PLANBESKRIVELSE

Reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal Tvedestrand og Arendal kommuner http://www.vegvesen.no/europaveg/e18tvedestrandarendal

Region sør Prosjektavdelingen 2014-01-22

Planbeskrivelse

Forord Dette reguleringsplanforslaget er utarbeidet av Statens vegvesen Region Sør i samarbeid med Arendal og Tvedestrand kommuner. Hensikten med planarbeidet har vært å regulere ny 4-felts E18 mellom Tvedestrand og Arendal. I Tvedestrand er planforslaget en områdereguleringsplan, mens i Arendal er planforslaget en detaljreguleringsplan. Bakgrunnen for dette er at arealformålet «Bensinstasjon/Vegserviceanlegg» i Tvedestrand ikke er tilstrekkelig detaljert, og har krav om detaljregulering.

Statens vegvesen Region sør er forslagsstiller for reguleringsplanen.

Prosjektgruppa for E18 Tvedestrand - Arendal i Statens vegvesen har styrt prosjektet. En samarbeidsgruppe med deltagelse fra kommunene, Fylkesmannen, Fylkeskommunen, Riksveg Sørlandet, Østre Agder og Statens vegvesen har vært delaktig i alle prosjektets beslutninger. Den har hatt i oppgave å sikre gjensidig informasjonsflyt, drøfte faglige og formelle problemstillinger og sikre at alle relevante forhold blir tatt hensyn til i planprosessen.

Prosjektgruppa til Statens vegvesen har bestått av Harald Tobiassen, Rune Retterholt, Bjarte Sandve, Stian Blindheim, Kristian de Lange, Nina Kjemperud, Kristen Langan og Terje Bjorheim. Asplan Viak AS har vært innleid for å bistå med nok vegplanleggere og annen kompetanse Statens vegvesen har manglet eller hatt for lite av. For Asplan Viak AS har Kristine Engell vert prosjektleder.

En koordineringsgruppe, som består av ordfører og rådmann i Arendal og Tvedestrand kommuner, fylkesordfører og fylkesrådmann i Aust-Agder fylkeskommune, prosjektleder for «Riksveg Sørlandet», «Østre Agder», fylkesvegsjef, prosjekteier og prosjektleder i SVV, har hatt til oppgave å følge opp fremdrift og økonomi i prosjektet, samt effektiv behandling av plandokumenter.

Framlagt planmateriale består av følgende dokumenter:

 Reguleringsplankart (målestokk 1:2000) med bestemmelser, datert 22. januar 2014, for Tvedestrand kommune  Reguleringsplankart (målestokk 1:2000) med bestemmelser, datert 22. januar 2014, for Arendal kommune  Planbeskrivelse (dette dokument), datert 22. januar 2014.

Vedlegg til planforslaget:

1. Risiko og sårbarhetsanalyse, datert 22. januar 2014 2. Innkomne merknader i forbindelse med melding om oppstart med Statens vegvesen sine kommentarer 3. Tegningshefte, teknisk detaljplan, datert 22. januar 2014 4. Regulering for E18 Tvedestrand – Arendal: Forprosjekt bruer og kulverter 5. Regulering for E18 Tvedestrand – Arendal: Forprosjekt tunneler 6. Regulering for E18 Tvedestrand – Arendal: Vannmiljø 7. Regulering for E18 Tvedestrand – Arendal: Støyrapport 1 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

8. Regulering for E18 Tvedestrand – Arendal: Luftkvalitetsrapport, tunnel Torsbuåsen 9. Regulering for E18 Tvedestrand – Arendal: Geoteknikk, Grunnundersøkelser «stedsnavn» 10. Regulering for E18 Tvedestrand – Arendal: Geologi 11. Rapport fra kulturhistorisk registrering E18 Tvedestrand – Arendal 12. Reguleringsplan E18 Tvedestrand – Arendal – Vurdering for faunapassasjer, Faun rapport 038-2013.

2 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

Planbeskrivelse

Sammendrag I 2012 ble det vedtatt en kommunedelplan med konsekvensutredning for vegprosjektet, denne anga hovedtrasé for ny E18 med kryss og lokalveger.

Reguleringsplanforslaget omfatter detaljløsninger for ca. 23 km ny fire-felts E18 med to nye planskilte kryss og ca. 14 km fylkesveger.

I Tvedestrand er hovedprinsippene fra kommunedelplanen videreført med kryss på Grenstøl og fylkesveg til Fiane og til Bergsmyr. Det legges også opp til ny kollektivterminal, vegserviceanlegg og døgnhvileplass for langtransport i kryssområdet på Grenstøl. I tillegg kan utfylte områder (massedeponier) videreutvikles til næringsområder, et nytt planforslag for disse områdene er under utarbeidelse i regi av Tvedestrand kommune.

I Arendal er også hovedprinsippene fra kommunedelplanen videreført og nytt E18-kryss på Longum har god tilkobling til eksisterende E18 ved Longum og fv. 410 ved Krøgenes, samt ny atkomstløsning til Heftingdalen. Turvegnettet i Bymarka skal utvides og oppgraderes som følge av vegutbyggingen, og det er tatt høyde for dette i planforslaget, samt i kommuneplanens arealdel.

Ny trasé for E18 planlegges i 20 meters bredde frem til nytt Longumkrysset, herfra til Harebakken planlegges en bredde på 23 meter på grunn av større trafikkmengde(>20000 biler i døgnet).

Planen omfatter videre all nødvendig omlegging av det omkringliggende sekundære vegnettet som blir berørt.

Det planlegges 4 tunneler, ved Fløyheia i Tvedestrand og Trælfjell, Hesthagfjell og Torsbuåsen i Arendal. Den lengste tunnelen er gjennom Torsbuåsen som er ca. 780m lang inklusive portalene.

I tillegg planlegges det 23 bruer og 9 underganger, medregnet turvegbruer. Ni bruer og en undergang fungerer som viltkryssinger. Den lengste brua er Piletjenn bru mellom Longumkrysset og Stølen med en lengde på ca. 185m.

Støyberegninger er foretatt i henhold til gjeldende retningslinjer.

Vedtak av reguleringsplanen gir Statens vegvesen rettighet til å kjøpe opp grunn, og i den forbindelse må det også kjøpes boligeiendommer. For hele byggeprosjektet må Statens vegvesen erverve 39 bolighus for å sikre at prosjektet kan gjennomføres. De fleste av disse ligger i Arendal kommune fra Sprøkilen til Harebakken. Det må også erverves boliger ved Krøgenes og i Tvedestrand, spesielt ved Bergsmyr og Fiane. Alle bygninger som Statens vegvesen skal erverve er vist med kryss over i reguleringsplankartet.

Det er utført kartleggingsarbeid for planens virkninger for barn og unge i forbindelse med konsekvensutredning for kommunedelplanen. Planen vil ikke medføre vesentlige endringer for spesielle nærmiljøanlegg.

3 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

Prosjektet skal finansieres med en kombinasjon av bompenger og statlige midler. Reguleringsplanen for E18 Tvedestrand-Arendal ventes vedtatt i Arendal og Tvedestrand kommuner i mai/juni 2014.

4 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

Planbeskrivelse

Innhold Forord ...... 1 Sammendrag ...... 3 1 Bakgrunn for planarbeidet ...... 9 1.1 Hensikten med planen ...... 9 1.2 Forslagstiller ...... 9 1.3 Krav om konsekvensutredning...... 9 2 Planprosessen og medvirkning ...... 10 2.1 Oppstart av planarbeid ...... 10 2.2 Utarbeidelse av planforslag ...... 10 2.3 Befaringer ...... 10 2.4 Medvirkning ...... 11 2.5 Videre planprosess ...... 11 3 Planstatus og rammebetingelser ...... 12 3.1 Statlige planretningslinjer, rammer og føringer ...... 12 3.1.1 Rikspolitiske retningslinjer ...... 12 3.1.2 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012) ...... 12 3.1.3 Naturmangfoldloven ...... 12 3.2 Overordna planer ...... 12 3.2.1 St.meld. 26 (2012-2013) Nasjonal transportplan 2014-2023 ...... 12 3.2.2 Nullvisjonen er visjonen om et transportsystem som ikke fører til død eller livsvarig skade...... 13 3.2.3 Regionale planer ...... 13 3.2.4 Tvedestrand kommune ...... 14 3.2.5 Arendal kommune ...... 14 3.3 Gjeldende reguleringsplaner ...... 16 3.3.1 Tvedestrand kommune ...... 16 3.3.2 Arendal kommune ...... 16 4 Beskrivelse av planområdet ...... 17 4.1 Planområdet ...... 17 4.2 Trafikkmengde og fartsgrense ...... 17 4.2.1 Regional persontransportmodell ...... 17 4.2.2 Beregninger – Dom Agder ...... 18 4.2.3 Trafikkmengde, dagens situasjon år 2010 ...... 18

5 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

4.2.4 Fartsgrense ...... 18 4.2.5 Trafikkmengde, dagens situasjon fremskrevet, år 2040 ...... 20 4.3 Ulykkessituasjon ...... 21 4.4 Trafikksikkerhet for myke trafikanter ...... 22 4.5 Kollektivtilbud ...... 22 4.6 Tilrettelegging for universell utforming ...... 22 4.7 Grunnforhold ...... 22 4.8 Geologi ...... 23 4.8.1 Generelt ...... 23 4.8.2 Kvartærgeologi og løsmasse ...... 25 4.9 Nærmiljø og friluftsliv ...... 25 4.9.1 Nærmiljø og friluftsliv i Tvedestrand ...... 26 4.9.2 Nærmiljø og friluftsliv i Arendal ...... 26 4.10 Landskap ...... 27 4.10.1 Landform ...... 27 4.10.2 Vegetasjon ...... 27 4.10.3 Vann ...... 28 4.10.4 Bebyggelsesstruktur ...... 28 4.11 Kulturmiljø og arkeologi ...... 28 4.12 Naturmiljø og naturmangfold ...... 29 4.13 Naturressurser ...... 30 5 Beskrivelse av planforslaget ...... 31 5.1 Planlagt utforming av tiltaket ...... 31 5.1.1 E18 ...... 31 5.1.2 Fylkesveger ...... 35 5.1.3 Kollektivløsninger ...... 47 5.1.4 Andre tiltak ...... 50 5.1.5 Avvik fra Statens vegvesens håndbøker ...... 50 5.1.6 Universell utforming ...... 50 5.1.7 Trafikkforhold ...... 50 5.1.8 Geologi ...... 53 5.1.9 Viltkryssinger ...... 55 5.1.10 Støy ...... 56 5.1.11 Konstruksjoner ...... 58

6 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

Planbeskrivelse

5.1.12 Tunneler ...... 61 5.2 Planlagt arealbruk ...... 62 5.2.1 Arealformål ...... 62 5.2.2 Eierforhold ...... 65 5.2.3 Hensynssoner (PBL § 12-6, jfr. § 11-8) ...... 66 5.2.4 Bestemmelsesområder...... 67 5.2.5 Byggegrenser ...... 67 6 Virkninger av planforslaget ...... 68 6.1 Risiko- og sårbarhetsanalyse ...... 68 6.2 Plan for Ytre Miljø (YM-plan) ...... 68 6.3 Nærmiljø- og friluftsliv ...... 68 6.3.1 Tvedestrand ...... 69 6.3.2 Arendal ...... 69 6.3.3 Miljømål som utgangspunkt for ytre-miljø plan:...... 72 6.4 Landskap ...... 73 6.4.1 Landskapsvirkninger ...... 73 6.4.2 Miljømål som utgangspunkt for ytre-miljø plan:...... 80 6.5 Kulturmiljø ...... 80 6.5.1 Arkeologiske registreringer ...... 80 6.5.2 Nyere tids kulturminner ...... 80 6.5.3 Miljømål som utgangspunkt for ytre-miljø plan:...... 81 6.6 Naturmiljø og naturmangfold ...... 81 6.6.1 Vannmiljø ...... 81 6.6.2 Vilt ...... 82 6.6.3 Øvrige naturmiljøområder ...... 83 6.6.4 Vurdering av planvirkning, samlet belastning og alternativer ...... 84 6.6.5 Miljømål som utgangspunkt for ytre-miljø plan:...... 84 6.7 Naturressurser ...... 86 6.7.1 Miljømål som utgangspunkt for ytre-miljø plan:...... 86 6.8 Geologi ...... 86 6.8.1 Sulfidholdig berg ...... 86 6.9 Støy ...... 88 6.10 Konsekvenser for samfunn ...... 88 7 Andre vurderte løsninger ...... 90

7 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

7.1.1 Tvedestrand ...... 90 7.1.2 Arendal ...... 90 8 Videre planarbeid ...... 92 8.1 Grunnerverv ...... 92 8.2 Tekniske planer ...... 92 8.3 Miljøoppfølging ...... 92 9 Vedlegg ...... 93

8 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

Planbeskrivelse

1 Bakgrunn for planarbeidet

1.1 Hensikten med planen Hensikten med planen er å legge til rette for bygging av ny 4-felts motorveg mellom Tvedestrand og Arendal. 1.2 Forslagstiller Forslagsstiller er Statens vegvesen Region sør, ved Prosjektavdelingen. Planen er utarbeidet av Statens vegvesen. 1.3 Krav om konsekvensutredning Det er utarbeidet konsekvensutredning i forbindelse med kommunedelplan for E18 Tvedestrand-Arendal. I samråd med kommunene og regionale myndigheter er det vurdert at planforslaget ikke utløser krav om konsekvensutredning. Det henvises også til kapittel. 6 i dette dokumentet hvor virkninger og konsekvenser av planen beskrives.

9 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

2 Planprosessen og medvirkning

2.1 Oppstart av planarbeid Det ble meldt oppstart av reguleringsplanarbeid 15.10.2012, samt oppstart for områdeutvidelse i oktober 2013. Brev ble sendt til alle berørte grunneiere og berørte myndigheter. Kunngjøringen ble også annonsert på vegvesen.no, kommunenes nettsider og i Agderposten, Arendals Tidende og Tvedestrandsposten.

Området det ble meldt oppstart for ble i samarbeid med Tvedestrand kommune, Arendal kommune, Aust-Agder fylkeskommune og Fylkesmannen i Aust-Agder utvidet noe i forhold til vedtatt kommunedelplan. Dette for å sikre at best mulig løsning ble valgt, spesielt i forhold til viktige naturtypelokaliteter i Tvedestrand og bymarka i Arendal. Forutsetningen har vært at hele planområdet skulle være innenfor det som ble konsekvensutredet i forbindelse med kommunedelplanarbeidet.

Det er mottatt merknader til oppstartsmeldingen, disse blir referert og kommentert i vedlegg 1. 2.2 Utarbeidelse av planforslag Vedtatt kommunedelplan for vegprosjektet fra 2012 avsatte et område til fremtidig vegformål i Tvedestrand og Arendal kommuner, hensikten var bygging av ny E18-trasé med tilhørende kryss og lokalveger. I dette reguleringsplanforslaget for vegprosjektet er området vesentlig innskrenket og tilpasset vegtraséen som er planlagt. Reguleringsplanen foreslår en detaljering av nødvendige vegformål og angir bruer, tunneler, kryss, lokalveger og øvrig veggrunn. I tillegg er det noe regulering av eksisterende arealbruk langs traséen, i forbindelse med sikringssone for tunnel, midlertidig anleggsområde og byggegrenser.

Hovedprinsippene i forhold til kryssplassering, hovedtrasé og lokalveger er videreført fra kommunedelplanen uten vesentlige endringer. Det er gjort mange endringer i detaljer på bru- og tunnellengder, horisontal- og vertikalgeometri, samt at kryss og lokalveger er optimalisert i forhold til innspill og øvrige hensyn som må ivaretas.

Utarbeidelsen av planforslaget ble påbegynt så snart kommunedelplanen ble vedtatt våren 2012. Arbeidet med detaljering i forhold til valgt vegkorridor ble startet opp for å komme frem til en planavgrensningfor reguleringsplan. Reguleringsplanen omfatter utarbeidelse av veggeometrien som grunnlag for ny motorveg mellom Tvedestrand og Arendal, med forprosjektering av alle bruer og tunneler. 2.3 Befaringer I løpet av planprosessen har planområdet blitt befart av fagpersoner innen landskap, geoteknikk, geologi, anleggsteknikk, arkeologi, biologi, naturforvaltning, konstruksjoner, vegplanlegging og trafikksikkerhet. Det har også vært flere befaringer med berørte grunneiere.

10 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

Planbeskrivelse

2.4 Medvirkning I høringsperioden etter varsel om planoppstart ble det avholdt åpne informasjonsmøter i Tvedestrand og Arendal kommuner. Det ble også holdt åpne kontordager hos Statens vegvesen slik at de som var interessert i planene kunne stille spørsmål og få svar omkring sin eiendom og planene generelt.

Det ble i starten av reguleringsplanprosjektet opprettet en egen samarbeidsgruppe med medlemmer fra regionale myndigheter og kommunene. I tillegg er det blitt avholdt en rekke medvirkningsmøter med enkeltgrunneiere og interessenter innen friluftsliv, vilt, næring og nærmiljø. 2.5 Videre planprosess Planforslaget sendes ut på høring til alle berørte parter, som får 6 ukers frist til å komme med innspill til forslaget. Etter avtale med Tvedestrand og Arendal kommuner kan Statens vegvesen legge planforslaget direkte ut til offentlig ettersyn iht. PBL§ 3-7.

Planforslaget bearbeides med henblikk på innkomne innspill. Deretter sendes planen over til Arendal og Tvedestrand kommuner for 2.gangs behandling i det faste utvalg for plansaker og vedtak i kommunestyret.

Vedtatt plan vil bli kunngjort og gjort tilgjengelig gjennom elektroniske medier.

De som blir direkte berørt av planen underrettes med brev. Grunnervervsprossen starter etter at reguleringsplanen er vedtatt.

11 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

3 Planstatus og rammebetingelser

3.1 Statlige planretningslinjer, rammer og føringer

3.1.1 Rikspolitiske retningslinjer Følgende rikspolitiske retningslinjer (RPR) er aktuelle for denne planen:

 RPR for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen  RPR for samordnet areal- og transportplanlegging

3.1.2 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T- 1442/2012) Ved planlegging av vegprosjekter skal man forholde seg til Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012) utgitt av miljøverndepartementet. Retningslinjen er ikke rettslig bindende. Den er veiledende, og skal legges til grunn av kommunene ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Retningslinjen kan derfor fravikes, men vesentlige avvik kan gi grunnlag for innsigelse til planen, blant annet fra Fylkesmannen som statlig fagmyndighet for støy. Behandling av støy for dette vegprosjektet er beskrevet i 5.1.10 Støy

3.1.3 Naturmangfoldloven I henhold til naturmangfoldloven (NML)§7 skal prinsippene i NML §§8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet og vurderinger skal fremgå av beslutningen. Hensynet til NML er beskrevet i kapittel 4.12 og 6.6 i dette dokumentet. 3.2 Overordna planer

3.2.1 St.meld. 26 (2012-2013) Nasjonal transportplan 2014-2023 Nasjonal transportplan (NTP) 2014-2023 gir oppstart av E18 Tvedestrand- Arendal i 2014- 2017, med følgende nøkkeltall og virkningsberegninger. Tabell 1 Nøkkeltall og virkningsberegninger i NTP 2014-2023

Konstnadsanslag/styringsramme 4 400 mill. kr Statlig finansiering 2014-2023 3 270 mill. kr Annen finansiering 2014-2023 1 130 mill. kr Samfunnsøkonomisk netto nytte -120 mill. kr Endring i samfunnets transportkostnader -2 820 mill. kr Endring i bedriftsøkonomiske transportkostnader for næringslivet -720 mill. kr Endring i samfunnets transportkostnader for distriktene 0 mill. kr Endring i antall drepte og hardt skadde pr. år -3,3 personer

Endring i CO2-utslipp fra trafikken pr. år +10 300 tonn

Totale CO2-utslipp i byggefasen inkludert utslipp i utlandet 9 300 tonn Inngrep i eller nærføring til vernede naturområder (sum nasjonalpark, 0 daa landskapsvernområde og naturreservat) Inngrep i dyrket jord 0 daa

12 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

Planbeskrivelse

Handlingsprogrammet, som er Statens vegvesens oppfølging av NTP har følgende nøkkeltall og virkningsberegninger. Tabell 2 Nøkkeltall og virkningsberegninger fra handlingsprogrammet 2014-2017(2023)

Konstnadsanslag/styringsramme 4 510 mill. kr Statlig finansiering 2014-2017 150 mill. kr Annen finansiering 2014-2017 700 mill. kr Statlig finansiering 2018-2023 3 200 mill. kr Annen finansiering 2018-2023 460 mill. kr Samfunnsøkonomisk netto nytte -120 mill. kr Endring i samfunnets transportkostnader -2 820 mill. kr Endring i bedriftsøkonomiske transportkostnader for næringslivet -720 mill. kr Endring i samfunnets transportkostnader for distriktene 0 mill. kr Endring i antall drepte og hardt skadde pr. år -3,3 personer

Endring i CO2-utslipp fra trafikken pr. år +10 300 tonn

Totale CO2-utslipp i byggefasen inkludert utslipp i utlandet 9 300 tonn Inngrep i eller nærføring til vernede naturområder (sum nasjonalpark, 0 daa landskapsvernområde og naturreservat) Inngrep i dyrket jord 0 daa

3.2.2 Nullvisjonen er visjonen om et transportsystem som ikke fører til død eller livsvarig skade. Nullvisjonen er forankret i Nasjonal transportplan og innebærer en ambisjon om en markant og varig reduksjon av antall drepte og livsvarige skadde i trafikken. Nullvisjonen fastslår at trafikksikkerheten er en kvalitet som kjennetegner et godt planlagt, godt bygd og velfungerende transportsystem.

3.2.3 Regionale planer

Konseptvalgutredning (KVU) E18 Langangen – Grimstad (2008) Konseptvalgutredningen E18 Langangen – Grimstad oktober 2008 gir følgende føringer for strekningen: Fremtidig utvikling av E18 til 4 felt anbefales basert på dagens trasé (konsept 4). Mellom Tvedestrand og Arendal foreslås vegen lagt i ny 4 felt trasé for å unngå inngrep i bebyggelsen langs vegen. Dagens E18 på strekningen Tvedestrand – Arendal har ikke tilfredsstillende standard i forhold til vegens funksjon. Dette er den strekningen på E18 gjennom Agderfylkene som i dag har dårligst standard og har miljøproblemer knyttet til randbebyggelse og farlige avkjørsler/kryss. Strekningen er ulykkesbelastet og fremkommeligheten er ikke tilfredsstillende.

Regionplan Agder 2020 Riskvegnettet består av E18, E39, Rv9 og Rv41. Det er et overordnet mål å få bygd ut disse veiene med en standard som sikrer god fremkommelighet, trafikksikkerhet og gode miljøforhold. For E18 og E39 er målet å få sammenhengende motorveistandard gjennom 13 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

Agder. Arbeidet med å sørge for planavklaring og finansiering er viktige oppgaver fremover.

Regional delplan for senterstruktur og handel (2012) Utdrag fra retningslinjenes pkt. A - «overordnet planmessig avklaring»

«Nye områder for handel og områder som transformeres til slike formål i reguleringsplan eller ved dispensasjoner som ikke er i samsvar med slik overordnet planmessig avklaring, er i strid med den regionale planen for senterstruktur og handel i Aust-Agder. Generelt unntatt fra kravet om slik overordnet planmessig avklaring er handelsetableringer og/eller utvidelser av handelsvirksomhet til inntil 3000 m2 samlet bruksareal. Virksomheter som ligger innenfor byggeforbudssonen langs E18 omfattes ikke av unntaket. Det vises for øvrig til reglene i plan og bygningsloven om planforslag som utløser konsekvensutredning. For planer som utløser krav om konsekvensutredninger skal det stilles krav om utredning om virkning av senterstruktur ut fra kjøpekraft og reisemotstand. For å kunne lokalisere og dimensjonere nye handelsområder eller utvide eksisterende, skal konsekvensene for eksisterende sentre belyses med basis i reisemotstand, reisevillighet og sentrenes attraksjonskraft.»

3.2.4 Tvedestrand kommune

Kommuneplanens arealdel (2007) I arealdelen til kommuneplanen er det vedtatt forslag til alternative traséer.

Kommunedelplan for trafikksikkerhet – Tvedestrand (2003) Hovedstrategien i planen er å bygge trafikksikkerhetstiltak samtidig med annen utbygging som forsterker eller skaper trafikksikkerhetsproblem. I tillegg skal man vurdere mulighetene for å redusere behov for biltrafikk i all areal- og transportplanlegging.

Kommunedelplan med konsekvensutredning E18 Tvedestrand-Arendal 2012

3.2.5 Arendal kommune

Kommuneplanens arealdel 2011-2021 Kap. 8 samferdsel og infrastruktur

Delmål: E18 skal ha 4 felt gjennom hele kommunen

«Dette vil vi: bidra til at ny 4 felts E18 mellom Arendal og Tvedestrand blir påbegynt innen 2014. Påvirke planarbeidet av ny E18 trase med sikte på å oppnå en god tilknytning til Krøgenes, Heftingsdalen og Saltrød/Eydehavn.»

Kommunedelplan for Barbu, vedtatt 21.06.07 Arealplan for Barbuområdet.

Kommunedelplan for Agderparken Vest (oppstart) Arealplan for nærings-og boligutvikling i Myra-Stoa området.

14 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

Planbeskrivelse

Kommunedelplan for Myra – Bråstad, vedtatt 28.5.2009 Det er avsatt areal til fremtidig vegutvidelse langs E18, samt sideareal på Myra-siden av krysset på Harebakken.

Kommunedelplan med konsekvensutredning E18 Tvedestrand-Arendal 2012

Kommunedelplan Bevaring (2003) Temaplan som skal bidra til å ivareta og utvikle kulturhistoriske, arkitektoniske og miljømessige verdier i kommunen.

Kommunedelplan Grønnstruktur (2005) Temaplanen inneholder strategier for oppfølging av nasjonal og lokal miljøpolitikk. Hovedmålet med planen er å bidra til at det ved all planlegging og saksbehandling tilstrebes å oppnå bredere betingelser for utøving av friluftsliv, lek og aktivitet.

Kommunedelplan Trafikksikkerhet (2010) Kommunedelplanen inneholder retningslinjer for trafikksikkerhetsarbeidet i Arendal kommune og omfatter alle typer vegnett. Samtidig skal planen gi muligheter for holdningsskapende arbeid mht. trafikksikkerhet. Planen har et spesielt fokus på trafikksikkerhetsarbeid der Arendal kommune har et direkte ansvar for tiltaket eller tiltak der kommunen gjennom samarbeid med Statens Vegvesen og Aust-Agder fylkeskommune har et delansvar.

Kommunedelplan Landbruk (2009) Kommunedelplanen er en temaplan for den kommunale landbruksforvaltningen, og gir innspill til fremtidig arealforvaltning.

15 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

3.3 Gjeldende reguleringsplaner Planer som omfatter hele eller deler av arealet innenfor planområdet

3.3.1 Tvedestrand kommune Tabell 3 Gjeldende reguleringsplaner i Tvedestrand kommune

Gjeldende reguleringsplaner Plannavn Planid. Ikrafttredelsesdato

 Bebyggelsesplan Bergsmyr øst vedtatt 6.11.2001  Bergsmyr øst revidert vedtatt 31.8.1999  Bergsmyr vest omreg. vedtatt 21.9.2004  Bergsmyr vest revidert vedtatt 7.7.1992  Bergsmyr vest vedtatt 31.1.1974  Grendstøl vedtatt 31.7.1975

3.3.2 Arendal kommune Tabell 4 Gjeldende reguleringsplaner i Arendal kommune

Gjeldende reguleringsplaner Plannavn Planid. Ikrafttredelsesdato Gunhildsbu 04.02.1986 Harebakken senter Torsbuåsen 1917r5 30.01.1979 Frivoll 2018r1 13.07.1984 Stølen-Sprøkilen, Moland park 05.11.1986 Del av Stølen 30.03.2006 Longum Park 26.05.1987 Del av Longum park 09062012-12 26.09.2013 Ytre Longum 26.09.2002 Arendal øst 2316r6 18.01.1993 Krøgenes senter, bebplan 2416r1e1 19.04.1988 Endring av del av reguleringsplan for 2416r1e2 Krøgenes Krøgenes Industriområde 2417r3e1 30.11.2010

16 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

Planbeskrivelse

4 Beskrivelse av planområdet

4.1 Planområdet

Figur 1 Planområdet inkl. områdeutvidelse i okt. 2013

Planområdet ligger i Arendal og Tvedestrand kommuner. I Tvedestrand omfatter reguleringsplanen deler av Bergsmyr, Grenstøl, Rømyr og Fiane. Fra Grenstøl mot Kvastad ligger planområdet i skogsmark langs Vennevann, og ved Kvastad krysser planområdet Langangsvegen omtrent midt mellom Kvastad og Langang. Planområdet går videre i skogsmark til Fløystad/Sagene i Arendal kommune hvor det ligger eksisterende bebyggelse i Sageneområdet. Planområdet fortsetter sydøst for Ottersland mot Hesthag og Mørland. Her ligger gårdsbebyggelse nær planområdet og på Mørland berøres ett gårdsbruk av planen. Planområdet blir videre avgrenset nord for Heftingdalen og fortsetter videre i skogsmark gjennom ytterkanten av Bymarka, mellom Piletjennene og ut ved Longum park. Planområdet her omfatter eksisterende E18, samt ny trasé nordvest for eksisterende europaveg. Deler av Torsbuåsen omfattes av planen, og det avsettes nødvendig areal til tunnel under åsen og til tunnelportal. Ved Harebakken berøres eksisterende E18 og kryssområde, samt et belte mot Stoa for ny rampe i vestlig retning. 4.2 Trafikkmengde og fartsgrense

4.2.1 Regional persontransportmodell Trafikkberegninger er gjennomført med regional persontransportmodell (RTM)1. RTM er Statens vegvesen sitt modellsystem for beregning av persontransport, der modellen beregner konkurranseflaten mellom bil og kollektivtransport. Biltrafikken er fordelt i mange hensikter og legges ut på vegnettet som en funksjon av en kombinasjon av korteste og raskeste veg mellom soner (generalisert kostnad).

RTM er laget regionsvis, men noe av datasettet gjelder for hele landet. Et eksempel på dette er offisielle datasett for bosatte (fordelt på kjønn og 10 aldersklasser) og arbeidsplasser (fordelt på 9 næringskoder) for alle landets grunnkretser. Statistisk

1 For nærmere beskrivelse av RTM, se http://www.ntp.dep.no/transportanalyser/index.html 17 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal sentralbyrå (SSB) har laget datasett for utviklingen av bosatte for hele landet. Dette sikrer en harmonisering av den totale befolkningsveksten. Når det gjelder arbeidsplasser, så finnes det ikke noen landsdekkende prognoser for dette. I arbeidet med Nasjonal transportplan er det derfor brukt SSBs tall for arbeidsplasser fra 2005 for alle beregningsår. Det er antall bosatte i grunnkretser som er den viktigste faktoren med tanke på etterspørsel etter transport. Lokalisering av arbeidsplasser har betyding for hvor arbeidsreisene fordeles, men ikke for det totale trafikknivået.

4.2.2 Beregninger – Dom Agder I region Sør er det etablert en delmodell for Aust- og Vest-Agder (DOM Agder), det er denne som er benyttet i dette prosjektet.

Beregningene er kjørt i programmet med versjon; Regmod_v2.1.133, som var gjeldene versjon da beregningene ble utført.

Beregningene er utført for 2010 som vi bruker som dagens situasjon for å kalibrere modellen mot manuelle tellinger. Dette gir oss et bilde av hvor godt modellen stemmer med virkeligheten. Det vil alltid være noe avvik mellom tellinger og beregnet trafikk.

4.2.3 Trafikkmengde, dagens situasjon år 2010 Trafikale virkninger ble grundig behandlet i hovedrapporten for konsekvensutredning i forbindelse med kommunedelplan i 2012.. Strekningen E 18 Tvedestrand – Arendal hadde i 2010 en gjennomsnittlig døgntrafikk (årsdøgntrafikk, ÅDT) på ca. 10000 kjøretøy. Av disse er ca. 9 % lange kjøretøy. I 2013 var ÅDT på strekningen ca. 12100 biler

4.2.4 Fartsgrense Dagens veg har en fartsgrense som varierer mellom 50 og 80 km/t.

18 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

Planbeskrivelse

Figur 2 Trafikkmengde, dagens situasjon

19 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

4.2.5 Trafikkmengde, dagens situasjon fremskrevet, år 2040

Figur 3 trafikkmengde, dagens situasjon fremskrevet, år 2040

20 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

Planbeskrivelse

4.3 Ulykkessituasjon Strekningen er en svært ulykkesbelastet strekning med ca. 130 direkte avkjøringer til E18, på strekningen mellom Rømyr og Harebakken. Fra 2002 – 2013 er det blitt registrert 138 ulykker på strekningen mellom Rømyr og Longum. 248 personer var med dette registrert i politiets statistikk over antall skadde/drepte.

Figur 4 Antall ulykker og antall drepte/skadde på strekningen fra 2002 til 2011

Figur 5 Antall ulykker og antall drepte/skadde på strekningen i 2012

21 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

Figur 6 Antall ulykker og antall drepte/skadde på strekningen i 2013 4.4 Trafikksikkerhet for myke trafikanter Det er parallelført gang-/sykkelveg på det meste av strekningen mellom Tvedestrand og Arendal. Parsellen Bjørknes-Lillevåje er under bygging og vil stå ferdig til sommeren 2014. Denne strekningen er 3 km lang. Når den står ferdig er det sammenhengende gang- sykkelveg fra Rømyr i Tvedestrand til Stølen i Arendal, totalt ca. 23 km. Fra Stølen til Harebakken er det i dag ikke eget tilbud for gående og syklende, heller ikke på en kort strekning fra Stølen til Torsbudalen.

Det er spredt bebyggelse og mange direkte avkjørsler langs dagens E18. Bebyggelsen ligger på begge sider av E18, og flere vil derfor måtte krysse E18 i plan for å komme inn på gang- /sykkelvegen. Ved Krøgenes er det gang-/sykkelveg langs kystveien i retning Saltrød og retning Arendal. Vegen mot Tromøybroa har også egen gang-/sykkelveg. Ved Bergsmyr er det ensidig fortau langs fylkesvegen ned mot Tvedestrand sentrum. 4.5 Kollektivtilbud Innenfor planområdet er det i dag busstopp for lokal busstrafikk spredt langs E18 og de forskjellige lokalvegene. Fiansvingen og Harebakken har i dag funksjon som kollektivknutepunkt for ekspressbusser. I tillegg er det busstopp for ekspressbusser langs E18. 4.6 Tilrettelegging for universell utforming Innenfor planområdet er ikke eksisterende vegsystem, holdeplasser og gangfelt universelt utformet. 4.7 Grunnforhold De geotekniske undersøkelsene på strekningen er utført av Statens Vegvesen i forbindelse med kommunedel- og reguleringsplan. Geotekniske vurderinger og anbefalinger er gjort av

22 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

Planbeskrivelse

Sweco Norge som også har utarbeidet borplaner til feltmannskapet til Statens Vegvesen. Borplanene er utarbeidet hovedsakelig med bakgrunn i feltbefaringer, kvartærgeologiske kart og morfologiske/topografiske vurderinger.

Undersøkelsene omfatter totalsonderinger, enkle sonderinger, trykksonderinger (CPTU) og 54 mm uforstyrrede prøveserier. Det er i denne fasen hverken satt ut poretrykksmålere eller utført vingeboringer. Traseen fra Rømyr til Harebakken er vurdert, i tillegg til tilførselsveien fra Krøgenes til Longum og et mulig steindeponi ved Øygardstjenn (Grenstøl-området). Det er gjort undersøkelser og vurderinger for de områdene som har blitt vurdert som viktigst å få gransket i denne fasen.

På hovedstrekningen mellom Rømyr og Harebakken krysses flere dalfører, og de geotekniske undersøkelsene har vist at dalene har varierende lagdelte avsetninger. Det er påvist mye torv og bløte myravsetninger, og disse er ofte tykke. Under torvavsetningene er det gjort flere funn av humusholdig leire/kvikkleire og silt over morene og berg. Det er flere steder registrert over 15 m med bløte masser (torv, silt og leire/kvikkleire).

På tilførselveien mellom Krøgenes og Longum er det boret flere steder hvor den planlagtelinjen går gjennom myrer, eller der skråningsutslaget til planlagt vegfylling havner i antatte myrområder. Ved øvre Stea (rett sørøst for trafostasjonen) er det registrert mellom 4 -7 m med meget bløte masser (mye torv) over 1 m til 2 m sand og grus over morene og/eller berg. Ved Sauetjenn/Steda viser undersøkelsene at linjen går igjennom områder med mellom 5 m og 12 m med bløte masser (mye torv) over morene og/eller berg. Ved Dyviktjern er torvtykkelsene noe mer begrenset og ligger ofte i størrelsesorden 1 m - 2 m. Det er likevel stedvis registrert bløte masser med tykkelse opp i mot 5-6 m. Anbefalt løsning for disse områdene er masseutskifting til berg eller faste masser.

Det er utarbeidet egne geotekniske rapporter som følger som vedlegg 9 til planforslaget. 4.8 Geologi

4.8.1 Generelt Bergmassene innenfor planområdet tilhører den syd-norske grunnfjellsregionen, og består i hovedsak av prekambriske gneiser med varierende sammensetning. Planområdet befinner seg i en geologisk hovedenhet som kalles Bamblekomplekset, se Figur 7.

23 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

Figur 7 Oversiktskart over Agder- og Bamblekomplekset (Fra geologisk kart Arendal 1:250.000/NGU 1996)

Hovedbergartene innenfor planområdet er migmatitt og granittisk båndgneis, samt noe kvartsitt og amfibolitt. Mindre innslag av andre bergarter (bl.a. øyegneis) kan forekomme, samt hyppige innslag av pegmatitt og enkelte linser av ren kvarts. Se Figur 8. Bergmassen er gjennomsatt av svakhetssoner. Dette er vanligvis kontaktflater der bergmassene på hver side har begevet seg relativt til hverandre (forkastninger), og kan sees på kart som lineære eller buede forsenkninger/dalsøkk i topografien. Svakhetssonene vil ha dårligere mekaniske egenskaper enn den omkringliggende bergmassen. Dette har betydning for stabilitetsforhold i tunneler og sprengte skjæringer. Hovedretningene for de mest markerte svakhetssonene i planområdet er NØ-SV og NNV-SSØ. Det er kartlagt en skyvesone innenfor planområdet. Skyvesonen går fra Søm/Birketveit-området på Nedenes og nordover mot Stoa før den svinger nordøstover, og krysser Longumvann nesten rett øst over Torsbuåsen.

24 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

Planbeskrivelse

Figur 8 Utsnitt av geologisk kart 1:250.000 for området (fra www.ngu.no) med omtrentlig plassering av tunnelene. Lys rosa = migmatitt, orange = båndgneis, gult = kvartsitt, grønn = amfibolitt.

Kvaliteten av bergmassen med hensyn til stabilitet for tunneler og bergskjæringer er i gjennomsnitt middels, men dette varierer innenfor planområdet. Enkelte steder er bergmassen mer preget av «dagfjell-forvitring» enn andre. Graden av oppsprekking varierer også fra moderat til tett oppsprekking, spesielt langs foliasjonsretningen. Vi ser ofte at V- og SV-vendte skråninger er mer oppsprukket og blokkige/urete enn Ø- og NØ-vendte skråninger. Dette har trolig sammenheng med isbevegelsesretningen under siste istid.

4.8.2 Kvartærgeologi og løsmasse Det er generelt lite løsmasse innenfor planområdet. Løsmassene består i hovedsak av tynn morene over berg. Langs Tromøya og i området Jorstad-Fiane/Nesgrenda-Lunde er det noe marine strandavsetninger, og noe tynne hav-/strandavsetninger befinner seg i området mellom Kvastad og Mørland. For øvrig er det spredte områder med torv og myr langs traséen.

Områder med løsmasse av betydning innenfor planområdet er undersøkt ved hjelp av sonderboringer/totalsonderinger og prøveserier. Det henvises til geoteknisk rapport for nærmere omtale av dette. 4.9 Nærmiljø og friluftsliv Nærmiljø er et begrep som brukes om menneskers daglige livsmiljø, herunder området rundt boligen, sosiale møteplasser og grøntområder mellom boligene. Friluftsliv er opphold 25 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal og fysisk aktivitet i friluft i med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Begge begrepene er knyttet til brukere og beboere og de fysiske omgivelsene som har betydning for disse.

4.9.1 Nærmiljø og friluftsliv i Tvedestrand Langs eksisterende E18 fra Rømyr til Fiane ligger det spredt boligbebyggelse, samt flere gårdsbruk blant annet på Gliddi og Myklebustad. Ved Fiane ligger det gårdsbruk, samt spredt og frittliggende gårdsbebyggelse. I Bergsmyrområdet er det mye tettbebyggelse og næringsbebyggelse. Øvrige områder med spredt bebyggelse er Kvastad og Langang.

Det er ingen sikrede frilufts- eller friområder innenfor planområdet, men det er identifisert turveger og friluftsområder med potensiale for økt fremtidig bruk. I planområdet er det noen gamle veger som i dag brukes til friluftsliv. Det er Verkensveien fra Nes jernverk og ned til Tvedestrand, Presteveien frå Holt og over til Vennevann/Snaretjenn, og videre til Hanto og til Skuggevik. Det er merket tursti frå Grenstøl til Slåtta langs Vennevann og Vålevann. Presteveien går opp fra denne vegen ved Snarestjenn mot Kloppemyr og videre mot Butjenn og Goderstad. Turveien er merket i marka og avmerket på turkart for området. Fra Kloppemyr går det også sti mot Kvastad. Området Vennevann og Vålevann, som ligger utenfor planområdet, er mye brukt til friluftsliv.

4.9.2 Nærmiljø og friluftsliv i Arendal På Sagene er det flere bolighus, men også enkelte fritidsboliger i nærheten av Langangsvannet. Ottersland er et større landbruksområde med flere større gårdsbruk og en del spredt bebyggelse i tilknytning til gårdsbrukene. Det samme gjelder Mørland, hvor det også er sterkt innslag av landbruk med tilhørende boliger og driftsbygninger. På Longum er det forholdsvis tett bebyggelse der ny tilførselsveg møter eksisterende E18. Lonaåsen boligfelt ligger nær planområdet. Ved Krøgenes, der tilførselsvegen møter kystvegen, er det noe spredt boligbebyggelse og næring. Videre langs den nye E18 traseen er det noe spredt bebyggelse ved Stølen. Torsbuåsen og området ved Harebakken er det området hvor det er flest boliger langs den nye vegtraséen. I Longum Park og ved Harebakken (Gunhildsbovegen) er det barnehager nær planområdet.

Langangsvassdraget og Molandsvann har verdi som friluftsområde. Området brukes til padling, båtliv, fiske, jakt og bading. Langs Langangsvassdraget er det flere kulturminner som gir området en høyere opplevelsesverdi i tillegg til naturkvalitetene.

Området nord for Helleheia blir brukt en del av lokalbefolkningen på Saltrød/Eydehavn som friluftsområde. Det er mange stier i området og flere grusveger og skogsbilveger som gjør området lett tilgjengelig for turgåing.

Bymarka i Arendal har stor verdi som friluftsområde for Arendals befolkning. Marka er sentrumsnært og store boligområder grenser opp mot marka; Enghaven, Songe, Birkenlund, Nyli, Jovannslia og Saltrød vest. Nærheten til Arendal sentrum medfører at en stor befolkningsmengde har lett tilgang til området. Lysløypa ved Birkenlund og Enghaven er utgangspunktet for mange brukere. De viktigste løypene i Bymarka er skiltet/merket. Østkantløypa er i bruk sommer og vinter og er en lengre turløype rundt hele Bymarka. Engelskjønnløypa har kobling mot Engelskjønn og Granestua. I vintrer med gode

26 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

Planbeskrivelse snøforhold gås/kjøres det opp skiløyper fra Bymarka mot Holtebekk og over Molandsvann (Molandsløypa). Øvrige løyper i nær tilknytning til disse, men som er utenfor planområdet er Frolandsløypa, Tveitenløypa, Ugleboløypa. Bjørnebo og Bjørneboplassen med Piletjennene er spesielt identitetsskapende element for Arendal bymark øst, både som turmål og rasteplass for videre turer østover eller nordover mot Granestua. Flere av vannene i området blir brukt til bading, fiske og skøyting, dette gjelder spesielt Piletjennene, Store og Lille Ribbervann og Mjåvann.

Rånakanalen og Longumvannet blir brukt til båtliv, padling, fiske og bading. Vinterstid kan det være god skøyteis på Longumvannet. 4.10 Landskap Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) har kartlagt og kategorisert landskapet i Norge. Norge har blitt delt inn i 45 landskapsregioner, og planområdet for E18 Tvedestrand – Arendal ligger i 2 landskapsregioner; Skagerakskysten (region 1) og Skog- og heibygdene på Sørlandet (region 5). Landskapet er ytterligere delt inn i underregioner. De aktuelle innenfor planområdet til E18 Tvedestrand – Arendal er Sørlandskysten (01.2) og Kystnære jordbruksbygder i Aust-Agder (05.4).

Utgangspunktet for inndelingen i landskapsregioner er landskapskarakteren som består av følgende komponenter: Landform, vegetasjon, vann og vassdrag, jordbruksmark og bebyggelsesstruktur.

4.10.1 Landform Landskapet i planområdet er sterkt preget av småkupert hei- og sprekkedalslandskap. Det kuperte terrenget og varierende retninger skaper variasjon, og resulterer i små landskapsrom. Utsynet fra landskapsrommene er svært lokale og orientering kan være en utfordring. Mange bergkoller og åssider skaper små landskapsrom og hindrer utsyn. Dalbunnene varierer fra smale og markerte til middels brede og mindre definerte. Utallige små og oppstikkende terrengformer (koller og åser) er typisk for området, og bærer preg av skrint jordsmonn. Nord i planområdet, ved Grenstøl i Tvedestrand, er det størst intensitet i landskapet. I det området er det terrengformer med høyder opp mot 150-175 meter over havet. I dette landskapet finner en de mest markert landskapsromma, hvor terrengformene danner vegger i rommet. Landskapet sør i planområdet, i Arendal kommune, er overgangene mellom åsrygger og landskapsrom mer flytende og diffuse, som følge av små høydeforskjeller. Høydene nær Arendal varierer fra 20-100 m.o.h.

4.10.2 Vegetasjon Planområdet er dominert av skogkledd areal, men har også innslag av noe dyrket mark. Innslaget av dyrka mark finner vi ved Rømyr/Myklebostad/Fiane og ved Kvastad i Tvedestrand kommune. I Arendal kommune er dyrka marka i området ved Ottersland, Mørland og Stølen. I resten av planområdet er det også noe innslag av dyrka mark, men da som fragmenterte og oppdelte teigstykker. Jordbruket er preget av småbruk. Skogen er dominert av furu, løv og blandingsskog. For landskapsbildet er variasjonen mellom skog og dyrka mark svært viktig for den visuelle opplevelsen av området. Ofte vil det være slik at løvskog har en høyere visuell opplevelsesverdi enn barskog, på grunn av variasjonen.

27 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

Løvskogen finner en som hovedregel i sørvendte lier eller nede i dalsøkka, furu på toppene, mens gran og blandingsskog er å finne i daler og skogslier med godt jordsmonn.

4.10.3 Vann Karakteristisk for landskapsregionen er mange skogsvann, små tjern i det småkuperte landskapet, samt noen større vann. Molandsvann, som ligger like utenfor planområdet, er det største vannet i området. Andre vann som ligger like ved eller innenfor planområdet: Vennevann, Vålevann, Foletjenn, Jordkjenn, Totjenn, Piletjennene, Jovann, Longumvann og Mjåvann. Planområdet inneholder også flere myrer, mange av disse myrene ligger nær småvanna. Forekomstene av vann og myrområder er svært viktige visuelle landskapselement som gir høy grad av opplevelsesverdi.

4.10.4 Bebyggelsesstruktur Bebyggelsesstrukturen for hele planområdet er spredt bebyggelse. Bebyggelsen er lokalisert hovedsakelig i nærheten av jordbruksareala. Hovedvekten av bebyggelse er sør i planområdet; boliger på Torsbuåsen og kontor, bensinstasjon og kjøpesenter på Harebakken. Langs tilførselsveiene er det tettbygd der tilførselsveiene koples til eksisterende vei, Bergsmyr i Tvedestrand, og Krøgenes og Longum i Arendal. 4.11 Kulturmiljø og arkeologi Med kulturmiljø menes områder hvor kulturminner inngår som en større helhet eller sammenheng. Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter som knytter seg til historiske hendelser eller tro.

Det henvises til rapport om nyere tids kulturminner, vedlegg til arkeologirapporten.

Figur 9 Pilspiss av flint. Foto: AAFK

Aust-Agder fylkeskommune har foretatt en kulturhistorisk registrering innenfor planområdet for ny 4-felts E18 mellom Arendal og Tvedestrand, området som ble meldt oppstart for i 2012. Det ble foretatt systematisk visuell overflateregistrering av hele planområdet, og det ble gravd prøvestikk og utført maskinell sjakting i områder som ble ansett å ha potensial for funn av automatisk fredete kulturminner. Innenfor planområdet ligger det 8 tidligere registrerte automatisk fredete kulturminner: 1 steinalderlokalitet (ID

28 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

Planbeskrivelse

58587), 3 gravfelt (ID 11942, 41698 og 51104) og 4 gravminner (ID 11647, 31386, 41306 og 70136).

I løpet av registreringen ble det totalt påvist 104 nye automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. 92 av de automatisk fredete kulturminnene er steinalderlokaliteter, og de resterende 12 er kulturminner datert til jernalder. 4.12 Naturmiljø og naturmangfold Temaet naturmiljø defineres i Statens vegvesens håndbok 140 om konsekvensanalyser som ”naturtyper og artsforekomster som har betydning for dyrs og planters livsgrunnlag, samt geologiske elementer. Begrepet omfatter alle terrestriske (landjorda), limnologiske (ferskvann) og marine forekomster (brakkvann og saltvann), og biologisk mangfold knyttet til disse”. Naturmangfold defineres i naturmangfoldloven som “biologisk mangfold, landskapsmessig mangfold og geologisk mangfold, som ikke i det alt vesentlige er et resultat av menneskers påvirkning”. I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i NML §§ 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet og vurderingene skal fremgå av beslutningen.

Kunnskapsgrunnlaget, jf. nml. §8, baserer seg i stor grad på det omfattende kartleggingsarbeidet som ble utført på i forbindelse med konsekvensutredningen av kommunedelplanen. Funnene fordeler seg på mange lokaliteter knyttet til vann og vassdrag samt brakkvannssumper, i tillegg finnes en rekke verdifulle lokaliteter knyttet til rik edellauvskog og blandingsskog. Spesielt er det verd å trekke fram området Vennevann- Vålevann i Tvedestrand kommune hvor flere områder med rik blandingsskog og edellauvskog av til dels nasjonal verdi ble registrert. På viltsiden ble det registrert tre hovedtrekk av hjortevilt på tvers av veglinjene. I tillegg er det en rekke bekker og elver som har funksjonsområder for bl.a sjøørret.

Kartleggingene er dokumentert i temarapport og hovedrapport for kommunedelplanen. I forbindelse med reguleringsplanen er det i tillegg gjennomført ytterligere kartlegginger og vurderinger knyttet til Vennevann-Vålevannområdet (Miljøfaglig utredning AS v/Geir Gaarder), faunapassasjer (Faun naturforvaltning v/Ole Roer) og vannmiljø (Asplan viak v/Fredrik Ording). Formålet med kartleggingene ved Vennevann-Vålevann var å øke presisjonsnivået i avgrensninger, verdivurderinger og supplere med detaljerte artskartlegginger. Dette for å gjøre det mulig å vurdere detaljert hvordan påvirkningen av miljøene blir, og dermed velge en mest mulig skånsom framføring. Viltvurderinger ble gjennomført for å plassere og prosjektere faunapassasjer på en best mulig måte. Begge undersøkelsene omfattet nytt feltarbeid. I arbeidet med viltnotatet er det gjennomført møter med jaktlederne i området og lokalkjente har deltatt på noen befaringer. Vannmiljønotatet ble utarbeidet for å forsterke konsekvensvurderingene fra kommundelplanfasen og beskrive nødvendig miljøoppfølging. For yttligere detaljer vises det til de tre notatene.

Kunnskapen om naturmangfold (jf. nml § 8) ansees som god og som egnet til å vurdere påvirkningene av tiltaket på dette plannivået. Forsterking av beslutningsgrunnlaget kan allikevel være nødvendig i prosjekterings/byggeplanfasen med tanke på å minimalisere de

29 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal negative konsekvensene bl.a. for fiskeførende bekker og for å hindre spredning av fremmede skadelige arter. 4.13 Naturressurser Berggrunnen innenfor planområdet består i hovedsak av næringsfattig grunnfjellsområde, med meget gamle og sterkt omdannede bergarter som gneis, amfibolitt og kvartsitt. Landskapet preges av mye bart fjell med partier av usammenhengende dekker av morene. Marin grense ligger på mellom 60 – 75 m i planområdet. Mesteparten av den dyrka marka i Arendal og Tvedestrand ligger under marin grense der det er avsatt finkornige og næringsrike havavsetninger (lettleire). I tillegg ligger det i mange forsenkninger strandmateriale som et mer eller mindre tykt dekke (siltig sand) over havavsetninger. Raet er et eksempel på strandavsetninger. De sandige markene på Raet er spesielt fruktbare og gunstige til grønnsakdyrking

30 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

Planbeskrivelse

5 Beskrivelse av planforslaget

5.1 Planlagt utforming av tiltaket

5.1.1 E18

Normalprofil- standardvalg E18 planlegges etter Statens vegvesen sin håndbok 017 Veg- og gateutforming (HB017). Denne ble oppdatert i oktober 2013 med feilrettinger i november 2013. Konseptvalgutredning for E18 Langangen – Grimstad konkluderte med at det skal bygges ny fire-felts E18 fra Tvedestrand til Arendal. HB017 gir føringer om en standardklasse H8 for veger med trafikkmengde mellom 8000-12000 biler i døgnet jf.

Figur 11. Dersom trafikkmengden overskrider 20000 skal standardklasse H9 benyttes jf. Figur 12.

Fra Bjørnstad i Tvedestrand kommune til tunnelen gjennom Fløyheia bygges nytt forbikjøringsfelt opp bakken slik at bredde her blir som standardklasse H5, 14,75m. De siste 500m før tunnelen endres vegen fra standardklasse H5 til standardklasse H8.

31 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

Figur 10 Normalprofil for standardklasse H5

Fra tunnelen gjennom Fløyheia til krysset ved Longum bygges vegen etter standardklasse H8, 20m. Videre mot Stølen og Harebakken bygges vegen etter standardklasse H9, 23m. Normalprofil vist hhv. i

Figur 11 og Figur 12. Vegen vil bygges med jordskråning mot fjellskjæringene for å unngå rekkverk. Der hvor terrenget tillater det vil vegfyllingene bygges slik at kravet om rekkverk ikke blir gjeldende. Rekkverk vil ellers bli satt opp etter kravene i håndbok 231 Rekkverk.

32 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

Planbeskrivelse

Figur 11 Normalprofil for standardklasse H8

Figur 12 Normalprofil for standardklasse H9

Geometri E18 starter i Tvedestrand kommune ved Bjørnstad. Her er det planlagt et nytt forbikjøringsfelt opp bakken mot Rømyr. Vegen går så videre i tunnel gjennom Fløyheia før den fortsetter opp mot Grenstøl og nytt kryss med hovedadkomst til Tvedestrand. Krysset er lagt midt i Bjørnsfjell og det er planlagt å fjerne hele heia for å skape rom for krysset og tilhørende anlegg. Videre går den forbi Vennevann og Vålevann mot fv. 121 hvor den krysser fylkesvegen i en høy bro mellom Langang og Kvastad.

E18 ligger lett i terrenget i retning Sagene. Her krysser den fv. 123 i en bro like sørøst for Smalsund. Fra Sagene i retning Arendal fortsetter den å ligge lett i terrenget, avbrutt av to tunneler gjennom Trælfjell og Hesthagfjell. Over Røydalen krysser E18 i en høy bro før den fortsetter i retning Arendal hvor den passerer like nordvest for Heftingsdalen. Etter Heftingsdalen kommer vi til nytt kryss øst for piletjennene. I planforslaget blir krysset kalt Longumkrysset. Fra krysset er det planlagt en ny fylkesveg mot Krøgenes og mot eksisterende E18 ved Longum.

Fra det nye krysset ved Longum krysser vegen over ved Piletjenn i en lang bru før den runder sørover mot Stølen. Her fortsetter den gjennom terrenget på vestsiden av eksisterende E18 før den går i tunnel under Torsbuåsen. Fra tunnelen gjennom Torsbuåsen

33 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal krysser den Rånakanalen i bru før den er planlagt spleiset mot eksisterende kryss ved Harebakken. På Harebakken planlegges nytt akselerasjonsfelt og retardasjonsfelt på vestlig side av eksisterende veganlegg.

Midlertidig tilkobling til eksisterende E18 ved Stølen Midlene i Nasjonal transportplan 2014-2023 rekker ikke til å finansiere prosjektet helt fra Tvedestrand til Arendal som planlagt. Det planlegges derfor en midlertidig tilkobling til eksisterende E18 ved Stølen. Denne tilkoblingen vil skjære av fra ny E18 i kurven etter Piletjenn bru. Tilkoblingen går under dagens kryss på Stølen. Akselerasjons- og retardasjonsramper på østsiden av krysset bygges om til å følge ny veg. Eksisterende E18 legges om og opp i rundkjøringen på nord-vestsiden av krysset. I Figur 13 er midlertidig tilkobling vist i gul og grå, mens E18 mot Harebakken er vist i lys grå.

Figur 13 Teknisk plan over midlertidig tilkobling ved Stølen

34 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

Planbeskrivelse

5.1.2 Fylkesveger

Normalprofil

Figur 14 Fylkesveg Krøgenes - Longum og Bergsmyr - Grenstøl

Figur 15 Fylkesveg Grenstøl - Fiane

35 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

Bergsmyr-Fiane Fylkesvegen fra Bergsmyr til Fiane planlegges som 8,5m veg etter standardklasse H1. Fra Bergsmyr til krysset på Grenstøl bygges det sykkelveg med fortau skilt fra vegen med en 3 meters grøft. Total bredde 16m, jf. Figur. Fra Grenstøl til Fiane bygges det en 3 meters gang- og sykkelveg i stedet for sykkelveg med fortau, jf. Figur 15.

Ved Bergsmyr planlegges en ny, avlang rundkjøring på samme sted som dagens rundkjøring, jf. Figur 16. Vegen legges inn i fjellet på vestsiden av eks. veg mot Grenstøl.

Figur 16 Rundkjøring Bergsmyr

36 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

Planbeskrivelse

Når vegen kommer opp til Grenstøl runder den Kalsåsen og går igjennom to-planskrysset for E18. Videre går den i ytterkant av det som var Bjørnsfjell og runder Ytteråsen hvor den krysser i bru like øst for Nygård, jf. Figur 17.

Figur 17 Fra krysset på Grenstøl mot Myklebustad

37 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

Vegen går mellom Nygård og Middagsheia før den følger eksisterende trase fra Nygård til Fiansvingen. I Fiansvingen bygges krysset om med ny rundkjøring, jf. Figur 18.

Figur 18 Ny rundkjøring Fiane

38 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

Planbeskrivelse

Krøgenes – Longum Fylkesvegen fra Krøgenes til eksisterende E18 ved Longum planlegges som standardklasse H1, med 8,5m. Parallelt bygges det en sykkelveg med fortau adskilt fra vegen med en grøft på 3 meter, jf. Figur 14.

Ved Krøgenes planlegges en ny stor rundkjøring som kobler sammen eksisterende fv. 410 og den nye vegen mot E18, jf. Figur 19. I forbindelse med rundkjøringen settes det av areal til parkering for biler og syklister. Det planlegges også nye holdeplasser for buss. Det meste av gang- og sykkelvegene krysser vegen i underganger.

Figur 19 Ny rundkjøring ved Krøgenes

39 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

Ca. 250m vest for Dyviktjenn og 500m nord for Krøgenes planlegges en ny rundkjøring for adkomst til nye boligareal. Vegen planlegges videre mot sørspissen av Mjåvann hvor det er planlagt en rundkjøring som skal betjene adkomsten til Stea og en ny friluftsparkering, jf. Figur 20.

Figur 20 fra Stea går vegen i bru over Elgtråkka og øst for Bjorendal

I retning Elgtråkka ligger vegen nede på jordet vest for Stea. Songebekken vil i dette området bli lagt om til vestsiden av jordet. Ved Elgtråkka legges vegen i bru før den går i dalsøkket opp mot Bjorendal Trafo. Vegen runder så Bjortjønnåsen og nord for denne er det planlagt en ny rundkjøring med veg til Bjorendal trafo og Heftingdalen.

Vegen mot Heftingdalen legges parallelt med ny E18 og planlegges inn mot eksisterende innkjøring til Heftingdalen.

Fra rundkjøringen nord for Bjortjønnåsen legges vegen rundt Bjørneboåsen og over E18 i Longumkrysset. Gang- og sykkelvegen er planlagt i egen bru over E18 ved Strutsedalen. Fra parkeringsarealet på øst for krysset til parkeringsarealet vest for krysset er det fortau langs vegen, jf. Figur 21.

40 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

Planbeskrivelse

Figur 21 Vegen fra Krøgenes tilkobles krysset på ny E18 og gang- og sykkelvegen krysser E18 i egen bru.

Fra Longumkrysset følger vegen terrenget fint ned mot eksisterende E18 ved Longum. Vegen planlegges på østsiden av jordet og den ender i en ny rundkjøring sør for Lonaåsen.

41 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

Figur 22 Rundkjøringen på eksisterende E18 ved Longum.

Rundkjøringen knytter sammen eksisterende E18 og den nye vegen, jf. Figur 22, mens gang- og sykkelvegnettet kobles til det eksisterende gang- og sykkelvegnettet.

Fv. 124 Saltrød – Dalen og fv. 125 Totjenn – Ottersland Ved lille Mørland vil fv. 124 Saltrød – Dalen legges om opp i heia sør for jordene og bygges i bru over E18, jf. Figur 23. Asfalt på eksisterende veg er planlagt gravd vekk og tilbakeført til landbruk. Fv. 125 Totjenn - Ottersland bygges i foten av fyllingen fra E18 og legges i kulvert under E18 like etter tunnelen gjennom Hesthagfjell, jf. Figur 24. Fv. 124 og fv.125 vil ikke ha påkjøring til E18.

42 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

Planbeskrivelse

Figur 23 fv. 124 Saltrød – Dalen

43 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

Figur 24 fv. 125 Totjenn - Ottersland

Fylkesveg Stølen – Harebakken

Figur 25 Normalprofil for fv. Stølen - Harebakken

Eksisterende E18 fra Stølen til Harebakken planlegges om på deler av strekningen for å fungere som lokalveg og omkjøringsveg for E18 i framtiden. Vegen er planlagt med samme

44 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

Planbeskrivelse bredde som dagens veg, 10m. Dette tilsier større skuldre for å gi et tilbud til syklister mellom Harebakken og Myra, jf. Figur 25 for utforming.

Like før dagens kryss på Stølen vil vegen legges parallelt med ny E18. Det anlegges en rundkjøring sør for dagens rundkjøring, på vestsiden av krysset på Stølen, som vil betjene Longum Park og Moland Park. Vegen forsetter parallelt med E18 frem til Sprøkilen hvor den kobles på eksisterende E18 og ligger uendret rundt Torsbuåsen.

Figur 26 fylkesveg Stølen – Harebakken

Når E18 kommer ut av tunnelen under Torsbuåsen legges fylkesvegen ut i en fylling i Longumvann. Vegen passerer så over Holmen før den krysser Rånakanalen i en bru og legges opp mot dagens rundkjøring i krysset på Harebakken, jf. Figur 27. Denne rundkjøringen bygges litt om for å bedre avbøyning i rundkjøringen.

45 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

Figur 27 fylkesveg Stølen - Harebakken

46 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

Planbeskrivelse

5.1.3 Kollektivløsninger

Grenstøl Ved krysset på Grenstøl i Tvedestrand kommune planlegges det et nytt kollektivknutepunkt med areal til bensinstasjon/vegserviceanlegg, parkering for biler og syklister og et større område til døgnhvileplass for langtransport, jf. Figur 28. Hele området planlegges etter prinsippet om universell utforming.

Figur 28 En illustrasjon av mulig løsning for vegserviceanlegget og kollektivknutepunkt på Grenstøl.

Nærmest i bildet har vi E18 og retning Rømyr til venstre. Langs fylkesvegen legges det opp til kollektivterminal med sagtannoppstilling for buss. Nærmest vegen tenkes det at ekspressbussene parkerer. Lokalbussene parkerer på andre siden av plattformen.

I umiddelbar tilknytning til kollektivterminalen er det tenkt et større areal til sykkelparkering.

Det er også satt av et areal til bensinstasjon/vegserviceanlegg. Foran dette arealet er det tiltenkt parkering for ca. 100 personbiler. Bakenfor er det satt av døgnhvileplass for langtransport med plass til ca. 70 vogntog. I tillegg er det planlagt et større areal som buffer for parkeringsplasser.

47 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

Longum Ved toplanskrysset på Longum planlegges holdeplasser på akselerasjonsrampene, like etter rundkjøringene. På begge sider reguleres det areal til parkering for personbiler og sykkel jf. Figur 29.

Figur 29 Kollektiv og parkering i kryss Longum

48 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

Planbeskrivelse

Krøgenes På Krøgenes vil det bli holdeplasser langs vegen i retning Arendal. I tilknytning til holdeplassene blir det regulert areal til parkering for personbiler og sykkel, jf. Figur 30.

Figur 30 Kollektiv og parkering ved Krøgenes

49 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

5.1.4 Andre tiltak Langs vegtraseen vil det bli opparbeidet massedeponier for overskuddet av løsmasser og for sprengstein som ikke brukes til vegbygging. I tillegg vil det i Tvedestrand bli regulert to deponier, et på Grenstøl og et på Langemyr I Arendal blir det regulert deponier ved Ørnereiråsen og Songetjenn/Heftingdalen. Deponiene ved Grenstøl og Songetjenn/Heftingdalen tenkes brukt til riggområde under bygging av veganlegget.

5.1.5 Avvik fra Statens vegvesens håndbøker Planforslaget for firefelts motorveg mellom Tvedestrand og Arendal er planlagt med enkelte avvik fra Statens vegvesens håndbøker:

 Over Sagene bru og Røydalen bru søkes det om fravik fra stoppsiktkravet fra øyehøyde 1,1m til objekthøyde 0,3m. Prosjektet tilfredsstiller stoppsikt for øyehøyde 2,7m til objekthøyde 1,3m (stor bil til liten bil) i høyre felt og fra øyehøyde 1,1m til objekthøyde 0,3m fra venstre felt til høyre felt på begge bruene.  I Håndbok 021 er det et krav om at geometri i tunnel skal være konstant i 2/3 av stoppsikt fra tunnelportal. Dette kravet blir ikke tilfredsstilt alle tunnelene.  Det er også et krav om overgangssone fra tunnelprofil til normalprofil for vegen. Denne overgangssonen skal være lineær i 100m og være avsluttet 200m før tunnelportal. I tunnelen gjennom Torsbuåsen tilfredsstilles ikke kravet om at overgangssonen skal være avsluttet 200m før tunnelportalen på sørsiden av tunnelen.

5.1.6 Universell utforming Anlegget vil bli bygd etter gjeldende krav til universell utforming. Alle nye bussholdeplasser skal være universelt utformet. Dette innebærer at oppstillingsplassene bør ligge på rettstrekning slik at bussen kommer tett inntil plattformen. For at blinde og svaksynte skal kunne orientere seg må det etableres ledelinjer eller taktil merking2 på tvers av plattform fram til bussens framdør. I tillegg vil leskur med utstyr og informasjonstavler bli universelt utformet. Høyde på kantsteinen må tilfredsstille kravene til universell utforming. I prosjekteringsfasen etter reguleringsplan vil det bli lagt vekt på at kollektivknutepunktet på Grenstøl, parkeringsarealene i krysset på Longum og ved Krøgenes, blir organisert slik at det er lett å orientere seg med materialvalg og naturlige ledelinjer som tar hensyn til tilgjengelighet.

5.1.7 Trafikkforhold Trafikksituasjonen i 2040 er beregnet i Regional transportmodell i kommunedelplanen. Modellen er basert på statisk sentralbyrås prognoser for befolkning, arbeidsplasser og inntektsnivå. Beregningene gir en forventet trafikkvekst på ca. 20 til 40 % som tilsvarer omlag 13000 – 20000 kjøretøy på strekningen mellom Grenstøl og Longum i 2040. I henhold til Statens vegvesen sin HB017 skal det bygges firefelts motorveg når forventet trafikk 20 år etter åpning overstiger 12000 kjøretøy i døgnet. Dette tilsier at det er behov for 4 felts motorveg på strekningen. HB017 har to fire-felts standardklasser som er

2 Taktil merking er overflater på gangareal, som kan oppdages ved at de skiller seg fra øvrige overflater og der man klarer å skjelne de ulike overflatene fra hverandre. 50 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

Planbeskrivelse aktuelle, H8 (ÅDT mellom 12000-20000) og H9 (ÅDT over 20000). Begge har fartsgrense 100km/t som forutsetning.

Figur 31 trafikkmengde ny E18, år 2040 51 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

Arendal har utfordringer i dag med kapasitet på innfartsårene til Arendal by om morgenen og ettermiddag. I et fremtidig perspektiv med befolkningsvekst og tilflytting til byen bør man på et eller annet tidspunkt forbedre miljøvennlig bytransport, og legge til rette for bedre tilbud for kollektiv, gående og syklende i og rundt byen.

I et fremtidig perspektiv vil da tilførselsvegen mellom Krøgenes og Longum bli et viktig bidrag til dette som avlastningsveg for fv.410. Dette vil igjen føre til så stor økning på E18 fra Longum til Harebakken, at vi overstiger 20 000 i ÅDT. På denne strekningen velger vi da Standardklasse H9 som er ÅDT (Års døgn trafikken) over 20000 biler.Grunnforhold

E18 – Rømyr til Harebakken Mange av fyllingene er store og krever tiltak for å ivareta stabiliteten. Løsningen som foreslås er for det meste masseutskifting, mens det noen få steder kan vurderes stabilisering med kalk-sementpeler eller forbelastning med vertikal drenering. Masseutskifting er nødvendig for torvavsetninger og andre avsetninger med organisk materiale, fordi disse gir store setninger om de belastes og må derfor fjernes under veifyllinger. Masseutskifting av torvmasser vil kreve mye plass til mellomlagring. Ved leiravsetninger kan setninger bli utfordrende, og masseutskifting, lette masser og/eller kalk- sementpeler er mer aktuelt. Kvikkleire og sensitive leirmasser utløser strenge krav til undersøkelser og stabilitetsberegninger på grunn av at skred i slike masser kan utvikle seg raskt og over store områder.

Mellom Hesthagfjell og Røydalsbekken vil det måtte etableres sprengsteinsfyllinger inntil bratte bergskrenter, og det vil være påkrevd med utsprengning av fyllingsfot og fortanninger. Dette bør vurderes nærmere i neste fase av prosjektet.

Større fyllinger kan få egensetninger spesielt i overgangen til fast berg og bruer fundamentert på berg eller spissbærende peler. Nødvendige tiltak for å redusere omfanget av setninger må detaljeres i byggefasen.

Der dalførene krysses med bru, vil søylefundamenter settes direkte på berg/utsprengt berg eller på spissbærende peler til berg. Nøyaktig utforming av peler vil kreve videre undersøkelser av bergforløpet under løsmassene som kan variere mye over korte avstander. Skråpeler vil være nødvendig for å ta opp horisontallaster fra jordskjelv. Ved Røydalsbekken vil det være påkrevd med to lukkede spuntgroper med innvendig avstiving og kalksementstabilisering av kvikkleira for etablering av brufundamentene.

Etablering av anleggsveier for tunge maskiner over bløte myrområder i dalene vil bli utfordrende. Det anbefales å bruke så lette anleggsmaskiner som mulig.

Utfylling i Longumvann Fra søndre utgang av tunnelen gjennom Torsbuåsen og frem mot Harebakken vil eksisterende E18 bli gjort om til en lokalvei. Ved Holmen (nord for Gunhildsboveien) skal lokalveien forskyves på en fylling ut i Longumvann. Boringene som er utført fra flåte tyder på at grunnforholdene og spesielt topografien under vannspeilet kan være utfordrende.

52 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

Planbeskrivelse

Det anbefales derfor å utføre supplerende undersøkelser fra flåte på denne strekningen på 120 m lengde for å skape et bedre grunnlag for prosjektering.

Oppfylling av Øygardstjenn (Grendstøl) Det er i forbindelse med reguleringsplanen utført undersøkelser ved Øygardstjenn (Grenstøl-området) for å kontrollere om det finnes muligheter for å etablere et større steindeponi. På tilgrensende deler av Øygardstjenn vil det bli produsert mye sprengstein som følge av den nye planlagte E18. Undersøkelsene viser at grunnforholdene er så dårlige at det ikke vil la seg gjøre å bygge en høy fylling rett på eksisterende masser. Dette vil medføre stabilitetsproblemer, og det anbefales derfor å masseutskifte hele tjernet til berg/faste masser for å sikre en stabil fylling, samt for å minimere setninger i fyllingen. Det gjelder store dybder til faste masser og store fyllingshøyder over vannspeilet, og det kan derfor være aktuelt med dypkomprimering av massene som deponeres under grunnvannsstanden.

5.1.8 Geologi Planen omfatter etablering av en rekke høye skjæringer (>10 m) i berg samt fire tunneler med to separate løp hver.

Anleggsteknisk står man relativt fritt til å utføre sprengningsarbeidene, da planområdet stort sett befinner seg i jomfruelig terreng uten nærliggende bebyggelse som legger restriksjoner på gjennomføringen.

Skjæringene er planlagt med helning på 3,5:1, og sprenges ned med pallhøyder på inntil 10 m. Det benyttes i utgangspunktet normal kontursprengning med hullavstand 0,7 m i kontur, og utført som slettsprengning. Berggrunnen langs store deler av strekningen lar seg ikke kartlegge i detalj grunnet begrenset omfang av gode bergblotninger å gjøre registreringer på. Derfor vil det bli behov for å undersøke områdene nærmere når vegetasjonsdekket er fjernet, for deretter å tilpasse sprengningsplaner for hver enkelt skjæring. Eksempler på tilpasninger vil være justering av konturlinje, hullavstand i kontur, sprengstofftype, presplitt, skjæringshelning og pallhøyde/bredde.

Tunnelene har stort sett normal vanskelighetsgrad, men enkelte forhold må vurderes nøyere i forbindelse med byggeplanarbeidet. Det går spesielt på påhuggsområdene for Fløyhei- og Hesthagtunnelen, og da særlig påhugg mot syd for begge. Her blir det høye forskjæringer med forskjøvne påhugg, som er noe mer anleggsteknisk og ingeniørgeologisk krevende sammenlignet med andre påhuggsområder. For øvrig vil det bli behov for å undersøke bergmassekvaliteten flere steder mer i detalj ved hjelp av kjerneboring. Dette er spesielt viktig for Torsbuåstunnelen, som har svært liten bergoverdekning i forbindelse med antatt krysning av skyvesone. Lignende problemstillinger gjør det også relevant med kjerneboring(er) for de øvrige tre tunnelstrekningene.

Permanent stabilitetssikring i skjæringer forventes i hovedsak utført med innstøpte bergbolter av varierende lengder, samt bergbånd og steinsprangnett. Enkelte steder kan det bli aktuelt med lange bolter/stag og vaiernett og/eller avskjerming med rasgjerde.

53 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

Vurdering av omfang og metode for permanent sikring utføres av ingeniørgeolog, og kan først spesifiseres i detalj etter skjæringene er ferdig sprengt og rensket.

Permanent stabilitetssikring i tunneler utføres i henhold til Håndbok 021 Vegtunneler. Etter hver salve i tunnelene skal det utføres ingeniørgeologisk kartlegging og bestemmelse av bergmassekvalitet etter Q-metoden. Dette danner grunnlag for å fastlegge bergmasse- og sikringsklasse. Alle registreringer av geologi og oversikt over permanent sikring skal arkiveres og inngå i ingeniørgeolgisk sluttrapport.

Ved sprengning nær eksisterende bebyggelse, spesielt i forbindelse med Torsbuåstunnelen, må det etableres grenseverdier for rystelser iht. norsk standard NS8141. Samtlige bygninger og konstruksjoner som kan bli berørt må på forhånd tilstandsregistreres. Spesielt rystelsesømfindtlig infrastruktur (ledninger/tranformatorer eller lignende) må vurderes og følges opp spesielt. Utsatte bygninger og konstruksjoner påmonteres rystelsesmålere slik at man påser at ikke fastsatte grenseverdier overstiges. Tunnelsprengning under bebygde områder som Torsbuåsen er vanlig, og sprengningsopplegget lar seg normalt justere slik at rystelseskrav overholdes. I slike sammenhenger er det viktig å informere publikum fortløpende om sprengningstidspunkter osv. Mennesker og dyr er veldig følsomme for rystelser, og det skal erfaringsmessig svært lite til før en del blir engstelig selv om rystelsesnivåene er langt under det som normalt kan føre til strukturelle skader.

Det forventes ikke omfattende utfordringer knyttet til sulfidførende bergmasser innenfor planområdet, jf. også kapittel 4. Det kan imidlertid ikke helt utelukkes at man kan påtreffe begrensede enkeltsoner med forhøyet sufidinnhold ved sprengning i linja. Det er derfor viktig at sprengningsarbeidene følges opp av ingeniørgeolog slik at eventuelle sulfidsoner kan identifiseres og vurderes/analyseres. Eventuelle sulfidholdige masser skilles ut fra den øvrige sprengsteinen. Det bør vurderes en egen prosedyre for håndtering av slike masser i forbindelse med YM-plan. Eventuelle deponiområder for sulfidholdige masser må planlegges spesielt.

54 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

Planbeskrivelse

5.1.9 Viltkryssinger Det er planlagt 14 viltkryssinger innenfor planområdet

Tabell 5 Vilkryssinger, tallene i tabellen er ikke i overenstemmelse med Tabell 7 som har de riktige lengdene

Nr. Navn: Konstr- Ca. Ca. Ca. Åpen- Ca. uksjon Bredde høyde lengde het avstand passasje sør Bjørnstad Kulvert 10 4 20 2 850 1 Fløyheia ved Tunnel 510 30 1980 Rømyr 2 Nygård Bru 50 7 13 26,9 3 Vennevann Bru 30 8 21 11,4 1430 4 Kloppemyr Bru 50 7 20 17,5 1790 5 Bråten Bru 50 7,5 20 18,8 1860 6 Årdalen Bru 165 30 21 235,7 1370 7 Kroktjenn Bru 80 16 21,5 59,5 1640 8 Mørkoppdalen Bru 80 22 20 88,0 860 9 Sagene Bru 150 16 21,5 111,6 810 10 Trælfjell Tunnel 160 780 11 Hesthag Tunnel 600 530 12 Røydalen Bru 160 26 21,5 193,5 3540 13 Piletjenn Bru 200 17 23 147,8

Det anbefales oppsett av viltgjerder langs hele E18-traséen. I tillegg anbefales viltgjerde langs deler av tilførselsveien til Fiane i tilknytning til etablering av viktig viltkryssing her. Langs de øvrige tilførselsveier anbefales det ikke bruk av viltgjerde. Langs ny E18 er det lagt opp til etablering av 12 faunapassasjer godt egnet som krysningspunkt for storvilt. I tillegg er det planlagt en viltpassasje langs tilførselsveien til Fiane, samt forutsatt at det etableres en grønt-korridor gjennom industrifeltet ved Grenstøl/Rømyr. Da det ikke er anbefalt oppsett av viltgjerder langs øvrige tilførselsveier, er aktuelle faunapassasjer langs disse ikke nærmere omtalt i rapporten fra Faun. Utover nevnte viltpassasjer blir det etablert 3 kulverter under E18 i tilknytting til driftsveger for landbruk, som alle vil fungere som supplerende passasjer for rådyr og småvilt. I tillegg antas utvidelse av eksisterende kulvert ved Bjørnstad/Rømyr å bedre passasjemuligheten for storvilt over gammelt vilttrekk mot Laget/Østerå.

Planlagte avbøtende vilttiltak for å begrense negative barriereffekter av nytt veganlegg vurderes som tilfredsstillende. Etterundersøkelser for å dokumentere effekten av iverksatte tiltak, samt vurdere behovet for ytterligere tiltak og justeringer, herunder viltgjerder på lokalvegene, bør gjennomføres.

Det vises for øvrig til rapporten «Vurdering for faunapassasjer» utarbeidet for Statens vegvesen av Faun.

55 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

5.1.10 Støy Det er utarbeidet egen støyrapport, «Regulering for E18 Tvedestrand – Arendal: Støyrapport», Vedlegg 7. For nærmere redegjørelse omkring hvilke boliger det er beregnet støy for, beregningsresultater og foreslåtte tiltak som følge av dette, henvises det til støyrapporten. I det etterfølgende er det gjort en kort oppsummering av forutsetninger, retningslinjer og beregninger.

Forutsetninger Støyvurderingene er gjort med utgangspunkt i rundskriv T-1442 fra Miljøverndepartementet: «Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen», samt presiseringsnotat fra Vegdirektoratet datert 20.11.2007.

Programmet Cadna A v/4.4.145 er benyttet i beregningene. Programmet beregner i henhold til Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy.

Støykriterier og retningslinjer Forannevnte retningslinjer anbefaler 55 dBA som akseptabelt døgngjennomsnittlig støynivå utvendig ved boliger. Tilsvarende anbefales 30 dBA som akseptabelt innvendig i boliger. Hvis kravene til utendørs støynivå er tilfredsstilt, kan man for normale tradisjonelle småhuskonstruksjoner anta at også innendørskravet er tilfredsstilt.

I notat fra Vegdirektoratet datert 20.november 2007 presiseres det at hovedregelen er at det skal gjennomføres tiltak som bringer støynivået ned under 55 dB på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk. Fortrinnsvis bør dette oppnås ved støyskjerming langs vegen. Dersom dette ikke lar seg gjøre bør man se på lokale tiltak for å oppnå tilfredsstillende støyforhold på uteplass. I tillegg til utendørstiltakene skal det tilbys tiltak for boliger og institusjoner med innendørs døgnekvivalent støynivå over LpAeq24h 30 dBA i rom med støyfølsom bruk.

Det er i første rekke foreslått støyskjerming langs vegen ut i fra nytte/kost-betraktninger. Hvis kravet til utendørs støynivå ikke lar seg tilfredsstille ved støyskjerm nær støykilden, er det krav om å vurdere utbedringstiltak på bygningene for å tilfredsstille kravene innendørs.

Vi presiserer at Miljøverndepartementets retningslinjer (rundskriv T-1442) ikke er å anse som absolutte og rettslig bindende krav, men veiledende planleggingsmål som så langt mulig skal søkes tilfredsstilt ved all planlegging etter plan- og bygningsloven.

56 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

Planbeskrivelse

Beregninger Tabell 6 Antall bygninger i rød eller gul støysone

Bygningstype Antall i rød støysone Antall i gul støysone Kommentar

(LDEN> 65 dB) (LDEN> 55 dB) Bolig 17 149 Krav til utendørs støynivå og innendørs støynivå Helse og omsorgsbygg ingen ingen Innskjerpet krav til utendørs

støynivå (LDEN≤50 dB). Krav til innendørs støynivå Overnattingssteder ingen ingen Krav til innendørs støynivå Undervisningsbygg ingen 2 Krav til utendørs støynivå og innendørs støynivå i brukstid. Fritidsboliger ingen 2 Krav til utendørs støynivå

Beregningene av støysonekart for ny E18, og punktberegningene ved bygningenes mest støyutsatte fasader viser at totalt 166 bygninger har en eller flere fasader der døgnekvivalent støynivå overskrider grenseverdien på Lden = 55 dB og/eller ligger i gul eller rød støysone. 37 av disse boligene er i reguleringsplanforslaget foreslått innløst.

For boliger, helse og omsorgsbygg, undervisningsbygg og fritidsboliger liggende i en støysone som overskrider grenseverdien på Lden = 55 dBA, bør det avklares om det er behov for lokale støyskjermingstiltak for å oppnå tilfredsstillende støyforhold på uteplass (under Lden = 55 dB), og eventuelt gis tilbud om slike tiltak. Helse og omsorgsbygninger har innskjerpet grenseverdi på utendørs oppholdsareal, på LDEN ≤ 50 dB. Bygningene bør i tillegg befares og innvendig støynivå bør beregnes og sammenlignes opp mot foreliggende krav og grenseverdier angitt i teknisk forskrift til plan og bygningsloven, NS 8175 (lydklasse C). Innendørs støynivå beregnes for alle bygningstyper bortsett fra fritidsbygg, som ikke har et krav til innendørs støynivå. I henhold til Statens vegvesen sin praktisering bør det gis tilbud om fasadetiltak for de bygningene der innendørs støynivå overskrides i rom for varig opphold.

Det er ingen områder innenfor planområdet som kommunene har kartlagt som «stille områder3» i sine kommuneplaner. Vi har likevel valgt å regulere støyskjerm på Piletjennbroa samt noen jordvoller på hensiktsmessige plasseringer langs E18 for å bedre situasjonen for friluftsinteressene i bymarka.

3 Områder som etter kommunens vurdering er viktige for rekreasjon, natur- og friluftsinteresser og er ønskelig å bevare som stille og lite støypåvirkete, eller områder en har som mål å utvikle til stille områder. 57 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

5.1.11 Konstruksjoner Tabell 7 Konstruksjoner, bruer med profilnummer, lengde og tegningsnummer

Bruer langs E18 Konstruksjonsnavn Fra profil Til profil Lengde Tegningsnummer Vennevann bru 5130 5160 30 KB1110 Kloppemyr bru 6575 6625 50 KB1120 Bråten bru 8410 8460 50 KB1130 Årdalen bru 10315 10480 165 KB1210 Kroktjenn bru 11840 11920 80 KB1220 Mørkoppdalen bru 13565 13645 80 KB1230 Sagene bru 14495 14650 155 KB1240 Røydalen bru 17530 17693 163 KB1310 Piletjenn bru 21245 21430 185 KB1330 Stølen bru 22789 22819 30 KB1340 Rånakanalen 1 24772 24816 44 KB1350 Rånakanalen 2 24772 24816 44 KB1350 Bruer langs fylkesveger Konstruksjonsnavn Fra profil Til profil Lengde Tegningsnummer Råna bru 62 KB2370 Grenstøl bru 46 KB2110 Nygård bru 50 KB2120 Elgtråkka bru 135 KB2430 Bruer som krysser E18 Konstruksjonsnavn Krysser i profil Lengde Tegningsnummer Bjørnsfjell bru 4260 46 KB2130 Mørland bru 18930 KB2330 Ørnereiråsen bru 19300 44 KB2340 Longum bru 20770 46 KB2410 Strutsedalen bru 21035 49 KB2420 Bruer som krysser fv. Krøgenes - Longum Konstruksjonsnavn Krysser i profil Lengde Tegningsnummer Gamle Songevei bru 1350 33 KB2440 Turvegbru Longum 4405 33 KB2450

Vennevann bru Brua fører E18 over et dalsøkk der det skal være mulig å passere på tvers under E18. Kryssingen skjer med en vinkel på omtrent 70° mellom dalsøkk og veg.

Kloppemyr bru Brua fører E18 over en myr der det skal være mulig å passere på tvers under E18. Kryssingen skjer med en vinkel på omtrent 90° mellom dalsøkk og veg.

Bråten bru Brua fører E18 over et dalsøkk der det skal være mulig å passere på tvers under E18. Kryssingen skjer med en vinkel på omtrent 90° mellom dalsøkk og veg.

58 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

Planbeskrivelse

Årdalen bru Brua fører E18 over et større dalsøkk med en elv og veg i bunnen av dalsøkket. Elva ligger ca.30 meter under planlagt ny E18. Kryssingen skjer med en vinkel på omtrent 75° mellom dalsøkk og veg.

Kroktjenn bru Brua fører E18 over en myr og vann. Terrenget ligger 15-20 meter under planlagt ny E18.

Mørkoppdalen bru Brua fører E18 over et dalsøkk der det skal være mulig å passere på tvers under E18. Kryssingen skjer med en vinkel på omtrent 80° mellom dalsøkk og veg.

Sagene bru Brua fører E18 over et større dalsøkk med et vassdrag og veg i bunnen av dalsøkket. Vassdraget ligger ca. 20 meter under planlagt ny E18. Kryssingen skjer med en vinkel på omtrent 75° mellom dalsøkk og veg.

Røydalen bru Brua fører E18 over et flatt dalsøkk med en bekk og veg i bunnen av dalsøkket. Dalsøkket ligger ca. 25 meter under planlagt ny E18. Kryssingen skjer med en vinkel på omtrent 90° mellom planlagt ny E18 og dalsøkk og veg.

Piletjenn bru Brua fører E18 over et flatt dalsøkk med en bekk i bunnen av dalsøkket. Dalsøkket ligger ca. 20 meter under planlagt ny E18. Kryssingen skjer med en vinkel på omtrent 80° mellom planlagt ny E18 og dalsøkk og veg.

Stølen bru Brua fører E18 over fylkesveg nær rundkjøring. Kryssingen skjer med en vinkel på omtrent 90° mellom vegene.

Rånakanalen 1 og 2 Bruene fører E18 over Longumvannet ved utløpet til Rånakanalen. På grunn av fjelltunnelen er det her større avstand mellom kjørefeltene slik at det bør bygges 2 separate bruer. Bruene må bygges så lange at det er mulig med gangtrafikk langs strandsonen.

Råna bru Brua fører lokalvegen over Longumvannet ved utløpet til Rånakanalen. Brua blir liggende parallelt med Rånakalen 1 og 2. Longumvannet er bredere her enn ved Rånakanalen 1 og 2.

Grenstøl bru Vegen krysser over E18 der E18 ligger i en fjellskjæring.

Nygård bru Bru på lokalveg ved Fiane for underliggende driftsveg og viltundergang. Brua fører lokalvegen over dalsøkk. Kryssingen skjer med en vinkel på omtrent 60° mellom dalsøkk og veg.

59 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

Bjørnsfjell bru Bru for G/S-veg over ny E18 ved profil 4260. Gang- og sykkelvegen krysser over E18 der E18 ligger i en fjellskjæring.

Mørland bru Bru for lokalveg over ny E18 ved profil 18930. Vegen krysser over E18 der E18 ligger i en fjellskjæring.

Ørnereiråsen bru Bruer for turveg over ny E18 ved profil 19300. Vegen krysser over E18 der E18 ligger i en fjellskjæring.

Longum bru Bruer for lokalveg over ny E18 ved profil 20770. Vegen krysser over E18 der E18 ligger i en fjellskjæring.

Strutsedalen bru Bru for gang- sykkelveg over ny E18 ved profil 21035. Vegen krysser over E18 der E18 ligger i en fjellskjæring.

Elgtråkka bru Bru på lokalveg til Krøgenes for underliggende driftsveg samt for viltundergang. Brua fører lokalvegen over lavere liggende terreng. Terrenget ligger ca. 10 meter under planlagt veg.

Gamle Songevei bru Bru for turveg over lokalveg til Krøgenes ved profil 1350. Vegen krysser over lokalvegen der denne ligger i en fjellskjæring.

Turvegbru Longum Bru for turveg over lokalveg til Longum ved profil 4405. Vegen krysser over lokalvegen der denne ligger i en fjellskjæring.

For utfyllende informasjon om bruene, se «Reguleringsplan for E18 Tvedestrand – Arendal: Forprosjekt bruer og kulverter.» som blir gjort tilgjengelig på vegvesen.no ved utgangen av februar 2014.

60 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

Planbeskrivelse

5.1.12 Tunneler Nedenfor er navn på tunnelene med planlagte lengder:

Tabell 8 Tunnellengder

Alle tall i meter Betongportaler - lengde Sum Tunneler Løp Fjelltunnel – Innløp Utløp Totallengde lengde Fløyheia: Sørgående 524 40 30 594 Nordgående 550 30 29 609 Trælfjell: Sørgående 165 23 17 205 Nordgående 165 17 23 205 Hesthag: Sørgående 650 17 17 684 Nordgående 610 17 17 644 Torsbuåsen: Sørgående 708 35 39 782 Nordgående 728 20 37 785

Tunnelprofil:

Figur 32 Tunnelprofil T9,5. Det bygges en tunnel for hvert løp/kjøreretning

Tunnelsikkerhet og trafikkstyring Det legges til grunn en løsning som innebærer bruk av definerte omkjøringsruter ved stengt tunnel, det vil si mer enn ett felt i hver retning er stengt. Det vil ikke legges opp til toveistrafikk i ett tunnelløp.

61 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

Erfaringer i forbindelse med tovegstrafikk i ett tunnelløp viser situasjoner som kan være risikable. Det er også fordyrende å dimensjonere belysning og trafikkstyring for toveistrafikk.

I forhold til miljø kan det å være gunstig å etablere toveistrafikk i ett tunnelløp når det andre løpet er stengt. Kostnadsmessig er toveistrafikk i ett tunnelløp en dyrere løsning både med tanke på investeringer og vedlikehold. Arealmessig legges det til rette for at man på et senere tidspunkt kan gjennomføre tovegstrafikk i ett tunnelløp.

Sikkerhetstiltak og utrustning i tunnelene På grunnlag av trafikkmengder ligger de fire tunnelene i tunnelklasse E med to løp på 9,5 meter (2 X T9,5). Det blir utvidelse av banketten i tunneler som må ha større bredde på grunn av krav til stoppsikt.

Tunnelene over 500 m skal sikkerhetsutstyr med blant annet en gangbar tverrforbindelse mellom tunnelløpene hver 250. meter og havarinisje for hver 500 m. Det etableres en nødstasjon for hver 125. meter med en telefon og brannslukkere. En nødstasjon skal også stå utenfor hver tunnelåpning. På utsiden av tunnelen vil det bli stopplommer. I tillegg vil følgende sikkerhetsutrustning være med for de tre lengste tunnelene:

 Nødstrømsanlegg  Rømningslys  Slokkevann  Nødkommunikasjon og kringkastingsanlegg  Høydehinder  Mobiltelefon 5.2 Planlagt arealbruk

5.2.1 Arealformål En reguleringsplan er et detaljert arealplankart sammen med reguleringsbestemmelser. Reguleringsbestemmelsene følger reguleringsplankartet og supplerer de arealformålene og hensynssonene som er vist på plankartet.

En vedtatt reguleringsplan er bindene for framtidig arealbruk i området. Vedtatt reguleringsplan er grunnlag for ekspropriasjon. Tabell 9, viser arealformål som er brukt i dette reguleringsplanforslaget.

Tabell 9 Arealformål brukt i reguleringsplanforslagene

Bokstav- Beskrivelse kode B Boligbebyggelse (1110) BF Forretninger (1150) BV1 Bensinstasjon/vegserviceanlegg (1360) BI/BL Industri/Lager (1826) B/SVG Kombinert formål boligbebyggelse og annen veggrunn grøntareal (1900) SKV Kjøreveg (2011) SGS Gang-/sykkelveg (2015) 62 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

Planbeskrivelse

SF Fortau (2012) SVT Annen veggrunn – tekniske anlegg (2018) SVG Annen veggrunn – grøntareal (2019) SKH Kollektivholdeplass (2073) SPA Parkering (2080) SGS/SKH Kombinerte formål for gang- og sykkelveg og kollektivholdeplass (2800) SVG/SOV Kombinerte formål for annen veggrunn grøntareal og overvannsnett(2800) GT Turveg (3031) GT/SPA Kombinerte formål for turveg og parkering (3900) L LNF (5100) L/SVG Kombinerte formål for LNF og annen veggrunn grøntareal (5900) V Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone (6001) VNV Naturområde i sjø og vassdrag (6610) VD Drikkevann (6500)

1 BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL § 12-5, andre ledd nr. 1) Boligbebyggelse - B

Det kan ikke oppføres bebyggelse på disse områdene ut over det som framgår av reguleringsplankartet. Bebyggelse som inngår i planen er markert med eget linjesymbol. Bebyggelse som forutsettes fjernet er også markert med eget linjesymbol.

Forretninger – BF

Arealene viderefører eksisterende kommuneplan for som er regulert for å inngå i midlertid anleggs- og riggområde.

Område for bensinstasjon/vegserviceanlegg - BV1

Arealet kan benyttes til bensinstasjon og døgnhvileplass for store kjøretøyer med tilhørende vegserviceanlegg.

Industri/Lager – BI/BL

Arealene viderefører eksisterende reguleringsplan på Krøgenes som er regulert for å inngå i midlertid anleggs- og riggområde.

Kombinert formål for boligbebyggelse og annen veggrunn – grøntareal B/SVG

Dette arealformålet viser nødvendig areal for grøft, fylling og skjæring for adkomstvegene som legges om innenfor områder som er regulert til Bebyggelse og anlegg.

2 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL § 12-5, andre ledd nummer 2)

Kjøreveg - SKV Arealene skal benyttes til veg. I områder for veg inngår areal til kjørebane, skulder, ledeøyer og rundkjøringer.

63 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

Gang- og sykkelveg - SGS

Arealene som er regulert med en bredde på 3,5m skal benyttes til gang- og sykkelveg og arealene som er regulert med en bredde på 4,5m skal benyttes til sykkelveg med fortau.

Fortau – SF

Arealene skal benyttes til fortau.

Annen veggrunn – teknisk anlegg – SVT

I områder for annen veggrunn teknisk anlegg inngår arealer til vegen som ikke

Annen veggrunn – grøntareal - SVG

I områdene for annen veggrunn inngår skjærings- og fyllingsskråninger, grøntområder, grøfter, murer, rabatter, rekkverk, støyskjermer, støyvoller, rensedammer, tekniske bygg for tunneler, stabiliserende tiltak og liknende. Rensedammene skal nyttes for håndtering av overvann fra vegområdene.

(PBL § 12-7, nr. 2)

Arealene under bruene er en del av den grønne infrastrukturen på tvers av E18, og representerer en mulig trekkorridor for vilt. Lagring av landbruksutstyr er forbudt, og aktivitet i områdene skal utføres på en måte som tar hensyn til viltkorridorene.

Kollektivholdeplass - SKH

Arealene skal benyttes til kollektivholdeplass. Kollektivholdeplassene skal være universelt utformet.

Parkering - SPA

Ved planlegging og gjennomføring av tiltak skal det sikres god tilgjengelighet for alle. Det skal legges til rette for sykkelparkering og parkeringsplasser for bevegelseshemmede.

Kombinert formål for gang- og sykkelveg og kollektivholdeplass – SGS/SKH

Arealene skal benyttes til kombinert gang- og sykkelveg og kollektivholdeplass eller kombinert fortau og kollektivholdeplass. Arealene skal være universelt utformet.

Kombinert formål annen veggrunn grøntareal og overvannsnett – SVG/SOV

Arealet kan benyttes til basseng for rensing og/eller fordrøyning av overvann fra næringsareal, sigevann fra steinfylling og sigevann fra avfallsdeponi.

3 GRØNNSTRUKTUR (PBL § 12-5, andre ledd nummer 3)

Turveg - GT

Arealene skal benyttes til gruset turveg.

64 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

Planbeskrivelse

Kombinert formål for turveg og parkering – GT/SPA

Arealene skal benyttes til parkering for turveg.

5 LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDE SAMT REINDRIFT (PBL § 12-5, andre ledd nr. 5)

LNFR-areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag – L

Arealene omfatter store deler av sidearealet til vegene for å regulere byggegrense langs E18 og for å inngå i midlertidig anleggs- og riggområde.

Kombinerte formål for LNF og annen veggrunn – grøntareal L/SVG

Arealene benyttes til fyllinger, skjæringer og grøfter.

Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone – V

I områdene markert med V skal utformingen av veg og terreng (inkludert kantvegetasjon) være slik at funksjonen for viktige fiskestammer (primært laksefisk) eller ål opprettholdes ved krysning eller omlegging av elver, bekker og vann.

Naturområde i sjø og vassdrag - VNV

I området markert med VNV ved Stea skal omleggingen av bekken gjøres på en slik måte at gyte- og leveforhold for fisk opprettholdes. Bekk og terreng skal utformes i samarbeid med Fylkesmannens miljøvernavdeling.

Drikkevann – DV

Arealet gjelder Longumvannet.

5.2.2 Eierforhold Offentlig formål eller fellesareal er hjemlet i PBL § 12-7 nr. 14. Arealene som er vist med eierform o_, er offentlige. Arealene som er vist med eierform f_, er felles for flere eiendommer. Arealene som ikke er vist med eierform er private.

65 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

5.2.3 Hensynssoner (PBL § 12-6, jfr. § 11-8) Denne reguleringsplanen inneholder et sett med hensynssoner for å ivareta og sikre spesielle elementer i planen. Følgende hensynssoner er inkludert i planforslaget, med beskrivelse av hensynssonen:

Tabell 10 Hensynssoner i reguleringsplanforslagene

Hensynssone Kommune Sted H110 Arendal Nedslagsfelt drikkevann Longumvannet H190 Tvedestrand/Arendal Tunnelene H370 Tvedestrand/Arendal Høyspent H510 Arendal Kjerneområde for landbruk H560_1 Tvedestrand Prioritert naturtype ved Vennevann-Vålevann H560_1 Arendal Prioritert naturtype Hørkjølen H560_2 Tvedestrand Viltpassasje mellom Grenstøl og Bergsmyr H730 Tvedestrand/Arendal Båndlegging av kulturminner

Sikringssone

(PBL § 12-6, jfr. § 11-8, bokstav a)

H110 Grense for sikringssone

Hensynssone H110 sikring av nedslagsfelt drikkevann for Longumvannet er videreført frå Kommuneplanen arealdel for 2011-2021.

H190 Grense for sikringssone tunnel

Hensynssone H190 gjelder sikringssone for tunnel. Innenfor sikringssonen tillates ikke tiltak eller inngrep som kan medføre skade på tunnel.

Faresone (PBL § 12-6, jfr. § 11-8, bokstav a)

H370 Grense for faresone høyspent

Retningslinje bevaring naturmiljø (PBL § 12-6, jfr. § 11-8, bokstav c)

Retningslinjen for hensynssone H560_1 omfatter prioritert naturtype i skog med høy verdi for naturmangfold. Landbruksdrift skal ta nødvendige hensyn til de dokumenterte naturverdiene, jamfør lokalitetsbeskrivelse. Retningslinjen skal sikre at viktige strukturer – for eksempel levende og døde trær som er vesentlige for verdien, eller viktige strukturer knyttet til bakke/jordsmonn - ikke skades eller fjernes. Flatehogst er ikke tillatt.

66 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

Planbeskrivelse

Hensynssone naturmiljø H560_2 omfatter grønn-korridor med bredde 50 meter på tvers av fylkesveg og areal avsatt til annen veggrunn grøntareal. Grønn-korridoren skal sikre viltet en trekkmulighet gjennom området. Etter anleggsperioden skal berørt areal gis en god terrengform og grønn-korridoren plantes til med stedegen, naturlik vegetasjon som fremmer vilttrekk. Arealbruk som kan virke avvisende på vilt er forbudt. Flatehogst er ikke tillatt.

Båndlegging etter lov om kulturminner (PBL § 12-6, jfr. § 11-8, bokstav d)

Områdene som båndlegges etter lov om kulturminner gjelder automatisk fredete kulturminner og er vist med skravur merket med H730. Det er ikke tillatt å gjøre noen form for varige eller midlertidige inngrep som medfører å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, skjule eller på noen måte utilbørlig skjemme automatisk fredete kulturminner, eller framkalle fare for at dette kan skje. Før anleggsarbeidet settes i gang skal kulturminner, som forutsettes bevart, fysisk avmerkes i terrenget slik at disse ikke blir skadet i anleggsperioden. Oppmerkingen foretas av Aust-Agder fylkeskommune i samarbeid med tiltakshaver.

Sone hvor gjeldende reguleringsplan skal gjelde (PBL § 12-6, jfr. § 11-8, bokstav f)

Dette omfatter areal hvor gjeldende reguleringsplan skal gjelde. Skravuren er markert med planid for hver enkelt reguleringsplan.

5.2.4 Bestemmelsesområder (PBL § 12-7, andre ledd nummer 2)

Massedeponi (PBL § 12-7 nr. 2)

Områdene vist med bestemmelsesområde gjelder der hvor Statens vegvesen har behov for å deponere overskuddsmasser i forbindelse med veganlegget. Bestemmelsene setter krav til kotehøyde og utforming av området.

5.2.5 Byggegrenser For ny firefelts motorveg er det regulert en byggegrense på 100 m regnet til hver side fra senter av kjørebanen for henholdsvis sørgående og nordgående kjøreretning av E18. Ramper i kryssområdene defineres som del av E18 og her settes også en byggegrense på 100 m fra senter veg.

For nye fylkesveger fastsettes generelt en byggegrense på 50 m regnet til hver side fra senter av kjørebanen.

På tilgrensede områder, som ikke er regulert i annen reguleringsplan, vil byggegrensa være i hht. Vegloven § 29 annet ledd.

67 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

6 Virkninger av planforslaget

6.1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Det er utarbeidet en egen risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS – analyse) for reguleringsplanen, «Reguleringsplan for E18 Tvedestrand – Arendal: ROS-Analyse, datert 22. januar 2014, jf. Vedlegg 1.

Planlegging etter plan‐ og bygningsloven skal bidra til at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gavn for den enkelte og samfunnet. En vurdering av samfunnssikkerhet, risiko‐ og sårbarhet må derfor være tema i planleggingen, slik at vi unngår å sette liv, helse og materielle verdier i fare gjennom en uheldig arealdisponering.

En realisering av reguleringsplan for E18 Tvedestrand-Arendal skal kunne gjøres på en trygg og sikker måte. Det medfører at det er reflektert over en del kritiske temaer og sikret kontroll over enkeltfaktorer på et tidlig stadium av planleggingen. Med bakgrunn i innspill fra særlovsmyndigheter og Statens vegvesen sine egne erfaringer anses at temaene naturfare, menneske og virksomhetsbasert fare, beredskap, trafikksikkerhet, tunnelsikkerhet og helse‐ miljø‐ og sikkerhet i bygge‐ og driftsfasen bør inngå i denne analysen. 6.2 Plan for Ytre Miljø (YM-plan) I henhold til Statens vegvesens håndbok 151 Styring av utbyggings-, drifts- og vedlikeholdsprosjekter skal det utarbeides en plan for ytre miljø (YM-plan) for tiltaket. YM- planen skal sikre at føringer og krav for det ytre miljø gitt i reguleringsplanen blir ivaretatt og innarbeidet i konkurransegrunnlaget. YM-plan for entreprisen med spesifiserte tiltak, som kan kostnadsberegnes, er målet. Mål og krav for tiltak og løsninger som skal gjennomføres som permanente eller midlertidige tiltak skal beskrives her. YM-planen skal oppfylle de kravene som planmyndighet i henhold til forskrift om konsekvensutredninger kan stille til utarbeidelse av Miljøoppfølgingsprogram (MOP).

Det vil bli arbeidet kontinuerlig med YM-plan gjennom prosjekteringsperioden. YM-planen vil ta tak i miljømålene for de ikke prissatte temaene. Som en del av plan for ytre miljø, og for å ivareta de viktige ikke-prissatte verdiene i forbindelse med byggefasen, skal det utarbeides en Rigg- og marksikringsplan. Rigg- og marksikringsplanen angir aktuelle restriksjonsområder og bøtleggings-områder, områder for deponering av toppmasser som skal tilbakeføres sideterreng, midlertidige rigg- og anleggsområder som skal istandsettes etc. 6.3 Nærmiljø- og friluftsliv Det er utført kartleggingsarbeid for planens virkninger for barn og unge i forbindelse med konsekvensutredning for kommunedelplanen. Planen vil ikke medføre vesentlige endringer for spesielle nærmiljøanlegg.

Langs hele E18 og lokalvegen kan det legges opp jordvoller der det er hensiktsmessig for å skjerme områder for støy og for å plassere overskuddsmasser fra anlegget.

68 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

Planbeskrivelse

6.3.1 Tvedestrand

Nærmiljø i Tvedestrand Utvidelse av motorveg fra 2 til 3 felt starter ved Bjørnstad. Endringen fra dagens til ny situasjon er liten. Vegen kommer litt nærmere gården på Bjørnstad og det blir forbikjøringsmulighet opp bakken, noe som kan medføre mer støy. Nærmiljøet for boliger og gårdsbruk på strekningen Rømyr til Fiane blir bedre siden det meste av trafikken flyttes lenger vekk fra bebyggelsen og deler av strekningen vil gå i tunnel. Rømyr gård er planlagt ervervet. Nygård vil få nærføring av både eksisterende E18 og ny tilførselsveg til Fiane, men den totale trafikkmengden blir lavere enn i dag samtidig som vegen med mest trafikk kommer lenger unna enn i dagens situasjon. Ved Fiane og Bergsmyr må det erverves fem bolighus og to næringsbygg for å gjennomføre tiltaket.

Det er planlagt ny gang- og sykkelveg langs tilførselsvegen fra Fiane og Bergsmyr. Gang- og sykkelvegen følger vegen, men er lagt i egen trasé utenom kryssområdet ved E18 for å få en trafikksikker løsning.

Ved Kvastad og Langang blir nærmiljøet endret i negativ retning da området tilføres ny trafikkstøy som ikke har vært der før. De fleste boligene ligger under grensa for støytiltak. (jf. Støysonekart vedlegg 7). Veglinja ligger luftig i bro over Årdalen og vil ikke medføre oppdeling/splitting av området.

Friluftsliv i Tvedestrand Verkensveien fra Nygård og til Grenstøl vil forsvinne som turvei på denne strekningen. Gang- og sykkelvegen langs tilførselsvegen fra Fiane opp til Grenstøl og videre til Bergsmyr er tilbudet for gående og syklende i området. Det bygges en sikker gang- og sykkelvegbro over E18 like øst for kryssområdet, der hvor turvegen fra Grenstøl og ned mot Vennevann blir fylt opp som deponiområde. Det er viktig at det opparbeides ny turveg av god standard gjennom området som koples mot eksisterende turveg videre langs Vennevann. Vennevann blir ikke direkte berørt av den nye vegen, men nærføringen har negativ konsekvens for friluftslivet som blir utøvd langs vannet. En vil se deler av E18 og terrenginngrepet, og høre trafikken fra E18 i området rundt Vennevann. E18 vil krysse Presteveien ved Store Kloppemyr. Deler av området blir fylt opp og Presteveien må legges om noe. Presteveien vil krysse under en 50 meter lang bro. Motorvegen har negativ konsekvens for friluftslivet i området. Vegtrafikkstøyen vil høres, og opplevelsesverdien vil svekkes.

Ved Bråten og Alvekjærr er det kryssingsmulighet under E18. Turgåere kan krysse under bro ved Bråten og i undergang ved Alvekjærr.

6.3.2 Arendal

Nærmiljø i Arendal Motorvegen krysser nord for bebyggelsen på Sagene og vil ikke føre til oppsplitting av boligområder. Vegen ligger i skjæring øst for Sagene bro, og Mønåsen vil ha god skjermingseffekt av vegtiltaket mot Sagene. Broa er tilpasset terrenget og spenner over hele landskapsrommet ved Smalsund. Ved Hørdalen er vegen eksponert mot deler av

69 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal bebyggelsen på Sagene. For å redusere støyen fra vegen er det planlagt støyskjerm på denne strekningen hvor vegen ligger på fylling. Mot gårdsbebyggelsen på Ottersland og kulturlandskapet rundt er avstanden stor og det er flere terrengformasjoner som vil skjerme for støy og innsyn til veganlegget.

Konsekvensen for gården Lille Mørland er stor, da gården ligger midt i veglinja og må rives. Vegen ligger i skjæring forbi Mørland og bebyggelsen der vil få god skjerming av terrenget. Over Røydalen er det planlagt en lang, luftig bro som ivaretar nærmiljø på en god måte. Broa er planlagt med støyskjerm i material som ivaretar utsikt for trafikantene.

Tilførselsvegen til Longum vil medføre riving av bolighus, samt nærføring for flere boliger. Nærmiljøet på Longum vil få en bedre situasjon da all E18 trafikk flyttes vekk fra bygda. Eksisterende E18 vil fungere som lokalveg. Det er planlagt sykkelveg med fortau langs hele den nye tilførselsvegen fra Longum til Krøgenes. Den vil gi de syklende og gående god og sikker tilgang til marka og østre deler av Arendal.

Tilførselsvegen til Krøgenes vil ha negativ konsekvens på nærmiljøet ved småbruket Stea. Vegen har nærføring til småbruket og vil medføre terrenginngrep og trafikkstøy til området.

Ved Krøgenes må fem bolighus erverves for å få gjennomført vegtiltaket. Det skal bygges undergang for gående og syklende under kystveien ved ny rundkjøring på Krøgenes.

Ved Torsbuåsen blir det en bedre situasjon for nærmiljøet da ny veg vil bli lagt i tunnel. Men samtidig må tjue bolighus erverves for å kunne gjennomføre bygging av tiltaket. Planen vil medføre omfattende tiltak for å redusere støyulempene ved portalområdene. Tiltaka kan være voll og/eller støyskjerm, samt lokale tiltak ved bolig, jf. Støyrapport vedlegg 7. Det er illustrert en mulig løsning for støyskjerming i 3D-modellen, men endelig plassering og utforming vil skje i forbindelse med bygging av tiltaket.

Friluftsliv i Arendal Støyen som blir tilført friluftsområder ved Langangsvassdraget og søndre del av Molandsvann er vesentlig mindre enn støyplagene fra dagens E18 mot Molandsvann. Ny E18 krysser i bro over Smalsund og vil ikke berøre vannstrengen med tilhørende friluftslivsaktivitet.

Området med mange turstier og driftsveger nord for Helleheia vil i liten grad bli berørt av den nye vegen. Ny E18 har to tunneler gjennom Trælfjell og Hesthagfjell som sikrer god kryssing av motorvegen for turgåere. Området vil bli tilført ny støy som ikke er der i dag, noe som selvsagt er negativt for friluftslivet.

Området det har knyttet seg størst oppmerksomhet rundt i løpet av planprosessen er Arendal bymark. Bymarka er sentrumsnært og derfor et svært viktig friluftsområde for mange brukere. Marka er bynær og mange er ikke avhengig av bil for å komme dit. Den nye E18 vil gå gjennom nordre og østre deler av bymarka og krysse Østkantløypa mellom Beibitjenn og Songetjenn og ved Strutsedalen øst for Piletjønn. E18 vil tilføre ny trafikkstøy til området. For å begrense støyulempene er det planlagt støyskjerm over Piletjenn bro.

70 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

Planbeskrivelse

Skjermingstiltaka vil redusere virkningen av støyen. Området vil bli tilført ny støy som ikke er der i dag.

Vest for Heftingsdalen er det planlagt et stort deponiområde for overskuddsmasse. Tiltaket medfører at Songetjenn og deler av Østkantløypa forsvinner og det bygges opp et nytt terreng i området.

Traseen er planlagt øst for trafostasjonen på Bjorendal. Vegen ligger mer skånsomt i terrenget og hensynet til friluftslivet er bedre ivaretatt ved at den er flyttet vekk frå lisiden ned mot Bjortjenn. Ved Elgtråkka krysser vegen i en 135 meter lang bro, Østkantløypa vil da krysse under broa i same trasé som i dag. Vegen krysser Steavegen ved Øvre Stea og følger i kanten av landskapsrommet ved Songebekken vest for Stea. Vegen runder sør for Mjåvann og følger en trasé øst for «Gamlevegen til Dyvika».

For å avbøte ulempene ny E18 og tilførselsveg medfører for friluftslivet er det planlagt, i samarbeid med Arendal kommune, et nytt turvegnett i bymarka øst som er tatt med i høringsutkastet til ny Kommuneplan 2013-2023, jf. Figur 33. Disse turveiene er vist i kommuneplanen som «Hensynssone Friluftsliv» (H530). Statens vegvesen vil være med å finansiere opparbeiding av disse løypene som en kompensasjon for de ulempene vegutbyggingen medfører for friluftslivet i bymarka. Der nye hovedløyper/turveier krysser E18 og tilførselsveg er det planlagt gode og sikre krysningspunkt for turløypa i reguleringsplanen for E18. Ny turveg (Østkantløypa) vil krysse E18 to steder, under E18- broa ved Piletjønn og over E18 øst for Heftingdalen ved Ørnereiråsen. Tilførselsvegen til Longum krysses med turvegbro over vegen ca. 200 meter nord for Piletjønn. På vegen til Krøgenes er det planlagt en turvegbro over ved «Gamlevegen Songe-Saltrød», ikke langt frå Dyvikleet. Turvegen kobles til lysløypa fra Songe og «Gamleveien Songe- Saltrød».

71 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

Figur 33 Nye turløyper som er foreslått i kommuneplanens arealdel

I reguleringsplanen er det også planlagt parkeringsplasser med tanke på friluftsliv. Sør for rundkjøring ved Mjåvann er det planlagt en parkeringsplass for turbrukere. Fra parkeringa vil det være kort avstand til lysløypa frå Engehaven. Lysløypetrasèen legges noe om ved Fossbekk slik at lysløypa ikke går på kjøreveg som i dag. Ved E18-krysset er det planlagt en parkeringsplass på sørsiden av krysset med adkomst frå rundkjøringa. Fra parkeringen vil det gå turløype ned mot Østkantløypa ved Piletjennene.

6.3.3 Miljømål som utgangspunkt for ytre-miljø plan:  Det skal legges opp til gode og sikre kryssinger for gående og syklende i hele planområdet. Gående og syklende skal sikres god tilgang til kryssområdene.  Der vegen ødelegger for allerede etablerte stier skal disse legges om eller ferdsel skal sikres på annen måte.  Rask revegetering av deponier for å sette friluftsområdene tilbake til opprinnelig stand.

72 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

Planbeskrivelse

 Bevare vegetasjon mht. innsyn, spesielt langs vann og vassdrag. 6.4 Landskap

6.4.1 Landskapsvirkninger

E18 Vegen skal gis en god linjeføring og terrengtilpassing. Det skal formes et vakkert og helhetlig veganlegg med en god og nøktern standard. Vegen skal ha en utforming som gir de reisende en god reiseopplevelse.

På strekningen øst for dagens Rømyr-kryss skal vegen utvides med forbikjøringsfelt. Breddeutvidelsen er planlagt på høyre side, inn i eksisterende fjellskjæring. Den nye fjellskjæringa vil påvirke landskapsbilde i negativ retning. Skjæringa vil ha en høyde på opptil 28 meter.

Vegen går i tunnel gjennom Fløyheia. Portalene i øst har ulik startpunkt, det er gjort for å få en best mulig tilpassing til terreng. Vegen vest for Fløyheitunnelen ligger i sidebratt terreng. Det er valgt en linjeføring som medfører lite fylling på nedsiden av vegen slik at terreng og vegetasjon kan spares i størst mulig grad. Vegetasjonen har en skjermingsfunksjon sett fra kulturlandskapet ved Myklebustad. Terrenginngrepet blir svært stort på venstre side inn mot heia. Fjellskjæringa blir på det høyeste 35-40 meter. For å dempe fjernvirkningen av det store terrenginngrepet er fjellskjæringa planlagt med en avtrapping hvor en får en fjellhylle med bredde ca. 8 meter. På hylla kan det vokse vegetasjon som vil dempe virkningen av øvre del av skjæringa.

73 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

Figur 34 Bilde fra 3D-modell av skjæringen mot Myklebustad

Ved kryss Grenstøl er det planlagt et svært stort terrenginngrep. Det er valgt å fjerne hele Bjørnsfjell for å gi rom for nytt kryssområde. For ikke å få store terrengsår med høye fjellskjæringer har vi valgt å fjerne restene av Bjørnsfjell og bygge opp en konveks terrengform mellom E18 og tilførselsvegen til Fiane. På den måten gir en området en bedre forankring til tilgrensende areal. Kryss Grenstøl blir et planskilt kryss med sekundærvegen i bro over E18. Det blir et åpent og luftig kryssområde med gresskledte skråninger med innslag av trær. Det bør vurderes å tilføre kryssområdet kunstinstallasjoner (landart) for å gi de reisende en ekstra reiseopplevelse. Kunstinstallasjoner kan være en visuell velkomst og et referansepunkt på reisa. Ved hjelp av ekstra utsmykking kan en markere Tvedestrand sterkere enn bare ved hjelp av tradisjonell skilting.

På venstre side øst for krysset blir det et stort område som skal brukes til parkering for vogntog. Parkeringsarealet ligger 5-6 meter over E18. Området bør skjermes ved hjelp av terrengform og vegetasjon slik at det ikke er eksponert mot vegen.

På venstre side vest for krysset er det planlagt et stort deponiområde. Deponiområdet blir liggende lavere enn E18. Fra vest vil naturlige terrengformasjoner og vegetasjon skjerme for innsyn. Ved avkjøringsrampe vil det være innsyn til området. Vegskråningen ned fra E18 bør plantes til med trær for å skille ulik arealbruk, og dempe virkningen av vegfyllingen og begrense innsyn til deponiet.

Det har vært et overordnet prinsipp å bruke overskuddsmasse til utslaking av vegskråninger for å gi vegen en god forankring til terrenget. I vegskråninger med helning 1:4 eller slakere, kan en unngå bruk av rekkverk. Det er positivt for landskapsbildet og for reiseopplevelsen å 74 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

Planbeskrivelse redusere omfanget av rekkverk. Flere steder langs veglinja er det regulert forholdsvis store areal til «annen veggrunn». Disse areala skal blant annet brukes til deponi og terrengforming av sideterreng. Arealbeslaget blir større enn tradisjonell vegskråning med helning 1:2, men totalbildet blir mye bedre med en god terrengtilpassing av veglinja. Skråningene forankres til tilgrensende terreng og areal tilføres stedegne toppmasser av skogsjord. Det skal legges til rette for naturlig revegetering av disse areala slik at de på sikt glir naturlig inn som en del av landskapet. Følgende steder er det regulert større areal til utslaking av skråninger: Påkjøringsrampe mot vest Grenstøl, øvre del Heftedalen, Store Kloppemyr, øvre del Skrubbedalen, Bråten bru, Alvekjærr, Kroktjenn, Mørkoppdalen, Hørdalen, Øvre Hesthag, kryss Longum, Stølen og Sprøkilen.

Fra kryss Grenstøl og frem til Store Kloppemyr ligger veglinja lett i terrenget. Mot Vennevann blir det en stor fylling i Heftedalen, lengde 200 meter og største høyde ca. 35 meter. Den store fyllinga møter en stigende terrengform som demper noe av virkningen fra Vennevann. Vegen ligger på ca. kotehøyde 84 og Vennevann har kotehøyde 45. Veglinja krysser i øvre del av Heftedalen, terrenget på høyre side slakes ut og forankres til tilstøtende terreng. Vegfyllinga skal ha naturlig revegetering.

Figur 35 Bilde fra 3D-modell. Vegfyllingen sett fra Vennevann

Ved Store Kloppemyr er det et åpent landskapsrom, omkranset av stigende terrengformer i ytterkant av myra. Vegen krysser over myra i en 50 meter lang bro, høyde 6-7 meter over terreng. For å få begrense brolengden er det valgt å fylle opp nytt terreng både før og etter broa. Det nye terrenget er planlagt med slake skråninger for å tilpasse seg det åpne landskapet.

75 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

Ved Himmelkjerret er vegfyllinga på høyre side (i profilretning) strammet opp til 1:1,5 for å unngå at fyllingsfoten slår ut i bekken. På venstre side er fyllinga slaket ut for å forankre veglinja bedre til terrenget og for å unngå rekkverk. Ved Bråten, en strekning på 300-350 meter, er det regulert et stort areal til deponering av overskuddsmasse. Terrenget har en skålform der veglinja krysser i en høyde på opptil 18 meter over terreng. I dette området vil det bli fylt opp mye overskuddsmasse og formes et nytt landskap. Området skal gis en god terrengform som er tilpasset omkringliggende terreng. Fyllingsareala skal ha naturlig revegetering. Bråten bro er planlagt med lengde 50 meter. Området under broa skal også fylles opp for å tilpasse det best mulig det nye terrenget. Fri høyde under broa blir 5-6 meter.

Alvekjærr passeres ca. 20 meter over eksisterende terreng, lengde 200 meter. Det er ikke planlagt bro over Alvekjærr, men en stor fylling med en undergang høyt oppe i fyllingen. Det er planlagt utslaking av sideterreng for å ha plass til overskuddsmasse, og for å dempe virkningen av den store vegfyllingen.

E18 vil krysse Årdalen i en 165 meter lang bro, ca 30 meter over fylkesvegen. Broa krysser dalen der den er på det smaleste. Broa har fire spenn, et av de 2 midtspenna på nesten 50 meter spenner over fylkesvegen og bekken. Broa er «luftig» og spenner over landskapet uten store terrenginngrep. Broa påvirker området i liten grad, men den vil være synlig fra områder med bebyggelse.

Veglinja ligger like nord for Kroktjenn. Det er planlagt en 80 meter lang bro som krysser utløpet av tjenna, 15-20 meter over terreng. Ved Kroktjenn ligger veglinja lett i terrenget, store områder vil bli fylt opp med overskuddsmasser og det vil bli formet et nytt terreng som forankrer seg inn til eksisterende terrengformasjoner. Det skal legges til rette for naturlig revegetering av de store fyllingsareala, slik at området skal få et naturlig preg med samme vegetasjonsbilde som finnes i området i dag.

Før en kommer til Mørkoppdalen skjærer vegen seg gjennom Ringåsen i en dobbelsidig tung skjæring, med høyde opp mot 20 meter. Skjæringene er ikke eksponert mot omgivelsene, men har en negativ konsekvens for reiseopplevelsen. Lengden på skjæringa er ca 600 meter. Mørkoppdalen er en markert dal som vegen krysser på tvers i en 3 spennsbro, lengde 80 meter. I området ved Mørkoppdalen er det planlagt mye oppfylling av overskuddsmasse slik at en får slake vegfyllinger som tilpasses terrenget og sikkert sideterreng som ikke krever vegrekkverk. Mellom Ringåsen og Mønåsen ligger vegen høyt i terrenget før den skjærer gjennom nordre del av Mønåsen med dobbelsidig fjellskjæring.

Vegen krysser Smalsund og fylkesvegen ved Sagene i en 155 meter lang og «luftig» bro. Broa krysser landskapet i en høyde på 24 meter over vannspeilet og 18 meter over fylkesvegen. Brokonstruksjonen er skånsom mot vassdraget og landskapet for øvrig. Broa er knapt synlig fra bebyggelsen på Sagene. Fra Bramshølen og Bramsnes vil broa være synlig. Broa er godt tilpasset landskapet og den vil i liten grad påvirke omgivelsene i negativ retning. De reisende på E18 vil få utsyn over vannet og landskapet inn mot Noddeland og Molandsvann. Fra broa er det begrenset utsyn mot Sagene.

76 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

Planbeskrivelse

Ved Hørdalen vil vegen krysse i en stor fylling med høyde ca. 20 meter. Mot Sagene og Høvdingen vil fyllinga være bratt for å begrense arealinngrepet i strandsona rundt vannet. Fyllinga vil være synlig fra bebyggelsen på Sagene. For å dempe virkningen av vegfyllinga vil det legges til rette for naturlig revegetering av den store skråninga. På nordsiden vil store deler av Engelsdalen bli fylt opp for å tilpasse vegen bedre til terreng og landskap. Vegen vil da få en naturlig forankring til omkringliggende landskap. Kjøreopplevelsen vil være god på strekningen da en vil få utsikt mot Sagene fra Hørdalen, og god utsikt nordover mot Molandsvann med omkringliggende landskap fra Sagene bro.

Figur 36 Bilde fra 3D-modell. Vegfylling i Hørdalen sett fra Sagene

77 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

Figur 37 Bilde fra 3D-modell. Sagene bro.

Vegtraséen møter Trælfjell og Hesthagfjell, som er store terrengformasjoner med høyder like over 100 meter. Vegen er lagt i tunnel gjennom disse to fjella. Det er to korte tunneler, ca. 150 og 600 meter lange. Påhugga er plassert slik at de gir minst mulig forskjæringer før tunnelene. Rundt portalene skal det bygges natursteinsmur for å få en god og fin overgang mellom portal og terreng rundt. Vegstrekningen mellom de to tunnelene ligger lett i terrenget, noe som er positivt med tanke på reiseopplevelse. Midtfeltet mellom kjørebanene vil ha en større bredde på denne strekningen mellom Trælfjell og Hesthagfjell. Arealet vil få en gressdekt overflate.

Før Røydalen går vegen i en høy tosidig fjellskjæring gjennom Lyngfjellheia, skjæringa på høyre side i profilretning er på det høyeste 28 meter. Skjæringa er ikke så lang og vil derfor ikke prege reiseopplevelsen i sterk grad. Fra Totjenn og omgivelsene rundt vil skjæringa ikke være særlig eksponert da den delvis vil bli skjermet av terrenget foran. Over Røydalen vil det bli bygget en ca. 160 meter lang bro, broa spenner fra dalside til dalside og er godt tilpasset landskapet den går gjennom. Broa er planlagt med 5 spenn, og har en høyde omtrent 30 meter over terreng.

Forbi Heftingdalen ligger veglinja i tosidig fjellskjæring før den ligger lett i terrenget inn mot kryssområdet. Vegfyllingene er planlagt med slake skråninger for å tilpasse vegen best mulig det åpne landskapet. I kryssområdet vil det bli fylt opp mye overskuddsmasse for å tilpasse veganlegget best mulig til terrenget. Det er også satt av et stort område ved Songetjenn til deponiområde for overskuddsmasse. Området er avgrenset av småkoller og åsrygger. Disse terrengformasjonene er viktig med tanke på skjerming av

78 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

Planbeskrivelse oppfyllingsarealet. Mot E18 skal det bygges en jordvoll mellom lokalveg og E18 som hindrer innsyn til deponiområdet.

Vegen krysser over området ved Piletjennene i en 185 meter lang bro, ca. 20 meter over terrenget. Broa er planlagt med glasskjerm for å begrense støyulempen for de som bruker marka til friluftsliv, samtidig som en ønsker å opprettholde utsikt for de vegfarende.

Ved Stølen krysser ny E18 eksisterende veg og går i rett linje før den igjen krysser eksisterende E18 ved Sprøkilen og går i tunnel under Torsbuåsen. Veglinja går tungt gjennom terrenget ved Longum Park. Området preges i dag av store terrenginngrep/-sår. Reguleringsplanen viser store areal til annen veggrunn i dette området, og det er viktig at sideareal for ny E18 gis en god utforming i neste planfase. Dagsonen inn mot tunnel er formet med skrånende terreng opp mot påhuggsområde for å begrense synlige fjellskjæringer, og gi det nye terrenget en god form som forankres til eksisterende landskapsform. I neste planfase bør det vurderes vegetasjonsetablering ved portalområdet. Det er planlagt en lokalveg over portalen som fører ned til Longumvannet. Eksisterende E18 vil fortsatt ligge langs Longumvannet som lokalveg og påvirke landskapsbildet i negativ retning. Ved portalområdet i vest er det trangt om plassen og lite tilgjengelig areal. Ny lokalveg er delvis planlagt med fylling ut i Longumvannet. Eksisterende vegetasjon i dagens vegskråning har skjermingsfunksjon mot vannet og nærliggende bebyggelse. Vegetasjonen må fjernes for å kunne bygge ny lokalveg. Over Rånakanalen skal dagens bro rives og det skal bygges 3 nye broer, 2 for E18 og en for ny lokalveg. Broene er tilpasset hverandre med tanke på spenninndeling og høyder. E18-broene er 44 meter lange, 3 spenn. Det er et mål at de skal harmonere og underordne seg omgivelsene i størst mulig grad. Området som blir berørt langs Rånakanalen skal gis en helhetlig og høy opparbeidingsgrad. Det vil bli brukt natursteinsmurer mot kanalen og terrenget skal gis en god terrengbearbeiding.

Bergsmyr – Fiane Fylkesveg Bergsmyr – Fiane har en relativt lang og høy ensidig fjellskjæring ned mot Bergsmyr. Skjæringa er på det høyeste 20 meter. Opp mot Grenstøl ligger vegen lettere i terrenget og store areal på venstre side er planlagt fylt opp. Etter overgangsbroa over E18 ligger fylkesvegen med slakt sideterreng, da store terrengformasjoner er fjernet mellom E18 og ny fylkesveg. Vegen skjærer inn i kanten av Ytteråsen hvor vegtiltaket medfører høye fjellskjæringer i Ytteråsen og Middagsheia, henholdsvis høyder på 20 og 12 meter. Ned mot Fiane ligger vegen på terreng og følger eksisterende veg.

Krøgenes - Longum Fylkesveg Krøgenes - Longum har fått en myk linjeføring som følger landskapets hovedformer. Vegen ligger skånsomt og lett i terrenget. Det er ingen høye fjellskjæringer langs traséen, bortsett fra en kort skjæring, før rundkjøringen ved Krøgenes, med høyde 18 meter. Vegens sideareal er flere steder slaket ut og tilpasset tilgrensende terreng. Elgtråkka bro spenner over viktige landskapsformasjoner. Ved å velge bro fremfor fylling begrenses terrenginngrepet og viktige landskapselement spares for inngrep.

79 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

6.4.2 Miljømål som utgangspunkt for ytre-miljø plan:  Landskapsfaglig kompetanse skal aktiv delta i byggeplan og oppfølging i anleggsfase.  Det skal utarbeides rigg- og marksikringsplan i forkant av anleggsperioden.  God terrengtilpasning som reduserer behovet for rekkverk og god forankring til tilgrensende terreng. Sikre gode avslutninger der nytt terreng møter eksisterende.  Deponiområder skal arronderes og gis en god terrengform som er tilpasset tilgrensende terreng.  Vurdere bruk av voll/terrengform, i kombinasjon med vegetasjonsbruk, for å hindre innsyn fra vegen til store deponiområder.  Naturlig revegetering skal benyttes på sideareal og deponiområder.  Elementer som går igjen på hele strekningen skal være med å gi veganlegget en identitet og en positiv helhet. Rekkverk, midtdeler, veglys, viltgjerde og øvrig vegutstyr.  Konstruksjoner skal ha god arkitektonisk utforming.  Sikre gode estetiske løsninger ved tunnelportal, landkar og terrengforming ved landkarfyllinger.  Sikre opplevelseselementer langs vegen som verdifull vegetasjon, solitærtre, steingjerder, grensesteiner.  Det skal brukes transparente støyskjermer på broene der det er viktig å ivareta utsikt. 6.5 Kulturmiljø Det er utarbeidet egen rapport for arkeologiske registreringer og nyere tids kulturminner. For nyere kulturminner har traseen i stor grad har blitt lagt utenom de eldste og viktigste kulturminnene. Likevel vil planleggingen av et så stort inngrep nesten alltid medføre negativ konsekvens for de kulturminnene som befinner seg i nærområdene, eller blir direkte berørt.

6.5.1 Arkeologiske registreringer Det er utarbeidet en egen rapport i forbindelse med registrering av automatisk fredete kulturminner. Det er gjort en rekke funn som blir direkte berørt av veglinjene, en del av disse må graves ut før de kan frigis. Statens vegvesen er i dialog med kulturhistorisk museum med hensyn til fremdriftsplan for utgravingene. Slik det ser ut nå vil det foregå utgravinger innenfor planområdet i tre sommersesonger fra og med 2014.

6.5.2 Nyere tids kulturminner Mange av de undersøkte kulturminnene er gamle veier, og noen er av de viktigste kulturminnene som blir berørt. Det gjelder veier som Næs Verk brukte i forbindelse med inn- og utskiping av varer til Kvastad, den såkalte ”Stålveien”, og til Tvedestrand, det som benevnes som Verkensveien, fra Fiane til Grenstøl. Det gjelder også Vestlandske Hovedvei på to steder, ved Fiansvingen (lite inngrep), og ved Longum/Stølen. I området ved Stølen vil ny og eksisterende E18 sannsynligvis bli koplet sammen med en midlertidig spleis. Dersom denne spleisen blir realisert vil Vestlandske hovedveg bli fylt ned av steinmasser. Når den

80 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

Planbeskrivelse midlertidige vegspleisen skal fjernes skal Vestlandske hovedveg tilbakeføres til opprinnelig stand på strekningen som er blitt ødelagt.

Også andre hovedveier vil bli berørt. Det gjelder den såkalte postveien som gikk fra Barbu (seinere Songe) til Saltrød, og seinere fylkesveier og gamle Rv 40. Presteveien fra Holt kirke, via Goderstad, til Skuggevik i Tvedestrandsfjorden, vil også bli avskåret på tvers av traseen. Selv om funksjonaliteten vil bli opprettholdt ved at stien legges om og det skal bygges en undergang, vil tiltaket være negativt for oppfattelsen av stien som et kulturminne.

Et annet viktig kulturmiljø er Sagene i Arendal kommune. Her vil veien gå utenom selve elva og tettstedet, men berøre og krysse gamle ferdselsveier til Sagene fra omkringliggende områder. Ved Sagene ligger en gammel gård som vil bli helt utradert, Hørdalen. Imidlertid er det få gjenværende kulturminner her. Det samme er også tilfelle med gården Lille Mørland, som også har middelalderlig historie. Med unntak av lystgården ”Frednes”, vil få bygninger og gårdsanlegg med høy verdi bli svært negativt berørt. Traseen går i hovedsak gjennom skogsområder og utmark, og det er registrert mange spor etter menneskelig aktivitet, mange steingjerder, flere kullbunner, og også flere nedlagte husmannsplasser. I Arendal bymark er det i hovedsak kulturminner i form av nedlagte gruver, ferdselsveier og bystein som blir negativt berørt.

6.5.3 Miljømål som utgangspunkt for ytre-miljø plan:  Anlegget skal i minst mulig grad ødelegge kulturminner. Utarbeidelse av oversikt over viktige kulturminner i og ved byggeområdet og sikring av disse er viktig.  Kulturminnene bør markeres med synlige merker/skilting for å unngå skade som følge av tiltaket.  I arbeidet med konkurransegrunnlag og YM-plan for entreprise vil det utarbeides arbeidsbeskrivelser for varslingsprosedyrer for uforutsette funn av kulturminner.  Dokumentasjon av kulturminner som dukker opp under anleggsarbeidet er påkrevd. 6.6 Naturmiljø og naturmangfold

6.6.1 Vannmiljø Det er beregnet at utslippene av miljøfremmede stoff til vassdrag fra trafikk ikke vil være utslagsgivende for kjemisk tilstand i henhold til vannforskriften. Som hovedregel er det lagt opp til at overvann slippes ut i terrenget der det er praktisk mulig. Utslipp til Longumvannet vil hovedsakelig skje i to punkter. Det er her ønskelig, om mulig, å behandle vannet i sedimenteringsbassenger eller lignende. Det skal her også legges spesielt opp til at det kan gjøres tiltak for å hindre saltindusert sjiktning i vannet. Dette er en utfordring der kunnskapene i fagmiljøene foreløpig er begrenset, så hvilke tiltak som kan være hensiktsmessige er pr i dag ikke bestemt. Valg av eventuelle tiltak vil skje ut fra den kunnskap som er tilgjengelig på det aktuelle tidspunkt.

81 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

Utslipp av salt til bekker har ut fra det man vet ingen skadevirkning i bekken på grunn av utblanding og kort eksponeringstid. Utslipp av salt antas ikke å ha noen skadevirkning i mindre vann og tjern, på grunn av naturlig omblanding og fortynning i tilførselen.

Vaskevann fra tunneler forutsettes samlet opp for sedimentering av partikler, og deretter sluppet ut til terreng. Mer omfattende rensing i våtmark eller lignende er mulig, men dette anbefales ikke av fagmiljøet, da det ville introdusere et økosystem med ekstra høyt innhold av miljøfremmede stoff.

Tilrettelegging for oppsamling av eventuelle utslipp av oljer eller andre kjemikalier i forbindelse med trafikkulykker er krevende, og bør bare benyttes ved spesielt sårbare resipienter. Det vurderes ikke å være behov for dette i området.

Veg og andre arealer med tette flater vil føre til raskere avrenning av overflatevann ved regn og snøsmelting. Dette kan føre til skader i vassdragene. Endring av avrenningsforholdene kan også føre til lavere minstevannføring under tørke eller frost. Dette kan blant annet være kritisk for overlevelse av rogn og yngel. Det ser imidlertid ikke ut til at slike hydrologiske forhold vil være en utfordring i dette området.

I anleggsfasen vil det være utfordringer knyttet til avrenning av partikler og andre stoff til vassdragene. Det kan blant annet være nødvendig å anlegge sedimenteringsbassenger for partikler langs vegtraseen. Disse kan legges innenfor veg / annen veggrunn, og krever således ikke arealer avsatt særskilt i reguleringsplanen.

I og etter anleggsfasen vil det være avrenning av vann med forhøyet konsentrasjon av nitrogen, hovedsakelig i form av nitrat, fra sprengsteinsfyllinger. Dette vil spesielt være merkbart ved utslippet til Vennevann-Vålevann og til Songebekken, da store mengder sprengstein legges i deponi under næringsområdene. Det må påregnes at det kan skje en midlertidig økning i algevekst i disse områdene. Normalt tar det 2-5 år før nitratnivået er nede på før-nivået, avhengig av utvaskingsforholdene i steinmassene. Dersom det anlegges rensedammer med planter kan det påregnes en viss reduksjon av nitrat i avløpet, men ikke fullstendig fjerning. Dette er aktuelt nedstrøms de to næringsområdene, dog etter avveining mot andre rense- og utjevningsformål på de samme arealene.

Hvis mulig bør de fleste permanente tiltak rettet mot vannmiljøet anlegges slik at de også har virkning i anleggsfasen.

6.6.2 Vilt For vilt er de største utfordringene og den potensielt største planvirkningen knyttet til de tre «hovedtrekkbevegelsene» som ble identifisert i forbindelse med konsekvens- utredningen på kommunedelplannivået. Viltnotatet fra Faun naturforvaltning gjør grundig rede for hvordan reguleringsplanens i alt 14 faunapassasjer (13 konstruksjoner og én viltkorridor) ivaretar disse trekkbevegelsene:

 For Rømyrtrekket er følgende hovedelementer viktige: (i) Fløyheia tunnel som sikrer trekket fra «indre bygder» over E18, (ii) regulert viltkorridor som forbinder grøntarealene på begge sider av veien fra Bergsmyr til Grenstøl (iii) Nygård bru over lokalveien mot Fianesvingen, som sikrer mulighetene for dyr 82 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

Planbeskrivelse

å bevege seg i de viktige heiområdene mellom dagens E18 og Vennevann/Vålevann, (iv) Vennevann bru som forbinder heiområdene nevnt i forrige punkt med Hanto-området og (v) Kloppemyr bru som ivaretar øst/vest bevegelsen noe sør for Vennevann.  For Jorstad-Haslestadtrekket er bruene ved Kloppemyr, Bråten, Kroktjenn og Mørkoppdalen særlig viktige for storvilt. For mindre vilt også Årdalen bru.  For Dalentrekket vil bruer ved Sagene og Røydalen samt de to tunnelene ved Trælfjell og Hesthagfjell opprettholde trekk til de mer kystnære terrengene øst for Arendal. Gjennom bymarka er det lite bevegelse av storvilt, men Piletjenn bru kan ha noe funksjon også for storvilt.

Planvirkning på vilt: Anlegget vil påvirke vilt negativt, som beskrevet i konsekvensutredningen. Tunge inngrep i Grenstølområdet er særlig uheldig for flyten av dyr sør- og vestover fra Rømyr. Planlagt utbygging ved Heftingdalen vil gjøre en del av bymarka lite egnet som framtidig leveområde for vilt (gjelder Dalen-trekket). For Jorstad- Haslestadtrekket er det ikke planlagt tung utbygging omkring E18-traseen.

Gitt at konstruksjonene bygges som forutsatt i planen vil barriereeffektene begrenses og viltet har tilfredsstillende muligheter til å krysse

6.6.3 Øvrige naturmiljøområder Naturmiljøområdene ved Vennevann-Vålevann ble identifisert som noen av de mest verdifulle områdene som blir berørt av vegtraséen. For lokaliteten «Vennevann vest» er veiens geometri justert noe i retning sørøst, og behovet for inngrep i den store og verdifulle lisida er redusert sammenliknet med forutsetningen i kommunedelplanen. Planvirkningen for denne lokaliteten er fremdeles negativ, men trolig en del mindre enn forutsatt i konsekvensutredningen. For lokalitetene «Vålevann vest» og «Hageheia øst», som også er den del av det verdifulle stor-området ved Vennevann-Vålevann, blir planvirkningen omtrent som forutsatt i konsekvensutredningen. Naturmiljøområdene er foreslått regulert til hensynssoner for å ivareta områdenes status som viktige naturtyper.

Det andre området der konsekvensutredningen viser store negative konsekvenser for naturtypelokaliteter er Hørkjølen nord for Sagene. Reguleringsplanen har ikke gjort endringer som påvirker vurderingen av denne konflikten. Det er foreslått hensynssone på restlokaliteten som ligger innenfor regulert sone.

Noe av lokaliteten «Piletjern nord» blir berørt negativt i den sørvestlige delen som følge av endret kryssplassering for Longum-krysset. Lokaliteten ble ikke vurdert påvirket av korridorene slik de var definert i konsekvensutredningen.

Flere sjøørretbekker krysses av traséen, de fleste med bru og uten varige påvirkninger i vannstrengen – jf. konsekvensutredningen. Reguleringsplanen opprettholder dette, med ett unntak da lokalveien fra Krøgenes til E18 vil gripe inn i Songebekken ved Stea (bekkeomlegging). Dette er en negativ planvirkning som ikke er gjort rede for i konsekvensutredningen. Miljøoppfølging i prosjektering- og byggeplanfasen er nødvendig for å få på plass en løsning som ikke varig forringer vassdragets funksjon.

83 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

6.6.4 Vurdering av planvirkning, samlet belastning og alternativer I sum vurderes planens kunnskap om påvirkning av naturmangfold, jf. nml § 8, som generelt godt dokumentert. Unntaket er den nevnte påvirkningen av Songebekken (jf. miljøoppfølging og miljømål under). Siden foreliggende kunnskap er god mener tiltakshaver at vurderinger etter føre-var prinsippet (nml § 9) er oppfylt og at føre-var hensyn ut over miljøoppfølging ikke skal tillegges vekt i planbehandlingen.

Samlet belastning for naturmangfold (nml § 10) ble gjennomgått på kommunedel- plannivået. Det er ikke tilkommet informasjon eller endringer som endrer disse vurderingene.

Alternative lokaliseringer av tiltaket, jf nml § 12 er belyst gjennom kommunedelplan med konsekvensutredning, hvor konsekvensen av en rekke alternativer og varianter er vurdert. Mange mindre justeringer er gjort på reguleringsplannivå, og løpende vurderinger knyttet til naturmangfold har vært en del av beslutningsgrunnlaget for slike valg. De to viktigste endringene i så måte er:

 justeringen ved Vennevann, som reduserer de negative konsekvensene her.  Alternativer med én eller to tunneler på strekningen Sagene-Mørland. Begge løsningene er tilfredsstillenende for de registrerte naturverdiene (vilt), og vurderes som likeverdige for temaet.

6.6.5 Miljømål som utgangspunkt for ytre-miljø plan: NML § 11 (kostnaden ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaveren) og NML § 12 (miljø- forsvarlige teknikker og driftsmetode) peker på miljøoppfølgingen av prosjektet. Det vil utarbeides Ytre miljø-plan (YM-plan) for prosjektet. YM-planen legger forutsetningene for prosjektering og miljøtiltak som skal inngå i entreprisen. Noen viktige mål nevnes er listet opp under:

Faunapassasjer generelt:  Anlegget skal i minst mulig grad være en barriere for faunaen. Prosjekterte faunapassasjer skal så raskt som mulig oppnå sin funksjon.  Anleggsperioden skal være mest mulig skånsom mot terreng og vegetasjon ved inngangen til faunapassasjene. Dette for å kunne gjenopprette naturlik vegetasjon på sidene av nytt anlegg raskt. En plan for vegetasjonsetablering i anleggsområdet (inkludert under bru) skal utarbeides i prosjekteringsfasen.  Etterundersøkelser av bygde faunapassasjer skal gjennomføres i 2-3 år etter ferdigstillelse. Resultatene skal klargjøre passasjens funksjon, og skissere ev. behov for forsterkningstiltak  Reguleringsplanen tar ikke stilling til passasjer for smådyr. Behov for og plassering av slike må avklares i prosjekteringsfasen.

Vanngjennomløp/bru over vann samt omlegging av bekk:  Ved krysning av elver, bekker og vann skal utformingen av veg og terreng (inkludert kantvegetasjon) være slik at funksjonen for viktige fiskestammer (primært laksefisk) eller ål opprettholdes. Eventuell flerbruk skal vurderes.

84 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

Planbeskrivelse

 Bekk ved Stea legges om på en slik måte at gyte- og leveforhold for fisk opprettholdes. Utforming av bekk og terreng skal være godkjent etter aktuelt lovverk  I prosjekteringen må det tas stilling til om tiltak for flerbruk (bankett etc.) er viktig i prosjekterte vanngjennomløp.

Viltgjerder:  Det skal være umulig for større hjortedyr å komme inn på motorveganlegget (unntatt i endene av prosjektområdet, der det vil være praktisk umulig å tette). Viltgjerdene skal i praksis avvise alle mindre hjortedyr og andre mellomstore pattedyr.  Utplassering av viltgjerder skal skje under rådgivning av biolog/naturforvalter med erfaring fra tilsvarende prosjekter.

Naturtypelokaliteter som er berørt av anlegget:  Under prosjektering skal det, om mulig, foretas justeringer av geometri/ fyllingsutslag for å ytterligere redusere arealbehov ved nærføring med naturtypelokalitetene «Vennevann vest», «Vålevann vest», «Hageheia øst» og «Piletjern nord».  I anleggsperioden skal tap av arealer med særlig verdi for naturmangfold minimaliseres. Forbi slike skal tiltaksgrensa merkes i terrenget med alpingjerde e.l. Tiltak utover denne grensa kan kun skje etter avtale med byggherren. Dette gjelder særlig lokalitetene listet opp i punkt 1, men også lokaliteten «Lyngfjellheia» (NV for Totjern) som ligger i anleggsområde for bru, og vil berøres tungt av anlegget.  Berørte lokaliteter befares etter bygging. Ny avgrensning dokumenteres. Beskrivelse og verdivurdering justeres og oppdatert informasjon klargjøres og oversendes for innlegging i Naturbase.

Fremmede skadelige arter:  Vegvesenets aktiviteter skal ikke bidra til spredning av fremmede skadelige arter, jf. vegvesenets handlingsplan.  Stedfesting av fremmede skadelige arter som skal behandles gjennomføres i prosjekteringsperioden.  Det utarbeides arbeidsbeskrivelser for sikker håndtering av masser og plantedeler i arbeidet med konkurransegrunnlag og YM-plan for entreprise.

Naturlig revegetering:  Vegetasjonskledte arealer skal ha mest mulig naturlig flora.  Der vegen går gjennom skogsterreng skal naturlig revegetering i størst mulig grad benyttes, jf. landskapstema og henvisning til rigg- og marksikringsplan.

Vannbehandling:  Overvann fra veg skal som hovedregel føres diffust ut i terrenget, på en slik måte at det ikke fører til graving eller annen skade.  Arealer for utslipp til Longumvann detaljeres og eventuelle bassenger utformes etter nærmere undersøkelser og avklaring med myndighetene. 85 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

 Midlertidige og permanente bassenger for håndtering av vann fra tunneldriving, fra sprengsteindeponier og evt andre forurensningskilder (som avfallsdeponi ved Grenstøl) må detaljprosjekteres.  Minst mulig avrenning til sårbare resipienter, god overvåking av vannkvalitet nedstrøms resipient gjennom anleggsperioden og som før-etterundersøkelser. Gjelder forurensning fra maskiner etc., men også avrenning av «rene partikler» fra anleggsområde inkludert massedeponier.  Det er gjort en analyse av hvilke sprengsteinsdeponier som kan bidra med kritisk forurensning til sårbare resipienter.  For å redusere potensialet for skade på resipienter i anleggsperioden, må avbøtende tiltak i form av rensedammer og luftesystemer vurderes.  Det skal utarbeides et overvåkingsopplegg for vann som benyttes gjennom anleggsperioden. Relevante prøvestasjoner og parametere må fastsettes som del av prosjekteringen. 6.7 Naturressurser Det er ikke vurdert at planforslaget vil medføre begrensninger i utnyttelse av naturressurser innenfor planområdet. Temaet ble konsekvensutredet i forbindelse med kommunedelplanen, og forutsetningene i forhold til traséens virkning for temaet anses ikke endret.

Der hvor vegen krysser eksisterende driftsveger er det lagt opp til at disse vegene legges om og får et naturlig krysningspunkt. I stor grad dreier det seg om planlagte bruer eller egne underganger.

Reguleringsplanforslagene berører i liten grad dyrket mark. Det er lagt opp til at den dyrka marka som graves vekk for E18 kan legges tilbake der hvor eksisterende veger graves vekk.

6.7.1 Miljømål som utgangspunkt for ytre-miljø plan:  Det er et generelt mål at tap av landbruksareal i produksjon skal minimaliseres.  I prosjekterings-/byggeplanfasen bør det arbeides for å bedre massebalansen i prosjektet, slik at behovet for å ta i bruk regulerte deponiområder blir så lite som mulig.  Det er et mål at så lite areal som mulig blir utilgjengelig for grunneier.  Berørt areal som regenereres til senere landbruksdrift skal oppnå god kvalitet så fort som mulig.  Det er behov for landbruksfaglig kompetanse for å minimalisere skaden på slikt areal i anleggsfasen, og for å lage arbeidsbeskrivelser 6.8 Geologi

6.8.1 Sulfidholdig berg Problemstillingene omkring bergmasse med innhold av sulfider har vært aktualisert i forbindelse med utbyggingen av OPS-strekningen E18 Grimstad - Kristiansand. Problemstillingen dreier seg om at enkelte bergmasser, spesielt i Lillesandsområdet, 86 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

Planbeskrivelse inneholder en viss mengde sulfidmineraler som kan oksidere i kontakt med luft og vann til svovelsyre. Problemet øker i omfang ved utsprengning, da man får en større kontaktflate mot luft/vann i sprengsteinen sammenlignet med jomfruelig bergmasse.

Faren for sulfidførende soner/bergmasse har vært vurdert ved hjelp av:

 Kartstudier og gjennomgang av erfaringsmateriale fra OPS-prosjektet  Diskusjoner og befaringer med involverte geologer i OPS-prosjektet  Feltkartlegging  Prøvetaking og analyse på enkeltlokaliteter

Sulfidførende bergmasser på Sørlandet later til å være konsentrert i Lillesandsområdet, i hovedtrekk knyttet til bergarter innenfor Agderkomplekset, jf.Figur 7. De typiske sulfidgneisene i Lillesandsområdet er skifrige båndgneiser med veksling av lyse og mørke lag. Sulfidmineralene er knyttet til forvitrede soner i disse, typisk med ca. 0,5-1 m bredde med brunlige/brungul farge. Det er ikke registrert båndgneis med samme karaktertrekk i forbindelse med feltarbeidet mellom Tvedestrand og Arendal. Stort sett virker bergmassen her frisk og uforvitret. Bergmassene består for en stor del av migmatitt og granittiske gneiser, som vanligvis ikke fører sulfider i mengder av betydning. Imidlertid er det slik at sulfidsoner vil fremstå som løsmassedekkede/igjengrodde søkk i uberørt terreng. Det er gjerne de «sterkeste» og mest motstandsdyktige bergmassene som er eksponert dagen, altså bergarter som har motstått innlandsisens påvirkninger. Derfor er det ofte vanskelig å påvise sulfidsoner i felt i jomfruelig terreng.

I forbindelse med E18 Grimstad-Kristiansand ble det gjennomført et måleprogram for å avdekke forskjeller i vannkvalitet som kan tilskrives geologi (NIVA 1998). I denne rapporten ble det funnet sammenheng mellom avrenning fra sulfidholdig berggrunn og vannkjemi (pH/metallioner), også fra lokaliteter med ueksponert og jomfruelig sulfidholdig berggrunn. En gjennomgang av foreliggende vannkvalitetsdata for Molandsvann, Langangsvann og Langangselva, Jovann, Langsævann og Longumvann tyder ikke på spesielt lave pH-verdier, med unntak for Brekkeelva og Langsangselva ved Kvastad.

I Lillesand er sulfidkonsentrasjonene noen steder så høye at man har hatt et tilfelle av akutt forurensning av Langedalstjønna i forbindelse med utsprengning av en tomt. Noe lignende er ikke kjent fra anlegg innenfor eller i tilstøtende områder til planområdet.

Det er utført prøvetaking og kjemisk analyse av 7 borstøvprøver fra bergmassen innenfor planområdet. Lokalitetene er i nærheten av Beibutjern, Piletjern, Røydalsbekken, Grendstøl, Mørland, Kroktjern og Songetjern. Prøvene ble analysert på totalt svovelinnhold. Resultatene viste jevnt over et lavt innhold av svovel, maksimalt ca. 0,1 % i prøven fra Beibutjern. Øvrige prøver viste langt mindre eller ikke detekterbare mengder svovel (<0,01 %).

Vi har konkludert med at bergmassene innenfor planområdet ikke ansees som typiske «problembergarter» knyttet til sulfidmineraler. Det kan imidlertid ikke helt utelukkes at man kan påtreffe enkeltsoner med mulig forhøyet svovelinnhold. Det bør derfor på plass et

87 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal system for å vurdere steinkvalitet under arbeidets gang, samt utarbeides en plan for hvordan eventuelle sulfidholdige steinmasser håndteres før anleggsarbeidene settes i gang. 6.9 Støy I henhold til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T‐1442, skal det ved etablering av ny støyende virksomhet tilbys støyskjerming hvis støynivået ved uteplass eller utenfor bygning med støyfølsomt bruksformål overskrider 55 dBA. Ved utvidelse/endring av virksomhet som medfører støy er innslagspunktet for når det tilbys skjerming strengere. Da er regelen slik at bygninger som ligger i intervallet 55‐65 dBA tilbys støyskjerming hvis det nye tiltaket medfører en merkbar økning av støyen. En merkbar økning av støyen er i praksis > 3 dBA. Bygninger som har mer en 65 dBA tilbys skjerming uansett. Denne praktiseringen av retningslinjen kommer til anvendelse ved utbedring av eksisterende veg. Det er utarbeidet egen støyrapport som følger som vedlegg til planbeskrivelsen, jf. vedlegg 7.

Figur 38 Eksempler på løsninger for støyskjerming 6.10 Konsekvenser for samfunn I Nasjonal transportplan 2014-2023 er ruten Oslo-Stavanger (med tilknytninger) omtalt med hensyn på samfunnsnytte og regionale virkninger. Ruten forventes i perioden å opprettholde og styrke sin funksjon som strategisk ferdselsåre. Prognoser for befolkningsutvikling, regional økonomi og trafikk peker i retning av fortsatt betydelig vekst, både for virksomheter i samfunnet som benytter ruten og i regioner og distrikter som sokner til ruten. Næringsutviklingen er preget av framvekst av nye virksomheter, etablering av næringsparker og modernisering. Ruten vil i årene framover fungere som en hovedtransportåre i en del av landet som i nasjonalt perspektiv forventes å forbli et pressområde i sterk utvikling.

Regional plan for kjøpesenteretablering angir en 1000m grense for handelsetableringer, et nytt næringsområde i Tvedestrand og i Arendal vil få utfordringer i forhold til handelsetableringer i kryssområdene. Ny E18 kan bidra til å ”binde sammen Agderbyen”,

88 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

Planbeskrivelse noe som understrekes i konseptvalgutredningen fra 2010 og kommunedelplanen fra 2012. For Tvedestrand kan det få positive effekter dersom det ved Grenstøl - krysset legges til rette for industrivirksomhet, da etterspørselen i Arendalsområdet etter slike områder påstås å være høy. Med kortere reisetid mellom Arendal og Tvedestrand, kombinert med et effektivt trafikksystem, kan disse områdene bli attraktive også for bedrifter i Arendal. Generelt kortere reisetid i regionen kan bidra til effektivisering, samt åpne nye markeder for små, lokale aktører. Samtidig kan bedre tilgjengelighet og kortere veg medføre økt handel og aktivitet. Nye og eksisterende næringsområder bør kombineres med nye og effektive transportknutepunkter.

Ny veg bygges med en standard og geometri som skal redusere risikoen for trafikkulykker, og som skal bidra til å redusere skadeomfanget i de ulykker som skjer. I dette ligger at vegen skal være lettleselig for trafikanten slik at risikoen for at trafikanten gjør feil reduseres, samtidig som konsekvensen ved å gjøre feil skal være så liten som mulig. I tillegg blir sideterreng bearbeidet på en slik måte at gode siktforhold oppnås.

89 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

7 Andre vurderte løsninger I forbindelse med kommunedelplanen ble det vurdert mange forskjellige forslag til traséer. Den som nå foreligger har i hovedsak vært uforandret siden kommunedelplanen ble vedtatt. Planavgrensningen er vesentlig redusert i forhold til området det ble meldt oppstart for, og nå foreslås en avgrensning for områder som er nødvendige i forhold til fremføring av ny motorveg med kryss og lokalveger. Noen steder er det foreslått områder for annen nødvendig arealbruk, samt anleggs- og driftsveger.

Videre er det angitt hvor det er gjort forandringer på selve veglinja sammenlignet med kommundelplanvedtaket.

7.1.1 Tvedestrand Mellom Bjørnstad og Grenstøl har det vært vurdert 4-felt helt fra Bjørnstad, det er nå foreslått 3 felt (2 mot vest og 1 mot øst) fra Bjørnstad der ny E18 spleises på den gamle. Denne løsningen fortsettes helt til vestlig ende av tunnelen ved Myklebostad, dvs at det blir 3 felt i tunnelen av trafikksikkerhetsmessige årsaker. Årsaken er at innsnevringen må foretas før tunnelen, det er vurdert at trafikksikkerheten ikke blir godt nok ivaretatt dersom innsnevringen skal foretas i utforbakken og i svingen ned mot Bjørnstad. Mot Grenstøl vil vegen gradvis utvides til 4 felt. Tunnelen bygges bred nok for en 4-feltsløsning dersom trafikksikkerheten på et senere tidspunkt blir bedre og vegen kan utvides til to felt i begge tunnelløpene.

Ved Grenstøl har det vært vurdert å legge traséen rundt Bjørnsfjell (som nå sprenges bort), men valget om å legge den igjennom Bjørnsfjell ble begrunnet med en mye åpnere og bedre kryssløsning samt et behov for betydelige mengder overskuddsmasse.

Ved Kvastad er linja flyttet litt i sørlig retning for å få tilpasset landkarene bedre til terrenget. Samtidig er det vurdert at vegens tilpasning til terrenget videre vestover er bedre med løsningen som nå er foreslått.

7.1.2 Arendal Mot Sagene er det gjort små justeringer for å optimalisere linja i forhold til vertikal-og horisontalgeometri.

Sydøst for Ottersland, mot Hesthag, ble det vurdert en lang tunnel i stedet for to tunneler som nå er foreslått. Kostnadsforskjellene ble avgjørende og det ble landet på en løsning med to tunneler, det viste seg også at dette alternativet kunne løses med god terrengtilpasning, samt at forhold for landbruksdrift og vilt kunne løses på en god måte.

Kryssplassering i Arendal ble vurdert i kommunedelplanen, og alternativet med kryss ved Heftingsdalen ble vurdert som det beste. Videre mot Longum park er linja tilsvarende grønn linje som fremkom i kommunedelplanen. Det ble vurdert et annet alternativ for lokalveien mot Krøgenes ved Bjortjern. Denne linja gikk nærmere Bjortjern, men hensyn til friluftsliv og vegens plassering i terrenget gjorde at en linje øst for Bjorendal ble valgt i reguleringsplanen. Disse vurderingene ble gjort i dialog med offentlige og private representanter for friluftsinteressene.

90 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

Planbeskrivelse

Ved Longum park ble det lenge jobbet med en løsning som lå parallelt med dagens E18, samtidig som dagens E18 skulle nedklassifiseres til lokalveg når ny 4-feltsveg står ferdig. Etter hvert ble det imidlertid klart at en rett strekning mellom Longum park og Sprøkilen var en mye bedre og mer fremtidsrettet løsning. Ny lokalveg må etableres på nordsiden av ny E18, dette innebærer at dagens E18 blir fjernet og tilgjengeliggjort til andre formål.

Ved Harebakken er det vurdert lengre tunnelportaler for å bedre skjerme omgivelsene for vegtrafikkstøyen. Beregninger viste at dette ikke hadde noen effekt. Når krysset på Harebakken kommer så nærme som det gjør og kravene i Statens vegvesens håndbøker stiller krav til at akselerasjonsfelt og retardasjonsfelt skal være avsluttet i en lengde av stoppsikt før tunnelportal ble portalene kortet inn.

91 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

8 Videre planarbeid Etter at reguleringsplanen er vedtatt i kommunen er det behov for yttligere detaljering og planlegging. Nedenfor er det kort beskrevet videre planarbeid. 8.1 Grunnerverv Når Statens vegvesen skal gjennomføre vegutbygging, så er vi avhengig av grunn til å bygge vegen på. Det er vedtatt reguleringsplan som beskriver eiendomsinngrepet til den enkelte grunneier. Reguleringsplanene skal sammen med byggeplanen gi et godt grunnlag for å kunne bygge vei. Vedtatt reguleringsplan gir også grunneier og Statens vegvesen rettigheter. Dersom et hus som er bebodd av grunneier vises innløst/revet, kan grunneier når det foreligger en vedtatt reguleringsplan kreve dette innløst av Statens vegvesen under gitte forutsetninger.

Statens vegvesen gjennomfører de fleste eiendomserverv i minnelighet med grunneieren. Det vil si at grunneier og Statens vegvesen blir enig om en avtale. I de tilfellene det ikke blir oppnådd enighet så kan en bli enige om en avtale om tiltredelse eller det kan fattes et ekspropriasjonsvedtak. Avtale om tiltredelse gir Statens vegvesen rett til å gjennomføre bygging av veien. Erstatningen blir så avgjort av domstolene basert på de gjeldene erstatningsregler. Reguleringsplanen gir Statens vegvesen et rettslig grunnlag for å kunne fatte et ekspropriasjonsvedtak. Dette betyr at Statens vegvesen ved tvang kan gjennomføre byggingen av vegen. Erstatningen vil i dette tilfelle også utmåles av domstolene. For mer informasjon om grunnerverv vises det til brosjyren «Hva skjer når Statens vegvesen erverver grunn?», som ligger på prosjektets nettsider. 8.2 Tekniske planer Når reguleringsplanen er vedtatt, skal det utarbeides teknisk plan (byggeplan) med konkurransegrunnlag for tiltaket. 8.3 Miljøoppfølging Miljøoppfølging vil skje på bakgrunn av plan for ytre miljø, et dokument som skal følge prosjektet fra prosjektering til entreprise.

92 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

Planbeskrivelse

9 Vedlegg 1. Risiko – og sårbarhetsanalyse 2. Innkomne merknader i forbindelse med melding om oppstart med Statens vegvesen sine kommentarer 3. Tegningshefte, teknisk detaljplan, datert 22. januar 2014 4. Regulering for E18 Tvedestrand – Arendal: Forprosjekt bruer og kulverter 5. Regulering for E18 Tvedestrand – Arendal: Forprosjekt tunneler 6. Regulering for E18 Tvedestrand – Arendal: Vannmiljø 7. Regulering for E18 Tvedestrand – Arendal: Støyrapport 8. Regulering for E18 Tvedestrand – Arendal: Luftkvalitetsrapport, tunnel Torsbuåsen 9. Regulering for E18 Tvedestrand – Arendal: Geoteknikk, Grunnundersøkelser «stedsnavn» 10. Regulering for E18 Tvedestrand – Arendal: Geologi 11. Rapport fra kulturhistorisk registrering E18 Tvedestrand – Arendal 12. Reguleringsplan E18 Tvedestrand – Arendal – Vurdering for faunapassasjer, Faun rapport 038-2013.

93 Forslag til reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal

Statens vegvesen Region sør Prosjektavdelingen Postboks 723 Stoa 4808 ARENDAL Tlf: (+47 915) 02030 [email protected] vegvesen.no Trygt fram sammen