107198 4 2009 Innmat.Indd

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

107198 4 2009 Innmat.Indd DN rapport 2009 - 4 Handlingsplan for sinoberbille Cucujus cinnaberinus 7485 Trondheim Telefon: 73 58 05 00 Telefaks: 73 58 05 01 www.dirnat.no Handlingsplaner for trua arter i Norge Handlingsplan for sinoberbille Cucujus cinnaberinus Rapport 2009-4 Ekstrakt: Abstract: Denne handlingsplanen presenterer mål This action plan presents goals and Utgiver: og tiltak for forvaltning av sinoberbille measures for the management of the beetle Direktoratet for naturforvaltning Cucujus cinnaberinus i Norge. Cucujus cinnaberinus in Norway. Dato: Mai 2009 Handlingsplanen for sinoberbille har som The main goal for the action plan is målsetning å sikre langsiktig overlevelse to ensure a long-term survival of this Antall sider: av denne fredede insektarten i Norge. protected insect species in Norway. 28 Foreslåtte tiltak omfatter inventering, Measures proposed in this action plan kartlegging og systematisk overvåkning, include inventories, mapping and Emneord: sikring av lokaliteter mot habitatødeleg- systematic monitoring, securing actual Sinoberbille, handlingsplan, biologi, gelse, skjøtsel og biotopforbedrende tiltak, localities against habitat destruction, trusler, tiltak, trua arter informasjonstiltak og dialog med berørte targeted management and measures to parter. Fylkesmannen i Telemark har fått improve relevant biotopes, information i oppdrag å ha en koordinerende rolle measures, and dialogue with involved Keywords: i gjennomføringen av denne handling- parties. This action plan will be Cucujus cinnaberinus, action plan, splanen. implemented and coordinated by the biology, threats, measures, threatened County Governor in Telemark. species Bestilling: Direktoratet for naturforvaltning 7485 Trondheim Telefon: 73 58 05 00 Telefaks: 73 58 05 01 www.dirnat.no/publikasjoner TE 1293 Refereres som: Direktoratet for naturforvaltning 2009. Handlingsplan for sinoberbille Cucujus cinnaberinus Rapport 2009-4 Foto forside: Bakgrunnsbilde: Anne Sverdrup- Thygeson Sinoberbille: Anne Sverdrup- Thygeson Elvesandjeger: Åslaug Viken Dverggås: Morten Ekker Forord Verden opplever i dag et stadig raskere tap av biologisk En rekke tiltak av mer generell karakter skal gjennom- mangfold. Det er en utbredt oppfatning at det globale tapet føres, bl a å styrke kartlegging og overvåkning av biologisk av biologisk mangfold i dag er så omfattende at det etter mangfold og en gjennomgang og videreutvikling av lovverk hvert vil undergrave muligheten for en bærekraftig utvikling. og virkemidler av betydning for bevaring av det biologiske I Norge regner man med at over 100 plante- og dyrearter er mangfoldet. For enkelte arter og naturtyper som i dag er forsvunnet de siste 150 årene. truet av utryddelse her i landet, vil likevel ikke slike generelle tiltak alene være tilstrekkelige. For slike arter og naturtyper Under partsmøtet for Konvensjonen om biologisk mang- vil det være nødvendig å gjennomføre særskilte forvaltnings- fold i Haag i 2002, og på verdenstoppmøtet i Johannesburg og bevaringstiltak for å sikre deres overlevelse på lang sikt. samme år, ble det vedtatt et mål om å redusere tapet av Å utarbeide og gjennomføre handlingsplaner (bevaringspla- biologisk mangfold betydelig innen år 2010. Dette målet ble ner) for trua arter og naturtyper vil være et slikt ekstraordi- forsterket på ministerkonferansen i Kiev i 2003 til å stanse nært tiltak. På denne bakgrunn har Regjeringen bestemt at tapet av biologisk mangfold i Europa innen 2010. Den nor- det skal lages slike handlingsplaner for et utvalg trua arter ske regjering har sluttet seg til dette målet. I St.meld. nr. 21 og naturtyper i Norge. Direktoratet for naturforvaltning har (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtil- fått ansvaret for å utarbeide slike handlingsplaner. stand, er dette en av Regjeringens hovedprioriteringer. På oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) har I meldingen heter det at (sitat): ”Regjeringen vil iverksette Anne Sverdrup-Thygeson i Norsk institutt for naturfors- tiltak med sikte på å stanse tapet av biologisk mangfold innen kning (NINA) laget det faglige grunnlaget for handlingspla- 2010.” nen (Sverdrup-Thygeson 2009). DN har ferdigstilt planen og er også ansvarlig for den. Ansvarlig saksbehandler i DN har vært Svein Båtvik. Yngve Svarte Direktør Artsforvaltningsavdelingen 3 Sammendrag Målsetning klarer å vokse til trestørrelse. Også bever kan utgjøre en Målsetningen med denne handlingsplanen er å bidra trussel dersom stammen blir for stor. Da vil grov osp felles til å sikre langsiktig overlevelse av sinoberbille i Norge. i større tempo enn den rekker å nydannes, slik at man får Sinoberbillen er en karakteristisk art som er tilknyttet nylig en flaskehals i tilgangen på egnet substrat i fremtiden. døde trær, primært av osp. Arten er vurdert som sårbar (VU) i den norske rødlisten, står på Bern-konvensjonens Tiltak liste over ”strictly protected species” og på IUCNs globale Siden vår kunnskap om sinoberbillens utbredelse og fore- rødliste som sårbar (VU). Den ble fredet i Norge i 2001. komster er begrenset, vil kartlegging være et viktig tiltak. Kartlegging er ment å omfatte både kjente lokaliteter og Utbredelse og bestandsutvikling potensielle nye lokaliteter. Sinoberbillens kjente nåværende utbredelse omfatter Aust- Agder fylke (Birkenes, Froland, Åmli og Tvedestrand), Etter en første fase med kartlegging for å få oversikt Telemark fylke (Drangedal), Vestfold fylke (Larvik) og over forekomstene, bør det iverksettes en overvåkning der Akershus fylke (Lørenskog). populasjonene inventeres jevnlig for å kunne vurdere artens utvikling lokalt og nasjonalt. Funn og observasjoner av arten er fåtallige og tilfeldige, og det er vanskelig å bedømme bestandsutvikling på Sikring av lokaliteter mot habitatødeleggelse vil være et grunnlag av den kunnskapen vi har. I litteraturen beskrives viktig tiltak. En forsvarlig ivaretakelse av leveområdene er arten å være i tilbakegang i ytterkanten av sitt europeiske en forutsetning for artens overlevelse. utbredelsesområde, som Fennoskandia, mens den i deler av sentral-Europa og Øst-Europa synes å være i ekspansjon. Unngå hogst av ospedominerte bestand i artens utbredelses- Arten er rødlistet i mange europeiske land, inkludert område er et viktig tiltak. Ved å sørge for at ospeholt og Sverige (EN) og Finland (CR). ospedominerte bestand ikke hogges, vil man forsterke sinoberbillens muligheter til å finne tilstrekkelig substrat Negative påvirkningsfaktorer og øke sannsynligheten for å opprettholde langsiktig Den viktigste trusselen mot sinoberbille er reduksjon i levedyktige bestander I Norge. arealet naturskog, der naturlig dynamikk skaper skog- bildet. Slik skog vil generelt være mer heterogen enn I noen lokaliteter kan det være aktuelt med skjøtsel eller produksjonsskogen; den vil ha en mer variert treslags- og andre biotopforbedrende tiltak. Dette kan f.eks. bestå i alderssammensetning og store mengder død ved av ulike å skape mer død osp ved å lage høystubber eller skape treslag og dimensjoner. På middels fuktig skogsmark åpninger som kan sikre ospetilveksten på sikt. Tiltak for vil skogbrann føre til oppslag av løvdominerte bestand å begrense størrelsen på hjortevilt- og/eller beverstamme i som kan gi gode forhold for sinoberbillen. Både lokalitetene og omgivelsene rundt kan være aktuelt. Slike skogbrannbekjempelse og de siste hundreåras skogsdrift tiltak må vurderes og følges opp for hver lokalitet som en er av betydning for å forklare overgangen fra en slik del av kartleggings- og overvåkningsarbeidet. naturskogspreget skog til dagens skogbilde, der mengden død ved nå er på vei opp, men likevel ligger langt under det Informasjon og dialog om sinoberbillen og dens krav man finner i naturskog. til levesteder i løpet av planperioden er et viktig tiltak. Sentrale målgrupper vil være grunneiere, skogforvaltere Selv om sinoberbillen er fredet, medfører fredningen ikke et og offentlig forvaltning, spesielt skogbrukssektoren på vern av lokalitetene der billen finnes. Habitatødeleggelse i kommunenivå. form av kraftig hogst, vedhogst som fjerner gjensatte osper, nedbygging, etc. er derfor en trussel mot sinoberbillens Det er også klare forskningsbehov knyttet til blant langsiktige overlevelse i Norge. annet sinoberbillens spredningsevne, evne til å utnytte annet substrat enn osp, og effekter av skjøtsel. En annen mulig trussel for sinoberbillen er hjortedyrs Fullskalagjennomføring av slik forskning krever midler ut beiting. For høy hjorteviltbestand kan føre til at få osper over denne handlingsplanen. 4 Summary Aim logging of retention trees for biofuel purposes, etc. is therefore The aim of this Action Plan is to contribute to the long-term a threat to the long-term survival of the species in Norway. viability of Cucujus cinnaberinus in Norway. C. cinnaberinus is a characteristic species associated with recently dead Another factor influencing C. cinnaberinus is browsing by trees, primarily aspen (Populus tremula) in Scandinavia. The large ungulates. Heavy browsing pressure from deer or elk species is considered to be vulnerable (VU) according to the may be a threat to C. cinnaberinus, as it limits the number of Norwegian Red List. It is also listed in the Bern convention aspens that are able to grow into trees. The beaver can also be Appendix II of strictly protected species in Europe, and by a threat if too many aspens are felled in a short time, creating IUCN as vulnerable (VU) in the list of Globally Threatened a bottleneck in the supply of dead aspens in the future. Species. C. cinnaberinus was protected by the Norwegian Nature
Recommended publications
  • Biofokusrapport 2014-9
    Ekstrakt I perioden 2009-2013 har BioFokus-rapport 2014-9 det vært foretatt en omfattende kartlegging av sinoberbillen innenfor artens potensielle utbredelses- område i Norge. Sinoberbillen ble ettersøkt i Tittel 25 kommuner og ble påvist Oppfølging av handlingsplan for sinoberbille Cucujus på 133 stokker i 66 av 193 cinnaberinus 2009-2013 undersøkte lokaliteter innenfor 11 ulike kommuner. Arten har en klar preferanse for nylig døde ospestammer, Forfattere hvor larven lever under den Stefan Olberg, Anne Sverdrup-Thygeson, Tone Birkemoe fete og fuktige underbarken. og Arne Endre Laugsand Arten forekommer også på eik. Artens økologi og utbredelse i Norge oppsummeres i rapporten. Dato Lørenskog kommune har 03.06.2014 gjennomført et biotopforbedrende skjøtselstiltak. Genetiske undersøkelser av sinoberbille er satt i gang med sikte på å Antall sider se på genflyt mellom norske 20 sider populasjoner. Nøkkelord Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder Sinoberbille Cucujus cinnaberinus denne rapporten ”levende” linker. Handlingsplan Kartlegging Skjøtselstiltak Oppdragsgiver Fylkesmannen i Telemark Omslag FORSIDEBILDER Øvre: Sinoberbille. Foto: Stefan Olberg. Tilgjengelighet Midtre: Sinoberbillelarve på ospegadd. Foto: Stefan Olberg. Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Nedre: Ospeholt med mye død osp i Froland. Foto: Stefan Andre BioFokus rapporter kan lastes ned fra: Olberg. http://lager.biofokus.no/Litteratur.htm LAYOUT (OMSLAG) Blindheim Grafisk BioFokus: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO ISSN: 1504-6370 Telefon 99 55 02 57 ISBN: 978-82-8209-339-2 E-post: [email protected] Web: www.biofokus.no Forord Stiftelsen BioFokus, i samarbeid med Institutt for naturforvaltning (INA) på NMBU, har på oppdrag for Fylkesmannen i Telemark, Miljøvernavdelingen ved Odd Frydenlund Steen, sammenfattet resultatene fra undersøkelsene på sinoberbille i perioden 2009 til 2013.
    [Show full text]
  • Faglig Grunnlag for Handlingsplan for Sinoberbille Cucujus Cinnaberinus
    438 Faglig grunnlag for handlingsplan for sinoberbille Cucujus cinnaberinus Anne Sverdrup-Thygeson NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning
    [Show full text]
  • På Nes Verk K Lubb 1 9 86 - 2 0 0 0
    I slag - på Nes V erk Arendal & Omegn Golf I slag - på Nes Verk k lubb 1 9 86 - 2 0 0 0 Arendal & Omegn Golfklubb 1986 - 2000 omslag1.p65 3 13.08.2014, 13:03 Øyvind Bjorvatn I SLAG - på Nes Verk Arendal & Omegn Golfklubb 1986-2000 1 Forside: Britt Ingunn Lindland i slag! Bakside: Nes Verk. Litografi av Nils Christian Tønsberg 1848. Midt på bildet ses Sletta med Store- gård i bakgrunnen. I forgrunnen: Isaks bru. © Arendal & Omegn Golfklubb ISBN: 82-995532-0-2 Uforming & trykk: Tvedestrand Boktrykkeri as 2 INNHOLD Forord ................................................................................................................................ 6 Forfatterens forord ........................................................................................................... 7 I. FORSPILLET. AOGK 1986-1988 Interimsstyret i Varmekrogen .......................................................................................... 9 Golfklubben konstitueres .............................................................................................. 12 Stiftelsesmøtet 14. august 1986 .................................................................................... 13 Hverdagen begynner ...................................................................................................... 14 Enighet om målsettingen................................................................................................ 15 Økonomiske tiltak .......................................................................................................... 15 Presentasjon
    [Show full text]
  • The Bamble Sector, South Norway: a Review
    Accepted Manuscript The Bamble Sector, south Norway: A review Timo G. Nijland , Daniel E. Harlov , Tom Andersen PII: S1674-9871(14)00067-X DOI: 10.1016/j.gsf.2014.04.008 Reference: GSF 300 To appear in: Geoscience Frontiers Received Date: 31 August 2013 Revised Date: 14 April 2014 Accepted Date: 19 April 2014 Please cite this article as: Nijland, T.G., Harlov, D.E., Andersen, T., The Bamble Sector, south Norway: A review, Geoscience Frontiers (2014), doi: 10.1016/j.gsf.2014.04.008. This is a PDF file of an unedited manuscript that has been accepted for publication. As a service to our customers we are providing this early version of the manuscript. The manuscript will undergo copyediting, typesetting, and review of the resulting proof before it is published in its final form. Please note that during the production process errors may be discovered which could affect the content, and all legal disclaimers that apply to the journal pertain. ACCEPTED MANUSCRIPT MANUSCRIPT ACCEPTED ACCEPTED MANUSCRIPT The Bamble Sector, south Norway: A review Timo G. Nijland a,* , Daniel E. Harlov b,c , Tom Andersen d a TNO, PO Box 49, 2600 AA Delft, The Netherlands b GeoForschungsZentrum, Telegrafenberg, 14473 Potsdam, Germany c Department of Geology, University of Johannesburg P.O. Box 524, Auckland Park, 2006 South Africa dDepartment of Geosciences, University of Oslo, PO Box 1047, Blindern, 0316 Oslo, Norway *Corresponding author. E-mail: [email protected]; [email protected] Abstract The Proterozoic Bamble Sector, South Norway, is one of the world's classic amphibolite- to granulite- facies transition zones.
    [Show full text]
  • Asyler, Barnehjem, Barnevernsinstitusjoner, Fødehjem Og Spesialskoler I Aust-Agder
    Asyler, barnehjem, barnevernsinstitusjoner, fødehjem og spesialskoler i Aust-Agder 1900 – 2007 Sist endret: 12.02.2010 Innhold FORORD .................................................................................................................................. 3 ASYLER ................................................................................................................................... 4 ARENDAL BØRNEASYL ............................................................................................................ 4 DR. MØLLERS ASYL ................................................................................................................ 4 DYBVAAG BØRNEASYL ............................................................................................................ 5 BARNEHJEM ........................................................................................................................... 6 ARENDAL GUTTEHJEM/NYLI GÅRD (ENDRET NAVN I 1951)/NYLI BARNEVERNSENTER/NYLI GÅRD BARNE- OG FAMILIESENTER ..................................................................................................... 6 BARBU BARNEHJEM (OGSÅ KALT: TROMØ SOGNS BØRNEHJEM) ................................................ 6 BARNEHJEMMET CARL AUGUST SMITHS MINDE/BARNEHJEMMET BRAHDES LEGAT ................... 7 BELLEVUE BARNEHJEM ........................................................................................................... 7 FJÆRE BARNEHJEM/SOLTUN BARNEHJEM ..............................................................................
    [Show full text]
  • Utredninger Som Grunnlag for Siling Dok-B005
    E18 Dørdal - Grimstad UTREDNINGER SOM GRUNNLAG FOR SILING DOK-B005 DOK-B005, 19.10.2018 2 Forord I denne rapporten presenteres de utredninger som er gjort som grunnlag for silingsrapporten, men som anses å være for omfattende og tungt tilgjengelige for allmenheten til å ta dem med i silingsrapporten. Prosjektleder for Nye Veier er Solfrid Førland. Rådgivergruppen er ledet av oppdragsleder Olav Schou Knutsen/Kristi K. Galleberg fra Asplan Viak og assisterende oppdragsleder Elisabeth Osmark Herstad fra Rambøll. Viktige bidragsytere til utredningene og rapporten har vært Erling Gunnufsen (Asplan Viak), Ane Fyksen (Asplan Viak), Marius Normann (Rambøll) og Jorun Gjære (Asplan Viak). Oslo 19.10.2018 3 4 Innholdsfortegnelse Forord .................................................................................................................................................... 3 Sammendrag ...................................................................................................................................... 7 Planleggingsprosess og korridorsøk ...................................................................................... 7 Prissatte virkninger ..................................................................................................................... 7 Ikke-prissatte virkninger ........................................................................................................... 8 Sammenstilling og anbefalinger ............................................................................................
    [Show full text]
  • Kontaktorgan for Statens Vegvesen I Aust-Agder
    SllllNIS·PORTIN Nr. 1 - 1981 - 9. årgang KONTAKTORGAN FOR STATENS VEGVESEN I AUST-AGDER Medbestemmelsesrett for arbeidstakere i vegvesenet Ved forhandlingsmøte mellom vegvesenets trative ledd i første omgang må klargjøre ledelse og arbeidstakerorganisasjonene ble hvorvidt det har myndighet til å treffe av­ det fredag 12. desember 1980 inngått sær­ gjørelse om valg av utstyr m. v. avtale om medbestemmelse for arbeidsta­ Beregning av midler til velferdsformål kerne i Statens vegvesen med virkning fra skjer ved at det budsjetteres med kr. 100 pr. 12/12 1980. arbeidstaker. Forhandling om fordeling av velferdsmidler må derfor skje innen den Følgende punkter i særavtalen vil vi få peke ramme som til en hver tid er fastsatt for på: Vegdirektoratet og det enkelte fylke. 1. Avtalen er redigert som tilføyelser for Forslagsordningen under pkt. e) vil sen­ Statens vegvesen under de respektive tralt bli tatt opp med organisasjonene med punkter i hovedavtalens del 2 Medbe­ sikte på å få etablert et organ i de respektive stemmelse. fylker etter mønster av de forslagsnemnder 2. Medbestemmelsen skal gjennomføres som har virket under samarbeidsutvalgene. ved at tillitsmannsapparatet får utvidet Dette vil vi komme tilbake til så snart spørs­ rett til forhandlinger og drøftinger. målet er avklart med fagforbundene. 3. Det etableres ikke noe partsammensatt Det vi6es ellers til medbestemmelsesavta­ utvalg for drøftinger og infonnasjon. len som vi forutsetter blir gjort kjent for de AMU vil derfor bestå slik som nå. Se ansatte. dog nedenfor om saksområdet. Vegdirektoratet er ellers inforstått med 4. Forhandlinger føres på det plan hvor sa­ at det er nødvendig med en mer direkte inn­ kene naturlig hører hjemme, men ledel­ føring i praktiseringen av medbestmmelses­ sen ved vegkontoret eller Vegdirektora­ avtalen.
    [Show full text]
  • Hovedkatalog Privatarkiv Kuben 01.05.2017 Aust-Agder Museum Og Arkiv Hovedkatalog Privatarkiv - Aust-Agder Museum Og Arkiv | Kuben
    HOVEDKATALOG PRIVATARKIV KUBEN 01.05.2017 AUST-AGDER MUSEUM OG ARKIV HOVEDKATALOG PRIVATARKIV - AUST-AGDER MUSEUM OG ARKIV | KUBEN INNLEDNING 2 Hovedkatalogen inneholder oversikt over alle registrerte privatarkiver som er oppbevart på Aust-Agder museum og arkiv, avdeling KUBEN. Dette er arkiver knyttet til bedrifter, privatpersoner, foreninger, lag og organisasjoner fra hele fylket. I tillegg omfatter det samlinger, fotoarkiver, kart- og tegningsarkiver. Det finnes også arkiver som stammer fra andre steder enn Aust-Agder. Per 1.5.2017 utgjør privatarkivene oppbevart ved KUBEN om lag 3000 hyllemeter fordelt på 1560 arkiver. SLIK BRUKER DU HOVEDKATALOGEN Hovedkatalogen en baserer seg på informasjon som er registrert i arkivsystemet Asta, som brukes for håndtering av historiske arkiver. Informasjonen er organisert i tabellform. Arkivid: Dette er en unik identifikasjon for hvert arkiv og viser til arkivsystemet Asta. Arkivnavn: Navn på arkivet. Startår og sluttår: Tidsspenn for arkivet. I enkelte tilfeller er tidsspennet omtrentlig. Innhold: Indikerer hva slags arkiv det er, samt hva det inneholder. Omfang: Viser arkivets størrelse målt i hyllemeter. Kommune: Knytter arkivet til en kommune. Dette kan i enkelte tilfeller omfatte flere kommuner. For fylkesregionale arkiver, så står kolonnen tom. Fylke: Knytter arkivet til et fylke. HOVEDKATALOG PRIVATARKIV - AUST-AGDER MUSEUM OG ARKIV | KUBEN A-A BESTANDSOVERSIKT. PRIVATARKIV. KUBEN, PR. 1.5.2017 3 Arkivid Arkivnavn Starår Sluttår Innhold Omfang Kommune Fylke DA-1344 1. Eydehavn speidergruppe NSF 1948 2003 Foreningsarkiv. Arkivet inneholder patruljebøker, leir-materiale, korrespondanse, 5,30 Arendal Aust-Agder regnskap, foto m.m. PA-2368 1. Tromøy speidergruppe 1945 1967 Foreningsarkiv. Arkivet inneholder bl.a. Geitepatruljens saga, som er patruljens 0,10 Arendal, Aust-Agder møtebok for årene 1951-1967, samt tegninger og bilag.
    [Show full text]
  • Konsesjonssoknad Kristiansand-Bamle
    Konsesjonssøknad 300/420 kV-ledning Kristiansand - Bamble Spenningsoppgradering Søknad om konsesjon for ombygging fra 300 til 420 kV Bamble/Herum Bamble/Mo Arendal Kristiansand Februar 2010 NomeNome Skien Valle Porsgrunn Fyresdal Drangedal ! Nissedal !Bamble Gjerstad Bygland Kragerø Åmli Vegårshei Risør Froland Evje og Hornnes ! Tvedestrand Birkenes Iveland Arendal Ven!nesla Grimstad Kristiansand Lillesand Søgne Februar 2010 Konsesjonssøknad. Spenningsoppgradering 300/420 kV-ledning Kristiansand-Bamble Forord Statnett SF legger med dette frem søknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse for spenningsoppgradering (ombygging) av eksisterende 300 kV-ledning Kristiansand-Arendal-Porsgrunn fra Kristiansand transformatorstasjon i Vennesla kommune til tilknytningspunktet for planlagt 420 kV-ledning Bamble-Rød i Bamble kommune. Ledningen vil etter ombygging kunne drives med 420 kV spenning. Søknaden omfatter også tilhørende installasjoner i Kristiansand transformatorstasjon, utvidelse av Arendal transformatorstasjon og nødvendige omlegginger av eksisterende ledninger. Spenningsoppgraderingen og tilhørende anlegg vil berøre Vennesla kommune i Vest-Agder fylke, Iveland, Birkenes, Grimstad, Froland, Tvedestrand, Vegårshei, Risør og Gjerstad kommuner i Aust- Agder fylke samt Kragerø og Bamble kommuner i Telemark fylke. Statnett meldte i desember 2009 bygging av en ny 420 kV-ledning mellom planlagt tilknytningspunkt i Bamble kommune og Rød transformatorstasjon i Skien kommune. Den omsøkte oppgraderingen av 300 kV-ledningen
    [Show full text]
  • ATP-Plandokument Dokumentet Inneholder
    NÆRHET TIL ALT. Regional areal- og transportplan for arendalsregionen Planen ble vedtatt av fylkestinget i møte den 18.06.2019 i tråd med plan- og bygningslovens § 8-4, 1. ledd. Fylkestinget fattet følgende vedtak 18. juni 2019: Forslag til Regional areal og transportplan for arendalsregionen, datert BILDER PÅ FORSIDEN 09.10.18, vedtas med følgende tillegg: Øverst til venstre: TVEDESTRAND - foto: Jan Aasbøe Lokal tilpasning og detaljering av ATP-planens retningslinjer må foretas Øverst til høyre: FROLAND - foto: Jan Aasbøe i samråd med regionale sektormyndigheter og fylkeskommunen Nederst til venstre: ARENDAL - foto: Arendal kommune innenfor rammene av formålet med denne regionale planen. Nederst til høyre: GRIMSTAD - foto: Turistkontoret Grimstad 2 3 DE SOM VOKSER OPP I 2040 VIL VITE OM VI LYKKES. FRAMTIDSBILDER DET ER VALGENE VI TAR I DAG SOM AVGJØR OM DE HAR TRYGGE ARBEIDSPLASSER OG LEVER I ET BÆRE- ARENDALSREGIONEN KRAFTIG SAMFUNN. 2040 Arendal med tilgrensende kommuner har over 100 000 en mer effektiv næringstransport. De samlede klimagassutslippene har gått null-utslippsløsninger. Det er lagt til rette for sømløse reiser med ulike tatt disse utfordringene på alvor. Det er etablert nye bo- og arbeids- innbyggere. Dette by- og landområdet er blitt en sterk, synlig ned i tråd med Parisavtalen. transportmiddel som førerløse busser, elektriske byferjer og el-sykler. fellesskap på tvers av generasjoner, og over tid er det lagt til rette for bo- og attraktiv del av Agder. Mennesker og virksomheter trives og En felles og forpliktende bolig-, areal- og transportplan (ATP-plan), i første I Arendal er transport med el-ferger blitt en viktigere del av kollektivtilbudet og oppvekstmiljø, arbeid og fritid på en måte som fremmer opplevelsen av utvikler seg.
    [Show full text]
  • Miljøstatus for Vannforekomster I Aust-Agder
    2 Norsk institutt for vannforskning Sørlandsavdelingen O-94126 Miljøstatus for vannforekomster i Aust-Agder Del I: Elver og innsjøer Grimstad/Oslo 7. oktober 1994 Saksbehandler: Øyvind Kaste Medarbeidere: Jon Lasse Bratli Atle Hindar 3 FORORD Fylkesmannen i Aust-Agder har i nye utslippstillatelser for avløpsvann pålagt kommunene å etablere et overvåkningsprogram for sine vannforekomster. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) er i denne forbindelse bedt om å utarbeide en oversikt over gjennomførte vannundersøkelser i Aust-Agder, samt å vurdere kunnskapsgrunnlaget og komme med faglige råd til kommunene om miljøovervåkning. Litteratursøk i NIVAs rapport-database er foretatt av Eli Lømo Strand. Fylkesmannen i Aust-Agder, samt de enkelte kommuner har bidratt med opplysninger om relevant litteratur. Svein Vike hos Fylkesmannen i Aust-Agder har utført kartarbeidet i rapporten. Arbeidet er finansiert av samtlige kommuner i fylket og Fylkesmannen i Aust-Agder. Kontaktpersoner hos Fylkesmannens miljøvernavdeling har vært Eva Boman og Jan Atle Knutsen. Grimstad, 7. oktober 1994 Øyvind Kaste 4 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD....................................................................................................................... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE..................................................................................... 3 1. SAMMENDRAG OG TILRÅDNINGER ............................................................. 5 2. INNLEDNING........................................................................................................
    [Show full text]
  • Norges Postverk 1960 Statistique Postale OGES OISIEE SAISIKK II 4
    Norges offisielle statistikk, rekke XII oways Oicia Saisics seies II EKKE yk 60 Nr. 15 Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 1957 Medical statistical report 16 Kriminalstatistikk 1958 Criminal statistics - 17 Norges fiskerier 1958 Fishery statistics of Norway 18 Skattestatistikk 1956 og 1957 Tax statistics — 19 Kredittmarkedstatistikk 1958 Credit market statistics 20 Veterinærvesenet 1956 Service vgtgrinaire 21 Skogbrukstellingen i Norge 1. september 1957 II Oversikt Census of forestry II General survey 22 Kommunevalgene og ordforervalgene 1959 Elections in the rural and town munici- palities 23 Folkemengdens bevegelse 1958 Vital statistics and migration statistics 24 Statistisk årbok 1960 Statistical yearbook of Norway 25 Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 1958 Medical statistical report 26 Alkoholstatistikk 1959 Alcohol statistics 27 Norges handel 1958 II Foreign trade of Norway II 28 Norges jernbaner 1958-59 Chemins de fer norvOiens 29 Norges bergverksdrift 1959 Norway's mining industry 30 Elektrisitetsstatistikk 1958 Electricity statistics 31 Norges industri 1958 Industrial production statistics ii EKKE X11 yk 6 Nr. 32 Økonomisk utsyn over året 1960 Economic survey — 33 Ulykkestrygden for industriarbeidere m. v. 1955-1956 Assurances de l'Etat contre les accidents pour les ouvriers industriels etc. — 34 Samferdselsstatistikk 1960 Transport and communication statistics — 35 Norges handel 1959 I Foreign trade of Norway I — 36 Telegrafverket 1959-60 Mgraphes et tglëphones de l'Etat — 37 Meieribruket i Noreg 1959 Norway's dairy
    [Show full text]