DOCSLIB.ORG

2007 13/07 614

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
2007 13/07 614 7 ETTERRETNINGEREfETTERRETNINGER200 FORFOR SJØFARENDESJØSJØFARENDEs FARENDE Notices to Mariners STATENS KARTVERK Nr 13 SJØ Årgang 138 L.nr. 754 - 814 Stavanger 15. juni 2007 13/07 614 UTGITT AV STATENS KARTVERK SJØ - SJØKARTVERKET Etterretninger for sjøfarende (Efs) utkommer to ganger månedlig både i analog- og digital utgave og gir opplysninger om kartrettelser i norske sjøkart, og andre midlertidige(T) og foreløpige(P) meddelelser vedrørende seilas i norske farvann. Efs i digital form er av Sjøfartsdirektoratet godkjent på lik linje med papirutgaven av Efs og overføres via E-post som PDF fil (Acrobat Reader). Den digitale Efs vil være tilgjengelig for abonnenten 2 til 3 dager før papirutgaven foreligger. Årlig abonnement koster kr. 550,-. Dersom det bestilles både papirutgave og digital utgave gis det 50% rabatt på den elektroniske utgaven. Tegning av årlig abonnement etter kalenderårets begynnelse gir rett til å få tilsendt tidligere utgaver av samme år. The Etterretninger for sjøfarende (Efs) are published twice a month. The Efs is also available in digital format as a PDF file sent via e-mail Twelve months subscription costs NOK 550,- If a subscriber wants both the paper- and the electronic version, we give a 50% discount on the electronic version. Abonnement bestilles gjennom: (Subscription to:) Statens kartverk Sjø Postboks 60 4001 Stavanger Telefon 51 85 87 00 Telefax 51 85 87 01 Telefax kartsalget 51 85 87 03 E-post (E-mail): [email protected] Redaksjon Efs: E-post (E-mail): [email protected] Internett: www.statkart.no/efs Telefax: 51 85 87 06 —————————————————————————————————— INTERNETT Etterretninger for sjøfarende er også tilgjengelig på Internett, www.statkart.no/efs Her finnes også opplysninger om kartrettelser for hvert enkelt kart, trykningsdatoer for norske sjøkart, oversikt over rettelser på hvert kart, (T) og (P) meldinger og riggbevegelser i norske havområder. Internett versjonen av Efs er bare et supplement til den offisielle utgaven. Flere nyttige opplysninger finnes på Sjøkartverkets hjemmesider, www.sjokart.no INTERNETT The «Etterretninger for sjøfarende» (Efs) and chart correction for each chart (sorted by chart number) are available on Internet: www.statkart.no/efs/gbindex Please note! «Etterretninger for sjøfarende» versions available on the Internet cannot replace the officially approved version. Dersom det oppdages feil eller mangler i sjøkartene bes dette innrapportert til Statens kartverk Sjøkartverket. Rapportskjema for innsending av konstaterte feil/mangler i norske sjøkart/publikasjoner finnes bakerst i noen av heftene. En redegjørelse av innhold og redigering av Efs er gitt i hefte nr. 1. 13/07 615 INNHOLD Kartrettelser i dette heftet omfatter følgende norske sjøkart : (Chart corrections in this Efs includes following Norwegian charts): 1, 2, 3, 7, 8, 9, 23, 24, 32, 33, 48, 72, 73, 74, 115, 116, 120, 126, 127, 201, 202, 453, 459, 468, 483. Meldinger om nytrykk, Midlertidige (T) og foreløpige (P) meldinger og Forskjellige meddelelser omfatter følgende sjøkart : (Temporary (T) and Preliminary (P) Notices and Miscellaneous includes following charts): 4, 8, 9, 10, 21, 27, 35, 45, 51, 68, 81, 136, 208, 304, 307, 309, 310, 311, 401, 402, 461, 504, 552, 557, 558, 559. NORSKE SJØKART OG ANDRE PUBLIKASJONER 754. * NYTRYKK AV SJØKART NR 51 (REVISED REPRINT CHART NO 51), DOLMSUND – LYNGVÆR 755. * NYTRYKK AV SJØKART NR 136 (REVISED REPRINT CHART NO 136 ), BEIARN OG SALTFJORDEN 756. * NYTRYKK AV SJØKART NR 68 (REVISED REPRINT CHART NO 68 ), STEIGEN – TRANØY 757. * NYTRYKK AV SJØKART (REPRINTS OF NORWEGIAN CHARTS). 758. * DEFINISJON AV BENEVNELSEN “NYTRYKK” 759. * NY UTGAVE SJØKART NR 10, (NEW EDITION CHART NO 10) NY-HELLESUND – LINDESNES 760. * DEFINISJON AV BENEVNELSEN “NY UTGAVE”. NORSKE FARVANN Kart (Charts): 1, 2, 3, 202 761. * Oslofjorden. Nøtterøy E. Hvaløy lykt delvis omskjermet. Ny karakter. Kart (Charts): 1, 2, 3, 201, 202 762. * Oslofjorden. Ramsholmen S. Huikjæla lykt delvis omskjermet. Kart (Chart): 2 763. * Oslofjorden. Busteinsløpet. Sandviksberget lykt delvis omskjermet. 764. * Oslofjorden. Sandøysundleia. Kongsholmen lykt delvis omskjermet. 765. * Oslofjorden. Tønsbergfjorden. Østre Vakersholmen lykt delvis omskjermet. Kart (Charts): 3, 468, 202 766. * Oslofjorden. Tjøme E. Torgersøy lykt omskjermet. Kart (Chart): 7 767. * Aust-Agder. Lyngør. Lyngør lykt delvis omskjermet. 768. * Aust-Agder. Lyngørleia. Ruholmen lykt delvis omskjermet. 769. * Aust-Agder. Lyngørleia. Gjesøyskjær lykt delvis omskjermet. 770. * Aust-Agder. Lyngørleia. Havefjorden lykt delvis omskjermet. Ny karakter. 771. * Aust-Agder. Tvedestrand. Tverrdalsøya lykt delvis omskjermet. 772. * Aust-Agder. Tvedestrand. Oksefjorden lykt delvis omskjermet. 773. * Aust-Agder. Tvedestrand. Gråviktangen lykt delvis omskjermet. Ny karakter. 13/07 616 774. * Aust-Agder. Tvedestrand. Sagesund lykt delvis omskjermet. Ny karakter. 775. * Aust-Agder. Tvedestrand. Furøysund lykt delvis omskjermet. Ny karakter. 776. * Aust-Agder. Tvedestrand. Råkenestangen lykt delvis omskjermet. Ny karakter. Kart (Charts): 453, 7, 8 777. * Aust-Agder. Galtesund. Sandvigodden lykt delvis omskjermet. Kart (Chart): 8 778. * Aust-Agder. Grimstad. Østre Tvillingholmen lykt delvis omskjermet. Ny karakter. 779. * Aust- Agder. Grimstad. Vessøyhauet lykt omskjermet. Kart (Charts): 459, 9 780. * Vest-Agder. Kristiansand. Gleodden lykt omskjermet. Ny karakter. Kart (Chart): 9 781. * Aust-Agder. Gamle Hellesund. Kvalsholmen lykt. Ny karakter. Kart (Charts): 23, 24, 120, 483 782. * Hordaland. Fensfjorden. Mongstad. Båtholmen lykt. Ny karakter. Indirekte belysning (IB) etablert. 783. * Hordaland. Fensfjorden. Mongstad. Mulen lanterne. Indirekte belysning (IB) etablert. 784. * Hordaland. Fensfjorden. Mongstad. Ternholmen lanterne. Ny karakter. Indirekte belysning (IB) etablert. 785. * Hordaland. Fensfjorden. Mongstad. Veren lykt. Ny karakter. Indirekte belysning (IB) etablert. 786. * Hordaland. Fensfjorden. Mongstad. Håvarden lykt. Indirekte belysning (IB) etablert. 787. * Hordaland. Fensfjorden. Mongstad. Kvalskallen lanterne. Indirekte belysning (IB) etablert. 788. * Hordaland. Fensfjorden. Mongstad. Jekteskallen lanterne. Ny karakter. Indirekte belysning (IB) etablert. 789. * Hordaland. Fensfjorden. Mongstad. Kvalen Sørøst lanterne. Indirekte belysning (IB) etablert. Kart (Chart): 126 790. * Møre og Romsdal. Storfjorden. Bjørke. Undervannskabel etablert. Kart (Chart): 127 791. * Møre og Romsdal. Nordalsfjorden. Eidsdal. Kvitneset. Undervannskabel etablert. Kart (Charts): 32, 33 792. * Møre og Romsdal. Harøyfjorden. Sandøya. Orta. Undervannskabel. Luftspenn. 793. * Møre og Romsdal. Harøyfjorden. Sandøya. Orta. Undervannskabel etablert. Kart (Chart): 48 794. * Nord-Trøndelag. Vikna. Måholmen nedre lykt. Kartrettelse. Kart (Chart): 72 795. * Lofoten. Moskenesø W. Grunner. (Depths). Kart (Charts): 72, 74 796. * Lofoten. Buksnesfjord og Napstrømmen. Grunner. (Depths) 797. * Lofoten. Moskenesø W. Grunner. (Depths). 13/07 617 Kart (Chart): 73. 798. * Lofoten. Vestvågøy. Valberg. Grunner (Depths). Kart (Charts): 115, 116 799. * Øst-Finnmark. Varangerfjord. Undervannskabel. (Submarine Cabel). MIDLERTIDIGE (T) OG FORELØPIGE (P) MELDINGER I NORSKE FARVANN Kart (Charts): 4, 401, 402 800. * (T). Oslofjorden. Indre Oslofjord. Spro lykt ute av drift. Kart (Charts): 8, 9 801. * (T). Aust-Agder. Lillesand. Lillesand overett nedlagt. Kart (Chart): 10 802. * (T) Vest-Agder. Hille. Gjallaråsholmen. Jernstang reetablert. Kart (Chart): 21 803. * (T). Hordaland. Kunngjøring om seismiske undersøkelser. Kart (Chart): 35 804. * Møre og Romsdal. Storholmvågen. Advarsel. Kart (Chart): 45 805. * (T). Sør-Trøndelag. Buholmsråsa – Sandvikberget. Mudring. Sprengning. Kart (Chart): 461 806. * (T). Ofoten. Narvik. Narvikbukten. Vrakbøye. MIDLERTIDIGE (T) OG FORELØPIGE (P) MELDINGER I HAVOMRÅDENE Kart (Charts): 304, 307, 559 807. * (T). Nordsjøen. Friggfeltet. DP1 Jacket. Markeringsbøye. 808. * (T). Nordsjøen. Friggfeltet. Bølgemåler. Kart (Charts): 309, 557, 558 809. * (P). Norskehavet. Haltenbanken. Kristinfeltet. Brønnramme. FORSKJELLIGE MEDDELELSER Skyteøvelser. Advarsler. 810. * (T). Vesterålen. Andøya Rakettskytefelt. Rakettkampanje. Advarsel. Seismiske undersøkelser 811. * (T). Norsk kontinentalsokkel. Seismiske undersøkelser. (Norwegian Continental Shelf. Seismic Surveys). 812. * OVERSIKT OVER GYLDIGE MIDLERTIDIGE (TEMPORARY) (T) OG FORELØPIGE(PRELIMINARY) (P) MELDINGER I NORSKE SJØKART 813. (T). Posisjoner mobile boreplattformer og floteller. (Rigmoves). 814. * Siste trykningsdato for norske sjøkart / Latest printing date of Norwegian Charts 13/07 618 NORSKE SJØKART OG ANDRE PUBLIKASJONER (Norwegian Charts and Publications) http://www.statkart.no/efs/utgivelsesdato.html 754. * NYTRYKK AV SJØKART NR 51 (REVISED REPRINT CHART NO 51), DOLMSUND – LYNGVÆR Sjøkart nr. 51 ble 26. juni 2007 utgitt som Nytrykk. (Forrige gang kartet ble trykket var det også som Nytrykk; april 2005.) Kartet er merket som følger: Utgitt av Statens kartverk Sjø 2000. Trykt 06/07. Rettet til og med Efs 11/07. Chart No. 51 is published June 26th 2007 as Revised Reprint. Published by Statens kartverk Sjø 2000. Printed 06/07. Corrected through Efs 11/07. Endringer i dette opplaget: • Kartet er oppdatert med hensyn på alle innrapporterte endringer siden forrige gang kartet ble trykket, meldt i Etterretninger for sjøfarende (Efs). • Kystkonturen er enkelte steder korrigert for nyetablerte fyllinger, kaier, broer, nye havneanlegg etc • Små begrensede endringer i dybdeinformasjon uten betydning for navigasjonen • Noen stedsnavn
Load more

Recommended publications
  • Marine Naturforhold Og Naturverdier I Raet Prosjektrapport Til
    Marine naturforhold og naturverdier i Raet Einar Dahl, Frithjof Moy, Jon Albretsen, Torjan Bodvin, Sigurd Espeland Heiberg, Anders Jelmert, Alf Ring Kleiven, Even Moland, Espen Moland Olsen, Lars-Johan Naustvoll Havforskningsinstituttet Flødevigen Prosjektrapport til Fylkesmannen i Aust-Agder. Marine naturforhold og naturverdier i Raet Forord Havforskningsinstituttet har hatt i oppdrag for Fylkesmannen i Aust-Agder å beskrive de marine naturforhold og naturverdier/verneverdier i den planlagte Raet nasjonalpark. Arbeidet har bestått i noe kartleggingsarbeid i felten, noe modellering av hydrofysiske forhold i Raet, og å sammenstille dette med kjente marine naturforhold og naturverdier i, og påvirkninger på, det sjøområdet som er tenkt som en fremtidig nasjonalpark. Områder av særlig verdi, nasjonal verdi, i Naturbasen skulle prioriteres. Parken er foreslått å omfatte den ytre kysten fra Valøyene i Grimstad til utenfor Risøya i Tvedestrand. Foruten å utarbeide denne rapporten, er vi også blitt bedt om å fremskaffe gode bilder, både foto og film, og illustrasjoner, som kan brukes i det videre arbeidet med vernforslag og forvaltningsplan for den fremtidige nasjonalparken. Det er også laget et kort kapittel på slutten med forslag til overvåkning, som kan brukes til å følge utviklingen av tilstanden i nasjonalparken over tid i forhold til bevaringsformål. Vi har løst oppgaven ved først å beskrive naturforhold og ytre påvirkninger som Raet og organismene som lever der, er utsatt for. Deretter har vi beskrevet og vist på karter, viktige, kjente naturverdier som finnes innenfor Raet, og kort omtalt økologiske betydning av disse naturverdiene og hva som truer dem. I tillegg til denne rapporten, så leveres mange foto og 3 videoer fra Raet til oppdragsgiver.
    [Show full text]
  • Strategisk Plan Furøya 2014
    Strategisk plan Furøya 2014 1 Innhold INNLEDNING…………………………………………………………….. 3 SAMMENDRAG………………………………………………………….. 3 HISTORIKK………………………………………………………………. 3 FREDNINGSVEDTAK OG RAMMER………………………………….. 4 FURØYAS KVALITETER……………………………………………….. 5 Kutlurminner………………………………………………………………. 5 Friluftsverdier……………………………………………………………... 6 Naturverdier……………………………………………………………….. 6 Næring……………………………………………………………………... 7 UTVIKLINGSTREKK OG UTFORDRINGER…………………………. 8 MÅL OG STRATEGIER………………………………………………… 8 INNSATSOMRÅDE 1…………………………………………………… 9 INNSATSOMRÅDE 2…………………………………………………… 10 INNSATSOMRÅDE 3…………………………………………………… 11 INNSATSOMRÅDE 4…………………………………………………… 12 INNSATSOMRÅDE 5…………………………………………………… 13 ØKONOMI………………………………………………………………. 14 PRIORITERTE TILTAK………………………………………………… 14 Innsatsområde 1. Istandsetting av bygningsmasse…………………………………. 14 Innsatsområde 2. Arena for kunst- og naturopplevelse………………………….. 15 Innsatsområde 3. Samfunnskontakt og informasjon………………………………. 16 Innsatsområde 4. Transport og tilgjengelighet……………………………………….. 16 Innsatsområde 5. Kulturlandskapet………………………………………………………… 16 SENTRALE SAMARBEIDSPARTNERE……………………………… 17 Oversikt over bygningene på Furøya…………………………………….. 19 2 INNLEDNING Furøya Interkommunale Selskap ble etablert 1. januar 2014 og eies av Aust-Agder Fylkeskommune og Tvedestrand kommune. Furøya IKS skal i hht til formålsparagrafen i selskapsavtalen drive og utvikle Furøya for best mulig utnyttelse og drift, for fastboende og besøkende i Tvedestrand kommune. Furøya IKS ønsker gjennom denne strategiplanen å definere øyas muligheter og utfordringer
    [Show full text]
  • Folketellingen 1. Desember 1950 : F￸rste Hefte
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI. 145. FOLKETELLINGEN 1. DESEMBER 1950 Første hefte Folkemengde og areal i de ymse administrative inndelinger av landet Hussamlinger i herredene Population census Desember 1, 1950 First volume Population and area of the various administrative divisions of the country Agglomerations in rural municipalities STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1953 Disse heftene inneholder resultatene av Folketellingen 3. desember 1946: Første hefte. Folkemengde og areal i de forskjellige deler av landet. Bebodde øyer. Hus- samlinger. Annet » Trossamfunn. Tredje » Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling, etter levevei og etter fødested i de enkelte herreder og byer. Fjerde » Folkemengde etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Riket og fylkene. — Fremmede statsborgere. Femte » Boligstatistikk. Sjette » Yrkesstatistikk. Detaljerte oppgaver. These volumes contain the results of the population census of December 3, 1946: First volume. Population and area of the various sections of the country. Inhabited islands. Agglomerations in rural municipalities. Second » Religious affiliations. Third » Population by sex, age and marital status, by occupation and by place of birth; for rural and town municipalities. Fourth » Population by sex, age and marital status. The whole country and by counties. — Foreigners. Fifth » Housing statistics. Sixth >> Occupational statistics. Detailed data. Forord. I løpet av høsten 1951 og første halvår 1952 offentliggjorde Byrået en del foreløpige hovedtall for de fleste av de emner det var spurt om ved Folketellingen 1. desember 1950. Disse foreløpige tallene var beregnet på grunnlag av et utvalg på 2 prosent av folketellingslistene. Dette første hefte av Folketellingen 1950 inneholder de første endelige tall for folkemengde og areal i en del administrative inndelinger og for hussamlinger i herredene.
    [Show full text]
  • Verneforslag for Raet Nasjonalpark
    VERNEFORSLAG FOR RAET NASJONALPARK OG OPPRETTELSE AV LANDSKAPSVERNOMRÅDENE HOVE OG SØM JUNI 2015 Forside: Alle kart og kartbaserte figurer i rapporten er laget av Hove etter solnedgang. Foto: Karl Peder Laulo Fylkesmannen i Aust-Agder hvis ikke annet er nevnt. Rapporten refereres slik: Ettertrykk av tekst og figurer i denne rapporten er tillatt Fylkesmannen i Aust-Agder, miljøvernavdelingen, 2015. dersom kilde og opphavsrett oppgis. For bruk av fotografier kreves tillatelse fra fotografen. Verneforslag for Raet nasjonalpark og opprettelse av landskapsvernområdene Hove og Søm. Redigering, layout og design: SSR Reklamebyrå Måne over Torungen. Foto: Alf Joachim Altenborg 2 VERNEFORSLAG FOR RAET NASJONALPARK FORORD Aust-Agder har en rik kysthistorie. Skjærgården har vært Fylkesmannen vil takke styringsgruppa for sin innsats med brukt gjennom århundrer. De «tvende fyr» Store og Lille å sikre og tilrettelegge for god lokal forankring og for en god Torungen utenfor Arendal og Lyngør fyr utenfor Tvedestrand prosess. Prosjektgruppa takkes for alt arbeidet som er nedlagt er fortsatt i drift og minner oss på vår stolte sjøfartshistorie. med utredningsarbeid, møtevirksomhet og bidrag til plan- Denne skjærgården har også en enorm naturrikdom. Land- dokumentene. Vi takker for verdifulle innspill fra referanse- skapet er formet av prosessene som foregikk her for omkring gruppa, og andre faglige bidrag fra offentlige instanser, 12 000 år siden, da iskappen fra siste istid trakk seg tilbake. forskningsinstanser, fagmiljøer, grunneiere og andre Raet er endemorenen som isen la igjen. Raet er et unikt enkeltpersoner. naturhistorisk dokument av internasjonal betydning, og har lagt grunnlag for et rikt naturmangfold både over og under Geir André Homme hos Fylkesmannens miljøvernavdeling vann.
    [Show full text]
  • Hovedkatalog Privatarkiv Kuben 01.05.2017 Aust-Agder Museum Og Arkiv Hovedkatalog Privatarkiv - Aust-Agder Museum Og Arkiv | Kuben
    HOVEDKATALOG PRIVATARKIV KUBEN 01.05.2017 AUST-AGDER MUSEUM OG ARKIV HOVEDKATALOG PRIVATARKIV - AUST-AGDER MUSEUM OG ARKIV | KUBEN INNLEDNING 2 Hovedkatalogen inneholder oversikt over alle registrerte privatarkiver som er oppbevart på Aust-Agder museum og arkiv, avdeling KUBEN. Dette er arkiver knyttet til bedrifter, privatpersoner, foreninger, lag og organisasjoner fra hele fylket. I tillegg omfatter det samlinger, fotoarkiver, kart- og tegningsarkiver. Det finnes også arkiver som stammer fra andre steder enn Aust-Agder. Per 1.5.2017 utgjør privatarkivene oppbevart ved KUBEN om lag 3000 hyllemeter fordelt på 1560 arkiver. SLIK BRUKER DU HOVEDKATALOGEN Hovedkatalogen en baserer seg på informasjon som er registrert i arkivsystemet Asta, som brukes for håndtering av historiske arkiver. Informasjonen er organisert i tabellform. Arkivid: Dette er en unik identifikasjon for hvert arkiv og viser til arkivsystemet Asta. Arkivnavn: Navn på arkivet. Startår og sluttår: Tidsspenn for arkivet. I enkelte tilfeller er tidsspennet omtrentlig. Innhold: Indikerer hva slags arkiv det er, samt hva det inneholder. Omfang: Viser arkivets størrelse målt i hyllemeter. Kommune: Knytter arkivet til en kommune. Dette kan i enkelte tilfeller omfatte flere kommuner. For fylkesregionale arkiver, så står kolonnen tom. Fylke: Knytter arkivet til et fylke. HOVEDKATALOG PRIVATARKIV - AUST-AGDER MUSEUM OG ARKIV | KUBEN A-A BESTANDSOVERSIKT. PRIVATARKIV. KUBEN, PR. 1.5.2017 3 Arkivid Arkivnavn Starår Sluttår Innhold Omfang Kommune Fylke DA-1344 1. Eydehavn speidergruppe NSF 1948 2003 Foreningsarkiv. Arkivet inneholder patruljebøker, leir-materiale, korrespondanse, 5,30 Arendal Aust-Agder regnskap, foto m.m. PA-2368 1. Tromøy speidergruppe 1945 1967 Foreningsarkiv. Arkivet inneholder bl.a. Geitepatruljens saga, som er patruljens 0,10 Arendal, Aust-Agder møtebok for årene 1951-1967, samt tegninger og bilag.
    [Show full text]
  • Planbeskrivelse
    RÅDGIVENDE INGENIØRER Planbeskrivelse Reguleringsplanforslag for Tangenheia boligområde Utsikt fra Tangenheia ut Oksefjorden Dato: 01.09.11, sist rev. 20.02.12 Planbeskrivelse Reguleringsplan for Tangenheia boligområde Side 2 av 16 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag s. 2 2. Bakgrunn s. 3 3. Planprosess s. 3 4. Planstatus s. 3 5. Beskrivelse av dagens situasjon i planområdet s. 3 6. Planforslaget s. 4 o Generelt s. 4 o Planavgrensing s. 4 o Arealbruk s. 4 o Bebyggelse- og anlegg s. 4 o Samferdselsanlegg – og infrastruktur s. 7 o Grønnstruktur og friluftsliv s. 9 o Biologisk mangfold s.10 o Landskap s.12 o Universell utforming s.12 o Kulturminner s.13 o Barn- og unges interesser s.14 o Risiko- og sårbarhetsanalyse - miljøkonsekvenser s.15 7. Gjennomføring av plan – økonomiske konsekvenser for kommunen s.16 8. Forslagsstillers vurdering s.16 9. Vedlegg s.16 1. Sammendrag Planforslaget legger til rette for 74 nye boenheter på Tangenheia, ca 1,5 km øst for Tvedestrand sentrum. Planforslaget er i samsvar med kommuneplanens arealdel og kommunens målsetning om å legge til rette for sentrumsnære boligfelt. Det er kort avstand til skole, barnehage, buss og fasiliteter i Tvedestrand sentrum. Landskap og terreng har vært styrende for plassering av teknisk infrastruktur og plassering av bebyggelsen. Boligfeltet har en god beliggenhet mot syd og utsikt ut Oksefjorden for de fleste eiendommene. O:\Tvedestrand Vekst AS\Tangenheia\07_Prosjektdokumenter\07-03_Beskrivelse\Planbeskrivelse Planbeskrivelse Reguleringsplan for Tangenheia boligområde Side 3 av 16 2. Bakgrunn Det er rådgivende ingeniørfirma Stærk & Co AS som fremmer planforslaget på vegne av Tvedestrand Vekst AS. Planområdet inngår i de store arealene på Valbergheia som ble avsatt som byggeområder for boligutbygging på kommuneplanens arealdel for flere år tilbake.
    [Show full text]
  • Dalhei Vest Boligområde, Tvedestrand Kommune
    Dalhei Vest boligområde, Tvedestrand kommune Dalhei Vest boligområde Detaljregulering PLANBESKRIVELSE Plankartets dato: 25.08.10, revidert sist 18.05.11 1. Innledning Asplan Viak AS har utarbeidet forslag til reguleringsplan for ”Dalhei Vest boligområde” på Gjeving i Tvedestrand kommune, på oppdrag for eierne av eiendommen gnr. 84/bnr. 49 (utbyggingsområdet). Grunneiernes kontaktpersoner har vært Nils Petter Mortensen og Gudrun Mortensen Aaserud. Følgende medarbeidere i Asplan Viak AS har deltatt i prosjektet: Ing. Tore Terkelsen tekniske anlegg Ing. Marianne Grigson veikonstruksjon/DAK Siv.ark. Jana Liebig 3D-illustrasjoner L.ark. Helene Øhlenschlæger landskap Ing. Roar Melsom reguleringsplan (oppdragsansvarlig) 2. Planstatus Området er avsatt til boligformål i arealdelen av kommuneplan for Tvedestrand kommune for perioden 2007 – 2018, vedtatt av kommunestyret 16.10.07. Et eksisterende turdrag sydover i forlengelsen av Dalheiveien er avsatt til LNF-område og skiller det planlagte byggeområdet i to deler. Byggeområdene i kommuneplanen utgjør til sammen ca. 35 daa. Gjeving er et tettsted ca. 15 km fra Tvedestrand sentrum, med 365 fastboende innbyggere (Gjeving grunnkrets i 2009). 1-4-trinn-skolen på Gjeving hadde 18 elever skoleåret 2009 – 10. I tillegg ble 15 5.-7.-klassinger fraktet med buss til Dypvåg skole, en strekning på 6 – 7 km. Det foreligger ikke føringer i kommuneplanen for utnyttelse av området mht. antall boliger, boligtype eller tetthet. Kommunen har heller ikke gitt særskilte anbefalinger om dette ved oppstart av reguleringsarbeidet. Gjeving er et typisk eneboligstrøk. Områdets karakter og beliggenhet tilsier etter vårt skjønn at området ”Dalhei Vest” i hovedsak bør tilrettelegges med eneboliger. 1 Asplan Viak AS Dalhei Vest boligområde, Tvedestrand kommune Detaljert utsnitt av kommuneplanens arealdel for perioden 2007 - 2018.
    [Show full text]
  • Berggrunnskart AUST-AGDER KYSTEN
    * ( ( ( ( ( ( * ( ( ( ( * S ( o n ( ( g e ( d * a l * s ( ( e ( l v * a * Skips- Vange(n * Kvernmyr dalen Bukkholmen ( ( fjellet Langklev- * Østebø- Vik Kjeøya * Eikåsen Songetjenna Lange- Linddal Røysland yt Skyfjell Åsvika Øyknuten Krokmyr ( Nordtjenn * knuten vann vann Bjorhusdalen Langholmen Hestefjell Jerpåsen Fosseid Skaftstjenna * Avreidkilen Åmland ( knatten Dalsheia ( ( Bår- Brattli- Fjebu Rørkjerr Taraldskjer Gunnsteins- Vehustjern Libutjønn ( Hytta Jor ( døya ( Øksvann Dalane Furuøya heia Løvdal heia Strangelden Bakke knuten Nattvann Sandvass- Langemyr lille ( knuten Store ( Fiskådalen Åsheim ( Løvli ( Østernes Saltbuholmen Furøyholmane Stanglia Sandvannet Homme- Odden a Langmyr- Bordalen Fjebudalen L ( arsnes ( Lauvdal Kålmotjern ( Songedalen v * Svinåsen Mosberg l Hauk- vannet Sildvik ( ( e * ( s ( Sand- Reiers Sandnes Svartflaug Nylund Selås Laukvik Trollbergvika Frivoll Finnsrud d heia Dalvoll n ( Veneli- ( Moen f j o r d e n heia a n d n e s ( åsen S a a Kjenes ( ( l 39 23 23 tjern 44 Solvang 51 51 72 tjennane v 61 Sauetjern 51 * 57 l 57 57 70 57 Sandvika 1 65 72 ( 68 g Hauklona 68 Stea 72 Håholmen 45 70 65 Grusåsen Seland u 48 e Vintermyr ( ( Kleivane Selåsdalen ( Lyngrot- 57 45 Sørdal 57 Selåsvann s 65 Toskeberg 68 65 Vollanstjern 65 65 57 ( ( Øksfjellet a Dyråsen l * * Gloppekjerr Høybåtangen Lauvviktjern Saglia a Hallands- 70 Tvitjørnane ( ( Åsen 48 51 ( H 57 Skjelbreid 72 45 1 57 d Kjørsla Sandnes Langmyr Bjørnholet Høybåen
    [Show full text]
  • Vegliste 2018 TØMMERTRANSPORT Fylkes- Og Kommunale Veger April 2018
    Vegliste 2018 TØMMERTRANSPORT Fylkes- og kommunale veger April 2018 Aust-Agder www.vegvesen.no/veglister Foto: Jarle Wæhler STATENS VEGVESEN VEGLISTE, BRUKSKLASSE - TILLATT LAST OG VOGNTOGLENGDE, AUST-AGDER Innledning Veglistene for fylkes- og kommunale veger i Aust-Agder fylke inneholder opplysninger om vegens tillatte bruksklasse sommer og vinter, tillatt totalvekt og vogntoglengde samt veggrupper for spesialtransporter. Fra 1.april 2018 utgis veglistene i seks hefter, inndelt etter kjøretøykategori; Normaltransport, tømmertransport, spesialtransport, modulvogntog, 12/100 spesialtransport og 12/65 mobilkran. Bruksklasse sommer Bruksklasse sommer er vegens generelle tillatte bruksklasse, utenom periodene med vinteraksellast og eventuelle perioder med nedsatt aksellast i teleløsningsperioden. Bruksklasse vinter Tidspunkt for innføring og oppheving av forhøyet tillatt aksellast på frossen veg kunngjøres i lokalpressen/ lokalradio. Ordningen gjelder kun for de strekninger som er oppført med bruksklasse i kolonnen for vinter- aksellast i veglisten. Ved mildværsperioder kan ordningen oppheves med øyeblikkelig virkning. Vinteraksel-lasten oppheves når teleløsningen begynner. Aksellast i teleløsningsperioden På fylkesveger vil det bare unntaksvis bli innført restriksjoner i teleløsningen. På kommunale veger kan omfanget variere fra kommune til kommune. Veglisten inneholder ikke opplysninger om aksellast i tele- løsningen. Det kan likevel bli innført restriksjoner på enkelte svake strekninger. Tidspunkt for eventuelle restriksjoner og hvilken aksellast som gjelder vil bli kunngjort lokalt, og skilt vil bli satt opp på de aktuelle strekninger. For opplysning om restriksjoner er innført, kontakt den enkelte kommune eller vegtrafikksentralen (VTS) tlf. 175. Vi henstiller til transportørene og transportbrukere å planlegge og tilrettelegge sine transporter slik at belastningen på spesielt svake veger blir minst mulig i teleløsningen. Modulvogntog Prøveordningen med 25,25 meter lange modulvogntog i Norge er fra 15.
    [Show full text]
  • Planlegging I Strandsona Med Bruk Av Differensierte Byggegrenser Som
    Forord Denne oppgåva markerar slutten på masterstudie i By- og regionplanlegging, ved institutt for landskapsplanlegging på Universitetet for miljø- og biovitenskap. Det er mange eg vil takke for hjelp på vegen, då eg ikkje hadde kome i mål utan dei. Fyrst og fremst vil eg rette ein stor takk til mine engasjerte og kunnskapsrike rettleiarar, hovudrettleiar Knut Bjørn Stokke og birettleiar Nikolai K. Winge, for god hjelp og tett oppfølging i arbeidet. Frå rettleiarane har eg fenge konstruktive og oppmuntrande tilbakemeldingar i alle av oppgåvas fasar. Eg vil også takke Miljøverndepartementet for stipend til masteroppgåva, og for at eg fekk delta på nasjonalt seminar om planlegging på Helgaker gard i Gran kommune i vinter. Eg vil vidare takke informantar i administrasjonen og den politiske leiinga i Tvedestrand kommune, informant i fylkesmannens miljøvernavdeling og informant i fylkeskommunen, for å ha satt av tid til intervju, og gitt meg mykje god og utfyllande kunnskap om pilotprosjektet. Til slutt vil eg takke sambuaren min og dei flotte jentene på masterkontoret for støtte, gode stunder og sosiale input, som eg ikkje kunne vore forutan i dette semesteret. Familie og venner fortener også ein stor takk for oppmuntring og ulik bistand til oppgåva. Ås, 14. mai, 2013 Silje Nesland 3 4 Samandrag Det har lenge vore eit høgt utbyggingspress i strandsona, særlig langs Skagerakskysten og i nærleiken av byar og tettstader. Bakgrunnen for presset er den stadige kampen om plassen langs kysten. På grunn av lite heilskapleg og langsiktig planlegging i strandsona, har det ført til at utbyggingar har skjedd gjennom enkeltvise dispensasjonar, og resultert i ein såkalla bit-for-bit utbygging.
    [Show full text]
  • Feltspat 111. Forekomster I Iveland Og Vegusdal I Aust-Agder Og I Flere Herreder I Vest-Agder
    Feltspat 111. Forekomster i Iveland og Vegusdal i Aust-Agder og i flere herreder i Vest-Agder. Av Tom. F. W. Barth. Forord. Feldspatherav 74111 i omfatterIveland ogbeskrivelserVegusdal i avAust-Agderialt 126 ogforekomster,52 i Vest- Agder. leg har forsøkt å få med i beskrivelsene alle de store og små brudd og skjærp innen de nevnte områder som jeg hadde kjennskap til undtagen forekomstene på Hidra som er beskrevet i Feltspat 11. I mine beskrivelser har jeg hvad fremstilling og stoffvalg angar såvidt mulig rettet mig efter de beskrivelser som er gitt i Feltspat 11. Washington, D. C, U. S. A Høsten 1930. Tom. F. W. Barth. Aust-Agder fylke.1 Iveland.2 Ivelandsdalen munner ut i Otras dalføre ved Iveland jern banestasjon, 30 km nord for Kristiansand. Kartskissen fig. 24 viser dalens topografi i grove trekk og gir beliggenheten av alle de forekomster som beskrives i det følgende. Fjellgrunnen består i denne del av Iveland vesentlig av amfibolit som gjennemsettes av en overordentlig stor mengde pegmatitganger. Ofte ligger disse ganger parallelle med amfibolitens skifrighetsplan (fig. 25), men like ofte setter de gjennem amfi boliten uten hensyn til skifrigheten (fig. 26). I pegmatitgangene er der mange og tildels meget betydelige feltspatbrudd. I det følgende gis korte beskrivelser av praktisk talt alle forekomster som nu er i drift eller har været i drift i de senere år. To forekomster i Vegusdal på grensen mod Iveland tas med i dette avsnitt. let eget avsnitt beskrives en hel del forekomster (særlig omkring Frigstad) som for tiden har liten økonomisk beytdning, men allikevel er av interesse fordi de gir et godt billede av pegmatitens geologiske optreden og fordi enkelte av dem har været finnested for sjeldne mineraler.
    [Show full text]
  • Avd. II Regionale Og Lokale Forskrifter Mv
    Nr. 2 – 2012 Side 89–169 NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Nr. 2 Utgitt 11. juli 2012 Innhold Side Forskrifter 2011 Des. 15. Forskrift for husholdningsavfall, Oppegård (Nr. 1544).......................................................... 95 2012 Mars 13. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Kragerø (Nr. 313) ..................... 98 Mars 14. Forskrift om open brenning og brenning av avfall, Stranda (Nr. 314) ................................... 99 Mars 28. Forskrift om gebyr for behandling av saker etter forurensingsloven og forurensningsforskriften 2012, Ski (Nr. 315) .......................................................................... 102 Mars 30. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Drangedal (Nr. 316).................. 102 April 10. Forskrift om utvidet jakttid på bever for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017, Trysil (Nr. 317)............................................................................................... 102 April 13. Forskrift om høve til jakt etter elg, hjort og rådyr, Surnadal (Nr. 318) .................................. 102 April 13. Forskrift om minsteareal som grunnlag for tildeling av elg, Overhalla (Nr. 319) .................. 103 April 17. Forskrift om utvidet jakttid på bever for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017, Engerdal (Nr. 320) ......................................................................................... 103 Mars 22. Forskrift om gebyrregulativ for teknikk,
    [Show full text]