4 09

Tema: Humankapitalen

i

Ketil Kjeldsberg Ulrica Risberg Torbjørn Akersveen om Fagråd Ressurs om verdier om instrumenterings- klyngen DnB Næring:Layout 1 20-08-09 15:23 Side 1

Kontor til leie Lerkendal Stadion

Unik mulighet for virksomheter som ønsker å etablere seg på Lerkendal. Kontorlokaler med meget god standard og flere av rommene har direkte innsyn til fotballbanen. Leiearealets størrelse kan tilbys fleksibelt fra ca 850 – 1.100 kvm. Virksomheter som vil leie hele arealet får tilgang til eksklusivt leieareal i 3.etg. Sentralt og med parkering inklusive i husleien.

Adresse: Lerkendal Stadion, Klæbuveien 125 BTA: 857 kvm. / kan økes til ca 1083 kvm. Inneh.: Meget representative lokaler, resepsjonsområde, møteromsfasiliteter, kjøkken, kontorer hvorav flere har vindu mot banen. Store og moderne kontor, flere benyttes som dobbeltkontor av nåværende bruker Parkering: 25 p-plasser følger leieforholdet /

Foto: Jan OlavFoto: Jenssen Kan økes til 33 p-plasser Status: Ledig fra august 09 Diverse: Fremleiekontrakt til ultimo august 2013 Kontakt: Eiendomsrådgiver Hans K. Norderud Tlf.: 73 82 02 57 / 916 61 528 E-post: [email protected] Eiendomsmegler MNEF Einar Skomsvoll Tlf.: 73 82 02 58 / 916 61 585 E-post: [email protected]

Kontor til leie Solsiden, Nedre Elvehavn

Særdeles representative kontorlokaler til leie på Solsiden! Lokalene har flott beliggenhet i Solsiden med utsikt til bassengområdet. Moderne kontorer med høy standard både med hensyn til materialvalg og tekniske kvaliteter. Som leietaker i Solsiden har man også tilgang til senteret med 60 butikker og 13 restauranter. Kantine, parkering, aircondition!

Adresse: Beddingen 10 BTA: 951 kvm. Inneh.: Kontorer, kontorlandskap, møterom og kjøkken Parkering: P-plasser kan leies Status: Ledigstilles fra august 2009 Diverse: Fremleiekontrakt til 30.04.2011 Kontakt: Eiendomsrådgiver Hans K. Norderud Tlf.: 73 82 02 57 / 916 61 528 E-post: [email protected] Eiendomsmegler MNEF Einar Skomsvoll Tlf.: 73 82 02 58 / 916 61 585 E-post: [email protected]

DnB NOR Næringsmegling AS er en av landets ledende rådgivere og meglere innen næringseiendom. Vi bistår med salg, utleie, verdivurdering, rådgivning, analyse og leiesøk. Søndregate 14, - tlf. 73 82 02 50 - www.dnbnornaringsmegling.no Leder i

Innhold De egentlige ressursene...... 4 Humankapital Bidrar til å nå målene ...... 6 Vil finne friskhetsnøkkelen ...... 8 – nærings­livets mest verdifulle ressurs Studentene holder Trondheim i gang...... 10 Tema for dette nummer av MidtPunkt er humankapital . At medar­ Fokus på verdier og løsninger...... 12 beiderne er bedriftenes viktigste ressurs er nok etter manges mening et ganske utslitt mantra som ofte medtas i bedriftsledernes Velkommen til Manifestasjonen 2009...... 14 festtaler . Men dette er og blir en realitet . Det å tiltrekke, utvikle Samler trønderske teknologibedrifter...... 16 og beholde dyktige medarbeidere er en forutsetning for å oppnå

langsiktig lønnsomhet . Felles ja til lokale initiativ – men hvilke? ...... 18

Humankapital er summen av de ansattes kunnskap, ferdigheter, Valg 2009: Oppsummering næringspolitikk ...... 20 holdninger, vilje, kapasitet og motivasjon som bidrar til verdi­ Vil sette fart i byutvikling ...... 21 skaping for virksomheten . Enhver virksomhet bør derfor være sterkt Trønderske bedrifter kan spare opptatt av hvordan deres humankapital skal utvikles og vokse . 500 millioner kroner – hvert år!...... 22 Undersøkelser viser at et fellestrekk for bedrifter som leverer gode resultater over tid er at de har dyktige ledere som evner å motivere Harde pakker hele året ...... 23 og inspirere sine medarbeidere til ekstraordinære resultater . En klar Må vite hva som skal til...... 24 og helhetlig ledelsesfilosofi og personalpolitikk basert på virksom- hetens kjerneverdier er viktige grunnpilarer i denne sammenheng . Mer enn kvadratmeter...... 26 I tillegg bør bedriften ha opplegg for kontinuerlig kompetanse- Nye medlemmer...... 27 og medarbeiderutvikling . Ledelse handler om å oppnå resultater ­gjennom andre, og om å forvalte virksomhetens humankapital på en slik måte at verdiskapingen øker . Utgiver: Det er videre vesentlig at bedriftene er bevisste på hvem som eier Næringsforeningen i Trondheim kunnskapen i virksomheten og at de sikrer seg rettighetene til Postboks 778 Sentrum denne . Patenter / registrering av rettigheter og utvikling av human- Telefon: 73 88 31 10 - Telefaks: 73 88 31 11 kapital er to sider av samme sak, selv om mange bedrifter dessverre firmapost@trondheim-chamber .no ikke har like mye fokus på det første . www.trondheim-chamber.no

Næringsforeningen har opprettet et eget fagråd som fokuserer på Redaktør: bedriftenes humankapital og rettighetene til denne . Fagråd Ressurs Berit Rian jobber på tvers av alle bransjer og setter tema som leder- og med- arbeiderutvikling, omdømmebygging og IPR på dagsorden . Redaksjonell produksjon: Ragnhild Tokstad Bergsmyr i Bergsmyr AS RTB Etter vår mening er fokus på humankapital en viktig forut­ setning for å oppnå økt verdiskaping i ”Mulighetenes region” . Layout: Guri Jermstad as Trondheimsregionens fremste komparative fortrinn er nærheten til våre sterke FoU- og utdanningsmiljøer . Vi ligger helt i front med Trykk: hensyn til kunnskapsproduksjon, men har fortsatt et stort potensial Grytting AS i forhold til å utvikle flere lønnsomme bedrifter gjennom bedre samhandling mellom FoU, utdanning og næringsliv . Og da handler Opplag: 6 400 det ikke bare om å produsere enda flere gode ideer og utvikle unik teknologi – det handler like mye om at vi må ligge helt i front når det gjelder utvikling av vår dyrebare humankapital . Hovedsamarbeidspartnere:

Berit Rian

Adm . direktør Humankapitalen De egentlige ressursene

Det største konkurransefortrinnet er ikke produktene eller tjenestene bedriften utvikler og tilbyr. Det største konkurransefortrinnet er medarbeiderne, mener Ketil Kjeldsberg, leder for Næringsforeningens Fagråd Ressurs.

– Trøndersk næringsliv sitter på enorme ressurser i form av kompetente medarbeidere. Vi vil bidra til at bedriftene utnytter denne ressursen enda bedre, sier Ketil Kjeldsberg, leder for Næringsforeningens Fagråd Ressurs. Her sammen med to av Adecco-lederens medarbeidere innen fagområdene Finans og Juridisk: Janne Gry Berge (til venstre) og Mona Valseth Berg.

Derfor er fagrådslederen også glødende opp- og realisere potensialet i bedriften, og det ledelsen? Er ledelsen flink nok til å styre tatt av å ta vare på den såkalte humankapi- er ingen tvil om at menneskene er bedriftens og kommunisere i nedbemanningsprosessen? talen – verdien av menneskene som jobber i viktigste ressurs . Derfor må lederne sørge for Hvis den er det, kan en slik krise faktisk føre bedriften . – Få bedrifter tenker på at det kan å ta vare på medarbeiderne og gi dem lyst til til større lojalitet og bedre omdømme, sier medføre et større tap å miste en medarbeider å bli i bedriften . Kjeldsberg som til daglig er regiondirektør enn å få en ny konkurrent, tror Kjeldsberg . for bemanningsselskapet Adecco Norge AS . Mangler kunnskap Store verdier Kjeldsberg mener store deler av nærings­ Viktige tema – Jeg er opptatt av at næringslivet må bli livet mangler begrep om hvor store verdier Siden Fagråd Ressurs ble etablert i fjor, har flinkere til å ta vare på og utvikle ­bedriftenes medarbeiderne utgjør . Det kommer til syne det gjennomført én spørreundersøkelse blant egentlige ressurser – lederne og medar­ i form av blant annet mangelfull kunnskap alle næringsforeningens medlemmer, og har beidere . Det innebærer også å forstå verdien om patenter og rettigheter, mangelfull inve­ en ny på trappene . I tillegg har fagrådet av den kompetansen og kunnskapen medar- stering i medarbeiderutvikling og mangelfull arrangert temamøter . – Interessen har vært beiderne innehar . Og da følger de vanskelige forståelse av medarbeidernes betydning for overveldende . Undersøkelsen ga oss mange spørsmålene naturlig: Hvem eier kunnskapen bedriftens internkultur og omdømme . innspill til hva vi kan jobbe mer med for å i bedriften? Hvilke rettigheter har bedriften utvikle næringslivet, og foreløpig er vi mer og medarbeiderne til kunnskapen? Hvem har – Finanskrisen har dessuten satt søkelys opptatt av å se muligheter enn å avgrense . ansvar for å utvikle kompetansen i bedriften? på ledelse i nedbemanningstider, som ofte ­skaper usikkerhet på arbeidsplasser . Det Vil samarbeide Kjeldsberg er ikke i tvil om hvem som bærer er bra å ivareta dem som blir permittert – Blant annet ser vi gjerne nærmere på ansvaret for bedriftens humankapital . – Det eller oppsagt, men hva med dem som blir hvordan vi kan skape bedrifter med langtids- er lederne som har ansvar for å utvikle, sikre igjen? Når, hvordan og hvorfor kommuniserer­ friske medarbeidere, selv om fagrådet ikke

4 Midtpunkt 4/2009 Møteplassen skal tråkke i HMS-bedet, lover Kjeldsberg, Fagråd på tvers Fredagsforum: Hver fredag i Royal som gjerne samarbeider med det nyetablerte Da Fagråd Ressurs ble etablert, var ­tanken Garden Hotel klokken 11 .30 til 12 .30 . Senter for helsefremmende forskning for å fange opp ­bedrifter som ikke følte til- å finne kjennetegn ved bedrifter med lavt hørighet i noen av de andre fagrådene sykefravær (se artikkel side 8) . Næringsforeningen har etablert . Et halvår 8. september: etter viser det seg at bedrifter fra alle Ble kollektivfeltene en ­velsignelse – Jeg tror næringslivet kan bli bedre på å ­bransjer og fag strømmer til møtene . Her eller nok en spiker i kisten for Midtbyen? ivareta humankapitalen ved å samarbeide utveksles det ideer og erfaringer . tettere med andre institusjoner i ­samfunnet, 22. september: blant annet utdanningsinstitusjonene . – Vi er opptatt av å utvikle bedriften som MANIFESTASJON 2009 Hvert år strever mange hundre nyut­dannede kompetansebedrift . Det betyr at vi skal ­studenter fra høgskole og universitet med fange opp og ivareta viktige områder som de 13. oktober: å få jobb . Næringslivet kan få lojale og andre fagrådene ikke nødvendigvis fokuserer Konferanse om Trådløs Fremtid i industrien dyktige medarbeidere ved å opprette trainee-­ så mye på, på tvers av alle fag og bransjer . stillinger for nyutdannede . Men det krever at Derfor er Fagråd Ressurs et viktig fag- 19. november: vi våger å tro på potensialet i mennesker, råd for alle regionens virksomheter, mener Eksportens Dag - Tema Russland ikke bare på erfaringen . Kjeldsberg . RTB

Fra slagord til ressurs – Og hva gjør myndighetene og politikerne? Fagråd Ressurs ble etablert i desember 2008 .

akta Foreløpig har fagrådet fokusert spesielt på Hvordan kan vi sammen greie å utnytte f tre områder: 22. september: kraften og mulighetene som ligger i byens utdannings- og forskningsmiljøer? Vi vil Ledelse Manifestasjon 2009 mer enn gjerne bidra til at «Teknologibyen Hvilken rolle skal ledelsen ha? Hvordan skal ledelsen bidra til å utvikle medarbeiderne og Se program på side 14 og 15 Trondheim» blir mer enn et slagord, lover bedriften? Kjeldsberg . Rettigheter Hvem eier kunnskapen i bedriften? Hvem har Han har også tro på å utnytte ressursene til rettighetene til ­humankapitalen, det vil si seniorene langt bedre enn i dag . – Hva gjør den verdien som medarbeiderne utgjør? bedriften for å beholde seniorene og få dem Kompetanseutvikling til å stå lenger i arbeid? Og hvilke holdnin- Bruker bedriften nok og riktige ressurser på Følg med på ger er det som tilsier at en 50-åring skal ha å utvikle ledere og ­medarbeiderne? Hvilke www.trondheim-chamber.no problemer med å få ny jobb? Erfarne seniorer interne ressurser har vi til rådighet? Hvilke eksterne ressurser bør vi bruke? er jo en kjemperessurs!

En Mac gjør jobben enklere.

Kom og se hvordan en Mac kan hjelpe bedriften din med å vokse. Eplehuset Trondheim: Thomas Angells gt. 15 | Bassengbakken 1 | [email protected] | www.eplehuset.no

Midtpunkt 4/2009 5 Humankapitalen Bidrar til å nå målene

– HR-arbeidet skal bidra til at vi når forretningsmålene. Det forutsetter at medarbeidere og ledere får utvikle seg faglig og menneskelig, sier Eva Østerås og Kjetil Bjørnebo. De to har ansvar for HR-området i Siemens Trondheim.

– Den viktigste HR-oppgaven er å bidra til løsninger . – På flere områder ligger utvik­ lederne måles og gjennomgår omfattende å utvikle bedriften og medarbeiderne slik lingsmiljøene i Trondheim helt i verdens­ lederutviklingsprogram . at vi sammen når forretningsmålene våre, toppen, blant annet innen fremtidsrettede fastslår Østerås og Bjørnebo . – Det krever kraftelektronikkløsninger for skip, drilling Muligheten til videreutvikling er også et at HR-arbeidet blir satt i system . og subsea . Skipsmiljøet vårt er unikt i viktig rekrutteringsredskap . – Over mange verdens­sammenheng, fremholder Østerås . år har vi utviklet unike muligheter for De to ser en klar dreining innenfor nyutdannede som er villige til å øke kompe­ HR-området . Tidligere var HR (Human Men miljøene kommer ikke av seg selv . tansen, blant annet gjennom traineepro- Resource) i hovedsak operativt, og handlet Kravene til kompetanse og nytenkning er gram, mulighet til å ta fagbrev 2, eller mye om jobbsøknader og permisjoner . I dag enorme . – Det gjelder ikke bare kravene til etterutdanning ved høyskole eller NTNU . er HR et svært viktig strategisk redskap . teknisk kompetanse, men minst like mye Deretter skal medarbeiderne få fortsette å – All kompetanseutvikling må knyttes til til samspill, kundeforståelse og strategisk utvikle seg gjennom hele arbeidsforholdet . forretningsutvikling . Vår jobb er å få ledere tenkning, sier Østerås . Det gjør oss til en attraktiv arbeidsgiver . og medarbeidere til å dra i samme retning, og å sikre at alle utviklingsaktiviteter er Kartlegger og utvikler Holder på hodene forankret i forretningsstrategien . – HR-arbeidet skal videreutvikle kompe- Like viktig som å ansette de riktige mennes- tanse på alle nivå i organisasjonen . Det kene, er det å holde på dem . – Utfordringen Godt HR-arbeid krever dermed en god por- forutsetter god kartlegging av bedriftens ligger i å sørge for at gode hoder blir i sjon forretningsforståelse . – Vi må skjønne og medarbeidernes behov, gode utviklings­ Siemens . Da vi er helt avhengige av enkelt- hva det handler om og ha samme mål – bare planer for den enkelte og tett samarbeid personers og gruppers dyktighet, har vi en litt annen vinkling, forklarer Bjørnebo . med utdanningsinstitusjonene . utviklet et belønningssystem som belønner Da blir HR et effektivt styringsredskap . kompetanseutvikling . Det gjør det attraktivt Jevnlige medarbeiderundersøkelser, runde- å videreutvikle seg, forteller Bjørnebo . Fra serieproduksjon til høyteknologi bordsamtaler og medarbeidersamtaler er For ikke altfor mange år siden var Siemens uvurderlige hjelpemidler . – Karrieren din Han medgir at Siemens-medarbeidere er i Trondheim en tradisjonell industribe- kan ikke avhenge av én leder . Vi setter i ettertraktede også for andre arbeidsgivere, drift som leverte serieproduksjon . I dag stedet sammen grupper av overordnede som og at det ikke skorter på jobbtilbud for dyk- er Siemens en høyteknologibedrift der det sammen vurderer utviklingsmulighetene tige folk . Likevel velger de aller fleste å bli . aller meste dreier seg om kundetilpassede dine, sier Østerås . Hun forsikrer at også – Ifølge medarbeiderunder- søkelsene vi gjennomfører annethvert år, er det total- pakken vi tilbyr som gjør oss til en attraktiv arbeidsplass . Det viser seg gang på gang at godt arbeidsmiljø er den vik- tigste enkeltårsaken til å fort- sette i jobben . Like viktig er det imidlertid at Siemens har unike karrieremuligheter . Vi er en global organisasjon som spenner over mange bransjer i 90 land . I år jobber femten trondheimsansatte i utlandet, forteller Eva Østerås og Kjetil Bjørnebo . RTB Medarbeiderutvikling bidrar til å utvikle bedriften, mener Eva Østerås og Kjetil Bjørnebo (til høyre) i Siemens. Her sammen med Rolf Petter Løvseth (til venstre) og Håkon Torgersen ved en Siemens-utviklet skipstavle som sørger for kraftdistribusjonen om bord på skip.

6 Midtpunkt 4/2009 VET DU AT DIN BEDRIFT KAN SPARE INNTIL 80% I PARKERINGSUTGIFTER VED Å BENYTTE VÅRE* P-HUS? I P-hus kan du parkere 24 timer for kr. 150,- På gata kan du parkere i fem timer for det samme beløpet. UREDD

LEDIG PARKERING

I P-husene parkerer du billig og enkelt. Bilen kan stå så lenge du ønsker, og timeprisen er rimeligere enn på gata. I våre p-hus betaler du først når du henter bilen.

Du kan hente ut bilen når du vil.

www.trondheimparkering.no *Øya helsehus - Leütenhaven - Sentralbadet - Bakke - Nedre Elvehavn - Sentralstasjonen - St. Olavs Hospital - Pirbadet og Torget P-hus. Humankapitalen Vil finne friskhets­ nøkkelen

Fra sykdom til helse: – Vi skal bidra til å dreie fokuset fra sykdomsforskning til helseforskning. I første omgang ved å studere bedrifter med lavt sykefravær, lover styret for Senter for helsefremmende forskning. Fra venstre dekan Anne Tveit (HiST), rektor Trond M. Andersen (HiST), leder og professor Geir Arild Espenes (NTNU), dekan Jan Morten Dyrstad (NTNU) og førsteamanuensis Toril Rannestad (HiST).

– Alle vet at det er mer lønnsomt å holde friske mennesker friske enn å behandle syke. Likevel finnes det nesten ikke forskning på langtidsfriske. Det vil vi gjøre noe med, sier førsteamanuensis Toril Rannestad ved HiST og Senter for helsefremmende forskning.

– Hva kjennetegner av det kan bedre betegnes som ”uhelse” enn overvekt – det gir også opplevelser av glede arbeidsplasser med som sykdom . Det fører uansett til at svært og mestring, sier forskeren som holder seg lavt sykefravær, og mange mennesker blir sykmeldte og uføre – i form ved å gå til og fra jobb og i fjellet . hva kjennetegner gjerne i ung alder . Det bør vi som samfunn mennesker som hol- gjøre noe med, mener Rannestad . Nå skal senteret for helsefremmende fors- der seg friske gjen- kning starte et møysommelig arbeid for nom et helt arbeids- Friske i fokus å finne ut mer om hva som skaper helse liv? spør Rannestad Hun peker på at både Verdens helseorga- og får mennesker til å blomstre og trives . (bildet) som er nest- nisasjon (WHO) og norske myndigheter Blant annet ved å kartlegge hva som kjen- leder ved det nystartede forsk­ningssenteret . stadig etterlyser og lover større fokus på å netegner arbeidsplasser og mennesker med Sammen med kolleger ved Høgskolen i Sør- holde mennesker friske og velfungerende . lavt sykefravær . Trøndelag (HiST) og NTNU har hun etablert Likevel blir lite gjort . Også internasjonalt er senteret som setter fokus på helse . forskning på friske nesten fraværende, selv Vil løfte helse ut av helsevesenet om Rannestad merker stor oppmerksomhet – Noen av årsakene til uhelse kjenner vi: «Risiko» for suksess rundt temaet . Det gjør senteret for helse- lite fysisk aktivitet, usunn mat, stress – Det er blitt forsket enormt mye på syke og fremmende forskning til et banebrytende og énsidig arbeid . Mange unge har ikke på dem som faller ut av arbeidslivet, men få prosjekt også utenfor Norge . god nok helse for krevende yrker, som for har forsket på dem som faktisk står i arbeid eksempel rørleggere og elektrikere, og blir hele livet, sier Rannestad . Hun vil flytte Helse som ressurs så og si utdannet til uførhet . Slik kan vi helse­vesenets og NAVs ensidige fokus på Hun er opptatt av at helse ikke først og ikke ha det, mener Rannestad, verken av risiko for sykemelding til ”risiko” for suksess . fremst skapes i helsevesenet . – Helse er en hensyn til de unge selv eller av samfunns­ ressurs som må bygges på alle arenaene vi økonomiske grunner . Fortsetter vi slik, vil vi Behovet for ny forskning bygger på erkjen- er; i arbeidslivet, i familien og gjennom fri- i nær framtid stå overfor et underskudd av nelsen av at vi blir stadig mer sykelige . – De tidsaktiviteter . Blant annet vet vi at aktivi- arbeidskraft . Derfor trenger vi ungdom som fleste av oss har plager i løpet av livet . Mye tet ikke bare gir bedre fysisk form og mindre tåler arbeidslivet .

8 Midtpunkt 4/2009 Foto: Ragnhild Tokstad Bergsmyr – Samhandlingsreformen som helseminis- teren la frem i juni, legger vekt på fore- bygging, blant annet gjennom å styrke primærhelsetjenesten . Det er bra . Likevel er vi spente på hva som faktisk kommer utav reformen, medgir Rannestad . Hun legger vekt på at helsefremming må ut av sykehusene . – Helsevesenet skal ta ansvar for de syke, men hvem skal ta ansvar for å hjelpe de friske med å holde seg friske? spør forskeren som tror ansvaret må rekke lenger

Senter for helsefremmende forskning (SHF)

akta • eies av NTNU and Høgskolen i Sør-Trøndelag

f Etterlyser helseansvar: – Helsevesenet skal ta ansvar for de syke, men hvem tar ansvar for å hjelpe friske med å holde (HiST) seg friske? spør Toril Rannestad. Hun er spent på om helseminister Bjarne Håkon Hanssens samhandlingsreform kan • ble etablert våren 2009 bidra til å løfte helsefremming ut av sykehusene. Her er helseministeren under åpningen av Øya helsehus. • skal bidra til ny kunnskap om faktorer som - fremmer, vedlikeholder og gjenopp­bygger god helse i friske mennesker, sårbare enn til det enkelte mennesket, for eksempel ningssektoren, og Rannestad etterlyser ­grupper og mennesker med nedsatt helse til skoler og arbeidsliv . Men om det skal samarbeidspartnere som vil bidra til økt - fremmer helse fremfor faktorer som ­forårsaker sykdom skje, må vi ha mer kunnskap . kunnskap om mennesker og arbeidsplasser • skal i samarbeid med næringslivet kartlegge med lavt sykefravær . positivt arbeidsliv, det vil si bedrifter med Bygger ledende fagmiljø høy trivsel og lavt sykefravær Nå ønsker Senter for helsefremmende fors- – Forskningsmiljøene har brukt mye res- • skal drive forskning, undervisning og ­formidling kning å bygge et fagmiljø som blir ledende surser på å studere syke . Nå er det på i Norden . Det forutsetter tett samarbeid tide å lære noe av de friske, mener Toril Les mer på SHFs hjemmeside www .rchpr .org med blant andre næringslivet og utdan- Rannestad . RTB

Det er enkelt, billig & smart å møtes på Scandic Solsiden Prisen inkluderer – alt Hos oss er møtelokalet , internett, projektor og lunsjbuffet med Scandic water selvsagt inkludert. Kaffe/te, vann og tørket frukt er alltid tilgjengelig hele dagen. I tilleggg spanderer vi et energikick av pausemat, både formiddag og ettermiddag. Smart ikke sant?

kOntakt Oss scandic solsiden, Beddingen 1, tel 21 61 46 00 scandichotels.no/solsiden

SCHN 270 - Annons Solsiden.indd 1 09-08-21 10.14.58

Midtpunkt 4/2009 9 Humankapitalen Studentene holder Trondheim i gang

– I andre norske byer er høyere utdanning en sektor. I Trondheim er det selve fundamentet.

Tror på næringsklynger – Skal vi ha troverdighet som kunnskapsby, må vi ha mer enn en akademisk utdannings- produksjon . Da må det være sterke bånd mellom utdanningsmiljøene, forsknings­ miljøene og næringslivet . Og kompetanse­ utvekslingen må gå begge veier: Studentene og utdanningsinstitusjonene er selvsagt en ressurs for næringslivet, men kunnskaps- basert næringsliv må også være en ressurs for de akademiske miljøene, understreker Sørenssen .

– Hver for seg er det naturligvis vanskelig for de mange småbedriftene som preger regionen, å profilere seg tydelig nok mot kunnskapsmiljøene . På samme måte er det vanskelig for studentene å ha kjennskap til mange hundre småbedrifter . Derfor vil Uten studentene ville Trondheim fremdeles vært en småby, tror Kim Sørenssen, daglig leder i StudiebyEN. begge parter tjene på sterkere og mer Foto: Sverre Midthjell ­spesialiserte næringsklynger .

Kim Sørenssen, daglig leder i StudiebyEN, – Studentene er selve motoren i Midtbyen . Globalt miljø er ikke i tvil – studentene er Trondheims 30 000 studenter som bor i gang- eller Ikke minst tror Sørenssen på samarbeid viktigste fornybare ressurs . På spørsmålet sykkel­avstand til byen holder hjulene i for å utvikle og holde på spisskompetanse om hva studentene betyr for byen, spør gang, og utgjør både en stor kundemasse som blir stadig viktigere i den internasjo- han kjapt tilbake: – Hva ville Trondheim og et stort antall ansatte i butikker og på nale konkurransen . Trondheim har blant vært uten studentene? Og han har svaret utesteder . Når handelsstanden i Midtbyen annet smale, men internasjonalt svært klart: – Sannsynligvis kun en liten småby snakker mest om handelslekkasje til de sterke miljøteknologiske kunnskapsmiljøer . ved utløpet av Nidelva . store kjøpesentrene utenfor byen, tar de – Trondheim konkurrerer ikke bare med for gitt at Midtby-handlerne og City Syd- , Bergen og Stavanger . Vi konkurrerer – Den hundre år gamle beslutningen om handlerne er de samme menneskene . Det er globalt . Og det er ingen tvil om at det vi å samle høyere teknologisk utdanning i de ikke . Studentene holder seg i byen . skal leve av i framtida er avhengig av tette, Trondheim, var den kanskje viktigste beslut- globale relasjoner, mener Sørenssen . Derfor ningen for byen vår . I dag er det vanskelig Nasjonal kunnskap er han heller ikke i tvil om at de rundt 2000 å tenke seg Trondheim uten NTNU, SINTEF, Sørenssen peker på at både Oslo og internasjonale studentene i byen er en universitetssykehuset og HiST, samt ring- Stavanger satser tungt på teknologisk kjemperessurs . virkningene for byliv og næringsliv . utdanning, og kampen om de gode hode- ne blir stadig sterk­ere . – Som landets – Den høye andelen utenlandske studenter Former Midtbyen tekno­logiske høyborg har vi et mandat gir universitetet og de norske studentene Sørenssen peker på at studentene har vært til å produsere og levere nasjonal kunn- en unik tilleggskunnskap – det å forholde med på å forme hele byen . Kulturtilbudet, skap . Trondheims fordel er at vi hvert år seg til det internasjonale samfunnet . Like vareutvalget, tjenestetilbudet – alt har har tilgang på flere tusen uteksaminerte viktig er det imidlertid at de bidrar til inter- tilpasset seg at Trondheim er en studentby ­studenter . Utfordringen er å nyttiggjøre oss nasjonale kontakter til utdanningsmiljøene, med konstant rundt 15 000 flere innbyggere denne kompetansen i regionen . forskningsmiljøene og næringslivet . Visste mellom 20 og 30 år, enn en kunne forvente du forresten at rundt halvparten av med- av en by på Trondheims størrelse . arbeiderne som Statoil Hydros forsknings- avdeling rekrutterte i fjor, var utlendinger?

RTB

10 Midtpunkt 4/2009 Foto: Jan Christian Sørlie K Reklamebyrå * H

KOBLER SØR-TRØNDELAG TIL RESTEN AV VERDEN

I 1950 var halvparten av innbyggerne i Midt-Norge uten strøm. Da bygde vi ut strømnettet. Vi satset på vindkraft allerede i 1986 og rundt 2000, mens folk enda var opptatt av å bytte fra ISDN til bredbånd, begynte vi å legge fi berkabler. I dag gir vi stadig fl ere trøndere lys, varme og et av landets raskeste bredbåndsnett – samtidig som vi tenker på fornybar energi tronderenergi.no og morgendagens utfordringer for landsdelen. Humankapitalen

Fokus på verdier og løsninger

Q-free har vokst til å bli verdens ledende trafikkreguleringsselskap, takket være solide teknologiske løsninger og en unik bevissthet omkring verdier og merkevare. Her under en ­demonstrasjon for Vegdirektoratet på testanlegget i Lånke. Fra venstre bid manager Rune Jøraandstad (i bilen), markedssjef Ulrica Risberg, sjef for forretningsutvikling Steinar Furan, salgssjef Per Fredrik Ecker og produksjonssjef Øyvind Øverby.

Å bygge tydelige verdier og en solid merkevare krever beinhardt fokus. Det har Q-free.

– Merkevarebygging er ikke noe du gjør duktnavn . Men det skaper ikke merkevaren prosent og gitt 30 prosent kortere reisetid . med en kampanje . Vi har arbeidet bevisst – de verdiene og assosiasjonene vi knytter – Det er en historie som underbygger Q-free- for å skape en organisasjon som kommuni­ til navnet . I Q-free har dette vært en prio- verdiene . Mens konkurrentene ­selger enkelt- serer Q-free-verdiene i alle kanaler, både ritert jobb gjennom mange år, og er tungt produkter og utstyr for å regulere ­trafikk, internt og mot markedet, fastslår markeds- forankret fra topp til bunn i organisasjonen . selger vi lavere utslipp, bedre trafikkflyt og sjef Ulrika Risberg . – Vi opererer i en bransje der produktene kortere reisetid, forklarer markedssjefen, blir mer og mer like, og der kjøpsprosessene som ikke er beskjeden på selskapets vegne: I september fikk trafikkreguleringsselskapet­ er lange og kondiskrevende . Dermed blir vår sin fjerde store kontrakt hittil i år, denne jobb å bygge tillit og trygghet for kunden, Verdens beste gang for å utvikle, levere og ­installere forklarer Risberg . – Q-free skaper unike løs- – Vi har verdens teknologisk beste og mest utstyr for trafikkregulering i Portugal . ninger . Vi har unike referanser fra prosjekter kostnadseffektive løsninger . Men det ­hjelper Avtalen bekrefter selskapets ledende posi- over hele verden – vi må bruke dem til å lite å sitte med verdens beste ­løsning hvis sjon på det internasjonale trafikkmarkedet . lage historier som skaper troverdighet for vi ikke kommuniserer det . Derfor har vi også nye kunder . verdens beste salgskorps . Slurver med verdiene Risberg mener teknologitunge selskap ofte Selger løsninger En Q-freeselger har både teknologisk kompe­ har for lite fokus på merkevarebygging . En av suksessene er Stockholmsringen som tanse og er ekspert på kundehåndtering

– Mange er gode på å registrere og sikre ble åpnet i 2006 Den har redusert CO2- – oftest på tvers av landegrenser, kulturer juridiske forhold rundt selve firma- og pro- utslippene fra Stockholm-trafikken med 10 og kontinenter . I tillegg må selgeren være

12 Midtpunkt 4/2009 løsningsorientert, reisevillig og tålmodig, siden salgsprosessen gjerne tar et par år . – Vi jobber med myndigheter som er avhen- gige av politiske beslutninger . Det krever utholdenhet . Men det krever også at vi er dyktige på å plukke ut og satse på de riktige prosjektene . Etter to år med salgsutgifter, skal vi jo tjene penger .

Skape riktig inntrykk Ifølge Risberg er ikke selgerne unike i Q-free-sammenheng . Som alle medar­ beiderne i selskapet er de produkter av en langsiktig bygging av Q-free-kulturen .

– Q-free-verdiene skal gjennomsyre alt vi er og gjør, både internt og eksternt . Du skal kort sagt sitte igjen med det samme inn- trykket av Q-free etter å ha møtt en Q-free- medarbeider på fest, som etter et formelt møte med toppsjefen .

RTB

– Det hjelper lite å sitte med verdens beste løsning hvis vi ikke kommuniserer det. Derfor har vi også verdens beste salgskorps, sier markedssjef Ulrica Risberg i Q-free.

Ørland Kysthotell gir deg ro, harmoni og minnerike opplevelser.

www.kystekspressen.no Unikt og ekte ved sjøen www.kysthotell.no

Vi gir deg starten på opplevelsen! · Konferansehotellet med unik beliggenhet; Kystekspressen bringer deg raskt, du sjekker rett inn på hotellet fra Kystekspressen komfortabelt og effektivt til Ørland · Julebord som det går "jet-ord" om; bestill julebordet nå! Kysthotell. Grupper avtaler rabatt på · Rikholdig og spennende aktivitetsmeny reisen med kysthotellet! Hos oss er du alltid velkommen. Ta kontakt med oss for gode tilbud.

Telefon 72 51 33 00 Telefax 72 51 33 01 E-post [email protected] www.kysthotell.no

Midtpunkt 4/2009 13 Velkommen til Manifestasjon 2009 Trondheimsregionen – Mulighetenes region

Tirsdag 22. september gjentar vi suksessen fra tidligere år og inviterer deg til å møte Næringsforeningens fagråd, nøkkelpersoner innen din bransje og andre næringslivsledere. Her får du også høre nytt fra ulike bransjer og aktuelle tema som berører din bedrift og regionens næringsliv. Manifestasjonen er Trondheims største næringslivsarrangement og nettverksarena. I år setter vi fokus på styrken og vekstmulighetene for næringslivet i Trondheimsregionen.

Dato: 22. september Sted: Rica Nidelven Hotel

Program: Kl. 13.00-14.30 Hovedseminar med paneldiskusjon Tema: Muligheten for å utvikle regionale, nasjonale og internasjonale virksomheter ut fra Trondheim . Innledere: Odd Reitan, Reitangruppen Per Axel Koch, Polaris Media Erik Haugane, Det norske

Kl. 15.00-18.00 Bransjeseminarer Nytt i år er muligheten til å delta på to bransjeseminar . Hvert bransjeseminar kjøres to ganger, henholdsvis kl . 15 .00 og kl . 16 .45 . Bransjeseminarene vil foregå både på Rica Nidelven Hotel og på Handelshøyskolen BI på Brattøra . Det blir satt opp busstransport .

Kl. 18.15 Middag Mat, mingling og utdeling av prisen ”årets bedrift” 2009

For detaljert program og påmelding gå inn på www.trondheim-chamber.no

14 Midtpunkt 4/2009 Oversikt over bransjeseminarer

Kl. 15.00-16.15 Bransjeseminar, runde 1 Sterk identitet er mer enn ”makeup” Erfaringer med ”trimmet bygging” – og fengende verdiord hvordan oppnå gode resultater med Kl. 16.45-18.00 Bransjeseminar, runde 2 Den interne og eksterne markedsføring og effektive byggeprosesser? det merkenavn som en organisasjon bygger NiT gjennomfører et kartleggingsprosjekt Husk at i år kan du delta på to ­ opp er viktige faktorer for medarbeidernes i regi av Byggekostnadsprogrammet med bransjeseminarer . motivasjon og følelse av identitet og til- ­tittel: ”Organisasjonsutvikling og læring knytning . Dette seminaret vil ha fokus på knyttet til trimmet bygging” . Prosjektet Hvordan vil Trondheim utvikle seg HR i identitetsdesign og kommunikasjon . kartlegger erfaringer fra trimmet bygging som handelsby? Ansvarlig: Fagråd Kreative og trimmet prosjektering i flere større Handel er fortsatt Trondheims største og Kulturbaserte Næringer ­byggeprosjekter i Trondheim . Foreløpige ­bransje . Hvordan befeste denne posi­sjonen? resultater fra prosjektet vil bli presentert i Vi får et innblikk i hvordan Tiller, Leangen Finanskrise – hva nå? dette seminaret . og Lade er tenkt utviklet for å styrke han- Dette seminaret setter fokus på ettervirk- Ansvarlig: Fagråd Bygg og Anlegg delen . Hvilke planer foreligger for disse ningene av finanskrisen . Vi har utfordret områdene, og hva kan vi forvente oss i noen økonomiske eksperter til å belyse ”Cloud computing” fremtiden? mulige realøkonomiske konsekvenser for – visjon og virkelighet Ansvarlig: Fagråd Handel næringslivet i tiden fremover selv etter at ”Cloud computing” eller ”nettskyen” frem- bunnen er nådd . heves for sine muligheter til å redusere U2 til Trondheim – er det mulig? Ansvarlig: Fagråd Finans kostnader, gi positive miljøeffekter, opti- Trondheim har et ønske om å trekke til seg malisere systembruk og frigjøre kapasitet . flere store konserter og arrangementer, men Mulighetenes region Det gjør det mulig å tenke nytt rundt IT- og har byen det som trengs? Har vi egnede 11 kommuner og Sør Trøndelag fylkes­ forretningsmodeller, da milliarder av opera­ arenaer, infrastruktur og kapasitet generelt kom­mune har bestemt seg for å utar- sjoner og intelligente enheter vil kunne for å ta i mot artister som for eksempel U2? beide en felles Strategisk Næringsplan for samhandle . Og hva skal til for å engasjere næringslivet Trondheimsregionen . I dette seminaret Ansvarlig: Fagråd IKT i større grad? får vi en gjennomgang av opplegget for Ansvarlig: Fagråd Reiseliv plan­arbeidet, i tillegg til en presentasjon Juridiske forhold ved internasjonal av styrker, svakheter og muligheter for aktivitet Nyhavna i et byutviklingsperspektiv næringsutvikling i Trondheimsregionen . Dette seminaret setter fokus på forhold som Dette seminaret setter fokus på hvorfor Ansvarlig: Prosjekt ”Strategisk bør vurderes og reguleres når man beveger Nyhavna er viktig for fremtidig byutvikling Næringsplan for Trondheimsregionen” seg internasjonalt . Hensynene er mange, fra i Trondheim . Hvilke muligheter vil en alter- avtaler om konfidensialitet, salgs- og kjøps- nativ plassering av havna kunne innebære Moderne sporingsteknologi – en avtaler, agent-/distributøravtaler til lisens- – og er dette realistisk? Vi får også høre ­mulighet for reduserte kostnader avtaler og avtaler for vern av ­immaterielle om arbeidet med ny kommunedelplan for og bedre miljø verdier, alt avhengig av produkt og interna- dette ­området, og om en mulig visjon for Norge og Trondheim er i front når det sjonale ambisjoner . utvikling av Nyhavna . gjelder moderne sporingsteknologi . Disse Ansvarlig: Handelskammerrådet Ansvarlig: Fagråd Eiendom metodene medfører stor effektivisering i arbeidsprosessene, samt besparelser med Nærheten til NTNU og SINTEF er Hvordan utvikle arbeidsplasser og hensyn til svinn og logistikkostnader . Vi får Trondheimsregionens viktigste kompetanse i Trondheimsregionen med i dette seminaret høre om bedrifter som har ­komparative fortrinn – hvordan er og utgangspunkt i den menneskelige tatt i bruk denne teknologien . bør samspillet med næringslivet være? ressurs Ansvarlig: Prosjekt ”Trådløs Framtid” I følge OECD-rapporten er nærheten til Vi får ulike bedriftslederes syn på utvikling våre sterke utdannings- og forskningsinsti­ av arbeidsplasser med utgangspunkt i den Næringstransport i Midtbyen – glemt av tusjoner Trondheimsregionens sterkeste menneskelige ressurs . Hvilken betydning politikerne i ny kollektivsatsning? komparative fortrinn . Hvordan kan vi kapi- har den ­enkelte medarbeiders ­kompetanse Innføringen av det rendyrkede person­ talisere enda mer på dette ifht . nærings­ for videreutvikling av bedriften og for kollektivfeltet i Midtbyen er et tema som utvikling? I dette seminaret får vi høre om egen arbeidsplass? Hva skal til for å gjøre opptar mange . I dette seminaret får vi høre NTNU’s og SINTEF’s rolle og bidrag ifht . Trondheim til en attraktiv by for nærings- om hvilke konsekvenser dette har medført regional næringsutvikling . virksomhet? Her har du muligheten til å for godstransport og distribusjon i Midtbyen . Ansvarlig: Prosjekt ­”Strategisk være engasjert og komme med egne innspill Representanter fra transportnæringen,­ fag- Næringsplan for Trondheimsregionen” i gruppe­diskusjoner . området og politikere ­utfordrer hverandre . Ansvarlig: Fagråd Ressurs Ansvarlig: Fagråd Logistikk

Midtpunkt 4/2009 15 instrumenteringsklyngen Samler trønderske teknologibedrifter

Næringsklyngen NCE Instrumentation skal bidra til å gjøre trønderske teknologibedrifter mer slagkraftige på det internasjonale markedet. Gjennom et klyngemedlemskap får bedriftene både faglig og finansiell støtte til innovasjonsprosjekter og kompetansebygging.

Tekst: Hilde Gudvangen

– Jeg ser at vi har fått etablert et kompe- har bedriftene sett dette som et forum • Vi er nå i en prosess med å utvide tansenettverk som fungerer både formelt for samarbeidsprosjekter med FoU . NCE ­klyngen, forteller Akersveen . og uformelt, forteller Torbjørn Akersveen, Instrumentation har her vært med å koble • Vi ønsker å utvide nettverket mot nye fag­ daglig leder i NCE Instrumentation . bedrifter inn mot prosjekter i samarbeid felter, og da særlig bransjer i vekst, som med blant annet SINTEF og StatoilHydro på fornybar energi, olje og gass og havbruk . – Bedriftene i klyngen er høyt spesialiserte, Rotvoll, forteller Torbjørn Akersveen . • For bedriftene i klyngen er det også meget og flere av dem er verdensledende innenfor interessant å samarbeide med aktører i sine områder . Muligheten til å opparbeide – Enkelte av våre partnerbedrifter jobber alle ledd av næringskjeden, fra underleve- seg et nettverk av kontakter som man kan sammen om prosjekter som har sin opp­ randører til investeringsfond og bank . rådføre seg med er derfor høyt verdsatt rinnelse i klyngen, men som nå har blitt så blant de ansatte . store at de må hente finansiering eksternt . Kompetansebygging – Det er viktig for NCE Instrumentation at NCE Instrumentation består i dag av 10 Utvidelse aktivitetene våre fører til en bredere og høyteknologiske bedrifter med en allerede Opprettelsen av klyngen har gitt ringvirk­­­­­ ­ dypere kompetanse i medlemsbedriftene . sterk forankring i det internasjonale marke- ninger i industrimiljøet i ­Trøndelags­regionen . Dette gjøres både ved kompetansedeling det . Bedriftene representerer ulike bransjer, og ved å trekke inn ny kompetanse utenfra . men har et felles interesseområde innenfor – Det at vi eksisterer har bidratt til at andre instrumentering . bransjer og bedrifter innenfor teknologi har – Klyngens partnerbedrifter ønsker en egen sett fordelene av tettere samarbeid, og gått utdanning som kan føre fram til en master- Målet er å bygge opp et verdensleden- sammen og dannet formelle samarbeids­ grad i intrumentering . Som et første steg de fagmiljø for sensorer, instrumenter og arenaer . NCE Instrumentation ønsker å ha på veien har bedriftene, i tett samarbeid distribuerte sanntidssystemer i Trøndelag . en åpen dialog med andre næringsklynger, med HiST etablert en studieretning ved høg­ – I tillegg til det uformelle nettverket, så vel som potensielle partnere . skolen, som skal lede frem til en Bachelor i Industriell Instrumentering med oppstart i 2010 .

– Vår vurdering er at prosjektet har ­kommet i gang med relevante og verdsatte ­aktiviteter, konstaterer Akersveen .

- NCE Instrumentation akta

f Anvendt fagmiljø for spesialiserte sensorer, instrumenter og distribuerte sanntidssystemer .

En av 12 regionale næringsklynger i NCE-programmet, finansiert av Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet .

Bestående av 10 partnerbedrifter fra Nord -og Sør-Trøndelag, samt SINTEF, HiST og NTNU

Leiv Eiriksson Nyskaping (Trondheim) ­fungerer som fasilitator for NCE Instrumentation .

Prosjektet går over en 6-års periode, t .o .m . 2012 .

Torbjørn Akersveen, daglig leder i NCE Instrumentation.

16 Midtpunkt 4/2009 instrumenteringsklyngen

Utviklingsing. Magnus Andersen (t.h.) og teknisk leder Arild Søraunet (t.v.) med multistrålesonaren som blir et viktig produkt for Norbit Subsea. Vellykket spin-off med instrumenteringsklyngen i ryggen

Med backing fra klyngen, har Norbit AS skilt ut deler av aktiviteten i spin-off selskapet Norbit Subsea.

Tekst: Hilde Gudvangen

Som moderselskapet vil Norbit Subsea jobbe – Enkelte av bedriftene i klyngen er delvis En mock-up av sonaren har allerede blitt med utvikling av instrumenteringsløsninger­ . konkurrerende, så det tar litt tid å få gått testet av interesserte kjøpere . Utover Norbit Subsea vil imidlertid fokusere på opp banene her, forklarer Søraunet . – Men ­høsten skal den gjennom flere sjøtester, sensor og kommunikasjonsløsninger for off- det at du er i et større forum, gjør at hver både i Trondheimsfjorden og i basseng . shore og akvanæring . enkelt bedrift blir mer synlig for potensielle kunder . For vår del har dette vært avgjør­ – Vi har fått svært gode tilbakemeldinger på • Vi har dratt stor fordel av klyngemedlem- ende, da vi har utspring i en bedrift som mockup sonaren, og ser en stadig økende skapet for å få innpass i disse nye mar- tradisjonelt har drevet lite markedsarbeid . etterspørsel fra akvanæringen . Vi sikter kedene, forteller Arild Søraunet, tekninsk jo inn mot nisjeområder, hvor det stadig leder ved Norbit . – Jeg tror likevel at et klyngemedlemskap dukker opp behov for utstyr der volumene • Med NCE Instrumentation i ryggen har på sikt vil gi avkastning i form av nye pro- ikke nødvendigvis ikke er så store, men det åpnet seg muligheter i mye større dukter, legger han til . hvor marginene likevel er gode, forklarer grad enn om vi hadde kjørt et sololøp . Søraunet . Klyngen har nære bånd, både til akva- Kjernevirksomheten til Norbit Subsea vil i miljøet her i Trøndelag og til NCE Subsea utgangspunktet være videreutvikling av en – Litt av tanken bak Norbit Subsea er at i bergensområdet . Dette har bidratt til å multistrålesonar . Sonaren er bygget for å vi, i tillegg til å utvikle komponenter, skal sette oss i kontakt med flere potensielle fungere helt ned på 4000 meters dyp, og kunne levere skreddersydde konsepter og kunder, senest under Subsea-dagene i hovedbruksområdet vil være undervanns- ­integrerte løsninger . Dette markedet er Bergen, hvor vi ble invitert til å holde en farkoster . kanskje ikke så aktuelt for de store . presentasjon . – Sonaren har vi jobbet med i flere år i Søraunet peker ut subseamiljøet i Bergen og Norbit har vært en aktiv partner i NCE Norbit, men nå har dette området blitt akvanæringen i Trøndelag som de ­viktigste Instrumentation, og bedriften har involvert så omfattende at vi skiller det ut, for- markedene i første omgang . seg i flere prosjekter, deriblant kompetanse­ teller Søraunet . – Vi bygger videre på bygging innenfor mikrobølgeteknologi . Til ­eksisterende tekno­logi, deriblant vår egen- – Vi bygger stein på stein, og det norske tross for innovasjonsprosjekter og samar- utviklede ultralydscanner . Men for å få det markedet er i seg selv stort nok til at dette beid med FoU, har spin-off bedriften hatt så kompakt som mulig har vi måttet utviklet kan bli lønnsomt . aller størst nytte av hjelp til markedsarbeid . en del ny teknologi .

Midtpunkt 4/2009 17 valg 2009 Felles ja til lokale ­initiativ – men hvilke?

En styrket veisatsing i Trøndelag krever lokale grep. Det var de trønderske stortingskandidatene­ enige om under Vegforums Trøndelag vegkonferanse 25. august. Som ventet var det imidlertid store politiske sprik med hensyn til hva de lokale initiativene skal bestå i.

- Vi kan ikke sitte og vente på at Staten Finansieringssprik På direkte spørsmål fra debattleder Trygve drysser penger over oss, sa venstres sør- Stortingskandidater og veginteresserte fra Bragstad ga Sandberg likevel etter: Vil trønderske listetopp Guri Melby . Hun fikk de to trøndelagsfylkene entes om at veien han etter valget kunne sitte som ­landets følge av de andre partiene, blant andre frem til bedre veier går gjennom lokale nye samferdselsminister i en regjering Senterpartiets , som under- initiativ . Det var imidlertid store politiske med partier som vil ha bompenger? – Ja, streket behovet for at trønderne selv tar sprik med hensyn til hva de lokale initia- svarte Sandberg . – Så fremt folket vil ha grep om egen region . tivene skal bestå i . Mens høyre åpnet OPS- ­bompenger . døra (offentlig-privat samarbeid) på vidt Ifølge en beregning fra Statens vegvesen vil gap for å framskynde vegutbyggingene, ville Samstemt om NTP det koste 20,7 milliarder kroner å ruste opp SV ha mer vegpenger over skatteseddelen, Regjeringspartiene Ap, SV og Sp fikk følge av dagens trønderske stamveger – E6, E39 og mens FrP slo fast at private allerede betaler Venstre og KrF med hensyn til ambisjonene Rv3 – til den vedtatte stamvegstandarden . mer enn nok . – Nå er det på tide staten sør- i den nylig vedtatte Nasjonal transportplan . Dagens investeringstakt på 354 millioner ger for rask utbedring til stamvegstandard, Den legger opp til stamvegstandard i løpet årlige kroner og 33 prosent bompengeandel mente , som vil å få vegene - av 25 år med 50 prosent bompengeandel (se betyr at det vil ta rundt 40 år å nå stamveg- uten bompenger på plass i løpet av ti år (se tabell neste side) . Dette til tross for at alle standarden . Det var det politisk enighet om tabell neste side) . at er for lenge å vente . medgir at det haster å få på plass løsninger .

FrPs Per Sandberg mottok Vegforum Trøndelags gule ledertrøye. Den deles årlig ut som en hedersbevisning for særlig engasjement og resultater i vegspørsmål. Også Knut Sundet fra Fosenvegene AS fikk en ledertrøye for Ei tim te by’n-arbeidet. Til venstre møtelederne Merethe Storødegård (NHO) og Trygve Bragstad (NiT).

18 Midtpunkt 4/2009 – Vi er ikke fornøyde med at Sør-Trøndelag får lavere bevilgninger enn snittet, sa i Ap om tall som viser at fylket lenge har blitt «lurt» for vegmidler . – En balanse mellom privat og offentlig finansiering vil likevel gi en opptrapping på vei, mente han . Samtidig advarte parti­ kollega mot å la store, langsiktige stamvegprosjekter overskygge behovet for småprosjekter som er viktige for bedre den lokale trafikksikkerheten . Det samme påpekte venstres Guri Melby og KrFs Øyvind Håbrekke .

Veiene i Trøndelag bærer preg av at vi har vært mer glad i å bygge nytt enn i å vedlikeholde, påpekte regionvegsjef Etterlyser nasjonale vyer Berit Brendskag Lied på Vegforum Trøndelags vegkonferanse (stående midt på bildet). Hun medga at det ligger et Med utgangspunkt i NTP åpnet Håbrekke for ­betydelig etterslep i vegbudsjettene. flere finansieringsmuligheter . – Vi må bruke de virkemidlene som finnes, det være seg må vi fremme de nasjonale argumentene for Også Høyres Lars Tvete og OPS, bompenger eller omorganisering av å ruste opp stamveiene i Trøndelag . Blant etterlyste de nasjonale vyene . – Norge ressurser . Han advarte samtidig mot å bli for annet den store lakseeksporten,­ som kom- trenger en Marshall-plan for samferdsel . Vi navlebeskuende . – I kampen om veg­midlene mer hele landet til gode . må slutte å klattbygge veier, og begynne å tenke helhetlige prosjekter, sa Tvete . RTB

Samler seg om NTP

Statens vegvesen har beregnet at det vil ­bompengenivå, og den loddrette kolonnen 1. Hva blir bomandelen hvis dere får koste rundt 20,7 milliarder kroner å ruste viser konsekvensen av tidsambisjonen . bestemme? Det vil si: hvor stor andel opp trønderske stamveger til vedtatt stam- av totalkostnaden skal finansieres ved vegstandard . Partilogoene som er satt inn i tabellen viser bompenger? vegambisjonene til de trønderske partiene . 2. Hva blir tidsambisjonen hvis dere får Tabellen viser hvor mye penger staten Resultatene bygger på en undersøkelse som bestemme? Det vil si: hvor mange år skal hvert år må bruke for å bygge vei for ble sendt partiene i august . Der ble de bedt vi bruke på å få ønsket standard? 20,7 ­milliarder kroner, gitt en viss bom- om å svare på de to følgende spørsmålene pengeandel og et visst tidsambisjonsnivå . med fundamental betydning for hvor lang Tabellen viser et politisk tyngdepunkt rundt Den vannrette raden viser konsekvensen av tid det vil ta å få ønsket vegstandard: ambisjonene i den vedtatte Nasjonal tran­ sportplan (NTP), som forutsetter en tids- horisont på 25 år og 50 prosent bomandel . 50 414 373 331 290 248 207 166 124 83 41 0

45 460 414 368 322 276 230 184 138 92 46 0 Høyre skiller seg ut ved høyere tidsambisjon (15 år), mens FrP, Demokratene, Kystpartiet 40 518 466 414 362 311 259 207 155 104 52 0 og Norges Kommunistiske Parti sier nei

35 591 532 473 414 355 296 237 177 118 59 0 til bompenger, og forutsetter full statlig finansiering .

AMBISJONER (I ÅR) 30 690 621 552 483 414 345 276 207 138 69 0 De gule feltene i tabellen representerer 25 828 745 662 580 497 414 331 248 166 83 0 økningen på 14 % som de tre stamveiene i 20 1 035 932 828 725 621 518 414 311 207 104 0

Trøndelag (E6, E39 og Rv3) får som følge av NTP (354 mill + 14 % = 404 mill) . 15 1 380 1 242 1 104 966 828 690 552 414 276 138 0 De grønne feltene viser hvor mye ­trønderske 10 2 070 1 863 1 656 1 449 1 242 1 035 828 621 414 207 0 veger ville fått tildelt dersom Trøndelag hadde fått den gjennomsnittlige økningen 5 4 140 3 726 3 312 2 898 2 484 2 070 1 656 1 242 828 414 0 til norske stamveier på 58 % i NTP (354 mill 1 20 700 18 630 16 560 14 490 12 420 10 350 8 280 6 210 4 140 2 070 0 + 58 % = 559 mill) . De røde feltene viser alle tall som utgjør 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 en reduksjon sammenliknet med dagens BOM-ANDEL (i %) vegbevilgninger .

Midtpunkt 4/2009 19 Valg 2009 Valg 2009: Oppsummering næringspolitikk

I forbindelse med stortingsvalget 2009 har Næringsforeningen i Trondheim satt fokus på hva Sør-Trøndelags stortingskandidater mener om ­verdi­skaping i næringslivet som grunnlag for ­ offentlig sektor.

Guri Melby (venstre) Arne Byrkjeflot (Rødt) I MidtPunkt 1/09 stilte vi åpne spørsmål om dette. Den gang fikk vi litt unnvikende svar. Derfor stilte vi spørsmålene en gang til, men da bare som ja-/nei- spørsmål. Svarene kan du se under.

Er du enig i at pengeverdiene Anser du det som et problem (SV) Per Sandberg (FrP) som skapes i næringsvirk­ at Trondheim har lavere somhet (som kan ha både ­brutto nasjonalprodukt enn private og offentlige eiere), de andre ­storbyene i landet? er grunnlaget for aktiviteten i offentlig sektor? Venstre JA JA SV NEI NEI

Linda Cathrine Hofstad Høyre JA JA ola Borten moe (SP) Helleland (Høyre) KrF JA NEI Rødt NEI JA FrP JA JA SP JA JA Ap JA JA

Øyvind Håbrekke (KrF) Eva Kristian Hansen (AP)

Næringsforeningen konstaterer at det er forskjeller på partiene. Vi antar næringslivsledere merker seg hvem som svarer nei før dere går og stemmer.

Næringsforeningen regner med at de som har svart ja på begge spørsmålene, er motiverte for å gjøre noe med problemet. Vi ser frem til å jobbe sammen med dem i neste stortingsperiode for å skape gode vilkår for næringslivet. Slik kan vi øke brutto nasjonalproduktet, og dermed skape grunnlaget for bedre velferdstilbud i vår region.

Godt valg!

20 Midtpunkt 4/2009 Om byutviklingskonferansen

akta 26. oktober f • Byutviklingskonferansen skal bidra til å bedre samarbeidet mellom offentlige og ­private byutviklere, samt til å gjøre ­utviklingsplaner til konkrete oppgaver . • Arrangører er Næringsforeningen i Trondheim, Midtbygruppen og City Manager i samarbeid med Selskabet for Trondhjems Bys Vel, Trondheim kommune og NTNU . • Kjøpmann Odd Reitan og ordfører Rita Ottervik er blant innlederne . • I tillegg deltar blant andre byråden for byutvikling i Bergen, kulturdirektøren i Stavanger, adm .dir . Berit Kjeldsberg og ­byutviklingsdirektør Håkon Grimstad med innlegg og synspunkter . • Arbeidsgruppa for konferansen består av Gunnar Flikke, Eileen Brandsegg, Ann-Magrit Harkjerr (Trondheim kommune), Tore Haugen (NTNU), Ole Eidem (E .C . Dahls Eiendom AS), Jarle Pettersen (Midtbygruppen) og Berit Rian og Trygve Bragstad (begge Næringsforeningen) . • Konferansen finner sted på Britannia Hotel jeldstad K 26 . oktober . aren • Les mer om konferansen og programmet på : M www.trondheim-chamber.no oto F

Mellom gammelt og nytt: Eileen Brandsegg og Gunnar Flikke er ivrige initiativtakere for byutviklingskonferansen 26. oktober. Her med tre særpregede trondheimsbygninger i bakgrunnen: Dronningens gate 1b som tidligere rommet kunstindustrimuseet, det nye sparebankbygget under oppføring og Britannia Hotel. Vil sette fart i byutvikling

Trondheim har fantastiske utvik­ Etterlyser helhetssyn evnet det Trondheim ennå ikke har klart: Å lingsområder og -muligheter, men – Folk flest – ikke bare politikere og samle seg om en felles visjon . vi mangler en samlet, konkret næringsliv – er opptatt av hvordan byen Flikke understreker behovet for å dreie og realistisk plan, mener Gunnar vår ser ut og fungerer . Hvordan er sammen- debatten over på oppgaver og økonomi . Det hengen mellom boliger, næringsliv, kultur, er nødvendig for å kunne sette gode ideer Flikke og Eileen Brandsegg. De kommunikasjon, arkitektur og byrom? Og ut i livet . er to av initiativtakerne til byut- hvem sørger for byutviklingsarbeid der alle viklingskonferansen 26. oktober. interesser sees i sammenheng? spør Flikke . Grunnlag for samarbeid City Manager Eileen Brandsegg forventer – Det skorter ikke på ideer og muligheter . Fra planer til tiltak stor interesse for konferansen fra mange Nå må vi samle oss, konkretisere planene og – Vi har mange positive enkeltprosjekter . hold . – Vi vil skape en arena der offentlige fordele roller og ansvar, sier tidligere sjefs- På byutviklingskonferansen blir målet å og private aktører kan møtes, diskutere redaktør i Adresseavisen, Gunnar Flikke . komme nærmere svar på viktige spørsmål: og finne en felles plattform . Dette blir et Han representerer Selskabet for Trondhjems Hva skal og bør skje med byen vår? Hvem møtested der friske meninger kan diskuteres Bys Vel, og etterlyser en helhetlig plan for skal betale? Og hvem har ansvar for hva? Vi og legge grunnlag for samarbeid, mener byen . får også eksempler fra andre byer som har Brandsegg . RTB

Selskabet for Trondhjems Bys Vel

Selskabet for Trondhjems Bys Vel ble etablert i 1894 . Frues Kirke . De siste årene har selskapet arrangert flere store folke­ Målet var å arbeide for ”å fremme almennyttige fore- møter om byutvikling . tagender til Gavn for og Forskjønnelse af Trondhjem By” . En av de første oppgavene var å sørge for en Hedrer byinnsats markering av byens 900-årsjubileum i 1887 . Under byutviklingskonferansen i Britannia 26 . oktober deler Selskabet for Trondhjems Bys Vel ut sin årlige hederspris . Prisen deles ut til I dag arbeider selskapet spesielt med å spre kunnskap om byens personer eller organisasjoner som ved praktisk handling har bidratt ­historie og skape debatt og engasjement om byutvikling . Det var til å forskjønne og/eller skape økt trivsel i Trondheim by . blant annet initiativtaker og én av pådrivere i restaureringen av Vår

Midtpunkt 4/2009 21 samarbeidspartner

Sammen med 20 medarbeidere jobber vi hver dag for å utvikle nye betalingsløsninger og tilby bedriftene kostnadseffektive Cash Management løsninger sier (fra venstre) Konsernbanksjef Per Oskar Olsen, banksjef Jon Erik Høyem (CM Rådgivning) og banksjef Thor Ragnar Klevstuen (CM Kort og Utvikling) i SpareBank 1 SMN. Trønderske bedrifter kan spare 500 millioner kroner – hvert år!

Cash Management blir stadig viktigere for bedriftenes inntjening og nye betalingsløsninger gir store muligheter for besparelser dersom de blir brukt på riktig måte.

– Cash Management har vært vårt ­viktigste – Vi evaluerer våre Cash Management tolket data som går direkte inn i bedriftens satsningsområde i bedriftsmarkedet de ­rådgivere ut i fra hvor dyktige de er til å økonomisystem eller kontroll- og anvis- senere årene, sier Per Oskar Olsen, konsern- redu­sere kundens bedriftsinterne kostnader . ningssystem . banksjef i SpareBank 1 SMN . Vi opplever at Det betyr at bedriften kan være trygg på at kundene stiller høye krav innenfor dette banken er en god rådgiver og ikke anbefaler – SpareBank 1 SMN har i tillegg administra- området . For få år siden hadde vi 2 råd­ løsninger de ikke er tjent med, sier Olsen tiv og finansiell factoring fra SpareBank1 givere innenfor Cash Management, i dag har Factoring AS som en del av løsningen . De vi 20 høyt kvalifiserte medarbeidere som Elektronisk fakturahåndtering fleste bedrifter burde sjekke ut mulighetene hver dag jobber for at bedriftene skal ha gir store besparelser i factoring – de administrative løsningene kostnadseffektive løsninger . Nye produkter Det området som kan gi størst besparelser er nå er veldig gode og frigjør utrolig mye og løsninger lanseres kontinuerlig – og vi elektronisk fakturabehandling . Det utstedes arbeidstid, sier Olsen . har høye ambisjoner, sier Per Oskar Olsen, 400 millioner fakturaer i Norge hvert år . I som leder satsningen i banken . fjor ble 18 millioner sendt elektronisk via Nye kortløsninger gir bankene og rett inn i nettbanken til privat- nye muligheter Løsningene tilpasses den kundene . Løsningen har ført Norge til topps – SpareBank 1 SMN har også utviklet enkelte bedrift i verden på dette området . nye løsninger på kortområdet . Banken har – En god rådgiver har oversikt over ­kundens ­lansert Skandinavias første Visa Gavekort bruk av banken . Bedriftskunder som påfører I likhet med Danmark og Sverige vil ­norske – og i samarbeid med Reitan Servicehandel seg selv unødige kostnader ved å bruke myndigheter stille krav om at alle bedrifter introduseres et tilsvarende MasterCard for ­tjenester som ikke passer for dem, får spe- skal sende elektronisk faktura til staten . det svenske markedet i november 2009 . siell oppfølging av oss, sier Olsen . Vi har Kravet innføres i 2012 og om et år er alle utviklet rådgivningsverktøy vi er alene om statlige virksomheter klar til å motta elektro- Flere landsomfattende kjeder står også for i Norge, og som gir store besparelsesmulig- nisk faktura . Statlig sektor blir bare en vik- tur med gavekortløsning fra SpareBank 1 heter for kundene . De kan faktisk redusere tigere kunde framover – også for ­trøndersk SMN før julehandelen setter inn . årlige kostnader med 155 millioner kroner næringsliv – så det er bare å komme i gang på å endre sine vaner . Som hovedbank for med efaktura B2B (bedrift til bedrift) . SpareBank 1 SMN har også laget kortløs­ hver tredje bedriftskunde i Trøndelag gir det ninger for studenter og arbeidstagere fra trøndersk næringsliv en mulighet til spare I tillegg tilbyr vi også gode løsninger for utlandet uten norsk bankkonto . Dette gir nærmere 500 mill kr - hvert eneste år . effektivisering av bedriftens mottak av mulighet for effektive lønnsutbe­talinger faktura fra sine leverandører . Fakturaene samtidig som mottagerne løser de ­fleste pro- skannes og bedriften får oversendt filer med blemer ved ikke å ha en ordinær ­bankkonto .

22 Midtpunkt 4/2009 Ny i NiT

ny i nit Harde pakker hele året

Hvert år blir flere titalls tonn returpapp til 35 millioner kvadratmeter eskepapp hos Peterson Emballasje på Ranheim.

Som del av papirkonsernet Peterson AS med hovedkontor i Moss produserer Peterson Emballasje AS såkalt massivpapp av retur- papp . Så mye returpapp bruker emballasje- fabrikken og søsterfabrikken Linerboard på Ranheim at de må importere ti prosent av råstoffet fra Sverige .

I dag går emballasjefabrikken bra . Da Svein Olav Tinmannsvik tok over som daglig leder i 2002, måtte imidlertid fabrikken gjennom en hestekur for å få bukt med stadig rødere tall .

Solid fiskebeskytter – Ved å halvere bemanningen og kutte alt annet enn massivpapproduksjon, tok vi oss kraftig opp . Dessuten har vi satset mye på innovasjon og design . I dag utgjør norsk, islandsk og færøysk fiskeindustri hoved- delen av kundene, forteller Tinmannsvik og viser frem en kasse som skal frakte islandsk Peterson Emballasje er markedsleder på solide esker som blant annet frakter norsk og utenlandsk fisk over hele verden. Daglig leder Svein Tinmannsvik ser over de ferdig stansede og påtrykte eskene som skal romme klippfisk fra West- saltfisk til Sør-Amerika . Han er stolt over Codfish Company AS i Ålesund. nylig å ha fått også Unicef på kundelista .

Massivpappen er en hardhaus som i mot- blir en stor del av eskene ­brettet hos song, men nå er det full fart igjen med setning til bølgepappen takler fukt og kunden . full ordrebok og 17 skift i uka, forteller klimatiske endringer godt . Den blir til ved å fabrikksjefen som nylig meldte bedriften inn lime flere lag papir fra returnert bølgepapp 17 skift i Næringsforeningen . sammen til kompakte papplater som tåler I fjor omsatte de 76 ansatte for 200 mil- slag og støt . Deretter blir pappen stanset ut lioner kroner . I år blir det 20 millioner – Vi slo til etter å ha deltatt på noen møter for å kunne brettes og limes til riktig eske- mer . – Det har bare gått oppover, smiler med varierte og interessante tema . Det var fasong . For å redusere transport­kostnadene Tinmannsvik . – Sommeren er alltid lavse- rett og slett veldig ålreit, sier Tinmannsvik .

RTB

takHØYDE KURS & KONFERANSE

– når resultatet av møtet teller

vidSYN •2-80 pers. •Aktiviteter i frisk luft •Fri parkering Tlf:72 56 51 10 www.sansogsamling.no

kortreist mat i godt selskap 20 min med trikk eller bil fra sentrum!

Midtpunkt 4/2009 23 Må vite hva som skal til

Internasjonal markedsføring, kulturforståelse, juss, forretningskultur og avtaleforståelse. Administrerende direktør Einar M. Hjorthol i Microplast har erfart en rekke utfordringer i møte med et internasjonalt marked.

I dag sender bedriften varer for rundt ti Vil ta eksportinitiativ bestemmer oss for å satse fullt og helt med millioner kroner – rundt 20 prosent av Han får støtte av markedssjef Tone Resell . – hensyn til både økonomi og tidsbruk . omsetningen – årlig ut av landet . Delvis til Hverdagen er hektisk, og vi føler ofte vi får internasjonale kunder, som bildelprodusen- dårlig tid til å diskutere strategier for å øke – Dessuten må vi ta stilling til om spare- ten TI Automotive, og delvis til utenlandske eksportandelen . Eksporten skjer helst på dusjen bør inngå i et konsept med flere underleverandører av norske storkunder som initiativ fra norske og utenlandske kunder . miljøprodukter produsert enten av oss, eller Zenitel og Q-free . Nå ønsker direktøren å Det er veldig bra, men i tillegg bør vi ha i samarbeid med andre, påpeker markeds- intensivere den internasjonale satsningen, planer for en mer aktiv og styrt internasjo- sjefen . og medgir at bedriften er sulten på mer nal satsning . kunnskap og kjennskap til internasjonalt Vil dele erfaringer salg og kundeoppfølging . Global vannsparing Ifølge Hjorthol og Resell kan Microplast Resell peker på Microplasts eneste egenutvi- styrke den internasjonale satsningen både Bevisstgjøring klede produkt, sparedusjen BestSaver . Hittil ved å øke den interne kompetansen og ved – Det meste handler om kommunikasjon – har den internasjonale markedsføringen av å styrke nettverket og samarbeidet med ikke bare om å forstå ordene i telefonen, dusjen bare vært sporadisk, selv om den erfarne eksportører . e-posten, avtaleutkastet eller forhandlings- lenge har vært markedsledende på det inter- møtet, men om å forstå hva som faktisk blir nasjonale sparedusjmarkedet – ikke minst – Mange av Microplast-medarbeiderne har sagt – enten det dreier seg om å følge et til cruiseskip, hoteller og andre med fokus kontakt med internasjonale kunder . Vi er telefonmøte på lynrask singapore-engelsk, på vannsparing . En markedsundersøkelse avhengige av å kommunisere tett med eller å tolke tre centimeter tykke papir­ fra 2005 fortalte at Sør-Europa er klar for å ­hensyn til både salg, produktutvikling, bunker med tyske avtalevilkår, sier Hjorthol . kjøpe mye mer av dusjen, som er overlegen logistikk og oppfølging . Jeg tror det vik- konkurrentene på grunn av sin unike funk- tigste er å være bevisst på at kulturer er Microplast var én av bedriftene som svarte sjon . Kombinasjonen av strålevinkler gjør at forskjellige . At kunden ikke nødvendigvis på undersøkelsen om internasjonalisering dusjen gir nok vannfølelse med 60 prosent mener ja når han sier ja, at den krasse som Midt-Norsk Handelskammer gjennom- redusert vannbruk . tonen i e-posten kan skyldes et begrenset førte i vår (se neste side) . – Det er veldig engelsk ordforråd, eller at vår uformelle for- positivt at handelskammeret tar initiativ til – BestSaver er et godt eksempel på kompe- retningskultur ikke strekker til i Singapore, å heve bedriftenes internasjonale kompe- tansen vår – å støpe kompliserte plastkom- tror Hjorthol . tanse . Bare spørreundersøkelsen i seg selv ponenter . Oftest inngår plastdelene i større var en vekker som bidrar til å gjøre oss mer produkter, som deksel på en bombrikke eller Han ser også muligheter i å utveksle erfarin- bevisste på hva vi trenger for å satse tyn- armlen på en kontorstol . Sparedusjen ble ger med andre eksportbedrifter . – Vi skulle gre på det internasjonale markedet, mener til fordi vi så en mulighet i markedet . Med gjerne delt kunnskap med andre ­trønderske Hjorthol . dagens miljøfokus er mulighetene blitt enda bedrifter . Selv kunne vi nok vært mer større over hele verden, sier Resell . bevisst vår egen kompetanse . Etter mange år med kunder i Europa og Singapore har Microplast AS tror sjansen for å lykkes Fullt og helt vi garantert erfaringer som har blitt en akta på et internasjonalt marked øker med f selvfølge for oss, men som er ny for andre . • en generell gjennomgang av grunnleggende – En av utfordringene ved en internasjonal krav og utfordringer ved eksport sparedusjsatsing er at dusjen trenger et nytt Derfor er det et kjempeløft om Midt-Norsk • økt kompetanse på juss og internasjonale og tidsriktig design, forklarer Hjorthol . – Handelskammer bidrar til å skape møte­ avtaler steder og arenaer for erfaringsutveksling . • bevissthet rundt kulturelle forskjeller innen- Det vil bety store investeringer i utvikling for kommunikasjon og forretningskultur, for av nytt støpeverktøy . I tillegg må vi samar­ eksempel i forhandlingsprosesser beide med en designer som forstår pro- Han mener likevel at et slikt nettverk set- • utveksling av erfaringer og oversikt over ter klare betingelser: – Skal slike nettverk andre bedrifters markeder gjennom et duksjonsprosessen og de spesielle kravene ­regionalt eksportnettverk sprøytestøping av plast har til utforming . ­fungere, må det være en god balanse • grundige vurderinger av krav og lønn­ ­mellom å gi og ta, mener Microplast- somhet, basert på markedskartlegging og Det stilige designet må rett og slett kunne direktøren . ­investeringsbehov produseres ved fabrikken . Det krever at vi RTB

24 Midtpunkt 4/2009 AS oto F pot , S ørlie S hristian C an : J oto F

– Å utvikle gode samarbeid med internasjonale kunder krever kjennskap til hva som skal til. I samarbeidet med kunder i Singapore må vi la den norske hangen til skjønn og ”sunn fornuft” vike for strenge krav til skjema og formaliteter, forteller Microplast-direktør Einar M. Hjorthol. Han har forventninger til Midt-Norsk Handelskammers eksportinitiativ.

Vil øke eksportkompetansen

Midt-Norsk Handelskammer (NiTs internasjonale avdeling) Få kunnskap og nettverk gjennomførte i vår en undersøkelse blant eksportbedrifter i Handelskammeret bruker nå undersøkelsen til å skreddersy et Trondheimsregionen . Svarene viser at bedriftene har inter­ opplæringstilbud til næringslivet, og vil tilby kompetanse­ nasjonale ambisjoner, og i den sammenheng også et klart ønske byggende aktiviteter allerede i høst . om større kompetanse på internasjonal handel . Foreløpig står følgende aktiviteter på høstprogrammet: Ønsker mer kompetanse og nettverk • 26 . august: Veien til internasjonal suksess – frokostseminar Undersøkelsen kartla at bedriftene ønsker økt kompetanse i blant med BI-professor Carl Arthur Solberg annet • 24 . september: Bruk av ATA-carnet – kurs (Trondheim) • internasjonal handel generelt (72%) • 8 . oktober: Betydningen av kulturforståelse i internasjonale • kulturforståelse og kommunikasjon med andre kulturer (53%) forhandlinger – halvdagsseminar • juridiske forhold (44%) • 18 . oktober (tentativ dato): Bruk av ATA-carnet – kurs (Verdal) • ren eksportkompetanse (42%) • November (dato kommer senere): Juridiske forhold i ­forbindelse med internasjonal aktivitet – halvdagsseminar I tillegg har bedriftene ønske om • 1 . desember: Betydningen av internasjonale markedsvur­ • større tilgang på nettverk gjennom nettverksmøter, tema- og deringer og markedsundersøkelser – halvdagsseminar frokostmøter (66%) • Månedlig: Eksportfrokoster hos erfarne eksportbedrifter • kontaktformidling (60%) som partnersøk/matchmaking og søk etter agent/distributør Følg med på møtekalenderen på www.trondheim-chamber.no for flere møter og kurs .

Midtpunkt 4/2009 25 samarbeidspartner

Mer enn kvadratmeter

Entra Eiendom AS ble etablert 1. juli 2000. I dag er selskapet et av landets ­ største eiendomsselskaper, med en total eiendomsportefølje på 1 166 082 m2. Entras ­virksomhet består av utvikling, utleie, drift samt kjøp og salg av fast eiendom. Entra eies av staten v/Nærings- og handelsdepartementet og opererer i full ­konkurranse i eiendomsmarkedet. Kyrre Olaf Johansen.

Samfunnsansvar Miljø Enova-prosjektene er å redusere energibruk – De sterkeste og mest robuste selskapene Entra skal skape verdier for eierne gjen- i bygningene som inngår i prosjektene, vil i fremtiden være de som klarer å forene nom selskapets primære satsingsområde, og det konkrete målet er satt til 19 GWh, samfunnsansvar med egne forretningsutfor- næringseiendom – hvor Entra er en av de forklarer Karl Fredik Torp . – Energi- og dringer, sier administrerende direktør Kyrre ledende aktørene i landet . Med stadig økte miljøanalysen har avdekket et innsparings- Olaf Johansen . – Som et stort og statlig krav til miljøvennlige løsninger i og rundt potensial på ca . 18 GWh . Hittil i prosjekt- eiendomsselskap ønsker vi å være med bygg, ser selskapet det nødvendig – og perioden er spesifikt energibruk redusert å prege utviklingen . Samfunnsansvar skal som en mulighet – å satse ytterligere innen med omlag 9 prosent . Entras energiforbruk ikke være noe som ligger på siden av vårt ytre miljø . Gjennom systematisk satsing og ligger godt under gjennomsnittet for Enovas daglige virke . Det skal være en integrert kompetanseutvikling, ønsker Entra å tilby bygningsstatistikk . Totalt er 770 000 m² del av virksomheten vi driver . Jeg tror våre markedets mest miljøvennlige bygninger . av selskapets eiendomsmasse inkludert i kunder ønsker å være med å bidra, og vi som Som en stor eiendomsaktør og betydelig løpende Enovastøttede energisparepro­ byggherre har mulighet til å påvirke våre byggherre, er det et mål for Entra at eien- sjekter . Det gjennomføres også enkeltstå- samarbeidspartnere i denne utviklingen – dommene skal utgjøre minst mulig belast- ende nybyggprosjekter med Enova-støtte, særlig i forhold til miljøutfordringer, sier ning på miljøet . Samtidig skal selskapet sier Torp videre . Johansen videre . bidra til god utnyttelse av energi og andre – Samfunnsansvar representerer muligheter ressurser . Gjenbruk av bygningsmaterialer Brattørkaia – ikke begrensninger . Vårt samfunnsansvar og bruk av miljøvennlige materialer legges Entras storsatsing på Brattørkaia, gjennom er summen av alt vi som selskap foretar oss det betydelig vekt på . Det skal benyttes selskapet Brattørkaia AS som Entra eier – fra hvordan vi kontraherer samarbeids- vannbåren varme der det er mulig, noe som sammen med to samarbeidspartnere, går partnere til hvordan vi omtaler selskapet og muliggjør bruk av ulike energibærere som ufortrødent videre . På Brattørkaia 17 b ble konkurrentene i omgangen med venner og varmepumper og fornybare energiformer . det nylig ferdigstilt 20 000 kvadratemeter kjente . En viktig føring for Entras strate­ næringslokaler, og bygget er fylt opp med giarbeid er at strategi for samfunnsansvar Enova leietakere . På fundamentet til det gamle skal være koblet mot forretningsstrategien . Regiondirektør i Entra for Midt- og Nord- mellageret på Brattørkaia 14b er det nasjo- Entra skal være et verdidrevet selskap, Norge Karl Fredrik Torp er opptatt av at nale opplevelsessenter for pop og rock, og alt vi foretar oss skal være basert på Entra ikke gjennomfører miljøprosjekt i et Rockheim, i ferd med å reise seg . Senteret våre verdier fokusert, ærlig, ansvarlig og enkeltbygg, men at miljøtiltakene gjennom- er planlagt å skulle åpne for publikum før offensiv . Verdiene skal være verktøy og føres i hele selskapets eiendomsportefølje . jul . rette­snorer for hvordan vi forholder oss til Særlig ønsker han å trekke fem energi- og Den videre utviklingen av Brattørkaia for- kunder, ansatte, miljø og øvrige omgivelser, miljøanalysen som er gjennomført i samar­ ventes å fortsette i mange år fremover . slår Kyrre Olaf Johansen fast . beid med Enova . – Målet for Entra med

26 Midtpunkt 4/2009 Nye medlemmer

Calleo AS utvelgelse av produsenter som holder høy Ta kontakt og vi skreddersyr et tilbud til din Calleo AS er en del av Improvator Gruppen . kvalitet, arrangere testing av vareprøver, bedrift . Les mer på vår hjemmeside: Calleo driver med trening og utvikling av inspeksjon under selve produksjonen og www cbht. .no mennesker gjennom utviklingsverktøy til- sluttinspeksjon, redusere produksjonstiden, passet salg, service og ledelse . leveranser til avtalt tid, arrangere skipstran- Investinor AS Våre konsepter for utvikling av mennesker sport fra produsent til ønsket destinasjon . Vi Investinor AS er et landsdekkende, ­statlig benyttes i alle typer bedrifter, både nasjo- kan ellers bistå med: ”Sourcing professional investeringsselskap med en egenkapital på nalt og internasjonalt . EMS and OEM suppliers” . 2,2 milliarder kroner . Vi skal bidra til økt Basert på forskning og mer enn 60 års sam- verdiskaping ved tilby risikovillig kapital let erfaring har vi en prosessuell tilnærming PowerTrade AS til internasjonalt orienterte og konkur­ til utvikling av mennesker – bedriftens vik- PowerTrade AS er et heleid dattersel- ransedyktige norske bedrifter . Selskapet tigste ressurs . skap av Eneas Energy AS (etabl . 1995), skal primært investere i bedrifter som er For mer informasjon kan du kontakte daglig et skandinavisk kraftselskap som tilbyr i tidlig vekstfase, men vi kan også være leder Arild Berg på telefon 48895655, eller Kraftmegling/forvaltning, Energirevisjon, med inn i ekspansjonsfasen når dette er benytte vår hjemmeside www .Calleo .no . Energioppfølgingssystemer, ENØK, Moms­ ­hensiktsmessig . revi­sjon og Salgstjenester gjennom selskapet Investinor skal prioritere investeringer i fem Expoline AS Neras Direkte AS i Trondheim . PowerTrade bransjer hvor Norge står sterkt, og hvor det Expoline er en produksjonsbedrift av stor- AS ble etablert i 2008 for å bistå kunder er stort potensial for vekst: Miljø - Energi - format print og trykk og totalleverandør av med å realisere gevinster i det finansielle Reiseliv - Marin - Maritim . eksponeringsløsninger . Vi produserer alt i kraftmarkedet . Investinor er et heleid datterselskap av fra plakater, bannere, flagg og boards, opp I Trondheim er PowerTrade AS lokalisert Innovasjon Norge . til store veggfasader som Nova Kino og i Holtermannsvegen 2, og er representert Britannia . Expoline er også distributør av de ved Seniorrådgiver Rune Stenseth og Senior Fru Pedersen smarteste løsninger innen messe og utstil- Porteføljeforvalter Reidar Nervik, begge med Fru Pedersens Gårdsmat selger kortreist og lingssystemer . Se mer på www .expoline .no . bred erfaring og lang fartstid fra kraftbran- lokalprodusert mat fra Midt Norge og Midt sjen etter at det frie kraftmarkedet ble eta- Sverige . I tillegg selger vi håndverkspro- Nidaros Profil AS blert i praksis tidlig på 90-tallet . dukter fra samme region . Vi selger også Nidaros Profil har over 20 års erfaring innen matpakker, snitter, koldtbord, fingermat og profilreklame og service og har et bredt Centrum Bedriftshelsetjeneste gavepakker for enhver anledning . Besøk oss nettverk av leverandører i Norge, Europa og Vi leverer i dag helsetjenester til ca . 50 i Kjøpmannsgt . 34 . Østen . Vi har et stort spekter av ulike profil- bedrifter . Våre 6 ansatte har bred kompe- artikler og har blant annet knyttet til oss en tanse i å bistå bedrifter med å ivareta helse Creativ Consulting AS rekke kvalitetsleverandører som Leatherman, og trivsel på arbeidsplassen . Vi jobber for Creative Consulting tilbyr rådgivning innen Samsonite, Maglite og Stormberg for å at bedrifter skal ha gode og gjennomtenkte bedriftsutvikling og lederutvikling . CC plan- nevne noen . Se mer på http://www .nidar- HMS systemer i tråd med Arbeidsmiljøloven . legger å være etablert i Trondheim 1 . osprofil .no/ . Blant våre produkter er: arbeidsmiljøkartleg- november 2009, og ble etablert i Drøbak i ginger, helse- og arbeidsmiljøsamtaler med 1998 . CC prioriterer direkte kommunikasjon Torf Data og Elektronikk relevante målinger, bistand ved konflikt- og tett kontakt med kundene . ”One-Step solution to link Norway and håndtering, oppfølging av sykemeldte og China business .” Vi har til rådighet et stort ergonomisk rådgivning . Vi holder også en Kristiansten Eiendom AS nettverk i Kina og kan tilby: Vurdering og rekke aktuelle kurs .

EnklE valg – ren samvittighet

Dobbel J reklamebyrå Vi gjør det enkelt å ta vare på miljøet. Ofte er det penger å spare også. Kontakt oss for en uforpliktende gjennomgang – vi tilbyr alle typer avfallstjenester til næringslivet.

Tel: 815 52 300 www.retura.no ET MILJØ I BALANSE

Midtpunkt 4/2009 27 Returadresse: Næringsforeningen i Trondheim Postboks 778 Sentrum 7408 Trondheim

Liten bedrift?

Spar tid - alt på ett sted

Med fra SpareBank 1 SMN kan små og mellom- store bedrifter samle alle bank- og forsikringstjenester på ett sted. Betaling. Finansiering. Sparing. Forsikring.

Kontakt oss i dag på 07303 eller smn.no