DOCSLIB.ORG

Tvedestrand Kommune Enhet for Plan, Miljø Og Eiendom

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Tvedestrand Kommune Enhet for Plan, Miljø Og Eiendom Tvedestrand kommune Enhet for plan, miljø og eiendom «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Melding om vedtak Vår ref Deres ref: Saksbehandler Dato 2016/997/8/L13 «REF» Asbjørn Aanonsen, 371 99 562 03.10.2016 Høring - Reguleringsplan Dalhei vest, boligområde - endring av rekkefølgebestemmelsene Teknikk-, plan- og naturutvalget har i møte den 06.09.2016 vedtatt å legge Reguleringsplan for Dalhei vest, boligområde ut til høring og offentlig ettersyn i medhold av PBL § 12 – 10. Formålet med planen er endring av rekkefølgebestemmelsene. Planforslaget med vedlegg kan ses på kommunehuset og på kommunens hjemmeside under Nyheter: http://www.tvedestrand.kommune.no/dokumenter-planer/horinger Eventuelle innspill må være skriftlige og sendes til: Tvedestrand kommune v/plan, miljø og eiendom, Pb. 38, 4901 Tvedestrand eller på mail til: [email protected] Alle innspill bes merket med saksnr. 16/997 og frist for å komme med innspill er 17.11.2016 Med hilsen Asbjørn Aanonsen Miljøvernrådgiver Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Postboks 38 37 19 95 00 2826 07 10003 4901 Tvedestrand Telefaks Org.nr E-post: [email protected] www.tvedestrand.kommune.no 37 19 95 05 964965781 Side 1 av 7 Sendt til: Arvid Erling Andersen Aud og Egil Arnt Knutsen Sølvi Iren Gustavsen og Fredric H. Tveite Gjeving Idrettslag c/o Gøran Isaksen Jo Helge Myrvoll Odd Marcussen Tvedestrand kommune v/Svein O Dale John Størdal Jacobsen Anne Cathrine Oppegaard Lars Christian Oppegaard Eivind Berger og Kristin Tenold Berger Knut Høeg Geir G. Larsen og Trine H. Larsen Merete Bloch Gerd Dyrkorn og Lars Kristian Dyrkorn Kjetil Dyrkorn Torun Dyrkorn Arne Bjørndal Gunn Berit Øyaland Jan Kristen Øyaland Jane Engell Stig Engell Jens Martin Holm Heidi Sandnes Øystein Salomonsen Harald Lexow Trine J. Hagen og Gløer A Skasæterhagen Dag Harald Pedersen Inger L. Foyn Mjaaseth Rolv Mjaaseth Anna Brit L. Nilsen og Roy E.Nilsen Anders J. Thorrud og Ida S. Thorrud Unn Marte Strand og Jon Petter Løvdal Lisbeth og Stig Solberg Bjørn Inge Hansen Trond Ellefsen og Katarina D. Fürst Ellen Chr.Mordal og Per Kristiansen Ståle Jensen Agder Energi Nett AS Aust-Agder Fylkeskommune Barnas repr. i plansaker v/Lars Henrik Molleklev Fortidsminneforeningen, Aust-Agder avd. Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Agder politidistrikt RTA - Risør- og Tvedestradsregionens Avfallsselskap Servicesenter for nettutbygging Statens vegvesen Region sør Tvedestrand handikaplag v/Baard Midtgaard Tvedestrand kommune , Plan, miljø og eiendom Tvedestrand kommune, næringsrådgiver Tvedestrand kommune v/landbruksrådgiver Østre Agder Brannvesen Krokvåg Vannverk B/A Skogbrukssjefen, c/o Vegårshei kommune Tvedestrand kommune Arkivsak: 2016/997-5 Arkiv: L13 Saksframlegg Saksbeh: Asbjørn Aanonsen Dato: 22.08.2016 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 47/16 Teknikk, plan og naturutvalg 06.09.2016 109/16 Kommunestyre 13.09.2016 Reguleringsplan Dalhei vest, boligområde - endring av rekkefølgebestemmelsene Rådmannens forslag til vedtak Forslag til endring av planbestemmelsene for reguleringsplan Dalhei vest, pkt. 7.7 legges ut på offentlig høring. Pkt. 7.7 i reguleringsbestemmelsene endres til: Samlet for planene Dalhei vest og Dalheiveien tillates det bygget 8 enheter før ny vei , V1, fra FV 102 til kryss ved Gjeving skole må bygges. En enhet tilsvarer en bolig eller 10 garasjer. Kravet om ny vei utløses etter at det er bygget 6 boliger i Dalhei vest eller 2 enheter i Dalheiveien. Før det gis igangsettingstillatelse til den 7. boligen skal veien fra kryss ved Gjeving skole og opp til boligfeltet være utvidet i henhold til reguleringsbestemmelsenes pkt. 4.2. Det skal framgå av plankartet at vei V1 er offentlig (kommunal). Saksprotokoll i Teknikk-, plan og naturutvalg - 06.09.2016 Behandling Knut Aall fremmet rådmannens innstilling med unntak av siste setning som strykes. Aalls forslag enstemmig tilrådd Innstilling Forslag til endring av planbestemmelsene for reguleringsplan Dalehei vest, pkt. 7.7 legges ut på offentlig høring. Pkt. 7.7 i reguleringsbestemmelsene endres til: Samlet for planene Dalhei vest og Dalheiveien tillates det bygget 8 enheter før ny vei , V1, fra FV 102 til kryss ved Gjeving skole må bygges. En enhet tilsvarer en bolig eller 10 garasjer. Kravet om ny vei utløses etter at det er bygget 6 boliger i Dalhei vest eller 2 enheter i Dalheiveien. Før det gis igangsettingstillatelse til den 7. boligen skal veien fra kryss ved Gjeving skole og opp til boligfeltet være utvidet i henhold til reguleringsbestemmelsenes pkt. 4.2. Saksprotokoll i Kommunestyre - 13.09.2016 Saken var kommet med ved en feil og utgikk. Bakgrunn for saken Reguleringsplan for Dalhei vest boligområde ble vedtatt i kommunestyret 18.10.11. Planen omfatter 25 boligtomter. Adkomstveien fra FV 102 og opp til boligområdet er ca. 750 m lang. De første 200 m opp til tidligere Gjeving skole er kommunal. Resten er privat og betjener et eksisterende boligfelt på 12 boliger. Veien er smal og har stedvis en stigning på mere enn 10 %. I de vedtatte reguleringsbestemmelsene i pkt. 7.7 under Rekkefølgekrav står det: Vei 1 skal være opparbeidet/utbedret i samsvar med kravene i pk.t 4.2 før første bolig i områdene B1 – B7 tas i bruk. I pkt 4.2 under Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur står det følgende: Vei 1 skal anlegges med kommunal standard i tråd med reguleringsplanen fra kryss med FV 102 til regulert snuplass ved Gjeving skole. Fra Gjeving skole og opp til boligområdet utbedres eksisterende iht. følgende beskrivelse: Den bratteste strekningen – fra skolen og opp til første avkjørsel (pel 520)– utvides til minst 4,5 meter total bredde, med grusdekke. Strekningen videre utvides til minst 4,0 meter total bredde, med grusdekke. Problemstilling Eier av boligfeltet Dalhei vest har tatt kontakt med kommunen for å be om endring på rekkefølgekravene som angår veien. Det begrunnes med at økonomien i prosjektet ikke tillater utbedring av veien før det er solgt noen tomter. Utbygger ber derfor om at veien fra FV 102 til boligfeltet kan benyttes som den er fram til det er bygget 10 boliger. Faglige merknader/historikk Krav om utbedring av veien var i sin tid delvis begrunnet med at dette var skolebarnas adkomst til Gjeving skole. Gjeving skole er nå nedlagt, og bygget brukes i dag som grendehus. En nabo på nedsiden av skolen var sterkt imot utvidelse av eksisterende vei, derfor ble den lagt om til fjellplatået syd for eksisterende. Denne nye veien er benevnt Vei 1 i godkjent reguleringsplan. Eksisterende vei mellom FV 102 og Gjeving skole er omregulert til gang- og sykkelvei. Selv om Gjeving skole er nedlagt, vil adkomstveien likevel fungere som skolevei for skolebarna i eksisterende og nytt boligfelt på Dalhei. På samme måte vil barna måtte ferdes på denne smale og bratte veien når de skal på arrangementer på grendehuset eller idrettsbanen. Kommunen har mottatt forslag til reguleringsplan kalt Dalheiveien. Den omfatter arealene på nedsiden av Gjeving skole. Planen inneholder 5 boligtomter, et lagerbygg og 20 – 25 garasjer for utleie. Planen legger opp til å bruke felles adkomstvei med Dalhei vest. Teknikk- plan og naturutvalget har tidligere vedtatt at løsningen for adkomstvei skal sees i sammenheng for disse to planene. Administrasjonen har avholdt møte med representanter for begge utbyggingsområdene den 19.08.16. Leder for Teknikk- plan og naturutvalget, Knut Aall deltok på møtet. Begge parter var innforstått med at en trafikkmessig måtte se planene i sammenheng, og at partene seg imellom måtte inngå en form for utbyggingsavtale med kostnadsfordeling hva angår bygging av ny adkomstvei fra FV 102 til kryss ved Gjeving skole. Tidligere vedtak Vedtak kommunestyret 18.10.11 Med unntak av innregulering boligtomt B8, egengodkjennes reguleringsplan for Daleheia med plankart sist revidert 18.05.11 og tilhørende reguleringsbestemmelser, sist revidert 05.08.11. Regulering av bolig B8 sendes på ny begrenset høring, og vedtaket er ikke rettskraftig før høringen er gjennomført. Dersom det etter begrenset høring blir nødvendig å endre planen må det fattes nytt planvedtak. Vedtak i Teknikk- plan og naturutvalg 14.06.16 Saken utsettes til september slik at de 2 aktuelle planene kan sees i sammenheng. Alternative løsninger og konsekvenser Anmodning om endring etterkommes ikke. I henhold til tiltakshaver er det da liten mulighet for at feltet bygges ut. Konklusjon Rådmannen foreslår at det samlet for planene Dalhei vest og Dalheiveien tillates bygget 8 enheter før ny vei fra FV 102 til kyss ved Gjeving skole må bygges. Kravet om ny vei utløses etter at det er bygget 6 boliger i Dalhei vest eller 2 enheter (bolig + garasjer) i Dalheiveien. Videre vil rådmannen sterkt anbefale at ny vei reguleres inn som kommunal vei fra FV 102 til og med kryss inn til Gjeving skole. Videre oppover er veien privat. Tvedestrand, 03.10.2016 Rådmannen ________________ Vedlegg: Vedlegg 1 Regplan_Dalhei_vest_m1000A0_2011-05-18 2 Planbestemmelser Vedlegg som ikke sendes ut.
Load more

Recommended publications
  • Aust-Agder Buskerud
    GRATIS GRATIS GRATIS VeglisteVegliste 2009 2008 FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Aust-Agder Buskerud Innledning Vegliste for fylkes- og kommunale veger i Aust-Agder fylke inneholder opplysninger om veggrupper for spesialtransporter, vegens tillatte bruksklasse sommer og vinter, samt tillatt totalvekt og vogntoglengde. Veggrupper for spesialtransport Veggruppe A: Veger som har bruer med flere kjørefelt, nyere bruer med ett kjørefelt eller veger som ikke har bruer. Veggruppe B: Veger med øvrige bruer med ett kjørefelt. For veger som er markert med ”IKKE” i kolonnen for veggruppe gjelder ikke dispensasjon for spesialtransport uten tidsbegrensning. Bruksklasse sommer Bruksklasse sommer er vegens generelle tillatte bruksklasse, utenom periodene med vinteraksellast og eventuelle perioder med nedsatt aksellast i teleløsningsperioden. Bruksklasse vinter Tidspunkt for innføring og oppheving av forhøyet tillatt aksellast på frossen veg kunngjøres i lokalpressen/lokalradio. Ordningen gjelder kun for de strekninger som er oppført med bruksklasse i kolonnen for vinteraksellast i veglisten. Ved mildværsperioder kan ordningen oppheves med øyeblikkelig virkning. Vinteraksellasten oppheves når teleløsningen begynner. Aksellast i teleløsningsperioden På fylkesveger vil det bare unntaksvis bli innført restriksjoner i teleløsningen. På kommunale veger kan omfanget variere fra kommune til kommune. Veglisten inneholder ikke opplysninger om aksellast i teleløsningen. Det kan likevel bli innført restriksjoner på enkelte svake strekninger. Tidspunkt for eventuelle restriksjoner og hvilken aksellast som gjelder vil bli kunngjort lokalt, og skilt vil bli satt opp på de aktuelle strekninger. For opplysning om restriksjoner er innført, kontakt den enkelte kommune eller vegtrafikksentralen (VTS) tlf. 175. Vi henstiller til transportørene og transportbrukere å planlegge og tilrettelegge sine transporter slik at belastningen på spesielt svake veger blir minst mulig i teleløsningen.
    [Show full text]
  • The Bamble Sector, South Norway: a Review
    Accepted Manuscript The Bamble Sector, south Norway: A review Timo G. Nijland , Daniel E. Harlov , Tom Andersen PII: S1674-9871(14)00067-X DOI: 10.1016/j.gsf.2014.04.008 Reference: GSF 300 To appear in: Geoscience Frontiers Received Date: 31 August 2013 Revised Date: 14 April 2014 Accepted Date: 19 April 2014 Please cite this article as: Nijland, T.G., Harlov, D.E., Andersen, T., The Bamble Sector, south Norway: A review, Geoscience Frontiers (2014), doi: 10.1016/j.gsf.2014.04.008. This is a PDF file of an unedited manuscript that has been accepted for publication. As a service to our customers we are providing this early version of the manuscript. The manuscript will undergo copyediting, typesetting, and review of the resulting proof before it is published in its final form. Please note that during the production process errors may be discovered which could affect the content, and all legal disclaimers that apply to the journal pertain. ACCEPTED MANUSCRIPT MANUSCRIPT ACCEPTED ACCEPTED MANUSCRIPT The Bamble Sector, south Norway: A review Timo G. Nijland a,* , Daniel E. Harlov b,c , Tom Andersen d a TNO, PO Box 49, 2600 AA Delft, The Netherlands b GeoForschungsZentrum, Telegrafenberg, 14473 Potsdam, Germany c Department of Geology, University of Johannesburg P.O. Box 524, Auckland Park, 2006 South Africa dDepartment of Geosciences, University of Oslo, PO Box 1047, Blindern, 0316 Oslo, Norway *Corresponding author. E-mail: [email protected]; [email protected] Abstract The Proterozoic Bamble Sector, South Norway, is one of the world's classic amphibolite- to granulite- facies transition zones.
    [Show full text]
  • Oppstartsmelding Raet Nasjonalpark
    RAET NASJONALPARK Melding om oppstart av plan- og utredningsarbeid juli 2013 VI ØNSKER Å LAGE VERDENS FINESTE NASJONALPARK – og vi vil høre din mening om planene for Raet nasjonalpark Områdene vi ønsker å gi nasjonalparkstatus er allerede Aust- Gjeving Lyngør Tvedestrand Agders mest brukte rekreasjonsområder. Hvordan kan vi sikre Akerøya Sandøya vår vakreste kystnatur og kulturarv, til glede for de som kom- Borøy mer etter oss? Tverrdalsøy Flosta Nå starter arbeidet med å etablere Raet nasjonalpark på kys- Grunnlinja Arendal ten av Arendal, Tvedestrand og Grimstad kommuner. Miljø- Tromlingene Botne verndepartementet har gitt Fylkesmannen i Aust-Agder ansvar Tromøy Hisøy Hoveodden for å lede prosessen og legge til rette for godt samarbeid. Planen Merdø Gjervoldsøy er å levere verneforslaget på nyåret 2016. Hasseltangen Grimstad Valøyene Her kommer nasjonalparken. Se kart side 6-7. 2 OPPSTARTMELDING RAET NASJONALPARK JULI 2013 Kunngjøring: Arbeidet med verneplanen for Raet nasjonalpark i Aust-Agder starter opp. Hvis du har spørsmål eller kommentarer til dette, kan du kontakte oss via brev eller e-post til: Fylkesmannen i Aust-Agder Pb 788 Stoa 4809 Arendal e-post: [email protected] Frist: 15. september 2013. Vi vil høre din mening! Vi snakkes! Vi inviterer deg til å si din mening om hvordan området skal Utgangspunktet er at tradisjonell bruk og virksomhet på land brukes i framtiden. Enten du er grunneier, fisker, båtentusiast, og i sjø i størst mulig grad skal kunne fortsette som før. På sam- naturverner, interessert i kulturminner eller benytter området me måte ser vi for oss at hytter og eiendommer skal kunne be- til turer og friluftsliv, ønsker vi å høre hva du mener.
    [Show full text]
  • Biologisk Mangfoldi Jordbrukets
    Direktoratet for naturforvaltning (DN) er det sentrale, utøvende og rådgivende forvaltningsorganet innenfor bevaring av Utredning 2008-4 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap, inn- og utmark, i Vest- og Aust-Agder biologisk mangfold, friluftsliv og bruk av naturressurser. DNs visjon, For liv i naturen og natur i livet, er et uttrykk for dette. DN er administrativt underlagt Miljøvern- Utredning 2008-4 departementet. Myndigheten til å forvalte naturressurser er Supplerende kartlegging av gitt gjennom ulike lover og forskrifter. Ut over lovbestemte oppgaver har direktoratet også biologisk mangfold i jordbrukets ansvar for å identifisere, forebygge og løse miljøproblemer ved samarbeid, rådgivning kulturlandskap, inn- og utmark, og informasjon overfor andre myndigheter Omslag og print: Skipnes Kommunikasjon og grupper i befolkningen. i Vest- og Aust-Agder, NOK 50,- med en vurdering av kunnskapsstatus 1976 Trykt versjon: Trykt ISBN 978-82-7072-751-3 Elektronisk versjon: ISBN 978-82-7072-752-0 ISSN 0804-1504 TE 1262 7485 Trondheim Telefon: 73 58 05 00 Telefaks: 73 58 05 01 www.dirnat.no 2004 Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets Utredninger oversikt kulturlandskap, inn- og utmark i Vest- og Aust-Agder; 2005 2008 med en vurdering av kunnskapsstatus 2005-1: Report of the workshop on introduced 2008-1: Supplerende kartlegging av biologisk marine organisms: Risks and management mangfold i jordbrukets kulturlandskap, measures 50,- inn- og utmark, i Midt-Norge; Møre og 2005-2: Nasjonal overvåking av marint biologisk Romsdal og Oppdal, med en vurdering av Utredning 2008-4 Ekstrakt: og lavlandsbygdene, samt kystområdet på mangfold i kystsonen 50,- kunnskapsstatus.
    [Show full text]
  • Folketellingen 1. Desember 1950 : F￸rste Hefte
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI. 145. FOLKETELLINGEN 1. DESEMBER 1950 Første hefte Folkemengde og areal i de ymse administrative inndelinger av landet Hussamlinger i herredene Population census Desember 1, 1950 First volume Population and area of the various administrative divisions of the country Agglomerations in rural municipalities STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1953 Disse heftene inneholder resultatene av Folketellingen 3. desember 1946: Første hefte. Folkemengde og areal i de forskjellige deler av landet. Bebodde øyer. Hus- samlinger. Annet » Trossamfunn. Tredje » Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling, etter levevei og etter fødested i de enkelte herreder og byer. Fjerde » Folkemengde etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Riket og fylkene. — Fremmede statsborgere. Femte » Boligstatistikk. Sjette » Yrkesstatistikk. Detaljerte oppgaver. These volumes contain the results of the population census of December 3, 1946: First volume. Population and area of the various sections of the country. Inhabited islands. Agglomerations in rural municipalities. Second » Religious affiliations. Third » Population by sex, age and marital status, by occupation and by place of birth; for rural and town municipalities. Fourth » Population by sex, age and marital status. The whole country and by counties. — Foreigners. Fifth » Housing statistics. Sixth >> Occupational statistics. Detailed data. Forord. I løpet av høsten 1951 og første halvår 1952 offentliggjorde Byrået en del foreløpige hovedtall for de fleste av de emner det var spurt om ved Folketellingen 1. desember 1950. Disse foreløpige tallene var beregnet på grunnlag av et utvalg på 2 prosent av folketellingslistene. Dette første hefte av Folketellingen 1950 inneholder de første endelige tall for folkemengde og areal i en del administrative inndelinger og for hussamlinger i herredene.
    [Show full text]
  • Dalhei Vest Boligområde, Tvedestrand Kommune
    Dalhei Vest boligområde, Tvedestrand kommune Dalhei Vest boligområde Detaljregulering PLANBESKRIVELSE Plankartets dato: 25.08.10, revidert sist 18.05.11 1. Innledning Asplan Viak AS har utarbeidet forslag til reguleringsplan for ”Dalhei Vest boligområde” på Gjeving i Tvedestrand kommune, på oppdrag for eierne av eiendommen gnr. 84/bnr. 49 (utbyggingsområdet). Grunneiernes kontaktpersoner har vært Nils Petter Mortensen og Gudrun Mortensen Aaserud. Følgende medarbeidere i Asplan Viak AS har deltatt i prosjektet: Ing. Tore Terkelsen tekniske anlegg Ing. Marianne Grigson veikonstruksjon/DAK Siv.ark. Jana Liebig 3D-illustrasjoner L.ark. Helene Øhlenschlæger landskap Ing. Roar Melsom reguleringsplan (oppdragsansvarlig) 2. Planstatus Området er avsatt til boligformål i arealdelen av kommuneplan for Tvedestrand kommune for perioden 2007 – 2018, vedtatt av kommunestyret 16.10.07. Et eksisterende turdrag sydover i forlengelsen av Dalheiveien er avsatt til LNF-område og skiller det planlagte byggeområdet i to deler. Byggeområdene i kommuneplanen utgjør til sammen ca. 35 daa. Gjeving er et tettsted ca. 15 km fra Tvedestrand sentrum, med 365 fastboende innbyggere (Gjeving grunnkrets i 2009). 1-4-trinn-skolen på Gjeving hadde 18 elever skoleåret 2009 – 10. I tillegg ble 15 5.-7.-klassinger fraktet med buss til Dypvåg skole, en strekning på 6 – 7 km. Det foreligger ikke føringer i kommuneplanen for utnyttelse av området mht. antall boliger, boligtype eller tetthet. Kommunen har heller ikke gitt særskilte anbefalinger om dette ved oppstart av reguleringsarbeidet. Gjeving er et typisk eneboligstrøk. Områdets karakter og beliggenhet tilsier etter vårt skjønn at området ”Dalhei Vest” i hovedsak bør tilrettelegges med eneboliger. 1 Asplan Viak AS Dalhei Vest boligområde, Tvedestrand kommune Detaljert utsnitt av kommuneplanens arealdel for perioden 2007 - 2018.
    [Show full text]
  • Docudancing Griefscapes Choreographic Strategies for Embodying Traumatic Contexts in the Trilogy Life & Death
    Docudancing Griefscapes Choreographic strategies for embodying traumatic contexts in the trilogy Life & Death PER ROAR | THORSNES 44 ACTA SCENICA Docudancing Griefscapes Choreographic strategies for embodying traumatic contexts in the trilogy Life & Death PER ROAR | THORSNES PER ROAR | THORSNES Docudancing Griefscapes Choreographic strategies for embodying traumatic contexts in the trilogy Life & Death DOCTORAL DISSERTATION Acta Scenica 44 2015 ISBN (print): 978-952-6670-64-5 ISBN (pdf): 978-952-6670-65-2 ISSN (print): 1238-5913 ISSN (pdf): 2242-6485 PUBLISHER: University of the Arts Helsinki, Theatre Academy, Performing Arts Research Centre © 2015 University of the Arts Helsinki, Theatre Academy, Performing Arts Research Centre and Per Roar Thorsnes GRAPHIC DESIGN BOND Creative Agency www.bond.fi COVER PHOTO Knut Bry LAYOUT Annika Marjamäki, Edita Prima Ltd PRINTED BY Edita Prima Ltd, Helsinki 2015 PAPER Scandia 2000 Natural 240 g / m2 & Scandia 2000 Natural 115 g / m2 FONTS Benton Modern Two & Monosten Docudancing Griefscapes Choreographic strategies for embodying traumatic contexts in the trilogy Life & Death PER ROAR | THORSNES 44 ACTA SCENICA DOCUDANCING GRIEFSCAPES 7 Abstract Docudancing Griefscapes – choreographic strategies for embodying traumatic contexts in the trilogy Life & Death – is a self-reflexive artistic research project on develop- ing choreography based on contextual background research and ethnographic fieldwork. From the viewpoint of the choreographer-researcher, I explored this strategy through constructing and embodying three contexts of traumatic griev- ing: (1) my private grieving, related to the sudden death of a close friend, (2) our mortality, related to facing our finitude, and (3) communal grieving, related to the aftermath of the Bosnian War (1992-1995), whose traumatic events ruptured a whole society’s existence.
    [Show full text]
  • Kjellerposten
    Møte: 25.07.05 Rotaykjelleren KJELLERPOSTEN Møteleder: Visepresident: Reidar Kjelstrup Program: Med Tvedestrand kommune inn i fremtiden”, MÅNEDSBREV - TVEDESTRAND ROTARYKLUBB ved ordfører Jan Dukene. AUGUST 2005 Vår ordfører takket for at han fikk komme å dele sine tanker med oss, og innledet med at 25 år i politiet, hadde lært ham å snakke sannferdig. Styret for Rotaryåret 2004 - 2005 Programkomiteen Vi fikk først en innføring i Tvedestrand kommunes statistiske data og diverse paralleller med landet for øvrig. President: Ole Jacob Thorsen Oddvar Pedersen Bare 1/3 av kommunens innbyggere bor i Sentrum, og dette gir oss utfordringer i forhold til å Visepresident: Reidar Kjelstrup Bjørn Walle skape et levende og sterkt sentrum. Dukene mener at det er nødvendig med flere sentrumsnære Sekretær: Berit Nilsen Trygve Eriksen boliger, og ser for seg at den utviklingen som er i gang med Tvedestrand vekst og diverse andre Kasserer: Atle Goutbeek Torill Skår utbyggere i kommunen, vil kunne gi oss 1000 flere innbyggere i kommunen de neste 10-15 åre- Styremedlem: Egil Vatne Stein Bergsmark ne. Meget positivt var det også å høre at Tvedestrand har langt flere industriarbeidsplasser en gjen- nomsnittet ellers i landet. Vi er spesielt sterke innefor aluminium ! Kjære Rotaryvenner. Allikevel jobber 46 % av kommunens innbyggere utenfor kommunen . Nå er sommeren på hell og vi har lagt bak oss nok en hyggelig sommer med besøkende sommer- Ordføreren vil jobbe for at vi skal være en god bokommune, og at Tvedestrand skal bestå som en gjester og interessante foredrag. Dette er en inspirasjon for klubben vår, og er med på å gi sommer- egen kommune uten sammenslåing med en av nabokommunene.
    [Show full text]
  • Velkommen Til Sørlandets Nasjonalpark
    Velkommen til Sørlandets nasjonalpark Skagerrakkysten i et nøtteskall Velkommen til Raet nasjonalpark omfatter ca. 607 Dyphavet er, på samme måte som kvadratkilometer av kystnaturen og kystlandskapet, preget av isens havet utenfor Tvedestrand, Arendal bevegelser. Isen har formet et variert Sørlandets og Grimstad kommuner. Dette er en og terrassert sjøbunnslandskap med marin nasjonalpark som omfatter både hardbunn og bløtbunn. Øst i store sjøområder – faktisk 98% av nasjonalparken, der moreneryggen nasjonalpark nasjonalparkens totale areal. Raet ligger under vann, finnes store arealer nasjonalpark er spesiell nettopp fordi med tareskog av nasjonal verdi. Her det er så tydelig hvordan isen har er det ideelle leveområder for hummer I motsetning til andre nasjonalparker Raet nasjonalpark representerer natur og formet kystlandskapet og at raet så og en rekke forskjellige fiskearter. har ikke Raet nasjonalpark et naturkvaliteter som alle setter pris på, og tydelig viser seg både over og under Der raet går i land lenger vest, er geografisk navn, men den har navn som vi ønsker skal gå i arv til våre barn og vann. Det mange ikke tenker på, er det bunnforholdene preget av bløtbunn etter et geologisk fenomen. Raet barnebarn. Derfor er det viktig å ta hensyn mangfold av marint liv som finnes i med mangfoldige ålegrasenger – og – endemorenen fra siste istid – til naturen og det som lever og vokser der. undervannslandskapet – fra livet i fjæra ved Nidelvas utløp finnes også fylkets ligger i havet utenfor og går i land Selv om vi alle har et ansvar for å forvalte i skjærgården til havdyp ned mot 500 eneste brakkvannsdelta. Samlet gir dette på Sørlandskysten i Aust-Agder.
    [Show full text]
  • Berggrunnskart AUST-AGDER KYSTEN
    * ( ( ( ( ( ( * ( ( ( ( * S ( o n ( ( g e ( d * a l * s ( ( e ( l v * a * Skips- Vange(n * Kvernmyr dalen Bukkholmen ( ( fjellet Langklev- * Østebø- Vik Kjeøya * Eikåsen Songetjenna Lange- Linddal Røysland yt Skyfjell Åsvika Øyknuten Krokmyr ( Nordtjenn * knuten vann vann Bjorhusdalen Langholmen Hestefjell Jerpåsen Fosseid Skaftstjenna * Avreidkilen Åmland ( knatten Dalsheia ( ( Bår- Brattli- Fjebu Rørkjerr Taraldskjer Gunnsteins- Vehustjern Libutjønn ( Hytta Jor ( døya ( Øksvann Dalane Furuøya heia Løvdal heia Strangelden Bakke knuten Nattvann Sandvass- Langemyr lille ( knuten Store ( Fiskådalen Åsheim ( Løvli ( Østernes Saltbuholmen Furøyholmane Stanglia Sandvannet Homme- Odden a Langmyr- Bordalen Fjebudalen L ( arsnes ( Lauvdal Kålmotjern ( Songedalen v * Svinåsen Mosberg l Hauk- vannet Sildvik ( ( e * ( s ( Sand- Reiers Sandnes Svartflaug Nylund Selås Laukvik Trollbergvika Frivoll Finnsrud d heia Dalvoll n ( Veneli- ( Moen f j o r d e n heia a n d n e s ( åsen S a a Kjenes ( ( l 39 23 23 tjern 44 Solvang 51 51 72 tjennane v 61 Sauetjern 51 * 57 l 57 57 70 57 Sandvika 1 65 72 ( 68 g Hauklona 68 Stea 72 Håholmen 45 70 65 Grusåsen Seland u 48 e Vintermyr ( ( Kleivane Selåsdalen ( Lyngrot- 57 45 Sørdal 57 Selåsvann s 65 Toskeberg 68 65 Vollanstjern 65 65 57 ( ( Øksfjellet a Dyråsen l * * Gloppekjerr Høybåtangen Lauvviktjern Saglia a Hallands- 70 Tvitjørnane ( ( Åsen 48 51 ( H 57 Skjelbreid 72 45 1 57 d Kjørsla Sandnes Langmyr Bjørnholet Høybåen
    [Show full text]
  • Vegliste 2018 TØMMERTRANSPORT Fylkes- Og Kommunale Veger April 2018
    Vegliste 2018 TØMMERTRANSPORT Fylkes- og kommunale veger April 2018 Aust-Agder www.vegvesen.no/veglister Foto: Jarle Wæhler STATENS VEGVESEN VEGLISTE, BRUKSKLASSE - TILLATT LAST OG VOGNTOGLENGDE, AUST-AGDER Innledning Veglistene for fylkes- og kommunale veger i Aust-Agder fylke inneholder opplysninger om vegens tillatte bruksklasse sommer og vinter, tillatt totalvekt og vogntoglengde samt veggrupper for spesialtransporter. Fra 1.april 2018 utgis veglistene i seks hefter, inndelt etter kjøretøykategori; Normaltransport, tømmertransport, spesialtransport, modulvogntog, 12/100 spesialtransport og 12/65 mobilkran. Bruksklasse sommer Bruksklasse sommer er vegens generelle tillatte bruksklasse, utenom periodene med vinteraksellast og eventuelle perioder med nedsatt aksellast i teleløsningsperioden. Bruksklasse vinter Tidspunkt for innføring og oppheving av forhøyet tillatt aksellast på frossen veg kunngjøres i lokalpressen/ lokalradio. Ordningen gjelder kun for de strekninger som er oppført med bruksklasse i kolonnen for vinter- aksellast i veglisten. Ved mildværsperioder kan ordningen oppheves med øyeblikkelig virkning. Vinteraksel-lasten oppheves når teleløsningen begynner. Aksellast i teleløsningsperioden På fylkesveger vil det bare unntaksvis bli innført restriksjoner i teleløsningen. På kommunale veger kan omfanget variere fra kommune til kommune. Veglisten inneholder ikke opplysninger om aksellast i tele- løsningen. Det kan likevel bli innført restriksjoner på enkelte svake strekninger. Tidspunkt for eventuelle restriksjoner og hvilken aksellast som gjelder vil bli kunngjort lokalt, og skilt vil bli satt opp på de aktuelle strekninger. For opplysning om restriksjoner er innført, kontakt den enkelte kommune eller vegtrafikksentralen (VTS) tlf. 175. Vi henstiller til transportørene og transportbrukere å planlegge og tilrettelegge sine transporter slik at belastningen på spesielt svake veger blir minst mulig i teleløsningen. Modulvogntog Prøveordningen med 25,25 meter lange modulvogntog i Norge er fra 15.
    [Show full text]
  • The Precambrian Metamorphic Rocks Around the Lake Vegar (Aust-Agder, Southern Norway)
    NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE Nr. 257 The Precambrian Metamorphic Rocks around the Lake Vegar (Aust-Agder, Southern Norway) By Jacques Touret (E.N.S. Geologie, B.P. 452 — 54-Nancy, France) \lasjonalbiblioteket )epotbib!ioteket OSLO 1968 UNIVERSITETSFORLAGET STATENS TEKHo/oGISKE INSTITUfI bibiJ\teket Editor: Magne Gustavson State geologist 5 sf. V NU Sentrum Bok- og Aksidenstrykkeri, Trondheim CONTENTS Abstract 5 Introduction 5 Regional features (-> I. THE OLD GROUP 7 Quartzites 7 Selås banded gneiss (metagreywackes) 8 Graphite paragneisses 9 Ancient calcareous rocks: cipolinos, skarns and Schuiling's résidual cipolinos 10 Volcanic acid effusives 11 The basic rocks: amphibolites and hyperites 12 Conclusions on the "old group" 14 11. THE ONE BILLION YEAR OLD REGIONAL MIGMATIZATION 15 The granitic migmatites 17 Bamble area (South of the "Great Breccia") 18 Bamble banded migmatites 18 Origin of the "banded migmatite" bedding as illustrated by the transition "banded gneisses"/"banded migmatites'" 19 Bamble granitoids 19 Telemark area (North of the "Great Breccia") 21 Telemark banded migmatites 21 Nebulitic migmatites 22 Augen migmatites (embrechites oeillées) 22 Telemark granite 22 The Nesknollen dome 25 The charnockitic migmatites 25 Mineralogy of the charnockitic migmatites 26 Fine grained charnockites (arendalites s.sr. and augen charnockites) .... 27 A special type of deep catazonal rock: the fayalite mangerite of Morkeheia 28 The border zone of the granulite facies area: cordierite-migmatites and cordierite-antophyllite gneisses 28 The pegmatites 29 Conclusion on the one billion year old regional migmatization 30 P-T conditions of regional metamorphism in Southem Norway . 32 111. THE RETROMORPHIC AND POSTMETAMORPHIC ROCKS 34 Evidence of a local retrograde dynamometamorphism: the RI and R2 diaphtorites (Touret 1967b) 34 The RI diapthorites (retromorphism in the epidote-amphibolite facies) ...
    [Show full text]