ATP-Plandokument Dokumentet Inneholder

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

ATP-Plandokument Dokumentet Inneholder NÆRHET TIL ALT. Regional areal- og transportplan for arendalsregionen Planen ble vedtatt av fylkestinget i møte den 18.06.2019 i tråd med plan- og bygningslovens § 8-4, 1. ledd. Fylkestinget fattet følgende vedtak 18. juni 2019: Forslag til Regional areal og transportplan for arendalsregionen, datert BILDER PÅ FORSIDEN 09.10.18, vedtas med følgende tillegg: Øverst til venstre: TVEDESTRAND - foto: Jan Aasbøe Lokal tilpasning og detaljering av ATP-planens retningslinjer må foretas Øverst til høyre: FROLAND - foto: Jan Aasbøe i samråd med regionale sektormyndigheter og fylkeskommunen Nederst til venstre: ARENDAL - foto: Arendal kommune innenfor rammene av formålet med denne regionale planen. Nederst til høyre: GRIMSTAD - foto: Turistkontoret Grimstad 2 3 DE SOM VOKSER OPP I 2040 VIL VITE OM VI LYKKES. FRAMTIDSBILDER DET ER VALGENE VI TAR I DAG SOM AVGJØR OM DE HAR TRYGGE ARBEIDSPLASSER OG LEVER I ET BÆRE- ARENDALSREGIONEN KRAFTIG SAMFUNN. 2040 Arendal med tilgrensende kommuner har over 100 000 en mer effektiv næringstransport. De samlede klimagassutslippene har gått null-utslippsløsninger. Det er lagt til rette for sømløse reiser med ulike tatt disse utfordringene på alvor. Det er etablert nye bo- og arbeids- innbyggere. Dette by- og landområdet er blitt en sterk, synlig ned i tråd med Parisavtalen. transportmiddel som førerløse busser, elektriske byferjer og el-sykler. fellesskap på tvers av generasjoner, og over tid er det lagt til rette for bo- og attraktiv del av Agder. Mennesker og virksomheter trives og En felles og forpliktende bolig-, areal- og transportplan (ATP-plan), i første I Arendal er transport med el-ferger blitt en viktigere del av kollektivtilbudet og oppvekstmiljø, arbeid og fritid på en måte som fremmer opplevelsen av utvikler seg. omgang for arendalsregionen, har vært et viktig redskap for å nå målene i fra Hisøy og Tromøy. Abonnement på bildeleordninger er for lengst blitt det gode liv. regionplan Agder fram mot 2030. Planen er revidert flere ganger som følge vanlig i stedet for å eie bil selv. Byene og stedene er blitt svært attraktive, med et pulserende liv for Arendal har nådd målet om å bli 1,5 graders-by. Arendal har blitt en av den teknologiske utvikling i det digitale Agder. Den er blitt en felles plan beboere og tilreisende. Det er opparbeidet høy standard på offentlige rom, internasjonalt anerkjent klimaby. Arendalsuka og TEDx Arendal har fått stor for Agder med Kristiansand og Arendal som de viktigste motorene. Sammen Det er skapt et dynamisk og attraktivt kompetansemiljø gjennom sam- noe det snakkes om nasjonalt, og som i høy grad har bidratt til å skape og internasjonal oppmerksomhet. Grimstad har utviklet byen til en etterspurt har de blitt en drivkraft i utviklingen av en landsdel som har styrket sin lokalisering av eksisterende og nye profilerte bedrifter i byene eller på steder tiltrekke regionen kompetansearbeidsplasser – også knyttet til sosiale og student- og universitetsby, også internasjonalt. Tvedestrand har revitalisert posisjon nasjonalt. som tilfredsstiller krav til både attraktiv beliggenhet og mobilitet. Digital kulturelle aktiviteter. sitt gamle sentrum der bruk og vern går hånd i hånd. Osedalen har blitt en infrastruktur er hovedpulsåren for drift av alle typer virksomheter og Økt fysisk aktivitet i hverdagen har redusert livsstilsykdommer. landsby med urbant preg. Det har vært behov for kraftfulle tiltak for styrket kollektivtransport, smart kommunikasjon. Her har intelligente transportsystemer fått en framtredende Det er satset bevisst på friluftsliv nær der folk bor, med økt tilgjengelighet Framgang og vekst har kommet fordi en har evnet å stå samlet om å styrke bruk av arealpolitiske virkemidler og målrettede tiltak for gående og plass og er en medvirkende årsak til at regionen kjennetegnes av sterk kultur til sjø og rekreasjonsområder for alle. Grenser for bymark og felles byer og steder. Arealer til bolig, næring og offentlige formål er i stor grad syklende. Gjennom byvekstavtale med staten er regionen gitt drahjelp til å for kunnskapsdeling. turområder blir respektert. Det gjelder også jordverngrenser som sikrer samlokalisert og mobiliteten har økt gjennom utvikling av trafikkknutepunkt. finansiere utviklingen av effektive transportløsninger for stadig flere Andelen eldre økte med hele 40 % fram til 2030. Stadig flere bodde alene, landbrukets kulturlandskap som ressurs for lokal matproduksjon. Det har gitt synergier i form av et redusert transportbehov og hverdagsreiser. Kollektivtilbudet er basert på moderne, høyteknologiske og det ble færre tradisjonelle familiehusholdninger. Arendalsregionen har 4 5 INNHOLD 1 Felles utfordringer side 8 2 Areal- og transportplansamarbeidet side 14 3 Overordnede føringer side 19 4 Målområder og strategier side 20 5 Planforslag side 22 6 Planretningslinjer side 27 7 Sentrale tema – mål og strategier side 32 8 Betydningen av ei bymiljøpakke side 44 9 Øvrige analyser og mulighetsstudier side 48 10 Kilder og Vedlegg side 52 Foto: Jon-Petter Thorsen Foto: Jon-Petter Thorsen 6 Framskrivningen tar ikke hensyn til lokale eller Befolkningsvekst i arendaldsregionen 2000–2017 regionale tiltak som for eksempel ny E18 1400 FIGUR 1: FELLES Tvedestrand–Arendal. Det er sannsynlig at E18 vil 1230 gi grunnlag for sterkere vekst i Tvedestrand enn 1200 Figuren viser befolknings- 1063 1055 det tallene viser. Det må også bemerkes at 1041 endringer i perioden 1000 950 906 UTFORDRINGER framskrivningen spår høyere netto vekst i 2000–2017, fordelt på Grimstad enn i Arendal, på tross av at Arendal 800 750 728 fødselsoverskudd, netto i dag har dobbelt så stor befolkning. 598 600 innvandring og netto To viktige utviklingstrekk, som arendalsregio- 530 522 535 OG MULIGHETER 514 innenlands flytting. nen har til felles med landet for øvrig, er en 354 400 340 331 > Sterk vekst i biltrafikken og Det er uansett rimelig å feste størst lit til økende andelen aleneboende og at befolkningen 224 rushtidsproblematikk SSB’s middelalternativ. En befolkningsvekst på aldres. I 2017 bestod 37 % av husholdningene i 200 116 > Lav kollektiv- og sykkelandel 13 000 personer tilsvarer ca. 6–8000 boliger, arendalsregionen av aleneboende, og dette er 0 > Handelslekkasje fra bysentra til eksterne men i vurderingene av arealbehov legger den raskest voksende husholdningstypen. Bryter Arendalsregionen handelssentre planarbeidet et høyere behov til grunn. man ned forventet befolkningsvekst på alders- -200 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 > Utfordringer i næringsutvikling – for få grupper, ser man at over 65 % av veksten fram Fødelsoverskudd Nettoinnvandring Netto innenlandsflytting Folkevekst Arendalsregionen med kommunene Arendal, kompetansearbeidsplasser Framskrivningsmodellen til SSB fordeler mot 2040 vil bestå av aldersgruppen 67 pluss, og 1.Grimstad, Tvedestrand og Froland utgjør et tett veksten mellom kommunene på denne antall personer i arbeidsfør alder per pensjonist > Utnyttelse av utviklingspotensialet i byene sammenvevd bo- og arbeidsmarked som har > Felles utfordringer knyttet til levekår, måten: vil falle fra 4,3 til 2,7 (forsørgelsesgrad). opplevd høy vekst i bosettingen de siste ti årene. folkehelse, oppvekst og likestilling Kunnskapen om aldring er det ikke usikkerhet 98 414 110 000 FIGUR 2: I denne perioden har ca. 30 % av veksten på rundt, for den tar utgangspunkt i befolkningen vi Figuren viser differansen Agder kommet i de fire kommunene. Flere av punktene over har stor betydning for Folketall Befolkningsvekst 2018–40 allerede har. Usikkerheten rundt 100 000 Kommune befolkningsframskrivingen er snarere knyttet mellom SSB’s alternative både tjenesteproduksjon og arealplanlegging. 01.01.2018 Absolutt Andel av region 92 171 De fire kommunene har mange felles muligheter Arendalsregionen er forventet å vokse med til hvor mange arbeidsføre vi vil ha. Uansett er 90 000 befolkningsframskrivinger Arendal 44 645 4522 36 % og utfordringer. Areal- og transportplanen skal aldring et svært viktig premiss for den forslåtte cirka 13 000 personer fram mot 2040 (SSB, for hhv. lav, middels og 79 032 87 520 sammen med andre planer, virkemidler og tiltak middelalternativet). Det er imidlertid store Grimstad 23 017 6620 52 % arealstrategien. 80 000 høy vekst fra 2018 til 2040. bidra til å håndtere: usikkerheter knyttet til befolkningsfram- Froland 5790 1605 12 % En aldrende befolkning, økende andel skrivingene, og størst usikkerhet er knyttet til aleneboende og ambisjonen om mer effektiv 70 000 Spennet mellom lavt og Tvedestrand 6086 -114 0 % > Sammenvevd bo- og arbeidsmarked framtidig innvandringsbilde. Spriket mellom arealbruk krever oppmerksomhet rundt hvilke høyt alternativ er på cirka Arendalsregionen 79 538 12 633 100 % > Høy andel av samlet vekst i landsdelen høyt og lavt framskrivingsalternativ er på boligtyper som bør prioriteres. Andelen ene- 60 000 11 000 personer. > Endringer i befolkning og 10 000 personer. boliger i ATP-området er høy, ca. 70 %, og fortsatt 2000 2005 2010 2015 2020 2025 2030 2035 2040 befolkningssammensetning Observert befolkningsutvikling i figur 1 viser Tabellen viser absolutt vekst og kommunenes er omtrent annenhver bolig som ferdigstilles en Lav vekst Høy vekst > Spredt bosetting avtakende vekst. Perioden med høy arbeidsinn- forventede andel av veksten i arendalsregionen enebolig. Andelen mindre enheter må økes for vandring som begynte i 2007 synes å være forbi. 2018–2040 etter SSB’s middelalternativ å møte framtidas behov. Middels vekst Observert vekst 8 9 Tabell 1. Tabellen viser absolutt vekst og
Recommended publications
  • Biofokusrapport 2014-9
    Ekstrakt I perioden 2009-2013 har BioFokus-rapport 2014-9 det vært foretatt en omfattende kartlegging av sinoberbillen innenfor artens potensielle utbredelses- område i Norge. Sinoberbillen ble ettersøkt i Tittel 25 kommuner og ble påvist Oppfølging av handlingsplan for sinoberbille Cucujus på 133 stokker i 66 av 193 cinnaberinus 2009-2013 undersøkte lokaliteter innenfor 11 ulike kommuner. Arten har en klar preferanse for nylig døde ospestammer, Forfattere hvor larven lever under den Stefan Olberg, Anne Sverdrup-Thygeson, Tone Birkemoe fete og fuktige underbarken. og Arne Endre Laugsand Arten forekommer også på eik. Artens økologi og utbredelse i Norge oppsummeres i rapporten. Dato Lørenskog kommune har 03.06.2014 gjennomført et biotopforbedrende skjøtselstiltak. Genetiske undersøkelser av sinoberbille er satt i gang med sikte på å Antall sider se på genflyt mellom norske 20 sider populasjoner. Nøkkelord Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder Sinoberbille Cucujus cinnaberinus denne rapporten ”levende” linker. Handlingsplan Kartlegging Skjøtselstiltak Oppdragsgiver Fylkesmannen i Telemark Omslag FORSIDEBILDER Øvre: Sinoberbille. Foto: Stefan Olberg. Tilgjengelighet Midtre: Sinoberbillelarve på ospegadd. Foto: Stefan Olberg. Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Nedre: Ospeholt med mye død osp i Froland. Foto: Stefan Andre BioFokus rapporter kan lastes ned fra: Olberg. http://lager.biofokus.no/Litteratur.htm LAYOUT (OMSLAG) Blindheim Grafisk BioFokus: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO ISSN: 1504-6370 Telefon 99 55 02 57 ISBN: 978-82-8209-339-2 E-post: [email protected] Web: www.biofokus.no Forord Stiftelsen BioFokus, i samarbeid med Institutt for naturforvaltning (INA) på NMBU, har på oppdrag for Fylkesmannen i Telemark, Miljøvernavdelingen ved Odd Frydenlund Steen, sammenfattet resultatene fra undersøkelsene på sinoberbille i perioden 2009 til 2013.
    [Show full text]
  • Faglig Grunnlag for Handlingsplan for Sinoberbille Cucujus Cinnaberinus
    438 Faglig grunnlag for handlingsplan for sinoberbille Cucujus cinnaberinus Anne Sverdrup-Thygeson NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning
    [Show full text]
  • På Nes Verk K Lubb 1 9 86 - 2 0 0 0
    I slag - på Nes V erk Arendal & Omegn Golf I slag - på Nes Verk k lubb 1 9 86 - 2 0 0 0 Arendal & Omegn Golfklubb 1986 - 2000 omslag1.p65 3 13.08.2014, 13:03 Øyvind Bjorvatn I SLAG - på Nes Verk Arendal & Omegn Golfklubb 1986-2000 1 Forside: Britt Ingunn Lindland i slag! Bakside: Nes Verk. Litografi av Nils Christian Tønsberg 1848. Midt på bildet ses Sletta med Store- gård i bakgrunnen. I forgrunnen: Isaks bru. © Arendal & Omegn Golfklubb ISBN: 82-995532-0-2 Uforming & trykk: Tvedestrand Boktrykkeri as 2 INNHOLD Forord ................................................................................................................................ 6 Forfatterens forord ........................................................................................................... 7 I. FORSPILLET. AOGK 1986-1988 Interimsstyret i Varmekrogen .......................................................................................... 9 Golfklubben konstitueres .............................................................................................. 12 Stiftelsesmøtet 14. august 1986 .................................................................................... 13 Hverdagen begynner ...................................................................................................... 14 Enighet om målsettingen................................................................................................ 15 Økonomiske tiltak .......................................................................................................... 15 Presentasjon
    [Show full text]
  • The Bamble Sector, South Norway: a Review
    Accepted Manuscript The Bamble Sector, south Norway: A review Timo G. Nijland , Daniel E. Harlov , Tom Andersen PII: S1674-9871(14)00067-X DOI: 10.1016/j.gsf.2014.04.008 Reference: GSF 300 To appear in: Geoscience Frontiers Received Date: 31 August 2013 Revised Date: 14 April 2014 Accepted Date: 19 April 2014 Please cite this article as: Nijland, T.G., Harlov, D.E., Andersen, T., The Bamble Sector, south Norway: A review, Geoscience Frontiers (2014), doi: 10.1016/j.gsf.2014.04.008. This is a PDF file of an unedited manuscript that has been accepted for publication. As a service to our customers we are providing this early version of the manuscript. The manuscript will undergo copyediting, typesetting, and review of the resulting proof before it is published in its final form. Please note that during the production process errors may be discovered which could affect the content, and all legal disclaimers that apply to the journal pertain. ACCEPTED MANUSCRIPT MANUSCRIPT ACCEPTED ACCEPTED MANUSCRIPT The Bamble Sector, south Norway: A review Timo G. Nijland a,* , Daniel E. Harlov b,c , Tom Andersen d a TNO, PO Box 49, 2600 AA Delft, The Netherlands b GeoForschungsZentrum, Telegrafenberg, 14473 Potsdam, Germany c Department of Geology, University of Johannesburg P.O. Box 524, Auckland Park, 2006 South Africa dDepartment of Geosciences, University of Oslo, PO Box 1047, Blindern, 0316 Oslo, Norway *Corresponding author. E-mail: [email protected]; [email protected] Abstract The Proterozoic Bamble Sector, South Norway, is one of the world's classic amphibolite- to granulite- facies transition zones.
    [Show full text]
  • Asyler, Barnehjem, Barnevernsinstitusjoner, Fødehjem Og Spesialskoler I Aust-Agder
    Asyler, barnehjem, barnevernsinstitusjoner, fødehjem og spesialskoler i Aust-Agder 1900 – 2007 Sist endret: 12.02.2010 Innhold FORORD .................................................................................................................................. 3 ASYLER ................................................................................................................................... 4 ARENDAL BØRNEASYL ............................................................................................................ 4 DR. MØLLERS ASYL ................................................................................................................ 4 DYBVAAG BØRNEASYL ............................................................................................................ 5 BARNEHJEM ........................................................................................................................... 6 ARENDAL GUTTEHJEM/NYLI GÅRD (ENDRET NAVN I 1951)/NYLI BARNEVERNSENTER/NYLI GÅRD BARNE- OG FAMILIESENTER ..................................................................................................... 6 BARBU BARNEHJEM (OGSÅ KALT: TROMØ SOGNS BØRNEHJEM) ................................................ 6 BARNEHJEMMET CARL AUGUST SMITHS MINDE/BARNEHJEMMET BRAHDES LEGAT ................... 7 BELLEVUE BARNEHJEM ........................................................................................................... 7 FJÆRE BARNEHJEM/SOLTUN BARNEHJEM ..............................................................................
    [Show full text]
  • Utredninger Som Grunnlag for Siling Dok-B005
    E18 Dørdal - Grimstad UTREDNINGER SOM GRUNNLAG FOR SILING DOK-B005 DOK-B005, 19.10.2018 2 Forord I denne rapporten presenteres de utredninger som er gjort som grunnlag for silingsrapporten, men som anses å være for omfattende og tungt tilgjengelige for allmenheten til å ta dem med i silingsrapporten. Prosjektleder for Nye Veier er Solfrid Førland. Rådgivergruppen er ledet av oppdragsleder Olav Schou Knutsen/Kristi K. Galleberg fra Asplan Viak og assisterende oppdragsleder Elisabeth Osmark Herstad fra Rambøll. Viktige bidragsytere til utredningene og rapporten har vært Erling Gunnufsen (Asplan Viak), Ane Fyksen (Asplan Viak), Marius Normann (Rambøll) og Jorun Gjære (Asplan Viak). Oslo 19.10.2018 3 4 Innholdsfortegnelse Forord .................................................................................................................................................... 3 Sammendrag ...................................................................................................................................... 7 Planleggingsprosess og korridorsøk ...................................................................................... 7 Prissatte virkninger ..................................................................................................................... 7 Ikke-prissatte virkninger ........................................................................................................... 8 Sammenstilling og anbefalinger ............................................................................................
    [Show full text]
  • Kontaktorgan for Statens Vegvesen I Aust-Agder
    SllllNIS·PORTIN Nr. 1 - 1981 - 9. årgang KONTAKTORGAN FOR STATENS VEGVESEN I AUST-AGDER Medbestemmelsesrett for arbeidstakere i vegvesenet Ved forhandlingsmøte mellom vegvesenets trative ledd i første omgang må klargjøre ledelse og arbeidstakerorganisasjonene ble hvorvidt det har myndighet til å treffe av­ det fredag 12. desember 1980 inngått sær­ gjørelse om valg av utstyr m. v. avtale om medbestemmelse for arbeidsta­ Beregning av midler til velferdsformål kerne i Statens vegvesen med virkning fra skjer ved at det budsjetteres med kr. 100 pr. 12/12 1980. arbeidstaker. Forhandling om fordeling av velferdsmidler må derfor skje innen den Følgende punkter i særavtalen vil vi få peke ramme som til en hver tid er fastsatt for på: Vegdirektoratet og det enkelte fylke. 1. Avtalen er redigert som tilføyelser for Forslagsordningen under pkt. e) vil sen­ Statens vegvesen under de respektive tralt bli tatt opp med organisasjonene med punkter i hovedavtalens del 2 Medbe­ sikte på å få etablert et organ i de respektive stemmelse. fylker etter mønster av de forslagsnemnder 2. Medbestemmelsen skal gjennomføres som har virket under samarbeidsutvalgene. ved at tillitsmannsapparatet får utvidet Dette vil vi komme tilbake til så snart spørs­ rett til forhandlinger og drøftinger. målet er avklart med fagforbundene. 3. Det etableres ikke noe partsammensatt Det vi6es ellers til medbestemmelsesavta­ utvalg for drøftinger og infonnasjon. len som vi forutsetter blir gjort kjent for de AMU vil derfor bestå slik som nå. Se ansatte. dog nedenfor om saksområdet. Vegdirektoratet er ellers inforstått med 4. Forhandlinger føres på det plan hvor sa­ at det er nødvendig med en mer direkte inn­ kene naturlig hører hjemme, men ledel­ føring i praktiseringen av medbestmmelses­ sen ved vegkontoret eller Vegdirektora­ avtalen.
    [Show full text]
  • 107198 4 2009 Innmat.Indd
    DN rapport 2009 - 4 Handlingsplan for sinoberbille Cucujus cinnaberinus 7485 Trondheim Telefon: 73 58 05 00 Telefaks: 73 58 05 01 www.dirnat.no Handlingsplaner for trua arter i Norge Handlingsplan for sinoberbille Cucujus cinnaberinus Rapport 2009-4 Ekstrakt: Abstract: Denne handlingsplanen presenterer mål This action plan presents goals and Utgiver: og tiltak for forvaltning av sinoberbille measures for the management of the beetle Direktoratet for naturforvaltning Cucujus cinnaberinus i Norge. Cucujus cinnaberinus in Norway. Dato: Mai 2009 Handlingsplanen for sinoberbille har som The main goal for the action plan is målsetning å sikre langsiktig overlevelse to ensure a long-term survival of this Antall sider: av denne fredede insektarten i Norge. protected insect species in Norway. 28 Foreslåtte tiltak omfatter inventering, Measures proposed in this action plan kartlegging og systematisk overvåkning, include inventories, mapping and Emneord: sikring av lokaliteter mot habitatødeleg- systematic monitoring, securing actual Sinoberbille, handlingsplan, biologi, gelse, skjøtsel og biotopforbedrende tiltak, localities against habitat destruction, trusler, tiltak, trua arter informasjonstiltak og dialog med berørte targeted management and measures to parter. Fylkesmannen i Telemark har fått improve relevant biotopes, information i oppdrag å ha en koordinerende rolle measures, and dialogue with involved Keywords: i gjennomføringen av denne handling- parties. This action plan will be Cucujus cinnaberinus, action plan, splanen. implemented and
    [Show full text]
  • Hovedkatalog Privatarkiv Kuben 01.05.2017 Aust-Agder Museum Og Arkiv Hovedkatalog Privatarkiv - Aust-Agder Museum Og Arkiv | Kuben
    HOVEDKATALOG PRIVATARKIV KUBEN 01.05.2017 AUST-AGDER MUSEUM OG ARKIV HOVEDKATALOG PRIVATARKIV - AUST-AGDER MUSEUM OG ARKIV | KUBEN INNLEDNING 2 Hovedkatalogen inneholder oversikt over alle registrerte privatarkiver som er oppbevart på Aust-Agder museum og arkiv, avdeling KUBEN. Dette er arkiver knyttet til bedrifter, privatpersoner, foreninger, lag og organisasjoner fra hele fylket. I tillegg omfatter det samlinger, fotoarkiver, kart- og tegningsarkiver. Det finnes også arkiver som stammer fra andre steder enn Aust-Agder. Per 1.5.2017 utgjør privatarkivene oppbevart ved KUBEN om lag 3000 hyllemeter fordelt på 1560 arkiver. SLIK BRUKER DU HOVEDKATALOGEN Hovedkatalogen en baserer seg på informasjon som er registrert i arkivsystemet Asta, som brukes for håndtering av historiske arkiver. Informasjonen er organisert i tabellform. Arkivid: Dette er en unik identifikasjon for hvert arkiv og viser til arkivsystemet Asta. Arkivnavn: Navn på arkivet. Startår og sluttår: Tidsspenn for arkivet. I enkelte tilfeller er tidsspennet omtrentlig. Innhold: Indikerer hva slags arkiv det er, samt hva det inneholder. Omfang: Viser arkivets størrelse målt i hyllemeter. Kommune: Knytter arkivet til en kommune. Dette kan i enkelte tilfeller omfatte flere kommuner. For fylkesregionale arkiver, så står kolonnen tom. Fylke: Knytter arkivet til et fylke. HOVEDKATALOG PRIVATARKIV - AUST-AGDER MUSEUM OG ARKIV | KUBEN A-A BESTANDSOVERSIKT. PRIVATARKIV. KUBEN, PR. 1.5.2017 3 Arkivid Arkivnavn Starår Sluttår Innhold Omfang Kommune Fylke DA-1344 1. Eydehavn speidergruppe NSF 1948 2003 Foreningsarkiv. Arkivet inneholder patruljebøker, leir-materiale, korrespondanse, 5,30 Arendal Aust-Agder regnskap, foto m.m. PA-2368 1. Tromøy speidergruppe 1945 1967 Foreningsarkiv. Arkivet inneholder bl.a. Geitepatruljens saga, som er patruljens 0,10 Arendal, Aust-Agder møtebok for årene 1951-1967, samt tegninger og bilag.
    [Show full text]
  • Konsesjonssoknad Kristiansand-Bamle
    Konsesjonssøknad 300/420 kV-ledning Kristiansand - Bamble Spenningsoppgradering Søknad om konsesjon for ombygging fra 300 til 420 kV Bamble/Herum Bamble/Mo Arendal Kristiansand Februar 2010 NomeNome Skien Valle Porsgrunn Fyresdal Drangedal ! Nissedal !Bamble Gjerstad Bygland Kragerø Åmli Vegårshei Risør Froland Evje og Hornnes ! Tvedestrand Birkenes Iveland Arendal Ven!nesla Grimstad Kristiansand Lillesand Søgne Februar 2010 Konsesjonssøknad. Spenningsoppgradering 300/420 kV-ledning Kristiansand-Bamble Forord Statnett SF legger med dette frem søknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse for spenningsoppgradering (ombygging) av eksisterende 300 kV-ledning Kristiansand-Arendal-Porsgrunn fra Kristiansand transformatorstasjon i Vennesla kommune til tilknytningspunktet for planlagt 420 kV-ledning Bamble-Rød i Bamble kommune. Ledningen vil etter ombygging kunne drives med 420 kV spenning. Søknaden omfatter også tilhørende installasjoner i Kristiansand transformatorstasjon, utvidelse av Arendal transformatorstasjon og nødvendige omlegginger av eksisterende ledninger. Spenningsoppgraderingen og tilhørende anlegg vil berøre Vennesla kommune i Vest-Agder fylke, Iveland, Birkenes, Grimstad, Froland, Tvedestrand, Vegårshei, Risør og Gjerstad kommuner i Aust- Agder fylke samt Kragerø og Bamble kommuner i Telemark fylke. Statnett meldte i desember 2009 bygging av en ny 420 kV-ledning mellom planlagt tilknytningspunkt i Bamble kommune og Rød transformatorstasjon i Skien kommune. Den omsøkte oppgraderingen av 300 kV-ledningen
    [Show full text]
  • Miljøstatus for Vannforekomster I Aust-Agder
    2 Norsk institutt for vannforskning Sørlandsavdelingen O-94126 Miljøstatus for vannforekomster i Aust-Agder Del I: Elver og innsjøer Grimstad/Oslo 7. oktober 1994 Saksbehandler: Øyvind Kaste Medarbeidere: Jon Lasse Bratli Atle Hindar 3 FORORD Fylkesmannen i Aust-Agder har i nye utslippstillatelser for avløpsvann pålagt kommunene å etablere et overvåkningsprogram for sine vannforekomster. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) er i denne forbindelse bedt om å utarbeide en oversikt over gjennomførte vannundersøkelser i Aust-Agder, samt å vurdere kunnskapsgrunnlaget og komme med faglige råd til kommunene om miljøovervåkning. Litteratursøk i NIVAs rapport-database er foretatt av Eli Lømo Strand. Fylkesmannen i Aust-Agder, samt de enkelte kommuner har bidratt med opplysninger om relevant litteratur. Svein Vike hos Fylkesmannen i Aust-Agder har utført kartarbeidet i rapporten. Arbeidet er finansiert av samtlige kommuner i fylket og Fylkesmannen i Aust-Agder. Kontaktpersoner hos Fylkesmannens miljøvernavdeling har vært Eva Boman og Jan Atle Knutsen. Grimstad, 7. oktober 1994 Øyvind Kaste 4 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD....................................................................................................................... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE..................................................................................... 3 1. SAMMENDRAG OG TILRÅDNINGER ............................................................. 5 2. INNLEDNING........................................................................................................
    [Show full text]
  • Norges Postverk 1960 Statistique Postale OGES OISIEE SAISIKK II 4
    Norges offisielle statistikk, rekke XII oways Oicia Saisics seies II EKKE yk 60 Nr. 15 Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 1957 Medical statistical report 16 Kriminalstatistikk 1958 Criminal statistics - 17 Norges fiskerier 1958 Fishery statistics of Norway 18 Skattestatistikk 1956 og 1957 Tax statistics — 19 Kredittmarkedstatistikk 1958 Credit market statistics 20 Veterinærvesenet 1956 Service vgtgrinaire 21 Skogbrukstellingen i Norge 1. september 1957 II Oversikt Census of forestry II General survey 22 Kommunevalgene og ordforervalgene 1959 Elections in the rural and town munici- palities 23 Folkemengdens bevegelse 1958 Vital statistics and migration statistics 24 Statistisk årbok 1960 Statistical yearbook of Norway 25 Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 1958 Medical statistical report 26 Alkoholstatistikk 1959 Alcohol statistics 27 Norges handel 1958 II Foreign trade of Norway II 28 Norges jernbaner 1958-59 Chemins de fer norvOiens 29 Norges bergverksdrift 1959 Norway's mining industry 30 Elektrisitetsstatistikk 1958 Electricity statistics 31 Norges industri 1958 Industrial production statistics ii EKKE X11 yk 6 Nr. 32 Økonomisk utsyn over året 1960 Economic survey — 33 Ulykkestrygden for industriarbeidere m. v. 1955-1956 Assurances de l'Etat contre les accidents pour les ouvriers industriels etc. — 34 Samferdselsstatistikk 1960 Transport and communication statistics — 35 Norges handel 1959 I Foreign trade of Norway I — 36 Telegrafverket 1959-60 Mgraphes et tglëphones de l'Etat — 37 Meieribruket i Noreg 1959 Norway's dairy
    [Show full text]