Kristiansund & Nordmøre Atlanterhavsveien
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Fjordruta På Nordmøre - Fra Fly Til Fjord Og Fjell
ut.no/tur/2.2179/ UT.no FJORDRUTA PÅ NORDMØRE - FRA FLY TIL FJORD OG FJELL Type: Fottur, fjelltur, hyttetur, topptur Lengde: Ca. 152,7 km Varighet: 1 dag, 7 dager 1 Gradering: Krevende 2 Passer: Voksen, barn, senior Område: Nordmøre med Fjordruta Sesong: mai jun jul aug sep okt nov Foto: Fotograf Uten Navn Bilde av Fotograf Uten Kristiansund og Nordmøre Turistforening De fleste turene mellom hyttene egner seg Navn. 10 turforslag 26 hytter Tilgjengelig godt for familier med barn, og det varierte under terrenget, med sjø, elver og vann er CC Fjordruta starter ved terminalen på spennende og innbydende for barn som setter BY- flyplassen utenfor Kristiansund, og strekker NC pris på naturopplevelser. seg 15 mil rundt Vinjefjorden til Halsa på 4.0 lisens. Nordmøre. Her kan du oppleve alt - både fjell På Imarbu kan du utfolde deg i kajakker og og fjord, skog og sjø, gratis fiske i alle robåter som er til låns, og flere steder er vann, fantastisk utsikt hele veien, flotte det også gode fiskemuligheter. Har du ikke selvbetjente hytter, toppturer og korte egen fiskestang kan du leie dette dagsmasjer. på Trollstua, Gullsteinvollen, Rovangen, Storfiskhytta, Storlisetra, Grytbakksetra, Fra flyplassen følger du merkingen som fører Hermannhytta, Hardbakkhytta, Tverrlihytta og deg til Seivika fergekai. Herfra tar du ferga Jutulbu. over til Tømmervåg på øya Tustna, før du fortsetter videre på rutenettet som går Fjordruta er knyttet sammen med rutenettet i gjennom 6 kommuner og innom 13 romslige og Trollheimen. velutstyrte hytter Slik bruker du hyttene på Fjordruta: Har du tid kan du gå hele ruta, men du kan Hyttene på Fjordruta er selvbetjente. -
Etterevaluering Av Atlanterhavstunnelen
Dovre Group Consulting Transportøkonomisk institutt ETTEREVALUERING AV ATLANTERHAVSTUNNELEN Etterevaluering av Atlanterhavstunnelen 2 ETTEREVALUERING AV ATLANTERHAVSTUNNELEN Dato: 24. mai 2019 Ansvarlig: Glenn Steenberg Øvrige forfattere: Stein Berntsen, Erik Flaa, Kjell Werner Johansen og Harald Thune-Larsen Etterevaluering av Atlanterhavstunnelen 3 Etterevaluering av Atlanterhavstunnelen 4 FORORD Dovre Group Consulting og Transportøkonomisk institutt har på oppdrag fra forskningsprogrammet Concept gjennomført en etterevaluering av vegprosjektet Atlanterhavstunnelen, som åpnet i 2009. En av forskningsprogrammet Concept ved NTNU sine aktiviteter er etterevaluering av store statlige prosjekter som har vært gjennom ordningen med ekstern kvalitetssikring og som er kommet i driftsfasen. Evalueringen er basert på en standard evalueringsmetodikk som benyttes i alle evalueringer i regi av Concept. Målet med evalueringen er å undersøke hvor vellykket prosjektene har vært i et bredt perspektiv og trekke lærdom for nye prosjekter. Etterevaluering av Atlanterhavstunnelen 5 Etterevaluering av Atlanterhavstunnelen 6 SAMMENDRAG Dovre Group Consulting og Transportøkonomisk institutt har på oppdrag fra forskningsprogrammet Concept gjennomført en etterevaluering av prosjektet Fv. 64 Atlanterhavstunnelen (tidligere Rv. 64). Atlanterhavstunnelen er et fergeavløsningsprosjekt som ble åpnet for trafikk 19. desember 2009. Prosjektet består av en undersjøisk tunnel på 5769 meter som kobler sammen Averøy og Kristiansund og om lag 4500 meter veg i dagen på fylkesvei 64. Målet med evalueringen er å undersøke hvor vellykket prosjektet har vært i et bredt perspektiv og trekke lærdom for nye prosjekter. Oppsummert er konklusjonene fra evalueringen at tiltaket både er relevant, nyttig og levedyktig i samfunnsmessig forstand (strategisk perspektiv), og at de tiltenkte gevinstene for målgruppen ble realisert (taktisk perspektiv). Atlanterhavstunnelprosjektet ble imidlertid dyrere og åpnet senere enn planlagt (operasjonelt perspektiv). -
Årsmelding 2018 - 2019
___________________________________ ÅRSMELDING 2018 - 2019 Sjømannskirken i San Francisco, dit regionen sendte ut Morgan Berg i 2019. REGION MØRE 1. OMRÅDE Bispedømme: Møre Region (fylker): Møre og Romsdal 2. REGIONSTYRET Leder: Peder Nedrelid Medlemmer: Per Arne Gausdal, Marit Veddegjerde, Hilde-Karin Torgersen, Synnøve Breivik, Jenny Kolflåth Varamedlemmer: - 3. NOMINASJONSKOMITÉEN Leder: Inge Morten Haarstad Medlemmer: Per Arne Gausdal, Solveig Løvik Varamedlemmer: Elsa Torske 4. MEDLEMMER– ARRANGEMENT 2016 2017 2018 2019 Foreningsmedlemmer pr 93 94 97 100 31.12 Individuelle medlemmer 56 56 57 57 pr 31.12 Totalt antall medlemmer 149 150 154 157 Antall arrangement 13 8 11 8 Møter med mennesker 3233 3337 3603 6049 Antall faste givere i 302 321 540 611 regionen (FølgesVenner) Giverbeløp fra 381 076 428 055 512 250 Kr 601 800 FølgesVenner totalt 5. FORENINGER Det er totalt 20 registrerte sjømannskirkeforeninger i Møre pr 31. desember 2019: SJØMANNSKIRKEFORENING FORENINGSLEDER STED Bølgen sjømannskirkeforening Liv Ertesvåg ULSTEINVIK Doggdropen kvinneforening Marit Veddgjerde HADDAL Dravlausbygda Solveig Berit Haugsmyr LAUVSTAD sjømannskirkeforening Løvik Duggdråpen Hilde Karin Torgersen NERLANDSØY sjømannskirkeforening Eide kontakt for Sjømannskirken Petter Eide EIDSDAL Engesetdalen og Fylling Kirsti Strand SKODJE kvinneforening Hanembygda Målfrid Bølset MEISINGSET sjømannskirkeforening Lepsøy sjømannskirkeforening Heidi Kartveit Seth KJERSTAD Lyngblomsten Elsa Torske SMØLA sjømannskirkeforening Nesjestrand - SKÅLA sjømannskirkeforening -
Weekly Edition 39 of 2020
Notices 4553--4660/20 Current Nautical Publications Updates to ADMIRALTY Sailing Directions in Force Cumulative List for ADMIRALTY List of Radio Signals ADMIRALTY NOTICES TO MARINERS Weekly Edition 39 24 September 2020 (Published on the ADMIRALTY website 14 September 2020) CONTENTS I Explanatory Notes. Publications List II ADMIRALTY Notices to Mariners. Updates to Standard Nautical Charts III Reprints of NAVAREA I Navigational Warnings IV Updates to ADMIRALTY Sailing Directions V Updates to ADMIRALTY List of Lights and Fog Signals VI Updates to ADMIRALTY List of Radio Signals VII Updates to Miscellaneous ADMIRALTY Nautical Publications VIII Updates to ADMIRALTY Digital Services For information on how to update your ADMIRALTY products using ADMIRALTY Notices to Mariners, please refer to NP294 How to Keep Your ADMIRALTY Products Up--to--Date. Mariners are requested to inform the UKHO immediately of the discovery of new or suspected dangers to navigation, observed changes to navigational aids and of shortcomings in both paper and digital ADMIRALTY Charts or Publications. The H--Note App helps you to send H--Notes to the UKHO, using your device’s camera, GPS and email. It is available for free download on Google Play and on the App Store. The Hydrographic Note Form (H102) should be used to forward this information and to report any ENC display issues. H102A should be used for reporting changes to Port Information. H102B should be used for reporting GPS/Chart Datum observations. Copies of these forms can be found at the back of this bulletin -
Miljødokumentasjon Nordmøre Samlerapport – Fase 1
RAPPORT MA 12-17 Miljødokumentasjon Nordmøre Samlerapport – fase 1 Redaktør: Astrid K. Woll Forfattere av delrapportene: 1. O. K. Sandnes og F. R. Staven. 2. Y. Olsen m. fl. 3. Ø. Knutsen og O. J. Broch. 4. F. Staldvik. 5. I. Fossen Møreforsking MARIN P.O. Box 5075, NO-6021 Ålesund, Norway Tel. +47 7011 1600 NO 991 436 502 Tittel Miljødokumentasjon Nordmøre. Samlerapport -fase 1. Redaktør Astrid K. Woll 5 Forfattere Delrapport 1) Otto K. Sandnes og Fredrik R. Staven1. Delrapport 2) Yngvar Olsen, Kjersti Andresen, Siv Anina Etter, Øystein Leiknes, Nguyen Thi Mai Thao2. Delrapport 3) Øyvind Knutsen, Ole Jacob Broch3. Delrapport 4) Frode Staldvik4. Delrapport 5) Inge Fossen 5 1Aqua Kompetanse AS; 2NTNU, Institutt for biologi; 3SINTEF Fiskeri og havbruk; 4Kunnskapssenteret for laks og vannmiljø; 5Møreforsking Marin. Rapport nr. MA 12-17 Antall sider 148 Prosjektnummer 54636 Prosjektets tittel Miljødokumentasjon Nordmøre Oppdragsgiver FHL Havbruk Referanse oppdragsgiver Jon Arne Grøttum ISSN 0804-54380 Distribusjon Åpen Nøkkelord Oppdrettsnæringa; Havbruk; Nordmøre; miljøeffekter; MOM-C; næringssalter; lakselus; strømmodellering; villfisk, fisk; laks Godkjent av Agnes Gundersen, forskningssjef Møreforsking Marin Godkjent dato 26. september 2012 Sammendrag - Det ble i 2010 tatt et initiativ fra oppdrettsnæringen til å etablere et prosjekt for å dokumentere miljøeffektene som følge av oppdrettsaktiviteten på Nordmøre. På vegne av oppdrettsselskapene organiserte FHL Midtnorsk Havbrukslag prosessen med å etablere prosjektet. Et viktig mål har vært å utvikle en metodikk for å kvantifisere miljøpåvirkningene. Arbeidet har omfattet fem arbeidspakker: 1) Akkumulering og effekt av organisk stoff på sjøbunnen ble vurdert ved MOM_C undersøkelser (NS9410) i perioden 2009-2011. Resultatet fra nærsonen til 11 av 14 undersøkte oppdrettslokaliteter viste ingen tegn på organisk belastning i form av økologiske endringer i dyresamfunnet. -
Båtbyggere I Nordvikslekta 1
Båtbyggere i nordvikslekta 1 RIN Etternavn, Fornavn Født Død Hendelse: Yrke Hendelse: Historie 1 19289 Anderss. Rakanes, Peder 1807, Rakanes Drøpping 1900, Mikkelgarden Bø Bøfjorden Yrke: Peder var ein namngjeten smed, Historie: Peder bygsla Svinneset ved Svinvika i 1850, men flytta seinare til snikkar og båtbyggjar. Han sto for bygginga Mikkelgarden på Bølandet. av jakta "Brødrene" som han åtte i lag med Bernt Bø skriv om han: Ola Rakanes Sonen Anders har sjøl fortalt om den gongen han og faren rodde til Trondheim med seks færingar som Peder hadde bygd. Da tok dei med seg tre båtar til manns. Den fremste rodde dei, medan den andre hang på slep med den tredje oppi. Slik sleit dei seg heile Trondheimsleia nordover og inn til Trondheim, fekk omisder seld båtane, og gjekk heimatt! 2 19388 Antons. Bø, Arne 1909, Myrheim Bø Bøfjorden Myrheim Bø Bøfjorden Yrke: Båtbyggjar 3 19387 Arnts. Bø, Anton 1880, Nesset Bøfjorden 1926, Myrheim Bø Bøfjorden Yrke: Båtbyggjar Historie: Anton og kona budde i 4 år i Utigard på Drøpping. Flytte sia til Bølandet og bygde Myrheim 4 51781 Einars. Vaagland, Anders 1944, Bakkan Vågland Halsa Yrke: Medeier og produksjonsleder ved Vaagland Båtbyggeri AS 5 36403 Einars. Vaagland, Einar Birger 1946, Bakkan Vågland, Halsa Møre og Romsdal Historie: Einar er medeier i Vaagland Båtbyggeri. Han starta Vaagland mek. verksted i 1977 og er ene-eier her. Se nettsider: http://www.vmv.no/ 6 13612 Einars. Vaagland, Peder Gudmund 1943, Bakkan Vågland Halsa Yrke: Brukar i Bakkan Vågland i 1969 - 1971. Kjøpte Breidablikk Vågland i 1971. Styreformann og daglig leder ved Vaagland Båtbyggeri AS 7 1170 Eriks. -
Menighetsbladet Nr. 1/2017
MENIGHETSBLADETMENIGHETSBLADET for E I D E B R E M S N E S K O R N S T A D K V E R N E S Nr.. 11 APRIL 2017 64. årgang Han er oppstanden, halleluja! Lov Ham og pris Ham, halleluja! Jesus, vår Frelser, lenkene brøt. Han har beseiret mørke og død. Lov Ham og pris Ham, vår Frelser og venn, han som gir synderen livet igjen. Halleluja! Vi skyldfrie er! Halleluja! Vår Jesus er her! (1. strofe og refreng av salme 204 i Norsk Salmebok. (Av Bernhard Kyamanywa/ Tanzaniansk melodi) Ny serie om bedehusene på Averøy og Eide Vi håper våre lesere kan hjelpe oss med å skaffe litt eller mer eller mye informasjon, Kårvåg bedehus omtrent som dette, eller andre histori- er/dokumentasjon på bedehusene på Averøy eller Eide. Tommy redaktør Bedehusene i kapell i 1934) Averøy Kjønnøy, Sandøya Sveggen, Futsetra, Solhøgda, Kirkevågen Bedehusene i Ekkilsøy kristelige Eide forsamlingshus, Vevang, Lyngstad, Bruvoll, Klippen Bolli,Visnes, Strand, Rokset, Meek, Stene, Øyen, Nås, Nås Lillemork, Kårvåg gamle bedehus, Eide Bådalen, Henda, Langøy (som ble Vet du om flere? Bedehuset slik det ser ut i dag. (Fotos besørget av Dagny Vågen) Bedehuset på Kårvåg ble bygget i 1925. enn det er i dag. Bedehustomta ble gitt i gave fra Vållå Det kan en se på (Kummervold). Bedehuset på Kårvåg er et bilder vi har funnet av de bedehusene her omkring som har til denne saken. vært og er mye i bruk. I alle år har det vært I dag er det på- møter, stevner, søndagsskole, basarer, bar- bygd med nytt inn- neforening, juletrefest og mange andre gangsparti og toa- arrangementer. -
Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Smøla, Aure, Tingvoll Og Halsa
Intensjonsavtale for 6-kommunesamarbeidet mellom Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Aure, Tingvoll og Halsa 1. Bakgrunn Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Aure, Tingvoll og Halsa planlegger sammenslutning til en ny og større kommune fra 1. januar 2020, med Kristiansund som naturlig regionsenter. Målet er å etablere en ny, stor og slagkraftig kommune på Ytre Nordmøre der vi i fellesskap videreutvikler attraktive og gode lokalsamfunn, med stabile, forutsigbare og fremtidsrettede tjenester til beste for den enkelte innbygger og for næringslivet. Det er fire hovedgrunner til å skape den nye kommunen: Bedre og mer helhetlig samfunnsutvikling Den nye kommunen ønsker å ta en tydeligere rolle som samfunnsutvikler, ved å i større grad samle Nordmøres ressurser til beste for regionen. Ved å bygge videre på et godt etablert samarbeid med stor grad av tillit og nære relasjoner vil den nye kommunen samordne krefter for ny vekst, nye arbeidsplasser og ta en klarere strategisk posisjon i regionen. En sterkere påvirkningskraft regionalt og nasjonalt Den nye kommunen vil bli en sterkere aktør og et tydeligere talerør for lokale interesser og utvikling både i Møre og Romsdal, i Midt-Norge og nasjonalt. Realisering av viktige samferdselsprosjekter Den nye kommunen vil bygge videre på tidligere suksesser og jobbe målrettet for å realisere viktige samferdselsforbindelser. Dette er viktig for å utnytte kommunens strategiske posisjon på kysten. Den nye kommunen vil løfte fram gode kollektivløsninger, og styrke etablerte samband for å etablere kommunen som et felles bo- og arbeidsmarked samt redusere avstander til kommunesenteret. Større kommune - større fagmiljø Den nye kommunen får et større fagmiljø både administrativt og i basistjenester. Dette kan gi mindre sårbare tjenester, bedre rekruttering og mer og bredere kompetanse, slik at vi samlet sett får bedre grunnlag for en god tjenesteproduksjon. -
Innhald Innhald
89 INNHALD INNHALD .................................................................................................................................1 SAMANDRAG...........................................................................................................................2 INNLEIING ...............................................................................................................................3 MATERIALE OG METODAR.......................................................................................................4 Utval av lokalitetar, forarbeid ....................................................................................4 Feltarbeid....................................................................................................................4 Namnsetting av artar, dokumentasjon........................................................................4 Områdeskildring.........................................................................................................4 Verdsetting .................................................................................................................4 UTEGANGARSAU OG UTEGANGARGEIT I MØRE OG ROMSDAL .................................................6 Utbreiing ....................................................................................................................7 STYVINGSTRE - VIKTIGE FOR DET BIOLOGISKE MANGFALDET .................................................9 PLANTER, VEGETASJON OG SOPP .............................................................................................12 -
Averøy Eide Fræna
Strand/Beach/ Overnatting & Servering Strand Accommodation & Restaurants Tømmestasjon/ Übernachtung & Kulinarisches Kristiansund Waste emptying station/ Goma- Entsorgungsstationen Attraksjoner & Gjøre Kirklandet landet Båtskyss/Boat transport/ Attractions & Do Attraktionen & Aktivitäten Øksenvågen Boot transport Bomstasjon Toll-plaza Bomstasjon DNT hytter Toll-plaza Bomstasjon/Toll road/ Sveggen Mautstrassen DNT cabins 8 UTVALGTE ATTRAKSJONER I Ramnfjorden 21 37 2 Nordlandet 8 SELECTED SIGHTS IN Hestskjær Bremsnes www.visitnorthwest.no 20 2 19 6439 Langøyneset Ekkilsøya 16 Vadsteins- 4 km vika Midtfjordsleia AVERØY 18 Bruhagen Frei 36 Freikollen Kvitholmen 38 Atlanterhavsvegen EIDE 2 1 Kårvåg 1 8 213 28 17 64 285 Vevang Lauvøy- 3 1529 29 Ristuva 13 fjorden Nedre 23 Folland Vebenstad 10 663 FreiFRÆNA Farstad 25 4 5 Freifjord- 4 Kvernes tunnelen Hustadvika 4 307 Sjurvarden Averøya 4 KVERNES STAVKIRKE/ 8 635 Mek- 64 STAVE CHURCH Hustad Lyngstad Kvernes stavkirke er en av Norges yngste 35 knøken Vikan Melen Visnes stavkirker, fra ca. 1300. Kirken har bl.a. en malt Kornstad rankedekor i skipet og bibelske motiv i koret. FV 235 Kornstadfjorden Steinsgrenda Mekgrenda 22 Kvernesfjorden Altertavlen er fra 1475. Ågrenda Kvernes stave church, dating from approx. Ersholmen 1300 AD., is one of the youngest of the Norwegian Silnes 181 stave churches. 1 3 Fræna Gjemnes Eide Stokknoken Bud Raudtua Silset 3 6 8 664 64 Knutset 5 GAMLE KVERNES BYGDEMUSEUM/ Bjørnsund OLD KVERNES RURAL MUSEUM 34 Sevika 794 Skalten 40 Eide Nabo med Kvernes stavkirke. Friluftsmuseum. Harøysundet 27 Sjøavdeling med naust, rorbu, båter og fiskeredskap. 891 Sommeråpent. 415 Sandnestindan Øre Nextdoor to Kvernes Church. Open-air museum. Harøyfjorden 1 333 Talstadhesten 7 Harstad- Maritime section with boathouses, fishermen’s cabins, Indreleia 3 Skeis- boats and fishing equipment. -
Fiskeristatistikk 1965 Følger Samme Opplegg Som for Året 1964
OGES OISIEE SAISIKK II 22 ISKEISAISIKK 6 ISEY SAISICS 6 ISKEIIEKØE DIRECTOR GENERAL OF FISHERIES OF NORWAY EGE 6 Tidligere utkommet For årene til og med 1899 ble fiskeristatistikken utgitt av Statistisk Sentral- byrå, fra og med 1900 hvert år av fiskeridirektøren (1900-1904: «Norges Fiskeri- styrelse»). En viser også til serien «Årsberetning vedkommende Norges fiskerier» utgitt av fiskeridirektøren. Om de større fiskeriene inneholder denne serien en del supp- lerende opplysninger. For årgangene 1884-1899 se Norges offisielle statistikk, rekke III, --»- 1900-1904 » IV, senest nr. 123 -»- 1905-1912 » V, » 220 --»- 1913-1917 » VI, » 183 -»- 1918-1923 -»* » VII, » 175 -»- 1924-1930 » VIII, » 199 , Norges fiskerier 1931 NOS IX 13, 1932 IX 39, 1933 IX 68, 1934 IX 88, 1935 IX 108, 1936 IX 139, 1937 IX 172, 1938 IX 197, 1939 X 17, 1940 X 43, 1941 X 59, 1942 X 85, 1943 X 125, 1944 X 150, 1945 X 199, 1946 XI 19, 1947 XI 32, 1948 XI 58, 1949 XI 81, 1950 XI 86, 1951 XI 149, 1952 XI 205, 1953 XI 237, 1954 XI 256, 1955 XI 275, 1956 XI 293, 1957 XI 336, 1958 XII 17, 1959 XII 60, 1960 XII 89. Fiskeristatistikk 1961 NOS XII 116, 1962 XII 144, 1963 XII 179, 1964 XII 206. DOVES TRYKKERI A.S - BERGEN Forord Fiskeristatistikk 1965 følger samme opplegg som for året 1964. De endringer i kommunegrensene som ble gjennomført i 1965 fører med seg at tallene for mengder og verdier for en rekke kommuner i tabell III ikke er direkte sammen- liknbare med tallene for tidligere år. -
Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................