Kontaktorgan for Statens Vegvesen I Aust-Agder
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
SllllNIS·PORTIN Nr. 1 - 1981 - 9. årgang KONTAKTORGAN FOR STATENS VEGVESEN I AUST-AGDER Medbestemmelsesrett for arbeidstakere i vegvesenet Ved forhandlingsmøte mellom vegvesenets trative ledd i første omgang må klargjøre ledelse og arbeidstakerorganisasjonene ble hvorvidt det har myndighet til å treffe av det fredag 12. desember 1980 inngått sær gjørelse om valg av utstyr m. v. avtale om medbestemmelse for arbeidsta Beregning av midler til velferdsformål kerne i Statens vegvesen med virkning fra skjer ved at det budsjetteres med kr. 100 pr. 12/12 1980. arbeidstaker. Forhandling om fordeling av velferdsmidler må derfor skje innen den Følgende punkter i særavtalen vil vi få peke ramme som til en hver tid er fastsatt for på: Vegdirektoratet og det enkelte fylke. 1. Avtalen er redigert som tilføyelser for Forslagsordningen under pkt. e) vil sen Statens vegvesen under de respektive tralt bli tatt opp med organisasjonene med punkter i hovedavtalens del 2 Medbe sikte på å få etablert et organ i de respektive stemmelse. fylker etter mønster av de forslagsnemnder 2. Medbestemmelsen skal gjennomføres som har virket under samarbeidsutvalgene. ved at tillitsmannsapparatet får utvidet Dette vil vi komme tilbake til så snart spørs rett til forhandlinger og drøftinger. målet er avklart med fagforbundene. 3. Det etableres ikke noe partsammensatt Det vi6es ellers til medbestemmelsesavta utvalg for drøftinger og infonnasjon. len som vi forutsetter blir gjort kjent for de AMU vil derfor bestå slik som nå. Se ansatte. dog nedenfor om saksområdet. Vegdirektoratet er ellers inforstått med 4. Forhandlinger føres på det plan hvor sa at det er nødvendig med en mer direkte inn kene naturlig hører hjemme, men ledel føring i praktiseringen av medbestmmelses sen ved vegkontoret eller Vegdirektora avtalen. tet kan bestemme i samråd med de til I sentrale kurs og konferanser hvor for litsvalgte at forhandlinger føres direkte holdene ligger til rette for det, vil en orien med ledelsen. Det påhviler ledelsen å tere om medbestemmelsesavtalen. Det sam varsle de berørte tjenestemannsorgani me anbefales også gjort ved arrangemem av sasjoner når en sak skal Las opp til for lokale kurs i fylkene. handling. Til orientering kan opplyses at Vegdirek toratet tar sikte på å utarbeide en kommen 5. Forhandlinger skal være påbegynt senest tar til rammeavtalen med særavtale. Dette 2 uker etter at krav om forhandlinger er arbeid vil finne sted i forståelse med tjene satt fram. stemennenes organisasjoner. 6. Arbeidsmiljøutvalgene skal fortsette Medbestemmelsesavtalen redigeres som som nå, men følgende saksområder un tilføyelse for Statens vegvesen under de ak der Arbeidsmiljølovens § 22.2 «Planer tuelle punkter i Hovedavtalens del 2 Med som krever Arbeidstilsynets samtykke i bestemmelse. henhold til Arbeidsmiljølovens § 19 og I forhandlingsmøtet i desember kom en planer om byggearbeider, innkjøp av frem til følgende maskiner, rasjonalisering, arbeidspro sesser og arbeidsordninger» behandles Felleserklæring: som forhandlings- eller drøl'tingssaker. Formålet med avl{[/ens del 2 er å gi red skaper for arbeidstakernes medbestem Rettesnoren for hva som er forhandlings melse. Par/ene er klar over al slik medbe tema er jo ellers at vedkommende adminis- stemme/ e kan føre med seg problemer av juridisk, administrativ og økonomisk gjøres praktiske forsøk på finneå fram art som det er vanskelig å ha oversikt tii samarbeidsformer som kan tjene de over. De er de1Jor enige om, under gjen samme formål, om mulig på en bedre non;føringen av avtalen, å finne fram til måte. konkrete løsninger som skaper gode ar Partene er enige om å praktisere avta beidsmiljøer og en demokratisk beslut len slik at den former seg som en naturlig ningsprosess, hvor arbeidstakerne har re videreføring av den medbestemmelsesrett ell innflytelse på beslutninger som berø tjenestetvistloven, tjenestemannsloven rer dem selv, samtidig som løsningene va og arbeidsmiljøloven allerede har inn retar forvaltningens oppgave loya/t å ført. gjennomføre politiske myndigheters be Som tidligere nevnt er forutsetningen at slutninger, i samsvarmed de lover og an medbestemmelsesavtalen vil bli gjort kjent dre bestemme/ser som regulerer de tilsat for alle ansatte. Den er foreløpig sendt ut tes virke. som rundskriv til avdelingsledere, anleggs Partene er enige om at selv om avta bestyrere, distriktsledere i vedlikeholdet, le lens del 2 trekker opp grensene for ar dere i planavdelingen, maskinavdelingen, beidstakernes medbestemmelsesrett i de administrasjonsavdelingen, ved biltilsynet, forhold den onifatter, er den ikke til hin vegmestre, oppsynsmenn og assistenter. der for at det innenfor denne ramme13_ Motorvarmer - et 2 X 180 X 0,30 + 108,-. Man oppnår altså en netto besparelse på lønnsomt alternativ minst 162 kr. i året - de fleste vil kunne Bruk av motorvarmer er billig! Drivstoff spare enda mer. besparelsen utgjør mye mer i kroner og øre Vi har i Norge i dag omkring l, l millio enn kostnadene til strøm. ner personbiler. Hvis hver bilist brukte mo Tar vi et forsiktig utgangspunkt i en ben torvarmer i vinterhalvåret, ville man totalt sinbesparelse på 0,2 liter bensin pr. start, to kunne spare over 79 millioner liter bensin i ganger daglig (f.eks. til og fra jobben) i 180 året på landsbasis. Dette er noe å tenke på i dager, får vi en total besparelse i kroner pr. en tid hvor energisparing står så sentralt i år på: de flestes bevissthet. 0,2 X 2 X 180 X 3,75 + 270,-. Du skal med andre ord ha god samvittig Bruken av motorvarmer som trenger 550 het når du plugger inn din motorvarmer. Watt i 3 timer koster 2 ganger daglig i 180 Da sparer du nemlig penger! dager: Teknisk Ukeblad/Tek11ikk IZ.1.81 2 Distrikt I-2 og 3 var med på: Hyggelig ekskursjonstur til hovedvaktsentralen på Kjeller Hovedvaktsentralen på Kjellerbru vegsta klart viktigheten av et bredt og godt samar sjon i Akershus er det kanskje viktigste led beid. det i et omfattende værvarslingssystem som Melleby var spesielt opptatt av hvilken vegvesenet og Meteorologisk Institutt sam betydning vegstasjonenes observasjoner, arbeider om. vaktsentralens arbeid og meteorologenes Sentralen mottar og gir opplysninger om varsler har for den preventive saltingen. - vær- og veiforhold til 45 vegstasjoner i ni Før var det tilfeldig om saltet kom på veie fylker - fra Flekkefjord til Tynset. Opp ne før eller etter snøværet. Men med det sy lysningene fra vegstasjonene videresendes stemet vi nå har bygget ut, kan saltingen til Meteorologisk Institutt, som sammen komme tidsnok, og forhindre mange tra holder de med observasjoner på egen vær fikkulykker. Dessuten gjør saltingen at vei radar. Via hovedvaktsentralen kan institut ene ikke blir glatte, og folk kan komme tet sende meldinger tilbake om hva slags tidsnok frem dit de skal - f. eks. på jobb vær som er i vente de forskjellige steder. - sa Melleby. Med jevne mellomrom blir representan La meg ikke glemme å nevne at vi fikk ter fra de ni fylkene som er engasjert i opp hilse på flere av «beredskapsdamene» som legget invitert på Oslo-tur. til en hver tid av døgnet står til vegvesenets I februar var det Aust-Agders tur, og vi disposisjon i forbindelse med saltberedska har bedt en av deltagerne - vegmester Kå pen. Alltidlike blide og hyggelige, noe som re Karlsen - skrive litt om turen: viste seg også ved personlige samtaler der Med på ekskursjonsturen fra Aust-Agder inne. var 20 personer, fordelt på vedlikeholdsdi For at brøytemannskapene skal være be striktene 1-2 og 3, med Kjellerbru, Vegdi redt, eller saltbilene komme på veiene, er rektoratet og Meteorologisk Institutt som det f. eks. ikke uvanlig at damene ringer og reisemål. vekker vegmestre/oppsynsmenn her i Aust En allsidig sammenseming av kontor Agder midt på natten og gjør oppmerksom folk, sjåfører, maskinførere, oppsynsmenn me på uvær som er i vente. - Noen er rik og vegmestre fikk gleden av å være med. tig blide selv om de vekkes midt på natten, Vel fremme i Oslo ble vi innstallert på mens andre brøler i telefonen, sa Lisbeth Bondeheimen, og stilte neste morgen i et lnstanes under vårt besøk. knallhumør for å fortsette turen ut til Kjel Fra Kjellerbru bar det direkte til Vegdi lerbru i Skedsmo kommune. rektoratets kantine, hvor bespisning fore Til hovedvaktsentralen her blir data for gikk. Alle ble vel her mest betatt av den temperatur, luftfuktighet, nedbør (regn/yr fantastiske utsikten, og de fine lokalene de /snø/sludd), generelle værforhold og gene der inne arbeider under, og i tillegg et deilig relle vegforhold sendt inn 3 ganger pr. dag måltid mat. Programmet var ganske tett fra 45 målestasjoner. Av disse er tre plassert pakket, og vi måtte snart videre - denne her i fylket; nemlig på Akland, Skarpnes og gang til Blindern. Det var her den største Birkeland vegstasjoner. interessen lå hos deltagerne. Sjefskonsulent Håkon Melleby i Industri Statsmeteorolog Ørnu(lF remming, som Konsulent A/S ga oss en fyldig redegjørelse alle kjente igjen fra værmeldingene i Dags om hele opplegget. Han presiserte meget revyen, møtte oss og viste rundt. Først en 3 Alle samlet utenfor Meteorologisk lnstitull tur ute i forbindelse med målinger av diver Av mange interessante ting tror jeg nok se slag samt værradaren.Omvisningen fort det var radaren som tiltrakk seg størst inte satte innendørs, og det slo oss hvilke kum resse. Rekkevidden var en rode på ca. 200 merlige forhold Meteorologisk Institutt ar km, og ved fine forhold noe lenger. Her beider under. Det var en stor overgang fra kunne det registreres regn/snøvær og hvor Vegdirektoratet. fort det kom. Et eksempel: Hvis uværet kom fra sør, kunne de varsle Kjellerbru slik at de da igjen kunne gi melding til de en kelte vegmestre om at det ble gjort klart for salting/brøyting. Ørnulf Fremming sa at slik opplegget vir ket i dag, var det ikke til så stor fordel for Agder-fylkene, men at de arbeidet for å få en lignende radar plassert på våre kanter. Ikke tvil om at beredskapen skal bli god å ha.