Nr. 2 – 2012 Side 89–169

NORSK LOVTIDEND

Avd. II

Regionale og lokale forskrifter mv.

Nr. 2 Utgitt 11. juli 2012

Innhold Side

Forskrifter 2011 Des. 15. Forskrift for husholdningsavfall, Oppegård (Nr. 1544)...... 95 2012 Mars 13. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Kragerø (Nr. 313) ...... 98 Mars 14. Forskrift om open brenning og brenning av avfall, Stranda (Nr. 314) ...... 99 Mars 28. Forskrift om gebyr for behandling av saker etter forurensingsloven og forurensningsforskriften 2012, Ski (Nr. 315) ...... 102 Mars 30. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Drangedal (Nr. 316)...... 102 April 10. Forskrift om utvidet jakttid på bever for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017, Trysil (Nr. 317)...... 102 April 13. Forskrift om høve til jakt etter elg, hjort og rådyr, Surnadal (Nr. 318) ...... 102 April 13. Forskrift om minsteareal som grunnlag for tildeling av elg, Overhalla (Nr. 319) ...... 103 April 17. Forskrift om utvidet jakttid på bever for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017, Engerdal (Nr. 320) ...... 103 Mars 22. Forskrift om gebyrregulativ for teknikk, miljø og landbruk (tml), Rakkestad (Nr. 352) ...... 105 April 12. Forskrift om opningstider for serveringsstader og sals- og skjenketider for alkoholhaldig drikk, Sandøy (Nr. 353)...... 105 April 24. Forskrift om jakttid på bever, Sør-Odal (Nr. 354) ...... 106 April 27. Forskrift om vern av Fulufjellet nasjonalpark, Trysil (Nr. 365)...... 106 April 27. Forskrift om vern av Fregn naturreservat, Trysil (Nr. 366)...... 108 Mars 29. Forskrift om betalingsregulativ for plan-, bygge-, fradeling-, oppmålings-, og eierseksjoneringssaker, Bodø (Nr. 379)...... 110 April 18. Forskrift om utvidet jakttid på bever for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017, Rendalen (Nr. 380)...... 110 April 23. Forskrift om jakttid på bever, Grue (Nr. 382) ...... 111 April 25. Forskrift om adgang til jakt etter elg, Balsfjord (Nr. 383) ...... 111 Jan. 17. Forskrift om stenging av områder for fiske etter norsk vårgytende sild i 2012, Nordland og Troms (Nr. 402) ...... 113 April 26. Forskrift om unntak fra forbudet mot bruk av vannscooter og lignende fartøyer, Snåsa (Nr. 403) ...... 114 April 11. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr, Verran (Nr. 421)...... 116 Mai 2. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr, Vinje (Nr. 422)...... 117 Mai 2. Forskrift om utvidet jakttid på bever 2012–2017, Nord-Odal (Nr. 423)...... 117 Mai 8. Forskrift om saksbehandlingsgebyr etter lov om havner og farvann, Bjugn (Nr. 424) ...... 117 Mai 10. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Hvaler (Nr. 425)...... 118 Mai 10. Forskrift om skjenke- og salgstider for alkoholholdige drikker, Hvaler (Nr. 426) ...... 119 Mai 14. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for modulvogntog på fylkes- og kommunale veger, Østfold, Akershus og Oslo (Nr. 427) ...... 119 April 23. Forskrift om tilrettelagt transportordning (TT) for forflytningshemmede, Hedmark (Nr. 434) ...... 120 April 23. Forskrift om opnings- og skjenketider for serveringsstadar og salstid for alkohol med inntil 4,7 volumprosent i forretningar, Selje (Nr. 435)...... 122 April 25. Forskrift om skjenketider for alkoholholdig drikk, åpningstider for serveringssteder og salgstider av alkoholholdig drikk som inneholder høyst 4,7 volumprosent alkohol, Orkdal (Nr. 436) ...... 124 Mai 15. Forskrift om tillegg til tillatte vekter og dimensjoner for modulvogntog på fylkes- og kommunale veger–tilknytningsstrekninger, Nord-Trøndelag (Nr. 455) ...... 125 Mai 23. Forskrift om salgs- og skjenketider for alkoholholdig drikk mv., Tønsberg (Nr. 456)...... 126 Mars 27. Forskrift om minsteareal for felling av elg, Saltdal (Nr. 476)...... 127 Mai 2. Forskrift om anløpsavgiftsregulativ for Mosjøen havn KF, Vefsn (Nr. 478) ...... 132 Mai 14. Forskrift for sals-, skjenke- og opningstider samt retningslinjer for sals- og skjenkeløyve, Eidfjord (Nr. 479)...... 134 Juni 1. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for modulvogntog på del av fylkesveg 179, Akershus (Nr. 481) ...... 136

Juni 5. Forskrift om godkjenning av Tingnes med Helgøya og søndre del av Neshalvøya som typisk turiststed i sommerhalvåret, Ringsaker (Nr. 482) ...... 137 Juni 5. Forskrift om vegliste fylkes- og kommunale veger for modulvogntog med lengde inntil 25,25 meter og totalvekt inntil 60 tonn, Nordland (Nr. 484)...... 137 Mai 29. Forskrift om åpningstider for serveringssteder og tidspunkt for salg og skjenking av alkoholholdig drikk, Kristiansund (Nr. 507)...... 138 Mai 30. Forskrift om salgs-, skjenke- og åpningstider, Tromsø (Nr. 508) ...... 138 Juni 13. Forskrift om nedsatt konsesjonsgrense etter konsesjonsloven § 7, Lillesand (Nr. 511)...... 141 April 26. Forskrift for salgs- og skjenkebevillinger, Sandefjord (Nr. 548)...... 141 Juni 11. Forskrift om vass- og kloakkavgifter, Bømlo (Nr. 551) ...... 146 Juni 13. Forskrift om minstearealer for felling av hjortevilt, Bjugn og Ørland (Nr. 554) ...... 151 Juni 13. Forskrift om tildeling av kommunalt frikort, Oslo (Nr. 557)...... 152 Juni 17. Forskrift om jakttid og døgnregulering av jakt etter grågås, Haram, Vestnes, Rauma, Sandøy, Aukra og Halsa (Nr. 558) ...... 154 Juni 19. Forskrift om jakttid på hjort, elg og kanadagås, Møre og Romsdal (Nr. 559)...... 154 Juni 20. Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og utrydde lakseparasitten Gyrodactylus salaris hos akvatiske dyr, Sunndal, Oppdal, Tingvoll, Gjemnes, Nesset, Molde, Fræna, Lesja og Dovre kommuner (Nr. 560) ...... 155 Mai 3. Forskrift om anløpsavgift for Flekkefjord Havnevesen, Flekkefjord (Nr. 611) ...... 158 Mai 23. Forskrift om tilskot frå regionalt miljøprogram, Hordaland (Nr. 612)...... 159 Juni 19. Forskrift om slamtømming, Nord-Fron (Nr. 613) ...... 161 Juni 19. Forskrift om beboerparkering, Drammen (Nr. 614) ...... 163 Juni 19. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Vestvågøy (Nr. 615) ...... 166 Juni 19. Forskrift om adgang til elgjakt, Vestvågøy (Nr. 616)...... 166 Juni 20. Forskrift om bevaringssoner i Tvedestrand kommunes sjøområder, Aust-Agder (Nr. 617)... 167 Juni 20. Forskrift om adresser og skilting, Lund (Nr. 618) ...... 168

Endringsforskrifter 2011 Sept. 7. Endr. i forskrift om fredningsbestemmelser for Sæveli naturreservat, Grimstad (Nr. 1541) . 89 Des. 13. Endr. i forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Farsund (Nr. 1543)...... 90 2012 Feb. 16. Endr. i forskrift om tømming av slamavskillere, tette tanker mv. og bestemmelser om betaling av gebyr, Hemne, Agdenes, Snillfjord, Skaun, Rindal, Hitra og Rennebu (Nr. 349) ...... 104 Mars 8. Endr. i forskrift om vern som landskapsvernområde og naturreservat, Gjellebekkmyrene naturreservat, Tranby landskapsvernområde, Lier (Nr. 350)...... 104 Mars 21. Endr. i forskrift om verneplan for myr i Sogn og Fjordane, vedlegg 1, freding av Sætremyrane naturreservat, Hornindal (Nr. 351) ...... 104 April 30. Endr. i forskrift om utslepp av sanitært avløpsvatn frå mindre avløpsanlegg for bustader og fritidsbustader, Nord-Fron (Nr. 405) ...... 115 Mai 9. Endr. i forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og begrense infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Langfjord i Alta kommune, Finnmark (Nr. 406)...... 115 Mai 23. Endr. i forskrift om renovasjon av husholdningsavfall, Oslo (Nr. 480)...... 136 Juni 5. Endr. i forskrift om serverings-, salgs- og skjenkebevillinger, Oslo (Nr. 483)...... 137 Mars 19. Endr. i forskrift om verneplan for Junkerdal. Vern av Junkerdal nasjonalpark/Juŋŋkaravuome nasjonalpárkka, Fauske og Saltdal (Nr. 506)...... 138 Juni 7. Endr. i forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for modulvogntog på fylkes- og kommunale veger, Østfold, Akershus og Hedmark og Oppland og Oslo (Nr. 509) ...... 139 Mai 7. Endr. i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 50, Eggum naturreservat, Vestvågøy (Nr. 549) ...... 142 Juni 11. Endr. i forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 18. Fredning av Gjuvet naturreservat, Tinn (Nr. 552) ...... 150 Juni 11. Endr. i forskrift om Verneplan for skog, vedlegg 11, Vamåsen naturreservat, Rendalen (Nr. 553) ...... 150 Juni 13. Endr. i forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 14. Fredning av Øverland naturreservat, Tinn (Nr. 555) ...... 151 Juni 13. Endr. i forskrift om vern av Raet landskapsvernområde med plante- og fuglelivsfredning, Arendal (Nr. 556)...... 151

Diverse 2011 Sept. 12. Forskrift om forlengelse av virkningene av kunngjort verneforslag for myrer og våtmarker i Finnmark fylke etter naturmangfoldloven § 44, jf. § 42, Finnmark (Nr. 1542) ...... 90 2012 April 19. Del. av myndighet fra det regionale Mattilsynet ved regionskontoret i Rogaland og Agder til det lokale Mattilsynet ved distriktskontorene i Rogaland og Agder (Nr. 381) ...... 110 April 27. Del. av myndighet fra det regionale Mattilsynet ved regionkontoret i Hordaland og Sogn og Fjordane til det lokale Mattilsynet ved distriktskontorene i Hordaland og Sogn og Fjordane (Nr. 384)...... 111 April 27. Del. av myndighet fra det regionale Mattilsynet ved regionkontoret for Hedmark og Oppland til det lokale Mattilsynet ved distriktskontorene Hedmarken, Øst-Hedmark, Nord-Østerdal, Gudbrandsdal, Valdres- og Gjøvikregionen (Nr. 385)...... 113 April 27. Opph. av forskrift om midlertidig åpning av et område i Vestfjorden (Henningsvær- området) for fiske med fartøy under 15 meter, Nordland (Nr. 386) ...... 113 April 26. Opph. av forskrift om salgstid for alkoholholdig drikk etter alkohollovens § 3–7 og skjenketid etter alkohollovens § 4–4, Hol (Nr. 404)...... 114 Mai 15. Opph. av forskrift om stenging av områder for fiske etter norsk vårgytende sild i 2012, Nordland og Troms (Nr. 437)...... 125 Mai 24. Del. av myndighet fra det regionale Mattilsynet ved Regionkontoret for Buskerud, Vestfold og Telemark til det lokale Mattilsynet ved distriktskontorene Hallingdal, Hadeland og Ringerike, Drammen, Kongsberg, Midt- og Vest-Telemark, Nedre Telemark og Vestfold, Buskerud, Vestfold og Telemark (Nr. 457)...... 126 Mai 2. Havneregulativ for Mosjøen havn KF, Vefsn (Nr. 477) ...... 127 Juni 12. Del. av myndighet fra det regionale Mattilsynet ved regionkontoret i Oslo, Akershus og Østfold til det lokale Mattilsynet ved distriktskontorene, Oslo, Akershus og Østfold (Nr. 510) ...... 139 Mai 31. Alkoholpolitiske retningslinjer perioden 1. juli 2012–30. juni 2016, Kongsvinger (Nr. 550) ...... 143

Oversikt over rettelser ...... 3. omslagsside Bestillinger, adresseendringer mv...... 4. omslagsside

7. sept. Nr. 1541 2011 89 Norsk Lovtidend NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv.

Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Utgitt 11. juli 2012 Nr. 2

7. sept. Nr. 1541 2011

Forskrift om endring i forskrift om fredningsbestemmelser for Sæveli naturreservat, Grimstad kommune, Aust Agder Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 7. september 2011 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 77, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 26. april 2012 kl. 14.40. I Det er gjort endringer i forskrift 9. desember 1977 nr. 4195 om fredningsbestemmelser for Sæveli naturreservat, Grimstad kommune, Aust-Agder. Forskriften gjengis i sin helhet som den lyder etter endringene: § 1. Formål Formålet med fredningen er å bevare et område som representerer en bestemt type natur i form av en særlig variasjonsrik og egenartet forekomst av edelløvskog. § 2. Geografisk avgrensing Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: 21/1 og 21/4 i Grimstad kommune. Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 96 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:2500 datert Direktoratet for naturforvaltning september 2011. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Grimstad kommune, hos Fylkesmannen i Aust-Agder fylke, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. § 3. Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. 3. Området er vernet mot ethvert tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. 4. Bruk av naturreservatet til militære øvelser, teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. § 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for: 1. Sanking av bær og matsopp. 2. Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. 13. des. Nr. 1543 2011 90 Norsk Lovtidend

§ 5. Regulering av ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. § 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for: 1. Tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingskjøring. § 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Fjerning av vegetasjon langs Europavei 18 dersom det er nødvendig av hensyn til trafikksikkerheten. § 8. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48. § 9. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet i henhold til naturmangfoldloven § 47. § 10. Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. § 11. Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem1 som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 1 Fylkesmannen i Aust-Agder. § 12. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. II Endringene trer i kraft straks.

12. sept. Nr. 1542 2011

Forskrift om forlengelse av virkningene av kunngjort verneforslag for myrer og våtmarker i Finnmark etter naturmangfoldloven § 44, jf. § 42, Finnmark. Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 12. september 2011 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 44 siste ledd, jf. delegeringsvedtak 23. oktober 2009. Kunngjort 26. april 2012 kl. 14.40. § 1. Forlengelse av virkningene av naturmangfoldloven § 44 første, tredje og fjerde ledd Oppstart av Verneplan for myrer og våtmarker i Finnmark ble kunngjort den 7. mai 2007. Virkningene av denne kunngjøringen etter naturmangfoldloven § 44 første, tredje og fjerde ledd forlenges med to år frem til og med 7. mai 2013. § 2. Iverksettelse Forskriften trer i kraft straks.

13. des. Nr. 1543 2011

Forskrift om endring i forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Farsund kommune, Vest-Agder Hjemmel: Fastsatt av Farsund kommunestyre 13. desember 2011 med hjemmel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter. Kunngjort 26. april 2012 kl. 14.40. I I forskrift 25. juni 2002 nr. 4906 om vann- og avløpsgebyrer er det gjort endringer. Forskriften er ikke tidligere kunngjort og kunngjøres derfor som den lyder etter endringene. 13. des. Nr. 1543 2011 91 Norsk Lovtidend

I. Generelle bestemmelser § 1. Forskriftens formål Kommunens abonnenter betaler for vann- og avløpstjenester levert av kommunen. Denne forskrift gir bestemmelser om beregning og innbetaling av de gebyrer abonnementene skal betale for de vann- og avløpstjenester kommunen leverer samt abonnentens plikt til å holde eiendommens vann- og avløpsledninger i orden. I tillegg til denne forskrift er forholdet mellom abonnenten og kommunen regulert av lover og sentrale forskrifter samt av lokale reglementer, bestemmelser, regulativer og vedtak. Sentrale bestemmelser når det gjelder vann- og avløpsgebyrer, er følgende: – Lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter – Forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning, kapittel 16 om kommunale vann- og avløpsgebyrer – Forskrift 13. desember 2011 nr. 1543 om vann- og avløpsgebyrer, Farsund kommune (dette skriv) – Gebyrregulativ for det enkelte år. Øvrig dokument: – Gjeldende abonnementsvilkår for vann og avløp i Farsund kommune (tekniske og administrative bestemmelser) med vedlegg vedtatt av kommunestyret 16. juni 2009 – Lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningslov) – Norsk Standard 3940 (NS–3940:2007) om areal- og volumberegning av bygninger. § 2. Forskriftens virkeområde Forskriften gjelder alle kommunens abonnenter, se definisjon i § 3. § 3. Definisjoner Abonnent: Eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer, eller eget festenummer eller seksjonsnummer (under felles gårds- og bruksnummer), som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning direkte eller gjennom felles stikkledning. Samme gjelder fester av eiendom der festeavtaler ikke er registrert i grunnboken (tinglyst), men der festeren eier de på tomten plasserte bygninger, og utover festerett slik som fremgår av lov om tomtefeste. For festeavtaler med kort festetid (feste til annet enn bolig og fritidsbolig), kan det være avtale at annen enn fester skal være abonnent. Eier/fester av eiendom, som kommunene i medhold av plan- og bygningslovens § 27–1 og § 27–2 har krevd tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning. Abonnementsgebyr: Årsgebyr fast del, jf. § 6.2. Kommunen har utgifter ved å betjene en eiendom med vann og/eller avløp som ikke er påvirket av forbruket. For å oppnå mest mulig samsvar mellom utgiftene på den ene siden og gebyrer på den andre siden, må kommunen ha et minstegebyr fra alle tilknyttede eiendommer. Dette minstegebyret er årsgebyrets faste del og likt for alle abonnenter. Boenhet Bolig eller fritidsbolig med ett eller flere rom, separat inngang, kjøkken og/eller bad. Bruksareal (BRA) etter NS 3940: I den utstrekning avgiftsberegningen gjøres avhengig av bebyggelsens størrelse, skal arealberegninger følge de reglene for beregning av bruksareal som er beskrevet i Norsk Standard 3940, areal- og volumberegning av bygninger. NS definerer bruksarealet slik: areal som omfatter nettoarealet og arealet av bruksenhetens innvendige vegger. Ved beregning av bruksarealet vises også til reglene i veileder grad av utnyttelse (T–1459) avsnitt «Bruksareal for bygning». Det gjøres unntak fra reglene slik at bygningene beregnes med sitt faktiske gulvareal. Følgende areal regnes ikke med i bruksarealet (BRA): – Overbygd utvendig areal under tak utstikk eller tak overbygg – jf. veileder fig 2–18 – Åpent areal under overbygd terrasse og balkong – jf. veileder fig. 2–19 – Tenkte plan for hver 3,0 m i rom med høyde 4,9 m eller mer – jf. veileder fig. 2–20 Bruksendring: Med endring i eiendommens bruk menes her endring mellom ulike kategorier, som for eksempel bolig, fritidsbolig/hytte og nærings-/offentlig virksomhet, jf. plan- og bygningslovens § 20–1. Tilknytningsgebyr: Engangsgebyr for etablering av abonnement på vann- og/eller avløpstjenester eller for større utvidelser av bygningsmassen, jf. § 5.

13. des. Nr. 1543 2011 92 Norsk Lovtidend

Felles privat stikkledning: Privat ledning eid i felleskap av abonnenter som er tilknyttet det kommunale ledningsnettet via den felles private stikkledningen. Forbruksgebyr: Årsgebyrets variable del, som betaler etter forbruk (målt eller stipulert), jf. § 6.3. Gebyrregulativet: Betegnelsen på kommunens gjeldende prisoversikt for vann- og avløpsgebyrer. Satsene i gebyrregulativet oppdateres årlig gjennom vedtak i kommunestyret. Stipulert forbruk: Forventet forbruk hos en abonnent fastsatt på basis av bebyggelsens areal eller tidligere års målt forbruk. Årsgebyr: Det samlede gebyr som betales årlig av abonnenter for kommunens vann- og/eller avløpstjenester. Årsgebyret består av abonnementsgebyr og forbruksgebyr, jf. § 6. II. Vann- og avløpsgebyrer § 4. Gebyrtyper Følgende gebyrtyper gjelder for henholdsvis vann- og avløpstjenester: – Engangsgebyr for tilknytning – Årsgebyr (abonnementsgebyr og forbruksgebyr) – Gebyr for leie av vannmåler – Gebyr for midlertidig tilknytning. § 5. Tilknytningsgebyr (engangsgebyr for tilknytning) Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter krever at det betales et engangsgebyr for tilknytning til vann- og/eller avløpstjenester. Tilknytningsavgift for vann og/eller avløp skal betales: – ved nybygg eller ved utvidelse av eksisterende bygg dersom utvidelsen er større enn 75 m2 BRA – når bebygd eiendom blir tilknyttet vann- og/eller kloakkledning. For nytilknytninger opp til 250 m2 BRA skal det være en minimumsavgift. Gebyret fastsettes deretter i trinn i forhold til bebyggelsens størrelse. For ny tilknytning beregnes antall trinn på følgende måte: – for areal opp til 250 m2 BRA betales minstesats – for arealer fra 250 m2 til 400 m2 BRA utgjør hvert trinn 50 m2 BRA – for arealer fra 400 m2 utgjør hvert trinn 100 m2 BRA. For utvidelse av bruksareal på eiendommer som er tilknyttet, beregnes antall trinn på følgende måte: – For areal opp til 75 m2 BRA betales intet. – For areal fra 75 m2 til 100 m2 utgjør trinn 1 – For areal fra 100 m2 til 400 m2 utgjør hvert trinn 50 m2 BRA – For arealer over 400 m2 utgjør hvert trinn 100 m2 BRA Det må betales tilknytningsavgift per boenhet. Boenhet med bruksareal mindre enn 60 m2 tilknyttet bolig/hytteenhet regnes som samme/en boenhet. For andre bygg (for eksempel næringsbygg) skal engangsgebyret utgjøre et beløp per bygg, men pr. eiendom dersom et bygg er oppdelt i flere eiendommer, for eksempel gjennom seksjonering. For bygg som består av både bolig og annen type lokale, betales gebyr for hver av delene etter forutgående regler. Dersom bygget erstatter et bygg som tidligere har vært lovlig tilknyttet, trekkes disse enhetene fra ved beregning av tilknytningsgebyret. Vilkåret er at ny igangsettingstillatelse gis innen 5 år etter at bebyggelsen er fjernet eller frakoblet. Ved tilbygg eller påbygg betales gebyr for økt antall enheter. At antall enheter er lavere enn tidligere, gir ikke abonnenten grunnlag for krav om refusjon. Høy sats: All bebyggelse utenom regulert byggefelt/industriområde og/eller som ikke har betalt noe refusjon/interne opparbeidelseskostnader for offentlig vann- og avløpsanlegg. Disse bygg betaler høy tilknytningsgebyr sats. Ved dokumenterte kostnader som er over 5 ganger høy sats, kan man etter skriftlig søknad få innvilget lav sats for tilknytningen. Lav sats: All bebyggelse i regulert byggefelt/industriområde som har betalt refusjon/interne opparbeidelseskostnader for vann og avløp i tomteprisen. Disse bygg betaler halvparten av høy sats for tilknytningen. Størrelsen på gebyret fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet – se også § 7.

13. des. Nr. 1543 2011 93 Norsk Lovtidend

§ 6. Årsgebyr 6.1 Årsgebyr Årsgebyret for henholdsvis vann- og avløpstjenester betales av alle abonnenter og består av følgende to deler: – abonnementsgebyr – forbruksgebyr Årsgebyret skal beregnes fra og med tilknytningen. Størrelsen på abonnementsgebyr og forbruksgebyr fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet – se også § 7. 6.2 Abonnementsgebyr Abonnementsgebyret betales pr. enhet. Samlede abonnementsgebyrer for kommunale vann- og avløpstjenester skal maksimalt dekke kommunens forventede faste kostnader knyttet til infrastruktur og anlegg av vann- og avløpstjenester. Resten dekkes inn gjennom forbruksgebyret. 6.3 Forbruksgebyr Alle abonnementer betaler forbruksgebyr basert på faktisk (målt) vannforbruk og pris pr. m3 . Forbruket måles med installert vannmåler, se også § 8. Hvis ikke vannmåler blir installert, vil forbruket automatisk bli beregnet etter registrert bruksareal. Abonnenter som betaler etter areal må installere vannmåler innen 31. desember 2012. For alle abonnenter gjelder at avløpsmengde regnes lik vannmengde, se likevel § 8. 6.4 Avregning etter areal: I helt spesielle tilfeller kan kommunen godta betaling av forbruksgebyr etter bruksareal i henhold til NS 3940, og pris pr. m3 . Etter søknad kan slik tillatelse bare gis for avgrenset tid. Omregningsfaktor for stipulert forbruk settes til 1,5 m3 /m2 bruksareal. For abonnenter med opp til to medlemmer i husstanden kan omregningsfaktoren settes til 1 m3 /m2 bruksareal. § 7. Fastsetting av gebyrenes størrelse Gebyrsatsene fastsettes årlig av kommunestyret og trer i kraft fra det tidspunktet kommunestyret bestemmer. Gebyrene skal ikke overstige kommunens kostnader, men kan avregnes over de nærmeste tre til fem årene, jf. forurensningsforskriften § 16–1. § 8. Særlige beregningsregler og avtaler 8.1 For grupper av virksomheter der en vesentlig del av vannforbruket ikke føres til avløpet, kan kommunen fastsette særskilte regler for beregning av årsgebyret. Det forutsettes at slikt forbruk kan måles med adskilt måler. 8.2 Partene kan også kreve at årsgebyret for avløp blir basert på målt avløpsmengde så fremt dette er teknisk gjennomførbart. Utstyr for avløpsmåling samt installasjon av dette må betales av abonnenten. 8.3 For næringsvirksomhet og offentlig virksomhet, hvor avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker fordyrende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan kommunen beregne et påslag til forbruksgebyret for avløp basert på de forventede ekstrautgiftene. 8.4 Restriksjoner for vannforbruk eller kortere avbrudd i leveranse eller mottak av avløp, gir ikke grunnlag for reduksjon i gebyrene. § 9. Midlertidig tilknytning Midlertidig tilknytning av vann kan søkes for anleggsbrakker og lignende. Det kreves godkjent avløpsanlegg for anlegget som skal tilknyttes. Eier/fester av eiendommen skal betale abonnementsgebyr og forbruksgebyr etter gjeldene regler, med avregning i forhold til den tid tilknytningen er operativ. Størrelsen på gebyrene fremkommer av gebyrregulativet. Det betales ikke engangsgebyr for tilknytning, men alle kostnader vedrørende tilknytning og frakobling belastes eier/fester av eiendommen. Det betales abonnementsgebyr for hver påbegynt termin og forbruksgebyr etter målt forbruk. Midlertidig tilknytning gjelder for opp til ett år, med mulighet for å søke om forlengelse. Bygg brukt som fritidsbolig oppfattes ikke som midlertidig. For øvrig gjelder kommunens tekniske bestemmelser, jf. Standard abonnementsvilkår for vann og avløp – tekniske bestemmelser. § 10. Midlertidig fritak for årsgebyr Ved midlertidig stenging av vanntilførsel gis fritak for årsgebyr for vann og/eller avløp etter følgende regler: – Abonnenten må sende skriftlig begrunnet søknad om at vanntilførselen ønskes stengt – Hovedkranen må stenges og plomberes av kommunens rørlegger. – Stengingen må vare i minst en termin – Abonnenten må sende skriftlig melding om at vanntilførselen ønskes åpnet igjen.

13. des. Nr. 1543 2011 94 Norsk Lovtidend

– Blir vanntilførselen åpnet uten melding til kommunen, har kommunen rett til å kreve vann- og avløpsgebyr for hele den tiden stengingen har vart. Skyldes forholdet eierskifte, kan kommunen fastsette fritakets lengde etter skjønn ut fra de opplysninger abonnenten kan legge frem, men med den begrensning at abonnenten ikke skal tjene på å unnlate å sende melding. Fritaket gis bare for hele terminer. Et kalenderår er delt i to terminer. § 11. Innbetaling av gebyrer 11.1 Abonnenten står ansvarlig for betaling av gebyrene. 11.2 Tilknytningsgebyret forfaller til betaling ved tilknytning. Rørleggeren/godkjent foretak sender melding om forestående tilkobling til kommunen som deretter sender ut faktura. Det skal brukes eget skjema som fås i kommunen. I tillegg skal det sendes inn en situasjonsplan som viser privat vann- og avløpsanlegg slik det er bygget før tilknytningen ansees som ferdigstilt, jf. 2.1 i standard abonnementsvilkår for vann og avløp – administrative bestemmelser. 11.3 Abonnementsgebyr og forbruksgebyr innkreves på felles faktura og fordeles for tiden over 2 terminer pr. år. For første termin betales avregning for forrige års forbruk pluss et stipulert forskudd basert på fjorårets forbruk. Forskuddet for andre termin blir lik forskuddet for første termin. Er målt forbruk ikke tilgjengelig, kan kommunen stipulere et forskudd inntil målt forbruk foreligger. Gebyr for midlertidig tilknytning faktureres særskilt. 11.4 Dersom abonnentens vannforbruk har endret seg vesentlig fra siste måler avlesning, kan kommunen endre à konto beløpet. 11.5 Dersom årsgebyret ikke er betalt innen 1 måned etter at den gebyrpliktige har mottatt annen gangs varsel om innbetaling, kan kommunen, når kommunelegen ikke motsetter seg det, stenge den kommunale vannforsyningen til eiendommen. For oppmøte i forbindelse med avstenging og påsetting av vannforsyning, skal den gebyrpliktige betale kommunens utgifter forbundet med stengingen. III. Bruk av vannmålere § 12. Anskaffelse, installasjon og gebyr for leie av vannmåler 12.1 Anskaffelse Måleren er kommunens eiendom og selve måleren bekostes av kommunen. Kommunene bestemmer type, plassering og størrelse på måleren tilpasset forbruket. 12.2 Installasjon Abonnenten må selv bekoste installasjon av vannmåler og evt. flytting av måleren. Installasjon av måler skal utføres av en godkjent rørlegger i samsvar med det til enhver tid gjeldende reglement. Vannmåler blir utlevert av kommunen ferdig plombert og mottagende rørlegger plikter å fylle ut skjema med vannmålernummer og hvor den ble installert og returnere dette til kommunen. 12.3 Gebyr for leie av vannmåler Abonnenten betaler et årlig gebyr for leie av vannmåler, som inkluderer anskaffelse, kontroll, vedlikehold, utskifting og administrasjon. Gebyret fastsettes av kommunen og fremgår av gebyrregulativet. Dersom forholdene på stedet gjør det nødvendig å installere spesiell måler, må abonnenten betale merkostnaden. 12.4 Avlesning Avlesning av målt vannforbruk foretas èn gang pr. år av abonnenten, som oppgir målerstand til kommunen. Dersom abonnenten unnlater å oppgi målerstand, vil abonnenten først motta purring med tidsfrist. Dersom purringen ikke gir resultat, kan kommunen foreta avlesningen. For kommunens utgifter med avlesningen må abonnenten betale et gebyr. Gebyrets størrelse fremgår av gebyrregulativet. Hvis avlesning ikke er mulig for kommunen å få gjennomført, vil et stipulert beløp beregnet ut fra areal bli benyttet inntil neste avregning. Personer som på egen hånd ikke kan foreta avlesning kan be kommunen om hjelp med å lese av måleren uten å betale for kostnadene. Kommunen kan også velge å foreta den årlige avlesningen av målere med egne eller innleide mannskaper, men da uten ekstra utgifter for abonnenten. 12.5 Kontroll Kommunen skal ha adgang til vannmåleren for inspeksjon og kontrollavlesning til varslet dato og tid. Vannmåleren må plasseres slik at den er lett tilgjengelig både for avlesning og revisjon/utskifting. Kommunen kan til enhver tid, evt. etter skriftlig søknad fra leieren, foreta kontroll av vannmålere som er i bruk. Viser kontrollen en feilavlesning på mer enn 5 %, foretas justering av årsgebyret for foregående år. Utskifting av måleren skjer uten kostnad for leieren. Dersom det ikke lar seg gjøre å beregne feilmålte mengder nøyaktig, uten at dette medfører store kostnader, justeres gebyret for den perioden det er tvil om etter gjennomsnittet av nærmeste avlesningsperiode før feilen ble påvist, og etter at den er utbedret.

15. des. Nr. 1544 2011 95 Norsk Lovtidend

12.6 Flere tilknytninger Hver eiendom/boenhet skal normalt kun ha en måler. Kommunen kan tillate at det installeres mer enn en kommunal måler etter søknad. Det betales leie for alle kommunale målere. Eventuelle private målere er kommunen uvedkommende. 12.7 Annet Når vannmåler er montert, kan denne ikke fjernes uten kommunens samtykke. Blir en måler som er i bruk skadet, skal abonnenten omgående melde dette til kommunen. Kommunen forbeholder seg rett til å kreve full erstatning for tap eller skade. Plomberte målere kan kun åpnes av kommunens personell eller under oppsyn av kommunens personell. Er en målerplombe brutt, kan kommunen fastsette vannforbruket for vedkommende termin til 2 ganger stipulert forbruk, jf. § 6.4. IV. Utbedringer § 13. Pålegg om utbedring Kommunen kan pålegge abonnenter å installere vannmåler, utbedre lekkasjer på eiendommens vannledninger, kortslutte privat septiktank eller slamavskiller samt utbedre mangler ved avløpsanlegg og sanitærutstyr som medfører økt belastning på ledninger eller renseanlegg, jf. standard abonnementsvilkår for vann- og avløp (tekniske og administrative bestemmelser). Abonnenter som unnlater å etterkomme pålegg fra kommunen, skal betale et tillegg til vann- og/eller avløpsgebyr. Tilleggsgebyret begynner å løpe 3 måned etter at pålegget er gitt. Tillegget utgjør 100 % av eiendommens ordinære vann- og/eller avløpsgebyr og gebyret beregnes for hvert påbegynt kvartal. Tilleggsgebyret løper inntil pålegget er etterkommet. Jf. for øvrig forurensningslovens § 7, § 73 og § 74. V. Avsluttende bestemmelser § 14. Innkreving av gebyrer Forfalt krav på årsgebyr er sikret med pant i eiendommen etter lov om pant § 6–1. Gebyrene kan kreves inn av kommunen etter regler for innkreving av skatt. § 15. Klage Avgjørelser etter forskriften som er enkeltvedtak følger forvaltningslovens kap. IV-VI og kan påklages. Klagen sendes til den instans som har fattet vedtaket. § 16. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft når den er lovlig kunngjort. II Endringene trer i kraft 1. januar 2012.

15. des. Nr. 1544 2011

Forskrift for husholdningsavfall, Oppegård kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Oppegård kommunestyre 15. desember 2011 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 30, § 33, § 34 § 37, § 79, § 83 og § 85. Kunngjort 7. juni 2012 kl. 16.45. § 1. Mål for avfallssektoren Forskriften har som formål å sikre miljømessig, økonomisk og helsemessig forsvarlig oppsamling, innsamling, transport, gjenvinning og sluttbehandling av husholdningsavfall i Oppegård kommune. § 2. Virkeområde Forskriften omfatter alle registrerte bebygde grunneiendommer hvor det oppstår husholdningsavfall i kommunen. her Forskriften gjelder også for hytter og fritidseiendommer. Denne forskriften gjelder kildesortering, innsamling, oppsamling og transport av husholdningsavfall. Kommunen kan gi nærmere retningslinjer for gjennomføring av forskriftens bestemmelser. § 3. Delegering av myndighet Myndighet etter følgende paragrafer i denne forskriften er delegert til det interkommunale avfallsselskapet Follo Ren IKS: § 4, § 5, § 6, § 7, § 8, § 9A og 9B, § 10, § 11, § 15A og § 17. Den myndighet som i denne forskriften er lagt til Follo Ren IKS, er gitt med hjemmel i forurensningsloven § 83. § 4. Definisjoner Som avfall forstås (jf. forurensningslovens § 27) i denne forskrift kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg m.m. Avløpsvann 15. des. Nr. 1544 2011 96 Norsk Lovtidend og avgasser regnes ikke som avfall. Forurensningsloven deler videre avfallet inn i kategoriene husholdningsavfall, næringsavfall og farlig avfall. Som husholdningsavfall regnes avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar og lignende. Som næringsavfall regnes avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner. Som farlig avfall regnes avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med annet husholdningsavfall eller næringsavfall fordi det kan medføre alvorlig forurensning eller fare for skade på mennesker eller dyr. Abonnent er eier eller fester av eiendommen som omfattes av den kommunale renovasjonsordningen. Abonnementsplikt påhviler eiendom, herunder også hver enkelt seksjonerte del av bygning og hver enkelt selvstendige bruksenhet i bygning. Med selvstendig bruksenhet i bygning som ikke er seksjonert, regnes alltid hver enkelt bolig med eget kjøkken. Likt med selvstendig bruksenhet regnes inntil to hybler med felles kjøkken. Utover to hybler som deler felles kjøkken, regnes èn bruksenhet per to hybler. Kommunen avgjør i tvilstilfelle hva som skal regnes som selvstendig bruksenhet i bygning som ikke er seksjonert. Med oppsamlingsenhet for avfall menes container eller beholder (også nedgravde løsninger), herunder også sekk og avfallssug anlegg. Kommunen bestemmer valg av type og utforming ut fra hva kommunen finner forsvarlig, rasjonelt og estetisk akseptabelt. Med returpunkt menes lokale, ubemannede mottak av ulike kildesorterte fraksjoner. Med gjenvinningsstasjon menes et spesielt tilrettelagt område med organisert oppsamling av separert grovavfall. Gjenvinningsstasjonen er bemannet i hele åpningstiden. § 5. Kommunal innsamling av avfall Lovpålagt innsamling av husholdningsavfall I Oppegård kommune er det lovpålagt innsamling av husholdningsavfall, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Alle eiendommer mv. som faller innenfor § 2 omfattes av denne avfallsordningen. Kommunen kan etter grunngitt skriftlig søknad, og etter at ev. kommunehelseansvarlig har uttalt seg, gi fritak i særlige tilfeller. Kommunen kan ved generelle bestemmelser, eller i det enkelte tilfelle, stille krav til den enkelte abonnent eller avfallsprodusent om kildesortering og leveringsmetode for de ulike deler av avfallet, for å sikre en økonomisk, miljø- og ressursmessig best mulig håndtering og disponering av avfallet. Valg av oppsamlingsenhet, plassering og sortering skal til enhver tid følge gjeldende veileder for renovasjon. Uten skriftlig tillatelse fra kommunen kan ingen samle inn husholdningsavfall i Oppegård kommune. Det er ikke tillatt å henlegge eller brenne husholdningsavfall utenom godkjent avfallsanlegg. Det er heller ikke tillatt å grave ned eller henlegge avfall i naturen. Kommunal renovasjon Den kommunale renovasjonsordningen omfatter husholdningsavfall, herunder henting hjemme hos abonnent samt de til enhver tid eksisterende bringeordninger som returpunkt og gjenvinningsstasjoner. Farlig avfall Kommunen skal sørge for at det eksisterer et tilstrekkelig tilbud for mottak av farlig avfall fra husholdninger og virksomheter med mengder farlig avfall under grensen som til enhver tid gjelder i forskrift om farlig avfall. For farlig avfall fra husholdninger tilbyr kommunen egen innsamlingsordning eller mottak ved bemannede gjenvinningsstasjoner. For farlig avfall fra virksomheter tilbyr kommunen, mot betaling, mottak ved gjenvinningsstasjon. Ved levering av farlig avfall skal virksomheten levere/fylle ut deklarasjonsskjema. § 6. Krav til sortering av avfallet Abonnenter som omfattes av lovpålagt kommunal avfallsordning plikter å kildesortere avfallet, etter nærmere anvisning, for de avfallsfraksjoner kommunen etablerer innsamlings- og mottaksordninger for. Avfall levert til kommunal avfallsordning, kan bli manuelt sortert/kontrollert av kommunen. Abonnenten er selv ansvarlig for at avfall man vil holde konfidensielt er makulert. § 7. Kompostering Hageavfall skal så langt det er mulig komposteres i egen hage, alternativt leveres til gjenvinningsstasjonens mottaksplass for hageavfall. Det er også adgang for husholdningene til å kompostere matavfall i egnet kompostbinge. § 8. Plassering av oppsamlingsenheter og krav til veistandard Beholderne må trilles frem til vegkant på tømmedag, og plasseres slik at gangavstand for renovatør fra veiskulder til beholder blir maksimalt 7 meter. Beholdere på faste etablerte plasser i en avstand av maksimum 7 meter fra veiskulder, blir hentet og satt på plass av renovatør. I de tilfeller der det er gang/sykkelvei mellom veiskulder og 15. des. Nr. 1544 2011 97 Norsk Lovtidend eiendommen, regnes maksimumsavstand på 7 meter fra gang/sykkelveiens veiskulder. Plassering må skje på plant underlag, lett tilgjengelig for renovatør, og slik at den ikke hindrer alminnelig trafikksikkerhet. Oppsamlingsenheter for fellesløsninger i blokker, rekkehus mv. plasseres i samråd med kommunen. Følgende betingelser må være oppfylt: 1. Vegen må være kjørbar hele året med de biltyper som benyttes til renovasjonen. Follo Ren IKS i samråd med kommunen avgjør dette. Sjåfør avgjør til enhver tid om en veg er sikkerhetsmessig forsvarlig å kjøre. 2. Det må være tilfredsstillende snuplass i nærheten av siste abonnent på vegen. 3. Veger skal være ryddet, vedlikeholdt, brøytet og strødd ved behov. Brøyting må skje så tidlig at vegen er klar til renovatøren kommer. 4. Plassering av oppsamlingsenheter skal ikke bidra til eventuell spredning av brann. Kommunen kan samtykke i annen plassering på tømmedagen enn det som er beskrevet ovenfor, mot et servicegebyr som avregnes etter antall meter gangavstand for renovatør ved tømming av oppsamlingsenhet. Abonnenter med dokumentert behov gis rett til å søke fritak fra gangtillegget etter gitte kriterier utarbeidet av Rådmannen etter samråd med Follo Ren IKS. § 9A. Bruk av oppsamlingsenheter Oppsamlingsenheten må kun benyttes til avfall som omfattes av denne forskrift. Enheter beregnet for kildesortering skal kun inneholde den type avfall som kommunen bestemmer. Alt avfall som settes fram for tømming skal ligge i godkjent oppsamlingsenhet som ikke er fylt mer enn at lokket lett kan lukkes slik at hygieniske ulemper ikke kan oppstå. På vinterstid er brukeren ansvarlig for at avfallet ikke er frosset fast og dermed ikke lar seg tømme. Det er abonnentens ansvar å sørge for nødvendig renhold av oppsamlingsenhet og hentested. Beholdere som er bortkomne eller ødelagt utover normal slitasje, skal erstattes økonomisk av abonnent. Abonnenten må sette rett beholder fram til hentested innen kl. 06.00 tømmedagen for å ha krav på innsamling. Abonnenten er ansvarlig for at beholderen ikke volder skade ved at den kommer på avveier fra oppstillingsplass eller hentested. Kommunen kan pålegge den enkelte abonnent å øke volumet på oppsamlingsenhet(er) hvis dette synes nødvendig for å sikre tilstrekkelig sortering av avfallet eller for å hindre at avfallet oppbevares eller disponeres på en uheldig måte. Kommunen er ikke pliktig til å tømme oppsamlingsenheter som brukes i strid med denne forskriften. § 9B. Bruk av oppsamlingsenheter for hytter og fritidsboliger Beholdere som er utplassert og merket for hytter og fritidsboliger, skal bare benyttes av brukere av hytter og fritidsboliger. Forøvrig gjelder bestemmelsene i denne forskriften. § 10. Kommunens plikter Renovatøren er bare pliktig til å ta med avfall som er lagt i godkjent oppsamlingsenhet som ikke er fylt mer enn at lokket kan lukkes helt igjen, og hvor abonnenten for øvrig har oppfylt de krav han er pålagt gjennom forskriften. Innsamling og tømming skal foregå slik at det medfører minst mulig ulempe mht. støv, støy, lukt o.l. Under transport skal avfallet være sikret slik at ikke noe faller av eller tilsøler plass eller vei. Eventuelt søl fra tømmingen skal fjernes av renovatør. Eventuelt etablert sikring av beholder skal benyttes av renovatør. Avfallet skal hentes etter gjeldende tømmerutine som fastsettes av kommunen og kunngjøres på egnet måte. Ved endring i tømmerutiner og andre forhold i kommunal avfallsordning som er av vesentlig betydning, skal abonnenten varsles i god tid og på en hensiktsmessig måte. § 11. Abonnentens plikter Abonnenten er ansvarlig for at plassering og bruk av oppsamlingsenheter skjer i samsvar med denne forskriften. Eventuelle endringer i abonnementsforhold skal omgående meldes til kommunen. § 12. Gebyrplikt og gebyrdifferensiering Abonnenter som omfattes av bestemmelsene i disse forskrifter skal betale avfallsgebyr. Eier eller fester av eiendom der det oppstår husholdningsavfall plikter straks å melde fra til kommunen dersom man ikke står i gebyrregisteret for husholdningsavfall. Gebyr betales også for ulike tilleggstjenester som f.eks. ved levering av avfall på gjenvinningsstasjon, ekstra gangavstand for renovatør ved tømming av oppsamlingsutstyr, hjemmehenting av farlig avfall mv. For oversikt over tilleggstjenester se www.folloren.no. Reduksjon i gebyret kan oppnås ved fellesløsninger. Avfallsgebyrets størrelse fastsettes av kommunen. § 13. Innkreving og renter Avfallsgebyr med tillegg for løpende renter og kostnader er sikret ved lovbestemt pant etter panteloven § 6–1. Om renteplikt ved for sen betaling og inndriving av avfallsgebyr gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eiendomsskatt til kommunene § 26 og § 27 tilsvarende. Abonnenten skal betale gebyr for hver abonnementsenhet, jf. § 2. 13. mars Nr. 313 2012 98 Norsk Lovtidend

§ 14. Klageadgang og andre henvendelser Vedtak i denne forskriften kan påklages dersom vedtaket er et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2b og forurensningsloven § 85. Klagen blir behandlet etter regelverket i forvaltningsloven, jf. kap. VI i forvaltningsloven. Renovasjonsordningen forvaltes av kommunen. Eventuell klage vedrørende forvaltningsforhold, som f.eks fritak osv., sendes til kommunen. Dersom klagen ikke blir tatt til følge, skal den legges frem for en særskilt klagenemnd. Driften av renovasjonsordningen er tillagt Follo Ren IKS. Henvendelse vedrørende daglig drift skjer direkte til Follo Ren IKS. § 15A. Sanksjoner Ved manglende eller feilaktig sortering av avfallet i henhold til bestemmelsene i denne forskrift, vil det bli gitt melding fra kommunen om at dette må rettes. Ved graverende eller gjentatte overskridelser av sorteringsbestemmelsene kan renovatør nekte å tømme oppsamlingsenhet før avfallet er korrekt sortert. Tilsvarende tiltak som beskrevet i foregående ledd kan også tas i bruk for situasjoner med oppsamlingsenheter som er overfylte, for tunge, feilaktig plassert, eller på annen måte i strid med bestemmelsene i denne forskrift. § 15B. Bøter Overtredelse av denne forskriften kan utover dette straffes med bøter, jf. forurensningsloven § 79 annet ledd. For å unngå eventuelle helsemessige problemer kan kommunen også i slike tilfeller sørge for separat innkjøring og sortering av det feilsorterte avfallet for abonnentens regning. § 16. Forholdet til helseforskrifter De lokale helsemyndigheter har ansvar for å se til at håndtering av avfall skjer i samsvar med kommunehelsetjenesteloven, og kan på selvstendig grunnlag fastsette vilkår som sikrer hygienisk oppbevaring og disponering av avfallet. All håndtering av avfall etter denne forskriften skal skje i samsvar med sentrale og lokale helsemyndigheters retningslinjer og vilkår. § 17. Eiendomsrett beholdere ved overgang til nytt renovasjonssystem Kommunen besørger og bekoster innkjøp og utlevering av den/de oppsamlingsenheter som baseres på ny renovasjonsløsning. Oppsamlingsenhetene er av en slik type og tilstand at avfallet sikres mot rotter og andre skadedyr. Kommunen avgjør når en enhet må repareres eller fornyes, og foretar reparasjon og utskifting etter behov. Hver enkelt enhet er registrert på den enkelte eiendom og skal ikke flyttes ved endringer i eier- eller festeforhold. Unntak er avfallssuganlegg og spesialbeholdere for større fellesløsninger, som må bekostes og eies av abonnenten. Avfallssuganlegg og spesialbeholdere må godkjennes av kommunen. Kommunen kan pålegge flere abonnenter å bruke fellesbeholder, avfallssug eller andre lignende renovasjonsordninger når dette er hensiktsmessig i forhold til mål for avfallssektoren slik dette fremgår av § 1. § 18. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. august 2012.

13. mars Nr. 313 2012

Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Kragerø kommune, Telemark Hjemmel: Fastsatt av Viltnemnda i Kragerø kommune 13. mars 2012 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16 og forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt § 8. Kunngjort 19. april 2012 kl. 14.40. § 1. Adgang til jakt Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Kragerø kommune. § 2. Minsteareal for godkjenning av vald Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelser og fordelingsgrunnlag for fellingskvote på bever er som angitt i tabellen: Hele/deler av Elg: Minsteareal i Hjort: Minsteareal i Rådyr: Minsteareal i Bever: kommunen daa daa daa Fordelingsgrunnlag Kragerø, fastlandet 2 500 3 000 500 Minsteareal – øyene i Kragerøskjærgården 2 500 3 000 300 Minsteareal

§ 3. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft straks og samtidig oppheves forskrift 14. april 2009 nr. 435 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Kragerø kommune, Telemark. 14. mars Nr. 314 2012 99 Norsk Lovtidend

14. mars Nr. 314 2012

Forskrift om open brenning og brenning av avfall, Stranda kommune, Møre og Romsdal Heimel: Fastsett av Stranda kommunestyre 14. mars 2012 med heimel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr. 1706. Kunngjort 19. april 2012 kl. 14.40. § 1. Formål Formålet med denne forskrifta er å hindre ureining og helseproblem i kommunen som følgje av open brenning og brenning av avfall i småomnar. § 2. Verkeområde Denne forskrifta gjeld open brenning (bålbrenning) og brenning av avfall i småomnar innanfor kommunen sine grenser. § 3. Definisjonar I denne forskrifta meinast med: a) Open brenning: all brenning som skjer utandørs b) Småomnar: forbrenningsomnar som ikkje har løyve frå Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF) eller fylkesmannen eller er tillate etter statlege forskrifter etter ureiningslova. c) Sentrumsområde: Eksisterande sentrumsområde som oppgitt i den til einkvar tid gjeldande kommuneplan (arealdelen) for Stranda kommune og eventuelt nyare område regulerte til og tekne i bruk til slikt formål. d) Bustadfelt: Eksisterande område for bustad- og hyttefelt som oppgitt i den til einkvar tid gjeldande kommuneplan (arealdelen) for Stranda kommune og eventuelt nyare område regulerte til og tekne i bruk til slikt formål. Spreidd bustad- og fritidsbusetnad i LNF-område er haldne utanfor. § 4. Forbod mot open brenning og brenning av avfall i småomnar Open brenning og brenning av avfall i småomnar er forbode, med mindre anna følgjer av forskrifta § 5. § 5. Unntak frå forbodet Følgjande brenning skal likevel vere tillate: a) open brenning på grillinnretningar, utepeisar, badestampar og kaffebål, b) brenning av trevirke i vedomn, med unntak av impregnert og måla trevirke, c) opptenning med avispapir og liknande i vedomn heime eller på hytta, d) bråtebrenning og brenning av tørt hageavfall utanfor tettbygd strok, e) jonsokbål, (avfall som bildekk, trykkimpregnert og måla trevirke, plast, isolasjonsmateriale osv. skal ikkje brennast på jonsokbål) f) rydningsvirke- og flatebrenning i skogbruket, g) brannvernet si kontrollerte nedbrenning av bygningar, køyrety, båtar, flatebrenning i øvingsformål. Slik brenning som kan tillatast utan søknad kan likevel krevjast stansa, dersom det oppstår konflikt med omsyn til helseulemper og/eller tryggleik. Brenning skal ikkje under nokon omstende vere i strid med lov 14. juni 2002 nr. 20 (brann- og eksplosjonsvernloven) under dette § 8–2 i forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. I følgje brannlovgjevinga er det forbode å gjere opp eld i eller i nærleiken av skogsmark i tidsrommet 15. april til 15. september utan særskilt løyve. Planlagt brenning skal meldast brannvernet på førehand. § 6. Dispensasjon Kommunen kan i særlege tilfelle dispensere frå forbodet i § 4 etter søknad. § 7. Tilsyn Stranda kommune fører tilsyn med at forskrifta vert etterlevd. § 8. Klage Vedtak etter denne forskrifta kan påklagast til kommunestyret dersom vedtaket er eit einskildvedtak, jf. forvaltningslova § 2b og ureiningslova § 85. Klagen blir handsama etter regelverket i forvaltningslova, jf. kap. VI i forvaltningslova. Klagen skal sendast til kommunen. Dersom klagen ikkje blir teken til følgje, skal den leggjast fram for kommunen si faste klagenemnd. Dersom vedtak er fatta av kommunestyret kan vedtaket påklagast til fylkesmannen. § 9. Straff Rettsbrot mot denne forskrifta kan medføre straffeansvar, jf. ureiningslova § 78. § 10. Iverksetjing Denne forskrifta tek til å gjelde frå 14. mars 2012.

14. mars Nr. 314 2012 100 Norsk Lovtidend

Kommentarar til forskrifta Lovheimel Lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forureiningslova) § 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr. 1706. Tilgrensande lovverk – Lov om helsetjenester i kommunen – § 4a – miljørettet helsevern. – Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver § 5 – § 6. – Forskrift 26. juni 2002 nr. 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn § 8–2. Til § 1. Formål Formålet med denne forskrifta er å forhindre ureining og helseproblem i kommunen som følgje av open brenning og brenning av avfall i småomnar. Kommunen ønskjer også at forskrifta skal bidra til betre avfallshandtering og auka utnytting av ressursar gjennom avfallsreduksjon, materialgjenvinning og energiutnytting. Til § 2. Verkeområde Forskrifta omfattar alle former for utandørs brenning innanfor kommunegrensene, inklusive brenning i tønner og småomnar som har til hensikt å destruere avfall, samt brenning av avfall i vedomnar. Forskrifta omfattar alt frå brenning av hageavfall, kvist, halm og bråte til brenning av forbruksavfall. Kommunen har ikkje myndigheit etter forureiningslova § 32 første ledd, som regulerer disponering av produksjonsavfall. Brenning av produksjonsavfall fell difor utanfor forskrifta sitt verkeområde. Det er leveringsplikt på alt produksjonsavfall, og brenning er forbode. Til § 3. Definisjonar Definisjonane er til dels henta frå Miljøverndepartementet sitt delegeringsbrev av 19. juli 2001 og skildrar kva kommunen har fått myndigheit til å regulere. Definisjon av sentrumsområde og bustadfelt er knytt til eksisterande bebyggelse i den til einkvar tid gjeldande kommuneplan, samt nyare regulerte område, for å sikre at forskrifta sine verkeområde er oppdatert til einkvar tid. Til § 4. Forbod mot open brenning og brenning av avfall i småomnar Forskrifta fastsett eit generelt forbod mot open brenning og brenning av avfall i småomnar. Slik brenning er forbode med mindre det omfattast av unntaka i § 5. I tillegg til denne forskrift, regulerast brenning av forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 26. juni 2002 nr. 847. Denne forskrifta fastset at det er forbode å gjere opp eld eller behandle ting utandørs på ein slik måte at det representerer ein brannfare, samt eit generelt forbod mot å gjere opp eld i eller i nærleiken av skogsmark i perioden 15. april til 15. september. Til § 5. Unntak frå forbodet Følgjande brenning skal likevel vere tillate så lenge dette ikkje er i strid med anna lovgiving: a) Open brenning på grillinnretningar, badestampar, utepeisar og bål brukt i tradisjonelt friluftsliv. Dette omfattar bruk av open eld til matlaging og som varme. Det skal berre nyttast grillkol eller ved/kvist. Sjå elles paragrafen sitt siste ledd. b) Brenning av trevirke i vedomn, med unntak av impregnert trevirke. Brenning av trevirke som er impregnert er ikkje tillate sidan dette gir utslepp av helse- og miljøskadelege stoff og gir giftig oske. c) Brenning av avispapir og liknande til opptenning i vedomn d) Brenning av bråte og tørt hageavfall er avgrensa frå måndag til fredag. Det skal ikkje brennast på offentlege fridagar. Bråtebrenning i tettbygde strok er forbode. Brenning av hageavfall bør så langt det er mulig unngåast. Hageavfall bør primært komposterast på eigen eigedom eller leverast til gjenvinningsstasjon. Av omsyn til bebuarar ved helseinstitusjonar, brukarar av idrettsanlegg, skular og barnehagar, kan kommunen forby brenning på nærliggande areal. e) Jonsokbål. Under føresetnad av at det brukast reint trevirke. Avfall som trykkimpregnert trevirke, bildekk, plast, gamle sofaer, vindaugskarmar, hagemøblar osv. skal ikkje brennast på jonsokbål, då slikt avfall kan gje utslepp av svært giftige stoff og gi giftig oske. Det er berre lov med Jonsokbål på innmark, ettersom det ikkje er lov å brenne bål i skogsmark eller like ved skogsmark i perioden 15. april – 15.september, og at det er kvar einskild sitt ansvar på lik line med å tenne andre bål til andre tider på året. Brannsjefen kan gå inn og forby bålbrenning som følgje av stor skogbrannfare.

14. mars Nr. 314 2012 101 Norsk Lovtidend

f) Brenning av rydningsvirke frå skog og beitemark. Det skal ikkje brennast på offentlege fridagar. Av omsyn til bebuarar ved helseinstitusjonar, brukarar av idrettsanlegg, skular og barnehagar kan kommunen forby brenning på nærliggande areal. g) Nedbrenning av bygning i forbindelse med øvingar i regi av brannvernet. Bygning skal vere miljøsanert. Dersom det er behov for gjennomføring av øvingar som omfattar brenning av andre objekt, må det søkast om dispensasjon. – Øvinga skal inngå i brannvernet sine øvingsplanar – Øvingsobjektet skal miljøsanerast før påtenning – Øvingsobjektet skal miljøsanerast/deponerast etter nedbrenning. Huseigar må sjølv leggje til rette for nedbrenninga (rivingsløyve frå kommunen, miljøsanering m.m.). Uavhengig av denne forskrifta, gjeld m.a. brannvernlova § 5 om den einskilde si plikt til å førebygge og avgrense skadeverknadar ved brann, samt forskrift om brannforebygging § 8–2 om bruk av eld utandørs. I sistnemnde heiter det m.a. at «det er forbudt å gjøre opp ild eller behandle ting som representerer en brannfare utendørs under slike forhold eller på slik måte at det kan føre til brann. Oppgjort ild må ikke forlates før den er fullstendig slokt.» Brenning som kan medføre brannfare vil vere i strid med brannvernlovgivinga. I perioden 15. april – 15. september er det forbod mot open brenning i eller i nærleiken av skogsmark utan løyve frå brannvesenet, jf. forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn § 8–2. Brenning som fører til alvorlige helseplager vil vere i strid med kommunehelsetenestelova. Slik brenning vil ikkje vere tillate sjølv om det omfattast av forskrifta sine unntaksbestemmingar.

Til § 6. Dispensasjon Kommunen vil i særskilte tilfelle kunne gje dispensasjon frå forskrifta. Eksempelvis kan dette vere aktuelt i samband med søknad om brenning av eit kondemnabelt hus som ledd i brannvernet sitt øvingsopplegg. Då vil kommunen, etter ei miljøfagleg vurdering av søknaden, kunne gje dispensasjon frå forskrifta for dette, dersom det sjåast på som miljømessig forsvarleg. Ein eventuell dispensasjon vil berre kunne aksepterast dersom bygget er miljøsanert. At bygget skal vere miljøsanert inneber at alt inventar og bygningsdelar mv. som inneheld komponentar som kan vere til skade eller ulempe for miljøet skal vere fjerna. Eksempel på dette er PCB-haldige isolerglasvindauge, elektriske installasjonar, lysstoffrør, golvbelegg i PVC mv. Det er en føresetnad at det er gitt rivingsløyve etter plan- og bygningslova. Kommunen har ikkje mynde til å gi dispensasjon for brenning av produksjonsavfall eller brenning av avfall i småomnar berekna for destruksjon av avfall (sjå kommentar til § 2 Virkeområde), i det dette krev utsleppsløyve etter forureiningslova § 11.

Til § 7. Tilsyn Stranda kommune fører tilsyn med at bestemmingane i forskrifta vert overhelde. Følgjande verkemiddel kan nyttast ved overtreding av forskrifta:

Til § 9. Straff/Sanksjon Ved overtreding av bestemmingane i den kommunale forskrifta kan kommunen nytte følgjande tilgjengelege virkemiddel: – Gje pålegg etter forureiningslova § 7 fjerde ledd. – Ilegge tvangsmulkt etter forureiningslova § 73. – Sette i verk tiltak dersom pålegget ikkje er etterfølgd (jf. forureiningslova § 74). – Krevje refusjon av utgifter i samband med gjennomføring av tiltak etter forureiningslova § 74. – Anmelde forholdet (jf. forureiningslova § 78 og § 79). Ei eventuell tvangsmulkt fastsettast ut frå overtredinga sin alvorligheitsgrad i størrelsesorden frå kr 1000,– til kr 15 000,–. Elles gjeld følgjande: – Ved første gongs overtredelse sendast skriftleg åtvaring, med varsel om tvangsmulkt dersom ny overtredelse avdekkast. – Ved andre gongs overtredelse ileggast tvangsmulkt. – Ved ytterlegare overtredelse vurderast saka anmeldt. – Ved grove overtredelsar kan strengare sanksjonar vurderast frå første overtredelse. – Dersom øvre grense på kr 15 000,– ikkje vert vurdert til å vere tilstrekkeleg i høve til overtredelsens alvorligheitsgrad, fremjast saka for politisk behandling. Dersom person med forsett eller ved uaktsemd, utfører brenning i strid med forskrifta og dette fører til unødig utrykking frå brannvernet, vil ansvarleg for brenninga kunne bli pålagt å dekke brannvernet sine utrykkingskostnadar. Dersom ansvarleg for brenning ikkje rettar seg etter pålegg om slokking, kan kommunen anmelde forholdet. 13. april Nr. 318 2012 102 Norsk Lovtidend

28. mars Nr. 315 2012

Forskrift om gebyr for behandling av saker etter forurensingsloven og forurensningsforskriften 2012, Ski kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Ski kommunestyre 28. mars 2012 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 52a. Kunngjort 19. april 2012 kl. 14.40. Ski kommune har fastsatt forskrift om gebyr for behandling av saker etter forurensningsloven og forurensningsforskriften. Forskriften kan leses i sin helhet på Ski kommune sin hjemmeside www.ski.kommune.no. Forskriften gjelder fra den er kunngjort i Norsk Lovtidend.

30. mars Nr. 316 2012

Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Drangedal kommune, Telemark Hjemmel: Fastsatt av Viltnemnda i Drangedal kommune 30. mars 2012 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16 og forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt § 8. Kunngjort 19. april 2012 kl. 14.40. § 1. Adgang til jakt Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Drangedal kommune. § 2. Minsteareal for godkjenning av vald Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelser og fordelingsgrunnlag for fellingskvote på bever er som angitt i tabellen: Hele/deler av Elg: Minsteareal i Hjort: Minsteareal i Rådyr: Minsteareal i Bever: kommunen daa daa daa Fordelingsgrunnlag Hele kommunen 2 500 2 500 1 000 Minsteareal

§ 3. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft straks og samtidig oppheves forskrift 21. mai 2003 nr. 700 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Drangedal kommune, Telemark.

10. april Nr. 317 2012

Forskrift om utvidet jakttid på bever for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017, Trysil kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt av Trysil kommune 10. april 2012 med hjemmel i forskrift 1. mars 2012 nr. 190 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017 § 3 pkt. 3, jf lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) og lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven). Kunngjort 19. april 2012 kl. 14.40. § 1. Utvidet jakttid på bever Jakttiden for bever i Trysil kommune utvides med 15 dager fra og med 1. mai til og med 15. mai. § 2. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft straks.

13. april Nr. 318 2012

Forskrift om høve til jakt etter elg, hjort og rådyr, Surnadal kommune, Møre og Romsdal Heimel: Fastsett av Surnadal kommune v/Viltnemnda 13. april 2012 med heimel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16 og forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt § 7 og § 8. Kunngjort 19. april 2012 kl. 14.40. I Det er høve til jakt etter elg, hjort og rådyr i Surnadal kommune. II Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse er som gitt i tabellen: Inndeling av Surnadal kommune: Elg: Minste- Hjort: Minste- Rådyr: Minste- areal i daa areal i daa areal i daa Område 1: – Vindøladalen, sør for Kudalen og Harangdalsbekken. – Folldalen, sør for Gråsjø demning. Området omfattar følgjande gnr.: 16, 17 og den delen av gnr. 5 som ligg sør for Gråsjø demning. 5000 2000 1000 17. april Nr. 320 2012 103 Norsk Lovtidend

Inndeling av Surnadal kommune: Elg: Minste- Hjort: Minste- Rådyr: Minste- areal i daa areal i daa areal i daa Område 2: Nordvik – Kvanne – Stangvik området: Område omfattar følgjande gnr. 41, 102, 103, 104, 105, 106, 107, 108, 109, 110, 111, 112, 113, 114, 115, 116, 117, 118, 119, 132, 133. I tillegg inngår gnr./bnr. 42/1, 42/4, 42/7 og 42/8. 5000 700 1000 Område 3: Område mellom Hamnesfjorden og Surnadalsfjorden: I aust blir området avgrensa av Fylkesveg 65 frå Heggset til Bæverfjord. I sør er avgrensinga Surnadalsfjorden. Mellom fjorden og Heggset følgjer grensa fylkesveg 328 og Bøvrasvegen. I nord og vest blir område avgrensa av fjorden. 5000 700 1000 Område 4: Resten av kommunen. 5000 1000 1000

III Denne forskrifta tek til å gjelde straks. Samstundes blir følgjande forskrift oppheva for Surnadal kommune: Forskrift 20. mai 2009 nr. 550 om høve til jakt etter elg, hjort og rådyr, Surnadal kommune, Møre og Romsdal.

13. april Nr. 319 2012

Forskrift om minsteareal som grunnlag for tildeling av elg, Overhalla kommune, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Midtre Namdal samkommune 13. april 2012 med hjemmel i forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt § 8. Kunngjort 19. april 2012 kl. 14.40. I Følgende minsteareal er fastsatt for Overhalla kommune: 1000 daa for sone 1, 2 000 dekar for sone 2 og 4 000 daa for sone 3 Sone 1 omfatter hovedsakelig områdene nærmest bygda. På Nordsida av Namsen er sone 1 avgrenset mot sone 2 av: – Yttergrense til Vannebo/Haklia jaktfelt (2012) – Rett linje gjennom toppen av Veglofjellet og Skjørlandshatten – Yttergrense i vest og sør for Nordfjellet utmarkslag (2012) På sørsida av Namsen er sone 1 avgrenset mot sone 4 av: – Nordgrense for Overhalla statsalmenning – Rett linje mellom knekkpunkter på statsalmenningsgrense ved Selhaugen og Brokvassklumpen Kart utelatt. II Forskrift 25. juli 2001 nr. 902 om minsteareal som grunnlag for tildeling av elg, Lierne og Overhalla kommuner, Nord-Trøndelag endres til kun å gjelde Lierne. III Denne forskrift trer i kraft straks.

17. april Nr. 320 2012

Forskrift om utvidet jakttid på bever for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017, Engerdal kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt av Engerdal kommune 17. april 2012 med hjemmel i forskrift 1. mars 2012 nr. 190 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017 § 3 pkt. 3, jf. lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) og lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven). Kunngjort 19. april 2012 kl. 14.40. § 1. Utvidet jakttid på bever Jakttiden for bever i Engerdal kommune utvides med 15 dager fra og med 1. mai til og med 15. mai. § 2. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft straks. 21. mars Nr. 351 2012 104 Norsk Lovtidend

16. feb. Nr. 349 2012

Forskrift om endring i forskrift om tømming av slamavskillere, tette tanker mv. og bestemmelser om betaling av gebyr, Hemne, Agdenes, Snillfjord, Skaun, Rindal, Hitra og Rennebu kommuner, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal Heimel: Fastsett av Surnadal kommunestyre 16. februar 2012 med heimel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, § 26, § 30 og § 34, samt lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter. Kunngjort 26. april 2012 kl. 14.40. I I forskrift 17. februar 2011 nr. 218 gjøres følgende endring: Forskriftens tittel skal lyde: Forskrift om tømming av slamavskillere, tette tanker mv. og bestemmelser om betaling av gebyr, Hemne, Agdenes, Snillfjord, Skaun, Rindal, Hitra, Rennebu og Surnadal kommuner, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal II Endringen trer i kraft straks.

8. mars Nr. 350 2012

Forskrift om endring i forskrift om vern som landskapsvernområde og naturreservat, Gjellebekkmyrene naturreservat, Tranby landskapsvernområde, Lier kommune, Buskerud Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 8. mars 2012 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 77, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 26. april 2012 kl. 14.40. I I forskrift 30. juni 1978 nr. 1 om vern som landskapsvernområde og naturreservat, Gjellebekkmyrene naturreservat, Tranby landskapsvernområde, Lier kommune, Buskerud gjøres følgende endring: II skal lyde: Naturreservatet og landskapsvernområdet har følgende grenser: Grensene for naturreservatet og landskapsvernområdet går fram av kart i målestokk 1:8 000 datert Direktoratet for naturforvaltning mars 2012. De nøyaktige grensene for naturreservatet og landskapsvernområdet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Lier kommune, hos Fylkesmannen i Buskerud, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. II Endringen trer i kraft straks.

21. mars Nr. 351 2012

Forskrift om endring i forskrift om verneplan for myr i Sogn og Fjordane, vedlegg 1, freding av Sætremyrane naturreservat, Hornindal kommune, Sogn og Fjordane Heimel: Fastsett av Direktoratet for naturforvaltning 21. mars 2012 med heimel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 77, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 26. april 2012 kl. 14.40. I I forskrift 18. juni 2004 nr. 932 om verneplan for myr i Sogn og Fjordane, vedlegg 1, freding av Sætremyrane naturreservat, Hornindal kommune, Sogn og Fjordane blir det gjort følgjande endring: § 1 skal lyde: Reservatet gjeld følgjande gnr./bnr.: 201/3, 202/1, 202/2 i Hornindal kommune. Reservatet dekkjer eit totalareal på 388 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:5 000 datert Direktoratet for naturforvaltning mars 2012. Dei nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkast i marka. Knekkpunkta skal koordinatfestast. Kartet og fredingsforskrifta er tilgjengeleg i Hornindal kommune, hjå Fylkesmannen i Sogn og Fjordane fylke, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. 12. april Nr. 353 2012 105 Norsk Lovtidend

II Endringa trer i kraft straks.

22. mars Nr. 352 2012

Forskrift om gebyrregulativ for teknikk, miljø og landbruk (tml), Rakkestad kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Rakkestad kommunestyre 22. mars 2012 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) § 33–1. Kunngjort 26. april 2012 kl. 14.40. Kommunestyret i Rakkestad har fastsatt forskrift om betalingsregulativ etter ovennevnte lov. Betalingsregulativet hjemles etter ovennevnte lov og trer i kraft 22. mars 2012. Komplette forskrifter fås ved henvendelse til Rakkestad kommune, TML, Rådhusveien 1, 1890 Rakkestad, eller den kan leses på kommunens hjemmeside www.rakkestad.kommune.no. Forøvrig er det gjort enkelte endringer i regulativet som også redaksjonelt er tilpasset ny plan- og bygningslov. Fra samme tid oppheves gebyrregulativ 15. april 20101 for byggesaksbehandling, Rakkestad kommune, Østfold. 1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.

12. april Nr. 353 2012

Forskrift om opningstider for serveringsstader og sals- og skjenketider for alkoholhaldig drikk, Sandøy kommune, Møre og Romsdal Heimel: Fastsett av Sandøy kommunestyre 12. april 2012 med heimel i lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven) § 15 og lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) § 3–7 og § 4–4. Kunngjort 26. april 2012 kl. 14.40. 1. Salstider § 1. Sal og utlevering av alkoholhaldig drikk i gruppe 1 (dvs. drikk over 2,5 og høgst 4,7 volumprosent alkohol kan skje frå kl. 09.00 og fram til kl. 20.00 på kvardagar og til kl. 18.00 på dagar før søn- og helgedagar, med unntak av dagen før Kristi himmelfartsdag då sal kan skje fram til kl. 20.00. § 2. På julaftan, nyttårsaftan, påske- og pinseaftan er salstida avgrensa til kl. 15.00. § 3. Sal og utlevering av alkoholhaldig drikk i gruppe 1 skal ikkje skje på søn- og helgedagar, 1. og 17. mai, på røystedagen for stortingsval, fylkestingsval, kommunestyreval og folkeavstemming vedteke ved lov. § 4. Sal av alkoholhaldig drikk må vere registrert i kassa før salstidas slutt. 2. Skjenketider § 5. Serveringsstader kan halde ope frå kl. 06.00 til kl. 03.00. § 6. Skjenking av alkoholhaldig drikk i gruppe 1, dvs. drikk som inneheld høgst 4,7 volumprosent alkohol, kan skje frå kl. 08.00 til kl. 02.00. § 7. Skjenking av alkoholhaldig drikk i gruppe 2, dvs. drikk som inneheld over 4,7 og mindre enn 22 volumprosent alkohol, kan skje frå kl. 08.00 til kl. 02.00. § 8. Skjenking av alkoholhaldig drikk i gruppe 3, dvs. drikk som inneheld mellom 22 og 60 volumprosent alkohol, kan skje frå kl. 13.00 til kl. 02.00. § 9. Ved ambulerande løyve kan skjenking skje til kl. 01.00 for alkoholhaldig drikk i gruppe 1 og 2. Skjenkeslutt kl. 24.00 for alkoholhaldig drikk i gruppe 3. § 10. Skjenking ved enkelthøve, der målgruppe, type og varigheit kan samanliknast med ambulerande løyve, kan skje til kl. 01.00 for alkoholhaldig drikk i gruppe 1 og 2. Skjenkeslutt kl. 24.00 for alkoholhaldig drikk i gruppe 3. § 11. Skjenking utandørs kan skje på kvardagar frå kl. 11.00 til kl. 24.00, med stengt kl. 00.30. På søn- og helgedagar kan skjenking skje frå kl. 13.00 til kl. 23.00, med stengt kl. 23.30. § 12. Kommunestyret kan innskrenke tida for skjenking i forhold til det som går fram ovanfor for den enkelte skjenkestad. § 13. Skjenketid er lik utleveringstid. Konsum av utskjenka alkoholhaldig drikk må opphøyre seinast 30 minutt etter skjenketidas utløp. 3. Andre serveringsstader § 14. Serveringsstader utan alkoholservering kan ha same opningstid som skjenkestadene. 27. april Nr. 365 2012 106 Norsk Lovtidend

4. Dispensasjonar § 15. Dispensasjon frå § 6, § 7 og § 8 kan gjevast for enkelthøve. Skjenking av alkoholhaldig drikk i gruppe 1 og 2 er likevel forbode mellom kl. 03.00 og kl. 06.00. Skjenking av alkoholhaldig drikk i gruppe 3 er forbode mellom kl. 03.00 og kl. 13.00. 5. Iverksetjing § 16. Forskrifta trer i kraft frå og med 1. juli 2012.

24. april Nr. 354 2012

Forskrift om jakttid på bever, Sør-Odal kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt av næring- og utviklingsutvalget i Sør-Odal kommune 24. april 2012 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven), og forskrift 1. mars 2012 nr. 190 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2012 til og med 31. mars 2017. Kunngjort 26. april 2012 kl. 14.40. Jakttid på bever i Sør-Odal kommune er 1. oktober til og med 10. mai. Forskriften gjelder fra og med 24. april 2012 til og med 31. mars 2017.

27. april Nr. 365 2012

Forskrift om vern av Fulufjellet nasjonalpark, Trysil kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 27. april 2012 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 35, § 62 og § 77. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 27. april 2012 kl. 15.00. § 1. Formål Formålet med Fulufjellet nasjonalpark er å bevare et stort naturområde som inneholder særegne, representative økosystem som er uten tyngre naturinngrep, herunder artsfattig fjellvegetasjon og artsrik barskog. Videre er formålet med nasjonalparken å ta vare på: – et inngrepsfritt skog- og fjellområde som en del av et stort, helhetlig og særpreget økosystem i grensetraktene – storslåtte landskapsformer bl.a. med særpregede og blokkrike juv – naturmangfoldet med et egenartet plante-, sopp- og dyreliv, herunder innslag av høyereliggende barskog med naturpreg, og med arter som; sjokoladekjuke og sibirkjuke – kulturminner. Allmennheten skal gis anledning til uforstyrret opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. § 2. Geografisk avgrensning Nasjonalparken berører følgende gnr./bnr.: 9/1, 9/6, 9/7, 9/12, 9/14, 9/15, 9/29, 9/64, 9/85, 9/121, 9/122, 9/123, 9/124, 9/158, 9/160, 9/348, 9/368, 9/427, 9/654, 9/655, 10/8, 11/4, 11/5, 11/25, 11/40, 12/9. Nasjonalparken dekker et areal på ca. 82,5 km2 . Grensene for nasjonalparken framgår av kart i målestokk 1:70 000, datert Miljøverndepartementet april 2012. De nøyaktige grensene for nasjonalparken skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Trysil kommune, hos Fylkesmannen i Hedmark, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. § 3. Vernebestemmelser I nasjonalparken skal ingen varig påvirkning av naturmiljø eller kulturminner finne sted, med mindre slik påvirkning er en forutsetning for å ivareta verneformålet. 1. Landskapet 1.1 Vern mot inngrep i landskapet Området er vernet mot inngrep av enhver art, herunder oppføring av varige eller midlertidige bygninger, anlegg og innretninger, gjerder, vegbygging, bergverksdrift, vassdragsregulering, graving, utfylling og henleggelse av masse, sprenging og boring, bryting av stein, mineraler og fossiler og fjerning av større stein og blokker, mineraler og fossiler, drenering og annen form for tørrlegging, bakkeplanering, framføring av luft- og jordledninger, bygging av bruer og klopper, hensetting av campingvogner, bobiler og maskiner, oppsetting av skilt, opparbeiding og merking av stier og løyper o.l. Opplistingen er ikke uttømmende. 1.2 Bestemmelsene i punkt 1.1 er ikke til hinder for: a) Vedlikehold av bygninger, anlegg og innretninger som ikke fører til bruksendring. Vedlikehold skal skje i samsvar med lokal byggeskikk og tilpasses landskapet. Vedlikehold omfatter ikke ombygging eller utvidelse. b) Vedlikehold av merkede stier, løyper, bruer, klopper og skilt. 27. april Nr. 365 2012 107 Norsk Lovtidend

1.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: a) Gjenoppføring av bygninger, anlegg og innretninger som går tapt ved brann eller naturskade. b) Ombygging og mindre utvidelser av bygninger c) Bygging av bruer og legging av klopper. d) Oppsetting av skilt og merking av nye stier i henhold til forvaltningsplanen. e) Riving av gamle bygninger, anlegg og innretninger og oppføring av nye med samme størrelse og for samme bruk. f) Bruksendring av eksisterende bygninger. Ombygging, utvidelse og nybygg skal skje i samsvar med lokal byggeskikk og tilpasses landskapet. 2. Plantelivet 2.1 Vern av plantelivet Vegetasjonen, herunder døde trær og busker, er vernet mot all skade og ødeleggelse. Planting og såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. 2.2 Bestemmelsene i 2.1. er ikke til hinder for: a) Beiting. b) Skånsom bruk av trevirke til bålbrenning. c) Plukking av bær og matsopp. d) Plukking av vanlige planter til eget bruk. 2.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: a) Hogst av ved til buer, hytter og setrer som ligger i nasjonalparken. 3. Dyrelivet 3.1 Vern av dyrelivet Dyrelivet, herunder hi, reir, hekke-, yngle- og gyteplasser er vernet mot skade og unødvendig forstyrrelse. Utsetting av dyr på land og i vann er forbudt. 3.2 Bestemmelsene i punkt 3.1 er ikke til hinder for: a) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. b) Skadefelling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. 3.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: a) Utsetting av fisk fra lokale fiskestammer der dette er gjort tidligere. b) Kalking av vassdrag som er nødvendig for å reetablere eller hindre at en art dør ut. I forvaltningsplanen skal det fastsettes et referanseområde som ikke kan kalkes. 4. Kulturminner 4.1 Vern av kulturminner Kulturminner skal beskyttes mot skade og ødeleggelse. Løse kulturminner skal ikke flyttes eller fjernes. 4.2 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 5. Ferdsel 5.1 Generelt om ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 5.2 Organisert ferdsel Bestemmelsene i denne forskriften er ikke til hinder for organisert turvirksomhet til fots så lenge naturmiljøet ikke blir skadelidende. Organisert ferdsel og ferdselsformer som kan skade naturmiljøet må ha særskilt tillatelse av forvaltningsmyndigheten. Nærmere retningslinjer gis i forvaltningsplan. 5.3 Sykling og organisert bruk av hest Sykling og organisert bruk av hest er bare tillatt på veier, samt traséer som er godkjent for slik bruk i forvaltningsplanen. 5.4 Regulering av ferdsel Innenfor nærmere avgrensede deler av nasjonalparken kan Direktoratet for naturforvaltning ved forskrift regulere eller forby ferdsel som kan være til skade for naturmiljøet. 5.5 Omlegging av stier Av hensyn til naturmiljøet og kulturminner kan forvaltningsmyndigheten legge om eller kreve fjernet merking av stier og løyper. 5.6 Generelle unntak for ferdsel Bestemmelsene i punkt 5 gjelder ikke ferdsel ved gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, rednings-, brannvern-, toll- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver bestemt av forvaltningsmyndigheten.

27. april Nr. 366 2012 108 Norsk Lovtidend

6. Motorferdsel 6.1 Forbud mot motorferdsel Motorisert ferdsel til lands og til vanns, herunder bruk av luftfartøy lavere enn 300 meter over bakken, er forbudt. 6.2 Bestemmelsene i pkt. 6.1. er ikke til hinder for: a) Motorferdsel ved gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, rednings-, brannvern-, toll- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver bestemt av forvaltningsmyndigheten. Bestemmelsen gjelder ikke øvelseskjøring. b) Forsvarets nødvendige lavflyging. c) Motorferdsel for uttransport av syke/skadde bufe i medhold av lov om dyrevelferd. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til oppsynet for verneområdet i forkant av kjøringen. 6.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: a) Øvelseskjøring på vinterføre for formål nevnt i punkt 6.2.a. b) Nødvendig transport av ved, varer, utstyr m.m. til buer og hytter i verneområdet. Transporten skal primært skje ved bruk av beltekjøretøy på snødekt mark eller luftfartøy. c) Nødvendig transport av materialer til vedlikehold og byggearbeid på bygninger, anlegg og innretninger. Transporten skal primært skje ved bruk av beltekjøretøy på snødekt mark eller luftfartøy. d) Transport inn i verneområdet av saltsteiner. Transporten skal primært skje ved bruk av beltekjøretøy på snødekt mark. e) Bruk av lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget eller luftfartøy for uttransport av felt elg og hjort. f) Nødvendig transport i forbindelse med vedhogst etter punkt 2.3. Transporten bør primært skje ved bruk av beltekjøretøy på snødekt mark. g) Oppkjøring av skiløype til riksgrensa på Brynflået og andre skiløyper i samsvar med forvaltningsplan. 7. Forurensning 7.1 Forbud mot forurensning Forurensning og forsøpling er forbudt. All bruk av kjemiske midler som kan påvirke naturmiljøet er forbudt. 7.2 Støy Unødvendig støy er forbudt. Bruk av motordrevet modellfly o.l. er forbudt. § 4. Generelle unntaksbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48. § 5. Forvaltningsplan Det skal utarbeides en forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning, skjøtsel, tilrettelegging, informasjon mv. Forvaltningsplanen skal godkjennes av Direktoratet for naturforvaltning. § 6. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- og kulturtilstand som er formålet med vernet. § 7. Forvaltningsmyndighet Miljøverndepartementet fastsetter hvem som er forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. § 8. Rådgivende utvalg Det skal opprettes et rådgivende utvalg for forvaltningen av nasjonalparken. § 9. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks.

27. april Nr. 366 2012

Forskrift om vern av Fregn naturreservat, Trysil kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 27. april 2012 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 27. april 2012 kl. 15.00. § 1. Formål Formålet med Fregn naturreservat er å bevare et naturskogspreget barskogsområde som har særskilt betydning for biologisk mangfold. Videre er formålet å ta vare på variasjonsbredden i økosystemer, naturtyper, arter og genetisk mangfold. Av spesielle kvaliteter har området store arealer med gammel furu- og granskog på kalkrik grunn 27. april Nr. 366 2012 109 Norsk Lovtidend med et rikt artsmangfold. Området er på grunn av sin naturtilstand, produktivitet og egenart av særskilt naturvitenskapelig betydning. § 2. Geografisk avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Trysil kommune: 10/8, 11/2. Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 3,9 km2 . Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:50 000 datert Miljøverndepartementet april 2012. De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Trysil kommune, hos Fylkesmannen i Hedmark, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. § 3. Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. For naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting og såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødvendig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. 3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker o.l., framføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende. 4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. § 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for: 1. Sanking av bær og matsopp. 2. Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. 3. Oppsetting av midlertidige, mobile jakttårn for storviltjakt. 4. Beiting. 5. Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved, i samsvar med gjeldende lovverk. 6. Vedlikehold av hytter og buer som er i bruk på vernetidspunktet. 7. Skadefelling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. § 5. Regulering av ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. Motorferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 2. Direktoratet for naturforvaltning kan ved forskrift forby eller regulere ferdsel som kan skade naturmiljøet. 3. Sykling og bruk av hest er forbudt. § 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvelseskjøring. 2. Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett terrenggående beltekjøretøy, som ikke setter varige spor i terrenget. 3. Nødvendig motorferdsel for uttransport av syke/skadde bufe i medhold av lov om dyrevelferd. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. § 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier og løyper. 2. Avgrenset bruk av reservatet som angitt i § 3 nr. 4. 3. Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. 4. Øvingskjøring for formål nevnt i § 6 bokstav 1. 5. Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med annet kjøretøy enn lett terrengkjørende beltekjøretøy som nevnt i § 6 bokstav 2. 19. april Nr. 381 2012 110 Norsk Lovtidend

6. Nødvendig transport av utstyr, varer og ved til eksisterende hytter og buer, samt nødvendig transport av materiell til vedlikehold, jf. § 4 punkt 6. Transporten skal primært skje ved bruk av beltekjøretøy på snødekt mark eller ved luftfartøy. § 8. Generelle dispensasjonsregler Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48. § 9. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet i henhold til naturmangfoldloven § 47. § 10. Forvaltningsplan Det kan utarbeides en forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. § 11. Forvaltningsmyndighet Miljøverndepartementet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. § 12. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks.

29. mars Nr. 379 2012

Forskrift om betalingsregulativ for plan-, bygge-, fradeling-, oppmålings-, og eierseksjoneringssaker, Bodø kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Bodø bystyre 29. mars 2012 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) § 33–1, lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) § 32, forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 16 og lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) § 7. Kunngjort 3. mai 2012 kl. 14.55. Bodø bystyre har fastsatt forskrift om betalingsregulativ. Forskriften kan fås ved henvendelse til Bodø kommune, Teknisk avdeling, postboks 319, 8001 Bodø, eller på kommunens hjemmesider www.bodo.kommune.no. Forskriften trer i kraft fra kunngjøring i Norsk Lovtidend. Fra samme tid oppheves betalingsregulativ 24. juni 20041 Bodø kommune, Nordland. 1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.

18. april Nr. 380 2012

Forskrift om utvidet jakttid på bever for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017, Rendalen kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt av formannskapet i Rendalen kommune 18. april 2012 med hjemmel i forskrift 1. mars 2012 nr. 190 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2012 til og med 31. mars 2017 § 3 nr. 3, jf. lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold, (naturmangfoldloven) og lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven). Kunngjort 3. mai 2012 kl. 14.55. § 1. Utvidet jakttid på bever Jakttiden for bever i Rendalen kommune utvides med 15 dager fra og med 1. mai til og med 15. mai. § 2. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft straks.

19. april Nr. 381 2012

Delegering av myndighet fra det regionale Mattilsynet ved regionskontoret i Rogaland og Agder til det lokale Mattilsynet ved distriktskontorene i Rogaland og Agder Hjemmel: Fastsatt av det regionale Mattilsynet ved regionskontoret i Rogaland og Agder 19. april 2012 med hjemmel i delegeringsvedtak 9. februar 2005 nr. 115 om delegering av myndighet fra det sentrale Mattilsynet til det regionale Mattilsynet pkt 2.1. Kunngjort 3. mai 2012 kl. 14.55. 1. Omfang og virkeområde Delegeringen omfatter myndighet til å føre tilsyn og fatte vedtak som etter lov eller forskrift er tillagt «Mattilsynet». Den gjelder kun der forvaltningsnivå ikke er presisert i lov, forskrift eller fastsatt på særskilte områder i egen delegering. 27. april Nr. 384 2012 111 Norsk Lovtidend

2. Delegering av myndighet til å føre tilsyn og fatte enkeltvedtak 2.1. Hovedregel Mattilsynets myndighet til å føre tilsyn og fatte enkeltvedtak delegeres til det lokale Mattilsynet v/distriktskontorene innenfor distriktskontorenes respektive geografiske virkeområder. Myndigheten delegeres til de distriktskontorene som ligger innenfor Regionskontoret for Rogaland og Agder sitt virkeområde. 2.2. Unntak 2.2.1 Der Regiondirektøren setter regional stab Dersom Regiondirektøren setter regional stab ved en hendelse, kan Regiondirektøren beslutte at et distriktskontor skal ha vedtaksmyndighet utover eget geografiske virkeområde eller utover det som ellers er bestemt i dette delegeringsvedtaket, ved utførelse av oppgaver knyttet til hendelsen. 3. Endring og oppheving Denne delegering kan når som helst endres eller oppheves av det regionale Mattilsynet ved Regionskontoret i Rogaland og Agder. Delegering kan trekkes tilbake overfor det lokale Mattilsynet ved distriktskontorene, dersom instruks ikke følges. 4. Ikrafttredelse Denne delegeringen gjelder fra 1. mai 2012.

23. april Nr. 382 2012

Forskrift om jakttid på bever, Grue kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt av Grue formannskap 23. april 2012 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven), og forskrift 1. mars 2012 nr. 190 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2012 til og med 31. mars 2017. Kunngjort 3. mai 2012 kl. 14.55. Jakttid på bever i Grue kommune er fra og med 1. oktober til og med 30. april i Glomma. I øvrige vassdrag – inklusive Glommas sidevassdrag – er jakttiden utvidet til og med 10. mai. Forskriften trer i kraft 1. mai 2012 og gjelder fram til en eventuell ny lokal forskrift om jakttid på bever vedtas som erstatning for denne.

25. april Nr. 383 2012

Forskrift om adgang til jakt etter elg, Balsfjord kommune, Troms Hjemmel: Fastsatt av Balsfjord formannskap 25. april 2012 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16 og forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt § 7 og § 8. Kunngjort 3. mai 2012 kl. 14.55. Minsteareal for elgjakt i Balsfjord kommune er som følger: Kommune/Del av kommune Minsteareal i daa Balsfjord Øst for Balsfjorden avgrenset av kommunegrense mot Tromsø, i øst og sør avgrenset mot Målselv og Storfjord kommuner, i vest mot Sagelva/Sagelvvatn og fylkesveg 296 og E6 mellom Sagelvvatn–Takvatn og Takvatn mot Målselv kommune 6 000 Balsfjord – Resten av kommunen 10 000

Forskriften trer i kraft straks med gyldighet fra og med jaktsesongen 2012. Samtidig oppheves det som gjelder Balsfjord kommune i forskrift 8. mai 2001 nr. 489 om adgang til jakt etter elg, Tromsø, Gratangen, Lavangen, Salangen, Målselv, Sørreisa, Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Skjervøy kommuner, Troms.

27. april Nr. 384 2012

Delegering av myndighet fra det regionale Mattilsynet ved regionkontoret i Hordaland og Sogn og Fjordane til det lokale Mattilsynet ved distriktskontorene i Hordaland og Sogn og Fjordane Hjemmel: Fastsatt av det regionale Mattilsynet ved regionkontoret for Hordaland og Sogn og Fjordane 27. april 2012 med hjemmel i delegeringsvedtak 9. februar 2005 nr. 115 om delegering av myndighet fra det sentrale Mattilsynet til det regionale Mattilsynet pkt. 2.1. Kunngjort 3. mai 2012 kl. 14.55. 27. april Nr. 384 2012 112 Norsk Lovtidend

1. Omfang og virkeområde Delegeringen omfatter myndighet til å føre tilsyn og fatte vedtak som etter lov eller forskrift er tillagt «Mattilsynet». Den gjelder kun der forvaltningsnivå ikke er presisert i lov, forskrift eller fastsatt på særskilte områder i egen delegering.

2. Delegering av myndighet til å føre tilsyn og fatte enkeltvedtak 2.1. Hovedregel Mattilsynets myndighet til å føre tilsyn og fatte enkeltvedtak delegeres fra det regionale Mattilsynet ved Regionkontoret for Hordaland og Sogn og Fjordane til det lokale Mattilsynet v/distriktskontorene innenfor distriktskontorenes respektive geografiske virkeområder. 2.2. Unntak 2.2.1 Der Regiondirektøren setter regional stab Dersom Regiondirektøren setter regional stab ved en hendelse, kan Regiondirektøren beslutte at et distriktskontor skal ha vedtaksmyndighet utover eget geografiske virkeområde eller utover det som ellers er bestemt i dette delegeringsvedtaket, ved utførelse av oppgaver knyttet til hendelsen. 2.2.2 Unntak etter særskilte nevnte forskrifter og/eller bestemmelser Unntatt fra hovedregelen i pkt 2.1 er myndighet til føre tilsyn og/eller å fatte enkeltvedtak etter følgende forskrifter og/eller bestemmelser: a) Der myndighet til å føre tilsyn og fatte enkeltvedtak legges til Distriktskontoret for Sunnhordland innenfor Distriktskontoret for Bergen og omland sitt geografiske virkeområde: – Forskrift 14. juli 2010 nr. 1123 om sone for å forebygge og bekjempe lus i akvakulturanlegg i kommunene Os, Samnanger, Fusa Tysnes, Austevoll, Kvinnherad, Jondal, Kvam, Fitjar, Stord, Bømlo, Sveio, Vindafjord og Etne kommuner, Hordaland og Rogaland. b) Der myndighet til å føre tilsyn og fatte enkeltvedtak legges til. a. Distriktskontoret for Indre Sogn innenfor det geografiske virkeområdet til Distriktskontoret for Nordfjord og Distriktskontoret for Sunnfjord og Ytre Sogn og b. Distriktskontoret for Bergen og omland innenfor det geografiske virkeområdet til Distriktskontoret for Sunnhordland og Distriktskontoret for Hardanger og Voss: – Forskrift 1. desember 2000 nr. 1333 om planter og tiltak mot planteskadegjørere § 27, § 28 og § 29. c) Der enkeltvedtak skal fattes av Distriktskontoret Bergen og Omland: – Forskrift 3. november 2008 nr. 1189 for produksjon, import og omsetning mv. av tatoveringsprodukter og andre produkter til injisering i huden i kosmetisk hensikt. – Forskrift 27. februar 2008 nr. 219 om meldeplikt for helsepersonell ved mistanke om bivirkinger av kosmetikk og kroppspleieprodukter. – Generell forskrift 26. oktober 1995 nr. 871 for produksjon, import og frambud mv av kosmetikk og kroppspleieprodukter. – Forskrift 4. mars 2000 nr. 257 om forbud mot visse genmodifiserte næringsmidler og næringsmiddelingredienser. – Forskrift 20. mai 2004 nr. 755 om kosttilskudd. – Forskrift 17. februar 2010 nr. 187 om ernærings- og helsepåstander om næringsmidler. – Forskrift 21. desember 1993 nr. 1382 om næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov. – Forskrift 17. februar 2010 nr. 187 om ernærings- og helsepåstander om næringsmidler. – Forskrift 13. august 2008 nr. 936 om morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger. – Forskrift 18. oktober 2002 nr. 1185 om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn. – Forskrift 1. mars 1993 nr. 196 om drikker til bruk ved krevende fysiske anstrengelser. – Forskrift 1. oktober 1998 nr. 949 om næringsmidler beregnet til bruk i energibegrenset kost for vektreduksjon. – Forskrift 8. november 2001 nr. 1279 om næringsmidler til spesielle medisinske formål. – Forskrift 10. juli 2009 nr. 999 om sammensetning og merking av næringsmidler til personer med glutenintoleranse.

3. Endring og oppheving Denne delegering kan når som helst endres eller oppheves av det regionale Mattilsynet ved Regionkontoret i Hordaland og Sogn og Fjordane. Delegering kan trekkes tilbake overfor det lokale Mattilsynet ved distriktskontorene, dersom instruks ikke følges.

4. Ikrafttredelse Denne delegeringen gjelder fra 1. mai 2012. 17. jan. Nr. 402 2012 113 Norsk Lovtidend

27. april Nr. 385 2012

Delegering av myndighet fra det regionale Mattilsynet ved regionkontoret for Hedmark og Oppland til det lokale Mattilsynet ved distriktskontorene Hedmarken, Øst-Hedmark, Nord-Østerdal, Gudbrandsdal, Valdres- og Gjøvikregionen, Hedmark og Oppland Hjemmel: Fastsatt av det regionale Mattilsynet ved Regionkontoret for Hedmark og Oppland 27. april 2012 med hjemmel i delegeringsvedtak 9. februar 2005 nr. 115 om delegering av myndighet fra det sentrale Mattilsynet til det regionale Mattilsynet pkt. 2.1. Kunngjort 3. mai 2012 kl. 14.55. 1. Omfang og virkeområde Delegeringen omfatter myndighet til å føre tilsyn og fatte vedtak som etter lov eller forskrift er tillagt «Mattilsynet». Den gjelder kun der forvaltningsnivå ikke er presisert i lov, forskrift eller fastsatt på særskilte områder i egen delegering. 2. Delegering av myndighet til å føre tilsyn og fatte enkeltvedtak 2.1. Hovedregel Mattilsynets myndighet til å føre tilsyn og fatte enkeltvedtak delegeres fra det regionale Mattilsynet for Hedmark og Oppland til det lokale Mattilsynet v/distriktskontorene, innenfor distriktskontorenes respektive geografiske virkeområde. Myndigheten delegeres til de distriktskontor som ligger innenfor Regionkontoret for Hedmark og Oppland sitt virkeområde. 2.2. Unntak 2.2.1 Der Regiondirektøren setter regional stab Dersom Regiondirektøren setter regional stab ved en hendelse, kan Regiondirektøren beslutte at et distriktskontor skal ha tilsyns- og vedtaksmyndighet utover eget geografisk virkeområde eller utover det som ellers er bestemt i dette delegeringsvedtaket, ved utførelse av oppgaver knyttet til hendelsen. 3. Endring og oppheving Denne delegering kan når som helst endres eller oppheves av det regionale Mattilsynet ved Regionkontoret for Hedmark og Oppland. Delegering kan trekkes tilbake overfor det lokale Mattilsynet ved distriktskontorene, dersom instruks ikke følges. 4. Ikrafttredelse Denne delegeringen trer i kraft 1. mai 2012.

27. april Nr. 386 2012

Forskrift om opphevelse av forskrift om midlertidig åpning av et område i Vestfjorden (Henningsvær-området) for fiske med fartøy under 15 meter, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 27. april 2012 med hjemmel i forskrift 15. desember 2011 nr. 1346 om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62°N i 2012 § 29, jf. lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 21. Kunngjort 3. mai 2012 kl. 14.55. § 1. Forskrift 16. mars 2012 nr. 233 om midlertidig åpning av et område i Vestfjorden (Henningsvær-området) for fiske med fartøy under 15 meter oppheves. § 2. Denne forskrift trer i kraft søndag 29. april 2012 kl. 24 og gjelder frem til og med 31. desember 2012.

17. jan. Nr. 402 2012

Forskrift om stenging av områder for fiske etter norsk vårgytende sild i 2012, Nordland og Troms Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet region Troms 17. januar 2012 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 16 og forskrift 20. desember 2011 nr. 1436 om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild i 2012 § 24. Kunngjort 10. mai 2012 kl. 14.50. I § 1. Forbud mot fiske med not i Gavelfjorden i Nordland fylke Det er forbudt å fiske norsk vårgytende sild med not i Gavelfjorden avgrenset med rette linjer mellom følgende posisjoner: 1. Nord 68 grader 59,0 minutter, øst 15 grader 12,5 minutter 2. Nord 69 grader 03,0 minutter, øst 15 grader 10,0 minutter 3. Nord 69 grader 03,0 minutter, øst 15 grader 28,0 minutter 4. Nord 68 grader 59,0 minutter, øst 15 grader 25,0 minutter. § 2. Forbud mot fiske med not og trål i Øyfjorden i Troms fylke Det er forbudt å fiske norsk vårgytende sild med not og trål i Øyfjorden avgrenset til sør for en linje mellom følgende posisjoner: 26. april Nr. 404 2012 114 Norsk Lovtidend

1. Kjølva lykt–Nord 69 grader 36,0 minutter. Øst 17 grader 30,0 minutter 2. Fugleneset–Nord 69 grader 35,8 minutter. Øst 17 grader 37,2 minutter. § 3. Forbud mot å fiske med trål i Andfjorden i Troms fylke Det er forbudt å fiske etter norsk vårgytende sild med trål i Andfjorden, avgrenset med rette linjer mellom følgende posisjoner: 1. Nord 69 grader 07,0 minutter. Øst 16 grader 10,0 minutter 2. Nord 69 grader 23,0 minutter. Øst 16 grader 10,0 minutter 3. Nord 69 grader 23,0 minutter. Øst 16 grader 40,0 minutter 4. Nord 69 grader 07,0 minutter. Øst 16 grader 40,0 minutter. II Denne forskriften trer i kraft straks.

26. april Nr. 403 2012

Forskrift om unntak fra forbudet mot bruk av vannscooter og lignende fartøyer, Snåsa kommune, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Snåsa kommunestyre 26. april 2012 med hjemmel i lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter § 40 fjerde ledd. Kunngjort 10. mai 2012 kl. 14.50. § 1. Bruk av vannscooter og lignende fartøy tillates brukt på Snåsavatnet i området Seemsøra – Krogviktangen (jf. kartutsnitt) i forbindelse med demonstrasjon/oppvisning under Snåsavatnet fiskefestival 2012. § 2. Baneområdet skal avgrenses på forsvarlig måte slik at annen ferdsel i området ikke hindres unødig eller utsettes for fare. § 3. Denne forskriften gjelder kun 6. og 7. juli 2012.

26. april Nr. 404 2012

Forskrift om opphevelse av forskrift om salgstid for alkoholholdig drikk etter alkohollovens § 3–7 og skjenketid etter alkohollovens § 4–4, Hol kommune, Buskerud Hjemmel: Fastsatt av Hol kommunestyre 26. april 2012 med hjemmel i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) § 3–7 og § 4–4. Kunngjort 10. mai 2012 kl. 14.50. Forskrift 24. april 2008 nr. 491 om salgstid for alkoholholdig drikk etter alkohollovens § 3–7 og skjenketid etter alkohollovens § 4–4, Hol kommune, Buskerud oppheves med virkning fra 1. juli 2012. 9. mai Nr. 406 2012 115 Norsk Lovtidend

30. april Nr. 405 2012

Forskrift om endring i forskrift om utslepp av sanitært avløpsvatn frå mindre avløpsanlegg for bustader og fritidsbustader, Nord-Fron kommune, Oppland Heimel: Fastsett av Nord-Fron kommunestyre 30. april 2012 med heimel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) del IV, § 12–6, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Kunngjort 10. mai 2012 kl. 14.50. I I forskrift 25. oktober 2011 nr. 1061 om utslepp av sanitært avløpsvatn frå mindre avløpsanlegg for bustader og fritidsbustader, Nord-Fron kommune, Oppland, blir det gjort følgjande endringar: § 2 nytt siste punkt skal lyde: Tett tank: Samletank godkjend etter NS 1545, gjerne av glassfiberarmert polyester (GUP), hvor alt toalettavløp blir samla i eit lukka system. Krev regelmessig tømming med slamsugebil, og der avløpet blir kjørt til kommunalt renseanlegg. § 7 punkt 7.2 nr. 5 skal lyde: 5. Tett tank (må tilfredsstille kravene i NS 1545). Tett tank må i tillegg tilfredsstille følgjande krav: a. Det skal sendast inn søknad som for andre separate avløpsanlegg. b. Tanken skal plasserast maksimum 30 meter frå heilårsveg. c. Botn av tanken skal liggje mindre enn 6 meter under vegnivå. d. Tankens våtvolum skal vera minimum 6 m3 . e. Det skal monterast varslar for høgt nivå i tanken. f. Tanken skal sikrast mot oppdrift. g. Tett tank skal berre nyttast saman med renseanlegg for gråvatn, slik at det berre er svartvannsutsleppet som blir leda til den tette tanken. h. Vassinntak i bygningen skal ha stoppekran som blir nytta når bygningen ikkje er i bruk. i. Alt utstyr bør være vannsparande. j. Tanken skal inn i den kommunale tømmeordninga og skal tømmes kvart år i henhald til forskrift om tømming av tette tanker. k. Eigedommen plikter å kople seg til kommunalt avløpsanlegg eller fellesanlegg om dette blir etablert i det aktuelle området. 7.2 annet ledd skal lyde: For fritidsbustader er det tillate med biologisk toalett, ev. i kombinasjon med punkt 1–4 for utslepp av gråvatn. Tett tank skal ikkje være primæralternativet, slik at løsninger etter pkt. 1–4 bør vurderast først. § 15 annet ledd skal lyde: Slamavskiljarar for bustadhus skal tømmast for slam minimum kvart 2. år. For fritidsbustader skal tømming utførast minimum kvart 4. år. For fritidsbustader med tett tank skal tømming utførast kvart år. II Endringane trer i kraft straks.

9. mai Nr. 406 2012

Forskrift om endring i forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og begrense infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Langfjord i Alta kommune, Finnmark Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 9. mai 2012 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790, jf. forskrift 17. juni 2008 nr. 819 om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr § 36. Kunngjort 10. mai 2012 kl. 14.50. I I forskrift 21. juli 2010 nr. 1161 om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og begrense infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Langfjord i Alta kommune, Finnmark, gjøres følgende endringer: § 2 tredje ledd skal lyde: Bekjempelsessonen er opphevet ved forskrift 9. mai 2012 og innlemmet i overvåkingssonen. § 2 fjerde ledd skal lyde: Overvåkningssonen avgrenses av en rett linje fra Skallnes (UTM 33 800353 7805340) til Isnestoften (UTM 33 802469 7801077). Dette er i overkant av 10 km fra lokaliteten Tuvan. 11. april Nr. 421 2012 116 Norsk Lovtidend

§ 2 sjette ledd skal lyde: I vedlagte kart er overvåkningssonen merket med gult. Alle kartreferanser refererer til datum WGS84. Kapitel II Tiltak i bekjempelsesområdet oppheves § 13 annet ledd skal lyde: Fra samme dato som bekjempelsesområdet oppheves, innlemmes det i overvåkningssonen. Bekjempelsessonen er ved endring 9. mai 2012 innlemmet i overvåkningssonen. Vedlegg til forskriften erstattes av vedlegg til denne forskriften II Denne forskrift trer i kraft straks.

Vedlegg: ILA-sone i Langfjorden, Alta kommune, Finnmark

11. april Nr. 421 2012

Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr, Verran kommune, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Grønn nemnd i Verran kommune 11. april 2012 med hjemmel i forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om hjortevilt § 8, jf. lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven). Kunngjort 16. mai 2012 kl. 13.45. I Det er adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr i Verran kommune. II Minsteareal for godkjenning av vald og utstedelse av fellingstillatelse settes til: 8. mai Nr. 424 2012 117 Norsk Lovtidend

Område Elg daa Hjort daa Rådyr daa Strømnestangen/Saugestad avgrenset av FV 720 og Beitstadtunet 700 4 000 500 Malm tildelingsområde 3 000 20 000 8 000 Vada Indre og Vada Ytre/Kjerkreit tildelingsområder 3 000 4 000 2 000 Ytre Verran tildelingsområde 3 000 4 000 8 000 Øvrige tildelingsområder 3 000 8 000 8 000

III Denne forskrift trer i kraft straks og samtidig oppheves forskrift 16. august 2010 nr. 1261 om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr, Verran kommune, Nord-Trøndelag

2. mai Nr. 422 2012

Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr, Vinje kommune, Telemark Heimel: Fastsett av plan- og miljøutvalet i Vinje kommune 2. mai 2012 med heimel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16 og forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt § 7 og § 8. Kunngjort 16. mai 2012 kl. 13.45. I Det er adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr i Vinje kommune. II Minstearealet for godkjenning av vald og fellingsløyve er som vist i tabellen: Heile/delar av kommunen Elg: Minsteareal i daa Hjort: Minsteareal i daa Rådyr Minsteareal i daa Området Mannås, Nesland, Berdal og Ligrend 3 000 8 000 1 000 resten av kommunen 6 000 8 000 1 000

III Denne forskrift trer i kraft straks og samtidig opphevast fastsett minsteareal for elg, hjort og rådyr i Vinje i forskrift 2. mai 2001 nr. 526 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Porsgrunn, Nome, Sauherad, Hjartdal, Seljord, Nissedal, Fyresdal og Vinje kommuner, Telemark.

2. mai Nr. 423 2012

Forskrift om utvidet jakttid på bever 2012–2017, Nord-Odal kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt av Nord-Odal kommunestyre 2. mai 2012 med hjemmel i forskrift 1. mars 2012 nr. 190 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017 § 3, jf. lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven). Kunngjort 16. mai 2012 kl. 13.45. Jakttid på bever i Nord-Odal kommune er 1. oktober–30. april i Storsjøen og Råsen med Sollaauståa. I øvrige vassdrag er jakttiden utvidet til og med 10. mai. Forskriften gjelder fra og med 3. mai 2012 til 31. mars 2017.

8. mai Nr. 424 2012

Forskrift om saksbehandlingsgebyr etter lov om havner og farvann, Bjugn kommune, Sør- Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Bjugn kommunestyre 8. mai 2012 med hjemmel i forskrift 20. desember 2010 nr. 1760 om saksbehandlingsgebyr etter lov om havner og farvann, jf. lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann § 6 og § 8. Kunngjort 16. mai 2012 kl. 13.45. § 1. Virkeområde Forskriften gjelder behandling av søknader om tiltak i sjø etter lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann § 27, 1. ledd innenfor kommunens arealer hvor lov om havner og farvann gjelder. § 2. Saksbehandlingsgebyr Til dekning av kommunens kostnader til behandling av søknader om tillatelse i sjø etter lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann, skal tiltakshaver betale følgende gebyr til kommunen: 10. mai Nr. 425 2012 118 Norsk Lovtidend

A. For tiltak i tiltaksklasse 1 etter plan- og bygningsloven (byggesaksforskriftens § 9–4), betales et gebyr på kr ____ .1 B. For tiltak i tiltaksklasse 2 etter plan- og bygningsloven (byggesaksforskriftens § 9–4), betales et gebyr som er 30 % høyere enn for tiltaksklasse 1. C. For tiltak i tiltaksklasse 3 etter plan- og bygningsloven (byggesaksforskriftens § 9–4), betales et gebyr som er 50 % høyere enn for tiltaksklasse 1. D. For søknader som omfatter flere tiltak, beregnes gebyret for påfølgende tiltak til 20 % av gebyret for første tiltak. 1 Beløpet vil bli justert i forbindelse med de årlige gebyrendringene. For 2012 er beløpet kr. 1600. § 3. Andre bestemmelser Gebyr i henhold til § 2 skal beregnes selv om tiltaket som krever tillatelse etter havne- og farvannslovgivningen inngår som en del av et større tiltak som omfatter behandling bare etter plan- og bygningsloven. Beregning av gebyr etter havne- og farvannslovgivningen er et separat gebyr som ikke har betydning for beregningen av gebyr etter plan- og bygningslovgivningen for tiltaket. Det skal ikke betales gebyr dersom tiltaket er unntatt fra søknadsplikt etter havne- og farvannslovgivningen eller på annet grunnlag ikke trenger tillatelse etter samme lovgivning. Kommunen fastsetter ved tvil eller uenighet tiltakets tiltaksklasse på grunnlag plan- og bygningslovgivningen. § 4. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft fra 1. juli 2012 og gjelder søknader som er mottatt etter denne dato.

10. mai Nr. 425 2012

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Hvaler kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Hvaler kommunestyre 10. mai 2012 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr. 1706. Kunngjort 16. mai 2012 kl. 13.45. § 1. Formål Formålet med denne forskriften er å forhindre forurensning og helseproblemer i kommunen som følge av åpen brenning og brenning av avfall i småovner. § 2. Virkeområde Denne forskriften gjelder åpen brenning og brenning av avfall i småovner innenfor kommunens grenser. § 3. Definisjoner I denne forskrift menes med: a) Åpen brenning: all brenning som skjer utendørs. b) Småovner: forbrenningsovner som ikke har tillatelse fra Klima- og forurensningsdirektoratet eller fylkesmannen, eller er tillatt etter statlige forskrifter etter forurensningsloven. c) Rent trevirke: trevirke som er ubehandlet, ikke malt, beiset, trykkimpregnert eller lignende. § 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner Åpen brenning og brenning av avfall i småovner er forbudt med mindre annet følger av forskriftens § 5. § 5. Unntak fra forbudet Følgende brenning skal likevel være tillatt, så lenge dette ikke er i strid med annen lovgivning: a) Åpen brenning av rent trevirke (ved og kull) på grillinnretninger på utepeiser og kaffebål. b) Brenning av avfallstrevirke i vedovn, med unntak av impregnert og malt trevirke. c) Brenning av avispapir og liknende i vedovn til opptenning. d) Sankthansbål med rent trevirke. e) Brenning av bråte, kvist og hogstavfall. f) Brenning av gress og lyng til beiteforbedring og landskapsskjøtsel. g) Brenning i forbindelse med brannundervisning/brannøvelser. Unntakene a–g fritar ikke den ansvarlige fra generell aktsomhet jf. brannlova § 5, og bestemmelsen om bålforbud i tida 15. april–15. september jf. forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn § 8. Ønskes det å tenne opp ild i henhold til unntakene d–g i perioden 15. april–15. september må det søkes om tillatelse fra brannsjefen. Alarmsentral Brann Øst, tlf. 69 20 17 00 og vakthavende Hvaler, tlf. 900 75 297 må varsles før bålet tennes. Dette gjelder også for store bål og brenning på store flater i perioden 16. september til 14. april. Brenning kan kreves stanset, dersom det oppstår konflikt med hensyn til helseulemper og/eller sikkerhet. Det gis ikke tillatelser til brenning på søn- og helligdager eller påskeaften. Det skal ikke tennes bål på svaberg eller annet underlag som kan ta skade. Dersom bålbrenning skal finne sted innenfor Hvaler Nasjonalpark må det innhentes separat tillatelse fra Fylkesmannen i Østfold. 14. mai Nr. 427 2012 119 Norsk Lovtidend

§ 6. Dispensasjon Kommunal forurensningsmyndighet kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet i § 4 etter skriftlig søknad. Søknaden skal foreligge i god tid, senest 14 dager før brenningen skal foregå. § 7. Tilsyn Kommunens forurensningsmyndighet fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift overholdes. § 8. Klage Vedtak truffet av kommunens administrasjon i medhold av denne forskrift kan påklages til kommunens klagenemnd. § 9. Straff Overtredelse av denne forskrift kan medføre straffeansvar jf. forurensningsloven § 78. § 10. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft fra 10. mai 2012.

10. mai Nr. 426 2012

Forskrift om skjenke- og salgstider for alkoholholdige drikker, Hvaler kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Hvaler kommunestyre 10. mai 2012 med hjemmel i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) § 3–7 og § 4–4 og lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven) § 15. Kunngjort 16. mai 2012 kl. 13.45. § 1. Skjenke- og åpningstiden for skjenking av alkoholholdig drikk er som følger: 1. Skjenking av alkoholholdig drikk i gruppe 1 (drikk som inneholder over 2,5 og høyst 4,7 volumprosent alkohol) og gruppe 2 (drikk som inneholder over 4,7 og mindre enn 22 volumprosent) kan skje fra kl. 08.00 til kl. 02.00. 2. Skjenking av alkoholholdig drikk i gruppe 3 (drikk som inneholder mellom 22 og 60 volumprosent) kan skje fra kl. 13.00 til kl. 02.00. 3. Uteservering av alkoholholdig drikk skal opphøre senest kl. 02.00. 4. Skjenking av alkoholholdig drikk til sluttet selskap skal opphøre senest kl. 02.00. 5. Konsum av utskjenket alkoholholdig drikk må opphøre senest 30 minutter etter skjenketidens utløp. 6. Åpningstid er inntil 30 minutter lenger enn skjenketid. § 2. Kommunen kan, når særskilte grunner tilsier det, fastsette særskilte lukningstider for det enkelte skjenkestedet. § 3. Salgstiden for alkoholholdig drikk er som følger: 1. Salgstid for salg og utlevering av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol er mandag til fredag fra kl. 08.00 til kl. 20.00. 2. På dager før søn- og helligdager skal salg av alkoholholdig drikk opphøre kl. 18.00. Dette gjelder ikke dagene før Kristi Himmelfartsdag, 1. og 17. mai. 3. På påske-, pinse-, jul- og nyttårsaften skal salg av alkoholholdig drikk opphøre kl. 17.00. 4. Salg og utlevering av alkoholholdig drikk er forbudt på søn- og helligdager, 1. og 17. mai, og på stemmedager for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemning vedtatt ved lov. § 4. Inndragning av bevilling ved lovbrudd Bevillingshavers brudd på gjeldende bestemmelser kan medføre inndragning av bevillingen for en kortere eller lengre periode, eller for resten av bevillingsperioden. § 5. Forskriftens ikrafttreden og oppheving av gjeldende forskrift Denne forskriften trer i kraft straks etter at den er kunngjort i Norsk Lovtidend. Samtidig oppheves forskrift 14. mai 2008 nr. 594 om skjenke- og salgstider for alkoholholdige drikker, Hvaler kommune, Østfold.

14. mai Nr. 427 2012

Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for modulvogntog på fylkes- og kommunale veger, Østfold og Akershus fylker, samt Oslo kommune Hjemmel: Fastsatt av Statens vegvesen, regionvegkontoret, Region øst 14. mai 2012 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 13 og delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–2 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 16. mai 2012 kl. 13.45.

I forbindelse med prøveordningen med modulvogntog tillates trafikk med modulvogntog på de Fylkesveger og kommunale veger som inngår i denne veglista:

23. april Nr. 434 2012 120 Norsk Lovtidend

Strekninger i Region øst Vegnr. Bruksklasse Totalvekt Tillatt vogntoglengde meter Vinter

Oslo Fv. 352 X Rv. 159–X Kv. Karihaugveien Bk10 60 25,25 Kv. X Fv. 352–Karihaugveien 100 Karihaugveien (Bring Cargo) Bk10 60 25,25

Akershus Fv. 22 X Privat veg Bryggeriveien, Gjelleråsen–X Rv. 4 Bk10 60 25,25 Fv. 460 X Rv. 35–X Pv. Brages veg Bk10 60 25,25

Kv. 9 X Rv. 22–X Kv. Svelleveien Bk10 60 25,25 Kv. Svelleveien X Kv. 9–X Kv. Isakveien Bk10 60 25,25 Kv. Isakveien X Kv. Svelleveien–Isakveien 4 Bk10 60 25,25 Kv. 8 X Kv. Svelleveien–X Rv. 22 Bk10 60 25,25

Østfold Fv. 120 X Kv. Vanemveien–Næringsområde Bk10 60 25,25 (Vålerveien og (Unil, Våler) Hobølveien)

Forskrift 12. august 2009 nr. 1088 om prøveordning med modulvogntog på noen kommunale veger, Oslo kommune, Oslo, forskrift 20. mai 2010 nr. 778 om tillatte vekter og dimensjoner for modulvogntog på fylkes- og kommunale veger, Østfold, Akershus, Hedmark og Oslo og forskrift 13. februar 2012 nr. 136 om tillatte vekter og dimensjoner for modulvogntog på fylkes- og kommunale veger, Østfold, Akershus og Hedmark og Oppland fylker, samt Oslo kommune som omhandler andre strekninger åpne for modulvogntog gjelder fortsatt. For strekninger på riksveger og nærmere bestemmelser om modulvogntog vises til forskrift 1. februar 2012 nr. 116 om nærmere bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner for offentlig veg. Forskriften trer i kraft straks.

23. april Nr. 434 2012

Forskrift om tilrettelagt transportordning (TT) for forflytningshemmede, Hedmark Hjemmel: Fastsatt av Fylkestinget i Hedmark 23. april 2012 i medhold av Stortingsbehandling 10. april 1986 og privat autonomi. Kunngjort 24. mai 2012 kl. 14.45. 1. Formål Transportordningen for forflytningshemmede er et dør-til-dør tilbud til personer som på grunn av varig forflytningshemming, av fysiske eller psykiske årsaker, ikke uten vesentlige vanskeligheter vil kunne bruke ordinært kollektivtilbud. Hedmark fylkeskommune legger til grunn at intensjonen med ordningen er at personer som skal leve hele eller store deler av sitt liv med betydelig forflytningshemminger skal kunne få et særskilt transporttilbud. 2. Definisjon Begrepet «forflytningshemming» kan i denne sammenheng kategoriseres som: Bevegelseshemmede – eksempelvis personer med fysiske handikap, samt hjerte- og lungesyke. Orienteringshemmede – eksempelvis syns- og hørselshemmede, utviklingshemmede. Miljøhemmede – eksempelvis astmatikere og allergikere. Med «varig» forstås forflytningshemming, som etter leges vurdering høyst sannsynlig vil vare i 2 år eller mer, jamfør legeerklæring/søknadsskjema. En forflytningshemming kan være varig, selv om den bare gjelder deler av året. 3. Kriterier for brukergodkjenning Tildeling av rettigheter som TT-bruker skjer etter godkjenning i den fylkeskommunale TT-nemnda. Følgende grunnkriterier må være oppfylt for å omfattes av TT-ordningen: 1. Søkeren må være registrert bosatt i fylket og 2. Søkeren må, på grunn av varig forflytningshemming, av fysisk eller psykisk årsak, ha vesentlig vanskeligheter med å bruke ordinære kollektivtilbud. 23. april Nr. 434 2012 121 Norsk Lovtidend

Dokumentasjon på varig forflytningshemming, ved legeerklæring, er ikke tilstrekkelig grunnlag for å bli godkjent som bruker. I tillegg kreves at forflytningshemmingen er av en slik art at vedkommende ikke uten vesentlige vanskeligheter kan benytte ordinære kollektivtilbud. De som er varig forflytningshemmet, men kun i perioder har vesentlig vanskeligheter med å benytte det ordinære kollektivtilbudet, omfattes likevel av ordningen, men tilkjennes redusert beløp. Dette vil gjerne gjelde hjerte- og lungesyke, allergikere, astmatikere, og revmatikere. Funksjonshemmede, som mottar annen offentlig støtte til transport, faller utenfor TT-ordningen. Barn under skolepliktig alder faller utenfor ordningen. Tildeling for øvrig skjer uavhengig av alder. Retten til TT-transport opphører når en bruker flytter ut av fylket, eller av andre årsaker ikke lenger har behov for, eller rett til transport, etter denne forskriften. Administrator for ordningen skal varsles, av bruker, ved flytting og andre endringer i forutsetninger for godkjenning som TT-bruker. Vesentlige endringer i kollektivtilbudet i kommunen, herunder spesiell tilrettelegging av utvidede tilbud med anropstyrt transport, med dør-til-dør-tilbud, gir grunnlag for ny vurdering av TT-rettigheter. 4. Organisering av TT-tjenesten 4.1 TT-nemnd Fylkesrådet oppnevner TT-nemnda, som skal bestå av personer som er faglig kvalifisert for oppgaven. Nemnda skal ha fire representanter, to fra brukerne, en fra den organisasjon som skal administrere ordningen og en lege. Representanten fra den organisasjon som skal administrere ordningen er nemndas leder og har dobbeltstemme ved stemmelikhet. Brukerrepresentantene velges etter forslag fra Rådet for likestilling for funksjonshemmede i Hedmark (RLF). 4.2 Søknad Legeerklæring, på fastsatt skjema, anses som søknad om TT-kort. Søknad, med eventuell påskrift fra primærhelsetjenesten i hjemkommunen, sendes fra hjemkommunen til den fylkeskommunale TT-nemnda. Servicekontoret i kommunen skal sørge for tilgang til- og informasjon om TT-søknad og regler for TT-ordningen i Hedmark. 4.3 Behandling En fylkeskommunal nemnd behandler og fatter vedtak i søknader om TT-transport. Nemnda skal behandle søknader fortløpende og avholder møter minst annenhver måned. Den fylkeskommunale nemnda avgjør om brukeren skal godkjennes for en bestemt periode (minst 2 år) eller om godkjenningen skal gjelde inntil videre. 5. Utfyllende retningslinjer Administrator for TT-ordningen skal utarbeide eventuelle retningslinjer for den fylkeskommunale TT-nemnda. Retningslinjene skal sikre at bare de som reelt har behov for tilbudet skal bli tilgodesett av ordningen. I retningslinjene fastsettes detaljer og presiseringer for TT-ordningen, ut over det som er beskrevet i forskriften. 6. Øvrige bestemmelser 6.1 Definisjoner TT-tildeling baseres på tildeling av et beløp som er definert som T. 1.0 T tilsvarer en ordinær, samlet årlig tildeling til TT-transport. Summen av antall T= årlig tildeling av TT-transport i Hedmark. Den årlige TT-rammen bestemmes av fylkestinget. Verdien på 1.0 T settes til summen av årlig tildeling, dividert på det som er tildelt av T i Hedmark ved inngangen til et nytt år. 6.2 TT-tildeling – Brukere med mindre enn 10 kilometer til kommunesenteret har rett på tilrettelagt transport tilsvarende 0,5 T. (Med kommunesenteret regnes rådhus/kommunehus). – Brukere med mer enn 10 og mindre enn 50 kilometer til kommunesenteret har rett til tilrettelagt transport tilsvarende 0,75 T. – Brukere med mer enn 50 kilometer til kommunesenteret har rett til tilrettelagt transport tilsvarende 1 T. – Tildeling skjer ved starten på året og gjelder i et kalenderår. Nye tildelinger som skjer i løpet av kalenderåret, beregnes forholdsvis, fra starten på tildelingsmåned. 6.3 Utvidet stønad Varig rullestolbrukere, som må transporteres i rullestol, tilstås et årlig tillegg tilsvarende 0,2 T. Rullestolbrukere som kan gå/sjøl sette seg i drosjen/transportmiddelet, tildeles ikke rullestoltillegg. 6.4 Institusjonsbeboere Beboere på institusjoner omfattes av ordningen. 23. april Nr. 435 2012 122 Norsk Lovtidend

6.5 Reiseformål – Tildelte midler kan benyttes til de reiseformål brukeren sjøl ønsker. – TT-kortet kan benyttes innen hele Hedmark fylke, samt til reiser over fylkesgrensen når reisens ene endepunkt er innenfor Hedmark fylke. 6.6 Bestilling og betaling – TT-brukeren bestiller selv sine reiser hos godkjent transportør. – Avregning skjer via transportørens taksameter eller billettsystem. – Det gjøres nedtrekk i vedkommendes TT-konto, ved hver avsluttet tur, tilsvarende turens kostende. – Det beregnes ikke egenandel. 6.7 Unntaksbestemmelse – I kommuner med godt tilrettelagt anropstyrt transport, universelt utformet ordinært kollektivtilbud – dør til dør, kan TT-rettighet helt eller delvis bortfalle. Bestemmelse om dette gjøres av den fylkeskommunale TT- nemnd og gjelder så lenge tilbudet opprettholdes. 7. Misbruk Brukerretten er personlig og kan ikke overføres til andre. Overtredelse av disse bestemmelser kan medføre tap av TT-godkjenningen. Transporten for øvrig skjer i henhold til Befordringsvedtektene. 8. Klage og klagenemnd Vedtak om TT er å betrakte som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Klageinstans er fylkeskommunens klagenemnd for TT-saker. Klage fremsettes overfor fylkeskommunens klagenemnd, innen 3 uker fra underretning om vedtaket er mottatt. Den fylkeskommunale klagenemnd for TT-saker består av: – to representanter fra brukerne – en representant fra det organ som av fylkestinget er satt til å administrere ordningen (klagenemndas sekretær og leder). Denne har dobbeltstemme ved stemmelikhet. – lege. Klagenemnda oppnevnes av fylkestinget etter forslag fra den organisasjon som av fylkestinget er satt til å administrere ordningen og Rådet for likestilling for funksjonshemmede i Hedmark (RLF). Klagenemnda møtes etter behov. Møtegodtgjørelse og skyss- og kostgodtgjørelse til TT-nemnd og klagenemndas medlemmer utbetales av fylkeskommunen etter fylkeskommunens reglement. 9. Overgangsregler og ikrafttreden Alle som er tildelt TT-kort må søke på nytt etter nye forskrifter. TT-nemnda skal fastsette søknadsfristen. Ikrafttreden for ny forskrift og retningslinjer skjer fra og med 1. januar 2013.

23. april Nr. 435 2012

Forskrift om opnings- og skjenketider for serveringsstadar og salstid for alkohol med inntil 4,7 volumprosent i forretningar, Selje kommune, Sogn og Fjordane Heimel: Fastsett av Selje kommunestyre 23. april 2012 med heimel i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) § 3–7 og § 4–4 og lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven) § 15. Kunngjort 24. mai 2012 kl. 14.45. § 1. Verkeområde Forskrifta regulerer: a) Opnings og skjenketider for serveringsstader med løyve til skjenking av øl, vin og brennevin. b) Salstid for alkohol med inntil 4,7 volumprosent i forretning med slik bevilling. c) Sanksjonar i samband med brot på alkohollova, og forskrifter og/ eller andre relevante lover og forskrifter som kan føre til reaksjonar ovanfor gjevne sals og serveringsløyve til alkohol. § 2. Stenge- og skjenketider for serveringsstadar med løyve til skjenking av øl, vin og brennevin a) Opnings- og stengetider Serveringsstadar i kommunen med løyve til skjenking av øl, vin og brennevin skal halde stengt mellom klokka 0300 og klokka 0600. b) Skjenketider Serveringsstader med alkoholløyve kan skjenke øl og vin mellom klokka 0800 og klokka 0200. Det kan skjenkast brennevin mellom klokka 1300 og klokka 0100. Utandørs servering føl same tidene. 23. april Nr. 435 2012 123 Norsk Lovtidend

§ 3. Salstider for alkohol med inntil 4,7 volumprosent alkohol i forretningar med salsløyve Salstidene føl opningstidene i butikkane og skal ikkje overskride fylgjande tider: Kvardagar Klokka 0900–2000 Laurdagar Klokka 0900–1800 Påske-, pinse-, jul- og nyttårsaftan Klokka 0900–1600

Det er ikkje lov å selje eller levere ut alkoholhaldig drikk etter klokka 1800 på dagar før 1. mai, 17. mai, røystedagar for stortingsval, fylkestingsval, kommunestyreval og folkeavrøysting vedteke med lov. § 4. Ambulerande skjenkeløyve Rådmannen har delegert mynde til å dele ut ambulerande skjenkeløyve til slutta lag og ved eitt einskild høve. Løyvet skal vere i samsvar med alkohollova med forskrift og kommunal forskrift. Løyve til slik skjenking vert gitt etter skriftleg søknad på fastsett skjema. Søknadsfristen er to veker før løyvet skal nyttast. Skjenketidene føl tider for serveringsstadar. § 5. Kontroll og inspeksjon Formannskapet er kommunen sitt kontrollutval i skjenkesaker. Formannskapet engasjerer kontrollørar til kontrolloppgåver i sals- og skjenkestadar med sals- og serveringsløyve for alkohol. Inspeksjonsrapportar vert sendt på fastsett formular til kommunen og løyvehavarane. Rapportane skal leggjast fram for formannskapet. Kontrolloppgåvene skal utførast i samsvar med lov og forskrift. § 6. Sanksjonar Brot på reglane i denne forskrifta vert straffa i samsvar med retningslinjene i kapittel 10 i alkohollova. Ein syner samstundes til § 1–8 i same lov om inndraging av sals- og skjenkeløyve. a) Brot på alkohollova, forskrift til denne, eller andre relevante lover og forskrifter kan føre til inndraging av sals- og skjenkeløyve. Inndraging kan skje på grunn av dom, vedtekne førelegg, politirapport og rapport frå kontrollør. b) Vedtak om inndraging vert gjort av kommunestyret etter tilråding frå formannskapet og uttale frå politiet og NAV. Uttale frå løyvehavar skal liggje føre i alle instansar der sanksjonsreaksjonar skal handsamast. Jf. forvaltningsloven § 16, § 17 og § 19. c) Norm for sanksjonar Ved 1. gongs brot og mindre alvorlege og alvorlege brot på reglane gjev formannskapet skriftleg åtvaring. Oversikt over gjevne åtvaringar vil fylgje sakspapira ved gjentekne brot og søknader om fornying av løyvet. Ved 2. gongs brot ved alvorlege, og ved særleg alvorlege brot på reglane kan formannskapet dra inn løyvet for eit avgrensa tidsrom. Fylgjande brot vert rekna som alvorlege: 1. Overskjenking 2. Synleg rusa personar i lokalet som ikkje vert vist vekk 3. Skjenking utanfor godkjent areal eller manglande kontroll med at skjenkearealet vert respektert av gjestane 4. Grove brot på forbodet mot alkoholreklame. Fylgjande brot vert rekna som særleg alvorlege: 1. Avvik frå sals og skjenketider 2. Sal og skjenking til mindreårige, ev. manglande kontroll med alder 3. Manglande kontroll med alder på salspersonell. Norm for sanksjon: Inndraging av løyvet for inntil 14 dagar ved 1. gongs brot, 2. gongs brot, inndraging av løyvet i 14–30 dagar, 3. gongs brot, minimum 30 dagar. Andre tilhøve som kan føre til inndraging: 1. Løyvehavar syner dårleg vandel i høve skatte- og avgiftslovgjevinga (manglande rekneskap, innsending av sjølvmelding, manglande oppgåver/innsending av meirverdiavgift eller skattetrekk). 2. Manglande innbetaling av alkoholavgift. 3. Dersom løyvet ikkje har vore nytta på 1 år.

Retningslinjer for sakshandsaming: Vedtak om sanksjonar vert handsama som enkeltvedtak etter forvaltningslova. § 7. Iverksetjing Denne forskrifta gjeld frå 1. juni 2012. 25. april Nr. 436 2012 124 Norsk Lovtidend

25. april Nr. 436 2012

Forskrift om skjenketider for alkoholholdig drikk, åpningstider for serveringssteder og salgstider av alkoholholdig drikk som inneholder høyst 4,7 volumprosent alkohol, Orkdal kommune, Sør- Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Orkdal kommunestyre 25. april 2012 med hjemmel i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholloven) og lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven) § 15. Kunngjort 24. mai 2012 kl. 14.45. § 1. Hjemmel for forskriften Denne forskriften er gitt i medhold av lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholloven) og lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven) § 15. § 2. Virkeområde og definisjoner Forskriften gjelder for alle serveringssteder (bl.a. puber, restauranter, kafeer og lignende og gatekjøkken, potetvogner, større kiosker og bensinstasjoner, som serverer mat/drikke) og overnattingssteder samt salgssteder for alkoholholdig drikk som inneholder høyst 4,7 volumprosent alkohol i Orkdal kommune. Forskriften regulerer: – lukningstider for serveringssteder – skjenketider for alkoholholdig drikk – salgstider for alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol i forretninger. § 3. Lukningstider: Innendørs: Serveringssteder i kommunen med bevilling til skjenking av alkohol innendørs, skal holde lukket fra kl. 02.30– 06.00. Serveringssteder uten skjenkebevilling kan holde åpent hele døgnet. Utendørs: Servering utendørs, med eller uten skjenkebevilling, holdes lukket fra kl. 24.00–09.00. Gatekjøkken kan holde åpent hele døgnet. § 4. Skjenketider: Skjenketid for alkoholholdig drikk med mindre enn 22 volumprosent alkohol er fra kl. 09.00–01.00 søndag til torsdag. Fredag og lørdag 09.00–02.00. Skjenketid for alkoholholdig drikk mellom 22 og 60 volumprosent alkohol er fra kl. 13.00–01.00 søndag til torsdag. Fredag og lørdag kl. 13.00–02.00. I jule-, påske- og pinseuka gis skjenkebevilling til kl. 02.00. I de tilfeller der følgende dager ikke kommer på fredager/lørdager kan det skjenkes til kl. 02.00. – Nyttårsaften – 1. Nyttårsdag – Kveld før Kristi Himmelfartsdag – Kveld før 1. mai – 16. mai. § 5. Boligområder mv. I boligområder og ellers hvor det er behov for det, kan kommunen innskrenke åpnings- /skjenketidene for bestemte serverings-/skjenkesteder. § 6. Åpnings-/lukningstider for salg av øl og rusbrus i forretningene: Uavhengig av forretningens åpnings- og lukningstid, kan salgssteder med kommunal bevilling til salg av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol maksimalt kunne selge alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol i følgende tidsrom: Mandag–fredag 08.30–20.00 Lørdager og dager før helligdager, unntatt dag før Kristi himmelfartsdag skal salg av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol være stengt fra kl. 18.00. Jul-, påske- og pinseaften skal salg av alkoholholdig drikk være stengt kl. 16.00. Søn- og helligdager, 1. og 17. mai og stemmedagen for stortings-, fylkesting- og kommunevalg og folkeavstemminger er salg av alkoholholdig drikk ikke tillatt. § 7. Dispensasjoner: Dispensasjoner med hensyn til skjenketid kan gis innenfor rammene i alkohollovens § 4–4. Kommunen kan gi et enkelt skjenkested rett til utvidet skjenketid. Kommunen kan unnta fra tidsinnskrenkningene for salg av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol. § 8. Overtredelse: Ved overtredelse av bestemmelsene om åpnings-, skjenke- og salgstider, kan kommunen inndra en bevilling for et visst tidsrom etter vedtatte retningslinjer. 15. mai Nr. 455 2012 125 Norsk Lovtidend

Kommunen kan inndra en bevilling permanent. For øvrig gjelder bestemmelsene i lov om overnattings- og serveringssteder og lov om omsetning av alkoholholdig drikk mv. § 9. Ikrafttreden: Denne forskrift trer i kraft 25. juli 2012. Samtidig oppheves forskrift 28. mai 2008 nr. 1627 om skjenketider for alkoholholdig drikk, åpningstider for serveringssteder og salgstider av alkoholholdig drikk som inneholder høyst 4,7 volumprosent alkohol, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag.

15. mai Nr. 437 2012

Forskrift om opphevelse av forskrift om stenging av områder for fiske etter norsk vårgytende sild i 2012, Nordland og Troms Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet region Troms 15. mai 2012 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 16 og forskrift 20. desember 2011 nr. 1436 om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild i 2012 § 24. Kunngjort 24. mai 2012 kl. 14.45. § 1. Forskrift 17. januar 2012 nr. 402 om stenging av områder for fiske etter norsk vårgytende sild i 2012, Nordland og Troms oppheves. § 2. Denne forskriften trer i kraft straks.

15. mai Nr. 455 2012

Forskrift om tillegg til tillatte vekter og dimensjoner for modulvogntog på fylkes- og kommunale veger–tilknytningsstrekninger, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Statens vegvesen Region midt, 15. mai 2012 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 13 og delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1. Kunngjort 31. mai 2012 kl. 11.15. I forbindelse med prøveordningen med modulvogntog tillates trafikk med modulvogntog på fylkesveger og kommunale veger på følgende strekninger fra 15. mai 2012: Vegnr. Strekning Bruksklasse Totalvekt Tillatt vogntog- lengdemeter Vinter

REGION MIDT Nord-Trøndelag Stjørdal Fv. 34 (Havnegata) X E6–Stjørdal havn Bk10 60 25,25 Levanger Fv. 61 X E6 (Hotterbukta)–X E6 (Holsand Bk10 60 25,25 bukta) Fv. 128 (Okkenhaugvegen) X E6–Okkenhaugvegen 6 Bk10 60 25,25 Kv. Moafjæra X E6–Moafjæra 4 Bk10 60 25,25 Steinkjer Kv. Hamnegata X Kv. Sjøfartsgata–Kv. Strandvegen Bk10 60 25,25 Kv. Strandvegen X Kv. Hamnegata–X E6 Bk10 60 25,25 (Rundkjøring rett sør for Steinkjerelva) Kv. Bogavegen X E6–X Kv. Industrivegen Bk10 60 25,25 Kv. Industrivegen X Kv. Bogavegen–X Kv. Bk10 60 25,25 Verksvegen Fv. 762 X E6–X Fv. 759 Bk10 60 25,25 Fv. 759 X Fv. 762–X Privat veg Bk10 60 25,25 Teglverksvegen Fv. 762 X E6–X Kv. Fjordgata Bk10 60 25,25 Kv. Fjordgata X Fv. 762–Kv. Sjøfartsgata Bk10 60 25,25 Kv. Sjøfartsgata X Kv. Fjordgata–X E6 Bk10 60 25,25 Verdal Fv. 757 (Hamnevegen) X E6–X Kv. Russervegen Bk10 60 25,25 Kv. Russervegen X Fv. 757–X Kv. Industrivegen Bk10 60 25,25 Kv. Industrivegen X Kv. Russervegen–Industrivegen Bk10 60 25,25 12 24. mai Nr. 457 2012 126 Norsk Lovtidend

De oppgitte strekningene er tilknytningsstrekninger som starter fra en allerede godkjent veg og inntil næringseiendommer. For strekninger på riksveger og nærmere bestemmelser om modulvogntog vises til forskrift 1. februar 2012 nr. 116 om nærmere bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner for offentlig veg. En oppdatert liste over alle strekninger godkjent for modulvogntog vil være tilgjengelig på www.vegvesen.no. Forskriften trer i kraft 1. juli 2012.

23. mai Nr. 456 2012

Forskrift om salgs- og skjenketider for alkoholholdig drikk mv., Tønsberg kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Tønsberg bystyre 23. mai 2012 med hjemmel i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) § 3–7 og § 4–4. Kunngjort 31. mai 2012 kl. 11.15. § 1. Skjenketid alkoholholdig drikk Skjenking av alkoholholdig drikk med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent alkohol (gruppe 1 og 2) kan skje alle dager fra 1. september til 14. mai fra kl. 08.00 til 02.00, og alle dager fra 15. mai til 31. august fra kl. 08.00 til 03.00. Skjenking av alkoholholdig drikk med 22 volumprosent eller mer (gruppe 3) kan skje alle dager mellom fra 1. september til 14. mai fra kl. 13.00 til 02.00, og alle dager fra 15. mai til 31. august fra kl. 13.00 til 03.00. Det kan vedtas innskrenkninger i skjenketiden for det enkelte skjenkested. Skjenking av alkoholholdig drikk skal følge skjenkestedets åpningstid innenfor skjenketiden i første og andre ledd. Alkoholholdig drikk som ikke er konsumert senest 30 minutter etter skjenketidens utløp skal ryddes fra gjestens bord. § 2. Skip/fartøy Skjenking i skip/fartøy ved kai kan tidligst skje 1 – én – time før fartøyet legger ut fra kai. Skjenking skal opphøre når fartøyet ankommer kai igjen. Cruiseskip og andre passasjerskip med sporadiske anløp i Tønsberg kan etter søknad gis dispensasjon fra første ledd. § 3. Salgstid alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol Salg og utlevering av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol skal følge utsalgsstedets åpningstid innenfor følgende salgs- og utleveringstider: a) fra kl. 08.00 til 20.00 hverdager og dag før Kristi Himmelfartsdag. b) fra kl. 08.00 til 18.00 dager før søn- og helligdager (påske-, pinse, jule- og nyttårsaften). Søn- og helligdager, 1. og 17. mai og stemmedagen for stortings-, fylkestings- og kommunestyrevalg og folkeavstemning er salg og utlevering av alkoholholdig drikk ikke tillatt. Alkoholholdig drikk må være registrert i kassen ved salgstidens slutt. § 4. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. juli 2012.

24. mai Nr. 457 2012

Delegering av myndighet fra det regionale Mattilsynet ved Regionkontoret for Buskerud, Vestfold og Telemark til det lokale Mattilsynet ved distriktskontorene Hallingdal, Hadeland og Ringerike, Drammen, Kongsberg, Midt- og Vest-Telemark, Nedre Telemark og Vestfold Hjemmel: Fastsatt av det regionale Mattilsynet ved regionkontoret for Buskerud, Vestfold og Telemark 24. mai 2012 med hjemmel i delegeringsvedtak 9. februar 2005 nr. 115. Kunngjort 31. mai 2012 kl. 11.15. 1. Omfang og virkeområde Delegeringen omfatter myndighet til å føre tilsyn og fatte vedtak som etter lov eller forskrift er tillagt «Mattilsynet». Den gjelder kun der forvaltningsnivå ikke er presisert i lov, forskrift eller fastsatt på særskilte områder i egen delegering. 2. Delegering av myndighet til å føre tilsyn og fatte enkeltvedtak 2.1. Hovedregel Mattilsynets myndighet til å føre tilsyn og fatte enkeltvedtak delegeres til det lokale Mattilsynet v/distriktskontorene innenfor distriktskontorenes respektive geografiske virkeområder. Myndigheten delegeres til de distriktskontorene som ligger innenfor Regionkontoret for Buskerud, Vestfold og Telemark.

2. mai Nr. 477 2012 127 Norsk Lovtidend

2.2. Unntak 2.2.1 Der Regiondirektøren setter regional stab Dersom Regiondirektøren setter regional stab ved en hendelse, kan Regiondirektøren beslutte at et distriktskontor skal ha vedtaksmyndighet utover eget geografiske virkeområde eller utover det som ellers er bestemt i dette delegeringsvedtaket, ved utførelse av oppgaver knyttet til hendelsen. 3. Presisering angående myndighet til å fatte enkeltvedtak om dispensasjon i særskilte tilfeller 3.1 Hovedregel Mattilsynets myndighet til å fatte enkeltvedtak om dispensasjon er delegert til det regionale Mattilsynet. I delegeringsvedtak 9. februar 2005 nr. 115 om delegering av myndighet fra det sentrale Mattilsynet til det regionale Mattilsynet pkt. 4.1 er det gitt følgende definisjon av dispensasjon: Med «dispensasjon» menes her den generelle hjemmelen der det fremgår at Mattilsynet i særskilte tilfelle kan dispensere fra bestemmelsene i forskriften, forutsatt at det ikke vil stride mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen. 3.2 Unntak Alle hjemler om dispensasjon som står i egne bestemmelser hører til Regionkontoret. Dette gjelder også for dispensasjonsbestemmelser som ikke har den ordlyden som er definert ovenfor. Alle egne dispensasjonsbestemmelser som har ordet «dispensasjon» og/eller «særskilt tilfelle» i ordlyden skal således behandles av Regionkontoret. Når hjemmelen for dispensasjon står i selve den materielle bestemmelsen, vil søknadsbehandlingen ligge hos distriktskontorene. 4. Endring og oppheving Delegeringen kan til enhver tid endres eller oppheves av det regionale Mattilsynet ved Regionkontoret for Buskerud, Vestfold og Telemark. Delegering kan trekkes tilbake overfor det lokale Mattilsynet ved distriktskontorene, dersom instruks ikke følges. 5. Ikrafttredelse Denne delegeringen gjelder fra 25. mai 2012.

27. mars Nr. 476 2012

Forskrift om minsteareal for felling av elg, Saltdal kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Saltdal formannskap 27. mars 2012 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16 og forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt § 8. Kunngjort 7. juni 2012 kl. 16.45. § 1. Adgang til jakt Det er adgang til jakt etter elg i Saltdal kommune § 2. Minsteareal for godkjenning av vald Minsteareal for godkjenning av vald og fellingstillatelser er angitt i tabellen: Hele/deler av kommunen Elg: Minsteareal i daa Planområde Saltdal Nord Øst 3 500 Planområde Rognan Vest 4 000 Planområde Nerbygda 4 000 Planområde Østbygda 3 000 Planområde Midtbygda Øst–Vest 4 000 Planområde Junkerdal 6 000

§ 3. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft med gyldighet fra og med jaktsesongen 2012.

2. mai Nr. 477 2012

Havneregulativ for Mosjøen havn KF, Vefsn kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Vefsn kommunestyre 2. mai 2012 med hjemmel i lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann § 10 og § 25. Kunngjort 7. juni 2012 kl. 16.45. Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1.1 Hjemmel Retningslinjer for prisfastsetting for Mosjøen Havn KF er hjemlet i lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann § 10 og § 25, med tilhørende forskrifter.

2. mai Nr. 477 2012 128 Norsk Lovtidend

1.2 Merverdiavgift Merverdiavgiften reguleres til en hver tid etter lov om merverdiavgift med forskrifter. Alle priser, avgifter og vederlag og tjenester er å anse som eksklusiv merverdiavgift dersom ikke annet fremgår i regulativet. Mva. belastes etter merverdiavgiftsloven 19. juni 1969 nr. 66 og med senere endringer, jf. St.prp.nr.1 (2000–2001) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Som en hovedregel kan sies at utenlandske fartøyer og fartøyer som skal til eller kommer fra utenlandske havner, samt orlogsfartøy og statsfartøy med en bestemt virksomhet, er fritatt for merverdiavgift på avgifter og tjenester. 1.3 Opplysningsplikt Havnens kunder plikter å gi Mosjøen Havn KF de opplysninger som er nødvendig for å beregne og innkreve ulike vederlag. Mosjøen Havn KF kan kreve kopi av dokumentasjon for å kunne kontrollere beregning av havnens krav etter denne forskriften, og for å kunne oppfylle offentlige statistikkrav. 1.4 Meldeplikt, utenlandske fartøy og fritak for betaling Det er meldeplikt til Mosjøen Havn KF når fartøyer ankommer og forlater Mosjøen havn. Utenlandske fartøyer som anløper Mosjøen havn er pålagt å ha norsk megler. Havnesjefen kan etter søknad gi et fartøy fritak for betaling, helt eller delvis. Dette vurderes ut fra hensikt, samt at anløpet ikke er i forretningsmessig drift. Dersom det i perioden oppstår uforutsette skjevheter mht. beregning av enkelte fartøy eller vareslag, kan havnesjefen foreta de administrative tilpasninger som er nødvendig for å rette opp utilsiktede forhold eller tilpasninger ut fra konkurransehensyn. 1.5 Ansvarsforhold, straffeansvar og panterett Reder er ansvarlig for betaling av anløpsavgiften. Skyldig anløpsavgift er tvangsgrunnlag for utlegg. Ved forsinket betaling av anløpsavgift svares forsinkelsesrente etter lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. For straffeansvar ved unndragelse av betaling m.m. vises det til lov om havner og farvann § 62. Panterett, inndrivelse av krav etter lov 17. april 2009 nr. 19 om havner- og farvann. § 55. Inndrivelse av gebyr og avgift Skyldig gebyr og avgift fastsatt i medhold av §§ 6, 23, 24, 25, 42 sjette ledd og 54 er tvangsgrunnlag for utlegg. Krav som staten eller en kommune har mot rederen etter henholdsvis §§ 23 og 24 eller §§ 25 og 42 sjette ledd i denne loven, har panterett i skipet etter reglene om sjøpanterett i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven). § 56. Panterett for krav ved direkte gjennomføring og tiltak overfor fartøy i fare Krav som myndigheten etter loven har mot rederen i anledning utgifter, skade og tap som pådras ved iverksetting av tiltak som nevnt i § 36 og § 38, har panterett i skip og last etter bestemmelser om sjøpanterett i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven). Kapittel 2. Vederlag 2.1 Kaivederlag De første 300 BT kr 0,50 pr. BT neste 300 BT kr 0,40 pr. BT " 600 BT kr 0,30 pr. BT " 800 BT kr 0,20 pr. BT " 1 000 BT kr 0,10 pr. BT " 2 000 BT kr 0,10 pr. BT " 5 000 BT kr 0,30 pr. BT " 10 000 BT kr 0,05 pr. BT

Minsteavgift kr 55,– for alle fartøyer. Kaivederlag betales pr. påbegynte døgn. Liggetiden regnes ifra fartøyet legger til, og inntil det går fra kai. Del av døgnet på seks timer eller mindre regnes for ½ døgn. Det betales dog alltid kaiavgift for minst ett døgn. Orlogsfartøyer er fritatt for kaivederlag, men betaler vederlag for utførte tjenester i havnen. 2.2 Varevederlag 1. For varer som bringes i land over havnevesenets kaier skal der betales en varevederlag beregnet av bruttovekt eller bruttomål for kubikkvarer. For gods med bare angitt kubikkmål regnes 1 m3 = ½ tonn 1 dm 3 = 0,50 kg. 2. Varevederlag for samtlige varer skal være kr 12,– pr. tonn og kr 6,– pr. kubikkmeter for kubikkvarer med følgende unntak: 2. mai Nr. 477 2012 129 Norsk Lovtidend

Sponplater kr 8,00 Sand, single og pukkstein kr 6,00 Tungt kolli, anleggsmaskiner, minst 5 t kr 17,00 Biler, traktorer og campingvogner kr 80,00 pr. stk. Asfalt i bulk kr 8,00 Lim i bulk kr 8,00 Container 10 fot kr 80,00 pr. stk. 20 fot kr 140,00 pr. stk. 40 fot kr 280,00 pr. stk. Brakker kr 250,00 pr. stk.

Fritatt for varevederlag er: Passasjerers bagasje. Proviant, olje og andre skipsfornødenheter som innlastes til eget Ballast. Postforsendelser.

For oppkreving av varevederlag gjelder følgende bestemmelser: – Vederlaget skal betales av vedkommende vareeier. – Vederlaget kan oppkreves av ekspeditør eller megler mot en godtgjørelse på 10 % av oppkrevd beløp. – Fører av fartøy som ikke har stedlig agent plikter å gi havnemyndighetene oppgave over varepartiet. Mottakere og avsendere av gods, ekspeditører, fartøysførere og andre som direkte eller indirekte formidler trafikk fra, til eller havnedistriktet, er forpliktet til å gi havnemyndighetene oppgave over godsets art, avsendelses- eller bestemmelsessted, passasjertall m.m. Varer som tillates opplagt skal legges slik at det opptar minst mulig plass. Adkomst til fortøyningsinnretninger, redningsredskaper, vann, kloakkummer og strømuttak må ikke sperres. Tomgods og paller med mer må ikke henlegges på kaiene eller på MHs grunn. Avfall må ikke kastes eller feies i havnen, men fjernes fra MHs område. Slikt henlagt gods kan MH fjerne på eiers bekostning. MH er uten ansvar for varer som ligger på kaiene, kaiområdene eller i vareskur. Varer eller gods skal bare legges på de steder som havneoppsynet anviser. Varer og gods skal alltid plasseres minimum to meter fra kaikant. 3. Overliggende varer. Opplagsvederlag. Varer som losses på Mosjøens havns arealer eller kaier kan ligge vederlagsfritt i 48 timer fra den tid lossing er avsluttet. For varer som blir liggende lenger enn 48 timer, men hvor det på forhånd er avtalt med Mosjøen Havn KF, betales det for den overstigende tid følgende vederlag pr. døgn: På åpen kai eller åpent skur kr 8,00 pr. m2 . I lukket pakkhus eller skur kr 10,00 pr. m2 . Skogsvirke betaler en avgift på kr. 5,50 pr. m2 pr. md. samt rengjøring av kai. For varer som blir liggende lenger enn 48 timer, uten at dette avtales med Mosjøen havn KF, betales det for den overstigende tid følgende vederlag pr. døgn: På åpen kai eller åpent skur kr 20,00 pr. m2 . I lukket pakkhus eller skur kr 25,00 pr. m2 . Havnesjefen kan, om han finner det nødvendig, kreve opplossede varer avhentet før utløpet av den vederlagsfrie tid (48 timer). Opplagsvederlag for utgående varer er den samme som for inngående varer. Blir varer ikke hentet innen 3 måneder, kan Mosjøen Havn KF selge dem ved offentlig auksjon etter vanlig kunngjøring. Varer som ikke gir sikkerhet for påløpte omkostninger eller som er lett utsatt for å bederve eller som kan foranledige skade, har Mosjøen Havn KF rett til å selge innen utløpet av de 3 måneder, eller tilintetgjøre hvis det finnes nødvendig. 2.3 Trafikkvederlag Trafikkvederlaget kreves inn for gods som har sin opprinnelse utenfra EØS-området. Inntektene fra dette vederlaget går inn i et fond som utgjør hoveddelen av de midler som benyttes til nyinvesteringer og nødvendig utvikling, fornyelse og modernisering av nåværende anlegg.

2. mai Nr. 477 2012 130 Norsk Lovtidend

2.3.1 Regulativ for trafikkvederlag: Vareslag Trafikkavg. pr. tonn Alle varer som ikke er spesifisert 5,60 Tilberedte næringsmidler: Kjøtt, fisk, sukker, kakao, korn, mel, 16,80 grønnsaker, drikkevarer: tobakk, tobakkerstatninger, dyrefor Salt, svovel, jord og stein. 3,40 Gips, kalk, sement og varer av stein osv. Malm, slagg og aske, kvarts 1,35 Mineralsk brensel, oljer og destilasjonsprodukter, kull, koks mv. 1,90 Kjemiske produkter og syrer av alle slag 6,15 Trelast 0,80 pr. m3 Keramiske produkter: glass og glassvarer 9,50 Uedle metaller og varer derav. 1,90 Diverse jern og stålprodukter 67,00 Maskiner, apparater og mekaniske redskaper. 31,00 Kjøretøyer. 30,00 pr. stk. Kvarts 1,10

Vareslag Trafikkavgift kr pr. tonn Aluminium 10,00 Aluminium Fluorid 10,00 Aluminiumlegering 10,00 Anodeblokker 10,00 Manganaluminium 10,00 Katodekull 10,00 Silisium 10,00 Titan 10,00 Omsmeltemetall 10,00 Bek 1,75 Ildfast stein 3,90 Kryolitt 1,35 Oksid 1,23 Petrokoks 1,75 Containere 28,00 Kokiller 22,50 Konvertere 22,50 Magnesium 28,00 Transportbånd, kontrollpanel, tørkesentrifuger 61,00

2.4 Vederlag for landverts transport 2.4.1 Vognvederlag Lastebiler, trailere, semitrailere og busser som losser/laster vare, skal når varene lastes/losses på kai og områder som disponeres av havnevesenet, betale vederlag etter følgende satser: – Lastebiler, trailere, busser kr 30,00 pr. gang – Trailere med tilhenger, semitrailer kr 35,00 – Ved henvendelse til havnevesenet kan snøtipping i havnebassenget tillates, såfremt det ikke er til hinder for den øvrige virksomhet i havnen. Havnevesenet anviser plass for tipping av snø. – Tippvederlag kr 20,00 pr. gang. Kjøretøy under 3,5 tonn er fritatt for vognvederlag. Kjøretøy som parkerer på utleide arealer er fritatt for vognvederlag. 2.4.2 Sporvederlag For jernbanevogner som losses eller lastes på havnesporene, erlegges et vederlag på kr 55,00 pr. vogn for første døgn og kr 30,00 for overskytende døgn eller deler derav. 2.4.3 Terminalvederlag Varer som transporteres med bil eller bane, og på og avlastes på havnens arealer skal erlegges terminalvederlag. Satsene for dette vederlaget skal være det samme som for innenriks varevederlag bestemt og skal innkreves av vedkommende ekspeditør mot samme godtgjørelse som for oppkreving av varevederlag. Fritatt for dette vederlag er varer som betales med varevederlag etter havnelovens § 23 d.

2. mai Nr. 477 2012 131 Norsk Lovtidend

2.5 Isvederlag I tidsrommet 1. desember til 31. mars skal det betales isvederlag av fartøyer som anløper havnedistriktet etter følgende satser: Kr. 0,20 pr. G for inngående. Kr. 0,20 pr. G for utgående. Maksiumsavgift Kr. 800,– pr. anløp Kapittel 3. Utleie 3.2 Utleie av båt Leie av havnebåten mandag–fredag 0700–1430: Med fører: 600 kr pr. time. Uten fører: 200 kr pr. time. 1430–2100 Med fører: 800 kr pr. time. Uten fører: 200 kr pr. time.

For leie av havnebåten mellom kl. 2100 og 0700 på hverdager, samt lørdager og søndager, og etter kl 1400 på dager før helligdager betales: Med fører: 700 kr pr. time Uten fører: 200 kr pr. time. 3.3 Utleie av hjullaster For leie av laster kr 400,00 pr. time Leie av laster med fører kr 500,00 pr. time For leie av laster med fører etter ordinær arbeidstid kommer overtid i tillegg Mosjøen Havn KF 3.4 Utleie av personell Følgende timesatser gjelder for leie av Mosjøen Havn KFs personell. Ved vesentlige endringer i beregningsgrunnlag kan satsene reguleres fortløpende. For Mosjøen Havn KFs personell betales følgende timesatser: Ordinær timesats Overtid 50 % Overtid 100 % Høytid kr 400,00 kr 600,00 kr 800,00 kr 1 000,00

Det beregnes alltid minimum 1 time. For utkalling på natt, helligdager og høytider gjelder tariffavtalens regler som basis for beregning av minimumstid. Kapittel 4. diverse salg 4.1 Strøm 4.2 Vann Vann koster 8,00 kr pr. m3 . Minstepris: kr 100,00 Slangeutlegg: kr 150,00 Arbeidspenger etter regning, med minimum 1 time.

4.3 Salg fra havneområdet 4.3.1 Salg ved kai/brygge 4.3.2 Profileringsplass i Mosjøen Havn KF. Kapittel 5. Gebyrer 5.1 Sikkerhetsgebyr. ISPS (Jf. forskrift 23. juni 2004 nr. 1017 om sikkerhet og terrorberedskap i norske havner) Sikkerhetsgebyr er fartøyets eller kjøretøyets betaling for dekning av kostnader til investeringer og drift av sikkerhetstiltak og terrorberedskap i havnene. Havnedirektøren kan fastsette måneds- eller årsgebyr. Havnedirektøren kan også fastsette rabattordninger for langtidsanløp. Alle skip som anløper en ISPS-terminal betaler et sikkerhetsvederlag på: Kr. 0,04 pr. BT. pr. døgn. Cruiseskip skal betale kr 10,– pr. passasjer skipet er sertifisert for. 5.2 Avfallsgebyr Forskrift 1. juni 204 nr. 931 om om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kap. 20 «Levering og mottak av avfall og lasterester fra skip». Alle skip skal, minst 24 timer før anløp av offentlig kai, gi melding til havneoppsynet om levering av avfall og lasterester. 2. mai Nr. 478 2012 132 Norsk Lovtidend

Alle fartøyer som anløper offentlig havn skal betale renovasjonsgebyr. Gebyret belastes pr. anløp etter følgende sats: Kr 150,00. 5.3 Fakturerings- og saksbehandlingsgebyr 5.3.1 Fakturering Ved forsinket betaling svares morarente etter Lov om renter ved forsinket betaling m.m. Ved fakturering belastes kr 45,00 pr. faktura. 5.3.2 Saksbehandlingsgebyr Saksbehandlingsgebyr innkreves i medhold av lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann § 6 og § 54, med tilhørende forskrifter. Mosjøen Havn KF behandler søknad om tillatelse etter § 27 1. ledd. Søknadsplikten er knyttet til enhver aktivitet eller innretning som kan påvirke sikkerheten eller fremkommeligheten i kommunens sjøområde. Farledsforskriften med sitt kartgrunnlag legger klare føringer om hvem som skal behandle en søknad etter § 27, 1. ledd, det vil si kommunen v/ Mosjøen Havn KF, og hvem som skal behandle en søknad etter § 27, 2. ledd, det vil si Kystverket. Til dekning av Mosjøen Havn KFs kostnader knyttet til behandling av søknad om tillatelse etter lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann § 27 og forskrifter gitt i medhold av loven, skal tiltakshaver betale gebyr. For søknader som omfatter flere tiltak beregnes det et tillegg i gebyret på 20 %. Gebyrene kreves innbetalt etter at saksbehandlingen er foretatt. Mosjøen Havn KF utsteder faktura etter at vedtak er fattet. Når en tiltakshaver eller rekvirent er årsak til at en behandling av søknad blir avbrutt, skal det betales i forhold til det arbeid som er lagt ned. Gebyr ved avslag: Dersom en søknad om tiltak fører til avslag betales fullt gebyr iht. regulativet. For de ulike tiltak benyttes følgende satser: 1. Fortøyningsinstallasjoner, kaier, brygger, broer, luftspenn, moloer, utfylling, Kr 5 000 utdyping, opplag av fartøy, ledninger, kabler og rør, lyskilder 2. For tiltak under enkel flytebrygge. Kr 3 500 Tiltak som i tillegg til saksbehandling krever befaring. Kr 6 500 3. For forhåndskonferanse betales et gebyr på Kr 1 500 4. For oppfølging av tiltak som utføres i strid med tillatelsen skal det betales gebyr Minstesats Kr 3 000 etter medgått tid.

2. mai Nr. 478 2012

Forskrift om anløpsavgiftsregulativ for Mosjøen havn KF, Vefsn kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Vefsn kommunestyre 2. mai 2012 med hjemmel i lov 17. april 2009 nr. 10 om havner og farvann § 25. Kunngjort 7. juni 2012 kl. 16.45. Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1.1 Hjemmel Regulativet for anløpsavgift er en forskrift iht. forvaltningslovens bestemmelser. Avgiften skal dekke kostnader ved utøvelse av offentlig myndighet og kostnader til å legge til rette for sikkerhet og fremkommelighet i Vefsn kommunes sjøområder. Anløpsavgiften er fastsatt av Fiskeri og kystdepartementet med hjemmel i lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann § 25, med tilhørende forskrifter. Forskrift 20. desember 2010 nr. 1762 om kommunenes beregning og innkreving av anløpsavgift. 1.2 Avgiftsområde Avgiftsområdet for anløpsavgiften er definert med samme geografiske grenser som for Mosjøen Havn KF og Vefsn kommunes sjøområder. Jf. lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann § 4. Kommunen kan fastsette at fartøy som anløper havn i kommunens sjøområde skal betale anløpsavgift. Anløpsavgiften skal ilegges per anløp. Ved flere anløp til havn innenfor kommunens sjøområde i løpet av samme døgn ilegges avgift kun en gang. 1.3 Merverdiavgift Merverdiavgiften reguleres til en hver tid etter lov om merverdiavgift med forskrifter. Alle priser, avgifter og vederlag (tjenester), er å anse som eksklusiv merverdiavgift dersom ikke annet fremgår i regulativet. Mva. belastes etter merverdiavgiftsloven 19. juni 1969 nr. 66 og med senere endringer, jf. St.prp.nr.1 (2000–2001) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. 2. mai Nr. 478 2012 133 Norsk Lovtidend

Som en hovedregel kan sies at utenlandske fartøyer og fartøyer som skal til eller kommer fra utenlandske havner, samt orlogsfartøy og statsfartøy med en bestemt virksomhet, er fritatt for merverdiavgift på avgifter og tjenester. 1.4 Opplysningsplikt Havnens kunder og private kaieiere plikter å gi Mosjøen Havn KF de opplysninger som er nødvendig for å beregne og innkreve anløpsavgiften. Mosjøen Havn KF kan kreve kopi av dokumentasjon for å kunne kontrollere beregning av havnens krav etter denne forskriften, og for å kunne oppfylle offentlige statistikkrav. 1.5 Meldeplikt Det er meldeplikt til Mosjøen havneoppsyn når fartøyer ankommer og forlater offentlig eller privat kai over Vefsn kommunes sjøarealer. 1.6 Ansvarsforhold, straffeansvar og panterett Reder er ansvarlig for betaling av anløpsavgiften. Skyldig anløpsavgift er tvangsgrunnlag for utlegg. Ved forsinket betaling av anløpsavgift svares forsinkelsesrente etter lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. For straffeansvar ved unndragelse av betaling m.m. vises det til lov om havner og farvann § 62. Panterett, inndrivelse av krav etter lov 17. april 2009 nr. 19 havne- og farvannsloven. § 55. Inndrivelse av gebyr og avgift Skyldig gebyr og avgift fastsatt i medhold av § 6, § 23, § 24, § 25, § 42 sjette ledd og 54 er tvangsgrunnlag for utlegg. Krav som staten eller en kommune har mot rederen etter henholdsvis § 23 og § 24 eller § 25 og § 42 sjette ledd i denne loven, har panterett i skipet etter reglene om sjøpanterett i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven). § 56. Panterett for krav ved direkte gjennomføring og tiltak overfor fartøy i fare. Krav som myndigheten etter loven har mot rederen i anledning utgifter, skade og tap som pådras ved iverksetting av tiltak som nevnt i § 36 og § 38, har panterett i skip og last etter bestemmelser om sjøpanterett i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven). Kapittel 2. Anløpsavgift 2.1 Avgiftssatser Anløpsavgiften som ilegges fartøy skal være fartøyets betaling for bruken av sjøarealet, innretninger samt tiltak som kan lette fartøyets ferdsel. Avgiften beregnes etter fartøyets bruttotonnasje (BT). For fartøyer med lengde 15 meter eller mer, skal BT være fastsatt i samsvar med den internasjonale konvensjonen om måling av fartøyer av 1969. For fartøyer som ikke er målt fastsetter havnemyndighetene fartøyets tonnasje etter skjønn. Med de unntak som er nevnt nedenfor skal fartøyer som anløper kommunens sjøområde betale anløpsavgift som følger: Intervall Avg. Sats pr. BT Av første 300 BT kr 1,05 Av de neste 300 BT kr 1,00 Av de neste 600 BT kr 0,95 Av de neste 800 BT kr 0,90 Av de neste 1 000 BT kr 0,85 Av de neste 2 000 BT kr 0,80 Av de neste 5 000 BT kr 1,05 Av de neste 10 000 BT kr 1,00 Av de neste 10 000 BT kr 0,95 Av de neste 10 000 BT kr 0,90

Noter: – Minsteavgift kr 350,00 pr. anløp. – Avgiften betales pr. anløp i avgiftsområdet. – Ved gjentatte anløp innenfor et og samme døgn, betales avgiften kun en gang pr. døgn. – Alle rederier med skip som anløper Mosjøen havn minimum tre ganger pr. uke i regulær linjefart, og hvor bruttotonnasjen pr. skip er minimum 1 500 BT gis en grupperabatt på inntil 30 % pr. anløp. 2.2 Fritatt for anløpsavgift – Fartøy under 25 BT som betaler kaiavgift pr. døgn. – Fartøyer som passerer avgiftsområde uten å anløpe havnen. – Bergings- og isbryterfartøyer under utførelse av berging og isbryting. – Fartøyer som kommer inn under generelle bestemmelser om unntak, jf. § 5 i forskriftene til lovens § 22. – Orlogsfartøyer. Disse fartøyene betaler for vederlag som snøbrøyting, oppstilling av biler og annet materiell for belagte arealer (kaiområde). 14. mai Nr. 479 2012 134 Norsk Lovtidend

– Veteranbåter. Fartøyer som er over 90 år er fritatt for anløpsavgift. 2.3 Gebyr ved manglende meldeplikt Fartøyer som anløper Mosjøen havn uten å melde fra til Mosjøen havneoppsyn, telefon +47 75101870 eller på annen måte, ilegges et gebyr på kr 1 500,– i tillegg til vanlige havneavgifter.

14. mai Nr. 479 2012

Forskrift for sals-, skjenke- og opningstider samt retningslinjer for sals- og skjenkeløyve, Eidfjord kommune, Hordaland Heimel: Fastsett av Eidfjord kommunestyre 14. mai 2012 med heimel i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) og lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven). Kunngjort 7. juni 2012 kl. 16.45. § 1. Retningslinjer for salsløyve Generelt for alle salsløyva: – Skjenke- og salsløyva gjeld for perioden 1. juli 2012 til 30. juni 2016. – Sal av alkohol gr. 1 kan berre skje innanfor denne tidsramma: Måndag til fredag kl. 08.00 til 20.00 Dagen før Kristi himmelfartsdag kl. 08.00 til 20.00 Laurdag og dagen før heilagdag kl. 08.00 til 18.00 Sal og utlevering av alkohol gr. 1 skal ikkje skje på: – søndagar og heilagdagar – 1. mai og 17. mai – valdagar for stortingsval, fylkestingsval, kommuneval – dag for folkeavstemming. For alle salsløyva gjeld: – for løyva skal det betalast ei årleg avgift for sal/skjenking av alkoholhaldig drikk med heimel i alkohollova § 7–1. – Løyvehavar pliktar til ei kvar tid å kjenna dei reglar som gjeld for løyvet og gje melding til løyvemynde om endringar i driftkonsept/sentrale personar/eigarforhold mv. jf. § 1–10. – Løyvet kan inndragast dersom andre godkjenningar for verksemda ikkje gjeld. – Vidare kan løyvet inndragast om løyvehavar og personar ikkje stettar vandelskrava jf. § 1–7 b og c, ikkje følgjer krav etter brannlov, pålegg frå matmiddeltilsyn/arbeidstilsyn, ikkje svarar skatt og avgifter eller bryt andre relevante lover. § 2. Opningstid for serveringsbedrifter i Eidfjord kommune Maksimal opningstid vert sett frå kl. 06.00 til 03.00. § 3. Retningslinjer for skjenkeløyve. Generelt for alle skjenkeløyva: – Skjenkeløyva gjeld for perioden 1. juli 2012 til 30. juni 2016. – Skjenking kan skje til desse tider: a. Skjenking for alkohol gruppe 1 og 2 mellom klokka 08.00–02.00 alle dagar, med unntak av sun- og heilag- og offentlege høgtidsdagar då skjenketida er mellom 13.00–02.00. b. Skjenketid for alkohol gruppe 3 er mellom klokka 13.00–02.00 alle dagar. c. Skjenketid for uteservering er mellom klokka 08.00 og 24.00 alle dagar, med unntak av sun-, heilag- og offentleg høgtidsdagar då skjenketida er mellom 13.00 og 24.00. Skjenking for uteservering på fredagar, laurdagar og dagar før heilagdagar vert sett frå klokka 08.00 til 02.00. d. Skjenking er forbode på stemmedagen for stortingsval, fylkestingsval, kommunestyreval og folkeavstemming vedtatt ved lov. (Lovfesta). e. Skjenketidene gjeld ikkje for overnattingsgjester. (Lovfesta). f. I tillegg til skjenketida har gjestene ein ½ time til å drikka ut utskjenkt alkoholhaldig drikke som er skjenkt ut før utløpet av vedteken skjenketid. For alle løyva gjeld: For alle skjenkeløyva gjeld: – for løyva skal det betalast ei årleg avgift for sal/skjenking av alkoholhaldig drikk med heimel i alkohollova § 7–1. – Løyvehavar pliktar til ei kvar tid å kjenna dei reglar som gjeld for løyvet og gje melding til løyvemynde om endringar i driftkonsept/sentrale personar/eigarforhold mv. jf. § 1–10. – Løyvet kan inndragast dersom andre godkjenningar for verksemda ikkje lenger gjeld. – Vidare kan løyvet inndragast om løyvehavar og personar ikkje stettar vandelskrava jf. § 1–7b og § 1–7c, ikkje følgjer krav etter brannlov, pålegg frå matmiddeltilsyn/arbeidstilsyn, ikkje svarar skatt og avgifter eller bryt andre relevante lover. 14. mai Nr. 479 2012 135 Norsk Lovtidend

§ 4. Desse får ikkje skjenkeløyve a. Stader eller arrangement som er særskilt retta inn mot born og ungdom b. Stader eller arrangement som er særskilt retta inn mot motortrafikantar c. Idrettsarrangement d. Kantiner/kafear/restaurantar i tilknyting til bensinstasjonar og trafikkstasjonar m.m. § 5. Løyve for tilverknad av alkohol gr. 1. og 2. Ved lovendring i 2003 kan skjenkeløyve no utvidast til å omfatta tilverknad av øl og vin eller innførsel av dei typar alkohol som løyvet gjeld for, for skjenking i eiga verksemd. Søknad om slik tilverknad vert å handsama som einskildsak i samsvar med reglane i alkohollova og gjeldande delegasjonsreglement. § 6. Slutta selskap Omgrepet «slutta selskap» er sentralt i vurderinga av tildeling av ambulerande løyve, og ved løyvefri skjenking. Eidfjord legg rundskriv I–6/98 til grunn for forståing av omgrepet. Konkret inneber dette at eit slutta selskap må vera tufta på personleg invitasjon frå den/dei som inviterer til selskapet, og at det er heilt klårt før skjenkinga tek til kven som har takka ja. Ingen andre skal ha tilgang til selskapet. Skjenkinga må vera vederlagsfri. Dette inneber at utgifter til alkohol heller ikkje kan vera innbakt i t.d. inngangspengar. § 7. Ambulerande skjenkeløyve Det er oppretta eit ambulerande skjenkeløyve som kan tildelast etter søknad i samsvar med alkohollova § 4–5. Slikt løyve kan berre tildelast i eit einskild høve ved skjenking til deltakar i slutta lag. Når vilkåret «slutta lag» er oppfylt inneber slikt løyve ei forenkla sakshandsaming. Skjenketid for ambulerande løyve vert sett inntil kl. 02.00. I tillegg kjem ½ time fortæringstid. Det vert krevd avgift for slikt løyve i samsvar med gjeldande avgiftssatsar. § 8. Løyve i einskildhøve Etter alkohollova § 1–6, 3. ledd kan det gjevast løyve til skjenking av alkohol for eit einskild bestemt høve. Slikt løyve kan gjevast der vilkåret til slutta lag ikkje er oppfylt. Slikt løyve føreset ikkje vederlagsfri skjenking, og avgifta er gradert, jf. pkt. 8. Døme på slikt løyve er ope arrangement i t.d. festlokale. § 9. Gebyr for ambulerande løyve og einskildløyve Forskrift 11. desember 1997 nr. 1292 om omsetning av alkoholhaldig drikk mv. vart endra frå 21. juni 2005. Den endringa som er relevant i denne samanheng, er endringa av gebyrsatsane for skjenkeløyve for einskild høve i forskrifta sitt kapittel 6. Frå lova § 6–2: Gebyret skal betalast etter følgende satser: Sal: 0,17 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikke i gruppe 1. Skjenking: 0,34 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 1 0,94 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 2 3,07 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 3. Bevillingsgebyret utgjør pr. år minimum kr 1200,– for sal og 3500 for skjenking. Bevillingsmyndigheten kan likevel i særlige tilfeller bestemme at gebyret kan settes lavere. For ambulerende bevilling kan bevillingsmyndigheten krevje et gebyr på inntil kr 250,– pr. gang. Dette tyder at løyve for eit einskilt høve avgiftsmessig er likestilt med eit alminneleg løyve. Forskrifta seier då at kommunen kan krevja kr 3500,– for kvar einskildløyve. Når det gjeld avgift for ambulerande løyve er det ikkje noko endring frå tidlegare. Det er likevel ein opning for å setja gebyret lågare ved at ein i særlege høve kan setja ned gebyret ved t.d. å skilja mellom store og små arrangement. Ved fastsetjing av avgifter for einskildløyve vert følgjande retningslinjer lagt til grunn i Eidfjord kommune: – Ved vederlagsfri skjenking kr 250,– – Arrangement med inntil 100 deltakarar kr 600,– – Arrangement med inntil 250 deltakarar kr 1200,– – Arrangement med over 250 deltakarar kr 3500,–. § 10. Delegering Rådmannen får etter lova § 1–6 og § 4–4 slikt avgjerdsmynde: a. Tildeling av ambulerande skjenkeløyve b. Skjenking ved einskildhøve c. Handsaming av søknader om utvida opnings- skjenketid d. Utviding av skjenkeområde for einskildhøve jf. alkohollova § 4–2 e. Godkjenning av styrar stedfortredar 1. juni Nr. 481 2012 136 Norsk Lovtidend

f. Å inndra løyve mellombels på grunn av at det ikkje er sendt inn oppgåve som grunnlag for fastsetjing av årleg avgift, eller å ikkje ha betalt inn avgift innan forfall. Godkjenning av mellombelsløyve i inntil 3 månader vert avgjort i formannskapet. § 11. Ikrafttredelse Forskrifta trer i kraft 1. juli 2012, samstundes vert forskrift 24. mai 2000 nr. 828 om sals-, skjenke- og opningstider m.v., Eidfjord kommune, Hordaland oppheva. Vedlegg. Kontroll med sal og skjenkeløyve 1. Skjenkekontroll Oppgåvene ovanfor er ivaretekne av den interkommunale skjenkekontrollen. Kommunen er ansvarleg for å gjennomføra kunnskapsprøvar for styrar og nestansvarlege i verksemder som har eller søkjer om kommunalt sals- og skjenkeløyve jf. § 1–7c i alkohollova. Kommunen kan også halda slike kunnskapsprøvar for kandidatar som ikkje er knytte til verksemder med løyve. Sosial- og helsedepartementet har fastsett forskrift om dokumentasjon av kva kunnskap som vert kravd. 2. Reaksjonsreglement Ved brot på gjeldande vilkår for tildeling av løyve gjeld følgjande reaksjonsreglement: 2.1 Ved brot på alkohollova vert det normalt reagert med ei skriftleg åtvaring for løyvehavar ved fyrste gongs brot. Ved grove brot kan det reagerast med inndraging med ein gong. 2.2 Som alvorlege brot vert rekna: – Brot på aldersgrense for sal og skjenking – Brot på sals- og skjenketider – Sal eller skjenking til openbart rusa person eller skjenking slik at vedkomande vert openbart rusa. 2.3 Ved andre gongs brot kan løyvet verta inndrege for eit nærare fastsett tidsrom. Dette tidsrommet kan vera t.d. inndraging av sal- eller skjenkeløyve fredag og/eller laurdag frå ei helg til ein månad, eller inndraging alle dagar for eit tidsrom på 1 til 3 månader eller for resten av løyveperioden. 2.4 Rådmannen får fullmakt til å gje åtvaringar i samsvar med pkt. 1. Formannskapet får melding om åtvaringar som er gjevne. Formannskapet gjev tilråding i reaksjonssaker. Slike saker vert avgjorde av kommunestyret. 2.5 Dersom oppgåvene over omsette vareliter som grunnlag for fastsetjing av avgift eller at avgift ikkje er innbetalt til fastsett frist, vert løyvet inndrege inntil tilhøvet er ordna.

23. mai Nr. 480 2012

Forskrift om endring i forskrift om renovasjon av husholdningsavfall, Oslo kommune, Oslo Hjemmel Fastsatt av Oslo bystyre 23. mai 2012 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og avfall (Forurensningsloven) § 28, § 30, § 34, § 37, § 73 og § 79. Kunngjort 7. juni 2012 kl. 16.45. I I forskrift 15. februar 2012 nr. 165 om renovasjon av husholdningsavfall, Oslo kommune, Oslo gjøres følgende endring: § 3–4 bokstav c skal lyde: c. Trinnvis tilleggsgebyr: med tilleggsgebyr menes et gebyr som er ment å kompensere for kommunens tilleggsarbeid ved innhentingen av husholdningsavfallet hos den enkelte abonnent. Det beregnes tilleggsgebyr for adkomstvei over 10 meter, ulåste dører/porter, trapper og heis. Tilleggsgebyret beregnes trinnvis og multipliseres med antall restavfallsbeholdere på standplass og antall tømminger per uke. II. Ikrafttredelse Endringen trer i kraft fra kunngjøringstidspunktet.

1. juni Nr. 481 2012

Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for modulvogntog på del av fylkesveg 179, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Statens vegvesen, Region øst, 1. juni 2012 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 13 og delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1 og forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–2 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 7. juni 2012 kl. 16.45.

§ 1. I forbindelse i prøveordningen med modulvogntog tillates trafikk med modulvogntog på Fylkesveg 179 fra kryss med E6 ved Hauerseter til avkjøring til Sødra timber AS, en strekning på 370 meter. For strekninger på riksveger og nærmere bestemmelser om modulvogntog vises til forskrift 1. februar 2012 nr. 116 om nærmere bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner for offentlig veg, fastsatt av Vegdirektoratet. § 2. Forskriften trer i kraft straks. 5. juni Nr. 484 2012 137 Norsk Lovtidend

5. juni Nr. 482 2012

Forskrift om godkjenning av Tingnes med Helgøya og søndre del av Neshalvøya som typisk turiststed i sommerhalvåret, Ringsaker kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Hedmark 5. juni 2012 med hjemmel i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred § 5 sjette ledd, jf. annet ledd nr. 4. Kunngjort 7. juni 2012 kl. 16.45. Fylkesmannen i Hedmark bestemmer at Tingnes med Helgøya og søndre del av Neshalvøya, dvs. områder hovedsakelig med adresser med postnummer 2350, skal regnes som typisk turiststed i perioden fra og med april til og med september. Forskriften trer i kraft straks den er kunngjort.

5. juni Nr. 483 2012

Forskrift om endring i forskrift om serverings-, salgs- og skjenkebevillinger, Oslo kommune, Oslo Hjemmel: Fastsatt av Byrådet i Oslo kommune 5. juni 2012, etter delegert fullmakt, med hjemmel i lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven) § 15 og lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) § 3–7 og § 4–4. Kunngjort 7. juni 2012 kl. 16.45. I I forskrift 3. mai 2006 nr. 490 om serverings-, salgs- og skjenkebevillinger, Oslo kommune, Oslo gjøres følgende endringer: § 1 b) andre ledd skal lyde: Serveringssteder utenfor boligområder skal holde lukket inne mellom kl. 03.30 og kl. 06.00. § 1 c) andre ledd tredje og nytt fjerde punktum skal lyde: Unntaket kan gis med inntil ett års prøvetid. I prøvetiden vil utvidet åpningstid kunne bortfalle med 14 dagers varsel basert på kvalifiserte klager fra naboer i nabolaget. § 4 a) skal lyde: a) Generelle retningslinjer Ved behandling av søknad om salgs- og skjenkebevilling skal det bl.a. legges vekt på følgende forhold, i tillegg til lovpålagte høringsinstanser: – skatte- og avgiftsmyndighetenes uttalelse – bydelsutvalgets uttalelse – sammenholdt med øvrige alkoholpolitiske hensyn, jf. alkoholloven § 1–7a. Ved behandling av søknad om salgsbevilling for alkoholholdige drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol skal det i tillegg bl.a. legges vekt på følgende forhold: – om salgsstedet er en dagligvareforretning, eller – delikatesseforretning eller spesialforretning for kjøtt og/eller fisk, eller – et øl/mineralutsalg, eller – et importørutsalg. § 5 tredje og fjerde ledd oppheves. II Endringene trer i kraft ved kunngjøring i Norsk Lovtidend.

5. juni Nr. 484 2012

Forskrift om vegliste fylkes- og kommunale veger for modulvogntog med lengde inntil 25,25 meter og totalvekt inntil 60 tonn, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Statens vegvesen, Region Nord, 5. juni 2012 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 13 og delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1 og forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–2 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 7. juni 2012 kl. 16.45. § 1. Vegliste for modulvogntog med lengde inntil 25,25 meter og totalvekt inntil 60 tonn.

§ 2. Forskriften trer i kraft 15. juni 2012. 30. mai Nr. 508 2012 138 Norsk Lovtidend

19. mars Nr. 506 2012

Forskrift om endring i forskrift om verneplan for Junkerdal. Vern av Junkerdal nasjonalpark/Juŋŋkaravuome nasjonalpárkka, Fauske og Saltdal kommuner, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 19. mars 2012 med hjemmel i delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324, jf. lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 77. Kunngjort 14. juni 2012 kl. 12.50. I I forskrift 9. januar 2004 nr. 8 om verneplan for Junkerdal. Vern av Junkerdal nasjonalpark/Juŋŋkaravuome nasjonalpárkka, Fauske og Saltdal kommuner, Nordland gjøres følgende endring: § 1 skal lyde: Verneområdet berører følgende gnr./bnr.: Fauske kommune: 119/1. Saltdal kommune: 39/felleseie, 39/1, 39/2, 39/3, 39/4, 39/6, 39/7, 65/1, 66/1, 67/1, 68/1, 69/1, 70/1, 71/1. Nasjonalparken dekker et areal på 682 km2 . Grensene for nasjonalparken fremgår av kart i målestokk 1:100 000, datert Direktoratet for naturforvaltning mars 2012. De nøyaktige grensene for nasjonalparken skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Kartet og verneforskriften oppbevares i Fauske og Saltdal kommuner, hos Fylkesmannen i Nordland, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. II Endringen trer i kraft straks.

29. mai Nr. 507 2012

Forskrift om åpningstider for serveringssteder og tidspunkt for salg og skjenking av alkoholholdig drikk, Kristiansund kommune, Møre og Romsdal Hjemmel: Fastsatt av Kristiansund bystyre 29. mai 2012 med hjemmel i lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven) § 15 og lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) § 3–7 og § 4–4. Kunngjort 14. juni 2012 kl. 12.50. § 1. Salg og utlevering av alkoholholdig drikk gruppe med høyst 4,7 volumprosent alkohol kan skje fra kl. 08.00 til kl. 20.00. På dager før søn- og helligdager skal salget opphøre kl. 18.00. Dette gjelder ikke dagen før Kristi Himmelfartsdag. § 2. Tidsinnskrenkning for skjenking av alkoholholdig drikk Alkoholholdig drikk gruppe mindre enn 22 volumprosent kl. 08.00–02.00 Alkoholholdig drikk gruppe med 22 volumprosent eller mere kl. 13.00–02.00.

§ 3. Åpningstid Serveringssteder med skjenkebevilling Åpningstiden følger skjenketiden med tillegg av 30 minutter for konsum av utskjenket alkoholholdig drikk. Serveringssteder mv. uten skjenkebevilling Åpningstid fra kl. 08.00 til kl. 02.00. Dette gjelder ikke bensinstasjoner som ikke har begrensninger i åpningstiden. Bystyret eller den det bemyndiger kan i særlig tilfelle gi dispensasjon fra bestemmelsene i denne forskrift. § 4. Forskriften trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves forskrift 25. mai 2008 nr. 595 om åpningstider for serveringssteder og tidspunkt for salg og skjenking av alkoholholdig drikk, Kristiansund kommune, Møre og Romsdal.

30. mai Nr. 508 2012

Forskrift om salgs-, skjenke- og åpningstider, Tromsø kommune, Troms Hjemmel: Fastsatt av Tromsø kommunestyre 30. mai 2012 med hjemmel i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) § 3–7 og § 4–4 og lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven) § 15. Kunngjort 14. juni 2012 kl. 12.50. § 1. Salgstid for alkoholholdig drikk (gruppe 1) 1. Salg og utlevering av øl og rusbrus (gruppe 1) kan skje fra kl. 08.00–20.00 på hverdager og dagen før Kristi Himmelfartsdag. 12. juni Nr. 510 2012 139 Norsk Lovtidend

2. Salg og utlevering av øl og rusbrus (gruppe 1) kan skje fra kl. 08.00–18.00 på dager før søndager- og helligdager. På påske-, pinse-, jul- og nyttårsaften mellom kl. 08.00 og 15.00. 3. Salg og utlevering av øl og rusbrus (gruppe 1) skal ikke skje på søndager og helligdager, 1. og 17. mai, og på stemmedagen for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemning vedtatt med lov. § 2. Skjenketid for alkoholholdig drikk 1. Skjenketiden for alkoholholdig drikk med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent, er på dagene fredag og lørdag fra kl. 09.00 til 03.00. Andre dager er skjenketiden fra kl. 09.00 til kl. 01.30. 2. Skjenketiden for alkoholholdig drikk med 22 volumprosent alkohol eller mer, er på dagene fredag og lørdag fra kl. 13.00 til 03.00. Andre dager er skjenketiden fra kl. 13.00 til kl. 01.30. 3. På dager før hellig- og offentlige høytidsdager er skjenketiden for alkoholholdig drikk med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent fra kl. 09.00 til kl. 03.00. 4. På dager før hellig- og offentlige høytidsdager er skjenketiden for alkoholholdig drikk med 22 volumprosent alkohol eller mer fra kl. 13.00 til kl. 03.00. 5. Under festivaler med samlet deltakerantall over 10 000, er skjenketiden til kl. 03.00 f.o.m. første t.o.m. siste festivaldag. 6. Skjenking skal opphøre senest en halv time før den gitte eller stedets egen praktiserte åpningstid. Skjenking av bevillingspliktig alkohol kan likevel ikke skje etter fastsatt skjenketid. § 3. Åpningstider 1. Alminnelig åpningstid for serveringssteder (med eller uten skjenkebevilling) er på dagene fredag og lørdag fra kl. 06.00 til kl. 03.30. Andre dager er åpningstiden fra kl. 06.00 til 02.00. 2. Åpningstiden for serveringssteder i boligområder er fra kl. 06.00 til kl. 01.00 alle dager. Uteserveringer i boligområder er fra kl. 06.00 til 22.00 alle dager. Byrådet avgjør etter en konkret og individuell vurdering om serveringsstedet befinner seg i eller utenfor boligområde. 3. Åpningstid for gatekjøkken, eller annet serveringssted hvor det selges «fast-food», kebab eller lignende, er fra kl. 06.00 til kl. 04.30. Dette gjelder kun serveringssteder i sentrum. 4. Under festivaler med samlet deltakerantall over 10 000, kan det holdes åpent til kl. 03.30 f.o.m. første t.o.m. siste festivaldag. 5. Servering skal opphøre senest en halv time før den gitte eller stedets egen praktiserte åpningstid. 6. Når særlige grunner foreligger, kan det gjøres unntak fra åpningstidene fastsatt i nr. 1–4. § 4. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. juli 2012. Forskrift 15. august 1983 nr. 1387 om bevertningssteder i Tromsø kommune, Troms oppheves.

7. juni Nr. 509 2012

Forskrift om endring i forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for modulvogntog på fylkes- og kommunale veger, Østfold, Akershus og Hedmark og Oppland fylker, samt Oslo kommune Hjemmel: Fastsatt av Statens vegvesen, regionvegkontoret, Region øst 7. juni 2012 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 13 og delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–2 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 14. juni 2012 kl. 12.50. I I forskrift 13. februar 2012 nr. 136 om tillatte vekter og dimensjoner for modulvogntog på fylkes- og kommunale veger, Østfold, Akershus og Hedmark og Oppland fylker, samt Oslo kommune gjøres følgende endring: I forbindelse med prøveordningen med modulvogntog tillates trafikk med modulvogntog i Hedmark på Fylkesveg 285 X Fv. 175 (Sanderkrysset) – X Rv. 2 med maksimal totalvekt 50 tonn. II Endringen trer i kraft straks.

12. juni Nr. 510 2012

Delegering av myndighet fra det regionale Mattilsynet ved regionkontoret i Oslo, Akershus og Østfold til det lokale Mattilsynet ved distriktskontorene, Oslo, Akershus og Østfold Hjemmel: Fastsatt av det regionale Mattilsynet ved regionkontoret i Oslo, Akershus og Østfold 12. juni 2012 med hjemmel i delegeringsvedtak 9. februar 2005 nr. 115. Kunngjort 14. juni 2012 kl. 12.50.

12. juni Nr. 510 2012 140 Norsk Lovtidend

1. Omfang og virkeområde Delegeringen omfatter myndighet til å føre tilsyn og fatte vedtak som etter lov eller forskrift er tillagt «Mattilsynet». Den gjelder kun der forvaltningsnivå ikke er presisert i lov, forskrift eller fastsatt på særskilte områder i egen delegering. 2. Delegering av myndighet til å føre tilsyn og fatte enkeltvedtak 2.1. Hovedregel Mattilsynets myndighet til å føre tilsyn og fatte enkeltvedtak delegeres fra det regionale Mattilsynet ved Regionkontoret for Oslo, Akershus og Østfold til det lokale Mattilsynet v/distriktskontorene innenfor distriktskontorenes respektive geografiske virkeområder. 2.2. Unntak 2.2.1 Der Regiondirektøren setter regional stab Dersom Regiondirektøren setter regional stab ved en hendelse, kan Regiondirektøren beslutte at et distriktskontor skal ha vedtaksmyndighet utover eget geografisk virkeområde eller utover det som ellers er bestemt i dette delegeringsvedtaket, ved utførelse av oppgaver knyttet til hendelsen. 2.2.2 Unntak etter særskilte nevnte forskrifter og/eller bestemmelser Unntatt fra hovedregelen i pkt. 2.1 er myndighet til å føre tilsyn og/eller å fatte enkeltvedtak etter følgende forskrifter og/eller bestemmelser: a) Der myndighet til å føre tilsyn og fatte enkeltvedtak legges til Distriktskontoret for Oslo: – Generell forskrift 26. oktober 1995 nr. 871 for produksjon, import og frambud mv. av kosmetikk og kroppspleieprodukter – Forskrift 3. november 2008 nr. 1189 for produksjon, import og omsetning mv. av tatoveringsprodukter og andre produkter til injisering i huden i kosmetisk hensikt – Forskrift 27. februar 2008 nr. 219 om meldeplikt for helsepersonell ved mistanke om bivirkninger av kosmetikk og kroppspleieprodukter b) Der myndighet til å føre tilsyn legges til Distriktskontoret for Oslo: – Forskrift 15. januar 1996 nr. 23 om forsøk med dyr c) Der myndighet til å føre tilsyn og fatte enkeltvedtak legges til Distriktskontoret for Asker og Bærum: – Forskrift 21. desember 1993 nr. 1382 om næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov – Forskrift 13. august 2008 nr. 936 om morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger – Forskrift 18. oktober 2002 nr. 1185 om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn – Forskrift 10. juli 2009 nr. 999 om sammensetning og merking av næringsmidler til personer med glutenintoleranse – Forskrift 8. november 2001 nr. 1279 om næringsmidler til spesielle medisinske formål – Forskrift 1. oktober 1998 nr. 949 om næringsmidler beregnet til bruk i energibegrenset kost for vektreduksjon – Forskrift 1. mars 1993 nr. 196 om drikker til bruk ved krevende fysiske anstrengelser d) Der myndighet til å føre tilsyn og fatte enkeltvedtak legges til Distriktskontoret for Ytre Østfold: – Generell forskrift 8. juli 1983 nr. 1252 for produksjon og omsetning mv av næringsmidler § 16 bokstav b) – «ny mat» e) Der myndighet til å føre tilsyn og fatte enkeltvedtak legges til Distriktskontoret for Oslo innenfor DK Romerikes geografiske virkeområde, og der myndighet til å føre tilsyn og fatte enkeltvedtak legges til Distriktskontoret for Ytre Østfold innenfor DK Indre Østfold og Follos geografiske virkeområde: – Forskrift 8. september 2008 nr. 1005 om tiltak mot askeskuddsopp (Chalara fraxinea) – Forskrift 16. november 2007 nr. 1259 om import av matpoteter fra Egypt – Forskrift 17. mars 2003 nr. 341 om tiltak mot Phytophthora ramorum (Werres et al., 2001) – Forskrift 1. desember 2000 nr. 1333 om planter og tiltak mot planteskadegjørere, med unntak av § 18, om innførsel av treemballasje – Forskrift 14. mai 1996 nr. 498 om tiltak mot mørk ringråte i potet (Nederland) f) Der myndighet til å føre tilsyn og fatte enkeltvedtak legges til Distriktskontoret for Romerike innenfor DK Oslo og DK Asker og Bærums geografiske virkeområde, og der myndighet til å føre tilsyn og fatte enkeltvedtak legges til Distriktskontoret for Ytre Østfold innenfor DK Indre Østfold og Follos geografiske virkeområde: – Forskrift 27. oktober 2007 nr. 1254 om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum – Forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav g) Der myndighet til å føre tilsyn og fatte enkeltvedtak legges til Distriktskontoret for Indre Østfold og Follo innenfor DK Ytre Østfolds geografiske virkeområde: – Forskrift 13. september 1999 nr. 1052 om såvarer, med unntak av § 10 om vekstkontroll av såvarer.

26. april Nr. 548 2012 141 Norsk Lovtidend

3. Endring og oppheving Denne delegering kan når som helst endres eller oppheves av det regionale Mattilsynet ved Regionkontoret i Oslo, Akershus og Østfold. Delegeringen kan trekkes tilbake overfor det lokale Mattilsynet ved distriktskontorene, dersom instruks ikke følges. 4. Ikrafttredelse Denne delegeringen gjelder fra 15. juni 2012.

13. juni Nr. 511 2012

Forskrift om nedsatt konsesjonsgrense etter konsesjonsloven § 7, Lillesand kommune, Aust-Agder Hjemmel: Fastsatt av Statens landbruksforvaltning 13. juni 2012 med hjemmel i lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. § 7 første ledd, jf. delegeringsvedtak 28. november 2003 nr. 1401 og jf. delegeringsvedtak 8. desember 2003 nr. 1479 § 6. Kunngjort 14. juni 2012 kl. 12.50. I Konsesjonsfriheten etter konsesjonsloven § 4 første ledd nr. 2 settes ut av kraft for fastlandsdelen og fastlandstilknyttede øyer i Lillesand kommune for ubebygd tomt som er regulert til boligformål. II Konsesjonsfriheten etter konsesjonsloven § 4 første ledd nr. 4 settes ut av kraft for fastlandsdelen og fastlandstilknyttede øyer i Lillesand kommune for: – Bebygd eiendom som er eller har vært i bruk som helårsbolig. – Eiendom med bebyggelse som ikke er tatt i bruk som helårsbolig, herunder eiendom med bebyggelse under oppføring, i områder som i reguleringsplan etter plan- og bygningsloven er regulert til boligformål. III Denne forskriften trer i kraft straks. Fra samme dato oppheves forskrift 12. mars 2004 nr. 524 etter konsesjonsloven § 7 om nedsatt konsesjonsgrense, Lillesand kommune, Aust-Agder.

26. april Nr. 548 2012

Forskrift for salgs- og skjenkebevillinger, Sandefjord kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Sandefjord bystyre 26. april 2012 med hjemmel i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) § 1–7d. Kunngjort 21. juni 2012 kl. 15.00. 1. Bystyret slutter seg til de målene for ruspolitikken i Sandefjord som fremgår av den ruspolitiske handlingsplanen. 2. Vedtatt bevillingsperiode på 4 år for salgs og skjenking av alkohol opprettholdes. 3. Det settes ikke tak på antall skjenke- eller salgsbevillinger i Sandefjord. 4. Sandefjord kommune fører en streng praksis vedrørende inndragning av bevilling ved alvorlige brudd. Ved inndragning skal en helg inkluderes i inndragningsperioden. 5. Ved ny eller endret bevilling og ved overtredelser i perioden vil kommunen videreføre en streng linje med hensyn til praktiseringen av kravet om uklanderlig vandel i alkohollovens § 1–7b. Ved vurderingen av ny bevilling etter inndragning på grunn av brudd på vandelskravet i alkoholloven § 1–7b eller konkurs/oppbud der det er påvist brudd på skatte- og avgiftslovgivningen, skal det normalt ikke gis ny bevilling til virksomhet der personer med eierinteresser eller annen tilknytning til den tidligere virksomheten, deres samboer eller ektefelle, deltar innen 5 år, jf. alkoholloven § 1–7b. 2. ledd. 6. Følgende gjøres gjeldene ved søknad om salgsbevilling eller endring i perioden i forhold til spørsmålet om en forretning er kiosk eller dagligvarebutikk: – Publikum skal gis et klart inntrykk av at butikken, både utvendig og innvendig er en dagligvarebutikk. – Butikken skal føre de vanligste dagligvarer. 7. Bestilling av øl over internett tillates. 8. Salgstidene for øl opprettholdes. 9. Det settes ikke noe generelt forbud mot å gi bevilling for salg av øl fra dagligvarebutikker på og i nærheten av campingplasser. 10. Åpnings- og skjenketidene inne for skjenkestedene opprettholdes slik: – Åpnings- og skjenketidene for skjenkestedene settes slik at det kan skjenkes øl og vin fra kl. 08.00– 02.00 for innendørs og utendørs servering. – Skjenking av brennevin kan skje fra 13.00. For øvrig gjelder de samme tider for øl og vin. 7. mai Nr. 549 2012 142 Norsk Lovtidend

11. Det settes som vilkår at musikk utendørs er forbudt etter kl. 23.00. Innendørs musikk skal være på et lydnivå som tar tilbørlig hensyn til helse og omkringliggende omgivelser. Brudd på disse bestemmelsene kan medføre inndragning av skjenkebevilling. Det kan søkes om tillatelse til å vike fra forbudet ved et enkelt arrangement. 12. Det gis normalt ikke bevilling for skjenking av brennevin til uteservering på offentlig torg og fortau når uteserveringen ikke ligger i tilknytning til en restaurant. 13. Kommunens bevillingspolitikk overfor sykehus, sykehjem, klubbhus, idrettsanlegg, eldresentra, Hjertnes og Rådhuset opprettholdes. 14. Faste skjenkebevillinger gis normalt bare til skjenkesteder og frivillige organisasjoner med vanlig forretningsdrift. 15. Det gis skjenkebevillinger for enkeltanledninger som er åpne for allmennheten med de vilkår som framgår av planen. 16. Det settes ikke noe generelt forbud mot å innvilge skjenkebevilling til serveringssteder på campingplasser, mens skjenkesteder utenfor sentrum i boligområder vurderes særskilt i forhold til bomiljø og støy. 17. I butikksentra gis det kun skjenkebevilling til serveringssteder hvor hele skjenkeområdet avgrenses av faste vegger. 18. Det settes som vilkår at det på skjenkesteder og eller salgssteder ikke skal forekomme stripping, toppløs servering, spilleautomater eller spill om penger av noen art. 19. Sandefjord kommune kan i enkeltvedtak sette som vilkår for å innvilge skjenkebevilling at stedet har dørvakt. Vilkåret gjelder for barer, puber og dansesteder, fortrinnsvis steder med ung gjestekategori. Der hvor politiet/myndighetene mener det kan være hensiktsmessig beholdes dørvaktene en halvtime utover stengetid. 20. Bevillingshaver pålegges orden og renhold på sine utearealer og i sin nærhet innen kl. 06.00 samme dag. 21. Antall skjenkekontroller opprettholdes på dagens nivå. 22. Kommunalt finansierte rusmiddelpolitiske tiltak vurderes ved behandling av rammesak og av budsjett- og økonomiplan. 23. Sandefjord kommune innfører Ansvarlig vertskap. 24. Bystyret anmoder om at det blir foretatt flere koordinerte kontroller av skjenkestedene der både skatte- og avgiftsmyndighetene, politi, mattilsynet, utlendingsenheten, branntilsynet etc. deltar. 25. Forslag til forskrift vedtas med de endringer som fremgår av pkt. 1–24. II Forskriften trer i kraft 26. april 2012. Samtidig oppheves forskrift 18. desember 1997 nr. 1352 for serveringsstedenes åpnings- og skjenketider samt salgsstedenes tider for salg av øl i kl. B, C og D, Sandefjord kommune, Vestfold.

7. mai Nr. 549 2012

Forskrift om endring i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 50, Eggum naturreservat, Vestvågøy kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 7. mai 2012 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 77, jf. delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 21. juni 2012 kl. 15.00. I I forskrift 6. desember 2002 nr. 1447 om Kystverneplan Nordland, vedlegg 50, Eggum naturreservat, Vestvågøy kommune, Nordland gjøres følgende endringer: § 3, ny nr. 5 skal lyde: 5. Telting i reservatet er forbudt. § 4 skal lyde: Bestemmelsene i § 3 er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Bestemmelsen gjelder ikke øvingskjøring. Bestemmelsene i § 3 nr. 1–2 er ikke til hinder for: 2. Bruk av motorkjøretøy etter eksisterende vei til Heimerdal kraftverk. 3. Bruk av motorkjøretøy etter eksisterende vei/kjørespor i forbindelse med landbruksdrift i området. 4. Opplag av båt på fast plass til egen bruk for grunneier. 5. Tradisjonell beiting. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til fredningsformålet ved forskrift regulere beitetrykket i hele eller deler av reservatet. 6. Sanking av bær og matsopp. 7. Drift og vedlikehold av Kystverkets anlegg og ferdsel i forbindelse med dette arbeidet. 31. mai Nr. 550 2012 143 Norsk Lovtidend

8. a. Drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg. Bruk av motorisert transport i den forbindelse krever særskilt tillatelse. b. Nødvendig istandsetting ved akutt utfall. Ved bruk av motorisert transport skal det i etterkant sendes melding til forvaltningsmyndigheten. c. Oppgradering/fornyelse av kraftledninger for heving av spenningsnivå og øking av linjetverrsnitt når dette ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet. § 5 skal lyde: Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til: 1. Motorferdsel etter eksisterende veier/kjørespor i forbindelse med andre formål enn det som er nevnt i § 4 nr. 1–2 og nr. 7. 2. Etablering av anlegg for Kystverket. 3. Etablering av landfester for fiskeredskaper. 4. Vedlikehold av vei til Heimerdal kraftverk. 5. Bruk av motorisert transport i forbindelse med aktiviteter nevnt i § 4 første ledd nr. 8 bokstav a. 6. Oppgradering/fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under § 4 første ledd nr. 8 bokstav c. II Endringene trer i kraft straks.

31. mai Nr. 550 2012

Alkoholpolitiske retningslinjer perioden 1. juli 2012–30. juni 2016, Kongsvinger kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt av Kongsvinger kommunestyre 31. mai 2012 med hjemmel i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) § 1–7d. Kunngjort 21. juni 2012 kl. 15.00. I

Kap. 1 – Alminnelige bestemmelser 1.1. Alkoholpolitiske retningslinjer inngår som en del av Kongsvinger kommunes rusmiddelpolitiske handlingsplan, og er en del av alkoholplanen. Alkoholplanens målsettinger er å begrense tilgjengeligheten av alkohol, for derigjennom å begrense de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan medføre. Begrenset tilgjengelighet anses som ett av de viktigste virkemidler for å redusere alkoholkonsumet. De alkoholpolitiske retningslinjer skal sørge for at: a. skjenking og salg skjer på en forsvarlig måte i henhold til alkoholloven, b. kontroll med at salgs- og skjenkebevillinger skjer på en forskriftsmessig måte. 1.2. Kommunale salgs- og skjenkebevillinger gis for 4 år, men opphører senest 30. juni året etter at nytt kommunestyret tiltrer, jf. alkohollovens § 1–6, 1. ledd. 1.3. Det høyeste antall utsalgssteder for AS Vinmonopolet i Kongsvinger kommune er ett. Kap. 2 – Salgs- og skjenkebevillinger1 2.1. Salgsbevillinger Kommunen gir salgsbevilling for – Alkoholholdig drikk i gruppe 1 – Alkoholholdig drikk i gruppe 1, 2 og 3 til Vinmonopolet. Salgsstedene skal ha god informasjon om aldersgrense og legitimasjonsplikt ved kjøp av alkohol. 2.2. Skjenkebevillinger Kommunen gir skjenkebevilling for følgende drikkevarer: – Alkoholholdig drikk gruppe 1 – Alkoholholdig drikk gruppe 1, 2. – Alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3. Innehavere av serveringsbevillinger i Kongsvinger, kan etter søknad få bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk i gruppe 1, 2 og 3. 2.3 Krav som må være oppfylt for å få tildelt en salgs- eller skjenkebevilling – styrer og stedfortreder må være over 20 år. – det må foreligge uttalelse fra politiet og sosialtjenesten, jf. 1–7, 2. ledd. – søker må dokumentere at vandelskravene i § 1–7b og § 1–7c er oppfylt samt ved behov legge frem finansieringsplan, driftsbudsjett og likviditetsbudsjett, jf. § 1–7, 3. ledd. 31. mai Nr. 550 2012 144 Norsk Lovtidend

– bevillingshaver og personer som har vesentlig innflytelse på virksomheten, må ha utvist uklanderlig vandel i forhold til alkohollovgivningen og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål, samt skatte- og avgifts- og regnskapslovgivningen, jf. alkohollovens § 1–7b. – styrer og stedfortreder må oppfylle vandelskrav iht. alkohollovens § 1–7c. – styrer og stedfortreder må ha dokumentert kunnskap om alkoholloven og bestemmelser gitt i medhold av den, jf. alkohollovens § 1–7c. Dokumentasjonskravet gjelder ikke ved tildeling av bevilling for en enkelt bestemt anledning etter § 1–6, 2. ledd og ambulerende bevilling etter § 4–5. – skatter og avgifter skal være betalt for å opprettholde skjenkebevillingen, jf. alkohollovens § 3–2 og § 4– 3. – dokumentere system i forhold til krav til internkontroll i kapittel 8 i forskrift om omsetning av alkohol. Ved vurderingen av en søknad om skjenkebevillingen, legges det også vekt på antallet salgs- og skjenkesteder, stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk- og ordensmessige forhold, næringspolitiske hensyn og hensynet til lokalmiljøet for øvrig. Det vises her til alkohollovens § 1–7a. I samsvar med alkohollovens adgang til å stille vilkår ved tildeling av en skjenkebevilling i § 4–3, vil det også bli lagt vekt på å opprettholde såkalte alkoholfrie soner ved idrettsarrangementer og arrangementer hvor det er barn tilstede. Utover dette vil skjenkestedene også bli anmodet om å vektlegge estetiske forhold og forhold knyttet til universell utforming. Det skal i søknaden oppgis om det vil foregå matservering og om det er planlagt servering innendørs- og/eller utendørs. Ved innvilgelse av kommunal skjenkebevilling vil det legges vekt på om serveringsstedet vil legge opp til en drift hvor en vesentlig del av gjestene er under 18 år. 1 I retningslinjene kapittel 2 henvises det til alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3. 1 er drikk som inneholder over 2,5 og høyst 4,7 volumprosent alkohol. 2 er drikk som inneholder over 4,7 og mindre enn 22 volumprosent alkohol. 3 er drikk som inneholder mellom 22 og 60 volumprosent alkohol. Kap. 3 – Delegering, saksbehandling mv. 3.1. Følgende myndighet avgjøres av kommunestyret etter innstilling fra rådmannen: – avgjørelse om tildeling av bevilling – avgjørelse om tidsbegrensning for salg og skjenking – flytting av bevilling til nye lokaler – utvidelse av eksisterende skjenkeareal – ny driftsform, dvs. radikale omlegginger av skjenkingen, slik at den fremstår med en annen karakter – unndragning av bevilling iht. alkohollovens § 1–8. 3.2. Følgende myndighet delegeres til Rådmannen: – tildeling av ambulerende bevilling i medhold av alkohollovens § 4–5 – tildeling av bevilling for en enkelt anledning i medhold av alkohollovens § 1–6, 2. ledd. – utvidelse av skjenke og salgstid for en enkelt anledning – utvidelse av skjenkelokaler for en enkelt anledning – fastsettelse av skjenkegebyr – skifte av styrer og stedfortreder – gi påpeking/advarsler i henhold til prikkbelastningssystem. Kap. 4 – Salgs- og skjenketider 4.1. Salgstider Tiden for salg og utlevering av alkoholholdig drikk i med høyst 4,7 volumprosent alkohol, kan skje fra kl. 08.00 til kl. 20.00 på hverdager og fra kl. 08.00 til kl. 18.00 på dager før søn- og helligdager unntatt dagen før Kristi himmelfartsdag. Salg og utlevering av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol kan ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17. mai og på stemmedager. 4.2. Skjenketider Alminnelig skjenketid for alkoholholdig drikk med 22 volumprosent alkohol eller mer kan skje fra kl. 13.00 til 24.00. Skjenking av annen alkoholholdig drikk kan skje fra kl. 12.00 til 24.00. Etter søknad kan kommunestyret eller den det gir fullmakt gjøre følgende unntak fra den alminnelige skjenketiden: a. Serveringssteder med rett til å skjenke alkoholholdig drikk i gruppe 1 og 2, kan gis skjenketid til kl. 02.00 natt til lørdag og søndag. b. Serveringssteder med rett til å skjenke alkoholholdig drikk i gruppe 1, 2 og 3, kan gis skjenketid til kl. 02.00 natt til lørdag og søndag og til kl. 01.30 de øvrige ukedager. Serveringssteder i Kongsvinger kommune som har rett til å skjenke alkohol utover kl. 24.00, kan ha åpent en halv time etter at skjenketiden er opphørt, dog ikke etter kl. 02.00. Overnattingssteder med skjenkebevilling gis rett til å skjenke i sine spise- og selskapslokaler fra kl. 10.00. Retten gjelder ikke alkoholholdig drikk i gruppe 3. 31. mai Nr. 550 2012 145 Norsk Lovtidend

Kap. 5 – Kontroll med salgs- og skjenkebevillinger 5.1. Samarbeidsråd Kongsvinger kommune skal ha et samarbeidsråd som skal: – Gi administrasjonen og kommunestyret råd om alkoholrelatert oppfølgingsarbeid – Vurdere om igangsatte tiltak gir ønsket effekt – Vurdere om vedtatte reaksjoner gir ønsket effekt. Samarbeidsrådet skal ha 2 møter pr. år. Samarbeidsråd skal bestå av: – Leder for kommunens komité for helse og omsorg – Representant for politiet – Representant for bevillingsinnehaverne innen både salgs- og skjenkebevillinger – Saksbehandler i forhold til bevillinger – Kommunalsjef helse- og omsorg. 5.2 Kontroll av virksomhetene Rådmannen har ansvar for å administrere tilsyn og kontroll med salgs- og skjenkesteder. Kontrollen gjøres via et eksternt kontrollfirma. Kontrollene skal utføres så ofte som behovene tilsier. Hvert sted skal kontrolleres minst en gang årlig. Det skal årlig utføres minst tre ganger så mange kontroller om det er salgs- og skjenkebevillinger i kommunen, jf. forskrift 8. juni 2005 nr. 538 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. § 9–7. I tillegg til kontrollene som det eksterne kontrollfirmaet utfører vil politiet også gjennomføre kontroller på selvstendig grunnlag. Rapporter om avvik vil oversendes administrasjonen. Administrasjonen skal ta imot rapportene fra kontrollørene og politiet, og avgjøre hvorvidt det er grunnlag for å reagere (jf. prikkbelastningssystem pkt. 5.3). Ved overtredelser som alene eller sammen med tidligere overtredelser gir en prikkbelastning som tilsvarer en midlertidig inndragning av skjenkebevillingen skal saken sendes over til kommunestyret for behandling. Kommunestyret vedtar om en midlertidig eller permanent inndragning skal effektueres. 5.3. Reaksjoner ved overtredelse av alkohollovgivningen Kongsvinger kommune har et prikkbelastningssystem hvor det med utgangspunkt i kontrollrapportene gis prikkbelastninger ift. type overtredelse. Det vil også bli gitt prikkbelastninger med utgangspunkt i politiets avviksrapporter. Brudd på alkoholloven eller dens forskrifter inndeles i 3 grupper: Mindre alvorlige brudd, 1 prikk a. Mangler alkoholfrie alternativer b. Brudd på reklamebestemmelsene Alvorlige brudd, 2 prikker a. Alkohol medbringes utenfor godkjent skjenkeareal, eller det nytes medbrakt alkohol i salgslokalet. b. Det gis fortsatt alkoholservering ved bord der åpenbart beruset person ikke er vist ut. c. Unnlatelse av å gi melding/søke om endring av styrer/stedfortreder ved utskiftning d. Åpenbart beruset gis adgang til skjenkestedet/ blir ikke vist ut før kontrolløren gjør oppmerksom på forholdet e. Brudd på de generelle regler om opplæring for dørvakter og ansatte som arbeider med servering av alkohol, herunder brudd på bestemmelsene om internkontroll etter alkoholloven § 1–9 samt alkoholforskriftens § 8. Svært alvorlige brudd, 5 til 8 prikker a. Skjenking/salg ut over tillatt skjenketid/salgstid b. Det skjenkes/selges til åpenbart beruset person c. Det skjenkes/ selges til eller av personer som ikke oppfyller alderskravene d. Brudd på kravet om politigodkjente dørvakter. e. Politiets avviksrapporter viser stegning av stedet grunnet misbruk av narkotiske rusmidler. Reaksjoner – 8 prikker kan føre til inndragning av bevillingen i inntil 2 uker – 9 prikker kan føre til inndragning av bevillingen i inntil 1 måned – 10 prikker kan føre til inndragning av bevillingen i inntil 3 måneder. Ved særlig alvorlige tilfeller og gjentagne alvorlige brudd på salgs- og skjenkebestemmelsene kan bevillingen inndras for hele perioden. – Manglende innsendelse av revisorbekreftet omsetningsoppgave og manglende betaling av bevillingsgebyr kan medføre inndragning av bevillingen inntil omsetningsoppgaven er innsendt eller gebyret er betalt. – Manglende betaling av bevillingsgebyr kan medføre inndragning av bevillingen. – Salg av smuglervarer og bruk av ulovlig arbeidskraft kan også medføre inndragning, dette i samarbeid med offentlige etater. 11. juni Nr. 551 2012 146 Norsk Lovtidend

Bevillingshaver som blir ilagt advarsel eller får bevillingen inndratt, skal følges opp med hyppige kontroller. Ved oppsummering av prikkbelastninger er det overtredelser i løpet av de 12 siste måneder forut for den siste hendelsen som legges til grunn. Etter en inndragningsperiode starter bevillingshaver på nytt uten prikkbelastning. Rådmannen har fullmakt til å tildele prikkene. Ordningen med prikkbelastning skal evalueres senest etter to år, dvs. innen juli 2014.

II Alkoholpolitiske retningslinjer trer i kraft 1. juli 2012.

11. juni Nr. 551 2012

Forskrift om vass- og kloakkavgifter, Bømlo kommune, Hordaland Heimel: Fastsett av Bømlo kommunestyre 11. juni 2012 med heimel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 2 og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 16–1 andre ledd. Kunngjort 21. juni 2012 kl. 15.00. 1. Generelle føresegner Kommunen sine abonnentar betalar gebyr for vass- og avløpstenester levert av Bømlo Vatn- og Avløpsselskap AS (BVA). Tilhøvet mellom abonnenten og BVA er regulert av statlege lovar og forskrifter samt av kommunale forskrifter og abonnementsvilkår. Sentralt lovverk når det gjeld vass- og avløpsgebyr er føljande: – Lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter – Forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning kapittel 16 om kommunale vass- og avløpsgebyr – Forskrift om vass- og kloakkavgifter, Bømlo kommune datert 11. juni 2012 (denne) – Gebyrregulativ for det enkelte år Andre dokument: – Gjeldande abonnementsvilkår for vatn og avløp i Bømlo kommune – Sanitærforskrifta – VA-norm i Bømlo kommune datert 23. september 2011 – Standard abonnementsvilkår for vatn og avløp, administrative og tekniske bestemmelser. 1.1. Definisjonar I denne forskrift meinast med: a) Sanitærinstallasjonar/innvendige vass- og avløpsinstallasjonar: Abonnenteiga røyr, installasjonar og utstyr innanfor husets yttervegg, som er tilknytt vass- og/eller avløpsanlegg. b) Private vass- og avløpsanlegg: Abonnenten sine private leidningar (stikkleidningar) og utstyr utanfor husets yttervegg, som er tilknytt offentleg vass- og/eller avløpsanlegg. c) Abonnement: Avtale mellom abonnent og BVA om vassforsynings- og/eller avløpstenester gjennom tilknyting av sanitærinstallasjonar og private vass- og avløpsanlegg til BVA sitt vass- og avløpsanlegg. Avtalen treng ikkje vera skriftleg. Avtale om tilknyting via privat fellesleidning reknast som abonnement. d) Abonnent: Eigar av eigedom som er tilknytt BVA sitt vassforsynings- og/eller avløpsanlegg, eller som er godkjent eller kravd tilknytt. Fester av eigedom skal stå som abonnent når attståande festetid var 30 år eller meir då gebyrplikta tok til å gjelda, eller festar har rett til å få festeavtalen forlenga slik at samla festetid frå gebyrplikta tok til å gjelda vil kunne bli 30 år eller meir. e) Eigedom: Fast eigedom registrert som sjølvstendig eining i Matrikkelen. Seksjon etablert i samsvar med til lov om eigarseksjonar reknast som sjølvstendig eining. f) Bygning: Konstruksjon/byggverk med eige bygningsnummer. g) Bueining: Bustad eller fritidsbustad med eit eller fleire rom, separat inngang og eige bad/wc og kjøkkendel. Hybel/leilegheit blir også rekna som eigen bueining. h) Bustad: Bygning som er registrert som bustad i Matrikkelen (Kode 111–113, 121–124, 131–136, 141– 146, 151–159, 162–163, 193 og 199). i) Fritidsbustad: Bygning som er registrert som fritidsbustad i Matrikkelen. Hytte, sommarhus, seterhus, rorbu og liknande (Bygningstype: 161, 171, 524 og 529). j) Naust: Blir rekna som eigen bygning (Bygningstype: 183). k) Garasje/anneks: Bygning som er registrert som garasje/uthus i Matrikkelen (Bygningstype: 181, 182) l) Bruksareal (BRA): Bruksareal for ein bygning eller brukseining som er registrert i Matrikkelen og berekna med utgangspunkt i NS 3940. m) Avløpsvatn: Både sanitært og industrielt avløpsvatn. 1.2. Gebyrtypar Gebyrtypane er: a) Eingongsgebyr for tilknyting for vatn og avløp 11. juni Nr. 551 2012 147 Norsk Lovtidend

b) Årsgebyr for vatn og avløp c) Årsgebyr for målt mengde vatn og avløp d) Gebyr for leige av vassmålar e) Gebyr for påslepp til offentleg avløp f) Gebyr for stenging og opning av vassforsyning g) Gebyr for ulovleg bruk, eksempelvis frosttapping og hagevatning h) Gebyr for ulovleg tilknyting i) Eventuelt andre årlege gebyr vedtekne av kommunestyret i Bømlo Gebyrsatsar vert vedtekne av kommunestyret i eige regulativ. 1.3. Klage og omgjering Det er ikkje høve til å klage på gebyr som er fastsett i medhald av kommunen sitt gebyrregulativ, jf. forvaltningslova. Enkeltvedtak treft i medhald av forskrifta, kan klagast til utval for Areal og Samferdsel i Bømlo kommune. 1.4. Fritidsbustad For fritidsbustader gjelder tilsvarande reglar som for bustader. 2. Eingongsgebyr for tilknyting 2.1. Gebyrplikt Eingongsgebyr for tilknyting skal betalast for føljande: a) Nybygg b) Tilleggsgebyr skal krevjast for tilbygg eller påbygg som aukar bygningens areal: a. For bustadeigedom når auke i arealet fører til auke på tal bueiningar, jf. § 1–1 bokstav g, eller når auke i arealet er over 50 m2 . b. For annan eigedom når auke i bygningens areal er over 50 m2 . c) Eksisterande bygg som vert tilknytt eller som kommunen krev tilknytt. d) Eksisterande bygg med tilknyting som ikkje er godkjent. e) Annan permanent tilknyting til kommunalt vass- eller avløpsanlegg, eksempelvis vatningsanlegg for landbruk, gartneri, idrettsanlegg, vasspostar, mv. f) Sprinkleranlegg: For særleg behov utover normal mengde må utbyggjar ta kostnaden med dette. Eingongsgebyr for tilknyting vert ikkje betalast i føljande høve:: a) Mellombels tilknyting for kortare periode enn 1 – eitt – år. 2.2. Utforming av gebyret Eingongsgebyret vert fastsett pr. m2 bruksareal (BRA) utrekna med grunnlag i NS 3940 eller eksisterande arealdata. Eingongsgebyret forfell til betaling ved påkrav etter at rammeløyve er gitt eller seinast ved tilknyting. Krav om betaling skal sendast seinast 2 mnd. etter at godkjent byggjesøknad ligg føre. Ved utviding av eksisterande bygg forfell eingongsgebyret til betaling ved påkrav eller seinast 2 månader etter godkjent byggjesøknad. 2.3. Gebyrsats Størrelsen på gebyrsatsane vert fastsett årleg av kommunestyret og går fram av gebyrregulativet. Gebyrsatsen skal vera det som var gjeldande gebyrsats då kommunen tok imot komplett byggjesøknad eller søknad om tilknyting. For eksisterande bygning med tilknyting som ikkje er godkjent, skal det betalast tilknytingsgebyr etter gjeldande sats på det tidspunktet kravet vart fremja. 2.4. Ansvar og betalingsfrist Abonnenten har ansvaret for betaling av eingongsgebyr for tilknyting. Gebyret skal vere betalt når tilknyting vert utført. Arbeid som krev byggjeløyve – medrekna graving og fylling – må ikkje setjast i gong før gebyret er betalt. 3. Årsgebyr 3.1. Gebyrplikt og iverksetjing Årsgebyr skal betalast for alle bygningar som: a) Er tilknytt kommunalt vass- eller avløpsanlegg b) Er pålagt tilknytt i medhald av lov og frist for tilknyting er utgått. I tillegg skal det betalast årsgebyr der annan permanent tilknyting er utført, eksempelvis vatningsanlegg for landbruk, idrettsanlegg, vasspostar, mv. Gebyrplikta trer i kraft: a) For eining med stipulert forbruk: ved ferdigattest eller innflytting. b) For andre einingar: når vassmålar er eller skal væra installert. 3.2. Eigedom utan godkjent tilknyting eller fråkopling Er tilknyting ikkje godkjent av BVA, skal abonnenten betale gebyr frå og med det tidspunkt tilknytinga er utført. Har BVA ikkje anna berekningsgrunnlag, vert gebyret fastsett etter skjønn. Slik berekning inneber ikkje at BVA har godkjent tilknytinga. 11. juni Nr. 551 2012 148 Norsk Lovtidend

Er fråkopling ikkje godkjent av BVA, skal abonnenten betale gebyr inntil fråkoplinga er godkjent. 3.3. Ansvar for gebyra Abonnenten har ansvar for betaling av gebyr, uansett om gebyrkravet er retta mot abonnenten eller annan rekningsmottakar. Abonnentar som samarbeider om felles vassmålar, er solidarisk ansvarleg for gebyra. Gjeld eit slikt samarbeid eit sameige etter lov om eigarseksjonar, er kvar abonnent ansvarleg for mengdevariabel del av gebyret i høve til eigardel, dersom ikkje anna fordeling er fastsett i sameiget sine vedtekter eller bindande vedtak i sameiget. 3.4. Utforming av gebyra Det vert rekna årsgebyr for vassforsyning og avløp med todelt gebyrmodell: – Ein fast del (fastledd) – Ein mengdevariabel del (forbruksledd). Kor stor del av årsgebyret som skal være fast og variabel del, vert fastsett kvart år i gebyrregulativet. Det same gjelder gebyrsatsane. For bustad reknast fastleddet som ein fast sats pr. bueining. Kommunen kan vedta ulik sats for bustad, fritidsbygning og annan bygning. For annan bygning vert fastleddet utrekna som ein fast sats pr. vassmålar, eventuelt avløpsmålar, men slik at kvar bygning betaler fastledd sjølv om fleire bygningar samarbeider om felles vassmålar. Mengdevariabel del vert utrekna etter målt eller stipulert forbruk, som vassforbruk i m3 . Det vert ikkje gjeve nedsett gebyr pr. m3 for storforbrukarar av vatn. 3.5. Ansvar for opplysningar om abonnent Abonnenten skal melde endring i abonnentstilhøvet til BVA. Inntil BVA har mottatt melding og inntil BVA har oppdatert abonnentdata frå Matrikkelen, skal abonnenten betale årsgebyr som tidligare. 3.6. Berekning av gebyr Same forbruk i m3 skal leggjast til grunn for berekning av både vassgebyr og avløpsgebyr. Fråflytting eller fråvær gjev ikkje grunnlag for frådrag i gebyr. Er bygningar på eigedomen fjerna eller øydelagt slik at den ikkje kan brukast, må det betalast fastledd inntil stikkleidning er fråkopla (plugga) ved hovudleidning. For næringsverksemd der forbruket av vatn til produksjon medfører at mengde avløpsvatn avvik vesentleg frå målt vassforbruk, kan kommunen basera avløpsgebyret på eigen måling av tilført avløpsvatn til offentlig nett. For avløpsvatn som avvik frå vanleg avløp til hushaldning og som kan virka fordyrande på drift og vedlikehald av BVA sitt avløpsanlegg, kan kommunen fastsetja eit tillegg til avløpsgebyret til dekking av meirkostnadane. I slike tilfelle vert det inngått ein separat avtale mellom BVA og abonnenten. Eks. storkjøkken utan fettavskiljar. For avløpsvatn frå produksjonsprosess e.l. som etter eigen løyve frå kommunen er tillat ført i grunnen, i privat leidning direkte til vassdrag eller sjø, eller i separat kommunal leidning for overvatn, betalast ikkje avløpsgebyr. Slikt vatn skal målast separat. 3.7. Betaling etter stipulert forbruk Bustader skal betale gebyr etter stipulert forbruk, dersom abonnenten eller BVA ikkje krev at det skal betalast etter målt forbruk. Stipulert forbruk vert utrekna ut frå bustadens størrelse (bruksareal), der det i gebyrregulativet vert fastsett eit forholdstall mellom bruksareal og vassvolum. Har eigedomen utvendig eller innvendig basseng på over 3 m3 , skal den betale gebyr etter målt forbruk. 3.8. Betaling etter målt forbruk Gebyr etter målt forbruk skal betalast ved: – Bygg for næringsformål, offentlege formål, o.l. – Bygg for både bustad- og andre formål (blandingsbygg) – Andre anlegg med varig eller mellombels tilknyting i medhald av § 2–1 Bustadabonnent har rett til å få montert vassmålar og betale gebyr etter målt forbruk. BVA kan påleggja abonnent med stipulert forbruk etter § 3–7 å installera vassmålar og betala gebyr etter målt forbruk. Bustadabonnent som har installert målar friviljug, kan krevje abonnementet endra til betaling etter stipulert forbruk. Ei slik endring har ikkje tilbakeverkande kraft. 3.9. Retting av feil gebyrutrekning Har mangelfulle eller feil opplysningar ført til feilaktig gebyrutrekning, skal utrekninga rettast og differansen gjerast opp. Krav som er forelda etter reglane om forelding av fordringar vert normalt ikkje dekka. 3.10. Gebyrreduksjon i medhald av forbrukarkjøpslova sine reglar om prisavslag Abonnent har rett til reduksjon i gebyr (prisavslag) ved feil eller manglar ved vassforsyninga i medhald av forbrukarkjøpslova sine reglar om prisavslag. Abonnent har rett til redusert gebyr i føljande tilfelle: – Ved ikkje varsla brot på vassforsyninga i meir enn 24 timar 11. juni Nr. 551 2012 149 Norsk Lovtidend

– Ved ikkje varsla brot på vassforsyninga meir enn 2 gonger i løpet av eitt kalenderår, og kvart brot varer lenger enn 8 timar – Når hygienisk kvalitet på vatnet er så dårleg at det må kokast før bruk til drikke eller matlaging. Vilkår for gebyrreduksjonen er at mangelen skuldast tilhøve på BVA si side, for eksempel forureining i vasskjelde eller feil ved BVA sitt anlegg. BVA pliktar å bidra til å avklare ansvarsforholdet. Generell anbefaling om koking av vatn som sikringstiltak etter trykkfall grunna reparasjon, spyling, brannsløkking mv. gjev ikkje gebyrreduksjon. Sats for gebyrreduksjon vert fastsett i gebyrregulativet. Krav om redusert gebyr må fremjast innan to månader etter at tilhøvet oppsto, dersom ikkje BVA har fatta eige vedtak om gebyrreduksjon. 4. Vassmålar 4.1. Installasjon BVA bestemmer: – Kor mange vassmålarar den enkelte abonnent skal ha – Type, størrelse og plassering – Når målar skal installerast. Ved oppdeling av eksisterande eigedom med vassmålar, i nye eigedommar, skal kvar av dei nye eigedomane ha eigen vassmålar. Abonnentar kan samarbeide om felles vassmålar der det vil være urimelege høge kostnader å installera eigen målar for kvar eining. Årsgebyr skal fordelast på abonnentane etter reglane i § 3–3, 2. ledd. Pålagt vassmålar for ny eigedom skal være installert seinast når det vert gjeve bruksløyve eller eigedomen blir tatt i bruk, og for eksisterande eigedom ved tilknyting. Vert dette utelatt, skal abonnenten for bustadeigedom betale stipulert årsgebyr etter § 3–7. For annan eigedom vert gebyr utrekna etter skjønn. 4.2. Eigarforhold Vassmålaren er BVA sin eigedom. 4.3. Kostnadar Vassmålar som overfor BVA skal nyttast som grunnlag for berekning av årsgebyr, kan leigast ut av BVA. Installering skal dekkast av abonnenten. Vassmålarar utover dette skal dekkast av abonnenten. For vassmålarar som BVA eig, skal det betalast ei årlig leige i samsvar med satsane fastsett i gebyrregulativet. 4.4. Avlesing av vassmålar Abonnenten skal lese av vassmålar så nær fastsett tidspunkt for avrekning som muleg og sende resultatet til BVA innan fastsett frist. Unnlet abonnenten å foreta avlesing, kan BVA fastsetje årsgebyret ved skjønn etter purring. BVA kan også sjølv foreta avlesing utan ytterligare varsel til abonnenten og kan krevja særskilt gebyr for dette. 4.5. Tilsyn og vedlikehald Abonnenten skal halda målar lett tilgjengelig for avlesing og tilsyn. Abonnenten skal føre tilsyn med målar. Blir ein målar skadd eller går tapt, skal abonnenten straks melda frå til BVA. Som skade reknast også at plombering av måler er broten. BVA kan krevja erstatning for tap eller skade. BVA kan føre tilsyn med målar. Kontrollør frå BVA skal legitimera seg uoppfordra. 4.6. Nøyaktighetskontroll Både BVA og abonnenten kan krevje ytterlegare nøyaktighetskontroll av målar. BVA avgjer om kontrollen skal utførast av BVA eller av ekstern kontrollinstans. Kontrollen skal føretas med måleutstyr og prosedyrar for måling som er akseptert av Justervesenet. Kontrollen skal gjelde heile det aktuelle måleområdet. Ved krav frå abonnenten om nøyaktighetskontroll, må abonnenten ta kostnaden med denne kontrollen om målinga er innafor akseptert avvik. 4.7. Avrekning ved feilmåling Dersom målaren ved kontroll visar meir enn 5 % for høgt forbruk, har abonnenten krav på tilbakebetaling for feilmålinga. Er plomberinga av målaren broten, har abonnenten ikkje krav på tilbakebetaling. Tilbakebetalinga reknast frå det tidspunkt feilen må anta å ha oppstått. Krav som er forelda etter reglane om forelding av fordringar vert ikkje dekka. Viser målaren meir enn 5 % for lågt forbruk, har BVA krav på tilleggsbetaling etter tilsvarande reglar. 4.8. Utskifting og flytting Er målenøyaktigheten for dårleg, bestemmer BVA om målaren skal justerast eller skiftast ut. Når vanleg levetid for ein målar er nådd, kan BVA bestemma at målaren skal skiftast ut heilt eller delvis. BVA kan krevje flytting av målar som er plassert i strid med BVA sitt krav til plassering. Abonnenten skal kosta slik flytting. 11. juni Nr. 553 2012 150 Norsk Lovtidend

5. Private leidningar 5.1. Generelt Abonnenten har ansvar for det private leidningsnettet og skal vedlikehalde og sikra sine private vassforsyningsanlegg frå tilknytingspunktet fram til offentleg hovudleidning i samsvar med dei reglane som er vedtekne for private sanitæranlegg. Abonnenten har også ansvaret for å sikra at alle tappekranar er lukka for å unngå vasskadar når vassforsyninga ikkje er i bruk. Han skal også sørgje for at stikkleidning og utvendige kranar er frostsikra. 5.2. Ved skade Abonnenten er ansvarleg for å utbetra skadar på private leidningar/anlegg snarast etter at det blir oppdaga. Er skaden så stor at den skapar problem for andre abonnentar eller BVA si vassforsyning, vil BVA utbetra denne så raskt som mogeleg. Arbeidet vil bli utført på eigar si rekning. Er skaden på felles privat leidning, vil kostnaden med reparasjon av skaden bli sendt ein av eigarane. Abonnenten skal også gje melding til BVA om lekkasjar eller andre tilhøve som krev tiltak på BVA sine forsyningsanlegg. 5.3. Ulovlig bruk Om ulovleg bruk vert registrert skal abonnenten bera BVA sine kostnader grunna dette. 6. Iverksetjing mv. 6.1. Iverksetjing og oppheving av tidlegare forskrift Forskrifta trer i kraft 1. august 2012. Frå same tid opphøyra forskrift 10. mai 19931 om vass- og kloakkavgifter i Bømlo kommune, Hordaland. 1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.

11. juni Nr. 552 2012

Forskrift om endring i forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 18. Fredning av Gjuvet naturreservat, Tinn kommune, Telemark Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 11. juni 2012 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 77, jf. delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 21. juni 2012 kl. 15.00. I I forskrift 26. juni 2009 nr. 901 om verneplan for skog. Vedlegg 18. Fredning av Gjuvet naturreservat, Tinn kommune, Telemark gjøres følgende endring: § 1 skal lyde: Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Tinn kommune: 1/2, 6/2, 6/3, 6/8 og 6/9. Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 2363 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:20 000 datert Miljøverndepartementet juni 2009. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Tinn kommune, hos Fylkesmannen i Telemark, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. II Forskriften trer i kraft straks.

11. juni Nr. 553 2012

Forskrift om endring i forskrift om Verneplan for skog, vedlegg 11, Vamåsen naturreservat, Rendalen kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 11. juni 2012 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 77, jf. delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 21. juni 2012 kl. 15.00. I I forskrift 2. september 2005 nr. 982 om Verneplan for skog, vedlegg 11, Vamåsen naturreservat, Rendalen kommune, Hedmark gjøres følgende endring: § 1 skal lyde: Det fredede området berører følgende gnr./bnr. i Rendalen kommune: 8/106. Reservatet dekker et totalareal på ca. 3 300 daa. 13. juni Nr. 556 2012 151 Norsk Lovtidend

Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:20 000 datert Miljøverndepartementet september 2005. De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Rendalen kommune, hos Fylkesmannen i Hedmark, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. II Forskriften trer i kraft straks.

13. juni Nr. 554 2012

Forskrift om minstearealer for felling av hjortevilt, Bjugn og Ørland kommuner, Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Felles landbruksnemnd for Ørland og Bjugn kommuner 13. juni 2012 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16 og forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt § 8. Kunngjort 21. juni 2012 kl. 15.00. Følgende minstearealer gjelder for godkjenning av vald, tildeling av fellingstillatelse og fordelingsgrunnlag for fellingskvoter på hjortevilt for sesongen 2012 og inntil videre: Elg Hjort Bjugn og Ørland kommuner 4000 da 4000 da

Minstearealer for rådyr vedtatt av Felles vilt- og innlandsfiskenemnd i Bjugn og Ørland 14. juni 2006 gjelder fortsatt: Rådyr Fastlandet i Bjugn og Ørland 2000 da Storfosna, Kråkvåg og Garten i Ørland 200 da.

Denne forskrift trer i kraft straks og samtidig oppheves forskrift 26. mai 2010 nr. 804 om om minstearealer for felling av hjortevilt, Bjugn og Ørland kommuner, Sør-Trøndelag.

13. juni Nr. 555 2012

Forskrift om endring i forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 14. Fredning av Øverland naturreservat, Tinn kommune, Telemark Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 13. juni 2012 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 77, jf. delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 21. juni 2012 kl. 15.00. I I forskrift 26. juni 2009 nr. 897 om verneplan for skog. Vedlegg 14. Fredning av Øverland naturreservat, Tinn kommune, Telemark gjøres følgende endring: § 1 skal lyde: Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Tinn kommune: 122/6, 122/9 og 123/4. Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 1068 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:8000 datert Miljøverndepartementet juni 2009. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Tinn kommune, hos Fylkesmannen i Telemark, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. II Forskriften trer i kraft straks.

13. juni Nr. 556 2012

Forskrift om endring i forskrift om vern av Raet landskapsvernområde med plante- og fuglelivsfredning, Arendal kommune, Aust-Agder Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 13. juni 2012 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 77, jf. delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 21. juni 2012 kl. 15.00. 13. juni Nr. 557 2012 152 Norsk Lovtidend

I I forskrift 15. desember 2000 nr. 1462 om vern av Raet landskapsvernområde med plante- og fuglelivsfredning, Arendal kommune, Aust-Agder gjøres følgende endring: § 1 skal lyde: Raet landskapsvernområde ligger i Arendal kommune i Aust-Agder fylke og omfatter et areal på 21 621 daa, hvorav 18 396 er sjøareal. Landskapsvernområdet omfatter følgende gnr./bnr.-festenr. i Arendal kommune: 208/1, 208/2, 208/3, 208/5, 208/7, 208/9, 208/10, 208/11, 208/12, 209/1, 209/3, 209/8, 209/16, 209/20, 209/21, 209/29, 209/33, 209/42, 209/43, 209/48, 209/54, 209/55, 209/56, 209/57, 209/59, 209/61, 209/63, 209/65, 209/66, 209/67, 209/68, 209/69, 209/70, 209/71, 209/72, 209/73, 209/74, 209/75, 209/77, 209/79, 209/82, 209/83, 209/84, 209/85, 209/87, 209/89, 209/90, 209/93, 209/94, 209/98, 209/99, 209/100, 209/105, 209/107, 209/112, 209/113, 209/114, 209/116, 209/117, 209/118, 209/122, 209/123, 209/129, 209/131, 210/1, 210/2, 210/12, 211/4, 211/47, 211/51, 215/53, 215/65, 215/68, 215/71, 215/73, 215/74, 215/92, 215/99, 215/100, 215/101, 215/104, 215/106, 215/107, 215/114, 215/115, 215/116, 215/117, 215/118, 215/119, 215/128, 215/171, 216/2, 216/9, 216/12, 216/16, 216/23, 216/23–14, 216/23–17, 216/23–18, 216/23–19, 216/23–22, 216/24, 216/25, 216/26, 216/39, 216/55, 216/57, 216/58, 216/59, 216/60, 216/61, 216/63, 216/64, 216/66, 216/66–4, 216/66–5, 216/66–13, 216/67, 216/69, 216/71, 216/72, 216/79, 216/81, 216/82, 216/87, 216/88, 216/90, 216/92, 216/93, 216/94, 216/95, 216/98, 216/99, 216/102, 216/111, 216/115, 216/118, 216/120, 216/121, 216/122, 216/123, 216/125, 216/135, 216/142, 216/146, 216/152, 216/153, 216/154, 216/156, 216/157, 216/158, 216/165, 216/167, 216/168, 216/170, 217/3, 217/4, 217/15, 217/28, 217/38, 217/39, 217/48, 217/49, 217/50, 218/2, 218/3, 218/4, 218/6, 218/7, 218/12, 218/13, 218/14, 218/19, 218/20, 218/22, 218/23, 218/25, 218/28, 218/29, 218/30, 218/31, 218/32, 218/33, 218/41, 218/42, 218/43, 218/46, 218/47, 218/48, 218/49, 218/50, 218/51, 218/54, 218/55, 218/57, 218/59, 218/63, 218/64, 218/65, 218/66, 218/68, 218/72, 218/74, 218/75, 218/76, 218/77, 218/78, 218/81, 218/82, 218/83, 218/84, 218/90, 218/91, 218/99, 218/100, 218/104, 218/106, 218/107, 218/110, 218/112, 218/117, 218/129, 218/130, 218/131, 218/134, 301/28, 304/2, 304/111, 305/97, 305/110, 305/134, 305/227, 305/239, 305/243, 305/266, 305/288, 305/445, 305/463, 305/485, 428/3, 428/5, 428/6, 428/10, 428/20, 428/21, 428/27, 428/29, 428/43. Grensene fremgår av kart i målestokk 1:10 000, datert Direktoratet for naturforvaltning september 2003. Kart og vernebestemmelser skal oppbevares i Arendal kommune, hos Fylkesmannen i Aust-Agder, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Grensene på land skal avmerkes i marka og knekkpunktene skal koordinatfestes. II Forskriften trer i kraft straks.

13. juni Nr. 557 2012

Forskrift om tildeling av kommunalt frikort, Oslo kommune Hjemmel: Fastsatt av Oslo bystyre 13. juni 2012 med hjemmel i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner § 6. Kunngjort 21. juni 2012 kl. 15.00. Kapittel I. Innledende bestemmelser § 1. Virkeområde Forskriften omfatter: a) frikort for egenandeler ved helsetjenester Den kommunale ytelsen er et supplement til ulike trygdeytelser etter lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven). § 2. Formål Frikort skal sikre at personer med varig lav inntekt kan benytte seg av nødvendige helsetjenester. Kapittel II. Grunnkrav for å få rett til kommunalt frikort § 3. Trygdeytelser som gir rett til frikort Frikort innvilges til personer som mottar en av følgende ytelser: a) uførepensjon, jf. folketrygdloven kapittel 12 b) pensjon til tidligere familiepleier, jf. folketrygdloven kapittel 16 c) pensjon til gjenlevende ektefelle, samboer eller registrert partner, jf. folketrygdloven kapittel 17 d) alderspensjon, jf. folketrygdloven kapittel 19, og ny alderspensjon, jf. folketrygdloven kapittel 20 og e) offentlig tjenestepensjon regulert i særlov. § 4. Bosted og botid Rett til ytelser etter denne forskrift har bare personer bosatt i Oslo kommune. 13. juni Nr. 557 2012 153 Norsk Lovtidend

Søkeren eller ektefelle må dessuten ha vært bosatt i kommunen de siste tre årene. Dette gjelder likevel ikke når: a) søkeren eller ektefelle har bodd i Oslo sammenlagt 5 av de siste 10 år, eller b) søkeren er flyktning som er kommet til Oslo direkte fra statlig mottak eller direkte fra annet land. Med flyktning menes i denne forskriften en person som er innvilget asyl i Norge, eller som har fått reisebevis for utlendinger etter § 64 i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her. Kapittel III. Beregning og omfang av ytelsen § 5. Beregningsgrunnlag for frikort Ordningen er økonomisk behovsprøvd, og beregnes ut fra inntekt. Med inntekt menes all inntekt som det beregnes trygdeavgift av. Som inntekt regnes også 5 % av netto formue som overstiger kr 250 000. Netto formue fra siste ligningsattest blir lagt til grunn. § 6. Beregning for frikort Inntekt tilsvarende, eller mindre enn folketrygdens minsteytelser relatert til pensjonene nevnt i § 5, gir rett til frikort. For ektepar legges samlede inntekter og formue til grunn ved beregningen. Dersom kun en av ektefellene har en ytelse som kan gi rett til frikort, kan ekteparets samlede inntekt ikke overstige summen av trygdeytelser tilsvarende minstepensjon for begge parter. § 7. Frikortets omfang Frikort for egenandeler skal dekke utgifter til egenandel for bestemte helsetjenester relatert til folketrygdens egenandelstak 1, jf. folketrygdloven § 5–3. Frikortet omfatter samme helsetjenester som folketrygdens frikort, men uten krav til egenandel. Dersom søker mottar ektefelletillegg fra folketrygden, vil også søkers ektefelle få innvilget frikort. Kapittel IV. Om saksbehandlingen § 8. Søknad Søknad om frikort sendes til NAV lokalt i den bydelen søkeren bor. Dersom søker på søknadstidspunktet har aktiv sosialsak i en annen bydel enn bostedsbydelen, skal søknaden behandles i den bydel der søker har sosialsaken. For øvrig avgjøres spørsmålet om hvilken bydel som skal behandle søknaden etter fellesskriv om fastsettelse av bydelenes ansvar i saker om personrettede tiltak. Søknaden skal undertegnes samt ha nødvendig dokumentasjon vedlagt. Begge ektefeller må undertegne. § 9. Klageadgang Vedtak i henhold til forskriften kan påklages til Oslo kommunes klagenemnd. Klagen sendes den instans som har fattet vedtaket. Klagefristen er tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til klager. Kapittel V. Om iverksetting og opphør m.m. § 10. Frikortets gyldighet Frikort får virkning fra den første i den måned søknad mottas, eller fra 1. januar i påfølgende år dersom søker har statlig frikort for inneværende år. Kortet er gyldig ut kalenderåret og fornyes ved hvert årsskifte. Rett til bruk av frikort opphører ved utgangen av det kalenderår opphørsgrunnen for frikort inntrer. § 11. Informasjonsplikten Den som har fått innvilget ytelser etter denne forskrift har en løpende informasjonsplikt om endringer i økonomiske forhold, endring av sivilstatus, flytting ut av Oslo og andre forhold som har betydning for retten til og omfanget av ytelsene etter denne forskrift. § 12. Opphørsgrunner Rett til ytelser etter denne forskrift opphører dersom den trygdede: a) ikke lenger mottar den trygdeytelsen som lå til grunn for innvilgningen b) flytter fra Oslo kommune c) har redusert folketrygdytelse på grunn av fullt underhold i sykehus, sykehjem eller institusjon d) soner frihetsstraff, eller er innsatt i sikringsanstalt, uten at folketrygdens grunnpensjon er inndratt e) mot bedre vitende gir uriktige opplysninger eller fortier forhold av betydning for rettigheter og plikter etter denne forskrift, eller for øvrig unnlater å overholde informasjonsplikten etter § 11 f) har fått etterbetaling av ytelse fra folketrygden eller annen offentlig eller privat pensjonsordning til samme person, til samme formål og for samme tidsrom. Kapittel VI. Avsluttende bestemmelser § 13. Fullmakter Byrådet eller den det gir fullmakt til, kan fastsette nærmere regler for saksbehandlingen. 19. juni Nr. 559 2012 154 Norsk Lovtidend

Kompetanse til å treffe vedtak i enkeltsaker etter denne forskriften delegeres til bydelsadministrasjonene, jf. reglement for bydelene vedtatt av Oslo bystyre 20. oktober 1999 sak 595, § 3–4, jf. § 3–2. § 14. Overgangsbestemmelser Trygdede som per 31. desember 2009 mottar kommunal tilleggspensjon etter overgangsbestemmelsen i forskrift 16. juni 2010 nr. 911 om tildeling av kommunalt barnetillegg og kommunalt frikort, Oslo kommune, Oslo § 20, beholder ytelsen uavkortet. Dette gjelder likevel ikke dersom ytelsen er opphørt eller krevd tilbakebetalt etter § 11 og § 12. Beregning og utbetaling av ytelser skjer etter de samme prinsipper som etter tidligere forskrift av 11. desember 1997 nr. 1476. Trygdede som før forskriftens ikrafttredelse mottar kommunalt barnetillegg etter forskrift 16. juni 2010 nr. 911, beholder ytelsen uavkortet. Dette gjelder likevel ikke dersom ytelsen er opphørt eller krevd tilbakebetalt etter § 11 og § 12. Beregning og utbetaling av ytelser skjer etter de samme prinsipper som etter forskrift av 16. juni 2010 nr. 911 om tildeling av kommunalt barnetillegg og kommunalt frikort. § 15. Ikrafttreden Forskriften gjelder fra kunngjøring i Norsk Lovtidend. Forskrift 16. juni 2010 nr. 911 om tildeling av kommunalt barnetillegg og kommunalt frikort, Oslo kommune, Oslo, oppheves.

17. juni Nr. 558 2012

Forskrift om jakttid og døgnregulering av jakt etter grågås, Haram, Vestnes, Rauma, Sandøy, Aukra og Halsa kommunar, Møre og Romsdal Heimel: Fastsett av Fylkesmannen i Møre og Romsdal 17. juni 2012 med heimel i forskrift 1. mars 2012 nr. 190 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017 § 3 pkt. 1, jf. lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven). Kunngjort 21. juni 2012 kl. 15.00. I Det blir opna for tidlegare jaktstart på grågås i kommunane Haram, Vestnes, Rauma, Sandøy, Aukra og Halsa med bakgrunn i forvaltningsplanar for grågås for desse kommunane. II Det blir opna for jakt på grågås frå kl. 02.00 til kl. 10.00 med følgjande avgrensing av dagar og innafor område med følgjande geografisk avgrensing fram til ordinær jaktstart 10. august.: Kommunar Dagar Områdeavgrensing* Haram, Vestnes, Rauma, 26. juli–9. august Innmark med maskinell slått og inngjerda beite som Sandøy, Aukra og Halsa blir gjødsla samt 30 m randsoner kring desse.

* For område der det er forbod mot jakt i medhald av vern etter naturmangfaldloven eller naturvernloven, må det vere gitt dispensasjon frå verneforskriftene for at jakt skal vere lovleg. III Denne forskrifta tek til å gjelde straks, og gjeld fram til og med 31. mars 2017. IV Fylkesmannen kan endre eller oppheve denne forskrifta dersom det er naudsynt.

19. juni Nr. 559 2012

Forskrift om jakttid på hjort, elg og kanadagås, Møre og Romsdal Heimel: Fastsett av Møre og Romsdal fylkeskommune 19. juni 2012 med heimel i forskrift 1. mars 2012 nr. 190 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017 § 3 nr. 2 bokstav a–c, jf. lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven). Kunngjort 21. juni 2012 kl. 15.00. I Formålet med forskrifta er å utvide jakttida på elg og hjort slik at ein større del av tildelte kvoter kan bli felt, samt utvide jakttida på kanadagås maksimalt for å redusere bestand og hindre beiteskader. II Følgjande jakttider for artane elg, hjort og kanadagås gjeld i Møre og Romsdal: Hjort: Alle kommunar i Møre og Romsdal: 01.09–23.12 Elg: For kommunar som har opna for elgjakt, unntatt Rindal kommune: 10.09–23.12 Rindal kommune: 10.09–15.11 20. juni Nr. 560 2012 155 Norsk Lovtidend

Kanadagås: Alle kommunar i Møre og Romsdal 26.07–23.02

III Denne forskrifta trer i kraft straks og gjeld fram til og med 31. mars 2017. IV Møre og Romsdal fylkeskommune kan endre forskrifta før 31. mars 2017 dersom vektige grunnar talar for det.

20. juni Nr. 560 2012

Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og utrydde lakseparasitten Gyrodactylus salaris hos akvatiske dyr, Sunndal, Oppdal, Tingvoll, Gjemnes, Nesset, Molde, Fræna, Lesja og Dovre kommuner, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Oppland Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 20. juni 2012 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790, jf. forskrift 17. juni 2008 nr. 819 om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr § 47. Kunngjort 21. juni 2012 kl. 15.00. Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner § 1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, begrense og utrydde sjukdom på grunn av lakseparasitten Gyrodactylus salaris hos akvatiske dyr innenfor forskriftens virkeområde. § 2. Virkeområde Forskriften oppretter kontrollområde som består av bekjempingssone og overvåkingssone i elver og deres nedslagsfelt i Sunndal, Oppdal, Tingvoll, Gjemnes, Nesset, Molde, Fræna, Lesja og Dovre kommuner, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Oppland fylker. Bekjempingssonen omfatter anadrom strekning av alle elver med påvist smitte av G. salaris i området: Driva, Litledalselva, Usma og Batnfjordelva. Overvåkingssonen omfatter områdene ovenfor anadrom strekning i elvene nevnt i forrige ledd og følgende elver: Jordalselva, Rimstadelva, Koksvikelva, Gylelva, Angvikelva, Flemelva, Hoemselva, Torvikelva, Skeisdalselva, Astadelva og Blakkstadelva. Nedslagsfeltet til elvene nevnt i forrige og i dette ledd er inkludert i overvåkingssonen. I vedlagte kart er bekjempingssonen merket med rødt og overvåkingssonen er merket med gult. Nedslagsfelt er lyseblå. § 3. Definisjoner I forskriften menes med: Anadrom strekning: den strekning laksefisk kan vandre i et vassdrag opp til første vandringshinder. Tiltakshaver: instans som har fått i oppdrag av myndighetene å gjennomføre kjemisk behandling av vannforekomster. Vannsport: bruk av båt, padling, vindsurfing, og dykking. Kapittel II. Tiltak som gjelder i hele kontrollområdet § 4. Restriksjoner på flytting og utsett Uten tillatelse fra Mattilsynet er det forbudt å flytte levende eller døde akvatiske dyr til andre vassdrag eller til andre deler av samme vassdrag i kontrollområdet. Det er forbudt å sette ut fisk i kontrollområdet uten tillatelse fra Mattilsynet. § 5. Tørking eller desinfeksjon av fiskeutstyr, båter og andre gjenstander Fiskeutstyr, båter og andre gjenstander som er brukt i ett vassdrag, skal tørkes fullstendig eller desinfiseres før de flyttes til andre vassdrag eller til andre deler av samme vassdrag. § 6. Kjemisk behandling av vassdrag Mattilsynets regionkontor kan vedta kjemisk behandling av vassdrag i området for å begrense eller utrydde forekomsten av G. salaris. Kapittel III. Tiltak som gjelder i bekjempingssonen § 7. Forbud mot fiske og andre aktiviteter Det er forbudt å fiske med ethvert redskap eller drive vannsport i bekjempingssonen. Mattilsynet kan godkjenne slik aktivitet dersom rettighetshavere organiserer et nødvendig opplegg for forebygging av smittespredning, herunder desinfeksjon av utstyr. 20. juni Nr. 560 2012 156 Norsk Lovtidend

§ 8. Forbud mot flytting av vann

Vann som er hentet fra anadrom strekning av vassdrag i bekjempingssonen skal ikke slippes ut i andre vassdrag eller ovenfor anadrom strekning. Uttak av vann fra anadrom strekning av vassdrag i bekjempingssonen skal meldes til Mattilsynet. Mattilsynet kan pålegge desinfeksjon av enheter som har vært brukt til slik henting.

Kapittel IV. Tiltak ved kjemisk behandling

§ 9. Desinfeksjon av utstyr, personell og innretninger

Desinfeksjon av utstyr, personell og innretninger og andre nødvendige smitteforebyggende tiltak for kjemisk behandling i kontrollområdet, skal iverksettes av tiltakshaver. Mattilsynet behandler og godkjenner søknad om opplegg for smitteforebyggende tiltak.

§ 10. Oppsamling og håndtering av dødfisk

Innsamling og forsvarlig håndtering av dødfisk som oppstår under kjemisk behandling i kontrollområdet skal iverksettes av tiltakshaver. Mattilsynet behandler og godkjenner søknad om detaljert opplegg for innsamling og håndtering av dødfisk.

Kapittel V. Oppheving av bekjempingssonen

§ 11. Oppheving av bekjempingssonen

Etter at kjemisk behandling av området er gjennomført, kan Mattilsynet oppheve bekjempingssonen og slå denne sammen med overvåkingssonen.

Kapittel VI. Andre bestemmelser

§ 12. Tilsyn og vedtak

Når ikke annet er bestemt fører Mattilsynets distriktskontor tilsyn med og fatter de nødvendige enkeltvedtak for å gjennomføre bestemmelsene gitt i og i medhold av denne forskriften i samsvar med Matlovens § 23 om tilsyn og vedtak, og kan herunder treffe vedtak etter § 24 om særskilt smittesanering, § 25 om stenging og virksomhetskarantene og § 26 om tvangsmulkt.

§ 13. Dispensasjon

Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift, forutsatt at det ikke vil stride mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen.

§ 14. Straffebestemmelser

Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften eller bestemmelser og vedtak gitt i medhold av den, er straffbar i henhold til matloven § 28.

§ 15. Ikrafttredelse og varighet

Denne forskriften trer i kraft straks.

Forskriften oppheves når Mattilsynet har gjort vedtak om friskmelding av området. 20. juni Nr. 560 2012 157 Norsk Lovtidend

Vedlegg: Kontrollområde for Gyrodactylus salaris i Sunndal, Oppdal, Tingvoll, Gjemnes, Nesset, Molde, Fræna, Lesja og Dovre kommuner (2 kartblad).

3. mai Nr. 611 2012 158 Norsk Lovtidend

3. mai Nr. 611 2012

Forskrift om anløpsavgift for Flekkefjord Havnevesen, Flekkefjord kommune, Vest-Agder Hjemmel: Fastsatt av Flekkefjord bystyre 3. mai 2012 med hjemmel i lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann (havne- og farvannsloven) § 8, § 25 og § 52. Kunngjort 28. juni 2012 kl. 15.50. § 1. (virkeområde) Forskriften gjelder for sjøområdet til Flekkefjord kommune med hjemmel i lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann (havne- og farvannsloven) § 25. Forskriften regulerer beregning og innkreving av slik anløpsavgift. § 2. (avgiftsplikt) Fartøy som anløper havn i Flekkefjord kommune skal betale anløpsavgift til Flekkefjord Havnevesen, jf. havne- og farvannsloven § 25. Anløpsavgiften skal ilegges per anløp. Med et anløp menes en inn- og utseiling. Ved flere anløp til havn i kommunen i løpet av samme døgn så ilegges avgift etter nærmere avtale. Unntatt fra plikt til å betale anløpsavgift er: a) fartøy med største lengde under 15 meter b) bergings- og isbryterfartøyer i forbindelse med berging og isbryting c) orlogsfartøy, norske og utenlandske d) Kystverkets fartøy i forbindelse med arbeid i farvannet e) Sysselmannen på Svalbards tjenestefartøy og Norsk Polarinstitutts fartøy i forbindelse med arbeid i farvannet på Svalbard f) fartøy som anløper havn på grunn av skade eller nødstilstand og fartøyet ikke laster, losser eller tar om bord passasjerer. Havnevesenet kan frita andre fartøy enn de som er nevnt i andre ledd fra plikten til å betale anløpsavgift. § 3. (kostnader som dekkes av anløpsavgiften) Anløpsavgiften skal bare dekke kommunens kostnader knyttet til sikkerhet og fremkommelighet i kommunens sjøområde, samt utøvelse av offentlig myndighet med hjemmel i eller i medhold av havne- og farvannsloven. Dette kan være kostnader til navigasjonsinnretninger, investeringer og vedlikehold i farleden, fjerning av hindringer i farvannet, oppsynsfunksjoner, isbryting og fastsettelse og håndhevelse av ordensforskrifter. Felleskostnader til administrasjon skal beregnes og fordeles slik at anløpsavgiften bare belastes med sin relative andel av felleskostnadene. Avskrivning og renter regnes som kostnad. Avskrivninger beregnes ved å fordele investeringskostnaden jevnt over investeringens levetid. Ved intern finansiering kan det beregnes kalkulatorisk rente begrenset oppad til effektiv rente på statsobligasjoner med tre års gjenstående løpetid tillagt ett prosentpoeng. Kostnader som kan dekkes av saksbehandlingsgebyr etter havne- og farvannsloven § 6 eller gebyr for kontrolltiltak og tilsyn etter havne- og farvannsloven § 54, samt kostnader som refunderes av andre, skal holdes utenfor beregningsgrunnlaget. Ved tvil avgjør Kystverket hvorvidt en kostnad kan dekkes av anløpsavgiften. § 4. (beregning av anløpsavgift) Anløpsavgiften skal beregnes på bakgrunn av fartøyets bruttotonnasje (BT) slik den er angitt i fartøyets internasjonale målebrev som er i henhold til Den internasjonale konvensjonen om måling av fartøyer 23. juni 1969. Dersom fartøyets BT ikke fremgår av målebrevet, fastsettes denne av havneadminstrasjonen basert på beregning av BT for tilsvarende fartøy. Det kan fastsettes en minimumsavgift istedenfor avgift beregnet på grunnlag av fartøyets BT. § 5. (rabattordninger) Havneadminstrasjonen kan fastsette rabattordninger, herunder årsavgift eller sesongavgift. § 6. (innføring og endring) Innføring av anløpsavgiften skjer med virkning fra 1. august, og fremtidige endringer per 1. januar hvert år. § 7. (etterkalkulasjon) Havneadminstrasjonen skal for hvert år foreta en etterkalkulasjon som viser inntekt fra anløpsavgiften og de kostnader som skal dekkes av anløpsavgiften. Ved utarbeidelsen av etterkalkylen skal føringen av kostnadene følge de samme prinsippene som ble benyttet ved beregning av anløpsavgiften for det enkelte år. Fordeling av kostnader skal være dokumentert og etterprøvbar. Anløpsavgiften skal ikke gi økonomisk overskudd. Havneadministrasjonen kan fremføre overskudd og underskudd fra avgiftsregnskapet til påfølgende år. I løpet av en periode på 3–5 år skal ikke inntektene overstige kostnadene for årene samlet. § 8. (tilsyn) Kystverket fører tilsyn med at bestemmelsene i forskriften blir overholdt. I forbindelse med Kystverkets tilsyn, kan Kystverket kreve at kommunen fremlegger avstemt regnskap og annen relevant dokumentasjon. Slik dokumentasjon skal kunne kreves fremlagt innen en måned etter at årsregnskapet er avlagt og revidert av revisor. 23. mai Nr. 612 2012 159 Norsk Lovtidend

§ 9. (forvaltningstiltak) Kystverket kan iverksette forvaltningstiltak etter havne- og farvannsloven kapittel 10 overfor kommunene ved brudd på bestemmelsene i denne forskriften. § 10. (innkreving av anløpsavgift) Havneadminstrasjonen kan gi forskrift om at eiere eller operatører av havner eller havneterminaler som er organisert som eget rettssubjekt, skal innkreve anløpsavgift på vegne av kommunen mot særskilt godtgjørelse til dekning av kostnadene ved innkrevingen. § 11. (betalingsplikt) Rederen og agenten svarer solidarisk for anløpsavgiften, jf. havne- og farvannsloven § 25 fjerde ledd. § 12. (klage) Enkeltvedtak som treffes etter forskriften kan påklages etter bestemmelsene i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker. Kystverkets hovedkontor er klageinstans for vedtak fattet av havneadminstrasjonen. § 13. (ikrafttredelse) Forskriften trer i kraft 1. august 2012.

23. mai Nr. 612 2012

Forskrift om tilskot frå regionalt miljøprogram, Hordaland Heimel: Fastsett av Fylkesmannen i Hordaland 23. mai 2012 med heimel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 3 og § 18 og delegeringsvedtak 14. desember 2004 nr. 1615. Kunngjort 28. juni 2012 kl. 15.50. § 1. Føremål Føremålet med tilskot til frå regionalt miljøprogram for jord bruket i Hordaland er å medverke til eit aktivt og berekraftig landbruk, styrking av regionen sin eigenart og fremje og utvikle dei natur- og kulturhistoriske verdiane i kulturlandskapet. § 2. Grunnvilkår Tilskot kan løyvast til føretak som har rett til tilskot etter forskrift om produksjonstilskot i jordbruket eller er organiserte beitelag godkjente av Fylkesmannen i Hordaland. Tilskot vert gjeve etter satsar, soner, definisjonar m.m. fastsett av Fylkesmannen i Hordaland. Det er sett krav om Miljøplan trinn 1. § 3. Organisert beitebruk Tilskotet kan løyvast for å leggje til rette for fellesbeiting av utmarksareal og innmarksbeite. Tilskotet vert gjeve til organisert tilsyn og organisert sanking. Ordninga gjeld for organiserte beitelag, godkjente av Fylkesmannen i Hordaland. Det er ei eiga forskrift med søknadsskjema for ordninga. Søknadsfrist er 15. november. § 4. Landskapsskjøtsel med ammegeit Tilskotet kan løyvast til skjøtsel av beitemark med ammegeit. Ammegeit er geit over eitt år som har kjea minst ein gong, og som ikkje vert nytta i mjølkeproduksjonen. Ammegeita skal gå på inngjerda/avgrensa beiteområde i heile beiteperioden. § 5. Skjøtsel av verdifullt innmarksbeite Tilskotet kan løyvast til innmarksbeite som er velskjøtta. Beita skal fylle krava til skjøtsel i sjekklista. Arealet skal vere klassifisert som innmarksbeite på gardskartet (kartsettet AR5) og avmerka på kart som ligg i miljøplanen. § 6. Skjøtsel av brattlendte bruk Tilskot kan løyvast til skjøtsel av fulldyrka og overflatedyrka areal brattare enn 1:5 og brattare enn 1:3. Tilskotet gjeld føretak der minst 40 % av fulldyrka og overflatedyrka areal er brattare enn 1:5. Det kan løyvast tilskot til maks 50 daa. Det er ein føresetnad at arealet vert slått eller pussa minst ein gong pr. år. § 7. Tradisjonelle husdyrrasar (1) Gamalnorsk sau Tilskot kan løyvast til dyr av rasen Gamalnorsk sau som beiter ute heile året, som tek opp det vesentlege av næringstrongen frå beite og som stort sett klarer seg sjølve. Sauen må vinterbeite på kystlynghei minst tre månader. Sauen må vere eldre enn eitt år pr. 1. januar. Det er ein føresetnad at husdyrhaldet er forsvarleg med omsyn på dyrevelferd og dyrehelse. Teljedato er 1. januar. (2) Vestlandsk fjordfe og Vestlandsk raudkolle Tilskot kan løyvast til dyr av rasane Vestlandsk fjordfe og Vestlandsk raudkolle som føretaket disponerer 1. januar og som er omsøkt i produksjonstilskot i jordbruket. Det vert gitt tilskot til mjølkeku, ammeku og okse som er over 1 år. Det er eit vilkår at dyret er omsøkt i det generelle produksjonstilskotet og stettar krava til dokumentasjon der. Det er også eit vilkår at dyret har tilgang på beite. 23. mai Nr. 612 2012 160 Norsk Lovtidend

§ 8. Skjøtsel av verdifulle kulturmarkstypar (1) Kystlynghei Tilskot kan løyvast til tradisjonell skjøtsel av kystlyngheiene. Med tradisjonell drift av kystlynghei meinast vinterbeiting og lyngsviing for å sikre god fornying av kystlyngen. Det er sett krav om minst 3 månader vinterbeite med tilstrekkeleg beitepress. Arealet skal vere avmerka på kart som ligg i miljøplan trinn 1 og det er krav om utfylling av sjekkliste for skjøtsel. Det omsøkte arealet må òg vere kartfesta på kart over kystlyngheiområda i Hordaland. (2) Artsrik slåttemark Tilskot kan bli gitt til skjøtsel av artsrike enger som har vore i langvarig hevd gjennom regelmessig slått. Gjødsling og jordarbeiding må ikkje, eller berre i liten grad, ha vore praktisert. Areala skal skjøttas i samsvar med retningslinjer fastsett av Fylkesmannen. Areal skal vere registrert i www.naturbase.no. Nye areal kan godkjennast av Fylkesmannen, men må då fylle kriteria for registrering i Naturbase. Det er krav om kartfesting i Miljøplan trinn 1. Det skal fyllast ut sjekkliste for skjøtsel. (3) Artsrik beitemark Tilskot kan løyvast til skjøtsel av artsrik beitemark som har vore i langvarig hevd utan nemnande gjødsling eller jordarbeiding. Aktuelle område kan vere haugar, tørrbakkar eller andre stader der det har vore lite gjødsling. Areala skal skjøttast i samsvar med retningslinjer fastsett av Fylkesmannen. Areala (naturtypane) skal vere registrerte i www.naturbase.no som «naturbeitemark», «hagemark» eller «strandeng». Nye areal kan godkjennast av Fylkesmannen i forkant av søknadsomgangen, men må fylle kriteria for registrering i Naturbase. Det er krav om kartfesting i Miljøplan trinn 1. Det skal fyllast ut sjekkliste for skjøtsel. (4) Styvingstre Tilskotet kan løyvast til styvingstre som vert halde vedlike jamleg. Trea må styvast kvart femte til sjuande år, men tilskotet blir òg utbetalt i åra mellom kvar styving. Trea må vere gamle styvingstre som tidlegare har vore nytta til fôrproduksjon. Det er ikkje krav om å nytte lauvet til fôr i dag for å få tilskot. Trea skal vere merka av på kart som ligg i miljøplanen. (5) Gamle, verdifulle frukthagar Tilskot kan løyvast til gamle, verdifulle frukthagar i drift. Hagen må vere over eitt daa og ha minst sju tre pr. daa. Epleplantingar må vere meir enn 30 år gamle, og planta med grunnstamme A2 eller frøstamme. Plantingar av dei andre fruktslaga må vera minst 25 år gamle. Her er det ikkje krav om noka spesiell grunnstamme. Eple og søtkirsebærtre skal vere forma med vid krone utan midtstamme. For pære- og plommetre er det ikkje krav om vid krone. Trea bør ha minst 80 cm høg stamme (avstanden frå bakken og opp til nedste greinkrans). Trea skal vere merka av på kartet i miljøplanen. § 9. Friområde for grågås Tilskot kan løyvast til friområde som førebyggjande tiltak, for å redusere det totale skadeomfanget av grågås i jordbruksområde. Tilskotet skal gå til areal som allereie er godkjente og kartfesta som friområde i lokal forvaltingsplan for gjess. Det er krav om kartfesting i Miljøplan trinn 1. § 10. Freda bygg og kulturmiljø Tilskot kan løyvast til vedlikehald av bygg og kulturmiljø som er freda etter Kulturminnelova, eller regulert etter plan- og bygningslova som spesialområde eller omsynssone. Det er krav om kartfesting i Miljøplan trinn 1. § 11. Automatisk freda kulturminne Det kan løyvast tilskot til skjøtsel av automatisk freda kulturminne på innmarksareal, det vil seie kulturminne i jordbrukets kulturlandskap som er eldre enn reformasjonen (år 1537). Skjøtsel av automatisk freda kulturminne skal bli utført i samråd med kulturminneforvaltninga i Hordaland fylkeskommune. Det er krav om kartfesting i Miljøplan trinn 1. Det skal fyllast ut sjekkliste for skjøtsel. § 12. Steingardar Det kan løyvast tilskot til vedlikehald av steingardar på innmark i jordbrukets kulturlandskap. Steingarden må vera minst 75 cm høg, haldast såpass fri for vegetasjon at den er synleg, og vera slik stand at den framstår som eit gjerde i landskapet. Det skal vera eit oppmura gjerde, ikkje ei ryddingsrøys. Gjerdet treng ikkje å vere heile den opphavlege gjerdelinja, men den delen som det vert søkt om tilskot for, må framstå som heil. Det er krav om kartfesting i Miljøplan trinn 1. § 13. Kyst- og fjordgardar utan veg Det kan løyvast tilskot til drift av veglause kyst- og fjordgardar. Det er krav om drift ved slått eller beiting av fulldyrka og overflatedyrka areal som er større enn 5 daa og som er utan veg, bru eller ferje. Det skal ikkje vere mogleg å transportere driftsmidlar eller avling direkte med kjøretøy til og frå garden. Det er krav om at brukar av bruket må vere bufast på garden. § 14. Stølsmiljø Tilskot kan løyvast til skjøtsel og forvaltning av stølsmiljø og stølslandskap. Føretaket må ha hovuddelen av mjølkeproduksjon med ku eller geit på stølen i minst 6 veker i sommarhalvåret, og produksjonen skal skje innafor 19. juni Nr. 613 2012 161 Norsk Lovtidend

kvote, eller i samsvar med forskrift om fritak frå overproduksjonsavgift ved lokal foredling av mjølk. Tilskotet vert gjeve til enkelt- eller fellesføretak. § 15. Tilskot til vedlikehald av turstiar Det kan løyvast tilskot til jordbruksføretak som legg til rette for ferdsel på turstiar over/eller i kanten av innmarksareal. Ein kan også få tilskot til vedlikehald av driftsvegar som går i kanten av innmarksareal dersom desse er ein del av ein samanhengande tursti. Det er sett krav om samarbeidsavtale mellom grunneigarane om ferdsel over fleire eigedommar. Turstien må vere avmerka på kart og vere merka. § 16. Søknad og utbetaling Frist for søknad er 20. august for alle ordningane unntatt tilskot til organisert beitebruk. Tidspunkt for teljedato for søknadsomgangen 20. august er 1. januar og 31. juli. Det skal nyttast eige søknads skjema som er utarbeidd av Fylkesmannen i Hordaland. Ved for seint levert søknad vert det reduksjon i tilskot på tilsvarande måte som for produksjonstilskot, jf. forskrift 22. mars 2002 nr. 283 om produksjonstilskudd i jordbruket § 9. Løyvd tilskot utbetalast til det føretak eller beitelag som har søkt. Tilskotet kan ikkje overførast til annan eige eller pant. § 17. Administrasjon, dispensasjon og klage Kommunen handsamar søknadane og gjer vedtak om tilskot. Fylkesmannen kan i særlege høve dispensere frå reglane i forskrifta. Vedtak fatta av kommunen kan påklagast til Fylkesmannen. Vedtak fatta av Fylkesmannen kan påklagast til Statens landbruksforvaltning. § 18. Opplysningsplikt og kontroll Føretak som får støtte har plikt på seg til å gje alle naudsynte opplysningar som kommunen, Fylkesmannen eller Statens landbruksforvaltning krev. Kommunen, Fylkesmannen og Statens landbruksforvaltning vil føre tilsyn med at utbetalinga er rett og har tilgang til all bokføring, korrespondanse og dokumentasjon som gjeld til skotet som er gjeve til føretaket. Opplysning gjeve i samband med søknad om tilskot kan også kontrollerast ved teljing og måling av dei landbrukseigedomar og dyr som føretaket disponerar. § 19. Avkorting ved brot på regelverk Dersom føretaket driv eller har drive si verksemd i strid med regelverk for jordbruksverksemd, kan heile eller delar av tilskotet haldast tilbake inntil tilhøva er retta opp. Er det ved brot på regelverket utvist grov aktløyse eller forsett, kan heile eller delar av tilskotet som tilfell føretaket avgrensast. § 20. Avkorting ved feile opplysningar Dersom føretaket uaktsamt eller med forsett har gjeve feil opplysningar i søknaden som har eller vil danne grunnlag for ei urettmessig utbetaling av tilskot, kan heile eller delar av produksjonstilskotet som tilkjem føretaket avgrensast. § 21. Berekning og innkrevjing av avkortingsbeløp mv. Differansen mellom utbetalt beløp og redusert tilskot som følgje av vedtak om avkorting etter § 19 og § 20, kan krevjast tilbake betalt frå mottakaren eller motreknast i seinare tilskotsutbetalingar. Tilsvarande gjeld der føretaket som følje av manglande oppfylling av vilkår i denne forskrifta eller av andre grunner har motteke ei utbetaling som føretaket ikkje har rett til. Til avkortingsbeløpet som nemnt i første ledd kan det leggast til renter tilsvarande gjeldande morarente. § 22. Iverksetjing Forskrifta trer i kraft 1. juli 2012. Frå same dato vert forskrift 14. juni 2011 nr. 717 om tilskot frå regionalt miljøprogram, Hordaland oppheva.

19. juni Nr. 613 2012

Forskrift om slamtømming, Nord-Fron kommune, Oppland Hjemmel: Fastsatt av Nord-Fron kommunestyre 19. juni 2012 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 26, § 30, § 34, § 79 og § 83. Kunngjort 28. juni 2012 kl. 15.50. § 1. Virkeområde Forskriften gjelder for hele kommunen og omhandler oppsamling og tømming og/eller avvanning av slam fra mindre renseinnretninger som slamavskillere (septiktanker) og andre samlekummer for avslammet sanitært avløpsvann for boliger/fritidsboliger o.l. i hele kommunen, både i og utenfor tettbebygd strøk. Det samme gjelder for oppsamlingstanker med ubehandlet sanitært avløpsvann, jf. forurensningsloven § 26. Forskriften omhandler også fordelingskum og pumpekum som inneholder avslammet sanitært avløpsvann. Alle eiendommer mv. der det er slike slamanlegg skal være med i den kommunale slamtømmeordningen og betale gebyr for tømmingen. Oljeutskillere, fettutskillere og oppsamlingstanker for industrielt avløpsvann eller lignende er ikke sanitært avløpsvann og omfattes ikke av forskriften. 19. juni Nr. 613 2012 162 Norsk Lovtidend

§ 2. Definisjoner Som abonnent forstås eier av eiendom som omfattes av denne forskrift. Dersom eiendommen er bortfestet for 30 år eller mer, skal festeren regnes som abonnent, om ikke annet er avtalt. Det samme gjelder når festeren har rett til å få festet forlenget, slik at den samlede festetiden blir mer enn 30 år. Som slamavskiller (septiktank) forstås tank inndelt i ett eller flere kammer for avslamming av avløpsvann, før avløpsvannet går til infiltrasjon eller annen form for rensing/resipient. Slamavskiller kan også bestå av et system av enkeltkummer der hver kum utgjør ett kammer, og som samlet danner en enhet. Som fordelingskum forstås kum som fordeler avløpsvannet fra slamavskilleren ut i flere infiltrasjonsgrøfter. For enkelte anlegg har pumpekum med pumpe den samme funksjonen. Med oppsamlingsenhet forstås septiktank, privét, tett tank eller annen oppsamlingstank for avslammet sanitært avløpsvann, herunder fordelingskum og pumpekum inneholdende sanitært avløpsslam. Med oppsamling menes: – at innholdet i oppsamlingsenhet hentes med oppsamlingsutstyr (septikbil) og fraktes bort, – eller at innholdet blir sugd opp og separert. Det faste stoffet kalles slam og blir fraktet vekk, mens den flytende delen kalles rejektvann og blir tilbakeført til anlegget. Med septikrenovatør forstås det firma som kommunen har gitt i oppdrag å besørge oppsamling fra oppsamlingsenhetene. Slamanlegg: Mindre oppsamlings- eller behandlingsanlegg for sanitært avløpsvann som produserer slam, for eksempel slamavskiller, tett tank, minirenseanlegg etc., eller en kombinasjon av dette. § 3. Abonnentens plikter Abonnenten skal sørge for at oppsamlingsenheten som skal tømmes, er lett tilgjengelig for tømming. Kumlokk må merkes med en pinne/stikk for at det skal være lett å finne. Snø, is, jord og lignende som dekker over kumlokk eller adkomsten til oppsamlingsenheten, skal fjernes av abonnenten før tømming skal utføres. Ekstra omkostninger som påføres septikrenovatøren ved oppsamling pga. vanskelig tilgjengelighet, mangler ved oppsamlingsenhet, overdekket kumlokk, etc., faktureres abonnenten. Lokk skal være kjøresikre når de kan bli utsatt for overkjøring. Septikrenovatøren har rett til å plassere nødvendig utstyr på eiendommen for å få utført sitt arbeid. Abonnenten plikter å utføre egenkontroll av eget anlegg, og påse at dette fungerer i samsvar med forutsetningene i utslippstillatelsen. Feil eller mangler ved oppsamlingsenheten eller avløpsanlegget som kan føre til forurensning eller vanskeliggjøre oppsamling, plikter abonnenten å utbedre raskest mulig. Nekting av tømming/fullstendig tømming av slamanlegget og nekting av tilbakeføring av rejektvann vil medføre tilleggsgebyr. § 4. Tømming Varsel om når oppsamling vil finne sted vil bli gjort kjent gjennom pressen, eller på annen måte som kommunen finner hensiktsmessig. Den rutinemessige oppsamling foretas med tidsintervaller slik som bestemt i forskrift 25. oktober 2011 nr. 1061 om utslepp av sanitært avløpsvatn frå mindre avløpsanlegg for bustader og fritidsbustader, Nord-Fron kommune, Oppland § 14. Ved behov for oppsamling ut over det som er angitt i forskrift 25. oktober 2011 nr. 1061 om utslepp av sanitært avløpsvatn frå mindre avløpsanlegg for bustader og fritidsbustader, Nord-Fron kommune, Oppland § 14, bestiller abonnenten oppsamling direkte av septikrenovatør. Alle oppsamlingsenheter skal ved den rutinemessige oppsamling tømmes helt for slam, og oppsamlingen skal alltid utføres på en slik måte at beboere ikke sjeneres unødig av støy og lukt. Oppsamlingsenheten skal etter utført tømming forlates i lukket stand, og grinder, porter og dører skal lukkes, eventuelt låses. Ordinær tømming og transport skal foretas innenfor tidsrommet kl. 06.00–23.00 mandag til fredag, høytidsdager unntatt. Unntaksvis kan tømming skje på lørdager innenfor tidsrommet kl. 06.00–18.00. Når tømming er utført skal abonnenten få overlevert en erklæring i postkasse evt. festet til inngangsdøra om at anlegget er tømt, eller på annen tilfredsstillende måte bli varslet om tømmingen. Abonnenten skal varsles om feil eller mangler ved oppsamlingsenheten eller avløpsanlegget som oppdages av septikrenovatøren under oppsamlingen. Ordningen skal utføres ved hjelp av – en mobil slamavvanningsenhet, – eller slamsugebil, – eller slamsugeutstyr for traktor. Tømming med mobil avvanningsenhet forutsetter at rejektvann tilbakeføres slamanlegget. § 5. Anleggets utforming, adkomst og veistandard Abonnenten skal sørge for fri adkomst til slamanlegget ved tømming. Eventuelle låseanordninger og avstengninger etc av slamanlegget skal avtales med og godkjennes av kommunen. Slamanlegget skal plasseres så nær vei som mulig, og avstand fra oppstillingsplass for bilen til slamanlegget (kumlokk) bør ikke overstige 30 meter. Oppstillingsplassen skal være slik at bilen står tilnærmet horisontalt under tømming. 19. juni Nr. 614 2012 163 Norsk Lovtidend

Høydeforskjell mellom bunn slamanlegg og oppstillingsplass bør ikke overstige 6 meter. Vei til slamanlegget må være slik at den gir tilfredsstillende fremkommelighet for tømmebilen/avvanningsbilen. Privat atkomstvei over 50 m skal: – ha tilstrekkelig snuplass. – tåle akseltrykk tilsvarende nærmeste offentlige vei eller samlevei med blandet adkomst- og transportfunksjon. – ha fast underlag med minst 10 cm bærelag/grusdekke og tilnærmet horisontalt tverrprofil – ha standard minimum tilsvarende adkomstvei (A1) i henhold til Veivesenets veinormaler (kjørebane på minimum 3 meter pluss 0,5 meter skulder på hver side, dvs. samlet veibredde 4 meter). – være fri for vegetasjon og andre hindringer i veibredden opp til 4,0 meters høyde. Av hensyn til sikkerhet kan rygging over 50 meter ikke aksepteres. Dersom tømming skal foregå i perioder med is og snø må privat atkomstvei være tilstrekkelig måket for snø, sandstrødd, stikket og uten fare for takras o.l. Det skal søkes tatt mest mulig hensyn til hvilken årstid det er best fremkommelighet til den enkelte abonnent. Utover dette har ikke den som tømmer eller kommunen ansvar for skade på privat vei og plass inkl plener/hellegang mv. med mindre det kan påvises uaktsomhet. Slamanlegg vil bli tømt selv om krav til veistandard ikke overholdes; dette kan medføre en ekstra kostnad som kan være betydelig og som skal dekkes av abonnenten. Før slik tømming/fakturering skjer skal abonnenten ha fått mulighet til å foreta nødvendig utbedring/oppgradering av veien. § 6. Kontroll av anlegg Kommunen eller den kommunen bemyndiger har rett til å utføre kontroll av abonnentens oppsamlingsenhet og tilhørende renseløsning. Herunder funksjonaliteten til tekniske komponenter. § 7. Levering Alt oppsamlet slam og sanitært avløpsvann skal leveres ved behandlingsanlegg godkjent av kommunen, eller til tømmeplass godkjent av forurensningsmyndighet. § 8. Gebyrer For oppsamling etter § 4 skal abonnenten betale et årlig gebyr til kommunen. Det kreves inn eget gebyr for hver ekstra tømming. Oppsamling av slam fra ekstra tømming som leveres til eget, godkjent mottak, holdes utenfor kommunens gebyrinnkreving. Kommunen har anledning til å fastsette differensierte gebyrsatser. Gebyrene fastsettes årlig av kommunestyret. § 9. Innkreving, renter, m.m. Gebyr med påløpte renter og omkostninger er sikret med lovbestemt pant etter panteloven § 6–1. Om renteplikt ved for sen betaling og inndrivelse av gebyret gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eiendomsskatt til kommunen § 26 og § 27 tilsvarende. § 10. Forandring i abonnementsforhold Eventuelle forandringer i abonnementsforhold, som eierforhold, fraflytting, rivning, brann, etc. meldes skriftlig til kommunen. Gebyrplikt gjelder for allerede utført tømming. Ved oppstarting av anlegg foretas ikke rutinemessig tømming i oppstartåret, men første gang i samsvar med § 4. § 11. Fritak og endret krav om tømming Kommunen kan i spesielle tilfeller frita en oppsamlingsenhet jf. § 1 for tømming, eller bestemme annen tømmehyppighet enn det som er fastsatt i § 4. § 12. Klage Vedtak som er fattet av kommunen eller den kommunen har delegert myndighet til i medhold av denne forskrift, kan påklages iht. forvaltningslovens § 28. § 13. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft fra 19. juni 2012. Fra samme dato oppheves forskrift 11. desember 19801 om slamtømming, Nord-Fron kommune, Oppland. 1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.

19. juni Nr. 614 2012

Forskrift om beboerparkering, Drammen kommune, Buskerud Hjemmel: Fastsatt av Drammen bystyre 19. juni 2012 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 8, jf. forskrift 1. oktober 1993 nr. 921 om offentlig parkeringsregulering og parkeringsgebyr § 5. Kunngjort 28. juni 2012 kl. 15.50. § 1. Formål Formålet med forskriften er å tilrettelegge for best mulig tilgjengelighet for beboere til offentlige parkeringsplasser innen et avgrenset område. 19. juni Nr. 614 2012 164 Norsk Lovtidend

Beboerparkering kombinert med avgiftsparkering skal ivareta de sentrumsnære beboeres interesser, samtidig som de avgiftsbelagte korttidsparkeringsplassene gir parkeringsmuligheter som ivaretar hensynet til sentrumsfunksjoner. § 2. Etablering av beboerparkering, tildeling av parkeringstillatelser, fastsetting av avgift Opprettelse av beboerparkering samt fastsettelse av avgift for ulike brukergrupper fastsettes av bystyret. Det kan fastsettes forskjellig avgift for ulike beboersoner og for ulike brukergrupper innenfor sonene. Justering av avgiftene fastsettes av Drammen kommune. Drammen kommune definerer beboersonene, avgiftstidene, utarbeider søknadsrutiner, informasjonsmateriell, parkeringstillatelser og betalingsvilkår. Drammen kommune tildeler parkeringstillatelser i samsvar med forskriften og innkrever avgift. Avgiften innkreves forskuddsvis. Kommunens klagenemnd er klageinstans. Drammen kommune definerer i hvilken sone (beboersone/boligsone) den enkelte boenhet eller næringsdrivende tilhører. Parkeringstillatelse utstedes i henhold til dette. § 3. Prioritering av tildeling av parkeringstillatelser innenfor beboersonen Dersom det er flere søkere enn tilgjengelige parkeringsplasser innenfor sonen, skal tildelingen prioriteres slik: 1. Èn parkeringstillatelse pr. boenhet for fast bosatte (folkeregistrert bosatt) uten parkeringsmulighet på egen grunn. 2. Èn parkeringstillatelse pr. boenhet for midlertidig bosatte uten parkeringsmulighet på egen grunn. 3. Parkeringstillatelse for næringsdrivende uten parkeringsmulighet på egen grunn, jf. § 10. § 4. Generelle bestemmelser om tildeling av parkeringstillatelser Parkeringstillatelser tildeles etter skriftlig søknad. Søker må dokumentere at vilkårene for tildeling er oppfylt i samsvar med denne forskriften. Parkeringstillatelse tildeles kun kjøretøy som er registrert og har gyldige kjennemerker. Motorsykler og mopeder tildeles parkeringstillatelse på lik linje med andre kjøretøy. Det tildeles ikke parkeringstillatelse til bobiler, campingvogner, tilhengere eller kjøretøy med totalvekt over 3,5 tonn. § 5. Lagring av opplysninger Alle nødvendige opplysninger vedrørende tildeling, fornyelse, endringer mv. av parkeringstillatelsen skal registreres og lagres etter de til enhver tid gjeldende forskrifter. § 6. Kontroll av opplysninger Drammen kommune har rett til å kontrollere alle opplysninger som gis i søknaden. Dette gjelder også ved fornyelse og i avtaleperioden. § 7. Parkeringstillatelsens plassering Kunden er selv ansvarlig for at det foreligger gyldig parkeringstillatelse før kjøretøyet parkeres i områder regulert med beboerparkering. Ved parkering skal parkeringstillatelsen plasseres godt synlig for kontroll på innsiden av kjøretøyets frontrute. Dersom parkeringstillatelsen ikke er kontrollerbar kan tilleggsavgift ilegges. § 8. Parkeringstillatelsens gyldighet og refusjon Regulering av beboerparkering skjer ved bruk av parkeringsregulerende skilt i de gatene som er omfattet av ordningen. Tidsrommet beboerparkeringen gjelder står på skiltene. Parkeringstillatelsen er kun gyldig for den sonen den er utstedt til. Parkeringstillatelsen gir adgang til å parkere hele døgnet også utover maksimal parkeringstid. Parkeringstillatelsen gir ikke adgang til å parkere på plasser reservert for spesielle brukergrupper. Parkeringstillatelsen gir hverken rett til egen parkeringsplass eller garantert plass i sonen. Parkeringstillatelsen er kun gyldig for det kjøretøyet det er utstedt til. Parkering skal til enhver tid skje i samsvar med trafikkregler, skilt og oppmerking. Ved salg/flytting kan avgift refunderes for hele gjenværende måneder mot innlevering av parkeringstillatelsen. Adresseforandring skal meldes senest 8 dager etter flytting. Det gis ikke refusjon for mindre enn èn måned, for ferier og lignende. Parkeringstillatelsen skal innleveres når kjøretøyet den er utstedt til selges/byttes/avhendes. Ved bytte av kjøretøy godskrives innbetalt beløp til ny parkeringstillatelse. Ved tap av parkeringstillatelse erstattes denne med en ny parkeringstillatelse mot administrasjonskostnader. Mistet parkeringstillatelse skal omgående meldes til Drammen kommune. Avgift for mistet kort refunderes ikke. § 9. Vilkår for tildeling av parkeringstillatelse til bosatte Det tildeles kun èn parkeringstillatelse per husstand. Ved særlige tilfelle kan det tildeles flere parkeringstillatelser per husstand dersom kommunen finner det nødvendig. Søker må være bosatt og folkeregistrert i sonen. Studenter og pendlere som er fritatt fra kravet om å melde flytting til Folkeregisteret, må fremlegge dokumentasjon på boforhold i sonen gjennom eierforhold eller ved gyldig husleiekontrakt samt eventuelt den tilleggsdokumentasjon som kreves av de som utsteder tillatelsen. For andre grupper som ikke er folkeregistrert bosatt i sonen, kreves bekreftelse fra Folkeregisteret om fritak for flyttemelding. 19. juni Nr. 614 2012 165 Norsk Lovtidend

Studenter som ikke er folkeregistrert bosatt i sonen må fremvise gyldig studentbevis eller annen bekreftelse fra studiestedet. Pendlere må dokumentere pendlerstatus fra hjemkommunen. I de tilfeller det kreves arbeids- /oppholdstillatelse for utlendinger, må denne alltid forevises. Kjøretøyet må disponeres av søkeren. Søker må enten stå registrert som eier eller medeier av kjøretøyet i motorvognregisteret eller stå som leaser/leier av kjøretøyet eller disponere firmabil til privat bruk. Eventuell disponering av tjenestebil, firmabil eller leie/leasingbil til privat bruk må dokumenteres på slik måte som kreves av de som utsteder tillatelsen. Slik dokumentasjon kan være; – leie- eller leasingkontrakt – dokumentasjon fra skattekontor eller lønnsslipp som viser at søker blir fordelslignet for privat bruk av firmabil, – bekreftelse fra firmaet som eier firmabilen om kjøretøyets kjennemerke samt om det foreligger tillatelse til privat bruk. Bosatte i umiddelbar nærhet som ikke har parkeringsmulighet på egen grunn, kan dersom Drammen kommune finner det nødvendig, tildeles parkeringstillatelse på samme vilkår som bosatte i sonen. Huseiere som ikke bor i sonen eller beboere som ikke disponerer kjøretøy til privat bruk etter denne bestemmelsen, tildeles ikke parkeringstillatelse for bosatte. En parkeringstillatelse kan påføres flere kjennemerker. § 10. Vilkår for tildeling av parkeringstillatelse til næringsdrivende Næringsdrivende, håndverkerbedrifter mv. som har et særlig behov for biloppstillingsplasser for egne servicekjøretøy, og som er etablert i sonen hvor det er regulert beboerparkering kan tildeles parkeringstillatelse. Det særlige behovet for parkering i sonen må begrunnes og dokumenteres. Den næringsdrivendes firma skal være registrert i enhetsregisteret med adresse i sonen og drive virksomhet fra denne adressen. Kjøretøyet skal eies/leases/leies av firmaet og være utstyrt og innredet på en måte som gjør at kjøretøyet i seg selv er et arbeidsverktøy. Det innvilges ikke parkeringstillatelse til ansatte i virksomheter eller til kunder. Kommunale virksomheter tildeles parkeringstillatelse på de samme kriterier som andre næringsdrivende. En parkeringstillatelse kan påføres flere kjennemerker. § 11. Midlertidige parkeringstillatelser Midlertidig parkeringstillatelse kan i særlige tilfeller tildeles beboeres/næringsdrivendes kjøretøy som er under registrering, kjøretøy som disponeres midlertidig, huseiere som pusser opp huset eller tilsvarende. Beboer som i en periode låner kjøretøy som er registrert på søsken eller slektning i rett opp- eller nedadgående linje kan søke om midlertidig parkeringstillatelse. Tillatelsen gjelder kun for vedkommende som har fått innvilget parkeringstillatelsen. Disposisjonsretten skal dokumenteres ved erklæring både fra eier og den som disponerer kjøretøyet. Erklæringen skal inneholde opplysninger om tidsperiode for bruk samt om kjøretøyet også blir disponert av andre. Midlertidig parkeringstillatelse utstedes normalt ikke utover en måned og tildeles beboere, jf. § 9 eller næringsdrivende, jf. § 10. I forbindelse med at eget kjøretøy er på verksted, utstedes en ny parkeringstillatelse for eventuell lånebil. Forholdene skal dokumenteres. Besøkende i sonen må parkere på regulerte avgiftsbelagte parkeringsplasser mot betaling til parkeringsautomat. § 12. Fornyelse Innehaver av parkeringstillatelse er selv ansvarlig for fornyelse av tillatelsen. Fast bosatte (i folkeregistret på angjeldende adresse) får tilbud om fornyelse av parkeringstillatelsen så lenge man bor på adressen og kjøretøyet er registrert på vedkommende i motorvognregisteret. Næringsdrivende får tilbud om fornyelse av parkeringstillatelsen. Innehaverne er selv ansvarlig for å melde fra om endringer i parkeringstillatelsene. Før fornyelse foretar kommunen kontroll av om fast bosatte fremdeles bor på adressen. Dette gjøres ved bruk av personnummer som må oppgis ved søknad om parkeringstillatelse. Ved fornyelse av parkeringstillatelse for næringsdrivende blir opplysninger kontrollert opp mot enhetsregisteret. Kommunen foretar også kontroll av om den oppgitte eieren fremdeles eier kjøretøyet. Dette gjøres ved kontroll mot motorvognregisteret. Innehavere av øvrige parkeringstillatelser (f.eks. midlertidig bosatte, firmabil/leasingbil etc.) får ikke tilbud om å fornye parkeringstillatelsen, men må selv sørge for å fornye parkeringstillatelsen i god tid før utløp av gyldighetstiden. Det kreves dokumentasjon som nevnt i denne forskrift. Kunden er selv ansvarlig for at det foreligger gyldig parkeringstillatelse før kjøretøyet parkeres i områder regulert med beboerparkering. § 13. Misbruk av parkeringstillatelse, inndragelse og straffeansvar Innehaver av parkeringstillatelsen skal senest innen 8 dager skriftlig melde fra til Drammen kommune om endringer i opplysninger gitt på søknadsskjemaet. 19. juni Nr. 616 2012 166 Norsk Lovtidend

Parkeringstillatelsen kan inndras eller gjøres ugyldig ved melding til innehaveren dersom parkeringstillatelsen viser seg å være tildelt på grunnlag av uriktige opplysninger eller ved misbruk/forfalskning av parkeringstillatelsen. Forholdet kan også politianmeldes. Ved misbruk eller inndragning tilbakebetales ikke innbetalt avgift. § 14. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks.

19. juni Nr. 615 2012

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Vestvågøy kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Kultur-, miljø- og næringskomiteen i Vestvågøy kommune 19. juni 2012 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr. 1706. Kunngjort 28. juni 2012 kl. 15.50. § 1. Formål Formålet med denne forskriften er å forhindre forurensning og helseproblemer i Vestvågøy kommune som følge av åpen brenning og brenning av avfall i småovner. Kommunen ønsker gjennom forskriften å legge til rette for bedre avfallshåndtering og økt utnyttelse av ressursene gjennom avfallsreduksjon, materialgjenvinning og energiutnyttelse. § 2. Virkeområde Denne forskriften gjelder åpen brenning og brenning av avfall i småovner innenfor kommunens grenser. § 3. Definisjoner I denne forskrift menes med: Åpen brenning: all brenning som skjer utendørs Småovner: forbrenningsovner som ikke har tillatelse fra Statens forurensningstilsyn eller fylkesmannen eller er tillatt etter statlige forskrifter etter forurensningsloven. § 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner Åpen brenning og brenning av avfall i småovner er forbudt, med mindre annet følger av forskriftens § 5. § 5. Unntak fra forbudet Følgende brenning skal likevel være tillatt: a) åpen brenning på grillinnretninger, utepeiser og kaffebål, b) brenning av avfallstrevirke i vedovn, med unntak av impregnert, overflatebehandlet og malt trevirke, c) brenning av avispapir og liknende i vedovn hjemme eller på hytta, d) bråtebrenning og brenning av små mengder tørt hageavfall utenfor tettbygd strøk, e) Sankthansbål som ikke inkluderer avfall som bildekk, trykkimpregnert og malt trevirke, plast, isolasjonsmateriale og lignende, f) ranke- og flatebrenning i skogbruket foruten oppsamlet avfall som anses som produksjonsavfall og skal leveres til godkjent anlegg, g) halmbrenning i jordbruket foruten oppsamlet halmavfall som skal leveres til godkjent anlegg. Vestvågøy kommune ønsker å understreke at unødig forurensning må unngås og hensynet til sikkerhet og helse ivaretas ved handlinger etter unntakene i § 5. Det må ryddes opp etter bruk av griller, stekefolie, glass, materialer av plast og annet forurensende avfall. § 6. Dispensasjon Kultur-, miljø- og næringsenheten kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet i § 4 etter søknad. § 7. Tilsyn Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift overholdes. § 8. Klage Vedtak truffet av Kultur-, miljø- og næringsenheten i medhold av denne forskrift kan påklages til formannskapet. § 9. Straff Overtredelse av denne forskrift kan medføre bøtelegging og/eller straffeansvar jf. forurensningsloven § 78. § 10. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft fra 19. juni 2012.

19. juni Nr. 616 2012

Forskrift om adgang til elgjakt, Vestvågøy kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Kultur-, miljø- og næringskomiteen i Vestvågøy kommune 19. juni 2012 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16, forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt § 7 og § 8 og lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 8. Kunngjort 28. juni 2012 kl. 15.50. 20. juni Nr. 617 2012 167 Norsk Lovtidend

I Det er adgang til jakt etter elg i Vestvågøy kommune. II Minstearealet for godkjenning av vald og fellingsløyve er 7000 daa for hele kommunen. III Denne forskrift trer i kraft straks.

20. juni Nr. 617 2012

Forskrift om bevaringssoner i Tvedestrand kommunes sjøområder, Aust-Agder Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 20. juni 2012 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 16 og § 22. Kunngjort 28. juni 2012 kl. 15.50. § 1. Indre Oksefjord bevaringssone Det er forbudt å fiske med andre redskaper enn håndsnøre, fiskestang, juksa eller dorg i sjøområdet innenfor en rett linje mellom følgende posisjoner (jf. kartvedlegg): 1. Epleviktangen N 58° 36,924′ Ø 8° 56,898′ 2. Bjørnvikhalsen N 58° 36,821′ Ø 8° 56,360′.

§ 2. Furøya forbudssone Det er forbudt å fiske eller på annen måte høste levende marine ressurser i sjøområdet avgrenset av: En rett linje mellom følgende posisjoner (jf. kartvedlegg): 1. Epleviktangen N 58° 36,924′ Ø 8° 56,898′ 2. Bjørnvikhalsen N 58° 36,821′ Ø 8° 56,360′ og en rett linje mellom følgende posisjoner (jf. kartvedlegg): 1. Høyviksundet vest N 58° 35,435′ Ø 8° 56,677′ 2. Høyviksundet øst N 58° 35,428′ Ø 8° 56,693′ og rette linjer mellom følgende posisjoner (jf. kartvedlegg): 1. Holmen nord N 58° 35,642′ Ø 8° 57,019′ 2. Store Furuholmen vest N 58° 35,835′ Ø 8° 57,046′ 3. Store Furuholmen øst N 58° 35,883′ Ø 8° 57,155′ 4. Furøya vest N 58° 35,880′ Ø 8° 57,187′ og grense land/sjø nordover langs Furøya og over til Hestøya frem til posisjon Hestøya nord N 58° 36,140′ Ø 8° 57,623′ samt rett linje mellom følgende posisjoner (jf. kartvedlegg): 1. Hestøya nord N 58° 36,140′ Ø 8° 57,680′ 2. Furøysund nord N 58° 36,165′ Ø 8° 57,647′. Det er tillatt å fiske strandkrabbe. Krokredskap er ikke tillatt ved slikt fiske. § 3. Sagesund bevaringssone Det er forbudt å fiske med andre redskaper enn håndsnøre, fiskestang, juksa eller dorg i sjøområdet innenfor en rett linje mellom følgende posisjoner (jf. kartvedlegg): 1. Hestøya nord N 58° 36,140′ Ø 8° 57,680′ 2. Furøysund nord N 58° 36,165′ Ø 8° 57,647′ og rette linjer mellom følgende posisjoner (jf. kartvedlegg): 1. Holmen nord N 58° 35,642′ Ø 8° 57,019′ 2. Store Furuholmen vest N 58° 35,835′ Ø 8° 57,046′ 3. Store Furuholmen øst N 58° 35,883′ Ø 8° 57,155′ samt rett linje mellom følgende posisjoner (jf. kartvedlegg): 1. Nuen N 58° 35,735′ Ø 8° 58,091′ 2. Saltnestangen N 58° 35,466′ Ø 8° 58,471′. 20. juni Nr. 618 2012 168 Norsk Lovtidend

§ 4. Kvadstadkilen bevaringssone Det er forbudt å høste flatøsters (Ostrea edulis L) i sjøområdet innenfor en rett linje mellom følgende posisjoner (jf. kartvedlegg): 1. Høyviksundet vest N 58° 35,435′ Ø 8° 56,677′ 2. Høyviksundet øst N 58° 35,428′ Ø 8° 56,693′. Forbudet omfatter ikke høsting av stillehavsøsters (Crassostrea gigas). § 5. Ytre skjærgård bevaringssone Det er forbudt å fiske med andre redskaper enn håndsnøre, fiskestang, juksa eller dorg i sjøområdet innenfor rette linjer mellom følgende posisjoner (jf. kartvedlegg): 1. N 58° 37,361′ Ø 9° 07,357′ 2. N 58° 37,084′ Ø 9° 07,762′ (mellompunkt) 3. N 58° 36,098′ Ø 9° 09,177′ 4. N 58° 35,492′ Ø 9° 08,144′ 5. N 58° 36,648′ Ø 9° 05,994′ (mellompunkt) 6. N 58° 36,795′ Ø 9° 05,719′ 7. N 58° 36,858′ Ø 9° 05,932′ 8. N 58° 36,872′ Ø 9° 05,954′ 9. N 58° 37,176′ Ø 9° 07,113′ 10. N 58° 37,235′ Ø 9° 07,145′.

§ 6. Straff og inndragning Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift straffes i henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) kapittel 11 og 12. § 7. Ikrafttredelse og opphevelse Denne forskrift trer i kraft 20. juni 2012 og gjelder til og med 20. juni 2017. Kartvedlegg

20. juni Nr. 618 2012

Forskrift om adresser og skilting, Lund kommune, Rogaland Hjemmel: Fastsatt av Lund kommunestyre 20. juni 2012 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) § 21 og forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 59. Kunngjort 28. juni 2012 kl. 15.50. § 1. Plikt til å sette opp husnummerskilt Eier og fester er ansvarlig for at den enkelte bygning eller eiendom blir merket med husnummeret. For bygg som har fått tildelt en offisiell adresse skal husnummerskilt være satt opp før brukstillatelse/ferdigattest utstedes. Kommunen kan gi tillatelse til å utsette oppsettingen dersom særlige grunner taler for dette. Eier og fester skal bekoste skiltene og oppsetting av disse. Der hvor husnummerskilt ikke allerede er anbrakt, skal slike være satt opp innen ett år etter at denne forskrift trer i kraft. Eier, fester og beboer skal merke bruksenheten som er tildelt egen offisiell adresse, med adressemerke utstedt av Statens Kartverk. Merket skal settes synlig på eller ved inngangsdøren for bruksenheten. Bruksenheter merket i samsvar med tidligere regelverk, behøver ikke endre slik merking. § 2. Skiltenes plassering Husnummerskilt skal settes opp slik at de er godt synlig fra veien som husnummeret er knyttet til, i ca 2,5 m høyde. Der hvor det er lange innkjørsler eller lignende, og skiltet ikke er synlig fra veien, skal det i tillegg settes opp husnummerskilt på inngjerding, stolpe eller lignende. Skiltene skal holdes hele og rene med tydelige tall og eventuelt bokstaver. Huseier plikter å sørge for at innsynet til skiltet ikke hindres av busker, trær eller lignende. Der kommunen finner det påkrevd, kan det forlanges oppsatt supplerende henvisningsskilt dersom adkomsten til bygningen/eiendommen er vanskelig å finne. 20. juni Nr. 618 2012 169 Norsk Lovtidend

§ 3. Skiltenes materiale og utforming Husnummerskilt og tilleggsskilt skal være av aluminium eller annet rustfritt materiale. Husnummerskiltet skal være av en slik utforming at det er lett lesbart fra veien, og det bør være reflekterende. § 4. Forskjellige bestemmelser Kommunen skal føre tilsyn med at disse regler overholdes, og gi de nødvendige pålegg. Kommunen kan gjøre unntak fra reglene når særlige grunner gjør det påkrevd. Kommunen er behjelpelig med veiledning og hjelp vedrørende oppsetting av henvisningsskilt. Henvisningsskilt kan ikke settes opp uten samtykke fra kommunen. Kommunen kan påta seg innkjøp og utlevering av skiltene. Manglende skilt i henhold til disse regler kan pålegges satt opp innen rimelig frist. Er dette ikke utført innen fristens utløp, skal kommunen sørge for at skiltet blir satt opp. Eier vil da bli fakturert for arbeidet, og eventuelle nye skilt. I tilfeller der kommunen blir bedt om å kjøpe inn skilt, eller der hvor kommunen må sørge for oppsetting av skilt vil skiltet være av aluminium, med svarte tall på hvit bakgrunn, teksthøyde 105 mm og en skilthøyde på 150 mm. § 5. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft samme dato som den blir kunngjort i Norsk Lovtidend.

______Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet

Oversikt over rettelser som er inntatt i 2012-årgangen År Feil i hefte nr. Side Gjelder Se rettelse i nr. 2011 5 471 Forskrift nr. 1234 1 2011 5 471 Forskrift nr. 1234 1

Returadresse: Lovdata Postboks 2016 Vika N-0125 Oslo

NORSK LOVTIDEND Avd I Lover og sentrale forskrifter Avd II Regionale og lokale forskrifter

Utgiver: Justis- og politidepartementet Redaksjon: Stiftelsen Lovdata

Manuskripter for kunngjøring Manuskripter sendes i ett eksemplar med kunngjøringsskjema til Lovdata: Med E-post: [email protected] for avdeling I [email protected] for avdeling II

Elektronisk: Se Lovdatas nettsted (www.lovdata.no).

Med post: Norsk Lovtidend Postboks 2016, Vika 0125 Oslo

Bestilling av abonnement Med post: Samme adresse som over. Elektronisk: Se Lovdatas nettsted.

Norge Norden Verden Abonnement for 2012 koster Avd I kr 1470 kr 2195 kr 3040 Avd. I og II kr 1845 kr 3180 kr 4485

Innholdet i heftene vil bli kunngjort fortløpende på Lovdatas nettsted – www.lovdata.no - også en versjon av den trykte utgaven av heftet i PDF-format vil være tilgjengelig. På samme sted finnes ajourførte versjoner av lovene og sentrale og lokale forskrifter.

Samlemapper: Det vil bli sendt ut etiketter for bruk på ringpermer.

Alle andre henvendelser om Norsk Lovtidend kan rettes til:

Lovdata Postboks 2016, Vika 0125 Oslo

Tlf. 23 11 83 00 Fax 23 11 83 01 E-post: [email protected]

Xpress AS, Oslo. 07.2012. ISSN 0333-0761 (Trykt) ISSN 1503-8742 (Elektronisk) 2012202