DOCSLIB.ORG

Bergvesenet Rapportarkivet

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Bergvesenet Rapportarkivet Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergyesenetrapport nr InternJournalnr Interntarklynr Rapportlokallsering GraderIng BV430 Oslo Kommerfra ..arkiv Eksternrapportnr Oversendtfra Fortrollgpga Fortroligfradato: Østlandske NGU 766 Tittel Kvarts-feltspat undersøkelser i Iveland og Evje. 1965,1966-67 Forfatter Dato Bedrift 1967 NGIJ Kommune Fylke Bergdistrikt 1: 50 000 kartblad 1: 250 000 kartblad Evje, Iveland Aust-Agder Østlandske Fagområde Dokumenttype Forekomster Geologi Råstofftype Emneord Industrimineral Kvartafeltspat Sammendrag _ .:pport nr. 667 KVARTS-FLLTSPATUNDERSØKELSER P 3.4AND o EVJE Aust-Agder fylke juli 1965 - 1 - Oppdragsgiver: Feltspatkompaniet, Evje, og Elektrokemisk A/S, Fiskaa Verk, Kristiansand S. Oppdragsnr.: 667. Arbeidets art: Kvarts-feltspatunderstpke1ser. Sted: Iveland og Evje, Aust-Agder. Tidsrom: Juli 1965. Saksbearbeidere: Statsgeologene Thor L. Sverdrup og Jens Hysingjord. Norges geologiske undersøkelse Leiv Eirikssons vei 39 Postboks 3006, Trondheim. Tlf.: 20166. Innhold: S ide • Fr ikstad kvart s- feltspatforekornst. "Mørketjønn" . 3 Kjellvatn kvart s- felt spat for ekornst . 4 Bagli kvarts-feltspatforekomst i Lauland. 6 Kvernhusmyr kvarts-feltspatforekomst, Beinmyr. 7 Feitedalen • 8 Hodne fl (Kvitesteinsheia). 10 Hibyland, Frikstad. 11 Eiebrekke (Myslland). 12 Horja, Mcgland. 13 Omdalsholta. 14 Tinnheia . 15 Tunellen, Birkeland. 16 Klepp kvart s- felt spatforekomst. ,17 "Tunet", K&buland. 18 Listed, Iveland. 19 Beinrnyr. 20 Lid kvarts- felt spatforekomst . 21 Hilltveit (Kjørgravmyra 23 Hilltveit I. 24 Ertveit II, Iveland. 25 Srn ålian kvarts- felt spatfor ekornst. 26 Knipanheia, Iveland. 27 Knipanheia I, Iveland. 29 Knipanheia II, Iveland. 30 Knipanheia III, Iveland . Ny for ekom st . 31 Knipanheia IV, Iveland. 32 Knipanheia V, Iveland. 33 Knipanheia VI, Iveland. 34* Salen, Knipanheia VII, Vegusdal. 35 Knipanheia VIII, Ospelunden, Iveland. 3 6 Knipanheia IX, Ospelunden, Iveland. 37 Knipanheia X, Ospelunden, Iveland. 38 Knipanheia XI, Tuten II, Iveland. 39 Knipanheia XII, Åsen, Iveland. 40 Ne dr e Ljosland, Iveland. 41 Sageknuten, Stepledalen, Iveland. 42 - 1 - 3. Frikstad kvarts - felts atforekomst. "M rkeV nn". Befaringen ble foretatt 1. 7. 65 for Feltspatkompaniet, Evje, og Elektrokemisk A/S Fiskaa Verk. Befaringen ble utført av statsgeologene Sverdrup og Hysingjord. Videre deltok tekn. ass. Sørensen og labohnt Aar sland. Forekomsten ligger i kanten av en åsrygg, ca. 1 km NØ for Lid og ca. 1 km fra vei. Pegrnatitten hker utstrekning N 80g i dagen. Str9k og fall p& pegma- titte:ti.ericletj svært vanskelig & si noe om p. g.a. overdekke. Gneisen, som er pegmatittens sidefjell, stryker N 250g, fall 80g - 90g mot NV. ): Pegmatitten kutter gneisstrukturen. I pegmatitten er det to gamle skjæringer som synes å holde større partier av feltspat og kvarts. Videre består vestpartiet, som ter avdekket, av kvarts. (Se skissen.) Forekomsten virker svært kvartsrik og må p.g.a. sitt areal betraktes som en lovende forekornst. Da en ikke kan avgjøre dybden for denne forekomsten, kan en kun beregne kvarts-feltspat pr. rn. avsenkning. Ifølge de observasjoner vi har tatt, må en regne med at forekomsten dekker et areal på vel 880 m2. Dette skulle tilsvare ca. 2200 tonn kvarts- feltspat pr. m. avsenkning om hele arealet er utnyttbart. Mere enn 50 % kvarts-feltspat bør en imidlertid ikke regne med. Ca. 700 tonn pr. m. avsenkning skulle imidlertid være mulig på denne forekornsten. Trondheim, 23. august 1965. Geologisk avdeling \L y Limmt Thor L. Sverdru statsgeolog kl, b 11 ------ 1.1/ C31 ‘11 13m. •• •••••• NI? ,•••• Nit ‘1, 11/ ..• ..- ..• ® 8 rn. •• ..". *., * W NI/ ‘1/ ./ ... ø 5,5 rn. It ..• sk Ti n * ...• „, w...• / " Kv F .., *,, ..• Kv • F. / 5 rn. sif .---' m. l 111. ••• 14 m */W / NI/ "I/ \II 4,5 ITI I/ \i/ I/ I/ \ 6,5m m Ø3 Ø 4m. 5m - Kv. N.I/ ' o Kv Ni/ 4/ ø 4) sI/ I\ ' W 6m, 10 , ® • r'.)••••;,:,. Kv G _ \ 4 m 6 m. di ® 5r TI, ® 4m 4 fn ‘II sl?"------- sil — NIf VI Nit \ .1 , Ksvlanding ''' Kv. Kv. \ il ‘11‘11 W I/ /// Ø 5 m'.I: v.,:-...:.'‘' gi Ø 5 m, ® 2,5 FTY €'12,5 m. w w ‘1, ‘11 k \!/ \ ;:.:,., ‘ ' st W W i n t 't 'i Nif visks,,, W Ii \l/ ,Ir Ni I 01 0 7 ___ '.''' -1I' W ‘It - ',/.4. ------- - 3m 1 ---- . sis ii IP su 3,5 m :.i '.;11..:gt,,I.;:nk.'•/ \11 ..-- Ø0 R1. S\' o• •_.,..... , ••••••••••• • I si 3 %I/ NIt - - - -- ----- - --- -- • et 0to.•°.;?,, ‘ 11 \il / / 4‘;‘ kE7': ••• •• •• ••••••• • F=JC1 MYR En-1OVERDEKKE KVARTS MÅLESTOKK OBS. Ti. 1 U N SKISSE AV FRIKSTAD Ca. TEGN T. S ame. T I PP KVARTS-FELTSPATFOREKOMST 200 T RAC. R.W. OKT, 1965- GNEIS KFR. "MeiRKETJOSN" Marketiern ) .• BERGAR TSGRENSE NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TEGN. NR. A TRONDHEIM 667- Ot. 1 - 4. K'ellvatn kvarts-felts atforekomst. Befaringen ble utført av statsgeolog Thor L. Sverdrup, tekn. ass. Erling Sørensen og laborant Edvard Aarslanp. På befaringen deltok også Nils og Ola Østerhus. Pegmatitten ligger i sterkt stigende terreng opp fra Vassvatn og på østsiden av dette. Transporten er tungvint. Inntil idag er all, kjøring foretatt om vinteren. Pegmatitten stryker N 10g, fall 90g, og ligger konkordant amfibolittene Tydelige glidespor (slepper) i kontakten. Forekomsten er drevet i to skjæringer i to forskjellige nivå. (Se skissen.) Ved detaljstudier i bruddet virker det som forekomsten er noe sonar- bygget med kvarts i det sentrale området. Noe feltspat utenfor og tint i grensene • Samtidig med denne sonarbygging av forekomsten virker det som om kvartsen stuper 20 - 30g på nord. Forekomsten er mere Igangpreget (Østfold-type) enn det som er vanlig i Iveland - Evjeområdet. Fra hovedskjæringain ' titten videre ca. 2Z m. I ryggen er det gode kvarts- og felts kissen.) I hovedbruddet ha den påbegynt en mindre stoll- dr ift. Når en ser på ryggen de forholdsvis gode kvarts- og feltspatanvisninger, virke over litt lengere driftstid, også økonomisk forsvarlig, å e mindre stollen å. drive hele pegmatitten som dagbrud ' annen mulighet er selvfølgelig å slå seg opp i dagen bakenfor dette partiet så en får tilbake en "bro". Kjellvatn Ca. 100 m Ø for Kjellvatn I ligger en annen kvarts-feltspatforekornst. Forekomsten har linsepreg. Mye overdekking gjør forholdene vanskelige. Kvart og feltspat synes å skille seg godt. Umulig å ta sikre strøk-fall.registreringer, men det virker som om pegmatitten har slike dimensjoner at feltet bør avdekkes. Ut fra hva en ser, kan pegmatitten ha et utseende som vist på skissen, men det må presiseres at en her kan bli narret p.g.a. overdekke. - 2 - 5. Vestgrensen av forekornsten stryker N 380g,fall vest. Kvantitetsberegninger kan ikke utføres. Trondheim, 13. desember 1965. Geologisk vdeling VÅ hor. L. ver r statsgeolog t1 -O ‘11 \l/ 0 Q0000 r) o x, NI1 . • \ I / --.... N,,,.,. 1 14m rirn C:)°, O. ‘I/i, \ N. -_____,,,_ 11/ 010 ------------, ' \ I, • evi)o \I . - \',_ ' — , / .__ — er,• 1 — — ----- — —_ Alt-4 <vic. r-;,) • -• Q'Å F'o-c::•<• 1r . Tint I GI2 m 9 3 m 312m 910 m 14 di F•Ky N!/ ,1, Tint - — _ * – — Tint 11 10 m l/ 9 ' t:13 j 10 m \ / ' Nir St/; \I/ / f ‘11 I / Tint Kv +F Kv.+F _ Kv. Kv. , Feyr2.- Tint Kv Mulig stupning pi3 forekomst Tipt) Bekk [ 0. ut (DVERDEKKE XLESTOK K OBS. T.S. JUNI ANIFIROLITT _ TIN T r-- KJELLVATN TEGN, T. S. 2j . :3)7.1 L Y.J K VAR TS _4 HVARTSTIPP0 TRAC. R/A. OKT. KVARTSFELTSPATFOREKOMST H:250 KFR T.S. FELTSPAT T SKROT NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TEGN NR. TIDnNf11-1EIM 667-02 6. B a li kvarts-felts atforekomst, å Lauland. Befaringen ble foretatt 3/7-65 av statsgeolog Thor L. Sverdrup og tekn. ass. Erling Sørensen. På befaringen cleltok også direktør Nils sterhus og veisjef Ola (Psterhus. Pegrnatitten har en utstrekning N 70g og skjærer gneisstrukturen. Gneisen stryker N 370g• Kontakten mellom gneis og pegmatitt er målt i skjæring til gammelt brudd, og den faller her 90g CP. I hovedbruddet virker det som feltspatsonen stuper i retning N 310g, (Se skissen.) Pegmatitten har endel kvarts, noe feltspat og forholdsvis'rnye tint og mørk glimmer (biotitt). Det mest positive området er innerst i hOvedgruben, og det mest naturlige vil være å prøve et innslag der. (Se skissen). Pegmatitten har en synlig lengde på knapt 100 m og en noe vekslende bredde på fra 7 til 20 m. Den sydvestlige delen av forekomsten virker mest positiv. Trondheim, 13. desember 1965. Geologisk avdeling Unin/ Thor L. Sverdru statsgeolog • • • • MYR OVERDEKKE KVARTS _ .• ,/ ,a,8m ili FELTSPAT .. w ,.... ..• . ,-- ,t, ....... ? ,r, - ../' - ..... / ,r, ....- al, . l ct,9m — .... , ,1 ...• TINT mm • •••• _.--:: i , / to.• • \ 1/ dl ..f. .../.......etii V/ ./.. al .•• , - -- tti .... ." Vii - .... VRAMSTEN ." .." tit ti, 11. • • .1) oni»' 013 • k\ AMF)BOL!T T 11. 06m t•rm 3M9 -- •• ••• STRØK OG FALL G7rn .• e 7 m - - ANrAfl GRENSE / Sin . egm 4. - SH<KER GRENSE ,s,om .11 ø 5rn N0YDE Sin ‘1, ? ii it 9 1 n't ,t1 FORTSATT ORIFT 01 MÅLESTOKK OBS. T S JUNI -65J BAGLI TEGN. T. 5. KVARTS- FELTSPATFOREKOMST 1:500 TRAC.R.W.-K.G. OKT. -65 KFR. T.S. LAULANO, EVJE TEGNING NR. NORGES GEOLOGISKE UNOERSØKELSE 667- 03 - 1 - 7. Kvernhusm r kvarts-felts atforekornst, Bein r. Grunneier: Notto M. Kjetsås. Befaringen ble foretatt 5/7-65 av statsgeolog Thor L. Sverdrup og tekn.ass. Erling Sørensen. På befaringen deltok også direktør Nils Østerhus og grunneieren. Forekomsten strekker seg tvers over en kolle ca. 400 m nord for veien til Beinmyr. Pegmatitten er stor og har sin utstrekning N 40g. Forekornsten var i drift for ca. 50 år siden. Idag foregår det en mindre utskeiding av kvarts i røysene. I ipiegmatittens nordøstende er en gammel skjæring og et mindre brudd ligger i den sentrale del av forekomsten. Den nordvestre del av pegmatitten består vesentlig av grov kvarts- fbitspat-glirnmerholdig tint. Da dette er et karakteristisk trekk, og tinten følger hele nordvestsiden, bør en i første rekke konsentrere seg om å avdekke sydøst-øst- og nordøstsiden av pegmatitten.
Load more

Recommended publications
  • Søknad Solhom
    Konsesjonssøknad Solhom - Arendal Spenningsoppgradering Søknad om konsesjon for ombygging fra 300 til 420 kV 1 Desember 2012 Forord Statnett SF legger med dette frem søknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhånds- tiltredelse for spenningsoppgradering (ombygging) av eksisterende 300 kV-ledning fra Arendal transformatorstasjon i Froland kommune til Solhom kraftstasjon i Kvinesdal kommune. Ledningen vil etter ombyggingen kunne drives med 420 kV spenning. Spenningsoppgraderingen og tilhørende anlegg vil berøre Froland, Birkenes og Evje og Hornnes kommuner i Aust-Agder og Åseral og Kvinesdal kommuner i Vest-Agder. Oppgraderingen av 300 kV- ledningen til 420 kV på strekningen Solhom – Arendal er en del av det større prosjektet ”Spennings- oppgraderinger i Vestre korridor” og skal legge til rett for sikker drift av nettet på Sørlandet, ny fornybar kraftproduksjon, fri utnyttelse av kapasiteten på nye og eksisterende mellomlandsforbindelser og fleksibilitet for fremtidig utvikling. Konsesjonssøknaden oversendes Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til behandling. Høringsuttalelser sendes til: Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO e-post: [email protected] Saksbehandler: Kristian Marcussen, tlf: 22 95 91 86 Spørsmål vedrørende søknad kan rettes til: Funksjon/stilling Navn Tlf. nr. Mobil e-post Delprosjektleder Tor Morten Sneve 23903015 40065033 [email protected] Grunneierkontakt Ole Øystein Lunde 23904121 99044815 [email protected] Relevante dokumenter og informasjon om prosjektet og Statnett finnes på Internettadressen: http://www.statnett.no/no/Prosjekter/Vestre-korridor/Solhom---Arendal/ Oslo, desember 2012 Håkon Borgen Konserndirektør Divisjon Nettutbygging 2 Sammendrag Statnett er i gang med å bygge neste generasjon sentralnett. Dette vil bedre forsyningssikkerheten og øke kapasiteten i nettet, slik at det legges til rette for mer klimavennlige løsninger og økt verdiskaping for brukerne av kraftnettet.
    [Show full text]
  • Universitetet I Oslo Institutt for Geologi
    UNIVERSITETET I OSLO INSTITUTT FOR GEOLOGI T NR. 73 RAPPOR A Wide-Angle Seismic Experiment in the Skagerrak Michel Heeremans Oslo 2000 ISSN 0332-6888 Institutt for geologi, Universitetet i Oslo Rapport Instituttrapportene nyttes til å dokumentere data, resultater, m.m. som ikke egner seg for vannlig publisering i tidsskrift eller som kompendier. Serien utgis etter behov, trykkes på norsk eller engelsk. Det kan ikke abbonneres på serien. Rapporter kan fås ved henvendelse til forfatter(e) eller til Institutt for geologi, Pb. 1047, Blindern, 0316 Oslo. Anbefalt referanse: “Inst. Geol., Univ. Oslo, Rapport nr. #”. Department of Geology, University of Oslo Report The report series documents data, results, etc., which are not suitable for regular publication in scientific journals or as compendia. The reports are published in Norwegian or English. The series is not for sale or open for subscription. Copies may be obtained from the author(s), or from the Department of Geology, P.O. Box 1047, Blindern, N-0316 Oslo. Recommended reference: “Inst. Geol., Univ. Oslo, Rapport nr. #”. Odd Nilsen redaktør/editor Cover page: Preparation of dynamite Table of Contents Introduction ........................................................................................................4 The PCR project 4 Geological and geophysical framework............................................................ 6 Scientific objectives ............................................................................................6 Wide-Angle experiment ...................................................................................11
    [Show full text]
  • Navn Aktivitet Målgruppe/Aldersgruppe Sted Tid
    Navn Aktivitet Målgruppe/aldersgruppe Sted Tid Kontaktperson Telefon Epost Nettside Badminton Badminton Alle aldersgrupper Otrahallen Onsdag 21 - 22 og fredag 20 - 21.30 Thomas Malm 911 15 779 [email protected] Barnekor Kor Renate Aasen 915 96 993 Bygdekoret Kor Furuly Hver tordag kl. 19.30 - 21.30 Anne Sofie Hornnes 970 88 935 ehbygdekor.no Nedre Setesdal Turlag - DNT Sør Monica Verdal 971 75 766 [email protected] www.dntsor.no Diakonutvalget for E/H menighetsråd Reidun Høgetveit 926 38 326 Evje Blåkors Speider Speiderarbeid Blåkorshuset Harald Aas 951 55 500 [email protected] Evje Bowlingklubb Bowling Anne Sylvi Haugen 37 93 06 96 [email protected] http://www.bowling.no/organisasjon/klubber/detaljer/?Id=27 Evje Bridgeklubb Bridge Setesdal Bilruter Hver tirsdag kl. 18.00 Torgils Våge 481 43 331 [email protected] http://www.evjebk.com/ Evje Kristelige Ungdomsforening Tonje Berg 934 52 578 [email protected] Evje Kvinne- og familielag Furuly + andre steder Vigdis Nilsen 918 26 009 [email protected] http://www.kvinnerogfamilie.no/Aust-Agder-krets/1104013/ Evje misjonssambandsforening Ole Kjell Gundersen 959 90 253 [email protected] Evje og Hornnes barnekor Kor Bente Rasmussen 416 99 758 [email protected] Evje og Hornnes Bygdekvinnelag For kvinner som bli kjent meg og utvikle bygda Fra 20 år og oppover Furuly + andre steder Forskjellige arr., følg med på annosering Reidun Høgetveit 926 38 326 e-post randi nordgaard http://bygdekvinnelaget.no/lag/aust-agder/lokallag Evje og Hornnes Folkeakademi Arbeid for barn og eldre Kåre Messel 413 35 524 [email protected] http://folkeakademiet.no/index.php?pageID=138 Evje og Hornnes Jeger- og Fiskarlag Jakt, fiske, friluftsliv og skyting Alle aldersgrupper Monica Waldal 977 85 608 [email protected] www.njff.no/e-h Evje og Hornnes menighetskor Kor Evje kirke Hver onsdag kl.
    [Show full text]
  • Evje Og Hornnes Søppelkalender 2013:Layout 1
    Tømmekalender i Evje og Hornnes kommune Setesdal Miljø og Gjenvinning IKS 2014 Evje og Hornnes kommune servicekontoret Tlf. 37 93 23 00 E-post: [email protected] www.smg-iks.no E-post: [email protected] RENOVASJONSRUTER 1. Hodne, Moisund, Fjælestad, Abusdal, Hannås, Tveit, Kjetså, Hornnes, Dåsvannsdalen Grå dunk= Restavfall Grønn dunk= Papir 2. Fennefoss, Krossen, Senum, Bjorå, Gudvangen, Stjernebyen, Kjersti Park, Kyrkjebygda Vest Brun dunk = Matavfall Plastsekk = Plast = Glass/Metall 3. Sentrum, Grenjå, Tingbergheia, Sindremoen, Oddeskogen 4. Lislevand, Galteland, Lauvland, Li, Kyrkjebygda Øst, Syrtveit, Flatebygd, Gautestad Merknad: Fri levering av sortert husholdningsavfall. Tirsdag kl. 08.00-14.30 Torsdag kl. 08.00-19.00 2. lørdag i måneden kl. 10.00-13.00 SORTERINGSVEILEDNING Januar Uke 1 AVFALLSTYPE HVA KAN MAN KASTE 1 Onsdag Nyttårsdag Våtorganisk Matrester som f.eks. frukt, grønnsaker, eggeskall, teposer, kaffegrut, meieriprodukt, kjøtt, fisk, ris, pasta m.m 2 Torsdag Ikke kast: Plast, metallbokser, glass, aluminiumsfolie m.m. 3 Fredag Rute 3 4 Lørdag Papp og papir Aviser, ukeblader, tidsskrifter, reklamer, innpakningspapir, konvolutter, kartong fra: pizzaesker, 5 Søndag drikkevarer, kattemat og lign. Uke 2 Ikke kast: plastposer med papir i – tøm ut papiret og kast plast i plastemballasje 6 Mandag 7 Tirsdag Plastemballasje Alle typer plastfolie som plastposer, innpakningsfolie til matvarer m.m., hard plast som flasker, kanner, 8 Onsdag esker, bokser, bøtter, plastbeger, isopor m.m. 9 Torsdag 10 Fredag Glass og Glass kun fra husholdning, f. eks. syltetøysglass o. lign., flasker, hermetikkbokser, 11 Lørdag metallemballasje metallokk - ikke vindusglass, keramikk og ildfaste former. 12 Søndag Uke 3 EE-avfall Hvitevarer, panelovner, tv, musikkanlegg, lamper, brannalarmer, kopimaskiner, datautstyr, 13 Mandag Rute 1 / 4 elektrisk verktøy og andre elektriske maskiner.
    [Show full text]
  • Levande Og Lønsame Kulturlandskap I Setesdal!
    Levande og lønsame kulturlandskap i Setesdal! 1 FAKTA Landbruket er viktig for å oppretthalde busetnad og sysselsetjing i distrikta. Gjennom hausting av utmarksgras som kan fornyast, blir det produsert kjøt, ull og mjølk. Slik haustar ein eit areal som tilsvarar 25% av kornarealet i Noreg. Det blir sjeldan brukt handelsgjødsel på kultur- beite, som difor høver svært godt til økologisk produksjon. 37 % av artane som er truga av utrydding er knytte til kulturlandskapet. Husdyrbeiting er med på å oppretthalde levestadene for mange artar – blomar, sopp, insekt. o.a. Fleire beitedyr og ”slåttekarar” i Setesdal ! Setesdal Regionråd ønskjer å setje fokus på landbruk Globale perspektiv - matvaretryggleik som basisnæring for busetnad og ”leverandørar” Utviklinga i verda med auka velstand, auka folketal av levande kulturlandskap. og fleire andre tilhøve har ført til mangel på mat. Produksjon av mat i Noreg er viktig for å oppretthalde mat- I 2010 vil vi konsentrere oss om kulturlandskapet. varetryggleiken på lang sikt – og for å kunne møte ev kriser Vi vil syne fram verdiskapinga som skjøtsel av med ”sjølvforsyning”. kulturlandskapet gjev, og syne kor viktig det er å ha beite- dyr i dalen. Kartlegging syner at det er plass til Beiting i Setesdal- eit kinderegg fleire beitedyr på dei areala som er tilgjengelege i Setesdal. • Mat Vi har gode støtteordningar og ei aktiv førstelineteneste • Levande landskap som vil hjelpe deg, anten med å utvide produksjonen eller • Biologisk mangfald med å kome i gong, eller å få andre til å ta i bruk att ledige arealressursar! Setesdal har ein særeigen topografi med mykje ulendt ter- reng som vanskeleg kan bli anna enn beiteareal.
    [Show full text]
  • Tegnforklaring
    Synken Mårs- Furebergsdalen Kallungsjå- Rosjå hovda Mosdalen Krokavasshallet Blyvarden hovdun Mårsnos Dargesjå- brotet Såta Litlosvatnet Ysteinsbu Krokavatni nutane Skardbu Reksjå Stegaros Hansbu Roflott Gjerdmunds- Svoldal Ænesdalen Fonnabu Breiabu Darge- Kringlesjåen Slettedalsbu Hauge Storekoll Kalhovd hamn Lyng- Svartavass- Odda sjåen Sletteåi Kalhovdfjorden Juklavassrusti Kvenno Gjuvsjåen Reksjåeggen turisthytte Sauhovd Langa- Vassdalsvatni Stordals- stranda horga Ruklenuten Juklavotni Kvennsjøen Skardvatnet Bondhus- Nusstjønn Gygrastolen vatnet Breia- Nordre nutan Hatlestranda Årsnes Mannsåker Kvanntjørnsbu Vetlekoll Storfjell Stordalsbu brea Eide vatnet Belebotnen L å v e n Kringlesjå- Nordlifjellet Mjågevatn Gryslehovda Viervatnet Geitebu- Bjørnsbu Jordal Holmavassnuten Søre Grinde- Steinbu- Rossnos nuten fjorden Ruklenuten Hovlandsstølen Sandvatn Vråsjålega Kils- Buerdalen Sandve- Stridfalls- tangen fjellet Nesflott Ask Myrdalsvatnet Kvennedalen Grytefjorden hovde Folgefonna nasjonalpark vatnet Ullensvang Honserud- Nedsta Kilsfjorden Kortmark Nordvollen Strond nuten Juklavass- Solfonn Vråsjåen Teigen nibba Graveide Løfalls- Sjausetedalen Holmavatnet Øvsta Bjørnabu Sandbekk RegionalKvinnherad plan for Setesdal Vesthei nutane Gunleiksbu- Vollehytta Haraldsjå stranda Bjørnavatnet Mogen Belganuten vatnet Argehovd store Skarvatun Melderskin Hildalsdalen Brasfetnuten Briskevatnet vesle S k a r d - Bjørnadalen Simle- Kvenna Lii Saure Saure Haraldsjå Møra Bjørndals- Sandvin Svervenuten Vollevatnet Gøystavatnet store Hildalselvi Eltar-
    [Show full text]
  • Vannområdene Otra Og Figgjo
    Vannområdene Otra og Figgjo Henvendelser om forvaltningsplanen kan Det er også opprettet et eget rettes til: interfylkeskommunalt utvalg for vanndirektivet i vannregion Sør-Vest. Dette Fylkesmannen i Vest-Agder utvalget er blitt ledet av fylkesordføreren i Vannregionmyndighet vannregion Sør-Vest Vest-Agder. Utvalget har bestått av fem Serviceboks 513, 4605 Kristiansand fylkespolitikere fra hvert av de tre fylkene. Besøksadresse: Fylkeshuset i Vest-Agder, Egne møter med utvalget er blitt holdt jevnlig i Tordenskjoldsgate 65 planprosessen. tlf. 38 17 60 00 I tillegg har en bredt sammensatt referansegruppe gitt bidrag til planen. Forvaltningsplanen er utarbeidet av vannregionmyndigheten Forvaltningsplanen gjelder for Vannområdene i samråd med vannregionutvalget. Otra og Figgjo Vannregionutvalgets arbeidsutvalg har bestått av følgende: For mer informasjon: Underlagsmateriale, høringsuttalelser og • Vannregionmyndigheten/ Fylkesmannen i annen relevant informasjon finnes på Vest-Agder – leder www.vannportalen.no/sorvest • Fylkesmennene i Aust-Agder, Vest-Agder og For informasjon om EUs rammedirektiv for Rogaland vann og forskrift om rammer for • Fylkeskommunene Aust-Agder, Vest-Agder, vannforvaltningen på nasjonalt og regionalt Rogaland nivå se den sentrale nettsiden • Landbruksmyndighetene (Fylkesmannens www.vannportalen.no. landbruksavdeling) Refereres som: • NVE – region sør Fylkesmannen i Vest-Agder, 2009. • Fiskeridirektoratet – region sør Forvaltningsplan for vannregion Sør-Vest, vannområdene Otra og Figgjo 2010-2015. • Statens Vegvesen – region sør • Vannområdene Otra og Figgjo: kommunene Fotografer forsidebilder: Bykle, Valle, Bygland, Evje og Hornnes, Bente R Dybesland (Gratjønn i desember) Iveland, Vennesla, Kristiansand, Gjesdal, Time, Bjørn Mejdell Larsen (elvemusling) Sandnes, Sola. Dato: September 2009 2 Forord Denne planen markerer starten på innføringen av EUs vanndirektiv i vannregion Sør-Vest. Vanndirektivet er et omfattende dokument som krever at vi setter ambisiøse miljømål for vannet vårt.
    [Show full text]
  • Fylkesman Nen I Aust-Agder
    FYLKESMANNEN I AUST-AGDER Miljøvernavdelingen Setesdal Miljø og Gjenvinning IKS Syrtveit 4735 Evje Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2009/1216/ VSK 10.06.2009 OVERSENDELSE AV NY TILLATELSE FOR SYRTVEIT AVFALLSPLASS Det vises til søknad fra Setesdal Miljø og Gjenvinning IKS (SMG) datert 30.04.03 og revidert søknad av 28.04.04 vedrørende videre drift av Syrtveit Avfallsplass. Det vises også til ettersendt dokumentasjon, møter og øvrig kommunikasjon i saken. Redegjørelse for saken Ny forskrift om deponering av avfall trådde i kraft 01.05.02. Forskriften er basert på EU’s rådsdirektiv om deponering av avfall. Det er krav om at alle deponier som skal drives videre etter 16.07.09 må drives i samsvar med kravene i den nye avfallsforskriften. Eksisterende deponier som ønsket å drive videre måtte derfor sende inn søknad om videre drift til fylkesmannen innen 01.05.03. Fylkesmannen i Aust Agder har på bakgrunn av søknaden og ytterligere opplysninger som er kommet fram i ettertid funnet det nødvendig å utarbeide ny tillatelse for Syrtveit Avfallsplass som er i samsvar med det nye regelverket. Høringsuttalelser I påvente av avklaringer og endringer for deponiregelverket har det tatt lang tid fra søknaden kom inn til tillatelsen er blitt gitt. I tillegg til endringer i regelverket og i signaler fra sentrale myndigheter har det også skjedd endringer i driften og rutiner ved renovasjonsanlegget. Fylkesmannen har derfor valgt å sende et utkast av tillatelsen til offentlig høring i stedet for selve søknaden. Et utkast av tillatelsen ble sendt til offentlig høring 01.04.09, med høringsfrist 30.04.09.
    [Show full text]
  • Og Kommunale Veger Revisjon 1
    Vegliste 2019 NORMALTRANSPORT Juni 2019 Fylkes- og kommunale veger Revisjon 1 Aust-Agder www.vegvesen.no/veglister Foto: Knut Opeide STATENS VEGVESEN VEGLISTE, BRUKSKLASSE - TILLATT LAST OG VOGNTOGLENGDE, AUST-AGDER Innledning Veglistene for fylkes- og kommunale veger i Aust-Agder fylke inneholder opplysninger om vegens tillatte bruksklasse sommer og vinter, tillatt totalvekt og vogntoglengde samt veggrupper for spesialtransporter. Fra 1.april 2018 utgis veglistene i seks hefter, inndelt etter kjøretøykategori; Normaltransport, tømmertransport, spesialtransport, modulvogntog, 12/100 spesialtransport og 12/65 mobilkran. Bruksklasse sommer Bruksklasse sommer er vegens generelle tillatte bruksklasse, utenom periodene med vinteraksellast og eventuelle perioder med nedsatt aksellast i teleløsningsperioden. Bruksklasse vinter Tidspunkt for innføring og oppheving av forhøyet tillatt aksellast på frossen veg kunngjøres i lokalpressen/ lokalradio. Ordningen gjelder kun for de strekninger som er oppført med bruksklasse i kolonnen for vinter- aksellast i veglisten. Ved mildværsperioder kan ordningen oppheves med øyeblikkelig virkning. Vinteraksel-lasten oppheves når teleløsningen begynner. Aksellast i teleløsningsperioden På fylkesveger vil det bare unntaksvis bli innført restriksjoner i teleløsningen. På kommunale veger kan omfanget variere fra kommune til kommune. Veglisten inneholder ikke opplysninger om aksellast i tele- løsningen. Det kan likevel bli innført restriksjoner på enkelte svake strekninger. Tidspunkt for eventuelle restriksjoner og hvilken aksellast som gjelder vil bli kunngjort lokalt, og skilt vil bli satt opp på de aktuelle strekninger. For opplysning om restriksjoner er innført, kontakt den enkelte kommune eller vegtrafikksentralen (VTS) tlf. 175. Vi henstiller til transportørene og transportbrukere å planlegge og tilrettelegge sine transporter slik at belastningen på spesielt svake veger blir minst mulig i teleløsningen. Modulvogntog Prøveordningen med 25,25 meter lange modulvogntog i Norge er fra 15.
    [Show full text]
  • Kommuneplan for Evje Og Hornnes Kommune 2004
    Kommuneplan for Evje og Hornnes kommune Evje sett fra Fennefossfjellet Foto: AlfaFilm 2004 – 2014 Vedtatt i k-sak 47/04 – møtebok datert 10.06.2004 Innhold I Innledning 1 – 2 Medvirkning i planarbeidet 1 Spesielle utfordringer i planarbeidet 2 II Lokal Agenda 21 3 III Hovedtrekk i kommunens utvikling 4 – 10 Historiske trekk 4 Naturgrunnlaget 4 Befolkningsutvikling og bosettingsmønster 5 Kommunens organisasjon 7 Kommunens forvaltning og tjenestetilbud 8 Næringsliv og sysselsetting 8 Kommunens økonomi 9 IV Hovedmålsetninger 11 A Omsorg 12 – 15 B Kultur og Utdanning 16 – 25 C Næring og Utvikling 26 – 32 D Forvaltning og tjenester 33 – 38 E Miljø- og naturvern 39 – 42 Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse 43 – 46 Utfyllende bestemmelser 47 – 52 Veiledende retningslinjer 52 – 56 Vedlegg 1 57 – 60 Reguleringsplaner som gjelder foran kommuneplanen 57 Disposisjonsplaner som gjelder foran kommuneplanen 58 Områder for råstoffutvinning 59 Nye hytteområder og utvidelse/fortetting av tidligere godkjente områder 60 Spesielle kulturlandskapsområder 60 Vedlegg 2 61 – 62 Kommunedelplaner og andre forpliktende planer og retningslinjer 61 I Innledning - Knytte kontakt med forskjellige alders- grupper av samfunnet på følgende måte: Kommuneplanen viser langsiktige Arbeidsgruppa deles i undergrupper (3) for retningsvalg for videre utvikling av Evje barn og unge, yrkesaktive og eldre. og Hornnes kommune fram mot år 2014. Hver av gruppene utarbeider eget program Planen er et viktig styringsverktøy for for å knytte kontakt med flest mulige i sin kommunen i denne tiden framover, og bør gruppe, og setter fram forslag til hoved- derfor etterleves ved aktiv bruk, være en tema (viktige satsingsområder) i veileder for sektorenes mer kortsiktige kommuneplanen. Gruppene legger fram handlingsplaner og danne grunnlaget for resultatet av arbeidet i samlet arbeids- innsatsområder i årene framover.
    [Show full text]
  • Sektorplan for Idrett Og Fysisk Aktivitet – Evje Og
    Kommunedelplan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og folkehelse – lokale og sentrale kulturarenaer _______________________ Rullering for førstegangsbehandling i kommunestyret oktober 2018 ________________________ Evje og Hornnes kommune 2018 - 2028 Kommunedelplan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og folkehelse Evje og Hornnes kommune 2018 – 2028 Planarbeidet Evje og Hornnes kommunestyre vedtok den 21.06.2018 oppstart av planarbeid for revisjon av Kommunedelplan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og folkehelse – lokale og sentrale kulturarenaer 2018 – 2028. Følgende arbeidsgruppe ble som følger: • Enhetsleder Kultur – prosjektansvarlig • Plan- og miljøleder - prosessveileder • Representant fra kommunestyret – Morten Haraldstad • Representant fra Idrettsrådet – Jan A. Haagensen, vara Eirik Brottveit • Representant fra Rådet for funksjonshemmede – Reidar Horrisland * Representant fra Ungdomsrådet – Frederick Helleland • Representant fra Eldrerådet - Ingvard Østerhus, vara Egil Juvastøl • Barnas talsperson i plansaker – Jan Olav Hodne • Folkehelsekoordinator / Rådgiver helse og omsorg – Katrine Homdrum * Innleid fagkonsulent – Tor Daasvatn Ovennevnte betyr at fremfor å ha store referansegrupper er interessene fra områdene; nedsatt funksjonsevne, barn og unge, eldre, kulturarenaer, idrettsarenaer, friluftsliv, idrett, universell utforming og folkehelse ivaretatt av gruppens medlemmer. Arbeidsgruppa vil gjennomføre følgende møter; ett i forbindelse med utarbeidelse av planprogram, ett i forbindelse med utarbeidelse av kommunedelplanen
    [Show full text]
  • Sektorplan for Idrett, Friluftsliv, Fysisk Aktivitet Og Folkehelse – Lokale Og Sentrale Kulturarenaer ______
    Sektorplan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og folkehelse – lokale og sentrale kulturarenaer ________________________ Vedtatt av kommunestyret 11. desember 2009 ________________________ Evje og Hornnes kommune 2010 - 2013 Sektorplan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og folkehelse – Evje og Hornnes kommune 2010-2013 Planarbeidet Planen er utarbeidet av et ad hoc utvalg nedsatt for å utarbeide en kulturplan for Evje og Hornnes kommune. Arbeidet med kulturplanen er omfattende, og har pågått over en lengre periode. For å kunne ha en ferdig plan for områdene idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet m.v. som grunnlag for å søke om spillemidler i 2010, har ad hoc utvalget vedtatt å skille tiltak for disse områdene ut i en egen plan som Sektorplan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og folkehelse – lokale og sentrale kulturhus. Ad hoc utvalget har bestått av: Aud Helene Austegard (Ap), utvalgsleder Jorunn Tove Høiland (Sp) Weche Rundsag Høgetveit (Krf) Hanne Cecilie Nicolaysen (Ungdomsrådet) Tony Halsall (Otra IL) Irene Falck Jensen (enhetsleder kultur) Hildur Håkås (senior rådgiver forvaltning), sekretær 1 Sektorplan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og folkehelse – Evje og Hornnes kommune 2010-2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING ............................................................................................................................... 4 1.1 Bakgrunn for planarbeidet ...................................................................................................... 4 1.2 Evaluering av tidligere
    [Show full text]