Synlige Og Bookbare Museer 2013

Synlige og bookbare museer 2013

Forprosjektundersøkelsen 6.2.2013

Rapporten er utarbeidet av Heyerdahl Refsum AS på oppdrag av deltakerne i Forprosjektet «Synlige og bookbare museer» og Virke i samarbeid med Norges museumsforbund

Forord

Forprosjektet «Synlige og bookbare museer» er en videreføring av Forstudiet i Innovasjon Norges Bedriftsnettverkordning. Forstudiet, som ble gjennomført av Virke og Norges museumsforbund i mai/juni 2012, ble i sin helhet finansiert av Innovasjon Norge.

I Forprosjektet deltar 21 konsoliderte museer som samlet representerer 146 enheter (jfr. Vedlegg 1). I tillegg deltar BookNorway AS, da selskapet ønsker å bidra til å få bookbare opplevelser og aktiviteter i den nasjonale bookingløsningen på VisitNorway. Forprosjektet er finansiert av deltakerne og Innovasjon Norge i fellesskap. Heyerdahl Refsum AS er engasjert for å ivareta prosjektledelsen av Forprosjektet og har hatt ansvaret for gjennomføringen av denne undersøkelsen.

Undersøkelsen som er gjennomført og presenteres i denne rapporten er et viktig tiltak i Forprosjektet. Deltakerne skal bruke resultatene til å vurdere om det er noen tiltak som best kan løses i fellesskap, og hvordan dette i så fall kan gjøres.

Oslo, 5.2.2013

Hovedorganisasjonen Virke Norges museumsforbund

Hilde C. Solheim Tron Wigeland Nilsen Direktør reiseliv og kultur Generalsekretær

Innhold

1 Sammendrag ...... 4 2 Innledning ...... 5 2.1 Formål...... 5 2.2 Metode ...... 5 3 Besøksinformasjon ...... 6 3.1 Besøkstall i 2012 ...... 6 3.2 Museets hjemmeside og antall besøk ...... 7 3.3 Billettpriser 2012 ...... 7 3.4 Planleggingstid...... 7 4 Medlemskap ...... 8 4.1 Organisasjoner og nettverk ...... 8 4.2 Internasjonale IT- / nettprosjekter ...... 8 4.3 Lokale/regionale IT-prosjekter og nettverk ...... 9 5 IT-systemer, drift og aktiviteter ...... 10 5.1 Publiseringsløsning ...... 10 5.2 Webutviklerfirma ...... 10 5.3 Designfirma ...... 10 5.4 Andre leverandører ...... 10 5.5 Primus fagsystem ...... 11 5.6 Billettsystem ...... 11 5.7 Økonomisystem ...... 11 5.8 Kassasystem ...... 11 5.9 Nyhetsbrev ...... 11 5.10 Kundeoppfølgingssystem ...... 11 5.11 Andre systemer ...... 12 5.12 Organisering av IT-drift ...... 12 5.13 Samarbeid med andre eksterne IT-miljøer ...... 12 6 Digitale aktiviteter ...... 14 6.1 Status og planer ...... 14 6.2 Online museumsbutikk ...... 15 6.3 Sosiale medier ...... 16 6.4 Digitale vandringer ...... 17 6.5 Online markedsaktiviteter for økt synlighet ...... 17 7 Bestillingsløsninger og distribusjonskanaler ...... 19 7.1 Online booking av billetter til museet ...... 19 7.2 Online bookingsystem og bookbare produkter ...... 19 7.3 Egne arrangementer og aktiviteter ...... 20 7.4 Distribusjonskanaler for arrangementer ...... 20 7.5 Guidede turer / aktiviteter med forhåndspåmelding ...... 21

8 Samarbeid med destinasjonsselskaper ...... 23 8.1 Medlemskap i destinasjonsselskaper ...... 23 8.2 Årsavgift ...... 23 8.3 Kjøp av andre tjenester ...... 25 8.4 Online booking via destinasjonsselskapet ...... 25 8.5 Betaling i forhold til andre medlemskategorier ...... 26 8.6 Kostnader hvis flere avdelinger deltar? ...... 26 9 Standardisering av produktpresentasjoner ...... 27 9.1 Informasjon til museumsbesøkende ...... 27 9.2 Tematiske inndelinger ...... 29 9.3 Behov for felles database ...... 30 10 Diverse ...... 31 10.1 Opplæring ...... 31 10.2 Gode museumsportaler ...... 32 Vedlegg 1 Museene som deltar i Forprosjektet ...... 33 Vedlegg 2 Museenes hjemmesider ...... 34

1 Sammendrag

Formål: Undersøkelsen skal gi økt kunnskap om en rekke forhold basert på informasjon fra de deltakende museene. Hvilke IT-systemer og leverandører benytter museene? Hvilke digitale tiltak og prosjekter planlegges og hva kan det samarbeides om i fellesskap? Hva er status for medlemskap i organisasjoner og nettverk, inklusive destinasjonsselskapene? Metode: Spørreskjemaet ble testet og undersøkelsen gjennomført med et nettbasert analyseverktøy. 20 av de 21 konsoliderte museene i Forprosjektet svarte; samlet representerer dette 140 enheter.

• Besøksinformasjon: Museene anslår at de gjennomsnittlig har 31 % individuelle, lokale besøkende og ytterligere 17 % fra resten av landet, totalt nærmere 50 % individuell, norsk trafikk. Den utenlandske trafikken utgjør i snitt 26 %, (både indv. og grupper). Det er store forskjeller mellom museene når det gjelder målgrupper, nasjonalitet og billettpriser. Det anslås at de fleste, individuelle besøkende tar beslutningen mindre enn 7 dager før museumsbesøket finner sted. Antall internasjonale turist/bussgrupper går ned fra år til år og utgjør nå gjennomsnittlig 14 % hos de museene som svarte.

• Medlemskap Museene er med i mange nettverk og organisasjoner; av de største er Norges Museumsforbund hvor alle 20 er medlemmer, 17 er med i ICOM, 16 i Virke og 16 også i Nasjonalt Museumsnettverk. Samarbeid med destinasjonsselskaper. 19 av de 20 museene er medlem i ett eller flere destinasjonsselskaper. I flere tilfeller er ikke destinasjonsselskapenes prismodell tilpasset museenes konsoliderte struktur, hverken når det gjelder markedstiltak eller online booking.

• Bestillingsløsninger og distribusjonskanaler: 6 av de 20 museene har online bestilling av billetter, i egen regi eller via destinasjonsselskaper, mens ytterligere 7 har planer om å starte med dette. Online bestilling vil kunne dekke inngangsbilletter til museet, guidede turer og egne arrangementer. Undersøkelsen viser at museene gjennomfører et imponerende antall arrangementer i egen regi, og manuell formidling av disse er svært ressurskrevende.

• Standardisering av produktpresentasjoner. Museenes tilbakemeldinger viser et betydelig behov for økt synlighet i relevante informasjonskanaler. Økt synlighet omfatter både tilstedeværelse og relevansen av den informasjon som presenteres. Museene har gitt omfattende opplysninger om innhold de antar de besøkende har behov for i en museumspresentasjon. Svarene viser et betydelig gap mellom hva som oppleves å være kundens informasjonsbehov, og hva som i dag presenteres på eksempelvis www.visitnorway.com. Undersøkelsen indikerer et behov for å utarbeide kundeorienterte standarder for hvordan museer skal tematiseres og presenteres i ulike kanaler (web, mobil, etc.).

• Digitale aktiviteter: Museene er relativt aktive på sosiale medier, og har ambisjoner om å gjøre enda mer. Deltakerne uttrykte også ønske om ytterligere kursing innen et fagfelt med raske endringer. 8 av de 20 tilbyr digitale vandringer på museet/området og ytterligere 10 har planer om å utvikle dette. 16 kjøper oppføringer i online kataloger; noen for betydelige beløp. Her er flere i ferd med å kutte ned, noe som er helt i tråd med det som skjer i andre bransjer. Bare 20 – 25 % kjøper annonsering på Google og Facebook. Det er betydelig interesse for opplæring om effektiv annonsering og effektmåling.

• IT-systemer, drift og aktiviteter: De fleste benytter fagsystemet Primus. For øvrig kommer webplattformer, CRM-løsninger, billett-/kassasystemer og økonomisystemer fra et bredt spekter av leverandører. Løsningene er i begrenset grad integrert eller på plattformer som enkelt kan integreres med evt. bestillingsløsninger. For kassasystem/ billettsystemene er det stor interesse for å finne felles løsninger som kan integreres med andre relevante systemer.

2 Innledning

2.1 Formål Undersøkelsen er et viktig tiltak i prosjektplanen for Forprosjektet "Synlige og bookbare museer». Formålet med Forprosjektet er sammensatt, (ref. nedenfor), og de målene som ikke dekkes av undersøkelsen blir fulgt opp og avklart i løpet av februar/mars 2013.

• Hvilke IT-systemer og leverandører benytter museene, og hvilke digitale tiltak og prosjekter planlegges? • Hva er status for medlemskap i organisasjoner og nettverk, inklusive destinasjonsselskapene? • Få oversikt over de viktigste fagmiljøene; FoU, nettverk, organisasjoner i kultursektoren som har jobbet/jobber med IT/internett relatert til reiseliv. • Hva er status i andre nettprosjekter innen kultur og reiseliv? I hvilken grad er det mulig å koordinere og evt. samarbeide for å unngå dobbeltarbeid og heller styrke pågående/ planlagte tiltak? • Kartlegge hvilke forretningsmodeller de forskjellige destinasjonsselskapene benytter i forhold til museene; hva må museene betale for å delta i markedstiltak og evt. bookingløsninger, også sammenlignet med andre lokale bedrifter som overnatting, transport o.l. • Skaffe oversikt over hvilke systemer destinasjonsselskapene har, både for booking og innhold. • Gi de deltakende museene et beslutningsgrunnlag for å kunne vurdere om det er noen tiltak som best kan løses i fellesskap, og hvordan dette i så fall kan gjøres.

2.2 Metode Utkast til skjema ble utarbeidet av prosjektledelsen og gjennomgått med ressurspersoner i MuseumsIT, Norsk kulturråd, Norges museumsforbund, Virke og et par av de deltakende museene.

Undersøkelsen ble sendt pr e‐post med en lenke til det elektroniske skjemaet til museene 23. november. Pr. 10.1.2013 hadde 20 av de 21 konsoliderte museene svart og de representer 140 enheter. Museene fikk tilbud om at alle enheter kunne besvare skjemaet. Da bare ett museum benyttet denne muligheten for sine fem enheter, og ikke alle svarte, ble svarene fra disse fjernet før resultatene ble bearbeidet.

Totalt Svart Ikke svart

Respondenter 21 20 1

Prosent 100 % 95 % 5 %

Tabell 1 – Respons på undersøkelsen.

Et foreløpig utkast til rapport ble gjennomgått med 12 av museene på en samling hos Virke 30.1.2013. Her ble resultatene diskutert og på bakgrunn av dette ble det foretatt priori- teringer av mulige fellestiltak. De 20 deltakende museene ble invitert til å korrigere og anonymisere svarene før rapporten gjøres tilgjengelig. Bare 3 museer benyttet denne muligheten.

3 Besøksinformasjon

3.1 Besøkstall i 2012 Totalt oppgir 19 av de 20 museene som svarte, at de samlet har hatt vel 2,3 millioner besøkende i 2012. Som det fremgår av tabellen er det store variasjoner mellom museene.

Antall besøk Antall museer Mindre enn 1500 1 35 000 - 60 000 4 61 000 - 91 000 6 100 000 - 130 000 3 160 000 - 200 000 3 260 000 1 513 000 1 19

Tabell 2 – Antall besøkende på museene.

Flere av museene oppgir i egne kommentarer at tallene for desember enten ikke foreligger eller er anslag.

Prosentfordeling på målgrupper

Figur 1 – Fordeling besøkende på målgrupper – gjennomsnitt (i prosent).

Gjennomsnittsresultatene for de 15 av 20 som svarte er at individuelle besøkende fra lokalmarkedet utgjør vel en tredjedel. Sammen med individuelle fra resten av landet utgjør individuelle nordmenn nesten halvparten av besøket. I tillegg kommer skolegrupper med vel 10 %. Den utenlandske trafikken utgjør i snitt 26 %, (både individuelle og grupper). Arrangementer/ forestillinger utgjør 16,5 %, men nasjonsfordelingen er ikke registrert. Det er store forskjeller mellom museene når det gjelder målgrupper og nasjonalitet.

I de fleste kategoriene ligger variasjonene mellom en andel på 0 - 75 %. Dette skyldes nok også store variasjoner i rutiner og systemer for å registrere de besøkende.

3.2 Museets hjemmeside og antall besøk Som vedlegg 2 følger oversikten over adressene til hjemmesidene til de 20 konsoliderte museene. Det var 17 museer som oppga antall besøk på hjemmesiden, og samlet hadde de 1 541 337 besøk i 2012. Det er store variasjoner mellom museene; fra 6 700 besøk til 297 000.

3.3 Billettpriser 2012 18 av museene svarte på dette spørsmålet, og igjen er det variasjoner mellom museene.

Voksne Barn Studenter Honnør Pris Ant. Pris Ant Pris Ant Pris Ant 40– 50 4 Gratis 7 Gratis 1 20-30 3 60-80 8 10 – 35 6 25-35 3 50-65 10 100 4 45 – 75 5 50 - 65 12 80-90 2 140-150 2 90-100 2 100 3 Antall svar 18 18 18 18

Tabell 3 – Billettpriser.

3.4 Planleggingstid Her var spørsmålet hvor lang tid på forhånd respondentene tror de individuelle besøkende tar beslutningen om et museumsbesøk.

Figur 2 – Planleggingstid for individuelle besøkende.

Av de 18 som svarte antar 10 at beslutningen tas mindre enn 2 dager før besøket, og hele 16 av de 18 mener at beslutningen tas i løpet av uken før.

4 Medlemskap

4.1 Organisasjoner og nettverk

Hvilke av følgende organisasjoner / nettverk er museet medlem i?

Norges museumsforbund 20 Virke 16 Spekter 1 ICOM 17 KS – Kommunenes Sentralforbund 4 Norsk Publikumsutvikling 7 Nasjonalt Museumsnettverk 16

Tabell 4 – Medlem i organisasjoner / nettverk.

Av de oppgitte alternativene svarer alle 20 at de er medlem i Norges museumsforbund, 17 i den internasjonale organisasjonen ICOM, (The International Council of Museums), 16 er med i Virke og 16 i Nasjonalt Museumsnettverk, 7 i Norsk Publikumsutvikling, 4 i KS og 1 Spekter

Kommentarene viser at museene deltar i et mangfold av nettverk og organisasjoner:

• Fotonettverket • Arts & Business Norway • Byggnettverket • Universitetsmuseenes nettverk • Nettverk for magasin og • Nordkalottmuseenes nettverk samlingsforvaltning • Nettverksamarbeid med de konsoliderte • Fiskerinettverket museene. • Sponsor- & Eventforeningen

4.2 Internasjonale IT- / nettprosjekter

Hvilke nasjonale IT- / nettprosjekter deltar museet i? Digitalt Museum 13 Kultur og naturreiser 3 Digitaltfortalt.no 14 Kulturminnesok.no 2 Wikipedia 15

Tabell 5 – Deltakelse i IT-prosjekter

Svarene på de gitte alternativene viser at mange er medlem både i Digitalt Museum og Digitalt fortalt. De fleste (15) er også med i Wikipedia. Andre IT-/nettprosjekter som ble oppgitt i kommentarfeltet:

• industrimuseum.no • Forumet Ballrommet • MUSIT- (Universitetsmuseenes IT-organisasjon) • Tellus

4.3 Lokale/regionale IT-prosjekter og nettverk Her er svarene på et åpent spørsmål om hvilke lokale/regionale tiltak museene deltar på:

1. Kulturnett Agder 2. Origo, Kulturguiden Midt-Telemark, Hva skjer i Varden, arrangementskalender hos Visit, Museumsguiden 3. Synliggjøring på regionale kulturkalendere som er tilknyttet Destinasjonsselskapet samt regionavisen Visit Romerike, Min stemme - nasjonal kunnskapsportal, digitalt forum for museer 4. VisitOSLO Hva skjer, (app og nett), Aktiv i Oslo, Oslo Puls 5. Vest-Telemark.no, kommunale nettsider via Origo, Telemark her 6. Region Stavanger / Siddisland

Andre prosjekter: 1. Snowball 2. Hordaland.kulturnett.no, kulturnett.no 3. Primus 4. App for kunstmuseene 5. Digitale Bilder Agder 6. Kulturnett Oppland (blir lansert til våren), Arkivnett Oppland (blir avvikla og overført til Kulturnett) 7. Trur pilegrimssentra har felles, vi er med på to arkivformidlingsprosjekt 8. VisitNorway, Listen.no 9. Tellusgruppe for Vest Telemark 10. Fotonettverk Rogaland

5 IT-systemer, drift og aktiviteter

De følgende spørsmålene var alle åpne uten forhåndsgitte svaralternativer

5.1 Publiseringsløsning 17 svar:

• Custom Publish • Joomla, åpen kildekode (2) • Drupal • Laget av vår leverandør (2) • Episerver • Microsoft Exchange Server • eRedaktør • Publisher • Idium • Umbraco • IKnowBase • Word Press 3

5.2 Webutviklerfirma 17 svar:

• Akzidenz.no • Nano IKT • Custom Publish • Netlife Research • Internt (2) • Nettkroken • Idium • OXX • Info Helgeland • Ulstein IT Senter • Kreativ strek • Universitetet i Tromsø • Kyber IT • Word Press • Mediesenteret v/Høgskolen i Bergen

5.3 Designfirma 14 svar: • Blanke ark/ Mr Who • Kreativ strek • Bleed • Miksmaster • Custom Publish • Nano IKT • Ernö • Node • GRID AS • Proso • JIK Design. • Netlife research • Karlsens • Reklamebyrået HEI! • Kandesign • Ulstein IT Senter • Kjetsaa design

5.4 Andre leverandører

6 svar:

• CRM-Dynamics, Apsis fases inn • Grenland Data • Making Waves • Itum • PC Assistanse AS • Systemitech, on4u

5.5 Primus fagsystem Primus er et system for forvaltning av museumssamlinger ("collection management"), og håndterer ulike museumsobjekter i samme system. 17 museer svarte at de bruker Primus.

5.6 Billettsystem Her svarer halvparten av de 20 at de har et billettsystem. 9 av de 10 som har et system, oppga følgende: • Data Nova (5) • eBillett • Eget utviklet • QT6100X2 • Tellix • Client

5.7 Økonomisystem 19 av de 20 svarte at de benytter et økonomisystem og 14 oppgav hvilket system: • Agresso (2) • Eye-Share • Mammut (3) • Visma (8)

5.8 Kassasystem 12 av de 17 som svarte bekreftet at de benytter et kassasystem (Point of Sale). 11 av de 12 oppga hvilket system de har: • Data Nova (6) • MAMUT – Butikkdata (2) • QT6100X2 • Visma - Tellix • Client

5.9 Nyhetsbrev Her svarer halvparten at de har en løsning, og oppga følgende system: • Apsis (3, hvorav 2 av dem er i startfasen) • Custom Publish • CRM Dynamics (skiftet til Apsis) • E-post (2) • Joomla • Mailchimp • Meltwater • Phplist

5.10 Kundeoppfølgingssystem Bare 3 bekrefter at de har et kundeoppfølgingssystem (CRM), og de oppga følgende:

• CRM Dynamics (fungerer ikke bra) • Questback • Super Office (anskaffes nå)

5.11 Andre systemer Det var 6 av de 20 som svarte på dette spørsmålet, og de oppga følgende 7 systemer: • Acos - arkiv • Paga personalsystem • Bookingdagbok utviklet av • Therefor - Kultur IT Dokumentlagringssystemet • ePhorte arkivsystem • Visma Global (faktura) for • File Maker kundeoppfølging

5.12 Organisering av IT-drift På spørsmål om hvordan IT-drift (vedlikehold, brukerstøtte, annen drift) er organisert, fordelte svarene seg som i tabellen nedenfor.

Organisering av IT-drift (vedlikehold, brukerstøtte, annen drift)

Alt gjøres internt 3 Alt gjøres eksternt 5 En kombinasjon 10

Tabell 6 – Organisering av IT-driften.

Her er svarene fra dem som svarte på spørsmålet om hvilke oppgaver som utføres eksternt og evt. navn på eksterne partnere: 1. Drift hos ekstern partner. Oppfølging av drift, brukerstøtte gjøres internt. 2. En person på huset har ansvar for "daglig" drift og småting og er kontaktperson mot Kultur IT. 3. For det meste internt av enkelte personer, men vi betaler brukerstøtte til Cegal for IT, og til Proso for websidene. 4. KulturIT 5. Leasing av maskiner og vedlikehold, støtte og support. IT Teknikk 6. NDS. Drift, vedlikehold, brukerstøtte 7. Noe intern brukerstøtte og vedlikehold. IT Partner- Økonor-terminalløsning regnskap og økonomi 8. Oppdatering og generell drift utføres av PC Assistanse AS 9. Publisering gjøres internt, alt av vedlikehold, brukerstøtte osv. utføres av Kreativ strek. Vi har også IT-support gjennom Daldata og KulturIT 10. Setesdal IKT 11. Strategiske oppgaver internt, servicedesk eksternt 12. Support og vedlikehold 13. Systemitech AS er vår konsulent på tekniske løysingar. On4u har ansvar for Echangeserver og outsourcing. Brukarstøtte og enklare oppfylgjing løysast internt. 14. Varierer etter kapasitet, men Itera Networks leverer support og oppgradering av Software 15. Vi er en del av en stor institusjon som ivaretar all IT-drift for oss.

5.13 Samarbeid med andre eksterne IT-miljøer

Hvilke andre eksterne IT-miljøer samarbeider dere med? Norsk Kulturråd 4 KulturIT 13 Asta 4 MUSIT – Universitetsmuseenes IT- organisasjon 1

Tabell 7 – Andre eksterne IT-miljøer

I tillegg til de gitte svaralternativene over, som 14 svarte på, kom det et par kommentarer:

• IT Partner • IT Nordland- museale oppgaver

6 Digitale aktiviteter

I denne delen av undersøkelsen ble det spurt om hvilke digitale aktiviteter og løsninger man har i dag, og hvilke man har planer om å anskaffe.

6.1 Status og planer

Figur 3 – Digitale aktiviteter.

Mobiltilpassing av nettside og utvikling av app-er er gjennomført eller under planlegging hos nesten alle museene. 10 har egne nettutstillinger og ytterligere 4 har planer om dette. Også CRM-aktiviteter som medlemsoppfølging via SMS eller e-post skårer høyt, da 15 av 20 har eller har planer om å utvikle dette.

Andre kommentarer: 1. Har vært for dårlige på nyhetsbrev, bør bruke det mer enn sporadisk. 2. Savner svaret "kanskje" - beror på flere ytre faktorer!

3. App utviklet gjennom Pilegrimprosjektet som er en del av Gudbrandsdalsmusea 4. Utvikling av App er kostnadsbetinget da kostnadene tilknyttet dette pr i dag er høye 5. Medlemmer = årskortinnehavere. Webshop av ulike produkter, inkludert billett 6. Sender informasjon til reiseselskap to ganger i året.

6.2 Online museumsbutikk

Figur 4 – Planer om online museumsbutikk

Nesten alle museene har, eller planlegger å presentere utvalgte butikkprodukter på nett. Bare 5 har muligheter for online bestilling i dag, og 2 tilbyr nettbetaling. Ytterligere 11 har planer om å få på plass nettbetaling for museumsbutikken.

Andre kommentarer: 1. Vi har konsentrert oss om opplevelser/billetter/middag/overnatting, og ikke fysiske varer som må sendes i posten. Men ordner det selvsagt på forespørsel. 2. Vi vet ikke når, men vi ønsker å gjøre det! Savner svaret "kanskje" fordi det beror litt på forutsetningene og kostnadene 3. Ønskelig 4. Egen nettbutikk 5. Har elektronisk fakturering. 6. Vi har mulighet til å sende varer pr post 7. Jobber med en løsning for nettbetaling knyttet til Pilegrim. 8. Kommer forhåpentligvis på plass samtidig som kassasystem 9. Web-butikk er en plan vi har som ikke er tidfestet. Om presentasjon av varer, ja i form av utvalgte bilder, men det er lettversjon 10. For liten omsetning på nett til å ta større investeringer på dette. Litt av poenget er også å selge det "lokalt", unikheten ved et museumsbesøk 11. Vår nettløsning har ikke modul for nettbetaling enda 12. Pr. idag er berre boksal.

6.3 Sosiale medier

Figur 5 – Sosiale medier

Museene er relativt aktive på sosiale medier, og har ambisjoner om å gjøre enda mer. Alle 20 har Facebook-konto. Rundt halvparten har Twitter-, Flickr- og Instagram-konto og ytterligere 4 - 5 planlegger å starte med dette.

Annen deltakelse på sosiale medier? Beskriv nærmere: 1. Bruker kommentarfelt på alle saker på nett og diskusjonssider på noen sider, men begrenset kapasitet til å drifte blogg 2. origo.no, underskog.no 3. Bruker også YouTube (4) 4. Vi gikk vekk fra Flickr. TripAdvisor

6.4 Digitale vandringer

Har dere eller planlegger dere digitale vandringer?

Ja Nei Har digitale vandringer på museet / området 8 12 Hvis "Nei", har dere planer om å utvikle dette? 10 2

Tabell 8 – Digitale vandringer

Interessen for å legge til rette for digitale vandringer er stor; 8 har dette tilbudet i dag og ytterligere 10 har planer om å utvikle dette. Kommentarer: 1. Digital vandring langs Akerselva - samarbeid med natur og kulturreise 2. Er med i et prosjekt "Kystreise.no" der det vil bli digitale vandringer langs Norgeskysten med hjelp av GPS. 3. Formidling av Verdensarvstedet Bryggen 4. Har hatt audioguide-vandringer tidligere 5. Kanskje, kommer an på kostnad og ressurser 6. Ligger planer for å videreutvikle digitale vandringer 7. Vi har utviklet SMARTstien, en undringsløype med QR-koder: http://site.uit.no/smartstien/ 8. Vi er med på GeoCatch vandringer for området 9. Vi holder på å utvikle en egen app for dette. Pr i dag bruker vi QR koder for mer digital info ved punkter uten at dette er "vandringer".

Hvilken teknologi skal brukes hvis dere har eller planlegger å skaffe digitale vandringer? Ja Nei Audioguide 8 4 QR-kode 14 2 GPS 6 6

Tabell 9 – Teknologi for digitale vandringer

Kommentarer: 1. Vi vil bruker app-teknologi, usikker på om vi kommer til å bruke GPS ettersom dette ikke fungerer innendørs 2. Det snakkes om å utvikle noe med GPS lokalisering 3. Lesebrett

6.5 Online markedsaktiviteter for økt synlighet Betal-per-klikk-annonsering på Google 4 ”Ja”, 16 ”Nei”. Hvis "Ja", oppgi ca. totalkostnad per år (+ evt. andre kommentarer) : 1. Har hatt i forbindelse med gavekort før jul. 2. Ligger i loopen for 2013 3. Har vært forsøkt i svært liten omfang, ingen oversikt over faktiske kostnader 4. Periodevis, ikke jevnlig. Under evaluering for fortsettelse. 1500 hittil i år 5. Har hatt i periodar

Annonsering på Facebook 5 ”Ja”, 15 ”Nei”.

Hvis "Ja", oppgi ca. totalkostnad per år (+ evt. andre kommentarer):

1. Har konsentrert oss om «likerne» og publisert arrangementer mot disse. 2. Planer for 2013 3. Ca 70.000,- 4. Vi har hatt kampanjer. Beløp: 400 5. 2000

Bruk av Wikipedia som markedskanal 4 ”Ja”, 16 ”Nei”.

Kommentarer: 1. Er der og har sjekket at informasjonen er korrekt, men bruker den ikke aktivt som markedskanal. 2. Pr 30. nov har vi ikke brukt det aktivt, men vi har implementert en fremdrift for dette i 2013. 3. Det blir for tiden arbeidet med dette, så i framtiden ja. 4. Har som mål å ta i bruk Wikipedia i løpet av første kvartal 2013 5. Vi bruker den til å bygge synlighet og kjennskap til oss gjennom kunnskap 6. Men som infokanal. Hvis det er likhetstegn mellom å ha artikkel på Wikipedia og å være markedskanal så er svaret ja. 7. Ikke som markedskanal, men som info.kanal via Digitalt museum

Betaling for oppfølginger/annonser i online-kataloger 16 ”Ja”, 4 ”Nei”.

Hvis "Ja", hvilke og hva er ca. totalkostnad per år? (evt. andre komm.)

1. 3000 2. Telefonkatalogen.biz kr. 6000,- arbeider for å kome oss ut av det 3. Ca. 15 000,- 4. DittDistrikt museumsinfo 1881 5. Museumsguiden.no, Venture Norway (inkl papirutgave), Ditt distrikt (inkl eneste katalog på papir i Norge), Gule sider, 1881, Nordis. Ca kr 40 000. 6. Gule Sider og 1881 ca. kr. 6200 7. Museumsguiden.no kr 2500 Venture Norway kr 9000 (inkl papirutgave) Ditt distrikt kr 5900 (eneste katalog på papir i Norge) Gule sider kr 10 593 1881 kr 4362 8. Gule sider, 1881, 180, internettopplysingen, bedriftssøket, horn, nordis, gul 9. Er i ferd med å si opp avtaler i online-kataloger. Gir liten markedseffekt for Lofotr 10. Ca 65 000 kroner - altfor mye og har kuttet disse til neste år. 11. Gule sider, Venture Norway, Arrival guides, listen.no. , listen

7 Bestillingsløsninger og distribusjonskanaler

7.1 Online booking av billetter til museet

Online booking av billetter til museet (i sanntid, ikke via e-post eller enkle skjemaer) Ja Har online booking 6 Hvis ”Nei”, har dere planer om å anskaffe dette? 7

Tabell 10 – Online booking av billetter

Her har 6 svart at de har online booking, men kommentarene bekrefter at dette primært er via Destinasjonsselskapet. 7 av museer planlegger å skaffe seg dette.

• Gjennom online booking hos Destination Lofoten • Har hatt! CityBreak - online booking av Signaturopplevelsesturer • Har online booking via Telemarkreiser • På ønskelisten, men er et diskusjonstema enda. • Usikkert, må utredes mer mht kostnader • Usikkert. Avhengig av bla økonomi og museumsutvikling • Vi har på VisitOSLO enn så lenge, men det kommer på våre nettsider etterhvert • Vi ligger allerede på destinasjonsselskapets nettsider, men bare med ett pakketilbud, ikke inngangsbilletter

7.2 Online bookingsystem og bookbare produkter

Figur 6 – Online booking

De som har/eller planlegger et online bookingsystem ønsker å gjøre mange av produktene sine bookbare. På de gitte alternativene svarer nesten alle at de ønsker en bookingløsning for Egne arrangementer, Guidede turer/omvisninger og Inngangsbilletter.

Andre kommentarer: 1. Litt usikkert 2. Dette ligger en del år frem i tid for Det Hanseatiske Museum 3. 450 større og mindre arrangementer med og uten påmelding. Skole- og privatomvisninger, og arrangementer i forbindelse med utleie er ikke tatt med. 4. Vil selge kun enkeltbilletter online. Grupper over 10 pax må booke via oss. 5. Litt urelevante spørsmål, men ja jeg tror det blir inngangsbillett på mobil og mer gruppebooking på nett. VI vet intet om dette enda. 6. Vurderer også å selge overnatting og booking av kurs/konferanselokaler 7. Lofotr planlegger ikke eget online booking system

7.3 Egne arrangementer og aktiviteter Alle 20 museene bekreftet at de gjennomfører arrangementer i egen regi. De 16 som oppga antall hadde totalt 1655 arrangementer. Igjen er det store forskjeller mellom museene; fra 10 til 400 arrangementer. Her har nok noen også tatt med alle de konsoliderte enhetene i svarene, slik at tallene er usikre.

Kommentarer: 1. Mange, vi har 16 avdelinger, rapportering skjer etter nyttår 2. Vi har hatt 162 arrangementer som er med og uten påmelding, alle åpne for publikum. I tillegg kommer omvisninger på engelsk og norsk alle søndager i juli og august på alle 4 visningssteder 3. 14 store, og mange mindre arrangement 4. Mellom 70-100 5. 62; i 2011 hadde vi 83 arrangement 6. Ca 150 (eks. gilder og vikingfestival)

7.4 Distribusjonskanaler for arrangementer

Figur 7 – Distribusjonskanaler for arrangementer.

Egen hjemmeside, Facebook, Destinasjonsselskapets hjemmeside og arrangementskalendre er de mest brukte distribusjonskanalene for arrangementer.

Andre kommentarer: 1. Avisannonse, plakater, flyers, e-DM's.. 2. Aviser 3. GDpuls 4. Hva skjer i Oslo, Damene.no, bokklubben.no, obos.no, Eidsvoll kommunekalender, oppslagstavler i lokale aviser 5. Noen som vil invitere oss inn i Underskog? 6. Nyhetsbrevet vårt går ut til 2300 mottakere, blir lest av ca 33%. 7. Tromsoby.no 8. Twitter, Listen.no, via samarbeidspartnere tilpasset arrangementet. 9. U.F.O LISTEN, oslomuseene.no, What's ON, Oslo Guiden

7.5 Guidede turer / aktiviteter med forhåndspåmelding 18 svarer ”Ja”, 2 ”Nei”.

Hvis ‘’Ja’’ – har dere / planlegger dere slike turer; hvilke?

• 17. mai og Grunnloven • Aktiviteter med påmelding heile året • Baking i eldhus, man-lør juni, max 10 • Busstur med konsert på Troldhaugen • Busstur på Kulturminnedagen, sept, max 50 • Byvandring • Byvandring i Sjøgata, Mosjøen, hele året, max 15-20 deltakere. • Demokratiet trenger deg • Dramatisert vandring i det 20ende århundre • Ekskursjoner • Fagkonferanser/seminarer • Foredrag på kveldstid hver torsdag hele året • Gruppetur med buss og båt, aug max 60 deltakere • I August Abrahamsons fotspor (i juni) • Industrivandring • Jakten på Grunnloven • Kaffepraten • Klubb for barn • Kongressmarkeder • Kulturvandringer i Hattfjelldal, juni-aug. • Like mange og flotte arrangementer i form av konserter, teater, foredrag som i 2012! Mellom 80 og 400 deltakere pr. arrangement! • Lærerkurs • Med 100-årsstøvler • Noe lukkede arrangementer • Nordlysomvisning "Embrace the Aurora", daglig jan-des. max 40 deltakere • Når vi har besøk av sponsorer • Overlandstur for Hurtigruten - transport og gilde max 90 deltakere • Planlegger arkeologivandringer- sommersesong- maks 20 deltakere • Reservering av plasser til kjemishow • Samarbeid med fordelsprogram, maks 25 pers, 4 ganger i året • Seminar 8. februar, Lære for livet. Lærere/pedagoger som målgruppe

• Seterbryllup for internasjonale gjester • Signaturopplevelser m/ulike temaer som Herregårdstur - 40 deltagere pr tur. • Sommerskole • Tur inn i verdensarvområdet Vegaøyene, båt, juli, maxantall deltakere. • Ulike håndverkskurs, halvår, 10-15 deltakere. • Vandring langs Akerselva • Vandring langs pilegrimsleden med guide • Vandring m/guide, daglig, juni-august, maks 20 deltakere • Vandring til bikubene med guide, enkelte dager, maks 15 deltakere • Vandringer m/guide med påmelding heile året • Vandringer m/guide utan påmelding, fast tid i sesong • Visning i planetariet hver lørdag og søndag til spesielt klokkeslett • Workshops / kurs

8 Samarbeid med destinasjonsselskaper

8.1 Medlemskap i destinasjonsselskaper Er museet medlem i ett eller flere destinasjonsselskaper? 19 svarer ”Ja”, 1 ”Nei”.

Hvis "Ja", hvilket / hvilke?:

• Samarbeidsrådet for Sunnhordland. Er også i dialog med Reisemål Hardanger Fjord. • Visit Horten, Visit Sandefjord, Visit Tønsberg og Opplev Larvik • Bergen Reiselivslag • Lillehammer Turist • Bergen Reiselivslag • VisitOSLO (3) • Helgeland Reiseliv • Setesdal.com, Visit Sørlandet • Vi er ikke medlem • Nasjonalparkriket Rondane Dovrefjell, Lillehammerturist, Jotunheimen reiseliv • Destinasjon Ålesund og Sunnmøre Cruise Destinasjon • Visit Romerike • Visit Fredrikstad og Hvaler, Visit Sarpsborg, Visit Moss, Reiseliv Indre Østfold, Visit Halden • Visit Tromsø, Visit Tromsø region • Telemarkreiser • Destination Lofoten • Region Stavanger

Flere av de konsoliderte museene er medlemmer i flere destinasjonsselskaper; tre er medlem i 2, ett er med i 3, ett i 4 og ett er medlem i 5 selskaper.

8.2 Årsavgift Betaler dere årsavgift i ett eller flere destinasjonsselskaper?`

Her svarer 18 svarer ”Ja” og 1 ”Nei”. Det er store forskjeller i beløpene hos de 16 som har oppgitt dette. Samlet har de betalt vel 420 000 kroner, men her har museene i varierende grad også lagt inn alle enhetene. Det er store variasjoner i årsavgiften fra kr 5 700 til 110 000.

Hva inkluderer årsavgiften?

Figur 8 – Hva inkluderer årsavgiften?

Nesten alle museene har minimum en grunnpakke hvor Årsavgiften dekker brosjyredeltakelse, presentasjoner på destinasjonens og regionens nettsteder samt på VisitNorway og deltakelse på arrangementskalendere. Museene i Osloregionen er også med på Opplevelses- planleggeren. Utover dette deltar en del museer på kampanjer, anbefalte rundturer, online booking, nyhetsbrev, etc.

Kommentarer:

1. Nytt samarbeid, må gå seg til litt 2. Alt annet enn knapp brosjyredeltakelse, skyldes Visit Grenland som mater opplysninger inn i TellUs for oss 3. Det er ikke helt sort/hvitt på ja –nei svarene: ad messer: ikke fast, men vi var tilstede som utvalgt til Cruisemesse i Fort Lauderdale, Miami. Ellers er det redaksjonelle flater.

4. Det innholdet som legges inn i Tellus, distribueres flere steder. I og med at vi er medl av flere des. selskaper, så har de alle ulike avtaler/ "pakker" som inneholder ulike ting. Nå samles forøvrig Østfold i et regionsselskap - ikke fått mye info om dette enda. q 5. Modellen er at ein tegnar basismedlemskap 1-5 der prisen vil avgjere kva ein får i pakka. Ved å vera basismedlem får ein vera med på ein del tenester og ein kan kjøpe tilleggstenester som f.eks. div kampanjer. Ved å vera basismedlem får ein rabatt medan eit ikkje medlem må betale full pris.

8.3 Kjøp av andre tjenester 1. Annonse i Guiden 2. Kampanjer 3. Fast infostand på Turistinfo (årlig sum kr 18.000 for 6 avdelinger/enheter) 4. Annonsekampanjer 5. Museumslisting i brosjyrer + utstillingsplass i turistinformasjon 6. Mer brosjyreplass, annonser 7. OsloGuiden, Oslo Pass , WhatsOn, VisitOSLOs offisielle kart, annonser 8. Annonser i magasiner, hjelp til plakat design 9. Annonsering 10. Ingen 11. Annonser i trykt materiell som TimeOut og OsloPass-trykksaker 12. Annonsering på nettsiden (forsiden) www.visitoslofjord.no 13. Annonser, online booking 14. Online booking, messe deltakelse og markedstiltak 15. Vi har førsterett til å delta i brosjyre, messer, online booking og arrangement rettet mot kurs/konferanse markedet. Felles annonsering i nasjonale og internasjonale media.

8.4 Online booking via destinasjonsselskapet

Figur 9 – Online booking via destinasjonsselskapet

Bare 7 av de 20 museene har online booking via destinasjonsselskaper. 5 av dem betaler provisjon på gjennomførte bestillingene og ikke fast transaksjonsavgift eller fast årsavgift. Da alle destinasjonsselskapene, hvor de 7 er medlemmer, har online bookingløsninger er årsakene til museenes lave bookbarhet uklare. Tilbakemeldinger fra destinasjonsselskapene indikerer imidlertid at flere nå kjører prosjekter for å inkludere museer i sine booking- løsninger.

Hvis "Nei", hva ville det koste å delta? (hvis ditt destinasjonsselskap tilbyr online booking)

1. Kun i en av våre mange byer benyttes dette, (og i beskjeden grad); booking av båtturer i Sandefjord. Tall ikke klare 2. 4 500 pr årslisens 3. Mellom 6 000 - 10 000 pr bookbar aktivitet 4. Svarer ja, da jeg vet at det koster både årsavg, provisjon mm dersom man inngår avtale med destinasjonsselskapet. Vi slapp forøvrig å betale til hvert av selskapene i Østfold - ved å inngå avtale direkte med VisitOSLO og CityBreak, så da kun distribueres via nettsidene (booking) på de ulike sidene til de ulike destinasjonsselskapene. Gjør alt arbeidet med å legge inn turer, tekst, bilde selv.. og evt. manuelle bookinger ved hjelp av Visit Oslo. Mao. destinasjonsselskapene har ikke noe "arbeid" med å ha oss liggende i systemet. 5. Dette gjelder bare pakken, ikke billetter til museet 6. Er inkludert i årsavgiften, men må selge "pakker" sammen med andre / usikker hvordan dette fungerer.

8.5 Betaling i forhold til andre medlemskategorier 4 ”Ja”, 7 ”Nei”, 9 ”Vet ikke”.

Hvis "Nei", beskriv forskjellen:

1. Den "kommersielle" biten (Avlsgård & Fruehus) betaler på samme vilkår som andre overnattingsbedrifter. Museet inngår som infrastruktur på linje med fosser og fjell på grunn av den store investeringen i arrangementer museet gjør hvert år som kommer alle til gode. 2. Fremforhandlet avtale 3. Museum - egen pris for medlemmene 4. Hoteller og andre mer kommersielle bedrifter betaler mer 5. Tror vi gjør det. 6. Vi er delt inn i kategorier etter besøkstall og type 7. Hotell betaler per overnatting per natt, kommunene betaler per innbygger.

8.6 Kostnader hvis flere avdelinger deltar? 7 ”Ja”, 6 ”Nei”, 6 ”Vet ikke”.

Hvis "Ja", hvor stor er rabatten?

1. Fremforhandlet 2. Vi er nå fusjonert med til sammen 4 avdelinger/enheter, men betaler årsavgift som én 3. 10-15 %

9 Standardisering av produktpresentasjoner

9.1 Informasjon til museumsbesøkende

Figur 10 A – Informasjon til museumsbesøkende på VisitNorway.com (forts. neste side)

Avsn. 9.1 Informasjon til museumsbesøkende – forts. fra forrige side

Figur 10 B – Informasjon til museumsbesøkende på VisitNorway.com (forts. fra forrige side).

Formålet med spørsmålet er å måle relevansen på museumsinformasjon som presenteres i eksterne kanaler og evt. gap mellom potensielle besøkendes informasjonsbehov og den informasjon som presenteres i dag. Med «relevans» menes hvilken informasjon potensielle kunder behøver for å treffe en beslutning om å besøke et museum eller et arrangement. Svarene viser et betydelig gap mellom hva som oppleves å være kundebehov og hva som i dag presenteres på eksempelvis www.visitnorway.com. Undersøkelsen indikerer et behov for å utarbeide kundeorienterte standarder for hvordan museer skal tematiseres og presenteres i ulike kanaler (web, mobil, etc.). Andre kommentarer: 1. Museene vil stort sett ikke være primærattraksjoner, men aktiviteter som bestemmes gjerne samme dag basert blant annet på været. Noen museer som Baroniet Rosendal har arrangementer som kan fungere som hovedformål med reisen eller grunnen til at man tok en omvei på turen f.eks. til Bergen. Det viktigste er at man får frem hvor det er og hvorfor det er fint å legge turen innom.

2. Museum Vest er ikke med. Kostnad pr avdeling kr 1.200 (+mva) i etablering, kr 6.000,- i årsavgift. Regner med at vi er med fra 2013. 3. De har behov å vite en del, men det kan informeres ved henvisning til korrekt side på hjemmesidene. Spesielt om arrangement og slikt som trenger stadig oppdatering er kjekt med lenke til arrangementssiden til museet. Man skal håndtere alle oppdateringer også på eksterne hjemmesider. Alt trenger ikke stå på selve hjemmesiden, men tydelig URL-lenker hvor dette finnes er bra og symbolbruk. 4. Østfoldmuseene består av 7 museer og 1 kultursenter. Der står ulik info om alle, så jeg klarer ikke å besvare denne spm.rekken på en god måte. Jeg har derfor tatt for meg Borgarsyssel museum (ett av de største) i Sarpsborg og besvart spm utifra hvordan dette museet er presentert. Se også at kilde for info om museet på Visit Norway er: Visit Sarpsborg (Tidl. Sarpsborg Turist as), så dette er innhold som de legger inn i basen - ikke Østfoldmuseene.

9.2 Tematiske inndelinger

Figur 11 – Tematiske inndelinger på VisitNorway.com

Synlighet i digitale kanaler dreier seg i stor grad om søkbarhet i forhold til potensielle besøkendes interesseområder. Enkel, tematisk søkbarhet for det nasjonale museumstilbudet vil kunne medføre at flere av de ca 4,5 millioner utlendingene som årlig besøker Norge besøker ett eller flere museer innenfor sine tematiske interesseområder. Svarene i undersøkelsen indikerer enighet om en generell kategorisering. Det gis konkrete og gode justeringsforslag i kommentarene.

Kommentarer til tematiseringseksempler, og forslag til endringer? 1. Hva med geografisk inndeling? Museene er sjelden primærattraksjoner, men mange er fine til en lunsjstopp ved på veien og få opplevelser underveis. Da er man avhengig av å få "varslet" den reisende om muligheter for gode opplevelser før "krusedullskiltet" dukker opp i veikanten. Da blir det til at man tenker "ja, der må vi stoppe til neste år". Kanskje. 2. Denne er vanskelig å svare på - det er museumstilbud innenfor alle sjangere hvis man skal definere så tydelige grupper som i eksemplene. 3. Jeg ville lagt inn en historisk kategori m. henv. til Stavkirker, Vikinger og store oppdagere 4. Jo mer konkret tematisering, jo enklere søkbart vil det være for turister 5. Barnas favoritter blir en rangering og feil sammen med resten av inndelingen. Den må hete noe mer nøytralt som f.eks. for barna e.l. Ellers bra inndeling 6. Finnes ulike mentale skjema og med det utfordringer i kategoriseringen. Kategorisere slik at det blir interessant for mottaker/turisten. For å si Maritim, må man tillegge informasjonen om Norge er en lang sjøfartshistorie på en eller annen måte.... 7. Ordene shopping, fjords, guided tours, exhibitions, galleries, relaxation/meditation, bør kanskje med? 8. Lite rare formuleringer f.eks. på Dagligliv og Samfunnsliv og demokrati. Andre temaord: Samisk kultur, Nordlys, Polarhistorie, Botaniske hager, Arkeologi/Forhistorie 9. Ikke så detaljert tematisk inndeling - samle f.eks. stavkirke under historisk bygning, håndverk under dagligliv. Mer generaliserte tema så kan den besøkende deretter velge et mindre tema. Vi går for eksempel inn under 10 av disse temaene med 13 museer totalt i et konsolidert. Hvor skal vi da plasseres?

9.3 Behov for felles database Mener du det er behov for en felles innholdsdatabase for museene? 11 ”Ja”, 4 ”Nei”. Hvis ”Ja”; hvordan burde den organiseres? 1. Aktiviteter Tema Natur/kultur/kunst/ Foto 2. Som den på www.ilikemuseums.uk 3. Det vil avhenge av om den skal være for internt bruk, altså folk som jobber i museene eller eksternt, dvs for publikum. 4. Etter tema 5. Vi ønsker oss en fyldig og tydelig museumsprofil på f.eks startsiden til VisitNorway med en oversikt over alle museer i Norge uansett om de betaler for oppføring eller ikke. Gjerne kategorisert etter inndelingen over. 6. Tja, det spørs hvordan det er tenkt, ser man for seg at destinasjonsselskapene lenker seg opp mot en reiserute, er det naturlig at det er info om de museene som kommer opp på denne ruten. Da er det et behov for en felles kilde til informasjon. 7. Organiseres av en nasjonal institusjon/organisasjon (f.eks. VisitNorway. Den bør være på nett og være publikumsorientert 8. Har ingen klare formeiningar her, men tema bør vera viktig. Utfordringa for fleire av musea er at dei har mange tema.

10 Diverse

10.1 Opplæring Kurs i sosiale medier:

Har dere arrangert eller deltatt på kurs i sosiale medier? Ja Nei Internt kurs med intern kursleder 6 12 Internt kurs med ekstern kursleder 4 13 Eksternt kurs i regi av Norsk kulturråd 8 9 Eksternt kurs v/Web gruppen (Nina Furu) 3 13

Tabell 11 – Opplæring i sosiale medier.

Det var 18 som svarte på dette spørsmålet, og de har i varierende grad deltatt på kurs internt og eksternt. Det er flest, (8), som har deltatt på kurs i regi av Norsk kulturråd.

Andre kurs? (vennligst spesifiser): 1. Lillehammer Turist-Innovasjon Norge 2. Bloggkurs via HKL for kulturrådsinstitusjoner 3. Nettkommunikatører for museer - to kurs og to seminarer, eksterne andre kurs 4. Vi har utviklet strategier internt i kommunikasjonsavdelingen og vil utvikle dette videre i 2013. 5. Seminar med Nettkommunikatører, kurs med natur og kulturreiser 6. Nettforum 7. Eksternt kurs gjennom Kommunikasjonsforeningen 8. Prosjekt Lofoten Vinter "Bli god på nett" 9. Gjennom Virke har vi vært innom temaet på ulike kurs.

Hvilke kurs/opplæringstiltak i sosiale medier kunne dere være interessert i? 1. Snakk om trening og prioritering av tidsbruk 2. Facebook, Twitter, Flickr 3. Internt kurs med eksterne kursledere. Eksterne kurs med eksterne kursledere 4. Vi er aktive på fb, men det er sikkert et uutløst potensiale i forhold til å utnytte dette bedre. Fb er i stadig endring og vi tror det er nødvendig å hele tiden holde seg oppdatert på mulighetene. 5. Kurs i praktisk bruk av mediene. 6. Bilderettigheter (Bono) 7. Optimal utnyttelse av sosiale medier som markedsføringskanal. Praktisk bruk og utnyttelse 8. Stadig oppdateringer på hva som skjer, endringer f.eks i Facebook. 9. Hvordan statistikk leses der man ser effekten av e-postmarkedsføring i forhold til deling på FB/Twitter etc og om det gir økning i besøk på nett. Etterhvert når web-butikk er oppe, så vil også salg kunne måles i lys av nyhetsbrev og SoMe. Se sammenhengene for å finne resultat av handling. 10. Ikke i sosiale medier som kanaler, men hvordan lage innholdet som skal inn der (bilder, film, tekster osv) 11. Instagram 12. Me har hatt berre enkle innføringskurs så for oss vil kurs for ein meir aktiv bruk vera viktig. 13. Innføring i nye trender og opplæring i "nye" bruksformer for sosiale medier. 14. Synes det er veldig greit å delta på kurs med lokalt næringsliv, for å få andre ideer utenom museene. Føler de alltid ligger et steg foran oss.

10.2 Gode museumsportaler Har du noen eksempler på museumsportaler du virkelig beundrer, evt. gjerne skulle hatt selv? (i inn- og utland).

1. Britiske www.show.me.uk - ikke akkurat en informasjonskanal, men en fin (men uryddig) side for pedagogisk formidling og spill. 2. www.Holland.com 3. www.listen.no/ ideen er digg, men kan forbedres. 4. www.moma.org/ (2) 5. www.rijksmuseum.nl 6. www.tate.org.uk/ 7. www.timeout.com/london/ så skriver man bare museum. 8. www.natmus.dk 9. www.nhm.ac.uk Natural History Museum i London 10. www.nobelpeacecenter.org 11. www.Rockheim.no 12. The Museum of Science and Industry, Chicago 13. www.vam.ac.uk (3) 14. www.britishmuseum.com 15. www.experimentarium.dk 16. www.ilikemuseums.uk 17. www.museumstavanger.no 18. www.ostfoldmuseene.no

Kommentarer:

1. Dere mener en portal som samler flere museer? Få jeg virkelig beundrer 2. Tror ikke en felles portal er løsningen - vi må bruke de kanalene (også de kommersielle) som allerede finnes mer offensivt og bevisst. 3. Savner gode eksempler på konsoliderte museer, men flere enkeltstående musser har gode nettsider.

Vedlegg 1 Museene som deltar i Forprosjektet Forprosjektet «Synlige og bookbare museer» 21 museer – 144 konsoliderte enhetene pr. 28.11.2012 1. Baroniet Rosendal 1 2. Eidsvoll 1814 (avdeling i Stiftelsen Norsk Folkemuseum) 1 3. Gudbrandsdalsmusea AS 9 Lom bygdamuseum, Jutulheimen bygdamuseum, Stavkyrkjesenteret i Lom, Lesja bygdemuseum, Einbustugu, Otta bergverkssenter, Stavkyrkjeutstillinga i Ringebu prestegard, Gudbrandsdal krigsminnesamling, Kvam, Dale-Gudbrands Gard 4. Helgeland Museum 16 Petter Dass-museet, Vefsn museum med Jacobsenbrygga, Vefsn bygdesamling, Politimestergården og den gamle Shellstasjonen, E-huset museum og Vega bygdemuseum, Rana museum med Museumsgården, Stenneset og Bredek fjellgård, Grønsvik kystfort, Laksforsen natur- og kulturgalleri, Nesna museum, Leirfjord museum, Hemnes museum, Nordvika gamle handelssted, Herøy bygdesamling, Grane bygdetun, Lensmannsgården i Hattfjelldal, Vevelstad bygdetun, Velfjord bygdemuseum, Sømna bygdetun, Bindal bygdetun 5. Henie Onstad Kunstsenter 1 6. Kunstmuseene i Bergen 5 Edvard Grieg Museum Troldhaugen, Siljustøl Museum, Museet Lysøen, Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergen Kunstmuseum 7. MIST Museene i Sør-Trøndelag v/Sverresborg 6 Kystmuseet i Sør-Trøndelag, Orkla Industrimuseum, Museet Kystens Arv, Ringve Museum Musikkhistoriske Samlinger med Rockheim, Trondheim Kunstmuseum og Trøndelag Folkemuseum/Sverresborg 8. Museum Nord 13 Andøymuseet, Ballangen Museum, Bø Museum, Lofoten Krigsminnemuseum, Lofotmuseet, Lofotr Viking Museum, Museum Nord – Narvik, Norsk Fiskeindustrimuseum, Norsk Fiskeværsmuseum, Sortland Museum, Museum Nord Divtasvuodna/Tysfjord, Vesterålsmuseet, Øksnes Museum 9. Museum Vest 7 Fjell festning, Herdla museum, Nordsjøfartmuseet, Norges Fiskerimuseum, Kystmuseet i Øygarden, Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene 10. Nasjonalmuseet 4 Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst, Nasjonalmuseet Arkitektur, Kunstindustrimuseet 11. Nobels Fredssenter 1 12. Norsk Teknisk Museum 1 13. Setesdalsmuseet 10 Jernvinnemuseet på Hovden, Huldreheimen, Lislestog, Rygnestadtunet, Tveitetunet, Bygland Museum, Evje og Hornnes Museum, Evjemoen Forsvarsmuseum, Iveland og Vegusdal Bygdemuseum 14. Stiftelsen Lillehammer museum 5 Maihaugen, Aulestad, Bjerkebæk, Postmuseet, Norges olympiske Museum 15. Stiftinga Jærmuseet 13 Vitengarden, Nærbø, Vitenfabrikken Sandnes, Tungenes Fyr, Knudaheio, Garborgheimen, Nasjonalt Garborgsenter, Vitensenteret, Grødaland, Varden Flyhistorisk Museum og Rogaland Krigshistoriske Museum, Gjesdal , Bygdemuseum, Klepp Bygdemuseum 16. Stiftinga Vest-Telemark Museum 13 Norsk skieventyr, VTM – Eidsborg, Kviteseid bygdetun, Åmdals Verk gruver, Grimdalstunet, Fyresdal bygdemuseum, Vinje biletgalleri, Dyre Vaa-samlingane, Skinnarlandsamlinga, Øyfjell bygdemuseum, Myllarheimen, Vinjestoga, Myklestogo 17. Telemark Museum 10 Bø Museum, Ulefos Hovedgaard, Henrik Ibsen Museum, Jønnevald, Brekkeparken, Porsgrunnsmuseene, Brevik Bymuseum, Bamble Museum, Berg-Kragerø Museum, Kittelsenhuset 18. Stiftinga Sunnmøre Museum 9 Sunnmøre Museum, Norsk Møbelfaglig Senter, Landbruksmuseet for Møre og Romsdal, Sivert Aarflotmuseet, Aalesunds Museum, Sykkylven Naturhistoriske Museum, Herøy Kystmuseum, Volda Bygdetun, Godøy Kystmuseum, Ytste Skotet, Brudavolltunet, Dalsfjord Fyrmuseum 19. Tromsø Museum - Universitetsmuseet 4 Polarmuseet 20. Vestfoldmuseene IKS 9 Berger museum, Holmestrand Aluminium museum, Eidsfoss historiske samlinger, Midgard historisk senter, Slottsfjellsmuseet, Haugar Vestfold Kunstmuseum, Hvalfangstmuseet, Larvik Museum, Vestfoldarkivet 21. Østfoldmuseene 8 Borgarsyssel Museum, Sarpsborg, Folkenborg museum, Eidsberg, Moss by- og industrimuseum, Haldenvassdragets Kanalmuseum, Ørje, Kystmuseet Hvaler, Museumstjenesten/ Østfold fylkes billedarkiv, Sarpsborg, Fredrikstad Museum, Halden historiske Samlinger 146

Vedlegg 2 Museenes hjemmesider www.baroniet.no www.vestfoldmuseene.no www.kunstmuseene.no www.museumvest.no www.maihaugen.no www.tekniskmuseum.no www.helgelandmuseum.no www.hok.no www.setesdalsmuseet.no www.telemarkmuseum.no www.nasjonalmuseet.no www.gudbrandsdalsmusea.no www.sunnmore.museum.no www.eidsvoll1814.no www.nobelsfredssenter.no/www.nobelpeacecenter.org www.ostfoldmuseene.no http://uit.no/tmu www.vtm.no www.lofotr.no www.jaermuseet.no

17 av de 20 museene oppga antall besøk på nettstedet. Tilsammen utgjorde dette 1 541 337 besøk. Det er store variasjoner mellom museene; fra 6 700 besøk til 297 000