Bergvesenet Rapportarkivet

Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergyesenetrapport nr InternJournalnr Interntarklynr Rapportlokallsering GraderIng BV430 Oslo

Kommerfra ..arkiv Eksternrapportnr Oversendtfra Fortrollgpga Fortroligfradato: Østlandske NGU 766

Tittel Kvarts-feltspat undersøkelser i Iveland og Evje. 1965,1966-67

Forfatter Dato Bedrift 1967 NGIJ

Kommune Fylke Bergdistrikt 1: 50 000 kartblad 1: 250 000 kartblad Evje, Iveland Aust-Agder Østlandske

Fagområde Dokumenttype Forekomster Geologi

Råstofftype Emneord Industrimineral Kvartafeltspat

Sammendrag _ .:pport nr. 667 KVARTS-FLLTSPATUNDERSØKELSER

P 3.4AND o EVJE Aust-Agder fylke

juli 1965 - 1 -

Oppdragsgiver: Feltspatkompaniet, Evje, og Elektrokemisk A/S, Fiskaa Verk, Kristiansand S. Oppdragsnr.: 667. Arbeidets art: Kvarts-feltspatunderstpke1ser. Sted: Iveland og Evje, Aust-Agder. Tidsrom: Juli 1965. Saksbearbeidere: Statsgeologene Thor L. Sverdrup og Jens Hysingjord.

Norges geologiske undersøkelse Leiv Eirikssons vei 39 Postboks 3006, Trondheim. Tlf.: 20166. S ide Innhold: • 3 Fr ikstad kvart s- feltspatforekornst. "Mørketjønn" . 4 Kjellvatn kvart s- felt spat for ekornst . 6 Bagli kvarts-feltspatforekomst i Lauland. 7 Kvernhusmyr kvarts-feltspatforekomst, Beinmyr. • 8 Feitedalen 10 Hodne fl (Kvitesteinsheia). 11 Hibyland, Frikstad. 12 Eiebrekke (Myslland). 13 Horja, Mcgland. 14 Omdalsholta. 15 Tinnheia . 16 Tunellen, Birkeland. ,17 Klepp kvart s- felt spatforekomst. 18 "Tunet", K&buland. 19 Listed, Iveland. 20 Beinrnyr. 21 Lid kvartsfelt spatforekomst . 23 Hilltveit (Kjørgravmyra 24 Hilltveit I. 25 Ertveit II, Iveland. 26 Srn ålian kvartsfelt spatfor ekornst. 27 Knipanheia, Iveland. 29 Knipanheia I, Iveland. 30 Knipanheia II, Iveland. 31 Knipanheia III, Iveland . Ny for ekom st . 32 Knipanheia IV, Iveland. 33 Knipanheia V, Iveland. 34* Knipanheia VI, Iveland. 35 Salen, Knipanheia VII, Vegusdal. 3 6 Knipanheia VIII, Ospelunden, Iveland. 37 Knipanheia IX, Ospelunden, Iveland. 38 Knipanheia X, Ospelunden, Iveland. 39 Knipanheia XI, Tuten II, Iveland. 40 Knipanheia XII, Åsen, Iveland. 41 Ne dr e Ljosland, Iveland. 42 Sageknuten, Stepledalen, Iveland. - 1 - 3.

Frikstad kvarts - felts atforekomst. "M rkeV nn".

Befaringen ble foretatt 1. 7. 65 for Feltspatkompaniet, Evje, og Elektrokemisk A/S Fiskaa Verk. Befaringen ble utført av statsgeologene Sverdrup og Hysingjord. Videre deltok tekn. ass. Sørensen og labohnt Aar sland. Forekomsten ligger i kanten av en åsrygg, ca. 1 km NØ for Lid og ca. 1 km fra vei. pegma- Pegrnatitten hker utstrekning N 80g i dagen. Str9k og fall p& titte:ti.ericletj svært vanskelig & si noe om p. g.a. overdekke. Gneisen, som er pegmatittens sidefjell, stryker N 250g, fall 80g - 90g mot NV. ): Pegmatitten kutter gneisstrukturen. I pegmatitten er det to gamle skjæringer som synes å holde større partier av feltspat og kvarts. Videre består vestpartiet, som ter avdekket, av kvarts. (Se skissen.) Forekomsten virker svært kvartsrik og må p.g.a. sitt areal betraktes som en lovende forekornst. Da en ikke kan avgjøre dybden for denne forekomsten, kan en kun beregne kvarts-feltspat pr. rn. avsenkning. Ifølge de observasjoner vi har tatt, må en regne med at forekomsten dekker et areal på vel 880 m2. Dette skulle tilsvare ca. 2200 tonn kvarts- feltspat pr. m. avsenkning om hele arealet er utnyttbart. Mere enn 50 % kvarts-feltspat bør en imidlertid ikke regne med. Ca. 700 tonn pr. m. avsenkning skulle imidlertid være mulig på denne forekornsten.

Trondheim, 23. august 1965.

Geologisk avdeling

\L y Limmt Thor L. Sverdru statsgeolog

kl, b 11

------1.1/ C31 ‘11 13m. •• •••••• NI? ,•••• Nit ‘1, 11/ ..• ..- ..• ® 8 rn. •• ..". *., * W NI/ ‘1/ ./ ... ø 5,5 rn. It ..• sk Ti n * ...• „, w...• / " Kv F .., *,, ..• Kv • F. / 5 rn. sif .---' m. l 111. ••• 14 m */W / NI/ "I/ \II 4,5 ITI

I/ \i/ I/ I/ \ 6,5m m Ø3 Ø 4m. 5m - Kv. N.I/ ' o Kv Ni/ 4/ ø 4) sI/ I\ ' W 6m, 10 , ® • r'.)••••;,:,. Kv G _ \ 4 m 6 m. di ® 5r TI, ® 4m 4 fn ‘II sl?"------sil — NIf VI Nit \ .1 , Ksvlanding ''' Kv. Kv. \ il ‘11‘11 W I/ /// Ø 5 m'.I: v.,:-...:.'‘' gi Ø 5 m, ® 2,5 FTY €'12,5 m. w w ‘1, ‘11 k \!/ \ ;:.:,., ‘ ' st W W i n t 't 'i Nif visks,,, W Ii \l/ ,Ir Ni I 01 0 7 ___ '.''' -1I' W ‘It - ',/.4. ------3m 1 ---- . sis ii IP su 3,5 m :.i '.;11..:gt,,I.;:nk.'•/ \11 ..-- Ø0 R1. S\' o• •_.,..... , ••••••••••• • I si 3 %I/ NIt ------• et 0to.•°.;?,, ‘ 11 \il / / 4‘;‘

kE7': ••• ••

•• ••••••• •

F=JC1 MYR

En-1OVERDEKKE

KVARTS

MÅLESTOKK OBS. Ti. 1 U N SKISSE AV FRIKSTAD Ca. TEGN T. S ame. T I PP KVARTS-FELTSPATFOREKOMST 200 T RAC. R.W. OKT, 1965- GNEIS KFR. "MeiRKETJOSN" Marketiern ) .• BERGAR TSGRENSE NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TEGN. NR. A TRONDHEIM 667- Ot. 1 - 4.

K'ellvatn kvarts-felts atforekomst.

Befaringen ble utført av statsgeolog Thor L. Sverdrup, tekn. ass. Erling Sørensen og laborant Edvard Aarslanp. På befaringen deltok også Nils og Ola Østerhus. Pegmatitten ligger i sterkt stigende terreng opp fra Vassvatn og på østsiden av dette. Transporten er tungvint. Inntil idag er all, kjøring foretatt om vinteren. Pegmatitten stryker N 10g, fall 90g, og ligger konkordant amfibolittene Tydelige glidespor (slepper) i kontakten. Forekomsten er drevet i to skjæringer i to forskjellige nivå. (Se skissen.) Ved detaljstudier i bruddet virker det som forekomsten er noe sonarbygget med kvarts i det sentrale området. Noe feltspat utenfor og tint i grensene • Samtidig med denne sonarbygging av forekomsten virker det som om kvartsen stuper 20 - 30g på nord. Forekomsten er mere Igangpreget (Østfold-type) enn det som er vanlig i Iveland - Evjeområdet. Fra hovedskjæringain ' titten videre ca. 2Z m. I ryggen er det gode kvarts- og felts kissen.) I hovedbruddet ha den påbegynt en mindre stoll- dr ift. Når en ser på ryggen de forholdsvis gode kvarts- og feltspatanvisninger, virke over litt lengere driftstid, også økonomisk forsvarlig, å e mindre stollen å. drive hele pegmatitten som dagbrud ' annen mulighet er selvfølgelig å slå seg opp i dagen bakenfor dette partiet så en får tilbake en "bro".

Kjellvatn

Ca. 100 m Ø for Kjellvatn I ligger en annen kvarts-feltspatforekornst. Forekomsten har linsepreg. Mye overdekking gjør forholdene vanskelige. Kvart og feltspat synes å skille seg godt. Umulig å ta sikre strøk-fall.registreringer, men det virker som om pegmatitten har slike dimensjoner at feltet bør avdekkes. Ut fra hva en ser, kan pegmatitten ha et utseende som vist på skissen, men det må presiseres at en her kan bli narret p.g.a. overdekke. - 2 - 5.

Vestgrensen av forekornsten stryker N 380g,fall vest. Kvantitetsberegninger kan ikke utføres.

Trondheim, 13. desember 1965. Geologisk vdeling

VÅ hor. L. ver r statsgeolog

t1 -O

‘11

\l/

0 Q0000 x, r) o . . • NI1 \ I / --.... N,,,., rirn 1 14m ‘I/i, \ N. C:)°, O. -_____,,,_ 11/ ------, ' \ I, • 010 \I - \',_ ' — 1 evi)o . , / .__ — er,• —— ----- — —_ Alt-4

\/' Nir St/; \I/

/ f I/ ‘11

Tint Kv +F Kv.+F _ Kv. Kv. Mulig stupning pi3 forekomst , Feyr2.- Tint Kv Tipt) Bekk

[ 0. ut (DVERDEKKE XLESTOK K OBS. T.S. JUNI _ TIN T TEGN, T. S. ANIFIROLITT KJELLVATN r-- TRAC. R/A. OKT. 2j .40:3)7.1 :250 L Y.J K VAR TS _ HVARTSTIPP KVARTSFELTSPATFOREKOMST H KFR T.S.

FELTSPAT T SKROT TEGN NR. NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TIDnNf11-1EIM 667-02 6.

B a li kvarts-felts atforekomst, å Lauland.

Befaringen ble foretatt 3/7-65 av statsgeolog Thor L. Sverdrup og tekn. ass. Erling Sørensen. På befaringen cleltok også direktør Nils sterhus og veisjef Ola (Psterhus.

Pegrnatitten har en utstrekning N 70g og skjærer gneisstrukturen. Gneisen stryker N 370g• Kontakten mellom gneis og pegmatitt er målt i skjæring til gammelt brudd, og den faller her 90g CP. I hovedbruddet virker det som feltspatsonen stuper i retning N 310g, (Se skissen.) Pegmatitten har endel kvarts, noe feltspat og forholdsvis'rnye tint og mørk glimmer (biotitt). Det mest positive området er innerst i hOvedgruben, og det mest naturlige vil være å prøve et innslag der. (Se skissen). Pegmatitten har en synlig lengde på knapt 100 m og en noe vekslende bredde på fra 7 til 20 m. Den sydvestlige delen av forekomsten virker mest positiv.

Trondheim, 13. desember 1965.

Geologisk avdeling

Unin/ Thor L. Sverdru statsgeolog • •

• • MYR

OVERDEKKE

KVARTS

_ FELTSPAT .• ,/ ,a,8m ili .. w ,...... • ? ,-- ,t, ...... ,r, ../' - ..... ,r, / TINT - ....- al, . l ct,9m, .... — ,1 ...• / _.--:: i , to.• \ 1/ mm • •••• • dl .../...... e..f. tii V/ al VRAMSTEN ./.. .•• , - -- tti .... ." Vii - .... ." .." tit ti, .1) 11. AMF)BOL!T T • • oni»' • 013 k\ 11. 06m STRØK OG FALL t•rm 3M9

-- •• ••• G7rn .• - - ANrAfl GRENSE

e 7 m / Sin . egm SH

.11 ,s,om 5rn N0YDE

ø Sin ‘1, FORTSATT ORIFT

ii ? it 9 1 n't ,t1

MÅLESTOKK OBS. T S JUNI -65J TEGN. T. 5.

BAGLI TRAC.R.W.-K.G. OKT. -65 KVARTS- FELTSPATFOREKOMST 1:500 KFR. T.S. LAULANO, EVJE TEGNING NR. NORGES GEOLOGISKE UNOERSØKELSE 667- 03 - 1 - 7.

Kvernhusm r kvarts-felts atforekornst, Bein r.

Grunneier: Notto M. Kjetsås.

Befaringen ble foretatt 5/7-65 av statsgeolog Thor L. Sverdrup og tekn.ass. Erling Sørensen. På befaringen deltok også direktør Nils Østerhus og grunneieren.

Forekomsten strekker seg tvers over en kolle ca. 400 m nord for veien til Beinmyr. Pegmatitten er stor og har sin utstrekning N 40g. Forekornsten var i drift for ca. 50 år siden. Idag foregår det en mindre utskeiding av kvarts i røysene. I ipiegmatittens nordøstende er en gammel skjæring og et mindre brudd ligger i den sentrale del av forekomsten. Den nordvestre del av pegmatitten består vesentlig av grov kvarts- fbitspat-glirnmerholdig tint. Da dette er et karakteristisk trekk, og tinten følger hele nordvestsiden, bør en i første rekke konsentrere seg om å avdekke sydøst-øst- og nordøstsiden av pegmatitten. De gamle bruddene og mindre blotninger tyder på at det anstår en god del kvarts og feltspat i denne delen av forekomsten. (Se skissen.) Fipr en starter en regulær drift i forekomsten, vil vi foreslå følgende arbeidsopplegg:

1. 4 røsker bør legges. (Se skissen.) . • Røskene må ikke avsluttes før en passerer pegmatittgrensen. Z. Tippen bør renskes for kvarts og feltspat. Driv videre på samme nivå som skjæringen. Skrot ikke til foran bruddet på gammel og rensket tipp, men sydøst for denne. Senere pågang vil sikkert bli i underkant av tippen.

Trondheim, 7. august 1965. Geologisk avdeling

(}4.4 Thor L. Sverdrup stat sgeolog 00 0 Paro.°02 :‘„

00 ce:5°Nu°

0 KV

4<)4 TiNT <1` II

KV.J TIN

S'Reh

Ati-C" 3RE^.5E

L.RE` SE.

AME

TINT OVERDEKKE

L-.1 M1 R •

m,:.LESTOKK OBST.S.JUNI-65. 1-- K\wERNHUSBAKKEi .----li- :200 FTEGN.T.S. l'VAPTS-FELTSPATFOREKOMST, TRA.r.:.R.W. OK T. —65. i I KER. BEINMYR [

TEGN NR. KART BL.AMS 4 m. — - NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE 1 - 1 - 8.

Feitedalen. I.

1 Befaringen av forekomstene på Feitedalen ble utført 6.7.65 av statsgeologene Flysingjord og Sverdrup samt tekn.ass. Sørensen og laborant 1 Aarsland. På befaringen deltok herr Ander s Omdahl og herr Orest Landsverk som kjentmenn. 1 I Feitedalen ligger det tre feltspatbrudd (Feitedalen I, II og hvorav et er i drift idag. Det fører vei frem til bruddene. 1 Forekornstene ligger sydvest for Iveland. (Se oversiktskart.) • Feitedalen I.

Pegrnatitten synes å være den største. Den ligger i kantewav en bergskrent, og det er vanskelig å si hvor langt inn den strekker seg. Det 1 virker, ut fra sidestrukturen, som forekomsten er forholdsvis grunn, men derimot synes det som den faller av mot dypet. (Se skissen.) Ut fra hva en k'an se i dagen synes det som om det riktige her må være å drive seg ned i „ en svak slepesynk, eventuelt foreta et innslag lavere i terrenget. Noen borhull i sålen for å se på borstøvet ville her være en fordel. En kan da se hvorvidt pekmatitten stikker så dybt og eventuelt trekker seg så langt ut at et innslag på lavere nivå ville være lønnsomt. Feltspaten og kvartsen er av meget god kvalitet. Natronfeltspaten Ne fra bruddet er tildels helt vannklar. Feitedalen

Pegmatitten er nærmest utdrevet. Den ligger ca. 100 m vest for Feitedalen I, og må nærmest betraktes som en skive utenpå amfibolitten. "Ski- kien"j av utmerket kvarts og feltspat . Arnfibolittveggen står steilt. (Se skissen.)

Feitedalen III. Pegmatitten ligger vest for I og II. Den strekker.sca-vernh..ratte lia, i retning N. Partier med amfibolitt skiller de enkelte kvartsblotningenc, men det er mulig amfibolitten ligger som et tak. Pegmatitten utvider seg mot toppen og forsvinner så under overdekke og amfibolitt. Ca. 50 m mot nord, i strøkretningen, nye kvartsblotninger. Hele forekomsten er kvartsrik. 9.

Forekomsten virker såvidt lovende at den burde prøvedrives. Spesielt viktig er det å få satt noen skudd i amfibolittene, som ligger som tak over kvartsen, for å få undersøkt forholdene under.

Trondheim, 30. november 1965.

Geologislrj 1avdeling

\litne dlgIdA2 or L. Sverdrup statsgeolog

KVARTS - FELTSPAF

—/

- T- /

K VAR T S — TINT

\ ;, \ i N N 1

KVARTS FELTSPAT

VEI

– `?• ar k 0 ' rk. * _ • g‘11.• s no4 e r JÇ Ot- --> e t7 c, 49,crtst 41", • 10 t7 4— 7 ce .0 • _ h - C30131 c• • ,,7 „.1 " 0 • ••6 "ci 4:1 a d 4:'-e7 vA R 5 Ita-- t) V 4. ••4°, -• /.••• _ „C • 0 c) ..C). • o ,c) •- - • ci 0 • 4 L/ p o r, • #VARTS o o , , %-#. FELTSPAT E.‘ ),Ici*Sc•;8,' Joegia/ 7 / on..c,afin #or o

VEI A SNITT I AMFIBOLITT

MÅLES-OKY OBS KVARTS-FELTSPAT FEITEDALEN I TEGN T. S vir •01 I 0 C , TRAC. R.W „.7- • IO IJ TIPP KVART-FELTSPATFOREKOMST 1:100 - KFR _ 3 HØYDEA NGIVE L SE

7EGN NR. NORGES GEOLOGISK E UNDERSØKELSE TRONDHEIM. 667-05 - 1 - 10.

Hodne Il Kvitesteinsheia .

Befaringen ble utført 6.7.65 av tekn.ass. Erling Sørensen og statsgeolog Thor L. Sverdrup. Videre deltok Anders Omdahl, Orest Landsverk og Olav lasterhus som kjentrnenn.

Pegmatitten ligger ca. 2 km fra Hedne I på eiendommen Hodne. Avstand frem til vei er lang, og terrenget er svært ulendt. Forekomsten har vært i drift for flere år siden. Tippen er full av god, småfallen feltspat og kvarts. T forekorncten er kvarts og feltspat godt skilt. Sidefjellets kontakter (sannsynlirstrøk, pa.11 samt pegmatittkorning) tyder ikke på at forekornsten er utdrevet. Pegmatitten har antagelig et fall mot nord. Selve bruddet.burde kunne utvides mot vest, øst og nordover. Videre er det sannsynlig at*forekornsten stikker atskillig dypere enn det bruddnivå en har idag, men vann og overdekke gjør at det er vanskelig å si noe sikkert om forholdene her. For å bringe nordgrensen og bunnforholdene noe sikrere, biirde det foretaes en avrøsking av feltet. Forøvrig henvises til skissen.

Trondheim, 29. november 1965. Geologisk avdeling

-C YC lq L-L1 or L. Sverdrup statsgeolog

tl, ¶ 111

tir ti 6m. ,le

ti, G4m. #,„..-- KVARTG- ‘11 --'s• ‘ ‘ \ ti, / / o, FEITSPAT \ 0, \ / " \ \ ‘ \ . ,,, / KVART ,-,„:„' n. 22 -4 • • \ \ r .-). ,.I 2 • 0 ,* ').' -) \ .-H^ ---` ,• <71-.2 -»••••1' ° / 'Yo ), -- \ i ' 9- t,g;.• 2,-;•• \ n 1

,I, 2rn, - 0 -, .... G - - , .., - ..- ,Ii.... ,,,,-'•--).,1•,-,.-) . \)- / n-\-- ° - "jr-,.: n•nryi 2 / --- • •+ o \ AD . -Cn ,-). i , n' r - • - " n/ • . : -) '.'• 3. r (,-)--..•___,-- / . . \ c::: 207n ...... elin• 1---• •-:----__•(),: ) r • V 'l • CS \J. , n e, jir',3. — l------. \ _ 0 n n ' ilL - ' -- '" ---- Z-V i ‘1, - , 1,,o.,,,.i ,-5,n _ .r1 (-(--.'/ n .. i o. .r‘.;_, I t.`i '.. 2 n cl, p qc; i),, ) - ...- i ° • PP--\ • c'n - \ = .(y,r,•6,- . r- • „,, c, , :•_.r "'")s ._ 2,...•..„ ,,-. / i f .0 n - , , KVARTS—FELTSPAT, r-,-, 1-‘ ) r , VANN

N/ AM FIBOLITT

OVER DEKKE

KVAR7§- FLT5P,\-, SKROT

' KVART5- aos 11)/ EELTSPAT I ("` / /1. KVARTG ( n•ro,

("D ,••-• • Orn. r•r-N

r.\" . •" • •)):-.C.; \-)nr;12 n •

-9.•• fr• :2A-4) • r‘(-- .r\r)

-•n • • • ^-,‹ / ^

/ / !! „

/ // / / 1/ II . 2 rn MÅLESTOKK OBS. HODNE TEGN. flS. (RVITSTEINSHEIM 1:100TRAC. R.W. IVELAND IRER.

NORGES GEOLOGISK E UNDERSOKELSE TEGN NR. RONDH EI M. 667-06 li land, Frikstad.

Befaringen ble utført 5/7-65 av statsgeolog Thor L. Sverdrup og tekn. ass. Erling Sørensen. På befaringen deltok også direktør Nils østerhus. Forekomsten ble også befart sommeren 1963*.

Pegmatitten har tidligere vært i drift. Delvis p.g.a. siamineral- rikdom. Store mengder gadolinitt er funnet her og forholdsvis pen aquamarin. Videre har en funnet granat, rnuskovitt, biotitt, kvarts, mikroklin, plagioklas (oligoklas), magnetitt, svovelkis og orthitt. Forekomsten ligger ca. 200 m opp for veien ved Tuftan. Den stryker N 3351/med sannsynlig fall 60g. Pegmatitten har vært drevet på to forskjellige steder. ,Hovedbruddet (lengst nord), er ca. 15 m langt og 4 m bredt. Delvis vannfylt. Det mindre bruddet i syd er ca. (2.5)m. (Se skissen.) Mellom bruddene står tint i dagen. Mot st grenser pegmatitten inn mot en myr og forsvinner inn under denne. Det har vist seg av erfaring at pegmatitter som grenser inn til myrområder ofte fortsetter inn under denne, og store mengder feltspat og kvarts forekommer nettopp her. Vi vil av den grunn anbefale at det legges to, eventuelt tre, røsker fra hovedforekomsten ut i myrpartiet for å undersøke hva en har her. Dette også p.g.a. at en ser feltspat-kvarts på den andre siden av myra. Det behøver selvfølgelig ikke være noen sammenheng, men når en vet hvor uregel- messig pegmatitter kan opptre, vil dette være en svært rimelig undersøkelse.

Det anstår endel kvarts i hovedgruva under et tynt tinttak. Om det ikke er feltspat-kvarts i myra, blir en nødt til & senke seg noe ned i nåværende såle om en ønsker å ta denne kvartsen. Hvilke kvartsmengder sorn.her står tilbake i denne forekornsten er det umulig å uttale seg om.

Trondheim, 24. november 1965.

Geolo is avd ling

4t4 , Thor L. Sverdrup statsgeolog.

..• ••••••••

—

sis

) \ 2 - ‘\ _ 1 .N...... - .*ou ...-- 1,‘ nro > * 0 \ ‘ , •-0. .0. ...>„ rs*0• •,, .2. .00 `,Is - - __ - __ ..... o•. . ao -- .:2..--- _ . V•rn 6rn. --_-_-- 7/ . tO .01),dr,)46:6 //, • D o Dt°00 02 0. 0 - % - _- _ - - ,e/ 1/2/ A•si.0' "42M. 1 i I 0 %.i — — — -_- 1/111II/0.. ria .4,0.? om. estePs 45. % 1 0 0 0 00 _ 9. 0:42. 0 i 0 0n8 ‘ ti.

TINT PEGMATITT

„.S .1,I I — MYR ils

AMFIBOLITT

VANN

- SIKKER GRENSE

HØYDEANGIVELSE

or , 001#* TIPP

MÅLESTOKK OBS. TEGN. 1.5. FIDILANDI FRIKSTAD 1: 400 TRAC. R.W. ----- KFR.

TEGN.NR. NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TRONDHEIM 667-07 12.

Eiebrekka M lland .

Befaringen ble utført 5/7-65 av statsgeolog Thor L. Sverdrup og tekn. ass. Erling Snensen. Som kjentmenn deltok grunneieren, Thomas og direktor Østerhus. Forekornsten er en kvarts-feltspatgang med vesentlig mere kvarts enn feltspat. Det er bygget vei frem til forekornsten. Gangen er smal (ca. 4-5 m bred) og kan følges på skrå oppover fjellsiden. Den stryker N 320g, fall 40g. (Se skissen.) Bruddet er lagt i toppen av åsen helt ut mot kanten, ca. 50 m over nedenforliggende rnyrområde. Bruddet er drevet i hele gangens bredde og er ca. 15 m dypt. Gangen kan følges et stykke innover heia, men overdekke gjør forholdene her vanskelige. For den forsvinner inn under overdekke fliker den seg endel opp., Dette kan tyde på at gangen her dør ut. Forekomsten kan ikke drives i vesentlig større målestokk enn det som gjøres idag. Dette p. g. a. gangens bredde. Driften er fornuftig for en såvidt smal forekomst. Forekomsten burde kunne produsere vel 1000 tonn kvarts. 1 tillegg får en noe feltspat.

Trondheim, 4. november 1965. Geologisk vdel. g

Lyv tfr4,4 Thor 1 . Sverdrup statsgeolog. -

•

KVARTSBRUDD

• + • • •

• + +

# + + • - • ...... • ..... / • I + + + + • + ...... + + •• ..... • ••• 1,01,.•+ • 4,S• • + . + + I / + + + + 1 4 , + + + + + + I - + ...„,.‘"••••••• + je •1•• .1, sli . " • + • • + r".....• • . •••, 50 m. .. „ is - 1 • — :...... I + - + + + + 4 • Kvartst - "- .I. . , + ++ + 4 . +, . 4 , , , + .., -, renne -*^' C ,,It ..1.,, . ,. "( ,,... + -- 4 + . • ,i, '., , . + - • 4 -' • 4 jite t:44 ' " hIrs'-' ... •"" •••• IIS 0:.< 1,7sodia : - . " I, ‘I, - ir • w ..1 • ••i• Vt.. ti. SI • ..le i / •I, ,I. ‘i I --. ‘14. r ,5/ “. ,I, ,,i, •‘• SI •

,I t

N 3209

GNEIS

/// PIEGMATIT T

OVERDEKKE, VESEN,T LIG MYR.

q,,satelo o• ot TIPP

OBS. TEGN T.S. EIEBREKKA1 MOLLAND TRAC R.W. KFR.

NORGES GEOLOGISKE UNDERSOKELSE TEGN. NR. TRONDHEIM 667-08 - 1 - 13.

Hor•a, M lland.

Befaringen ble foretatt av statsgeolog Thor L. Sverdrup og tekn. ass. Erling Sørensen. Direktør Nils østerhus og grunneier Thornas Mølland•deltok under befaringen.

Pegmatitten ligger helt inntil veien og strekker seg oppover fjellsiden i sterkt stigende terreng. Pegmatitten kan nærmest betraktes som en "båt" eller linse som ki.ler ut ved veien. Linsen har en utstrekning N 390g/45g-50g. Ca. 15 m over veien en gammel grube mot syd. Dybden av denne er ca. 11 m med en gjennomsnitlig bredde på 4-5 m. I hengen noe tint og feltspat. Hengen faller mot syd. Ca. 25 m over veien (10 m over gruben) skudd med kvarts og feltspat. Videre 5-10 meter oppe skjærende kontakt pegmatitt - arnfibolitt. Det virker naturlig å tro at en hele tiden har beveget seg oppover på en tintoverflate, og mulighetene for at en her har kvarts og feltspat under skulle være store. Flere korte borhull kunne gi svar på dette. Ved å plassere 5 borhull i forekomsten å 10 ru ville en sannsynligvis kunne bestemme pegmatittens form og kvalitet relativt godt. Omkostninger:

50 m kr. 150,- = kr. 7.500, -.

Trondheim 21. august 1965. Geologisk vde 'ng

its, It V . Thor L. Sverdrup statsgeolog - 1 - 14.

Omdalsholta.

Grunneier: Notto Kjetsås. Befaringen utført 5/7-65 av statsgeolog Thor L. Sverdrup og tekn. ass. Erling Sorensen. Videre deltok direktsor Nils Østerhus og grunneieren.

Forekornsten ligger like ved vei til Beinmyr i kanten av- og parallelt med en åsrygg. Pegmatittens lengdeutstrekning er nord 140g. • Forekomsten kan drives langs kanten ca. 5 rn inn. Maksimal lengde antagelig 35 m, men noe vanskelig å avgjore sikkert p.g.a. overdekke i sydost. Forekomsten er ikke stor, men en vil kunne ta ut kvarts og feltspat forholdsvis lett. Det kan være en mulighet at forekomsten i sydøst strekker seg sydover over bekken og inn under et større myrdrag. For å konstatere hvorvidt dette er tilfelle, bor en legge en rosk i rnyra. (Se skissen. )

Trondheim, Z4. august 1965.

Geologisk deling

S1444/ lfr“ 4LA, or L. Sverdrup statsgeolog.

7••••• • •• 10 15 20 9E1N YR,

4- + + + + _------fr + + +

+ + OURDEKKE \ (---11/- -r- + ----- — + + x • x )( x MI < <

Cm• Ti/ T L

- L. : • SPIT . CP C7RANITT

•••••

0 5 lo 15 20

• BEI NMYR , OMDALSHOLTA OBS T.S. jJJNF -65 TEGN. T.S.

KVARTS - FELTSPATFOREKOMST TRAC Ki OKT. -65.

KFR. IVELAND, AUST-AGDER

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TEGN NR TRONDHEIM 667 -09 16.

Tinnheia.

Befaringen ble foretatt onsdag 7. juli 1965 av statsgeologene Sverdrup og Hysingjord. Videre deltok tekn. ass. Sørensen og laborant Aar sland.

Forekomsten ligger ca. 100 m NQ for Hilltveit I og ca. 1200 m fra Landes gård. Forekomsten har vært i drift. Den virker relat vt liten. Den har endel kvarts og en ganske ren natronfeltspat. I bunnen på forekomsten skal det stå kvarts. Ved eventuell drift vil det være naturlig å begynne i sydenden av forekomsten. 1111 Det mest positive ved forekomsten er at den synes å utvide seg noe mot øst. (Se skissen.)

Trondheim, 1. desember 1965. 1.1 Geologisk avdeling 1111 la,td

Jens Hysingjord Thor L. Sverdrup statsgeolog 11111 statsgeolog 3 m.

%11

2 m.

• •••... •

•• \, 50 2 in . 1/ KVA RT5 • •••••••••• •• •••• •

1,,Ne •••

• •

fir

•• ••• •

I/ ••••••••

FE ITSPA1 %I/

11 ti

Nit

NIS

III

..... VA N N ••••••• • • A1.1F1801.117

VERDEKKE PEGMATI T T

MÅLESTOKK OBS. TEGN. T. $ TINNHEIA (HILLIVEIT 11) 1 100TRAC . R.W.

AFR.

KARIBI..(MAS ) NORGES GEOLOGISKE UNDERSOKELSE TEGN NR TRONDHEIM. 667-10 16.

Tunellen, Birkeland.

Befaringen ble utfort 3. juli 1965 av statsgeologene Sverdrup og Hysingjord. Videre deltok tekn.ass. Erling Scprensen og laborant Aarsland.

Forekomsten er en cleavelanditt-pegmatitt. Prøver av glimmer for Li-bestemmelse ble samlet inn herfra. Forekomsten har meget tint. Denne er tildels meget grov og kjøpes av østerhus. Prisen på den er omtrent som på kvarts.

Trondheim, 1. desember 1965.

Geologisk avdeling

Jens Hysingjord statsgeolog

I . - 1 17.

Klep kvarts-felts atforekomst.

Befaringen ble foretatt 2. juli 1965 av statsgeologene Sverdrup og Hysingjord. Videre deltok tekn. ass. Sørensen og laborant Aar sland. Tilstede var også Oskar Eftevand.

Denne forekomst synes å være større enn fra forst antatt. Langs sydvestkanten av forekomsten ut mot myra, hvor forekomsten nå er utvidet, kan en heller ikke nå se grensen på forekomsten. 1 norchpstenden av forekomsten synes det som forekomsten sveller ut under amfibolitten. Her anstår idag store mengder med god kvarts. Forekomsten bsbr utvides mest mulig inntil kontakten med sidefjellet. Forekomsten er som ftp.r hovedsakelig en kvartsforekornst. Endel feltspat taes også. ut. Feltspaten finnes tildels i meget vel utviklede krystaller. Med hensyn til driften er det intet å bemerke. Forekomsten synes å drives på en fornuftig måte, med utvidelse av bruddet i det nåværende nivå. Langs myrkanten sto det opprinnelig opp en brattkant, som vi trodde var begrensningen på pegrnatitten. Etter det en kan se nå, later dette ikke til være tilfelle. Forekomsten fører en meget pen melkekvarts.

Trondheim, 1. desember 1965.

Geologisk avdeling

-11,1,41 Jens Hysingjord or L. Sverclrup statsgeolog statsgeolog 18.

"Tunet", ,Eåbuland.

Befaringen ble foretatt 3. juli 1965 av statsgeologene Sverdrup og Hysingjord. Videre deltok tekn.ass. Stprensen og laborant Aarsland.

Forekomsten ligger like ved gården labuland. Bruddet ser meget stygt ut. Langs ene bruddkanten reiser det seg en bratt fjellvegg. Den har mange stygge slepper og er rasfarlig. Pegmatitten sees i denne fjellveggen til et nivå av 3-4 m over sålen. Over dette er det en 6-7 m gråfjell. Mye av det som står i fjellveggen er skriftgranitt. Forekomsten stryker N 60g, fall mot S. I SV har man begynt å blottlegge forekomsten. Her er kvarts og tint synlig. Det er mye biotitt i denne pegmatitten. Man bØr neppe arbeide seg noe lenger inn under hengen på denne forekomst på grunn av rasfaren. Skal en fortsette driften av forekomsten må dette være mot SV mot de nye blotningene. Etter sigende skal det stå kvarts og feltspat i sålen på denne forekomst. Forekomsten har vesentlig tint og kvarts.

Trondheim, 1. desember 1965.

Geologisk avdeling

Jens Hysingjord Thor L. Sverdru statsgeolog statsgeolog 19.

Listed, Iveland.

Befaringen ble foretatt tirsdag 6. juli 1965 av statsgeolog Jens Hysingjord og laborant E. Aarsland. Nils tPsterhus var med på befaringen.

Pegmatitten har en betydelig lengde, ca. 300 m. Bredden er 8-10 m. Forekornsten stryker i retning 3000. Det er 6 år siden det er tatt ut noe på denne forekomst. Forekomsten var stygt drevet, men muligheten for rasjonell drift skulle være tilstede. Massene er dårlig skilt, det er mye tint tilstede, men endel god feltspat. Kvartsen i forekomsten er pen. Ca. 100 tonn kvarts og feltspat er tatt ut for 6-7 år siden. Det er mulig at pegmatitten er flattliggende, så den bør prøvebores før regulær drift settes igang.

Trondheim, 1. desember 1965.

Geologisk avdeling

Jens ysingjord statsgeolog ZO.

Beinrnyr.

Befaringen ble foretatt Z. juli 1965 av statsgeologene Sverdrup og Hysingjord.

Denne forekomst ser ut til nylig å være åpnet. Der det er drift idag, driver man seg inn under en tintheng på Z, 5 - 3 m. tykkelse. Det er et spørs- mål om ikke hele tinthengen burde vært tatt ned. Store stolper av feltspat og kvarts er synlig i bruddet. Driften av forekomsten virker ikke imponerende. Det er to steder på denne forekomst hvor det er brudd. Mellom disse stedene er det gjort en rekke småsprett. Theodor Gautestad, Evje, driver forekomsten. Forekomsten skal ha mye beryll.

Trondheim, 1. desember 1965.

Geologisk avdeling

Jens Hysingjord statsgeolog 22.

Lid kvarts-felts atforekornst.

Befaringen ble utført 1.7.65 av statsgeologene Sverdrup og Hysingjord, og tekni.Mc assistent Sørensen. Vedrørende gruben og dagbruddet er det svært lite nytt. Gjennom- slaget var utført, og det viser seg at den første undersøkelsen, som ble utført her av Sverdrup, Hysingjord, holder stikk. Feltspatsonen i dagbruddet fortsetter under "tintsålen" i gruben. "Amfibolittbåten" i. hengen stikker ikke så dybt som antatt, og det forstyrrer således driften svært lite. En annen sak er at det vel er et tids- spørsmål hvor leng.e det er til at taket slåes ned i gruben, så en også her får et større dagbrudd. Ved at en senker seg ned på ny såle i gruben, blir etterhvert takspennet her meget. stort. Videre mener vi at det nå bør påsettes noen diamantborhull fra kanten av dagbruddet og inn på skrå i tintheia. Feltspatreservene i denne retningen burde sikres. Av nye data forstwrig er de relativt store kvartsmengdene en har fått frem til høyre for innskjæring til dagbruddet, d.v. s. i nordenden av forekomsten. I den sydlige del av tintheia var (let skutt opp for undersøkelse forskjellige steder. Skuddene var påsatt av oss. Det var ialt skutt på fem forskjellige steder. To av skuddene har gode kvartsanvisninger, mens de øvrige tre viser mye tint. Også her bør det nå påsettes et diamantborhull. I de to gamle bruddene i dette området har det i løpet av året vært en liten drift. Bruddene er nå drevet sammen til en forekomst. Området rundt bruddene ser ikke positivt ut.

Driftstunnellen (vanntunnell) er nå slått helt frem til dagbruddet. Tunnellen er drevet inne i feltspat, ca. 12 m under nivå såle I. Herifra er det meningen å slå en stigort til dagbrudd. Denne vil gå i feltspat og kvarts . Produksjonen foregikk 1) i dagbruddet og 2) i gruben. I gruben sbverste drev de i sommer på ca. 2 m høy benk for & jevne ut sålen. Den meteren består av tint (gammel såle i gruben),,mens en under har bare feltspat. zZ.

3) Ny skjæring i front av dagbruddet som skal n gjennom veggen og inn i gruben ca. 5 m under nåværende såle.

Trondheim, 2. desember 1965. Geologisk a leling

Jens Hysingjord Thor L. Sverdrup statsgeolog stat sgeolog 23.

Hilletveit K r ravm ra II .

Befaringen ble foretatt 6. 7.65 av statsgeologene Hysingjord og Sverdrup, tekn. ass. Sørensen og laborant Aarsland.

Forekomsten har ikke vært i drift. Pegmatitten ligger i kanten av en myr, ca. 700 m NV for Hilletveit I. Ryggen stryker N 30g og er sterkt overdekket. Vanskelig å anslå mengdene av kvarts og feltspat, men forekomsten er antagelig liten, men da den ligger i og kanten av en myr, samti.dig har en tendens til utsvelling i nordost, bør det påsettes noen rosker. (Se skissen.) I den sydlige delen av ryggen, som er ca. 30 m lang, er det vesentlig tint, mens det i nordenden anstår endel kvarts i blotninger.

Konklusjon: Forekomsten må røskes.

Trondheim, 2. desember 1965. Geologisl avdeling

Thor L. Sverdrup statsgeolog

TINT

.1, til til

FELTSPAIrT

tel

KVAR15

0/ .el til 11 /

KVARTS

eit .15

ti e

.11 til .1/

2 rti.

.11/ 1,

K V A R TS

KVARTS

01 0/ 0 I al

N 30 o TINT .s, 0 / ... 11/

111 11/_ de .12. 0/ 0 /

0/ ..y.. 0/ 0/ 0.1

1” 11/

0/ .11

MYR

1* ,41/ ti, OVERDEK

te, PEGMATITT

• 111BYDEANGIVELE

MALESTOKK OBS- HILLTVEIT TEGN. T.S. ( Kjørgravmyra 1:150 TRAC. R.W. KFR.

NORGES GEOLOGISKE UNDERSOKELSE TEGN. NR. TRONDHEIM 667-11 24.

Hilltveit I.

Forekomsten er også kalt Kjorgravrnyra og Synken. Pegmatitten ligger på eiendomm.en til Jorund Lande ca. 1200 m SV for Landes gård. Befaringen ble foretatt av statsgeologene Hysingjord og Sverdrup, tekn.ass. Erling Sorensen og laborant Aarsland. Brodrene Nils og Olav gisterhus deltok for Feltspatkompaniet. Videre deltok Thorgeir En.ge.ettpl som kjentmann. Skogsbilvei forbi forekomsten er stukket ut og skalbygges kommende sommer. Forekomsten er stor. Det har tidligere vaert tatt ut mye feltspat på denne pegmatitten for ca. 30 - 40 siden. Kvarts har det derimot ikke vært aktuelt å ta fra denne forekomsten. Dette ser enpå de store tippene som består av nesten ren kvarts. Bruddet har en oval form, ca. 14 m langt, 8 m bredt og 7-8 rn dybt. Gruben var delvis vannfylt. (Se skissen.) Pegmatitten burde gjenopptas p.g.a. de tildels betydelige kvartsmengdene som anstår i bruddet. Pegmatitten har en tilnærmet linseform, med lengdeutstrekning (P-V. Hele nordsiden av pegmatitten er delvis overdekket, delvis nedskrotet så her er det umulig å avgjOre grensene . Mot syd, sydvest og sycløst derimot ser en kontaktene mot amfibolitten meget godt. Samtlige synlige kontakter samt soneoppbyggingen i pegmatitten tyder på at linsen har et fall mot nord.

Konklusjon:

Lovende forekomst med relativt store kvartsreserver som vi vil anbefale blir satt i produksjon. Det første som bor gjøres er å rertse tippene for all god kvarts. Ved åsjøre dette vil en muligens samtidig få avdekket noe av pegmatittens nordgrense.

Trondheim, 13. desember 1965. Geologisk avdeling

trti tilLpe4e)- Jens HysingjOrd Thor L. Stverdrui-- statsgeolog statsgeolog 0 • \• Oa " ,

9. $,C.13 sel0 :obn,Ptato`di, 0. b • ° .°9; b st• c.04),?),', P; 60 c, 1:10,2r, 0• • •b t ofso° 1•IvA0"6 ••• Pio *°•1 •• 0,o 43.A 0. Q‘ •. ts-,4). 60 00 % D 1D oct. va°'1't 9.0, ". "i":,.,•a,s , ,c), ‘‘.. 01 p00 • 9 19%;•,9 GOi“), 9 D ° V.c?.å". 0 ‘;•‘,90°10#0°?o bQ D•00 ®7mV 43-0 o o• 00 KVARTS S;:) b 4 ti ti 01 b • b0

IS 1I/ ,*, - --- _KVARTS It 7m./// /1K ARTS... /FELTSPAT le \ sø \\•„

N‘\ ‘‘ \

11/ / AMFIBOLITTFLAK iir t:‘‘ `‘C' -. VARTS‘ K .1, 3m 3m, -. - -. .... 13, II/ - .... - KVARTS ..... / --

%Is KVAFFTS KV RT ti/ •••• Bm ••••• 01.1. KVARTS

,Is ® 101n. FELTSPAT / I Ø_4`)/0•4 I ;„// k. 1 • c1s.,1 TIPP ( KVARTS)

-N \„1.(VARTS j - /I /// / / / 4‘. AMFIBOLITT / ;':;;1 /1/, I 1 STROK G FALL . .„ /',// 1•.01(.;! // / , 00,91,0 / s/' /, VANN .11 6P.. t / //e• ° o , // / / HOYDEANGIVELSE

PEGMATIT T

1I/ 0, II. OVERDEKKE

MÅLESTOKK OBS. HILLTVEIT I TEGN.

KVARTS —FELTSPATFOREKOMST 1,150 TRAC. KFR.

TEGN. NR. KARTBL. AMS ) NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TRONOHEIM 667-12 - 1 - 2 6.

Ertveit II, Iveland.

Befaringen ble utført av statsgeologene Hysingjord og Sverdrup, samt tekn.ass. Erling Sørensen. Grunneieren, Kristen Ertveit, deltok også på befaringen.

Pegmatittgangen ligger ca. 200 m SV for gården Ertveit, direkte i forlengelsen av Ertveit (kvartsbruddet ved veien). Noen synlig forbindelse mellom forekomstene er det ikke. "Gangen" er liten, mektigheten er ca. 4 m. Forekomsten har vært drevet i to nivåer. Skjæringen er ca. 10 m dyp og følger liggen som faller ca. 70g på nord. Det anstår kvarts i hele bunnen. Nedre pallhøyde ca. 4 m. Her ny platt ca. 4 m dyp, 2 m høy og 4 m bred. Den sentrale kvarts synes å stupe noe på vest. Forekomsten fortsetter sannsynligvis noe videre mot SV, men det er ikke trolig den strekker seg langt innover. Overdekket gjør forholdene her vanskelige.

Trondheim, 30. november 1965. Geologi k avdeling

or L. Sverdr p Jens H ingjor statsgeolog statsgeolog TINT

%./

2m. i, m. 4m. KVARTS

ti I KVARTS

FELTSPAT

6m.

TINT KVARTS TINT

8m. TINT

tet

ti / N. • / .6/ OVERDEKKE

AMFIBOLIT T

PEGMATITT

ERTVEIT MÂLESTOKK: OBS. T. 5. TEGN T.5.

KVARTS-FELTSPATFOREKOMST 1: 10 0 TRAC. R.W.

TVELAND. KFR,

NORGES GEOLOGISKE UNDERSOKELSE TEGN.NR TRONDHEIM 667-13 2 6.

Srnålian kvarts-felts atforekornst.

Befaringen ble foretatt av statsgeologene Hysingjord og Sverdrup den 3.7.65. Videre deltok tekn. ass. Erling Sørensen og laborant Edvard Aarsland. For Feltspatkompaniet deltok brødrene Nils og Olav østerhus, samt grunneieren Kåbuland. Pegmatitten er meget stor og et drevet i en rekke år. Pegmatitten drives ikke idag. Bruddet er en 70 m lang skjæring mot NV. Høyden inner st ca. 15 rn. Høyden faller av mot 0 m ved skjæringens begynnelse. Pegmatitten har fall ca. 70g mot NO, men V-veggen har mindre fall enn tP- veggen. Denne faller ca. 50g. Dette skulle tilsi at pegmatitten utvider seg mot dypet. Det anstår meget god kvarts i NO-veggen. Innerst i bruddet meget pen feltspat. Gangens bredde er 3 - 4 m. Utenfor skjæringen ligger en meget kvartsrik tipp, ca. 8 m høy. Ved eventuell ny drift på denne forekomsten, noe som burde finne sted p. g.a. de relativt store kvartsmengdene som står tilbake, vil det naturlige være først å rense ut tippen for å starte opp ny skjæring i dette lavere nivå. På denne måten vinner en også høyde og slipper å gå ned i synk.

Trondheim, 7. august 1965. Geologis avd ling

4.41s Thor L. Sverdru statsgeolog - 1 - 27.

Kni anheia, Iveland.

Befaringen ble foretatt 5. jull 1965 av statsgeolog Jens Hysingjord og laborant E. Aarsland. Tormod Frikstaxi var med på befaringen som mann. kjent- Befaringen foregikk i området nord for Ljosland og øst for Håverstad i Knipansfjell og nordover mot Salen på grensen mot Vegusdal.

Det er flere pegmatitter i området; ved befaringen den 5/7 ble det plukket ut tolv forekomster som man i forste rekke ville.ha undersøkt. De fleste av disse forekomster mangler veiforbindelser.

En rekke av pegmatittene er kvarts-feltspatforekomster av betydelig storrelse og med bra kvalitet, slik at det kan anbefales å forberede drift der. For de fleste forekornsters vedkommende gjelder det at de må røskes og blottlegges før drift kan settes igang. Et par av forekomstene bør eventuelt også bores. Driften av forekomstene på Knipanheia bør sees under ett, og det er en betingelse for drift at det legges en stamveg inn her på en slik måte at det blir kort distanse fra denne og inn til de enkelte forekomster.

Jeg skal i det følgende gi en kort oppsummering og vurdering av de enkelte forekomster. Rekkefølgen er et uttrykk for forekomstenes viktighet etter det inntrykk jeg fikk av dem etter en kort befaring. Dette bildet kan sagt forandres noe etter at forekomstene gjøres til gjenstand selv- for nærmere undersøkelse:

Knipanheia III. Lovende kvartsforekomst. Bør røskes og eventuelt prøve- bores. Knipanheia VII. Dette er en stor forekomst. Den har imidlertid Mye tint i overflaten, og det kan settes et spørsal ved hvor godt skilt masSene er. Bør provebores. Knipanheia XI. Denne forekomst har god kvarts og virker lett å drive. Knipanheia II. Denne forekomst må røskes for at man skal få et bedre grunnlag til å bedømme denne kvartsforekomst. Knipanheia IV og V. Disse to forekomster er meget overdekket, og det ser i dagen gir lite grunnlag for å bedømme disse. Ifølge kjentfolk skal det en stå betydelig med kvarts igjen i forekomstene. - 2 - 28.

Knipanheia VI. Betydelig kvarts-feltspatforekomst. Kanskje noe tungdrevet. Knipanheia XII. Forekomsten er noe uren, men ellers brukbar kvartsfore'r kornst . Knipanheia VII og IX. Disse forekomster er små og vanskelig å få istand rasjonell drift på. Knipanheia X. Denne forekomst er srhal og har farlig overheng. Jeg vil ikke anbefale at drift settes igang her. Knipanheia I. Denne forekomst regner jeg ikke drivverdig.

Trondheim, 13. desember 1965. Geologisk avdeling

.147/n

Jens Hysingjord statsgeolog STEWV3. KtEPP.V3ERN

u se 696.". ss zec al?‘ SkeLENV 5tqa HAAVAARSTAD lig5ettu..

0 HAALAN D KNI PANS-

-FJELL

" st 1/1164.44 19.

ELSI-1AUG LJOSLAND 0

SKISSEN VISER BELIGGENHETEN AV DE FOREKOMSTER SOM OMTALES I RAPPORTEN

KARTSKISSE OVER MXLESTOKK OBS. TEGN. u. 1965

KNIPANHEIA 1:25000 TRAC. IC 7.12.45 IVELAND AUST—AGDER KFR.

NORGES GEOLOGISKE U N DERSØKELSE TEGNING NR. TRONDHEIM 667 -14 - 1 - 29,

Kni anheia I, Iveland.

Forekornsten ligger 3-400 m øst for gården Nordby. Det går ingen veg hit inn. Det har tidligere vært forsøkt drift her. Forekomsten har form som en smal gang som stryker 3400. Synlig lengde er ca. 20 xn, bredden er 3-4 m. (Se skissen.) Pegrnatitten har et fall på ca. 500 mot N. Endel større kvartsxnasser og noen pene feltspatstolper er synlig i forekomsten. ForutenvanlIgepegmatittmineraler, er det funnet euxenitt og thor- tveititt på forekomsten. Forekomsten synes å ha for små dimensjoner til at det kan svare seg å sette igang drift her.

Trondheim, 26. november 1965.

Geologisk avdeling

Jens Hysingjord statsgeolog

• ra f.

flomt ,• ••

#~1 ~.•

TINT r~of

\50°

FELTSPAT

rmi

.1-2 m •""'

1-1 KVARTS

r--"' W1-2 rn SOm

r• ••41.

dr ø,

re../

PEGMATITT

OVERDEKKE

(19HØYDEANGIVELSE

OBS. KARTSK I SSE OVER MZLESTOKK TEGN. J H.1965 KNIPANHEIA I 1:200 TRAC . K 112. 65 I VELAN D AUST— AGDER KFR,

NORGES GEOLOGI SKE UNDERSØKELSE TEGN. NR TRONDHEI M 667-15 1 30,

Kni anheia II, Iveland.

Forekomsten ligger vel 100 m NCP for Lintjønn. Det er: et gammelt brudd her, meen relativt lite materiale er tatt ut.

Bruddet ligger i en skrent som heller nedover mot S. Langs en bueformet bruddkant, hvis akse er ca. 14 m, er det tatt ut endel 3. sort feltspat. NV for bruddet og høyere opp i terrenget er det endel gode kvartsanvisninger. Pegmatitten fører mye sort glimmer, biotitt, og feltspaten ser uren ut. Forekomsten er sterkt overdekket, så uten skikkelig røskingsarbeid er det vanskelig å ha noen formening om dens størrelse.

Trondheim, 26. november 1965. Geologisk avdeling

'1A9A1 Jens Hysingjord stat sgeolog - 1 - 31.

N kvartsforekomst, Kni anheia III, Iveland.

Forekomsten ligger ca. 1, 5 km NNO for Nordby. Det er ikke veg inn til forekomsten,_mm det er mulig å komme inn dit med traktor. En veg bcprt legges ned til Stormyr'(ca. 1, 5 km). Forekomsten ligger i et flatt, sterkt overdekket terreng som heller svakt ned mot et myrområde. (Hybydedifferansen innen området er neppe mer enn et par meter.) Blotningene av pegmatitt er lokalisert innen et område på 20x20 m. (Se skissen. ) Vestligst i forekomsten er det to skjæringer hvor det har vært skutt ut endel materiale. Her er kvarts og feltspat synlig i blotningene. Her sees ved siden av melkekvarts, store stabber av feltspat. De 4wrige blotningene viser en pen, hvit melkekvarts. (Se skissen.) På grunn av overdekningen er det ikke gjørlig å si noe om forekom- stens dimensjoner. Det er mulig at det kan dreie seg om en betydelig kvartsforekomst, men forekomsten må npskes før det tas stilling til eventuell drift. Drift på denne forekomst bcpr sees i sammenheng med drift på de andre kvarts-feltspatforekomster på Knipanheia.

Trondheim, 26. november 1965.

Geologisk avdeling

X Jens Hysingjord statsgeolog

•• ••.•• ••• • •• • •`.

tink

. ••

•• ••• •••••••••• ••••

•• • ...

•••••••..

•• ••• •••• • • .. •• .. •• • • ••• •• •", •••• ••• /". , • • • • r.. . r 44 = * -- f. v.

• —_Icv ++,

...... ••• •...... • ....^...... ,~•• V •• yr...... , 1.~.. •• •• ••••

• • •• • •• • ,. ...., .. TEGNFORKLARING

PEGMA TITT L'4+4-1

GNE1SS 0 2 4 8 8 , 10m.

OVER OE KKET

f. FELTSPAT kv. KVARTS

MÅLESTOKK 0135 KARTSKISSE OVER TEGN. iii. 1965 TRAC. BH. 17.12 65 KNIPANHEIA ut 1 200 KFR IVELAND AUST - AGDER

TEGN.NR. NORGES GEOLOGISKE UNDERSOKELSE TRONDHEIM 667-16 32.

Knipanheia IV, Iveland.

Forekomsten ligger ca. 1,5 km NV for Stormyr. Den ligger på Jo Eielands grunn. Bruddet utgjøres av en vannfylt skjæring ca. 201, m lang, ca. 7 rn bred og ca. 4 m dyp. Lengdeaksen i bruddet går N-S. Hengen på forekomsten faller ca. 500 mot øst. Liggen er ganske steil. (Se skissen.) Rundt forekomsten er det tykt jorddekke, slik at det er lite å se til selve pegmatitten. Forekomsten har pen feltspat og etter sigende skal det stå ren kvarts i bunnen av forekomsten. På grunn av overdekningen er det vanskelig å si noe om pegmatittens dimensjoner. Det er mulig at pegmatitten fortsetter sydover fra bruddkanten og inn under overdekningen. Forekomsten kan ikke regnes som utdrevet.

Trondheim, 27. november 1965.

Geologisk avdeling

1143fairS-. --2/tJ s Hysingjord statsgeolog e S

er.

.~.11 ..••••••./

n.#

g•••••••• _ e_÷4 m

5 m

• ••• ffie. ese

sc• 1

rede

..•1 11. .1M.

r•-.1

r "..J •••••••.1

1~ r...1 - .,.../ r /

r.../ ,-..r - r• • r..,

- - ra r../ -

/7 7/7III\t1'\‘\\NN\\\

PEGMATITT OVERDEKKE VANN

+ + + ••

MÅL E STOKK OBS KARTSKISSE OVER TEGN.1111965 KNEPANHEIA DI 1:200 TRAC IG1 12 65 KFR IVELAND AUST- AGDER

TEGN. NR NORGES GEOLOGISKE UNDERSOKELSE TRONDHEIM 667 —17 - 1 - 3,3.

Kni anheia V, Iveland.

Forekomsten ligger ca. 100 m nord for Knipanheia III, den nye kvartsforekomsten. Bruddet utgjøres av en sirkelrund synk, ca. 6 in i diameter. Synken er nå fylt av vann. Nordover fra bruddet strekker det seg en tintvegg sonner blottet i en lengde på ca. 15 Forekomsten ble drevet før krigen. Den skal ha god feltspat. Det ble sagt at en enkelt feltspatstabbe fra denne forekomsten var på I. 500 tonn. 111 I bunnen av forekomsten skal det stå kvarts igjen.

Trondheim, 27. november 1965.

Geologisk avdeling ot5—

Jens Hysingjord statsgeolog

1111 34. - 1 -

Kni anheia VI, Iveland.

Forekomsten ligger nær et rnyrdrag i kanten av en åsrygg. Pegmatitten stryker (P-V parallelt med åsryggen, og har et fall på ca. 300 mot nord og inn under åsen. Pegrnatitten ble sist drevet i 1938-1939. Driften ble stoppet fordi den hadde for meget kvarts som det da ikke var avsetning for. Ved befaringen var gruva tipmt for vann. Bruddet har form som en slepsynk. Ved driften har man fulgt hengen p8. forekomsten. Liggen på forekomsten er ikke synlig. :Bruddet har en lengde på 18 m og en bredde i horisontalplanet på vel 10 m. I veggen nede i gruva står det godt skilte masser av kvarts og feltspat. Kvartsen er av god kvalitet.

Trondheim, 27. november 1965.

Geologisk avdeling

Jens FIysingjord statsgeolog 35.

Salen, Kni anheia VII, Ve usdal.

(j) for Håverstad. Den eies av Forekomsten ligger ca. 2 km 1\175til Gunnar Gjerulfstad. Forekomsten ligger LVe.gusdal herred. Forekomsten ble drevet før krigen. Her er det nå synlig en vannfylt synk 10 - 15 rn lang og ca. 10 bred. Dybden skal være 2 m. I bunnen skal det stå kvarts. Langs bruddkanten er det synlig kvarts og tint. Ca. 70 m st for dette brudd ligger det et mindre brudd på samme forekornst. Totallengden av pegmatitten er ca. 100 m. Bredden er ca. 15 m. På pegmatittoverflaten er det mye tint å se; bruddene viser imidlertid godt skilte masser, så det er grunn til å tro at en har for seg en drivverdig forekomst av betydelige dimensjoner.

Trondheim, 27. november 1965.

Geologisk avdeling

d7/S Jims Hysingjord statsgeolog. - 1 - 3 6.

Kni anheia VIII, Os elunden, Iveland.

Forekomsten ligger ca. 1200 m øst for Håverstad, på grensen mellom Iveland og Vegusdal. Forekomsten som var i drift ved befaringen, har levert ca. 200 tonn kvarts. Driften foregår langs en bergskrent over en avstand på ca. 10 m. Forekornsten må betegnes som liten.

Trondheim, 28. november 1965. Geologisk avdeling

skS

Jens Hysingjord statsgeolog 37. 1

Kni anheia IX, Os elunden, Iveland.

Like vestenfor foregående forekomst er det et nytt brudd i drift.

Pegmatitten stryker her ca. 1800 og faller mot ,st. Forekomsten har pen feltspat. Pegmatitten ser imidlertid ut til å ha beskjedne dimensjoner, og på grunn av beliggenheten i et hellende og stenct overdekket terreng, ser det ut til å være vanskelig å kunne komme igang med rasjonell drift her.

Trondheim, 28. november 1965.

Geologisk avdeling

Jens Flysingjord statsgeolog 38. 1

Kni anheia X, Os elunden, Iveland.

En 30 - 40 m vestover fra foregående forekornst ligger det et gammelt feltspatbrudd. Denne pegrnatitten stryker paralrelt foregående, ca. 180°. Fallet på pegrnatitten er ca. 30 - 40° mot øst. Den er drevet i en lengde på ca. 40 - 50 m. Mektigheten er 4 - 5 m. I forekomsten stås det feltspat tilbake, men bruddet er smalt og har et tildels farlig overheng. Gjenopptakelse av forekomsten anbefales ikke.

Trondheim, 28. november 1965. Geologisk avdeling / 5.e.-8. 7ens Hysingjord statsgeolog - 1 - 89.

Kni anheia XI. Tuten II, Iveland.

Forekomsten ligger 500 - 600 m SØ for Håverstad. Eieren av forekomsten heter Tellef Håverstad. Forekomsten ble hovedsakelig drevet før krigen. Forekomsten har en meget pen kvarts. Den er melkehvit med en tildels opaliserende virkning. Forekomsten fsbrer beryll, den blå varitet akvamarin er også funnet. Bruddet ligger som en hylle i fjellsiden med bruddsålen en 6-7 rn over dalbunnen. Bruddet er 23 m langt og ca. 10 m bredt. Lengdeaksen i bruddet går SV-NØ. Det står betydelig mengder kvarts igjen i bruddet. Forekomsten ser ut til & være lett å drive og vil med fordel kunne gjenopptaes.

Trondheim, 28. november 1965.

Geologisk avdeling

Jens Hysingjord statsgeolog 4 - 1 -

Kni anheia XII, Åsen, Iveland.

Denne forekomst ligger på gården Nordbcps grunn, Den ligger 8-900 m VNV for gården. Martin Haugen driver denne foreekomsten. Det er tatt ut ca. 100 tonn kvarts og ca. 10 tonn feltspat fra denne forekomsten. Bruddfronten har en bredde på vel 8 m. Dette er sannsynligvis gangens bredde. Strybkretningen på pegmatitten er 260°. Det ble sagt at pegmatitten skal kunne følges i en lengde på 100 in. Langs NV-grensen av pegmatitten i bruddet sees granitt. Denne grenseti mot granitten er steil. Granittinneslutninger finnes også inne i pegrnatitten. Av den grunn virker pegmatitten noe rotet og uren.

Trondheim, 28. november 1965.

Geologisk avdeling

en-.4. -7 Jens Hysingjord statsgeolog - 1 -

Nedre L'osland, Iveland.

Befaringen ble foretatt 5. juli 1965 av statsgeolog Jens Hysingjord og laborant Edv. Aarsland. Tormod Frikstad var med på befaringen.

Forekomsten ligger på gården Nedre Frikstads grunn. Forekomsten ligger nær hovedvegen, og det forer bilveg helt fram til bruddet. Hans Flodne og Gunnar Frikstad driver forekomsten. Forekornsten fører vesentlig kvarts. Driften ble påbegynt i juni det 1964. I løpet av de 6 måneder som det har vært arbeidet i forekomsten er tatt ut ca. 400 tonn kvarts. I bruddfronten står kvartsen med en mektighet på. 1, 60 m, men den har vært oppe i 2 meter. Hengen på forekomsten synes å falle ca. 30° i retning VNV. I hengen på forekornsten er det vesentlig tint. Det er for lite brukbar masse i hengen til at den kan tas ned. (Se skissen.) Et naturlig opplegg for videre drift vil være å folge liggen på forekomsten og gå inn med en slepsynk og levne solide bergfester. Forekomsten synes å være tungdrevet. Ved siden av de vanlige pegmatittmineraler er det funnet granat, beryll og gadolinitt på forekomsten.

Trondheim, 28. november 1965.

Geologisk avdeling

.teL

Jens Hysingjord statsgeolog

ii.1~,

.• • rw, / ,...... , #1•1~1, ri ty I •/ „, — ,..., ,—, ,...... , — „, ,, B „, ,.____, „, s___, , — „, ,...... , um «. ... 1 /..~I 1 / '" ,. r e'... / /...../ ... / ... k ‘ ra... i rw..• ,~1 r..., , rewl ;S \ ,,~ 1 9 . ‘ ,...., I rffi../ e 6 rn ... .~...... = .\ I — elnimi I ,,• • fl..., — r^" rogd sa..~, ED — — — TI NT r--, ,--, 0 m ...... " ,---.

61, „„,. / re../ + + I+ + 1 + +

rd, rnmwe r.J inami

flad — ,...~. #.m.m./

re./. e• / r..., rdzi

" .~...d r ./ ~ r..! rj A •.../ - •--."

re../

p~,

+ + PEGHATITT

. • GNEIS

••••• •• OVERDEKKE

HØYDEANGIVELSE

PROFI,L A—B .- + + ••• .

KVARTS

OBS. NIZLESTOKK KARTSKISSE OVER TEGN. J .H. 1965 NEDRE LJOSLA ND 1200 TRAC. 4, 30.11. 65 KFR. IVELAND AUST—AGDER

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TEGNING NR. TRONDHEIM 667-18 1 42.

Sa eknuten, St ledalen, Iveland.

Befaringen ble foretatt tirsdag 6. juli 1965 av statsgeolog Jens Hysingjord og laborant Aarsland. Nils østerhus og Olaf Eftevann var med på. befaringen. Forekomsten ligger noen hundre meter st,st for bilveg, som fører inn i Støledalen, nær Sageknuten. Pegmatittens lengderetning er NtP-SV. Forekomsten ligger langs en åskam som skråner mot NtP ned mot et flatt myrlende. Forekomsten er meget overdekket, tildels skogbevokst og kan følges i sprette blotninger over en lengde på ca. 100 m. Høydedifferansen mellom blotningene oppe i åssiden og nede ved myrkanten er anslagsvis ca. 40 m. Ved fjellfoten finnes det pegmatittblotninger over en bredde på ca 50 m. Langs åskammen smalner gangen av. Blotningen viser stort sett en pen melkekvarts. Forekomsten er som nevnt sterkt overdekket, og grensene mot sidebergarten kan ikke sees. Det kan derfor ikke sies noe om hvorvidt pegmatittlinsen er steiltstående eller flattliggende, noe som vil innvirke på drivverdigheten av forekomsten. Forekomsten må betegnes som meget lovende, og videre under- søkelser anbefales. Forekomsten bør røskes, og jeg vil foreslå at denne forekomst også bores. Før det eventuelt settes igang drift på denne forekomst, anser jeg det for viktig at forekornsten blotlegges skikkelig.

Trondheim, 1. desember 1965.

Geologisk avdeling Lev-t4

ens Hysingjord statsgeolog 1 I.

Rapport nr. 766 Geologisk undersøkelse av KVARTS-FELTSPATFOREKOMSTER Iveland - Ev'e, Aust-A der f Ike

1966/1967

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE Oppdragsgivere A/S Norsk Feltspatkompani, Evje, og Elektrokemisk A/S Fiskaa Verk, Kristiansand. Oppdragsnumrner 766, Arbeidets art Befaring av kvarts,Je1tspatforekornster. Sted Iveland og Evje, Aust-Agder fylke. Tidsrom 8/7-66 til 21/7-66. Saksbearbeidere Statsgeologene Thor L. Sverdrup og Jens Hysingjord.

Norges geologiske undersikelse Leif Eirikssons vei 39, . Postboks 3006, Trondheim. Tlf.: 20166. - 2 -

Innhold:

Innledning side 3 Oversikt over undersØkte forekomster, se side 3-4 Sammendrag side 32 Sluttbemerkninger. side 35

Bilag: o 766-01. Beryllbruddet, Iveland • 766-02. Åsane I. FrØyså, Iveland. 766-403. Åsane II, Iveland. 766-04. Storgruva, Åsane, Frøyså. 766-05. Gilderdalen I, Iveland. 766-06. Gilderdalen II, Iveland. 766-07. Gilderdalen III, Iveland. 766-08. Gilderdalen V, Iveland. 766-09. Gilderdalen VI, Iveland. 766-10, Gilderdalen VII, Iveland. 766-11. Gilderdalen VIII, Iveland. 766-12. Pålsgruva, Iveland. 766-13. Halfarbruna, Iveland. 766-14. Kjersti II, Iveland. 766-15. Lonegruva, Iveland. 766-16. Rossås, Iveland. 766-17. Rossås II, Iveland. 766-18. Nordjordet, Iveland. 766-19. Rossås III, Iveland. 766-20. Rossås IV, Iveland. 766-21. Sparsoplia, Flatbygd, Iveland. I . 766-22. Landås, Iveland. 766-23. Tunnellen, Landås, Iveland. 766-24. Rossedalen I, Iveland. 766-25. Rossedalen III, Iveland. 766-26. Rossedalen IV, Iveland. 766-27. Rossedalen V, Iveland. 766-28. Flatan I, Iveland. 766-29. Flatan II, Iveland. 766-30. Steli, Iveland. 766-31. Lauli, Loland, Iveland. 766-32. Skårland I, Iveland. 766-33. Skårland II, Iveland. 766-34. Fjell estad, Iveland. 766-35. Engeland, Vennesla. 766-36. Knipansynken, Iveland. 766-37. Knipanheia III, Iveland. 766-38. Salen, Iveland. 766-39. Lauland, Iveland. 766-40. Skuggebråt,knuten, Iveland. 766-41. HØgetveit fl, Iveland. 766-42. Hovåsen, Iveland. - 3 -

Rapport.

Befarin av kvarts-felts atforekomster i Iveland o Ev'e, lust-A der f lke, sommeren 1966.

Befaringene er utfort som oppdrag for ALS Norsk Feltspatkompani, Evje, og Elektrokemisk A7S, Fiskaa Verk, Kristiansand. Befaringene ble utført av statsgeologene Sverdrup og Hysingjord, tekn. ass. Erling Stprensen og laborant Edv. Aarsland i perioden 8/7-66 til 21/7-6"6. Herr Orest Landsverk, Birketveit, har vært ansatt i to måneder, dels for å lokalisere forekomster og dels for å virke som kjentmann i distriktet. Han har i den tid han har vært knyttet til prosjektet utført et meget godt arbeid. Folgende forekomster er befart:

Lid kvarts-feltspatforekomst. T. L. Sverdrup. side 5 Klepp " it side 5 Nedre Klepp kvarts-feltspatforekomst. T. L. Sverdrup. side 5 Beryllbruddet, T.L. Sverdrup. side 6 FrySyså, Åsane I ( Jsbrgensgruben). T.L. Sverdrup. side 7 It II. T.L. Sverdrup. side 7 11 , Storgruben. T.L. Sverdrup. side 8 Gilderdalen I. T.L. Sverdrup. side 9. Gilderdalen IL T. L. Sverdrup. side 9. Gilderdalen III. Jens Hysingjord. side 10 Gilderdalen IV. T.L. Sverdrup. side 10 Gilderdalen V. Jens Hysingjord. side 10 Gilderdalen Vl. T.L. Sverdrup. side 11 Gilderdalen VII. Jens Hysingjord. side 11 Gilderdalen VIII. T.L. Sverdrup side 12 Gilderdalen IX. Jens Hysingjord side 12 Gilderdalen X. Jens Flysingjord. side 12 Pålsgruben. Jens Hysingjord. side 12 ZO. Halfarbruna. T.L. Sverdrup. side 13 •

Kjerstis grube. T.L. Sverdrup. side 14 Lone grube. Jens Hysingjord. side 15 Rossås. T.L. Sverdrup. side 15 Rossås II. Jens Hysingjord. side 16 Nordjordet. T. L. Sverdrup. side 16 Rossås UT. T. L. Sverdrup side 17 Rossås IV (Hansens grube). Jens Hysingjord. side 17 Sparsopplia (Flatbygd). Jens Hysingjord. side 17 Landås (Gjennomgangstunnelen). T.L. Sverdrup. side 18 Landås II, Glimmergruben. Jens Hysingjord. side 19 Landå.s, Tunnelen. T.L. Sverdrup. side 20 Rossedalen I. T.L. Sverdrup. side 20 Rossedalen II. T.L. Sverdrup. side 21 Rossedalen III. Jens Hysingjord. side 21 Rossedalen IV. Jens Hysingjord. side 21 Rossedalen V. Jens Hysingjord. side 22 Flatan (krysoberyllbruddet). T.L. Sverdrup. side 23 Flatan II. Jens Hysingjord. side 23 Varmedokka. Jens Hysingjord. side 23 Steli kvarts- feltspatforekomst. T.L. Sverdrup side 24 Lauli, 1.41and. Jens Hysingjord. side 24 Dalanegruben. Jens Hysingjord. side 24 Skårland I kvarts-feltspatforekomst. T.L. Sverdrup. side 25 44. Skårland " • Jens Hysingjord side 25 Fjellestad kvarts-feltspatforekomst. T.L. Sverdrup. side 26 Engeland IP Jens Hysingjord. side 27 Knipansynken (Knipan VI). T.L. Sverdrup. side 28 Knipan LII. Jens Hysingjord. side 28, Knipan XIII. T.L. Sverdrup. side 29 Salen, Jerustad. T.L. Sverdrup. side 29 51, Håverstadheia. T.L. Sverdrup. side 29 Knutten II, Håver stad. T.L. Sverdrup. side 29 Lauland kvarts-feltspatforekomst. T.L.Sverdrup. side 30 Skuggebråtsknuten, Lauland. T.L.Sverdrup. side 30 Hnetvert II. Jens Hysingjord. side 31 Hovåsen, Evje. T.L. Sverdrup. side 31 •

Lid kvarts-felts atforekomst.

Vedrørende denne forekomst henvises til egne rapporter basert på de diamantboringer som ble utført høsten 1966 og våren 1967.

Kle p kvarts-felts atforekomst.

Vedrørende Klepp er det også lite nytt å meddele. Fore- kornsten har vært i jevn produksjon siden sist sommer (se rapport). Det anstår fortsatt meget pen og ren kvarts i veggen selv om kanskje hengen • er noe fallende. Driften er pen og bruddet svært renslig.

Nedre Klep kvarts-felts atforekomst

Ca. 250 m SV nedenfor Klepp i sterkt fallende terreng ligger en liten kvarts-feltspatforekornst. Grunneier Jon Mølland. Bruddet har vært drevet av Trygve Evelid. Idag er driften nedlagt. Bruddet utgjøres av en synk 5 x 10 m. Det har vært tatt ut 50 - 100 tonn kvarts herfra. Forekomsten er svært uren og vil ha liten interesse som kvarts-feltspatforekomst. Forekomsten er imidlertid meget spesiell og vil ha interesse for mineralsamlere, da en i pegmatittveggene flere steder ser vel utviklede krystaller av feltspat i alle størrelser. Flere av krystallene er sonaroppbygget, da de har "tint" sentralt og feltspat ytterst.

Konklusjon.

Forekomsten-vil neppe kunne settes i produksjon på kvarts eller feltspat. Mellom Kleppeforekomstene ligger et stort tintområde. Etter avtale med Orest Landsverk skal det skytes ut 5 prøver å ca. 50 kg fra feltet. Prøvene skal sendes Trondheim for spesialundersøke1se.

Ber llbruddet.

Ca. 100 m syd for veiskille til Lid kvarts-feltspatforekomst ligger et nytt veiskille med feltspatvei mot vest. Ca. 600 m fra veiskille mindre pegmatittbrucld.

Bruddet er usedvanlig rikt på rnineralet beryll og går av den grunn under navn av Beryllbruddet.

Bruddet er ca. 4 - 5 m bredt, 20 - 25 m langt og har • retning N 270g (se skissen).

Selve pegroatittgangen synes å stryke N 290g. Det virker således som om driften må vries ca. 20g mot vest videre innover. (Se skissen.)

Sidefjellet opptrer i begge sidene av pegmatitten. Noen bred gang kan en således ikke regne med. Sidefjellets kontakter mot pegmatitten faller begge mot N, men det virker som den utvider seg noe nedover.

Pegmatitten er avrøsket ca. 30 m bakover. Videre er det umulig å si noe p.g.a. overdekke. Følgende mineraler ble funnet: Vesentlig kvarts. Videre; feltspat (mikroklin), albitt, muskovitt, beryll, biotitt, kloritt og rnonazitt.

Konklusjon:

Pegmatitten er smal, og en bør ikke vente en stor produksjon fra forekomsten. Det vesentligste av produksjonen vil, ut fra hva en kan se idag, være kvarts. Fr så. Åsane L (Jørgensgruva.)

I tillegg til Orest Landsverk deltok Gustav Fjermeros og Tonny Fjermeros som kjentmenn. Grunneier Olaf Frøyså. Forekomsten var i drift for ca. 50 S.r siden på feltspat. Gruben er forholdsvis stor, o'g det anstår kvarts og feltspat i alle veggene. I sidene til selve innskjæringen til gruben vesentlig dårlig tint, men noe feltspat står tilbake innerst i østveggen. Kontakten mot sidefjellet opptrer i skjæringen. I øst- veggen stryker kontaktentl) med 80g fall, mens den i vestveggen stryker på vest med 70g fall. Dette betyr at pegmatitten vrir seg sterkt i selve innskjæringen. Etter de observasjoner det er mulig å hente er vår opp- fatning at pegmatitten (antagelig en linse) har et fall på ca. 50g N 10g (se skissen).

Konklusjon.

I forekomsten og på tippen opptrer såvidt store mengder kvarts at forekomsten burde settes i noe foes-i-ktinitcduksjon

Bruddet er beskrevet av 11. Bjørlykke (1934).

Fr så, Åsane II.

Åsane Il er et mindre brudd ca. 40 m N 265g fra Åsane II. Selve bruddet ligger langs en skrent og er omtrent 30 m langt. Heng stryker N 250g med 50g fall. Liggen er ikke synlig, men tinten, som sannsynligvis er grensebergarten, opptrer i sålen. "Gangen" er ca. 6 m mektig og kvartsrik. Åsane Il har lengdeutstrekning i flukt med Åsane I. Mellom forekomstene opptrer i blottninger amfibolitt. Om dette er et tak, eller om en har to adskilte pegmatittlinser kan ikke avgjøres uten videre undersøkelser. Konklusjon.

Driften av denne forekomsten bør sees i sammenheng med driften av Åsane I. Begge forekomstene synes å ha mye kvarts tilbake. Forekomstene kan angripes individuelt, men om en vil være sikker på om det er en sammenheng mellom forekomstene, br det påsettes 2 korte borhull å ca. 20 m.

Fr så, Åsane. Tunnelen.

Forekomsten er vanskelig å bedømme da den idag er grodd helt ned. Forekomsten har ikke vært i produksjon på mange år. Pegmatitten faller trolig inn under averfjellet på samme måten som de andre forekomstene i området. Forekomsten ligger ca. 110 m N 270g fra Åsane II. Tunnelen er vannfylt, ca. 8 m dyp, 2•3 m høy og ca. 2 m bred. I veggene anstår kvarts og feltspat.

Konklusjon.

Umulig uttale seg om forekomsten før bruddet er tømt for vann og noe oppreneking har funnet sted. Dette bør ikke gjøres før det eventuelt er startet drift på de andre forekomstene i området.

Fr så, Åsane. Stor ruva.

Pegmatitten er en stor, forholdsvis flattliggende linse som har vært i produksjon. Bruddet er delt i to hovedgruber men med forbindelse bak bergfeste. Gruben virker rasfarlig. At driften enført frem i to hovedgruber skyldes sikkert at det har vært drevet på feltspat. Idag anstår mye kvarts og noe feltspat. Forekomsten stryker N 270g (som de andre pegmatittene i området). Hengen faller 10 - 20g, noe vekslende. - 9

Total synlig lengde i dagen ca. 35 m. Videre på begge sider overdekke (se skisse). Om de skisserte kontakter i ligg (snitt B-B) er korrekte, vil forekomsten f& en tilnaermet pæreform mot dypet.

Konklusjon.

Forekornsten virker stor, og mye kvarts og noe feltspat anstår i veggene. Mye kvarts på tippen. Pegmatitten rna renskes ved ny produksjon p. g. a. ra staren.

Gilderdalen I.

Forekomsten har.forholdsvis nylig vært drevet, men driften er stoppet, da det har v vrt antatt at pegmatitten var utdrevet. Pegmatitten er meget stor.

Lengderetningen på torekornsten er N 280g liggens fall 30 - 10g.

Por å komme gunstig til med driften ble nytt tunnelinnslag på ea. 16 m utfort. En del kvarts anstar i venstre tunnelside (sydsiden). Porekomsten er neppe utløpet, men vartsen synes i Qyeblikket å smalne av. Den k,.artsen som anstår i sydveggen og i salen burde imidlertid bry- tes iii forholdsvis lett i og med at veg er fort helt inn i bruddet.

f bruddel er det funnet beryll, fergusonitt og labradori- serende

Gilderdalen 11

Pegmatitten ligger like over Gilderdalen I. Lengdeut'- strekning N 160g , sannsynlig 1,111,..360 . Bruddet er forholdsvis lite, Men- pegmatitten kan ba en viss utstrekning under overdekke. Lengden i dagen ta. 15 m, deretter ca. 15 ni overdekke, ca. 2 m pegmatitt, 5 rn overdekke og endelig noe tint. (se skissen.)

Litt kvarts anstår tnnerst i siist re side

Konklusjom Selv orn det anst ar noe kvarts innerst i bruddet, virker pegmatitten ubetydelig. - 10 -

Gilderdalen III.

Forekomsten ligger ca. 150 m i Nitp retning fra Gilder- dalen II og ca. 100 xn øst for vegen. Den ligger i et svakt hellende terreng. Det er gjort endel avrqSskninger her, men forekomsten har ikke vsært i drift. Pegmatittblotninger finnes over en lengde på 15 m, bredden er 4 - 5 m. Lengdeaksen i forekomsten er 1200. Det er pen kvarts i forekomsten, og bredden på kvartssonen er ca. 2 rn.

Konklusjon.

Neppe noen stor forekomst, men på grunn av beliggenheten nær veg, burde den kunne drives sammen med de andre forekomstene i Gilderdalen.

Gilderdalen IV.

Gilderdalen IV er en liten, og sannsynligvis helt ubetydelig forekomst. Pegmatitten har vært i drift. Det eneste som idag kan regi- streres er en vannfylt synk ca. 4 m bred og 6 m lang. Lengdeutstrekningen er N 150g. Området rundt er helt overdekket.

Gilderdalen V.

Forekomsten ligger ca. 100 m 95st for vegen. Den , utgjøres av tre igjengrodde groper eller synker med overdekkede partier imellom. Det er overveiende tint å se. For å kunne bedømme forekomsten må den røskes. 14. Gilderdalen VI.

Gilderdalen VI har tidligere vært i produksjon. Bruddet er lite, men en ser dessverre ikke bunnen av bruddet p.g.a. skrot. llette gjør forholdene vanskelige så det er nesten umulig å si hva forekomsten er verdt. Forekomsten virker lovende. Fhpyden i bruddet er ca. 4 m, bredden ca. 4 m og dybden 2 - 3 m. Hengen er markert, og synes å vise toppen av en ukjent, muligens stor linse. Ut fra mulige observasjoner stryker forekomsten I. N 140g med stup ca. 40g (se skissen). 111 Konklusjon. Pegmatitten virker såvidt lovende at vi vil anbefale noen videre arbeider.

I. Bunnen bor renskes for skrot så en kan få anledning til å studere forholdene her.

Virker bunnen lovende, b9r en sette noen skudd innerst for å kontrol- lere dybden. Dette siste kan også utføres som borhull hvor en kontroUerer borstovet. Stqvboring bor ogs& foretas niot dypet.

15. Gilderdalen VII.

Gilderdalen V1.1ligger like ved vegen. Mot nord og ost grenser pegmatitten opp til amfibolitt. Her sees liggen på pegmatitten som nordligst har et fall på ca. 400 mot SV, og i den Sø-lige del av forekomsten har liggen et fall på ca 60g mot VSV. Mot syd og sydvest er det overdekket, og her har forekornsten sin mulige fortsettelse

og eventuell røsking bOr foretaes i denne retning.

Det står et parti med god kvarts i den del av forekornsten, ellers har mye av kvartsen et rustbelegg.

Det er ellers mye tint i forekomsten. Store cr1 ittkry- shttler sees i bruddet.

I. 111 Gilderdalen VIII

Gilderdalen VIII er et forholdsvis stort pegmatittfjell. Overflatearealet er anslagsvis (20.15) m. Pegmatitten må betraktes som en linse med fall ea. 30-40g vest. Noe amfibolitt opptrer innenfor linsen, men ut fra hva en ser i dagen er dette nærmest ubetydelig. Feltet ligger like ved veien, og da deler av linsen er forholdsvis grovkrystallinsk, vil vi anbefale at feltet avdekkes og en mindre prøvedrift starter.

Gilderdalen IX.

Gilderdalen IX ligger 150 - 200 m fra vegen. Forekomsten stryker .125°. Blotninger finnes over en lengde på ca. 46 m. Bredden er anslagsvis m. Forekomsten har flere gode kvarisanvisninger, men for å klarlegge forekomsten bor det legges flere tversgående rosker på forekomsten.

Gilderdalen X.

Denne forekornst ligger ca. 75 m fra veg. Forekomsten

utgjøres av en nedskrotet grop, 6 m lang. Lengdeaksen er 240g• En del tint sees i fast fjell. Det er lagt opp noe feltspat ved forekomsten. Forekomsten er forøvrig så igjengrodd at det ikke er mulig å gi noen beskrivelse av pegmatittens form.

Påls ruben.

Pålsgruben ligger ved Rossås ca. 1 km fra vegen. Den ligger oppå en åsrygg i et flatt terreng. Gruben ble drevet før krigen.

Til selve pegmatitten er det lite å se. Bruddet utgjøres av en vannfylt synk, 16 m lang og 7 m bred. Dybden er ca, 2 m. - 13 -

Langs tre av sidene er de overdekket, og ved den fjerde siden kan en se pegmatitten grense opp til sidebergarten. Hengen har et fall på ca. 80g. Forekomsten skal ha en fin feltspat. Endel kvarts av god kvalitet ligger opplagret. Forekomsten kan være stor, men overdekning gjør at det er lite holdepunkter for en bedømmelse av dens størrelse. Eventuell drift kan vanskeliggjøres ved at en ikke kan gå inn i skjæring, og ved at en sannsynligvis vil tå vanskeligheter med vannet.

På en myr 50 m nedenior Palsgruben er det blotninger av tint. Det er neppe forbindelse mellom disse forekomstene. Tintornrådet har en bredde på 20 m. Små utblomstringer av kvarts er synlig.

20 -,Halfarbruna.

Pegmatitten ble drevet før siste krig, me;) sikkert tidspunkt er ikke oppgitt. Skjæringen stryker N 35g• Avstand fra vei Z300 m i stigende terreng. Ut fra våre observasjoner virker det som forekomsten stiger svakt på i vestsiden (ca. 20g stigning). Dette kan imidlertid være en "falsk" løfting, og det er mulig en får en noe ubehagelig overraskelse i dette området. Kontakten stryker på vestsiden ca. N 60g. På østsiden lapfter pegmatitten seg sikkert. I overflaten ser en i de områdene en ikke har overdekke vesentlig gråfjell (amfibolitt).

Dd det anstår pen, ren kvarts i bunnen, bør diften fortsette med svakt slep. - 14 -

21. rerstis rube.

Befaringen ble utført for herr Ivar Aasen og Norsk Feltspatkompani, Evje. Befaringen ble utført av statsgeolog Thor L. Sverdrup og tekniker Erling Sørensen. Kjentmann, herr Orest Landsverk. Under befaringen ankom videre statsgeolog Jens Hysingjord og laborant Edvard Aarsland, som hadde foretatt andre undersøkelser tidligere. Bruddet ligger ca. 500 m NV for Halfarbruna. Det synes som om en har en sammenheng mellom denne forekomsten, som er en arnazonittforekomst, og den nedenforliggende kvartsforekomsten. I Kjerstis grube har en funnet følgende mineraler: amazonitt, cleavelanditt, kvarts, topas, muskovitt, biotitt, gadolinitt, beryll, mikrolitt, mikroklin, plagioklas, granat m.m. Det er imidlertid trolig at denne forekomsten kun kan ha interesse som amazonittbrudd. Forekomsten bør ikke angripes direkte idag, men bør avventes for eventuelt påhugg fra den nedenforliggende forekomst. Ca. 30 m N 330g fra bruddet Kjersti ligger et nytt felt som i dagen har vesentlig god kvarts.

Pegmatitten har en lengdeutstrekning N 360g• Fallet er det svært vanskelig å uttale seg om, men ifølge Ivar Aasen, som har driftsrett på forekomsten, er fallet mot 1‘11). Denne antakelsen er basert på støvboringer som har vært utført. Total lengde i dagen ca. 30 m (se skissen), men den strekker seg sikkert i lengden mot sydøst. Mot nordvest stopper den mOt amfibolitt i dagen. To røsker bør legges for kontroll av myrområdet, Det er mulig røskene er negative, men det må kontrolleres p.g. a. eventuell tipping av skrot. Eieren av Kjersti grube er Knut Ertveit, mens kvarts- feltet sannsynligvis tilhører Karsten Lid. Det er sannsynlig at forekornstene er sammenhengende. Kvartsen er synlig i en lengde av 15 - 20 m og i en - 15 -

gjennomsnitlig bredde av ca. 3 m. Kvartsens synlige maksimale utgående er således ca. 60 m2, d.v. s. 150 tonn kvarts pr. m. avsenkning.

Lone itxube.

Lone grube ligger like ved vegen, vest for Drivåsen i Iveland. Bruddet er nå nedlagt og størstedelen står nå under vann.

Forekomsten stryker VNV - (PSOog hengen faller en 30 - 40g mot NNO.

Det heydes at liggen faller slakere enn hengen slik pegmatitten lukker seg i denne retning. Det står igjen endel kvarts like tpst for den vannfylte synken i gruben, men ellers er det lite å se til pegmatitten. Forekomsten har vært drevet i en lengde av ca. 35 rn. Mot st kiler forekomsten ut. Vestover mot vegen er det overdekket, slik at det ikke kan avgjores hvor langt den strekker seg denne veg.

23. Rossås.

Pegmatitten ligger ca. 600 m fra hovedbygning til Olaus Thortveit. Bilveg frem til bruddet. Pegmatitten har vært i drift. Gruben ex ca. 25 m dyp, vannfylt, og det er svært vanskelig å si noe som helst om forekomsten. Driften har hele tiden foregått på en sammenhengende krystall av feltspat. I bunnen anstår, ifolge opplysninger, ren kvarts. Det er videre opplyst at det er foretatt boring 4 m nedover i kvarts fra bunnen.

Pegmatittens utstrekning i dagen er N 340g• Liggen står steilt, mens hengen faller"ca. 80g NØ. I hengen ser en kontakten til amfibolitt.

Det bor nevnes at det er store mengder kvarts på tippen.

Forekomsten er nevnt av H. Bjorlykke (1934). - 16 -

24. Rossås II.

Rossås II ligger ovenfor Rossås I. Forekomsten utgjøres av en vannfylt synk, ca. 3 m dyp. Lengden er ca. 15 m, og bredden er 5 m på det bredeste. I vestenden av forekomsten står endel kvarts. I vestenden av bruddet og langs nordveggen faller pegmatitten inn under gneisen. Pegmatitten ser således ut til å utvide seg nedover.

Z5. NorCordet.

Nordjordet kvarts-feltspatforekomst ligger ca. 200 m NØ for gården Rossås. Eier Jostein Naadland. Pegmatitten virker liten. Skjæringen er ca. 10 m dyp, N 130g og går ca. 9 m i amfibolitt. (4e skissen.) Den innerste delen går delvis i tint, og forekornsten snevrer inn i toppen. Den eneste muligheten for denne forekomsten er at den faller av og øker mot dypet. Det er imidlertid lite som taler for at en her har en forekomst av betydning. I de få rn3 kvarts-feltspat som her er tatt ut, har en funnet ialt 50 - 60 kg gadolinitt. Videre opptrer mye granat og magnetitt. Selvom skjæringen vesentlig går i amfibolitt, står det feltspat og kvarts i bunnen på gruben helt ut. Dette er en styrke for forekomsten og kan indikere en utvidelse nedover. Vi vil anbefale at bunnen av gruben renses opp, og at det foretas shvboring fra sålen for å undersøke hva en har under denne. Noe god kvarts ligger på tippen.

Forekomsten er beskrevet av H. Bjørlykke (1934) under Rossås 4. - 17 -

Rossås 3.

Pegmatitten ligger ca. 150 rn NV for Nordjordet. Forholdh'. vis liten synk, ca. 4 m dyp og 5 m i diamater. Det anstår mye kvarts i bruddet og lite feltspat. Tint ligger over kvartsen. Bruddet har en diameter på 1,5 m i bunnen. Ut fra de observasjoner en kan ta i dagen, må pegmatitten strekke seg N 340g. Som kvartsforekomst er den relativt positiv, selvom bruddet er lite.

Rossås IV. (14ansens grube.)

Bruddet utgjgbres av en ca. 20 m lang og 2 m bred inn- skjæring som ender i en pæreformet utvidelse ca. 11 m lang og ca. 4,5 m bred. Forekomsten er igjengrodd, og det er lite å se til pegmatitten. Ca. 10 m av innskjæringen går gjennom amfibolitt. I forekomsten sees kalifeltspat, natronfeltspat og kvarts. Det synlige pegmatittarealet er ikke så stort, men grenseforholdene kan tyde på at pegmatitten kan stikke dypt, og at den muligens utvider seg mot dypet. Feltspaten i forekomsten ser ut til å være av god kvalitet.

S arso lia, Flatb d, Ev'e.

Forekomsten ligger i sydlig retning fra Flatebygd, ca. 800 m fra veg. Kjell Hauan, Haugen, eier forekomsten. Forekomsten har ikke vært i drift, men Alf Breive og' Olaf Flåt har gjort endel rd)skningsarbeider her inne. Forekomsten ligger i en myrkant i et flatt lende som stiger svakt mot NÇ5. Pegmatitten kan fstages i blotninger i en lengde av vel 70 m. Bredden av pegmatitten er det vanskelig å si noe med sikkerhet om på grunn av overdekning. I SV er grensen mot amfibolitt steil, - 18 -

Ved NV grensen av pegmatitten danner liggen på et

sted en vinkel 700 med horisontalen. Et område på 22 x 9 rn er avdekket i den sydvestlige del av forekomsten. Den består overveiende av grov pegmatitt. Relat- tivt store kalifeltspatkrystaller sees. Feltspaten har ofte noe belegg av epidot. Sydøstgrensen av pegmatitten kan følges ganske nøye, men ved nordvestgrensen er det så overdekket at det ikke kan sies noen om pegmatittens forløp her. Pegmatitten har betydelige dimensjoner. Det viktigste er foreløpig å få undersøkt kvaliteten av pegmatitten. Det bør prøveskytes endel, og feltspatkvaliteten må undersøkes for regulær drift kan komme igang. Det vil være narurlig å begynne driften sydvestligst i forekomsten. Avgpngen fra driften mti ikke plaseres ut mot rnyra før det er fastlagt hvor langt for ekomsten trekker seg denne veg.

29. Landås G ennom an stunnelen.)

Pegmatitten er en av de mest lovende kvarts-feltspatforekomster vi har undersøkt i Iveland - Evje. Å bskrive forekomsten i detalj er vanskelig, og vi henviser til skissen med snittene A-A og B-B. Forekomsten synes å ha et svært langstrakt linsepreg i retning Ø-V. Linsen synes å ha fall på syd. Gruben (tunnelen og synken er lagt forholdsvis sentralt i linsen, men dybden av linsen og fallet mot syd er helt ukjent. Det virker som om store mengder feltspat og kvarts stå r tilbake. Vi vil anbefale videre arbeider med pegmatitten. 1 første omgang noe avdekking (tipp mellom runnel og synk) og flere støvhor inger Ut fra hva vi ser idag, vil det etter at dette er gjort sikkert bli aktuelt å diamantbore feltet .

Beskrevet av H. Bjørlykke som Landås 6. - 19 -

30. Landås II Glimrner ruben .

Bruddet ligger 400 - 500 m SV for Landåsvann Stoledalen, Iveland. Sverre Ranestad, Landås eier forekomsten.

Den ble sist drevet av Knut Nadeland. Det er 600-800 rn til veg. Det vil være lettest å legge vegen langs kraftlinjen Pegrnatitten ligger langs en bratt åskant. Den har form som en plate, og denne platen har et fall på 600 inn mot åsen. Dalen stryker 1300 og pegmatittens strokretning er ca. 110/600. Denne atinkel- forskjell mellom dalens lengderetning og pegmatittens strokretning har • til folge at pegmatitten hever seg svakt fra dalhunnen i vestlig retning.

Ved grubeinngkjæringen ligger pegmatitten i nivå med dalbunnen; ca. 15 m vest for dette sted er liggen på forekomsten ca. 4 rn over dalbunnen.

Pegmatitten kan folges ca. 120 rn vestover fra grubeinn- gangen. Vestenden av pegmatitten ligger ganske hoyt over dalbunnen. Østover fra gruben er det overclekket, men ca. 47 rn ost for grubeinnskjær- ingen er det skutt ut noe pegmatittmateriale i en •srygg. Pegmatitten har sin mulige fortsettelse her. Det er vanskelig å fa målt mektigheten av pegmatittgangen, men den ansnes til gjennomgående å ligge på 10 - iS m; ved gruheinn- gangen muligens noe smdlere, ta. 6 rn. I • Sidebergarten er en mork amfibolitt. Det er mye tint å se i forekomsten, men ifølge Orest Landsverk skal det stå feltspat av bra kvalitet i bruddet. Forekomsten er meget glirnmerrik. For en tid siden lå det en haug på 20 tonn glirnmer utenfor bruddet.

Forekomsten skulle ligge gunstig til for drift. Det vil være naturlig å begynr,e driften i det gamle bruddet og a g i åpen skjæring vestover på skrå opp dalsiden. Skroten vil kunne tippes ut i dalen til å begynne med.

Forekomsten er kalt Landås III hos BjorIykke. Tunnelen, Landås.

Pegrnatitten har vært i drift. Den følger kanten av et myrdrag og faller inn under fjellpartiet som reiser seg opp fra myra. Lengdeutstrekning tilnærmet N 160°, fall 2c.530°. Det er tatt ut store mengder feltspat fra bruddet, og det anstår fremdeles en del feltspat i det indre område av pegmatitten. Videre anstår det kvarts, og det er mye kvarts på tippen. Figuren viser et smtt gjennom bruddet. Snittet er lagt ca. 1/ 2600. D. v. s. loddrett ,troket. • Som det til fremgå av skissen, er pegmatitten ut fra hva en kan se i dagcn sterkt sonarbygget. Drift ph forekomsten bpr sees i sammenheng med eventuell drift på Landas (gjennomgangstunnelen). Beskrevet av 11. Bjorlykke som Landås 5 (1934.)

32. Rossedalen I kvarts-felts atforekornst.

Pegmatitten har i det siste aret vært drevet av Anders Omdahl, Iveland. Thomas Ivedal eier forekomsten. Vei Irem til bruddet. Det anstår nue kvarts i veggen mot vest. I • Alle pegmatittens grenser er synlig i dagen. Sideherg- arten er amfibolitt. Denne stryker N 200g, fall ca. 50g mot vest. 1nnskjærmg tiJ bruddet er (pst-vest med åpning mot øst. Ut tra observasjoner i dagen virker det som om en har en linse med ak se N 2hOgi.ilTende mot sydvest. - 21 -

33. Rossedalen II.

Ca. 40 m i luftlinje fra Rossedalen I i sterkt stigende terreng ligger. Rossedalen II. Kvarts-feltspatforekomsten har tidligere vært i dr ift. I dagen ligger to linser som sannsynligvis har sammenheng. Linsenes lengdeutstrekning er N 140g. Lite utgående, men pegmatitten kan utvide seg bedover. Det anstår mye kvarts i det ene bruddet, og likeledes er det mye kvarts på tippen. Det vil neppe lønne seg å legge vei opp til bruddet p.g.a. det ulendte terrenget. Den beste måten å få kvartsenitimelig ned på til Rossedalen I vil være ved hjelp av kvarts-renne.

Rossedalen

Pegmatitten ligger ca. 200 m ovenfor Rossedalen I nær bekken. Fra Rossedalen I forer det bare en sti opp til forekomsten. Eier er Josten Nådeland, Rossås. Det har vært skutt litt i forekomsten, og på toppen ligger det en del pen kvarts. I bruddet sees litt feltspat og en meget ren, grovkornet kvarts. Forekomsten har imidIertid beskjedne dimensjoner, og drift av forekomsten kan bare komme på tale hvis det legges veg forbi denne forekomst inn til de andre forekomster i Rossedalen.

Rossedalen IV.

Rossedalen IV ligger ca. 400 m ovenfor Rossedalen I. Forekomsten ligger 5-6 m unna kraftledningen. Fra Rossedalen I fner det en sti opp til forekomsten. Hvis det blir aktuelt å legge veg opp til forekomstene i Rossedalen, må vegen legges tett forbi Rosse- dalen IV. Forekomsten eies av Josten Nådeland, Rossås. - 22 -

Forekomsten ligger i et heldende, sterkt overdekket terreng. I en liten blotning sees pen feltspat. Forekomsten er for overdekket til at en kan danne seg noe bilde av dens størrelse og drivverdighet, men legges det veg inn til andre forekomsten i Rossedalen, er det verd å forsøke noen skudd her,

36. Rossedalen V.

Rossedalen V ligger ca. 500 rn ovenfor Rossedalen I. Det fører en sti opp til pegmatitten, som ligger like ved kraftlinjen. Den eies av Josten Nådeland. Forekomsten prøvedrives sommeren 1966 av eieren. Pegrnatitten liggersi et sterkt heldende terreng. Langs en 9 m lang skjæring parallel med dalen og like ved kraftlinjen er det prøveskutt. Pegmatitten virker her stygg. Videre oppove: er det spredte blotninger av tint og kvarts. Feltspat sees også i den øvre del av forekomsten. Høydedifferansen mellom øverste og nederste blotning er ca. 15 m. Forekomsten virker ganske stor. Det er mye tint i forekomsten. Den øverste del av den virker best.

37. Flatan 1 kvarts-felts atforekomst Kr sober llbruddet .

Forekomsten ligger på en fjelltopp ca. 500 m fra veien til Hodne. Går nordover fra Natlandgårdene i sterkt stigende og uveisomt terreng. Området tilhører, ifølge innhentede opplysningber, Kristen Utvik, Natland. Bruddet er vannfylt så det er vanskelig & si noe med sikkerhet, men ifølge Orest Landsverk står det mye kvarts tilbake i bruddet. Store mengder kvarts på tippene.

Konklusjon: P.g. a. den utsøkt rene kvarts og feltspat bør feltet avdekkes så en kan få anledning til å studere området mere detaljert. Se Bjørlykke (1934) under Nateland. - 23 -

Flatan II.

Flatan fl ligger på en fjelltopp ca. 500 m fra vegen til Hodne, like ved Flatan I. Kristen Utvik, Nateland, eier forekomsten. Forekomsten ligger fram mot brattkanten ned mot dalen. For eventuell drift må det bygges ca. 600 m veg fram til skrå- ningen under forekornsten.

Det har blitt tatt endel feltspat på denne forekomst, og det ligger to gamle brudd her etter hverandre i strcpkretningen. Bruddene er 2, 5 - 4,5 m brede, men selve pegmatitten er minst 10 m 'bred på det bredeste. Pegmatitten kan folges i strsokretningen i en lengde på vel 40 m.

Forekomsten er meget overdekket og nedgrodd. Det er funnet krysoberyll i bruddet.

Varmedokka.

Pegmatitten ligger ved veien inn mot Skavdalen. Jan My511and eier forekomsten. Den drives av Torleif Frikstad. På

en lengde av ca. 20 m er det drevet inn to tunnelinnslag ca. 11 m. Forekomsten faller ca. 30° i retning 120°.

Forekomsten har en pen kvarts og en meget god feltspat. Store kvartsreserver, men det virker allikevel som om forekomsten er i ferd med å snevre inn.

Såvel den sentrale kvartssonen som den utenpå- liggende feltspatsonen har et markert linsepreg.

Taket i gruben er stygt med mange løse blokker. forekomsten er funnet euxenitt, ortitt, beryll og mona sitt. - 24 -

Steli kvarts-felts atforekomst.

Pegmatitten ligger ca. 50 rn syd for veien nær Ottra syd for Iveland. Bruddet er meget stort, qg det anstår store mengder kvarts i forekomsten. Ut fra de observasjoner en kan gjøre i bruddet virker det som om forekomsten stryker N 80g med fall ca. 40g mot syd. Det vesentligste av kvartsen står i retning vest, litt i østveggen og antagelig anstår mye i sålen. De steder det er mulig å observere fast fjell i sålen, er dette kvarts. Forekomsten er rik på granat og beryll. Videre skal det være funnet topas her.

Konklusjon: Som kvartsforekomst må Steli betraktes som meget positi tiv. Det er vei frem til bruddet.

Lauli, L land.

Forekomsten ligger ca. 100 m fra vegen i flatt lende. Forekomstei etes av And er s J. Løland. Bruddet er ca. 19 m langt og vel 6 in bredt. Lengde- I. aksen i bruddet er 3450• Langs bunnen av forekomsten er tinten synlig. Langs nordsiden av forekomsten står det feltspat og kvarts i en høyde av 2-3 m over grubebunnen. I sydenden av bruddet står litt kvarts. Forekomsten virker så lite lovende at igjenopp- takelse ikke anbefales. Yttrotitanitt er det meget av i forekomsten.

Dalane ruben, Skar en land.

Forekomsten eies av Dalland. Gruben er nå fylt av vann. I hengen er pegmatitten skrellet helt inn til amfibolitten. Litt kvarts står igjen. Orest Landsverk hevder at forekomsten på det nærmeste er uttømt. - 25 -

På tippen ligger det mye pen kvarts. Forekomsten er rik på granat. I forekomsten er det funnet monazitt, xenotim, beryll, euxenitt og krysoberyll. Forekomsten bør ikke gjenopptas.

43. Skårland I kvarts-felts atforekomst.

Grunneier Tormod Skarland. Beliggenhet ca. 400 - 500 hi vest for Iveland stasjon, ca. 250 m syd for veien.

Lite brudd, skjæring N 240g• Ifølge opplysninger grunneieren har gitt Orest Landsverk, anstår det kvarts i bunnen. Det er umulig å avgjøre om dette er korrekt p. g. a. nedskroting. P. g. a. de lette transportforhold, bør bunnen renskes så en kan få et inntrykk av denne. Forholdene er så uryddige at det er vanskelig å si noen med sikkerhet, men pegmatitten kan ha et fall mot nord ca. 50g. Det ligger mye sekunda feltspat på tlippen.

44. Skårland II kvarts-felts atforekomst, Iveland.

Forekomsten ligger 3-4 hundre meter syd for Iveland stasjon, en 60-70 m SV for den gamle jernbanetraseen. Pegmatitten har ikke vært i drift, men det er nylig avdekket deler av forekomsten. Pegmatittblotninger er synlig i en lengde av ca. 35 m. Bredden er neppe mer enn ca. 4,5 m. Heng og ligg har et fall på 70-800 . Det er ikke noe som tyder på at forekomsten utvider seg mot dypet. Det er mange blotninger av pen kvarts å se. Forekomsten er neppe særlig stor, den har pen kvarts, og da den ligger nær veg, vil den være verd å drive. - 26 -

45. F llestad kvarts-felts atforekomst.

Pegmatitten ligger i Vennesla kommune, Grunneier: Svein B. Driftsrett: Arthur Landsverk, som selv er tilstesde under befaringen. Stor pegrnatittgang som ligger i amfibolitt. Amfibolitthengen stryker N 375g. Fall på amfibolitten 10-15g, fall på heng ca. 40g• Skjæringen stryker N 350g. Arthur Landsverk har "støvboret" forekomsten forskjellige steder i sAlen. I front av skjæringen er det bare konstatert natronfeltspat. Noe lengere inne i bruddet er det boret ca. 3 m ned i kvarts. I venstre side innerst bruddet er det boret ca. 3 m ikvarts. I høyre side (hengsiden) er det konstatert vesentlig tint, men det opptrer noe kvarts bakerst. Oppover frontveggen utvider kvartsen seg i dagsnittet, men dette kan skyldes at skjæringen er smalest i bunnen. På toppen fortsetter tinten ca. 50 rn bakover før den forsvinner inn under hengen. Liggen er synlig i skjæringen. Strøk og fall her N 280g/20g. Dette indikerer at liggen trekker seg mot sydvest, mens hengen drar seg mot nord-vest; forekomsten utvider seg ut fra dette nordover.

Trondheim, 29. mai 1967.

Geologisk avdeling

Thor L. Sverdru statsgeolog - 27 -

46. Engeland kvarts-feltspatbrudd, Vennesla kommune.

Pegmatitten ligger i Vennesla kommune. Den eies av Finn Skarpengland. Det forer en grubeveg som nå er i darlig forfatning fram til bruddet. Forekomsten har veert drevet for•ca. 40 år siden på feltspat. Pegmatitten har betydelige dimensjoner. Den har en lengde på vel 50 m. Bredden er nordligst på vel 10 m. Ved bruddet sydligst i forekometen er bredden på pegmatitten ca. 20 m. Selve bruddet har en maksimal bredde på ca. 8 m. • Den midtre del av pegmatitten er overdekket. I bruddet står det en del kvarts i veggene. Pegmatittoverflaten på sidene av bruddet består av tint. Kontaktforholdene mot sidebergarten tyder på at pegmatitten utvider seg nedover.

En del av feltet er overdekket, men det er grunn til å anta at en her har en pegmatittgang av betydelige dimensjoner.

Trondheim, 29. mai 1967.

I,geologisk avdeling

,122:1 1/0-15,,

Jens Hysingjord statsgeolog

SINIR •••”.• . ~.111••• •• - 28 -

Kni ans nken (Knipan 6).

Befaringen ble foretatt 19/7-66. Kjentmenn Bjarne Eftestøl og Orest Landeverk. Videre deltok herr Ole Østerhus. Forekomsten er tidligere rapportert i 1964 og 1965. Bruddet var iår tømt for Zrann, så det var mulig å foreta mere vidtgående observasjoner. Synken faller i retning N 10g med heng 40g. Pegma- titten utvider seg kraftig nedover på tvers av fallet (N 320g). Bredfien i dagen (dagåpningen) ca. 12 m, mens den i bunnen har en bredde av 22,5 m. Liggen synes å ha kraftigere fall enn hengen (se skissen). Det anstår store mengder feltspat og kvarts i pegmatitten. Det har vært snakk om diamantboring på denne forekoinsten øst for dagåpningen for eventuell ny drifts- og transportsynk.

Knipan 111.

Forekomsten ligger ca. 1,5 km NNO for Nordby. Det er ikke veg inn til forekomsten, men det er mulig å komme dit med traktor. Forekomsten ligger i et flatt, sterkt overdekket terreng som i SØ helder ned mot et myr-område. I SCP ned mot myrområdet er det siden ifjor blitt laget en skjæring ca. 10 m lang. I denne er SØ-grensen av pegmatitten synlig. Grensen er her steil. Ut over dette er det lite nytt som kan sies om forekomsten. Pegmatittblotninger finnes innen et område på 20x20 m. Mange av blotningene viser god melkekvarts og i noen er det blotninger av feltspat. Forekomsten er lovende, men det er få indikasjoner på hvorledes den fortsetter mot dypet. - 29 -

Kni an XIII.

Ca. 300 m Ø for Knipansynken ligger et mindre pegma- tittbrudd, Knipan XIII. Forekomsten er meget kvartsrik og vil være en viktig reserve ved eventuell drift i Krapanfeltet.

Feltet er tildels sterkt overdekket, men kvartsen kan følges ca. 12 m innover fra bruddkanten, retning N.

Ca. 20 m vest for bruddkanten opptrer også kvarts, men om denne har sammenheng med bruddet er ikke avgjort.

Salen, Jerustad.

Pegmatitten ligger i kommunebytte. Salen er en meget stor tintforekomst, med en rekke brudd hvor pegmatitten har "blomstret" opp. Det største av bruddene ligger i sydenden av tintområdet, mens en har fire mindre brudd i nordenden.

Samtlige av de fire bruddene er startet lavt i terrenget, og det synes som pegmatrtten blir renere nedover. Dette kan indikere at en her har et tinttak over kvarts-feltspaten. For å avgjøre dette, vil det være nødvendig å utføre diarnantboringer, men det vil være ufor- holdsmessig dyrt å bore her p.g.a. transportforholdene frem til feltet.

I storbruddet anstår mye k.varts i nordveggen, og det skal etter de opplysninger vi fikk, stå kvarts i hele østveggen. P.g.a. vann i synken kan vi ikke avgjøre om dette er korrekt.

51 og 52. Håverstadheia og Knutten II, Håverstad, ble besøkt. Befaringen var meget rask på begge. Vedrørende Håverstad- heia kan vi bare meddele at det anstår noe kvarts i innskjæringen til gruben, og at det videre ble observert litt kvarts i et mindre brudd inne på tintheia.

Vedrørende Knutten II er det vanskelig å uttale noe utover at en feltspatrik pegmatittgang stryker N 360g med fall mot nord. Mindre forsøksdrift har vært prøvd, men skal en oppnå noen resultater ved denne forekomsten, må forsøksdriften starte opp lenger mot syd (ca. 10 m). - 30 -

5$. Lauland kvarts-felts atforekomst.

Grunneier: Otto Lauland. Beliggenhet: Like nord for Høgetveit. Forekomsten er idag i produksjon på kvarts. Relativt store kvartsmengder anstår i bruddet. Selve pegmatitten synes å ha et fall 50 - 60g mot syd, men det er mulig tyngden av kvarts har et mere østlig fall. Driften bør• fortsette slik den er startet opp.

54. Skuggebratsknuten, Lauland i Ev'e

Grunneier: NOtto Lauland. Kjentmenn: Orest Landsverk og Ole Østerhus. Beliggenhet: Ca. 1 km øst for riksveien like syd for gården Lauland.

Pegmatitten er meget stor. . Den strekker seg fra kanten av en myr ca. 100 rn oppover i terrenget. Det er flere mindre brudd i pegrnatitten, og et større brudd øverst oppe. I den bakre del av kollen opptrer mest tint med uor- ienterte innesluttede klumper av amfibolitt. Pegmatitten er en av de få i Iveland - Evje hvor shke inneslutninger opptrer. Om noen av de indre strukturer en kan observere i pegmatitten kan nyttes for å tolke strøk og fall, vil. fallet være 20 - 30g N. Pegmatittens lengdeutstrekning er N 290g. Det anstår store mengder kvarts i forekomsten. Vedrørende pegmatittens dimensjoner og mulige form henvises til skissen. Det kan imidlertid slås fast at forekomstene er en av de større og mest lovende kvartsforekomster vi har sett i området.

...... •••• ••••••• 31 -

H etveit

Forekomsten ligger like ved det store Hogetveitbruddet. Bruddet er ca. 14 rn langt og har en smal innskjæring fra vest. Hengen i pegmatitten har et fall på 30-40g mot ost. Liggen har et fall på 60-70° mot ost. Avstanden fra dette bruddet og bort til bruddkanten på. Hogetveit I er ikke mer enn 30 m. Ved eventuell videre drift er det av sikkerhets- messige grunner nødvendig å måle noyaktig hvor langt gruben i Hogetveit (I) strekker seg inn mot denne forekornst. Det er meget sannsynlig at denne forekomst har direkte forbindelse med Hogetveit I. Forekomsten har gang- • form og blotrunger av kvarts sees syd angrip forekomsten i denne retning. • for bruddet. Det vil være verd

Forekomsten er neppe særlig stor, men på grunn av den nære beliggenhet til gården, vil bruddet lett kunne gi eieren endel kvarts og feltspat.

Hovåsen i Ev e.

Hovåsen kvarts-felrsparforeliornst ligger i Evje. ca. 300- 400 m r ett q>stfor og over Hybgetveit, Kjentmann Orest Landsverk. Pegrnatittgangen er stor. Gangen kan folges angs kanten av et brattheng som stryker N-S. Det virker som pegmatitten 60 - 70 m faller inn under skrenten (se skissen).

Pegmatitten blir reneri, jo lengere ned en kommer i denne. De gsverste metere er amftholitt. Så følger ca. 4 m tint. Nederst i grensen til roysa anstår pen kvarts og feltspat.

Fra royskanten og utover faller terrenget slakt ned ca. 3-4 m på en lengde av 15 m. Her en liten oppragende kul for terrenget

faller sterkt ned mot myr.

Konklusjon: Forekomsten bør undersokes nærmere ved drift. På- slaget bør gjores i bunn av den mindre kulen nedenfor roysa. Først må imidlertid roysa fjernes så en kan få studert forholdene under denne. - 32 -

Sammendrag.

Av de 56 forekomstene vi undersokte sommeren 1966 har vi i denne oversikten ikke tatt med hverken Lid kvarts-feltspatforekornst i Evje eller Eitland syd for Lyngdal, Vest-Agder? Årsakene til dette er at forekomstene ble diamantboret senhosten 1966 og våren 1967, og egen rapport utferdiget for begge.

Videre har NGU tidligere oversendt rapport over Halfar- bruna og Kjerstis grube, men disse vil en også finne i denne oversikten.

Det primære med årets undersokelse var å gå opp flest mulig kvarts-feltspatforekomster i Iveland og Evje for å undersoke hvilke kvartsreserver en hadde i distriktet. For å kunne realisere dette, fikk NGU myndighet til å ansette herr Orest Landsverk i to måneder, dels for å gå opp og å lokalisere forekomstene i distriktet, og dels for å stå til vår disposisjon som kjentmann under feltarbeider.

Denne ordningen viste seg å være meget gunstig og sparte oss for svært mye tid.

Ved et eventuelt videregående atbeid i distriktet vil NGU anmode om at en tilsvarende ordning kommer istand.

Av de 56 forekomstene som ble undersokt er fiere av for ekomstene positive kvartsforekomster. Under folger en oversikt over • de forekomster vi mener det er aktuelt å utfore videre arbeider. Froyså, Åsane: Det opptrer såvidt store mengder kvarts i forekon-xsten

og på tippen at denne bor settes i en forsiktig produksjon.

Froyså, Åsane, Tunndlen: Bør avvente resultatet av Frøyså, Åsane, (se over). Frøyså, Åsane, Storgruben: Forekomsten er sannsynligvis stor. Mye kvarts og noe fertspat anstar i veggene. Bruddet må renskes is6r drift p. g. a. rasfare.

Gilderdalen I, Noe kvarts slår tilbake i sålen og i sydveggen. Burde kunne tas da veg går frem til bruddet. - 33 -

Gilderdalen VI: Pegmatitten virker såvidt lovende at vi vil anbefale noen videre arbeider (se beskrivelsen).

Gilderdalen VIII: Feltet bør avdekkes.

Halfarbruna: Driften bør fortsette som tidligere med svakt slep.

Kjerstis grube: To røsker bør legges for kontroll av myrområdet.

Nordjorde: Vi vil anbefale at bunnen renskes og at det foretas støvboring fra sålen for å få undersøkt hva en har under denne.

Tunnelen, Landås: Stor kvarts-feltspatforekomst hvor store kvartsmengder synes å stå tilbake. Mye kvarts på ttppen. Noe feltspat i indre område av pegmatitten. Bruddet bør sees i sammenheng med Gjennomgangstunnelen, Landås (se senere).

Rossedalen III: Relativt rik kvartsforekomst som bør undersøkes nærmere ved prøvedrift.

Flatan kvarts-feltspatforekornst: P.g.a. den utsøkt rene kvarts- og feltspat en har her, bør feltet avdekkes og undersøkes nærmere. Tungt terreng frem til bruddet. Mye kvarts på tippen.

Varmedokka: Store kvartsreserver idag, men det er et spørsmål om ikke linsen er i ferd med å snevre inn.

Steli: Positiv kvarts-forekornst. Vei frem tal bruddet.

Skårland: P. g. a. utsagn om relativt store kvartsmengder i bunn, bør forekomsten tømmes for nærmere undersØkelse.

Fjellstad: Bruddet drives av Arthur Landsverk. Det drker som om reservene av kvarts er bra.

Salen, Ie ustad: Lovende forekomst med tildels mye synlig kvarts. Feltet ligger imidlertid tungt til for videre under- søkelser og drift. De videre undersøkelser her vil i første rekke bestå i diamantboringer. - 34 -

Skuggebråtsknuten: En avrle mest lovende kvartsforekomster vi har sett i distriktet. Det er ikke vei frem til feltet, men terrenget er ikke spesielt vanskelig selv om avstand til vei er noe lang.

Hovåsen: Forekomsten bør undersøkes nærmer:e ved drift. Påslaget bør gjøres lavere i terrenget enn tidligere, men feltet må først avdekkes noe.

tillegg til de forekomster som er nevnt over, vil vi her pånytt gjøre oppmerksom på Knipanfeltet. Vi hadde iår muligheten til studere Knipan-synken mere detaljert enn tidligere, da denne iår var tømt for vann. Pegrnatitten var positiv, og det ansto shel feltspat ' sorn store mengder kvarts i veggene. Videre var Knipan III avdekket. Her var blottlagt et større kvartsfelt. EndeItg registrerte vi et nytt kvartsfelt, Knipan XIII, som bør sees i sammenheng med de andre forekomster. Vi kan ikke se at det er nødvendig å utføre diamanthoringer på den tidligere Knipan slik som tidligere anbefalt, derimot kan det være aktuelt å foreta boringer noe øst for dagåpningen på Knipansynken. Det vil i første omgang imidlertid være riktigere å nytte pengene i vei frem til bruddet for 8. få grubene i produksjon. Tilsvarende som for Knipanfeltet foretok vi iår befaring av Landåsfeltet. Her er det tre store gruber; Gjennomgangstun- nelen, Landås II (Glimmergruben) og Tunnelen.

Gjennomgangstunnelen er en meget lovende forekomst, hvor det virker som om en har store reserver av kvarts og feltspat.

De andre to forekomstene må driftsmessig sees i sammenheng med denne. Også her, vil det i første rekke være aktuelt å få vei frem til forekomstene (feltet). Noe avdekking i enkelte områder kan være aktuelt. For Gjennomgangstunnelen vil dette først og fremst være aktuelt i tippornrådet mellom synk en og tunnelen. Videre kan en etter anvisning foreta støvboringer. Om såvel avdekking som støvboring er positive, bør satmsynligvis forekomsten diamant- bores for å få en så gunstig.drift som mulig. •

- 35 -

Diamantboringer:

Basert på årets undersøkelser vil vi foreslå Itte diamantboringer i første omgang. Vedrørende Landåsfeltet bør en først gjøre enkelte forundersøkelser som avdekking og støvboring. Vedrørende Knipanfeltet må det viktigste være å få vei frem til feltet. Først når denne er kommet frem, kan det være aktuelt å diamantbore øst for Knipansynken.

Feltet mellom Frøyså, Åsane il og Åsane I er av amfibolitt. Avstanden mellom bruddene ca. 40 m, og bruddretningene (pegmatittens utstrekning i felt) er i direkte flukt med hverandre. Det kan således være et spørsmål om en her har et amfibolitt-tak. For & få svar på dette, vil det tære nødvendig med to korte diamantborhull å ca. 20 m.

Salen .Terustad. Feltet er stort, og om en ønsker videre opplysninger, er en nØdt il å diamanthore_ Pegmatitten ligger imidlertid såvidt uvelsornt til a vi ikke har funnet det forsvarlig idag å anbefale dette utført.

Sluttbemerknin er.

Feltspat-kvartsdriften i Iveland - Evje-distriktet er for de fleste fore- komsters vedkommende rent sesongpreget. Kun enkelte større forekomster, som f. eks. Lid, klarer å holde en relativt jevn produksjon året rutidt. Den viktigste årsaken til dette er sneforholdene om vinteren. • Kvartsproduksjonen i distriktet ville sikkert kunne økes ganske kraftig om folkene var sikret et arbeid utover somrnet - månedene. Folk som arbeider i en feltspat-kvartsgrube om sommeren vil alltid ha vanskeligheter med arbeid i vintertiden, hvor arbeids- markedet på forhånd er trangt. Folk fra distriktet tør således ikke etablere seg i dette arbeidet hvor fremtiden er såvidt usikker.

- 36 -

NGU kjenner ikke til arbeidsforholdene innen Elektrokemisk A/S, Fiskaa Verk, men vi vil allikevel nevne at bedriften sikkert ville kunne øke produksjonen av kvarts fra distriktet om grube- folkene kunne være sikret arbeid ved bedriften i vinterhalvåret.

Om en slik løsning ville la seg realisere, ville flere gruber kunne komme i produksjon.

Hvorvidt folk skal ha helårsansettelse ved bedriften med fast lønn også i sornmerhalvåret, under kvarts-feltspatproduksjonen, eller ansettelse ved bedriffen i vinterhalvåret på betingelser som tilsier drift i bestemte forekornster i sommerhalvåret mot kjøp av produksjonen skal ikke vi ta stilling til. Vi vil imidlertid anbefale at Elektrokemisk tenker over en løsning som skissert over. Vi tvor dette er en aV utveier en idag har for å sikre kontinuitet i kvartsproduksjonen. • få

Trondheim, 15. jum 1967.

Geologisk avdeling

WC.frkele_ Thor L. Sverdrup ens Hysin ord statsgeolog « statsgeolog

Litteratur: Bjørlykke, H., 1935: The Mifteral Paragenesis and Classification of

the Granite Pegmatites of Iveland, Setesdal, Southern Norway. N. G. T. Bd. 14. I. 55

Rbsk

I. 45

I Rbsk

Gneis-amfibolitt

Pegmartitt

Overdekke 1 9 Hbydeangivelse

Strök og fall

Tipp

4) jc2m 4, // I

Ic /\ s el.5 slm tm Om • 4. 0 1 VEG 0 ec, Do 0 •

OBS T.L.S. JULI 1966 SKISSE AV MikESTOKK. —— — TEGN. T.L.S. BERYLLBRUDDET,IVELAND 1:20 LRAC A .L 20- 6-1967 AUST-AGDER KFR.

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKEISE TE GNING NR. KARTBLAD NR. TRONDHEIM 766-01 st . 08m A

10rnngk Lx A A a NI0y509 N 3704 ti, A

•I/ At Lx Lx ‘1, Lx k. Lx Lx FELTSAT

\i/

Overdekke

a Pegmatitt„,

••••• —Q/— Vann

wis Høydeangivetse

Strok Patt

VESENTLIG KVARTSTIPP

KVARTS- FELTSPATFOREKOMST MXLESTOKK: oest _u.s._ JULI -66 ÅSANE I, FRØYSÅ, TEGN. _ 1VELAND 1:100 AtUST-AGDER TRAC. B.E. JUNI -67 KFR. NORGES GEOLOG1SKE UNDERSØKELSE TE GNING NR. KARTBLAD NR. TRONDHEIM 766-02

‘1, Stigende 04m _ skogsterreng ..!..,..in ,L. 10m om -_ 3m ®Orn --. 1 30m A -- — de, A a KvartsA a a. Kvarts A AA ...9,_ PA A N 2S09÷-- AP St. A noe teltspat p 0 A ® O F11. j, ..1, I, s a 01:2t30 c,u t o Cai C30 "A n

. p ° AcW Vd° Q 0 I %°C3St)

_ _

Kv rts ? Tin Feltspat

Amfibolitt

A Pegmatitt

Overdekke

Vann

?scIfe Tipp

Strøk og fall

OSS T.L.S. JULI-66 KVARTS - FELTSPATFOREKOMST 11XLESTOKK 7E9N. T.L:S. TRAC. B.E. JUNI -67 ÅSANE II , IVELAND 1: 25 KFR AUST - AGDER

T E GNING NR. KAR7 BLAD NR. NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TRONDHEIM 766- 03 B ED1Sm 7m 10m 20m 30m 40m Kvarts og •••. •5m‘‘ feltspat 195m Noe eflm .tin • Kvarts og feltspat

0 Ef34m •

oeKs. Sv r t pp

Ster t fallende terreng

Snitt A- A Snitt B—B

4m ..•••• IL .•• K K K ••• •

1,74,"1 Gneis- arnfibolitt

Kvarts

K.F Kvarts -feltspat

4.7 • ,t;Jit .11 Tipp

Strök og f all Höydeangivelse

JULI 1966 KVARTS- F ELTSPATFOREKOMST MSLESTOKK: TEGN, T.L S STORGRUVA,ÅSANE,FRØVSÅ 1: 25 A L. _ 21-6-1967 IVELAND, AUST- AGDER KFR.

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TEGNING NR. KARTBLAD NR. TRONDHEIM 766-04

8m I Forholdsvis 7m e0m lovende 4m område

K4-E,

- Snitt B-B , - nci1/4.--- , \ks- . ke -- nt‘ , -

\ , ,

, Tint Snitt A-A N

‘‘‘.

NN NN MÅLESTOKK OBS T L S JUL I 1961 TEGN TLS K-F\ KVARTS - FELTSPATFOREKOMST 1:20 TRAC A L 14-6 -196 GILDERDALEN I, IVELAND KF R AbST- AGDER

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TEGNING NR KARTBLAD NR TRONDHEIM 766-05 _ - / .1/ -=11 - - // / -• / / Ii , A 4rn.1, /

®4m

// //// Litt kv rts ? ? Tint

Litt pegm.

A Pegmat itt

® Om Overdekke bc:c.

lot / 1 1 / Ictc Amfibolitt

Tint ceo Skrot-t ipp 03,3m Myr

Hdyde

Strøk og fall

KVARTS- FELTSPATFOREKOMST OBS T.L S. JULI -66 MÅLESTOKK: TEGN, T L.S.

GILDERDALEN II, IVELAND TRAC. a E. JUNI -67 1: 25 KER _ . AUST-AGDER

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TEGNING NR. KARTBLAD NR. TRONDHEIM 766-06 120°

11 11

‘1,

I . Kv + Pegmatitt Gneis

Overdekke

OBS.J. H.JULI 1966 KVARTS- FELTSPATFOREKOMST 141 ESTOKK: TEGNJ. H. I GILDERDALEN III 1:200 TRAC A.L .22-6-19671 IVELAND, AUST- AGDER KFR.

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TE GNING NR. KART BLAD NR 1 TRONDHEIM 766-07

.1,

at, 2e1 Arnfibolitt

.0 ..)1C 120° m 343,40 •IC • Jec .J1e— • .1, ga se, 1,

le •f. 21= •

21 1

U•

—•1/— sis

—9L x fl .111,

fl 1/ fl

fl K fl fr„.

Amfibolitt

it aNN Pegmatitt vesentlig tint

Overdekke

KVARTS-FELTSPATFOREKOMST OBS. J H. JULI -66 MÅLESTOKK: ---2— TEGN,_ J.H.___ GILDERDALENV, IVELAND 1:200 TRAC. 8. E. AUST-AGDER KER

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TE GNING NR. KARTBLAD NR. TRONDHEIM 766-08 ED4

A k.

4m /

I s' /

/ e0m a -•-• 409 A 140g A

4m Az4p)

Tint to SQ

)8C? 431 2_3 Tint

1/.///1 Snitt A-A I////I Amfibolitt A A // Pegmatitt 60g-70g 60g/ / A / \\\ -seksJ Tipp A

A A Vann Strök og fall

® Haydeang.

Snitt B- B

Tint

013S. T.L.S. JULI 1966 MXLESTOKK KVARTS-FELTSPATFOREKOMST TEGN T.L.S. GILDERDALEN VI kTRAC..__A.L.26-6719671 IVELAND, AUST-AGDER IHER

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TEGN ING NR. HARTBLAD NR. TRONDHEIM 766-09

JI L NI•

- ti

+ + Jir . C. di + + + + + + .4. ,i. .J14_ p ... r_10 e, + + •t o -0 + + ‘1.4 + j(.. + S44. Amf.+ + . 7" + a• + / 0 + 4. 1- - .1, ' + , 14 4 + + + + + + + + + + ...,t& s, St. + J• 1- + + ..IL + + + + + % + +• e te + ..?1?.. + + Rusten + <4tke,"+ 200' kvarts + +4 + + + e 6m #14§ rn + U3 -I- €3 + + + + 5m + + + + + + + i= + / / / Om ko• €9 / / / / / Amf ibolitt Amfibolitt / / / / ///// / / / / / / / /

/ 1 s / / / // Amfi bolitt

++ + + + Pegmatitt

Overdekke

KVARTS-FELTSPATFOREKOMST 085J.H.JULI -66 MXLESTOKK TEGN. H• GILDERDALENVia IVELAND 1:200 TRAC. B.E._ _ JUNI -67_ AUST-AGDER KE R.

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TE GN ING NR. KART BLAD NR. TRONDHEIM 766 —10 15m ? .... . s A,. ''• / /i / / 1 / , 12m K '/

// 1/ Grov tint A --- // / //-; / 1/ 9m / g, / / / /

Tint 6m

•I, / / „./ / // 7 // /

0 m

Amfibolitt

Kvarts-feltspat

Overdekke

Myr

Grense

@ Hoydeangivelse

OBS_ JULI 1966 MXLESTOKK KVARTS - FELTSPATFOREKOMST TEGN. T. L .S. GILDERDALEN 1131 1:150 TRAC. kL. 26-6:1967 IVELAND,AUST- AGDER KFR

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TEGN ING NR KART BLAD NR TRONDHEIM 766-11

50°

J1 4 ..e.+,I,+—...... //....,/%,•1..41, IFI 1‘.._ f .....-ar ++...... Gneis-- —o....., ++Dybdeca.2m--- ,:ø ...... Om — /5 :.,L. . + /G-92m + — ._..... / S'.-/ .., i 4-4._ ...... Gneis .1/ -...... + ....., ---- .1,- ;7/ -1•5., IC. 4:11--...... +// / .L.1._

..1 ...... +/, .1. ...- +"

+ + + + Pegmatitt

Gneis

Overdekke Tint

Vann

KVARTS -FELTSPATFOREKOMST OBS i. 11. JULI-66 MILESTOKKI- I TEGN J.H. PÅLSGRUVA, IVELAND 1:200 TRAC 8.E. JUNI :67 AUST -AGDER KFR

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TEGN ING NR KARTBLAD NR. TRONDHEIM 766 -12

1.5mØ 3 m ® .z.I., I III // 111111_.!1- / Amfibolitt .I, i I iiI .1, 1 "-k- Pegmatitt {.t-\(JK,5,1,....7..yars t t.1p:i •It I Overdekket Om ø I r . V.‘‘) - E Höydeangivelse FeIt s pa ttipp -0 i Kvartstipp - . ‘I, 1‘,5UIP".»./- Itp ,frii ?-=-‘

ri43-4-5)

Anleggsveg Kvarts

Bru

Hovedveg

Tint Tint Kvarts

OBS: Norsk feltspatkompani, Evje TEGN: T.S. nov.-66 TRAC: B.H. nov.- 66 Halfarbruna,IVELAND KFR:

KARTBL NORGES GEOLOGISKE UNDERSDKELSE TEGN.NR TRONDHEIM 766-13 VEG

320°

. .11 Pegmatitt

r Amfibotitt

Overdekke

Vann

MALESTOKK OBS JH JULI1966 KVARTS-FELTSPATFOREKOMST TEGN JH TRAC A 16- 6-1967 LONEGRUVA, IVELAND 1:200 KFR AUST- AGDER

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TEGNING NR KARTBIAD NR TRONDHEIM 766-15 / 23313m ------I Tint 25m G3m e 6m

e0m N 340g-Gor-

T I PP

Snitt A-A Tint

Feltspat og kvarts •••• •

•• •

Kvarts

Amfibolitt B Snitt B-B L Tipp

// Vann // // es) // // (IG3`15—' r -1 Overdekket // / / 1/411arzf r cS) / / // c5-7<3 // — Htydeangrvelse /

Kvarts

MÅLESTOKK OBS T. L 5.IJULI 1966 KVARTS- FELTSPATFOREKOMST TEGN T L 5. 1:200 TRAC 16-6-1967 ROSSÅS, IVELAND KFR AUST-AGDER

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TEGNING NR KARTBLAD NR TRONDHEIM 766-16

— \ ++ Kvarts \ + \ \ I I 1111

11,1

Dybde 3m I I I II I EDOm 9 I e 1,5m 1/ 4,5m

285°

•• ••••• Pegmatitt

Gneis

Vann

Overdekke

-v- Strök og fall

HOydeangivelse

J 1-1. JUL I 1966 t44LESTOKK' L-9-es- KVARTS- FELTSPATFOREKOMST TEGN .1.11 ROSSÂS II 1: 1000IET-R"A.L . 27-6-1967 IVELAND, AUST- AGDER inFR

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TEGNING NRKART BLAD NR • TRONDHEIM 766-17 / A

Rossås

/// Amfi bolitt

at Kvarts - feltspat

Overdekke

? K•F HøydeangivetSe

OBS. T.L.S JULI -66 KVARTS -FELTSPATFOREKOMST MXLESTOKK: TEGN. T.L.S. NORDJORDET,IVELAND 1:100 TRAC. B.E. JUNI -67 AUST -AGDER IKFR.

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TEGNING NR. KART BLAD NR. TRONDHEIM 766 -18 I 4 a A :3<0

, /I TINT Ii/ A ‘DRIFTSRETNING / 2 041 4m

A KVAR A.1 ›. ‘1, /// /VARTS. A

DRIFTSRETNING a a Ils 4

1111 TINT KVART

KVARTS

1 //// ANTAGELIG f/ I AMFIBOLITT 011 /.//inwr iviTI NT ‘,? I/ nTSVAR VE G ØD0511

Il Es:-c]Kvarts-feltspat

r,:i Arnfibolitt e Höydeangivelse III ca.5m. 1-*-I Overdekke --r- Strök og fall

III OBS T.L.S. JULI 1966 MXLESTOKK KVARTS - FELTSPATFOREKOMST TEGN T.L.S. III ROSSÅS III hTRAC. A.L. 28-6-1967 IVELANDI AUST-AGDER KFR

II NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TEGNING NR , KARTBLADNR. i TRONDHEIM 766-19 1 :

® 3m v

V + + 4,5rn® v v v 0m

v 03,5m

3 m G V V V V + V V V + + V V V V V + V V

Pegrnatitt ryv] Amfibolitt

[ Vann

@ Heydeangiv'else

KVARTS - FELTSPATFOREKOMST OBS. J.H. JULI -66 PAXLESTOKK: TEGN. J.H. ROSSÅS IV, (HANSENS GRUVEI 1:200 TRAC. B.E. JUNI-67 IVELAND , AUST-AGDER KFR.

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TEGNING NR KARTBLAO NR. TRONDHEIM 766 -20

Amfibolitt v. VVV 130/ 100 Graft +

+ 21L + + + 4. + Myr + +

+ + .114 Kvarts

+ + ' Grov + 4. Greft tc.. +pegmotitt Pegmatitt + Albitt + 240° I Amfibolitt fri IL.

Pegmatitt

V V V Amfibolitt

11“ Myr Overdekke

•••• •• Pegmatittgrense

Tint Vesentlig tint Myr

® de

OBS. J.H.JULI -66 KVARTS- FELTSPATFOREKOMST MXLESTOKK: TEGN. J.H. _ SPARSOPLIA,FLATBYGD 1:400 TRAC. JUNI .67. KFR IVELAND • AUST-AGDER — -[--- -

TE GNING NR. KARTBIAD NR. NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TRONDHEIM 766 - 21

1,5m

6,5m 4,5m \

- flak ei TINT 6,5rn

4,5m

------...., TINT ' ‘.- 0rn dypsynk ._ i I fIg opplysn har denrit3---, i gått i feltspal ' I TINT ----, (Vannfylf.) -...„,

Tintrygg kan folges ca 100m

Snitt A-A Kvarts - feltspat

•"' / ir--""e14. F / Amfibolitt ••• K.F / 7/2 Myr

Overdekke Antatt bergartsfordeling Tipp

Hbydeangivelse

••••-r. Strd k og fall

Snitt B- B

TINT TINT-\ TINT

------Kvarts-feltspal! K+F K+F\2 BTI T

Antatt bergartsfordeling

Begge profiler er basert p8 hva en kan observere i dagen

MALESTOKK OBS. T.L.S. JULI1966 KVARTS - FELTSPATFOREKOMST TEGN. LANDÂ5 1:500 TRAC. A.L. 30-6-1967 IVELAND,AUST- AGDER KFR

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TEGNING NR.KARTBLAD TRONDHEIM 766-22 I

KVARTS-FELTSPATFOREKOMST OBS T.L.S. JULI -66 MXLESTOKK. _ _ _ TEGN. T.L.S. ; TUNNELLEN , LANDÂS 1:100 TRAC. B.E. I; JUNI -671 IVELAND , AUST-AGDER IKER.

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TE GN ING NR. KART BLAD NR. TRONDHEIM 766- 23 •

ek çt

9 0 .6bro

--- -.. -- -- -.. ... --.. -...., —... -...... -..... --7 / 9 -.... , , Srn i I i A i A A A Tint • A _ K a ts

Tint NI• med kvart

NI felts K ar s A %I?

a s Pegrn. el sp stupin arts

Natronfeltspat 6,5m

Floyirnt i=b-» Tipp 50 — A Overdekke

Amfib.qutt

A Pegmatitt

Høydeangivelse

JULI :66 KVARTS -FELTSPATFOREKOMST MitLESTOKK

ROSSEDALEN I. IVELAND LLRAC. B.E. JUNI_-67

AUST -AGDER l

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TEGNING NR. KARTBLAD NR TRONDHEIM 766 -24 V / ., 1 + VI , + V / , + , 1 + + + / / . i + V + + + / \I .:.I.1- ‘I,

It ..1: +31V5+1 IIV1V00V ‘I, V 114 V ..1., V Ii 2L. V V .1. •i 0 l ni V .1/ b- C)rn \ V V + 2Q \ + IL. + \ V V + xi + \ \ + + S. •Is + , + \ V • Kvarts „N, V V + .1, V + , -- + + -, \ V .JIL + + + \ + , 2L , 4 • \ V + + ,I,. 4 v 2./.. + , , \ + , + \ .1, Kvarts St 1, ,,, .J., __

211

Pegmatitt

[v v V Amfi bolitt

Overdekke

085. JULI -66 KVARTS- FELTSPATFOREKOMST MILESTOKK ' TEGN ROSSEDALEN III, IVELAND 1:100 TRAC IJUNI -67 AUST - AGDER IKFR.

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TEGNING NR KARTRIAD NR. TRONDHEIM 766 -25 305°

1/ 2 1,

I, 4.

1.11 If

Nit + .a, • ZSM tic -1"; Orn

Spat + tint

.1i

4 1‘. J s_ -:1/4_ C)

• Pegmatitt Amfibatitt

Sc- Overdekke

Høydeangivelse.

KVARTS- FELTSPATFOREKOMST 086. iN._JULI -66 MXIESTOKK TEGN. ROSSEDALEN IV, IVELAND 1:100 TRAC,. SE.JUNI_ -67 AUST - AGDER RFR.

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE T E GN ING NR KART BIA0 NR. TRONDHEIM 766- 26 v.,),v vv 185° vvI'L v Pegmatitt v V Øv15m V [v v v ArnfiboUtt V

2.‘ akt- Overdekke

I L

Tint • kvarts •s t

it\)Kvorts

•le e Tint

2,5m Us t + + + + + 4. •Is

IP Om

OBS. J.H. JULI -66 KVARTS- FELTSPATFOREKOMST PAXIESTOKK: TEGN..I.H._. IVELAND TRAC. B E JULI -67_ ROSSEDALEN V, 1:200 r - IKFR. . I AUST-AGDER

TE GN iNG NR.KART BLAD NR. NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TR DHEIM 761;27, m

Kvarts

- \l/

- .1/ 3 m Kvarrg - -

I7_

.I/ 7m Tint 7:—N)Tint

• •• ••

H Pegmatitt r---- Amfibolitt

1 ';•%011 Ti pp isS-115

Kvartstipp

[ / Overdekke

Vann

MÅLESTOKK OBS. T L.S. LJULI 1966 HOydeangivetse KVARTS - FELTSPATFOREKOMST TEGN. T.1 S. Strbk og fall FLATAN I 1: 100 LTRAC. A L3-7-1967 KFR IVELAND, AUST- AGDER

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TEGNiNG NRi KARTBLAD TRONDHEIM 766-28

300°

I V

1-80°

Amfibolitt

Tint

d/ Overdekke MÅLESTOKIU JH. JULI1966 KVARTSFELTSPATFOREKOMST TEGN J H Hbydeangivelse F LATANII 1:200 TRAC A L 4-7-1967 KFR Strbkogfall IVELAND,AUST- AGDER

TEGNING NR KARTBLAD NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TRONDHEIM 766-29 ' om

vt. Ho vEoVEG

- St.

3,5m zim

N Amfibolitt 3,5m - K J Kvarts

g;2 Topp

FK Overdekke

i Hdydeangivelse

Str-hk ty; 4nlI1

etts at .0 -c."` B Mye kvarts, litt feltspat Nif - -K-- K Nit Snitt B-B

-r" Tint .-- -- -

Tint fortsetter minst 20m innover. m yr Ca. 12 m. bred. Overdekket av w mot syd, av tipp nordover

Snitt A-A

? Tint

Tinl

?Kvar ts

MLES-C.,e :95 T L 5 JuLl 1966

- T L 5 KVARTS -FELTSPATFOREKOMST RGN_ STELI 1:250 •RAC A L 5-7-1967 r“--R IVELAND,AUST-AGDER

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE 'r 3N h: hz KARTBLAD TRONDHEIM 766-30 Vv

V V

V + V Felt- spat + ' Tint + + V V V V V V 345° ® 7m V

Ta•

V V

V + + ® 3,5m + +

+ + V Kvarts + V 24. V I- V

e 2m Om + + + Pegmatitt

V V V Gneis

2==tiOverdekke

KVARTS- FELTSPATFOREKOMST 0135.J.H. JULI -66 MÅLESTOKK. LAULI, LOLAND, TEGN. J.H. IVELAND TRAC. B E JULI -6 7 1:200 r- _ _ AUST- AGDER 1KFR.

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE T E GN ING NR. KARTBLAD NR. TRONDHEIM 766-31 K 21/ Sek. Sek.

Sek. Sek.

Sek. 2m

•I•

2•4 Sek.

-- -feltspat Om

////, Kvarts

Kvarts .

Kvarts

k Feltspathaug 1sek.)

Tint

, Kvartshaug

Overdekke

PEt> Skrot

OBS. T.L.S. JULI -66 KVARTS-FELTSPATFOREKOMST PAXLESTOKK: TEGN T.L.S. SKÅRLAND I, IVELAND 1:100 TRAC. aE. JULI -67 KFR AUST-AGDER

TEGNING NR. KARTBLAD NR. NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TRONDHEIM 766 - 32 •I I

Kvarts

terreng

stigende

230° k. Jevnt

tle

03m

f 65* gKvarts 01,5rn

Pegmatitt ® Om v v vi Amfibolitt

709 214 Overdekke

gAmfibolltt

KVARTS- FELTSPATFOREKOMST oss, J.H.JULI -66 MXL ESTOKK TEGN J.H.

SKÅRLANDli IVELAND TRAC, B.E.JULI -67 1:200 .. AUST -AGDER KF R.

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TE GN ING NR. KARTBLAD NR. TRONDHEIM 766 -33 TINT 35 M I OVERFLATEN

At ,I SNITT A-A

g TINT

4(12m K - 3m

Na N3i9

12rn

NATRON -er Om N220 9

Amfibolitt

6m I- —1 g12 m Overdekke- SNITT B-B m Om I. J Pegmatitt 2 m L _._J Tipp

‘. Héydeangivelser TInt 'N -Strdk og fall

Na Na

T JULI 966---1 MÅLESTOKK: I OBS. KVARTS - FELTSPATFOREKOMST I TEGN. T L .5. JULI 1966 FJELLESTAD 1:150 ETRAC, A.L. 31-5- 1967 KFR, 1 . .... , AUST-AGDER VENNSSLA NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TEGNING NR. KARTBLAD NR. TRONDHEIM 766-34 • Istat

V V v v ED16,In

\ ‘!/

.\1,/ \i/ \i/ \./ V • 01!"P +7no +

• 4 m /4. 4. 4 tint ++ 1++ + 370° ++ Soin + / + / N ++ , +

\++

V 1>

114 Lastérampe

Pegmatitt

Amfibotitt

Overdekke ithydeangivelser Straft og fatt

oes. J.H. I JULI 1966 MALESTOKK: KVARTS- FELTSPATFOREKOMST TEGN. J.H. JULI 1966 ENGELAND 1:500TRAC. A.L . 31-5-1967 VENNESLA KOMMUNE, VEST- AGDER KFR.

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TEGNING NR. KARTBLAD NR. TRONDHEIM 766-35 Amfibolitt

‘ \ %. ..e. \ \ \ I S a 1\ % \ \ Amfi- ‘ bolitt \ \ I %nr . ?Boret 4m i kvarts I B A I

Tint Tint Tint -----

22,5m K.F _„—

Snitt A-A

Tint TintTint

12m K.F

Snitt B-B

KVARTS- FELTSPATFOREKOMST OBS. T.L.S. JULI -66 MALESTOKK: TEGN. T.L.S. KNIPANSYNKEN,IVELAND 1:200 TRAC._ B E JULI -67 AUST -AGDER AKFR

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE T E GNING NR. KART BLAD NR. TRONDHEIM 766- 36

tt, 0 Kvarts

e4m tiN Kvarts Feltspat++ 11!.. Is

+ s. Amfilsolitt V V Kvarts NV .11 Kvarts + Feltspat •If • 2L + + + + + + + + .i. . ++ t 2:- •I ++ a 4.4.4. 4.4. +/ /./.... 2L + + , ..--ur. V V

V V V Om V VV •et V ..

I. Pegmatitt V V V Amfibolitt

21L. Overdekke

KVARTS-FELTSPATFOREKOMST OBS.J.H.JULI -66 M$LESTOKK: TEGN JH. KNIPANHEIA III, IVELAND 1:200 TRAC. B.E.JULI -67 AUST - AGDER KFR.

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TEGNING NR. KARTBIAD NR. TRONDHEIM 766 - 37

Tint 1 si-

\\ Tint Om I A\__,(Cirtrh. A IA I ' - n ‘ I \jd I A /------>\A I -

' 2m IA A k Renere mot bunnen

A 1k Tint -47 A 1

- _ Amfibolitt

A n Pegmatitt

K Kvarts J

A Overdekke

Vann

Hoydeangivelse

MÅLESTONIt IOBS. T.L.S. 1 JULI 1966 KVARTS FELTSPATFOREKOMST TEGN TL.S. 1. SALEN 1: 500 -TRAC.A L 1 6-7 1967. 1 IVELAND, AUST-AGDER IHFR. 1

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TEGNING NR HARTBLAD TRONDHEIM 766-38 •

„. 6m

K -2m K ,, — -, -2171

Kvartsfall C

04m 2m 2m

Om Om

Ti pp

Tip

N • N ...;„••••' N.. .„

Amfibotitt

Pegmatitt

KVARTS -FELTSPATFOREKOMST OBS. T L.S. JULI -66 MitLESTOKK: TEGN,_T.L.S. LAULAND, IVELAN 0 • 1:200 TRAC. B.E. JULI -67 AUST -AGDER IKER. _

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TE GNING NR. KART BLAD NR. TRONDHEIM 766 -39

GOrrS.

NIc

r 4m , Tint y 1

Tint

_ _ Arnfibolitt _K_ F Kvarts Fel tspat 10m

r Vann

IHE Myr

Fall 1:1,--r\ _ Rdys tintarej K 1-210-309 -43311Cm Cverdekke

Mulig grense

Hbydeangivelse

Strak og fa II

K y-

L.,, , -,-, 16,5m

MÅLESTOKK OBS TLS JULI 1967 \\ 20m / Grov...., tintoverflate T:------;" KVAPTS - FELTSPATFOREKOMST TEGN TLS - /'' \ m uortenterte inneslutn. TRAC A L 7-7-1967 / ..z;, av amfibolitt -, - ,. --- ) SKUGGEBRÅTSKNUTEN 1:375 1, i KFR I r.— IVE LAND, AUST-AGDER .... /74 .-• y „...... I n d .) NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKE LSE TEGNING NR KARTBLAD TRONDHEIM 766-40

1/4. 21t.I

I 4. 4- 696m , i 2LI v+ ++ v 20°v+ + v + 3 v+ V + + : +0" i11=v vv+ V V V+ ®Ortt 4m + V 0+ + >30m til Hegetveit I +va' +4o.

V 2IL

V 60-706 øy + + 5m

Pegmatitt

vv v1 Amfibolitt

Overdekke

OBS. J.H. JULI -66 KVARTS - FELTSPATFOREKOMST WILESTOKK: TEGN._ J.H. HØGETVEIT II , IVELAND 1:200 TRAC. BE. JULI -67 KFR. AUST -AGDER

TEGNING NR. KARTBLAD NR. NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TRONDHEIM 766 -41 KVARTS- FELTSPATFOREKOMST OBS T.L.S JULI -66 MXLESTOKK. _ _ TEGN T.L.S. HOVÅSEN , IVELAND 1 1:150 TRAC. R.E. JULI -67 AUST- AGDER KER.

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TEGNING NR. KARTBLAD NR. TRONDHEIM 766 - 42