DOCSLIB.ORG

Virksomhetens Navn

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Virksomhetens Navn Behandling i Ungdommens fylkesting - 07.11.2014 59 voterande. Valkomiteen ved Audun Moen Skei og Torgeir Vestre la fram og gjorde greie for valkomiteen si innstilling. Leiar: Åse Kristin Ask Bakke Sandøy (1 år) Nestleiar: Markus Svenning Smøla (1 år) Medlem: Even Hendseth Halsa (2 år) Medlem: Aurora Dimmen Bratli Ulstein (2 år) Medlem: Simon Sandnes Midsund (2 år) Medlem: Marthe Emilie Hansen Hareid (1 år) Medlem: Audun Moen Skei Surnadal (1 år) – (ikkje på val) Medlem: Oda Monsen Molde (1 år) – (ikkje på val) Medlem: Solveig S. Buvik Molde (1 år) – (ikkje på val) Vara nr. 1: Rebekka S. Hanssen Nordal (1 år) Vara nr. 2: Åse Kristin Hopen Smøla (1 år) Vara nr. 3: Marie Solgard Nesset (1 år) Vara nr. 4: Kristian Sæter Surnadal (1 år) Vara nr. 5: Oliver Stavik Fræna (1 år) Votering: Leiar: Behandling: Markus Svenning (Smøla) fremma seg sjølv som kandidat til leiarvervet Skriftleg votering: Det vart votert over valkomiteen si innstilling på Åse Kristin Ask Bakke og Markus Svenning. Markus Svenning vart valt til leiar i UP. Nestleiar: Behandling: Markus Svenning fremma forslag på Åse Kristin Ask Bakke som nestleiar i Ungdomspanelet. Åse Kristin Ask Bakke vart valt til nestleiar i UP. Medlemer: Behandling: Kristian Sæter (Surnadal) fremma forslag på Kristian Sæter som kandidat til medlemsplass nr. 1. Skriftleg votering: Det vart votert over valkomiteen si innstilling på Even Hendseth og Kristian Sæter. Even Hendseth vart valt som medlem nr. 1. Medlem: Aurora Dimmen Bratlid vart samrøystes valt for 2 år. Medlem: Simon Sandnes vart samrøystes valt for 2 år. Medlem: Marthe Hanssen vart samrøystes valt for 1 år. Varamedlemer: Behandling: 1. Forslag fremma av valkomiteen: Vara nr. 1: Rebekka S. Hanssen Nordal Vara nr. 2: Åse Kristin Hopen Smøla Vara nr. 3: Marie Solgard Nesset Vara nr. 4: Kristian Sæter Surnadal Vara nr. 5: Oliver Stavik Fræna 2. Forslag fremma av Trym Lefdalsnes Gjørven (Sykkylven) Vara nr. 1: Rebekka S. Hanssen Nordal Vara nr. 2: Eirik Wiik Lyngved Haram Vara nr. 3: Marie Solgard Nesset Vara nr. 4: Trym Lefdalsnes Gjørven Sykkylven Vara nr. 5: Åse Kristin Hopen Smøla 3. Forslag fremma av Tonje Flataukan (Averøy) Vara nr. 1: Åse Kristin Hopen Smøla Vara nr. 2: Oliver Stavik Fræna Vara nr. 3: Rebekka S. Hanssen Nordal Vara nr. 4: Marie Solgard Nesset Vara nr. 5: Kristian Sæter Surnadal 4. Forslag fremma av Robin Stokke (Kristiansund) Vara nr. 1: Rebekka S. Hanssen Nordal Vara nr. 2: Åse Kristin Hopen Smøla Vara nr. 3: Marie Solgard Nesset Vara nr. 4: Robin Stokke Kristiansund Vara nr. 5: Oliver Stavik Fræna Skriftleg votering: Det vart votert over valkomiteen si innstilling og forslag nr. 2 fremma av Trym Lefdalsnes Gjørven, forslag nr. 3 fremma av Tonje Flataukan og forslag nr. 4 fremma av Robin Stokke. Forslag nr. 2 fremma av Trym Lefdalsnes Gjørven og forslag nr. 4 fremma av Robin Stokke fekk flest røyster og gjekk til ny votering. Det vart votert over forslag nr. 2 fremma av Trym Lefdalsnes Gjørven og forslag nr. 4 fremma av Robin Stokke. Forslag nr. 2 til varamedlemar vart vedteke. Vedtak i Ungdommens fylkesting - 07.11.2014 Ungdommens fylkesting 2014 har valt følgjande til medlemmer og varamedlemmer i Ungdomspanelet 2014-2015: Leiar: Marcus Svenning, Smøla (1 år) Nestleiar: Åse Kristin Ask Bakke, Sandøy (1 år) Medlem: Even Hendseth, Halsa (2 år) Medlem: Aurora Dimmen Bratli, Ulstein (2 år) Medlem: Simon Sandnes, Midsund (2 år) Medlem: Marthe Emilie Hansen, Hareid (1 år) Medlem: Audun Moen Skei, Surnadal (1 år) - ikkje på val Medlem: Oda Monsen, Molde (1 år) - ikkje på val Medlem: Solveig Sønderland Buvik, Molde (1 år) - ikkje på val Vara nr. 1: Rebekka Strandmann Hanssen, Norddal (1 år) Vara nr. 2: Eirik Wiik Lyngved, Haram (1 år) Vara nr. 3: Marie Solgard, Nesset (1 år) Vara nr. 4: Trym L. Gjørven, Sykkylven (1 år) Vara nr. 5: Åse Kristin Bjørneraas Hopen, Smøla (1 år) .
Load more

Recommended publications
  • Innhald Innhald
    89 INNHALD INNHALD .................................................................................................................................1 SAMANDRAG...........................................................................................................................2 INNLEIING ...............................................................................................................................3 MATERIALE OG METODAR.......................................................................................................4 Utval av lokalitetar, forarbeid ....................................................................................4 Feltarbeid....................................................................................................................4 Namnsetting av artar, dokumentasjon........................................................................4 Områdeskildring.........................................................................................................4 Verdsetting .................................................................................................................4 UTEGANGARSAU OG UTEGANGARGEIT I MØRE OG ROMSDAL .................................................6 Utbreiing ....................................................................................................................7 STYVINGSTRE - VIKTIGE FOR DET BIOLOGISKE MANGFALDET .................................................9 PLANTER, VEGETASJON OG SOPP .............................................................................................12
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Sunndal and Tingvoll
    2008-09 Lokalguide Sunndal and Tingvoll Toppen av Fjord Norge Spektakulære Aursjøvegen Lokale spesialiteter Kulturkalender Se side 7 Se side 17 Se side 26 R uide okalg l & Rin L urnada Halsa, S ide & algu verøy Lok nd, A ansu Kristi Lok R alguide Smøla & Aure L oka Su lgu nnd ide al & Ting voll Mardalsfossen Innhold/Content/Inhalt Velkommen til Tingvoll og Sunndal! Sunndal s 4 Tingvoll s 5 Turistinformasjonen i Sunndal På toppen av Fjord Norge ligger et kontrastfylt landskap. Norges vakreste fjelldal Innerda - Welcome! Wilkommen ! Innerdalen s 6 Auragata 3 len, den spektakulære Aursjøvegen, mektige Trollheimen og andre flotte vandreområder. Aursjøvegen s 7 6600 Sunndalsøra Gode lakseelver, spennende havfiske, rorbuferie, levende kystsamfunn, sterke trebåttradi - Explore the most beautiful valley of Nor - Die Landschaft im nördlichen Fjordnorwe - Tel: (+47) 71 68 99 70 sjoner, klippfisk, opera og Atlanterhavsveien – opplevelsene venter deg. Velkommen til way, Innerdalen. Drive the spectacular gen ist äußerst kontrastreich: Innerdalen, Seterlandet og kulturminner s 8 Fax: (+47) 71 68 99 71 Nordmøre! mountain road of Aursjøvegen. Enjoy the das schönste Bergtal Norwegens, der Fiske s 9 E-post: [email protected] mighty mountain range of Trollheimen, spektakuläre Aursjøvegen, das mächtige Fantastiske fosser s 10 I Tingvoll finner du mange spennende produsenter av lokalmat. Sunndal har en storslått hike in scenic surroundings. Salmon rivers Trollheimen und andere herrliche Wan - Turistinformasjonen i Tingvoll fjellverden. Gå ikke glipp av Norges vakreste fjelldal, Innerdalen, som ligger midt mellom and deep sea fishing, rorbu holidays, li - dergebiete. Lachsflüsse, Fischen auf Øksendalsøra s 11 c/o Tingvoll Fjordhotell Tingvoll og Sunndal.
    [Show full text]
  • Prehospitale Tjenester Sjukehuset Nordmøre Og Romsdal
    Prehospitale tjenester Sjukehuset Nordmøre og Romsdal Delrapport Konseptfase 1 Versjon 1.0 Sjukehuset Nordmøre og Romsdal DOKUMENTNUMMER: 00-000000000-00-00-00 Prosjekt Hovedfunksjon Disiplin Prosess Dokumenttype Løpenr. Revisjon Side Konseptfase SNR Rapport 1.0 UTARBEIDET AV Gunn Håberget Sykehusbygg HF Sykehusplanlegger DOKUMENTSTATUS 00 20.05.2016 Arbeidsdokument GH 0.7 30.05.2016 Utkast sendt ut til arbeidsgruppen GH 0.8 06.06.2016 Rapport til gjennomlesing GH 0.9 12.06.2016 Ferdig rapport utsendt arbeidsgruppen GH 1.0 24.06.2016 Revidert Rapport etter behandling GH BEHANDLINGSPROSEDYRE Oversendt for Forventet dato for Instans Dato for behandling behandling behandling 12.06.2016 15.06.2016 Referansegruppen 15.06.2016 13.06.2016 16.06.2016 Hovedgruppa 16.06.2016 13.06.2016 17.06.2016 Prosjektstyret SNR 17.06.2016 24.06.2016 2 Delrapport Konseptfase SNR Innhold 1. Sammendrag ....................................................................................................................................... 4 1.1 Bakgrunn.................................................................................................................................... 4 1.2 Gruppens anbefalinger .............................................................................................................. 4 2. Mandat og gjennomføring .............................................................................................................. 6 2.1 Mandat .....................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Temaplan Kulturminner Kristiansund 2021-2027
    Utkast plantekst til høring 22.10.20 TEMAPLAN KULTURMINNER KRISTIANSUND 2021-2027 Foto: Petter Ingeberg og Kvalvik Forts Venner Temaplan – Kulturminner Kristiansund 2021-2027 (Kulturenheten, TMY, 22.10.20) Temaplan – Kulturminner Kristiansund 2021 – 2027 Kulturminner og kulturmiljøer representerer samfunnets felles verdier. De er uerstattelige kilder til kunnskap og opplevelser og de er ressurser for kulturell, sosial og økonomisk utvikling. Det er derfor viktig å bidra til formidling av og bevisstgjøring om våre kulturminner og historie. Målet er å styrke kulturminnevernet i kommunen som del av en helhetlig ressursforvaltning av kultur- og miljøverdier. Kulturminneplanen skal dokumentere og redegjøre for status for kulturminnefeltet og angi eventuelle nye mål, strategier, rutiner, retningslinjer og tiltak for kommunen som lokal utviklingsaktør, forvaltingsorgan og myndighetsutøver. Den skal gi grunnlag for å lage bindende bestemmelser i kommuneplanens arealdel. Planen skal samordne og prioritere kommunens virksomhet på feltet og ha hovedfokus på områder der kommunen har påvirkningskraft og virkemidler og at kulturminner er en ressurs for alle innbyggerne. Å ta vare på kulturarven er en investering for framtiden. Kulturminnene forteller om levd liv gjennom tidene, er kilder til vår felles historie og skaper tilhørighet i små og større fellesskap. Kulturminnevern kan legge grunnlag for næringsutvikling, turisme og vekst. Kulturminner er ikke en fornybar ressurs og skal forvaltes som en del av en bærekraftig utvikling. Kristiansund kommunes
    [Show full text]
  • Catalogue of Norwegian Nautical Charts and Nautical Publications
    Norwegian nautical charts and nautical publications Product catalogue of Norwegian nautical charts and nautical publications The product catalogue provides an overview of nautical charts and nautical publications published by the Norwegian Hydrographic Service. Chart retailers and major chart users rely on this catalogue for planning their purchases. Vessels should carry the catalogue on board as an aid to the planning and updating of their stock of charts. The catalogue is free. Use of products published by the Norwegian Mapping Authority The Norwegian Mapping Authority’s products are protected pursuant to the Norwegian Intellectual Property Act (Lov om opphavsrett til åndsverk med videre) of 12 May 1961. The Mapping Authority has exclusive rights to the use of its products. Disposal rights On purchase of products from the Norwegian Mapping Authority, the purchaser also procures the right to dispose of said products. This right to dispose entitles the purchaser to utilise the product for in- house or personal use. If the customer is a legal entity, copying and display is permitted for in-house purposes. In the case of private individuals, copying and display is permitted for personal use. Reproduction in the form of the conversion of analogue products to electronically legible formats, such as by digitisation and scanning, is prohibited without specific agreement. The copying of soft- ware is not permitted. This means the unrestricted use of printed charts and analogue copies of the charts. Copying is permitted for in-house or personal use. Copying may also be permitted in cases where the purchaser has an agreement with KOPINOR. Copying for sale or other distribution outside the limits of in-house use is not permitted.
    [Show full text]
  • Busstjenester I Kommunene Kristiansund, Averøy, Smøla Og Aure
    Busstjenester i kommunene Kristiansund, Averøy, Smøla og Aure Del 4 Rutebeskrivelse Busstjenester Kristiansund, Averøy, Smøla og Aure Innholdsfortegnelse: 1 RUTEBESKRIVELSE ..................................................................... 3 1.1 BESKRIVELSE AV RUTENE ..................................................................... 3 1.2 RUTEPRODUKSJON ............................................................................. 4 1.2.1 Kontraktens Nullpunkt ................................................................. 4 1.2.2 Produksjonsvolum ....................................................................... 4 1.3 RUTE 821: AURE - KYRKSÆTERØRA ........................................................ 5 1.4 KJØRING PÅ SÆRSKILTE DAGER .............................................................. 5 1.5 VOGNLØPSPLANER ............................................................................. 5 1.6 RUTEENDRINGER ............................................................................... 6 1.7 FREMKOMMELIGHET OG SNUPLASSER ....................................................... 6 1.8 OVERSIKT OVER SKOLENE ..................................................................... 6 1.9 PLANLAGTE OG VEDTATTE ENDRINGER SOM PÅVIRKER MARKEDS- OG DRIFTSMESSIGE FORHOLD ........................................................................................ 8 2 DOKUMENTER TIL DEL 4 RUTEBESKRIVELSE ............................... 9 Del 4 Rutebeskrivelse 09.10.2012 Side 2 av 9 Busstjenester Kristiansund, Averøy, Smøla og Aure 1 RUTEBESKRIVELSE
    [Show full text]
  • Regional Delplan for Kulturminne Av Regional Og Nasjonal Verdi
    Regional delplan for kulturminne av regional og nasjonal verdi. I tillegg til dette hovudheftet har planen tre vedlegg : Vedlegg 1, Om kulturminna i planen og grunnlag for utval m/liste over kulturminne og kulturmiljø av regional og nasjonal verdi på Xl-ark. Vedlegg 2, Juridiske verkemiddel i kulturminnevernet Vedlegg 3, Sentrale omgrep og definisjonar Ansikt frå Ungdomshuset Skogvang I Aure. Huset bygt i 1936. Usmykking i treskurd av billedhoggeren Kristoffer Leirdal frå Aure. Foto:Norske Lagsbruk INNLEIING Ser ein historisk på kulturminnevernet si utvikling, vil ein finne at det i starten var mest fokus på gjenstandar – og gjerne raritetar som kunne visast fram som attraksjonar. Å ta vare på og vise fram det særeigne og spesielle har hatt fokus i lang tid. Når det gjeld aktuelle objekt, har det utvikla seg frå små, innsamla gjenstandar til større gjenstandar, til bygningar framleis “innsamla” og plassert på ny stad. Etter kvart vektla ein verdien av å kunne ta vare på bygningar på opphavleg stad. Og ein såg verdien av å ta vare på ei samling av fleire bygningar som stod i ein samanheng fysisk og funksjonelt. I tillegg til bygningar kom også andre element i miljøet som vegar, murar, vegetasjon, landskap og liknande i fokus. Omgrepet kulturmiljø kom på dagsorden i kulturminnevernet. Den kulturpolitiske haldninga i samfunnet fekk etter kvart fokus på at det er viktig å avspegle mest mogleg full breidde av historia i det vi tek vare på som kulturminne. Det skulle ikkje lenger berre vere det særeigne og spesielle, det mest prangande og estetisk høgverdige som skulle vektleggast. Men alle sider ved samfunnsutviklinga skulle vise att i verna kulturminne.
    [Show full text]
  • Imray Supplement
    RCC Pilotage Foundation Norway 3rd Edition 2016 ISBN 978 184623 699 0 Supplement No.3: March 2020 This replaces all previous supplements Further updates are available, as they come in, via the Cruising Notes page of the Pilotage Foundation website at https://rccpf.org.uk/Pilotage-Notices Page vi Caution Acknowledgments Whilst the RCC Pilotage Foundation, the author and the Ben Agrell, Michael & Marie-Louise Backhurst, Jonno publishers have used reasonable endeavours to ensure the Barrett, Chris Brown, Ben Brown, accuracy of the contents of this book, it contains selected Tom Cunliffe, Andrew & Janice Fennymore-White, Helmut information and thus is not definitive. It does not contain & Annette Heine, Mike Jaques, Anders Joop-McKay, James all known information on the subject in hand and should Melly, Julian Mustoe, Tor-Arne Nordbø (NRSS), not be relied upon alone for navigational use: it should Norwegian Coastal Radio North, Norwegian Coastal only be used in conjunction with official hydrographical data. This is particularly relevant to the plans, which should Radio South, Michael Parker, John Sadd, Richard Waite, not be used for navigation. The RCC Pilotage Foundation, Simon Wilinson, Nigel & Bindy Wollen, Clive Woodman, the author and the publishers believe that the information James Yarrow. which they have included is a useful aid to prudent navigation, but the safety of a vessel depends, ultimately, I INTRODUCING NORWAY on the judgment of the skipper, who should access all information, published or unpublished. The information provided in this book may be out of date and may be changed or updated without notice. The RCC Pilotage Foundation cannot accept liability for any error, omission or failure to update such information.
    [Show full text]
  • Smøla Kirkeblad Nr 2
    SMØLA KIRKEBLAD K IRKEBLAD FOR S MØLA NR. 1 -2013 • 57. ÅRGANG Fredheim Foto: Judith Rogne Redaksjonen i Smøla Kirkeblad ønsker alle våre lesere en velsignet påskehøytid! Side 8 2 K IRKEBLAD FOR S MØLA Tilbakeblikk I Smøla kirkeblad nr 2. februar 1959, 3. årgang fant jeg denne artikkelen med litt historie om Smøla sine sokn. - Cecilie R. Skomsøy Edøy prestegjelde I de eldste jordebøker som fantes på mai 1714 ble det bestemt at den skulle Består som i dag av Edøy, Brattvær og Riksarkivet i Trondheim 1912-23 fant bygges opp igjen av de andre kirkers Hopen sogn. Men de to sistnevnte jeg at i 1695 var gårdsbruket "Rust- beholdniger. sogn var i gamle dager et residerende vold" delt i to like deler, hvorav den Ved forordning av 14. april 1813 ble pastorat under Aure, og kaltes Brat- ene del eides av Lorentz Mortensen 8 gårder av Edøy sogn tillaget Stang- vær og Smøllen sogn. Angell, som leide parten bort til Ellius vik prestegjeld. De 8 gårdene lå på I eldre tid sto kapeller på Odden og Andersen. Den andre halvpart av går- Tustna. - Johs. Lervik, Stavern Veien (Veidholmen), men da de forfalt, den Rustvoldeides av Aure prestbord ble de flyttet til Bratvær og Smøllen og Tingvoll prestebord sammen. Og (Hopen). Den gamle steinkirken på denne delen av gården av leid av Nils Edøy vet man ingen alder på, men Andersen. Fra 29. jan. 1751 kom altså Edøy sogn hørte til Tingvoll som had- bl. a. dette kirkegodset til å måtte tilhø- de fylkeskirke. Edøy og Tingvoll stei- re det nye Edøy prestegjeld.
    [Show full text]
  • Tettstadprogrammet I Møre Og Romsdal
    -Ein tydeleg medspelar Tettstadprogrammet i Møre og Romsdal Stedsutvikling i Møre og Romsdal • Tettstadprogrammet starta opp i 1995 • Målsetting: Engasjere 5 nye kommuner hvert år-. www.mrfylke.no • Seinere fokus bare på kommunesenteret, etter årlig søknad. I dag søknad fortløpende. Delegert/politisk. Organisering 2016 Målsetting: Tettstadprogrammet • Tettstadprogrammet skal medverke og vere pådrivar til å auke kvaliteten i dei fysiske omgjevnadane i tettstadane i fylket og stimulere til utvikling av livskraftige og berekraftige sentra ved å setje søkelyset på den funksjonelle kvaliteten, næringsmessig styrking og tettstaden sin verdi som felles arena i lokalmiljøa. Oppvekstvilkår for born, tilbakeflytting, kulturopplevingar og universell utforming som gjennomgåande krav. 20.06.2016 Endres i topp-/bunntekst 6 HP: Verdiskaping • HP forKultur, samferdsel og kompetanse. • By og tettstad er med i 1 av 4 satsinger. • 77 mill.kr. 2016 (84,4 mill.kr 2015). 50% til IN. • Resultatmål 1: Kommune og sentrumsutvikling. 21 mill.kr. • Tiltak 2016: 4 ulike tema.. Herøy og Ørsta nevnt spesielt. Programmidler – Tettstadprogrammet 10000000 9000000 8000000 7000000 6000000 5000000 4000000 RUP 3000000 2000000 1000000 0 Arbeidsmåter • Prosjekthåndbok målsettinger/organisering • Vurderer partnerskapsavtaler • ROBEK ingen hindring-- • Gjensidig kontakt/hands-on • Medlem i prosjektgrupper/styringsgrupper/juryarbeide • Aktiv tilrettelegger-egne initiativ • Planuttaler: Samf.plan, arealdel, reg.plan. • Eksterne nettverk. • Fylkeskommunal ryggsekk-! • Delvis døgnåpen-.
    [Show full text]
  • Folketeljing 1910 for 1560 Tingvold, Tingvoll Prestegjeld Digitalarkivet
    Folketeljing 1910 for 1560 Tingvold, Tingvoll prestegjeld Digitalarkivet 09.09.2014 Utskrift frå Digitalarkivet, Arkivverkets teneste for publisering av kjelder på internett: http://digitalarkivet.no Digitalarkivet - Arkivverket Innhald Løpande liste ................................ 11 Førenamnsregister ........................ 95 Etternamnsregister ...................... 121 Fødestadregister .......................... 147 Bustadregister ............................. 153 4 Folketeljingar i Noreg Det er halde folketeljingar i Noreg i 1769, 1801, 1815, 1825, 1835, 1845, 1855, 1865, 1870 (i nokre byar), 1875, 1885 (i byane), 1891, 1900, 1910, 1920, 1930, 1946, 1950, 1960, 1970, 1980 og 1990. Av teljingane før 1865 er berre ho frå i 1801 nominativ, dvs ho listar enkeltpersonar ved namn. Teljingane i 1769 og 1815-55 er numeriske, men med namnelistar i grunnlagsmateriale for nokre prestegjeld. Statistikklova i 1907 la sterke restriksjonar på bruken av nyare teljingar. Etter lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikklova) frå 1989 skal desse teljingane ikkje frigjevast før etter 100 år. 1910-teljinga vart difor frigjeven 1. desember 2010. Folketeljingane er avleverte til Arkivverket. Riksarkivet har originalane frå teljingane i 1769, 1801, 1815-1865, 1870, 1891, 1910, 1930, 1950, 1970 og 1980, mens statsarkiva har originalane til teljingane i 1875, 1885, 1900, 1920, 1946 og 1960 for sine distrikt. Folketeljinga 1. desember 1910 Ved kgl. Res. 23. september 1910 vart det kunngjort at det skulle haldast ”almindelig Folketælling” for å få ei detaljert oversikt over Noregs befolkning natta mellom 1. og 2. desember 1910. På kvar bustad skulle alle personar til stades førast inn i teljingslista, med særskilt merknad om dei som var mellombels til stades (på besøk osv) på teljingstidspunktet. I tillegg skulle alle faste bebuarar som var fråverande (på reise, til sjøs osv) på teljingstidspunktet førast inn på lista.
    [Show full text]