Kommuneplan for Evje Og Hornnes Kommune 2004
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Kommuneplan for Evje og Hornnes kommune Evje sett fra Fennefossfjellet Foto: AlfaFilm 2004 – 2014 Vedtatt i k-sak 47/04 – møtebok datert 10.06.2004 Innhold I Innledning 1 – 2 Medvirkning i planarbeidet 1 Spesielle utfordringer i planarbeidet 2 II Lokal Agenda 21 3 III Hovedtrekk i kommunens utvikling 4 – 10 Historiske trekk 4 Naturgrunnlaget 4 Befolkningsutvikling og bosettingsmønster 5 Kommunens organisasjon 7 Kommunens forvaltning og tjenestetilbud 8 Næringsliv og sysselsetting 8 Kommunens økonomi 9 IV Hovedmålsetninger 11 A Omsorg 12 – 15 B Kultur og Utdanning 16 – 25 C Næring og Utvikling 26 – 32 D Forvaltning og tjenester 33 – 38 E Miljø- og naturvern 39 – 42 Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse 43 – 46 Utfyllende bestemmelser 47 – 52 Veiledende retningslinjer 52 – 56 Vedlegg 1 57 – 60 Reguleringsplaner som gjelder foran kommuneplanen 57 Disposisjonsplaner som gjelder foran kommuneplanen 58 Områder for råstoffutvinning 59 Nye hytteområder og utvidelse/fortetting av tidligere godkjente områder 60 Spesielle kulturlandskapsområder 60 Vedlegg 2 61 – 62 Kommunedelplaner og andre forpliktende planer og retningslinjer 61 I Innledning - Knytte kontakt med forskjellige alders- grupper av samfunnet på følgende måte: Kommuneplanen viser langsiktige Arbeidsgruppa deles i undergrupper (3) for retningsvalg for videre utvikling av Evje barn og unge, yrkesaktive og eldre. og Hornnes kommune fram mot år 2014. Hver av gruppene utarbeider eget program Planen er et viktig styringsverktøy for for å knytte kontakt med flest mulige i sin kommunen i denne tiden framover, og bør gruppe, og setter fram forslag til hoved- derfor etterleves ved aktiv bruk, være en tema (viktige satsingsområder) i veileder for sektorenes mer kortsiktige kommuneplanen. Gruppene legger fram handlingsplaner og danne grunnlaget for resultatet av arbeidet i samlet arbeids- innsatsområder i årene framover. gruppe, som avgir endelig forslag til kommunestyrets møte 11. mars (1999). Vi bør konsentrere oss om fremtiden, Ved gjennomgang av resultatet av gruppe- det er der vi skal være resten av livet. arbeidet i kommunestyremøter, kom det Mark Twain fram følgende hovedtrekk: De eldre er opptatt av trygghet, omsorg, Medvirkning i planarbeidet informasjon, tekniske tjenester og Kommunenes Sentralforbund har tre tilrettelegging. Gruppa viste store hovedmål for å styrke det lokale samfunnsinteresser, vil gjerne bli informert folkestyret: og delta aktivt i samfunnet, men savner en bedre tilrettelegging for dette (tilbud om - Bredere deltakelse og engasjement i transport, tilrettelegging for funksjons- lokalpolitikken hemmede). De eldre er med andre ord - Sterkere folkevalgt styring i kommunene opptatt av at kommunen skal ha en god - Større handlingsrom for kommunene eldreomsorg for de som trenger det og som en trygghet eller beredskap i forhold til de Et bredere engasjement til medvirkning eldre som kan komme til å trenge hjelp. kan oppnås gjennom bedre dialog og Det forventes at eldrerådet vil gi gode informasjon, brukerundersøkelser, innspill når det gjelder utviklingen av synliggjøring av verdivalg og valg av eldreomsorgen i bygda. løsninger i enkeltsaker. Barn og unge er svært opptatt av skole- Organer som har oppgaver vedrørende miljø, fritidsaktiviteter og underholdning. ressursutvikling, vernetiltak, utbygging Innspill varierte mellom svært beskjedne eller sosial og kulturell utvikling innenfor ønsker i skolemiljøet til avansert data-cafe. kommunens område, skal informeres og gi Det ble ikke satt fram ønsker eller tanker nødvendige innspill til planleggingen. om utdannelsesmuligheter eller arbeid, - heller ikke om miljø. Disse tankene forstås Påfølgende kommunestyrets vedtak om av kommunen som et ønske om flere utarbeidelse av langsiktig plan for Evje og fritids- og aktivitetstilbud utenfor de Hornnes kommune, ble det nedsatt ei organiserte aktivitetene i frivillig regi. arbeidsgruppe med representanter fra Det forventes at ungdommens kommune- samtlige politiske partier og kommunale styre vil være et organ som kan gi viktige sektorer. Arbeidsgruppa ble i møte innspill i forhold til framtidige tiltak for 2.2.1999 enig om følgende metodikk for en denne gruppen. bredere medvirkning i planarbeidet: De yrkesaktive trenger mindre og ber - Holde temakvelder i forkant av derfor om mindre fra kommunen enn unge kommunestyremøter, med kunngjøring av og eldre. Yrkesaktive har barn og gamle dette i forkant. foreldre, og bekymrer seg for disse, ikke 1 seg sjøl. Gruppa var opptatt av ting som som stortingsmeldinger, rikspolitiske trygg trafikk (særlig i Evje) grønstruktur retningslinjer og fylkesplaner setter (særlig i skolemiljøet) og i mindre grad av premisser for planarbeidet, så vel som kulturtilbud og tekniske tjenester. Gruppa kommunens egne styringsdokumenter. hadde lite kritikk til kommunen og foreslo en større dugnadsånd. Den som nyt livet kan ikkje samstundes vente å få noko att for det. I sum gir dette et samlet bilde der det etterlyses et bredt spekter av tjenester. Arne Garborg De unge etterlyser flere aktivitets-, fritids- og kulturtilbud. De yrkesaktive etterlyser Nasjonale føringer er bl.a. gitt i St. meld 29 tiltak i nærmiljøet, gjerne i forhold til (1996-97) Regional planlegging og areal- nærmiljøtiltak og trafikkplanlegging. politikk, St. meld. 58 (1996-97) Miljøvern- De eldre etterlyser en god og tilrettelagt politikk for en bærekraftig utvikling, og i omsorg for eldre. rikspolitiske retningslinjer, bl.a. Nasjonal Strategi for bærekraftig utvikling. Fra kommunens side faller disse ønskene sammen med de behov som allerede er Fylkesplan for Aust-Agder 2000-2003 har identifisert. Det er summen av de samlede følgende hovedmålsetninger: velferdstiltak det her er snakk om. Enkelte opprettholde hovedtrekket i dagens av velferdstiltakene er lovpålagte som bosettingsmønster legetjeneste og pleie og omsorg. Andre legge om samfunnsutviklingen mot velferdstiltak er ikke lovpålagt, som for en mer bærekraftig utvikling. eksempel kino og andre kulturtiltak. Det er imidlertid av betydning for et aktivt Kommunens målstyringsdokument for og engasjerende lokalmiljø at det er en 2001-2004 ble vedtatt våren 2001. Det balanse i velferdstilbudene. Det er summen ligger en ekstra stor utfordring i å få i av disse som utgjør limet i lokalsamfunnet. stand en god kopling mellom den langsiktige planen og det eksisterende, Der alle tenker likt, tenker ingen langt. kortsiktige handlingsprogrammet. Viktige forutsetninger kan alltid endre seg. Ordtak Det vil derfor ikke tjene den langsiktige planen å gi noen nøyaktig detaljstyring for forvaltningen. Det viktigste er derfor å Spesielle utfordringer i kartlegge hovedlinjene for forvaltningen planarbeidet framover. For de fleste norske kommuner ligger det store utfordringer i å forene mål og visjon Med LA21- perspektivet til grunn skal med økonomisk virkelighet. kommunen søke å løse utviklings- Slik er det også for vår kommune, hvor problemene ved et mer langsiktig denne utfordringen er ytterlig forsterket perspektiv. En skal derfor ikke bare tenke ved nedleggingen av forsvarets virksom- 5-10 år fram i tid, men ha 50-100 år heter, som vil få store økonomiske framover i tankene under planleggingen. virkninger både for lokalsamfunnet og Generelt legger sentrale myndigheter opp landsdelen for øvrig. til et perspektiv på 30 år. Det er også en utfordring for kommune- Store oppgaver skal en ta fatt på – ikke planen å få til et samspill mellom sentrale overveie. styringssignaler og lokal politikk. Viktige Julius Cæsar sentrale og regionale styringsdokumenter 2 Alle har et globalt ansvar for å redusere II Lokal Agenda 21 sine belastninger på miljøet – med et lavere forbruk av ressurser. Agenda 21 er et av fem sluttdokumenter En må også tenke på hvilke omstillinger fra FNs konferanse om miljø og utvikling i som må gjøres i dag for at samfunnet skal Rio i 1992. Agenda 21 er en handlings- være bærekraftig også om 50 -100 år. plan for det 21. århundre, med bærekraftig Kunnskap om naturens kretsløp er viktig utvikling som overordnet mål. Agenda 21 for å se sammenhenger og bærekraftige er vedtatt av 171 nasjoner, herunder Norge. løsninger innenfor produksjon og forbruk. Kap. 28 i Agenda 21 er kalt «Lokale Ved å se natur, produksjon, mennesker og myndigheters innsats for en bærekraftig samfunn i sammenheng, økes mulighetene utvikling». Fordi lokale myndigheter for å nå fram med varige løsninger. utformer miljøpolitikk og regler på lokalt Bærekraftig utvikling krever innsats innen nivå, spiller de en avgjørende rolle i hele samfunnet, ikke bare på miljøsiden. arbeidet med å fremme en bærekraftig utvikling. Kommuner i alle land er I kommuneplan- utvalgets vedtak om å oppfordret til å gå inn i en dialog med utarbeide langsiktig kommuneplan (sak innbyggerene, bedrifter, foreninger og 1/99) ble det vedtatt at Lokal Agenda 21 organisasjoner og utvikle en Lokal Agenda skal legges til grunn for planarbeidet. for å nå de nasjonale målene i Agenda 21. Planen skal ligge til grunn for all videre planlegging og forvaltning i kommunen. Bærekraftig utvikling er definert som LA21 prinsippene skal med dette være en utvikling som ivaretar nåtidens behov retningsgivende for all videre virksomhet. uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å ivareta sine. Kommunens administrasjon har ansvaret for å legge LA21- prinsippene til grunn for Den overordnede nasjonale målsetningen videre utvikling, gjennom langsiktige mål er at det norske samfunnet skal være og strategier. Det er kommunens ansvar å bærekraftig, økologisk, sosialt, og drive et holdningsskapende arbeid, og