Løssalg Kr 40,- NORSK SKIPSFARTSHISTORISK SELSKAP

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Løssalg Kr 40,- NORSK SKIPSFARTSHISTORISK SELSKAP A j O^C2^ UTGITT AV NORSK SKIPSFARTSHISTORISK SELSKAP Nr. 4 - Desember 1991 -17. årgang f: | • * , •ÄW. rW I 1 * "lb- WlBlIBlHWwrirMiiiiiii " '' ; . > i3S* Løssalg kr 40,- NORSK SKIPSFARTSHISTORISK SELSKAP NORSK SKIPSFARTSHISTORISK SELSKAP INNH 0 L D er en landsomfattende förening for skipsfarts BERNHARD HANSSEN, FLEKKEFJORD interesser te. Föreningen arbeider for å stimu Av Dag Bäkka jr. og Håkon Larsson-Fedde 4 lere interessen for norsk sklpsfarts historie. SANDNÆS DAMPSKIBS-AKTIESELSKAB Medlemskap er åpent for alle og koster Av Per Alsaker 24 Kr, 200,- for 1992 (inkl. 4 nr. av SKIPET) NORSKE SKIPSFORLIS I 1923 Föreningens adresse; Av Arne Ingar Tandberg ... 36 Norsk Skipsfartshistorisk Selskap POSTKORTET Postboks 87 Av Per Alsaker 44 5064 RÅDAL FRA KVALFANGST TIL KRIGSTJENESTE Postgiro: 0801 3 96 71 06 Av Leif M. Bjørkelund r 45 Bankgiro; 5205.20.40930 MEDLEMSNYTT 46 Formarm: Per Alsaker Nebbeveien 15 BOKOMTALE 47 5033 FYLLINGSDALEN tilf. 05/ 16 88 21 DRIVGODS 48 Sekretær; Leif M. Skjær stad RØKESAL0NGEN Lægdene 6 B Av Per Alsaker 49 5030 LANDÅS OBSERVASJONER Kasserer; Leif K. Nordeide Ved Dag Bakka jr 54 Østre Hopsvegen 46 5043 HOP FISKEKROKEN tlf, 05/ 91 01 42 Av Thor B. Melhus 64 Bibliotek: Alf johan Kristiansen KJØP 0G SALG Mannes Av Thor B. Melhus 72 4275 SÆVELANDSVIK tlf. 04/ 81 50 98 SKIPSMATRIKKELEN 81 Foto-pool; Øyvind Johnsen Klokkarlia 17 A 5050 NESTTUN BIBLIOTEK-KVELDER PÅ BERGENS SJØFARTSMUSEUM tlf. 05/ 10 04 18 Følgende bibliotekkvelder er SKIPET fastsatt i vårhalvåret; utgitt av Mandag 3. fe.bruar Norsk Skipsfartshistorisk Selskap Mandag 2. mars Mandag 6. april Årgang 17 - NR. 4 Mandag 4. mai Mandag 1. juni Utgave 61 Åpningstiden er som vanlig 18.00 til 21.00 REDAKTØR 0G ANSVARLIG UTGIVER; Vi har god plass på disse kveldene, så det Arne Ingar Tandberg er hyggelig om det kommer fler. Er du i Bergen disse kveldene, er du velkommen oppom! Tjørnhaugen 146 5067 BØNES tlf. 05/ 12 44 17 DEAD-LINE for SKIPET i 1991; I redaksjonen; Nr. 1; 1. mars Nr. 2; 1. juni Dag Bakka jr. Nr. 3; 15. september Hagbart Lunde Nr. 4; 15. november Thor B. Melhus Sverre Mo KONTINGENT FOR 1992: FORSIDEN; Kontingenten for 1992 er kr. 200,- D/S "ROSARIO DI GIORGIO'1 (1907), et av SKIPET 1/1992 sendes kun til de som har betalt Bernhard Hanssens første fruktskip. kontingent for 1992 innen utgivelsen Formannen har roret Godt nyttår I fartsdirektoratet har nok ført til at en god del rettelser ikke er publisert. Dette ser man ty delig dersom man går nøye igjennom 1991-utgaven Igjen har vi gleden av å presentere et nytt av Skipslisten. Våre faste spalter, som er av nummer av "SKIPET". Med Artikkelen om Sandnæs hengige av dette stoffet, kan da ha manglet opp Aktie—Dampskibsselskab har vi fullført omtalen lysninger, som du kanskje etterlyser. av rutefarten i Ryfylke-fjordene, samt den kyst fart ruterederiene i Stavanger og Sandnes har Så minner vi ora at kntingenten, som i år er øket drevet og driver. Jeg håper stoffet faller i smak I til Kr. 200,-, må betales snarest. Giro-blankett skal være vedlagt bladet denne gang; mangler den, kan du selvsagt benytte en vanlig postgiro Vi kan se tilbake på et godt arbeidsår i 1991. blankett . Vår förening øker jevnt og trutt sitt medlems antall, og redaksjonen av "SKIPET" har fått litt Så ønsker jeg dere alt godt i det året som nå bedre arbeidsvilkår etter at korreksjonene til ligger foran oss! Norges Skipsliste igjen har begynt å komme regelmessig. Men omleggingen til data i Sjø Per REDAKTØREN TAR RORET OGSÅ Redaksjonen har en del stoff liggende, sa vi håper å være i rute igjen med nr. 1/1992. Men at Redaksjonen beklager at dette nummeret kommer det ligger stoff og venter, betyr ikke at for sent ut. Det har vist seg vanskelig å få det ikke trenger mer I Det skal gis ut A nummer i ar, siste nummeret ferdig til rett tid i flere år så det er bruk for et bidrag fra deg også! Ser nå, men det er nå engang slik at også lærere har du etter i innholdsfortegnelsene, vil du se at en del å gjøre i sitt arbeide, og før Jul er det det er en liten krets som skriver, vi trenger så en ekstra travel tid. Dette året ble redaktøren absolutt flere skribenter. Er det stoff du syk nettopp i innspurten både på skolen og med etterlyser, kommer det neppe før DU skriver det. "SKIPET". Vår mann på Greåker, som lager til Er det ingen av medlemmene som er interessert i bildene som brukes i bladet, fikk sykdom i seilskip for eksempel? Sett deg ned og skriv om familien, og dermed sprakk tidssjemaet fullsten det som DU er opptatt av! dig. Men nå er det ferdig, og forhåpentligvis er det så at den som har ventet, har ventet på noe AIT godt. Ukient skip __ * i "'X - y-; 1 ' • * % % I-' ™ r Det ukiente skipet i 2/1991 er nå slått fast a Vi prøver med et nytt bilde. Det er tatt ved være "KJELL OSKAR" (ex "STENBRODD". "SVINTEN", Halleraker mek. Verksted i Melandsvågen en gang "ARO", "AROLD", "BYRDING" og "UNION III"). Ken på 50-tallet. Fartøyet i forgrunnen ser ut til å være en tysk eller nederlandsk "logger", trolig skipet i 3/1991 har vi ikke mottatt noen forslag nylig innkjøpt til Norge og inne for ombygging. på. Er det ingen som har noen tanker ora hva det Men hva heter den? kan være? 4 REDERIFORTHGNELSE NR. 139 Bernhard Hanssen Av Dag Bakka jr. Andersen Rørvig, som også bygde flere hus i Flekkefjord. og Håkon Larsson-Fedde Det hendte at brødrene Bemliard og Anders var med faren imi til byen, rodde liver sin tørn, og gjeme tilbake samme Gjennom mange årholdt rederiet Bemliard Hanssen kveld Det sies også at Bemliard Hanssen hele livet Flekkefjords sjøfartstradisjoner ved like. Ved begynnelsen beholdt interessen for bygging og konstruksjon. av århundret holclt byens flåte av gamle treseilere på å dø ul, og etableringen av Bemliard Hanssens rederi gav en ny 19 år gammel tok han eksamen ved Seminariet (Lærer livsinjeksjon i byens sjøfartsnæring. kolen) i Kristiansand og fikk stilling som lærer i Rasvåg Som reder kom Bemliard Hanssen til å utfolde sin mest å Hidra vest for Lindesnes. hektiske aktivitet før og under Første verdenskiig. Krise Her ble han i åtte år, i et levende sjøfartsmiljø, med skips og stagnasjon gjorde 30-årene til en vanskelig periode, før fart og fiske. Rederier på øya hadde både treseilere og han mot slutten av tiåret kom med i tankfarten. Fra 1930 dampskip. I 1891 flyttet han inn til Flekkefjord og over il ut i 70-årene ble driften konsentrert om relativt få men tok avisen "Agder", som han utgav i syv år. I disse årene var han svært aktiv i lokalmiljøet, i byens föreningsliv, større enheter. Rederiet var ett av de mange rederier som som forfatter og oversetter, han fikk bygget flere hus, ble avviklet under shipping-krisen sist på 70-tallet. startet bedrifter og var spesielt interessert i muligheteiie Som person kom Bemliard Hanssen til å sette spor etter seg også på andre felt. Han representerte den gamle, sam for gruvedrift. Men samtidig var han idealisten som i 1894 varmed å stifte Norges Fredsförening. Han ble iimvalgt på funnsengasjerte ånd, som mangeårig stortingsrepresentant og som medlem i Stortingets Nobelkomite. Stortinget for Venstre i 1900 og ble sittende til 1915. Han fulgte med Christian Michelsens fløy til Frisinncde Comelius Bemliard Hanssen ble født 25. februar 1864: Venstre og var fra 1908 valgt på denne listen. Feda, det idylliske lille stedet ved fjorden som skjærer seg imi like vest for Lindesnes, like imi til Kvinesdal. Strand FRUKTFARTEN stedet Feda ligger der elven renner ut i fjorden, og er en sørlandsidyll god som noen, enda den ligger lenger vest. 1 For en foretaksom person som Bemliard Hanssen kan sin tid hadde også Feda et lite sjøfartsmiljø, med etpar skipsfarten ha åpnet nye muligheter. Etter mange års rederier, leie tre- og stålseilere og sjøfolk. Folk i Feda stagnasjon tok markedet seg opp sist i 1890-årene, og pleide å ro eller seile til Flekkefjord, 18 sjømil ut fjorden seiv om det fait tilbake etter noen år, var det mange som og deretter inn Stolsfjorden til byen. klarte å utnytte tilstramningen til å komme i gang med Bemliard Hanssen var sømi av tømmermann Hans dampskip. $ ’| 'a : ••• . D/S "BELITA" (1903), rederiets første skip 5 s • •••• - fm, i/ I ::| 1 - : .. pi f ' i \ > ><;>;' D/S "ATLANTIS” (1906), et typisk fruktskip fra før 1 . verdenskrig Det må ha vært i 1901 og 1902 at Bernhard Haussen en ny rute som korresponderte med jernbanen i Brevik og begynte å samle kapital til to aksjeselskapet'. Selskapene Flekkefjord, sammen med den ordinære Kystpostmten overtok byggekontrakter på hvert sitt fruktskip. som via mellom Kristiania og Bergen. Ved siden av Arendalske meglere var befraktet til amerikanske fruktkompanier. og Stavangerskés felles tilbud, kom det også inn et tilbud Bernhard Hanssen kom lier med i kontraheringsbølgen fra Bernhard Hanssen. Han tilbød å sette hm U'e nybygde av slike skip, tilsammen 51 ble levert til norske rederier 13-knops skip i en direkte rute mellom Brevik og hjem nmen den ebbet ut i 1908. Redenene fikk her tidscerte byen, fomten ett reserv eskip. Rutetiden var regnet ut til partier på 2-4 år på gode betingelser, mens markedet 18 timer, med nattseilas begge veier. Seiv om forslaget ellers fait sammen på denne tid. virket teoretisk gunstig, konkluderte Statens dampskips konsulent James Pedersen med at det ville være vanskelig I mars 1903 kunne Bergens Mek Værksted leverte sitt å holde en så stram ruteplan året rundt.
Recommended publications
  • Biofokusrapport 2014-9
    Ekstrakt I perioden 2009-2013 har BioFokus-rapport 2014-9 det vært foretatt en omfattende kartlegging av sinoberbillen innenfor artens potensielle utbredelses- område i Norge. Sinoberbillen ble ettersøkt i Tittel 25 kommuner og ble påvist Oppfølging av handlingsplan for sinoberbille Cucujus på 133 stokker i 66 av 193 cinnaberinus 2009-2013 undersøkte lokaliteter innenfor 11 ulike kommuner. Arten har en klar preferanse for nylig døde ospestammer, Forfattere hvor larven lever under den Stefan Olberg, Anne Sverdrup-Thygeson, Tone Birkemoe fete og fuktige underbarken. og Arne Endre Laugsand Arten forekommer også på eik. Artens økologi og utbredelse i Norge oppsummeres i rapporten. Dato Lørenskog kommune har 03.06.2014 gjennomført et biotopforbedrende skjøtselstiltak. Genetiske undersøkelser av sinoberbille er satt i gang med sikte på å Antall sider se på genflyt mellom norske 20 sider populasjoner. Nøkkelord Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder Sinoberbille Cucujus cinnaberinus denne rapporten ”levende” linker. Handlingsplan Kartlegging Skjøtselstiltak Oppdragsgiver Fylkesmannen i Telemark Omslag FORSIDEBILDER Øvre: Sinoberbille. Foto: Stefan Olberg. Tilgjengelighet Midtre: Sinoberbillelarve på ospegadd. Foto: Stefan Olberg. Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Nedre: Ospeholt med mye død osp i Froland. Foto: Stefan Andre BioFokus rapporter kan lastes ned fra: Olberg. http://lager.biofokus.no/Litteratur.htm LAYOUT (OMSLAG) Blindheim Grafisk BioFokus: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO ISSN: 1504-6370 Telefon 99 55 02 57 ISBN: 978-82-8209-339-2 E-post: [email protected] Web: www.biofokus.no Forord Stiftelsen BioFokus, i samarbeid med Institutt for naturforvaltning (INA) på NMBU, har på oppdrag for Fylkesmannen i Telemark, Miljøvernavdelingen ved Odd Frydenlund Steen, sammenfattet resultatene fra undersøkelsene på sinoberbille i perioden 2009 til 2013.
    [Show full text]
  • Faglig Grunnlag for Handlingsplan for Sinoberbille Cucujus Cinnaberinus
    438 Faglig grunnlag for handlingsplan for sinoberbille Cucujus cinnaberinus Anne Sverdrup-Thygeson NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning
    [Show full text]
  • På Nes Verk K Lubb 1 9 86 - 2 0 0 0
    I slag - på Nes V erk Arendal & Omegn Golf I slag - på Nes Verk k lubb 1 9 86 - 2 0 0 0 Arendal & Omegn Golfklubb 1986 - 2000 omslag1.p65 3 13.08.2014, 13:03 Øyvind Bjorvatn I SLAG - på Nes Verk Arendal & Omegn Golfklubb 1986-2000 1 Forside: Britt Ingunn Lindland i slag! Bakside: Nes Verk. Litografi av Nils Christian Tønsberg 1848. Midt på bildet ses Sletta med Store- gård i bakgrunnen. I forgrunnen: Isaks bru. © Arendal & Omegn Golfklubb ISBN: 82-995532-0-2 Uforming & trykk: Tvedestrand Boktrykkeri as 2 INNHOLD Forord ................................................................................................................................ 6 Forfatterens forord ........................................................................................................... 7 I. FORSPILLET. AOGK 1986-1988 Interimsstyret i Varmekrogen .......................................................................................... 9 Golfklubben konstitueres .............................................................................................. 12 Stiftelsesmøtet 14. august 1986 .................................................................................... 13 Hverdagen begynner ...................................................................................................... 14 Enighet om målsettingen................................................................................................ 15 Økonomiske tiltak .......................................................................................................... 15 Presentasjon
    [Show full text]
  • The Bamble Sector, South Norway: a Review
    Accepted Manuscript The Bamble Sector, south Norway: A review Timo G. Nijland , Daniel E. Harlov , Tom Andersen PII: S1674-9871(14)00067-X DOI: 10.1016/j.gsf.2014.04.008 Reference: GSF 300 To appear in: Geoscience Frontiers Received Date: 31 August 2013 Revised Date: 14 April 2014 Accepted Date: 19 April 2014 Please cite this article as: Nijland, T.G., Harlov, D.E., Andersen, T., The Bamble Sector, south Norway: A review, Geoscience Frontiers (2014), doi: 10.1016/j.gsf.2014.04.008. This is a PDF file of an unedited manuscript that has been accepted for publication. As a service to our customers we are providing this early version of the manuscript. The manuscript will undergo copyediting, typesetting, and review of the resulting proof before it is published in its final form. Please note that during the production process errors may be discovered which could affect the content, and all legal disclaimers that apply to the journal pertain. ACCEPTED MANUSCRIPT MANUSCRIPT ACCEPTED ACCEPTED MANUSCRIPT The Bamble Sector, south Norway: A review Timo G. Nijland a,* , Daniel E. Harlov b,c , Tom Andersen d a TNO, PO Box 49, 2600 AA Delft, The Netherlands b GeoForschungsZentrum, Telegrafenberg, 14473 Potsdam, Germany c Department of Geology, University of Johannesburg P.O. Box 524, Auckland Park, 2006 South Africa dDepartment of Geosciences, University of Oslo, PO Box 1047, Blindern, 0316 Oslo, Norway *Corresponding author. E-mail: [email protected]; [email protected] Abstract The Proterozoic Bamble Sector, South Norway, is one of the world's classic amphibolite- to granulite- facies transition zones.
    [Show full text]
  • Asyler, Barnehjem, Barnevernsinstitusjoner, Fødehjem Og Spesialskoler I Aust-Agder
    Asyler, barnehjem, barnevernsinstitusjoner, fødehjem og spesialskoler i Aust-Agder 1900 – 2007 Sist endret: 12.02.2010 Innhold FORORD .................................................................................................................................. 3 ASYLER ................................................................................................................................... 4 ARENDAL BØRNEASYL ............................................................................................................ 4 DR. MØLLERS ASYL ................................................................................................................ 4 DYBVAAG BØRNEASYL ............................................................................................................ 5 BARNEHJEM ........................................................................................................................... 6 ARENDAL GUTTEHJEM/NYLI GÅRD (ENDRET NAVN I 1951)/NYLI BARNEVERNSENTER/NYLI GÅRD BARNE- OG FAMILIESENTER ..................................................................................................... 6 BARBU BARNEHJEM (OGSÅ KALT: TROMØ SOGNS BØRNEHJEM) ................................................ 6 BARNEHJEMMET CARL AUGUST SMITHS MINDE/BARNEHJEMMET BRAHDES LEGAT ................... 7 BELLEVUE BARNEHJEM ........................................................................................................... 7 FJÆRE BARNEHJEM/SOLTUN BARNEHJEM ..............................................................................
    [Show full text]
  • Utredninger Som Grunnlag for Siling Dok-B005
    E18 Dørdal - Grimstad UTREDNINGER SOM GRUNNLAG FOR SILING DOK-B005 DOK-B005, 19.10.2018 2 Forord I denne rapporten presenteres de utredninger som er gjort som grunnlag for silingsrapporten, men som anses å være for omfattende og tungt tilgjengelige for allmenheten til å ta dem med i silingsrapporten. Prosjektleder for Nye Veier er Solfrid Førland. Rådgivergruppen er ledet av oppdragsleder Olav Schou Knutsen/Kristi K. Galleberg fra Asplan Viak og assisterende oppdragsleder Elisabeth Osmark Herstad fra Rambøll. Viktige bidragsytere til utredningene og rapporten har vært Erling Gunnufsen (Asplan Viak), Ane Fyksen (Asplan Viak), Marius Normann (Rambøll) og Jorun Gjære (Asplan Viak). Oslo 19.10.2018 3 4 Innholdsfortegnelse Forord .................................................................................................................................................... 3 Sammendrag ...................................................................................................................................... 7 Planleggingsprosess og korridorsøk ...................................................................................... 7 Prissatte virkninger ..................................................................................................................... 7 Ikke-prissatte virkninger ........................................................................................................... 8 Sammenstilling og anbefalinger ............................................................................................
    [Show full text]
  • Kontaktorgan for Statens Vegvesen I Aust-Agder
    SllllNIS·PORTIN Nr. 1 - 1981 - 9. årgang KONTAKTORGAN FOR STATENS VEGVESEN I AUST-AGDER Medbestemmelsesrett for arbeidstakere i vegvesenet Ved forhandlingsmøte mellom vegvesenets trative ledd i første omgang må klargjøre ledelse og arbeidstakerorganisasjonene ble hvorvidt det har myndighet til å treffe av­ det fredag 12. desember 1980 inngått sær­ gjørelse om valg av utstyr m. v. avtale om medbestemmelse for arbeidsta­ Beregning av midler til velferdsformål kerne i Statens vegvesen med virkning fra skjer ved at det budsjetteres med kr. 100 pr. 12/12 1980. arbeidstaker. Forhandling om fordeling av velferdsmidler må derfor skje innen den Følgende punkter i særavtalen vil vi få peke ramme som til en hver tid er fastsatt for på: Vegdirektoratet og det enkelte fylke. 1. Avtalen er redigert som tilføyelser for Forslagsordningen under pkt. e) vil sen­ Statens vegvesen under de respektive tralt bli tatt opp med organisasjonene med punkter i hovedavtalens del 2 Medbe­ sikte på å få etablert et organ i de respektive stemmelse. fylker etter mønster av de forslagsnemnder 2. Medbestemmelsen skal gjennomføres som har virket under samarbeidsutvalgene. ved at tillitsmannsapparatet får utvidet Dette vil vi komme tilbake til så snart spørs­ rett til forhandlinger og drøftinger. målet er avklart med fagforbundene. 3. Det etableres ikke noe partsammensatt Det vi6es ellers til medbestemmelsesavta­ utvalg for drøftinger og infonnasjon. len som vi forutsetter blir gjort kjent for de AMU vil derfor bestå slik som nå. Se ansatte. dog nedenfor om saksområdet. Vegdirektoratet er ellers inforstått med 4. Forhandlinger føres på det plan hvor sa­ at det er nødvendig med en mer direkte inn­ kene naturlig hører hjemme, men ledel­ føring i praktiseringen av medbestmmelses­ sen ved vegkontoret eller Vegdirektora­ avtalen.
    [Show full text]
  • 107198 4 2009 Innmat.Indd
    DN rapport 2009 - 4 Handlingsplan for sinoberbille Cucujus cinnaberinus 7485 Trondheim Telefon: 73 58 05 00 Telefaks: 73 58 05 01 www.dirnat.no Handlingsplaner for trua arter i Norge Handlingsplan for sinoberbille Cucujus cinnaberinus Rapport 2009-4 Ekstrakt: Abstract: Denne handlingsplanen presenterer mål This action plan presents goals and Utgiver: og tiltak for forvaltning av sinoberbille measures for the management of the beetle Direktoratet for naturforvaltning Cucujus cinnaberinus i Norge. Cucujus cinnaberinus in Norway. Dato: Mai 2009 Handlingsplanen for sinoberbille har som The main goal for the action plan is målsetning å sikre langsiktig overlevelse to ensure a long-term survival of this Antall sider: av denne fredede insektarten i Norge. protected insect species in Norway. 28 Foreslåtte tiltak omfatter inventering, Measures proposed in this action plan kartlegging og systematisk overvåkning, include inventories, mapping and Emneord: sikring av lokaliteter mot habitatødeleg- systematic monitoring, securing actual Sinoberbille, handlingsplan, biologi, gelse, skjøtsel og biotopforbedrende tiltak, localities against habitat destruction, trusler, tiltak, trua arter informasjonstiltak og dialog med berørte targeted management and measures to parter. Fylkesmannen i Telemark har fått improve relevant biotopes, information i oppdrag å ha en koordinerende rolle measures, and dialogue with involved Keywords: i gjennomføringen av denne handling- parties. This action plan will be Cucujus cinnaberinus, action plan, splanen. implemented and
    [Show full text]
  • Hovedkatalog Privatarkiv Kuben 01.05.2017 Aust-Agder Museum Og Arkiv Hovedkatalog Privatarkiv - Aust-Agder Museum Og Arkiv | Kuben
    HOVEDKATALOG PRIVATARKIV KUBEN 01.05.2017 AUST-AGDER MUSEUM OG ARKIV HOVEDKATALOG PRIVATARKIV - AUST-AGDER MUSEUM OG ARKIV | KUBEN INNLEDNING 2 Hovedkatalogen inneholder oversikt over alle registrerte privatarkiver som er oppbevart på Aust-Agder museum og arkiv, avdeling KUBEN. Dette er arkiver knyttet til bedrifter, privatpersoner, foreninger, lag og organisasjoner fra hele fylket. I tillegg omfatter det samlinger, fotoarkiver, kart- og tegningsarkiver. Det finnes også arkiver som stammer fra andre steder enn Aust-Agder. Per 1.5.2017 utgjør privatarkivene oppbevart ved KUBEN om lag 3000 hyllemeter fordelt på 1560 arkiver. SLIK BRUKER DU HOVEDKATALOGEN Hovedkatalogen en baserer seg på informasjon som er registrert i arkivsystemet Asta, som brukes for håndtering av historiske arkiver. Informasjonen er organisert i tabellform. Arkivid: Dette er en unik identifikasjon for hvert arkiv og viser til arkivsystemet Asta. Arkivnavn: Navn på arkivet. Startår og sluttår: Tidsspenn for arkivet. I enkelte tilfeller er tidsspennet omtrentlig. Innhold: Indikerer hva slags arkiv det er, samt hva det inneholder. Omfang: Viser arkivets størrelse målt i hyllemeter. Kommune: Knytter arkivet til en kommune. Dette kan i enkelte tilfeller omfatte flere kommuner. For fylkesregionale arkiver, så står kolonnen tom. Fylke: Knytter arkivet til et fylke. HOVEDKATALOG PRIVATARKIV - AUST-AGDER MUSEUM OG ARKIV | KUBEN A-A BESTANDSOVERSIKT. PRIVATARKIV. KUBEN, PR. 1.5.2017 3 Arkivid Arkivnavn Starår Sluttår Innhold Omfang Kommune Fylke DA-1344 1. Eydehavn speidergruppe NSF 1948 2003 Foreningsarkiv. Arkivet inneholder patruljebøker, leir-materiale, korrespondanse, 5,30 Arendal Aust-Agder regnskap, foto m.m. PA-2368 1. Tromøy speidergruppe 1945 1967 Foreningsarkiv. Arkivet inneholder bl.a. Geitepatruljens saga, som er patruljens 0,10 Arendal, Aust-Agder møtebok for årene 1951-1967, samt tegninger og bilag.
    [Show full text]
  • Konsesjonssoknad Kristiansand-Bamle
    Konsesjonssøknad 300/420 kV-ledning Kristiansand - Bamble Spenningsoppgradering Søknad om konsesjon for ombygging fra 300 til 420 kV Bamble/Herum Bamble/Mo Arendal Kristiansand Februar 2010 NomeNome Skien Valle Porsgrunn Fyresdal Drangedal ! Nissedal !Bamble Gjerstad Bygland Kragerø Åmli Vegårshei Risør Froland Evje og Hornnes ! Tvedestrand Birkenes Iveland Arendal Ven!nesla Grimstad Kristiansand Lillesand Søgne Februar 2010 Konsesjonssøknad. Spenningsoppgradering 300/420 kV-ledning Kristiansand-Bamble Forord Statnett SF legger med dette frem søknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse for spenningsoppgradering (ombygging) av eksisterende 300 kV-ledning Kristiansand-Arendal-Porsgrunn fra Kristiansand transformatorstasjon i Vennesla kommune til tilknytningspunktet for planlagt 420 kV-ledning Bamble-Rød i Bamble kommune. Ledningen vil etter ombygging kunne drives med 420 kV spenning. Søknaden omfatter også tilhørende installasjoner i Kristiansand transformatorstasjon, utvidelse av Arendal transformatorstasjon og nødvendige omlegginger av eksisterende ledninger. Spenningsoppgraderingen og tilhørende anlegg vil berøre Vennesla kommune i Vest-Agder fylke, Iveland, Birkenes, Grimstad, Froland, Tvedestrand, Vegårshei, Risør og Gjerstad kommuner i Aust- Agder fylke samt Kragerø og Bamble kommuner i Telemark fylke. Statnett meldte i desember 2009 bygging av en ny 420 kV-ledning mellom planlagt tilknytningspunkt i Bamble kommune og Rød transformatorstasjon i Skien kommune. Den omsøkte oppgraderingen av 300 kV-ledningen
    [Show full text]
  • ATP-Plandokument Dokumentet Inneholder
    NÆRHET TIL ALT. Regional areal- og transportplan for arendalsregionen Planen ble vedtatt av fylkestinget i møte den 18.06.2019 i tråd med plan- og bygningslovens § 8-4, 1. ledd. Fylkestinget fattet følgende vedtak 18. juni 2019: Forslag til Regional areal og transportplan for arendalsregionen, datert BILDER PÅ FORSIDEN 09.10.18, vedtas med følgende tillegg: Øverst til venstre: TVEDESTRAND - foto: Jan Aasbøe Lokal tilpasning og detaljering av ATP-planens retningslinjer må foretas Øverst til høyre: FROLAND - foto: Jan Aasbøe i samråd med regionale sektormyndigheter og fylkeskommunen Nederst til venstre: ARENDAL - foto: Arendal kommune innenfor rammene av formålet med denne regionale planen. Nederst til høyre: GRIMSTAD - foto: Turistkontoret Grimstad 2 3 DE SOM VOKSER OPP I 2040 VIL VITE OM VI LYKKES. FRAMTIDSBILDER DET ER VALGENE VI TAR I DAG SOM AVGJØR OM DE HAR TRYGGE ARBEIDSPLASSER OG LEVER I ET BÆRE- ARENDALSREGIONEN KRAFTIG SAMFUNN. 2040 Arendal med tilgrensende kommuner har over 100 000 en mer effektiv næringstransport. De samlede klimagassutslippene har gått null-utslippsløsninger. Det er lagt til rette for sømløse reiser med ulike tatt disse utfordringene på alvor. Det er etablert nye bo- og arbeids- innbyggere. Dette by- og landområdet er blitt en sterk, synlig ned i tråd med Parisavtalen. transportmiddel som førerløse busser, elektriske byferjer og el-sykler. fellesskap på tvers av generasjoner, og over tid er det lagt til rette for bo- og attraktiv del av Agder. Mennesker og virksomheter trives og En felles og forpliktende bolig-, areal- og transportplan (ATP-plan), i første I Arendal er transport med el-ferger blitt en viktigere del av kollektivtilbudet og oppvekstmiljø, arbeid og fritid på en måte som fremmer opplevelsen av utvikler seg.
    [Show full text]
  • Miljøstatus for Vannforekomster I Aust-Agder
    2 Norsk institutt for vannforskning Sørlandsavdelingen O-94126 Miljøstatus for vannforekomster i Aust-Agder Del I: Elver og innsjøer Grimstad/Oslo 7. oktober 1994 Saksbehandler: Øyvind Kaste Medarbeidere: Jon Lasse Bratli Atle Hindar 3 FORORD Fylkesmannen i Aust-Agder har i nye utslippstillatelser for avløpsvann pålagt kommunene å etablere et overvåkningsprogram for sine vannforekomster. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) er i denne forbindelse bedt om å utarbeide en oversikt over gjennomførte vannundersøkelser i Aust-Agder, samt å vurdere kunnskapsgrunnlaget og komme med faglige råd til kommunene om miljøovervåkning. Litteratursøk i NIVAs rapport-database er foretatt av Eli Lømo Strand. Fylkesmannen i Aust-Agder, samt de enkelte kommuner har bidratt med opplysninger om relevant litteratur. Svein Vike hos Fylkesmannen i Aust-Agder har utført kartarbeidet i rapporten. Arbeidet er finansiert av samtlige kommuner i fylket og Fylkesmannen i Aust-Agder. Kontaktpersoner hos Fylkesmannens miljøvernavdeling har vært Eva Boman og Jan Atle Knutsen. Grimstad, 7. oktober 1994 Øyvind Kaste 4 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD....................................................................................................................... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE..................................................................................... 3 1. SAMMENDRAG OG TILRÅDNINGER ............................................................. 5 2. INNLEDNING........................................................................................................
    [Show full text]