Bipa-Prosjektet

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Bipa-Prosjektet RAPPORT BIPA-PROSJEKTET: BEVARINGS- OG INNSAMLINGSPLAN FOR PRIVATARKIV FRA AUST-AGDER BIPA-PROSJEKTET : BEVARINGS- OG INNSAMLINGSPLAN FOR PRIVATARKIV FRA AUST-AGDER | INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE Perioden 1974-2000 ................................................................................................................26 2 Sammendrag ............................................................................................................................ 29 Innledning ....................................................................................................................................3 Kapittel 3: Bevaringsplan ....................................................................................................31 Prosjektsammendrag ..............................................................................................................4 Geografisk fordeling ...............................................................................................................31 Dekningsgrad på ulike samfunnsområder ..................................................................32 Kapittel 1: Bestandsanalyse av privatarkiv fra Aust-Agder ...................................7 Økonomi og næringsliv................................................................................................32 Privatarkivbestanden ved depotinstitusjoner ..............................................................8 Organisasjoner, foreninger og bevegelser ...........................................................35 Aust-Agder museum og arkiv. Avdeling KUBEN ................................................8 Sammendrag ............................................................................................................................ 40 Statsarkivet i Kristiansand .........................................................................................13 Eydehavn Museet ...........................................................................................................14 Kapittel 4: Anbefalinger for videre bevarings- og innsamlingsarbeid .......... 43 Gjerstad kommune og Gjerstad historielag ........................................................14 Vest-Agder museet ........................................................................................................14 Vedlegg: ..................................................................................................................................... 45 Sammendrag ............................................................................................................................. 15 Vedlegg 1. Fremdriftsplan. Bestandsanalyse ......................................................................... 46 Vedlegg 2: Fremdriftsplan. Samfunnsanalyse og bevaringsplan ........................................... 48 Kapittel 2: Samfunnsanalyse ............................................................................................17 Vedlegg 3: Oversikt over mottakere av kartleggingsskjema for privatarkiv .......................... 50 Perioden 1900-1945 ................................................................................................................18 Vedlegg 4: Oversikt over kommuner i Aust-Agder .................................................................. 52 Perioden 1946-1973 .................................................................................................................23 Vedlegg 5: Bestandsoversikt. Privatarkiv. KUBEN .................................................................. 53 Vedlegg 6: Forenings- og organisasjonsarkiver ved KUBEN ................................................ 116 Vedlegg 7: Bedriftsarkiver ved KUBEN fordelt på næringer ................................................. 118 Vedlegg 8: Bestandsoversikt. Privatarkiv. Statsarkivet i Kristiansand ................................. 123 Vedlegg 9: Bestandsoversikt. Privatarkiv. Eydehavnmuseet ............................................... 128 Vedlegg 10: Bestandsoversikt. Privatarkiv. Gjerstad komm. og Gjerstad historielag ............ 129 Vedlegg 11. Oversikt over antall privatarkiv og omfang. 1900-2015 ...................................... 130 Prosjektnavn: Bevarings- og innsamlingsplan for privatarkiv i Aust-Agder Prosjekttidsrom: Januar 2015 - februar 2016 Prosjekteier: Snorre Øverbø, avd.leder arkivavdelingen KUBEN Prosjektleder: Yngve Schulstad Kristensen/ KUBEN Prosjektmedarbeidere: Anne Gaaserud, Lise Råna, Lena Sannæs, Kristoffer Vadum/ KUBEN Ref.gr. samfunnsanalyse: Thomas Olsen/ Statsarkivet i Kristiansand, Leonard Jahnsen/ Setesdalsmuseet og Kjell-Olav Masdalen/ KUBEN Prosjektstøtte: Riksarkivet med 150.000 kroner Forsidebilde: Skisse av en Passager - og Bagagebogievogn, datert 10. november 1894. Rapportdesign: Per Harald Bai Stabell/ KUBEN ARKIVREF: PA-2303, LILLESAND – FLAKSVANDBANEN, XXII, TEGNINGER OG KART Versjon: 1.17.02.2016 BIPA-PROSJEKTET : BEVARINGS- OG INNSAMLINGSPLAN FOR PRIVATARKIV FRA AUST-AGDER | INNLEDNING INNLEDNING Formålet med planen er at den kan brukes i det fremtidige arbeidet med bevaring og innsamling av privatarkiver skapt i fylket. 3 Aust-Agder museum og arkiv, avdeling KUBEN (heretter kun omtalt som KUBEN) har som oppgave å samle inn, bevare og tilgjengeliggjøre arkiver PROSJEKTGJENNOMFØRING av historisk og administrativ verdi for å dokumentere Aust-Agders historie. Prosjektet har vært inndelt i tre overordnede deler, der hver enkelt del leder KUBEN oppbevarer både kommunale og private arkiver fra Aust-Agder. over i hverandre. Bestandsanalyse – Samfunnsanalyse – Bevaringsplan I rollen som depotinstitusjon er det viktig å ha oversikt over hvilke Bestandsanalyse: For å få en best mulig oversikt over hvilke arkiver privatarkiver som er bevart og hva slags arkiver en bør prioritere å samle som allerede er samlet inn har det vært nødvendig å kartlegge inn. Med privatarkiv menes arkiver fra alle typer ikke-offentlig virksomhet privatarkivbestanden, ikke bare ved KUBEN, men også ved andre som for eksempel bedrifts-, organisasjons-, forenings- og personarkiver. institusjoner i Aust-Agder. Den innsamlede arkivinformasjonen Dette er arkiver som kan inneholde informasjon av stor verdi for har så blitt analysert med hensyn til geografisk tilhørighet, typologi enkeltpersoner, lokalsamfunn og for samfunnet for øvrig. (virksomhetskategori) og tidsrom. Viktige faktorer i analysen har vært å se både på antall arkiver og arkivomfanget målt i hyllemeter (hm). I 2012-2013 ble det derfor satt i gang et prosjekt som skulle ende i en bevarings- og innsamlingsplan for privatarkiver i Aust-Agder. Prosjektet Samfunnsanalyse: Rasjonell innsamling og bevaring av privatarkiv fikk navnet BIPA, en forkortelse for Bevarings- og innsamlingsplan forutsetter kunnskap om den historiske samfunnsutviklingen de springer for privatarkiv fra Aust-Agder. I 2014 fikk KUBEN økonomisk støtte fra ut av. Det har derfor vært behov for å utarbeide en samfunnsanalyse med Riksarkivet til å videreføre og utvide BIPA-prosjektet. Denne rapporten sikte på å gi en generell oversikt over samfunnsutviklingen i Aust-Agder i er et resultat av dette prosjektet. Rapporten er å anse som et dynamisk tidsrommet 1900 til 2000. Analysen har lagt særlig vekt på fenomener som dokument, som kan endres etter hvert som planen oppdateres. kan tenkes å ha generert privatarkivmateriale. Tanken er at analysen i neste omgang skal speiles opp mot bestandsanalysen og dermed fungere som PROSJEKTBESKRIVELSE historisk referanseramme for den endelige bevaringsplanen. Det videreførte og utvidede BIPA-prosjektet ble startet opp i januar 2015. Formålet var å lage en bevarings- og innsamlingsplan som skulle inneholde Bevaringsplan: Resultatene fra bestandsanalysen og samfunnsanalysen ses en oversikt over hva slags arkiver fra privat virksomhet det vil være viktig opp mot hverandre i en felles bevaringsplan. Formålet er å antyde tendenser å bevare for å kunne gi en representativ fremstilling av regionens fortid og som kan være til hjelp i det videre innsamlings- og bevaringsarbeidet. egenart. Hensikten med bevaringsplanen er ikke å etablere et detaljert veikart for fremtidig innsamling av privatarkiv, men å kartlegge hvordan, på hvilken Planen skal både inneholde informasjon om hva slags privatarkiver som måte og i hvilken grad eksisterende bestand er dekkende i forhold til de allerede er samlet inn fra Aust-Agder, og hva slags arkivmateriale som bør utviklingstrekkene som er skissert i samfunnsanalysen. prioriteres å bevare for å gi et mest mulig komplett bilde av Aust-Agders historie og samfunnsutvikling. Videre arbeid: Resultatene fra dette arbeidet vil følges opp i det videre privatarkivarbeidet ved KUBEN gjennom etablering av et eget prosjekt BIPA-PROSJEKTET : BEVARINGS- OG INNSAMLINGSPLAN FOR PRIVATARKIV FRA AUST-AGDER | INNLEDNING som spesifikt legger opp en plan for hvordan svakt representerte presenteres i henholdsvis kapittel 2 og 3. I kapittel 4 gis det en anbefaling for 4 samfunnsområder skal kunne dokumenteres i fremtiden. det videre arbeidet med privatarkiv fra Aust-Agder. PROSJEKTORGANISERING Det er utarbeidet et eget vedleggsdokument med fremdriftsplaner og Prosjektet har blitt utført av en intern prosjektgruppe på fem personer. Disse bestandsoversikter. har vært Anne Gaaserud, Lise Råna, Lena Sannæs, Kristoffer Vadum og Yngve Schulstad Kristensen (leder). PROSJEKTSAMMENDRAG I forbindelse med samfunnsanalysen ble det også opprettet en referansegruppe. Denne gruppen har bestått av tre personer, der to er BESTANDSANALYSE eksterne. Disse har vært Thomas
Recommended publications
  • Cytisus Scoparius - a Genetic and Historical Analysis of Introduction History in Norway
    Master’s Thesis 2016 60 ECTS The Department of Plant Sciences Cytisus scoparius - a genetic and historical analysis of introduction history in Norway Beate Beatriz Furevik Master of Science in Plant Science Content Content .............................................................................................................................. 1 Acknowledgement ............................................................................................................. 2 Abstract ............................................................................................................................. 3 1. Introduction ................................................................................................................... 4 Biology of Invasive Species ............................................................................................................................................. 4 Cytisus scoparius in Norway ............................................................................................................................................ 5 The Danish Paradox ........................................................................................................................................................... 7 Use of Molecular Methods ............................................................................................................................................... 7 Objectives ...............................................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Lokale Energiutredninger for Kommunene I Østre Agder
    Lokale energiutredninger for Setesdalen 29/3-2012 Rolf Erlend Grundt, AE Nett Arild Olsbu, Rejlers Informere om i dag Nett; Rolf Erlend Grundt • Feil- og avbruddstatistikk • Større tiltak utført i nettet siste årene • Større tiltak planlagt nærmeste årene Energiutredningen – gjennomgang; Arild Olsbu Småkraft – informasjon; Rolf Håkan Josefsen Lokal energiutredning, målsetting • Forskrifter: – Forskrift om energiutredninger. (2002-12-16) – Endr. i forskrifter til energiloven. (2006-12-14) – Endr. i forskrift om energiutredninger. (2008-06- 02) • Øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. • Dette for å få mer varierte energiløsninger i kommunen, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemene. • Oppdateres hvert annet år AEN ønsker også å få nytte av LEU • Oversikt over kjente utbyggingsplaner i kommunene på større tiltak til fritidsboliger, husholdninger, tjenesteyting, industri Oppdateres årlig – dette er 6. gang • Planer i kommunene der elektrisk forbruk til vann- eller romoppvarming skal erstattes av andre energibærere Gir det utslag på dimensjoneringen av nettet? Leveringspålitelighet Litt om årsak til avbruddene I 2007 var det en periode i februar med mye snøfall på kort tid på Agder. Dette førte til størst problemer langs kysten med ising på linjene, tunge trær som førte til trefall og tunge linjer. I 2008 kom det mye snø på Agder i januar måned, og ved kysten kom det mye snø rundt påsketider som førte til avbrudd i elektrisitetsnettet. 2009 var et år med mye tordenvær og snø. Mange steder på Agder førte tordenvær til mer avbrudd enn f.eks. vind og snø. I 2010 var det også mye snø, men lave temperaturer gjorde at snøen var tørr, og derfor ikke skapte problemer i samme grad som foregående år.
    [Show full text]
  • Varsel Om Oppstart Av Detaljregulering for Del Av Arendal Havn - Rambøll Eydehavn Kystveien 2 4841 Arendal
    Se adresseliste Dato 04.11.2020 Varsel om oppstart av detaljregulering for del av Arendal havn - Rambøll Eydehavn Kystveien 2 4841 Arendal Rambøll starter arbeid med til detaljregulering for Del av Arendal havn - T +47 37073100 Eydehavn jf. plan- og bygningsloven §§ 12-3 og § 12-8. https://no.ramboll.com Avgrensing av planområdet Forslag til planavgrensning er vist på vedlagt kartutsnitt og omfatter eiendommene gnr. 52, bnr. 270, 791, 790, 563 og del av 511 i Arendal kommune. Under planarbeidet kan området bli mer avgrenset. Mål med planarbeidet Formålet med reguleringen er å legge til rette for god daglig drift og best mulig utnyttelse av havnearealene. For å få til dette er det behov for en mer forutsigbar og fleksibel reguleringsplan. Formålet med gjeldene reguleringsplan videreføres og det vil være stort fokus på byggegrenser, høyder og utnyttelse av arealer. Det vil også være nødvendig å sanere eldre bygninger som opptar viktige arealer. Overordnet planstatus og oppstartsmøte I kommuneplanen er området avsatt til Detaljeringssone – reguleringsplan som fortsatt skal gjelde. Kommunen anbefaler oppstart av reguleringsplanarbeid. Konsekvensutredning Det er vurdert om planarbeidet utløser krav om konsekvensutredning jf. forskrift om konsekvensutredninger §§ 6 og 8. Det er konkludert med at planen ikke utløser krav om konsekvensutredning. Rambøll Norge AS 1/2 NO 915 251 293 MVA Innspill, samråd og medvirkning Eventuelle kommentarer, merknader, opplysninger mv. som kan ha betydning eller interesse for planarbeidet kan sendes skriftlig til: Rambøll, Kystveien 2, 4841 Arendal eller på e-post til [email protected] innen 9.12.2020. Det er ikke nødvendig å sende kopi til kommunen.
    [Show full text]
  • Innhold Flatskjæra, Terneskjæra
    Vedlegg 1 - Friluftslivsområdene Innhold Flatskjæra, Terneskjæra ................................................................................................. 5 Kjeholmen – Lyngør fyr ................................................................................................... 5 Ytre Lyngør og Speken .................................................................................................... 5 Nautholmene ............................................................................................................... 7 Klåholmen, Håholmene og Kvernskjær ................................................................................ 8 Sandskjæra ................................................................................................................. 8 Risøya ........................................................................................................................ 8 Generelle trekk, Tvedestrand: .......................................................................................... 8 Klåholmen, Måkeskjær, Buskjæra ...................................................................................... 9 Vestre Kvaknes og Jonsvika .............................................................................................. 9 Gjerdalen .................................................................................................................. 10 Kalvøya og Teistholmen ................................................................................................. 10 Alvekilen ..................................................................................................................
    [Show full text]
  • SVR Brosjyre Kart
    VERNEOMRÅDA I Setesdal vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane (SVR) E 134 / Rv 13 Røldal Odda / Hardanger Odda / Hardanger Simlebu E 134 13 Røldal Haukeliseter HORDALAND Sandvasshytta E 134 Utåker Åkra ROGALAND Øvre Sand- HORDALAND Haukeli vatnbrakka TELEMARK Vågslid 520 13 Blomstølen Skånevik Breifonn Haukeligrend E 134 Kvanndalen Oslo SAUDA Holmevatn 9 Kvanndalen Storavassbu Holmevassåno VERNEOMRÅDET Fitjarnuten Etne Sauda Roaldkvam Sandvatnet Sæsvatn Løkjelsvatnhytta Saudasjøen Skaulen Nesflaten Varig verna Sloaros Breivatn Bjåen Mindre verneområdeVinje Svandalen n e VERNEOMRÅDAVERNEOVERNEOMRÅDADA I d forvalta av SVR r o Bleskestadmoen E 134 j Dyrskarnuten f a Ferdselsrestriksjonar: d Maldal Hustveitsåta u Lislevatn NR Bråtveit ROGALAND Vidmyr NR Haugesund Sa Suldalsvatnet Olalihytta AUST-AGDER Lundane Heile året Hovden LVO Hylen Jonstøl Hovden Kalving VINDAFJORD (25. april–31. mai) Sandeid 520 Dyrskarnuten Snønuten Hartevatn 1604 TjørnbrotbuTjø b tb Trekk Hylsfjorden (15. april–20. mai) 46 Vinjarnuten 13 Kvilldal Vikedal Steinkilen Ropeid Suldalsosen Sand Saurdal Dyraheio Holmavatnet Urdevasskilen Turisthytter i SVR SULDAL Krossvatn Vindafjorden Vatnedalsvatnet Berdalen Statsskoghytter Grjotdalsneset Stranddalen Berdalsbu Fjellstyrehytter Breiavad Store Urvatn TOKKE 46 Sandsfjorden Sandsa Napen Blåbergåskilen Reinsvatnet Andre hytter Sandsavatnet 9 Marvik Øvre Moen Krokevasskvæven Vindafjorden Vatlandsvåg Lovraeid Oddatjørn- Vassdalstjørn Gullingen dammen Krokevasshytta BYKLE Førrevass- Godebu 13 dammen Byklestøylane Haugesund Hebnes
    [Show full text]
  • Moland Menighetsblad
    Moland Menighetsblad Foto: Grethe Tvede Nr. 2 sommer 2019 69. årgang Den Norske kirke VALG TIL NYTT MENIGHETSRÅD I MOLAND SOKN Moland sogn Hjemmeside: 8. og 9. september i år http://www.arendal.kirken.no Menighetskontoret på Eydehavn er er det valg til nytt me- åpent: nighetsråd i vårt nye Moland sokn. Alle som Tirsdag til torsdag 09.00—14.00 fyller 15 år i 2019 kan Fredag 09.00—11.00, Tlf. 37 01 36 80 stemme i menighets- Adr.: Nesgata 13, 4810 Eydehavn rådsvalget. Det betyr at også vårens konfir- Ansatte med dir. tlf/ mobiltlf nr: manter kan stemme! Det nåværende menig- Menighetssekretær: hetsrådet håper alle vil Hanne Line Hvalby 370 13 680 bruke stemmeretten E-p: [email protected] sin og delta i kirkeval- Sogneprester i Moland menighet: get. Elin Ann Øvensen 37 01 36 81/ 958 45 451 E-p: [email protected] Det nåværende menighetsrådet er satt sammen av medlemmer fra de gamle rådene Bjørn Inge Holberg 37 01 36 82 / 907 67 791 i Austre Moland, Flosta og Stokken. Nå skal det være direkte valg til rådet med kan- E-p: [email protected] didater fra hele soknet. Valgkomiteen har fått ja fra 15 kandidater, og av dem skal det være 10 faste medlemmer i menighetsrådet. Prostiprest: I dette bladet presenteres kandidatene, og som dere ser er det spredning både i al- Espen Robsahm Kjørven, 932 80 427 der, yrke, bosted og hva de er spesielt opptatt av. E-p: [email protected] Når du stemmer er du med på å bruke din innflytelse i kirkens lokal-demokrati.
    [Show full text]
  • NOS a 67 Folkemengden I Herreder Og Byer 1. Januar 1962 Og
    OGES OISIEE SAISIKK A 7 OKEMEGE I EEE OG YE 1 AUA 19 OG OEØIGE A 1 AUA 193 pltn n rl trt nd n 1 nr 19 nd rvnl r 1 nr 193 SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 193 Tidligere utkommet Folkemengden i herreder og byer Z. januar 1952 XI 1-34, 1953 XI 171, 1954 X2 195, 1955 XI 228, 1956 XI 268, 1957 XI 304, 1958 XI 333, 1959 A 3, 1960 A 30. Forord publikasjonen Folkemengden i herreder og byer 1962 er folkemengden beregnet på grunnlag av de endelige resultater fra folketellingen 1. november 1960. For beregningen av folkemengden etter kjønn 1. januar 1961 har Byrået foretatt sarskilt bearbeiding av oplogavene over fOdte, dOde og flytninger i oeme - esee 19 å guag a eigsaee o 191 e oke- mengden fOrt fram etter kjønn til 1. januar 1962. De beregnede totaltall for 1. januar 1963 bygger pL folkeregistrenes oppgaver over endringer kvartalsvis i 1962. Tabell I viser de beregnede tall for folkemengden 1 januar 1961, 1962 og 1963 og endringstall for 1961 I tabell II har en gitt endringstall for 1960. Disse endringstall omfatter imidlertid ikke bare de endringer som har funnet sted i folkemengden i 1960. Ved folkeregistrenes revisjon av folketellingslist- ene 1. november 1960 ble det registrert flytninger som hadde funnet sted, uten at de var blitt meldt til folkeregistrene. De for sent registrerte flytninger, som antakelig gjaldt hele tiåret 1951-1960, er kommet med i statistikken for 1960. For de herreder og byer som er slått samen fra 1. januar 1961, 1962 og 1963, er folketallet for den nye kommunen fOrt opp under det nummer denne har, mens endringstallene er fesrt opp etter do grenser som gjaldt foregående år.
    [Show full text]
  • Regional Plan for Senterstruktur Og Handel I Aust-Agder
    Regional plan for senterstruktur og handel i Aust-Agder Vedtatt av Fylkestinget i Aust-Agder 20.10.15 Innhold BAKGRUNN: .................................................................................................. 1 MÅL OG HENSIKT ............................................................................................ 2 Handel og områder for handel ......................................................................... 2 Regional samordning for handel langs E18 ........................................................... 3 Bevaringsområder og nye handelskonsepter. ........................................................ 4 REGIONAL PLAN OG ENDRINGSPROSESSER .............................................................. 5 Virkninger av regional plan ............................................................................. 6 SENTERSTRUKTURANALYSE: ............................................................................... 7 Avlastningssenter/nye lokalsentre ................................................................... 10 REGIONAL PLANBESTEMMELSE ........................................................................... 11 RETNINGSLINJER: .......................................................................................... 15 A: Overordnet planmessig avklaring ................................................................. 15 B: Handel i sentrumssonen. ........................................................................... 15 C: Regionale handelsområder ........................................................................
    [Show full text]
  • Io 000869 Sulphur Pollutants in Air And
    NILU Teknisk notat nr 52/73 Ref: IO 000869 Date: May 1973 English edition. SULPHUR POLLUTANTS IN AIR AND PRECIPITATION AT NORWEGIAN BACKGROUND STATIONS Daily measurements November 1971 - June 1972 by J Schjoldager NORWEGIAN INSTITUTE FOR AIR RESEARCH P.O. Box 15, 2007 KJELLER Norway SULPHUR POLLUTANTS IN AIR AND PRECIPITATION AT NORWEGIAN BACKGROUND STATIONS Daily measurements November 1971 - June 1972. 1 INTRODUCTION In October 1971 NILU established a network of stations for determination of sulphur oxides and acidity in daily samples of air and precipitation. The measurements were part of the preparations for the OECD-project ''Long Range Transport of Air Pollutants" (LRTAP), in which ten countries in Western Europe participate. The project started officially on the 1st of July 1972, and NILU is responsible for the central coordination of the project. The purpose of the project is to clarify the connection between emissions, transportation and deposition of pollutants, particularly the sulphur compounds, in Europe. In the present report results from 23 Norwegian measuring stations are presented. Most of the stations are situated in the eastern and southern part of Norway, where the long range transport of pollutants is assumed to have the larger effect. One station is situated in Northern Norway, the rest in Southern Norway. The measurements include sulphur dioxide in air, sulphur calculated as sulphate in aerosols, and for precipitation the amount, the pH-value and the concentration of sulphate and strong acid. The measured data are from the period November 1971 - June 1972. - 2 - 2 MEASURIN'G STATIONS In all 23 measuring stations have been in operation.
    [Show full text]
  • Landscape Award of the Council of Europe
    EUROPEAN LANDSCAPE CONVENTION LANDSCAPE AWARD OF THE COUNCIL OF EUROPE 6th Session – 2018-2019 APPLICATION FORM Council of Europe – European Landscape Convention Presentation The European Landscape Convention aims to promote the protection, management and planning of landscapes and to bring together European co-operation in this field. It is the first international treaty exclusively devoted to all dimensions of European landscape. Taking into account the landscape, natural and cultural values of the territory, it contributes to promoting the quality of life and well-being of Europeans. The Resolution on the Rules governing the Landscape Award of the Council of Europe, adopted by the Committee of Ministers on 20 February 2008 at the 1018th meeting of the Ministers’ Deputies, draws attention to the fact that Article 11 of the Convention institutes the Landscape Award of the Council of Europe and that it is in keeping with the work carried out by the Council of Europe concerning human rights, democracy and sustainable development. It effectively promotes the territorial dimension of human rights and democracy by acknowledging the importance of measures taken to improve the landscape for people’s living conditions. Opened to the Parties to the Convention, the Award is intended to raise civil society’s awareness of the value of landscapes, of their role and of changes to them. Its objective is to reward exemplary practical initiatives aimed at successful landscape quality objectives on the territories of the Parties to the Convention. The Award is conferred every two years and the files presenting applications must reach the Secretariat General of the Council of Europe.
    [Show full text]
  • Austre Moland Historielag Arkivoversikt 27.10.2020 Side 1
    Austre Moland Historielag Arkivoversikt 27.10.2020 Arkiv- Indeks Objekt Antall Kategori Tema Forfatter Utgitt År Utgiver nøkkel 1 Skogen i Aust-Agder 1 Bøker Skog Vevstad Andreas 1995 1-B2 2 Austre Molands Skogeierlag 1903-1963 2 Bøker Skog 1963 1-B2 3 Austre Molands Skogeierlag 1963-1978 1 Bøker Skog 1978 1-B2 4 Austre Molands Skogeierlag 1903-2003 1 Bøker Skog 2006 1-B2 5 Østre NedenesTømmermåling 1952-53 1 Årsberetning 1953 1-B2 6 Familien Myhren - en slektshistorie 2 Bøker Slektshistorie Knudsen Inger Marie 1977 1-B2 7 Spøkefugl og alvorsmann 1 Bøker Bjorvatn Øyvind 2011 1-B2 8 Agder Historie 1840-1920 1 Bøker Slettan Bjørn 1998 1-B2 9 Den glemte arme' 1 Bøker Johansson Anders 2007 1-B2 10 Den glemte arme' 2 Bøker Johansson Anders 2011 1-B2 11 Den glømda arme'en 1939-1945 3 Bøkerøker Johansson Anders 2005 1-B2 12 P.M.Damielsen 1895-1995 1 Jubileumsbok Frøstrup/Vigerstøl 1995 1-B2 13 Kirken i Austre Moland 3 Bøker Kirke Weierholt Olav 1973 1-B2 14 Åmli Kyrkje 1 Bøker Kirke 2009 1-B2 15 Alf - et krigsbarn som holdt fast ved håpet 1 Bøker Sødal Kirsten 2007 1-B2 16 Kvinner på barrikadene 1 Bøker Haugen Johnny 2013 Agder Historielag 1-B2 17 Motorsaga - Stell og vedlikehold 1 Bøker Skog 2006 1-B2 18 Ungskogpleie 1 Bøker Skog 2007 1-B2 19 Hogst 1 Bøker Skog 2006 1-B2 20 Fotoalbum fra Nesheim barnehage 4 Bilder Barn 1-B3 21 Bøker fra Brekke skole Ukjent Bøker Skole 1-B2 22 I sol og regn på slitne bein Utvalgte dikt og noveller 13 Bøker Lawson Henry 1-B2 23 Norsk Skyttertidene 1909 1 Skytterlag 1909 Utlån Austre Moland Skytterlag 24 Norsk
    [Show full text]
  • Petrology of the Grimstad Granite
    NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 45 PETROLOGY OF THE GRIMSTAD GRANITE I. Pro�ress Report 1964 BY J. B. OLAV H. CHRISTIE, TORGEIR FALKUM, IVAR RAMBERG and THORESEN KARI (Mineralogisk-Geologisk Museum, Sars gate l, Oslo 5) Abstract. From chemical data and field observations it is concluded that the Precambrian Grimstad granite moved upwards in the crust by the action of chemical attack and buoyancy. Assimilation of overlying rocks led to the formation of different sub-types of the granite. The red, coarse-grained Grimstad microcline granite is situated in the Precambrian of the South Coast of Norway, 300 km southwest of Oslo. I. (1938, 1945), referring to the sharp granite contacfs OFTEDAL and the occurrence of some intrusion breccias near the borders, con­ sidered the Grimstad granite to be magmatic. J. W. BuG E (1940) A. G objected to Oftedal's suggestion that dark granite types inside the intrusive body represent earlier stages of crystalline differentiation, he maintained that the dark granite types were remnants of amphibolites assimilated by the granite. K. S. HEIER (1962, Fig. 2) gave diagrams of K, Rb, BafRb, and K/Rb of K-feldspars of a series of seven samples taken at the main road traversing the Grimstad granite. Heier's dia­ grams may be taken as a support of a magmatic viewpoint and an indication of concentric chemical structures in the granite body. For the present study nearly 300 samples of the Grimstad granite were collected, about 180 of them serve as the basis for a scheduled partial trend surface analysis (Fig. 1), and the following statements can be made from the data on hand at the end of 1964.
    [Show full text]