DOCSLIB.ORG

Docudancing Griefscapes Choreographic Strategies for Embodying Traumatic Contexts in the Trilogy Life & Death

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Docudancing Griefscapes Choreographic Strategies for Embodying Traumatic Contexts in the Trilogy Life & Death Docudancing Griefscapes Choreographic strategies for embodying traumatic contexts in the trilogy Life & Death PER ROAR | THORSNES 44 ACTA SCENICA Docudancing Griefscapes Choreographic strategies for embodying traumatic contexts in the trilogy Life & Death PER ROAR | THORSNES PER ROAR | THORSNES Docudancing Griefscapes Choreographic strategies for embodying traumatic contexts in the trilogy Life & Death DOCTORAL DISSERTATION Acta Scenica 44 2015 ISBN (print): 978-952-6670-64-5 ISBN (pdf): 978-952-6670-65-2 ISSN (print): 1238-5913 ISSN (pdf): 2242-6485 PUBLISHER: University of the Arts Helsinki, Theatre Academy, Performing Arts Research Centre © 2015 University of the Arts Helsinki, Theatre Academy, Performing Arts Research Centre and Per Roar Thorsnes GRAPHIC DESIGN BOND Creative Agency www.bond.fi COVER PHOTO Knut Bry LAYOUT Annika Marjamäki, Edita Prima Ltd PRINTED BY Edita Prima Ltd, Helsinki 2015 PAPER Scandia 2000 Natural 240 g / m2 & Scandia 2000 Natural 115 g / m2 FONTS Benton Modern Two & Monosten Docudancing Griefscapes Choreographic strategies for embodying traumatic contexts in the trilogy Life & Death PER ROAR | THORSNES 44 ACTA SCENICA DOCUDANCING GRIEFSCAPES 7 Abstract Docudancing Griefscapes – choreographic strategies for embodying traumatic contexts in the trilogy Life & Death – is a self-reflexive artistic research project on develop- ing choreography based on contextual background research and ethnographic fieldwork. From the viewpoint of the choreographer-researcher, I explored this strategy through constructing and embodying three contexts of traumatic griev- ing: (1) my private grieving, related to the sudden death of a close friend, (2) our mortality, related to facing our finitude, and (3) communal grieving, related to the aftermath of the Bosnian War (1992-1995), whose traumatic events ruptured a whole society’s existence. This process resulted in the performance trilogy Life & Death with the performances (1) A Song to Martin (2003), (2) A Rehearsal for Mortals (2005), and (3) An Unfinished Story (2006).1 From this process emerged and evolved an artistic strategy I coined docudancing. The term refers to a cho- reographic approach to address socio-political contexts through drawing on ethnographic fieldwork and utilizing documentary material, both in the creative processes as well as in the performances. Out of this effort also arose the term griefscape, which is used here to denote the affective and entangled - though often ephemeral and invisible – impact that traumatic contexts of grieving can have in circumscribing our lives by being present through what is absent. I launched the concept of the kaleidoscopic optic to describe the project’s transdisciplinary research perspectives, which combine inputs from fields of ethnography and artistic research, choreography and somatics, and trauma and performance studies. This outlook led to the project’s choreosomatic approach to movements in which the body is viewed as a somatic subject rather than an aesthetical object, as well as situating the project’s expanded notion of what choreography and dancing entail. The focus of this enquiry is therefore on the moves creat- 1 The trilogy is video documented and accessible online at https://vimeo.com/album/3155472 with the password: docudancing. PER ROAR | THORSNES 8 ed and reiterated through what is re-sited and recited, and what is practised and performed in this project. In line with this aesth|ethical thinking, I conclude by pointing to the politics of choreography, and the political responsibility that comes with a choreographic intervention. KEYWORDS: 1. Choreography, artistic research, choreographic research, choreographic pro- cess, Margareth H´Doubler, André Lepecki, transdisciplinary research, aesth| ethical thinking, docudancing; 2. Trauma, mortality, traumatic grieving, loss, death, dying, mortality, griefscape, communal grieving, the return of the real; 3. Autoetnography, ethnographic, fieldwork, performance studies, the artist as ethnographer, Hal Foster; 4. somatics, embodying, choreo-somatic, body prac- tices; 5. Socio-political context, contextual approach, Martin Hoftun, Wadham College, funeral industry, funeral directors, the Bosnian War, Srebrenica, the Siege of Sarajevo; Per Roar, Per Roar Thorsnes. DOCUDANCING GRIEFSCAPES 9 PER ROAR | THORSNES 10 Contents Abstract 7 Figures 12 Abbreviations 14 Acknowledgements 16 First Part – Framework 22 1. Facing the end – through a contextual approach to choreography 23 1.1. Introducing the artistic research project 24 1.2. My research position 37 1.3. Strategy and methods 53 Second Part – Optics 76 My kaleidoscopic optic and choreographic outlook 77 2. Ethnography and Artistic Research 79 My understanding of artistic research as a research practice 80 3. Choreography and Somatics 99 3.1. Contextualizing my outlook on choreography 99 3.2. Situating my approach to the body 132 4. Trauma and Performance 159 4.1. Trauma and the traumatic 160 4.2. Performance and the performative 192 DOCUDANCING GRIEFSCAPES 11 Third Part – Process 218 Embodying the real 219 5. A Song to Martin – a strategy emerges 225 5.1 The context of my private grieving: “Martin is dead” 227 5.2 From Ethnography to Performance 246 6. A Rehearsal for Mortals – a strategy evolves 273 The context of mortality: “our memento mori” – embodied 275 7. An Unfinished Story – a strategy is challenged 307 7.1 The context of communal grieving: “An open grave” – the aftermath of the Bosnian War 311 7.2 Fieldwork experiences 339 7.3 Explorative processing 359 Fourth Part – Reflections 394 8. Tracing Life & Death – recounting insights, choreographing a future 395 8.1. Challenged by the return of the real 396 8.2. Docudancing griefscape and the politics of choreographing 419 Concluding thoughts: There is no outside 448 References 455 Appendices 499 PER ROAR | THORSNES 12 Figures Figure 1. The undertakers Stein W. Westad and Jan Erik Larsen from Jølstad Funeral Agency took part in A Rehearsal to Mortals. (Per Roar is a stand-in for Larsen in this photo), at Dansens Hus in Oslo, September 2006. Photo: Knut Bry. 20 Figure 2. A structural model of the post-reflection perspective. 34 Figure 3. The choreographer-researcher as ethnographer 60 Figure 4. The choreographic process 62 Figure 5. The choreographic process from the dual viewpoint of the choreographer-researcher 63 Figure 6. The optic scope of the artist-researcher: to balance socio-political and aesthetic concerns 64 Figure 7. The core mesh of making choreography 66 Figure 8. The optic scope of the artistic research project Docudancing Griefscapes 67 Figure 9. Macro-perspective on choreography as a contextually situated and embedded practice. 70 Figure 10. “Martin is dead” – the place where the airplane hit the mountain wall in Nepal, Himalayas, 31 July 1992. Photo: Erik Hoftun. 74 Figure 11. My kaleidoscopic optic 77 Figure 12. “Memento Mori.” Cremation at Østre Crematorium in Oslo, December 2004, captured on video and used in A Rehearsal for Mortals. Video: Leif Gaute Staurland /Photo: Knut Bry. 216 Figure 13. Conceptual model of the contextual approach to choreography with its three sub-contexts of grieving 222 Figure 14. Oxford on wheels. To the left, Martin and I attempt to enter the Radcliffe Camera despite its steep staircase and the local protest, to the right; we relax in the Quad of Wadham College. Retrieved from a feature on Martin’s life in Oxford by Tove Gravdal (1988). Photo: John Myhre / Aftenposten / NTB scanpix 231 Figure 15. Exploring the debris: the orthopaedic corset and I in A Song to Martin at Dansens Hus in Oslo, September 2006. Photo: Knut Bry. 252 Figure 16. “Silent transport” – from fieldwork with Jølstad Funeral Agency in Oslo, December 2004. 278 DOCUDANCING GRIEFSCAPES 13 Figure 17. Mind-map from the process of constructing A Rehearsal Mortals, logbook entry 16 January 2005. 298 Figure 18. The final scene of A Rehearsal for Mortals at Dansens Hus in Oslo, September 2006. Photo: Knut Bry 305 Figure 19. Example of the first drawing task in Belgrade, December 2005. 361 Figure 20. Example of the second drawing task in Belgrade, December 2005. 362 Figure 21. Left, Peder’s floor plan, and right, his physical rendition of it in Belgrade, December 2005. 363 Figure 22. Opening scene of An Unfinished Story at Vijećnica in Sarajevo, June 2006. Photo: Foco Fuoxos 364 Figure 23. “Avoidance.” From left to right: Kristianne Mo, Marija Opsenica, Peder Horgen and Terje Tjøme Mossige in Vijećnica, Sarajevo, June 2006. Photo: Foco Fuoxos. 377 Figure 24. Approaching the end of An Unfinished Story in Vijećnica, Sarajevo 2006. Photo: Foco Fuoxos. 386 Figure 25. “An open grave” – Mourners waiting in Potočari-Srebrenica Memorial Cemetery, 11 July 2004. 392 Figure 26. A systemic model of the griefscape behind A Rehearsal for Mortals 423 Figure 27. From the forest close to Potočari where we witnessed a newly uncovered mass grave in July 2005, cf. Chapter 7.2. The image was used as a backdrop for An Unfinished Story outside Bosnia-Herzegovina. 433 Figure 28. From A Rehearsal for Mortals, Kristianne Mo capturing her own gaze. 452 Figure 29. The choreographic shorthand used to develop A Rehearsal for Mortals, winter 2005. 506 Figure 30: Mind-map of the managerial scope of producing A Rehearsal for Mortals, logbook entry 3 March 2005. 507 The figures without specified credits are provided by the choreographer-researcher. PER ROAR | THORSNES 14 Abbreviations APA American Psychiatric Association BDP Balkan Dance Platform BKC Bosnian Cultural Centre in
Load more

Recommended publications
  • Aust-Agder Buskerud
    GRATIS GRATIS GRATIS VeglisteVegliste 2009 2008 FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Aust-Agder Buskerud Innledning Vegliste for fylkes- og kommunale veger i Aust-Agder fylke inneholder opplysninger om veggrupper for spesialtransporter, vegens tillatte bruksklasse sommer og vinter, samt tillatt totalvekt og vogntoglengde. Veggrupper for spesialtransport Veggruppe A: Veger som har bruer med flere kjørefelt, nyere bruer med ett kjørefelt eller veger som ikke har bruer. Veggruppe B: Veger med øvrige bruer med ett kjørefelt. For veger som er markert med ”IKKE” i kolonnen for veggruppe gjelder ikke dispensasjon for spesialtransport uten tidsbegrensning. Bruksklasse sommer Bruksklasse sommer er vegens generelle tillatte bruksklasse, utenom periodene med vinteraksellast og eventuelle perioder med nedsatt aksellast i teleløsningsperioden. Bruksklasse vinter Tidspunkt for innføring og oppheving av forhøyet tillatt aksellast på frossen veg kunngjøres i lokalpressen/lokalradio. Ordningen gjelder kun for de strekninger som er oppført med bruksklasse i kolonnen for vinteraksellast i veglisten. Ved mildværsperioder kan ordningen oppheves med øyeblikkelig virkning. Vinteraksellasten oppheves når teleløsningen begynner. Aksellast i teleløsningsperioden På fylkesveger vil det bare unntaksvis bli innført restriksjoner i teleløsningen. På kommunale veger kan omfanget variere fra kommune til kommune. Veglisten inneholder ikke opplysninger om aksellast i teleløsningen. Det kan likevel bli innført restriksjoner på enkelte svake strekninger. Tidspunkt for eventuelle restriksjoner og hvilken aksellast som gjelder vil bli kunngjort lokalt, og skilt vil bli satt opp på de aktuelle strekninger. For opplysning om restriksjoner er innført, kontakt den enkelte kommune eller vegtrafikksentralen (VTS) tlf. 175. Vi henstiller til transportørene og transportbrukere å planlegge og tilrettelegge sine transporter slik at belastningen på spesielt svake veger blir minst mulig i teleløsningen.
    [Show full text]
  • The Bamble Sector, South Norway: a Review
    Accepted Manuscript The Bamble Sector, south Norway: A review Timo G. Nijland , Daniel E. Harlov , Tom Andersen PII: S1674-9871(14)00067-X DOI: 10.1016/j.gsf.2014.04.008 Reference: GSF 300 To appear in: Geoscience Frontiers Received Date: 31 August 2013 Revised Date: 14 April 2014 Accepted Date: 19 April 2014 Please cite this article as: Nijland, T.G., Harlov, D.E., Andersen, T., The Bamble Sector, south Norway: A review, Geoscience Frontiers (2014), doi: 10.1016/j.gsf.2014.04.008. This is a PDF file of an unedited manuscript that has been accepted for publication. As a service to our customers we are providing this early version of the manuscript. The manuscript will undergo copyediting, typesetting, and review of the resulting proof before it is published in its final form. Please note that during the production process errors may be discovered which could affect the content, and all legal disclaimers that apply to the journal pertain. ACCEPTED MANUSCRIPT MANUSCRIPT ACCEPTED ACCEPTED MANUSCRIPT The Bamble Sector, south Norway: A review Timo G. Nijland a,* , Daniel E. Harlov b,c , Tom Andersen d a TNO, PO Box 49, 2600 AA Delft, The Netherlands b GeoForschungsZentrum, Telegrafenberg, 14473 Potsdam, Germany c Department of Geology, University of Johannesburg P.O. Box 524, Auckland Park, 2006 South Africa dDepartment of Geosciences, University of Oslo, PO Box 1047, Blindern, 0316 Oslo, Norway *Corresponding author. E-mail: [email protected]; [email protected] Abstract The Proterozoic Bamble Sector, South Norway, is one of the world's classic amphibolite- to granulite- facies transition zones.
    [Show full text]
  • Oppstartsmelding Raet Nasjonalpark
    RAET NASJONALPARK Melding om oppstart av plan- og utredningsarbeid juli 2013 VI ØNSKER Å LAGE VERDENS FINESTE NASJONALPARK – og vi vil høre din mening om planene for Raet nasjonalpark Områdene vi ønsker å gi nasjonalparkstatus er allerede Aust- Gjeving Lyngør Tvedestrand Agders mest brukte rekreasjonsområder. Hvordan kan vi sikre Akerøya Sandøya vår vakreste kystnatur og kulturarv, til glede for de som kom- Borøy mer etter oss? Tverrdalsøy Flosta Nå starter arbeidet med å etablere Raet nasjonalpark på kys- Grunnlinja Arendal ten av Arendal, Tvedestrand og Grimstad kommuner. Miljø- Tromlingene Botne verndepartementet har gitt Fylkesmannen i Aust-Agder ansvar Tromøy Hisøy Hoveodden for å lede prosessen og legge til rette for godt samarbeid. Planen Merdø Gjervoldsøy er å levere verneforslaget på nyåret 2016. Hasseltangen Grimstad Valøyene Her kommer nasjonalparken. Se kart side 6-7. 2 OPPSTARTMELDING RAET NASJONALPARK JULI 2013 Kunngjøring: Arbeidet med verneplanen for Raet nasjonalpark i Aust-Agder starter opp. Hvis du har spørsmål eller kommentarer til dette, kan du kontakte oss via brev eller e-post til: Fylkesmannen i Aust-Agder Pb 788 Stoa 4809 Arendal e-post: [email protected] Frist: 15. september 2013. Vi vil høre din mening! Vi snakkes! Vi inviterer deg til å si din mening om hvordan området skal Utgangspunktet er at tradisjonell bruk og virksomhet på land brukes i framtiden. Enten du er grunneier, fisker, båtentusiast, og i sjø i størst mulig grad skal kunne fortsette som før. På sam- naturverner, interessert i kulturminner eller benytter området me måte ser vi for oss at hytter og eiendommer skal kunne be- til turer og friluftsliv, ønsker vi å høre hva du mener.
    [Show full text]
  • Biologisk Mangfoldi Jordbrukets
    Direktoratet for naturforvaltning (DN) er det sentrale, utøvende og rådgivende forvaltningsorganet innenfor bevaring av Utredning 2008-4 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap, inn- og utmark, i Vest- og Aust-Agder biologisk mangfold, friluftsliv og bruk av naturressurser. DNs visjon, For liv i naturen og natur i livet, er et uttrykk for dette. DN er administrativt underlagt Miljøvern- Utredning 2008-4 departementet. Myndigheten til å forvalte naturressurser er Supplerende kartlegging av gitt gjennom ulike lover og forskrifter. Ut over lovbestemte oppgaver har direktoratet også biologisk mangfold i jordbrukets ansvar for å identifisere, forebygge og løse miljøproblemer ved samarbeid, rådgivning kulturlandskap, inn- og utmark, og informasjon overfor andre myndigheter Omslag og print: Skipnes Kommunikasjon og grupper i befolkningen. i Vest- og Aust-Agder, NOK 50,- med en vurdering av kunnskapsstatus 1976 Trykt versjon: Trykt ISBN 978-82-7072-751-3 Elektronisk versjon: ISBN 978-82-7072-752-0 ISSN 0804-1504 TE 1262 7485 Trondheim Telefon: 73 58 05 00 Telefaks: 73 58 05 01 www.dirnat.no 2004 Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets Utredninger oversikt kulturlandskap, inn- og utmark i Vest- og Aust-Agder; 2005 2008 med en vurdering av kunnskapsstatus 2005-1: Report of the workshop on introduced 2008-1: Supplerende kartlegging av biologisk marine organisms: Risks and management mangfold i jordbrukets kulturlandskap, measures 50,- inn- og utmark, i Midt-Norge; Møre og 2005-2: Nasjonal overvåking av marint biologisk Romsdal og Oppdal, med en vurdering av Utredning 2008-4 Ekstrakt: og lavlandsbygdene, samt kystområdet på mangfold i kystsonen 50,- kunnskapsstatus.
    [Show full text]
  • Folketellingen 1. Desember 1950 : F￸rste Hefte
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI. 145. FOLKETELLINGEN 1. DESEMBER 1950 Første hefte Folkemengde og areal i de ymse administrative inndelinger av landet Hussamlinger i herredene Population census Desember 1, 1950 First volume Population and area of the various administrative divisions of the country Agglomerations in rural municipalities STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1953 Disse heftene inneholder resultatene av Folketellingen 3. desember 1946: Første hefte. Folkemengde og areal i de forskjellige deler av landet. Bebodde øyer. Hus- samlinger. Annet » Trossamfunn. Tredje » Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling, etter levevei og etter fødested i de enkelte herreder og byer. Fjerde » Folkemengde etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Riket og fylkene. — Fremmede statsborgere. Femte » Boligstatistikk. Sjette » Yrkesstatistikk. Detaljerte oppgaver. These volumes contain the results of the population census of December 3, 1946: First volume. Population and area of the various sections of the country. Inhabited islands. Agglomerations in rural municipalities. Second » Religious affiliations. Third » Population by sex, age and marital status, by occupation and by place of birth; for rural and town municipalities. Fourth » Population by sex, age and marital status. The whole country and by counties. — Foreigners. Fifth » Housing statistics. Sixth >> Occupational statistics. Detailed data. Forord. I løpet av høsten 1951 og første halvår 1952 offentliggjorde Byrået en del foreløpige hovedtall for de fleste av de emner det var spurt om ved Folketellingen 1. desember 1950. Disse foreløpige tallene var beregnet på grunnlag av et utvalg på 2 prosent av folketellingslistene. Dette første hefte av Folketellingen 1950 inneholder de første endelige tall for folkemengde og areal i en del administrative inndelinger og for hussamlinger i herredene.
    [Show full text]
  • Dalhei Vest Boligområde, Tvedestrand Kommune
    Dalhei Vest boligområde, Tvedestrand kommune Dalhei Vest boligområde Detaljregulering PLANBESKRIVELSE Plankartets dato: 25.08.10, revidert sist 18.05.11 1. Innledning Asplan Viak AS har utarbeidet forslag til reguleringsplan for ”Dalhei Vest boligområde” på Gjeving i Tvedestrand kommune, på oppdrag for eierne av eiendommen gnr. 84/bnr. 49 (utbyggingsområdet). Grunneiernes kontaktpersoner har vært Nils Petter Mortensen og Gudrun Mortensen Aaserud. Følgende medarbeidere i Asplan Viak AS har deltatt i prosjektet: Ing. Tore Terkelsen tekniske anlegg Ing. Marianne Grigson veikonstruksjon/DAK Siv.ark. Jana Liebig 3D-illustrasjoner L.ark. Helene Øhlenschlæger landskap Ing. Roar Melsom reguleringsplan (oppdragsansvarlig) 2. Planstatus Området er avsatt til boligformål i arealdelen av kommuneplan for Tvedestrand kommune for perioden 2007 – 2018, vedtatt av kommunestyret 16.10.07. Et eksisterende turdrag sydover i forlengelsen av Dalheiveien er avsatt til LNF-område og skiller det planlagte byggeområdet i to deler. Byggeområdene i kommuneplanen utgjør til sammen ca. 35 daa. Gjeving er et tettsted ca. 15 km fra Tvedestrand sentrum, med 365 fastboende innbyggere (Gjeving grunnkrets i 2009). 1-4-trinn-skolen på Gjeving hadde 18 elever skoleåret 2009 – 10. I tillegg ble 15 5.-7.-klassinger fraktet med buss til Dypvåg skole, en strekning på 6 – 7 km. Det foreligger ikke føringer i kommuneplanen for utnyttelse av området mht. antall boliger, boligtype eller tetthet. Kommunen har heller ikke gitt særskilte anbefalinger om dette ved oppstart av reguleringsarbeidet. Gjeving er et typisk eneboligstrøk. Områdets karakter og beliggenhet tilsier etter vårt skjønn at området ”Dalhei Vest” i hovedsak bør tilrettelegges med eneboliger. 1 Asplan Viak AS Dalhei Vest boligområde, Tvedestrand kommune Detaljert utsnitt av kommuneplanens arealdel for perioden 2007 - 2018.
    [Show full text]
  • Kjellerposten
    Møte: 25.07.05 Rotaykjelleren KJELLERPOSTEN Møteleder: Visepresident: Reidar Kjelstrup Program: Med Tvedestrand kommune inn i fremtiden”, MÅNEDSBREV - TVEDESTRAND ROTARYKLUBB ved ordfører Jan Dukene. AUGUST 2005 Vår ordfører takket for at han fikk komme å dele sine tanker med oss, og innledet med at 25 år i politiet, hadde lært ham å snakke sannferdig. Styret for Rotaryåret 2004 - 2005 Programkomiteen Vi fikk først en innføring i Tvedestrand kommunes statistiske data og diverse paralleller med landet for øvrig. President: Ole Jacob Thorsen Oddvar Pedersen Bare 1/3 av kommunens innbyggere bor i Sentrum, og dette gir oss utfordringer i forhold til å Visepresident: Reidar Kjelstrup Bjørn Walle skape et levende og sterkt sentrum. Dukene mener at det er nødvendig med flere sentrumsnære Sekretær: Berit Nilsen Trygve Eriksen boliger, og ser for seg at den utviklingen som er i gang med Tvedestrand vekst og diverse andre Kasserer: Atle Goutbeek Torill Skår utbyggere i kommunen, vil kunne gi oss 1000 flere innbyggere i kommunen de neste 10-15 åre- Styremedlem: Egil Vatne Stein Bergsmark ne. Meget positivt var det også å høre at Tvedestrand har langt flere industriarbeidsplasser en gjen- nomsnittet ellers i landet. Vi er spesielt sterke innefor aluminium ! Kjære Rotaryvenner. Allikevel jobber 46 % av kommunens innbyggere utenfor kommunen . Nå er sommeren på hell og vi har lagt bak oss nok en hyggelig sommer med besøkende sommer- Ordføreren vil jobbe for at vi skal være en god bokommune, og at Tvedestrand skal bestå som en gjester og interessante foredrag. Dette er en inspirasjon for klubben vår, og er med på å gi sommer- egen kommune uten sammenslåing med en av nabokommunene.
    [Show full text]
  • Velkommen Til Sørlandets Nasjonalpark
    Velkommen til Sørlandets nasjonalpark Skagerrakkysten i et nøtteskall Velkommen til Raet nasjonalpark omfatter ca. 607 Dyphavet er, på samme måte som kvadratkilometer av kystnaturen og kystlandskapet, preget av isens havet utenfor Tvedestrand, Arendal bevegelser. Isen har formet et variert Sørlandets og Grimstad kommuner. Dette er en og terrassert sjøbunnslandskap med marin nasjonalpark som omfatter både hardbunn og bløtbunn. Øst i store sjøområder – faktisk 98% av nasjonalparken, der moreneryggen nasjonalpark nasjonalparkens totale areal. Raet ligger under vann, finnes store arealer nasjonalpark er spesiell nettopp fordi med tareskog av nasjonal verdi. Her det er så tydelig hvordan isen har er det ideelle leveområder for hummer I motsetning til andre nasjonalparker Raet nasjonalpark representerer natur og formet kystlandskapet og at raet så og en rekke forskjellige fiskearter. har ikke Raet nasjonalpark et naturkvaliteter som alle setter pris på, og tydelig viser seg både over og under Der raet går i land lenger vest, er geografisk navn, men den har navn som vi ønsker skal gå i arv til våre barn og vann. Det mange ikke tenker på, er det bunnforholdene preget av bløtbunn etter et geologisk fenomen. Raet barnebarn. Derfor er det viktig å ta hensyn mangfold av marint liv som finnes i med mangfoldige ålegrasenger – og – endemorenen fra siste istid – til naturen og det som lever og vokser der. undervannslandskapet – fra livet i fjæra ved Nidelvas utløp finnes også fylkets ligger i havet utenfor og går i land Selv om vi alle har et ansvar for å forvalte i skjærgården til havdyp ned mot 500 eneste brakkvannsdelta. Samlet gir dette på Sørlandskysten i Aust-Agder.
    [Show full text]
  • Berggrunnskart AUST-AGDER KYSTEN
    * ( ( ( ( ( ( * ( ( ( ( * S ( o n ( ( g e ( d * a l * s ( ( e ( l v * a * Skips- Vange(n * Kvernmyr dalen Bukkholmen ( ( fjellet Langklev- * Østebø- Vik Kjeøya * Eikåsen Songetjenna Lange- Linddal Røysland yt Skyfjell Åsvika Øyknuten Krokmyr ( Nordtjenn * knuten vann vann Bjorhusdalen Langholmen Hestefjell Jerpåsen Fosseid Skaftstjenna * Avreidkilen Åmland ( knatten Dalsheia ( ( Bår- Brattli- Fjebu Rørkjerr Taraldskjer Gunnsteins- Vehustjern Libutjønn ( Hytta Jor ( døya ( Øksvann Dalane Furuøya heia Løvdal heia Strangelden Bakke knuten Nattvann Sandvass- Langemyr lille ( knuten Store ( Fiskådalen Åsheim ( Løvli ( Østernes Saltbuholmen Furøyholmane Stanglia Sandvannet Homme- Odden a Langmyr- Bordalen Fjebudalen L ( arsnes ( Lauvdal Kålmotjern ( Songedalen v * Svinåsen Mosberg l Hauk- vannet Sildvik ( ( e * ( s ( Sand- Reiers Sandnes Svartflaug Nylund Selås Laukvik Trollbergvika Frivoll Finnsrud d heia Dalvoll n ( Veneli- ( Moen f j o r d e n heia a n d n e s ( åsen S a a Kjenes ( ( l 39 23 23 tjern 44 Solvang 51 51 72 tjennane v 61 Sauetjern 51 * 57 l 57 57 70 57 Sandvika 1 65 72 ( 68 g Hauklona 68 Stea 72 Håholmen 45 70 65 Grusåsen Seland u 48 e Vintermyr ( ( Kleivane Selåsdalen ( Lyngrot- 57 45 Sørdal 57 Selåsvann s 65 Toskeberg 68 65 Vollanstjern 65 65 57 ( ( Øksfjellet a Dyråsen l * * Gloppekjerr Høybåtangen Lauvviktjern Saglia a Hallands- 70 Tvitjørnane ( ( Åsen 48 51 ( H 57 Skjelbreid 72 45 1 57 d Kjørsla Sandnes Langmyr Bjørnholet Høybåen
    [Show full text]
  • Vegliste 2018 TØMMERTRANSPORT Fylkes- Og Kommunale Veger April 2018
    Vegliste 2018 TØMMERTRANSPORT Fylkes- og kommunale veger April 2018 Aust-Agder www.vegvesen.no/veglister Foto: Jarle Wæhler STATENS VEGVESEN VEGLISTE, BRUKSKLASSE - TILLATT LAST OG VOGNTOGLENGDE, AUST-AGDER Innledning Veglistene for fylkes- og kommunale veger i Aust-Agder fylke inneholder opplysninger om vegens tillatte bruksklasse sommer og vinter, tillatt totalvekt og vogntoglengde samt veggrupper for spesialtransporter. Fra 1.april 2018 utgis veglistene i seks hefter, inndelt etter kjøretøykategori; Normaltransport, tømmertransport, spesialtransport, modulvogntog, 12/100 spesialtransport og 12/65 mobilkran. Bruksklasse sommer Bruksklasse sommer er vegens generelle tillatte bruksklasse, utenom periodene med vinteraksellast og eventuelle perioder med nedsatt aksellast i teleløsningsperioden. Bruksklasse vinter Tidspunkt for innføring og oppheving av forhøyet tillatt aksellast på frossen veg kunngjøres i lokalpressen/ lokalradio. Ordningen gjelder kun for de strekninger som er oppført med bruksklasse i kolonnen for vinter- aksellast i veglisten. Ved mildværsperioder kan ordningen oppheves med øyeblikkelig virkning. Vinteraksel-lasten oppheves når teleløsningen begynner. Aksellast i teleløsningsperioden På fylkesveger vil det bare unntaksvis bli innført restriksjoner i teleløsningen. På kommunale veger kan omfanget variere fra kommune til kommune. Veglisten inneholder ikke opplysninger om aksellast i tele- løsningen. Det kan likevel bli innført restriksjoner på enkelte svake strekninger. Tidspunkt for eventuelle restriksjoner og hvilken aksellast som gjelder vil bli kunngjort lokalt, og skilt vil bli satt opp på de aktuelle strekninger. For opplysning om restriksjoner er innført, kontakt den enkelte kommune eller vegtrafikksentralen (VTS) tlf. 175. Vi henstiller til transportørene og transportbrukere å planlegge og tilrettelegge sine transporter slik at belastningen på spesielt svake veger blir minst mulig i teleløsningen. Modulvogntog Prøveordningen med 25,25 meter lange modulvogntog i Norge er fra 15.
    [Show full text]
  • The Precambrian Metamorphic Rocks Around the Lake Vegar (Aust-Agder, Southern Norway)
    NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE Nr. 257 The Precambrian Metamorphic Rocks around the Lake Vegar (Aust-Agder, Southern Norway) By Jacques Touret (E.N.S. Geologie, B.P. 452 — 54-Nancy, France) \lasjonalbiblioteket )epotbib!ioteket OSLO 1968 UNIVERSITETSFORLAGET STATENS TEKHo/oGISKE INSTITUfI bibiJ\teket Editor: Magne Gustavson State geologist 5 sf. V NU Sentrum Bok- og Aksidenstrykkeri, Trondheim CONTENTS Abstract 5 Introduction 5 Regional features (-> I. THE OLD GROUP 7 Quartzites 7 Selås banded gneiss (metagreywackes) 8 Graphite paragneisses 9 Ancient calcareous rocks: cipolinos, skarns and Schuiling's résidual cipolinos 10 Volcanic acid effusives 11 The basic rocks: amphibolites and hyperites 12 Conclusions on the "old group" 14 11. THE ONE BILLION YEAR OLD REGIONAL MIGMATIZATION 15 The granitic migmatites 17 Bamble area (South of the "Great Breccia") 18 Bamble banded migmatites 18 Origin of the "banded migmatite" bedding as illustrated by the transition "banded gneisses"/"banded migmatites'" 19 Bamble granitoids 19 Telemark area (North of the "Great Breccia") 21 Telemark banded migmatites 21 Nebulitic migmatites 22 Augen migmatites (embrechites oeillées) 22 Telemark granite 22 The Nesknollen dome 25 The charnockitic migmatites 25 Mineralogy of the charnockitic migmatites 26 Fine grained charnockites (arendalites s.sr. and augen charnockites) .... 27 A special type of deep catazonal rock: the fayalite mangerite of Morkeheia 28 The border zone of the granulite facies area: cordierite-migmatites and cordierite-antophyllite gneisses 28 The pegmatites 29 Conclusion on the one billion year old regional migmatization 30 P-T conditions of regional metamorphism in Southem Norway . 32 111. THE RETROMORPHIC AND POSTMETAMORPHIC ROCKS 34 Evidence of a local retrograde dynamometamorphism: the RI and R2 diaphtorites (Touret 1967b) 34 The RI diapthorites (retromorphism in the epidote-amphibolite facies) ...
    [Show full text]
  • Bipa-Prosjektet
    RAPPORT BIPA-PROSJEKTET: BEVARINGS- OG INNSAMLINGSPLAN FOR PRIVATARKIV FRA AUST-AGDER BIPA-PROSJEKTET : BEVARINGS- OG INNSAMLINGSPLAN FOR PRIVATARKIV FRA AUST-AGDER | INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE Perioden 1974-2000 ................................................................................................................26 2 Sammendrag ............................................................................................................................ 29 Innledning ....................................................................................................................................3 Kapittel 3: Bevaringsplan ....................................................................................................31 Prosjektsammendrag ..............................................................................................................4 Geografisk fordeling ...............................................................................................................31 Dekningsgrad på ulike samfunnsområder ..................................................................32 Kapittel 1: Bestandsanalyse av privatarkiv fra Aust-Agder ...................................7 Økonomi og næringsliv................................................................................................32 Privatarkivbestanden ved depotinstitusjoner ..............................................................8 Organisasjoner, foreninger og bevegelser ...........................................................35 Aust-Agder
    [Show full text]