Efs05-1994.Pdf
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Marine Naturforhold Og Naturverdier I Raet Prosjektrapport Til
Marine naturforhold og naturverdier i Raet Einar Dahl, Frithjof Moy, Jon Albretsen, Torjan Bodvin, Sigurd Espeland Heiberg, Anders Jelmert, Alf Ring Kleiven, Even Moland, Espen Moland Olsen, Lars-Johan Naustvoll Havforskningsinstituttet Flødevigen Prosjektrapport til Fylkesmannen i Aust-Agder. Marine naturforhold og naturverdier i Raet Forord Havforskningsinstituttet har hatt i oppdrag for Fylkesmannen i Aust-Agder å beskrive de marine naturforhold og naturverdier/verneverdier i den planlagte Raet nasjonalpark. Arbeidet har bestått i noe kartleggingsarbeid i felten, noe modellering av hydrofysiske forhold i Raet, og å sammenstille dette med kjente marine naturforhold og naturverdier i, og påvirkninger på, det sjøområdet som er tenkt som en fremtidig nasjonalpark. Områder av særlig verdi, nasjonal verdi, i Naturbasen skulle prioriteres. Parken er foreslått å omfatte den ytre kysten fra Valøyene i Grimstad til utenfor Risøya i Tvedestrand. Foruten å utarbeide denne rapporten, er vi også blitt bedt om å fremskaffe gode bilder, både foto og film, og illustrasjoner, som kan brukes i det videre arbeidet med vernforslag og forvaltningsplan for den fremtidige nasjonalparken. Det er også laget et kort kapittel på slutten med forslag til overvåkning, som kan brukes til å følge utviklingen av tilstanden i nasjonalparken over tid i forhold til bevaringsformål. Vi har løst oppgaven ved først å beskrive naturforhold og ytre påvirkninger som Raet og organismene som lever der, er utsatt for. Deretter har vi beskrevet og vist på karter, viktige, kjente naturverdier som finnes innenfor Raet, og kort omtalt økologiske betydning av disse naturverdiene og hva som truer dem. I tillegg til denne rapporten, så leveres mange foto og 3 videoer fra Raet til oppdragsgiver. -
Tiltaksplan for Spredte Avløp 2017-2022 Nordre Fosen Vannområde
TILTAKSPLAN FOR SPREDTE AVLØP 2017-2022 NORDRE FOSEN VANNOMRÅDE Plan for opprydning i spredte avløp i kommunene Osen, Roan, Åfjord, Leksvik, Rissa, Bjugn og Ørland. Vedtatt av XXXX Forord EUs rammedirektiv for vann er tatt inn i norsk rett gjennom forskrift om rammer for vannforvaltning – vannforskriften. Vannforskriften setter forpliktende mål for miljøtilstanden i alt vann og gir føringer for utarbeidelsen av regionale vannforvaltningsplaner. Regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag er vedtatt og godkjent, og er gjeldende fra 2016-2021. Kommunen plikter å legge planen til grunn for sin planlegging. Som forurensningsmyndighet må kommunen overvåke miljøtilstanden i vassdrag og sjø, og om nødvendig iverksette miljøtiltak innenfor eget myndighets- og virksomhetsområde. Opprydding i private avløpsanlegg er et svært viktig tiltak. Denne tiltaksplanen gir en oversikt over hvordan arbeidet med spredte avløp i vannområdet Nordre Fosen skal foregå. Arbeidet med spredte avløp er langsiktig og må pågå kontinuerlig. Denne planen legger opp til en økt innsats de første årene, med mål om å kartlegge avløpssituasjonen i kommunene og ta igjen et etterslep i forvaltningen av spredte avløp. Planen er utarbeidet i samarbeid mellom kommunene i vannområdet – Osen, Roan, Åfjord, Leksvik, Rissa, Bjugn og Ørland. Planen er ført i pennen av Ingrid Hjorth, prosjektleder for Nordre Fosen vannområde, og Ingrid Verbaan, Bjugn kommune. Ivar Dybdahl, Ronald Bratberg, Geir Ola Aune, Sverre Fjellheim, Siri Vannebo, Kjell Vingen, Trond Langseth, Odd Robert Solberg, Jon Foss og Harriet de Ruiter har også vært involvert i planarbeidet. Politisk styringsgruppe for arbeidet har vært Jon Husdal (Åfjord), Rannveig Skansen (Leksvik), Rune Schei (Rissa), Einar Eian (Roan), Trygve Rånes (Osen), Hans Eide (Bjugn) og Birger Austad (Ørland). -
Utgitt 12. Mai 2004 Nr. 2
Nr. 2 - 2004 Side 91 - 136 NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Nr. 2 Utgitt 12. mai 2004 Innhold Side Forskrifter 2000 Sept. 8. Forskrift om forbud mot piggtråd som gjerdemateriale i utmark og mellom utmark og innmark, Verdal (Nr. 1720)..................................................................................................... 95 2001 April 9. Forskrift om snøskuterløyper i Deanu gielda – Tana (Nr. 1705) ........................................... 95 2002 Mars 5. Forskrift om snøskuterløyper, Kvalsund (Nr. 1907)............................................................... 97 Mars 12. Forskrift om snøskuterløyper, Karasjok (Nr. 1908) ............................................................... 99 Mars 21. Forskrift om snøskuterløyper, Alta (Nr. 1909)........................................................................ 100 Juni 17. Forskrift om jakttid på elg og hjort, Verdal (Nr. 1910)........................................................... 101 2003 Sept. 4. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Porsgrunn (Nr. 1900)........... 101 Okt. 29. Forskrift om utvidet jakttid på elg, bever og kanadagås, Våler (Nr. 1901) ............................. 103 Mai 21. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr, Vefsn (Nr. 1904) .................................. 104 Juni 12. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Rømskog (Nr. 1905) ................. 104 April 23. Forskrift om jakttid på elg og hjort, Snåsa (Nr. 1907) ........................................................... -
Strategisk Plan Furøya 2014
Strategisk plan Furøya 2014 1 Innhold INNLEDNING…………………………………………………………….. 3 SAMMENDRAG………………………………………………………….. 3 HISTORIKK………………………………………………………………. 3 FREDNINGSVEDTAK OG RAMMER………………………………….. 4 FURØYAS KVALITETER……………………………………………….. 5 Kutlurminner………………………………………………………………. 5 Friluftsverdier……………………………………………………………... 6 Naturverdier……………………………………………………………….. 6 Næring……………………………………………………………………... 7 UTVIKLINGSTREKK OG UTFORDRINGER…………………………. 8 MÅL OG STRATEGIER………………………………………………… 8 INNSATSOMRÅDE 1…………………………………………………… 9 INNSATSOMRÅDE 2…………………………………………………… 10 INNSATSOMRÅDE 3…………………………………………………… 11 INNSATSOMRÅDE 4…………………………………………………… 12 INNSATSOMRÅDE 5…………………………………………………… 13 ØKONOMI………………………………………………………………. 14 PRIORITERTE TILTAK………………………………………………… 14 Innsatsområde 1. Istandsetting av bygningsmasse…………………………………. 14 Innsatsområde 2. Arena for kunst- og naturopplevelse………………………….. 15 Innsatsområde 3. Samfunnskontakt og informasjon………………………………. 16 Innsatsområde 4. Transport og tilgjengelighet……………………………………….. 16 Innsatsområde 5. Kulturlandskapet………………………………………………………… 16 SENTRALE SAMARBEIDSPARTNERE……………………………… 17 Oversikt over bygningene på Furøya…………………………………….. 19 2 INNLEDNING Furøya Interkommunale Selskap ble etablert 1. januar 2014 og eies av Aust-Agder Fylkeskommune og Tvedestrand kommune. Furøya IKS skal i hht til formålsparagrafen i selskapsavtalen drive og utvikle Furøya for best mulig utnyttelse og drift, for fastboende og besøkende i Tvedestrand kommune. Furøya IKS ønsker gjennom denne strategiplanen å definere øyas muligheter og utfordringer -
Naturtyper I Rissa Kommune, Sør-Trøndelag Bioreg AS Rapport 2013 : 29
Supplerende kartlegging av naturtyper i Rissa kommune, Sør-Trøndelag Bioreg AS Rapport 2013 : 29 Supplerende kartlegging av naturtyper I R ISSA KOMMUNE SØR - T R Ø N D E L A G BIOREG AS Rapport 2013:29 Utførende institusjon: Kontaktpersoner: ISBN-nr. Bioreg AS Finn Oldervik, Bioreg AS 978-82-8215-258-7 http://www.bioreg.as/ Prosjektansvarleg: Finansiert av: Dato: Finn Oldervik Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 17.01.2014 [email protected] Tlf. 71 64 48 37 el 414 38 852 Referanse: Lien Langmo, S.H., Folden, Ø. & Oldervik, F. G. 2013. Supplerende kartlegging av naturtyper i Rissa kommune, Sør-Trøndelag Fylke. Bioreg AS rapport 2013 : 29. ISBN; 978-82-8215-258-7. Referat: På oppdrag fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag gjennomførte Bioreg AS i 2012 og 2013 en supplerende kartlegging av naturtyper i Rissa kommune. I 2012 registrerte også Miljøfaglig Utredning AS en del lokaliteter innenfor kommunen. Oppdraget omfatter i all hovedsak nykartlegging av naturtyper med hovedvekt på trua og utvalgte naturtyper, kystgranskog og arealer under press. Til sammen resulterte revisjon og nykartlegging i 61 lokaliteter og funn av 21 rødlistearter. I forhold til registreringene som ligger ute på Artskart (29.09.2013) er det 8 rødlistearter som med dette ble registrert som nye for Rissa kommune. For øvrig var det i første rekke snakk om sopp, og da beitemarksopp som tidligere i svært liten grad har vært registrert i kommunen. De fleste av de kartlagte lokalitetene er verdisatt til viktig – B. Det kan sies at dekningsgraden nærmer seg jevnt over middels til god i fjordnære strøk. Derimot er østlige deler av kommunen mindre godt undersøkt. -
Sommerfeltia 20 G
DOI: 10.2478/som-1993-0006 sommerfeltia 20 G. Mathiassen Corticolous and lignicolous Pyrenomycetes s.lat. (Ascomycetes) on Salixalong a mid-Scandinavian transect 1993 sommerf~ is owned and edited by the Botanical Garden and Museum, University of Oslo. SOMMERFELTIA is named in honour of the eminent Norwegian botanist and clergyman S0ren Christian Sommerfelt (1794-1838). The generic name Sommerfeltia has been used in (1) the lichens by Florke 1827, now Solorina, (2) Fabaceae by Schumacher 1827, now Drepanocarpus, and (3) Asteraceae by Lessing 1832, nom. cons. SOMMERFELTIA is a series of monographs in plant taxonomy, phytogeography, phyto sociology, plant ecology, plant morphology, and evolutionary botany. Most papers are by Norwegian authors. Authors not on the staff of the Botanical Garden and Museum in Oslo pay a page charge of NOK 30. SOMMERFEL TIA appears at irregular intervals, normally one article per volume. Editor: Rune Halvorsen 0kland. Editorial Board: Scientific staff of the Botanical Garden and Museum. Address: SOMMERFELTIA, Botanical Garden and Museum, University of Oslo, Trond heimsveien 23B, N-0562 Oslo 5, Norway. Order: On a standing order (payment on receipt of each volume) SOMMERFELTIA is supplied at 30 % discount. Separate volumes are supplied at prices given on pages inserted at the end of the volume. sommerfeltia 20 G. Mathiassen Corticolous and lignicolous Pyrenomycetes s.lat. (Ascomycetes) on Sa/ix along a mid-Scandinavian transect 1993 This thesis is dedicated to Lennart Holm, Ola Skifte and Finn-Egil Eckblad, three septuagenerian, Nordic mycologists, who have all contributed significantly to its completion. ISBN 82-7420-022-5 ISSN 0800-6865 Mathiassen G. -
773 Tømmerelva 01 Tømmerelva-Rørelv (Helleren
SAMLA PLAN FOR VASSDRAG TROivlS FYLKE VASSDRAGSRAPPORT PROSJEKT: 773 Tm1~1ERELVA 1\PRl L] l) () I; Forord . Tømmerelvvassdraget er tidligere utby']d f or kraftproduks jon i to kraftstas joner; Skoddeberg kraftverk som utnytter fa llet mellom Skoddebergvatn og Saltvatn og Hellern kraftverk som utnytter fallet mell om Sal t v a nn og sjøen. De n n e vassdragsrapporten redegjØr fo r y tterligere vannkraft p laner i TØmme r e l vva s s d r a g e t , b e s k r i v e r brukerinteresser i området og vurderer konsekvenser av ei eventuell utbygging. Det foreligger v u r d e ring a v ett alternativ hvor eks Ls ter ende kraftstasjoner foreslås ombygget og der en ny stasjon Rørelv kraftverk, plasseres ved Saltvann for u t bygging av Olderelv va s s d r age t . Kapi t e l 5 (gu l del ) i nneholder ei kort oppsumm ering , med e t s kjema h vor det er foreta tt klassifisering av prosjek t områdets ve rd i før even t uel l u t b ygg i ng . Videre er det foreta tt vu rderi ng av konsekvensene o m u t b ygg i ng b lir aktuel t. De t und e r s t r e k e s at konsekvensvu rderingene er fore løpig og har s k jedd u t fra v urdering a v pro s jek tet isolert. Den foreløpige ko n s e kve n s vurd eri ng a vil k un ne e ndres n å r pros jektet seinere ska l sammen lignes ffied a nd re p rosjekter i Saml a P lan . -
Studies on the Latest Precambrian and Eocambrian Rocks in Norway
53 STUDIES ON THE LATEST PRECAMBRIAN AND EOCAMBRIAN ROCKS IN NORWAY Xo. 6. FOSSILS FROM PEBBLES IN THE «I8X0?^8NX FORMATION IN SOUTHERN NORWAY By Nils Spjeldnæs, Geologisk Institut, Aarhus Universitet, Denmark. Abstract. Fossils are reported from pebbles in the lowest part of the Biskopåsen Conglomerate in the Late Precambrian Lillehammer Subgroup at the northern end of lake Mjøsa in Southern Norway. The most common and widespread fossils are Papillomembrana compta Spjeldnæs (1963), calcareous structures (pisolites and others), and cross sec tions of "Sporomorphs." The present material is not sufficient for biostratigraphical correlations. The geological development of the basin at this time is supposed to be due to epirozenic movements råtner than to tectonics. The lithology of the pebbles in the conglomerate is highly variable, and some ot tnem have passel through compli cated and severe diagenetic changes. Introduction. In 1959 the author found some structures in limestone pebbles in the LiBkop2Ben l^onziomerate (^markian), which were interpreteci as organic. Further work revealed a number of organic structures in dif ferent types of rock. The most striking one, Papillomembrana compta has been described separately (Spjeldnæs 1963). All the material described here come from the lover part of the Biskopåsen Conglomerate at the base of Biskopåsen (about 125 kms. N. of Oslo). The localities are cuts in the main road, and the railway along the Eastern snare of Mjøsa, at the border between the Biskopåsen don glomerate and the Brøttum Formation. The general geology of tne area has been described by Holtedahl (1953, 1960) and by Skjeseth (1963). A detailed study of the region is now made by cand. -
Regional Plan for Vassforvaltning for Sogn Og Fjordane Vassregion 2016-2021
Regional plan for vassforvaltning for Sogn og Fjordane vassregion 2016-2021 www.vannportalen.no/sognogfjordane Forord Sogn og Fjordane har rikeleg med vatn, både ferskvatn og sjøvatn. Vatnet renn frå høge fjell og brear, gjennom frodige dalar og ut i tronge fjordar og meir ope farvatn langs kysten. Ei berekraftig forvaltning av vassresursane våre bidreg positivt til regional og lokal utvikling. Reint vatn er viktig for fleire satsingar i fylket vårt. Det er vesentleg både for fiskeria og havbruksnæringa. Mange nytter vatn til industri-, mat og kraftproduksjon. Av omsyn til liv i vatn og brukarinteresser som reiseliv, friluftsliv, rekreasjon og generell livskvalitet er det viktig at uttak av vatn frå vassdraga våre er berekraftig. Vatnet vert påverka av menneskeleg aktivitet. Dette dokumentet viser miljømål for vassførekomstane og gir ein oversikt over framlegg til tiltak for å nå miljømåla. Tiltaka er nærare spesifisert i tiltaksprogrammet. Dokumentet gir og ei oversikt over tilstanden til vatnet med påverknadar og risikovurdering og utfordringar for vassregionen. Dersom vatnet ikkje er i den tilstanden vi ønskjer, må vi gjere tiltak for å nå miljømålet vårt. Regional plan for vassforvaltning 2016 – 2021 er den fyrste forvaltningsplanen for vassregion Sogn og Fjordane. Innhald FORORD .........................................................................................................................................................................1 SAMANDRAG .................................................................................................................................................................3 -
Vern Av Breheimen – Mørkridsdalen. Konsekvensutredning Kulturminner Og Kulturmiljø Utgave: 3 Dato: 2008-04-19
Fylkesmannen i Oppland og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Vern av Breheimen – Mørkridsdalen. Konsekvensutredning kulturminner og kulturmiljø Utgave: 3 Dato: 2008-04-19 Vern av Breheimen – Mørkridsdalen. Konsekvensutredning kulturminner og kulturmiljø 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Oppland og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Rapportnavn: Vern av Breheimen – Mørkridsdalen. Konsekvensutredning kulturminner og kulturmiljø Utgave/dato: 1 / 2008-05-19 Arkivreferanse 516378 Oppdrag: 516378 – Konsekvensutredning for vern av Breheimen - Mørkridsdalen Oppdragsbeskrivelse: Beskrivelse Oppdragsleder: Jan Martin Ståvi Fag: Kulturminner Tema Kulturminner og Kulturmiljø Forfatter: Astrid Storøy Faglig bistand: Kjell Arne Valvik og Annette Booth Asplan Viak AS www.asplanviak.no KVALITETSKONTROLL Utført av: Jan Martin Ståvi Dato: 2008-05-18 Mørkridsdalen (Rapport 2-2008: Stølane i Mørkridsdalen. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane). Foto: Vatne Vision. Fylkesmannen i Oppland og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Asplan Viak AS Vern av Breheimen – Mørkridsdalen. Konsekvensutredning kulturminner og kulturmiljø 3 INNHALD 1 SAMANDRAG ................................................................................................................................ 6 2 INNLEIING.................................................................................................................................... 13 2.1 Bakgrunn og formål ......................................................................................................... 13 2.2 Utgreiingsområdet -
Regional Plan Med Tema Knytt Til Vasskraftutbygging Sogn Og Fjordane
Vedteken av fylkestinget 11.12.2012 Regional plan med tema knytt til vasskraftutbygging 1 BAKGRUNN OG INNLEIING ....................................................................................... 2 1.1 STATUS FOR PLANEN .................................................................................................... 2 1.2 PLANOMRÅDE.............................................................................................................. 3 1.1 HANDSAMING AV VASSKRAFTSAKER. .......................................................................... 3 1.2 POSITIVE SAMFUNNSVERKNADER AV VASSKRAFTUTBYGGING ...................................... 5 1.3 INNGREP I SAMBAND MED SMÅ VASSKRAFTVERK ......................................................... 8 1.4 ORGANISERING OG PLANPROSESS................................................................................ 9 1.5 METODE ...................................................................................................................... 9 1.6 FORKORTINGAR, SYMBOLFORKLARING, ORD OG UTTRYKK ....................................... 11 2 FAKTADEL – GENERELT OM FAGTEMA ............................................................. 13 2.1 LANDSKAP................................................................................................................. 13 2.2 BIOLOGISK MANGFALD.............................................................................................. 18 2.3 INNGREPSFRIE NATUROMRÅDE ................................................................................. -
Folketellingen 1. Desember 1950 : Frste Hefte
NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI. 145. FOLKETELLINGEN 1. DESEMBER 1950 Første hefte Folkemengde og areal i de ymse administrative inndelinger av landet Hussamlinger i herredene Population census Desember 1, 1950 First volume Population and area of the various administrative divisions of the country Agglomerations in rural municipalities STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1953 Disse heftene inneholder resultatene av Folketellingen 3. desember 1946: Første hefte. Folkemengde og areal i de forskjellige deler av landet. Bebodde øyer. Hus- samlinger. Annet » Trossamfunn. Tredje » Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling, etter levevei og etter fødested i de enkelte herreder og byer. Fjerde » Folkemengde etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Riket og fylkene. — Fremmede statsborgere. Femte » Boligstatistikk. Sjette » Yrkesstatistikk. Detaljerte oppgaver. These volumes contain the results of the population census of December 3, 1946: First volume. Population and area of the various sections of the country. Inhabited islands. Agglomerations in rural municipalities. Second » Religious affiliations. Third » Population by sex, age and marital status, by occupation and by place of birth; for rural and town municipalities. Fourth » Population by sex, age and marital status. The whole country and by counties. — Foreigners. Fifth » Housing statistics. Sixth >> Occupational statistics. Detailed data. Forord. I løpet av høsten 1951 og første halvår 1952 offentliggjorde Byrået en del foreløpige hovedtall for de fleste av de emner det var spurt om ved Folketellingen 1. desember 1950. Disse foreløpige tallene var beregnet på grunnlag av et utvalg på 2 prosent av folketellingslistene. Dette første hefte av Folketellingen 1950 inneholder de første endelige tall for folkemengde og areal i en del administrative inndelinger og for hussamlinger i herredene.