På Nes Verk K Lubb 1 9 86 - 2 0 0 0

I slag - på Nes V erk

Arendal & Omegn Golf I slag - på Nes Verk k lubb 1 9 86 - 2 0 0 0

Arendal & Omegn Golfklubb 1986 - 2000

omslag1.p65 3 13.08.2014, 13:03 Øyvind Bjorvatn

I SLAG - på Nes Verk

Arendal & Omegn Golfklubb 1986-2000

1 Forside: Britt Ingunn Lindland i slag! Bakside: Nes Verk. Litografi av Nils Christian Tønsberg 1848. Midt på bildet ses Sletta med Store- gård i bakgrunnen. I forgrunnen: Isaks bru.

ISBN: 82-995532-0-2 Uforming & trykk: Tvedestrand Boktrykkeri as

2 INNHOLD

Forord ...... 6 Forfatterens forord ...... 7

I. FORSPILLET. AOGK 1986-1988 Interimsstyret i Varmekrogen ...... 9 Golfklubben konstitueres ...... 12 Stiftelsesmøtet 14. august 1986 ...... 13 Hverdagen begynner ...... 14 Enighet om målsettingen...... 15 Økonomiske tiltak ...... 15 Presentasjon av klubben ...... 16 Hvor skal banen ligge?...... 17 Mellomstasjon på Biejordet...... 19

II. I SLAG - PÅ NES. AOGK 1988-2000 Henvendelsen fra familien Aall ...... 22 Det første kølleslag på Nes ...... 24 Nyheten om Nes fenger ...... 25 Hva vil landbruksmyndighetene si? ...... 26 Det lykkelige valg ...... 29 Kontrakten ...... 30 Rask økning i medlemstallet ...... 32 Golfklubbens årbok 1988 ...... 33 De første konkurranser ...... 34 Dugnadsånden på Nes ...... 35 Muntre episoder ...... 38 Klubblokalet ...... 39 Planlegging av banen ...... 40 Lacoste fra Le Crocodile ...... 43 Europas fineste golfanlegg? ...... 44 Klubben i pengeknipe ...... 46 Provisjon for gode råd ...... 47 Små kjepper i store hjul ...... 47 Golfkrigen på Nes ...... 48 Hole-in-one ...... 49 Åpning av 9-hullsbanen 1991 ...... 53 Aksjeselskap? ...... 55 Tvedestrand kommune støtter golfklubben ...... 56

3 Navneskifte? ...... 57 Tvangslån til klubben? ...... 57 Nes Verk Golfpark A/S ...... 58 Nasjonalt mesterskap og heder til pionerer...... 61 Birger Lie. Golfklubbens far ...... 63 Øyvind Fløystad overtar klubbledelsen ...... 67 Åpningen av 18-hullsbanen 1994 ...... 69 Norges største golfanlegg ...... 71 Et merkeår i klubbens historie ...... 72 Flueplage og andre fortredeligheter ...... 75 Viktig med gode trenere ...... 76 Nesten caddie-fri sone på Nes...... 77 Golfens etikette ...... 78 Klær på golfbanen og i klubbhuset ...... 79 Det går på engelsk ...... 80 Noen mye brukte golfuttrykk ...... 80 HOMO LUDENS ...... 81 Medlem nr. 1000 ...... 84 Tilsetting av daglig leder 1995 ...... 85 Ny styreleder, Jan-Eigill Larsen...... 88 Pro Shop eller egen golfbutikk ...... 89 Striden med Riksantikvaren ...... 91 Ølservering i kafeteriaen? ...... 93 Godt nasjonalt skussmål ...... 95 Et godt år for AOGK ...... 97 Årsmøtet 1999 ...... 99 Situasjonen ved århundreskiftet ...... 100 E-post og Internett ...... 101 Har utviklingen gått for fort? ...... 102 «Golfballar kan ikkje etast» ...... 105 Arealplanlegging er viktig ...... 106 Pay & Play...... 107 Hvor kommer medlemmene fra? ...... 108 Framtidsvyer ...... 109 Styre og ansatte 2000 ...... 112

Hilsen fra noen av medlemmene...... 114

III. OMKRING VERKET Tanker om tider som svant ...... 122 Da verkensklokka klang ...... 124 Gamle navn på nye baner ...... 125 Eremitagen ...... 126 Hundebegravelsen ...... 128 Skaff deg en hund, min sønn!...... 129

4 Hestebegravelsen ...... 130 Sagnet om drapet ved Båslandskjenna ...... 132 Sagnet om Kjerkeåker ...... 133 Perlefiske i golfparken? ...... 133 Jernverksmuseet ...... 134

IV. STATISTIKK Medlemsutvikling og Medlemskategori ...... 136 Greenfee-utvikling og Greenfee 1999 ...... 137 Klubbmestere ...... 138 Styreledere, daglig leder, æresmedlemmer og trenere ...... 139 De fire store ...... 140 De 27 som har oppnådd hole-in-one...... 142 Strategiplanen ...... 143

Kilder ...... 147

5 Forord

Ideen om å få nedtegnet fakta om golfklubbens tilblivelse og utvikling fra starten i 1986 og frem til tusenårsskiftet ble lansert av daværende styremedlem Else Torsten- sen i styremøte den 15.juni 1998. I løpet av sommeren ble det arbeidet videre med forslaget, og allerede i neste styremøte, den 25. august, fattet styret vedtak om at dette skulle skje i bokform og at ekstern forfatter skulle engasjeres. Da lokalhistori- ker og lektor Øyvind Bjorvatn påtok seg oppgaven, visste vi at prosjektet var i de beste hender.

I prosessen har Bjorvatn blant annet intervjuet de mest sentrale personene som tok initiativet til å starte klubben, grunneiere og de som deretter har stått i ledelsen. Intervjuene er lagret på lydtape og er i seg selv unike historiske dokument.

Golfklubbens tilknytning til det gamle jernverksstedet Nes Verk er viet betydelig oppmerksomhet, hvilket også fremgår av tittelen ”I slag - på Nes Verk”. Forfatteren har valgt en folkelig og lettlest form som gjør at boken forhåpentlig vil ha stor interesse for langt flere enn klubbens medlemmer.

Ole Jørgen Olsen daglig leder

6 Forfatterens forord

Dette er historien om Arendal & Omegn Golfklubb fra starten i 1986 til utgangen av 1900-tallet. Men ikke bare det. Det er også tatt med noen historier fra golfbanen og Nes Verk, stedet som nå er utpekt til Aust-Agders tusenårssted. Boka er skrevet av en ikke-ekspert på golf. Tanken er at den skal kunne leses av alle, også av folk som ikke spiller golf, men som kanskje kan få lyst til å begynne. For GOLF er gøy, og skal fortsatt være det!

Arendal & Omegn Golfklubb har en utpreget sosial profil, uten det snobberi som ofte forbindes med golfsporten. Helt fra starten i 1986 har opplegget vært at inngangsbilletten og årskontingenten skal holdes på et overkommelig nivå, slik at ingen skal føle seg uønsket i klubben. Og det kreves ingen spesielle ferdigheter for å kunne delta. Du er like velkommen enten du er gammel eller ung, og du trenger ikke ta mål av deg til å bli en ny Tiger Woods eller Per Haugsrud for å svinge deg på banen. Mange har allerede «kommet i slag» på Nes, og flere vil det bli på 2000-tallet!

Hvordan har det vært mulig å bygge et av Norges fineste golfanlegg og samtidig gjøre det så billig i bruk? Svaret er dyktig ledelse, rundhåndet offentlig støtte og en lokalpa- triotisk hovedentreprenør - men først og fremst en enestående dugnadsinnsats. Uten medlemmenes gratisarbeid i anleggsfasen hadde innmeldingsavgift, årskontingent og spillepenger vært langt høyere. Dugnadsånden er noe av et adelsmerke for AOGK.

Enhver golfbane har sin spesielle identitet. Nes Verk Golfpark er ikke noe unntak i så måte, snarere tvert imot. De brune skiltene som viser veien til Nes, indikerer at stedet er spesielt, også i kulturell sammenheng. Her går jernverkshistorien helt tilbake til 1665, da den første masovnen ble tent. I Storegård residerte Eidsvolds-mannen Jacob Aall fra 1799 til sin død i 1844. Dit kom prins Christian Frederik på besøk før han ble valgt til norsk konge 17. mai 1814. Kulturpersoner som Andreas Faye, Viggo Ullmann, Jørgen Moe og mange andre benyttet seg av Aalls rikholdige bibliotek som ennå er å finne på Nes. Jern- og stålproduktene fra Nes Verk beundres, ikke minst de staselige empireovnene fra første halvdel av 1800-tallet. Og på Nes finner du i dag landets mest omfattende jernverksmuseum. Her er lokal historie og artige historier fortsatt levende. Litt høytidelig kan en si at på Nes er sport, natur og historie inngått i en høyere, men naturlig enhet.

Forhåpentlig vil mange ha glede av å lese boka om Arendal & Omegn Golfklubb og Nes Verk Golfpark. Dersom den også inspirerer til økende besøk på banen, er hen- sikten oppnådd.

Tvedestrand, våren 2000 Øyvind Bjorvatn

7 I. Forspillet AOGK 1986-1988

Golf er en eldgammel sport. Den er trolig Men hele dagen gikk med når det skulle først nevnt i den britanniske Arthur-sa- spilles full golfrunde der vest. Bare kjø- gaen i året 872, altså omtrent samtidig returen til og fra stiftsstaden tok to og med at Norge ble samlet til ett rike. I 1754 en halv time. Derfor ville det være en kom St. Andrews Rules of Golf. Disse fordel å få en golfbane i nærheten av reglene er fortsatt retningsgivende for Arendal, der de fleste av aust-egdene golfsporten over alt i verden. Oslo fikk hørte hjemme. Spørsmålet var om de vå- sin første golfklubb i 1924, og Norges get å satse på egen klubb og egen bane i Golfforbund kom så seint som i 1948. Aust-Agder. Men i dag er golfsporten en av de idretter Motforestillingene var mange, og de som vokser raskest, også i vårt land. ble påpasselig framført av bekymrede Tanken om en egen golfklubb og golf- røster fra mange hold. Pessimistene stil- bane i Aust-Agder vokste trolig fram te spørsmål bl.a. ved medlemsgrunnla- under en biltur mellom Arendal og Kris- get. På dette tidspunkt var det bare 8 tiansand midt på 1980-tallet. I bilen satt golfbaner i Norge - med 6200 medlem- ekteparet Karin og Birger Lie, Louis Her- mer i alt. Ville det kunne verves mange mansen, og kanskje et par andre entusi- nok medlemmer til en egen golfklubb for astiske golfspillere fra Arendals-området. Arendals-området? Dessuten: Fantes det Flere av dem hadde nær tilknytning til laglige arealer til en golfbane her? Og assuranseselskapet Gard i Arendal, og sist, men ikke minst: Var det mulig å felles for de fleste var at de lenge hadde skaffe de midler som trengtes til et fullt dyrket golfsporten både i inn- og utland. utbygd golfanlegg? - Både Karin og Lo- Golf var blitt en del av deres livsstil - en uis var lenge skeptiske, det samme var fysisk og psykisk utfordring som de ikke de fleste andre; men Birger lot seg ikke kunne unnvære. stoppe. Han var den ukuelige optimist, Riktignok var aust-egdene blitt godt og hans optimisme smittet etter hvert mottatt i Vest-Agder; ja, Birger Lie var over på de andre, slik at drømmen om å faktisk formann i Kristiansand Golf- stå på egne bein begynte å ta form. Sta- klubb et års tid. Denne klubben var blitt dig flere lot seg overbevise om at mulig- startet i 1973 og disponerte en grei 9- hetene var til stede, ikke minst fordi den hulls bane. I Birgers formannstid hadde generelle interessen for golf var sterkt klubben omlag 250 medlemmer. Mange økende, også i Aust-Agder. Dette gjorde av disse var fra Aust-Agder. 10-12 av naturligvis oppgaven lettere for «utbry- dem dro et par ganger i uka til Kristian- terne» fra Kristiansand Golfklubb. Og sand for å trene, så sant banen var åpen. dermed satte pionerene i gang.

8 Interimsstyret i Varmekrogen

Pionerene var enige om at de ville vente 16 områder ble befart og vurdert, og et- med den formelle stiftelsen av klubben til ter hvert festet styret seg ved et område de hadde funnet et egnet areal til golfba- på Tromøya og et på Flosterøya. Flere ne. Derfor ble det i første omgang dannet andre alternativer ble raskt forkastet. et interimsstyre for å vurdere mulighete- Interimsstyret holdt sine møter i As- ne til å gå videre. En av interimsstyrets suranceforeningen Gards kantine i Var- viktigste oppgaver var å saumfare Aren- mekrogen i Arendal. Ledelsen i Gard vis- dals-området med tanke på å finne et eg- te stor interesse for golfsporten, og støt- net baneområde. Det var ikke lett, for tet saken på alle vis. Foruten Karin og Vårherre tenkte knapt i slike baner den- Birger Lie, var disse med i interimsstyret: gang han skapte Aust-Agder! Han måtte Kjell Tollerød, Sverre Haugen, Magnus kanskje gis en håndsrekning der det Heimtun og Ole Enge. Louis Hermansen kneip? Spesielt Louis Hermansen og Bir- var formann i valgkomiteen og banesty- ger Lie var aktive i denne letefasen. 15- ret, verv han beholdt også etter at Aren-

I Assuranceforeningen Gards staselige bygning i Varmekrogen i Arendal hadde Arendal & Omegn Golfklubb sine første møter.

9 dal & Omegn Golfklubb var konstituert. tidige klubben; disse var basert på stan- Og i god tid før det konstituerende møtet dard retningslinjer fra Norges Golffor- gikk følgende skriv ut til en del potensiel- bund. Dessuten ble det alt i denne første le medlemmer: fasen lagt stor vekt på å kontakte personer og institusjoner som det kunne være GOLF I AUST-AGDER aktuelt å samarbeide med. Det gjaldt ikke Joda, det er riktig! minst Idrettens Kontaktutvalg i Aust-Ag- der, Aust-Agder fylke, lokale politikere, Vi danner Golf-klubb og lager Golf-bane Agderposten og banekomiteen i Norges i Aust-Agder. Det er et kjempetilbud til Golfforbund. alle sports- og naturelskere i alle aldre. Av et møtereferat fra interimsstyret, Er du interessert i å være med, så kon- undertegnet av «selvbestaltet referent» takt: Karin S. Lie, går det fram at medlemme- Kjell M. Tollerød, Ivar G.Thorsen, ne helt fra starten gikk inn for å skaffe John-Olaf Sagen, Ole Enge, Sverre Hau- klubben en sterk økonomi. De regnet med gen, Louis Hermansen eller Birger Lie. at offentlig støtte til et framtidig golfanlegg lettest kunne oppnås dersom det ble Responsen på oppropet var god. Sta- satset på et flerbruksanlegg, der det kun- dig flere personer meldte sin interesse, og ne drives skiidrett om vinteren og f. eks. interimsstyret fikk nok å gjøre. Birger Lie bueskyting for funksjonshemmede om utarbeidet forslag til lover for den fram- sommeren. Begge deler lot seg lett kom-

Karin S. og Birger Lie

10 binere med golfsporten, mente man. Sei- vest. De bad om anledning til å ta trenere ble også sportsfiskere og hundekjø- ningstimer på golfbanen i Kristiansand rere nevnt som mulige brukere av anleg- etter vanlig tariff - og om at de måtte kun- get. ne spille på banen for halv greenfee . Den- Styret tok også kontakt med Kristian- ne henvendelsen ble godt mottatt i Kris- sand Golfklubb for å orientere om arbei- tiansand, og kontakten med klubben og det som var i gang. Aust-egdene håpet på treneren der ble opprettholdt også etter et godt samarbeid med storebrødrene i at AOGK var etablert.

Louis Hermansen

11 Golfklubben konstitueres

Tidlig på høsten 1986 var medlemmene tingenten foreløpig settes til kr. 100 pr. av interimsstyret temmelig sikre på at år, og at de personer som melder seg som banespørsmålet kunne løses, enten ved å medlemmer av Nidar Golfklubb før or- bygge ut det nevnte arealet på Tromøya dinær generalforsamling ikke skal betale eller det på Flosterøya. Dermed inviterte innmeldingsavgift. Vi kan opplyse at det styret til konstituerende møte i Gards for øyeblikket arbeides med to konkrete kantine 14. august. Siden dette er et av planer for baneanlegg: Et på Tromøya og de aller viktigste møter i klubbens histo- et på Flosterøya. rie, gjengir vi invitasjonen in extenso: Vi har vært i forbindelse med Kristi- ansand Golfklubb, hvor vi for våre med- GOLF I AUST-AGDER lemmer har fått følgende avtale: At med- Konstituerende møte lemmer av vår golfklubb kan ta trenings- timer hos Kristiansand Golfklubbs trener Vi har med glede notert at du/dere er in- etter vanlig tariff og at våre medlemmer teressert i å være med i Golfklubben her i etter trenerens samtykke kan spille på Aust-Agder helt fra begynnelsen. Vi opp- Kristiansand golfbane for halv green-fee. fordrer hver enkelt til å få med venner og (D.v.s. for tiden kr. 40.- pr. gang). bekjente. Alle interesserte er hjertelig vel- Vi håper at du/dere kan møte på det kommen. konstituerende møte, men dersom dette Vi innkaller herved til konstituerende ikke passer ber vi deg/dere fylle ut og re- møte i Assuranceforeningen Gard´s kan- turnere innmeldingsblanketten før kon- tine, adresse Kittelbuktveien 31, Arendal, stituerende møte til: torsdag 14. august kl. 19. Vi har følgen- de dagsorden: Birger Lie 1. Åpning og orientering om bakgrun- Ospestø nen for møtet. Film om golf. 4812 Kongshavn, 2. Vedtak om å stifte golfklubb. 3. Behandling av lover for klubben. da det er svært viktig å få en fullstendig 4. Navn på golfklubben. oppgave over de som vi kan regne med 5. Valg av tillitsmenn. som medlemmer. 6. Kontingent. Vennlig hilsen Som en orientering vedlegger vi følgende Ole Enge, Sverre Haugen, Louis Herman- dokumenter: sen, Birger Lie, Karin Lie, John-Olaf Sa- 1. Spill Golf, utgitt av Norges gen, Ivar G. Thorsen, Kjell M. Tollerød. Golfforbund. P.S. Treneren i Kristiansand Golfklubb 2. Forslag til lover. heter David Clark og kan kontaktes på 3. Innmeldingsblankett. telf. 042-45863. Han skaffer treningsut- styr og tariffen er: 30 min. Kr. 80 pr. per- Arbeidsutvalget foreslår: At klubbens son. Gruppe på 4 personer 60 min. kr. navn skal være Nidar Golfklubb, at kon- 160.-. Prøv noen timer allerede i høst.

12 Stiftelsesmøtet 14. august 1986

Selve stiftelsesmøtet fant altså sted i Gards gikk greit unna, og ga følgende resultat: kantine 14. august. Ikke mindre enn 51 Styreformann: Birger Lie personer var til stede og meldte seg som Styremedlemmer: Ivar G.Thorsen, Karin medlemmer av den nye golfklubben. Dis- S. Lie, John-Olaf Sagen og Asbjørn Øl- se fikk da status som STIFTERE av klub- nes. ben. Varamedlemmer med møteplikt: Brita Stiftelsesmøtet ble ledet av Sven-Hen- Øyen og Sverre Haugen. rik Svensen, og iflg. Stiftelsesprotokollen Utdanningskontakt: Karin Lie var det ingen merknader til innkallingen. Revisorer: Bjørn Jensen og Ole Enge Til å undertegne protokollen sammen Varamenn for revisorene: Magnus Heim- med møtelederen ble valgt Unni Taylor tun og Sven-Henrik Svensen og Jan Lunde. Birger Lie ga en oriente- Valgkomite: Louis Hermansen, Kjell M. ring om golfspillet, og de frammøtte fikk Tollerød og Sven-Henrik Svensen se golfforbundets PR-film. Louis Herman- Det eneste som vakte dissens under stif- sen redegjorde for banespørsmålet, og telsesmøtet, var navnespørsmålet. Initia- viste til at forbundets banekonsulent, Ter- tivtagerne hadde foreslått «Nidar Golf- je Andersen, allerede hadde skisset inn klubb». Men under behandlingen av nav- en 9-hullsbane på Birger Smith-Sørensens nespørsmålet ble det fra salen lansert to eiendom på Tromøya. Dessuten hadde andre forslag: «Arendal & Omegn Golf- Moland kommune gitt tilbud om utbyg- klubb og «Aust-Agder Golfklubb». Ved ging av et område på Flosterøya. Også avstemningen fikk forslaget «Arendal & andre områder ville bli vurdert, fortalte Omegn Golfklubb» flest stemmer, nem- Hermansen. lig 28, mens «Nidar Golfklubb» fikk 20 Som vedtekter for golfklubben vedtok og «Aust-Agder Golfklubb» 3 stemmer. man Norges Idrettsforbunds lovnorm nr. Dermed fikk klubben det navnet som si- 2, utarbeidet av Idrettstinget i 1984 for den er beholdt: «Arendal & Omegn Golf- idrettslag uten gruppestyrer - med et par klubb», ofte forkortet til AOGK. Selv om tilføyelser: Laget skulle være medlem av navnespørsmålet har vært drøftet også Norges Idrettsforbund gjennom Aust- seinere, er det hittil ikke blitt noen nav- Agder Idrettskrets og Norges Golffor- neforandring. Medlemmene er trolig for- bund. Arendal ble valgt som sete for klub- nøyd med det navnet som ble vedtatt på ben. Ordinære årsmøter skulle holdes i stiftelsesmøtet. Det er fortsatt noenlunde november. Kontingenten for det første året dekkende, selv om mange av medlemme- ble fastsatt til 100 kroner. Også valgene ne kommer fra andre kanter av landet.

13 Hverdagen begynner

Alt den 4. september ble det første ordi- utvalg. Og alt på neste hovedstyremøte nære styremøtet avholdt. Da ble styrever- rapporterte de fleste av utvalgene at de vene fordelt, og hovedstyret i AOGK kom var i full sving med arbeidet. PR-utvalget til å se slik ut: hadde etablert seg med Bjørn Fridtjof Olsen som formann og Asbjørn Ølnes Birger Lie, formann som kontaktmann til hovedstyret. I ba- Ivar G. Thorsen, nestformann nekomiteen fikk Louis Hermansen med Karin S. Lie, sekretær seg Ole Enge som sekretær og Ivar G. John-Olaf Sagen, kasserer Thorsen som kontaktmann. Hus- og fest- Asbjørn Ølnes, styrermedlem utvalget valgte Gerd Thorsen til leder, Klara Gunn Fløystad til sekretær og Ka- Sekretæren sørget for at styreprotokoll- rin S. Lie til styrekontakt. Seinere ble Ro- ene ble ført på eksemplarisk vis. Møtere- ar Gjessing valgt til formann i finansko- feratene vitner om orden og nøyaktighet, miteen, med Birger Lie som kontaktmann og de viser at klubben hadde innsatsvilli- til styret. Turnerings- og handicaputval- ge og dyktige medlemmer helt fra star- get fikk følgende sammensetning: Jan Kr. ten. Oppgavene ble fordelt på baneutvalg, Jacobsen, Fritjof Kåre Nilsen, Wilmy Zaar finansutvalg, fest- og huskomite og PR- Nielsen, Ulf Blom Bohre og Karin S. Lie.

Innetrening på Strengereid. Bjørn Fridtjof Olsen til høyre.

14 Enighet om målsettingen

Klubbens målsetting var klar og grei: For- triktet skulle være for alle: unge og gam- målet skulle være: «Ved samarbeide og le, kvinner og menn, altså en virkelig fol- kameratskap å fremme idrett i sunne for- kesport, også for dem som var født uten mer», slik det fortsatt står i AOGKs sta- sølvskje i munnen! tutter, paragraf 1. Medlemmene skulle Men dermed måtte penger til banean- være på fornavn med hverandre, og al- legg og drift skaffes på andre måter enn der eller posisjon i samfunnet skulle ikke gjennom medlemsavgifter. For klubbledel- spille noen rolle. Ja, pionerene i klubben sen var smertelig klar over at det koster gikk lenger enn som så: De ville også ved flesk å bygge og drive et moderne golfan- økonomiske grep bekjempe det «sosse- legg. Hvordan skulle disse midlene skaf- stempelet» som golfsporten hadde på- fes? Her lå store utfordringer, særlig for dradd seg andre steder i verden. Derfor finansutvalg, hovedstyre og klubbfor- ble både innmeldingsavgift og årsavgift mann. Men alle gikk til verket med iver lagt på et behagelig nivå, slik at ingen og glød, og snart skulle det vise seg at skulle kunne si at de ikke hadde råd til å klubben hadde en kompetent og profe- bli med i AOGK. Golfen i Arendals-dis- sjonell ledelse.

Økonomiske tiltak

Det ble straks satt i gang tiltak for å skaf- sen for klubben stor, selv om det ikke all- fe penger i en slunken klubbkasse: bingo, tid ga seg utslag i klingende mynt eller lotteri, loddsalg, reklame osv. Kristian tilbud om tomt til golfbane. Lindquist var hovedansvarlig for bingo- Baneproblemet kommer vi snart tilba- kveldene som innbrakte 15-20 000 kro- ke til. En løsning måtte jo finnes så snart ner. 26 firmaer støttet loddsalget ved å som mulig! tegne reklame. Lotteriet ga en netto på Medlemmene bidro naturligvis med ca. 75 000 kroner, noe Brita Øyen hadde sitt, også økonomisk. Formann Lie lagde mye av æren for. Dessuten ble det søkt en prognose for inngangen av medlems- om støtte fra offentlige myndigheter og kontingent, basert på en rask økning av privat og offentlig næringsliv. Også dette medlemstallet. Den var optimistisk, men ga resultater, men helst på lengre sikt. viste seg å holde. Høyt medlemstall ga Tromøy kommune var den første som styrke. Dette viste seg på en spesiell måte reagerte positivt på henvendelsen om støt- da det ble spørsmål om dugnadsinnsats te til klubben - dette var jo før den store fra medlemmene. Uten medlemmenes kommunesammenslutningen i Arendals- egeninnsats hadde ikke AOGK vært hva distriktet. Seinere kom andre kommuner den er i dag. Også dette kommer vi tilba- til med sine bidrag. Generelt var interes- ke til.

15 Presentasjon av klubben

Klubbledelsen la fra første stund stor vekt lesskapsfølelse i klubben, og det bidro til på å presentere golfspillet og golfklubben at medlemstallet økte fra uke til uke. In- på en fordelaktig måte, både for folk flest gen skulle være i tvil om at Aust-Agder og for de bestemmende myndigheter. nå hadde fått sin egen golfklubb! Så fikk Virksomheten skulle drives utadvendt og da også klubben etter noen år den presti- på moderne vis. Derfor ble lobbykunsten sjefylte «Markedsføringsprisen» for sin rendyrket, aviser, blad og lokalradio kon- innsats. Det var i 1992, og “beviset” på taktet og stands arrangert. Spesielt Ag- bragden henger fortsatt på veggen i klubb- derposten og bladet Golfentusiasten lag- huset. de mange entusiastiske oppslag i denne Som eksempel på framgangsmåten kan perioden. Utallige brev ble skrevet og en nevnes et presentasjonsmøte som ble mengde telefonhenvendelser foretatt; og holdt for formannskapet i Arendal 30. det meste av dette arbeidet skjedde uten mars 1987. Der innledet Birger Lie om at klubbkassen ble angrepet. Det sørget golfsporten generelt, Karin S. Lie orien- de entusiastiske pionerene for. Dessuten terte om AOGKs virksomhet, Louis Her- ble det holdt en lang rekke med vellykte mansen om baneanlegg og Magne Risdal lunsjmøter med personer i ledende posi- om betydningen av «grønne lunger» i sjoner, der klubbens ønsker og behov ble landskapet. Hvert formannskapsmedlem ventilert. Klubbledelsen var tydeligvis klar fikk utlevert en fin mappe med brosjyrer over betydningen av direkte kontakt med om golfsporten, golfens utbredelse, betyd- lokale politikere, for uten politisk med- ningen av å få en golfbane i Arendals- virkning ville bl.a. det akutte baneproble- området, anleggskostnader, finansiering met aldri bli løst. m.v. Etter presentasjonen var det en spør- Asbjørn Ølnes fikk i oppdrag å lage rerunde der formannskapsmedlemmene utkast til logo og brevpapir for AOGK - fikk anledning til å få de forskjellige te- og ett av hans forslag pryder fortsatt klub- maer utdypet. Alt i alt var det et profe- bens papirer og publikasjoner. Etter hvert sjonelt opplegg som utvilsomt gjorde inn- fikk medlemmene tilsendt medlemskort, trykk på politikerne i fylkeshovedstaden. jakkemerker og klistremerker til bilen. Alt Riktignok tok det tid før påvirkningen ga dette skapte utvilsomt innsatsvilje og fel- seg praktiske utslag.

- En kan saktens lure på hva som er så fascinerende ved dette spillet at noen av oss ikke bare blir pasjonerte golfere, men utvikler en slags rabies golfensis.

Kjell Arne Bratli i Fore-ord til boka «Fy farao - for et slag».

16 Hvor skal banen ligge?

Helt fra starten ble det lagt stor vekt på neutkastet etter det andre, men alltid kom den sosiale siden ved klubbarbeidet. Det det noe i veien. Enten var arealet for lite, ble holdt kurs i golfetikette, stilt billig topografien for umulig, eller grunneierne golfutstyr til medlemmenes disposisjon, for mange og uvillige. Dessuten lurte land- arrangert grillfester og «damedager», for bruksmyndighetene i bakgrunnen, for de å nevne noe. I innbydelsen til et klubbar- ville nødig ha golfbane på dyrka mark. rangement heter det: «Kaffe og vafler ord- På Tromøya hadde Birger Smith-Sø- nes av Karin». Det siste var et typisk sty- rensen tidlig stilt et brukbart område til remøtevedtak! disposisjon for golfklubben, men arealet Likevel var det noe som manglet, og var for lite til en 18-hulls bane. Også an- det var en hensiktsmessig bane til å spille dre problemer meldte seg. Derfor ble dette golf på. Naturligvis hjalp det at klubben alternativet etter hvert forlatt. Det sam- arrangerte bussturer til Kristiansand for me gjaldt Flosta-alternativet. Der passet at medlemmene kunne prøve seg på ba- ikke jordsmonnet særlig bra, ble det sagt. nen til Kristiansand Golfklubb. Og na- Det aktuelle arealet lå langs veien mel- turligvis var det fint at klubben engasjer- lom Narestø og Kilsund, der kommunen te Kristiansands-treneren David Clark til og staten eier et område på tilsammen om- trener på deltid. Dermed kunne medlem- kring 460 mål. Også dette var i minste mene kvalifisere seg for handicapkort og laget. grønt kort - de nødvendige sertifikater for Men så kom et nytt og interessant ba- golfspill på offisielle baner rundt omkring nealternativ inn i bildet. Det var Bjørne- i verden. Klubbens første handicapkort bo, like øst for Arendal sentrum. Forsla- ble forresten tildelt Jan Eigill Larsen, han get om golfbane på Bjørnebo kom fra re- som seinere ble en av klubbens ledere. presentanter for Arendal Utviklingssel- Men klubben trengte en egen bane, helst skap og Arendal Vekstselskap, og det had- ikke langt fra Arendal. Baneproblemet var de derfor ekstra stor tyngde. Her var fortsatt uløst, og dette ble et stadig større Magne Risdal en nyttig medarbeider for problem for klubben etter hvert som med- klubben, og mye tid og krefter ble satt lemstallet vokste. inn på å realisere golfplanene på Bjørne- Nå skal ikke banekomiteen beskyldes bo. Louis og banekomiteen fastslo at for å ha ligget på latsiden. Med Louis Her- området var stort nok, og at det egnet seg mansen i spissen hadde komiteen befart godt for et 18-hulls golfanlegg. Det kun- det ene området etter det andre med tan- ne være fornuftig å bygge en 9-hulls bane ke på å finne et brukbart banested. Men i første omgang, og så utvide denne til en det var ikke lett, for målet var å anlegge 18-hulls bane seinere. Også Aust-Agder en bane med internasjonale mål, dvs. med Idrettskrets gikk inn for å legge golfba- 18 hull. Norges Golfforbund hadde ut- nen til Bjørnebo, og det ble faktisk tegnet pekt John Edgar Nilsen til kontaktmann en 9-hulls bane og seinere en 18-hulls for banespørsmål i Agder-fylkene. Han bane for området. Aller første trinn i ut- hjalp til så godt han kunne, men arbeidet byggingsplanen var å lage en treningsba- gikk likevel tregt. Louis lagde det ene bane på 100 x 250 meter, og så opparbeide

17 tre hull per år - til 9-hullsbanen lå ferdig. «Arendal formannskap finner å måtte Utbyggingskostnadene ville riktignok bli opprettholde sitt vedtak av 12. januar store, men beliggenheten var ideell. Man- 1987 vedrørende mulig areal for golfba- ge av medlemmene i AOGK pustet lettet ne i Arendal.» I beste fall betydde dette ut, for endelig trodde de at den ideelle en ny utsettelse, og dermed var klubben løsning på baneproblemet var funnet. Og like langt. Birger Lie slo til med et lite vers: Nå hastet det mer og mer med en løs- ning av banespørsmålet. Derfor måtte nye Vi vil håpe og tro muligheter undersøkes. Det ble mange at vi får Bjørnebo! turer i skog og mark for Louis og Birger & CO. Sommeren 1987 dro de på befa- Men nettopp i dette bynære området var ring til et område ved Myra-Bråstad det mange kryssende interesser som gjor- idrettspark i Øyestad. Dette ble vurdert de seg gjeldende. Enkeltpersoner gikk ut som ideelt for en 18-hulls golfbane. Men mot golfklubbens planer, bl.a. i Agderpos- etter hvert kom grunneieren til at han ikke ten. De ville disponere deler av området kunne overlate så stor en del av sin eien- til andre oppgaver. Langt farligere var li- dom til fritidsformål, så heller ikke dette kevel motstanden fra grunneieren selv - prosjektet lot seg realisere. nemlig Arendal kommune. Bjørnebo-om- Men så kom et område i Austre Mo- rådet var det eneste gjenværende utbyg- land inn i bildet. Det var på gården Nod- gingsområdet innenfor Arendals gamle deland, ikke langt fra E18 ved Våje. Både bygrense, ble det sagt, og ennå var det Molands-ordføreren, Thor Lund, og uvisst hva det ble til med kommunesam- grunneieren Jakob Noddeland og hans far menslutningen. Ble det ingen sammenslut- Gjerulf stilte seg positivt til saken. Louis ning, ville byen stå uten utviklingsmulig- Hermansen tegnet en grei 9-hulls bane for heter. Derfor ville politikerne vente med dette området, som med tilstøtende area- å stille området til disposisjon for golf- ler kunne ha gitt plass til 18 hull. Men klubben. Den 12. januar 1987 fattet for- snart satte landbruksmyndighetene en ef- mannskapet flg. vedtak: «Formannska- fektiv stopper for disse planene. De men- pet ser i prinsipp positivt på henvendel- te at altfor mye produktiv jord og skog sen, men finner å måtte avvente en av- ville gå tapt for modernæringa dersom klaring med hensyn til kommunestruktu- dette prosjektet ble realisert. En mulighet ren i regionen før noe positivt bindende var å anke avgjørelsen inn for høyere tilsagn kan gis.» myndighet, men lederne i golfklubben var Til tross for dette avslaget ga ikke golf- redde for at dette ville virke negativt på klubben opp håpet om Bjørnebo. Det ble opinionen. Dessuten var utfallet av en slik utformet en ny søknad, basert på et min- anke lite lovende fra klubbens synspunkt, dre område til en 9-hulls bane. I hoved- siden området omfattet så pass mye dyr- trekk var denne banen tenkt finansiert ved ka mark og siden slik omdisponering al- dugnadsinnsats, medlemskontingent, inn- dri hadde vært gitt tidligere. Dermed ble sats fra Blakstad yrkesskole, reklamemid- også Noddeland-alternativet skrinlagt for ler og dessuten støtte fra STUI, Arendal godt. og omliggende kommuner. Men heller Hva skulle klubben nå gjøre? Som kar- ikke dette opplegget førte fram. Den 15. tet på side 21 viser, ble ikke mindre enn 15- juni gjorde formannskap nytt vedtak: 16 områder befart med tanke på å finne et

18 laglig baneområde. I tillegg til Tromøya, leggsarbeidet utføres på dugnad, heter det Flosterøya, Myra-Bråstad og Noddeland til slutt i artikkelen. var bl.a. Songeskogen, Haslatangen, Biejor- Selv om AOGK var baneløs, var ak- det og noen områder i Grimstad-distriktet tiviteten stor i 1987. Dette framgår av i klubbens søkelys. Men ved utløpet av 1987 årsmeldinga for det første hele året i var det fortsatt høyst uklart hvor klubbens klubbens historie. Ikke mindre enn 15 golfbane kom til å ligge. hovedstyremøter og diverse konferan- I desember dette året forteller Agder- ser var blitt avholdt. Dessuten hadde de posten i en stort oppslått artikkel om golf- mange utvalgene og komiteene hatt stor klubbens problemer. Det heter i artikke- møtevirksomhet. Alle hadde levert si- len at klubben har hele 320 medlemmer, ne utførlige rapporter til årsmøtet. Med men mangler konkurransebane. Riktig- et medlemstall på 320 kunne klubben nok blir Biejordet flittig brukt som tre- skryte av å være Norges største golf- ningsbane, men det er langt fra noen til- klubb uten bane! Av medlemmene var fredsstillende løsning. Det arbeides der- 225 hovedmedlemmer, 72 familiemed- for iherdig med å finne tomt til en 18- lemmer/samboer, 14 juniorer og 9 pen- hulls bane i nærheten av Arendal. Klub- sjonister. Det hadde i løpet av året vært bens økonomi karakteriseres som sterk, en tilgang på 43 medlemmer, 10 var men skal det bygges en tilfredsstillende strøket og 16 hadde ikke betalt kontin- golfbane, må likevel en stor del av an- genten.

Mellomstasjon på Biejordet

Mens klubben strevde med å få sin egen het til å trene på elementære golfferdighe- bane, måtte altså medlemmene finne seg ter. best mulig til rette på Biejordet, like ved Hver tirsdag kl.13 var det egen «dame- Bjønnes stadion, eller dra til golfbanen i dag» på Biejordet. Og lørdag 29. august Kristiansand for å trene. Biejordet lå lag- 1987 ble en historisk dag for golfsporten i lig til for de fleste aktive spillerne, og der fylket. Da ble nemlig den aller første golf- sørget formann Lie med sedvanlig PR-sans konkurransen avviklet. Det var Handicap- for å bli foreviget av lokalavisens fotograf og turneringsutvalget som arrangerte idet han slo det første offisielle golfslaget i «Nærmest flagget». «Med stor iver og en- Aust-Agder. Dette skjedde 12. juni 1987. tusiasme ble det slått 10 slag mot ett hull», Det skulle bli ganske mange slag på Bie- heter det i Agderpostens referat. 37 golfe- jordet etter hvert, for det dro ut med den re deltok, og ikke uventet var det han far endelig baneløsningen. Foreløpig fikk sjøl, Birger Lie som vant konkurransen. Fra AOGK anledning til å disponere området 60 meter plasserte Birger ballen ca. 20 cm på Biejordet noen timer fire dager i uka. fra hullet! Ninni Cleve vant dameklassen Selv om dette området var altfor lite til og Jørn Ølnes juniorklassen. fullverdig golfspill, ga det spillerne mulig- Den 12. september fulgte klubben opp

19 med å arrangere «Lengste slaget» for så- Men snart skulle klubben - for å bru- vel damer som herrer. De fleste medlem- ke Louis Hermansens ord - «flytte over mene var likevel mest opptatt av trenings- fra Spenningens tid - med de mange mulighetene. I tillegg til treningen på Bie- brustne forhåpninger - til Befrielsens tid jordet fikk nybegynnere høve til å lære på Nes verk.» Det skjedde omtrent spillet ved å gå noen runder sammen med samtidig med den politiske vårløsnin- erfarne golfere på banen i Kristiansand. gen i Øst-Europa!

Fra Biejordene 1987 Fire glade jenter som trener for grønt kort. Fra venstre: Molly Hansen, Wilmy Zaar Nielsen, Ninni Cleve og Elin Eklund,.

20 21 II. I slag - på Nes Verk. AOGK 1988-2000

Henvendelsen fra familien Aall

I begynnelsen av 1988 skjedde noe uven- for ikke fulgt opp før på nyåret. Da var tet: Det ble klart for ledelsen i AOGK at det eldstesønnen Knut Benjamin Aall som familien Aall på Nes Verk var villig til å tok kontakt med AOGK. Han hadde i leie bort en del av sin store eiendom til mellomtida, uten at foreldrene visste det, golfbane. Jacob Aall hadde alt i 1987 ringt begynt å tumle med tanken om et golfan- til Arendal for å snakke med Birger Lie legg på Verket. Sammen med sine kame- om mulighetene på Nes, men uten å tref- rater hadde han mer enn en gang disku- fe klubbformannen hjemme. Han var på tert Nesgrendas framtid og grunnet på det tidspunktet i Holland. Saken ble der- hvordan særlig ungdommen skulle finne

22 seg til rette på det gamle tettstedet. nent for det gamle familiefirmaet, men Trolig var det under en av disse samta- eldstesønnen, Knut Benjamin, sto ferdig lene at Knut fikk ideen om å anlegge en til å overta. Og han ønsket å tenke nytt golfbane på eiendommen som han snart med hensyn til driften av eiendommen. skulle overta. Knut visste ikke at fader Ja- Men ingen av dem hadde tenkt seg at det cob hadde tenkt i de samme baner, og han var nødvendig med så mye som 700 de- var litt urolig for at foreldrene ville mot- kar for å skaffe tilstrekkelig areal til en sette seg en radikal omlegging av driften fullt utbygd bane. Knut hadde opprinne- på Verket. Men da han en dag ved fro- lig blikket rettet mot Lunden og et av- kostbordet lanserte sin ide og spurte om grenset område langs Storelva, og Jacob han kunne ta den opp med golfklubben, trodde at et par hundre dekar vest for Lil- fikk han vite at foreldrene slett ikke var legård måtte klare seg. fremmede for tanken. Jacob Aall fortalte Dette var jo altfor lite. Men på Nes om sin tidligere henvendelse til AOGK, og Verk var det i alle fall plass nok. Der had- Knut måtte innrømme at han allerede et de familien Aall disponert store arealer par ganger hadde vært i kontakt med golf- helt siden 1799. Selve jernverkdrifta var klubbens ledelse, uten å fortelle det til no- blitt avviklet etter en storflom i 1959, en. Han ble naturligvis glad da han fikk og seinere var det meste av innmarka blitt grønt lys for å gå videre med saken. bortleid til bønder i nabolaget. Nå dreiv Familien Aall kjente godt til golfklub- ikke firmaet Jacob Aall & Søn aktivt bens arbeid med å finne et egnet areal til jordbruk lenger. Skogen var den viktig- golfbane. De hadde fulgt med i diskusjo- ste inntektskilden. Og de store og delvis nen omkring Bjørnebo-alternativet, og tilgrodde slettene vest for Storegård, Arnfrid og Jacob Aall hadde også vært sammen med områdene langs Maren- en tur på Biejordet og studert golfspillet dalselva og Lilleelv, var som skapt for der. Jacob Aall satt fortsatt som dispo- golfspill.

23 Det første kølleslaget på Nes

Tirsdag 16. februar kom Karin og Birger siasme. Og han hadde ingen problemer Lie til Nes for å se på det lovede land, og med å se for seg en 18-hulls golfbane på de fant det såre godt! Her kunne de få Nes Verk. Som nevnt hadde han tidligere sine store drømmer innfridd - dersom tegnet golfbaner for flere av de stedene landbruksmyndighetene var like positive AOGK hadde vurdert, og som leder av som eierne. Birger hadde golfutstyret med baneutvalget i klubben hadde han møtt og slo det første, historiske kølleslaget på mange utfordringer. Alltid hadde det Nes. Golfballen ble slått ut fra ei snøfonn kommet noe i veien for prosjektene. Men og havnet på ei stripe bar mark i krattet nå skulle endelig strevet lykkes! i den vestre skråningen av Skjerasvollen. En stor fordel var det at Louis var godt Dette markerte starten på golfeventyret kjent på Verket fra før. Hans far var nem- på Nes Verk. Er ikke golfballen blitt fun- lig gammel verkensmann. Han hadde til net, så ligger den der vel ennå! og med gått på Nes Verk skole - i den Sikkert er det at ekteparet Lie øyeblik- bygningen som golferne snart skulle få til kelig falt for området de fikk se, og det klubblokale. Familien Hermansen flyttet samme gjaldt Louis Hermansen. I likhet fra Nes da nedgangstidene for verket med Birger Lie hadde Louis Hermansen meldte seg, men også etter flyttinga had- spilt golf i mange år, både i Norge og i de både han og familien følt en nær til- utlandet. Noen spesiell utdannelse som knytning til stedet. Og spesielt Louis lik- banearkitekt hadde han ikke, men det te seg på Nes og så de muligheter som manglet ikke på praktisk skjønn og entu- fantes.

- Det er mulig at Herbjørn Sørebø har rett når han hevder at «bønder spelar ikkje tennis», men her på Nes spiller vi i hvert fall golf. -

Bonden og golfentusiasten Magne Tolles- haug til Øyvind Bjorvatn

24 Nyheten om Nes fenger

Nå varte det ikke lenge før massemedie- av å bevare kulturlandskapet på Nes Verk, ne skjønte at noe var i gang på Nes Verk. og det tror jeg vi kan gjøre på en glimren- Først ute var Tvedestrandsposten som de måte ved dette anlegget.» Formannen presenterte nyheten 23. februar: «2 milli- i Aust-Agder Idrettskrets, Torbjørn Aus- oners golfbane på Nes verk?» står det med land, blir rent lyrisk i sin omtale av mu- krigstyper på første side. Og formann Lie lighetene, og uttaler at området rundt uttalte seg mer enn gjerne til pressen: Nes Verk kan bli «Sørlandets smaragd - «Området er så ideelt som det kan få en vakker gressgrønn hel-edelsten med blitt», sier han til lokalavisen. plass til en rekke idrettsaktiviteter.» Også noen lokale nøkkelpersoner ut- Til pressen understreker Birger Lie trykker sin begeistring ved utsiktene til å et par dager seinere at golf er i skud- få en golfbane på Nes. «Blir planene noe det som aldri før, og at de 320 med- av, vil det ha enorm betydning for næ- lemmene i AOGK begynner å bli utål- ringslivet og turismen i Tvedestrand», si- modige etter å ha fristet to års kum- er næringskonsulent Trygve Eriksen. «Nes merlig tilværelse på Biejordet. Nå står Verk kan igjen bli et kraftsenter i fylket banevalget mellom Bjørnebo og Nes, og landsdelen», legger han til. Også ord- sier han. Området på Nes Verk er mest fører Per Tveite og lederen for markeds- interessant, men de to mulighetene føringskomiteen, May Britt Lunde, under- vurderes på lik linje. Han håper på en streker at alt må gjøres for å få golfanleg- avgjørelse alt til våren, slik at det kan get lagt til Tvedestrand. Og grunneier Ja- anlegges en 3-hulls bane i løpet av cob Aall sier: «Vi har alltid vært opptatt sommeren.

Birger Lie orienterer pressen om golfklubbens planer. Knut Aall t.h. og Bjørn Fridtjof Olsen t.v.

25 Hva vil landbruksmyndighetene si?

Fra nå av kom det fart i utviklingen. Alt I søknaden blir det nevnt at området - i 9. mars 1988 søkte Jacob Aall & Søn om tillegg til golfbane - vil kunne utvikles til omdisponering til golfbane av det aktu- regionalt senter for «grønne aktiviteter» elle arealet på Nes Verk. Det gjaldt i før- av mange slag, og at man videre kan ten- ste omgang området mellom Vålandsvei- ke seg ridesenter, bueskytterbane, samt en og Lilleelv, i lengderetningen fra idretts- muligheter for handikapidrett. plassen ved Liane til Ekra. Bortsett fra Det kom mange positive reaksjoner på Torjus Myklebustad, som var eier av søknaden, men den mektige herredsagro- «Fossbakken», ville ingen andre enn fa- nomen, Jarl Røeggen, ville ikke kommen- milien Aall bli direkte berørt. Området tere saken i første omgang. Derfor var det ble oppgitt til å utgjøre 590 dekar, for- stor usikkerhet knyttet til landbruksmyn- delt slik: dighetenes syn på omdisponering av om- rådet. Slik situasjonen var, valgte AOGK 1. Jordbruksareal, inkl. beite etc. 170 daa å arbeide parallelt med Bjørnebo- og Nes 2. «Gammel jord» som blir rehabilitert 130 daa 3. Skogsmark til baneformål 40 daa Verk-prosjektene, i håp om at i hvert fall 4. Skogsmark som forblir uberørt 180 daa det ene ville la seg realisere. Hvilket al- 5. Myr, vann/elv og uproduktivt areal 70 daa ternativ ville vinne til slutt?

Her er representanter for Teknisk etat i Tvedestrand kommune på befaring av den framtidige golfbanen. Bildet er tatt i 1989, og viser fra venstre Per Andersen, Birger Lie, Martin Varden, Stig Scevenius og Knut Aall.

26 Valget ble ekstra spennende da Aren- ningskonsentrasjon. Men ledelsen i dal formannskap snudde i saken, og med AOGK var fortsatt lite imponert over 9 mot 4 stemmer gikk inn for å stille 150- bystyrets holdning til saken, og hadde 200 dekar til disposisjon på Bjørnebo. også notert seg negative reaksjoner i pres- Dette skjedde 11. april 1988, og 14 da- sen. Dessuten var de 150-200 dekar som ger seinere ble anbefalingen fulgt opp med foreløpig var stilt til disposisjon altfor li- et vedtak i bystyret. Ingen visste nå hvilte til en 18-hulls bane, og klubben hadde ket alternativ som ville få gjennomslag, ingen garanti for at området kunne utvi- og i AOGK var det tilhengere av både det des seinere. ene og det andre alternativet. Men kap- På Nes var situasjonen en annen. Der pestriden mellom Bjørnebo og Nes Verk ønsket lokalsamfunnet golfen velkom- førte til atskillig medieomtale, noe klub- men, og det var god plass til en 18-hulls ben hadde lite imot. For dermed økte in- bane med internasjonale mål. At såvel teressen for golfsporten - og nye medlem- grunneieren som Tvedestrand kommune mer strømmet til klubben. var positive, gjorde alt lettere. Også bon- I løpet av våren 1988 ble det likevel den Albert Rosseland, som leide en del klart at flere og flere piler pekte mot Nes. av jorda på Verket, var sterkt imøtekom- Også signalene fra landbrukshold ble mer mende. Han var selv blitt bitt av golf-ba- positive etter hvert, selv om ingen ende- sillen, og ville ikke pukke på sin leierett lig avgjørelse var tatt. Riktignok lå Bjør- til jorda. Også de kulturelle verdier ble nebo best an rent geografisk, like ved fyl- trukket inn til fordel for Nes. Banen der keshovedstaden og fylkets tetteste befolk- ville bli liggende på historisk grunn, med

Golfklubben har innkalt til pressekonferanse. Det er Louis Hermansen som her viser en modell av den påtenkte golfbanen.

27 Men så var det spørsmålet om jord- vernet: Problemet var at en stor del av det påtenkte banearealet på Nes var dyrka eller dyrkbar mark. Ville jordbruks- myndighetene godta at arealet ble omdis- ponert fra regulært jordbruk til fritidsaktivitet? Og hva ville representantene for de «grønne» partiene si? Spenningen knyttet seg først og fremst til fagfolkenes syn. Etter hvert viste det seg at herreds- agronom Røeggen og landbruksnemnda var forholdsvis positive til søknaden om bruksendring. I sitt foreløpige vedtak lo- vet de å realitetsbehandle søknaden når planene/ forprosjektet forelå. Det heter i saksframstillingen at selv om det blir golfbane på Nes, vil arealene kunne klargjø- res for matproduksjon seinere, dersom slikt behov skulle melde seg. Nemnda sig- naliserer likevel at det bør tas sikte på å bevare de aller beste jordbruksarealene 18. mai 1990 var mange sentrale personer for regulær jordbruksdrift. invitert til Nes Verk for å bli orientert om Men grunneieren, Jacob Aall, kunne golfplanene. Det er Knut Aall som orienterer. ikke godta noen begrensninger når det gjaldt arealet. Han gjorde det helt klart jernverksminner fra Baaseland og Næs og for nemnda at her gjaldt det h e l e are- omkranset av større og mindre bygnin- alet eller ingenting. Det var uaktuelt å ger fra 1600-, 1700- og 1800-tallet. satse på en halvgod løsning, slo han fast.

28 Det lykkelige valg

Saken skulle videre til fylket, og nå var 18/9 1988. Årsaken til datoen er som det stor spenning i AOGK. Hvordan ville følger: fylkesmyndighetene se på søknaden om golfbane på Nes? Heldigvis gikk det godt! (18) Jacob Aall & Søn vil ha en 18 hulls Etter en befaring på området 17. august bane snarest mulig. gjorde fylkeslandbruksstyret enstemmig (9) Golfklubben regner med utbygging til vedtak om å omdisponere hele det aktu- 9 hull i første omgang. Den videre utbyg- elle arealet på Nes til golfbane. AOGK ging er avhengig av at medlemstallet øker!! fikk beskjed om dette historiske vedtaket (19) Kontrakten innbefatter også det 18/8 1988 kl. 1503! Og noen dager sei- «nittende hullet» - (klubbhuset - Nes Verk nere skriver Birger Lie til sine kjære golf- skole). venner - med sedvanlig sans for symbol- (88) Dette er rene «lykketall.» bruk: Birger Lie avslutter sitt symbolsprengte «Det er nå definitivt vedtatt av styret at brev med å rette en takk fra styret i AOGK vår bane kommer til å bli liggende på Nes til familien Aall, Tvedestrand kommune, Verk. 18/8 1988 var en lykkelig dag for fylkeslandbruksstyret, Holt Idrettsfore- oss i og med at fylkeslandbruksstyret ga ning og alle beboere i Nesgrenda for de- sin enstemmige tillatelse til omdispone- res positive holdning og hjelpsomhet. Han ring av 590 mål til golfbane!! Kontrak- og styret håper at alle golfspillerne vil vi- ten med Jacob Aall & Søn er ferdigfor- se seg tilliten verdig, og at golfbanen vil handlet med tilfredsstillende resultat for gli inn i det førsteklasses miljøet på en begge parter, og den vil bli underskrevet naturlig og fin måte.

AOGK la helt fra starten stor vekt på den sosiale siden av virksomheten, og da gjaldt det ikke bare å spille golf. Her er det lapskausfest ved sesongslutt 1988. Det er Bergit Bredsten og Gerd Thorsen som øser opp.

29 Kontrakten

Kontrakten mellom AOGK og A/S Jacob revann/Lillelv til vanningsanlegget. Aall Aall & Søn ble altså undertegnet av par- skulle fortsatt kunne drive ut tømmer og tene 18. september 1988, og har i hoved- ved fra området. sak stått uforandret siden. Den ble utar- Iflg. kontrakten skulle klubben slippe beidet av Jacob og Knut Aall på den ene å betale noe for ordningen det første året, side og John-Olaf Sagen og Birger Lie på mot siden å betale en viss prosent av klub- den andre. Kontrakten skulle gjelde i 40 bens inntekter i leie. Denne leia skulle star- år, fram til 18. september 2028, men er te med 8 % i 1989, og så økes med 1 blitt noe utvidet og forlenget under veis. prosentpoeng hvert år inntil den i 1999 Den opprinnelige kontrakten ga kom opp i 18 %. For resten av leieperio- AOGK disposisjonsretten over det nevn- den skulle prosenten holdes på 18. Føl- te banearealet som omfatter deler av Aalls gende inntektsposter ble lagt til grunn ved eiendommer Sletta, Kroken og Båsland, beregning av den årlige leia: medlemskon- samt det gamle skolebygget og Den røde tingent, innmeldingsavgift og greenfee. løa. Seinere kom det såkalte Slettahuset For å sikre seg mot et «pengeløst» sys- til. Dessuten fikk klubben rett til fri par- tem, basert på tvungen dugnadsinnsats på kering i Revura og til å ta vann fra Hei- golfbanen, fikk Aall i 1989 vedtatt en til-

Kontrakten mellom A/S Jacob Aall & Søn og AOGK ble undertegnet i Storegård på Nes Verk 18. september 1988. Fra venstre: Louis Hermansen, John Olaf Sagen, Jacob Aall, Birger Lie, Knut Aall, Arnfrid Aall.

30 leggsavtale som bestemte at slik dugnad til arbeid med ett, slett ikke dorme! fra og med 1992 skulle inngå i beregnings- Det måtte handles på mange plan, grunnlaget. Hver dugnadstime ble da og alle som en gikk til arbeid på da´n. verdsatt til et visst antall kroner. Men Forklares måtte det hist og her, dette tillegget, som mange nok vil stusse alle må briefes, hver især. ved og betrakte som temmelig problema- Jeg føler vel at vi dro lasset sammen tisk, er visstnok aldri blitt praktisert. Dess- og dette håper jeg vil danne rammen uten er det blitt mindre dugnadsinnsats for videre arbeid her på Verket; på banen etter hvert. bygdas folk står på, har vi merket. Partenes utgangspunkt var at AOGK skulle betale en leiesum til Aall som til- Jeg må si jeg har en kjempesterk tro svarte ett årsverk. Dermed ble klubbens på at Lillelva med hver utsmykket bro medlemstall viktig, også for grunneieren. vil bli trekkplasteret av de store dimen- Stort medlemstall ville slå ut i høy grunn- sjoner, leie. Ingen hadde vel den gangen i 1988 og om noen år vil musikkens toner tenkt at klubben kom til å vokse så raskt lyde ut over grenda og dalen, som den gjorde. Ved tusenårsskiftet er banen blir åpnet og kampen på valen medlemstallet - og dermed grunnleia - skal bringe inn folk i fra nær og fjern, kommet opp på et nivå som gjør kontrak- ikke for å kjøpe ovner og jern, ten til et gullkantet papir for Jacob Aall men for å tevle om poenger og hull. & Søn. Men også klubbledelsen er for- Hvem tar seieren, hvem vinner gull ? nøyd. Avtalen var helt fra starten basert på at dersom det gikk godt for AOGK, skulle det gå godt for Aall, og omvendt. Etter at kontrakten var undertegnet, slo rimsmeden Birger igjen til med noen vers. Her gjengis et par av dem:

Ved kontraktunderskrift 18/9 1988 Kjære Jacob, Arnfrid og Knut første kapittel i golfen er slutt. Vi har forhandlet på gode premisser ærlig og åpent, vi håper uten «misser». Og kontrakten som vi har skrevet på skal bringe hygge for store og små. Vi inderlig håper at golfen skal bringe nytt liv på Nes verk, må latteren klinge i årene fulle av slit som må komme før period to er helt omme.

Vi møttes første gang her i stua, vi snakket lenge med mannen og frua Det var vel klart helt fra første gang at Nes Verk var skapt for en bane av rang. Her var mulighetene helt enorme Arnfrid og Knut Aall studerer kontrakten.

31 Rask økning i medlemstallet

Alt et par dager etter at landbruksmyn- og lød på til sammen 3 505 000 kroner, dighetene hadde sagt ja til bruksendringen hvorav 360 000 til greener, 225 000 til tees på Nes, deltok 42 golfere i en konkurran- (utslagssteder), 1 700 000 til fairways (velse på den provisoriske banen på Slettajor- holdte spilleområder) og 420 000 til semi- det. Inger Grut Sagen, Tromøy vant A-klas- roughs (mindre velholdte spilleområder). sen og Trond Dalevold, Tvedestrand B- De resterende 800 000 kronene var bereg- klassen. Avslutningen fant sted på klubb- net til innkjøp av vanningsanlegg. Av med- huset, der familien Aall ønsket «Velkom- lemsoversikten per 31. oktober 1988 går men til Nes Verk» med kaffe og kake. Og det fram at det i løpet av året har vært en nå gikk det slag i slag - i dobbelt forstand! tilgang på ikke mindre enn 172 personer. Bare i løpet av en snau måned økte med- All PR - og ikke minst nyheten om at arbei- lemstallet i golfklubben fra 350 til over det med golfbanen på Nes Verk er i full 400. Og alle som ville, fikk prøve seg med gang, bidro utvilsomt til medlemsøkningen. golfkøllene på Slettajordet. Noen av de gamle medlemmene har riktig- I slutten av august godkjente Per Chr. nok meldt seg ut, og noen har ikke betalt, Andersen ved Teknisk etat i Tvedestrand men likevel har AOGK ved utløpet av 1988 kommune kostnadsoverslaget for bygging hele 457 medlemmer. Av disse er 287 ho- av en 9-hulls bane. Overslaget var utarbei- vedmedlemmer, 110 ektefeller/samboere, 42 det av landskapsarkitekt Hans I. Kjærem, juniorer og 18 pensjonister.

Dette fine bildet sto i Tvedestrandsposten 20. august 1988. Det hadde følgende bildetekst: - Den satt! Golfklubbformannen Birger Lie, Arnfrid og Jacob Aall jubler over fylkeslandbruksnemndas godkjen- nelse. Formannen i Arendal og Omegn Golfklubb, Birger Lie og grunneierne Arnfrid og Jacob Aall smilte fra øre til øre, der de stod på Sletta-jordet torsdag kveld. De hadde nettopp fått beskjed om at fylkeslandbruksnemnda hadde sagt ja til golfbane-planene på Nes Verk.

32 Golfklubbens årbok 1988

I slutten av 1988 utga AOGK sin første ne virksomhet. Ansvarlig for utforming, årbok. Siden har det kommet årbok hvert eller layout som det heter på nynorsk, var år - med nyttig informasjon om klubbens i starten Asbjørn Ølnes, mens John-Olaf virksomhet. Slik heter det innledningsvis Sagen leste korrektur. Og med kledelig i ÅRBOK 1988: beskjedenhet gir redaktøren de mange an- nonsørene æren for at klubben maktet det Kjære golfvenner løft det var å utgi årbok. Han skriver: «Arendal og Omegns Golfklubbs første Vi er glade for å kunne presentere Aren- håndbok er blitt til takket være nærings- dal og Omegn Golfklubbs første årbok. I livets velvillige støtte i form av annonser. denne har vi forsøkt å gi en del opplys- Vi oppfordrer våre medlemmer til å mer- ninger om golf generelt og hva vi vil dri- ke seg navnene når de velger varer og tje- ve med, spesielt her i Arendal. Vi håper nester!» boken kan være til nytte og at den vil bli Av årboka framgår det ellers at klub- flittig benyttet. ben nå opererte med to ulike satser for Vi ønsker alle golfvenner en riktig god medlemskontingent - en med og en uten sommer med mye hygge og fremgang for banealternativ. Medlemskontingenten klubben vår, og at vi skal bli bedre kjent for hovedmedlemmer er satt til kr 160.-, med hverandre. Hvis du møter en ukjent for andre kategorier til kr 100.- Dersom i dette miljøet, rekk fram hånden og bli klubben i 1988 fikk et konkret baneal- bedre kjent. Da er vi med på å skape et ternativ som igangsattes før 1. juli, skul- enda bedre miljø i klubben vår. le medlemmene pålegges en ekstra innsats, fortrinnsvis i form av dugnad. Ho- Ha en riktig god golfsesong! vedmedlem, ektefelle/samboer og junior Husk å verve nye medlemmer! skulle delta i tvungen dugnad med henholdsvis 25, 12,5 og 10 timer. I stedet Naturligvis var det Birger Lie som sto bak for dugnadsinnsats kunne betales hen- årboka også. Riktignok kaller han seg holdsvis kr 1000.-, kr 500.- og kr 200.- «Uansvarlig redaktør», men dette var nok Men de aller fleste medlemmene del- helst et utslag av den muntre siden ved tok i dugnadsarbeidet, og det er neppe Golfklubbens far! For årbøkene gir, både for sterkt sagt at ingen golfklubb noen- den første og de som kom seinere, et godt sinne har hatt så mange ivrige dugnads- innblikk i en seriøs golfklubbs mangslung- arbeidere som AOGK.

33 De første konkurranser

I 1988-rapporten fra Regel- og turnerings- Våren 1989 inviterte klubben Cathri- utvalget heter det at golftreningen har fore- ne Schrøder til Nes for å instruere «juni- gått dels på Biejordet, dels på Nes. Første or-stallen». Hun var på det tidpunktet turnering, «Premieren», ble avholdt på Norges eneste kvinnelige profesjonelle Biejordet 1. mai. Da var det 49 startende, golfspiller, og ble meget imponert over at fordelt på 2 klasser, og «Nærmest flagget» hele 40 vordende golfere i alderen 8-15 var målet. Dagens sensasjonsmann var år møtte fram for å lære hvordan en golf- Øivind O. Larsen, etteranmeldt og nytt kølle skal svinges. medlem. Han presterte «hole-in-one», Til Agderposten sier formann Lie, visstnok den første i klubbens historie. som forresten fra 1989 er blitt LEDER, Resten av sommeren gikk det slag i slag og ikke lenger skal tituleres som «for- med arrangementer. Alt 11. juni kunne 40 mann» i klubben, at det nye golfanleg- golfere delta i den aller første turneringen get er kostnadsberegnet til mellom to og på Nes Verk, og 6. august gikk den første tre millioner kroner, og at det skal fullfi- turneringen over 9 hull av stabelen sam- nansieres over en fireårsperiode ved hjelp me sted. Den første 18-hulls turnering var av økt medlemskontingent, dugnad og en ECLECTIC med 43 deltakere 20. au- STUI-midler. Lederen stilte de over 100 gust, og 4. oktober slo klubben til med årsmøtedeltakerne i utsikt at en 9-hulls rekrutt-turnering for barn mellom 10 og bane skulle stå ferdig innen utløpet av 15 år. Alle fikk premie, boller og brus. Stor 1992, og at klubben da ville være gjeld- stas! I løpet av 1988-sesongen hadde ikke fri. Som vanlig ble løftene mer enn inn- mindre enn 72 personer avlagt fulle eller fridd - ikke minst på grunn av en impo- delvise prøver til grønt kort, og 68 hadde nerende dugnadsinnsats fra medlemme- fått tildelt klubbhandicap. ne.

34 Dugnadsånden på Nes

Dugnad er en god, gammel norsk skikk, Riktignok var ikke dugnadsinnsatsen definert som en «frivillig felles innsats på Nes helt frivillig, slik dugnad vanlig- uten betaling, for å hjelpe en nabo eller vis er. Den som ikke deltok, måtte betale andre med en innsats som vanskelig kan en ekstra medlemskontingent. Men gjøres alene». For AOGK var situasjonen «tvangen» synes ikke å ha lagt noen dem- den at skulle alt banearbeidet utføres med per på humøret. Bare i Birger Lies for- leid hjelp, ville det sprenge de økonomis- mannstid ble det registrert en dugnads- ke rammene som styret hadde trukket innsats på nærmere 25 000 timer. Dette opp. Eller sagt med andre ord: Anleggs- må være noe av en rekord! Og tallet er kostnadene ville bli så høye at klubben temmelig riktig, for det ble ført nøyakti- måtte skaffe seg større inntekter gjennom ge timelister for hvert enkelt medlem. en dramatisk økning av inngangsbilletten Dette var nødvendig, ikke bare for at in- og medlemskontingenten. I så fall kunne gen skulle lure seg unna, men også av Nes Verk Golfpark bli en arena for «sos- hensyn til de offentlige støtteordninger. sen», hvilket var stikk i strid med målset- Reglene for tildeling av STUI-midler var tingen for klubben. Derfor ble det satset nemlig slik den gangen at 1/3 av anleggs- på dugnad. Og det skortet ikke på inn- kostnadene skulle dekkes av klubben, 1/ satsvilje og arbeidsglød! 3 av vertskommunen og 1/3 av STUI. (Sta-

Dugnadsgjengen i gang i august 1992. Ved traktoren Birger Lie og Ole Jørgen Olsen. Bildet er tatt ved Lillegård.

35 Rydding av «urskog» på korthullsbanen. Hull 8 + 9. tens ungdoms- og idrettskontor). Dette tet mottatt 5,133 millioner kroner i så- var for så vidt greit nok, men det var en kalte spillepenger fra staten. hake ved ordningen: Den satte et maksi- Magne Tolleshaug nevnes som en av malbeløp for tildeling til golfanlegg, slik de flittigste på dugnadsfronten. Han har at henholdsvis 6-hulls baner, 9-hulls og ikke tall på hvor mange timer han gratis- 18-hulls baner bare kunne motta et visst jobbet for golfklubben. Både han og en- beløp. Dette ville i utgangspunktet begren- kelte andre av dugnadskarene fra Nes- se AOGKs muligheter til å oppnå offent- grenda stilte, foruten sin egen arbeids- lig støtte til anlegget på Nes. kraft, også traktorer, maskiner og redskap Men så fant anleggskonsulent Ørnulf til disposisjon. Bjørnsen ut at reglene tillot en oppdeling Hva er så hemmeligheten bak den im- av anlegget, f. eks. i bane, vanningsan- ponerende dugnadsånden på Nes? - I tillegg, putting green, driving range osv. legg til interessen for selve saken må det Dermed kunne klubben søke om midler ha noe med «frynsegodene» å gjøre. til hvert enkelt del-anlegg, og på den må- Klubbledelsen la nemlig stor vekt på at ten oppnå langt høyere støttebeløp. Det- dugnaden skulle være lystbetont, ikke te er forklaringen på at AOGK har fått bare hardt slit, og her stod det utvilsomt mer tippemidler enn noe annet golfanlegg, kvinner bak. Hus- og festutvalget besto i trolig en historisk rekord! Reglene er nå 1989 av åtte dugelige kvinner, ledet av forandret på flere punkter, slik at noe til- Inger Grut Sagen. Sammen med Karin Lie svarende ikke lenger kan oppnås. Totalt og andre kvinner - og noen menn - bidro har golfparken på Nes ved århundreskif- hun sterkt til at dugnadsinnsatsen på Nes

36 ble langt mer enn bare slit og strev. «Golf kølleslag på den provisoriske øvingsba- skal være gøy!» heter det i årboka for nen som tidlig ble anlagt på Slettajordet. 1989. Også dugnaden var gøy, enten den Området der var vederlagsfritt stilt til foregikk på selve golfbanen, «Den røde klubbens disposisjon av familien Aall, og løa» eller på det framtidige klubblokalet i løpet av sommeren ble det omgjort til i den tidligere Nes Verk skole, der bl.a. en korthullsbane med 9 hull. Noen gan- nåværende daglig leder, Ole Jørgen Ol- ger sto treneren David Clark til disposi- sen, hadde fått sin aller første skolegang. sjon for dugnadsgjengen. De ivrigste med- Kaffe og vafler, kos og gode historier hørte lemmene kunne altså spille golf på Nes med når golferne møttes på Nes. Dessu- helt fra første stund, gjerne etter at da- ten ble det lagt vekt på at alle som ønsket gens dugnadsinnsats var unnagjort. De det, skulle få anledning til å slå noen slapp å «tjene sju lange år for Rakel»!

Ulf Blom-Bohre (t.v.) og Svein Dahl raker og plukker stein på den vordende greenen til hull 9 i august 1990.

37 Muntre episoder

Innsatsen kunne forresten ha sine små- prøve sine ferdigheter på banen. Nå var muntre sider: Jacob Aall forteller at dug- svinnet blitt altfor stort. Da var det at en nadsgjengen en dag fikk en ubehagelig av golfspillerne, Kari A. Olavsen, fant på overraskelse under arbeidet. De hadde råd. Hun lærte opp hunden sin til å til å drevet med grasbrenning i en skråning, oppspore ballene, og dermed kom hun- og skulle ta «etterraksten» med sine ny- drevis av tapte baller til rette. Hunden til anskaffede river for å gjøre skråningen Kari fortjente æresmedlemskap i AOGK, ekstra pen. Ingen av dem tenkte på at mente Birger, og han skreiv naturligvis et moderne rivehoder er av plast som ikke vers om det: tåler sterk varme. Men grasbakken var fortsatt gloheit etter brenningen - dermed Hunden til Kari smeltet rivehodene, og rivene ble aldeles Golf og baller, det går i lag, ubrukelige til formålet. Ikke alt nytt be- men ballen forsvinner ved første slag tyr framskritt! Ei god, gammel Nes Verk- ut i skog eller gras og myr: rive ville utvilsomt ha tålt temperaturen Denne sport kan bli riktig dyr atskillig bedre! både for folk og for klubben vår! Et annet problem som oppsto var at Men ryktet om HUNDEN er med og sår golfballene som ble spilt, hadde en ten- håp om at ballene finnes tilbake. dens til å forsvinne ut i skog og mark, Hunden til Kari er uten make, “out of bounds”, som det heter på golf- den har sanket baller i masser, språket. Golfballer koster penger, og svin- så vi kan legge dem ned i kasser. net gikk ut over klubbens økonomi. Helt Til våren skal de brukes på ny, fra starten hadde jo klubben vært behjel- men hva skal vi hunden til Kari by? pelig med å skaffe billig golfutstyr, bl.a. Et kjøttbein for jobben å gnage på, baller, til medlemmene, slik at de kunne det skal den i alle fall sikkert få.

«Jeg kan ikke fordra golf, det er selvsagt et aber for meg, med mine ambisjoner, men kan jeg ikke bli kallet til Generaldi- rektør i Norsk Hydro uten å være villig til å dra rundt og drasse på disse golfkøl- lene, kan det være det samme.»

Adam Eyde i Dag Solstads roman «T. Singer»

38 Klubblokalet

I avtalen med Jacob Aall & Søn var disposisjonsretten til den gamle barneskole- bygningen på Verket tatt med. AOGK ønsket å bruke den til klubblokale. Men også her trengtes dugnadsinnsats. Skolen var nemlig nedlagt for flere år siden, og selve skolebygningen var sterkt nedslitt etter å ha vært brukt til ymse formål, bl. a. snekkervirksomhet. Også her gikk golferne til verket med krum hals, og de bidro sterkt til at bygningen gjenoppsto i sin fordums glans. Nå troner den hvit- malt og fin oppunder heia nord for Slet- tajordet, og er fortsatt i stadig bruk. Borgny Stormo og Wilmy Zaar Nielsen på Mens arbeidet med istandsetting av kjøkkenet i klubbhuset. klubblokalet pågikk, fikk golferne anled- “bryggerset” i Slettahuset – det gamle ning til å bruke det eldgamle, rødmalte grovkjøkkenet som viser hvordan folk Slettahuset til midlertidig klubblokale. kokte og stelte i riktig gamle dager. Dette Dette huset er et av de eldste i Holt, og blir en av de første oppgavene klubben har årstallet 1616 malt på en takbjelke. tar fatt på i det nye tusenåret. Også her bidro golferne sterkt til rehabi- I årsmeldinga for 1988 heter det at sto- literingen, og det knytter seg nå mange ler og bord og annet utstyr er anskaffet kjære minner til denne bygningen, spesi- til klubbhuset, og at lokalet etter hvert elt blant golfere med lang fartstid på Nes. fungerer meget bra. Dessuten er man fer- Men ennå gjenstår å restaurere det gamle dig med å rydde hull nr. 1 og 2 og putting green - og holder på å reparere «Den rø- de løa». Siden har reparasjon og restau- rering gått sin gang, til beste for miljøet på Nes. I dag føyer de gamle bygningene seg naturlig inn i den bygningsmassen som disponeres av klubben. Og bygningene blir effektivt utnyttet til sine formål. Klubblokalet brukes fortsatt til diverse arrangementer, både av golfklubben selv og av andre foreninger og lag. Den er blitt en viktig del av klubbens image. Men selve klubbens hjerte pulserer nå i det nye ad- ministrasjonsbygget.

39 Planlegging av banen

AOGK fikk 12 000 kroner av Norges Golfforbund til forprosjektering av golfbane på Nes. Men hvem skulle tegne banen? I 1988 fantes det ingen golfbane- arkitekt i Norge, og for den nyetablerte klubben ville det koste mer enn det smakte å hente ekspertise fra utlandet. Altså måtte andre løsninger finnes. Klubbledelsen var innstilt på å gå utra- disjonelle veier for å komme i mål. Der- for ble det før byggestart tatt kontakt med Hans I. Kjærem, landskapsarkitekt og medlem av baneutvalget i Norges Golfforbund. Kjærem var villig til å være klubbens konsulent under anleggsarbeidet. Han kom på befaring til Nes, og laget deretter en foreløpig skisse til Magne Tolleshaug, John Arvid Fiane og Per Erik en 18-hulls golfbane. Klubbens eget Nilsen i full sving med å gjøre vanningsanlegget baneutvalg, med Louis Hermansen i klart.

Fra anleggsarbeidet på golfbanen. Hovedentreprenøren Reidar Støylen t.h. og Louis Hermansen.

40 Her er Øyvind Fløystad og Knut Th. Gleditsch ivrig opptatt med dugnadsarbeid på golfbanen. spissen, tok seg av den videre prosjek- Helt fra starten var det Reidar Støylen tering, i nært samarbeid med Knut og og sønnene Asbjørn og Birger som på Jacob Aall. De gjorde alle en stor innen framifrå måte utførte det meste av sats. Dessuten var klubben usedvanlig maskinarbeidet. De bodde i området og heldig med valget av hovedentreprenør. var lommekjent overalt. Samarbeidet

Fra anleggsperioden.

41 En av klubbens utrettelig medspillere, Bjarne Solberg, fotografert utenfor Slettahuset på Nes i mai 1991. mellom AOGK og entreprenøren virket len ble det sagt at han arbeidde nesten til alles tilfredshet, og det er ingen tvil uten stans. Tok han en aldri så liten om at Støylen-karene har en stor del av pause, var det for å spise en banan, og æren for at golfparken er blitt så fin og pausen varte nøyaktig den tid det tok å så rimelig som den er. Om Birger Støy- sluke bananen!

Reidar Støylen (t.v.) og Albert Rosseland 1990. Her er de i gang med å klargjøre putting green, like ved klubbhuset på Nes Verk.

42 Lacoste fra Le Crocodile

Sponsing var et relativt nytt begrep på rene blir omlag en million kroner i året. 1980-tallet. Men finansutvalget i AOGK Men også privatpersoner trådte til som var tidlig ute, også når det gjaldt å skaffe sponsorer, f. eks. holtingen, nå avdøde seg sponsorer. En av de første sponsore- generalkonsul Rune Solberg, som selv var ne var det franske firmaet Lacoste, som i ivrig golfer og medlem av klubben. For å Arendal er representert ved Le Crocodi- øke interessen for golfsporten blant ung- le. Dette firmaet sponset hull nr. 1 på den dom i Nesgrenda, sponset Rune Solberg provisoriske korthullsbanen på Slettajor- en konkurranse for ikke-medlemmer. Han det. Dessuten fikk alle medlemmene ra- gav også en hel del premier til bruk for batt ved kjøp av utstyr fra Lacoste. Dette klubben. Disse var populære, spesielt utstyret brukes for øvrig av golfere over blant de yngste golferne. De voksne spil- hele verden. På hovedbanen var Store- lerne har i alle år konkurrert om den så- brand den første sponsoren. Storebrand kalte KABILI-pokalen, som Karin og Bir- valgte hull nr. 1 på denne banen. ger Lie står bak. Etter hvert kom andre større firmaer til Oppmuntrende var det også at en som sponsorer. Drømmekontrakten kom i amerikansk golfentusiast som besøkte slutten av 1989 med Risør Fritidssenter. Nes, ble så imponert at han skreiv ut Senteret betalte hele 300 000 kroner for å en sjekk på 5000 dollar til klubben. bli AOGKs hovedsponsor. Heldigvis fikk Amerikaneren ønsket at det skulle set- klubben pengene utbetalt før senteret gikk tes opp en hvilebenk ved hull nr. 7, og konkurs! Også det var nok først og fremst det tok ikke lang tid før benken var på Birger Lies fortjeneste. plass - selvsagt med en påmontert pla- Ved århundreskiftet har klubben i alt 18 kett med giverens navn. Stor oppsikt sponsor-avtaler og 28 mer begrensede fir- vakte også en gedigen modell av golf- ma-avtaler som for året 1999 ga en inntekt banen, laget av Fredrik W. Schultze. på i underkant av en halv million kroner. Den inspirerte til fornyet innsats for det Målsettingen er at dette beløpet skal fordo- som etter hvert skulle bli Nes Verk Golf- bles, slik at klubbens inntekter fra sponso- park - «den fineste i Europa!»

43 Europas fineste golfanlegg?

Straks det verste av vinteren 1988-89 var over, inviterte AOGK til pressekonferanse i Arendal. Og det var store planer som ble presentert. Nå satset man på at golfanlegget på Nes skulle bli Eu- ropas fineste! I tillegg til golf skulle området på lengre sikt omfatte ridesenter, museum, tennisbaner og restaurant. Første byggetrinn skulle stå ferdig alt i 1991. Prisen var beregnet til mellom 3 og 3 1/2 millioner kroner, mens hele anlegget fullt ferdig ville koste mellom 7 og 8 millioner. Totalt håpet man på å hente 3,5 millioner fra STUI, og det var søkt om 1,1 million kroner av tippemidlene til første byggetrinn. Driftsover- skudd og dugnad ville over en treårspe- riode gi et par millioner, mente klubb-

Det er lagt stor vekt på å gjøre golfparken på Nes Verk så vakker som mulig. Her er Sverre Lindland i ferd med å vanne en busk som han nettopp har planta.

44 lederen. Dette var optimistiske planer, men klubbledelsen ønsket å satse, og gjorde det! I april presenterte AOGK sine planer for politikere og forretningsfolk. Vi- sepresidenten i Norges Golfforbund, Jan Yngvar Øhrn, var til stede. Han uttalte at det var underkapasitet på golfbaner i Norge, særlig i Oslo-området. Mange Oslo-folk ville derfor være interessert i å benytte et framtidig golfanlegg på Nes Verk, mente han. Lederen for prosjektet “Øst i Agder”, Trond G. Hansen, nevnte golf som ett av fire satsningsom- råder for markedsføring av Aust-Agder. Lederen for finansutvalget i golfklubben, Bjørn-Fritjof Olsen, benyttet anledningen til å understreke behovet for økonomisk støtte, også fra næringslivet. Fra golfparken på Nes Verk. Det hvite huset til venstre er klubbhuset. Til høyre ligger det gamle, Men pengene satt langt inne. rødmalte Slettahuset, mens det nye servicebygget ligger mellom disse to bygningene, som alle disponeres av golfklubben. I forgrunnen Isaks bru.

45 Klubben i pengeknipe

I 1989 hadde AOGK søkt om 805 000 kroner av STUI-midlene, men fikk bare 200 000. Dette skapte økonomiske problemer for klubben, og verre ble det da heller ikke vertskommunen Tvedestrand bevilget det beløpet det var søkt om. En trøst var det likevel at kommunens hovedutvalg for kultur satte golfbanen aller øverst på prioritetslista når det gjaldt STUI-midlene. Dermed kom klubben bedre ut ved neste tildeling, da den ble til- godesett med hele 605 000 kroner av dis- Albert Rosseland var den første som ble fast se midlene. Og arbeidet med banen gikk heltidsansatt i AOGK. Han er nå leder for sin gang, takket være medlemmenes im- banemannskapene (head greenkeeper). ponerende dugnadsinnsats. Ved slutten av og snøfattige vintre bidro til den raske året 1989 lå man faktisk foran skjemaet, framdriften av anlegget. Dessuten kom trass i skuffelsene med de bevilgende myn- det nå en fagmann i sving på banen. Al- digheter. Bane nr. 6, like ved Eremitagen, bert Rosseland ble nemlig tilsatt som gre- fikk æren av å komme aller først. Denne enkeeper, eller banemester på godt norsk, banen var nesten ferdig da snøen la sitt fra 15. april 1990. Albert var den første hvite teppe over landskapet og stoppet all heltidsansatte i AOGK, og han har utvil- virksomhet på banen. Og nå var målet å somt bidradd til å gjøre klubben til en få 9-hulls-banen ferdig til St. Hans 1991, suksess - og kulturlandskapet på Nes til ett år tidligere enn beregnet. Et par milde en pryd for øyet.

Husker du den gang? Slik så det ut på Sletta før det nye servicebygget kom. Bildet er tatt i mai 1991.De hvitmalte bygningene i bakgrunnen er Thomsens hus (t.v.) og Lillegård.

46 Provisjon for gode råd?

Men nå oppsto en merkelig strid i for- duksjon på 105 000 kroner. Kretsforman- bindelse med fordelingen av tippemid- nen uttalte at ordningen var beklagelig, lene i fylket. Aust-Agder Idrettskrets formen nødvendig. Lederen i golfklubben, langte nemlig «provisjon» for anleggs- derimot, fant nyordningen helt urime- konsulentens bistand ved søknad om lig, og satte sin lit til at Idrettens Kon- tippemidler. Kretsen var i beit for pen- taktutvalg ville ordne opp. ger, og for å skaffe seg inntekter, gjorde Det viste det seg da også at Idretts- kretsstyret krav på 3-5% av de tippe- kretsen var på ville veier. Kulturdepar- midlene som ble utdelt. Dette var en tementet slo fast at vedtaket om å innfø- strek i regninga for alle som fikk støtte re provisjon på bistand ved tippemid- av tippemidlene, for dermed ville na- del-søknader, var ulovlig. Klubbene turligvis bidragene bli tilsvarende redu- hadde krav på å motta de tildelte midle- sert. For AOGK, som over tid regnet med ne ubeskåret, og Idrettskretsen måtte å få 3,5 millioner kroner i tippemidler, følgelig finne andre muligheter til å ret- ville nyordningen eventuelt bety en re- te opp sin anstrengte økonomi.

Små kjepper i store hjul

Stort sett ble golfsporten ønsket velkom- fargerikt fellesskap. Derfor gikk han imot men til Nes Verk, både av lokale organi- å gi støtte til Nes. sasjoner og enkeltpersoner. Et unntak var I et motinnlegg karakteriserte forman- likevel den tidligere idrettskonsulenten nen i Holt Idrettsforening, Magne Tolles- Eldrup Hansen og Kommuneforbundet i haug, dette som et totalt bomskudd og et Aust-Agder. Eldrup Hansen hadde i be- utslag av meningsrasisme. Tolleshaug hev- gynnelsen av 1989 et avisinnlegg der han det at golfbanen på Nes var en gavepak- gikk imot å gi støtte til golfklubben, un- ke til Tvedestrand kommune, og underst- der henvisning til at grunneieren, Jacob rekte at golfsporten fortjente all den støt- Aall var medlem av Folkebevegelsen mot te den kunne få. Også formannen i Aust- innvandring (FMI). Eldrup hevdet at å Agder Idrettskrets, Torbjørn Ausland, tok anlegge golfbane på Nes rimte dårlig med avstand fra Eldrup Hansens resonnement, Idrettens tilslutning til Aksjonen for et og dermed ble saken lagt død.

47 Golfkrigen på Nes

Uhell har det heldigvis vært få av på Nes. tid etter at den virkelige golfkrigen i Men det er ikke problemfritt å ha en golf- Midt-Østen var slutt. Forskjellen på de bane som strekker seg på begge sider av to krigene var at ingen ble truffet i sla- en offentlige vei, og som har bebyggelse gene på Nes. like i nærheten. Selv om golfballen bare Mannen som gikk til frontalangrep veier 46 gram og har en diameter på bare mot golfspillet på Nes, var Petter Karl- 43 millimeter, kan den være livsfarlig når sen, også kalt Køntri-Karlsen fordi han den kommer susende med en fart på over hadde en butikk for køntri-utstyr. Han 200 kilometer i timen. bodde sammen med sin kone og en 13 Kort tid etter sesongåpningen i 1989 måneder gammel datter like ved golfba- var det en dame som fikk en golfball i nen, og følte seg svært utsatt - til og med hodet. Hun ble ikke alvorlig skadet, men i sin egen hage, som han sa. Karlsen var, legen og golfentusiasten Per Ola Walle, naturlig nok, spesielt redd for at hans lille som var til stede, uttalte til pressen at datter skulle bli truffet, og til avisenes damen var heldig som ikke ble truffet i fotografer viste han fram bortimot 20 tinningen. Han understrekte betydningen baller som han hadde plukket opp like av at golfspillerne alltid følger de lover ved huset sitt. Køntri-Karlsen hadde nok og regler som gjelder på banen, slik at de en viss støtte blant folk på Nes, også for- ikke utsetter andre for fare på noe vis. di enkelte bråkjekke golfere krevde ab- Noen år seinere var det en rullestol- solutt stillhet og ro mens de konsentrer- bruker som fikk seg en skrekk i livet, da te seg om spillet. “Lokalbefolkningen har en golfball på avveie traff rullestolen. In- hittil hilst aktiviteten velkommen, men gen ble skadet, men en journalist var på- synes det går for langt når golfballene passelig frampå og laget en sak av uhel- suser rundt hodet og de blir bedt om å let. Alt roet seg likevel etter at klubble- holde kjeft når de går på offentlig vei”, delsen hadde beklaget det inntrufne og sto det å lese i Agderposten. Dessuten stilt opp med blomster til rullestolbruke- var både Karlsen og andre usikre på hva ren. Dessuten ble noe av det rasktvok- som ville skje, dersom uhellet var ute. sende buskaset langs veien fjernet, for at Hvem skulle betale for skaden? Dette både spillere og trafikanter skulle få be- siste ble raskt oppklart da klubbledelsen dre oversikt. gjorde det kjent at den enkelte golfspil- Atskillig hardere gikk det for seg un- lers husforsikring dekker tapet ved ska- der den såkalte Golfkrigen på Nes i de på den uskyldige part. Dermed ebbet 1992. Denne feiden skapte store over- “golfkrigen” ut, og heller ikke siden har skrifter i lokalavisene, og fikk sin kri- det kommet til alvorlige uhell under golf- gerske betegnelse fordi den oppsto kort spillet på Nes.

48 Hole-in-one

“Hole-in-one” er i årboka til golfklubben beltmester» i klubben hittil. definert som “å spille et hull på ett slag”, På Nes gjør man ikke noen stor sak av hvilket på godt norsk betyr at en spiller “hole-in-one”. Det har vel noe med klub- er så heldig at han slår golfballen i hullet bens sosiale profil å gjøre. Men i det sto- med ett slag. Som nevnt hadde Øivind O. re utland, der innmeldingsbilletten kan Larsen vært mester for “hole-in-one” på koste sekssifrede beløp, er det annerle- Biesletta, enten det da var flaks eller dyk- des. Der blir begivenheten markert på tighet som gjorde utslaget. På Nes var Per forskjellig vis. Ja, det kan faktisk bli dyrt Ola Walle førstemann med “hole-in-one”. for den heldige. Noen steder er regelen Det skjedde i begynnelsen av juni 1989, den at vedkommende skal traktere samt- og i august samme år presterte Kenneth lige medspillere med champagne når han Aslaksen det samme. Men dette var før eller hun oppnår “hole-in-one”. Heldig- den offisielle baneåpningen, og dermed er vis går det an å forsikre seg mot slike ufor- heller ikke disse prestasjonene kommet utsette lykketreff! med i statistikken. Den offisielle registre- På Nes vakte det oppmerksomhet ringen av “hole-in-one” begynte først etat Kenneth Aslaksen, sammen med Dag ter at 9-hullsbanen var åpnet i 1991. Et- Olav Bakken og Joachim Aslaksen ble ter dette får alle som oppnår “hole-in- tatt ut til å representere AOGK i lands- one” på Nes sitt navn registrert på en spe- finalen i “Talent 1989”. Klubben ville siell tavle i klubbhuset. Det kan dreie seg den gangen som nå gjerne satse på ung- om 4-5 golfere hver sesong, og antallet er dommen. ved tusenårsskiftet kommet opp i 27. Lista Derfor var det spesielt gledelig at sli- over de heldige er gjengitt bak i denne ke unge karer gjorde seg så sterkt gjel- boka. Og som det framgår av denne, var dende. At klubben også presterte å slå Dag Olav Bakken den første mannlige Kristiansand i en lagkonkurranse, med spilleren som oppnådde “hole-in-one” på femtenåringen Dag Olav Bakken som al- hovedbanen. Det skjedde 10. august ler beste deltaker, ble naturligvis lagt mer- 1991. Wilmy Zaar Nielsen var den første ke til. Også seinere har AOGK slått Kris- kvinnen i klubben som oppnådde “hole- tiansand Golfklubb i lagkonkurranser, in-one”. Det var i 1995. Eldbjørg Nilses- men det bør kanskje innrømmes at Kris- vold presterte «hole-in-one» både i 1996 tiansand ikke alltid har stilt opp med sine og 1999, og er dermed den eneste «dob- aller beste spillere.

49 Fra jenteleiren i 1994.

Klubbens aktive juniorgruppe, fotografert omkring 1990. Fra venstre Beate S. Olsen, Anne Karin Stormo, John Baasland Andersen, Runar Walle, Kenneth Aslaksen, Eirik Walle, Ole Christian Olsen (foran), Roger Halvorsen, Christian Fredrik Heberg Johnsen og Lars Kopland.

50 Keith Dudman instruerer.

Elizabeth Walle og Helge Bjørn Stormo deler ut premier etter en juniorturnering.

51 Ole Christian Olsen (t.v.) og Knut Magne Tolleshaug har i flere år vært aktive på golfbanen. Her er de foreviget i 1994.

Joachim Aslaksen (t.v.) og Arne Haukeland klar til dyst.

52 Åpning av 9-hullsbanen 1991

9-hullsbanen på Nes var blitt finansiert uten lånekapital og sto ferdig sommeren 1991, altså før den opprinnelige fram- driftsplanen. Dermed ble 1991 et av de store år i AOGKs historie. Selve baneåp- ningen fant sted lørdag 17. august. Fyl- kesordfører Erik Mørch, fylkesmann Sig- ne Marie Stray Ryssdal og Tvedestrands ordfører Per Tveite foretok den offisielle åpningen. Over 300 gjester var til stede for å overvære begivenheten, og alle ble bespist, noen i provisoriske, egenprodu- serte telt og andre i klubbhuset. «For en golfentusiast som meg er dette en stor dag», sa Birger Lie i sin åpningstale. Han Louis Hermansen (t.v.) og Albert Rosseland, roste banens perfekte beliggenhet og un- fotografert ved åpningen av golfbanen på Nes derstrekte at en runde på golfbanen på Verk 17/8 1991.

Det var fylkesmann Signe Marie Stray Ryssdal (t.h.) og Tvedestrands ordfører Per Tveite som fikk æren av å klippe snora for å markere åpningen, mens Louis Hermansen står mellom dem og bivåner begivenheten.

53 Nes er en naturopplevelse, samtidig som det er en stor sportslig utfordring. Ord- fører Tveite var glad for at golfbanen var blitt etablert på Nes, og sa at Tvedestrand nå hadde fått en ny turistattraksjon i tillegg til Lyngør, som nylig var blitt kåret til Europas best bevarte tettsted. Forman- nen i Aust-Agder Idrettskrets, Edvin Læ- rum, framhevet golfens unike posisjon som en idrett som kan drives på tvers av generasjonene. De frammøtte fikk også se proffspilleren Cathrine Schrøder i aksjon på den nyåpnede banen. Også i massemediene fikk naturligvis åpningen av golfbanen stor oppmerksomhet. Agderposten slo til med et fargebilde over tre spalter på sin førsteside, og Tve- destrandsposten lå ikke stort etter. I det hele er det grunn til å tro at massemedie- Bunadkledde Marianne Rosseland (t.v.) og Beate nes fyldige omtale av golfsporten i høy- S. Olsen kaster glans over baneåpningen i 1991. este grad bidro til den raske veksten i AOGKs medlemstall. Klubben hadde nå hullsbanen ferdig til åpningen. I tillegg til 660 medlemmer, og disse hadde lagt ned de personlige medlemmene hadde klub- tusenvis av dugnadstimer for å gjøre 9- ben nå 23 firmamedlemmer.

De tre golfpionerene i Aust-Agder: Karin S. Lie, Birger Lie og Louis Hermansen slår de aller første ballene på banen på Nes Verk.

54 Aksjeselskap?

Men AOGK hvilte ikke på sine laurbær. ner! Vi ble da hvisket i øret at etablering Målet var å utvide 9-hullsbanen til en full- av et aksjeselskap var en betingelse for å verdig 18-hullsbane så snart som mulig. oppnå støtte fra enkelte etater.- Men til dette trengtes penger, mange pen- Etter dette inviterte klubben til dan- ger. Og for å skaffe de manglende millio- nelsen av et aksjeselskap, der AOGK vil- ner, var det nødvendig å innhente frisk le gå inn med verdien av det arbeidet som kapital. Men hvordan? var utført. Aksjekapitalen skulle være på Slik husker Birger Lie det som skjed- minimum 4,38 millioner, maksimum 6 de: - Det ble invitert til informasjonsmø- millioner kroner. AOGKs innsats ble verd- te på klubbhuset 18. mai - en absolutt satt til 3,08 millioner, dvs. minimum 51 umulig dag etter min oppfatning, men % av aksjekapitalen. Klubben ville altså Bjørn Fridtjof kom med det forløsende sikre seg aksjemajoritet i det nye selska- ord: 18/5 er både mødre og fedre hjem- pet - for å beholde kontrollen og den so- me for å feire sammen med barna! siale profilen. Selskapets formål skulle Og frammøtet ble overveldende! Alle være å bygge og eie anlegget på Nes, mens fire stortingsrepresentantene, åtte ordfø- selve driften skulle forestås av klubben. rere, notabiliteter fra fylkets næringseta- Leder for aksjeselskapet ble Sven Henrik ter og andre. Til sammen over 50 perso- Svendsen.

Irene og Louis Hermansen slapper av ved hull 8.

55 Tvedestrand kommune støtter golfklubben

For å innhente den nødvendige kapital, Han foreslo at kommunen skulle gå henvendte klubben seg til de nærmest- inn med 250 000 kroner, altså halvpar- liggende kommuner og til fylkeskommu- ten. Formannskapet stilte seg mer posi- nene Aust-Agder og Telemark, samt tivt: Flertallet gikk inn for 350 000 kro- Aust-Agder Næringsselskap og Aust- ner, mens mindretallet, Jan W. Næve- Agder Næringsfond. Etter klubbens opp- stad, foreslo 500 000. To dager før den fatning var det naturlig at kommuner og endelige avgjørelse i kommunestyret var næringsliv engasjerte seg i golfklubben, de folkevalgte invitert til Nes Verk for å fordi denne kunne bli et lokomotiv for ut- studere anlegget. viklingen av reiseliv og annen nærings- Om det var dette som gjorde utsla- virksomhet. Ikke bare i Tvedestrand, men get, skal være usag. Men kommunesty- i store deler av Sør-Norge. ret vedtok i hvert fall å kjøpe aksjer for Klubben fant det rimelig at Tvede- 500 000 kroner, slik det var bedt om - strand - som vertskommune - ble stor- riktignok fordelt på to år. Det var Rolf aksjonær, og inviterte derfor Tvede- Siljedal som foreslo denne varianten, og strand til å tegne aksjer for en halv mil- vedtaket vitner om en svært positiv lion kroner. Signaleffekten ville være holdning til golfanlegget blant flertallet stor dersom Tvedestrand reagerte posi- av de folkevalgte i kommunen. tivt på henvendelsen, ble det hevdet. De som var positive har neppe angret Rådmann Sigurd Helseth i Tvedestrand sin holdning. Golfanlegget har vært - og mente imidlertid at beløpet var for høyt, er - i dag en god inntektskilde, både for sett på bakgrunn av kommunens svake Nes Verk, Tvedestrand kommune og økonomi. Aust-Agder fylke.

«Golfklubben har gjort en kjempejobb, Dette er et sted for oss alle, fra barn til pensjonister!»

Tvedestrands tidligere ordfører May Britt Lunde

56 Navneskifte?

Men signaleffekten av det positive ved- ring. Arendal & Omegn Golfklubb bur- taket i Tvedestrand uteble, i hvert fall i de forandre navn til f. eks. Nes Verk Golf- første omgang. Riktignok kjøpte Risør klubb, ble det sagt. Forslag om dette ble og Øyestad kommuner noen aksjer i sel- også fremmet for årsmøtet, men utsatt. skapet, men for mindre beløp enn klub- Det ble innvendt mot forslaget at Vorm- ben hadde håpet. Det samme gjaldt Aust- sund allerede hadde en klubb ved navn Agder Næringsselskap som i første om- Nes Golfklubb. Dessuten ville en navne- gang gikk inn med bare 50 000 kroner. endring koste penger, f.eks. til trykking Og de andre kommunene takket nei til av nytt reklamemateriell. Nå gjaldt å skaf- tilbudet om aksjekjøp i Nes Verk Golf- fe penger, ikke å bruke mer enn høyst park. Det samme gjorde de to fylkeskom- nødvendig. Derfor ble saken som nevnt munene. utsatt, og endringsspørsmålet ble mindre Verst for klubben var det at Arendal aktuelt etter at Arendal kjøpte en ny ak- sa nei. Den var jo en klubb for Arendal sjepost i selskapet, i tillegg til den som og omegn, selv om selve anlegget lå i Tve- Øyestad brakte med seg ved kommune- destrand kommune! Noen av medlemme- sammenslutningen. Ved tusenårsskiftet er ne i AOGK irriterte seg kraftig over man- klubbnavnet fortsatt Arendal & Omegn gelen på interesse i Arendal bystyre, og Golfklubb. Og navnet skjemmer vel in- mente at dette burde føre til navneend- gen?

Tvangslån til klubben?

Fordi det i starten gikk så tregt med ak- fordoblet fra 1000 til 2000 kroner, sam- sjetegningen, måtte klubben vurdere an- tidig som årsavgiften for voksne medlem- dre inntektsmuligheter. Flere alternativer mer ble hevet fra 500 til 800 kroner. Dess- ble drøftet. Ett gikk ut på å pålegge hvert uten ble det vedtatt at den tvungne dug- medlem å låne ut 10 000 kroner til klub- nadsinnsatsen skulle fortsette. Dersom ben. Hvis alle medlemmene skaffet en slik noen ville kjøpe seg fri fra 25 timers dug- sum, ville pengeproblemene være løst. nadsinnsats, måtte de ut med en tusen- Men dette forslaget viste seg å være død- lapp ekstra. Fra ledelsens side ble det født, og det kom aldri til avstemning. Det understreket at selv med denne økningen ville i altfor sterk grad bryte med golf- av satsene, var det rimelig å være med- klubbens sosiale profil, ble det hevdet. I lem i AOGK. Satsene var - og er - langt stedet ble innmeldingsavgiften i klubben høyere i andre klubber.

57 Nes Verk Golfpark A/S

26. juni 1991 ble aksjeselskapet Nes Verk Formelt sett er det nå Nes Verk Golfpark Golfpark etablert. Da var det endelig teg- A/S som leier golfanleggets areal av Ja- net kr 4 500 000 i aksjekapital, fordelt cob Aall & Søn. Selskapet står også som på 4500 aksjer á kr 1000, altså i over- eier av de investeringer som er gjort i for- kant av det minimum som tidligere var bindelse med utbygging av anlegget, bort- bestemt. Alt i 1992 kunne aksjekapitalen sett fra maskiner og utstyr som er direkte utvides, da Nærings- og Sysselsettingssty- belastet klubbens regnskap. Men klubben ret i Aust-Agder tegnet aksjer for 750 000 har fortsatt aksjemajoriteten, og dermed kroner og Aust-Agder Næringsselskap den reelle styring av virksomheten. Klub- aksjer for 500 000. I dag er aksjekapita- bens ledelse mener at Nes Verk Golfpark len i Nes Verk Golfpark A/S 6 226 000 AS har tjent sin hensikt og bør kunne av- kroner, fordelt slik: vikles ved at klubben overtar de forplik-

Arendal & Omegn Golfklubb 3426 aksjer á kr 1000.- 55,0 % Aust-Agder Næringsfond 1150 « « 18,5 % Aust-Agder Næringsselskap 1000 « « 16,1 % Tvedestrand kommune 500 « « 8,0 % Arendal kommune 100 « « 1,6 % Risør kommune 50 « « 0,8 %

Jacob Aall, fotografert ved Den lange steinen. Steinen står ved Vålandsveien, like overfor klubbens driftsbygning.

58 telser aksjeselskapet har. Etter den fore- liggende aksjonæravtale kan dette gjøres relativt enkelt. Men det kan være fordelaktig å beholde selskapet enda noen tid med tanke på mulig offentlig finansiering av det såkalte «Slettaprosjektet» som er under utredning. I hvert fall er ikke Nes Verk Golfpark A/S avviklet ved begynnelsen av det 21. århundret, og daglig leder sier at klubben ikke har noen konkrete planer om at det skal skje i nærmeste framtid. Den offentlige delen av aksjekapitalen i golfparken utgjør altså 45 %, eller drøye 2,8 millioner kroner. I tillegg til dette har AOGK per 1/1 2000 mottatt 5,133 millioner kroner av de såkalte spillemidlene til utbygging av golfparken, og det er dess- Gil Schoombie har i mange år vært en dyktig uten stilt i utsikt en drøy million for 2000- medarbeider på golfbanen.

Golfklubbens store driftsbygning sto ferdig i 1994. Foruten en maskinpark til om lag 4 millioner kroner rommer bygningen et stort lager, samt velferdsrom for banemannskapene. Men alt etter seks år begynner bygningen å bli i minste laget. Den må trolig etter hvert utvides mot øst, for å gi plass til stadig større og mer avansert utstyr.

59 2001. Alt i alt må en kunne fastslå at golf- tatt, også av de bevilgende myndigheter. klubben på Nes er blitt uvanlig godt mot-

Fra åpningen av driftsbygningen på Nes Verk. Det er Ole Jørgen Olsen som orienterer.

Ved åpning av 9-hullsbanen i 1991 måtte AOGK ty til telt for at alle gjestene skulle kunne bespises.

60 Nasjonalt mesterskap og heder til pionerer

Etter at aksjeselskapet var blitt stiftet, var AOGKs økonomi sikret, og arbeidet med 18-hullsbanen kunne fortsette for fullt. Også ellers var virksomheten på topp. Den svenske proffspilleren Sven Erik Sandberg ble tilsatt som klubbtrener, og samme år (1992) fikk klubben tildelt nor- gesmesterskapet for elitespillere over 50 år. Dette var det første nasjonale mesterskapet på Nes, og utvilsomt en tillitserk- læring til klubben. Vanligvis blir slike arrangementer lagt til klubber som kan til- by 18-hullsbane, og i 1992 var det jo fortsatt bare 9 hull på Nes. Ingen av de lokale deltakerne oppnådde toppresultater Hopp-veteranen Bjørn Wirkola i slag ved hull 9. under dette mesterskapet, men Karin Lie Wirkola har spilt flere ganger Nes Verk, og er og turneringsutvalget fikk mange godord snart veteran også på golfbanen.

Her ser vi den tidligere krafthopperen Lars Grini i forgrunnen til høyre og Siri Yggeseth lengst til venstre.

61 for arrangementet. Og klubben ble tildelt nen sier: I 1992 ble det registrert ikke “Miljøstikka” fra Norges Golfforbund. mindre enn 1700 gjestespillere på golf- Også dette var en oppmuntring i arbei- banen. Dette var 1000 mer enn bereg- det. net! Gjestespillerne betalte naturligvis for Samme året, altså i 1992 fikk Karin seg. På gode dager kom det inn opptil og Birger Lie Aust-Agder fylkes kultur- 6000 kroner i “greenfee” eller «spille- pris for sin innsats for golfsporten. Det penger». var hele 15 kandidater til fylkeskulturpri- Også mange kjendiser fant veien til Nes. sen dette året, men valget falt altså på de De gjorde nok sitt til å synliggjøre golf- to golfentusiastene i AOGK. Lederen av sporten og den nye banen. Bl.a. kom noen fylkets hovedutvalg for kultur, Liv Ander- av hoppstjernene for å prøve seg, med versen, sto for overrekkelsen i Arendal Råd- densmester Espen Bredesen i spissen. Og- hus. Prisen var på 15 000 kroner, og ek- så den tidligere storhopperen Bjørn Wir- teparet takket elegant på rim, heter det i kola koste seg på Nes, sammen med Hro- Agderpostens referat fra begivenheten. ar Stjernen, Thorbjørn Yggeseth m.fl. Opp- Også for golfsporten betydde kultur- holdet må ha gitt mersmak, for de kom prisen en stor anerkjennelse. Og det var igjen år etter år, selv om prestasjonene på ikke slutt med dette. Omtrent samtidig golfbanen ikke alltid var på høyde med fikk som nevnt AOGK hedersprisen som prestasjonene i hoppbakken. Thorbjørn årets markedsfører i Aust-Agder. Prisen Yggeseth ble forresten tidlig medlem av ble gitt for den blest man hadde skapt AOGK, og har i flere år vist fine takter på for klubben og golfsporten i fylket. Og banen. Yggeseth forteller selv om dette i suksess avler suksess, som engelskman- en hilsen lenger bak i boka.

Bjarne Solberg fotografert sammen med idrettsveteranene Bjørn Wirkola, Fred Anton Maier, Jo Inge Bjørnebye og Lars Grini, kanskje med en vordende golfstjerne på fanget.

62 BIRGER LIE - Golfklubbens far

Birger Lie har spilt golf på mer enn 100 baner - i 17 forskjellige land. Han har til Sine aller første golfslag slo Birger på en og med svingt sin kølle på golbanen til liten bane i Rotterdam. Det skjedde mens St. Andrews-klubben i Skotland, noe han var direktør for et norsk firma der som er alle golfe- nede. Golfbanen res drøm. Det var lå mellom to store jo der golfeventy- skipsverft, Wilton ret startet i 1754. Å Feijenorth og spille på St. An- New Waterwerth, drews-banen er og arealet begren- en opplevelse han set seg til 6 ½ mål. aldri glemmer. Likevel var det Men det er til golf- plass til 5 hull, og parken på Nes på det meste had- Verk Birger har de klubben 260 tapt sitt hjerte. medlemmer. Bir- Her har han gått ger ble styremed- mang en god golf- lem og represen- runde siden 1988, terte utlendinge- og det er ikke tall ne i klubben. År- på de dugnadsti- lig konkurrerte de mer han har ned- i Viking Cup. lagt for klubben. Derfor har han da Etter 16 år i Hol- også med rette fått land ble imidler- hederstittelen tid hjemlengselen «Golfklubbens for stor, så famili- far». Gamleformannen er fortsatt aktiv i AOGK, selv om en flyttet til han i 1992 byttet ut formannsklubba med maler- Kongshavn ved Birger Lie er født kosten. Arendal. På det og oppvokst i Sandar i Vestfold. Ved tidspunkt fantes verken golfklubb eller tusenårsskiftet er den joviale, tidligere bane i Aust-Agder. Derfor var det na- sjøkapteinen og forretningsmannen 70 turlig å melde seg inn i Kristiansand år gammel. Han er nå pensjonist og bor Golfklubb og begynne å spille på golfsammen med sin Karin i Iuellsklev i banen i stiftsstaden. Det var i 1979, og Arendal. Men paret har også et idyllisk etter noen år ble Birger formann i klub- lite sted like ved golfbanen på Nes Verk, ben. Men reiseavstanden til Kristiansand og der tilbringer de en stor del av som- var et problem. Bilturen til og fra golf- merhalvåret. De er fortsatt aktive på ba- banen tok 2 ½ time. Når så selve golf- nen, han med handicap 22,7 og hun med runden varte fire timer, gikk hele dagen 25,0. med. Mye ville altså være vunnet der-

63 som aust-egdene kunne få sin egen ba- permanent løsning på baneproblemet. Uten ne i nærheten av Arendal. Men det tok skikkelig bane risikerte vi utmeldinger av tid før noen for alvor torde tenke på å klubben! starte en egen golfklubb for Arendal og omegn. Interessen for golf var jo ikke så Da var det at det kom en henvendelse fra fa- stor den gangen som nå. Dessuten ville milien Aall på Nes Verk. De hadde lest i avi- ingen starte golfklubb før det var fun- sene om golfklubbens baneproblemer, og nå net et område der det kunne bygges ba- var de interessert i å leie bort en del av sin ne. eiendom til formålet.»

Hvilke områder var aktuelle den gan- Birger Lie forteller videre at første gangen? gen han kom til Nes Verk var i februar 1988. Da lå det snø på alle jordene der. «Vi så på veldig mange steder, omkring 15, Likevel så han straks at stedet var ideelt tror jeg. Spesielt Louis Hermansen var sta- til golfbane. Men han tvilte på at det vil- dig på farten for å finne et brukbart sted. le bli akseptert at klubben bygde bane Etter hvert festet vi oss ved et område på på Nes-jordene, for landbruksmyndig- Tromøya, og vi fikk tilsagn om å benytte dette hetene brukte å si nei til omdisponering til golfbane. Dermed startet vi Arendal & av dyrka mark til fritidsformål. Men Omegn Golfklubb (AOGK) den 14. august golfentusiastene i Arendal ga ikke opp. 1986, med 51 medlemmer. Jeg ble valgt til De brukte kjennskap og vennskap for å klubbens første formann. Men så viste det få det til, og ble gledelig overrasket da seg at vi likevel ikke kunne få hele det områ- tillatelsen ble gitt den 18. august 1988. det vi var forespeilet. Det ble knapt nok plass Nøyaktig en måned seinere ble kontrak- til 9 hull der, og vi ville helst ha mulighet for ten mellom klubben og Jacob Aall & Søn en bane med 18 hull. Dermed måtte vi på ny undertegnet. Den ga AOGK disposisjon- banejakt. Det var da vi festet oss med et om- rett over et areal på omkring 600 mål. råde på Bjørnebo, like ved Arendal. Dette Dette var en milepæl i klubbens histo- området var både bynært og stort nok. Men rie. også der støtte vi på problemer. Dette var jo før den store kommunesammenslåingen, og Hvem laget leiekontrakten - og hvilken Bjørnebo var byens siste potensielle utbyg- målsetting hadde dere for arbeidet i gingsområde. Derfor sa formannskapet nei AOGK? til å gi fra seg Bjørnebo, i hvert fall før sam- menslåingsspørsmålet var avklart. Og der- «Kontrakten ble utarbeidet av Jacob og Knut med var vi like langt. Mens vi ventet på en B. Aall på den ene siden og John Olaf Sagen avklaring, brukte vi Biejordet, like i nærhe- og meg på den andre. Vi arbeidet lenge med ten av Grane stadion, til treningsbane. Der utformingen, men kom fram til et resultat avholdt klubben sin første konkurranse. Den som begge parter var fornøyd med. Siden gikk ut på å slå ballen nærmest mulig et flagg klubben hadde smått med penger, ble avta- som vi hadde satt opp ute på jordet. Senere len ordnet slik at vi ikke skulle betale noen utvidet vi området, laget putting green av leie det første året. Andre året skulle vi beta- gamle tepper og fikk til 3 hull der. Men dette le 9 % av klubbens direkte inntekt, dvs. at var jo ikke noe sted å bygge videre på, og nå hvis klubben tjente lite, så tjente Aall lite, begynte det virkelig å haste med å finne en og omvendt. Tredje året skulle leia heves med

64 1 prosentpoeng, og sånn skulle det fortsette som klubbformann, fram til 1992, ble det i ni år til vi kom opp i 18 %. Utgangspunk- registret ikke mindre enn 25 000 dugnad- tet var at familien Aall skulle få en årlig leie- stimer. Dermed kan en trygt si at med- inntekt fra klubben som tilsvarte ett årsverk. lemmene selv har en stor del av æren for at banen ble bygd. Helt fra starten var det full enighet om klubbens hovedmålsetting. Vi ville etablere en Klubbformannen selv og fru Karin bidro golfklubb der både inngangsbillett og årsav- sterkt til at dugnadsinnsatsen ble rela- gift var så billig at alle hadde råd til å bli tivt lystbetont. Vafler, kaffe og kos hør- med. Alle skulle være dus med hverandre og te nemlig med når golferne møttes på verken tittel eller alder skulle spille noen rol- Nes Verk. Og etter endt dugnadsinnsats le. Golfens gamle «sossestempel» skulle bort! kunne de øve seg på den provisoriske Personlig hadde jeg også en annen tanke i korthullsbanen på Slettajordet. Der had- hodet på denne tida, nemlig at AOGK skulle de de frest opp ni områder som de såd- bli den første o f f e n t l i g e golfbanen i de til med riktig frø og kalte greener. Norge. Jeg mente at kommune og fylke skul- Dermed fikk de en bane der de kunne le bygge banen og ta seg av driften. Hvem spille lenge før 9-hullsbanen var ferdig. som helst skulle slippe til på banen, også ikke- medlemmer. Men dette var altfor tidlig for Også utgifter til banearkitekt ble spart. vår klubb, så det ble ikke noe av. Men jeg er Banen på Nes Verk er nemlig selvutvi- overbevist om at dette er framtida. Politiker- klet. Louis Hermansen tegnet de første ne vil snart oppdage at det er helse i hvert hullene på banen. Jacob og Knut B. Aall slag på golfbanen!» hjalp godt til. Dessuten ble banen bygd på ei tid da entreprenørene hadde lite å Selv om golfbanen på Nes Verk ble bygd gjøre og derfor var interessert i oppdrag. i klubbens regi, skjedde det på en spesi- AOGK var spesielt heldig som fikk Rei- ell måte. En stor del av arbeidet ble nem- dar Støylen og sønnene Birger og As- lig utført av medlemmene selv på dug- bjørn til hovedentreprenør. Sammen nad. I følge de offisielle tall fra Norges med dugnadsgjengen bidro de sterkt til Golfforbund skulle det koste omkring det gode resultatet. I stedet for 9 millio- en million kroner per hull å bygge en ner som golfforbundet regnet med, kom moderne golfbane. Altså ville det kom- de første ni hullene på 3 millioner, og me på omlag 18 millioner kroner å byg- regningen ble betalt kontant. Det var ge en 18-hullsbane! Men da AOGK star- ikke minst Birgers fortjeneste. Pengene ta opp på Nes Verk, var det bare 120 000 var kommet inn ved medlemskontin- kroner i kassa. Det var ikke mye å byg- gent, sponsing, tippemidler og på andre ge golfbane for, og i Oslo var det atskil- måter. Blant annet kom det en del pen- lig hoderysten over aust-egdenes opti- ger fra Tvedestrand kommune, som helt mistiske planer. Derfor måtte Birger og fra starten viste stor velvilje for golfpro- hans folk gå sine egne veier og satse på sjektet. Birger selv understreker at når medlemmenes enestående dugnadsånd. det gjaldt å skaffe klubben god PR, var Det ble vedtatt at hvert hovedmedlem Asbjørn Ølnes og Bjørn Fritjof Olsen sen- måtte arbeide 25 timer gratis for klub- trale personer i denne perioden. Og Ørn- ben hvert år - eller betale en ekstrakon- ulf Bjørnsen i Aust-Agder Idrettskrets tingent på 1000 kroner. Bare i Birgers tid bidro sterkt til at klubben fikk tildelt mer

65 tippemidler, eller spillemidler som det enn noen gang tidligere. Husk at da vi star- nå heter, enn noen annen golfklubb i tet å bygge på Nes Verk, var det bare åtte Norge. golfbaner i Norge. Nå er det over 100! På litt sikt er det behov for en golfbane til i Aust- Ble det en kulturkollisjon da golferne Agder, kanskje to. Den ene kommer sann- gjorde sitt inntog på Nes Verk med alle synligvis til å ligge i Grimstad-distriktet, den dets historiske minner og tradisjoner? andre et stykke inne i landet. En mulig løsning for vårt fylke kan være at «Nei, helt fra starten var klubben innstilt på AOGK etablerer små aktivitetssteder rundt å bevare, og ikke ødelegge noe av kulturen omkring i fylket, der man kan stå og slå bal- og naturen i områdene på Nes Verk. Vi ville ler på en driving range - og lære det korte absolutt ikke komme i klammeri med noen, spillet på en putting green. For å bli en vir- verken med myndighetene, kultur- eller mil- kelig god golfspiller må du trene daglig, og jøinteressene. Jeg tror at vi sammen med ei- da er det viktig at avstanden til treningsste- erne på Verket har klart å komme fram til det ikke er for lang.» løsninger som alle kan være tjent med. Etter min mening er de historiske tradisjonene blitt Vyene er fortsatt levende hos Golfklub- understreket, snarere enn undertrykket. bens far! Det var fortjent da han sammen Dette gjelder også til en viss grad når det med sin kone fikk fylkets kulturpris i gjelder bygningsmassen på stedet. 1992. Og i august 1994 ble han, sammen med Karin og Louis utnevnt til æres- Nå nærmer medlemstallet i klubben seg medlemmer i Arendal & Omegn Golf- 1600, og interessen for golfsporten er større klubb. Også d e t var vél fortjent.

66 Øyvind Fløystad overtar klubba

I 1992 ble den formelle overføringen av dringen og sa ja. Fløystad ble sittende som AOGK fra Arendal kommune til Tvede- klubbleder i fire år. Hele tida var gamle- strand vedtatt, uten at det fikk noen prak- lederen til god hjelp og støtte. Men det tiske konsekvenser for klubben. Nå had- var likevel strevsomt, særlig fordi klub- de AOGK langt på vei funnet sin stil, slik ben manglet en utbygd administrasjon. at også det første lederskiftet kunne fore- Styret måtte selv ta seg av administrasjo- gå uten dramatikk av noe slag. Etter fem nen, eller delegere oppgavene til de ni un- år som klubbleder ønsket Birger Lie av- derutvalgene. løsning, og han hadde sin arvtaker klar. Typisk for både den nye og den gamle Siden nestformannen, Ole Jørgen Olsen styrelederen var det at de begge hadde var blitt syk, måtte det bli Øyvind Fløy- golfinteresserte ektefeller. Såvel Karin Lie stad. Fløystad var født og oppvokst i Holt, som Marie Fløystad var - og er - pasjon- ikke langt fra Nes. Han hadde vært med- erte golfspillere. Og i siste tilfelle var det lem av AOGK siden 1988, men aldri hatt snarere h u n som fikk h a n med på noe lederverv i klubben. Henvendelsen golfbanen, enn omvendt. I en tidkreven- om å overta ledertrøya kom derfor tem- de familiesport som golf er det utvilsomt melig overraskende, forteller han. Men en fordel at begge ektefellene er med på som gammel skihopper var han vant til å laget, og spesielt når den ene i tillegg blir hoppe etter Wirkola. Så han tok utfor- tillitsvalgt i golfklubben. Kanskje er det

Birger Lie overlater formannsklubba til Øyvind Fløystad. Bildet er tatt under årsmøtet 1991, som ble holdt i Assuranceselskapet Gards lokaler i Arendal.

67 færre “idrettsenker” i golfsporten enn i Dette arbeidet gjorde han til alles tilfreds- andre sportsgreiner? het og med store pedagogiske evner. Bjar- I Fløystads lederperiode (1992-95) var ne sto til disposisjon til enhver tid, og han det ca 80 tillitsvalgte i klubben, og på får ennå mange takknemlige hilsener fra hvert styremøte redegjorde utvalgsleder- folk som han hjalp til rette på Nes. ne for det arbeidet som var utført siden Også vegårsheiingen Tjøstolv Aas nev- sist. Ofte tok referatene mer enn halvpar- nes som en av golfklubbens beste støtte- ten av møtetida, forteller han. Også dug- spillere helt fra starten av. Tjøstolv er en nadsarbeidet fortsatte som før. Mange tok brubygger i dobbel forstand, for det før- et tak, og det er ikke mulig å nevne dem ste som ansvarlig for bygging av 13-14 alle. Men uten forkleinelse for andre vil bruer over Lilleelv og Marendalselva, for Fløystad framheve Sigrid og Jan Samuel- det andre som lokal ambassadør for golf- sen, Ulf Blom-Bohre, Liv og Arne Hau- sporten. Tjøstolv er også «course mar- keland, Borgny Stormo, Martin Breivik shal», sammen med Birger Lie, og kjører og Magne Tolleshaug. Bonden Magne rundt i «sheriff-vogna» for å kontrollere Tolleshaug overtok etter Louis Herman- at alt går riktig for seg på banen. Denne sen som leder av baneutvalget, og sammen banekontrollen utøves med stor kondui- utgjorde de to - planleggeren Louis og te. Men dette er nok et nødvendig ledd i praktikeren Magne - et radarpar på ba- systemet, selv om golfspillere flest er dis- nen. «Det er mulig at bønder ikke spiller iplinerte folk. Verken Tjøstolv eller Bir- tennis, men golfkøller er vi forlengst for- ger er betalt for jobben, og det gjør vel trolige med», sier Tolleshaug. sitt til at de som regel blir godt mottatt Fløystad roser også valget av entrepre- når de kommer kjørende. nør. Firmaet til Reidar Støylen var som Lederskiftet i AOGK betydde altså nevnt hele tida hovedentreprenør for ba- ikke noe systemskifte i klubben. Arbei- nearbeidet på Nes, og Støylen-karene det fortsatte i samme spor som før. Lik- gjorde framifrå arbeid for en rimelig pen- som Birger Lie la Øyvind Fløystad vekt ge. Klubbledelsen var så godt fornøyd at på at golfsporten skulle være for alle, ikke den vedtok å gi firmaet en bonus på 100 bare for folk med god råd. Verken inn- 000 kroner for innsatsen. Fløystad had- meldingsavgift eller årsavgift skulle hin- de selv gleden av å overrekke sjekken. dre noen i å bli medlem. Eller for å bruke Reidar Støylen døde i 1998, men ved tu- Fløystads egne ord: Ingen skulle gå glipp senårsskiftet er golfparken fortsatt en vik- av denne formen for trivselsorientert tig arbeidsplass for Asbjørn og Birger. mosjon av økonomiske grunner. Som En annen golfentusiast som nevnes gammel holting verdsatte han naturligvis særskilt, er Bjarne Solberg. Han hadde også den betydning golfklubben har for lenge en stor del av ansvaret for å ta seg lokalsamfunnet på Nes verk. Klubben har av nykommere på banen, og har hjulpet utvilsomt vært et lokomotiv for utviklin- hundrevis av medlemmer til grønt kort, gen på det gamle industristedet, sier han. det obligatoriske ferdighetskortet som alle Det han husker som selve clouet i sin le- må ha før de kan begynne å spille golf. dertid, er åpningen av 18-hullsanlegget.

68 Åpningen av 18-hullsbanen i 1994

Åpningen av hovedbanen på Nes vil bli vanningsanlegget metervis til værs! Van- husket som en av de største begivenhete- ningsanlegget hadde kosta 2 millioner ne i AOGKs historie. Alt syntes å klaffe kroner. Og talerne var like mange som denne dagen, 25. juni 1994. Værgudene det var hull på banen, nemlig 18. Per B. var i godlune, og de 200-300 frammøtte Marcussen ledet programmet på utmer- koste seg 12 timer til ende i strålende sol. ket vis, godt assistert av den munnrappe Så bød da programmet på noe for enhver Knut Th. Gleditsch. smak, også for dem som ikke primært var Første taler var naturligvis klubble- interessert i å inspisere greenen, og som deren selv, Øyvind Fløystad, som syn- var forskriftsmessig utstyrt med bermu- lig stolt ga en oversikt over AOGKs his- daskjorte og blå solskjerm. Prominensen torie. Og han takket for økonomisk støt- var på plass, med fylkesordfører Jon Fløis- te, spesielt fra Aust-Agder fylkeskom- tad og fylkesmannen, Signe Marie Stray mune, Tvedestrand kommune og fra Ryssdal, i spissen. Nesgrenda Musikkorps tippemidlene. Dessuten framhevet han og Lillegaard Trad Band spilte. Det ble innsatsen til pionerene Karin og Birger saluttert, sloppet fargerike ballonger, fair- Lie og Louis Hermansen. Disse tre ble way-danset og grillet. Som for å markere under jubel fra forsamlingen utnevnt til klubbens potens, sto spruten fra det nye klubbens første æresmedlemmer. Og-

Fra åpningen av 18-hullsbanen i 1994.

69 så dugnadsgjengen og de ansatte, Al- te klagesak for fylkesadministrasjonen. bert Rosseland og Gil Schoombie, ble Også visepresidenten i Norges Golffor- behørig takket. Fylkesordfører Jon bund, Ottar Borch Nilsen, var imponert Fløistad roste klubbledelsens stayerev- over anlegget, og syntes det var utrolig ne, og gratulerte med det spektakulæ- hva klubben hadde fått til på Nes. Næ- re resultatet. «Det er godt at noe lyk- ringssjef Erling Hellum i fylkeskommu- kes», sa han. Fylkesmann Signe Marie nen fulgte opp: «Det hender ikke sjel- Stray Ryssdal understrekte i sin tale at den at offentlige penger forsvinner i et satsingen på Nes ga håp for distriktets hull», sa han. «Her på Nes er det man- framtid, og framhevet anlegget som et ge hull, men av disse kommer det i av de få som ikke hadde ført til en enes- hvert fall noe opp igjen»!

70 Norges største golfanlegg

Etter åpningen av 18- hullsbanen somme- millioner kroner - pluss en dugnadsinn- ren 1994 disponerte AOGK Norges stør- sats på mer enn 25 000 timer. Uten dug- ste golfanlegg. Noen hevdet at det også nadsinnsatsen ville banen ha kostet det var landets fineste. I hvert fall var Sør- dobbelte, ca. 15 millioner, ble det hevdet. landet for alvor kommet på golfkartet. Noen av de mest optimistiske golferne Dessuten var det vakre kulturlandskapet begynte å snakke om at Nes Verk Golf- på Nes langt på vei gjenskapt - gamle, park kunne bli selve riksanlegget for golf gjengrodde verkensplasser var synliggjort, i Norge. Dette var kanskje å tro på jule- nye idyller gjort tilgjengelige, gamle dam- nissen, for ved begynnelsen av 2000-tal- mer opprensket og 21 bruer bygd. De let er det ennå ikke gjort vedtak om å 1000 golfmedlemmene kunne nå kose seg bygge noe slikt riksanlegg. Og dersom på en bane som holdt internasjonale mål anlegget en gang kommer, er det slett ikke - og som dekket et areal på ca. 700 dekar, sikkert at Aust-Agder er stedet. Men Nes dvs. et område like stort som 50 moder- Verk ble i hvert fall fylkets tusenårssted, ne fotballbaner. og kanskje dette betyr vel så mye i den Hele stasen hadde så langt kostet 7,5 store sammenheng?

Hvor er golfballen? Det er Torbjørn Yggeseth og Espen Bredesen som har slått ballen utenfor banen, eller out of bounds, som det heter på golfspråket.

71 Et merkeår i klubbens historie

Denne sommeren sto foruten 18-hullsbanen også en 9-hulls kortbane til golfernes rådighet. Hovedæren for utformingen av denne banen går til Knut Aall, den nåvæ- rende disponenten i firmaet Jacob Aall & Søn. Korthullsbanen ble offisielt åpnet samtidig med hovedbanen, 25. juni 1994, og er karakterisert som meget god. Etter dette besto Nes Verk Golfpark av en hovedbane på 18 hull, en korthullsbane på 9 hull, putting green og driving range. Det var absolutt noe å være stolt av - spesielt for en klubb som ennå ikke var mer enn åtte år gammel! Om hovedbanen heter det på fagsprå- ket at lengden er 5785 meter fra hvit tee. Det vil si at banen er nesten 6 km lang, hvis du starter fra proffenes utslagssted på Slettajordet og går korteste veien fra hull 1 til hull 18. Videre heter det at banens «par» er 72, dvs. at en profesjonell Elizabeth Walle, fotografert etter en vellykket golfspiller med 0 i handicap (scratch) for- put.

Nøkkelpersoner i golfklubben, fotografert av Sverre Lindland i 1994: Fra venstre: Albert Rosseland, Gil Schoombie, Ole Jørgen Olsen.

72 Utvalgsledere 1994: Fra venstre: Gil Schoombie, Magne Tolleshaug, Bjarne Solberg, Jan A. Samuelsen, Borgny Stormo, Ole Goderstad, Birger Loftesnes, Per B. Marcussen. utsettes å kunne gjennomføre en runde med 72. Men i dag er det mer innviklet med bruk av 72 slag. Hvis du er en gjen- enn som så, for her kommer de såkalte nomsnittsspiller (bogeyspiller) med 20 i slopeverdiene inn. På Nes er slopeverdien handicap (hcp), kunne du inntil for få år høy (138 fra gul tee herrer), kanskje den siden bruke 72 + 20, dvs. 92 slag, og like- høyeste i landet. Det vil si at banen har vel oppnå samme poengsum som proffen høy vanskelighetsgrad, hvilket da medfø-

Martin Breivik (t.v.), Asbjørn Lorentzen og Magne Tolleshaug på green 1 i 1995.

73 Her er Arne Sverre Salvesvoll og Sigrid H. Samuelsen i sving på green 7 i 1995. rer at en spiller med høyt hcp, for eksem- ke spillere skal ha en mulighet til å kon- pel en nybegynner, får noen ekstra slag i kurrere mot de flinkeste, og ikke nødven- tillegg til de nevnte handicap-slagene. I digvis tape! Blir reglene for vanskelige å folkesporten golf er altså hele systemet sette seg inn i, er det god hjelp å få på basert på at nybegynnere og mindre flin- klubbkontoret!

Frokost i det fri. Bildet er tatt ved pumpehuset, og viser fra venstre: Elizabeth Walle, Marie Fløystad, Kari Staff-Poulsen og Else Torstensen.

74 Flueplage og andre fortredeligheter

Klubbens årsmelding for 1994 forteller For en uinnviet kan golfspråket av og om flueplage på golfbanen. Særlig mel- til virke noe forvirrende, f.eks. når ord lom 25. juni og 12. juli var de innpåslitne som bane og hull har to betydninger. Or- insektene et stort problem. Så ille var det det bane brukes for det første om golfba- at fluene skremte både klubbens egne nen som helhet - for det andre om de 9 medlemmer og greenfee-spillerne av ba- eller 18 del-banene den består av. Og et nen, ble det påstått. Iflg. årsmeldinga lo- hull er faktisk både det lille hullet ballen vet klubbledelsen å gjøre alt den kunne skal ned i - og hele banen som omgir hul- for å bli kvitt disse plagedyra. Det var let. En bane og et hull kan med andre ord kanskje litt av et brageløfte å komme med! være samme sak! - Fem år seinere kan det i hvert fall kon- Klubbreglene fastlegger ikke bare stateres at kampen mot fluene ennå ikke hvor mange slag den enkelte spiller nor- er slutt. Men det skal ingenlunde antydes malt skal bruke på en runde på golfba- at klubbledelsen sviktet i sine anstrengel- nen, men også hvor mange slag det “nor- ser for å stoppe de små irritanter. Over- malt” skal brukes på hver av de 18 del- makten ble bare for stor! banene. Å spille “på par” vil si å bruke Fortsatt er det vel slik at fluer og an- det fastlagte antall slag på hver enkelt dre insekter ødelegger mangt et godt køl- bane. Bruker du ett slag for mye, kalles leslag på golfbanen - både på Nes og an- det bogey, bruker du ett slag mindre enn dre steder. Noen av insektene stikker, an- fastlagt, kalles det birdie osv. På side 80 dre bare surrer omkring og irriterer, til- vil du finne en oversikt over de mest trukket av søt idrettssvette. Felles for dem brukte golfuttrykk. alle er at de har en tendens til å komme Spesielt i høysesongen er det viktig at summende akkurat mens golfspilleren det er en viss flyt i spillet, slik at det ikke konsentrerer seg til det perfekte slaget - blir kødannelse. Etter nærmere regler plik- og har «hole-in-one» i blikket. ter spillere som bruker lang tid, å slippe Det gjør ikke saken bedre at den an- hurtigere spillere foran seg. Oppstår ue- grepne i følge etikettereglene er avskåret nighet, kan banekontrollen (course mars- fra å gi verbalt uttrykk for sine inderlig- hal) tilkalles, men det er sjelden nødven- ste følelser - selv når ballen havner uten- dig. På Nes bruker en gjennomsnittsspil- for banen i stedet for i hullet! Eneste til- ler mellom fire og fem timer på runden latte brøl på golfbanen er FORE, og det- rundt hovedbanen. - Men spillet er så faste skal bare brukes når golferen er redd cinerende at tida går som en røyk, sier de for å sette andres liv og sikkerhet i fare. vi har snakket med. Ingen klager over at Det er ikke så ofte. runden blir lang!

75 Viktig med gode trenere

I 1994 disponerte klubben en maskinpark til en verdi av et par millioner kroner og hadde et årsbudsjettet på 3,2 millioner kroner. Det var ansatt banepersonell og ny trener: engelskmannen Keith Dudman. Dudman hadde vært trener ved flere golfbaner i Norge før han kom til Nes, og han snakket godt norsk. Han skulle bli væren- de på Nes inn i det nye tusenåret. Dud- man er en anerkjent køllemaker som har laget køller til golfentusiaster i mange land. Bl.a. kjøpte daværende USA-president George Bush golfkøller av Dudman. Allerede i sesongen 1995 fikk den nye treneren så mye å gjøre at det måtte tilset-

Keith Dudman har vært trener på Nes Verk siden 1994. tes en assistent, Eirik Walle. Sistnevnte er både norsk og fra Tvedestrand, men han jobber ikke på Nes lenger. Han er i dag profesjonell golfspiller og trener, den før- ste som AOGK har fostret. Foreløpig er det langt mellom norske golftrenere, selv om situasjonen er i ferd med å endres. Grunnen til at de fleste golf- trenerne fortsatt er utlendinger, er trolig at golf er en relativt ny sport i Norge, og at det ikke før på 1990-tallet ble etablert utdanning av golftrenere her i landet. Den raske veksten i golfsporten gjør at etter- spørselen etter golftrenere er stor. De opp- når derfor fordelaktige avtaler, selv om sesongen i Norge er forholdsvis kort. Til Nes kommer treneren i slutten av april, og han reiser igjen omkring 1. okto- Tvedestrandsgutten Eirik Walle er en av meget få ber. Foruten inntektene fra kursvirksom- golftrenere som er født og oppvokst i Norge. Han slo sine første kølleslag på Nes Verk, og var heten og køllesalget hadde Dudman for assistent for Keith Dudman 1995-96. Eirik er nå 1999 et honorar på 170 000 kroner og (2000) trener i Oslo-området. dessuten fri bolig i 2. etasje i klubbhuset.

76 Nesten caddiefri sone på Nes

Noen har nok fortsatt den oppfatning at heller ikke lov til å motta premier over en golf er en typisk sossesport. De har kan- viss verdi. skje vært i utlandet og sett mangemillio- For proffspillere er reglene annerledes. nærer med spesialsydde bermudashorts I proffspillet er det mange penger ute og og silkeskjorter vandre over greenen med går, dessuten kan proffene fritt bruke cad- en mørkhudet “slave” på slep - en såkalt dier. Men i Norge er caddien ingen “sla- caddie - som bærer alt utstyret og sørger ve”- da heller en hjelpsom medspiller som for at herren til enhver tid har alt han tar et tak med utstyret og kommer med behøver. Slikt er et sjeldent syn i Norge, råd og vink underveis. og Nes er en tilnærmelsesvis caddie-fri Noen av proffene har tjent seg rike på sone. I hvert fall under trening bærer golf- sin sport. En av dem som lenge håvet inn erne utstyret sitt selv, eller rettere sagt: De store beløp på golfbanen, var den engel- drar det med seg i en bag eller på ei tralle, ske proffspilleren Nick Faldo. Faldo had- bakke opp og bakke ned. Trallen kan rik- de i ti år en kvinnelig caddie, svenske Fan- tignok være motordrevet, men de fleste ny Sunesson, som ble lønnet med 5 % av spillerne greier seg med egen muskelkraft, proffens fortjeneste på banen. Det gikk bra selv om de har 12-14 forskjellige køller for henne også: Hun hadde i flere år høy- og annet utstyr å dra på. Dessuten er det ere inntekt enn statsministeren i Sverige! strenge regler for hvilken hjelp amatør- Samarbeidet med Faldo innbrakte til spillere kan motta underveis. Under tur- sammen over en million engelske pund. Så neringer skal spillerne greie seg selv, altså er det lett å regne ut hva mesteren selv tjen- uten råd og vink fra andre. Amatører har te i tiårsperioden fram til 1999.

«Knapt noen baner kan sammenlignes med denne når det gjelder miljø og at- mosfære. Selv om baner i utlandet kan være enda mer teknisk perfekte, er det rett og slett mye hyggeligere her. Det er en gemyttlig stemning hvor alle prater med alle, og klubben har lykkes med å gjøre sporten tilgjengelig for folk flest.»

Anne Marie og Sverre Stub

77 Golfens etikette

Golfsporten har sine generelle regler for sel. Det første og gyldne bud er at du al- oppførsel. Disse er strenge, og inngår som dri skal slå et slag hvis du risikerer å tref- en viktig del av pensum til «grønt kort», fe andre mennesker. Dessuten skal enhver dvs. den nødvendige eksamen for alle som spiller sørge for å rydde opp etter seg, og vil spille på en golfbane. I tillegg til de i det hele opptre slik at det skapes trivsel generelle reglene er det spesielle regler som på banen. Skolemesteraktig opptreden gjelder for hver enkelt golfbane. Disse må overfor medspillere godtas ikke. Men du læres og respekteres, også av gjestespille- må gjerne gi litt ros, bare det ikke over- re. Like lite som på en motorvei i utlan- drives! Brudd på reglene i en turnering det nytter det å hevde at lover og regler medfører straffeslag, eller i verste fall dis- er annerledes der du kommer fra! kvalifikasjon. På Nes har det sjelden vært Hovedreglene for spill på enhver golf- brudd på etikettereglene. bane angår sikkerhet, banepleie og triv-

Strengt tatt en vel ikke damen på dette bildet Heller ikke her opptrer golferne helt i samsvar kledd i tråd med golfens etiketteregler, men av med spillets strenge regler! forståelige grunner grep verken course marshal Det er brødrene Eirik og Runar Walle som (banepoliti) eller medspillere inn mot Mitra opptrer under paraply-beskyttelse. Soultani der hun svinget seg på Slettajordet.

78 Klær på golfbanen og i klubbhuset

Om dette skriver K.K. i en av golfklub- rene innendørs, de må ikke brukes uten- bens årbøker: «Det er ikke faste regler om garderobeområdet da piggene øde- for hvordan man bør og ikke bør kle seg. legger alle gulv som ikke er beregnet for Det varierer fra klubb til klubb, land til dem. Dette gjelder også golfsko med land. Men der er enkelte retningslinjer gummisåler. som følges like trofast. Derfor er det greit Inne bør en ha rene klær. Er spille- å finne ut hva som gjelder der en er. Det klærne blitt våte eller skitne må en skif- er temmelig flaut å bli tilsnakket. te. I mange klubber (i utlandet) forlan- Golfklær bør generelt være behagelige ges det skifte uansett, men dette varie- og gi godt armslag, samtidig som de bør rer fra klubb til klubb. Finn ut. Disse “re- være relativt nøytrale, d.v.s. ikke for bro- glene” (retningslinjene) kan synes pirke- kete i fargene og ikke med prangende re- te, men er til for at alle skal ha det hyg- klame. Klærne må være hele og trenings- gelig sammen. drakter er ikke generelt velkomment som K.K.” antrekk på golfbanen, heller ikke gymbuk- Golfklubbens far, Birger Lie, er enig ser (boxershorts). Vanlige shorts er OK. med K.K., og tilføyer at ingen golfspille- Dette gjelder både damer og herrer. re bør opptre som “gategutter” og tøffe Ikke bar overkropp! Dette er aldri ak- seg på banen. Det er spillet og ikke klær- septert noe sted. T-skjorten skal ha arne som teller! Utfordrende klær og for- mer og helst krave (dette er spesielt ut- søk på å hevde seg har lite til felles med landet) og igjen: ikke reklame eller bro- golfens ideologi - en sport for “gentle- kete motiver. men”, sier han. Olabukser (jeans) er akseptert her i Daglig leder i AOGK, Ole Jørgen Ol- landet, og selvsagt må de være hele og sen, understreker at etikettereglene va- rene! Det er ikke slik i utlandet, så finn ut rierer fra klubb til klubb. Spillerne bør på forhånd når dere reiser til utlandet! derfor sette seg godt inn i de lokale re- Sko bør være golfsko, enten med pig- glene før de entrer banen. Etter hvert ger eller gummiknotter. Joggesko er vel som golf blir mer og mer av en folke- akseptert her, men igjen, ikke i utlandet sport, vil vel noen av de formelle krav mange steder. Alle sko må holdes rene, svekkes, f. eks. kravene til påkledning. særlig gjelder dette før en går inn i klubb- Men heller ikke i dag trenger noen å bli huset. skremt av de etikettereglene som hånd- Antrekk i klubbhuset: heves på Nes, selv om det også der for- Som nevnt ovenfor må golfsko være ventes en viss orden og stil.

79 Det går på engelsk

Ikke alle regler og formuleringer på golf- mange av ballene dine i «tilfeldig vann»! banen er like lette å finne ut av, i hvert Ennå er golf noe nytt og fremmed for fall ikke for folk som er ukjente med golf- mange. Men etter hvert påkaller denne engelsk. Golfhåndbøkene gir mange ek- «nye» sporten oppmerksomhet, også i lo- sempler på innviklet språkføring. Det kan kalsamfunnet og blant folk flest. Alle slags - for å holde seg til sjargongen - oppstå mennesker, både unge og gamle, blir smit- hindringer (obstructions) under unorma- tet av golfbasillen og går inn for den fas- le baneforhold (abnormal ground condi- cinerende folkesporten. Men nye ord og tions) som gjør at sunt bondevett neppe uttrykk - mest engelske - svirrer omkring strekker til. Jeg siterer fra AOGKs årbok og kan gjøre noen hver forvirret. Mange for 1988: «Hvis din ball ligger i tilfeldig føler seg utenfor, og noen mener at golf- vann (Casual Water), i mark under arbeid spillerne burde holde seg til målet hennar (Ground under Repair), eller et hull, en mor i stedet for engelsk. Derimot hevder gang eller en jordhaug, som er laget av forsvarerne av golf-engelsken at golf er gravende dyr, et krypdyr eller en fugl, kan en internasjonal sport, og at det er viktig du, uten avstraffeslag, droppe din ball ut å ha en felles terminologi som alle spiller- av området.» ne er fortrolige med. (Fra eksperthold opplyses at «casual Men også fotballsporten er jo inter- water» er regnansamlinger på tilfeldige nasjonal og kom fra Storbritannia, og fot- steder i spilleområdet, forårsaket av ned- ballen er like utbredt som golfballen. Et- bør. Dette er noe som ofte inntreffer på ter hvert er faktisk corner blitt til hjørne- Nes. Dersom ballen ligger i, eller golf- spark, goal til mål og keeper til målvakt. spilleren må stå i «tilfeldig vann», får han Hvorfor kan ikke en greenkeeper kalles «fri drop». Dvs. at han kan droppe bal- banemester? Er det naturlig og nødven- len på et tørt sted før han spiller neste dig å utnevne en heilnorsk bonde som slag). Forhåpentlig havner ikke altfor Albert Rosseland til head greenkeeper, når

Noen mye brukte golfuttrykk Golfcourse Golfbane Greenkeeper Banemester Hole Hullet i greenen, men også området fra utslagsstedet til hullet Tee Utslagssted Green Det kortklippede området hvor hullet befinner seg Fairway Det klippede området på den enkelte bane Rough Den delen av banen som ikke blir klippet, eller bare delvis klippet Hazard Fellesnavn for hinder, dvs. vann- og sandhinder (bunker) Club Golfkølle Spille på “par” Spille hullet på det antall slag som er fastlagt Bogey Ett slag over “par” Double bogey To slag over “par” Hole-in-one Å spille hullet på ett slag Pro Golftrener

80 han ganske enkelt er baneformann og le- når vi hørte dette ropet i gamle dager, i der for banemannskapene? Og endelig: hvert fall når slusken kom til FYR HER! For nordmenn som ikke er bevandret udi Nå ja, trolig er ikke selve ordet det vesentli- golf-engelsken, må jo varselropet FORE ge, men heller stemmestyrken og betonin- være aldeles «gresk». Hvorfor ikke gjøre gen. At FORE-ropet betyr fare, høres på som de gamle veisluskene og skrike VAR- langan lei! Men i Agderposten var Skalde- SKO HER i stedet? Jeg kan love at vi løp spillaren frampå med flg. kommentar:

81 Det er vakkert på golfbanen. Her har fotografen falt for et motiv ved hull 15.

82 Golfparkens vakreste hull? Nr. 14 ved Heirevann.

83 Medlem nr. 1000

I løpet av Fløystads fire-års lederperio- 3000 kroner i klubbens golfbutikk. Det de opplevde klubben en veldig økning i var Bærum-gutten Morten Klebo Espe medlemstallet. Trolig var AOGK den for- som var den heldige. Morten ble da en av eningen som økte mest - i hvert fall i over 100 AOGK-medlemmer som kom- Aust-Agder. Den passerte etter hvert mer fra Bærum kommune. Dermed har medlemstallet i Lillesand idrettslag som denne kommunen mer enn ti ganger så tidligere var den største sportsklubben i mange medlemmer i AOGK som f. fylket. Men det skal ikke stikkes under eks.Vegårshei - nabokommunen til Tve- stol at omlag halvparten av medlems- destrand. Men så er da også innbygger- stokken i AOGK var - og er - fra andre tallet i Bærum noen hakk høyere enn på kanter av landet. De fleste ikke-egdene Vegårshei! kommer fra Oslo-området. Mange av Morten Klebo Espe takket for øvrig dem ferierer på Sørlandet, og kan med for oppmerksomheten med å si at ikke en viss rett kalles sommer-sørlendinger. noe er herligere enn å gå en runde på golf- En av dem ble av Fløystad hedret som banen på Nes om formiddagen - og så medlem nr. 1000, og han fikk i den an- nyte skjærgårdslivet på Sørlandet resten ledning forsyne seg med golfutstyr for av dagen.

Fra hull 11. I bakgrunnen en av de gamle arbeiderboligene i Lia.

84 Tilsetting av daglig leder 1995

Med så stort medlemstall og så stor omset- ning som AOGK nå hadde, var tida moden for tilsetting av daglig leder på heltid. Rik- tignok hadde ledelsen siden 1992 hatt god hjelp av Tvedestrand Regnskapskontor som tok seg av regnskapet, og som året etter og- så overtok de fleste sekretærfunksjonene. De to tjenestevillige damene Åse Salvesvold og Brit Ingunn Lindland hjalp til sommer som vinter og gjorde en viktig jobb for klubben. Men nå var det nødvendig med en egen administrasjon på Nes. For en utenforstående er det nesten ubegripelig at det hadde gått så godt så lenge - uten daglig leder. Det må ha hatt noe med den mye omtalte dugnadsån- den å gjøre, og ikke minst med ledernes ad- ministrative erfaring. Både Birger Lie og Øyvind Fløystad var innsatsvillige karer, og dessuten flinke til å sette andre i sving. Bedriftslederen og Nes Verk-patrioten Ole Jørgen Olsen var selvskreven til job- Administrasjonen var blitt så krevende og ben som daglig leder i AOGK. Som ivrig omfattende at det var uforsvarlig å basere golfspiller fra 1989 og som nestformann i seg på frivillig innsats alene. AOGK fra 1993, kjente han klubben ut og Tilsetting av daglig leder gjorde nok sitt inn. Det var en stor fordel for alle parter. til at noe av dugnadsånden forsvant i Ole Jørgen ble tilsatt som daglig leder fra AOGK, og at behovet for frivillig arbeids- 1. jan. 1995, og har vært det siden. innsats ble mindre. Dette ga seg blant an- Enkelte røster reiste riktignok spørsmå- net utslag i at tallet på faste utvalg etter hvert let om klubben hadde råd til dette, men ble redusert til tre: baneutvalg, turnering- klubblederen beroliget de vantro med å si sutvalg og sportsutvalg, mens staben av løn- at det var vel anvendte penger. Situasjonen net personell ble styrket. Ved slutten av år- var i ferd med å bli uholdbar. Og selv med hundret er det fem hele og flere deltidsstil- utgiftene til en daglig leder ville ikke lønns- linger i golfklubben. Disse utgjør til sammen utgiftene i AOGK bli høyere enn i tilsva- 10 årsverk. Dermed er AOGK blitt en be- rende norske golfklubber. Dessuten regnet drift som teller med i Tvedestrands nærings- Fløystad med at medlemstallet ville øke med liv, også når det gjelder arbeidsplasser. Det hele 15 %, bare i 1995. Dette ville gi enda aller meste av arbeidet utføres i dag av be- mer arbeid enn før, men også større inntek- talt arbeidskraft. Men la det likevel være ter. Selv for AOGK, som så lenge hadde tilføyd: Det er fortsatt dugnad på golfan- basert seg på dugnadsinnsats, gikk det ei legget hvert år, selv om det er i langt min- grense, og denne var nå nådd, hevdet han. dre målestokk enn tidligere.

85 Fra NM i 1995. Vinner ble Knut Ekjord, mens Wenche Longva Lindland med datter Merete, Morten Andreassen ble nr. 2 og Thomas Hansen fotografert ved utslag 6 på golfbanen. nr. 3.

Trygve Eriksen (t.h.), H.C. Axel Melbye og Øystein G. Larsen slapper av ved rødt utslag til hull 8.

86 Treneren Keith Dudman instruerer for grønt kort.

Fra teoriprøven. Bildet er tatt i klubbhuset.

87 Nytt lederskifte - Jan Eigill Larsen overtar 1996

Etter fire år med en tvedestrandsmann, eller gammel holting, i klubbledelsen, fikk AOGK en ny arendalitt i sjefsstolen fra og med 1996. Det var legen Jan Eigill Larsen. Heller ikke Larsen var noen no- vise på golfbanen. Han var faktisk den første som ble tildelt klubbens handicapkort, og var dessuten AOGKs første mannlige klubbmester (1988). Han var altså en av de virkelige veteranene, både i klubben og på banen. Larsen ble sittende som leder i klubben 1900-tallet ut, nesten. Men 8. desember 1999 var det slutt. Da ble Larsens ønske om avløsning tatt til følge av klubbens årsmøte. Med Ole Jørgen Olsen ved sin side som daglig leder, hadde Jan Eigill Larsen en noe annerledes oppgave enn de to tidligere lederne hadde hatt. Det var ikke lenger behov for en styreleder som blandet seg bort i detaljer, men en som staket opp i kø: servicebygg, parkeringsplasser og hovedkursen for klubbens utvikling. Som forbedring av flere av banene. Størst pro- styreleder skulle Larsen, sammen med blemer valgte reisingen av aktivitets- og resten av styret, trekke opp de store lin- servicebygget. Selv om den anerkjente jer for klubbens virksomhet, mens detalj- Arendals-arkitekten Tore Drange sto bak styringen og iverksettelsen ble overlatt Ole den planløsningen som styre og adminis- Jørgen og hans stab. Klubben var nå blitt trasjon valgte, satte Riksantikvaren seg så stor at den måtte drives omtrent som på bakbeina. Men før vi går nærmere inn en vanlig bedrift, med folk som er betalt på dette, skal vi se litt på en annen sak for jobben. som vakte diskusjon i klubben, nemlig Men det var nok av oppgaver å ta fatt salget av golfeffekter. Butikksalget på Nes på, også for det nye styret. Riktignok var er nemlig ordnet på en noe utradisjonell det meste av selve anleggsarbeidet gjen- måte, idet klubben selv står for dette sal- nomført, men ennå sto byggeoppgavene get.

88 Pro Shop eller egen golfbutikk?

På de fleste golfbaner er det slik at trener- avtalt for hver sesong. Slik har det stort ne i tillegg til trenervirksomheten også sett fortsatt i AOGK. driver butikk eller Pro Shop, der det sel- Men selv om butikken både i Lies og ges golfutstyr. Det kan være salg av køl- Fløystads formannsperioder ble drevet i ler, traller, bager, golfklær, golfsko, han- klubbens regi, ble den merkelig nok kalt sker, baller osv. Salget gir ofte en pen ek- Pro Shop, og ikke Club Shop eller ganske strafortjeneste for treneren. Men på Nes enkelt golfbutikk. Butikken hadde lenge la klubbledelsen helt fra starten opp til sin plass i Slettahuset, og det var for så en mer medlemsvennlig modell, også på vidt greit nok. Men ikke alle likte skiltet dette feltet. I prinsippet skulle klubben som “prydet” ytterveggen på det verne- helt fra starten selv stå for butikksalget, verdige huset. Skiltet var verken verne- sier Birger Lie. Overskuddet av handelen verdig eller historisk. Det hadde innskrif- skulle gå rett i klubbkassa og dermed ten PRO SHOP, noe som gav assosiasjo- komme medlemmene til gode. På denne ner til et tilsvarende skilt som i sin tid sto måten ville klubbledelsen også ha full ved veikanten oppe i den heilnorske Se- kontroll med trenerens inntekter, idet ved- tesdalen og viste til «Sissel’s Drive In». kommende fikk et fast honorar som ble Også “GREENFEE”-skiltet på Slettahus-

Camilla Fjeldskår er alltid hyggelig og blid når hun betjener medlemmene i golfbutikken. Ved disken Jorunn Mork og Dag Torstensen.

89 veggen ga kuldegysninger nedover ryg- gen på enkelte med en smule sans for norsk språk og historie! Heldigvis forsvant forargelsens skilt på Nes da butikken flyttet inn i det nye servicebygget. Men også i nybygget tok klubben ansvaret for butikksalget. Inntek- ten av salget skulle fortsatt gå til klubben - ikke til treneren. Dette salget gir nå et årlig nettobidrag på 300-400 000 kroner til klubbkassa, og er dermed en inntektskilde som mange golfklubber misunner AOGK. Blant medlemmene i klubben har det nok vært ulike oppfatninger i denne saken, men for daglig leder, Ole Jørgen Olsen, er spørsmålet om hvem som driver golfbutikken uvesentlig. I dagens situasjon er spørsmålet dessuten uaktuelt, sier han, for den nåværende treneren, Keith Dudman er ikke interessert i å drive Pro Shop. Ole Jørgen Olsen (t.v.), Øyvind Fløystad (i midten) og Jan Samuelsen foran det gamle Slettahuset som lenge var golfklubbens hovedkvarter.

- Selv om utstyret er forbedret og banene arkitektonisk forbedret og bedre vedlike- holdt, er selve essensen i golfspillet den samme etter mange hundre år. Fremdeles handler det om å få ballen i hullet med færre slag enn medspillerne.

Peter N. Lewis, direktør ved British Golf Museum

90 Striden med Riksantikvaren

Butikksaken ble løst uten at det rant ben trodde at byggesøknaden var i or- blod, og det samme gjaldt for så vidt rei- den og entreprenøren sto klar til å be- singen av nytt service- og aktivitetsbygg. gynne arbeidet, satte likevel Riksantikva- Men byggesaken var langt mer innfløkt ren foten ned. Tilbyggene skulle stå, og enn butikksaken, ikke bare fordi noen dermed basta! av medlemmene var i tvil om behovet for Etter en del om og men gikk heldigvis et slikt bygg, men særlig fordi planløs- saken i orden ved at gammelt og nytt ble ningen førte til strid med selveste Riks- forbundet på en funksjonell måte, slik de antikvaren i Oslo. Problemet var at ny- er i dag. AOGK fikk et sårt tiltrengt ser- bygget skulle reises i umiddelbar nærhet vice- og aktivitetsbygg med 500 kvadrat- av det omtalte Slettahuset, og det var ri- meter golvflate, der 1. etasje gir plass til vingen av to falleferdige tilbygg til Slet- resepsjon, butikk, kafeteria og kontorer. tahuset som skapte rabalder. For å få en I 2. etasje er det kombinert møterom/ grei plass til nybygget, hadde nemlig ar- kontor og arkiv. Her holder daglig leder kitekten foreslått en løsning som inne- til når han ikke er ute i felten. Kjellereta- bar at disse tilbyggene ble fjernet. Ver- sjen rommer garderobe, toalett, dusj og ken arkitekten eller styret anså dem som ikke minst nødvendig lagerrom for golf- verneverdige. Men da endelig alle i klub- butikk og kafeteria. Bygget kom på 3,3

Her er arbeidet med det nye service- og aktivitetsbygget i full gang. Det sto ferdig i 1998.

91 millioner kroner, og ble offisielt åpnet 29. årsmøtene og fått godkjenning for å sat- mai 1998. Det har i høyeste grad bidradd se de nødvendige midlene. Da vi så sto til å øke trivselen, både for medlemmer ferdige til å begynne arbeidet, kom plut- og ansatte i klubben. selig Riksantikvaren og sa NEI. Vi fikk Dette er visstnok alle enige i, også de likevel ikke lov til å bygge etter arkitek- som i utgangspunktet var skeptiske til tens opplegg! Vi sto da vi i fare for å tape byggeplanene. både tid og mange penger, kanskje en halv Men Jan Eigill Larsen er ikke nådig i million kroner. Det var en utrolig opple- sin vurdering av Riksantikvarens behand- velse å møte et statlig organ som lenge ling av byggesaken: - - Riksantikvarens overhodet ikke var villig til å drøfte an- folk hadde jo etter vår oppfatning allere- dre løsninger enn dets egen! Heldigvis de godkjent tegningene til aktivitetsbyg- skar assisterende riksantikvar igjennom get og tilknytningen til det gamle Sletta- til slutt, slik at alt ordnet seg, sier Jan Ei- huset, og vi hadde strevd oss igjennom gil Larsen.

Alle er velkommen på golfbanen - enten marka er grønn eller hvit. Dette bildet er tatt vinteren 2000.

92 Ølservering i kafeteriaen?

Helt fra starten var det nærmest et prin- av unge damer som gjerne vil tjene en sipp at AOGK ikke skulle engasjere seg i slant i ferien. En av dem hadde etter si- restaurantdrift. Men samtidig ønsket le- gende et aktverdig tilleggsmotiv for å sin delsen at medlemmene skulle kunne kjø- sommerinnsats på Nes: «Det er den enes- pe mat og drikke i nærheten av golfba- te sjansen jeg har til å treffe mine kjære nen. Ingenting skjerper appetitten som foreldre», sa hun. Foreldrene var hekta god mosjon, og mange golfspillere er bå- på golf, men ikke verre enn at de stakk de sultne og tørste etter en runde på ba- innom kafeteriaen for å forfriske sine ga- nen. Selve forpleiningen ble altså overlatt ner etter endt innsats på banen! Der kun- til fagfolk. Disse har leid, og leier plass i ne familien forenes! klubbens lokaler, mot å betale en rimelig Da aktivitetsbygget på Nes sto ferdig, leie. Siden 1995 er det Åse Helene Ste- fikk kafeteriaen en sentral plassering der. bekk som har hatt ansvaret for salg og Gjennom hovedinngangen kommer de servering av mat og drikke. Hun er på besøkende rett inn til matdisken. Mange plass i kafeteriaen så lenge sesongen va- av golferne kjøper et måltid mat etter inn- rer. Og i høysesongen har hun god hjelp satsen på banen. Noen er tørste også. Men

Grethe Paulsen og Åse-Helene Stebekk serverer i kafeteriaen.

93 søknaden om å servere øl og vin ble i før- gjorde utslaget, er vel tvilsomt, men alt ste omgang avslått av Tvedestrand kom- året etter omgjorde kommunestyret sitt munestyre. Øl og idrett hører ikke vedtak. Representantene var blitt mindre sammen, ble det sagt. Dessuten var noen restriktive når det gjelder alkoholserve- redde for at ungdom fra Nesgrenda skul- ring, også i Tvedestrand. Dermed fikk Åse le trekke til kafeteriaen, dersom det ble Helene sin skjenkebevilling. Og klubbens ølservering der. AOGKs Arne Haukeland ledelse har aldri hatt noen problemer i avviste denne problemstillingen i et avis- denne sammenheng, sier daglig leder, Ole innlegg. Om det var dette innlegget som Jørgen Olsen.

Men only! To the ladies: - God bless ´em and keep them off the golfcourse!

Skummende skålhilsen, ofte brukt i gamle engelske golfklubber.

94 Godt nasjonalt skussmål

I bladet Norsk Golf (nr. 1 1999) omtaler viklet og at sesongen varer fra mai til Per Ervik golfbanen på Nes over tre hele oktober. I høysesongen må starttider sider. “Topp kultur. Topp Golf” er hoved- bestilles. Antall hull: 18 + 9. Par 72. tittelen på artikkelen, som spesielt fram- Også GolfGuide 99 har vurdert Nor- hever stedets perfekte omgivelser. Om hull ges golfbaner etter en skala fra 1 til 7, og 14 skriver Ervik: “Etter en liten spaser- på denne rankinglista kommer Nes-banen tur gjennom skogen kommer man til selve på 2. plass, hakk i hæl med banen til perlen. Hull 14. Et par 3 hull som tar Meland golfklubb i Bergen. Bogstad er pusten fra de som setter pris på en vak- ikke kommet med blant de 10 på topp, ker naturopplevelse. Man står høyt og slår så lista bør kanskje tas med ei klype salt? over vann. Greenen er utrolig vakker.” Bladets testpanel vurderer banens kva- 1. Meland GK 5,42 litet slik, etter en skala fra 1 til 7: 2. Arendal & Omegn GK 5,38 3. Hauger GK 5,35 Tee-steder: 5 4. Sorknes GK 5,31 Fairwayer: 5 5. Onsøy GK 5,30 Bunkere: 5 6. New GK 5,28 Greener: 6 7. Stavanger GK 5,27 Omgivelser: 7 8. Larvik GK 5,17 Treningsfasiliteter: 6 9. Kjekstad GK 5,17 Layout og topografi: 5 10. Tyrifjord GK 5,09 Klubbhus og restaurant: 6 Da det tyske golftidsskriftet Golf Di- I Norsk GolfGuide 99 får golfbanen gest i 1999 lagde en rosende omtale av på Nes flg. karakteristikk: “Kupert golfparken på Nes og intervjuet daglig parkbane av høy standard med mange leder Ole Jørgen Olsen, gjorde det et stort varierte hull. Banen regnes som utfor- nummer av at han hadde fått sin første drende med høy slopeverdi. Fra hvit tee skolegang på Nes Verk skole - i den byg- er banen 5785 m. Det finnes også en ningen som nå er AOGKs klubbhus. korthullsbane med 9 par 3-hull.” Vide- Banerekorden på hovedbanen på Nes re opplyser guiden at banen er egenut- er 65 slag, satt av Christian Aronsen i 1997.

95 Helt siden 1988 har golfklubben hvert år utgitt egen årbok. Den blir utdelt gratis til medlemmene, og inneholder all den informasjon de trenger om klubbens lover og regler, arrangementer, spilleformer, nybegynnerservice, medlemslister, kontingenter osv. F.v. Per Erik Nilsen, Marie og Øyvind Fløystad.

96 Et godt år for AOGK

1999 ble et godt år for golfklubben, men å sikte mot medaljer innen rimelig tid. uten de store begivenheter. Baneforholde- Klubbmestere for 1999 ble Marit Mar- ne var bra, bortsett fra enkelte problem- grethe Ulvund og Arne Sverre Salvesvold. områder på greenene. Det var stor økning Fire spillere presterte hole-in-one: Catha- i medlemstallet, mange gjestespillere og rina Lloyd, Christian Røine, Ellen Røs- høy kursaktivitet. I alt 1166 spillere del- land og Eldbjørg Nilsesvold. tok i turneringene. Elitespillerne Joachim Rekruttering av barn og ungdom til Aslaksen, Ofeigur Johann Gudjonsson og golfidretten er vanskelig, men satsingen Arne Sverre Salvesvoll oppnådde respek- på “knøttegolf” begynner å gi resultater, table resultater i Norgescupen. De tar sin heter det videre i årsmeldinga. Og det er idrett seriøst og representerer klubben på mange eksempler på at golfen har god en fin måte, heter det i årsmeldinga. En respons i nærmiljøet, ikke minst i skole- niendeplass i Lag-NM for herrer er opp- ne. For eksempel har Morten, Steffen, Ole løftende, og styret mener det er realistisk N. og Joachim ved Tvedestrand skole laget

Course marshal Tjøstolv Aas, fotografert i 1998. “Banepolitiet” har en viktig oppgave, men heldigvis lite å gjøre på Nes Verk

97 prosjektoppgave om golfparken. Den må mer. Det er spesielt gunstige ordninger tidlig krøkes som god golfspiller skal bli! for ungdommer mellom 19 og 21 år, for Resultatregnskapet for 1999 viser et militære og studenter og for pensjonis- pent overskudd. AOGK kan derfor starter og firmaer. Årskontingenten varie- te det nye tusenåret med en bunnsolid rer fra 600 kroner for juniorspillere til økonomi. Men det betyr ikke at innmel- 2250 kroner for seniorspillere. En spesi- dingsavgift og årskontingent kan “fry- ell fordel har alle som melder seg inn i ses” på 1999-nivå. Ledelsen mener at AOGK i ung alder, og dermed betaler medlemmenes bidrag til klubbinntekte- en lav innmeldingsavgift. De slipper ne må følge prisutviklingen i samfunnet nemlig å betale ny og høyere avgift når ellers. For året 2000 vil innmeldingsav- de blir seniorspillere, slik de må i andre giften være 7500 kroner for seniormed- golfklubber. Dette er utvilsomt med på lemmer og 600 kroner for juniormedlem- å styrke AOGKs sosiale profil.

Elizabeth og Per Ola Walle er blant de ivrigste spillerne på golfbanen, og begge har dessuten hatt mange tillitsverv i klubben. Per Ola er fra år 2000 nestleder i styret.

98 Årsmøtet 1999

Årsmøtet i desember 1999 gikk greit un- folk i klubben. Til sammen utgjør nytil- na, under gamleformannen Øyvind Fløy- settingene en økning på 13 månedsverk, stads kyndige ledelse. Så var det da også fordelt med 8 på banesiden og 5 på ad- en imponerende årsmelding golfklubbens ministrasjonssiden. Mest synlig blir nok styre kunne legge fram: en økning i med- Britt Ingunn Lindland, som fra 1. april lemstallet på 168, et driftsoverskudd på 2000 er tilsatt som klubbens assisterende 925 000 kroner og flere vellykkede ar- daglige leder. Det er en helt ny stilling. rangementer. AOGK har i løpet av kort tid utviklet seg til å bli en middels stor Årsmøtet sluttet seg også til styrets bedrift etter lokale forhold - med en stab oppfatning av trenersituasjonen: Keith på fem helårsansatte pluss tilsvarende års- Dudman gjør en god jobb. Alle medlem- verk utført av sesongansatt personell - og mene får den instruksjon, opplæring og en driftsinntekt på nesten 8,5 millioner veiledning de ønsker. Kommunikasjonen kroner. Det er en økning i driftsinntekte- mellom styre, administrasjon og trener er ne på bortimot 20 %, og vesentlig bedre utmerket. Avtalen med Dudman gjelder enn budsjettet. ut sesongen 2000. Det forelå ikke et eneste endringsfor- slag til årsmelding eller strategiplan. Den- De ansatte ved sesongstart 2000: ne planen er gjengitt bak i boka. Det nye styret består av Hans Ole Daglig leder: Ole Jørgen Olsen Ziegler, leder, Per Ola Walle, nestleder, Assisterende Sigrid M. Hansen Tangen, Barbra Berg- daglig leder: Britt Ingunn Lindland man, Øystein Eliassen, styremedlemmer. Klubbsekretær: Jan Arild Stiansen Varamedlemmer ble Jan Otto Strømme Trener: Keith Dudman og Joachim Aslaksen. Banemester: Albert Rosseland I kontrollkomiteen: Christen Magne Banemannskap: Gil Schoombie Landbø og Kåre Gjertsen Vidar Ormshammer Representanter til Tvedestrand Idretts- Tommy Øvernes råd: Arne Eeg og Britt Ingunn Lindland Torbjørn Mortensen Valgkomiteen: Rolf Gjertsen (leder), Sigrid Samuelsen og Jan Eigill Larsen I tillegg kommer 5-6 sesongtilsatte i bu- Økende arbeidsmengde gjorde at det tikken/ resepsjonen og et lignende antall fra sesongstart 2000 måtte tilsettes flere sesongtilsatt banepersonell.

99 Situasjonen ved århundreskiftet

Ved århundreskiftet er AOGK fortsatt en akeaktiviteter enn golfbanen på Verket. I ung, men veletablert klubb. De fleste ba- nært samarbeid med Holt Idrettsforening neproblemene er løst. Økonomien er og Tvedestrand kommune tar golfklub- svært god. Administrasjonen fungerer ben derfor sikte på å gjøre baneanlegget bra. Framtidsutsiktene er lyse. til et attraktivt vinteraktivitets-senter. DU Siden forrige sesong har brødrene ER ALLTID VELKOMMEN PÅ GOLF- Støylen pyntet opp i Øvre Strutsehage, BANEN - ENTEN MARKA ER GRØNN dvs. området langs bekken nedenfor krys- ELLER HVIT! heter det i reklamen. set Vålandsveien / Solbergveien. Stedsnav- En stor fordel vil det naturligvis være net forteller at det ble holdt struts her i om også selve golfsesongen kan forlen- gamle dager, faktisk 160 år før strutsen ges. På Nes og andre baner i Sør-Norge igjen kom på moten i Norge. I den gamle kan forholdene ligge til rette for golfspill, strutsehagen blir det nå anlagt et nærspill- også i deler av april og oktober. En slik anlegg for innspill og putting. Dette vil utvidelse vil eventuelt ha stor betydning, mange golfspillere få glede av framover, både sportslig og økonomisk. Og de mest spesielt nybegynnere. entusiastiske golferne har kanskje fått nytt Golfklubben ønsker nå at folk skal ta håp etter at verken dommedag eller data- golfparken i bruk - også om vinteren, og kollaps inntraff i forbindelse med århun- ikke bare til golfspill. Det trengs bare noen dreskiftet! Står vi foran et klimaskifte som få centimeter snø på banen før løypene på lengre sikt vil gi høyere middeltempe- kan kjøres opp og akebakkene gjøres kla- ratur i Norge? Det skal ikke stor tempe- re til bruk. Vinteren 1999-2000 kunne raturøkning til før golfsesongen kan ut- golfparken lokke med tre preparerte rund- vides. Sikkert er det at tidligere styrele- løyper for skiløpere, foruten lysløyper. der i AOGK, Øyvind Fløystad er obser- Enkelte dager fant hundrevis av elever fra vert på banen med fullt golfutstyr - en skolene i distriktet veien til Nes, der de søndag midt i januar 2000. Etter hvert boltret seg på ski og akebrett. Spesielt når fikk han selskap av flere i det fine været, sørlandsvintrene er fattige på snø, er det slik at det var 20-30 spillere i aksjon på få steder som egner seg bedre for ski- og den nesten snøfrie vintergreenen!

«For en som har tjenestegjort verden over, har det vært praktisk å ha golf som hobby, for golfbaner finnes det tusenvis av. Jeg er dyktig imponert over innsatsen som er gjort og det praktfulle anlegget på Nes».

Fhv. brigadegeneral Winter Anstey

100 E-post og Internett

AOGK inviterer også til elektroniske be- mer og klubb, noe som spesielt de så- søk - hele året. Klubben har forlengst fått kalte fjernmedlemmene vil kunne dra sin egen e-post-adresse og hjemmesider nytte av. Disse kan via skjermen til en- på Internett. Klubbsekretæren, Jan Arild hver tid orienteres om hva som skjer i Stiansen, sørger for å legge inn bilder og klubben og på banene. Dessuten får de opplysninger som forteller om den aktu- nå større muligheter enn før til å gjøre elle situasjonen på golfbanen. Og fra bå- sitt syn gjeldende og påvirke utviklin- de inn- og utland kommer det meldinger gen. Fjernmedlemmene møter sjelden om at disse hjemmesidene er blitt lagt opp på årsmøtene, der de viktigste be- merke til og satt pris på. Ved tusenårs- slutningene i klubben tas. For eksem- skiftet har omkring 180 av klubbmedlem- pel var det bare omlag 50 av klubbens mene egen e-postadresse, og Stiansen reg- 1554 medlemmer, eller 3-4 % med på ner med at tallet vil øke raskt. Innsyn og årsmøtet 1999. Bedre informasjon vil medbestemmelse er mer enn honnørord i forhåpentlig bidra til å øke den gene- AOGK! relle interessen for klubbens virksom- De nye tekniske hjelpemidlene åpner het, og gjøre flere medlemmer til med- for en toveiskontakt mellom medlem- spillere i dobbelt forstand.

Klubbsekretær Jan Arild Stiansen, fotografert på sitt kontor i 1998.

101 Har utviklingen gått for fort?

Naturligvis er ikke alt idyll i AOGK. Hel- ansatte! mener de to veteranene. ler ikke på Nes har det alltid vært enighet Andre setter spørsmålstegn ved øknin- om de disposisjoner som er foretatt. For gen i kontingentene. Også på Nes blir alt noen år siden meldte et par av veterane- dyrere for hvert år, og satsene er snart like ne seg ut av klubben fordi de syntes pen- høye som på tilsvarende golfbaner i Nor- sjonistene måtte betale for høy medlems- ge, advarer de, og spør om golfen er i ferd kontingent i forhold til de yrkesaktive. med å bli en rikmannssport, også på Nes. Også andre av de “gamle gutta” har inn- De er med andre ord redde for at “Folke- vendinger mot utviklingen. De synes at vogn-modellen” skal bli avløst av en Rolls- reduksjonen i tallet på tillitsvalgte har gått Royce. Dagens klubbledelse avviser det- for langt og at antallet ansatte øker for te. De slår fast at situasjonen er forandret raskt. Karin og Birger Lie mener at dette i løpet av de 14 årene klubben har eksis- har skapt et slags “vakuum”. Hus og fest tert. Også på Nes er det fortsatt store in- blir nok tatt vare på, men “forretnings- vesteringsoppgaver som venter, og disse lar messig”. Det spontane forsvinner, likele- seg ikke løse på dugnad. Dessuten er det des det frivillige ordensvern rundt klub- en generell prisøkning i samfunnet som og- bens nærområder. Mange viktige småjob- så AOGK må forholde seg til. Dette betyr ber rundt aktivitetsbygget kunne med for- at om lag halvparten av klubbens inntek- del organiseres blant frivillige. Litt luking, ter må skaffes av medlemmene, mens den rydding, blomsterskjøtsel er takknemlige andre halvparten må skaffes kommersielt, oppgaver for frivillige, men en tvang for sier Ole Jørgen Olsen.

Vinterstemning på Nes Verk.

102 Fra golfparken på Nes.

103 Norges vakreste parkeringsplass?

Den nye oppkjørselen fra Vålandsveien til AOGKs lokaler på Nes Verk. Vi ser Slettahuset t.v., det nye servicebygget i midten og det hvitmalte klubbhuset lengst t. h.

104 «Golfballar kan ikkje etast»

Dette er tittelen på ei bok som bonden og mager trøst at andre byggeforetak “stje- skribenten Olav Randen nylig ga ut. Ver- ler” mer jord enn golfen gjør. dens golfbaner dekker snart et areal på Ut fra en økonomisk vurdering er det størrelse med Danmark, hevder han, og ingen tvil om at golf gir bedre lønnsom- frykter at tallet på golfbaner også i Nor- het for bøndene enn potetdyrking, i hvert ge vil bli tre- eller firedoblet i løpet av de fall på kort sikt. Det er lett å forstå at en nærmeste år. Golfen fordriver landbruk hardt presset bondenæring ser seg om et- og annen arealbruk og skaper forurens- ter alternative inntektskilder. Derfor får ning og risikofylte arbeidsplasser, etter AOGK hvert år en rekke henvendelser fra hans oppfatning. bønder som gjerne vil stille arealer til dis- Randen har utvilsomt rett i at golfen posisjon for den nye folkesporten. Og jeg kan komme til å legge beslag på store are- har ikke truffet en eneste person som be- aler, og “golfballar kan ikkje etast”, som klager at det kom golfbane på Nes, tvert har skriver. Spesielt i et jordfattig land som imot! Skulle våre etterkommeres dom Norge er det viktig å disponere de spar- over arealbruken likevel bli hard, får unn- somme dyrkingsarealene riktig. Er våre skyldningen være at omdisponeringen myndigheter blitt mindre restriktive enn ikke er aldeles ugjenkallelig. Greenene kan før når det gjelder omdisponering av jord- igjen bli åker. Under 2. verdenskrig ble bruksarealer til fritidsformål? idrettsplassen på Lyngmyr i Tvedestrand Som nevnt var det visse motforestil- pløyd opp til potetåker. Det samme kan linger mot slik omdisponering på Nes gjøres på Nes, dersom en ny nødssitua- Verk i slutten av 1980-åra. I utgangspunk- sjon skulle oppstå. tet ville myndighetene holde de beste jord- Og dersom noen innbiller seg at golf- bruksarealene utenfor avtalen mellom spillere er mindre opptatt av naturvern grunneieren og AOGK, men ga etter for enn andre, tar de skammelig feil. Om det presset. Drøye ti år seinere blir noen av så bare er et eneste lite tre som av en eller fylkets beste jordbruksarealer omdispo- annen grunn bør fjernes, kan det skape nert til golfbane i Grimstad. Riktignok stor strid, forteller Ole Jørgen Olsen. heter det at omdisponeringen der er mid- Noen ganger må saken opp i både bane- lertidig, men intet er så permanent som styre og hovedstyre før den kan avgjøres det midlertidige! Det skal nok mye til før på demokratisk vis. Og det skal framleg- golfspillerne forlater Hodnebrog når de ges meget gode argumenter før mannen først har etablert seg der. Og det er en med motorsaga får slippe til.

105 Arealplanlegging er viktig

Så vidt jeg husker ble ikke golf nevnt med heng er det mer naturlig for oss å se til et ord under arbeidet i Landsdelskomite- Telemark enn til Rogaland. Agder-fylkene en for Agder og Rogaland som leverte sin inngår i et regionsamarbeid med nabofyl- innstilling til statsråd Helga Gitmark i ket i øst, samt en del av Vestfold. Og skal 1973. Drøyt 25 år seinere har de tre fyl- det snakkes om press mot dyrka mark, er kene til sammen 12-15 golfbaner, der- det utvilsomt Oslo-området som er mest som en regner med baner som er i an- utsatt. For det første er Stor-Oslo landets leggsfasen. Disse banene dekker et areal tettest befolkede område, for det andre er på anslagsvis 8-10 000 dekar. Spesielt i trolig golfinteressen større der enn de fles- Rogaland er det gått med store jordarea- te andre steder i landet. (Ca. 5 % av Oslos ler av høy bonitet. Og presset mot disse befolkning er medlemmer i en golfklubb, arealene vil øke fordi det i samme områ- mot ca. 2,7 % i Tvedestrand). det er en sterk befolkningskonsentrasjon. I hovedstadsområdet vil kravet om fle- I dagens situasjon er det viktig at beho- re golfbaner bli stadig sterkere, mener Ole vet for golfbaner tas med i all offentlig Jørgen. Men foreløpig reiser altså mange arealplanlegging, slik at utbygginga ikke golfentusiaster fra dette området til Sør- skjer tilfeldig. landet for å dyrke sin hobby. Og de er Ole Jørgen Olsen sier at i golfsammen- hjertelig velkommen på Nes!

Doen kom på plass ved hull 12 i 1998 – etter mange inntrengende henstillinger!

106 Pay & Play

Ved tusenårsskiftet er som nevnt medlemstallet i AOGK kommet opp i mellom 1500 og 1600. Allerede i løpet av sesongen 2000 vil det overstige 1600. Årsmø- tet 1999 vedtok likevel å sløyfe et tidligere vedtak om å begrense antallet medlemmer til 1600. Det skal ikke være noe tak på medlemstallet - i hvert fall foreløpig. Men det er klart at køproblemer kan opp- stå på banen i høysesongen allerede sommeren 2000, og hva gjør klubben da? Ole Jørgen Olsen kan tenke seg å gjøre en del av golfparken til en såkalt Pay & Play- bane. Korthullsbanen kan egne seg til dette. På en slik Betal & Spill-bane kan alle som ønsker det, få anledning til å spille golf, enten de er medlemmer eller ikke, og selv om de ikke har grønt kort. Mot å betale en rimelig avgift til klubben, kan de bare sette i gang å spille. De som blir tent på spillet, kan eventuelt melde seg inn i klubben, sier Ole Jørgen, og understreker at Pay & Play kan være et godt Bjarne Svenningsen fra Arendal var et av de første og ivrigste medlemmene i AOGK. Han var alternativ, spesielt i høysesongen på Nes. aktiv på golfbanen til like før han døde som nittiåring i 1999.

«Golf er mye artigere enn fotball!»

Mini Jakobsen, som fikk en spesial-putter, laget av AOGKs trener, Keith Dud- man som avskjedsgave fra sin fotball- klubb Rosenborg.

107 Hvor kommer medlemmene fra?

Vil så mye som halvdelen av medlemmene En utvikling som kanskje vil forster- i AOGK være såkalte fjernmedlemmer kes, er at travle forretningsfolk inviterer også i framtida? Ole Jørgen Olsen tror ikke sine potensielle kunder til Nes Verk. Der det. Forholdet mellom fjernmedlemmer og kan de diskutere business i gjestmilde om- lokalmedlemmer vil endre seg noe, slik at givelser mens de vandrer fra hull til hull det blir forholdsvis flere medlemmer med på golfbanen. Slike ordninger er populæ- adresse Aust-Agder. Det har vært en svak re andre steder i verden. I så fall må utvikling i den retning i det siste. Statistik- AOGK i sterkere grad legge forholdene ken viser at 55-60 % av medlemmene nå til rette for møtevirksomhet, overnatting kommer fra vårt eget fylke, mens de fleste og bespisning. fjernmedlemmene fortsatt kommer fra I 2005 vil det etter Ole Jørgen Ol- Østlands-området. Mange av dem ferie- sens prognoser være 3000 golfspillere i rer på Sørlandet; de har derfor kort vei til Aust-Agder. På lenge sikt blir det behov golfbanen på Nes om sommeren. for to golfbaner i tillegg til Nes. Den før- Ellers viser statistikken at den typiske ste av disse er under planlegging i Grim- golfspilleren på Nes er en mann i alderen stad, mens det fortsatt er uklart hvor den 40-60 år. Men aldersspredningen i med- tredje eventuelt kommer til å ligge. lemsmassen er stor - eldstemann er godt AOGK stiller seg positivt til etablering over 80 år, mens den yngste knapt nok av nye golfklubber i fylket, og vil med har fylt 2! Kvinner og ungdom er under- sin praktiske erfaring også kunne bidra representert. Derfor vil rekruttering av til utvikling av de fysiske anleggene som kvinner og ungdom prioriteres, for at kommer. Trolig vil det ta 5-6 år før et ikke de middelaldrende herrer skal få en fullverdig golfanlegg står ferdig i Grim- altfor dominerende posisjon. Utvidete stad. Mange av medlemmene i Grimstad ordninger med barnepass og “fadderord- Golfklubb er også medlemmer i AOGK. ninger” er tiltak som kan bidra til at flere Olsen ser ikke dette som noe problem, barnefamilier finner veien til Nes. Glede- heller ikke at den nåværende lederen for lig er det at svært mange av medlemmene AOGK, Hans Ole Ziegler er rådmann i beholder sitt medlemskap livet ut. Også Grimstad. Dette kan tvert om stimulere dette er et bevis på golfsportens popula- til godt samarbeid for felles sak, tror Ole ritet. Jørgen.

108 Framtidsvyer

velser på Nes: golf, museumsbesøk, jakt og fiske, for å nevne noe. Foruten golfparken inngår den romantiske parken i prosjektet - “Haven på Næs er som et Eventyr fra Tusen og een Nat,” skreiv Bernhard Dun- ker for 150 år siden. I tillegg kommer jernverksmuseet, de historiske bygningene, tur- løypene osv. Det kan bli aktuelt å bygge opp en mindre dyrepark med forskjellige slags dyr og fugler, og det legges opp til aktiviteter for såvel unge som gamle, sommer som vinter. På Nes Verk kan de besø- kende få både hjerte- og hjernetrim! Opplegget viser at AOGK samarbeider spesielt godt med lokalsamfunnet. Slik har det vært helt fra starten på Nes i 1988. Klubben er avhengig av lokalsamfunnet, og lokalsamfunnet er avhengig av klubben. AOGK har vært - og er - en drivkraft i svært mye av det som skjer på Nes, og de som står bak prosjektet, føler at de arbei- der for samme sak. Det som er bra for den Ole Jørgen Olsen ene parten, er bra for de andre. Som Aust- Agders tusenårssted, får Nes Verk tildelt AOGK har vedtatt en egen strategiplan for millionbeløp i offentlig støtte til tiltak som utvikling av klubben i perioden 2000-2004. kan gjøre stedet til et populært reiselivs- Den skal deretter rulleres hvert femte år. sted. Bygging av dam, vannrenne og mas- Men golfklubben går lenger enn til å vur- ovnhus kan starte alt sommeren 2000, og dere sin egen utvikling isolert. Den har og- siden vil det gå slag i slag. så engasjert seg i et omfattende samarbeids- Samarbeidspartnerne i prosjektet er - prosjekt som tar sikte på å øke interessen foruten AOGK - Tvedestrand kommune, for Nes Verk som reisemål. Folk fra inn- og Nes Jernverksmuseum, AS Jacob Aall & utland skal tilbys et knippe av fritidsopple- Søn og Storelva Elveeierlag

109 Fra den koselige samlingsplassen mellom det gamle Slettahuset og det nye aktivitetsbygget.

110 Klubbhuset t.v., aktivitetsbygget t.h.

Den idylliske Vålandsveien avgrenser golfbanen mot nord.

111 Styret 2000

Bakerste rekke f.v.: Joachim Aslaksen (varamedlem), Cato Normann (leder av Baneutvalget), Morten Brekke (leder av Handicap- og Turneringsutvalget), Jan Otto Strømme (varamedlem). Fremste rekke f.v.: Sigrid M. Hansen-Tangen (styremedlem), Per Ola Walle (nestleder og leder av Sportsutvalget), Hans Ole Ziegler (leder), Barbra Bergmann (styremedlem) Øystein Eliassen (styremedlem). Ansatte 2000

Bakerste rekke f.v.: Gil Schoombie, Vidar Ormshammer, Jan Arild Stiansen, Tommy Øvernes. Fremste rekke f.v.: Albert Rosseland, Britt Ingunn Lindland, Ole Jørgen Olsen

112 Et utvalg av maskinparken på Nes Verk. Klubben kjøper hvert år maskiner for 300.000-500.000 kroner.

Disse karene har tatt mangt et tungt tak på golfbanen. Fra venstre Asbjørn Støylen, Harald Oland og Birger Støylen.

113 Hilsen fra noen av medlemmene

Noen av AOGKs medlemer er bedt om å hva golfen har betydd for dem. Her føl- sende en hilsen og fortelle – meget kort – ger svarene:

Karin S. Lie: - Følte meg som en potet

I klubbens unge dager følte jeg meg nær- mest som en potet. Karin kunne brukes til alt, og i sannhetens navn: Jeg var med på det meste! Klubbens økonomi og en meget “på- holden” kasserer (John-Olaf Sagen) er bakgrunnen for denne anekdoten: Etter å ha lagt viktige rundskriv til medlemmene i adresserte konvolutter, ble disse nøye sortert, og alle som kunne dis- tribueres uten bruk av frimerker, ble levert på døra. En stor del av Tromøy ble dekket av “poteten”, uten tanke på kjø- reutgiftene, som var mange ganger høye- re enn frimerkeutgiftene ville ha vært. Men dette sparte utgifter for klubben! Det er med sann glede jeg tenker tilbake på John-Olafs ansiktsuttrykk når han på sin selvfølgelige og udiskutable måte ga meg bunken. Selv i dag er dette et yndet tema når vi møtes. Og den sam- hull. Vi trengte også en driving range, og me John-Olaf skal ha honnør for ryddig den fikk plass midt i! - Et ganske hasardi- regnskap og for evnen til å bruke en “golf- øst foretagende, spør du meg. krone” minst to ganger! Så var det en riktig travel høstdag, Det første som ble gjort etter at Nes mens “alt” foregikk på én gang. Da kom Verk var blitt aktuell som golfbane, var en amerikansk advokat på besøk. Han at Slettajordet ble svidd av til øvelsesom- stod på veien og så ut over det hele, og råde. Dette ble gjort allerede våren 1988, med lettere forvirring i blikket utbryter og med velvillig hjelp av lokale krefter, i han: «This is the best organized chaos I hovedsak Albert Rosseland, fikk vi an- have ever seeen»! I ettertid er vi alle gla- lagt en provisorisk korthullsbane med 9 de for at det gikk bra!

114 Else Torstensen: Glede over et godt slag

For meg begynte gol- hvert kom også entusiasmen for golfen, fen lille julaften 1986. og i dag er det en utrolig morsom og ut- Jeg bodde i utlandet fordrende fritidsaktivitet. Det er dager og hadde behov for hvor alt “sitter”; flotte slag, gode putter “grønne lunger”. Det- og ballen i hullet med god uttelling. An- te fant jeg på en golf- dre dager går det meste galt, man kan da bane like ved. Jeg vis- oppleve barnslig glede over ett godt slag! ste ikke mye om golf, Ved siden av naturopplevelsene på golf- men golfbanens grøn- banen, gir golf meg en rimelig porsjon ne gress og store, flotte trær var fantas- mosjon, et hyggelig sosialt miljø og kon- tiske omgivelser for en sliten sjel. Etter kurranse.

Elizabeth Walle: Putting i nattemørket

For meg er golf en tri- har også gitt meg mange gode “golfven- velig måte å komme ut ninner”. Sammen med noen av disse har i naturen på. Det er en jeg flere ganger overnattet i pumpehuset flott opplevelse å spil- ved Heirevann. Puttekonkurransene blir le golf alene på Nes en arrangert midt på natten på green nr. 14 tidlig morgen. Der er ved hjelp av en lommelykt i hullkoppen. det stille og vakkert, Å bli vekket et utall ganger av pumpene og er en heldig, hop- til vanningsanlegget som hele tiden slår per en hare forbi. El- seg på og av, skiller seg mye fra å våkne i ler kanskje en familie senga hjemme! med kanadagjess ved Heirevann. En kan Jeg håper at selv om Arendal & Om- oppleve å spille veldig bra golf når en er egn Golfklubb nå er blitt en stor klubb, alene! vil den fremdeles være en klubb hvor en Men aktiviteter tilknyttet golfklubben finner mye latter, godvilje og vennskap.

115 Torbjørn Yggeseth: En sport for god helse

Etter at jeg hadde vært SAS-flyver og siden pensjonist på såkalte aktiv skihopper og ski- “frireiser”. Dens kontaktskapende verdi administrator i 30-40 kan umulig overdrives. år, fikk jeg nærmest et Golfen er en utfordring i ordets rette familiekrav om å fin- forstand. Selv ikke “proffene” er perfek- ne en aktivitet som vi te. Det gjør sporten tilsvarende interes- kunne bedrive i felles- sant. Og ikke å forglemme: Golf er en skap. Min kone, Siri, aktivitet man kan bedrive så lenge helsa foreslo golf, noe vi sier “sånn noenlunde”. Kneikene på Nes den har hatt svært mye bidrar sikkert til at helsa varer lenger enn glede av. Golfen ble en trivelig aktivitet for den ellers ville ha gjort! Vi ser frem til meg og min kone, både mens jeg var aktiv mange år på Nes i neste årtusen.

Signe Marie Stray Ryssdal: Golfen skaper liv og utvikling

Som fylkesmann ble te. Målet var å få mange til å spille, unge jeg i 1991 invitert til og gamle fra distriktene omkring. Den åpningen av den nye enorme dugnadsinnsatsen kommer nå al- golfbanen på Nes med le fremtidige medlemmer til gode. 9 null, og noen år se- Selv fikk jeg først anledning til å sette nere med 18 hull. Det meg inn i golfens mysterier som pensjo- var spennende å høre nist. Det blir fine turer i praktfulle omgi- om nye muligheter og velser, særlig vår og høst når de mer pro- aktiviteter. Særlig im- fesjonelle må være på jobb. Muntre epi- ponerte de ildsjeler som satte i gang, som soder oppstår når ballene forsvinner og hadde initiativ og krefter til å lete etter eg- fiskestangen tas i bruk i elver og bekker. nede steder og som ikke ga seg før utbyg- Ergrelsene er mange når ballen ikke går gingen på Nes kunne begynne. Dugnads- dit man vil, og en stilles stadig overfor innsatsen imponerte særlig og de uendelig nye og interessante utfordringer. mange timer som ble brukt, viste klart at Golfbanen skaper liv og betyr mye for dette ikke var noen sport for de få utvalg- utviklingen i fylket.

116 Knut Th. Gleditsch: Når kompisen er keivhendt

Jeg sto på driving- sen av at den meget omtalte golfbasillen rangen sammen med var betydelig farligere enn jeg hadde en venn og gjorde de trodd. Ja, at den rent ut sagt gjorde deg siste slagforberedelser såpass skrullete i toppetasjen at du neppe foran en turnering kunne regne med å fungere helt normalt der bl.a. en rekke igjen. For 7-jernet mitt var ødelagt. Ubru- gamle idrettsutøvere kelig. Vridd i 180 grader..... skulle delta. Og alle Noen lange sekunder ble jeg stående vet hvordan slike ka- og kjenne etter om andre psykiske eller rer er når det først skal konkurreres. fysiske endringer hadde oppstått. Nok om det, jeg skulle tidligere ut enn Så går sannheten opp for meg i all sin min venn, så jeg samlet køllene i bagen, gru. Kompisen min er keivhendt som ba- fikk “god tur og lykke til” - og la i vei. re det, spiller links og må gå rundt uten Det gikk sånn noenlunde til å begyn- det 7-jernet jeg i farten tok med. ne med, og etter noen få hull var etter Men vi er stadig venner, selv om vi al- min mening 7-jernet det rette for innspill. dri mer står ved siden av hverandre på Og det var akkurat da jeg fikk følel- rangen.

Kari Staff-Poulsen: Da jeg fikk grønt kort

Det ble obligatorisk ge for å trene, kom Olav Hagestad bort med grønt kort i for å prate. - Om jeg ville gå noen hull? 1991. Gil var lærer i Han var en koselig kar som hadde litt med den teoretiske delen det praktiske på golfbanen å gjøre. Men som alle gode golfere det tenkte ikke jeg på. må kunne. Det prak- Vi spilte ut. Det gikk så som så. Vi tiske var det Geoff hygget oss - han snakket om sin hobby - som gav instrukser trylling - fortalte om duene sine - om un- om - ellers var det å derholdning på diverse møter osv. Jeg trene, trene, trene. Det teoretiske gikk greit spilte golf etter beste evne - en riktig fin - regler og diverse etikette fikk jeg orden tur var det - avslappet. Da vi var ferdige på. Det samme gjaldt praktiske øvelser: med hull nr. 4 på den gamle korthullsba- pitch, putt & drive. Men så var det spill nen, sa “tryllekunstneren” Hagestad: - av 4 hull - forferdelig! - jeg gruet nesten Kari, du har fått grønt kort! livet av meg. Eksamen - over 50 år! Han hadde i alle fall “tryllet” bort En formiddag jeg stod på driving ran- mine nerver!

117 Jens Håversen: Medlemspenger på blå resept?

Jeg er 62 år og snart pensjonist. Jeg be- blir liggende igjen på pegen når slaget gynte med golf for å ha en ekstra akti- er slått. Jeg er svært glad for kravet om vitet når jeg snart får god tid. Etter hvert å vise folkeskikk og høflighet som alle er jeg blitt mer og mer glad i golfspillet. golfere blir oppdratt til. Det fryder et Jeg drar til Nes flere dager i uken og gammelt lærerhjerte. Siden jeg har vokst nyter hvert minutt. Jeg får litt mosjon, opp i Holt, er det å komme til Nes litt å fine naturopplevelser og mange hygge- finne tilbake til røttene. Både til gamle lige sosiale opplevelser. Jeg er nok også venner og til den geografien jeg lekte og et konkurransemenneske som svært drev idrett i som barn. Hvis andre får gjerne vil forbedre spillet mitt, selv om så mye positivt ut av golfspillet som jeg frustrasjonen noen ganger kan bli me- gjør, burde medlemskontingenten vært get stor når ballen farer til skogs eller på blå resept.

118 Lars Due-Tønnesen: Norges “dyreste” bane?

Arendal Golfklubb en tidlig morgen i ju- andre siden av tjernet. De ble ikke skremt. li. Førstemann på banen. Ikke et fotspor På hull 14: Canadagjess i fleng. (Mye å se i duggen. Tåka henger lavt, men vil lort på green). Flere dyr på banen enn snart forsvinne for solen. mennesker. På hull 2: Harepus sitter og ser på meg. Har også dyrene oppdaget sjarmen ved Venter til jeg er ganske nær og lunter vekk golf? for å gi plass til lett putt på bogie. Det eneste i faunaen jeg kunne ha tenkt På hull 13: Skogens konge - en skik- meg i tillegg var en birdie. Men den kom kelig elgokse krysser fairway. ikke denne morgenen! På veien mellom 13 og 14: Beverun- Hurra for landets vakreste og i dette ger som leiker seg i vannet - riktignok på ene tilfelle “dyreste” bane!

119 Magne Tolleshaug: Muntre minner fra anleggstida

Mine beste minner har jeg fra dugnadsti- get, bl.a. i perioden med bygging av de den og fra tiden som leder av baneutval- siste 9 hullene og korthullsbanen.

120 Jeg hadde hørt at det skulle bygges kort- jau her skal du se det blir fint, bare dere hullsbane, at det skulle freses opp noe som får rydda, steina kommer vekk og vi får hette greener på Slettajordet, og var nys- planert, drenert og flytta bekken! Og fint gjerrig etter å se hva dette gikk ut på. Ved ble det selvfølgelig. En del av kampestei- ener-greenen hørte jeg noe summing, og na som dekket området kan beskues der en kar kom nedover med en uviskelig li- de er sirlig plassert på begge sider av det ten fres. Dette skal bli en artig forestil- nye elveleiet som går tvers gjennom ba- ling, tenkte jeg, for der var det eldgam- nen. mel voll, ispedd aur. Når først Louis er nevnt, vil jeg gjerne Gassen ble satt på, fresinga begynte og ha sagt at det blir mer og mer klart hvil- det gikk som det måtte gå! Fresen slo i ken imponerende innsats han gjorde un- stein og gammel torv, hoppet og spratt der planlegging og bygging av banen. og var mer i lufta enn på bakken. Kjøre- Mange bekker små gjør en stor å, he- ren hadde sin største hyre med å holde ter det. Igland leverte jernbjelker til to fresen på rett kjøl. bruer, uten å sende regning. Av NSB fikk Etter noen runder var det bare noen vi sviller til flere bruer. Av Vegårshei kom- svarte merker i bakken der fresen hadde mune fikk vi låne steinsvans, mens Aust- truffet når den ikke var i lufta. Kjøreka- Agder Vegvesen lånte ut en uhyre effek- ren, Fredrik Schulze fant fort ut at dette tiv steinplukkemaskin. Her hadde nok var et dødfødt opplegg, og det endte med Bjarne Solberg en finger med i spillet. at jeg hentet traktor og plog og pløyde Nevnes bør vel også at traktoreiere stilte opp alle greenene. Og da Albert Rosse- sine traktorer gratis til disposisjon gjen- land senere hentet traktor og fres varte nom flere år. det ikke lenge før greenene lå ferdige til Skal jeg til slutt ta med noe jeg min- steinplukking, raking og såing. nes med skrekk og gru, må det være ryd- En annen episode som jeg husker svært dingen av bane 8 og 9 på korthullsba- godt er fra den første dugnaden på bane nen, der det var “urskog” og et villniss 16. Området var trangt, gjengrodd, ku- uten sidestykke. Slettabekken gikk her pert og bløtt, med en bekk som gikk tvers på innsiden av green 8, men ble lagt ut gjennom området. I tillegg var der hun- mellom greenen og veien av hensyn til drevis av kampestein. Dugnadsgjengen sikkerheten. Arealet til korthullsbanen startet ved elvekanten. Et par skar ned, gikk i utgangspunktet bare til Slettabek- mens andre sto i elva og tok imot og lem- ken, men Knut Aall har hovedæren for pet opp på den andre siden. Det var en den løsningen som ble funnet. Dermed lummer og fuktig dag med mye mygg der fikk vi en korthullsbane som av utenfor- gjengen i elva svetta og sleit. Etter en gan- stående karakteriseres som Norges bes- ske hektisk periode stoppet en av dem te og fineste. opp, blaut, svett og myggstukken: “Ås- Nå kan vi nyte det fine anlegget og sen i hel... har de tenkt å få til bane her? - naturen rundt. Golfrunden gir konkurran- Louis Hermansen som hørte replikken, se, sosialt samvær og vederkvegelse for snudde seg blid og fornøyd og sa: - Her, kropp og sjel.

121 III Omkring verket

Tanker om tider som svant

Hver golfbane har sitt særpreg. Mange Hvilke tanker golferne gjør seg under vil nok hevde at noe av det fineste med rundene på banen, er ikke godt å vite. golfbanen på Nes er dens unike belig- De varierer nok fra person til person. Er genhet på historisk grunn i et naturskjønt det konkurranse, konsentrerer de seg om område. Et besøk i Nes Verk Golfpark spillet - om å slå golfballen i hullet så kan dermed gi verdifulle impulser både fort som mulig. Under trening blir det til kropp og sjel. Her er det historie i bedre tid til å nyte natur og historiske hvert hull, for å si det banalt. Golf er omgivelser. Ingen er upåvirket av omgi- kroppskultur, en form for mosjon som velsene, enten det er naturopplevelsene på Nes lett kan kombineres med en utvi- eller kulturinntrykkene som fascinerer. det kulturopplevelse for alle som ønsker Kanskje tankene går til dem som levde i det. området tidligere - til verkseierne på Bås-

Nes Verk i gammel tid. Originalbildet er en gave fra Ernst Hillgaar til Historielaget for Dypvåg, Holt og Tvedestrand.

122 land og Nes, og til arbeiderne på de man- Også de gamle jernbaneplanene for ge verkensplassene i omegnen. Til dem området var nesten glemt, da “baneve- som strevet og sleit med å støpe kano- teranene” med Karsten Ellefsen, Nes- ner og ovner - og til dem som ofret seg grenda i spissen, nylig grov dem fram for jord- og skogbruk. På Nes hadde ver- igjen. For mer enn hundre år siden var kensbarna sin egen faste skole helt fra det nemlig planlagt jernbane gjennom 1739, mens bondebarna fortsatt måtte det området som nå er golfpark. Tanken gå på omgangsskole i mange år. Den eld- var at dersom Vestlandsbanen (Sør- ste skolestua er borte nå, men den lå tro- landsbanen) ble lagt lenger inne i lan- lig i en av sidefløyene til Lillegård. Sei- det, skulle det bygges sidelinjer ut til nere kom folkeskolen i det bygget som byene langs Agder-kysten. Ett alterna- nå er klubbhus. Og i Slettahuset hadde tiv var å legge et sidespor fra Hersel i elevene som gikk på den første land- Froland via Øynes til Nes og videre til bruksskolen i Aust-Ager, sin teoretiske Fiansvingen og Arendal. Hadde disse opplæring. Denne landbruksskolen kom planene blitt realisert, ville det neppe ha i gang i 1847 og holdt det gående i seks blitt golfbane på Nes! I stedet for golf- års tid, mens gamle Nicolai Aall var bane var det kanskje blitt jernbanesta- verkseier. sjon på Slettajordet.

Den gamle grua i bryggerhuset i Slettahuset som golfklubben nå disponerer. Klubben tar sikte på å restaurere denne delen av huset som er et av de eldste i Tvedestrand.

123 Da verkensklokka klang

Jernverkshistorien på Agder er mer enn maskineriet. I 1665 ble Baaseland Verk 400 år gammel. Den begynte med at en etablert. For dagens golfspillere er kan- beryktet lensherre, Erik Munk anla en skje slagghaugen ved utslagene for bane smeltehytte i Barbu ved Arendal i 1574. 9 og 18 det tydeligste minnet om virk- Munk var nok en grådig bondeplager som somheten ved dette verket. Men det fin- har fått et dårlig ettermæle for sin bruta- nes også andre minner. Dagens tusenkro- le forretningsvirksomhet, men på flere neseddel bærer faktisk bildet av en ovns- områder var han en foregangsmann som plate fra Baaseland. I 1738 ble imidlertid fortjener en bauta. Han var trolig den virksomheten flyttet til Nes, mest pga. første som satte i gang industrivirksom- behovet for mer stabil vanntilførsel enn het på Agder: sagbruk, møller - og altså den Lilleelv kunne gi. Nes verk holdt det det første jernverket. Han må ha sett at i gående helt til storflommen i 1959, da Arendals-distriktet lå forholdene til ret- virksomheten stanset etter at dammene i te. Her var store malmforekomster, skog Storelva røk. Og etter jernverksdrifta på til kolbrenning og vann til å drive hamre- Nes er minnene mange. Nes Verk er ikke ne. Munk endte sitt liv på en tragisk må- for ingenting karakterisert som det abso- te, men en del av den virksomheten han lutt best bevarte jernverket i landet. Man- satte i gang, levde videre og fikk stor be- ge av jernverksminnene befinner seg i - tydning, spesielt for vår landsdel. eller i umiddelbar nærhet av golfparken. Nes Verk kan sies å være en fortsettel- De er lett tilgjengelige levninger fra tida se av jernverket i Barbu. Noe av virk- da verkensklokka fortsatt klang over det somheten ble nemlig flyttet til Holt, tro- livlige industrisamfunnet på Nes. En tur lig pga. økende behov for trevirke til kol- til golfparken kan lett kombineres med brenning og vann til drift av det tunge en omvisning på jernverksmuseet.

124 Gamle navn på nye baner

I AOGKs årbøker har siv. ing. Jacob Aall navn etter utseende (Høgås, Lia) - per- (f. 1922) fortalt om gamle stedsnavn i soner (Isaks bru, Halvor Olsens dam, golfparken. Jacob Aall er født og opp- Pers-Ingers plass) eller spesielle forhold vokst på Verket, og er godt kjent over (Eremitagen, Uværshola). La oss finne ut alt på eiendommen. Ingen kjenner de på hva som skjuler seg bak et stedsnavn gamle stedsnavnene så godt som han. som Eremitagen, dvs. området rundt Dessuten har både han og sønnen Knut bane 6. Benjamin, som har overtatt aksjemajo- Jacob Aall forteller at dette stedsnav- riteten i firmaet Jacob Aall & Søn, et net kan dateres til hans tippoldefars tid. sterkt ønske om at de gamle navnene blir Etter at gamle Jacob Aall hadde kjøpt Nes bevart for ettertida, selv om de ikke len- verk av Jacob Schnell i 1799, anla han og ger har den samme praktiske betydning hans danskfødte frue, Lovise et lite park- som før. I gamle dager var det nyttig for anlegg med en paviljong på stedet. De både arbeidsgiver og arbeidsfolk å kun- hadde behov for en idyllisk og fredelig ne vise til åkrer, slåtteteiger og hogstfelt plett, hvor de kunne trekke seg tilbake fra ved å bruke de gamle, velkjente navne- det travle hovedhuset ved Storelva. Med ne. Spesielt i kulturlandskap, slik som på Jacob Aalls tillatelse gjengis beretningen Nes, oppsto det mange interessante om Eremitagen, slik den er fortalt i AOG- stedsnavn. Disse stedene fikk som oftest Ks årbok for 1990:

Øyvind Bjorvatn intervjuer Jacob Aall i golfparken på Nes høsten 1999.

125 Eremitagen

“Da den senere Eidsvolds-mannen Jacob med stor trafikk av mennesker. Det unge Aall i begynnelsen av august 1799 kom ekteparet har sikkert følt et behov for å til Nes Verk for første gang på en inspek- ha et bortgjemt, fredelig sted for seg selv sjonsreise for å vurdere et eventuelt kjøp - og valget ble Haugnes. Det var imidler- av jernverket, tok han seg en tur i omeg- tid et problem som måtte løses først. På nen for å gjøre seg kjent med omgivelse- den tiden var Haugnes en såkalt “verkens- ne. Han kom da også til Haugnes og ble plass” - det var hus og det bodde folk der. straks sjarmert av dette egenartede sted. Det fortelles at mannen som bodde der, Han nevner dette spesielt i sine oppteg- Thorbjørn Olsen, fikk huset i foræring nelser fra denne reisen. Her fant han et mot å flytte det til en ny tomt oppe på bortgjemt lite “paradis” preget av frodig- Ekra. Huset ble tatt ned og mannen bar het og blinkende små elver med ørret og det hele, stokk for stokk, på skulderen perlemuslinger. Han kjøpte Nes Jernverk opp bakken til den nye tomten som lå et i september samme år. Senere på høsten par hundre meter borte. Så var det klart giftet han seg i København med sin dansk- for en ny tid på Haugnes. fødte kone, Lovise Stephansen, og i april Jacob og Lovise anla nå et parkanlegg året etter var det unge ekteparet instal- i miniatyr på den gamle verkensplassen, lert i hovedgården på Nes. Hovedgården med haveganger, hekker, platanlønn osv. var dengang et sentrum for så meget , og Ytterst på odden der elvene møtes, byg-

Rummelhoffs tegning av Eremitagen, datert 1862.

126 get man en såkalt eremitthytte som ble Så langt Jacob Aalls beretning. utstyrt med møbler og til og med et eget håndmalt servise som det ennå finnes re- Et interessant spørsmål melder seg: Hvem ster av. Stedet fikk også et nytt navn. Fra hadde konstruert Søren Eremit, den nå av het det Eremitagen. I hytten hadde kunstferdige dørvokteren i Eremitagen? Søren Eremit fast tilhold. Han var en ut- Det vet ingen med sikkerhet i dag. Men stoppet dukke, laget som en liten mann. kanskje var det tusenkunstneren Torje Han satt visstnok på en stol og ved hjelp Holtsmyra som var mesteren? Torje bod- av et snortrekk var det ordnet slik at når de i det selvkonstruerte kråkeslottet Fry- noen åpnet døren for å stige inn, så reiste denlund i nærheten av Holt kirke, og var Søren Eremit seg og bukket for den ny- en stor oppfinner. Han bygde skip, laget ankomne. Alt sammen tyder på at her en mann som kunne gå av seg selv, plas- hadde familien Aall et sted hvor man vir- serte en flytende hage på Meldalskjenn - kelig hygget seg, bortgjemt fra omverde- og lagde seg vinger og forsøkte å fly. Selv nen. En tegning utført av Arendals-kunst- sa Torje at han mestret 99 forskjellige neren Barthold Christian Rummelhoff håndverk. Iflg. en liten biografi, skrevet datert 1862 viser hvordan Eremitagen så av redaktør Johan Reinert Reiersen i ut. Eremithytten lå lavt plassert i terren- Christiansandsposten, fikk Torje av og til get like på sørvestsiden av den karakte- små oppdrag av gamle Jacob Aall på Ver- ristiske hausen som fortsatt står urørt. En ket. Trolig hadde jernverkseieren en viss storflom omkring århundreskiftet feide sans for denne geniale bygdeoriginalen, bort hele stasen med inventar og det he- og kanskje lot han Torje prøve sine kun- le. Spisebordet med innlagte steinfliser, ster i Eremitagen? samt litt av serviset ble imidlertid funnet Vi kan undres over hva som fikk Lo- igjen lenger nede i Lillelva. Resten gikk vise og Jacob Aall til å kalle sitt utvalgte tapt. Det hele ble forlatt og grodde raskt fristed for Eremitagen. Det kan umulig igjen. ha vært den berømte eremitasjen i St. Pe- Så går det ca. nitti år og en ny tid kom- tersburg - den ble bygd langt seinere. Men mer til Eremitagen. Nå er det golfbanens alt på 1700-tallet var eremitasje eller ere- tid. Igjen skal her bli et fint område med mitthytte et vanlig navn på små lysthus i velpleide grønne arealer, og et sted der såkalte «engelske» hager i flere land. mennesker kan ha det hyggelig. På den Norske rikfolk tok etter skikken; de byg- karakteristiske haugen rett ved der den de eremitasjer både på Lilleaker ved Væ- gamle eremitthytten stod, skal det byg- kerø og Rød ved Halden. Kanskje en av ges en elegant liten paviljong der man disse var forbildet for de nye eierne på mellom “slagene” kan sitte ned og slap- Nes? Eller var det eremitasjen i Dyreha- pe litt av fra hverdagens strev. Eremita- ven ved København som var forbildet? gen er i ferd med å gjenoppstå - i ny skik- Denne var trolig kjent for både Lovise og kelse - i en ny tid - og til glede for oss Jacob Aall da de etablerte seg på Nes. alle.”

127 Hundebegravelsen

Aall´ene var svært dyrekjære. De sørget for at både hunder og hester fikk en an- stendig begravelse etter at de hadde gjort sin innsats på Verket. Hundene hadde sin faste gravplass, hestene sin. Hundebegra- velsen var ved Eremitagen, på den andre sida av Lilleelv, der det også var plassert et slags “alter” som på folkemunne ble kalt “Bikkjealteret”. Dette “alteret” forsvant under storflommen for mer enn hundre år siden, sammen med eremitthyt- ta, men ble seinere funnet i elva og plassert foran et privathus på Verket. Det burde snarest mulig føres tilbake til sin plass på Hundebegravelsen. I Hundebegravelsen begravet altså aall´ene sine kjære hunder gjennom flere Det såkalte Hundealteret på Nes Verk skal ha tiår. Disse hundene hadde alle samme stått på Hundebegravelsen i nærheten av navn: MURKIN, og de må ha stått høyt i Eremitagen. Her begravde lenge Aalle-familien familiens bevissthet. Den første MURKIN sine kjære hunder. Liksom Eremitagen ble Hundealteret tatt av storflommen for hundre år var gamle Jacob Aalls trofaste følgesvenn siden. Men “alteret” ble funnet av en gjennom mange år. Da hunden døde, ble verkensmann, og siden plassert foran et den ikke bare begravet i Hundebegravel- privathus i Nesgrenda. sen, men også støpt i jern. Skulpturen står fortsatt til skue i parken foran Storegård. to faktisk. Men de har fått mer moderne “Troe til Døden” står det på sokkelen, navn: Tito og Lasse, og deres muligheter samt årstallet 1821. til å oppleve den siste hvile i Hundebe- Også i dag er det hunder i Storegård, gravelsen er visstnok små.

128 - Skaff deg en hund, min sønn!

Det fortelles at Eidsvolds-mannen Jacob på sin daglige runde, og dermed visste Aall hadde et nyttig råd til sin sønn, Ni- arbeiderne hvem som var i kjømda og colai, da denne beklaget seg over at en- sørget for å være i full aktivitet når verks- kelte verkensfolk sluntret unna arbeidet. eieren kom anstigende. Også andre be- Når juniorsjefen kom på inspeksjon hend- retninger tyder på at Jacob Aall var en te det at han overrasket enkelte som tok forståelsesfull arbeidsgiver, i hvert fall seg fem minutter. “Skaff deg en hund, min sammenlignet med sine kolleger på Ege- sønn”, anbefalte den livsrøynte fader. Sa- lands og Frolands Verk, Henrik Carsten- ken var at Jacob Aalls MURKIN bestan- sen og Hans Smith. Men det er en annen dig løp foran sin herre når han var ute historie.

Her hviler den trofaste hunden MURKIN, støpt i jern i 1821 av eidsvollsmannen Jacob Aall. Sokkelen bærer innskriften “Troe til Døden.”

129 Hestebegravelsen

Det var ikke bare hundene som hadde høy status blant dyrene på Nes. Hestene var minst like godt tatt hånd om, og også de hadde sin egen gravplass: Hestebegravel- sen. I dag finner du Hestebegravelsen ved kjempefurua på bane 1 på korthullsbanen. Også til Hestebegravelsen knytter det seg en historie: Etter at Hoffman Aall hadde overtatt driften av Nes Verk i mel- lomkrigstida, var tradisjonen med å haug- legge hester i ferd med å gå i glømmebo- ka. Traktorene begynte å overta en del av tungarbeidet, og Hoffman ville sende en av hestene som var blitt overflødig til slakteren, i stedet for til Hestebegravelsen. Men da protesterte stallkaren Kristian Båsland som ennå hadde sitt drengekam- mer i stallbygningen på Nes. Kristian hadde avgitt høytidelig løfte til sin arbeidsgiver, Nicolai Aall d.y., som døde i 1919, om at hestene skulle begraves som før, også etter hans død. Den nye eieren måt- te løse Kristian fra dette løftet før det kunne sendes bud på slakteren. Først da dette var ordnet, fikk slakteren sitt. Hvor mange hester som ble satt i haug i Hestebegravelsen, er ikke lett å bereg- ne. Men nålevende Jacob Aall forteller at det er spiltau til 10 hester i stallen på Hestene på Nes gikk ikke til pølse, men ble Nes. Så dersom skikken med gravlegging begravet i den såkalte Hestebegravelsen. Stedet av hestene hadde vart helt siden aall´ene er i dag en del av golfparken, og markeres av ei overtok Nes i 1799, må tallet være stort. av de flotteste furuene på Verket. For ikke lenge siden ble det funnet en hes- teknokkel i haugen, og den var ekte nok. kaldt. Og i den unike samlingen av ut- Aall´ene sørget altså for at både hes- stoppede dyr hadde fuglene en stor plass. ter og hunder fikk et eget hvilested etter Gamle Nicolai Aalls berømte samling ble at de hadde gjort sin innsats på Verket. riktignok solgt etter konkursen i 1884, Også fuglene hadde verkseieren omsorg men siden ble det bygd opp en ny sam- for. Derfor sto vinduene i loftsetasjen på ling. Den befinner seg på Nes Verk den Storegård åpne om vinteren, slik at fug- dag i dag, og er en stor severdighet. lene kunne komme under tak når det var Apropos stedsnavn: Noen mener at de

130 enkelte hull på banen bør få navn i ste- rende ordning er grei nok. Derfor vil ut- det for tall, og at gamle stedsnavn fra sagn som: “Jeg fikk hole-in-one i Heste- området i så fall kan benyttes. Ikke alle begravelsen!” neppe bli hørt i klubbhu- er enige i det. De hevder at det eventuelt set på Nes. vil gå altfor lang tid før golferne blir for- Det kan nevnes at Borre Golfklubb har trolige med et slikt opplegg, og at nåvæ- gitt «stedsnavn» til alle sine 18 hull.

Her er Jacob Aall fotografert ved den flotte furua på Hestebegravelsen.

«GOLF - Den nye folkesporten» er slag- ordet for forbundet i jubileumsåret. Når vi nå endelig tar farvel med snobberiet i golfsporten, er det viktig at vi ikke mister golfens stil og etikette på veien.

Halvor Kleppen i Norges Golfforbunds jubileumsbok 1998.

131 Sagnet om drapet ved Båslandskjenna

Det knytter seg et sagn til Båslandskjen- Det er nok en kjerne av sannhet i det- na. Slik lyder sagnet i Tallak Lindstøls te sagnet. Rettsprotokollen viser at “Stamtavler”: drapssaken kom for retten i 1734, altså - Medens Gjert Davidsen Faye var sog- kort tid før Båslands Verk ble til Nes neprest til Holt lod odelsmanden til Verk. Drapsmannen het Telleiv Torssøn Baadsland en tjenestepige, som han hav- og drapsofferet Allaug Torbjørnsdatter. de besvangret, drukne i Baadslandsvan- I følge domsboka slo Telleiv sin kjæreste det, da hans forældre ei vilde have så sim- i hodet med en sko før han druknet hen- pel en svigerdatter. ne. Gjerningsmanden blev i begyndelsen Han var 23 år gammel, hun 10 år el- ukjendt, men hvor han færdedes blev han, dre. Slektsgranskeren Daniel Danielsen ifølge sagnet, fulgt af “den onde” i skik- fra Askerøya gir en mer utførlig omtale kelse af en sort hund, som endog sad mel- av denne tragedien, og han stiller en del lem hans ben, når han i gjestebud spillede kritiske spørsmål ved Lindstøls framstil- på violin, hvortil han var en mester. Han ling. Det skal vi la ligge i denne omgang. blev endelig overbevist om sin forbrydel- Men Jacob Aall forteller (1999) etter se, sad længe i fængslet på Godderstad i Gustav Eriksen at det visstnok var et øy- kapteinstuen og blev halshugget nede på envitne til ugjerningen - ei jente som be- Trosserød ved Godderstad. Han gik til ret- fant seg på Fagerliåsen hadde sett hva som terstedet mellem hr. Gjert og kapellanen skjedde. I hvert fall ble Telleiv arrestert hr. Jens Bull. Salmer blev sjungen under- for ugjerningen, og han satt lenge i fengs- veis. Man lagde mærke til, at forbryderen let på Goderstad før han ble henrettet på var bleven fed, medens han sad i fængslet, Trosserød. Det fortelles at holtingene len- hvor hr. Gjert og andre prester ofte besøg- ge følte uhygge knyttet til retterstedet, te ham for at berede ham til døden. Hans som nå ligger like ved E18 på Goderstads- hoved stod længe på steile. - letta.

132 Sagnet om Kjerkeåker

Kjerkeåker kalles den fine sletta sørvest ligget på Holt siden begynnelsen av for Lillegård, mellom Bjørkhaugen og 1100-tallet, og der skulle den fortsatt lig- treningsbanen i golfparken. I følge sag- ge! Derfor drog holtingene til Nes om net ville folk på jernverket bygge kirke nettene, og i nattens mulm og mørke her for et kvart årtusen siden, da Holt reiv de ned og kjørte bort alt som ver- kirke var blitt for lita og noe måtte gjø- kensfolka hadde bygd opp i løpet av res for å få plass til de kirkesøkende. dagen. I stedet for å bygge ny kirke, ut- Verkensfolket hadde funnet et laglig videt holtingene den gamle langkirka i sted på Verkets grunn, der det var god stein til ei korskirke i tre. Holt kirke står plass til både kirke og kirkegård, og så fortsatt på sin gamle plass, og der blir satte de i gang å bygge på egen hånd. den nok stående også i framtida. Men Men Holt-bøndene likte ikke tanken på sagnet lever altså, om det er aldri så et nytt kirkested. Kirken hadde trolig usannsynlig.

Perlefiske i golfparken?

Tidligere kunne det plukkes perler bå- bispedømmet. Inspektøren sørget for å de i Marendalselva og i Lilleelv, ja, også tilsette lokale perlefiskere, bl.a. i Holt. På ellers i Vegårvassdraget. Ferskvanns- gården Midtbø, ikke langt fra Nes Verk, muslingene var lenge ganske utbredt her fins fortsatt papirer som viser at Tarald i distriktet, men trolig tok den sure ned- Midtbø i tiårsperioden 1763-73 var en børen knekken på dem midt på 1970-tal- “ærlig, troe og flittig” perlefisker for let, da det dessuten kom en lang tørke- kongehuset i København. periode. I dansketida var perlene Kon- Nå er det bare tomme musling- gens, og seinere Dronningens personli- skall igjen i vassdraget, men Jacob ge eiendom. Det var ulovlig å beholde Aall mener at vannkvaliteten er så perlene for dem som var så heldige å fin- pass forbedret at muslingen kan gjen- ne noen. I 1665, altså samme året som innføres. Det ville være litt av en at- Båsland jernverk kom i gang, innsatte traksjon om det igjen kunne finnes Frederik III borgermesteren i Christian- ekte perler i elvene som renner gjen- sand som inspektør for perlefiskeriene i nom golfparken!

133 Jernverksmuseet

Hver golfbane har sitt særpreg. Mange stål på de store vannhjuldrevne hammer- vil nok bekrefte at noe av det fineste med ne. Foruten masovnen, hammerbygnin- golfbanen på Nes er dens beliggenhet på gen, maskinen og de andre industribyg- historisk grunn i et naturskjønt område. ningene, er flere av de gamle boligene Et besøk i Nes Verk Golfpark kan gi ver- bevart - både funksjonærboliger og arbei- difulle impulser både til kropp og sjel. derboliger. På Nes står et unikt jernverk, Mosjon kombineres med kulturopplevel- bevart med bygninger, maskiner og utstyr ser for dem som ønsker det, spesielt om fra 16-, 17- og 1800-tallet. Og like i nær- de tar seg tid til et museumsbesøk. Ikke heten ligger den romantiske parken som langt fra klubbhuset ligger Jernverksmu- ble anlagt av Lovise og Jacob Aall. Hvert seet. De brune veiskiltene som viser til år er det flere tusen mennesker som be- Nes, forteller at her er en severdighet av nytter anledningen til å besøke Jernverks- nasjonalt format. Og i den gamle kontor- museet for å få et inntrykk av hvordan bygningen på Verket har museumsstyrer livet fortonte seg på Nes for 100 år siden. Gunnar Molden sin plass, og kan berette At det midt blant museumsbygningene er om mer enn 400 års jernverkshistorie på bade- og fiskemuligheter i Storelva, gjør Agder. I nabobygget vises film med au- ikke stedet mindre attraktivt! tentiske opptak av jern- og stålproduk- Malmsmeltinga i masovnen på Nes sjon i gamle dager, trekolbrenning i sko- varte fram til 1909. Da var det slutt. Men gen, malmbryting i gruvene og smiing av andre deler av virksomheten ved jernver-

Nes Verk er i dag Norges best bevarte jernverk, og Jernverksmuseet besøkes hvert år av flere tusen interesserte.

134 ket fortsatte til demningene i Storelva Dessuten: brast under storflommen fredag den 13. Historielagets årbøker 1981-1999. november 1959. Da var det kroken på Bygdebøkene for Holt og Tvedestrand. døra for jernverket - etter nesten 300 års Ingeborg Fløystad: Arbeidsmandens Lod. drift på Båsland og Nes. Det nødtørftige Brød. Alle som ønsker å vite mer om det inter- (Doktoravhandling). essante tusenårsstedet Nes Verk, anbefales Lasse Trædal: Det var hardført. å lese golfklubbens årbøker og de publika- K.K. Steffens: Slægten Aall. sjonene som finnes på Jernverksmuseet. Arne Nygård-Nilssen: Norsk Jernskulptur.

135 IV. Statistikk

MedlemsutviklingMedlemsutvikling 1987 320 1 800 1988 457 1 600 1989 596 1 400 1990 641 1 200 1991 670 1 000 1992 760 800 1993 927 1994 1 026 600 1995 1 113 400 1996 1 158

Antall medlemmer 200 1997 1 279 0 1998 1 390 1999 1 558

1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999

MedlemskateMedlemsfordelinggori 1999: 900 Senior 789 Ektefelle/ sambo 257 800 Junior 166 700 Junior Fremmed 13 Ungdom 53 600 Ungdom Fremmed 3 500 Pensjonist 1 45 Pensjonist 2 26 400 Senior Fremmed 57 Ektef. Fremmed 33 300 Passiv 14 200 Æresmedlem 3 Livsvarig medlem 2 100 Sponsor medlem 35 Firma medlem 62 0 1558

Junior Senior Passiv

Ungdom

resmedlem Pensjonist 1 Pensjonist 2 Æ Firma medlem

Ektef. Fremmed Ektefelle/ sambo Junior Fremmed Senior Fremmed Sponsor medlem Livsvarig medlem

Ungdom Fremmed

136 GreenFeeGreenFee utvikling utvikling Årstall Antall 7000 1992 1734 1993 2365 6000 1994 2517 5000 1995 3177 1996 4528 4000 1997 5048 3000 1998 6252 1999 6379 2000 Totalt 25621 1000 0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999

Korth.bane Hovedbane Total Okt --> April 38 76 114 Mai 59 438 497 Juni 189 681 870 Juli 726 2244 2970 August 368 878 1246 September 188 494 682 6379

GreenFeeGreenFee 1999 1999 Korth.bane Hovedbane Total 3000 2500 2000 1500 1000 500 0

Juli Mai Juni

August

September Okt --> April

137 Klubbmestere i AOGK

Damer Herrer

1988 Karin Lie Jan Eigill Larsen 1989 Karin Lie Svein Dalevold 1990 Karin Lie Joachim Aslaksen 1991 Beate S. Olsen Knut Magne Tolleshaug 1992 Anne Karin Stormo Dag Olav Bakken 1993 Lise Garwick Joachim Aslaksen 1994 Wenche Longva Lindland Joachim Aslaksen 1995 Wenche Longva Lindland Ole Christian Olsen 1996 Wenche Longva Lindland Ole Christian Olsen 1997 Sigrid M. Hansen-Tangen Joachim Aslaksen 1998 Anne-Liv Haukeland Joachim Aslaksen 1999 Marit Margrethe Ulvund Arne Sverre Salvesvoll

138 Styreledere

Birger Lie Øyvind Fløystad Jan Eigill Larsen Hans Ole Ziegler 1986-1991 1992-1995 1996-1999 2000 –

Daglig leder

Ole Jørgen Olsen 1995 -

Æresmedlemmer Trenere

Karin S. Lie David Clark 1987-1988 (deltid)

Birger Lie Jeff Dixon 1989-1991

Louis Hermansen Sven Erik Sandberg 1992-1993

Eirik Walle 1995-1996 (assistent)

Keith Dudman 1994 -

139 De fire store

Diverse turneringsresultater oppnådd av AOGKs beste spillere:

Joachim Aslaksen

født 08.07.74

* Norgescup 1997 Arendal GK 5. plass 1999 Skjeberg GK 4. plass 1999 Arendal GK 9. plass * Norgesmesterskap 1997 Stavanger GK 13. plass * Klubbmester 1990/ 93 / 94 / 97 / 98

Ofeigur Johann Gudjonsson

født 21.03.80

* Norgescup 1999 Arendal GK 2. plass 1999 Stavanger GK 2. plass 1999 Groruddalen GK 3. plass

140 Ole Christian Olsen

født 01.11.80

* Talentcupfinale 1992 Skjeberg GK 2. plass 1994 Arendal GK 1. plass 1995 Bærum GK 4. plass * Topolino Cup Italia 1994 Italia 23. plass * Junior B-Tour 1995 Kjekstad GK 1. plass 1995 Oppegård GK 3. plass * Junior A-Tour 1996 Skjeberg GK 1. plass 1997 Arendal GK 5. plass * Klubbmester 1995 / 96

Arne Sverre Salvesvoll

født 02.03.82

* Åpent Norsk Mesterskap 1998 Arendal GK 19. plass * Junior A-Tour 1999 Borre GK 6. plass * Norgesmesterskap (jr.) 1999 Oslo GK 13. plass * Klubbmester 1999

141 Disse har fått hole-in-one på hovedbanen:

Dag Olav Bakken 1991 Hull 8 Martin Solvang 1992 “ 6 Birger Loftesnes 1993 “ 8 Ole Thomas Goderstad 1993 “ 6 Arne Sverre Salvesvoll 1994 “ 8 Helge Fjelddalen 1994 “ 8 Wilmy Zaar Nielsen 1995 “ 6 Eldbjørg Nilsesvold 1996 “ 16 Arne Johansen 1996 “ 8 Johan Anker-Rasch 1996 “ 8 Owe Halvorsen 1996 “ 16 Ivar Vist 1996 “ 8 Roar Gjessing 1996 “ 8 Barbra Bergman 1997 “ 14 Elizabeth Walle 1997 “ 8 Per Amundsen 1997 “ 8 Anders Eriksen 1997 “ 16 Jan Martin Olsen 1997 “ 14 Arnfinn Eskild 1998 “ 8 Birger Tjostolfsen 1998 “ 14 Geir Gudbrandsen 1998 “ 8 Jacob Ferdinand Bull 1998 “ 6 Christina Hæraas 1998 “ 6 Catharina Lloyd 1999 “ 14 Christian Røine 1999 “ 8 Ellen Røsland 1999 “ 8 Eldbjørg Nilsesvold 1999 “ 8

142 Strategiplan 2000 – 2004 for Arendal & Omegn Golfklubb

Hovedmål

Delmål 1 Delmål 2 KLUBBEN ORGANISASJONEN

Delmål 3 Delmål 4 ANLEGGET ØKONOMI

Delmål 5 Delmål 6 SAMARBEID OG SPORTSLIGE MILJØ FORHOLD

143 Hovedmål

AOGK skal være en klubb som gjennom sin aktivitet, organisering, baneanlegg og miljø gjør at medlemmene vet at de tilhører en av Norges fem beste golfklubber basert på summen av delmålene.

Delmål 1: Klubben (medlemmene)

1.1. AOGK skal drives på medlemmenes premisser, som vedtatt på årsmøtene. 1.2. Alle skal føle seg velkommen og behandles med respekt. 1.3. Et godt sosialt miljø skal tilstrebes, også utenom spillesesongen. 1.4. AOGK skal ha et bevisst rekrutterings- og opplæringstilbud. 1.5. Max. antall medlemmer vurderes ihht: -medlemmenes krav til spilletid -kapasitet til turnerings- og gjestespill -behovet for sponsor / forretningsaktiviteter 1.6. Gode kommunikasjons- og informasjonsrutiner med medlemmene skal tilstrebes.

Delmål 2: Organisasjonen (ansatte og tillitsvalgte)

2.1. AOGK skal ha faste ansatte, herunder daglig leder, men dens fremste organisatoriske styrke skal være det frivillige arbeidet, styre, utvalg og komiteer. 2.2. AOGK skal ha en bevisst personalpolitikk som gjør at de ansatte trives og ønsker å yte sitt beste. 2.3. De ansatte skal ha høy faglig standard. 2.4. Antall ansatte skal være tilpasset aktivitetsnivået i budsjett / økonomiplan. 2.5. Klare ansvarsforhold, tillit og gjensidig lojalitet skal prege forholdet tillitsvalgt/ ansatt. 2.6. Tillitsvalgte skal tilbys utdanning og faglig opplæring i den grad det er mulig.

144 Delmål 3: Anlegget (bane / treningsområde / bygninger)

3.1. Hovedbanen skal være en av Norges fem beste og fylkesanlegg for golf i Aust- Agder. 3.2. Utbedringer baseres på en hovedplan (4-årig) med årlig rullering. 3.3. Det skal kontinuerlig arbeides for å øke spillehastigheten og rasjonalisere vedlike- holdsrutinene. 3.4. Driving range skal oppgraderes. 3.5. Treningsområde for pitch / put / etc. anlegges. 3.6. Korthullsbanen utbedres / vedlikeholdes for å opprettholde en høy standard. 3.7. Sikkerheten på banen og berørte områder skal vektlegges. 3.8. AOGK skal ha en tidsmessig bygningsmasse som tilfredstiller både medlemmers, ansattes og myndighetenes respektive behov og krav. 3.9. Det gamle «Slettahuset restaureres innvendig, tilpasset klubbens behov. 3.10. Det utarbeides vedlikeholdsplan for alle bygninger. 3.11. Parkeringsplassen, stier og veier oppgraderes. 3.12. En bevisst holdning til historie, miljø og estetikk skal prege AOGK’s fysiske anlegg.

Delmål 4: Økonomi

4.1. AOGK skal ha en sunn økonomi som gir rom for forsvarlig drift, utbedringer og videreutvikling. 4.2. Ca. 50 % av inntektene skal sikres gjennom kontingenter og avgifter. Resterende 50 % gjennom forretningsmessig drift. 4.3. Investeringer skal ha 50 % egenandel. 4.4. Lånegjelden skal ikke overstige 30 % av årsomsetningen. 4.5. AOGK skal ha gode og konkurransemessige tilbud til greenfeespillere, sponsorer og forretningsforbindelser. 4.6. Arbeidet for flere og bedre sponsoravtaler skal videreføres. 4.7. AOGK’s (økonomiske) ambisjonsnivå skal være i samsvar med Delmål 1. 4.8. I tillegg til årsbudsjetter skal det utarbeides økonomiplan for kommende 3 år.

145 Delmål 5: Samarbeid og miljø.

5.1. AOGK skal ha et positivt samarbeide med NGF og andre naturlige samarbeidsparter, herunder fylke og kommune. 5.2. AOGK skal være en synlig og positiv bidragsyter i lokalmiljøet, og bevisst arbeide for utvikling av Nes Verk som reiselivsområde. 5.3. AOGK skal bidra til å verne om og ta vare på den lokale kulturarv. 5.4. AOGK skal ha en bevisst holdning til det ytre miljø. 5.5. AOGK skal søke gode samarbeidsforhold med naboklubber.

Delmål 6: Sportslige forhold.

6.1. AOGK skal drive bevisst rekrutteringsarbeide på junior- / elitenivå. 6.2. Barn og unge skal prioriteres med hensyn til opplæring og instruksjon. 6.3. Forholdene skal legges best mulig til rette for de som ønsker å drive på elitenivå. 6.4. Målsetningen er at AOGK til enhver tid har spillere som kjemper om plass på landslagene. 6.5. Innen år 2004 skal klubbens spillere ha tatt medalje i NM. 6.6. Turneringsaktiviteten på klubbplan skal tilpasses alle nivåer spillere.

146 Kilder

Foruten de skriftlige kilder som er nevnt ovenfor, har jeg benyttet AOGKs eget arkiv- materiale og klipp fra Agderposten og Tvedestrandsposten. En spesiell takk til Irene Hermansen som har stilt sine fyldige utklippsbøker til disposisjon. Av muntlige kilder nevnes spesielt Karin S. og Birger Lie, Louis Hermansen, Marie og Øyvind Fløystad, Arnfrid, Jacob og Knut Aall, Anders og Magne Tolleshaug, Eliza- beth og Per Ola Walle, Tuen og Albert Rosseland, Jan Eigill Larsen, Trygve Eriksen, Jan Arild Stiansen og Ole Jørgen Olsen.

Intervjuene med følgende personer er tatt opp på bånd, og er i klubbens eie: Birger Lie, Karin S. Lie, Louis Hermansen, Øyvind Fløystad, Jacob Aall, Knut Aall, Albert Rosseland, Jan Eigill Larsen, og Ole Jørgen Olsen. Dessuten har jeg tatt opp på bånd en samtale med Jacob Aall og Trygve Eriksen under en vandring på golfbanen.

Sverre Lindland, Trygve Eriksen, Elizabeth Walle, Kari Huvestad, Irene Hermansen og Jan Arild Stiansen har skaffet de fleste bildene som er brukt i boka. Baksidebildet er utlånt av Knut Aall, mens forsida er komponert av trykkeriet. Det er assisterende daglig leder Britt Ingunn Lindland som svinger kølla.

Foruten golfklubben har Tvedestrand kommune v/ oppmålingssjef Helge Wroldsen og Louis Hermansen skaffet det kartmaterialet som er brukt.

Tvedestrand boktrykkeri har, sammen med Jan Arild Stiansen, stått for utforming av boka.

Birger Lie, Øyvind Fløystad, Jan Arild Stiansen og Ole Jørgen Olsen har lest gjennom hele eller deler av manuskriptet.

Også mange andre har hjulpet til på forskjellig vis. Jeg har fått frie hender og gode arbeidsforhold under arbeidet med manuskriptet, og takker hjertelig!

Berge/ Nes Verk, våren 2000

Øyvind Bjorvatn

147 148 I slag - påNesV erk

Arendal &OmegnGolf I slag - på Nes Verk k lubb 1 9 86 - 2 0 0 0

Arendal & Omegn Golfklubb 1986 - 2000

omslag1.p65 3 13.08.2014, 13:03