Kommuneplan for Evje og Hornnes kommune

Evje sett fra Fennefossfjellet Foto: AlfaFilm

2004 – 2014

Vedtatt i k-sak 47/04 – møtebok datert 10.06.2004 Innhold

I Innledning 1 – 2 Medvirkning i planarbeidet 1 Spesielle utfordringer i planarbeidet 2

II Lokal Agenda 21 3

III Hovedtrekk i kommunens utvikling 4 – 10 Historiske trekk 4 Naturgrunnlaget 4 Befolkningsutvikling og bosettingsmønster 5 Kommunens organisasjon 7 Kommunens forvaltning og tjenestetilbud 8 Næringsliv og sysselsetting 8 Kommunens økonomi 9

IV Hovedmålsetninger 11

A Omsorg 12 – 15

B Kultur og Utdanning 16 – 25

C Næring og Utvikling 26 – 32

D Forvaltning og tjenester 33 – 38

E Miljø- og naturvern 39 – 42

Kommuneplanens arealdel

Planbeskrivelse 43 – 46

Utfyllende bestemmelser 47 – 52

Veiledende retningslinjer 52 – 56

Vedlegg 1 57 – 60 Reguleringsplaner som gjelder foran kommuneplanen 57 Disposisjonsplaner som gjelder foran kommuneplanen 58 Områder for råstoffutvinning 59 Nye hytteområder og utvidelse/fortetting av tidligere godkjente områder 60 Spesielle kulturlandskapsområder 60

Vedlegg 2 61 – 62 Kommunedelplaner og andre forpliktende planer og retningslinjer 61

I Innledning - Knytte kontakt med forskjellige alders- grupper av samfunnet på følgende måte: Kommuneplanen viser langsiktige Arbeidsgruppa deles i undergrupper (3) for retningsvalg for videre utvikling av Evje barn og unge, yrkesaktive og eldre. og Hornnes kommune fram mot år 2014. Hver av gruppene utarbeider eget program Planen er et viktig styringsverktøy for for å knytte kontakt med flest mulige i sin kommunen i denne tiden framover, og bør gruppe, og setter fram forslag til hoved- derfor etterleves ved aktiv bruk, være en tema (viktige satsingsområder) i veileder for sektorenes mer kortsiktige kommuneplanen. Gruppene legger fram handlingsplaner og danne grunnlaget for resultatet av arbeidet i samlet arbeids- innsatsområder i årene framover. gruppe, som avgir endelig forslag til kommunestyrets møte 11. mars (1999).

Vi bør konsentrere oss om fremtiden, Ved gjennomgang av resultatet av gruppe- det er der vi skal være resten av livet. arbeidet i kommunestyremøter, kom det Mark Twain fram følgende hovedtrekk:

De eldre er opptatt av trygghet, omsorg, Medvirkning i planarbeidet informasjon, tekniske tjenester og Kommunenes Sentralforbund har tre tilrettelegging. Gruppa viste store hovedmål for å styrke det lokale samfunnsinteresser, vil gjerne bli informert folkestyret: og delta aktivt i samfunnet, men savner en bedre tilrettelegging for dette (tilbud om - Bredere deltakelse og engasjement i transport, tilrettelegging for funksjons- lokalpolitikken hemmede). De eldre er med andre ord - Sterkere folkevalgt styring i kommunene opptatt av at kommunen skal ha en god - Større handlingsrom for kommunene eldreomsorg for de som trenger det og som en trygghet eller beredskap i forhold til de Et bredere engasjement til medvirkning eldre som kan komme til å trenge hjelp. kan oppnås gjennom bedre dialog og Det forventes at eldrerådet vil gi gode informasjon, brukerundersøkelser, innspill når det gjelder utviklingen av synliggjøring av verdivalg og valg av eldreomsorgen i bygda. løsninger i enkeltsaker. Barn og unge er svært opptatt av skole- Organer som har oppgaver vedrørende miljø, fritidsaktiviteter og underholdning. ressursutvikling, vernetiltak, utbygging Innspill varierte mellom svært beskjedne eller sosial og kulturell utvikling innenfor ønsker i skolemiljøet til avansert data-cafe. kommunens område, skal informeres og gi Det ble ikke satt fram ønsker eller tanker nødvendige innspill til planleggingen. om utdannelsesmuligheter eller arbeid, - heller ikke om miljø. Disse tankene forstås Påfølgende kommunestyrets vedtak om av kommunen som et ønske om flere utarbeidelse av langsiktig plan for Evje og fritids- og aktivitetstilbud utenfor de Hornnes kommune, ble det nedsatt ei organiserte aktivitetene i frivillig regi. arbeidsgruppe med representanter fra Det forventes at ungdommens kommune- samtlige politiske partier og kommunale styre vil være et organ som kan gi viktige sektorer. Arbeidsgruppa ble i møte innspill i forhold til framtidige tiltak for 2.2.1999 enig om følgende metodikk for en denne gruppen. bredere medvirkning i planarbeidet: De yrkesaktive trenger mindre og ber - Holde temakvelder i forkant av derfor om mindre fra kommunen enn unge kommunestyremøter, med kunngjøring av og eldre. Yrkesaktive har barn og gamle dette i forkant. foreldre, og bekymrer seg for disse, ikke

1 seg sjøl. Gruppa var opptatt av ting som som stortingsmeldinger, rikspolitiske trygg trafikk (særlig i Evje) grønstruktur retningslinjer og fylkesplaner setter (særlig i skolemiljøet) og i mindre grad av premisser for planarbeidet, så vel som kulturtilbud og tekniske tjenester. Gruppa kommunens egne styringsdokumenter. hadde lite kritikk til kommunen og foreslo en større dugnadsånd. Den som nyt livet kan ikkje samstundes vente å få noko att for det. I sum gir dette et samlet bilde der det etterlyses et bredt spekter av tjenester. Arne Garborg De unge etterlyser flere aktivitets-, fritids- og kulturtilbud. De yrkesaktive etterlyser Nasjonale føringer er bl.a. gitt i St. meld 29 tiltak i nærmiljøet, gjerne i forhold til (1996-97) Regional planlegging og areal- nærmiljøtiltak og trafikkplanlegging. politikk, St. meld. 58 (1996-97) Miljøvern- De eldre etterlyser en god og tilrettelagt politikk for en bærekraftig utvikling, og i omsorg for eldre. rikspolitiske retningslinjer, bl.a. Nasjonal Strategi for bærekraftig utvikling. Fra kommunens side faller disse ønskene sammen med de behov som allerede er Fylkesplan for Aust-Agder 2000-2003 har identifisert. Det er summen av de samlede følgende hovedmålsetninger: velferdstiltak det her er snakk om. Enkelte ‰ opprettholde hovedtrekket i dagens av velferdstiltakene er lovpålagte som bosettingsmønster legetjeneste og pleie og omsorg. Andre ‰ legge om samfunnsutviklingen mot velferdstiltak er ikke lovpålagt, som for en mer bærekraftig utvikling. eksempel kino og andre kulturtiltak. Det er imidlertid av betydning for et aktivt Kommunens målstyringsdokument for og engasjerende lokalmiljø at det er en 2001-2004 ble vedtatt våren 2001. Det balanse i velferdstilbudene. Det er summen ligger en ekstra stor utfordring i å få i av disse som utgjør limet i lokalsamfunnet. stand en god kopling mellom den langsiktige planen og det eksisterende, Der alle tenker likt, tenker ingen langt. kortsiktige handlingsprogrammet. Viktige forutsetninger kan alltid endre seg. Ordtak Det vil derfor ikke tjene den langsiktige planen å gi noen nøyaktig detaljstyring for forvaltningen. Det viktigste er derfor å Spesielle utfordringer i kartlegge hovedlinjene for forvaltningen planarbeidet framover. For de fleste norske kommuner ligger det store utfordringer i å forene mål og visjon Med LA21- perspektivet til grunn skal med økonomisk virkelighet. kommunen søke å løse utviklings- Slik er det også for vår kommune, hvor problemene ved et mer langsiktig denne utfordringen er ytterlig forsterket perspektiv. En skal derfor ikke bare tenke ved nedleggingen av forsvarets virksom- 5-10 år fram i tid, men ha 50-100 år heter, som vil få store økonomiske framover i tankene under planleggingen. virkninger både for lokalsamfunnet og Generelt legger sentrale myndigheter opp landsdelen for øvrig. til et perspektiv på 30 år.

Det er også en utfordring for kommune- Store oppgaver skal en ta fatt på – ikke planen å få til et samspill mellom sentrale overveie. styringssignaler og lokal politikk. Viktige Julius Cæsar sentrale og regionale styringsdokumenter

2 Alle har et globalt ansvar for å redusere II Lokal Agenda 21 sine belastninger på miljøet – med et lavere

forbruk av ressurser. Agenda 21 er et av fem sluttdokumenter En må også tenke på hvilke omstillinger fra FNs konferanse om miljø og utvikling i som må gjøres i dag for at samfunnet skal Rio i 1992. Agenda 21 er en handlings- være bærekraftig også om 50 -100 år. plan for det 21. århundre, med bærekraftig Kunnskap om naturens kretsløp er viktig utvikling som overordnet mål. Agenda 21 for å se sammenhenger og bærekraftige er vedtatt av 171 nasjoner, herunder Norge. løsninger innenfor produksjon og forbruk. Kap. 28 i Agenda 21 er kalt «Lokale Ved å se natur, produksjon, mennesker og myndigheters innsats for en bærekraftig samfunn i sammenheng, økes mulighetene utvikling». Fordi lokale myndigheter for å nå fram med varige løsninger. utformer miljøpolitikk og regler på lokalt Bærekraftig utvikling krever innsats innen nivå, spiller de en avgjørende rolle i hele samfunnet, ikke bare på miljøsiden. arbeidet med å fremme en bærekraftig utvikling. Kommuner i alle land er I kommuneplan- utvalgets vedtak om å oppfordret til å gå inn i en dialog med utarbeide langsiktig kommuneplan (sak innbyggerene, bedrifter, foreninger og 1/99) ble det vedtatt at Lokal Agenda 21 organisasjoner og utvikle en Lokal Agenda skal legges til grunn for planarbeidet. for å nå de nasjonale målene i Agenda 21. Planen skal ligge til grunn for all videre

planlegging og forvaltning i kommunen. Bærekraftig utvikling er definert som LA21 prinsippene skal med dette være en utvikling som ivaretar nåtidens behov retningsgivende for all videre virksomhet. uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å ivareta sine. Kommunens administrasjon har ansvaret for å legge LA21- prinsippene til grunn for Den overordnede nasjonale målsetningen videre utvikling, gjennom langsiktige mål er at det norske samfunnet skal være og strategier. Det er kommunens ansvar å bærekraftig, økologisk, sosialt, og drive et holdningsskapende arbeid, og å økonomisk. Grunnlaget for vedvarende legge til rette for en bredere demokratisk bruk av naturen og dens ressurser skal medvirkning i beslutningsprosessene. bevares. Innenfor disse rammene skal vi fremme en stabil og sunn økonomiisk utvikling og et samfunn med høy Sørlandet viser vei livskvalitet, og bidra til at også verdens Kommunen har vedtatt å delta i prosessen fattige får mulighet til materiell velferd og ”Sørlandet viser vei” med å iverksette 7 økt livskvalitet. tiltak i perioden 16.3.2002 til 7.6.2005.

Bærekraftig utvikling stiller nye krav og ‰ Kartlegging av naturtyper og områder setter nye mål, der ”føre var – prinsippet” med biologisk mangfold skal brukes i alle forhold. ‰ Min. 10 gårdsbruk med direkte salg ‰ Ta i bruk miljøindikator for langsiktig Kritiske ressurser for bærekraft er: utvikling luft, vann, dyrkbar jord og biologisk ‰ Alle foretak er med på innsamling av mangfold. avfall fra næringslivet ‰ Kartlegge og arbeide for å sikre Bærekraftig utvikling og globalt ansvar kommunens kulturminner innebærer ikke bare å finne løsninger på de ‰ Forbedre tilgjengeligheten til 3 globale miljøproblemene, men også en mer vassdrag og sikre 2 friområder rettferdig fordeling av ressursene. ‰ Ta i bruk og bygge sosiale nettverk

3 III Hovedtrekk i mineraler, til dels svært sjeldne. Området er i dag vidt kjent blant mineralsamlere. kommunens utvikling I amfibolitten finnes også malmrike soner. En av disse var opphavet til Flåt gruve. Historiske trekk Gruvevogner er valgt som kommune- Evje og Hornnes har spor av jordbruks- våpen på grunn av Flåt nikkelgruve. kultur helt i fra yngre steinalder. Otra har fra gammelt av vært ei viktig transport- og Natur og landskap. Kommunen har en ferdselsåre. På begge sider av elva er det variert natur med et rikt biologisk mang- spor etter gamle ferdselsårer i kryssende fold. Terrenget veksler mellom flate retninger. Her krysser også i dag to store furumoer til bratte lier og fjell. Av det ferdselsårer mellom nord-sør og øst-vest: totale arealet på 560 km2 er 5,6 % inn- rv 9 fra Kristiansand til Bergen, og rv 42 sjøer. Bare 1,7 % er jordbruksareal i drift. fra Arendal til Stavanger. Den sentrale beliggenheten i Agder gjør kommunen til Otradalføret preger topografien i den et viktig knutepunkt i landsdelen. sentrale delen av kommunen. Glasiale prosesser har gitt dalføret en markert U- I 1804 bygde Hans Nilsen Hauge papir- forma tverrprofil og avsatt store mengder mølle ved Fennefossen. I 1872 kom drifta i sand og grus i landskapet. Lausmassene gang ved Flåt nikkelgruve, og smelteverket finner en som sidemorener i liene og som ble lagt hit. Nikkelverket var grunnen til at markerte elveterrasser i dalbunnen. det ble bygd kraftstasjon i Fennefossen så Furu og bjørk er hovedtreslagene. Noen tidlig som i 1908, og var også grunnen til steder finner en også gran, og varmekjære at Falconbridge ble etablert i Kristiansand. arter som alm, lind og barlind. I 1896 kom Setesdalsbanen. Rimelig frakt Furu er valgt ”kommuneblomst” på grunn førte til utvida gruvedrift, både på nikkel av de langstrakte furumoene som utgjør en og feltspat. Fram til 1946 var gruvedrifta ei typisk landskapsform i kommunen. svært viktig næring i kommunen. Klima. Lokale terrengforhold gjør at I 1912 begynte forsvaret utbyggingen av klimaet varierer fra sted til sted, slik at Evjemoen. 10 000 da av kommunens areal området er lokalklimadominert. Sett under ble kjøpt til etablering av leiren. I 1995 ble ett, har kommunen et typisk innlandsklima Agder regiment etablert på Evjemoen, med varme somrer og kalde vintre. sammen med forsyningssenteret for Sør- Hele kommunen er vanligvis snødekt om og Vestlandet. Fram til nedleggingen i vinteren. Normal nedbør er 1205 mm i året 2002 har disse virksomhetene gitt opp til og middeltemperaturen er 5,7 grader C. 250 sivile og militære arbeidsplasser, og har hatt stor betydning for lokalsamfunnet. Fauna. Det vekslende terrenget med furumoer, små daler og lauvskoger gir Naturgrunnlaget gode forhold for et rikt dyre- og fugleliv. Berggrunnen i Evje og Hornnes er en del Kommunen har en stor elgbestand, og mye av det Sørnorske grunnfjell, og består hjort og rådyr. Beveren er tallrik langs vann og vassdrag. Det finnes både rype og hovedsaklig av gneis. Øst i kommunen finnes et amfibolittområde, 35 km langt og skogsfugl i heiene. De mange våtmarks- 10-15 km bredt. For ca 900 mill år siden områdene i kommunen er hekke- og trekk- ble området gjennomtrengt av en stor områder for en mengde ande- og vadefugl. mengde pegmatittganger. Disse pegmatitt- Fiskeørn hekker langs Otra, og har blitt en gangene ga opphav til drift på feltspat i attraksjon i kommunen. Her finnes både området. Overalt finnes gruver og skjerp. abbor og ørret. I Byglandsfjorden og i Otra Pegmatitten inneholder mange ulike finnes også en relikt innlandslaks, «bleke».

4 Befolkningsutvikling og bosettingsmønster Ved folketellingen i 1865 hadde Evje 765 Befolkningsutvikling 1988 -1998 innbyggere og Hornnes 1113. Hornnes var 3390 3380 da den mest folkerike kommunen. Etter at 3370 3360 drifta ved Flåt nikkelgruve kom i gang i 3350 Serie1 1872, fikk Evje en god del tilflytting av 3340 3330 gruvearbeidere. Setesdalsbanen og gruve- 3320 3310 drifta i Flåt førte sammen til den videre 3300 utviklinga av Evje som tettsted. 4 Etter kommunesammenslåinga i 1962 har 1988 1989 1990 1991 1992 1993 199 1995 1996 1997 1998 Evje vært det naturlige kommunesenteret, både med hensyn til lokalisering av kommunens administrasjon og tyngde- Befolkningsstatistikk 1.1.2000 punktet for handelsvirksomheten. Per 1.1.2000 viste statistikken at gruppene Dagens bosettingsmønster viser at 59 % av 20-54 år var de markant høyeste med 48 % kommunens befolkning bor i tett bebygg- av den totale befolkningen. Disse utgjør else og 41 % i spredt bosetting (1998). også den største delen av yrkesaktive av I 1960 var trenden motsatt, med 44 % befolkningen. Både de eldre og gruppene bosatt i tett bebyggelse og 66 % i spredt er markant lavere. Totalt sett viser bosetting. statistikken en stabil utvikling og er positiv I 1960 hadde kommunen 2950 innbyggere. for kommunen, selv om det har vært noe Folketallet var rimelig stabilt på 60- tallet nedgang i folketallet. for så å vokse med ca 16 % i perioden 1970-85, hvor en registrerer kommunens høyeste innbyggerantall med 3.426. Fram Befolkningsstatistikk 01.01.2000 1000 til 1990 sank imidlertid folketallet med vel 800 3 % - for så å flate ut på dagens nivå. Med 600 400 41 % av regionens befolkning, tilsier dette 200 at befolkningsutviklingen i kommunen 0

r r r år å år å år år å også preger utviklingen i regionen, som i 2 9 9 dre 0-5 -54 6-1 3-15 5-66 g el stor grad har fulgt samme mønster. 1 16-19 år20-3 40 5 67-79 år80-8 o 90

Hovedtrekk i utviklingen de siste 10 år Konsekvens av endringer i sysselsetting I 1990 hadde kommunen 3378 innbyggere, Befolkningsutviklingen i kommunen vil mens det per 1.1.2000 var 3346. Det er en styres av tilpasningen i arbeidsmarkedet. del svingninger, men totalt vises det en Nasjonale utviklingstrender gir stort sett nedgang med 3,2 personer per år. Denne negative utslag hva primærnæringer angår. nedgangen er i tråd med trenden i landet Kommunal sysselsetting viser en vekst i som helhet, hvor en generelt har hatt en prognosen, men kan være noe tvilsom da folkenedgang/fraflytting fra de mindre aktiviteten i stor grad styres av statlige distriktskommunene med en tilsvarende overføringer bestemt av framtidig politikk. tilflytting til de større bykommunene. Framskrivningen viser en stabil utvikling Svingningene skyldes trolig den store med hensyn til privat tjenesteyting. usikkerheten det har vært rundt forsvarets Konsekvensene ved endringene i syssel- aktiviteter de senere år. Ved opphør av setting (avvikling av forsvarets aktiviteter) forsvarets aktiviteter er det antatt at gis etter to alternative tilpasninger til folketall blir redusert med 1/3 – dersom arbeidsmarkedet: Fordeling og flytting, kommunen ikke kan sikre nye etableringer samt et referansealternativ (framskrivning). med tilsvarende mengde arbeidsplasser.

5 tilpasning ved flytting vil innbyggertallet evt. bevege seg ned mot 3000 i 2010 (en reduksjon på 11 %). Befolkningsprognose 2000-2010 3500

3400 Alderssammensetning år 2010 3300 Referanse 800 3200 Fordeling 700 3100 Flytting 600 3000 500 Referanse 2900 400 Fordeling 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 300 Flytting 200 100 Referansealternativet 0 r r r r r r r å å å å å å å re Referansealternativet er basert på ren 2 4 9 9 9 9 d 0-6 år -1 -2 -2 -4 -6 el 7 0 5 0 0-66 år7 13-15 16-19 år2 2 30-3 4 5 6 og framskrivning, som vil gi en reduksjon i 70 sysselsettingen i forhold til dagens nivå på om lag 55 i perspektiv av år 2010. Alderssammensetning i 2010 Dersom denne utviklingen med forutsatt Begge konsekvensalternativene gir en arbeidsmarkedstilpasning legges til grunn, økning i aldersgruppen 55-75 år, mens de vil kommunen ha et innbyggertall på om øvrige grupper reduseres. Avviket mellom lag 3.380 i år 2010. alternativene fordeling og flytting er jevnt fordelt på de forskjellige aldersgruppene. Konsekvens ved fordeling Flyttealternativet gir det største avviket Fordelingsalternativet forutsetter at med en samlet befolkning på 3.007 mot ubalansen i kommunens arbeidsmarked fordelingsalternativet på 2.286 i 2010. utbalanseres regionalt. Tilpasningen skjer Ut fra dette kan befolkningsutviklingen gjennom en fordeling mellom pendling (60 fram mot 2010 oppsummeres slik: Antall %) ledighet (10 %) og flytting (30 %). innbyggere over 55 år vokser mellom 12,7 Alternativet er basert på historisk utvikling og 17,3 % mens befolkningen under 55 år og potensialet i det regionale markedet reduseres med mellom 8,7 og 18,4 %. framover. Alder, utdanning og tilknytning Totalt står kommunens befolkning i fare til kommunen vil påvirke mobiliteten. for å reduseres med ca 10 % i perspektiv Arbeidsmarkedet i kommunen er i stor 2010 – ned mot 3.000 innbyggere. grad koblet mot Kristiansand- regionen. Den forutsatte tilpasningen er derfor Påvirkning for skole- og barnehage avhengig av et arbeidsmarked i regionen Ser en på de aldersgruppene som i stor og at mulighetene til pendling utnyttes. grad er styrende for kommunale tjenester Prognosen gir en befolkningsutvikling fra (og bestemmende for rammeoverføringer) 3.360 (1998) til litt under 3.300 (2003) for gir konsekvens ved fordeling en utvikling bevege seg mot 3.285 i år 2010. som fører til at aldersgruppen 0-6 år forventes redusert fra 270 barn i 2000 ned Konsekvens ved flytting mot 240 barn i 2010. Konsekvens ved De vesentlige endringene i arbeids- flytting vil redusere gruppen ned mot 207. markedet som avvikling av forsvarets Ved fordeling ventes aldersgruppen 6-15 år aktiviteter bidrar til, kan forårsake en økt å flate ut på dagens nivå, mens gruppen tilbøyelighet til flytting. Her framstår ved flytting vil reduseres med ytterlige 45. forsvarets personell som spesielt mobilt. Ved fordeling vil aldersgruppene 0-6 år og Konsekvensen - hvor antall sysselsatte i år 16-19 år bli sterkest redusert, mens en ved 2010 vil bevege seg ned mot 900, gir en flytting også ser en sterk reduksjon i ubalanse i arbeidsmarkedet i 2003 på -529 aldersgruppen 7-12 år. eller 36 % av yrkesaktive. Ved en 100 %

6 Fødselsoverskudd og utflytting I 90-årene har fødselsoverskuddet vært Konsekvens flytting - barn og unge positivt: 6,8 personer per år. Prognosen er 350 at overskuddet i snitt vil bevege seg ned 300 0-6 år 250 mot 4 i år 2010 (redusert med1,3 per år). 7-12 år 200 Gjennomsnittlig nettoutflytting per år har i 13-15år 150 16-19 år 90-årene ligget på -8,2. Den prognostiserte 100 nettoutflyttingen vil trolig øke med -6,5 per 50 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 år, slik at den vil bli liggende på -13 per år.

Konsekvenser for regionen I år 2000 hadde kommunen 3.346 inn- byggere, mens 3.393 var sysselsatte i Konsekvens fordeling - barn og unge regionen (inkl. pendling til forsvaret). 350 Dette utgjorde 41,1 % av regionens 300 befolkning og 40,8 % av sysselsettingen. 250 0-6 år 7-12 år Kommunen er derfor svært sentral i 200 13-15år forholdet til regionen for øvrig. I 1998 150 16-19 år 100 hadde regionen en befolkning på 8.058,

50 som økte til 8.174 i 2001 – mest sann- 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 synlig knyttet til mottak av flyktninger. Korrigert for dette, ville trolig folketallet i Påvirkning for eldreomsorgen regionen ha beveget seg under 8.000. Eldregruppen påvirkes ikke i den progno- Uten forsvarets aktiviteter vil den regionale stiserte perioden av forutsetninger knyttet befolkningen trolig avta med 560 personer, til arbeidsmarkedet. Flyttetilbøyeligheten avhengig av flyttetilbøyelighet hos de som er 0 i de aktuelle aldersgruppene, slik a kun mister arbeidet. I verste fall kan regionens gruppenes størrelse og dødelighet påvirker befolkning være redusert med vel 1000 utviklingen fram mot år 2010. personer til ca 7.000 innbyggere i år 2010. På slutten av 90-tallet utgjorde den yngste gruppen (67-79 år) 324 personer. Gruppen er forventet å øke til 340 fram mot 2010. Statistikk er ingen erstatning for Aldersgruppen 80-89 har ligget jevnt på ca dømmeraft. 150 personer, og er ventet stabil mot 2010. Henry Clay Den driftsmessige tyngste gruppen (90-) har vokst jevnt fra 1980 og teller nå ca 30. Det ventes en topp i 2003 på ca 36. Kommunens organisasjon De store barnekullene fra etterkrigstiden er I følge ny kommunelov av 1992, kan ventet å ville skape en ”eldrebølge” i hele kommunene selv velge hvordan de ønsker landet rundt år 2020. Hovedtyngden av å organiserer sin virksomhet. pleietrengende regnes blant de over 80. Kommunestyret består av 21 En må ta hensyn til at levealderen trolig vil representanter. Det er valgt å beholde det øke, men at ikke hele økningen vil bestå av tradisjonelle formannskapet, og det er pleietrengende. Kommunen har i 2002 opprettet tre hovedutvalg, hver med 7 færre sykehjemsplasser og flere omsorgs- representanter. De tre hovedutvalgene er boliger enn sammenlignbare kommuner, organisert i henhold til inndelingen av slik at pleietyngden i en del av omsorgs- administrative sektorene i kommunen: boligene er større enn det som er vanlig ƒ Helse og sosial andre steder. ƒ Skole og kultur ƒ Teknisk, næring og miljø

7 Hovedutvalgene står fritt i å velge egne på ett sted under målsettingen: ”En dør og underutvalg etter behov. Det er i dag egne en skranke til det offentlige”. underutvalg for viltforvaltning, fiske- forvaltning, museum og kulturminner, I forbindelse med at kommunens trafikksikkerhet og helse-/sosialklienter. administrasjon flyttet til Evjemoen, åpnet servicekontoret i midlertidige lokaler i Et av de mest tydelige signalene de senere Sentrumsbygget i februar 2004. årene, er at endringene i offentlig sektor skjer i stadig raskere tempo. Tendensen til I det videre arbeidet skal det vurderes større enheter og strengere kvalitetskrav samarbeid med blant annet vegvesen, øker. Samtidig legger sentrale myndigheter lensmannskontor, lokalt reise- og nærings- stadig nye oppgaver til kommunene, slik at liv, forbrukerkontor, prestekontor, mange kommuner opplever situasjonen fylkesmannen, fylkeskommunen og lokale som vanskelig. Økende krav til omfang og lag og foreninger. kvalitet av virksomhet blir vanskeligere å etterleve, og lokale politikere føler at de Målsettingen er ombygging og formell har liten eller ingen mulighet til å kjempe åpning av OSK i løpet av 2005. for lokale saker. Klare politiske priori- teringer er nødvendig, og profesjonalitet i administrasjonen er en forutsetning. Næringsliv og sysselsetting Kompetanseutvikling og effektivisering vil Evje og Hornnes kommune ligger sentralt i være avgjørende for å tilpasse kommunen indre Agder, med et godt utviklet regionalt til endrede krav fra brukerne i framtidens handelssenter og skolesenter. Kommunen samfunn. Flere av både lovpålagte og har relativt god infrastruktur, og er godt frivillige oppgaver som i dag utføres innen tilrettelagt for næringslivsetablering. På hver kommune kan med fordel utføres av 90-tallet var det ca 1200 arbeidsplasser i flere kommuner i samarbeid. Ved satsing kommunen, fordelt mellom kommunen, på interkommunalt samarbeid vil en trolig statlig tjenesteyting, handel og landbruk. utløse et rom for større lokal handlefrihet. Forsvaret har vært den neste største arbeidsplassen med ca 230 sivilt ansatte, Kommunens forvaltning og bare overgått av kommunes 270 arbeids- tjenestetilbud plasser. Handelen har vært på tredje plass med omlag 150 ansatte, med landbruket på Kommunene er de største arbeidsgiverne i fjerde plass med ca 100 arbeidsplasser. regionen. De oppfattes som profesjonelle Båtbygging har lange tradisjoner i Aust- og må behandle både kunder og ansatte Agder. Spesielt for Evje er det industrielle deretter. Det ligger derfor et stort potensial miljø for bygging av plastbåter, en industri i utvikling av servicenivå og kvalitet på som sysselsetter ca 40 arbeidere og har en arbeidsgiversiden. Innbyggerne oppfatter i årlig produksjon på ca 300 båter. økende grad kommunen som en leverandør Reiseliv og turisme er et satsningsområde. og seg selv som kunder. Kommunen må På grunn av kommunens rike berggrunn og derfor utvikle sin evne til å få gjort like natur er mineralturisme og opplevelser i mye med en lavere kostnad. Alternativet er forbindelse med aktiviteter i friluftslivet samarbeid eller eventuelt sammenslåing sterke perspektiver i dette. med andre kommuner.

Kommunen arbeider aktivt med nærings- Offentlig servicekontor (OSK) utvikling, og deltar i Setesdal Regionråd, Målet for OSK er å bedre tilgjengeligheten som har et eget næringsfond. Sammen med og servicen for brukere av offentlige statlige virkemidler legger dette et godt tjenester i kommunen. Dette skal gjøres grunnlag for utvikling av nye arbeids- ved å tilby så mange tjenester som mulig

8 plasser i regionen. Kommunen ligger slik at de selvfinansierende områdene i innenfor et område hvor det gis distrikts- kommunen (vann, kloakk osv.) gikk med politiske virkemidler gjennom SND til overskudd. Dette bidrar til et positivt netto tilretteleggende tiltak. driftsresultat, men er bundet opp til de formålene inntektene har kommet fra Stortingets beslutning om å legge ned alle (inntekter på vann må brukes på framtidige forsvarets lokale aktiviteter resulterte i et utgifter på vann). Disse inntektene bidrar tap av ca 230 arbeidsplasser, som vil gi derfor ikke til å finansiere kommunens store negative konsekvenser både for ordinære driftsutgifter og netto drifts- kommunen og regionen. Næringsmessig resultat gir derfor ikke alltid et godt bilde omstilling og nytenkning vil være sentrale av kommunens økonomiske utvikling. utfordringer i arbeidet med å nøytralisere en negativ utvikling. Fra 1999 og fram til i dag har drifts- utgiftene vokst mer enn driftsinntektene, Det er vondt å vera for liten, men verre og i 2003 var driftsutgiftene høyere enn å vera for stor. driftsinntektene. Dette må taes alvorlig O.A. Vinje framover, ellers vil kommunen komme opp i et økonomisk uføre. Utgiftssiden må tilpasses inntektssiden. Kommunens økonomi Når en ser framover, inn i kommende 4- Driftsresultat års periode, står kommunen ovenfor store Brutto driftsresultat framkommer som økonomiske utfordringer. Netto drifts- forskjellen mellom brutto driftsutgifter og resultat ser ut til å svinge rundt 0 (null). brutto driftsinntekter. Netto driftsresultat er resultatet etter korrigering for finans- Hva slags inntekter har kommunen, og utgifter og finansinntekter, før avsetninger hvordan blir utviklingen framover? og bruk av avsetninger, og før overføringer Driftsinntektene har økt de siste årene: til investeringsregnskapet. 113,7 mill kr i 2000, 121,1 mill i 2001, Driftsresultatet de siste årene har hatt en 127,6 mill i 2002 og 142,6 mill i 2003. slik utvikling (tall i hele tusen): Kommunens inntekter består av skatt og rammetilskudd, refusjoner og betalinger Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett for forskjellige tjenester. Skatt og ramme- 01 02 03 04 Brutto tilskudd er den største inntektskilden, og driftsutgifter 120 498 133 428 147 290 138 859 utgjør samlet 60 % av de totale inntektene. Brutto driftsinntekt 121 140 129 548 142 695 133 725 Skatt og rammetilskudd var 80,0 mill i Brutto 2002 og 86,8 mill i 2003. Når det gjelder driftsresultat 642 - 3 880 - 3 533 - 5 134 Netto finans framtiden, ser en det ikke som sannsynlig og motpost at statlige overføringer vil øke, snarere avskrivning 6 498 1 483 5 048 4 271 Netto tvert imot. driftsresultat 7 140 1 725 1 515 - 863 Kommunen har foreløpig valgt å ikke selge aksjene i Agder Energi. Avkastningen fra Det har vært et positivt driftsresultat de aksjene forventes å gi stabile inntekter siste årene, men de har vært fallende, og i framover. 2002 skyldes overskuddet at det kom nye regnskapsregler for pensjon. Investeringer og gjeld I 2003 skyldes også overskuddet de nye Kommunen har ved utgangen av 2003 en pensjonsreglene, dessuten fikk kommunen lånegjeld på 73,5 mill kr. Gjelden har noen tilfeldige inntekter som ikke vil endret seg de siste årene, fra 48 mill kr i komme i årene framover. Dessuten er det 1996 til en topp på 84,5 i 1999.

9 De siste årene (særlig i 2003) har ƒ Sterkere prioritering når det gjelder gjeldsbelastningen blitt noe redusert. investeringer, slik at låneopptak Grunnen til at kommunens gjeld har økt begrenses mest mulig siden 1996 er nødvendige investeringer. ƒ Påvirke statlige myndigheter til å øke Det er investert i ny alders- og sjukeheim, inntektsrammene, og i renovering av skoler, barnehage m.m. ƒ sørge for at det følger økonomiske I økonomiplanen ligger det nye prosjekter midler med nye reformer som på ny vil øke kommunens gjeld. ƒ og nedjustere krav til/pålegg om standard på kommunale tjenester Hovedutfordringer i kommuneøkonomien ƒ Tilpasse kommunens utgifter til For meg er det likegyldig om nullene er inntektene foran eller bak kommaet. ƒ Tilpasse kommunens tjenester til de Tor Erling Staff økonomiske rammene – og skape realistiske forventninger til de tjenester

kommunen kan yte innenfor disse.

Kommuneadministrasjonens nye lokaler i brakke 84 på Evjemoen ( 2004).

Jordbærproduksjon Tomatproduksjon

10 IV Hovedmålsetninger Kjernen i kommunens virksomhet er å skaffe tilgang på fellesgoder for inn-

I 2001 vedtok kommunen et målstyrings- byggerne. Samtidig er kommunen tillagt et dokument for den kommunale virksom- omfattende forvaltningsansvar. heten. Hovedmålet er: Kommunen forvalter et areal på 560 km² som gir grunnlag for næringsvirksomhet, Evje og Hornnes kommune skal være en boforhold og rekreasjon. Stortinget har gitt trygg og trivelig kommune å bo i. et lovverk som gjelder både livskvalitet og Brukeren av det kommunale ressursforvaltning, og kommunene er tjenestetilbudet skal stå i sentrum for ansvarlige for at lovverket følges opp. kommunens virksomhet. Virksomheten skal skje på en bærekraftig måte. Evje og Hornnes kommune har vedtatt å gå inn i Lokal Agenda 21 og har underskrevet Det er fem elementer som kan trekkes ut Fredrikstaderklæringen – og har med dette av dette; påtatt seg å forvalte kommunens ressurser i en bærekraftig utviklingsretning. En bære- 1. Trygghet; kraftig utvikling gir nåtidens generasjon Kommunens innbyggere skal ha en rett til å bruke tilstrekkelige ressurser til grunnfestet trygghet i hverdagen. sine behov for en tilstrekkelig god livs- Bomiljøene skal være trygge, innbyggerne kvalitet, men uten å bruke opp framtidige skal ha trygghet for et godt helsetilbud, generasjoners behov for det tilsvarende. som også virker forebyggende, og ha en Vi bør konsentrere oss om fremtiden, god eldreomsorg. Innbyggerne skal ha det er der vi skal være resten av livet. trygghet for godt oppvekstmiljø med Mark Twain tilstrekkelig barnehageplasser og et trygt og godt skolemiljø. Tidligere kommuneplaner 2. Trivsel; Ny arealplan for kommunen var ferdig Kommunen skal fremstå som en trivelig utarbeidet og vedtatt i 1992, og gjaldt ut år kommune å bo i. Det må legges til rette for 2000. Det har også vært utarbeidet en del gode bomiljøer og gode muligheter for temaplaner, både av hensyn til rikspolitiske fritidsaktiviteter. retningslinjer og kommunens egne behov.

3. Brukerperspektiv; Arbeidet med den tidligere generalplanen Det kommunale tjenestetilbudet skal sette fra 1978 var svært omfattende, og har gitt brukeren i sentrum. Tjenestene skal til- et godt grunnlag for videre planlegging i passes brukerne så langt det lar seg gjøre. kommunen i årene etter. Det har allikevel skjedd en del forandringer etter 1978, både 4. Bærekraft; med hensyn til sentrale retningslinjer og Kommunen skal disponere sine ressurser kommunens egne målsetninger. Ikke minst slik at de kommende generasjoner kan nyte har befolkningsprognosen vist seg å være godt av de menneskeskapte og naturgitte feil. Færre folk er bosatt i distriktet enn det rikdommene. var ventet for 20 år siden. Dette skyldes ikke minst at grunnlaget for primær- 5. God folkehelse næringer har blitt svekket i 20-årsperioden. Fokus på trygghet, trivsel og bærekraft innbærer også en visjon om god folkehelse, Hindringer er de tingene en ser når en og ikke bare fravær av sykdom og skade. tar øynene bort fra målet. Ukjent

11 A. Omsorg Å skape trygghet og trivsel er en like stor Hovedmålsetting om trygghet, trivsel og utfordring for alle kommunens etater. Her bærekraftig virksomhet er knyttet til all ligger det store gevinster i å videreutvikle virksomhet i kommunen og innebærer også det gode samarbeidet som mellom etatene. en visjon om god folkehelse – ikke bare Gjennom blant annet regulerings- og miljø- fravær av skade, sykdom eller lyter. vernarbeid legges det viktige helsemessige premisser for den videre utviklingen i Folkehelsearbeid er derfor ikke bare kommunen. På samme måte arbeider tradisjonelt helsearbeid, men er skole- og kulturetaten med viktige tverrsektorielt og involverer alle oppgaver innen det samfunnsmedisinske beslutningstakere, på alle nivå. området, særlig med tiltak rettet inn mot trivselselementet og kanskje særlig inn mot Helse- og sosialetaten vil ha et hoved- de mange og ulike ungdomsgruppene som ansvar for å bygge et sikkerhetsnett for de befinner seg i bygda. som av en eller annen grunn ”faller Helse- og sosialetaten bør være initiativ- utenfor”, for å ta vare på våre funksjons- taker til et slikt samarbeid, men ansvaret hemmede, de som er blitt syke og de som for at dette blir gjennomført ligger hos ikke klarer seg selv i dagliglivet. Det er rådmannen. likeledes helse- og sosialetaten som må være lokomotiv for kommunen når det Kvalitet gjelder forebyggende arbeid, samfunns- Kvalitet defineres gjerne som oppfyllelsen medisin og folkehelse. av bestemte mål eller standarder. I formelle sammenhenger betyr dette gjerne at lovens Alder er i seg selv ikke et kriterium for å få krav og minstestandarder er oppfylt. offentlige tjenester. Det er i dag svært mange eldre som fint greier seg selv. Dette Det har de siste tiårene vært en betydelig må vi respektere. Eldre som andre grupper vekst i antall lover og regler som omslutter er svært heterogene og det er vanskelig å de kommunale helse- og sosialtjenester. skjære alle over en kam. Denne volumøkningen av regelkrav om minstestandarder, likebehandling og Ingen vis mann har noen gang ønsket rettssikkerhet har ført til en betydelig å være yngre. byråkratisering av tjenestene og en Jonathan Swift tilsvarende reduksjon av lokaldemokratisk styring og kontroll. Når beslutningen om tildeling av tjenester skal gjøres er det viktig at det er fagfolkene De mange lovregler på dette området sikrer som ut fra sitt ståsted står for vurderingen. den enkelte av oss mot overgrep fra det Fagfolkene har det rette utgangspunkt for å offentliges side. Dette er bra og er ønsket gjøre en objektiv vurdering. Dette må utvikling, men alt har sin pris. respekteres. Det er imidlertid viktig at all Byråkratiseringen av tjenestene og bortfall informasjon kommer fram og at vedtakene av demokratiske styringsmuligheter kan i gjøres i samsvar med regelverket. verste fall føre til en paradoks situasjon der tjenestene riktig nok overholder de God helse er bare ett av flere elementer lovmessige krav (formell kvalitet) men som gir trygghet og trivsel i bygda. Alle ikke befolkningens forventninger om skal kunne være trygge på å få omsorg, service og fleksibilitet (reell kvalitet). hjelp og støtte av kommunens profesjonelle hjelpeapparat dersom de ikke For å ivareta det formelle kvalitetsarbeidet, kan mestre problemene sine selv. må kommunens internkontrollsystem

12 videreutvikles i takt med endringen tilstrekkelig hjelp til de som har behov for (økningen) av de krav som rettes til det, samtidig som forebyggende tiltak kommunesektoren. Det er da særlig av etableres, ivaretas og videreutvikles. betydning å sette søkelyset på avviksdokumentasjonssystemene og Det er mange grupper av klienter, brukere, dokumentasjonssystematikk i forhold til beboere, pasienter, omsorgsmottakere og regulære og faste revisjoner av de andre kunder som betjenes av de ansatte på delsystemene. helse- og sosialetaten. Det synes ikke riktig å skulle framheve noen bestemt gruppe, For å ivareta det reelle kvalitetsarbeidet må men det er ønskelig fra etatens side å det settes fokus på service, prioritere blant annet psykisk sykdom, individualisering, faglighet og sosial utstøting, rusproblematikk, systeminnsikt. barnevernsproblematikk, kreft og hjerte- /karlidelser som viktige satsingsområder i planperioden. Status og utfordringer for helse- og sosialetaten Ved ressursmangel er det ofte akutt- Det er i dag et sterkt press på helse- og behovene som vinner. Blir det derimot lagt sosialsektorens tjenester. et større fokus forebyggende arbeid, vil behovet for kostbare reparasjonstiltak bli Det faglige grunnlaget for tjenestene redusert. Dette gjelder kanskje særlig innen endres etter hvert som tiden går. de problemområder som er listet opp Det er derfor behov for å gjennomføre ovenfor. systematiske etterutdanningstiltak i forhold til våre ansatte. Uten at kommunen som Det er ønskelig å fokusere sterkere på arbeidsgiver gjør dette, er det vanskelig å forebyggende arbeid, både innen etaten, stille konkrete krav til personellet om mellom etatene og mellom kommunene i standardhevninger. nærheten. Dette kan skje gjennom organisatoriske endringer internt i etaten Den administrative belastningen på og gjennom et aktivt holdningsarbeid som tjenestene er økende. Det skyldes at gir grobunn for samarbeid på tvers. sentrale krav, regler, føringer og instrukser blir stadig mer detaljerte samtidig som at Å forebygge er å investere i framtiden statlige tilsynsmyndigheter blir mer fokuserte i sitt arbeid. Det vil være behov Ukjent for å skjerme fagfolkene fra byråkratiet slik at de kan gjøre det de er utdannet til. Mål for helse- og sosialetaten Kommunen hadde i 2002 færre sykehjems- plasser og flere omsorgsboliger enn Hovedmål: sammenlignbare kommuner. Dette betyr at Brukerne skal ha en mest mulig normal pleietyngden i en del av omsorgsboligene og ønsket livssituasjon i de ulike faser av er større enn det som er vanlig andre livet. steder. Fordelingen av sykehjemsplasser og omsorgsboliger som pleie-, bolig- og om- Hovedstrategier: sorgspolitiske virkemidler vil bli gjennom- • Helse- og sosialetatens personell skal gått på nytt i løpet av planperioden. støtte opp om og styrke brukernes utnyttelse av egne ressurser. Den overordnede utfordringen ligger • Gjøre et godt forebyggende arbeid. imidlertid i å kunne gi nødvendig og

13 • Følge opp brukerne ved behov, noe • Alle ansatte skal lojalt gjennomføre som forutsetter at de ansatte er faglig administrative pålegg og politiske oppdaterte, og at de utarbeider og vedtak gjennomfører de planer som er nødvendige for etatens drift. 2. Forebyggende arbeid er prioritert på • Utarbeide fagplaner som følger opp lik linje med kurativt arbeid kommuneplanen. • Det bygges 8-12 nye sykehjemsplasser Strategier: med betjening • Gjennomføre organisasjonsendringer for å styrke fokus på forebygging tiltak Helse- og sosialetatens hovedmål støtter • Tobakksforebyggende arbeid og opp under kommunens hovedmål. reduksjon av sukkerinntaket i Forholdet til et sektorovergripende og befolkningen aktivt folkehelsearbeid betyr ofte at helse- • Det skapes et støttende fagmiljø for og sosialpersonellet bistår som rådgivere helse- og samfunnsutvikling og inspiratorer for andre beslutningstakere • Det utvikles personlige ferdigheter som i kommunen. setter folk i stand til å gjøre valg som fremmer helsen For å få til en tjeneste som både indikerer gode samarbeidsrelasjoner med andre 3. Kontakten med den enkelte er preget beslutningstakere i kommunen – og som av forståelse, respekt og tålmodighet. samtidig ivaretar behovene til brukerne av Den enkeltes integritet er ivaretatt. våre tjenester er det definert en rekke delmål. Strategier: • Alle ansatte skal være tydelig på at de 1. Samarbeidet mellom folkevalgt nivå, har en servicefunksjon i forhold til administrativt nivå og faglig nivå er publikum og brukerne av tjenestene godt og basert på tillit. • Alle ansatte skal ha en grunnleggende empatisk holdning i forhold til Strategier: brukerne av tjenestene • Alle ansatte i etaten skal gjennom • Alle ansatte skal gi hjelp, støtte, samarbeid jobbe for at vi som bor i omsorg og behandling til de som har bygda skal oppleve trygghet og behov sikkerhet • Forvaltningslovens prinsipper følges i • Alle ansatte skal gis tilbud om all saksbehandling deltakelse i etterutdannings- programmer 4. Alle som henvender seg til etaten får • Det gjøres et skille mellom fagutøvelse svar på det de spør om og administrasjon • Alle ansatte skal melde fra når det Strategier: oppdages mangler eller avvik i forhold • Resepsjonstjenesten sikres og alle som til normer som er satt henvender seg skal få snakke med • Administrasjon og folkevalgte skal kvalifisert fagpersonell lytte til de ansattes vurderinger av tilstanden i bygda 5. Ingen har ventet mer enn tre uker fra • De ansattes representanter tas med på vedtak har skjedd til tiltaket er iverksatt råd i den utstrekning dette er praktisk gjennomførbart Strategier: • Ventetiden skal registreres

14 • Det skal til enhver tid være et passende forhold mellom helse- og sosialpolitiske virkemidler etaten rår over. Dette gjelder alle virkemidler innen de ulike deltjenestene i etaten. • Det utvikles tiltak for å bedre rekrutteringen til fagstillinger.

6. Kommunegrenser og etatssperrer er ikke hindre i forhold til samarbeid og en positiv samfunnsutvikling

Strategier: • Det bygges ut ordninger med Hornnesheimen interkommunalt samarbeid innenfor de områder der dette kan skape gevinster • Det etableres faste samarbeids- relasjoner på tvers av etatene for å sikre at den samlede kompetansen benyttes optimalt

De fleste mennesker ville være tilfredse hvis de hadde råd til å leve slik som de lever. Dublin Opinion

Arbeidsstua på Evjeheimen

Evjeheimen

Hornnes vidaregåande skule 17. mai 1999

15 B. Kultur og utdanning Skolebygningene er av forholdsvis høy standard. De er likevel bygd på tradisjonell Hvis planen gjelder for ett år, måte, og gir ikke alltid den optimale skal du så korn. ramme for nye undervisningsmetoder osv. Hvis planen gjelder for 10 år, Bassenget ble renovert i 2002. Det blir skal du plante et tre. også arbeidet med å forbedre uteområdet Hvis planen gjelder for 100 år, (nærmiljøtiltak). skal du undervise menneskene. Kuan-tzu, år 600 f.Kr. De siste årene har det samla elevtallet i grunnskolen gått opp – fra 394 elever i 1999/2000 til 434 elever i 2003/2004. Utdanning Framover mot skoleåret 2008/2009 vil elevtallet gå opp ved Hornnes barneskole. Hovedmål for utdanning: Skolen hadde 70 elever i 2002/2003 og vil ♦ Skole- og kulturetaten skal gi barn, få 101 elever i 2007/2008. Det vil si at unge og voksne i Evje og Hornnes skolen, som i dag er 5-delt, vil bli 7-delt fra kommune faglig innsikt, 2007. Dette gjør det nødvendig å bygge ut læringskompetanse og sosial med flere klasserom, grupperom, kompetanse. spesialrom osv. Utbyggingen må sees i ♦ Ut fra den enkeltes forutsetning, sammenheng med bygging av ny gjennom identitetsbygging og barnehage og bør starte opp i 2005. sosialisering, skal kommunens innbyggere utrustes til å fungere i et Mål for grunnskolen: demokratisk og kulturelt samfunn hvor • Grunnskolen i Evje og Hornnes omsorg og frihet under ansvar er kommune skal i samarbeid og bærebjelker. forståelse med hjemmet hjelpe til med å gi elevene en kristen og moralsk oppdragelse, utvikle evnene og Grunnskolen forutsetningene deres, åndelig og Kommunen har 2 barneskoler: kroppslig, slik at de kan bli gagns og 9 Evje barneskole er fulldelt, med to selvstendige mennesker i hjem og paralleller på hvert trinn p.g.a. samfunn. språkdeling. • Opplæringen skal fremme menneskelig 9 Hornnes barneskole er 5-delt. likeverd og likestilling, åndsfrihet og Det er 1 ungdomsskole i kommunen – Evje toleranse, økologisk forståelse og ungdomsskole. Skolen har to paralleller på internasjonalt medansvar. hvert trinn. • Sørge for at det fysiske og psykiske Skolene har et stabilt personale med høy læringsmiljø til enhver tid er kompetanse og lang erfaring i skolen. Det tilfredsstillende. drives utviklingsarbeid på flere områder. • Legge til rette for at alle elever gjennom aktiv medvirkning skal få et Evje barneskole og Evje ungdomsskole ble størst mulig utbytte av opplæringen og bygd ut i forbindelse med Reform 97. oppleve skolen som meningsfull. Det er ønskelig å opprettholde dagens skolemønster med en barneskole på Evje Strategier: og en på Hornnes. Flere grendeskoler er Et positivt læringsmiljø med en fleksibel lagt ned over tid. Dagens mønster er organisering og tilrettelegging basert på nødvendig for å opprettholde kommunens trivsel og mestring skal utvikle elevenes desentraliserte bosetting. medansvar og videreutvikle skolen som

16 lærende organisasjon ved samarbeid, Skolefritidsordningen skal gi barna omsorg erfaringsutveksling og vurdering. og tilsyn. Funksjonshemma barn skal gis gode utviklingsvilkår. Det må gis ressurser til videreføring av tiltak som er i gang ved skolene, og rom Strategier: for nye tiltak innen kvalitetsutvikling: ƒ Sørge for at tilbudet blir drevet i tråd • utviklingsarbeid med gjeldende regelverk. (Samba-prosjektet, Samtak, lese- (Opplæringsloven) og skriveprosjektet for Setesdal) ƒ Både det fysiske og det psykiske ƒ entreprenørskap rommet skal være egnet til formålet ƒ elevmekling ƒ Tilrettelegging/utbygging for SFO ved ƒ storyline Hornnes barneskole. ƒ informasjons- og kommunikasjons- ƒ Tilrettelegge for samarbeid med ulike teknologi (IKT) organisasjoner ƒ kompetanseutvikling ƒ Musikk- og kulturskolen bør være en ƒ organisasjonsutvikling aktiv samarbeidspartner.

Pedagogisk bruk av IKT er et viktig Evjetun Leirskole virkemiddel innen kvalitetsutvikling i Evjetun leirskole har åpent 8-11 uker vår grunnskolen. I 2004 skal IKT tas i bruk og høst. Leirskolen har årlig 1000-1250 ved eksamen i grunnskolen. Det er derfor elever og har kapasitet til å ta i mot 4 nødvendig å sette av ressurser til datautstyr klasser samtidig. Elevene kommer ved skolene. vanligvis fra Agder, Rogaland, Telemark og Oslo. Hovedaktivitetene er rafting, Det er vedtatt sammenslåing av skole- kanopadling, go-kart og mineralleting. kontorene i Evje og Hornnes, Iveland og Bygland til et felles regionalt oppvekst- og Mål for leirskolen: kompetansesenter, lokalisert i Iveland, fra Elevene skal få en annerledes uke med 1. august 2004. Fra samme tidspunkt skal vekt på opplevelser og naturkrefter. skolene og barnehagene i kommunen være resultatenheter. Barnehager Kommunen har 1 kommunal barnehage og Det vi må lære før vi kan gjøre det, det 2 private barnehager: lærer vi ved at vi gjør det. 9 Soltun barnehage (kommunal) Aristoteles 9 Babuschka barnehage (privat) – heltidsbarnehage med 18 plasser 9 Lekekassa barnehage (privat) – Skolefritidsordningen heltidsbarnehage med 18 plasser Skolefritidsordning (SFO) er etablert ved Evje barneskole. Ved Hornnes barneskole Soltun kommunale barnehage består av 5 blir det oppstart ved behov. avdelinger med i alt 73 heldagsplasser. 3 avdelinger er samlet i ett bygg (Soltun), Hovedmål for skolefritidsordning: 1 avdeling i Voilestø grendehus og Skolefritidsordningen skal legge til rette 1 avdeling lokalisert til Oddeskogen for lek, kultur og fritidsaktiviteter med (naturbarnehage). utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og Voilestø grendehus er ikke bygget som interesser hos barna. barnehage. Det ble startet opp korttids- barnehage i lokalene, men disse egner seg dårlig til dagens heltidsbarnehage. Dersom lokale fortsatt skal brukes til barnehage,

17 må det foretas en renovering. Renovering Styringssignaler vil likevel ikke kunne skaffe flere plasser. St.meld. nr. 27 (1999-2000): På grunn av kommunens omstillings- Barnehage til beste for barn og foreldre. prosess er det vanskelig å si hva som vil være full barnehagedekning i framtida. En må regne med at etablering av nye Voksenopplæring arbeidsplasser vil føre til økt behov for Norskundervisning med samfunns- barnehageplasser. Tilbudet om kunnskap for fremmedspråklige har hittil barnehageplass er at av de kriterier som vært det mest omfattende området innen først blir undersøkt ved nye etableringer. voksenopplæringa. Annen voksen- Lågere egenandel vil trolig også føre til opplæring, som eksamensrettet grunn- større etterspørsel. Maksimum pris fra skoleopplæring for voksne og spesial- 1.08.05 skal være ca. kr 1.800 pr. mnd. undervisning på grunnskolens område for voksne, har blitt gitt etter behov.

Mål for barnehager: Mål for voksenopplæringen: De kommunale barnehagene i Evje og Det skal gis tilpasset og fleksibel Hornnes kommune skal gi barn under opplæring til voksne som har lovfestet rett opplæringspliktig alder gode utviklings- og til det: aktivitetsmuligheter i nær forståelse med • eksamensrettet grunnskoleopplæring barnas hjem. • spesialundervisning på grunnskolens område Barnehagene skal gi barna en oppdragelse i • norskundervisning med samfunns- samsvar med kristne grunnverdier. kunnskap for fremmedspråklige.

Kommunen skal ha full barnehagedekning. Strategier: • Det gis tilbud i forhold til statlige Strategier: tilskudd • I samarbeid med de private • Dersom Heimtun blir solgt, må det barnehagene skal kommunen arbeide skaffes lokaler til voksenopplæring. for full barnehagedekning og et fleksibelt barnehagetilbud. Styringssignaler • Det arbeides stadig mot fleksible Stortinget har som et ledd i Kompetanse- ordninger i samsvar med brukernes reformen vedtatt en ny lov om grunnskole- behov. Imidlertid må fleksibilitet alltid opplæring for voksne. Denne trådte i kraft vurderes mot kvalitet. 01.08.02. Her heter det at ”voksne som er • Personalet i barnehagen arbeider over opplæringspliktig alder, og som kontinuerlig med kvalitetsutvikling. trenger grunnskoleopplæring, har rett til Det må tilføres midler slik at dette slik opplæring, så langt de ikke har rett til arbeidet kan videreføres. videregående opplæring”. • Bygging av ny barnehage ved Hornnes

barneskole i 2005. Barnehagen må Lær de unge hvordan de skal tenke, inneholde 2 avdelinger samt plass til ikke hva de skal tenke. SFO. Avdelingen i Voilestø flyttes til

den nye barnehagen. Sidney Sugarman • Fra 2005 skal det være 80 % offentlig finansiering av barnehagene, med Videre utdanning økonomisk likestilling av private og Hornnes vidaregåande skule er den største offentlige barnehager. Dette må tas skolen i Indre Agder med et bredt fagtilbud hensyn til i framtidige årsbudsjetter. både innen allmennfag og yrkesfag.

18 Skolen har følgende tilbud: Kultur kan utrykke ideer om fellesskap og • Grunnkurs allmenne, økonomiske og felles identitet. og legger grunnlaget for et administrative fag levedyktig samfunn. • Grunnkurs byggfag. • Grunnkurs helse- og sosialfag • Grunnkurs mekaniske fag Hovedmål for kultur: • Videregående kurs I og II allmenne, • Arbeidet med kultur skal oppfordre til økonomiske og administrative fag synliggjøring av de verdier, holdninger og tradisjoner som lokalsamfunnet er • Videregående kurs I byggfag dannet på grunnlag av. • Videregående kurs I omsorgsfag • Det skal også legges til rette for • Allmennfaglig påbygging nyskapning og nytenkning for et Ved skolen er det elevheim med rimelige mangfoldig kulturelt lokalsamfunn i hybler for elever som ikke kan bo hjemme. framtida. Skolen har også kantine.

Hornnes vidaregåande skule har stor Strategier: betydning for kommunen og regionen. ƒ Sørge for at det kommunale Ved siden av å gi et tilbud om videre- kulturarbeidet fungerer til beste for gående utdanning til kommunens og brukerne. regionens ungdom, er skolen en viktig ƒ Gi arbeidsrom og ressurser til de arbeidsplass med ca. 40 ansatte. avdelingene som driver kulturarbeid. ƒ Forsterke det forebyggende arbeidet for Hornnes vidaregåande skule har i flere år barn og unge. tilbudt ulike kurs. Bl.a. ble studiet "Norsk ƒ Arbeide for å etablere et som andre fremmedspråk og kultur- ungdomshus/fritidslokale/flerbrukshus kunnskap" startet opp høsten 2003. Fra med mulighet for et variert tilbud. 2004 er planen å gi tilbud om såkalt ƒ Opprettholde Ungdommens kommune- forberedende studium (ex. phil. og ex. fac.) styre for å gi de unge medbestemmelse I samarbeid med Evje Utvikling og og ansvar for egen framtid. Høgskolen i Agder er det også satt fram ƒ Stimulere det frivillige kulturarbeidet i forslag om studietilbud i ekstremsport og kommunen med økonomisk støtte. geologi. Slike studium er ikke minst basert ƒ Inspirere enkeltpersoner til innsats på kommunens/distriktets rike og til dels gjennom kulturstipend og kulturpris. spesielle naturressurser. ƒ Gjøre kommunen til et attraktivt sted å komme tilbake til for de unge etter endt utdannelse. Kultur Kultur kan forstås ut i fra forskjellige I livet går skjønnheten til grunne, men nivåer. I vid forstand dekker begrepet ikke i kunsten. kultur menneskers verdier, holdninger, Leonardo da Vinci normer, kunnskap, symboler og ytrings- former. Kultur skapes av mennesker gjennom samhandling og er en felles forståelse eller oppfatning. I smalere Bibliotek forstand blir begrepet brukt om de Folkebiblioteket skal fremme opplysning, forskjellige aktivitetene innenfor utdanning og annen kulturell virksomhet. kulturlivet og kulturpolitikken når Biblioteket skal gi den enkelte best mulig aktivitetene er forstått som en avgrenset anledning til å tilegne seg faglige og samfunnssektor. Dette kan være aktiviteter allmenndannende kunnskaper, videst mulig i form av musikk, teater, dans, kino, idrett, informasjon og orientering om aktuelle bibliotek og lag og foreningers arbeid. samfunnsspørsmål, mulighet for personlig

19 utvikling, kulturell og menneskelig opplevelse. Mål for kinodriften: Opprettholde kino på Evje som et kultur- Kommunen har i dag bare ett bibliotek – og fritidstilbud for folk i alle aldere. som ligger på Verksmoen. Mediebestanden i 2003 var ca 23.638 – fordelt på bøker, Strategi: lydbøker, tidsskrifter og video. Øke den økonomiske støtten for et mer variert tilbud, slik at innbyggerne ikke reiser til større byer for å se filmer, men Mål for biblioteket: benytte seg av det lokale kinotilbudet. ♦ Være et senter for informasjon og kultur for alle aldersgrupper Museum og kulturminner ♦ Opprettholde boka som en viktig Museets oppgave er i første rekke å ivareta kulturfaktor den lokale kulturarven og å formidle denne ♦ Bidra til voksenopplæring ved å stille til innbyggere og andre interesserte. Det er lokaler og litteratur til disposisjon for spesielt viktig å formidle kunnskapen om fjernstudium natur, kultur og samfunn til barn og unge.

Strategi Hovedmål for museum og kulturminner: ƒ Gjennom en aktiv og utadvent virk- Dokumentere og ivareta den lokale somhet skal biblioteket utbre kjennskap kulturarven og synliggjøre den på best til litteratur, formidle kulturverdier, mulig måte kunnskap og informasjon, og gi grunn- lag for debatt og meningsutveksling. Evje og Hornnes museum ble stifta i 1975. ƒ Samarbeide med barnehagene og Museet er et bygdetun. I hovedbygget er skolene for å fremme leseferdighet og det samlinger fra lokal kulturhistorie. opplevelse. Spesielt for museet er en omfattende ƒ Få bokkatalogen lagt ut på internett. dokumentasjon på lokal gruvehistorie og ƒ Økte bevilgninger til media. en stor bergart- og mineralsamling med fokus på lokale og regionale forekomster. For å nå målene trenger biblioteket styrket økonomi og skolering av ansatte for å Utstillingsmuligheter er mangelfulle, og henge med i den teknologiske utviklingen. gjør at mange gjenstander er oppbevart i magasin. Museet drives med et årlig Bokelskere går aldri til sengs alene. tilskudd fra fylkeskommunen og en tilsvarende kommunal egenandel. Museet Bendik Rugaas, nasjonalbibliotekar drives uten fast ansatte, men med lønnet guide i turistsesongen. Bedre bemanning og utstillingsmuligheter er et stort behov. Kino Kulturminner og kulturmiljøer er en viktig Evje kino startet opp i 1921. Det ble bygd del av vår kulturarv. Kulturminnene kan gi egne lokaler alt første driftsåret. Det har grunnlag for næringslivs- og stedsutvikling vært kinodrift i disse lokalene fram til i og for menneskers identitetsutforming og dag, med ett lite avbrekk på slutten av 90- livskvalitet. Forståelse og opplevelse av tallet - da kommunen inngikk avtale med historien og nyskapning med grobunn i Forsvaret om felles kinodrift på Evjemoen. kulturarv, kulturutveksling og kreativitet Etter at Evjemoen ble nedlagt er drift av blir stadig viktigere. Kulturminner er i dag Evje kino startet opp igjen – og drives nå en viktig ressurs for opplevelser i friluftsliv av private med økonomisk støtte fra og reiselivsnæring. kommunen.

20 Stedets kulturhistorie spiller en viktig rolle • Kulturminner og kulturlandskap skal i lokal- og sosial identitet og tilhørighet – ivaretas som grunnlag for opplevelser som danner grunnlag for menneskers og forståelse av lokalhistorie. utvikling og livskvalitet. Det er derfor • Kommunens spesielle natur- og viktig å ivareta lokal tradisjon og egenart. kulturhistorie skal profileres ved å videreutvikle de lokale samlingene av En bør behandle fortiden med respekt bergarter og mineraler. og nåtiden med mistro hvis en skal • Kommunen skal arbeide for å gjøre være sikker på framtiden. samlinger og dokumentasjon bedre Joubert tilgjengelig for allmennheten

Kommunen er rik på kulturminner – fra Strategier: yngre jernalder og fram til senere tid. ƒ Synliggjøre og utnytte kulturhistorie, Kulturminner fra den lokale gruvedriften natur og kulturlandskap i forbindelse har fått en spesiell betydning, da gruver og med reiselivsopplevelser mineraler har blitt en populær gren av ƒ Videreutvikle Flåt gruveområde og kommunens næringsturisme. Evje Mineralsti ƒ Bedre museets utstillingsmuligheter. Det er en utfordring å sikre samarbeid ƒ Utvikle et lokalt forsvarsmuseum for å mellom næringslivet, forvaltningen og ivareta forsvarets lokale og regionale frivillige organisasjoner for å ivareta kulturhistorie mangfoldet av kulturarven, øke ƒ Dersom det ikke skjer samarbeid med oppmerksomheten og kunnskapen om andre museer (konsolidering) bør det kulturverdiene og hvordan disse kan på sikt vurderes å tilsette personell for ivaretas i lokalsamfunnet. å ivareta funksjoner og sikkerhet for den museale drift. Styringssignaler: ƒ Registrering av museale gjenstander St. meld. nr. 22 (1999-2000) – Kjelder til kunnskap og oppleving - gir sterke signaler I tiden framover skal det satses på å øke om konsolidering av mindre museer under verdiskapningen av egne ressurser og et større. Geografisk vil det være naturlig fortrinn. Her skal bl.a. Evje og Hornnes for Evje og Hornnes museum å konsolidere fremstå som landets mineralkommune. seg med Setesdalsmuseet, mens det faglig Det vil derfor være naturlig å satse på å sett vil være mer naturlig å konsolidere synliggjøre verdiene ved nye og bedre bygdemuseet under Setesdalsmuseet og lokaler for gruve- og mineralutstillinger. bergverksmuseet under Nes Jernverk. Dette vil også formidle kommunens natur- St. meldingen påpeker at museene er en historie i et kulturhistorisk sammenheng. velegnet arena til å vise sammenhengen i Evje og Hornnes museum vil også ha et naturen og sammenhengen mellom ansvar for å dokumentere og synliggjøre menneskelig aktivitet og landskapet – og at geologien i hele regionen (Setesdal). museene bør ha en utvidet rolle innenfor økologi og miljøvern. Evje og Hornnes En kan leve lenge uten skjønnhet, men museum har et stort potensial for å videre- en lever ikke godt. utvikle seg på det naturhistoriske feltet. Arthur Berg

Mål for museum og kulturminner: • Kommunen skal ha et miljø som kan Bygland, Evje og Hornnes ivareta og dokumentere kulturarven, og kulturskole ha fagpersoner til denne oppgaven. er et samarbeid mellom Evje og Hornnes og Bygland kommune. Bygland, Evje og

21 Hornnes kulturskole skal undervise i kunst, musikk og kulturfag med målsetting å Idrett utvikle den enkelte elevs skapende evne, Idretten er representert ved lokale og fremme forståelse for og evnen til å idrettslag som har over 1200 medlemmer oppleve kunstneriske og kulturelle fordelt på ca 10 ulike klubber. Det er uttrykksformer. etablert et formelt samarbeid med Evje ♦ Skolen har følgende fag: piano, gitar, Idrettsråd, som er idrettens kontaktorgan. drama, ballett, kunst, el.gitar, trommer, Hensikten er å koordinere innsats og bass, orgel, trekkspill, band. prioritering mht statlige spillemidler og ♦ Skolen samarbeider med grunnskolene driftsmidler fra kommunen. i de to kommunene, Bygland ungdomsklubb, Iveland kommune, Idrettsanlegg Evje og Hornnes korps. Idretten utøves til dels i kommunale anlegg, der kommunen har drifts- og Styringssignaler vedlikeholdsavtale med Otra IL – og i Kulturskolen skal bidra til et aktivt kunst, privat eid idrettshall, der kommunen yter musikk og kulturmiljø i kommunen. et årlig tilskudd til driften. Kommunen Skolen skal samarbeide med og være betaler strøm for idrettshus og lysløyper. ressurs for skolefritidsordning, barnehager, Det er konkrete planer for utvidelse av grunnskole og det frivillige kunst, musikk idrettshallen, bl.a. med helserettede og kulturlivet i kommunen. idrettsaktiviteter. Otrahallen har et årlig besøkstall på ca 14.000. Mål for kulturskolen: • å ha minst 30 % av elevene i Aktiviteter grunnskolen som elever Det drives i dag følgende idrettsaktiviteter: • å ha pedagoger som tillegg til å Bowling, hestesport, håndball, ski, fotball, undervise, også er utøvende i sin orientering, hestesport, friidrett, sykling, kunstgren motorcross, line-dance, pistolskyting, skyting, teakwondoe, eldretrim, herretrim, • å serve kommunen, skolene og husmortrim, aerobic m.m. Det er startet næringslivet i kommunen med kunst golfklubb med 6-hulls bane på Evjemoen. og kultur Barnegruppa i Otra IL engasjerer ca 170 • å bidra til å gjøre Evje og Hornnes til barn i samarbeid med andre idrettsklubber. god plass å vokse opp

Arrangementer Strategier: Idretten sørger årlig for flere spennende For å nå målene trenger kulturskolen arrangementer i lokalmiljøet: Jordbær- ƒ En egen identitet, egne lokaler med festival, veteranhopprenn, padlekonkur- arbeids og møteplass for ansatte og ranser, håndballandskamp, landskytter- brukere. stevne, ridestevner, golfturneringer m.m. ƒ En gradvis utvidelse av kulturskolen i Det er etablert et nært samarbeid med det samarbeid med Bygland kommune. lokale reiselivslaget. ƒ Legge til rette for nye fag, og skolere

de som er ansatt i Bygland, Evje og Frivillighet Hornnes kulturskole Arbeidet i idrettslagene er basert på

frivillighet. Årlig dugnadsinnsatsen er

anslått til ca 20 årsverk. Av all støy er musikk det mest Plan for anlegg og områder for idrett, behagelige. friluftsliv og nærmiljø ble utarbeidet første Ukjent gang i 1994. Planen er en kommunedelplan

22

og rulleres hvert fjerde år. Handlings- planen rulleres hvert år, eller ved behov. Planen gir grunnlag for nye tiltak i idrett og friluftsliv og omsøkning av statstilskudd gjennom spillemiddelordningen.

Mål for idrett og idrettsanlegg: • Alle kommunens innbyggere skal ha adgang til grunnleggende anlegg for allmenn idrett Evje skole ca. 1950

• Det skal legges til rette for utøvelse av aktiviteter på høyere nivå innen enkelte idretter

• Fysisk aktivitet i friluftsliv skal stimuleres

Strategier: • Kommunen og idrettslagene skal sam- arbeide om vedlikehold av eksisterende anlegg, og om utvikling av nye og/eller bedre anlegg dersom det er behov for dette.

• Kommunen og idrettslagene skal i samarbeid sørge for at plan for anlegg og områder for friluftsliv, idrett og nærmiljø Hornnes skole er oppdatert, og hvert år gir tilstrekkelig grunnlag for tilskudd ved spillemiddel- ordningen.

• Evje skal utnyttes som massemønstrings- sted i forhold til idrettsarrangementer.

Livet er for kort til at det ikke skal brukes. Lasse Kjus, alpinist

Ungdomsskolen på Evje ca 2000

23 Kirken tilknytning til kirken. Dette tilsier at det Kirken har en sentral plass i samfunnet. blir drevet mye og omfattende kristent Den forvalter både materielle og åndelige arbeid i lokalsamfunnet. Begge sokn har verdier. Den omkranser viktige livsfaser i ungdomsforeninger med forholdsvis stor de fleste menneskers liv. aktivitet, og det er god oppslutning om søndagsskolearbeidet. Evje prestegjeld består av 3 sokn: Iveland, Hornnes og Evje. Mål og utfordringer Kirkelig fellesråd ivaretar soknenes Mange av kirkens oppgaver er formulert i administrative og økonomiske oppgaver. lovverket og er knyttet til forvaltning. Kommunen har økonomisk ansvar for Andre oppgaver og utfordringer ligger på bygg og kirkegårder. det strategiske området.

Den norske kirke er en folkekirke. Alle Kirkens overordnede mål er som bor i kommunen skal kunne finne sin menighetsvekst. plass i kirken. Mange uttrykker sitt religiøse liv gjennom kirkens ritualer og De nyvalgte soknerådene arbeider p.t med høytider. En kan se på kirken som et konkretisering av visjoner og strategier. sentrum i lokalsamfunnet. Det er hoved- Hittil er det vektlagt å være en åpen og stasjonen for manges ferd gjennom livet. samarbeidende kirke med forankring og Vi døpes, konfirmeres, inngår ekteskap og engasjement, med 3 hovedfokus: stedes til hvile der ved livets slutt. TRO – Guds ord i sentrum Kommunens vakre kirkebygg er en TRIVSEL – Fellesskapet i sentrum berikelse for bygdemiljøet, er med på å gi TJENESTE – Medmennesket i sentrum bygda karakter og gir folk en følelse av tilhørighet. Kirkens største ressurs er det frivillige engasjementet: ansatte og frivillige Kirka i Evje og Hornnes er også en samarbeider mot gode resultat. I vår misjonerende kirke. Den ønsker å nå alle kommune er og blir dette kanalisert mennesker med Guds omsorg og frelsende sterkest inn mot satsingsområdene rundt kjærlighet. I følge kirkeloven skal gudstjenesteliv, arbeid for barn og unge menighetsrådet ha sin oppmerksomhet (bl.a. dåpsopplæring og konfirmantarbeid), henvendt på alt som kan gjøres for å vekke misjon og diakoni. Særlig de diakonale og nære det kristelige livet i soknet, og utfordringer er økende og har ført til et særlig at Guds ord kan bli rikelig forkynt. samarbeid om diakon i prostiet. Menighetsrådet har ansvar for at kirkelig undervisning, kirkemusikk og diakoni Vår tid er preget av mobilitet, endringer i innarbeides og utvikles i soknet. familiemønster og svakere sosiale nettverk. Noen trenger permanente tilbud, andre har Misjon og lekmannsarbeid spesielle behov i ulike faser av livet. Alle Kirkelivet i kommunen er preget av har behov for nærhet og omsorg, både å få vekkelser. Vekkelsene har gitt et aktivt ta i mot og gi. Den lokale kirken ønsker å lekmannsarbeid med særlig vekt på misjon. ha en sentral rolle i dette. Bedehusene er senter for organisasjons- Det er behov for flere ”møteplasser”. arbeid i tradisjonelle former. Det er mange Trolig har mange udekkede sosiale behov misjonærer og prester med oppvekst og – kanskje spesielt flyktninger, utlendinger bakgrunn fra Evje og Hornnes. og innflyttere. Den kanskje største utfordring i et nytt årtusen er å slippe barn Kristelige aktiviteter og unge til i kirken. Det er registrert om lag 60 forskjellige kristelige aktiviteter i kommunen med

24 Tiltak av økonomisk art Dersom kirken blir et satsingsområde i kommunen, vil den bli en større berikelse for bygda. De oppgaver og ansvar som kirken har i lokalsamfunnet krever økte ressurser, både med hensyn til økonomiske midler og bemanning. I tillegg til behov for jevnlig vedlikehold, trengs det ENØK- tiltak med utbedring av elektriske anlegg i begge kirker. Fellesrådets handlingsplan legger opp til Evje kirke ca 2000 nye anskaffelser som nytt piano i Evje kirke og nytt orgel i Hornnes.

Sammenfatning Den lokale kirka ønsker å være: • Åpen for alle • Forankra i trosgrunnlaget i Bibelen • Kultur- og tradisjonsbærer i bygda • God ressursforvalter, slik at kirkebygg og anlegg holdes i bra stand og ansatte tas vare på • Positiv støttespiller for at Evje og Hornnes kommune skal ha gode oppvekst- og bovilkår Hornnes kirke ca 2000 • Et sted å kjenne seg hjemme, gjennom variert gudstjenesteliv, meningsfulle fellesskap og variert frivillig Herre, hvis jeg i dag skulle glemme engasjement deg, så glem du ikke meg! Kort sagt: Legge til rette for tro, trivsel og tjeneste. Gammel soldatbønn

Evje kirke og Evje prestegård ca 1950

25 C. Næring og utvikling perioden har en varighet på 6 år fra 1.3.2002. Det er etablert en omstillings- For å bevare trygghetsfølelsen, må det organisasjon, som i omstillingsperioden er være trygge arbeidsplasser. Arbeid og organisert som et aksjeselskap, Evje næring er viktig for de yrkesaktive, Utvikling AS. En prosjektgruppe har familier og ungdom, og avgjør om folk utarbeidet en ”Strategisk omstillingsplan kommer til kommunen og blir her. for perioden 2002 – 2008”, som har en Samtidig er det viktig å ha gode boforhold, handlingsplan for hvert enkelt år i gode skoler og barnehager og kulturtilbud. omstillingsperioden. En strategisk nærings- "Når du kommer til Evje skal du trives", plan for kommunen, vedtatt i 1999 og ble det sagt i et innspill til planarbeidet. rullert i 2001, danner noe av grunnlaget for den strategiske omstillingsplanen. Kommunen ligger innen distanse for pendling til Kristiansand. Det er derfor Hovedmålet for omstillingsarbeidet er å også viktig at kommunen kan yte gode skape 200 nye robuste arbeidsplasser i tilbud i boforhold, skoler og barnehager. løpet av 6 år. Med basis i handlingsplanen Det er i dag større satsning på startboliger i vil kommunen, Setesdal regionråd, fylkes- tettstedene for unge familier, i nærområder kommunen og Kommunal- og Regional- til skoler og barnehager. Dette er også i departementet stille midler til rådighet for tråd med sentrale føringer for miljøvennlig omstillingsarbeidet. Det er tre hoved- tettstedsutvikling. strategier for å oppnå dette: 1. Utvikling av små- og mellomstore Ingen begikk større feil enn han som bedrifter (SMB- utvikling) ikke gjorde noe, fordi han kunne gjøre 2. Akkvisisjon så lite. 3. Evje som regionsenter Edmund Burke Midlene vil i hovedsak bli brukt til tilrettelegging for ønsket utvikling og bare Næringslivet i kommunen har lenge vært i mindre grad til direkte investeringsstøtte. preget av hjørnesteinsbedrifter. I midten av 1800- tallet ble det etablert gruvedrift på Handels- og servicenæringer nikkel i Flåt med smelteverk på Evje. Tettstedet Evje har utviklet seg til å bli et Fram til nedleggelsen i 1946 var dette den handelssenter, som etter omsetning per viktigste arbeidsplassen i kommunen. innbygger kan måle seg med de fleste I 1912 ble Evjemoen etablert som militær byene langs kysten i Agderfylkene. treningsleir for forsvaret. Sivile arbeids- Handels- og servicenæringer ligger i plasser innen forsvarets virksomheter har i hovedsak i nærområdet til Evje sentrum. de senere år vært den største lokale Slike næringer utgjør i dag ca 150 arbeidsplassen utenom kommunen. Evt. arbeidsplasser, og har i senere tid vært den nedlegging av forsvarets lokale virksom- tredje største arbeidsplassen etter heter har lenge vært en trussel for lokal- kommunen (med ca 270 ansatte) og samfunnet. I juni 2001 ble trusselen et forsvaret (med ca 230 ansatte). faktum – som resulterer i et tap av 230 lokale arbeidsplasser. Ved siden av tap av Næringsareal arbeidsplasser vil dette også medføre tap Det er lite utvidelsesmuligheter i Evje av verdifullt samarbeid om kommunal sentrum, annet enn ved omregulering av beredskap og andre lokale samfunns- boligområder til forretningsvirksomhet. oppgaver, og få store virkninger for det Kommunen har i dag et industriområde på lokale handels- og næringslivet. Verksmoen. Dette er i ferd med å tømmes Kommunen ble definert som omstillings- for ledige arealer. Evje Næringsbed kommune fra 1.sept. 2001. Omstillings- disponerer 320 m² kontorlokaler på

26 Verksmoen og tilbyr ca 15 fullt utstyrte fra hele Europa. Det kommunale museet kontorplasser med tilkopling til SDSL har lokale samlinger av bergarter og bredbåndnett. Fra 2003 har kommunen mineraler, som inngår i turisttilbudet. overtatt Evjemoen militærleir. Evje Det er planer om å bygge et eget gruve- og Utvikling arbeider med planer om å utvikle geologimuseum i omstillingsperioden. store deler av arealer og bygningsmasser til En forstudie for etablering av Evje og et næringsområde med mangfoldig omkringliggende områder som et naturlig virksomhet (Evjemoen Næringshage). senter for gruve- og mineralbasert turisme Leiren utgjør totalt et område på ca 800 da. er nylig utarbeidet av Evje Utvikling. med en bygningsmasse på ca. 64.000 m² av Forstudien anbefaler å videreutvikle det ulik kvalitet. klare potensialet Evje har på dette området Turisme – og særlig opplevelsesturisme – med hensyn til sine rike og svært spesielle er en voksende næringsgren i kommunen. naturressurser og stedets kulturhistorie. Opplevelsesturisme er derfor et av Setesdal Mineral Park vil være en viktig satsingsområdene i strategisk næringsplan. del av det totale mineraltilbudet i Kommunen har store fortrinn i sin kommunen. Parkanlegget og parkens beliggenhet i Nedre Setesdal – nær beliggenhet i kommunen må sees i Kristiansand, og ved inngangen til et av sammenheng med de øvrige tilbudene landets mest besøkte dalfører – kjent for innen området – både de som eksisterer i sin tradisjonelle bondekultur. dag og de som er under utvikling. Et mer Sentral beliggenhet, lett tilgang til fjell og allsidig tilbud på området vil føre til at hei, elver med stryk og fossefall og en rik besøkende blir værende i flere dager – og fauna gjør at kommunen er et attraktivt gi en synergieffekt til glede for alle. reisemål for opplevelser som jakt, fiske og Kommunen ha vedtatt å synliggjøre elvesport. forsvarets aktiviteter ved å åpne et lokalt Otra har blitt svært populær i forbindelse forsvarsmuseum på Evjemoen, og har satt med elvesport som rafting og kajakk. Det av bygningsmasse til dette. Forsvarsmuseet er etablert et opplevelsessenter på Syrtveit, er planlagt åpnet i 2005, i forbindelse med hvor det drives elvesport, fjellklatring og 100- års feiringen av unionsoppløsningen. villmarksleir. Kommunen vil ha en egen utstilling om Ikke- motorisert opplevelsesturisme og Jørgen Løvland, lagt til forsvarsmuseet. tradisjonelt friluftsliv utgjør et bærekraftig vekstområde i turistnæringen som er svært godt egnet for kommunen. Det store er ikke alltid godt, men det Natur- og friluftsopplevelser i forbindelse gode er alltid stort. med synliggjøring av kulturminner er en N. Bonnevie økende etterspørsel – særlig av familier. Kommunen har flere gamle ferdselsårer og kulturlandskap som er godt egnet til dette. GRIP – stiftelsen for bærekraftig Områdets spesielle geologi med rike produksjon og forbruk forekomster av mange og til dels sjeldne Ingen kan vente å oppnå en bærekraftig mineraler har gjort mineralturisme til en utvikling uten at det gjøres noe med spesiell gren av turistnæring i kommunen. nøkkelfaktorene produksjon og forbruk. I Geologien som en gang ga opphav til arbeidet med LA21 er det derfor av største gruvedrift på nikkelmalm og feltspat, betydning å involvere næringslivet. I den brukes i dag som en turistattraksjon. lokale LA21- prosessen har kommunen et Den nedlagte nikkelgruva i Flåt er under ansvar for å legge forholdene til rette for et åpning som visningsgruve. Evje Mineralsti mer miljøvennlig og bærekraftig (Landsverk gruve) og andre lokale næringsliv. Dette bør derfor inngå som en feltspatgruver besøkes av mineralsamlere

27 del av kommunens omstillingsprosess og 1. Utvikling og nyskaping i videre næringsutvikling. industrien/næringslivet (SMB utvikling) Miljøeffektiv produksjon skal: Dette begrunnes i erfaring som tilsier at det • Gi mindre miljøskader per enhet er raskere å skape vekst i eksisterende verdiskapning bedrifter enn i nye, etablerende bedrifter. • Holde seg innenfor naturens tålegrenser 2. Akkvisisjon (= innhenting av nye • Allikevel stadig søke forbedrede virksomheter og aktiviteter) prosesser Dette begrunnes i at forstudiene viser at det bare er mulig å innhente om lag 50 – 75 Perspektiver framover nye arbeidsplasser under strategi 1. Arbeidet med næringsutvikling må styrkes Akkvisisjon er mer risikobetont, og trenger vesentlig, både med hensyn til virkemidler omtrent 4 ganger så mye kapitaltilførsel pr. og personell. Deler av utviklingsarbeidet arbeidsplass som strategi 1. Offentlige kan finansieres med de midlene som stilles bedrifter, enkeltbedrifter og en orientering til rådighet gjennom omstillingen. mot Agderbyen/Kristiansand antas å gi et løft til denne strategien. Evje som regionsenter Evje har fått status som regionsenter for 3. Evje som det naturlige regionsentret Indre Agder i Fylkesplan for Aust-Agder. for Indre Agder Det er en viktig oppgave for kommunen å Dette skal underbygge strategi 1 og 2 – og videreutvikle denne funksjonen. Det må gjøre det lettere å velge Evje som lokal- arbeides med å få fylkeskommunale isering for bedrifter foran andre steder. avdelinger til Evje som et distriktssenter, Evje er allerede utpekt som regionsenter slik at Evje ikke bare framstår som et for Setesdal i Fylkesplan for Aust-Agder handelssenter. I denne sammenheng må en 2000 – 2003. Området har videre en sentral også se på den fysiske utviklingen av Evje funksjon som handelssenter både for sentrum og kommunen som helhet, Setesdal og for nabokommunene i Vest- herunder bedre tilrettelegging for Agder. Det ligger et potensial i å få tilført opplevelser i reiselivet og andre tiltak som funksjoner som regionalt servicekontor, kan befeste posisjonen som regionsenter. utdanningssenter, helsetilbud utover Evje Utvikling AS vil kunne tilby areal og primærhelsetjenesten, og å legge til rette bygninger til nye foretak. for et kurs/konferansehotell.

Mål for næringslivet: Hovedmål for strategi 1 (utvikling og nyskaping): Overordnede mål: • 200 nye konkurransekraftige Innen 6 år skal det framstå et bredt utvalg arbeidsplasser innen 2008 av bedrifter i Evje og Hornnes og i • Økt kompetanse på nyskapning og tilstøtende områder. Dette skal være solide prosjektgjennomføringer bedrifter som samarbeider og ligger langt • Aksept for regionsenterfunksjonen i framme teknologisk – med et nasjonalt og det område som skal betjenes og i internasjonalt marked. landsdelen Små og mellomstore bedriftene har hatt en Strategiske innsatsområder: klar utvikling med en rekke nyetableringer. Følgende strategiske innsatsområder vurderes å gi best måloppfyllelse: Det er etablert et utstrakt nærings- samarbeid innen regionen på bedriftsnivå.

28 for dette i overordnede planer i blant annet Etablere 75 nye arbeidsplasser innenfor begge Agder-fylkene. denne strategien. Evje skal gi innbyggere og næringsliv i Strategier: regionen tilbud som enkeltkommunene i ƒ Videreutvikling av små og mellom- regionen ikke har grunnlag for å tilby store bedrifter og næringsklynger som alene. Dette gjelder spesielt kompetanse- allerede finnes i området. heving og helsetilbud på spesialistnivå. ƒ Hente inn nye bedrifter som passer inn med hensyn til kompetanse, utnyttelse Etablere minst 25 nye arbeidsplasser innen av naturressurser eller ønsket nytt denne kategorien. næringssegment. ƒ Arbeide for å få flere næringslivsledere Strategier: til å engasjere seg i næringsutvikling ƒ Den andelen av offentlig virksomhet ƒ Vekstområdene i Kristiansand og som er i regionen, skal ikke Agderbyen skal utnyttes til ny- sentraliseres ut av denne. etableringer. ƒ Det skal skapes virksomhet som er knyttet direkte til regionsenterets funksjoner, spesielt innenfor offentlig Hovedmål for strategi 2 (akkvisisjon): regionalt servicekontor. ƒ Etablere kompetansegivende bedrifter Utnytte utviklingen i vekstområdene på høgskolenivå, i tillegg til at Hornnes Kristiansand og Agderbyen til VGS befester sin rolle som ledende nyetableringer i Evje og omegn, i tillegg til bedrift på videre utdanning. Høgskolen enkeltetableringer innen private bedrifter i Agder etablerer en regional avdeling i og offentlige bedrifter fra andre områder. regionsentret.

Etablere 100 nye arbeidsplasser innenfor denne kategorien. Hovedmål for reiselivet:

Strategier: Nedre Setesdal skal være Sørlandets ƒ Søke etter potensielle bedrifter som har ledende reisemål for mineralturisme og en struktur og et kompetansebehov som naturbaserte opplevelsesaktiviteter. passer inn i områdets næringsstruktur eller er ønsket som et tillegg til denne. Strategi: ƒ Kunne tilby god tilgang på kompetent ƒ Videreutvikle eksisterende reiseliv ved arbeidskraft og gode tjeneste- og sterkere satsing på kommunens og servicetilbud. regionens naturlige fortrinn ƒ Arbeide for at Nedre Setesdal skal ƒ Øke lønnsomhet, gjennom samarbeid, framstå som et attraktivt område å markedsføring og kompetanseheving. etablere nye virksomheter i. ƒ Oppbygging av et identitetsprogram for ƒ Sikre Evje en relativ andel av veksten kommunen der kommunens natur og innenfor servicenæringene på Agder. kulturhistorie skal spille en sentral rolle (mineraler og gruvehistorie). Hovedmål for strategi 3 (Evje som det naturlige regionsenter for indre Agder): To ting kommer aldri igjen, Evje styrker rollen som det naturlige ungdommen og bortkastet tid. regionsenter for Indre Agder, og har støtte Ordtak

29 Landbruk 10.000 da dyrka jord, 1.500 da gjødsla Landbruksforvaltningen skal bidra til en beite og 20.000 da annen dyrkbar jord. helhetlig og effektiv forvaltning av øko- Arealene ligger fra 150 til 400 m.o.h. og nomiske og juridiske virkemidler rettet mot består for det meste av morenejord og landbruket og landbruksbasert nærings- sedimentær sandjord med store furumoer. middelindustri og handel, gjennom hele Det er stort sett gode lysforhold og rikelig verdikjeden fra jord til bord. med vanningsvann. Jordbruksarealene Gjennom uminnelige tider har jord- og nyttes til fôrproduksjon, poteter, korn, en skogbruk dannet det opprinnelige og god del jordbær og noe fruktdyrking. stabile næringslivet og lagt grunnlaget for Fôrproduksjonen nyttes til mjølkekyr, kommunens utvikling. Ved nedlegging av ammekyr og ungdyr, sau, gris og høns. forsvarets lokale aktiviteter, er jord- og Arbeidsplasser på basis av naturressurser skogbruk med foredling, transport og andre og produksjon utgjør ca 90 årsverk. Med attåtnæringer igjen blant kommunens en sirkulasjonseffekt på 2,5 utgjør dette ca største arbeidsplasser. 226 årsverk basert på jordbruket (1994). Naturgrunnlaget og primærproduksjonen Verdiskapningen av dette gir en samlet har også et betydelig potensiale for videre førstehåndsverdi på ca 26 mill kr. I tillegg utvikling – ikke minst innen foredling og kommer inntekter fra spesielle tilskudds- direkte salg. Landbruksforvaltningen har ordninger og skogbruk (ca 12 mill kr). lagt vekt på å framholde hvilke ressurser Den største verdien kan allikevel skapes en har i Nedre Setesdal og hvordan en kan ved videreforedling av dette råstoffet. utnytte disse, både i primærproduksjon og i videreforedling som attåtnæringer. Kommunens landbruksarealer er fordelt på ca 320 bruk. Av brukseierne er 184 bosatt Landbrukets rolle har i det senere fått økt på egen eiendommen mens resten bor oppmerksomhet. I tråd med samfunnets utenfor kommunen. Gjennomsnittsbruket behov bidrar landbruket til: utgjør 34 da dyrka jord og 963 da skog. 30 - helsemessig trygg mat av høy kvalitet brukere driver mer enn 100 da dyrka jord. - andre varer og tjenester med utgangs- Jordleie er utbredt. punkt i næringens samlede ressurser - fellesgoder som livskraftige bygder, et Status for skogbruket bredt spekter av miljø- og kulturgoder, og Det produktive skogarealet i kommunen er 2 en langsiktig matforsyning. 324 km og utgjør 64 % av kommunens Bærekraften i landbruksnæringen er totale areal. Stående kubikkmasse utgjør 2 3 3 betinget av at driften er økologisk mill m . Årlig tilvekst er ca 42.000 m , og forsvarlig og at den på en effektiv måte årlig avvirkning har i gjennomsnitt de siste 3 støtter opp under målene for samfunns- år vært ca 28.000 m . En stadig større del utviklingen, herunder bosetning og blir avvirket maskinelt. Kommunen har et sysselsetting i distriktene, beredskap og godt utbygd skogsvegnett med ca 150 km forvaltning av miljø og kulturlandskap, skogsbilveger, som gjør at det produktive kulturverdier og tradisjoner i bygde- skogsarealet kan utnyttes rasjonelt. samfunnet. Hovedtreslaget er furu (79 %). Fordi furu er så representative for kommunen, er furu All kultur er dyrket – først og fremst av også valgt som kommuneblomst. jord. Dahl Skogbruk er en langsiktig virksomhet. Det tar 70-120 år fra et frø spirer til treet kan Status for jordbruket hogges og ny skog etableres. Trevirke er Dyrkningsjord er en knapp ressurs. Av en fornybar ressurs. Det er et overordnet kommunens areal på totalt 561 km2, er ca mål at skogbruket skal drives slik at det

30 sikrer en bærekraftig bruk av ressursene. råstoff. Det er dokumentert at det blir like Ved siden av å være en kilde for råstoff til god netto fortjeneste med svakere bruk av industrien, er skogen en kilde til rekreasjon kraftfôr – og bedre dyrehelse. Det vil være for befolkningen, utgjør en viktig del av en bedre løsning for regionen å ta vare på landskapet, danner livsmiljø for planter og kvotene og utvikle mulighetene for lokal dyr og gir opphav til jakt og fiske. foredling og salg av mjølk og kjøtt. Kommunens skogsarealer er generelt For både jord- og skogbruk er miljø og preget av at ressursene har vært godt biologisk mangfold et sentralt innsats- utnyttet gjennom flere generasjoner. område. Da den næringsmessige betydningen av skogen har blitt mindre for mange mindre Utbygging av småkraftverk. skogeiere, nyttes ikke produksjons- Kommunen har en rekke mindre vannfall potensialet fullt ut. Sammen med lav hvor det foregår en del vurdering og plan- interesse for skogskjøtsel og vekslende legging for utbygging av småkraftverk. topografi gir dette stor variasjon i Med underskudd i kraftmarkedet og skogbildet i kommunen. økende priser, vurderes muligheter til å hente inntjening på slike naturressurser. Attåtnæringer i landbruket Det er viktig at kommunen stiller seg Det er lagt vekt på å utnytte naturressurser restriktiv og ikke tillater en ubegrenset og arbeidskraft til å foredle lokalt råstoff utbygging av småvassdrag. Tilsynelatende til produkter folk trenger i sin hverdag. små inngrep kan likevel ha stor virkning på - Produksjon og salg av ved. lokal vegetasjon og biologisk mangfold. - Påleproduksjon av tynningsvirke. - Næringsfiske i Otra. Utvikling av fiskeressursene - Produksjon av storruser. Landbrukskontoret har i lang tid arbeidet - Bakeri og catering fra gardsbruk. med fiskeressurser, med sikte på å utvikle - Campingplasser knyttet til gardsbruk. nærings- og turistfiske i kommunen. - Honningproduksjon. Arbeidet er kommet godt i gang – spesielt - Utnyttelse av feltspatgruver i reiselivet. i Otra – men det er et stort potensiale for - Jaktutleie på rådyr, elg og bever videreutvikling av denne naturressursen. - Gardsbutikker med direkte utsalg - Mikrokraftverk i mindre vannfall. Egentlig er ikke fremtiden mer usikker - Økoproduksjon av jordbær og moreller. enn nåtiden. - Juletreproduksjon fra plantefelt. Walt Whitman - Verksted for lafting av tømmerhytter. Mål for landbruket: Utfordringer Landbruksvikaren, avløserordningen og Sikre ressursgrunnlaget for fellesbeitene er viktige deler av bøndenes landbruksproduksjon og levende bygder sosiale sikkerhetsnett. Landbruksforvalt- ningen har i mange år lagt ned et betydelig Strategier: arbeid både med å sikre landbruksvikar- ƒ Føre en samlet god ressursforvaltning ordningen og å etablere fellesbeiter. og tjenlig eiendomsutforming ƒ Beskytte og utnytte ressursene på en Veterinærtjenesten trues i dag av for dårlig best mulig måte for å oppnå en lønnet vaktordning. Staten har gitt føringer bærekraftig utvikling med hensyn til på å trekke seg ut av vaktordningen og forsyninger og arbeid på lang sikt. prioritere kontrollordningen. Kvotesalg er et økende problem – som Sikre arbeidsplassene som i dag finnes innen medfører tapping av bønder, miljø og primærproduksjonen

31 Strategier: ƒ Opprettholde, styrke og utvikle ƒ Øke avvirkningen i skogbruket til ca primærnæringene i distriktene, også 35.000 m3 årlig videreforedling av råvarer. ƒ Sikre tilfredsstillende foryngelse på ƒ Utvikle direkte omsetning fra gardene nye felter som avvikles for å sikre at mest mulig av verdi- ƒ Sikre bedre utnyttelse og økte skapningen kommer landbruket og avsetningsmuligheter for forskjellig bygdene til gode trevirke ƒ Opprettholde ordningen med avløser, ƒ Styrke og utvikle videreforedling av landbruksvikar og veterinærvakt skogsvirke i kommunen

Sikre matproduksjon og stabil matforsyning Sikre oppfyllelse av internasjonale Strategier: forpliktelser ƒ Utnytte og utvikle landbrukets gode sosialle muligheter til å gi ”Grønn Strategier: omsorg” ƒ Øke forståelsen for nødvendig vern ƒ Sikre trivsel og trygghet for de som er av nøkkelbiotoper og kulturminner knyttet til landbruksnæringen og ƒ Øke allmennhetens tilgjengelighet bygdesamfunnet til skogsarealene.

Sikre et stabilt marked og en godt Kornmarkene seirer alltid over slag- fungerende næringsmiddelindustri markene. Ukjent Strategier: ƒ Utnytte mulighetene og tilpasse produksjonen etter rammevilkårene i den utstrekning de får innflytelse på den lokale produksjon og omsetning

Evje sentrum med dyrskueplassen ca 1950

32

En kyniker er en som vet prisen på alt, D. Forvaltning og tjenester men ikke verdien på noe. Oscar Wilde Kommunens politikere og administrasjon forvalter kommunens areal og ressurser, og Forvaltning av et såpass stort område legger grunnleggende forhold til rette for krever store ressurser, både med hensyn til innbyggerne. bemanning og økonomi. Etaten har i flere Det ligger en forpliktelse i å kunne tilby år vært underbemannet og hatt trang kommunale tjenester av ønsket kvalitet til økonomi. Dette fører til at kommunale en akseptabel kostnad. Dette vil gi optimal bygg og eiendom forfaller og forringes, bruk av tilgjengelige midler, og frigjøre som igjen fører til at det må settes inn store ressurser til utvikling og nye tilbud i økonomiske ressurser til rehabilitering. bygda. Det er også viktig med et godt og For å unngå store utgifter til vedlikehold, utstrakt samarbeid med frivillige lag og har kommunen praktisert salg av eiendom. foreninger for å nå mål gjennom felles innsats. Sikring og vedlikehold av arealer til For å nå målsetning om lavest mulig rekreasjon og friluftsliv har vært et forsømt kostnad ved ordinær tjenesteproduksjon område. Kommunen har i de senere år ikke må man kontinuerlig vurdere alternative hatt bemanning til ”grønne” tiltak. Det må løsninger for kommunale tjenester. Her være et mål å forvalte rekreasjonsareal og nevnes interkommunalt samarbeid, annen eiendom på en mer langsiktig og tverretatlig samarbeid og kjøp av tjenester bærekraftig måte. Bedre forvaltning og hvor vi ikke selv finner det hensiktsmessig større vekt på estetikk og bærekraft vil å ha kompetanse. bidra til å skape større trivsel for inn- Kommunen skal sikre gode boforhold med byggerne, som igjen vil føre til bedre helse. tilrettelagt infrastruktur, trygg trafikk, areal Et estetisk og godt miljø vil også gjøre og anlegg for idrett, friluftsliv og kommunen mer attraktiv for tilreisende. rekreasjon, offentlige rom for møteplasser God forvaltning avhenger ikke bare av og handelsvirksomhet, utføre teknisk økonomi, men også av holdninger. vedlikehold og gi kommunens innbyggere veiledning, service og andre nødvendige Trygg ferdsel – trygge skoleveger – god tjenester. Gjennom forvaltning og framkommelighet planlegging av disse områdene må Kommunen ligger kommunikasjonsmessig kommunen sørge for tilstrekkelig sikkerhet sentralt, med god ferdselsforbindelse i alle mot ulykker og uforutsette hendelser. retninger. Hovedårer fra nord til sør (rv 9) og fra øst til vest (rv 42) krysser i Hornnes Kunnskap kan en lære av andre, – kommunens geografiske midtpunkt. visdom må en lære seg selv. Kommunens trafikksikkerhetsplan ble Axel Munthe vedtatt i 2002, og det ble opprettet et eget underutvalg for trafikksikkerhetssaker. Forvaltning av kommunens ressurser et Nasjonal sykkelrute 3 gjennom Setesdal fra stort ansvar, da dette er avgjørende for en Kristiansand til Hovden ble ferdig i 2002. bærekraftig utvikling. Det er viktig med et Sykkelruta er lagt parallell med rv 9, og godt samarbeid mellom alle kommunens benytter traseen etter Setesdalsbanen og avdelinger for å styre utviklingen i riktig mindre trafikkerte fylkesveger. Det er bygd retning. Dette er grunnen til at avdelingene undergang fra sportssenteret på Syrtveit. for landbruk, miljø, byggesaker, brann og Gang og sykkelveg langs Arendalsvegen, beredskap, oppmåling, drift og vedlikehold fra rv 9 til Tingbergheia blir ferdig i 2003. er knyttet sammen til en etat.

33 Sentrumsområdet er dårlig tilrettelagt for Det er kommunalt idrettsanlegg i Evje med myke trafikkanter, spaserturer med små gressbane, grusbane, idrettsbygg, lysløype barn og barnevogn, og for eldre folk med og hoppbakke. Grusbanen ble rehabilitert i gåstol eller for rullestolbrukere. Området 2000 og fikk nytt lysanlegg i 2003. er heller ikke trygt som skoleveg. Plan for Gressbanen (Evje stadion) ble rehabilitert i miljøprioritert gjennomkjøring (MPG- 2003, og hoppbakken skal rustes opp. plan) er vedtatt for deler av Evje sentrum, Det er etablert skianlegg og et betydelig men er ikke gjennomført grunnet dårlig løypenett i Flatebygd. Otra Idrettslag kommuneøkonomi. For eldre og uføre er forestår drift og vedlikehold av anlegget det også dårlige adkomstforhold til med økonomisk støtte fra kommunen. offentlige kontorer, bibliotek mv. Kommunen har også ansvaret for idretts- anlegget ved Hornnes gymnas. Det gis Flaskehalser i det offentlige vegnettet økonomisk tilskudd fra fylkeskommunen. Årlig transportvolum av tømmer som Idrettshallen i Hornnes (Otrahallen) eies og påvirkes av flaskehalser i det offentlige drives av Otra Idrettslag. Også her bidrar vegnett i kommunen utgjør ca13.000 m3. kommunen med økonomisk støtte. Flaskehalsene begrenser transporten til 50 tonn og vogntog med 18,75 m lenge. Evje ligger i gåavstand fra friluftsområdet Erfaring viser at 7-akslet vogntog med 56 Odden-Furuly på Verksmoen, tilrettelagt tonn totalvekt gir lavere vegslitasje og med strand, molo og fiskebrygge. reduserer transportkostnader med ca kr 10 Flåt gruveområde er sikret som frilufts- per m3. En opprustinging av vegnettet til område ved egen reguleringsplan. 22 m vogntog med totalvekt 60 tonn vil Natursti fra Evje- skolene til Flåt ble ferdig derfor innebære besparelser både for trans- i 2003 (nærmiljøprosjekt). portnæringen og offentlig vedlikehold. En Det er gode badestrender ved Hornnes antar at pågående todeling av det offentlige camping, Bjoråvika og Birkelandsfossen. veinettet vil føre til at dagens fylkesveger Alle disse er privat eid i dag. overføres til kommunalt ansvar. Boforhold og boligtilbud Behov for opprusting: (Tomter – Radon – Støyforhold) Fv 292 Galteland – Lauvland (3,2 km) 60 % av kommunens befolkning bor i tett Lauvland – Vånne (4 km) bebyggelse og 40 % i spredt bosetting. Fv 301 Hannås sag – Espetveit (5 km) Det er i dag flere ledige kommunale og Espetveit – Abusland (7,5 km) private boligtomter i kommunen. Fv 304 Krossen – Bygland k.(6,5 km) I Evje sentrum og i Oddeskogen er det Kv Rysemoen – Hannås sag ( 4,5 km) gjort enkelte radonmålinger som over- skrider anbefalte verdier. Den som nøler, blir påkjørt bakfra. Gudvangen boligfelt på Verksmoen og andre boliger langs rv 9 er utsatt for mye Amerikansk ordspråk trafikkstøy.

Stedsutforming, grønne arealer, Fritidsbebyggelse idrettsanlegg og friluftsområder Kommunen ligger i relativ kort avstand fra Arbeidet med grøntanlegg utføres i dag av kystbyene på Sørlandet, og har variert og privat entreprenør, med unntak av grønt- attraktive natur for friluftsaktiviteter. Det arealer ved de kommunale bygningene, i er derfor et stort marked for hyttebygging. Evje sentrum og ved Evjeheimen. Der er i dag ca 1400 hytter i kommunen. Det ble foretatt utbedringer på utearealene Ytterlige 328 hytter er godkjent i vedtatte ved Evje skole i 2000 (prosjekt nærmiljø). byggeplaner. De fleste hyttene ble bygd på Sikring av grøntarealer i sentrumsområder 70- og 80- tallet. Nå synes kommunen å må være et prioritert tiltak i planen.

34 være inne i en ny tid med stor etterspørsel. Renovasjonen foregår i nært samarbeid Det er nye planer for 60-65 hytter under med de andre Setesdalkommunene. regulering. Dersom alle disse godkjennes, Kommunene har ansvar for innsamling, vil det totalt være ca 1800 hytter og/eller mens behandling og deponering skjer i regi godkjente hytter ved utgangen av 2004. av et interkommunalt selskap. Det inter- Generalplanen fra 1978 konkluderte med at kommunale avfallsdeponiet ligger i dag på kommunen kan tåle maksimal 1850 hytter Syrtveit i Evje og Hornnes. uten at hyttene går på bekostning av andre Det er innført kildesortering både for utmarksinteresser. Hyttebygging begrenser vanlige husstander og hytter, med lavere ikke bare potensialet for tradisjonelt land- avgift for hjemmekompostering. bruk, men også viltets leveområder. Næringsvirksomheter inngår ikke i den Hyttebygging kommer også ofte i konflikt kommunale renovasjonsordningen, og med andre friluftsinteresser, som ofte faller kommunen har liten kontroll og dårlig sammen med attraktive hytteområder. oversikt over sortering og deponering av En må derfor ta en ny politisk debatt om næringsavfall og rivningsavfall. hvor mange hytter det er forsvarlig å bygge Det er et mål å pålegge kildesortering for uten at det går ut over andre interesser, og i alle – både bruker og forbruker. Sortert hvilke områder en kan tillate utbygging. søppel utgjør ressurser til gjenvinning, I tillegg til å beslaglegge areal, er det i mens deponert søppel utgjør en kilde til økende grad et krav om veg, vann, kloakk forurensning. og strøm. Det er derfor viktig at en tar stilling til hvilken standard det er ønskelig Eiendomsforvaltning å legge til rette for, og finne gode løsninger (Drift – Vedlikehold – Utleie – Utnyttelse) som ivaretar miljø- og friluftskvalitetene i Kommunal bygningsmasse utgjør ca området. 30.000 m2. Dette består av skoler, sykehjem, kontorlokaler, noen leiligheter Vann, avløp og renovasjon til eldre, omsorgstrengende og til utleie, (Boliger – Hytter – Næring) samt kulturbygg som museum og kino. De Det kommunale vannverket forsyner største byggene innen skole- og tettstedene Evje, Dåsnes og Hornnes og helsesektoren er fullrenovert og fremstår i boligfelt på disse strekningene. Disse er god stand. Kommunen har overtatt også tilkoplet det kommunale kloakknettet. Evjemoen leir med tilhørende Det er i de senere år foretatt betydelige bygningsmasse. Evje Utvikling forestår investeringer i forbindelse med fremføring forvaltning av bygningsmassen til av vann og avløp til Flåt/Odde- området på næringsformål. Kommunen har beholdt tre grunn av forurenset grunnvann fra tidligere bygg. To til lokalt forsvarsmuseum og et til gruvedrift ved Flåt nikkelgruve. kommuneadministrasjonen som flyttet ned Flatebygd- området får vann fra et privat våren 2004. Kommuneadministrasjonen vannverk som ble oppgradert til dagens holdt tidligere til i Sentrumsbygget hvor de krav og standard i 2001. Resten av den er deleier. Det er opprettet et offentlig faste bosetningen har private brønner og servicekontor i deler av disse lokalene. egne løsninger for kloakk (tank med avløp Kommunens eiendom i Flåt utgjør ca 1300 og infiltrering, tett tank eller dekar. Området er regulert til friluftsliv og minirenseanlegg). Det er innført årlig vern av kulturminner. tømming av slamtanker. Det er en økende etterspørsel av innlagt Bygg med antikvarisk vernestatus vann og kloakk ved oppføring av ny ƒ De gamle bygningene ved Flåt gruver fritidsbebyggelse. Det kan derfor bli tillatt ble restaurert og påbygd i 2000-2001. tette tanker med fast tømming. ƒ Bygningene på museet ble utbedret, malt og tjærebredd i 2000.

35 ƒ Hornnes hjelpefengsel er under anti- Kravet om allmennhetens adgang i strand- kvarisk restaurering. Det er inngått sonen er skjerpet inn. Selv om kommunen driftsavtale med en egen stiftelse. ikke har strandlinje mot sjøen, bør en legge ƒ Det er inngått avtale med bondelags- vekt på at allmennheten skal sikres adgang organisasjonene om drift og vedlike- i strandsonen langs vann og vassdrag. hold av dyrskueplassen i Evje. Hovedmål for forvaltning og tjenester: Kommunal bygningsmasse med antikvarisk vernestatus har økt betraktelig Tekniske tjenester skal utføres slik at ressursene utnyttes best mulig og er i ved overtakelsen av Evjemoen militærleir. samsvar med politiske prioriteringer og To bygg med antikvarisk verneverdi er satt statlige føringer. Ønsket kvalitet til av til lokalt forsvarsmuseum. akseptabel kostnad. Kommunen skal samordne private og Luftslott er dyre å vedlikeholde. offentlige interesser, slik at en gjennom en Engelsk ordspråk demokratisk medvirkning når fram til hensiktsmessige resultater som tjener alle Sikkerhet kommunens innbyggere til et felles beste. (Beredskap og forebyggende arbeid) Evje og Hornnes kommune har vært i en Strategier: privilegert situasjon da Agder Regiment ƒ Administrasjon skal ha gode kunn- har garantert rask tilgang til store ressurser skaper om politiske føringer, signaler (mennesker og materiell) ved evt. kriser. fra sentrale myndigheter og andre Som en følge av at forsvarets lokale offentlige instanser, slik at en oppnår aktiviteter er lagt ned, sammen med det en god samhandling. nye trusselbildet som avtegner seg ved ƒ Kommunale planer og tiltak skal tidens terrorangrep, er det behov for å samordnes mest mulig med andre revidere det eksisterende planverket. offentlige og private instanser for å Beredskapsplanen må gjøre kommunen i oppnå en større felles nytte av tiltak. stand til å takle alvorlige hendelser, og ƒ Administrasjonen skal ha en god, sørge for at tilstrekkelige materiell og tverrfaglig intern kommunikasjon – menneskelige ressurser er tilgjengelige. slik at alle drar i samme retning. En viktig del av beredskapsarbeidet er forebyggende arbeid. Beredskapshensyn Mål for trafikk: bør inngå som en obligatorisk del av all • Kommunen skal ha sikre skoleveger planlegging i kommunen. • Det skal være god og trygg fram- kommelighet for myke trafikkanter og Det eneste vi vet med sikkerhet er at funksjonshemmede i sentrumsområdet alt er usikkert. • Boligområder skal sikres trygg og Voltaire hensiktsmessig adkomst for alle typer trafikkanter. Styringssignaler • Sentrumsområdet skal være godt Kommunestyret har signalisert at det skal tilgjengelig og estetisk tiltalende. satses på bedriftsnæring, turisme og på • Veger og plasser skal utformes med Evje som regionsenter for indre Agder. tanke på sikkerhet og kostnadseffektivt Dette betyr at forholdene må legges til rette og skal tilpasses trafikkbildet. for etablering av industri og næring så vel • Søke å eliminere flaskehalser i det som for turisme og fritidsaktiviteter. Et offentlige vegnettet regionssenter bør også ha et godt utbygd tilbud av offentlige tjenester. Strategier: ƒ Målsetningen skal oppnås gjennom

36 egen drift og utvikling av egne veger ƒ Utforming av sentrum gis spesielt og arealer, ved samarbeid med veg- fokus for å fremheve identitet, vesenet (bl.a. ved aksjon skoleveg- tilhørighet og trivsel. Sentrum utvikles prosjekter) og ved gjennomtenkte til å bli møtested, handels- og regulerings- og byggesaker. Det bygges servicesenter for regionen. gangbru over Otra ved Dølen. Det bygges undergang på Rv 9 ved Spar. Mål for boforhold og boligtilbud: ƒ Trafikkarealer er en del av infra- • Kommunen skal ha et variert strukturen og bør derfor ikke ha en boligtilbud tilpasset ulike behov. dominerende utforming. • Kommunen skal ha byggeklare tomter i ƒ Beplantning langs trafikkårer og i tråd med markedets etterspørsel. parkeringer gir trafikkområdene et • Kommunens innbyggere skal sikres mykere og mer estetisk utseende. mot forurensning som radongass og ƒ Prioritering av opprustning av støy. vegstrekninger etter nytte/kostnads- beregninger. Strategier: ƒ Kombinere skognæringens nytte med ƒ Gjennomgå og revidere eksisterende tilsvarende studier for varestrømmer reguleringsplaner hvor det kan være fra andre næringer. aktuelt med fortetting, sammenslåing av tomter til rekkehus og lignende Godt gjort er bedre enn godt sagt. ƒ Utvikle nye boligområder etter behov. ƒ Vurdere om det er fare for radongass i Benjamin Franklin skoler, barnehager og i boligområder,

og gi råd og veiledning om tiltak ved Mål for stedsutforming og -utvikling: behov for dette. • Evje skal utvikle seg til et ƒ Sørge for at det blir gjort reduserende regionssenter for Indre Agder. tiltak i støyutsatte områder. • Arealplaner og reguleringsplaner skal utformes i samsvar med målsetningene I politikk er det som med husbygging – i kommuneplanen. de billigste løsningene er i lengden de • Det skal legges til rette for en demo- dyreste. kratisk debatt om arealbruk. Ukjent • I byggesaker skal det tas hensyn til at ”ditt bygg er min utsikt” og at Mål for vann, avløp og renovasjon: enkeltbygg er del av et større bilde. • Godt og rikelig vann med sikkerhet for • Bygg og anlegg skal ha en dempet at vannet ikke er helsemessig skadelig. utforming og ikke dominere i terrenget. • Kloakk skal ledes bort og behandles i • Spesielle bygg, minnesmerker, steder tråd med regelverket, uten at utslippene og landskaper med kulturhistorisk forringer vannkvaliteten i vassdraget. betydning skal registreres og vurderes • Kommunen og innbyggere skal arbeide med tanke på bevaring. for at minst mulig avfall oppstår, og • Sikring av nærområder for friluftsliv og skal fremme gjenbruk og gjenvinning. rekreasjon skal være et prioritert tiltak. • Avfall skal leveres på godkjent deponi og ikke være til sjenanse eller føre til Strategier: forurensning som truer helse og miljø. ƒ God kommunikasjon med kommunens innbyggere i all planlegging av tiltak – Strategier: særlig i tiltak som gjelder regulering og ƒ Kvalitetssikre kommunale tjenester byggevirksomhet. innen vann, avløp og renovasjon.

37 ƒ Ved etablering av nye utslipp skal Strategier: resipientforholdene vurderes helhetlig. ƒ Forhold som leie/eie, bruksverdi, salg mv. ƒ Overvåke at næringsavfall leveres til må vurderes opp mot nåverdi. Ved slike godkjent behandling og deponering. vurderinger skal også ikke-tallfestede faktorer vektlegges. Mål for forvaltning: ƒ Etablere brukermøter der en lager • Kommunen skal ha en sikker og forslag til prioriteringer effektiv saksbehandling. ƒ Foreta jevnlige analyser der en • Alle saker skal behandles slik at vurderer teknisk tilstand, sikkerhet, interessentene opplever at deres økonomi og brukervennlighet interesserer er nøye vurdert før det blir (herunder inneklima og arbeidsmiljø). tatt en avgjørelse i saken • Alle saker og henvendelser skal Mål for sikkerhet, brann- og beredskap: prioriteres ut fra viktighet. • Kommunen skal ha en tilfredsstillende • Publikum skal oppleve en bruker- beredskap ved brann, akutte ulykker vennlig og tilgjengelig administrasjon. og katastrofer.

Strategier: Strategier: • Saksbehandlerne skal ha lett • Det skal gjøres forebyggende arbeid i tilgjengelige data (kart og arkiv). nødvendig utstrekning for å reduserer • Kompetanseutvikling, gode saks- risikoen for at ulykker, brann og behandlingssystemer og tilstrekkelig katastrofer oppstår. bemanning på etaten. • Det skal utarbeides egne innsatsplaner for de tilfeller som har høyest risiko. Mål for eiendomsforvaltning: • Beredskapen skal være øvet og være • Eiendom skal forvaltes slik at den ikke samordnet med andre redningsenheter reduserer kommunens handlefrihet. og myndigheter. • Eiendom og bygninger skal forvaltes • Risiko- og sårbarhetsanalyser og slik at de ikke forringes. planverk skal holdes oppdatert. • Drift og vedlikehold skal utføres i • Ved planlegging og gjennomføring av samsvar med brukernes behov. tiltak skal risiko og sårbarhet vurderes • Eiendom og bygninger skal nyttig- for nødvendige forholdsregler. gjøres aktivt for å nå kommunens målsetninger Vi kjenner aldri en tings verdi før vi har mistet den. Miguel de Cervantes

Snømåking i Evje i gamle dager

38 E. Miljø- og naturvern Kommunen har to hovedoppgaver i miljøvernarbeidet:

Miljø og naturvern omfatter i første • fastlegge og gjennomføre en lokal rekke vern av kritiske ressurser: miljøpolitikk for å løse lokale luft, vann, jord og biologisk mangfold. miljøutfordringer og sikre helse og trygghet for innbyggerne Nasjonale miljømål er definert gjennom • følge opp nasjonal miljøvernpolitikk Norges tilslutning til Agenda 21 ved å gjennomføre nødvendige tiltak (Rio-konvensjonen). Norge har forpliktet for å oppfylle nasjonale mål seg til å verne om sårbare og truede arter gjennom Bern-konvensjonen. Miljøvern- Miljøvern dreier seg om forsvarlig bruk departementet har signalisert at de vil av ressursene for å tilfredsstille grunn- overføre ansvaret med å ivareta truede leggende menneskelige behov som arter til kommunene. Dermed får den • ren luft, rent vann, vern av dyrka jord enkelte kommune et større ansvar i å påse og fravær av plagsom støy at Norge overholder de internasjonale • en tilstrekkelig og pålitelig forsyning konvensjoner landet har forpliktet seg å til. av mat som er fri for giftstoffer Ved siden av tilslutning til Agenda 21 og • muligheter til naturopplevelser og et Fredrikstaderklæringen, er plan- og allsidig friluftsliv, særlig i nærmiljøet bygningsloven et av kommunens viktigste • trygge, stimulerende oppvekstmiljøer redskaper for å ivareta kritiske natur- • et forsvarlig bruk av arealer, råvarer og ressurser og biologisk mangfold. energi for nødvendige behov • få forståelse av vår kulturhistorie Det er nedfelt en ny paragraf om gjennom opplevelse av kulturminner bærekraftig utvikling i Norges Grunnlov - og kulturlandskaper § 110 b. • et bærekraftig økosystem med et «Enhver har rett til et miljø som sikrer mangfoldig biologisk sunnhet, og til en natur hvis produksjonsgrunnlag produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en Jorden har nok for alles behov, men langsiktig og allsidig betraktning, som ikke for alles grådighet. ivaretar denne rett også for etterslekten. Mahatma Gandhi For å ivareta denne rett i henhold til foregående ledd, er borgerne berettiget til Evje og Hornnes kommune har en vakker kunnskap om naturmiljøets tilstand og og variert natur med et rikt biologisk virkningene av planlagte og iverksatte mangfold. Kommunen er også rik på inngrep i naturen...» kulturhistorie og kulturlandskap. Det er viktig å bevare naturen, mangfoldet Nasjonale målsetninger har definert og kulturlandskapet i størst mulig grad ved følgende prioriteringer for miljøvern: å praktisere en bærekraftig ressursbruk og • Biologisk mangfold – bærekraftig bruk næringsutvikling. og vern Tap av biologisk mangfold innebærer • Kyst- og vannmiljø reduserte muligheter for framtidige • Kulturminner, kulturlandskap og andre generasjoner. Det er derfor viktig å skape kulturmiljøer bevissthet hos kommunens innbyggere om • Friluftsliv den verdien dette livsgrunnlaget innebærer, • Miljø- og ressursvennlig by- og både for vår generasjon og for kommende tettstedsutvikling slekter. • Avfall og gjenvinning

39 Forurensning snøscooterløyver har 10-doblet på 10 år. Det er i dag forurenset grunn etter tidligere Den økende motoriserte ferdselen gruvedrift på nikkel ved Flåt nikkelgruve reduserer verdien av tradisjonelt friluftsliv (slamdeponier og steintipper), smelteverk (stillhet, fred og ro) og utgjør en alvorlig på Verksmoen, skyte- og øvingsfelt på trussel mot sårbare arter og områder. Evjemoen og avfallsdeponiet på Syrtveit. Avrenning fra alle disse områdene skjer til Naturen gir alle mennesker anledning Otra, som også er resipient for det til å bli lykkelige, bare de forstår å kommunale renseverket og noen mindre benytte den. renseverk i kommunen. Claudian Forurensning etter gruvedrifta i Flåt har medført store kostnader for kommunen, som har lagt vannledning fra Evje til Spesielle naturtyper og områder med boligområdene i nærheten av gruva. biologisk mangfold Det er for tiden ingen lokal industri som Biologisk mangfold er en del av forårsaker kjente forurensningsproblemer. kommunenes ressurskapital og grunnlag for lokal verdiskapning, trivsel, identitet og Det er foretatt en omfattende radon- stedstilhørighet. Det ble foretatt en kart- kartlegging i kommunen. Det ble gjort legging av spesielle naturtyper og områder høge målinger av radon i grunnvanns- med biologisk mangfold i kommunen i brønner i områdene rundt Haugen, 2000. Kartleggingen skal suppleres med Åneland og Galteland. I området rundt miljøregistrering i skog (ved framtidige Evje er det gjort enkelte målinger som driftsplaner for skogbruket) registrering av overskrider anbefalte verdier i inneluft. biologisk mangfold i Evjemoen skytefelt (forsvaret) og i ferskvann (kommunen). Friluftsliv Det er hittil registrert ca. 90 områder i Området er et eldorado for friluftsliv og kommunen med spesielt bevaringsverdi. utendørs aktiviteter, sommer og vinter. Enkelte av disse områdene har helt Kommunens kulturminner, kulturlandskap spesielle og sjeldne arter. Her nevnes bl.a. og kulturmiljøer er spesielt utnyttbare for et felt med grannjamne ved Kallhovd. rike opplevelser i friluftslivet. Mange av kommunens våtmarksområder Tradisjonelle friluftsaktiviteter er både utgjør regionale hekke- og trekkområder miljøvennlige og helsefremmende. for flere fuglearter – som Gunnarsvatn, I tillegg til å gi rekreasjon, avkopling og Vetrehusvatn, Vikstølsvatn og de fleste naturopplevelser, fremmer friluftslivet kilene i Otra. Noen av artene som hekker viktige verdier som helse, livskvalitet og her hører inn under truede fuglearter. bærekraftig utvikling. Friluftslivets verdier er også en viktig ressurs for reiselivet. Bygg for en ny tid Bærekraft-begrepet omfatter også hvordan St. meld. nr 39 (2000-2001) signaliserer at vi bygger og bor. I miljøvennlig eller øko- en i større grad framover må bruke frilufts- logisk bygging kombineres nye tekniske livet som virkemiddel i helsefremmende og løsninger og bo-kvaliteter i et mangfold av forebyggende arbeid. Derfor skal det bl.a. tankevekkende og nyskapende løsninger legges større vekt på bevaring av grønn med ressurssparing og bærekraft som mål. struktur i tettsteder og tilgjengelighet til Det innebærer en ny måte å forstå og sette strandsoner og markasoner. sammen bygninger på – med fokus på lavt Motorisert ferdsel i utmark og på vann er energibruk, fornuftig vannbruk og avløp, et økende samfunnsproblem. I Evje og innemiljø og ventilasjon, klimatilpasning Hornnes kommune gjelder dette i første og bruk av sunne byggmaterialer. rekke snøscootere og motorbåter. Antall

40

Mål for miljø- og naturvern Kommunens innbyggere skal ha muligheter Naturressursene skal forvaltes slik at det til å et godt og allsidig friluftsliv. biologiske mangfoldet opprettholdes. Kommunen skal sikre friluftsområder for Truede og sårbare arter og deres allemannsretten og tradisjonelt friluftsliv. leveområder skal sikres på land og i vann. Strategier: Strategier: ƒ Det skal være mulighetene til friluftsliv ƒ Kommunen skal føre en arealpolitikk og naturopplevelser for alle som hindrer nedbygging av jordbruks- aldersgrupper, også for de som har områder og områder med spesielle vanskeligheter med å ferdes i skog og naturtyper og biologisk mangfold. mark (barn, eldre og uføre). Dette skal avspeiles i arealplanen. ƒ Motorisert friluftsferdsel i utmark og ƒ Miljøregistrering i skog skal følges opp på vann skal begrenses til fordel for i framtidige driftsplaner for skogbruket. tradisjonelle aktiviteter basert på ƒ Registrering av biologisk mangfold i naturopplevelser, stillhet, fred og ro. Evjemoen skytefelt og i ferskvann. ƒ Boligfelt skal sikres adgang til friluftsliv i nærområdet. Kulturminner, -landskap og miljøer skal ƒ Hytteområder skal ikke plasseres slik at ivaretas for opplevelse og forståelse av vår de kommer til hinder for allment brukte kulturhistorie, og for å bringe kulturarven traseer og friluftsområder. videre til våre etterkommere. Kommunen skal ha en ressursvennlig Strategier: tettstedsutvikling og bygningsfornyelse. ƒ Kartlegge kulturminner, -landskap og -miljøer for å ivareta og synliggjøre. Strategier: ƒ Utarbeide planer for forvaltning, både ƒ Det skal settes av tilstrekkelig frilufts- enkeltvis og i en større sammenheng. og grøntareal i nærområder til skoler ƒ Gjøre bruk av kulturminner og kultur- og boligfelt. landskap som opplevelse i friluftslivet. ƒ Sentrumsområder og tettsteder skal sikres tilstrekkelige grønne arealer for helse, hygge og trivsel. Viktige vannforekomster skal sikres en ƒ Kommunen skal veilede om ”bygg for vannkvalitet som ivaretar biologisk en ny tid” (miljøriktig eller økologisk mangfold og bruk til rekreasjonsformål. bygging – med tanke på energisparing

og bruk av sunne bygningsmaterialer). Tilgrensende arealer skal vernes mot nedbygging og skadelige inngrep. Det ytre miljø skal sikres mot forurensning Strategier: ƒ Sette av tilstrekkelige rekreasjons- og Strategier: vernesoner mot alle vann og vassdrag i ƒ Deponier og forurensede områder skal regulerings- og utbyggingsplaner. overvåkes. Det skal gjøres nødvendige ƒ Utarbeide helhetlige forvaltningsplaner undersøkelser og tiltak før det eventuelt for større vassdrag, med regelmessig graves eller bygges i slike områder. overvåking av vannkvalitet og biologiske forhold. Ikke tusen ord seg prenter som én ƒ Opprettholde og videreføre kalking av gjernings spor! Henrik Ibsen terreng, vann og vassdrag der dette er nødvendig.

41 Arealdelen og bærekraftig større sammenhengende områder for annen utmarksnæring. utvikling Konsentrert hyttebygging vil gjøre det lettere å oppfylle krav om veg, strøm, vann Arealbruken har stor økonomisk og miljø- og avløp, renovasjon og brannberedskap. messig betydning, og den er viktig for menneskers helse, nærmiljø og livskvalitet samt for bærekraft og biologisk mangfold. Bruk av indikatorer Nasjonale mål går ut på å redusere areal- Kommunen har vedtatt å delta i prosessen bruk til utbyggings- og transportformål, ”Sørlandet viser vei” med å iverksette 7 sikre natur og nære friområder for bio- tiltak i perioden 16.3.2002 til 7.6.2005. logisk mangfold og friluftsliv og forbedre Et av tiltakene er å ta i bruk miljøindikator tilgjengelighet til vassdrag og sjø. for å overvåke kommunens utvikling. Slike indikatorer kan være vannkvalitet, Det stilles store krav til kommune- energi- og transportbruk, virkning av støy, politikernes evne til å tenke langsiktig i tap/gevinst av biologisk mangfold, arbeidet med arealdelen. Ved en godt friarealer, kulturlandskap og kulturmiljø. gjennomtenkt arealplanlegging vil Gjennom den årlige rapporteringen i kommunen være i stand til å tilby arealer KOSTRA- systemet synliggjøres m.a. tap til næringsformål uten at dette går på og/eller gevinst av grøntarealer i tettsteder, bekostning av andre næringsinteresser tilrettelagte friluftsområder og oppmerkede (jordbruk, skogbruk og opplevelses- turstier. turisme) eller verneinteresser (spesiell natur, biologisk mangfold og friluftsliv). Dersom en skal oppnå en langsiktig og - Berggrunnen må vurderes ved søknad bærekraftig utvikling, må en sørge for å om utbygging så vel som landskap og ikke gjør forhastede tiltak som på sikt vil bonitet. Evje/Iveland er kjent for ødelegge eller forringe natur- og livs- områder med spesiell geologi – med grunnlaget for kommende generasjoner. mange og til dels sjeldne mineraler. Det kan være verdifulle forekomster i Nedbygging av utmarksarealer til hytter er grunnen – spesielt i amfibolittområdet et økende problem i hele landet. Ved å fra Høvringen og sør til Iveland. bygge ned utmarksarealene begrenses ikke bare potensialet for å drive et effektivt - Radon finnes i grunnen i noen områder landbruk, men også viltets leveområder. i kommunen – spesielt på strekningen I tillegg til beslaglegging av areal og Åneland/Haugen – Galteland – Evje. medførende interessekonflikter har hytter Det er utarbeidet radonkart. et økende forbruk av andre naturressurser. Attraktive områder for hyttebygging ofte - Grusressurser faller noen steder sammen med tradisjonelt turterreng. sammen med kvartærgeologiske verneinteresser – både på grunn av Motorferdsel i utmark øker også i takt med biologisk mangfold, spesielle natur- hyttebygging. I 1991 ble det gitt 35 snø- typer og særegne landskapsformer. scooterløyver i kommunen. I 2001 var an- Dette gjelder særlig eskere og andre tallet oppe i 100 løyver (tredoblet på ti år). isavsetninger i nedre del av Dåsvanns- Hytter bør derfor i størst mulig grad dalen og sørover til Hannåsfeltet. lokaliseres i grupper og nær helårsveg. Dette vil sikre mulighet for offentlig Flomsoner følger særlig dalbunnen service, minst mulig motorisert ferdsel i langs Otra. Det skal temakart over utmarka og mest mulig urørt natur og flomsoner og andre faresoner.

42 PLANBESKRIVELSE TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL

Tidligere vedtatte kommunedelplaner og reguleringsplaner Det er utarbeidet en oversikt over tidligere stadfestede og egengodkjente kommunedelplaner, reguleringsplaner og bebyggelsesplaner, og definert hvilke som skal gjelde foran kommuneplanens arealdel, og hvilke arealdelen skal gjelde foran, jf. pbl. § 20-6, siste ledd.

Kommuneplanens arealdel består av følgende dokumenter: - Kommuneplan som dekker hele kommunen – kart M = 1:50.000 - Kommunedelplan for kommunens sentrale områder – kart M = 1:10.000 - Kommunedelplan for Moisund – kart M = 1:10.000 - Kommunedelplan for Senum – kart M = 1:10.000 - Utfyllende bestemmelser - Veiledende retningslinjer - Temakart over faresoner (flomsoner, radonområder og annen forurensning)

Kommuneplankartet og delplankartene er konstruert digitalt og ligger i samme database. De har derfor i prinsippet samme planinnhold. Delplankartene har imidlertid større målestokk, er noe mer detaljerte og er derfor mer anvendelig til å ta ut detaljerte opplysninger av.

Boligområder Det er i kommuneplanen avsatt en rekke områder til boliger. I området som omfattes av kommunedelplanen for sentrumsområdet, er følgende områder av noen størrelse forutsatt disponert til boligformål:

• Kjersti Park - Tingbergheia • Bakken • Kyrkjebygda • Hornåsen • Oddeskogen

Kommunal boligpolitikk For å sikre tilfredsstillende gang-/sykkelveg, vann- og avløpsforhold skal boligbyggingen i kommunen hovedsakelig foregå innenfor områdene som er avsatt til byggeområde – boliger. Kommunen har også en positiv holdning til å opprettholde spredt boligbygging, men det er vanskelig å forutse hvor det vil være behov for dette i planperioden. I LNF-områder vil spredt boligbygging derfor være tillatt etter spesielle behov ved søknad om dispensasjon.

Kommunesenteret Evje For videre utvikling av kommunesenteret er det avsatt areal mellom Nils Heglands veg og Taubanegata, Verksmoen og Evjemoen. Arealet antas å være stort nok for den aktuelle utvidelsen av tettstedsområdet i overskuelig fremtid. Evje sentrum skal være kommunens handels- og servicesenter og virksomhet av denne typen skal søkes lokalisert hit.

43 På kommuneplanen er arealbruken stort sett angitt som offentlig bebyggelse eller næringsareal, avhengig av hvilken arealbruk som er mest dominerende. Det vil imidlertid fortsatt være aktuelt med en blandet utnyttelse, dvs. en kombinasjon av disse to formålene sammen med boligformål.

Næringsområder I tillegg til næringsarealer i sentrumsområdet er det avsatt arealer til industri og næringsvirksomhet på Verksmoen og på Evjemoen. Kommunen ønsker i særlig grad å legge flest mulig nye virksomheter til Evjemoen, både for å utnytte eksisterende bygningsmasse og for å skape en bærekraftig næringspark i dette området. Det er imidlertid viktig å se Evjemoen og Evje sentrum i sammenheng, slik at de blir til gjensidig støtte for kommunens utvikling og ikke i konkurranse med hverandre. Det blir derfor viktig å sikre at virksomhet som naturlig hører til sentrumsfunksjonen lokaliseres til sentrum, mens industri, produksjonsvirksomhet, storhandel/varehus, samt annen virksomhet med lite besøk av allmennheten kan lokaliseres til Evjemoen. Områdene mot Otra på Verksmoen bør i større grad nyttes til bevaring av kulturminner og tilrettelagt friluftsliv for tettstedet Evje.

Offentlig bebyggelse Det er avsatt arealer til offentlige formål i Evje Sentrum, Evjemoen og Dåsnes.

Fritidsbebyggelse Det foreligger en rekke godkjente reguleringsplaner og disposisjonsplaner for hyttebygging rundt om i kommunen. Mange av disse hytteområdene er bare delvis utbygget, men alle er avmerket som eksisterende hytteområder i kommuneplanen. Det legges opp til omfattende hyttebygging i planperioden, der det er en målsetning at større hyttefelt skal tilrettelegges for innlagt vann og avløp.

Hyttebygging bør i prinsippet foregå i de områdene som er avsatt i arealdelen. Det er da tilstrekkelig med bebyggelsesplan. Inntil 2 tomter kan fradeles uten plan.

Dersom det kommer reguleringsforslag for hyttefelt utenfor de områder avsatt i planen, stilles det krav om reguleringsplan.

Landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF-områder) Kommuneplanen angir i alt fem ulike typer LNF-områder med ulik holdning til arealbruken: - LNF-område generelt. Dispensasjoner kan gis hvis det foreligger særlige grunner og de hensyn planen er ment å ivareta ikke blir skadelidende. - LNF-område med særlig viktige landbruksinteresser. Dette består av de relativt flate, høyproduktive landbruksarealene som en særlig finner i dalbunnen langs Otra, Dåsåna og andre større vassdrag, samt større sammenhengende skogområder med høy bonitet. Dispensasjon kan ikke påregnes, og kan bare gis unntaksvis dersom det foreligger særlige grunner. - LNF-område med særlig viktige friluftsinteresser. Dette er områder som er mye brukt til friluftsliv eller har et spesielt potensial som friluftsområde, og derfor bør

44 bevares mest mulig ubebygd. Dispensasjon kan ikke påregnes, og kan bare gis unntaksvis dersom det foreligger særlige grunner. - LNF-område med særlig viktige naturvern- og kulturlandskapsinteresser. Dette er INON- områder, vernskogområder, områder med spesielle naturtyper og biologisk mangfold eller kulturlandskap som ønskes bevart i størst mulig grad. Dispensasjon kan ikke påregnes, og kan bare gis unntaksvis dersom det foreligger særlige grunner.

Båndlagte områder Det finnes en rekke områder i kommunen som er båndlagt med hjemmel i naturvernloven og kulturminneloven. Atter andre er båndlagt som friluftsområder gjennom reguleringsplaner eller på annen måte.

Fornminner som det har vært mulig å finne ved hjelp av kjente registreringer, er avmerket på plankartene med symbol. Kulturminner for øvrig, som er vist i reguleringsplan eller i tidligere vedtatte kommunedelplaner, er også angitt som båndlagte områder. Videre er områder med spesielt verneverdig kulturmiljø – herunder verneverdig bygningsmasse og anlegg – båndlagt som verneområder i planen (her nevnes Grenneshaugen i Flatebygd og deler av Evjemoen). Det er ved utarbeidelse av planen ikke foretatt noen fullstendig kartlegging av kulturminner i kommunen. I byggeområder og LNF-områder der det kan foretas spredt utbygging, må derfor forholdet til kulturminner og kulturmiljø avklares før bygging kan finne sted.

Nedbørfelt for drikkevannskilder som er klausulert eller skal klausuleres, er angitt som båndlagte områder med eget symbol. Det finnes i tillegg et forslag til klausulering av arealer omkring drikkevannsbrønnen for Evje vannverk. Dette arealet er tatt med på plankartet.

Områder med spesielle naturtyper og biologisk mangfold. Det er utført en registrering av ca. 90 områder i kommunen med spesielle naturtyper og biologisk mangfold. De fleste av disse områdene har rødlistearter og andre sjeldne arter. Områdene er omtalt under LNF-områder med særlige naturvern- og kulturlandskapsinteresser.

Vernede vassdrag Det foreligger et forslag til verneplan for Kosånavassdraget. For dette vassdraget vil rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag gjelde dersom vernforslaget vedtas. Rikspolitiske retningslinjer og forslag til vernebestemmelse er derfor bearbeidet og tatt inn i de utfyllende bestemmelsene for kommuneplanens arealdel så langt plan- og bygningslovens bestemmelser kommer til anvendelse. Nye hytteområder vil ikke bli tillatt i verneområdet.

Langs hovedvassdraget for Kosåna (Myglevatn – Kosvatn – Bjørndalsvatn – Gunnarsåni – Gunnarsvatn) settes et bygge- og deleforbudsbelte på inntil 100 m, i tråd med RPR for vernede vassdrag. Bygge- og deleforbudet på 100 m skal også gjelde for de tre største sidevassdragene: 1) Øyvassbekken t.o.m. Øvre Øyvatn 2) Lisleåna – Vasslandstjønn – Abusdal – t.o.m. Stålevatn 3) Kallandsbekken – Lille og Store Olasvatn – t.o.m. Ørnelivatn

For Otravassdraget settes det likeledes et bygge- og deleforbudet på inntil 100 m for hovedvassdraget og for de to største sidevassdragene:

45 1) Dåsåna (t.o.m. Dåsvatn) med Sjerka (t.o.m. Vassendvatn og Vetrehusvatn) 2) Kjetsåna (t.o.m. Myrtjønn).

For Tovdalsvassdraget settes et bygge- og deleforbud på inntil 100 m for hovedstrekningen Høvringen – Rassevete – Klepslandsåna – Prestøygard- /Storøygarsvatn – Vikstølsvatn – Lislevatn – Hovlandsåna.

Planbestemmelsene angir for øvrig at det skal være bygge- og deleforbud i en sone på 50 m fra alle vann i kommunen som er større enn 2 da.

Overordnet vegsystem

RV 9 Den viktigste kommunikasjonslinjen gjennom kommunen er RV 9, som knytter Evje og Hornnes sammen med nabokommunene i nord og sør, og ikke minst med Kristiansand. Gjennom kommunen har denne veien overveiende god standard. Sykkelrute 3 følger RV 9 gjennom kommunen som en del av ei sammenhengene sykkelrute fra Hamburg til Hovden.

Rv 42 Riksvei 42 forbinder Evje og Hornnes med fylkeshovedstaden Arendal og med de indre bygder i Vest-Agder. Det er behov for utbedring fra Kleveland til Birkenes kommunegrense.

Sand- og grusforekomster, masseuttak Det finnes store sand- og grusforekomster langs Otra og Dåsåna. Norges Geologiske Undersøkelser har utarbeidet et register over disse ressursene med angivelse av lokalisering, mektighet og kvalitet. Noen av de registrerte ressursene kommer i konflikt med senere registrering av områder med spesielle naturtyper og biologisk mangfold. Spesielt for kommunen er flere godt markerte eskere og andre avsetninger fra isavsmeltningen. Slike markerte landskapsformer finnes i nedre del av Dåsvannsdalen og sørover t.o.m. Hannåsfeltet. Flere av eskerne har allerede blitt ødelagt eller er i ferd med å ødelegges ved masseuttak. Noen av de gjenværende og/eller delvis gjenværende er kartlagt som spesielle naturtyper med biologisk mangfold. Disse ønskes ikke brukt til uttak i overskuelig framtid. Der det er uttak på gang i slike områder, må dette stoppes i nærmeste framtid (se liste under utfyllende bestemmelser). Det er mange og store grusressurser utenom disse forekomstene, og kommunen stiller seg positiv til uttak av masse der uttaket ikke kommer i konflikt med verneverdige forekomster, spesielle naturtyper/biologisk mangfold eller annen arealbruk.

Før nye områder for uttak kan åpnes, stilles det krav om reguleringsplan.

Temakart over fareområder (flomsoner, skredfare og forurensning) Ved behandling av nye reguleringsplaner og enkeltsaker etter plan og bygningsloven vil Retningslinjer for arealbruk i støyutsatte områder (T-9999) bli lagt til grunn. Med hjemmel i pbl. § 26 vil det bli krevd utredninger og kartfesting av støysoner ved planlegging av støyende virksomheter. Dette vil være anleggseiers ansvar. Kommunen vil ha ansvar for å sammenstille støysonekart til et oversiktskart over alle støykilder i kommunen. Temakartet er midlertidig, da støysoner vil bli en del av det endelige temakartet over kommunens fareområder.

46 UTFYLLENDE BESTEMMELSER TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL

Juridisk bindende bestemmelser, jf. plan- og bygningslovens § 20-4

1. FELLESBESTEMMELSER FOR HELE PLANOMRÅDET

1.1 Generelt Kommuneplanen skal legges til grunn ved planlegging, forvaltning og utbygging i Evje og Hornnes kommune.

Arbeid og tiltak som nevnt i pbl. §§ 81 (driftsbygninger i landbruket), 84 (andre varige konstruksjoner eller anlegg og vesentlige terrenginngrep m. v.), 86a (mindre byggearbeider på boligeiendom), 86b (byggearbeid innenfor en enkelt bedrifts område) og 93 (tiltak som krever søknad og tillatelse), samt fradeling til slike formål, må – når ikke annet er bestemt – ikke være i strid med arealbruk eller bestemmelser som er fastsatt i denne planen. Det samme gjelder andre tiltak som kan være til vesentlig ulempe for gjennomføring av planen.

Før tillatelse til åpning av nye masseuttak kan gis, skal det foreligge godkjent reguleringsplan for det aktuelle tiltaket.

Når særlige grunner foreligger, kan kommunens faste utvalg for plansaker gi varig eller midlertidig dispensasjon fra denne planen etter søknad, jf. pbl. § 7. Før det gis dispensasjon, skal fylkeskommunen og statlige myndigheter gis anledning til å uttale seg.

1.2 Forholdet til eksisterende kommunedelplaner, reguleringsplaner m. v. Stadfestede og egengodkjente kommunedelplaner, reguleringsplaner, bebyggelsesplaner og dispensasjonsplaner som er angitt i vedlagte oversikt (vedlegg 1), gjelder foran kommuneplanens arealdel, jf. pbl. § 20-6, siste ledd.

1.3 Rammeplan for avkjørsler Avkjørsler fra riks- og fylkesveier skal lokaliseres i samsvar med Statens vegvesens rammeplan for avkjørsler.

1.4 Byggeforbud langs vann og vassdrag Arbeid og tiltak som nevnt i pbl. §§ 81, 84, 86a, 86b og 93, samt fradeling til slike formål, er ikke tillatt nærmere enn 100 m fra hovedvassdragene Otra, Kosåna (Mandalsvassdraget) og Tovdalsvassdraget og fra de største sidevassdragene til disse: Dåsåna (t.o.m. Dåsvatn) med Sjerka (t.o.m. Vetrehusvatn) i Otravassdraget Kjetsåna (t.o.m. Myrtjønn) i Otravassdraget Hovlandsåna t.o.m. Høvringsvatn i Tovdalsvassdraget Øyvassbekken t.o.m. Øvre Øyvatn i Kosånavassdraget Lisleåna – Vasslandstjønn – t.o.m. Stålevatn i Kosånavassdraget Kallandsbekken – Lille og Store Olasvatn – t.o.m. Ørnelivatn i Kosånavassdraget

47 Tilsvarende bygge- og delingsforbud gjelder i et belte på 50 m på begge sider av mindre bekker og sidevassdrag, og 50 m fra alle vann større enn 2 daa målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand. Byggeforbudet gjelder også ved anlegg av skogsbilveger. Innenfor nedbørsfeltet for Kosånavassdraget vil det ikke bli tillatt nye hyttefelt.

Det kan gis tillatelse til ombygging av eksisterende bygninger i disse sonene. Tilbygg og frittstående bygg kan tillates når det ikke blir bygd nærmere vann, vassdrag eller sjøområder enn eksisterende bebyggelse. I områder der større utbygginger med veger, bygninger eller andre moderne tekniske anlegg eller innretninger ligger nærmere enn den angitte avstand (som ved tettstedene Evje og Dåsnes), innskrenkes sonen til å gjelde arealet mellom tiltaket og vedkommende vann, vassdrag eller sjøområde. Bygge- og anleggstiltak som er ledd i stedbunden næring er tillatt, men kommunen skal ved behandling av søknader etter pbl. §§ 81 og 93 søke å medvirke til at slike tiltak lokaliseres utenom område som har restriksjoner. Avstandsbestemmelsene ovenfor kan fravikes gjennom godkjent reguleringsplan.

1.6 Vannkraftutbygging Utbygging av mikro- og minikraftverk kan vurderes tillatt etter søknad om dispensasjon dersom utbyggingen ikke kommer i konflikt med spesielle naturverninteresser eller kulturlandskapsinteresser, herunder verna vassdrag, INON-områder, områder med spesielle naturtyper og biologisk mangfold eller spesielle kultur -landskap og/eller -miljø.

Unntatt fra disse bestemmelsene er særlige tilfelle hvor en gjenoppbygger kraftverk i et tidligere kraftverksmiljø – og på tilnærmet samme måte som tidligere – for eksempel ved utnyttelse av vannhjul.

1.7 Barn og unges interesser Innenfor planområdet skal bestemmelsene vedrørende barn og unges interesser nedenfor legges til grunn med hensyn til areal- og funksjonskrav, jf. pbl. § 20-4, 2. ledd, bokstav d.

Ved omdisponering av arealer som i planen er avsatt til fellesareal eller friområde, som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning.

Innenfor områder for næringsvirksomhet gjelder følgende:

Bygninger med boliger skal ha minst 50 m2 fellesareal utendørs avsatt til lek og opphold. Når antallet boenheter overstiger 10, økes arealet med 5 m2 pr. boenhet over 10.

Innenfor boligområdene gjelder følgende:

Lekeplassene skal gi et allsidig leketilbud med følgende oppdeling: 1) Nærlekeplasser: Alle boliger skal innen en gangavstand på 100 m ha en lekeplass med sand, benk og noe fast dekke. Det skal regnes minst 5 m2 pr. boenhet. Lekeplassene skal ha en størrelse på minst 50 m2. 2) Kvartalslekeplasser: Alle boliger skal innen en gangavstand på 300 m ha en kvartalslekeplass. Det skal regnes minst 10 m2 pr. boenhet. Kvartalslekeplassene skal ha en størrelse på minst 500 m2.

48 Før ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse gis, skal nærlekeplass og kvartalslekeplass som boligen tilhører, være opparbeidet.

For enkeltprosjekt innenfor en eiendom med eksisterende småhusbebyggelse der antall leiligheter for eiendommen samlet ikke overskrider 4, kan behovet for lekeplasser tilfredsstilles ved at det avsettes et hageområde på eiendommen på minst 100 m2, som er egnet for lek. Arealet må fremstå som et samlet hagerom. Restarealer rundt bygninger skal ikke medregnes.

2. BYGGEOMRÅDER

2.1 Plankrav For områder avsatt til utbyggingsformål, herunder småbåthavner, kan arbeid og tiltak som nevnt i pbl. §§ 81, 84, 86a, 86b og 93, samt fradeling til slike formål, ikke finne sted før området inngår i reguleringsplan. Endelig avgrensning av områdene til utbyggingsformål fastsettes i reguleringsplanen. I byggeområder som er avsatt til fritidsbebyggelse, er det tilstrekkelig med bebyggelsesplan. Dispensasjon fra plankravet for fritidsbebyggelse kan, når det foreligger særlige grunner, gis for inntil 2 fradelte tomter.

Det kan stilles krav om undersøkelse av radon og andre grunnforhold.

2.2 Utbyggingskrav For områder avsatt til utbyggingsformål kan utbygging ikke finne sted før tekniske anlegg og samfunnstjenester er etablert – herunder elektrisitetsforsyning, kommunikasjon, gang- og sykkelvegnett. Slike områder kan således ikke bygges ut før gang-/sykkelveg er ført frem til eksisterende gang-/sykkelveg.

For støyømfintlige områder som f. eks. boliger, skoler, lekeplasser osv. skal det foretas nødvendige støyberegninger, og eventuelt etableres støyskjermende tiltak før bygging finner sted.

2.3 Areal- og funksjonskrav Før byggetillatelse gis for nye boliger skal nødvendig areal for lekeplass som angitt gjennom reguleringsplan, være sikret og opparbeidet. Leke- og uteoppholdsarealer skal ha en solrik beliggenhet og være skjermet mot sterk vind, forurensning og trafikkfare. Slike arealer skal ikke plasseres i nærheten av høyspent kraftledning eller boligområdets hovedveisystem og skal ha et utendørs støynivå under 55 dBA. Areal brattere enn 1:3 eller tilfeldige restarealer skal ikke regnes med som en del av leke- eller uteoppholdsareal.

2.4 Fritidsbebyggelse Hyttebygging kan bare foregå i områder hvor dette ikke medfører uønsket belastning på viltets leveområder, naboeiendommer (også i tilgrensende kommuner) eller kommer i konflikt med annen utmarksnæring. Det må sikres nok areal til friluftsliv i utbyggingsområdene.

49 Hytter skal i størst mulig grad lokaliseres i grupper nær helårsveg for å sikre mulighet for offentlig service og minst mulig motorisert ferdsel i utmark. Lokaliseringen skal også sikre mest mulig urørt natur og større sammenhengende områder for utmarksnæring og friluftsliv. Det er satt et tak på maksimum 2100 hytter ved utløpet av planperioden.

ƒ Det kan totalt tillates 270 nye hytter i planperioden (2004 – 2014). I dette antallet regnes ikke allerede godkjente hytter fra tidligere, opprettholdte planer (ca 330). ƒ Nye hyttefelt med mer enn 5 hytter må tilrettelegges for innlagt vann og godkjent utslipp (men ikke nødvendigvis med WC). ƒ Inntil 5 nye hytter kan godkjennes uten innlagt vann. ƒ Regelverket om innlagt vann og avløp ved oppføring av 5 hytter kan fravikes der det er felles servicebygg som betjener hele hyttefeltet eller andre forhold som gir særlig grunn for dispensasjon. ƒ Dersom området allerede er godkjent i arealplanen, er det nok å utarbeide bebyggelsesplan – ellers kreves reguleringsplan. ƒ Fortetting av eksisterende hytteområder (ut over allerede godkjent antall hytter) vil bli vurdert tillatt ved tilrettelegging for veg, vann og avløp for hele feltet. ƒ Det kan godkjennes fradeling og bygging av inntil 2 tomter uten reguleringsplan, dersom forholdene ellers ligger til rette for plassering av hytter. ƒ Ved vurdering av hyttefelt skal en også ta hensyn til om det vil styrke eller svekke næringsgrunnlaget for gårdsbruk og bosetting i kommunen ƒ Ved oppføring av fritidsbebyggelse gjelder dele- og byggeforbudet langs vann og vassdrag på henholdsvis 100 og 50 m – som beskrevet i bestemmelsene pkt. 1.4. ƒ Det er ikke tillatt å oppføre fritidsbebyggelse i kommunens snaufjellområder eller vernskogområder (over kote 600). ƒ I tillegg til bestemmelsene ovenfor gjelder andre forutsetninger for plassering av hytter som forholdet til landbruksareal, naturvern, friluftsliv m.v..

2.5 Områder for næringsvirksomhet

2.5.1 Parkbelter I industriområder skal det settes av vegetasjonsbelter mellom bedrifter, mot trafikkårer m.v. Der det i reguleringsplaner og arealplanen er vist grøntområder mot veg, skal denne delen av tomta beplantes, og kan ikke nyttes til oppstilling for biler, lasting eller lagring.

2.5.2 Skilt Skilting skal betraktes som et signal som gjør oppmerksom på en bestemt funksjon. Det skal være lett å se, ha lettlest tekst og/eller symbol. Størrelsen skal være moderat, og ta hensyn til bygningen og nærmiljøets karakter (særpreg, fasadeutforming) på en slik måte at det harmonerer med både eget bygg og omgivelsene. I områder regulert til ”spesialområde bevaring” tillates ikke lyskassereklame. Reklame kan ha indirekte belysning.

3. LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER

3.1 Generelt Innenfor generelle LNF-områder kan bygge- og anleggstiltak som er ledd i stedbunden næring tillates. Plassering av ervervsbebyggelse og andre bygg til stedbunden næring skal vurderes i forbindelse med byggemeldingen.

50 3.2 Spredt boligbygging Spredt boligbygging som ikke er tilknyttet stedbunden næring kan tillates i generelle LNF- områder etter spesielle behov ved søknad om dispensasjon. Følgende vilkår stilles for slik bebyggelse: • Ny bebyggelsen bør plasseres i nærheten av eksisterende bolig(er) og tilpasses denne. • Dersom det er mer enn 2 boliger i samme område, med mindre enn 100 m avstand mellom boligene, må utbyggingen skje i henhold til godkjent bebyggelsesplan. • Det må etableres ordnede forhold når det gjelder adkomst, avkjørsel, parkeringsplasser, vann, avløp, renovasjon og el-forsyning. • Bebyggelsen må ikke ligge nærmere dyrket mark eller større sammenhengende dyrkbare arealer enn 30 m. • Bebyggelsen må ikke ligge nærmere viktige vilttrekk, viltbiotoper eller friluftsområder enn 100 m. • Bebyggelsen skal plasseres minimum 6 m lavere enn lokale topper og utsiktspunkt. • Bebyggelsen må ikke ligge nærmere vann eller vassdrag enn 50 m. • Før utbygging kan tillates, må forholdet til automatisk fredede kulturminner og andre kulturminner/kulturmiljø være avklart.

3.3 Områder med viktige naturverninteresser Innenfor disse områdene – avmerket på plankartet – skal det ikke foretas noen form for utbygging eller tiltak som vil forringe naturtypen og/eller det biologiske mangfoldet. Unntatt fra dette er vanlig skjøtsel og drift av området – som er angitt i veiledende retningslinjer.

3.4. Gruvesikring Iflg. lov om bergverk skal alle gruveåpninger og andre åpninger i grunnen som kan føre med seg fare for mennesker eller dyr være forsvarlig sikret – både mens virksomhet pågår og når virksomheten blir innstilt eller nedlagt. Det er grunneiers/brukers plikt å forta slik sikring.

4. OMRÅDER FOR RÅSTOFFUTVINNING

Uttak av råstoff eller fradeling til slikt formål kan kun skje i henhold til reguleringsplan. For uttak som pågår i områder med spesielle naturtyper og biologisk mangfold – avmerket på plankartet – gjelder følgende: ƒ Uttak i Hannåseskeren, gnr 22, bnr 1, regnes som avsluttet. Det vil ikke bli gitt tillatelse til gjenopptatt drift innefor kartlagt biologisk mangfoldområde. ƒ Uttak i esker på Anskjærmoen, gnr 8, bnr 4, regnes som avsluttet. Det vil ikke bli gitt tillatelse til gjenopptatt drift innefor kartlagt biologisk mangfoldområde ƒ Uttak i esker ved Bjortjønn, gnr 8, bnr 23, må avsluttes i løpet av 2004. Det vil ikke bli gitt tillatelse til videre drift innefor kartlagt biologisk mangfoldområde. ƒ Uttak i Breistøleskeren, gnr 16, bnr 1, må avsluttes i løpet av 2004. Det vil ikke bli gitt tillatelse til videre drift innefor kartlagt biologisk mangfoldområde.

51 VEILEDENDE RETNINGSLINJER TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL

Disse retningslinjene er av veiledende karakter og kan ikke benyttes som hjemmelsgrunnlag for vedtak etter kommuneplanen. Retningslinjene gir, som et supplement til de utfyllende bestemmelsene, ytterligere holdepunkter og føringer for praktisering av kommuneplanens arealdel.

• Utbygging skal lokaliseres og utformes på en slik måte at: • Kulturminner eller kulturlandskapselementer ikke blir skadet eller ødelagt • Kulturlandskap ikke blir vesentlig forringet • Områder med spesielle naturtyper og biologisk mangfold ikke blir skadet eller ødelagt • Arealer med forekomster av sjeldne planter eller dyr ikke blir skadet eller ødelagt • Viktige viltområder eller trekkveier ikke blir ødelagt • Viktige områder for friluftslivet ikke blir vesentlig forringet • Gamle ferdselsveier eller turveier ikke blir ødelagt • Karakteristiske høydedrag ikke får et endret utseende, f. eks. med hustak i silhuett • Eksisterende bebyggelsesstruktur og landskapsform styrkes

• Kommunens landskapskvaliteter (landskapssilhuetter, viktige ravineområder, elvelandskap og kulturlandskap) skal ivaretas ved detaljplanleggingen og behandlingen av enkeltsaker. Det skal legges vekt på å bevare en variert og sammenhengende grøntstruktur som ivaretar viktige friluftslivs- og naturverninteresser. • Gjenreisning av bebyggelse etter brann- eller naturskader kan tillates dersom det ikke er i strid med godkjent reguleringsplan eller generelle byggegrensebestemmelser. Gjenreisning av tidligere bebyggelse for øvrig kan tillates dersom det foreligger særlige grunner. • Ved utarbeidelse av reguleringsplaner og bebyggelsesplaner for byggeområder skal det legges vekt på å ivareta lokal byggeskikk og gode bygnings- og nærmiljøer. • Arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge, skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. • I utpregede sentrumsområder med bymessig preget bebyggelse skal det legges opp til en høy utnyttelsesgrad. I slike områder skal det også legges økt vekt på fortetting. • Før behandling av reguleringsplaner og byggesøknader for utbygging av mer enn 10 boenheter, skal nærmeste barnehage og barne- og ungdomsskole innen kretsen varsles og gis anledning til å uttale seg om dagens bruk av området, samt planens hensyn til skolevei, lekeplasser og friarealer. Barn og unges interesser skal omtales i eget avsnitt i saksfremstillingen. • I reguleringsplaner og ved søknad om byggetillatelse og deling av eiendom til bebyggelse skal det redegjøres for plassering av de anlegg som er nevnt i pbl. § 69 pkt 1 og 2. Anleggene skal dekke behovet for eksisterende og ny bebyggelse. I den grad behovet for slike anlegg er dekket på tilstøtende areal, må dette dokumenteres og forholdet være varig sikret. Anleggene skal vises i sin sammenheng med kjøreveier, gangveier og friarealer. Det skal legges vekt på å sikre korridorer ut til større friluftsområder for både eksisterende og ny bebyggelse. Kommunen kan sette krav om sikkerhet for at opparbeidelsen av arealene skjer i overensstemmelse med planen. Utbygger skal være ansvarlig for opparbeidelsen.

52 • Ved nybygging og ombygging mot hovedgater, parker og offentlige plasser skal det legges særlig vekt på estetikk i bygningenes form, fasader og materialvalg, slik at gate- eller plassrommet blir understreket og forsterket. • Ny bebyggelse skal utformes slik at boligene får gunstigst mulig orientering i forhold til lys og dominerende vindretninger. • Store bygninger bør utformes slik at bygningen virker oppbrutt i fasade og gesims • Fargesetting bør tilpasses områdes valør. Skrikende farger og kontraster bør unngås • Omdisponering av eldre bebyggelse kan tillates etter særskilt vurdering.

Fritidsbebyggelse: • I spesielt attraktive eller konfliktfylte områder kan kommunen – av hensyn til nødvendig areal for friluftsliv og andre samfunnsinteresser – kreve samarbeid mellom grunneierne for å tillate videre utbyggingsplaner

For vassdrag og sjøområder gjelder følgende retningslinjer: • Masseuttak i selve vassdraget er utgangspunktet forbudt, men kan tillates når det er nødvendig for å stabilisere elveløpet samt hindre oppgrunning. • Det bør holdes en inngrepsfri kantvegetasjonssone på minimum 10 meter fra naturlig strandlinje. Dette gjelder likevel ikke for byggverk som står i nødvendig sammenheng med vassdraget eller hvor det trengs åpning for å sikre tilgang til vassdraget. • Våtmarksarealer langs vassdraget bør ikke dreneres eller fylles opp. • Vassdragsnære arealer bør ikke avdekkes eller overflatebehandles, slik at det medfører fare for erosjon eller avrenning av overflatevann direkte til vassdraget. • Bygging av skogsbilveger skal i størst mulig grad følge dele- og byggeforbudet angitt i planbestemmelsene pkt. 1.4.

For områder for uttak av lausmasser og annen råstoffutvinning gjelder følgende retningslinjer: • Under driftsperioden skal avdekkede toppmasser og lagringsmasser henlegges slik at de tilpasses terrengformene. Ved større uttaksområder skal det reguleres i etapper. Hver etappe skal ikke overstige 5 år. Ved avslutning av en etappe skal terrenget tilpasses etterbruken innen et år. Dette kravet må ivaretas gjennom driftsplaner i tillegg til reguleringsplanen. • Uttaksområder skal ikke brukes til dumping av brukt asfalt og andre avfallsprodukter. • Feltspatbrudd og andre steinbrudd skal sikres i medhold av Bergverksloven.

Beredskap og sikkerhet Kommunen har plikt og ansvar for at alle faremomenter er vurdert og tatt hensyn til i utarbeidelse av arealplanen og ved dele- og byggetillatelser. For å ivareta innbyggernes sikkerhet i størst mulig grad er det utarbeidet et eget temakart over fareområder (flomsoner, radon og annen forurensning). Det vil ikke bli gitt dele- og byggetillatelser innefor disse områdene uten at det er foretatt nærmere utredninger eller gjort avbøtende tiltak.

53 Retningslinjer for skjøtsel av områder med spesielle naturtyper og biologisk mangfold: De mest omfattende og akutte virkningene på terrestrisk biologisk mangfold skyldes endringer i arealbruk og fysiske inngrep som endrer omfang, kvalitet og struktur for artenes leveområder og påvirker ulike økosystemprosesser. I ferskvannssystemene er forurensninger, introduksjoner av nye arter og fysiske inngrep de viktigste påvirkningsfaktorene. I tillegg er kjedereaksjonen en viktig faktor, som følge av at enkeltarter forsvinner eller blir desimert.

Edelløvskog Områdene bør i hovedtrekk få stå urørt. Store, gamle og hule trær må ikke fjernes. Gran bør i størst mulig grad ryddes vekk, og granfelt i området bør avvikles. Åpne, engaktige preg bør opprettholdes ved plukkhogst og beite/slått. Fristilling av store trær i mot veger, åkerkanter og bebyggelse bør vurderes.

Barskog/sandfuruskog Skogsavvirking bør skje ved skånsom, lukket hogst. Hogstavfallet bør fjernes fra tørre partiene med åpen mose-lav-tyttebærlyng og grannjamne (Sauenesbakkene) Urskog/gammelskog skal stå urørt.

Myrer og våtmarker Gammel hevd (myrslått) bør ivaretas. Ellers er ingen skjøtsel ønskelig.

Ikke-forsurnet restområde – rike fugleområder – kiler mv. Aktiviteter i og langs vannet forstyrrer fuglene. Forsurning er en trusselfaktor. I Voilan i Breiflå bør en vurdere å åpne den gamle laupsstrukturen, da endringen synes å ha bidratt til inaktivering av deltaformene. Videre har hele deltaet et preg av langsom tilgroing.

Beitemark Beitemark bør holdes åpen og hevdes ved beite og ryddingshogst. Slåtteeng bør slås en gang per år. Overbeite og slitasje bør unngås. Kunstgjødsling må unngås.

Hester på beite ved Rosenlund på Odde

54

NATURTYPE PÅVIRKNINGSFAKTOR AKTIVITET/ELEMENT Fjell Fragmentering • veibygging • hyttebygging • ferdsel/turisme Høsting • beitebruk (inkl. opphør av beite) • faunakriminalitet Forurensning (via luft) • nitrogengjødsling • organiske miljøgifter • tungmetaller • radioaktivitet Myr/Våtmark Habitatendring • drenering • utfylling Høsting • oppdyrking • beite (inkl. opphør av beite) Ferskvann Lokal forurensning • industriutslipp av miljøgifter • eutrofiering Langtransportert forurensning • forsuring • nitrogen • miljøgifter Habitatendring/fragmentering • vassdragsutbygging • forbygning • utfylling • drenering Introduksjoner • utsettinger av fisk o.a. • sportsfiske • overføringer mellom vassdrag Skog Habitatendring/ fragmentering • hogst • planting • treslagskifte • grøfting • nedbygging/oppdyrking • veibygging • ferdselsslitasje • brann Høsting • beite (inkl. opphør av beite) • jakt • soppsanking/ bærplukking Forurensning • sprøyting • gjødsling • nitrogengjødsling via luft • jordforsuring Kulturlandskap Habitatendring • driftsendringer mht til beite, slått, produkt og metoder Fragmentering • opphør av drift/gjengroing Forurensning (lokal) • gjødsling • sprøyting Forurensning via luft • tungmetaller etc.

55 Mineralkommunen Evje og Hornnes

Flåt nikkelgruve ca 1943. Flåt gruve var ei tid Flåt nikkelgruve 2002. Den gamle gruva er verdens største nikkelgruve. gjenåpnet som visningsgruve.

Frakt av feltspat ca 1950. Feltspat har vært en Landsverk I (Jokeligruva) i Evje Mineralsti har en viktig ressurs for gruvedrift i kommunen. av landets rikeste forekomster av mineraler.

En av Norges første steinbutikker – startet i Evje Kvartskrystaller fra Landsverk I. Kommunens av Theodor Gautestad på 1970- tallet. mineraler har ført til dagens mineralturisme.

56 VEDLEGG 1

Reguleringsplaner som skal gjelde foran kommuneplanen:

Antall Antall Navn/Område Formål Godkjent boligtomter bygd Auensneset Næring 14.04.1986 Bakken Boligfelt 07.12.1995 57 24 Birkeland m/Bakkemoen Boligfelt 14.04.1977 95 93 Dåsnes Diverse 16.04.1996 106 103 Evje Kirke Off. bebyggelse 13.03.1997 Evje Sentrum Diverse 13.03.1997 Evje Sentrum Syd Dyrskue/idrettsanl. 01.03.2001 Evjemoen Næring/diverse 10.06.2004 Flåtområdet Flateregulering 26.01.1995 Gudvangen Boligfelt 12.02.1998 41 41 Hornnes Jernbanestasjon Antikv.spes.omr. 11.02.1993 1 1 Hornåsen Boligfelt 15.12.1987 100 12 Horrebakken Boligfelt 07.02.2002 3 0 Kjersti Park Boligfelt 06.02.1984 122 30 Kyrkjebygda Boligfelt 21.07.1980 60 ? Lauvås/Høvringsvatn Hyttefelt (65/ 1) 16.12.1999 3 0 Lislevatn Detaljplan (rv 42) 06.09.1994 Moisund Elvebredd Boligfelt 07.02.2002 10 0 Oddeskogen Boligfelt 04.03.1981 70 63 Raustøl/Rassevete Hyttefelt (66/ 2) 06.04.2000 7 0 Tingberget Boligfelt 14.06.2002 12 4 Tingbergheia Boligfelt 21.06.1979 66 38 Tonestjønn/Gautestad Hyttefelt (64/ 3, 4) 23.05.2002 32 2 Verksmoen Diverse 02.07.1985 Åneland kleiver Detaljplan (rv 42) 14.08.1997

Malmkjørerne foran skeidehuset i Flåt gruve

57 Disposisjonsplaner for boligfelt som skal gjelde foran kommuneplanen:

Navn/Område Formål Godkjent Antall tomter Antall bygd Sandbekk Boligfelt 18.08.1975 7 7 Stemhei Boligfelt 03.11.1980 7 7

Disposisjonsplaner for hyttefelt som skal gjelde foran kommuneplanen:

Antall Antall bygde Gnr/Bnr. Område/Navn Godkjent hyttetomter hytter 1 / 4 Senum 14.12.1978 7 7 1 / 9 Gullsmedmonen 03.09.1971 16 14 1 /12 Senum 13.04.1984 8 7 2 / 1 Vassendvatn (Moseid) 21.05.1979 5 5 9 / 5 Skjerkadalen (Uleberg) 24.06.1975 10 3 13/ 3 Hommen, Vetrehusvatn 08.01.1979 3 ? 18/ 1 Murtetjønn 08.04.1974 27 24 18/ 3 Stangeråstjønn 16.05.1973 40 35 18/ 4 Stangeråstjønn 14.05.1973 15 7 18/ 7 Murtetjønn 14.05.1973 8 4 19/18 Skreppebråtan, Øyvassdalen 11.08.1980 6 4 20/ 1 Fjellestad, Grastjønna I 19.01.1988 42 23 20/ 1 Fjellestad, Grastjønna 06.02.1990 9 20/ 2 Fjellestad, Rebbåsheia 05.02.1971 19 43 20/ 2 Fjellestad, Rebbåsheia 13.04.1972 20 20/ 2 Fjellestad, Rebbåsheia 12.02.1973 15 20/ 3 Fjellestad, Rebbåsheia 19.09.1971 25 59 20/ 3 Fjellestad, Rebbåsheia 05.05.1972 21 20/ 3 Fjellestad, Rebbåsheia 21.09.1973 13 21/ 1 Li, Grastjønna 06.10.1975 12 12 21/ 2 Li, Rebbåsheia V 01.11.1973 24 23 25/ 1 Ærekilen V 14.02.1973 13 ? 25/ 3 Bråtet, Hornesund 29.01.1973 21 21 25/ 8 Kilefjorden v/Danskeodden 02.09.1966 20 20 25/15 Snaremoen, Hornesund 29.08.1969 18 6 26/ 9 Skranevatn 24.02.1972 29 27 28/ 1 Vingmyran 05.02.1979 12 8 29/ 1 Stusstjønn 10.01.1977 75 58 29/ 2 Krossmyran 18.06.1973 47 47 30/ 2 Ystevatn-Midtvatn (Kalland) 14.04.1980 14 1 30/ 5 Lisle Olasvatn 25.02.1972 21 20 30/ 7 Bispestolene (Tillaugsheia) 24.04.1975 29 19 32/ 2 Stålevatn (Stålevasslian) 14.05.1973 34 16 32/ 4 Vasslandstjønn Ø, Abusdal 24.06.1975 7 7 32/ 5 Store Olasvatn 03.02.1976 25 7 32/ 6 Fosstjønn, Abusdal 24.09.1973 15 2

58 32/ 7 Vasslandstjønn NV 04.08.1967 30 26 32/ 7 Vasslandstjønn NV 06.04.1971 12 32/ 7 Vasslandstjønn NV 02.01.1974 18 32/ 8 Vasslandstjønn Ø, Abusdal 20.06.1973 16 9 33/ 2 Bjørndalsvatn Ø, Bjørndalen 10.02.1973 52 42 33/ 2 Stålevatn V 10.02.1973 17 23 34/ 4 Bjørndalsvatn N 29.01.1973 20 28 34/ 4 Bjørndalsvatn N 18.06.1973 8 34/16 Bjørnekroa 09.05.1977 6 6 35/ 1 Monen, Bjørndalsvatn-Gåseflå 28.06.1971 82 82 35/ 2 Bjelkemonan, Bjørndalsvatn 10.02.1975 13 11 36/ 1 Matkroni S 29.10.1973 22 12 36/ 3, 5 Matkroni (Bjørnestøl) 11.09.1978 15 5 36/13 Matkroni Ø (Viland) 24.09.1979 8 6 41/ 2 Vånne 19.07.1973 9 1 50/ 5 Storøygard 18.07.1973 12 6 50/ 6 Store Stangevatn, Neset 07.12.1981 6 4 56/71 Stafoss, Neksåsen 09.06.1980 3 2 58/ 3 Stafoss, Neksåsen 09.06.1980 7 6 62/ 1 Åvitsland, Møybergane 26.05.1975 8 8 62/ 2 Einerkilen - Bjorhuskilen 12.09.1968 5 5 62/ 6 Prestøygard/Storøygard 05.03.1979 21 21 64/ 1 Gautestad 20.07.1971 82 82 64/ 1 Gautestad 10.12.1973 6 6 64/ 1 Gautestad 04.03.1974 20 20 64/ 3, 4 Gautestad, Tjønnhomtjønn 13.03.1978 110 109 64/ 5 Gautestad, Kvava 25.06.1979 21 21 65/ 1 Lauvås, Ligardstjønn 20.12.1972 38 29 65/ 2, 3 Lauvås, Mørekilen 03.09.1979 3 66/ 1 Stuverød, Raustøl 24.06.1975 14 4 66/ 2 Raustøl S 02.02.1983 2 2 66/ 3, 5 Raustøl N 24.06.1975 32 20 67/ 3 Vikstøl, Voylane-Grovekilen 26.03.1975 15 14 67/ 4 Vikstøl, Solli 25.08.1987 8 2 70/ 1 Undelandsheia, Undeland 16.06.1981 21 18 72/ 3 Klevelandsheia, Kleveland 06.04.1981 13 11

Områder for råstoffutvinning som er tatt med i kommuneplanens arealdel:

Gnr./bnr. Navn/Område Type uttak 3 / 1 Moseid Lausmasser – grus 8 / 1 Åsmundnesmoen Lausmasser – grus 9 / 8 Uleberg Lausmasser – grus 17/28 Kjetså Steinbrudd – pukk 39/ 1 Lie gruve, Vardeheia Steinbrudd – feltspat 57/ 1 Syrtveit Lausmasser – grus 57/ 3, 4 Syrtveit Lausmasser – grus

59 Nye hytteområder og utvidelse/fortetting av tidligere godkjente hytteområder som er tatt med i kommuneplanens arealdel:

Gnr./Bnr. Navn/Område Antall hyttetomter Spesielle krav 1 / 2 Bebyggelsesplan 1 / 9 Senumsheia (ny) Ikke oppgitt Samarbeid grunneiere 18/ 1 Murtetjønn (utvidelse) Ikke oppgitt Bebyggelsesplan 20/ 1 Fjellestad (flytting av områder) 12 (parsell B og C) Bebyggelsesplan 26/ 9 Skranevatn – fortetting 30-40 (20 anbefalt) Bebyggelsesplan 26/ 9 Bebyggelsesplan 28/ 1 Skranevatn (ny) 50-60 (40 anbefalt) Samarbeid grunneiere 28/ 2 Skranevatn (ny) 16 Bebyggelsesplan 30/ 7 Bispestolene (fortetting) Ikke oppgitt Bebyggelsesplan 50/ 2 Prestøygard (ny) Ikke oppgitt Reguleringsplan 52/ 2, 31 Bjorvatn (ny) 60 (40 anbefalt) Bebyggelsesplan 56/47 Høgås (ny) 60-80 (60 anbefalt) Bebyggelsesplan 60/ 5 Stafoss (to nye parseller) 20-25 (15 anbefalt) Bebyggelsesplan 62/ 1 Suva (ny) og fortetting eks. plan Ikke oppgitt Bebyggelsesplan 64/ 5 Gautestad, Botneheia (ny) Ikke oppgitt Bebyggelsesplan 70/ 2 Undeland (ny) 25 Bebyggelsesplan Bebyggelsesplan og 72/ 3 Kleveland – utvidelse/fortetting 6 utbygd Campingplass

Spesielle kulturlandskapsområder som er tatt med i kommuneplanens arealdel:

Område Beskrivelse Abusdalsgrenda Gammel grend med kulturmark, tun og bygninger. Gautestad Nedre Gammelt kulturlandskap. Fjellområde. Klepsland, Hova Gammelt kulturlandskap med steingjerder, røyser og hustufter. Kleveland Gammelt kulturlandskap med steingjerder, rydningsrøyser, gravhauger og eldre bygninger i gardstun. Lislevand Østre Gammelt kulturlandskap med steingjerder, rydningsrøyser, gravhauger og eldre, lafta bygninger i gardstun. Nordbø i Flatebygd Gammelt kulturlandskap med steingjerder, røyser og gravhauger. Grenneshaugen Kulturhistorisk grend og bygningsmiljø med tilknytning til den tidligere gruvedriften i Flåt. Tveit i Flatebygd Gammelt kulturlandskap med steingjerder og lafta løe. Av spesiell interesse er to ”gutuer”. Tveit i Hornnes Gammelt kulturlandskap med rydningsrøyser og hustufter. Vikstøl Gammelt kulturlandskap med hustufter. Einerkilen Tidligere gruvedrift – Einerkilen urangruve.

60 VEDLEGG 2

Kommunedelplaner og andre forpliktende planer og retningslinjer

Administrasjonen • IT-plan for skole- og kulturetaten 1998-2001 Kommunedelplaner • Kompetanseutvikling i grunnskolen, • IKT-plan og opplæringsplan strategiplan – årlig handlingsplan • Fredsberedskapsplan • Plan for spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp 2000-2004. • Kommundelplan for museum, Helse og sosial kulturminne og kultrurmiljø 2003-2008

Kommunedelplaner Andre forpliktende planer og • Rehabiliteringsplan retningslinjer • Virksomhetsplan – psykisk • St.meld. nr. 27 (1999-2000) Barnehage utviklingshemming (individuelle til beste for barn og foreldre handlingsplaner) • Rammeplan for barnehagen (1996) • Tiltaksplan for mennesker med • Departementets 3-årige satsing på psykiske lidelser 1999-2002 kvalitetsutvikling i barnehagen • Disposisjonsplan psykisk helse 2005- • Reglement for folkebibliotek – vedtatt 2006 av kommunestyret i 1994. • Psykiatriplan for barn og unge 2001- • Læreplanverket for den 10-årige 2004 grunnskolen (1996). • Forpliktende plan for forebyggende • Rundskriv F-120 (KUF): tiltak for barn og unge Satsingsområder for • Plan for skolehelsetjenesten utdanningssektoren (sendes ut årlig). • Plan for psyko- sosialt kriseteam • St. meld. nr. 22 (1999-2000) – Kjelder • Rusplan til kunnskap og oppleving.

Andre forpliktende planer og retningslinje Teknisk-, næring og miljø • Regjeringens opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2006 Kommunedelplaner • Stortingsmeldinger og offentlige • Rammeplan for vann og avløp utredninger innenfor HS-området • Plan for brannordningen • Nasjonal statistikk • Vann og avløp, handlingsplan 2003- • Regional statistikk 2008 • Egenutarbeidet (lokal) statistikk • Avfallsplan • Samarbeidsavtaler • Trafikksikkerhetsplan 2002-2005 • Plan for skogbruk • Natur- og grøntplan

Kultur og utdanning • Plan for anlegg og områder for idrett, friluftsliv og nærmiljø

Kommunedelplaner • MPG- plan for Evje sentrum • Strategisk plan for skole- og • Strategisk næringsplan kulturetaten 1998-2001. • Strategisk omstillingsplan

61 Andre forpliktende planer og • Miljøregistrering i skog retningslinjer: • Strategisk næringsplan for Temakart Setesdalregionen Det er tidligere bl.a. utarbeidet følgende • Strategisk næringsplan for Aust-Agder temakart for kommunen: • Fylkesdelplan for tettstedsutvikling og ƒ Viltkart (hjortevilt og skogsfugl) kjøpesenteretablering ƒ Leveområder for truede arter (unntatt • Beredskapsplan ved akutt forurensning offentlighet) • ( Kristiansand politidistrikt) ƒ Sårbarhetskart for akutt forurensning • Sårbarhetsanalyse for miljøkriminalitet ƒ Flomutsatte områder • ( Kristiansand politidistrikt) ƒ Friluftsområder • Interkommunal kalkingsplan for ƒ Kulturlandskap Tovdalsvassdraget ƒ Radonkart • Interkommunal kalkingsplan for ƒ Verneskogområder Mandalsvassdraget ƒ Skogsveger • Lokal Agenda 21 og ƒ Anlegg og områder for idrett, friluftsliv Fredrikstaderklæringen og nærmiljø ƒ Områder med spesielle naturtyper og • St. meld. nr. 58 (1996-97) Miljøvern- biologisk mangfold politikk for en bærekraftig utvikling

• St. meld. nr. 8 (1999-2000) Følgende kart skal utarbeides som en del Regjeringens miljøvernpolitikk og av kommuneplanen: rikets miljøtilstand ƒ Fareområder (flomutsatte områder, • St. meld. nr. 39 (2000-2001) Friluftsliv områder med radon og annen – ein veg til høgare livskvalitet forurensning) • GRIP (Grønt arbeidsliv i praksis)

Flom i Dåsnes 1892

62