Og Kommunale Vegar I Møre Og Romsdal Fylke

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Og Kommunale Vegar I Møre Og Romsdal Fylke Vegliste 2017 FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER April 2017 Møre og Romsdal www.vegvesen.no/veglister Foto: Steinar Skaar Innhald STATENS VEGVESEN VEGLISTE, BRUKSKLASSE - TILLATEN LAST OG VOGNTOGLENGDE ........................ 3 Møre og Romsdal fylke ............................................................................................................................ 3 Innleiing ............................................................................................................................................... 3 Veggrupper for spesialtransport ......................................................................................................... 3 Bruksklasse sommar ............................................................................................................................ 3 Bruksklasse vinter ................................................................................................................................ 3 Aksellast i teleløysningsperioden ........................................................................................................ 3 Tømmertransport ................................................................................................................................ 3 Modulvogntog ..................................................................................................................................... 4 Dispensasjonar: ................................................................................................................................... 4 NY UTFORMING AV VEGLISTA ETTER FORVALTNINGREFORMA ............................................................. 4 FORSKRIFT OM TILATEN VEKT OG DIMENSJON FOR KØYRETØY PÅ FYLKES- OG KOMMUNALE VEGAR I MØRE OG ROMSDAL FYLKE. .................................................................................................................... 5 IVERKSETJING .................................................................................................................................. 127 KART .................................................................................................................................................... 128 TELEFONAR OG ADRESSER .................................................................................................................. 129 Side 2 STATENS VEGVESEN VEGLISTE, BRUKSKLASSE - TILLATEN LAST OG VOGNTOGLENGDE Møre og Romsdal fylke Innleiing Vegliste for fylkes- og kommunale vegar i Møre og Romsdal fylke inneheld opplysningar om kva for bruksklasse som er tillaten på vegen sommar og vinter, tillaten totalvekt og vogntoglengde samt veggrupper for spesialtransport. Veggrupper for spesialtransport Veggruppe A: Vegar som har bruer med fleire køyrefelt, nyare bruer med eitt køyrefelt eller vegar som ikkje har bruer. Veggruppe B: Vegar med dei resterande bruer med eitt kjørefelt. IKKJE: Vegar som ikkje er eigna for spesialtransport. Desse vegane kan ikkje nyttast av køyretøy som har dispensasjon for spesialtransport utan tidsavgrensing. Bruksklasse sommar Bruksklasse sommar er den generelle bruksklassen som er tillaten på vegen utanom periodane med vinteraksellast og eventuelle periodar med nedsett aksellast i teleløysinga. Bruksklasse vinter Tidspunkt for innføring og oppheving av høgare tillaten aksellast på frosen veg vert kunngjort i lokalpressa/lokalradio. Ordninga gjeld berre for dei strekningane som i veglista er oppført med bruksklasse i kollonne for vinteraksellast. I periodar med mildvær kan ein oppheve ordninga med omgåande verknad. Når teleløysinga startar vert vinteraksellasta oppheva. Aksellast i teleløysningsperioden På fylkesvegar vil det berre unntaksvis bli innført restriksjonar i teleløysinga. På kommunale vegar kan omfanget variere frå kommune til kommune. Veglista inneheld ikkje opplysningar om aksellast i teleløysinga. Det kan likevel bli innført restriksjonar på enkelte svake strekningar. Tidspunkt for restriksjonar og gjeldande aksellast vert kunngjort lokalt, og skilt vert sett opp på dei aktuelle strekningane. Dersom de treng opplysningar om eventuelle restriksjonar, kan de kontakte den enkelte kommune eller Statens vegvesen sin vegtrafikksentral (VTS) tlf. 175. Vi ber transportørane og transportbrukarane om å planlegge og legge til rette transporten slik at belastninga på spesielt svake vegar blir minst mogeleg i teleløysinga. Tømmertransport Transport av tømmer på vogntog mellom 19,5 og 24 meter med minst 7 akslar, spesielt innretta for tømmertransport er tillatne på vegar der det er oppført i veglista. Slik transport er tillaten med totalvekt på 56 eller 60 tonn på veg der det er oppført i veglista. Der det ikkje er oppført 56 eller 60 tonn, gjeld generell tillaten totalvekt også for tømmervogntog. Ordninga omfattar sagtømmer, skurtømmer, rundtømmer med små dimensjonar, massevirke og slipvirke. Flis er ikkje massevirke. Andre vilkår og krav til køyretøy, føresegner om returgods, samt målereglar finn du i kap. 5 i forskrift om bruk av køyretøy. Side 3 Modulvogntog Prøveordninga med 25,25 meter lange modulvogntog i Norge er frå 15. september 2014 gjort permanent. Føresegn om modulvogntog finn du i forskrift bruk av køyretøy kap. 5. Kva for vegar som kan nyttast, går fram av veglistene for riksvegar og for fylkes- og kommunale vegar. Dispensasjonar: Søknad sender de på www.vegvesen.no (Vegsak) tlf. 02030 (Sentralbord) NY UTFORMING AV VEGLISTA ETTER FORVALTNINGREFORMA Frå 1. januar 2010 overtok fylkeskommunane ein stor del av riksvegane. Dei tidlegare riksvegane vart med det fylkesvegar. Fylkesvegane er delt i tre kategoriar: • Primære fylkesvegar: Fylkesvegar som før 1. januar 2010 var riksvegar • Sekundære fylkesvegar: Dei viktigaste tidlegare fylkesvegane • Andre fylkesvegar: Resten av fylkesvegane Dei primære fylkesvegane har same nummer som dei riksvegnummera dei hadde før reforma. I veglista er dei primære fylkesvegane (tidlegare riksvegar) lista opp først, utan deling på kommunegrensene. Deretter vert vegane lista opp kommunevis (alfabetisk). For kvar kommune listast sekundære og andre fylkesvegar samla. Deretter vert dei kommunale vegane lista. Forkortingar i veglista: Arm Sideveg Bf. Boligfelt E Europaveg Fk. Ferjekai Fv. Fylkesveg Krk Kirke Kv. kommunal veg x Vegkryss Rkj. Rundkøyring Rv. Riksveg st. Stasjon f.eks. Hamar stasjon N, S, Ø, V Himmelretning Side 4 FORSKRIFT OM TILATEN VEKT OG DIMENSJON FOR KØYRETØY PÅ FYLKES- OG KOMMUNALE VEGAR I MØRE OG ROMSDAL FYLKE. Fastsett av Statens vegvesen, regionvegkontoret, Region midt, 23.03.2017 med heimel i vegtrafikklova av 18. juni 1965 nr 4 § 13 og Samferdsledepartementet sitt vedtak av 24. november 1980 om delegering av mynde etter lova, jf. Vegdirektoratet sin forskrift av 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av køyretøy § 5-3 nr. 2 bokstav a og b. Nærare reglar om lovleg vekt og dimensjon er gitt i forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av køyretøy kapittel 5. Side 5 STATENS VEGVESEN VEGLISTE, BRUKSKLASSE - TILLATE LAST OG VOGNTOGLENGDE Møre og Romsdal fylke Primære fylkesvegar (tidligere riksvegar) "Tømmer" verdiar gjeld kun for 7-aksla spesialvogntog for transport av tømmer Veg Vegstrekning Veglengde Bruksklasse Veggruppe Tillate vogntoglengde Maks totalvekt Sommar Vinter Generelt Tømmer Generelt Tømmer FV 60 Blindheim x E39 - Stranda - Humlemyra (Hellesylt) 71,379 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 60 Humlemyra (Hellesylt) - Tryggestad 3,583 Bk10 B 19.50 24 50 FV 60 Tryggestad - Sogn og Fjordane gr. Kvernhusbakken 7,885 Bk10 A 19.50 24 50 FV 60 arm til Hellesylt Fk. Hellesylt bru 10 tonn aksellast 16 tonn boggilast 1,661 Bk10 Ikkje 19.50 50 FV 60 arm til Stranda Fk. 1,577 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 61 Solavågseidet x E39 - Garnes x fv.653 25,643 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 61 Garnes x fv.653 - Skjervheim 42,169 Bk10 A 19.50 24 50 FV 61 Skjervheim - Sogn og Fjordane gr. Bekslevatnet 22,268 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 61 arm til Ulsteinvik 1,637 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 62 Oppdøl x E39 - Rød 29,877 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 62 Rød - Eidsvåg x fv.194 3,747 Bk10 A 19.50 24 50 FV 62 Eidsvåg x fv.194 - Hammaren 31,129 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 62 Hammaren - Tredal x fv.311 0,787 Bk10 A 19.50 24 50 FV 62 Tredal x fv.311 - Sunndalsøra x rv.70 1,951 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 63 Oppland gr. - Geiranger 21,316 Bk10 Ikkje 15.00 50 FV 63 Geiranger - Korsmyra 8,591 Bk10 Ikkje 15.00 50 FV 63 Korsmyra - Eidsdal skule 15,673 Bk10 A 19.50 50 FV 63 Eidsdal skule - Eidsdal Fk. 0,938 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 63 Linge fk. - Linge x fv.650 0,141 Bk10 A 19.50 24 50 FV 63 Linge x fv.650 - Uri bru 7,746 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 63 Uri bru - Langedalen 19,045 Bk10 Ikkje 19.50 50 FV 63 Langedalen - Stigrøra 12,673 Bk10 Ikkje 15.00 50 FV 63 Stigrøra - Isterdalssetra (Trollstigen) Maks vogntoglengde 13,10 meter. 9,581 Bk10 Ikkje Spes 50 FV 63 Isterdalssetra - Soggebrua x E136 5,624 Bk10 B 15.00 50 FV 63 arm til Geiranger Fk. 0,122 Bk10 Ikkje 15.00 50 FV 64 Åndalsnes x E136 - Åndalsnes Rkj. 0,612 Bk10 A 19.50 24 50 FV 64 Åndalsnes Rkj. - Nesjestranda 36,032 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 64 Nesjestranda - Røvika 3,634 Bk10 A 19.50 24 50 FV 64 Røvika - Årø x E39 - Kristiansund x rv.70 89,715 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 64 arm til Åndalsnes st. 0,689 BkT8 A 19.50 40 FV 64 arm Hagelin 0,172 Bk10 A 19.50 50 FV 65 Sør-Trøndelag gr. Gardabrekka - Folla x fv.325 23,559 Bk10 A 19.50 24 50 60 Side 6 STATENS VEGVESEN VEGLISTE, BRUKSKLASSE - TILLATE LAST OG VOGNTOGLENGDE Møre og Romsdal fylke Primære fylkesvegar (tidligere riksvegar) "Tømmer" verdiar gjeld kun for 7-aksla spesialvogntog for transport av tømmer Veg Vegstrekning Veglengde Bruksklasse Veggruppe
Recommended publications
  • Stranda Kommune
    Vinteridyll på Strandafjellet. FOTO: Sveinung Dimmen Kommunebilde Stranda kommune Eit grunnlagsdokument for dialog mellom Stranda kommune og Fylkesmannen i Møre og Romsdal 17.03.2015 Utgitt av Fylkesmannen i Møre og Romsdal Dokument ferdigstilt 25.03.2015 Ansvarleg redaktør : Assisterande fylkesmann Rigmor Brøste, Redaksjon/Kontaktpersonar: Sveinung Parr Dimmen, samordnar, Fylkesmannen i Møre og Romsdal tlf: 71 25 84 20 / 48 14 90 56 epost: [email protected] Vidar Myklebust, kommunikasjonsrådgivar, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, tlf 71 25 84 19 / 918 28 322 epost: [email protected] Rigmor Brøste, assisterande fylkesmann i Møre og Romsdal, tlf 71 25 84 14 / 926 59 401, epost: [email protected] For meir informasjon sjå: http://fylkesmannen.no/More-og-Romsdal/ 2 Innhald Forord .......................................................................................................................................... 5 Kap. 1 – Innleiing .......................................................................................................................... 6 1.1 Innhald/struktur i dokumentet ...................................................................................... 6 1.2 Kort om Fylkesmannens rolle og funksjon ...................................................................... 8 1.3 Forankring i strategiplanen og i embetsoppdraget ........................................................ 10 1.4 Fylkesmannen sine satsingar på tvers av fagavdelingane .............................................
    [Show full text]
  • Stranda Kommune 2020
    Stranda kommune 2020 Møre og Romsdal fylkeskommune Stab for strategi og styring desember 2020 Innhald/tema: Demografi Folkehelse, barnehage og sjukeheim • Folketal, folketalsvekst og innvandring • Bruttoinntekt, utdanningsnivå og barnehage Næringsstruktur og sysselsetting Bustadar og hushald • Sysselsetting, pendling og næringsstruktur • Bustadar, hushald og bustadbygging Vidaregåande utdanning Kommunal planlegging • Elev- og gjennomføringsstatistikk • Tal på oppstartsvarsel for plansaker Kommunebeskriving Demografi I januar 2019 var folketalet i Stranda 4 565, det er ei endring på -22 personar (-0,5 prosent) frå året før. Folketalsutviklinga er resultatet av fødselsoverskot pluss nettoflytting. Desse komponentane kan vi bryte ned for å forstå utviklinga enda betre. Fødselsoverskotet er talet på fødde eit år minus talet dødde same år. I 2018 blei det fødd 51 barn samstundes som det dødde 45 personar i befolkninga. Det gav eit fødselsoverskot på 6. I 2017 var talet på fødde 37, døde 48 og fødselsoverskotet -11. Fødselstala er låge både regionalt og nasjonalt, og det er svært få kommunar kor fødselstala er høge nok til å oppretthalde befolkningsstorleiken utan tilflytting eller innvandring. Forutan fødselsoverskotet er det innanlandskflytting og innvandring som vil avgjere om ein kommune opplev vekst eller nedgang. For fylket samla er den innanlandske nettoflyttinga negativ, med eit flyttetap på kring 1000 personar årleg i tidsperioden sida 2012. Av det flyttetapet utgjer om lag 60 prosent personar som tidligare har innvandra til fylket. Den innanlandske nettoflyttinga for kommunen var i 2018 på -56 personar. Det er lågare enn året før, med ei endring på -33 personar. Nettoinnvandringa har vore årsaken til den gode folketalsutviklinga fylket har vore gjennom det siste tiåret. Her har særleg arbeidsinnvandringa vore avgjerande.
    [Show full text]
  • Sykehus I Nordmøre Og Romsdal 2020
    Sykehus i Nordmøre og Romsdal 2020 - en samfunnsøkonomisk analyse av to sykehus kontra ett fellessykehus. HOVEDRAPPORTEN Kommunekonsult 2020 Bjarne Jensen, Professor emeritus forvaltningsøkonomi John A. Ødegård, Statsautorisert revisor. Ingrid Uthaug, Høgskolelektor Høgskolen i Molde Sykehus i Kristiansund og Molde eller fellessykehus på Hjelset – samfunnsøkonomisk analyse Rapporten er utarbeidet av Kommunekonsult AS Forfattere: Professor emeritus Bjarne Jensen Høgskolelektor Ingrid Uthaug Statsautorisert revisor John A Ødegård Fødekapittelet (kap 9) er utarbeidet av samfunnsøkonom Karin Ibenholt og Leder av Bunadsgeriljaen Anja Cecilie Solvik Innholdsfortegnelse: Sammendrag . 3 Forord kommunekonsult . 4 Forord bunadsgeriljaen . 5 1 . Oppsummering av analysen og konklusjon . 7 2 . Nærmere om problemstilling og tidligere analyser . 10 3 . Sykehushistorikk Nordmøre og Romsdal . 15 4 . Nærmere om behov og kapasitet sykehustjenester for Nordmøre og Romsdal . 20 5 . Økonomisk bæreevne, kostnader og økonomisk sammenligning fellessykehus kontra sykehus i begge byenene . 27 6 . Kvalitet sykehustjenestene – fellessykehus kontra sykehus i begge byene . 36 7 . Andre viktige faktorer ved fellssykehus kontra to sykehus . 42 8 . Sykehus i Kristiansund og Molde i nasjonal og regional sykehusstruktur . 45 9 . Sammenligning av fødetilbudet ved dagens to sykehus og planlagt tilbud ved fellessykehuset . 50 10 . Konklusjon . 78 Referanseliste . 79 2 HOVEDRAPPORT: SYKEHUS I NORDMØRE OG ROMSDAL 2020 Sammendrag I denne analysen sammenlignes Fellessykehus for Nordmøre og Romsdal (SNR) på Hjelset i Molde med å beholde sykehusene både i Molde og Kristiansund . Samfunnsøkonomisk kommer sykehus i begge byene klart bedre ut enn Fellessykehuset . I en nåverdiberegning av de faktorene som kan tallfestes økonomisk – investeringskostnader, driftskostnader og transportkostnader – kommer Fellessykehuset ut med negativ nåverdi på mellom en og to milliarder kroner avhengig av forutsetninger og alternativ for Fellessykehus .
    [Show full text]
  • Cruise Norway Manual 2019/2020
    Bacalhau da Noruega. Photo: Odd Inge Teige Håholmen. Photo: Classic Norway Opera in Kristiansund. Photo: Ken Alvin Jenssen late 1800s. See a blacksmith at work and visit the Kristiansund – the city of Clipfish OTHER ACTIVITIES: nearby museum’s café with its coffee roaster. Approx. Duration: 2 hrs Guided hiking tours or coastal walks 25 min. flat and easy walk from the cruise ship. The Norwegian Clipfish Museum is a large and Deep sea fishing well-preserved wharf dating back to 1749. The Diving at the Atlantic Ocean Road Opera/concert in Festiviteten Opera House wharf was used for the production of clipfish Seal Safari at the Atlantic Ocean Road Duration: 1,5-4 hrs (bacalhau, dried and salted cod), which became Sea Eagle Safari at Smøla Collect a musical souvenir from Kristiansund in important in the development of Kristiansund Visit a salmon farm at Hitra the beautiful opera house, either as an informal from the 18th century and up to the post- Indoor ice skating with Glühwein concert or as a theme cruise with opera/concert war period. A visit here will challenge all your Cruise on the Todal Fjord ticket included. It can all be tailored according senses: see, hear, touch, smell and taste! Nauståfossen waterfall and Svinviks’s arboretum to your wishes and interests (operetta, ballet, classical music, dance). Kristiansund houses «Bacalhau da Noruega» – Listen, look, taste! Selected shore excursions on Smøla Norway’s oldest opera, established in 1928. The Duration: 1 hr and Hitra (see next double page) are also annual Opera Fest Week in February comprises Let’s serve you some stories from our city – the available for ships calling at Kristiansund, around 50 performances and concerts.
    [Show full text]
  • AIBN Accident Boeing 787-9 Dreamliner, Oslo Airport, 18
    Issued June 2020 REPORT SL 2020/14 REPORT ON THE AIR ACCIDENT AT OSLO AIRPORT GARDERMOEN, NORWAY ON 18 DECEMBER 2018 WITH BOEING 787-9 DREAMLINER, ET-AUP OPERATED BY ETHIOPIAN AIRLINES The Accident Investigation Board has compiled this report for the sole purpose of improving flight safety. The object of any investigation is to identify faults or discrepancies which may endanger flight safety, whether or not these are causal factors in the accident, and to make safety recommendations. It is not the Board's task to apportion blame or liability. Use of this report for any other purpose than for flight safety shall be avoided. Accident Investigation Board Norway • P.O. Box 213, N-2001 Lillestrøm, Norway • Phone: + 47 63 89 63 00 • Fax: + 47 63 89 63 01 www.aibn.no • [email protected] This report has been translated into English and published by the AIBN to facilitate access by international readers. As accurate as the translation might be, the original Norwegian text takes precedence as the report of reference. Photos: AIBN and Trond Isaksen/OSL The Accident Investigation Board Norway Page 2 INDEX ACCIDENT NOTIFICATION ............................................................................................................ 3 SUMMARY ......................................................................................................................................... 3 1. FACTUAL INFORMATION .............................................................................................. 4 1.1 History of the flight .............................................................................................................
    [Show full text]
  • Møre Og Romsdal.Xlsx
    REGION MIDT - MØRE OG ROMSDAL KOMMUNE FDATO NAVN POSTSTED BLAD AUKRA 08.09.1956 AAKVIK ODDMUND EINAR MOLDE A AUKRA 22.08.1990 ASKESTAD THOMAS AUKRA B AUKRA 07.05.1999 BERGSET JOAKIM RISHAUG AUKRA B AUKRA 10.02.1975 BERGTUN TOR HUGO AUKRA B AUKRA 21.04.1955 BORGUNDVÅG REIDULV AUKRA A AUKRA 11.01.1986 BREIVIK IVER AUKRA B AUKRA 14.03.1974 BREIVIK ÅSMUND AUKRA B AUKRA 20.07.1998 BRUNES OLE MARTIN GJELSTENLI AUKRA B AUKRA 03.03.1975 DALE RONNY AUKRA B AUKRA 03.04.2001 GREBSTAD JULIAN AUKRA B AUKRA 15.06.1972 HAGEN OLAV AUKRA B AUKRA 26.10.1949 HOKSNES KÅRE AUKRA B AUKRA 06.11.1954 HORREMSBAKK ODD JOHAN AUKRA B AUKRA 11.09.1999 HUNNES MARTIN AUGUSTINUSSEN AUKRA B AUKRA 16.10.1971 HUNNES ODDVAR AUKRA B AUKRA 28.06.1956 HUSE PAUL KRISTIAN AUKRA B AUKRA 18.01.1994 HØYSTAKLI KIM-HELGE MOLDE B AUKRA 13.09.1971 JOCOBSEN JO SØREN AUKRA B AUKRA 01.04.1971 JOHANSEN OLA AUKRA B AUKRA 13.05.1967 KRISTIANSEN FRODE AUKRA B AUKRA 19.06.1955 LANGHOLM TERJE EGIL AUKRA B AUKRA 19.11.1972 LØVIK KYRRE AUKRA B AUKRA 10.04.1964 NEKKØY JOSTEIN AUKRA B AUKRA 24.12.1971 OLSEN REMI ANDRE NORDNES AUKRA B AUKRA 30.09.1998 OMAR JAMAL MAHMOUD AUKRA B AUKRA 20.08.1986 ORTEN ANDREAS ORTEN B AUKRA 09.10.1980 ORTEN BJØRN TORE AUKRA B AUKRA 17.03.1995 ORTEN RACHEL ORTEN B AUKRA 25.06.1984 ORTEN TORSTEIN AUKRA B AUKRA 25.06.1984 ORTEN ØYSTEIN AUKRA B AUKRA 27.06.2001 PEDERSEN MATHIAS SPORSHEIM AUKRA B AUKRA 16.10.1958 RISHAUG JAN INGE AUKRA B AUKRA 06.12.1977 ROVDE ROBERT KENNETH AUKRA B AUKRA 30.04.2001 RØD TEODOR AUKRA B AUKRA 05.12.1994 SANDØY MATHIAS MOLDE B AUKRA 13.05.1985
    [Show full text]
  • STRANDA KOMMUNE Kontrollutvalet
    STRANDA KOMMUNE Kontrollutvalet MØTEINNKALLING Kopi til: Ordføraren Revisor Rådmannen Medlemane av Kontrollutvalet INNKALLING TIL MØTE I STRANDA KONTROLLUTVAL Tysdag, 11.02.2020 kl. 16.05 i møterom Øyna, rådhuset. SAKLISTE: Sak 01/20 Meldingar Sak 02/20 Møtebok frå møte 10.12.2019 Sak 03/20 Bestilling av overordna analyse- og vesentlegvurdering som grunnlag for plan for forvaltingsrevisjon. Sak 04/20 Oppsummering etter interimsrevisj on 2019. Sak 05/20 Årsrapport 2019 Skatteoppkrevjaren i Stranda kommune. Sak 06/20 Årsmelding 2019 for Stranda kontrollutval. Eventuelt Dersom det er vanskeleg å møte, gje melding på telefon 70 17 21 58 eller 926 11735 til dagleg leiar eller e-post [email protected]. Helge Kvame leiar (sign.) 1 av 38 04/02/2020 I SAK01/20 MELDINGAR Melding nr. 1, Brev fråFylkesmann i Møre og Romsdal - vedtak lovlegkontroll Melding nr. 2, Møtebok fråkonstituerande møte i representantskapet i Sunnmøre kontrollutvalsekretariat IKS Melding nr. 3, kommunestyrevedtak i sak O 12/20 Melding nr. 4 Tilbod om kurs 2 av 38 04/02/2020 Melding nr. 1 Fylkesmannen I Møre og Romsdal Vår dato: Vår ref: e 12.12.2019 2019/6122 Dykkar dato: Dykkar ref: 14.11.2019 2019001104- 9 STRANDA KOMMUNE Saksbehandlar, innvalstelefon Øyna 13 Bente Thornes Kosberg, 71 25 84 78 6200 STRANDA Stranda kommune - vedtak i lovlegkontroll - val av kontrollutval for perioden 2019-2023 I Fylkesmannen finn ikkje grunnlag for å oppheve kommunen sitt vedtak. Fylkesmannen viser til kommunen si oversending av 14.11.19 med krav om lovlegkontroll av vedtak i KOM-sak 082/19, val av kontrollutval for perioden 2019-2023.
    [Show full text]
  • Innhald Innhald
    89 INNHALD INNHALD .................................................................................................................................1 SAMANDRAG...........................................................................................................................2 INNLEIING ...............................................................................................................................3 MATERIALE OG METODAR.......................................................................................................4 Utval av lokalitetar, forarbeid ....................................................................................4 Feltarbeid....................................................................................................................4 Namnsetting av artar, dokumentasjon........................................................................4 Områdeskildring.........................................................................................................4 Verdsetting .................................................................................................................4 UTEGANGARSAU OG UTEGANGARGEIT I MØRE OG ROMSDAL .................................................6 Utbreiing ....................................................................................................................7 STYVINGSTRE - VIKTIGE FOR DET BIOLOGISKE MANGFALDET .................................................9 PLANTER, VEGETASJON OG SOPP .............................................................................................12
    [Show full text]
  • Norway, That Could Affect Norwegian Security and Damage National Interests in the Coming Year
    Analyses of Crisis Scenarios 2019 DSB ANALYSES OF CRISIS SCENARIOS 2019 1 DISASTERS THAT MAY AFFECT NORWEGIAN SOCIETY Issued by: Norwegian Directorate for Civil Protection (DSB) 2019 ISBN: 978-82-7768-472-7 (PDF) Cover and design: Dinamo Printed by: ETN Grafisk, Skien 2 ANALYSES OF CRISIS SCENARIOS 2019 DSB SEVERE WEATHER Hurricane on the coast. Frøya municipality, Trøndelag. / SAMPHOTO WUTTUDAL TORE PHOTO DSB ANALYSES OF CRISIS SCENARIOS 2019 3 4 NASJONALTANALYSES OF RISIKOBILDE CRISIS SCENARIOS 2013 DSB 2019 DSB NATIONAL RISK AND THREAT ASSESSMENTS The DSB’s Analyses of Crisis Scenarios (ACS)1 is one of four threat and risk assessments published every year. The others are published by the Norwegian Police Security Service (PST), the Norwegian Intelligence Service (NIS) and the Norwegian National Security Authority (NSM). The PST’s primary responsibility is to prevent and investigate crimes against national security. The PST’s annual threat assessment discusses situations, usually in Norway, that could affect Norwegian security and damage national interests in the coming year. These include threats from state actors in the form of foreign intelligence services, their current intelligence targets and the services’ operational patterns in Norway. The assessments also deal with threats from non-state actors, especially threats of politically motivated violence by extremist groups or individuals. The assessments have a time horizon of one year and are published in the first quarter. The NIS’s primary task is to warn of external threats and support the development of Norwegian security, foreign and defence policy. The service publishes an annual assessment of the international situation and foreign threats of significance to Norway and Norwegian interests.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Sunndal and Tingvoll
    2008-09 Lokalguide Sunndal and Tingvoll Toppen av Fjord Norge Spektakulære Aursjøvegen Lokale spesialiteter Kulturkalender Se side 7 Se side 17 Se side 26 R uide okalg l & Rin L urnada Halsa, S ide & algu verøy Lok nd, A ansu Kristi Lok R alguide Smøla & Aure L oka Su lgu nnd ide al & Ting voll Mardalsfossen Innhold/Content/Inhalt Velkommen til Tingvoll og Sunndal! Sunndal s 4 Tingvoll s 5 Turistinformasjonen i Sunndal På toppen av Fjord Norge ligger et kontrastfylt landskap. Norges vakreste fjelldal Innerda - Welcome! Wilkommen ! Innerdalen s 6 Auragata 3 len, den spektakulære Aursjøvegen, mektige Trollheimen og andre flotte vandreområder. Aursjøvegen s 7 6600 Sunndalsøra Gode lakseelver, spennende havfiske, rorbuferie, levende kystsamfunn, sterke trebåttradi - Explore the most beautiful valley of Nor - Die Landschaft im nördlichen Fjordnorwe - Tel: (+47) 71 68 99 70 sjoner, klippfisk, opera og Atlanterhavsveien – opplevelsene venter deg. Velkommen til way, Innerdalen. Drive the spectacular gen ist äußerst kontrastreich: Innerdalen, Seterlandet og kulturminner s 8 Fax: (+47) 71 68 99 71 Nordmøre! mountain road of Aursjøvegen. Enjoy the das schönste Bergtal Norwegens, der Fiske s 9 E-post: [email protected] mighty mountain range of Trollheimen, spektakuläre Aursjøvegen, das mächtige Fantastiske fosser s 10 I Tingvoll finner du mange spennende produsenter av lokalmat. Sunndal har en storslått hike in scenic surroundings. Salmon rivers Trollheimen und andere herrliche Wan - Turistinformasjonen i Tingvoll fjellverden. Gå ikke glipp av Norges vakreste fjelldal, Innerdalen, som ligger midt mellom and deep sea fishing, rorbu holidays, li - dergebiete. Lachsflüsse, Fischen auf Øksendalsøra s 11 c/o Tingvoll Fjordhotell Tingvoll og Sunndal.
    [Show full text]
  • Cruise Destinations Smøla & Hitra Island Gems of the Atlantic Ocean
    IDEAL FOR SMALLER SHIPS AND EXPEDITION CRUISES NEW DESTINATIONS! WELCOME TO CRUISE DESTINATIONS SMØLA & HITRA ISLAND GEMS OF THE ATLANTIC OCEAN 2021-2022 1 The cruise destinations Smøla and Hitra are ideal for smaller ships and expedition cruises with guests looking Why Smøla & Hitra? for unique experiences, nature-based activities and local produce. SMØLA & HITRA • Unique experiences • Nature-based activities Smøla has had a small number of cruise ships already, – ISLAND GEMS OF THE ATLANTIC OCEAN • Local produce while Hitra on the other side is a completely new desti- nation on the cruise market. Both destinations are also reachable as shore excursions for cruise ships calling at Kristiansund. Looking for new and exciting cruise destinations? The islands of Smøla and Hitra, located between Kristiansund and Trondheim on the north western coast of Norway, are just waiting to be discovered Smøla by the cruise tourists too! Imagine a cruise ship sailing to Smøla, through the 5000 small islands in the archipelago, pass- ing old fishing villages with the sun rising on the horizon. A truly beautiful experience. Do you think your passengers would enjoy pho- tographing the majestic sea eagle, fishing in the Atlantic, hiking across the rugged landscape or kayaking in the spectacular archipelago? If yes, Smøla is a destination you should consider. Hitra Hitra, with its beautiful nature, island-rich archi- pelago and exciting culture, is a pearl that you will never forget. The island is known for first class local produce such as salmon, crab, deer and cheese. Wild and charming at the same time, offering experiences in the intersection between the gen- uine, the untouched and the modern.
    [Show full text]