Otramulighetsstudie for Otra Elvepark

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Otramulighetsstudie for Otra Elvepark OTRA – 24 MIL MED FRILUFTSLIV Otra er en av hovedpulsårene i det vakre landskapet i Agder. Både selve elvestrengen og arealene langs vassdraget gir i dag grunnlag for rike friluftslivs- og rekreasjonsmuligheter. Det er mulighetene for en videre utvikling av friluftslivs- og rekreasjonstilbudet langs Otra du kan lese om i denne boken. I boken vil du finne en nærmere omtale av vassdraget og dagens miljøutfordringer. Det er også tatt med en beretning om de omfattende miljøtiltakene som ble gjennomført i Otra på 1990-tallet. Dette er en viktig del av Agders miljøhistorie. I denne mulighetsstudien er Otra Elvepark brukt som en samlebetegnelse for eksisterende og framtidige arealer, anlegg og ferdselsårer for friluftsliv langs Otra. Kanskje kan denne boken bidra til at Otra Elvepark blir innarbeidet som en merkevare for friluftslivstiltak langs hele vassdraget. De mange mulighetene som er omtalt i denne boken krever oppfølging fra både offentlige og private aktører dersom de skal bli realisert. Dersom boken kan gi litt inspirasjon i dette viktige arbeidet, er mye oppnådd. Tom Egerhei OTRA MULIGHETSSTUDIE FOR OTRA ELVEPARK OTRA TOM EGERHEI OG JANNE JOHNSEN MIDT-AGDER MIDT-AGDER FRILUFTSRÅD FRILUFTSRÅD OTRA MULIGHETSSTUDIE FOR OTRA ELVEPARK TOM EGERHEI OG JANNE JOHNSEN OTRA Mulighetsstudie for Otra Elvepark Utgitt av Midt-Agder Friluftsråd Tom Egerhei og Janne Johnsen Omslag: Otra ved Lislefjødd i Bykle Omslagsfoto: Geir Daasvatn Grafisk design og produksjon: Bjorvand & co ISBN 978-82-997087-6-0 INNHOLD Forord .................................................................................................................................................................................. 7 Pågående prosjekter og planarbeid som har betydning for mulighetsstudien ....... 30 EUs vanndirektiv ................................................................................................................................................................................ 30 Innledning ........................................................................................................................................................................ 8 Vassdragsstyret for nedre Otra .......................................................................................................................................... 30 Vassdragsstyret for øvre Otra ............................................................................................................................................... 32 Hva er en mulighetsstudie? ................................................................................................................................ 8 Revisjon av vannkraftkonsesjoner i Otra .................................................................................................................... 32 Hvordan kan mulighetsstudien brukes? ................................................................................................... 8 Aktører ............................................................................................................................................................................. 33 Mål for mulighetsstudien ..................................................................................................................................... 8 Hvilke friluftsinteresser omfatter mulighetsstudien? ................................................................ 33 Nedre Otra – attraktiv elv etter omfattende miljøtiltak ............................................................... 9 Arbeidsform og rammer for arbeidet ..................................................................................................... 34 Nedre Otra – preget av store forurensende utslipp .......................................................................................... 9 Gjennomgående føringer for arbeidet ......................................................................................................................... 34 Vennesla og Kristiansand samarbeidet om avløpstiltak ................................................................................ 9 Geografisk avgrensning ................................................................................................................................................................ 34 Flerbruksplanen for nedre Otra dannet grunnlaget for videre tiltak .................................................. 9 Avgrensing basert på status for tiltakene ................................................................................................................... 34 Miljøpakke Vennesla-Kristiansand .................................................................................................................................... 10 Informasjons- og forankringsmøte .................................................................................................................................. 34 Industriavløpsledningen – elva ble ren igjen ............................................................................................................. 11 Arbeidsmøter i det enkelte delområde ....................................................................................................................... 34 Otra Elvepark .............................................................................................................................................................. 12 Områdebeskrivelser og kart ............................................................................................................................ 37 Organisering ................................................................................................................................................................ 14 Handlingsplan ............................................................................................................................................................. 37 Vurderingskriterier ............................................................................................................................................................................ 37 Otravassdraget ......................................................................................................................................................... 16 Satsingsområder ................................................................................................................................................................................ 37 Nedbørfeltet ............................................................................................................................................................................................ 16 Naturgrunnlaget ................................................................................................................................................................................... 16 Kilder ................................................................................................................................................................................. 61 Kraftutbygging ........................................................................................................................................................................................ 19 Bosetting ..................................................................................................................................................................................................... 19 VEDLEGG – Miljøtilstanden i Otra ...................................................................................................................................................................... 20 Beskrivelse og kart over registrerte arealer, anlegg og ferdselsårer (områder) ..... 62 Rammer og føringer for arbeidet ................................................................................................................ 22 Nasjonale rammer ............................................................................................................................................................................ 22 Regionale rammer ..............................................................................................................................................................................23 Kommunale rammer ...................................................................................................................................................................... 25 FORORD Styret i Midt-Agder Friluftsråd vedtok høsten 2018 at Flere enkeltpersoner har gitt bidrag til arbeidet. det skal utarbeides en mulighetsstudie for utvikling Vi vil rette en spesiell takk til Erik Peersen, Tore Gustav av frilufts- og rekreasjonspotensialet knyttet til Otra. Drivenes, Øyvind Bakken, Odd Arne Nordbø, Steinar Mulighetsstudien er ingen plan, men en dokumentasjon Kyrvestad, Ørnulf Haraldstad, Lars Fredrik Gyland, av noen muligheter som kan utvikles. Målsettingen med Tom Arild Homme, Jon Løyland, Olav Neset, Håkon dette prosjektet har vært å dokumentere eksisterende Honnemyr, Eivind Drivenes, Siv Terese Kile Lie, og framtidige muligheter for friluftsliv og rekreasjon Sonja Lien Skjevrak, Eirik Aarrestad, Jürgen Orf, langs Otra mellom Kristiansandsfjorden og Hovden. Svein Hillestad, Finn Terje Uberg, Sigrid Byklum, På grunnlag av denne dokumentasjonen og andre Rita Hansen, Henrik Duus, Svein Haugland, Leif Ottar innspill, er det valgt ut noen satsingsområder. Tveito og Trond Johanson. Arbeidet har vært organisert som et prosjekt i Vi
Recommended publications
  • Andrews University Digital Library of Dissertations and Theses
    Thank you for your interest in the Andrews University Digital Library of Dissertations and Theses. Please honor the copyright of this document by not duplicating or distributing additional copies in any form without the author’s express written permission. Thanks for your cooperation. ABSTRACT THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 by Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Adviser: Jerry Moon ABSTRACT OF GRADUATE STUDENT RESEARCH Dissertation Andrews University Seventh-day Adventist Theological Seminary Title: THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 Name of researcher: Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Name and degree of faculty adviser: Jerry Moon, Ph.D. Date completed: July 2010 This dissertation reconstructs chronologically the history of the Seventh-day Adventist Church in Norway from the Haugian Pietist revival in the early 1800s to the establishment of the first Seventh-day Adventist Conference in Norway in 1887. The present study has been based as far as possible on primary sources such as protocols, letters, legal documents, and articles in journals, magazines, and newspapers from the nineteenth century. A contextual-comparative approach was employed to evaluate the objectivity of a given source. Secondary sources have also been consulted for interpretation and as corroborating evidence, especially when no primary sources were available. The study concludes that the Pietist revival ignited by the Norwegian Lutheran lay preacher, Hans Nielsen Hauge (1771-1824), represented the culmination of the sixteenth- century Reformation in Norway, and the forerunner of the Adventist movement in that country.
    [Show full text]
  • Årsrapport 2016 Årsmelding Innhold Fra Styret
    ÅRSRAPPORT 2016 ÅRSMELDING INNHOLD FRA STYRET ÅRSMELDING FRA STYRET ....................... 3 FRA STYRELEDER ARKIV & MUSEUM ....................................... 9 Etter to driftsår må konsolideringsprosessen betraktes Men utfordringen er en relativt begrenset som vellykket. AAma har utviklet seg raskere enn handlingsfrihet på det økonomiske området. Det er FORMIDLING .............................................. 13 forventet til en velfungerende organisasjon. Særlig gjort en stor innsats av både styret og fra politisk FORVALTNING AV SAMLINGER imponerende er utstillingsproduksjonen i AAma i hold for å få hevet nivået på det statlige tilskuddet & BYGNINGER ............................................ 23 2016; «Krakket», «Grimstadbilder», «Byggeskikk i – foreløpig uten å nå frem. Det positive i situasjonen Setesdal», «Åpent magasinutstilling» og «Morten er at AAma har startet en aktiv prosess for å FORSKNING & Smith Pettersen og Hasseldalen», for å nevne skaffe alternativ finansiering, og det ble oppnådd KUNNSKAPSUTVIKLING .......................... 26 noen. Jeg gir stor honnør til de ansatte for god en betydelig privat delfinansiering av de to største arbeidsinnsats – på alle fagområder. I tillegg formidles utstillingsproduksjonene i året som gikk. Og som RESULTATREGNSKAP, det på moderne måter på mange plattformer, via følge av dette har vi nytt godt av den statlige REVISJONSBERETNING, blogger, Facebook etc. gaveforsterkningsordningen som følger privat BALANSE, NOTER ....................................... 28 finansiering. Styrking av økonomien vil bli et prioritert Arkivavdelingen vår vinner stadig utmerkelser område i tiden som kommer. og priser nasjonalt, det siste var at manuset til Conrad Nicolai Schwach ble antatt på Norges Styret takke alle ansatte for svært god innsats i året dokumentarvliste. som gikk. AAma er blant landets ledende arkivmiljøer. Satsingen som skjer på privatarkivfeltet er særlig spennende. Samarbeidet mellom de museumsansatte og de arkivfaglige har gitt gode synergieffekter for AAma.
    [Show full text]
  • The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-Day Adventist Church from the 1840S to 1889" (2010)
    Andrews University Digital Commons @ Andrews University Dissertations Graduate Research 2010 The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh- day Adventist Church from the 1840s to 1889 Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Andrews University Follow this and additional works at: https://digitalcommons.andrews.edu/dissertations Part of the Christian Denominations and Sects Commons, Christianity Commons, and the History of Christianity Commons Recommended Citation Snorrason, Bjorgvin Martin Hjelvik, "The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-day Adventist Church from the 1840s to 1889" (2010). Dissertations. 144. https://digitalcommons.andrews.edu/dissertations/144 This Dissertation is brought to you for free and open access by the Graduate Research at Digital Commons @ Andrews University. It has been accepted for inclusion in Dissertations by an authorized administrator of Digital Commons @ Andrews University. For more information, please contact [email protected]. Thank you for your interest in the Andrews University Digital Library of Dissertations and Theses. Please honor the copyright of this document by not duplicating or distributing additional copies in any form without the author’s express written permission. Thanks for your cooperation. ABSTRACT THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 by Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Adviser: Jerry Moon ABSTRACT OF GRADUATE STUDENT RESEARCH Dissertation Andrews University Seventh-day Adventist Theological Seminary Title: THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 Name of researcher: Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Name and degree of faculty adviser: Jerry Moon, Ph.D. Date completed: July 2010 This dissertation reconstructs chronologically the history of the Seventh-day Adventist Church in Norway from the Haugian Pietist revival in the early 1800s to the establishment of the first Seventh-day Adventist Conference in Norway in 1887.
    [Show full text]
  • Side 1 Av 3 REFERAT MØTE I RÅDMANNSUTVALGET 03.06.20
    2017/110-42 Rita Hansen 08.05.20 [email protected] REFERAT MØTE I RÅDMANNSUTVALGET 03.06.20 Møtestad: Bygland kommunehus Møtetidspunkt: 6. juni kl 0900 - 1400 Desse møtte: Anne Sofie Hornnes, Aasmund Lauvdal, Aud Sunniva Fuhr, Sten Albert Reisænen, Astrid Marie Engeli, Karina Sloth Grinland og Rita Hansen I tillegg deltok Hilde Lona, Agder fylkeskommune, via teams til sak 3, fra kl 0930. Sak Merknad Ansvar/frist 1 - Referat fra forrige møte godkjent. 2 – Leder av rådmannsutvalget, Aud Sunniva Fuhr Fra møte i kommunedirektørutvalget Agder (tidligere RMU Agder): Lærlingsituasjonen: Fylkeskommunen vil sende ut forespørsel til kommunene og oppfordrer kommunene til å ta inn lærlinger. Ett digitalt Agder var også tema på møtet. Ulike samarbeidsmodeller skissert, og vil bli presentert på kommuneforumsmøte i august. Viktig å drøfte aktuelle saker i rådmannsutvalget i forkant av møtene i kommunedirektørutvalget. 3 – Regionrådet v/Rita Hansen Styre og representantskapsmøter via teams 15. juni. Ordinære fysiske styremøter over sommeren. I kommende styremøte vil det bli orienteringer om MARA-prosjektet og Visit Setesdal. I representantskapet vil det bli orientering om forprosjekt UNESCO Setesdal. Pågående strategiprosess: gjennomgang i rådmannsutvalget med prosessveileder 17. juni. side 1 av 3 Eierskapsmeldinger. Iveland skal behandle eierskapsmelding 11. juni, fint om alle deler det de har på teamsområdet vårt. 4 – Orientering om status re-etablering av regional samhandlingsstruktur v/Hilde Lona, Agder fylkeskommune Hilde Lona, Agder fylkeskommune, orienterer om status i arbeidet Se vedlegg med reetablering av regionale samhandlingsstrukturer. 5 - Diskusjon og drøfting samhandlingsstruktur. Temaet blir sak på kommunedirektørforum i august. Rådmannsutvalget bør drøfte temaet i forkant. 6- Digitaliseringsprosjektet. Drøfte veien videre for prosjektet.
    [Show full text]
  • SSHF Kommunene
    1 OSS- Helsefellesskapet Agder Revidert 12.10.2020 SSHF Ledelse og sentrale staber Nina Mevold [email protected] Administrerende direktør Susanne Sørensen Hernes [email protected] Fagdirektør, Fagavdelingen Kjetil Juva [email protected] Samhandlingssjef, Fagavdelingen Klinikkledelse Vegard Øksendal Håland [email protected] Klinikkdirektør, KPH Øystein Evjen Olsen [email protected] Klinikkdirektør, Klinikk somatikk Flekkefjord Nina Hope Iversen [email protected] Klinikkdirektør, Klinikk somatikk Kristiansand Berit Grønning Nielsen [email protected] Klinikkdirektør, Klinikk somatikk Arendal Espen Jarle Hansen [email protected] Klinikkdirektør, PTSS Fastlege Anton Rodahl [email protected] Leder PKO, Fagavdelingen Brukerrepresentant Elin Lien [email protected] Leder brukerutvalget SSHF Kommunene Region Lister Anne Berit Åtland Hansen, [email protected] Kommunalsjef i Kvinesdal Region Kristiansand Bente Moland Somdal [email protected] Kommunalsjef Birkenes kommune Heidi Henanger Haven [email protected] Kommunalsjef helse og omsorg, Mandal kommune Region Østre Agder Aase S. Hobbesland [email protected] Kommunalsjef, Grimstad kommune Region Setesdal Katrine Homdrum [email protected] Rådgiver helse og omsorg, Evje og Hornnes kommune Rådmannsutvalget Bernhard Nilsen [email protected] Rådmann, Flekkefjord kommune Kristiansand kommune Brede Skaalerud
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt
    OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research.
    [Show full text]
  • ROTFEST FRAMTID TEMAPLAN for KULTURMINNE Valle Kommune 2020–2032 Vedteke: 01.04.2020 Foto Framside: Hallvard Haugerud
    ROTFEST FRAMTID TEMAPLAN FOR KULTURMINNE Valle kommune 2020–2032 Vedteke: 01.04.2020 Foto framside: Hallvard Haugerud. Utsnitt frå Hylestadportalen, Sigurd Fåvnesbane og Regin i smia. Innhald 01 Mandat, forankring, bakgrunn 4 1. Kva er eit kulturminne? 5 2. Bakgrunn for kulturminneplanen 6 3. Overordna planar og rammer for arbeidet 6 4. Planprosess 8 02 Oversyn over kulturminna 10 Forhistoriske kulturminne 11 Bygningsvern 12 Kulturlandskap 15 Hagelandskap 16 Kyrkjer og kyrkjerestar 17 Kommunikasjon 19 Turvegar/kulturstiar 20 Museum 22 Immateriell kulturarv 24 Kraftutbygging 25 Gruvedrift 25 Tømmerfløyting 26 Krigsminne 27 Samiske kulturminne 27 03 Prioriteringar 28 Ikkje prioriterte kulturminne i planperioden 32 Føreord Kulturminne og kulturmiljø er i dag rekna som fellesverdiar i samfunnet. Dei er ressursar til kunnskap, oppleving og bruk, både for den einskilde og for fellesskapet. I statleg politikk har vern av kulturminne to hovudfokus: Å sikre dei ikkje-fornybare ressursane frå øydelegging, og samstundes legg je dei til rette for lokal samfunns utvikling og verdiskaping. Kulturminne og kulturarv er den historiske plattforma samfunnet og lokalmiljøet vårt er bygd på. Kulturminne gir identitet og særpreg til ein stad eller eit område, samtidig som dei ved å vere ei felles plattform knyt oss saman. Ved å g jere kulturminna meir synlege og tilg jengelege, legg vi til rette for gode opplevingar for enkeltmenneske, og samfunnsutvikling og verdiskaping til beste for fellesskapet. Steinar Kyrvestad ordførar 4 TEMAPLAN FOR KULTURMINNE 01 ⁄Mandat, forankring, bakgrunn Foto: Sverre Lund VALLE KOMMUNE 2020-2032 5 1. Kva er eit kulturminne? Initiering av planarbeidet Aust-Agder fylkesting vedtok i februar 2017 strategi- Kulturminnelova definerer kulturminne som «alle spor planen «Et godt varp 2014-2017 – Strategi for kultur- etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder minner og kulturmiljøer i Aust-Agder», der eit av måla i lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller handlingsprogrammet er å «etablere prosjekt kommunale tradisjon til.
    [Show full text]
  • Årsrapport 2015 Kristiansand Kirkelige Fellesråd
    Årsrapport 2015 Kristiansand kirkelige fellesråd 1 Foto: Ragnhild Kragholm Innholdsfortegnelse Kristiansand kirkelige fellesråd s 3 Sammendrag s 4 Kirkebygg s 5 Gravferdsforvaltning s 6 Tjenester og aktiviteter s 6 Økonomiforvaltning s 10 Personalforvaltning s 12 Forsidebilde: Kirketårn Lund kirke. Foto: Torunn Haugen Jerstad Baksidebilde: Prosesjonskors Lund kirke. Foto: Torunn Haugen Jerstad 2 Kors Lund kirke. Foto: Torunn Haugen Jerstad Kristiansand kirkelige fellesråd Fellesrådet er sammensatt av representanter fra menighetsrådene, Kristiansand kommune samt biskopen i Agder og Telemark. Fellesrådet er valgt for perioden 01.12.2015-30.11.2018. Kommunens representanter er valgt for kommunens valgperiode 2015-2018. Fellesrådet har hatt 5 møter og hatt 28 saker til behandling. Av viktige saker kan nevnes høring «veivalg for fremtidig kirkeordning», handlingsprogram 2016-2019, årsregnskap 2014, budsjett 2015, handlingsplan for ny IA-avtale, retningslinjer for næringsvirksomhet på gravplassene og endring i festeavgift. Fellesrådet har følgende underutvalg: -Arbeidsutvalg -Administrasjonsutvalg -Arbeidsmiljøutvalg -Forhandlingsutvalg I tillegg kommer plankomiteer for bygge- og investeringsprosjektene. Fellesrådets medlemmer består av: I tillegg møter: Menighet Medlemmer Varamedlemmer Domkirken Håkon Kiledal Tor Aurebekk -Kirkeverge Hans Erik Ruud Flekkerøy Sverre Andås Leif Pedersen -Personalsjef Jannicke Greipsland Voie Trond Trælandshei Inge Grosås -Økonomisjef Bente Urdal Vågsbygd Solveig Løhaugen Jens Arnold Andersen Grim Odd Gaudestad Olav Rykkelid Hellemyr Wenche Bariås Hilde Johansen Ribe 5 Lund Eli Andås Bård Kalstad Oddernes Torbjørn Ravnaas Liv Irene Pedersen Sødal Torridal Jon Terje Johnsen Arne Greibesland Randesund Kirsten Leirdal Vegard Hansson Hånes Per Moseid Ragnhild Haanes Tveit Roald Pedersen Marit Jøssang Kommunen Dag Vige Helge Refsnes Biskopen Bjarne Sveinall Aud Sunde Smemo 3 Foto: Arkiv Sammendrag 2015 har vært et godt drifts- og aktivitets år for fellesrådet og soknene i Kristiansand.
    [Show full text]
  • Prosjekt: Rv.9 Rotemo - Lunden Delstrekning: Kommune: Valle
    REGULERINGSPLAN Høringsutgave Svv Prosjekt: Rv.9 Rotemo - Lunden Delstrekning: Kommune: Valle Drift og vedlikehold Nasjonal arealplan-ID: 4221_201902 Plan- og utbygging sør 27.08.2020 Planbeskrivelse - Detaljregulering for Rv.9 Rotemo-Lunden Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag ...................................................................................................................... 3 2 Innledning .......................................................................................................................... 3 3 Bakgrunn for planforslaget ................................................................................................. 5 3.1 Planområdet .................................................................................................................... 5 3.2 Hvorfor utarbeides forslag til detaljregulering for Rv.9 Rotemo-Lunden ......................... 6 3.3 Målsettinger for planforslaget ......................................................................................... 6 3.4 Tiltakets forhold til forskrift om konsekvensutredning .................................................... 6 4 Planprosess og medvirkning ............................................................................................... 7 4.1 Planprogram ................................................................................................................ 7 4.2 Medvirkning ................................................................................................................. 7 5 Rammer og premisser for planarbeidet
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Nyheitsbrev Januar 2021
    NYHEITSBREV JANUAR 2021 NASJONAL KULTUR- LANDSKAPSPRIS Side 4 NYTT FRÅ DIREKTORATA Side 6 REGIONALT Side 10 NYTT FRÅ OMRÅDA Side 14 REFOTOGRAFERING SOMMAREN 2020 Side 56 Utvalgte kulturlandskap i jordbruket - Nyhetsbrev januar 2021 1 Ansvarlig utgiver: Forsidebilde: Landbruksdirektoratet Goarahat og Sandvikhalvøya i Troms og Finnmark. Riksantikvaren Gårder på Anopset. Miljødirektoratet Foto: Oskar Puschmann (utsnitt) UTVALGTE KULTURLANDSKAP I 2020 Allerede i starten av året visste vi jo at 2020 ville bli et spesielt år for ordningen Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Dette skulle bli startåret for ny forvaltningsmo- dell, hvor kommunene fikk ansvaret for tilskuddsordningen. Et nytt digitalt søknads- og saksbehandlingssystem, Agros, skulle tas i bruk. Ordningen var fortsatt ny i mange om- råder og kommuner. Og så skulle altså en pandemi – den største i vår levetid – legges på toppen av det hele. Til tross for at kommunene rapporterer om et krevende år i 2020, med korona- pandemi, stor saksmengde og mye tilrettelegging og oppfølging av grunneiere og drivere, har det vært stor aktivitet i områdene. Mange kommuner har lagt ned en solid innsats med tanke på at ordningen er ny for dem. Grunneiere og driver har utført rekordmange tiltak i de verdifulle kulturlandskap ene våre. Stoffet som er levert til nyhetsbrevet viser den mangfoldige aktiviteten i de utvalgte kulturlandskapene, både knytta til jordbruksdrift, kulturarv og biologisk mangfold! Av definitivt positive hendelser i 2020 kan vi nevne at Gran (Gran kommune, Innlandet) og Ullensvang (Ullensvang kommune, Vestland) er nye utvalgte kulturland- skap, at Goarahat og Sandvikhalvøya (Porsanger kommune, Troms og Finnmark) fikk Nasjonal kulturlandskapspris og at Inner Gammelsetra (Fjellgardane i Sunndal, Sunndal kommune, Møre og Romsdal) fikk Seterprisen 2020 fra Norsk seterkultur.
    [Show full text]
  • Natur, Kulturarv Og Levebrød
    Natur, kulturarv og levebrød Foto: Oskar Puschmann UTVALDE KULTURLANDSKAP I JORDBRUKET Utvalde kulturlandskap i jordbruket er ei samling av dei mest verdifulle kulturlandskapa i Noreg. Dette er særeigne jordbrukslandskap med store biologiske og kulturhistoriske verdiar, skapt av menneske i samspel med naturen gjennom mange generasjonar. Særpreget blir teke vare på gjennom framhald av drift, skjøtsel og vedlikehald i områda over heile landet. 01 Bøensætre med plasser 24 Lærdal Arbeidet er tufta på samarbeid 02 Rygge 25 Grinde og Engjasete mellom grunneigarar og drivarar 03 Øya og Nordre Eik 26 Ormelid og styresmaktene. Satsinga, som 04 Nordmarksplasser 27 Stadlandet 05 Sørkedalen 28 Hjørundfjorden og Norangsdalen starta i 2009, er eit spleiselag 06 Finnskogen 29 Alnes mellom landbruks-, natur- og 07 Helgøya 30 Fjellgardane i Sunndal 08 Vangrøftdalen og Kjurrudalen 31 Klevgardan kulturminneforvaltninga i Noreg. 09 Nordherad 32 Seterdalene i Budalen I 2020 vil 45 område vere med 10 Stølsvidda 33 Frostating og vise mangfaldet av norske 11 Steinssletta 34 Austrått 12 Leveld 35 Tarva jordbrukslandskap. 13 Færder 36 Kvelia 14 Jomfruland og Stråholmen 37 Leka 15 Hjartdal og Svartdal 38 Blomsøy-Hestøy og Skålvær 16 Rygnestad og Flateland 39 Engan-Ørnes og Kjelvik 17 Furøya 40 Engeløya 18 Vest-Lista 41 Røst 19 Rennesøy 42 Skallan — Rå 20 Suldal 43 Skárfvággi/Skardalen 21 Gjuvslandslia 44 Goarahat og Sandvikhalvøya 22 Ullensvang 45 Sää´msijdd/Skoltebyen/Kolttakylä 23 Havrå Bøensætre med plasser Øya og Nordre Eik Bøensætre er den største og best bevarte husmannsplassen i Østfold, Ravinelandskapet i Øya-Nordre Eik er sjeldent godt bevart, og er det og gir sammen med flere andre plasser et levende bilde av et typisk største sammenhengende ravineområde i Nord- Europa.
    [Show full text]