Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
FELLESNYTTEN
FORAN Nr4·1982 EGENNYTTEN 31. Argang Løssalg kr. 5,·
Willy Bjørneby: Godt år for Ved hvilken Vi ville ta initiativet fra Folk og Land dato ble Norge tyske myndigheter I fØlge årsberetningen var alliert med OG SELV FØRE KONTROLLEN MED FRONTSØSTRENES KRIGSINNSAtS 1981 et godt år for avisen vår, med tilsig av mange nye abon OLAF W. FERMANN ledet STRAFF, og reddet derved 40- Jeg har etter at jeg hadde an nenter. England? fra 1915-1918 hjelpearbeidet 50 menneskeliv. ledning til å tale med pastoren Avisens økonomi var i 1981 for krigsfanger i Russland, og Han fikk «landssvikdommen» lest dommen over unge norske tilfredsstillende, og det var mulig WILLY BJØRNEBY, den tid ble dekorert med Det J:ussiske den 5. juli 1949: 9 ARS kvinner som har tatt tjeneste i å utgi ett ekstranummer og et ligere internasjonalt kjente gym RØde Kors' orden av 1. og 2. TVANGSARBEIDE. det tyske RØde Kors. dobbeltnummer. nastikkinstruktØr, fikk nok av klasse. Traff under revolusjonen Det heter her: «Ved å melde Støtteannonsene utgjorde i England under siste verdenskrig. i Russland Vidkun Quisling. For OLAF W. FERMANN var seg til stillingen som sykepleiers 1981 en vesentlig del av inntek Han reiste fra hele greia, hjem til sto tidlig hvilken ulykke Terbo ikke opptatt av sin egen skjebne ke i det tyske Røde Kors har hun tene og øket meget i forhold til Norge. Lån hans bok: «Jeg flyk ven ville bli for Norge og be etter domfellelsen, men var rystet gjort seg skyldig i alvorlig lands 1980. tet fra England». Etter okkupa nyttet seg i 1941 av et tilbud om over den behandling våre idealis svik. Tiltalte var fullt oppmerk sjonen fikk han 20 års straffear å delta i humanitært arbeide i tiske frontsØstre fikk, etter å ha som på at det var mangel på Den store Økning av kostna beide. Polen og okkupert Russland. fulgt RØde Kors' bud, tanker og sykepleiersker og at hun ved å dene og særlig da portOØkningen Fikk utvirket at Himler ga en ideer. gå inn i det tyske Røde Kors 1. mars 1982, gjør driften av Riksadvokat Magne Flones, ordre om å gi nordmenn begun Fra sin celle i Oslo kretsfeng ytet fienden viktige tjenester. I hengig av god inngang på støtte Oslo Tinghus stigede forhold i fangeleirene. sel gjorde han derfor hva han formildende retning legges det annonser også i inneværende år. Takk for Deres brev av 8/3 25. mars 1942 anmodet presi maktet, for å stanse forfØlgelsen vekt på at hun har tjenestegjort -82. Tross Deres uvilje til å gå denten i Norges RØde Kors, av disse norske jentene, som ute ved et amerikansk lasarett etter nærmere inn på de helt krimi DIREKTØR F. HEYERDAHL, lukkende ville være med å lindre at hun ble tatt til fange. Det nelle forhold i England under ham om å tre inn som visepresi smerter blant kjempende på beg fremheves i dommen at det intet okkupasjonen, og senere i Nor dent, og klarte MED VIDKUN ge sider. er å utsette på hennes vandel. ge, må jeg allikevel be Dem om, QUISLINGS STØTTE A BRIN I den forbindelse sØkte han At de utelukkende har handlet som riksadvokat, å klargjØre fØl• GE NORGES RØDE KORS' også kontakt med den norske av idealisme. Det meddeles at Dr. Th. østrems gende: ARBEIDE NESTEN UANTAS Kirke, men den var, som han en meldte seg, da hennes bror, Hvem i London hadde BE TET GJENNOM KRIGEN, gir uttrykk for, «famlende, nØ• som var krigsfrivillig, kom hjem MYNDIGELSE til å dØmme tross manges manglende forstå• lende og lunken». som såret invalid. En annen forskningsfond meg til 20 - tyve - års straffe else av at Norge var okkupert. Folk og Land har fått lese et meldte seg da hennes forlovede arbeide for desertering fra «Den Au!?ust 1942 fikk han ompiort brev som Olaf W. Ferman den falt. Norske Hær» i Skotland, som jeg TERBOVENS BESTEMMEL gang skrev: Retten tviler ikke på at hennes En av Vidkun Quislings tro aldri var medlem av? Og hvilken SE OM AT FLUKTFORSØK forklaring er riktig, når hun har faste kampfeller, tidligere medi norsk lov ble anvendt? TIL ENGLAND SKULLE GI Til prestene ved fengslet i fremholdt at hun på grunn av sinaidirektØr dr. Th. østrem, (Forts. side 7) AUTOMATISK DØDS- Akebergveien. (Forts. side 7) opprettet like fØr sin dØd i desember 1980 «Dr. Th. 0st rems Forskningsfond». Fondets grunnkapital er på kr. 100000, og avkastningen forvaltes til bes te for INO's formål. Anders Jahre truet Quislings regjering INOs formann, Kåre Hauge rud, er i Dr. 0strems testament med Hitler oppnevnt til enestyre for fondet. DA DENNE STOPPET HANS BATSALG TIL DEN TYSKE KRIGSMARINE
Folk og Land har fra avisen Den bekrefter hva vi har skrevet «- Salget slår ned som en Anders Jahre lar seg ikke av start for 31 år siden hamret løs om denne «hvitsnippgjeng», som bombe i norske skipsfartskret feie så lett. Rundt nyttårstider Stort på ulikheten for loven under sto med en fot i hver leir, som ser. Verken den nazistiske kom 1942/43 bombarderte han sjØ• «rettsoppgjøret». ga tusener kroner til hjemme missariske statsråd i SjØfarts• fartsadministrasjonen med krav Med god grunn har vi pekt på fronten, samtidig som de tjente departementet, Amerikalinjens om å få pengene frigjort. økonomisk lølt at kjente og «aktede» embets de store millioner på tjenester flaggskipper Kjeld Stub Irgens, 16. januar nØler han ikke med menn, skipsredere og industri for tyskerne. Mennesker som eller sjefen for Statens Skips å fortelle Irgens at han «akter folk slapp unna det hele, til tross ikke kjenner ordet idealisme, og fartsdirektorat, Lars Usterud nu så snart (jeg) har herr stats INO's største økonomiske lØft for at de intimt hadde samarbei derfor aldri kunne tenke seg en Svendsen, kan godta avtalen. rådens svar å oversende min kor i 1981 var innkjØpet av doku det med tyskerne i saker som frontkjemperinnsatsSNO hverken på Aret fØr - 20. november respondanse med såvel SjØfarts• menter fra det engelske statsar ville gitt NS-medlemmer årlange den ene eller annen side. 1940 - er det fastsatt en ny lov som Handelsdepartementet, uten kiv. opphold i fangehull og tvangs Alf R. Jacobsen skriver dri som forbyr norske redere å sC!ge kommentarer fra min side, til Instituttet hadde en egen arbeidsleirer. vende godt, og det han skriver er skip eller parter i skip ved uten rette vedkommende i Berlin . . ». mann i London som kjØpte inn I stedet fikk mange av dem underbygget. Han er modig, - landske verft. På direkte spØrsmål etter kri en rekke mikrofilmer og papir kommandørkorset av den kon og ærlig. Nå brukes bestemmelsen til å ken erklærer Jahre at dette slett kopier av viktige engelske doku gelige St. Olavs orden og andre Uten omsvØp forteller han hva stoppe salget av Jasmin til Hit ikke var ment som noen trusel. menter. fine medaljer. journalister og andre forfattere lers marine. Neida, fordi han hadde «intet En av dem var skipsreder tidligere har fortiet, at Vidkun Sjansen byr seg når salgssum annet å gjøre enn å innberette Til bruk ved gjennomgåelsen Anders Jahre i Sandefjord. Quislings regjering ikke lot seg men - 3,2 millioner Reichs dette faktum (departementets av dokumentene har INO gjen skremme av herrene i Berlin, mark - overfØres Norge via nei) til tyskerne. Samtidig under nom Biblioteksentralen anskaf Det er ham Alf R. Jacobsen men sto fast på standpunkter Deutsche Verrechnungskasse rettet han tyskerne om at da fet et avansert leseapparat for tar under sin behandling i en som tjente folk og fedreland. samme hØst. disse ikke var i stand til å kunne mikrofilm. nylig utkommet bok på OKTO Det er tilfelle bl.a. under sal Handelsdepartementet sier nei oppfylle avtalen, måtte denne Oversettelsen og katalogiserin BER forlag. get av Jahre-tankeren «Jasmin» til å utbetale pengene til Jahre ansees som bortfalt. På dette gen av materialet fra det en for 7,5 millioner danske kroner over den tysk/norske clearing tidspunkt godtok ikke de tyske gelske statsarkiver nå i god «Eventyret Anders Jahre» vil til den tyske Kriegsmarine. avtale. myndigheter en hvilken som gjenge, og Folk og Land ser fange interessen hos våre lesere. Alf R. Jacobsen skriver: (Forts. side 5) frem til offentliggjØrelse. Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 SIDE 2 FOLK og LAND Nr. 4 - 1982 Leirens møte med presten ( Tyskerminner) tok
Det var Ikke ALLE fengselsprester som etter okkupasjonen vider. Sett ut fra individet selv: nattesøvnen gikk bødlenes ærend i norske fengsler og konsentrasjons da må hver enkelt gå i seg selv. leirer. Moralsk og etisk sett var vi Herr redaktØr! tinksjoner fra tyskernes tid på Et dokument fra Espeland fangeleir forteller om en slik høytstående. Fangesamfunnet Tenkte at denne lille, «god Trondenes. cchvlb~ prest, nemlig pastor KVAALE, som hadde mot til å representerte alle lag av befolk biten» fra «FORSVARETS FO I forbindelse med gravearbei følge kjærlighetens bud, og langt fra lot seg diktere noe som ningen, alle yrker. Det er et RUM» ville være verd en kom der så å si midt mellom mann helst av makthaverne den gang. tverrsnitt av det norske folk. mentar (eller iallfall en gjengi skapsforlegningene, kom de fØr• Til tross for at vi hittil har velse) i Folk og Land. Den siste ste merkene til syne. Et par av Den 23. september 1947 had oppgjøret hadde en politisk og båret byrden av 2 år og fire må• setningen om «kuriøs verdi» rØ• gutta med arkeologiske interes de pastor Kvaale, Espeland fan en sosial side. Den, politiske side neders fangenskap kan vi ikke per uvitenhet hos skriveren. SpØr ser begynte å grave. Flere typer geleir ved Bergen, kalt sammen var det forsåvidt nyttelØst å dis fatte dybden av ordet landssvik. en som samler på «militaria» om ble gravet frem. Etter kort tid til møte i forsamlingssalen. kutere, den ville senere måtte Å svike sitt land er så gement hva som er verdt noe på det om var dusinvis av soldater på ferde MØtets hensikt var denne: for sees i et mer historisk perspektiv. at håret kan reise seg på våre rådet - og i særdeleshet hva nede i den to-tre meter dype det fØrste å gjøre et forsøk på å. Hvis han om 20-30 år møtte en hoder. Så lenge dette stempel som virkelig er efterspurt, så vil grØfta. Enkelte ble fullstendig få ryddet tilside den mistillit som tidligere kamerat i en verden gjøres gjeldende henger der et De nok få et ganske annet svar. bitt av basillen. Opptellingene ble vist ham som statskirkeprest, hvor der hersker gode forhold, jernteppe mellom oss og befolk viste at de mest ivrige hadde og som kirkebeSØket også tydelig ville han si: «Dere var bedre enn ningen. Selv når man roser oss Med vennlig hilsen gravd frem hele sytti-åtte dis bar vitnesbyrd om. , jeg trodde». Men hvis han møtte bruker man ordet landssviker. Odd Isachsen, Oslo 9. tinksjoner fra den kalde grøfta. For det annet for å hØre fan ham i skyttergraven, der hvor vi De roser oss samtidig som de Den mest ivrige av dem alle for genes anker, som han ville fore sluttet, da vil jeg håpe han sier kjØrer oss ned i skitten. Det var omtrent som om alar lot ikke «skattkammeret fØr ved bringe på et møte av fengsels til meg: Jeg kjemper for noe som Arild J adar refererte her til men skulle ha gått på Trondenes fem-tiden på morgenkvisten. prester i Oslo i nærmeste frem jeg den gang ikke forsto». Men den gang fanger fra Skuldstad ved Harstad for noen netter si Om de tyske distinksjonene tid. På dette møte ville også res. det er en annen side som fullt ut moen landssvikerleir deltok i ut den. Gutta var i fyr og flamme. har annet enn kuriØS verdi, er kap. Madland og pastor Bjordal kan diskuteres. Det er den so gravningen av de forulykkede Det hersket nærmest fullt kaos. vel heller tvilsomt. være tilstede. Her ville han klar siale. Vi vet at rettsoppgjøret har under sneraset på Mjølfjell, og Årsak? Et funn av gamle dis- (< Nr. 4 - 1982 FOLK og LAND SIDE 3 ET MAKKVERK ( FOLl(ouLAND -\ Noen måtte bli igjen UAVHENGIG AVIS Vi skulle få nok å gjøre hvis Det måtte noen bli igjen . .. Og vi som ble tilbake vi skulle påta oss oppgaven å Utgiver: AlS Historisk Forlag Vi kunne ikke en og hver vi spiste ikke kake, rette opp lØgnene og feilene i Redaktør: Kåre Haugerud. (Treffes kun efter avtale.) gå lØs på fienden med gevær men, slikket våre sår . .. Asbjørn 0ksendal's bok: «Ope Telefon: (02) 190671 (Telefonsvarer) for det om vi var menn. rasjon Weseriibung». Det vrim Redaksjonell post: Boks 924 Sentrum, Oslo 1 Vi var en trofast skare ler av dem, - og vi vil henstille Abonnement, annonser: Boks 7157 Homansbyen, Oslo 3 Kontortider: Enerhaugsplassen 4, Oslo. Mandag 17-20, tirsdag 10-14 og Det måtte noen som tygget klippfisk bare til leserne ikke å kaste bort pen onsdag 18-21. bli igjen her hjemme . . . i fire lange år . . . ger på kjøp av makkverket. Abonnement: Pr. år kr. 60,-. I omslag kr. 75,-. Utlandet + kr. 10,-. som villig tersket loen En av våre trofaste abonnen Giro: Post 5 16 45 04. Bank 6063.05.01248 og tappert lot seg glemme. ter og medarbeidere har sendt Annonser forskuddsbetales med kr. 1,- + m.v.a., pr. spaltem.m. Trykk: Viking Boktrykkeri AfS Skrevet av GABRIEL SCOTT oss en kopi aven beriktigelse. Det måtte noen trelle i 1945, etterat «Freden brøt løs» «Herr AsbjØrn Øksendal! med not og garn i fjorden. og hetsen var på sitt verste. For Jeg gjør for ordens skyld opp Det måtte noen stelle mentlig sto diktet i Norges Kvin merksom på at hva De skriver med noten og med jorden. ner, og er her skrevet ned etter om flyvebladet, mandag 8/4 et diktat. Disse åtte versene kan 1940 i Deres bok: «Operasjon Var Høyesterettsdommere Det måtte noen sitte ha blitt utstyrt med en annen Weseriibung», ikke er riktig. Det og blåse litt til gloen. tegnsetting, f.eks. av forfatteren, var forøvrig Rikshirden som del Det måtte noen titte enn her er tilfelle. Men ordlyden te det ut, IKKE kl. 0800 om på buksen og på skoen. formenes å være riktig. Det er morgenen, men mellom kl. 2000 idioter? tydelig, at G. S. fØlte seg provo -2100 om aftenen samme dag. Det måtte noen kare sert til å skrive diktet, på egne Som medlem av Rikshirden var - FOLK OG LAND overdriver når det hevdes at det var litt jordsmonn over skrammen. og andres vegne. Han valgte, jeg selv med på å distribuere s t raf f bar t å drive idrett i de fem okkupasjonsår. {skammen?} som så mange andre, å bli igjen det ut i Oslo sentrum, men vi Det er elever ved en folkehøgskole på Vestlandet som De kunne ikke fare for å ta vare på gode Norge. Og fikk det fØrst utlevert ferdig skriver dette til oss. Og de legger til: - Det var ikke st raf f til England alle sammen. det var nok ikke helt bra i noen trykket, etter å ha ventet på det bar t, men det var dårlig nasjonal holdning å bryte idretts enkeltes øyne. Man skulle ha i 1 times tid (i Rådhusgt. 17, fronten. Det måtte noen være små . .. reist ... Oslo). Så flyvebladet ble ikke Skoleelevene viser til et innlegg av Ole Nilsen i forrige Vi kunne ikke alle gå, trykket dagen i forvegen, som nummer, der han omtaler den landssvik-straff en ung jente som mange av oss gjorde, R. S. GR., Oslo. De skriver i Deres bok, og for fikk eUer okkupasjonen, for å ha løpt noen runder på. en og bare være store . .. Øvrig var dagen fØr: SØndag, idrettsbane. 7/4 1940 og det kunne altså ikke Når vi tar elevenes ytring opp på lederplass, er det for å bli trykket da! Dette til Deres gjøre klart norsk ungdoms totale mangel på viten om «retts orientering og iakttagelse. oppgjøret», og hva rettssvikerne kunne nytte straffelovens Jar, 21/3 1982, § 86 til. NRK-spark til. HAMSUN Harald Schaaning» Nedenstående klassiske innlegg i Dagbladet 17. mars 1950 av daværende stud. jur. Aage Spakmo fortjener å minnes. I radioen'sprogram onsdag eit spark, då ho sa at Hamsun i Herr Spakmo skriver: 10. mars 1982, kl. 18.25, var det sine bØkar hadde vist seg som «Fredag kveld holdt jus t is min is ter G u n der sen ei «åndsrik» kvende som hadde den kjØnnsfacist solli. han var! foredrag om landssvikoppgjøret. I den etterfølgende debatt dagens bokomtale i anledning J a, små spyflugu kan og svine ilseng fremholdt jeg bl.a. som min sikre overbevisning at fremtidens Kvinnedagen, og heitte Berit til eit papir. - ~ Ho rekna sjØl rettsvitenskap vil finne det komisk når Høyesterett har avsagt Vik. sikkert med at ho scora månge dom på at deltagelse i idrettsstevner under okkupasjonen Ho lot all sin vrede gå ut over poeng hjå NRK's åndselite, og sanger kan rammes av straffelovens paragraf 86. .all den glØymnde omtale tå med det sikra seg ein plass ved I sin sluttreplikk benektet statsråden at noen slik dom var kvende som hadde vore og' er matfatet. - Andsrikdommen Jeg etterlyser en eller flere blitt avsagt. Da jeg opplyste at referatet hadde stått i SIDE 4 FOLK og LAND Nr. 4 • 1982 Nytt bind okkupasjonshistorie vårt parlamentariske system i sine hender, for det var ikkje at et minstemål av tillit er nØd• har skrive og i dei fleste tilfelle miskreditt.» dei, men Rederforbundet, som vendig, skal noen form for sam også sendt til dei respektive mot Og Nansen i 1928: hadde fått i stand avtalen! Slik arbeid kunne finne sted. Det takarar. Såleis eit til professor «Og det vil jeg si dere, at etter kunde eit «lovleg» riksstyre om gjaldt ikke minst i det forhold Andenæs, visstnok i februar min overbevisning er det parti gå den hØgtidelege erklæringa det her er tale om, i forholdet 1948. Det ville vore interessant politikken som er blitt en fare om nØytralitet som det sjØl had mellom okkupant og okkupert, å vite korleis professoren rea for Norge i dette Øyeblikk. Den de sendt ut, og dermed fØre eit hvor interessene i sakens natur gerte då han fekk spørsmålet: er ikke naturlig og sunn lenger, heilt folk bak lyset. ofte er kontrære, og hvor bare «Når ble de folkeretslige be den har ikke fulgt med tiden og Men det var også andre som en gjensidig objektiv erkjennelse stemmelser suspendert for nord har ikke livets rett. Partigjerdene hadde fått fØrehandsvarsel om av de faktiske forhold kan for menn i Norge?» (S.188) er råtne! ...» det som vi andre berre måtte midle det samarbeid som - ikke Spørsmålet står framleis ope. I denne situasjonen var det så slutte oss til på grunnlag av avis minst i den okkupertes interesse Eg har i alle fall ikkje sett noko Vidkun Quisling steig fram. Og melding ar og faktiske hendingar: -må skje. svar, verken frå professor Atlde så hans syn blir belyst ved ei «Ut på hØsten 1939 innkalte DETTE BØR V ÆRE SAGT, næs eller nokon annan. rekke sitat frå taler og artikler. daværende biskop i Oslo, Ei selv om det norske folk aldri For å belyse den såkalla «El Omtalt av: TRYGVE ENGEN Om Arbeiderpartistyret skreiv vind Berggrav, prestene i Oslo skulle få visshet for det og se verumsfullmakta», og i saman han såleis i 1936: og omegn til sitt hjem, hvor han det bekreftet, og derfor kanskje heng med den bakgrunnen for «Marxistregjeringens stilling under krav om taushet kunne ikke noen gang kan komme til riksrådsforhandlingane, gjengir Einar Syvertsen: fØrer til slike meningslØse for fortelle, at han på eget initiativ å innrØmme det: AT DET I forfattaren nokre avsnitt av ei hold, som at Norge nu har en hadde foretatt en reise til Eng DEN STILLING DET V AR artikkelrekke som stortingsmann OGSA DETTE BØR handelsminister (Madsen) som land og der hatt foretrede for BRAGT, BURDE VÆRE Neri Valen hadde i bladet «Var VÆRE SAGT har smuglet russisk gull til lan utenriksministeren, Lord Hali TAKKNEMLIG FOR AT DET den» frå 8/12 1947 og utover. Om nokon tidlegare har vore i Historisk Forlag A/S det for å lage bolsjevikrevolu fax. Resultatet av denne samtale VAR EN GRUPPE MENNES sjon her. En justisminister (Lie) kunne da Berggrav gi det for KER SOM IKKE V AR KOM tvil, vil ein der få vite frå abso Postboks 924 Sentrum, som på trykk oppfordrer til å samlede presteskap slik, at Nor PROMITTERT AV DE FOR lutt sikker kjelde, kven det var Oslo 1. bryte loven. Og mens en ny ver ge måtte med i krigen og at Eng HOLD SOM HADDE FØRT som gjorde framlegg om denskrig truer, to forsvarsminist lands krav var forferdelige. Han TIL OKKUPASJONEN, OG 1) fullmakt for Riksrådet til å Eit kjent norsk ordtak seier re (Torp og Monsen) som har kunne også fortelle at han hadde SOM DERFOR KUNNE LØSE slutte fred med Tyskland, at sanninga er verst å hØyre. Det vært offisielle ledere aven orga oppsØkt Riksmarskalk GØring OKKUPASJONSTIDENS OPP og er også sagt på den måten at nisert aksjon for å gjøre vårt for og fra ham fått vite at Tyskland GA VER SLIK SOM DE TROSS 2) henstilling til Kongen om «ingenting gjer folk så ras ande svar uskikket til å verne landet ingen interesse hadde av Norges ALT BLE LØST'» å abdisere. som sanninga». ... » innblanding i krigen. Tysklands Eg har understreka nokre liner - Ein kan kanskje seie at bo Når Einar Syvertsens politiske Og lenger nede: interesse m.h.t. Norge, var ube i det siste avsnittet. Dei fekk meg ka ikkje heilt naturleg fØyer seg testamente no kjem ut som 4. «Under den uværende forhold tinget nØytralitet.» til å hugse kva min gamle far, inn i serien, som eit framhald av bind i serien «Supplement til i Eumpa eksisterer enn videre Syvertsen tek med denne epi som slett ikkje var «tyskvenleg», Melsoms 3 bøker Han er eit verk okkupasjonshistorien», ca. 24 år den mulighet at Tyskland og soden der den kronologisk hØY~ sa den gongen: «Kven andre enn for seg sjØl, eit verk som berre etter at det var ferdig frå forfat England kan, komme i krig. En rer heime, blant hendingane Nasjonal Samling kunde ta styret er Einar Syvertsens. Men det taren si hand, og 9 år etter at slik krig mellom England og hausten 1939. SjØl fekk han i Noreg no, slik vi har stelt oss»? gier ikkje boka mindre verdfull. han døydde, så er det nokså tru Tyskland er for Norge en kata fØrst vite det eit par år etter. I andre delen overprøver for Ho er ei av dem som vil fram leg at det vil framkalle veldige strofal mulighet.» Ein må storleg undre seg over fattaren dei synsmåter og dei kalle anten håp og glede, eller raseriutbrot. For her kjem atter Men den norske skuta dreiv at ikkje Berggrav, som var så standpunkter han hevda gjen ukontrollerte raseriutbrot. For ein av desse «som intet har for vidare, utan at nokon vilde hØY• godt informert frå første hands nom fØrkrigs- og okkupasjonstid, enno er det sikkert mange nord stått og intet lært» av det som ei re på Quisling. Uvilkårleg kjem kjelder, straks gjekk til Kongen og som han har lagt fram for oss menn som ikkje likar å høyre einsretta presse og ei like eins ein til å tenkje på det som Einar med krav om mobilisering. Kva i fØrste del. Og han spØr slik som sanninga. retta kringkasting har forsØkt å Maseng skreiv i boka «1905 og skal ein tru? Var Berggrav, og vi vel alle ein gong spurde: «Hva lære oss i dei siste 37 år. 1940» side 164: med han ein stor del av preste skulle vi dømmes for?» Men på Det ligg nær å kalle Einar Sy «Om Quisling hadde latt være skapet, alt då klår over at norske det spørsmålet var det umuleg å vertsen den norske NS-:-rØrsla å stifte noe parti, altså holdt seg soldater og norske sjØfolk var ut få noko eintydig svar. Side 116 HUSHOLDERSKE SØKES AV person/eg. Han var med frå fØr• unna indrepolitikken, som gjorde peika til slaktefe for England? skriv han: ENKEMANN, 62 AR ste stund, og heldt fram med ham upopulær, og anvendt sine SjØlve krigshendingane i 1940 «Rundt i vårt land satt det ti medlemsskapet gjennom alle år evner på å vinne tilhengere for går Syvertsen heller lett over. tusener som spurte på same må• SKRIV ELLER RING FOR KONFE- -, heilt til sigerherrane frå 1945 sitt rent utenriks- og forsvarspo Desse ting er jo også godt kjent. te. Hadde de som sto for dette RANSE. gjorde det til eit brotsverk, det litiske nØytralitetspmgram, ville Meir inngåande drØfter han ut hatt noe å fare med, kunnet gi Redaksjonen anviser. som han - oK vi andre - såg han da kunnet trekke Norge inn viklinga sommaren 1940 fram til en forklaring, fremlagt faktiske på som ein kamp for å bevare på samme politikken som Sve 25. september, då Terboven en opplysninger som overbeviste den europeiske arven av kristen, rige?» deleg slo overende riksrådsfor• om vår feiltakelse, hadde det humanistisk ånd og tenkning, og Ja, ein kan nok spørre. Men handlingane og oppnemnte eit kunnet skapes tusenvis - ikke SOMMERHYTTE ein kamp for å verne vår nor vi får aldri vite kva som kunde kommisarisk riksstyre der alle, av angrende syndere, all den tid pA SØRLANDET, ELLER VED OSLO diske folkeætt mot å bli knust hendt, dersom det eller det had på 3 nær, var medlemmer av NS. det ikke var tale om bevisste for FJORDEN, SØKES I JULI ELLER I mellom kapitalismen og marxis de vore gjort annleis. Vi veit For oss som fylgde hendingane brytelser -, men mennesker AUGUST. 4 VOKSNE, ROLIGE MEN men sine kvernsteinar. berre kva som hendte. Først· i på avstand, var dette resultat til som / ville ha erkjent sin vill NESKER. I første delen gjer forfattaren september 1939 fekk vi nett den dels vanskeleg å forstå. Syvert farelse og beklaget det. Men noe greie for den politiske utviklinga situasjonen som Quisling 3 år sen kommenterer det slik: slikt ble ikke gjort. Bill. mrk. «Mot lysere tider» frå 20-åra fram til statsakta på tidlegare hadde kalla «en kata «De som i stillings medfØr Det har - i denne forbin Ekspedisjonen Akershus 1. febr. 1942. Etter strofal mulighet». Og den 3. s. måtte komme i personlig kon delse sagt - heller ikke siden å ha omtala Chr. Michelsens og md. gjorde «Håkon, Norges takt med tyske myndigheter, kan vært mulig noe sted å få fore- Fridtjof Nansens forsøk på å få Konge», kunnig: bevitne hvilken betydning NS lagt til korreksjon den oppfat til eit samlings-riksstyre, belyser «Vi har vedtekiSNO å halde oppe medlemsskapet hadde for sam ning vi bygget på. Retten tillot r han utviklinga gjennom ei rekke fullkomen nØytralitet for N oreg det ikke. Pressen ville ikke stå '\ arbeidet, det nØdvendige tillits AV sitat av kjente personer frå den -.» forhold, og dermed for resultate til tjeneste. Den annen part kun- tid. Det er ord av Nansen, bis Men straks etterpå tok utan ne. Hevdelse av nasjonale og ne da ikke ha noe å tape ved å PLASSGRUNNER kop Lunde, generalkonsul riksminister Koth opp forhand norske synspunkter og interes motbevise - i et offentlig forum Storm, Chr. Michelsen m. fl., ling med Norges Rederforbund ser - selv kontra tyske sådanne - noe, eller mest mulig, av det må vi forbeholde oss ret som alle peikar i same lei: At om ei ordning, slik at heile den - ble møtt med forståelse og vi trodde på og bygde på. Men ten til å forkorte innkom vi etter krafttaket i 1905 var norske handelsflåten vart sett god vilje på den bakgrunn at det noen offentlig drØftelse av sa- komen inn i ein nasjonal for under forbundsstyret si styring. var fedrelandets sak det gjaldt, ken har ikke vært tillatt.» ne manuskripter. Oftest fallsperiode. I 1923 skreiv så• Og mindre e,nn ein månad sei og at det ikke var noen hvem Så «drøfter» forfatteren spØrs• gir vi innsenderen varsel leis Chr. Michelsen bl.a.: nare kunde han melde om at som-helst som med skjult fiend målet sjØlv, med utanforståande om dette, men like før vi «En talentløs og uvederheftig England (under trugsmål!) had skap kunne tenkes å ville fØre - iakt-takarar som major Lange må levere manuskripter politikk har forvrØvlet hele vårt de kravd å få disjonere 2 mill. eller sØke å fØre - okkupasjons land, prost Hedem, Lord Han til setting, kan det bli for politiske liv, fylt store deler av tonn av flåten. 23. nov. var av makten bak lyset, og at dennes key, Churchill, Scharffenberg m. vår ungdom med lede for poli talen i orden. Utanriksministe skade var eneste mål. Det viste fl. Han siterer frå «brev over liten tid til det. tisk virksomhet og bragt hele ren, og regjeringa, kunde vaske seg som det alltid vil vise seg, avgrunnen», brev som han sjØl ~------_/ Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Nr. 4 -1982 FOLK og LAND. SIDE 5 tum, en av landets skarpeste ju Nettopp i denne vanskelige ti eksersis om man vil. Anders Jahre. • • «Eventyret Anders Jahre» er rister, som ti år etter at lands den da de (gode) feiret freden Jeg husker spesielt en dag fra (Forts. fra side 1) avslørende. Boken kler skipsre sviksaken var slettet, ble satt inn kom det en prest til fengslet og denne tiden, som vanlig var det deren så fullstendig naken, og vi som kompanjong i rederiet. fangeleiren - i heim og skole vi fra cellene, frontkjemperne og . . mister all respekt for denne tid- Under «frigjØringa» var Bet hadde man jo lært å se opp til grensepolitiet som ble «luftet» helst muntlIg opplysnmg fra en ligere landets mektige sØnn og tum distriktspolitisjef i Sande prestene som Guds tjenere på inne på den indre gårdsplass, nordmanns side. D.et ble .alltid store donator. fjord, og fra 1946 møtte han som jorden - man tenkte derfor i fengslet var bygget i en firkant krevet tf0~umenta~lsk beVIS for På side etter side sjokkeres vi Stortingsrepresentant for HØyre sitt unge sinn at det der kanskje med en sØylegang rundt den åp• at en pastalt handlmg var utfØ:t. over hans transaksjoner, og ikke på Stortinget. . ville bli et trøstens ord å hØre -. ne plass i midten der «luftingen» D.et var dette ~om nØdvendlg- minst vemmes vi over den tilsy Christin W. Dahl, Oslo. Ingen er så stor synder at han foregikk, denne søylegang betyd gJorde at han. malte "!~ddele da- nelatende innarbeidede forbin ikke finner nåde hos Gud, som de at der kunne vaktene gå un værende sJØfartsmmIster og deIse med gutta i Berlin som man fikk lære som barn! der tak og fra sin opphøyde plass skipsfartsdirektoratet hvorlede~ han nytter som en slags brekk Presten, pastor B. Stuve, sene ha meget god oversikt over oss saken sto. I hans henven~e~se tll stang i brev og samtaler. re sogneprest i Malvik i SØr• nede på det åpne området på departemente~ var det pa ~nge,! Selv om OKTOBER forlag er Minner og ..• TrØndelag, j~g husker ham som marken. som helst mate hans menmg a kommunistisk, _ må vi innrØm• Denne spesielle dagen jeg ten (Forts. fra side 2) var det i denne dag, sammen komme med no~n truseloverfor me at boken er et sannhetsskrift med den bevepnede vakten som ker på sto vaktene, heimefront de norske myndIgheter, men d~t om den lØgn som bankes inn i låste opp celledØren, kom han, karene, oppstilt som vanlig rundt var utelukkende ~v he?syn tll den godtroende norske masse, at På natten kunne plutselig no i sØylegangen med geværene fer en bli hentet ut fra sin celle, en ble stående i celledØren, fortalte t~skerne at han m.at~e gJøre hva Norge er en rettsstat, at det er at han var presten, så på meg og dig til skudd, og som vanlig var gJøres kunne for a fa avtalen av likhet for loven. stund efter hØrtes skudd. Dagen det serberen Ljuban som drev efter kunne vaktene gå og snak sa: - Jasså De er frontkjemper, 14. ?ktober 194~ oppfylt.» «Eventyret Anders Jahre» er jo det kan jo bare bli en straff oss. SJøf~rtsmyndlghetene lar seg boken om en av de mange ... ! ke seg i mellom og likesom und Lluban gikk omkring med en res mon hvilkens tur det ble for det - det blir dØden! Det ~eller l~ke skremme. De nekt:r La den være forlØperen til en var hele samtalen. Så gikk han til stor, tykk kjepp, de som ikke a godkJenne salget .av Jasmm serie om alle disse Norges «stol neste natt? parerte ordre fort nok fikk slag Intet lesestoff, utenom Bibe neste celle og utferdiget samme «under hensyn,tagen td d~n store te» sØnner som rettssvikerne tok dødsdom! av stokken. samf~ndsmesslge betydnmg det under sitt vern i «frigjØrings»• len, fikk vi lov å ha. Ligge på Vi måtte hoppe kenguru og køyen var kun tillatt om natten, Ikke en av de av oss pastor h~r a fastholde de norske myn- årene. Det er mange «eventyr» å alle slike Øvelser, for min egen men nettopp på natten kom så Stuve dØmte til dØden, fikk dØds• dlghete~s ~tandpunkt». Øse av, og kanskje forfatteren, del kom jeg fra aktiv tjeneste mange som ville se og beskue straff. Ikke heller noen av oss . A~mlmstrato.rene av.Det.tred- Alf R. Jacobsen, bØr la skipsre og var i god kondisjon, slik at oss som satt på celle, det kunne fikk påstand om det. Je rzke setter ~kke przs pa den der Thomas Falch jr. i Det Ber disse Øvelser ikke besværet meg være så hØyst forskjellige typer, norske ha~stamghet. genske Dampskibsselskap være Det er enkelt og lett å sitte her like meget som dem som var noe fra sovjetiske frigite fanger til 29. mOl 1943.- etter .at Jah- neste mann ut. Et tips, bare. i dag og skrive om dette, om eldre og i dårligere fysisk form. lærerinnen i Ekne, som sammen res brev. har nadd Berlm, for- Men et godt tips. dette møte med presten, møte Jeg husker så godt dise vak modentllg - spØr tyskerne fØr- med bevepnede vakter stormet med ham som skulle forkynne tene ropte til Ljuban at den der ste gang hvorfor norske myndig inn og jaget oss' opp fra kØyen. om Guds store nåde og miskunn og den der lurer seg unna, disse heter avslår å utbetale Jahres Hvordan det gikk skipsrederen Vi måtte stå i givakt og ta imot - det var ikke fullt så lett den må du gi litt ekstra. millioner. i Sandefjord? alle slags skjellsord, bli spyttet gang for 36 år siden, den mai SjØfartsdepartementet svarer . Om han er dØd, er vi neppe Vi ble da oppstilt på geledd på direkte i ansiktet, bli slått, i dagen i 1945. og de som skulle få litt «ekstra» kaldt at «beslagleggelse til eien ferdig med ham ennå. Hans blant måtte vi stå slik naken. Jeg Vaktene i denne fØrste tiden ble kalt frem, måtte legge seg på dom av nybygninf(skontrakter i gamle, gulnete dokumenter gran vil ikke ta i min munn uttrykke var heimefrontfolk fra bygdene marken og med strak kropp heve norsk eie er folkeretsstridig». skes, og tror vi visse personer ne disse menneskene brukte til rundt i kring, mange av dem var seg opp og ned på armene, dette Derfor vil de ha båtene tilbake, rett, kan vi få oppleve ennå en oss og om oss så vi skulle hØre blitt heimefrontkarer disse første holdt de på med så lenge de or ikke penger. Verken nå eller i «Reksten-sak» . det. maidager, for liksom å sikre seg ket, når de ikke orket mer ble framtiden vil man skifte stand Men som landssviker er han Med det psykiske press vi lev -. På sett og vis ble det noe de liggende på marken, da gikk punkt, sier Irgens og Usterud frikjent. de under og den elendige mat vi bedre og liksom tryggere da Ljuban lØS på dem med stokken Svendsen. Etter at han i 1946 ble an fikk sier det seg selv at det vir «svenskesoldatene» kom og og slo alt han var god for, over Noen dager seinere reagerer meldt, - henla riksadvokat Au ket på maven, slik at bØtten som overtok vaktholdet. Hver dag skuldre, rygg og hofter, slo som Jahre. Departementet vil bli lie saken i 1949. Vi hadde nes fungerte som avtrede ble flittig skulle vi cellefolket ut for å en vansinnig, siden fikk de stak holdt ansvarlig for det tap hans ten sagt selvfØlgelig. genyttet, enhver kan da tenke «luftes», den egentlige årsak til kars menneskene bare ligge der. selskaper er påfØrt, heter det i Det skyldes ikke minst HØyes• seg hvordan luften ble i den luftingen var jo at man skulle Efterpå måte de ha hjelp for å brevet. terettsadvokat Ole Fritjof Bet- lille celle ... drive eksersis med oss, straffe- komme opp på cellene og i seng! Vi andre var tvungen stå og -----_._--_._------_._------se på tortureringen mens vaktene sto ferdige med geværene. Flere av fengslets funksjonæ• I Bok t J- ene ste n Porto'" 'o",e,del,e ,od 'm,kodd,bet''''. til, Postgin> 5154638. il rer passerte, også leirsjefen, en Bankgiro 6063.05.01248 eller ved sjekk, i kontanter eller frimerker. i overrettsakfØrer fra Trondheim, l Postboks 924 Sentrum, Oslo 1. Telefonbestilling: (02) 19 06 71. (Ellers porto og oppkravsgebyr.) l mens dette pågikk, men uten så l.--N-s---M-E-D-L-E-M-M-E-N~E-S-S-y-N-:------F-R-O-N-T-K-JE-M--PE-R-N-E-:------l meget som å lØfte en finger for i å hindre eller stanse misshande .. " eks. Odd Melsom: På nasjonal uriaspost ...... kr. 65,- .... eks. Frode Halle: Fra Finland til Kaukasus ...... kr. 70,- len! l Jeg kunne fortsette med å NS og fagorganisasjonen...... lO 80,- » Svein Halse: I forreste linje (Den norske Legion) "70,- l l fortelle om selvopplevde over " - ,,- Fra kirke- og kulturkampen ...... ,. 85,- » Sen Esper: Tsjerkassy (Norsk ambulansekjører grep mot vergelØse, ennu ikke l .. ", » Justus Vericultur: Den norske kapitulasjon ...... " 20,- på østfronten 1943-44) ...... »90,- l " Trygve Engen: Jeg er inge'n landssviker ...... " 40,- » Svein Slindheim: Nordmenn under Hitlers fane.. " 70,- . tiltalte eller dØmte fanger, i l " Adolf Hoel: Universitetet under okkupasjonen .... " 50,- , l norsk· fengsel og fangeleir efter " Harald Franklin Knudsen: I was Quislings secretary" 55,- i «frigjøringen» . l » Per Lie: Sannheten om Telavåg-affæren 1942 .... »15,- DANSK LITTERATUR: l Men takk og lover det så at » Sigurd Mytting: Politisk dømt ...... »35,- .... eks. Erik Haaest: Udyr - eller hva? (Dødsdømte) »20,- j det som sitter aller sterkest fast i minnet om livet i fengsel og l » Kai Normann: Diktene Laurbærkransen ...... ;. lO 20,- ...... Gary Allen: Ingen tør kalle det sammensvergelse l " D. N.: Vidkun Quisling's siste dager...... »SNO 5,- (Hvem trekker i trådene?) ...... ,,50,- l fangeleir i 1945, og de fØlgende l år, det er minnet om det fine » Arne Tellefsen: Når forsvaret forfaller ...... 25,- kameratskapet, et kameratskap som var med og bar en over de OPPGJØRET" BEDØMMES: NY HET li ...... eks.:1 Einar Syvertsen: Også dette bør være sagt kr. 75,- l største påkjenninger på kropp og .... eks. Institutt for Offentlig og Internasjonal Rått: sinn! l Den norska riHsuppgørelsen ...... •...... •. kr. 50,- Alle 4 bind av INO's: Supplement til okkupasjonshistorien kr. 240,- i. Noen har bukket under i den » Referat og utdrag på norsk av ovennevnte ...... » 5,- kampen vi nesten daglig siden l » Forbundet: Gi oss rettsstaten tilbake ...... » '5,- l har måttet utkjempe, kampen for i ,,-»- § 104. Mer lys over rettsoppgjøret. . .. ,,10,- I alt bestilles for kr...... som betales slik: ...... l å overleve, kampen for brØdet, l ,. Universitetsforlaget: Fra Id6 til dom ...... lO 55,- for oss selv, for våre familier og l lO Serner Hansen: Mannen bak søylen (Om prot Wilh. Navn: ...... l våre barn, men den største delen l Rasmussen) ...... •...•....•...... ••...... » 80,- t av oss har, tross alle forSØk på ~~~:~:r~~; ~~~:~~e~:: :~d!~::;;::I~~aU~~~·~·~t· .. 30,- Adresse: ...... å holde oss nede, klart alle mot-' l : l ganger. l en hel dal av våre landsmenn? ...... 5,- Postnr.: ...... Sted: ...... l Verst har det selvsagt vært for ------.--.._------(Forts. side 6) Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 SIDE 6 FOLK og LAND Nr. 4 - 1982 lang rekke, tildels kraftige inn ikke langt. hadde bedrØvet ham meget. Han har sett bort fra i de mange Minner og. • • legg i diskusjonen som berØrte Nitter Schreiner presiserte at var ansatt av departementet og landssviksaker. ) (Forts. fra side 5) alle de forhold som har gjæret under vurdering aven innkort hilste fØrst på Probst dagen fØr - Om dødsstraffen er det de av våre kamerater som kom i sinnene, og som samlet ga pas ning av sonetiden måtte der tas han tiltrådte. Han sto således delte meninger blant teologene, tilbake til «friheten» lemlestet, tor Kvaale et sterkt inntrykk av hensyn til den opprØrende be ikke i noe dus- eller vennskaps sa pastor Kvaale. - Det er ster skadet og invalidisert på kropp reaksjonen, men som ogtså tjente handling vi fikk i den første tid, forhold til ham. Den dag han ke argumenter for og imot. Det og sinn efter mange års front som ytterligere momenter under videre til de mange ustraffede (Kvaale) ble diktert noe som henger jo sammen med mennes tjeneste med påfølgende årslange argumentasjon for innkortning forbrytelser som var begått på stred mot hans oppfatning av kets rett til å ta andres liv. Her straff, til disse går i særlig grad av sonetiden. den annen side, ugjerninger som egen stilling eller var i strid med mener jeg tvil må komme tiltalte mine tanker i denne stund! Fangen N. provoserte pastor ennå ikke var legalisert av noen hans samvittighet, da ville han til gode. Jeg er iallfall i høyeste IVAR Kvaale til et klart standpunkt domstol. Forhold som klart viste klart og bestemt si fra. Han sto grad imot dødsstraff nå. Man (Fortsatt trØnder) hvor han sto, hvor vi hadde ham, at der ikke lenger fantes likhet her som et bindeledd mellom sier det var rettsbevisstheten som - i forbindelse med den mistil for loven. Hvilket forØvrig også fangene og livet utenfor. fØrte til innføreise av dødsstraf lit som var rettet mot ham som klart fremgikk av de mange ar Kvaale pekte på hva han had fen. Og at denne ville bli opp et angivelig redskap for myndig tikler i presse og tidsskrifter fra de gjort, ikke for å fremheve seg, hevet når rettsoppgjøret var fer Lei rens møte. . . hetene. Ing. Normann omtalte ansett, autorativt hold og som men for å motbevise eventuelle dig. Når det er over, skal det de siste henrettelser og dØds• stadig øket i antall. Til sist ville anker mot ham. Han ville skape også være forbi med dØdsstraf• (Forts. fra side 2) straffens ubarmhjertighet. Dok han særlig henlede pastorens det slik for oss, så vidt mulig, fen. Men da dØdsstraffen mer er ne vært hederlige, men bygger tor A ugensen kom inn på de på• oppmerksomhet på den opprØ• at vi ville kunne se resultater. et produkt aven opprørt tid, kan også på etisk og kristent grunn rØrendes lidelser, doktor Gun rende behandling av våre kvin Bl.a. hadde han nå gjennomfØrt det ha sine tvil med rettsbevisst lag, det grunnlag som sier at du dersen streifet inn på faremo nelige kamerater på Bredtvedt, brevskrivning to ganger måned• heten. Det fortoner seg nå mer skal fØlge din samvittighet og mentet ved at så mange fanger - som hadde det hardere enn lig. slik at den bare ble innført for gjøre det du synes er riktig. hadde sine øyne rettet mot en vi. Om han ville avlegge en del - Når det gjaldt kirkens le å skyte nazister. De utenfor sier at vi har hand fremtid i en fremmed verden, og av fangene der et personlig besØk delse så er jeg helt uenig i Berg Pastor Kvaale nevnte at feng let feil og at vi har sveket. Da at samfunnet måtte tilrettelegge og SØke overbevise seg om hva gravs skrift: «Folkedommen over selsprestene var innbudt til af vil jeg be om at man stiller seg forholdene slik at de fØlte det her var fremholdt. NS», sa pastor Kvaale. - Jeg tens hos biskop Berggrav. Han litt mer generøs. De har råd til bedre å være hjemme. Forøvrig poengterte Schreiner mener nok også at der måtte et ville da overfor Berggrav ikke å være storsinnet. De har råd til Wilhelm Ramm, som hadde at den holdning leiren hadde inn rettsoppgjør til etter krigen, men legge skjul på at han var leirens å invitere oss ut for å se et sam- vært ute ett års tid, refererte sine tatt såvel mot presten Bjordal, jeg synes det har fått et omfang mest hatede mann. Pastoren be , funn i lykke og trivsel. Men kan inntrykk: - Er de ikke ferdig som ham, ikke egentlig gjaldt som er aldeles ubegripelig og kreftet at han betraktet oss som skje nettopp fordi det ikke står med dette sludderet ennå? Det dem personlig så meget, men var som man ikke vet hvordan man politiske fanger, ikke kriminelle. så bra til i Norge og utlandet var omkvedet da man hØrte han rettet mot dem i egenskap av skal stanse. Jeg mener der måtte «JEG GJØR DET,» understre synes det som om hatet slår til skulle inn og sone igjen. Overalt representanter for statskirken. slåes ned på graverende forhold ket han. Til en begynnelse nyttet bake mot oss. Det er en infantil var han blitt vel mottatt og han MØtet hadde forøvrig i hØy og der hvor saken var preget av han ordet landssvik-fange i sin reaksjon. Fordi det ikke lykkes møtte overalt, også på fremstå• grad bidratt til å rense luften, kriminell natur. Men derimot korrespondanse. DET FORE skal vi slåes hardere ned! ende hold, svmpati og forståelse hvilket sikkert ville vise seg å ikke på mer eller mindre aktive KOM IKKE LENGER. Samfunnet måtte ha råd til å for sitt standpunkt. bli til glede for begge parter. og passive medlemmer, som var Pastor Kvaale lovet å besØke vise generØsitet når det hadde Berge fremholdt ironisk at han ledet av idealistiske motiver. kvinnelige fanger på Bredtvedt, seiret gjennom sine idealer, når håpet også fengselsmyndighetene Hva pastor Kvaale sa: Man må vurdere mennesket etter som soner fengsel, (fru Munke de har et samfunn som de for ville vise den samme forståelse - Ryktene om at han var et hvorvidt det har vært diktert av berg, fru Ir~ens og fru Jens Pet håpentlig ikke skammer seg over. og velvilje som fengselspresten redskap for administrasjonen, en et idealistisk syn. (Altså de sub tersen, m. fl.) og tale med disse Etter innledningen fulgte en hevdet å ha. Ellers kom man jo spion for fengselsdirektØr Probst, jektive hensyn, som retten helt uten påhør av tredjemann. O., Grimo G., Horten A., Kirkenær • 140,- 50,- 100,- Nå trenger VI flere ..,..- A., Odda J., Skoger R., Kirkenær { A., Narvik E., Revsnes A., Eidanger H., Ringelia F., Langhus 50,- 100,- 125,- 100,- 125,- P., Fauske M.,Kvål H., Siljan E., Kapp' J., Rygge 90,- 300,- 240,- 100,- 125,- 0., Rognan O.,'Oppdal 0., Hjuksebø 0., Nygard L., Gressvik 100,- SNO140,- 200,- 60,- 140,- 0., Vassdalsvik J., Surnadal G., Tuddal T., Ulnes H., Hafslundøy 105,- 140,- 100,- 100,- 140,- E., Mosjøen M., Kristiansund K., Vrådal T., Skjåk O. R., Oslo 75,- 200,- 140,- 50,- 75,- K., Mosjøen M., Langevåg T., Rauland E., Kvikne 1., Spånga, Sv. 75,- 270,- 50,- 60,- 100,- K., Leksvik S., Viksdalen J., Revetal H., Moelv S., Strøby, Omk. 200,- 60,- 75,- 250,- 175,- Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Nr. 4 - 1982 FOLK og LAND SIDE 7 forhold. DET ER· DE IKKE RØde Kors skulle ta initiativet sens sympati. Den var kun nøy fra den knivskarpe logikk men Willy Bjørnebo ••• LENGER NA. ut av hendene på de tyske myn- tral når dens nØytralitet dekket neskers edleste fØlelser som svik. Det skrikes om «menneske- digheter. sannheten. Fri er kirken heller Vil kirken virkelig fortsatt la (Forts. fra side 1) rettigheter» over hele verden. Jeg Norges Røde Kors skulle selv ikke når den tier. For at den dette skje? kjemper for min eksistens og ut- utdanne dem som meldte seg i virkelig ønsker å tie kan man Mitt ord er i dag uten verd. Hvilken norsk rettspraksis settes stadig fremdeles for bak- korte krigskurser og fØre kon ikke forutsette. Ibsen har sagt: Hvis jeg trer frem kan jeg skade brukte Eidsivating Lagmanns taleiser, lØgn, hetspropaganda, troll med innsatsen. Det ville væ• «Frihet er å ville det en må». en god sak. retts «Særdomstol» under sakf. åndelig og sosial diskriminering, re Ønskelig om man kunne plas Kirken og Kristi Evangelium Jeg appellerer til menn som O. Trampe-Kindts aktorat, for som jeg står helt forsvarsløs sere dem i lasaretter i Norge og var engang en ildsøyle som gikk kjenner apostelen Paulus' fØrste å opprettholde denne helt for mot, idet meningsterror forbyr avvise de tyske søstre som den foran massene og viste veien. I brev til Korinterne, 13. kap. bryterske dom, tross at dette meg trykkefrihet. tyske hærledelse sendte til Norge. dag er kirken famlende, nØlende Er det en samvittighets sak el tiltalepunktet, for desertering, av Willy BjØrneby A v stemningsmessige hensyn og lunken. Den nØyer seg med å ler er det ikke? samme «ret» ble helt frafalt? (sign.) mente Norges RØde Kors ikke komme baketter og trØste. ÆrbØdigst En klar svindel og .historie å kunne ta opp denne tanke. I rettsoppgjøret dØmmer den Olaf W. Fermann forfalskning av Den Norske Ideen er imidlertid helt i over- kalde, tørre og blinde justis ut sign. HØyesteret, var det da denne ensstemmelse med RØde Kors rett under «,Haalandsaken» ga en tanken. Jeg henviser til Max ( erklæring om at kongen, kron April 1940 ..• Hubers bok «Den barmhjertige prinsen, regjeringen etc. den 8. (Forts. fra side 8) samaritan». Boken er utkommet juni 1940 var flyktet til et ALLI på norsk og anmeldt i Kirke og Oppklaring av historisk løgn ERT land. NAR VAR DENNE Kultur. ALLIANSEAVTALE UNDER SIS «Lysland»s dagbok fra 1940. DR. WERNER' BEST: Tysk politikk i Danmark. Den tyske befullmek At den eksisterer tror jeg nok, Jeg henviser til Bibelen. - Til TEGNET OG INNGATT AV lignelsen om den barmhjertige tigede bringer sensasjonelle opplysninger i sin memoarbok. «- En HVEM? Var det ved Englands men hvor er den? viktig bok som alle med interesse for okkupasjonshistorie bør skaffe «Lysland»s rederi, Thorvald samaritan. - Til Jakobs brev nØytralitetsbrudd ved mineutleg 4-17. seg», skrev anmelderen i Folk og Land nr. 3/82. Kr. 130,-. gingen den 8. april 1940? Ved Halvorsen, er en saga blott, eller NIKOLAY TOLSTOY: Die Veratenen von Jalta. Englands Schuld vor det går under et annet navn. Jeg Ganske spesielt for Front hvilken dato ble Norge alliert kjemperkontorets vedkommende der Geschichte. Folk og Land: «Boken er et vitnesbyrd om en ihjel med England? har hØrt at kapteinen vår, As tiet skamplett, en krigsforbrytelse fra alliert side.» Innb. kr. 125,-. bjØrnsen, fØrte to dagbøker i til de skriftsteder hvor det tales I kong Haakons radiodeklara om barn og den plikt vi har til WENN ALLE BRODER SCHWEIGEN. Herausgegeben vom Bundes sjon til det norske folk 7. juni tidsrummet 8. april til 23. april verband der Soldaten der ehemaligenWaffen-SS.604Seiten.1110 1940. En som passet for tysker å hjelpe. Et virkelig levende de 1940, fra TromsØ, ble ordet mokrati må bygge på den krist Fotos, 120-g-Papier, Format 22 x 3x cm, Leinen, mit Schutzumschlag, «krig» overhodet ikke nevnt. De ne og en som passet for britene. farbigen Karten, Bildern und Uniformtafein, Dokumente und Grafi Den første ble brent fØr ankomst ne etikk. For at et demokrati ville, så langt som mulig, opp skal bringe harmoni mellom ken. Kr. 245,-. til Kirkwall. rettholde det norske rikets selv samfunnsborgerne må det bli EUROPXISCHE FREIWILLlGE, Peter Strassner. Die Geschichte der stendige LIV. Under «rettsopp Slik opplevet jeg april 1940», 5. SS-Panzer?Division '«Wiking», im Osten eingesetzt, findet ihre sluter Kalle K. brevet til oss .. disses livssyn. SelvfØlgelig alt et gjøret» sendte Deres kollega, da ter evne. Viljen må være der i Wiirdigung. 2. verbesserte Auflage, 448 Seiten, 110 Bilder, zahlreiche værende Riksadvokat, et FOR alle tilfelle fra Samfunnets side. Skizzen und ein dokumentarischer Anhang: Eine Xrmelstreife der FALSKET sirkulære til alle lan Er den kristne etikk ikke for 5. SS-Pz.Div. "Wiking», in Leinen. Kr. 130,-. dets dommere, hvor det sto at hånden, blir det hele kun en kongen hadde sagt selvstendig tørr teori med grobunn for nytte hets KRIG. Dette gemene falsum Vi ville ha • • • moral, misunnelse og maktten Jeg bestiller: var altså «beviset» på at de ca. (Forts. fra side 1) denser. - Det var demokratiet 70 000 dØmte hadde visst at det som ga Sokrates giftbegeret og Navn: ..... fortsatt var krig. Tiltross for den brorens invaliditet tok tjeneste det var den store masse - folke av konge og regjering gjennom i det tyske Røde Korsk for å opinionen - som forlangte Jesus Adresse: fØrte totale kapitulasjon den 10. pleie syke og sårede uten hensyn korsfestet. juni 1940, hvorefter landet had til nasjonalitet.» Står kirken «nØytral» til RØde Bokliste kan sendes. Forskuddsbetalt til postgironr. 2341352, de å fØlge Haagerkonvensjonens Til orientering skal jeg med Kors-dommen? Vil kirken ikke portofri forsendelse, ellers porto og oppkravsgebyr. regler. dele at da de tyske myndigheter hjelpe dem som av et opprik- Bestillingen sendes: Hr. riksadvokat Magne Flor SØkte å verve søstre til RØde tig hjerte har villet være med på AAGE NORBERG, nes - jeg forstår at De har og Kors-tjeneste ble det fremmet et å lindre nØd? Kristi kirke var Boks 3044 Elisenberg, Oslo 2. er helt uvitende om disse, for forslag i Landsstyret i Norges aldri «nØytral». Den var i kamp norsk rettsvesen så skammelige Røde Kors, som gikk ut på at for sannheten uavhengig av mas- ~------~ MANE OENS «PERNILLE .. : Skyggebarrierer Det er ikke så ofte jeg leser visse ord og betegnelser fra krigs helt unge mennesker har anklaget at en forsoning kan finne sted, tror ter til den tiden, i dag ubrukelige bØker mens tårene siler, for det er tiden (Riksting, Kulturdepartement oss med ordene: vi. Det som skjedde, det skjedde for oss som instrumenter for an ikke det sentimentale som rØrer etc.) kan være vanskelig å ta opp - Dette med demokrati og yt - og ingen som opplevet okkupa nen begrepsformidling. meg, jeg er rar slik Men der det i seg som begreper idag. Ordet ringsfrihet og alt det deTTe - det sjonsårene, kan viske ut de sår i Kall det gjerne et kompleks, et virkelig menneskelige kommer «landssviker» klarer jo heller ikke er bare noe som du bærer med sinn og sjel som de satte. Det gjel trauma, en folkenevrose, men slik fram, gjØr også tårene det. I pås• de som fikk hengt det på seg å deg fra krigstiden! Du må klare å der for begge sider. Det er ikke er det. Det gjelder bare at den spy ken leste jeg Laurens van der Posts svelge fortsatt. Men K.B.'s artikkel skjØnne at det er viktigere ting som alle sår tiden makter å lege. kologiske barrieren det her er tale «A bar of shadow». Under krigen er så viktig, så «van der Postsk», teller i dagens verden! (Benyttet Den store feilen som ble gjort i om, ikke også omfatter de mennes var van der Post fange i japansk at jeg må sitere, for den er av som forsvars argument for totali efterkrigsoppgjøret - og nu ten ker som vi holdt ansvarlige for krigsfangeleir, og han fikk til fulle langt større betydningSNO enn alt det tære regimer med kommunistisk ker vi ikke på det rettslige, men feilgrepene, men som forlengst har føle hva en slik representerte. Så jeg kan feste til papiret. Ja, den fortegn). på det moralske og menneskelige gjort opp for seg. går han hen og forstår den japan er et fØrpåskebudskap. Det er nå anklagen. oppgjør - var at vi ikek maktet å De aller fleste av dem er nu ske «ursjel», og tilgir. Jeg skal «Så kan man mene - og mange En annen anklage, som vi må ta godta at mange av dem som valgte hØyt oppe i årene, og de har rett komme tilbake til novellen ved en mener nok dete blant dagens ung alvorligere, vil kunne komme fra den annen side under okkupa til å føle at de i dag er akseptert senere anledning, men den var dom - at de eldre og middelald dem vi mener var «på den gale sjonsårene, gjorde det i beste me både som borgere og som med kanskje påskebudskapet til meg rende i vårt samfunn går rundt og siden» i de vonde årene. - Hvor ning, fordi de trodde det tjente mennesker på like fot med alle ved siden av Franco Zeffirellis bærer på en nevrose som de sna lenge skal dere gå rundt og bære landet best. andre. fjernsynsfilm «Jesus fra Nazaret». rest burde kvitte seg med. på dette hatet, på disse komplek Det gjaldt ikke alle, kanskje Så får vi heller fortsette å fØle Med ett var jeg åtte-ni år igjen, Det er vel med dette som med sene mot oss, kan de spørre. ikke alle, kanskje ikke engang fler ubehag ved disse vonde ordene fra og var på SØndagsskolen. meget annent av arven fra årene Det vil være en forståelig reak tallet; men det gjaldt ganske man disse vonde årene. Det er også en Men forut for dette leste jeg den 1940---45, at de som selv ingen sjon. Hele 37 år er snart gått siden ge, og av de mest verdifulle på side ved menneskesinnet.» 20. mars i «Morgenbladet» med fØlelsesmessig tilknytning har til freds- og frihetsklokkene slo, alli den siden. Jeg slutter meg helhjertet til. tårer i øynene K.B.'s artikkel denne tiden, mener at vi andre kevel grøsser vi ved endel av disse Vi andre mente, og mener fort Takk, K.B. Det skal fortsatt stort «Tanker i frimodighet». Ut- fra henger ubehjelpelig fast i tanke tabuordene, som vekker uhyggelige satt, at de tenkte galt og valgte mot til å skrive slikt, og et stort hans bakgrunn forstår jeg også gang og holdning fra disse årene. minner tillive. galt. Og fordi vi mener dette, er hjerte som grunnlag for slike tan den fØrste del av artikkelen at Vi har til og med opplevet at Men det er ikke på dette plan endel ord og begreper som vi knyt- ker. Pernille Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 / April 1940 EN KRIGSSEILER FORTELLER Kalle K. heter han blant gode engelskmennene. Jeg forsto dem På vegen sØrover hadde vi hatt ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ venner. ikke, og de kunne ikke forstå fØlge med en tysk malmbåt som @l @l @l @l En av mange krigsseilere som meg. kom fra Narvik. Den var ikke @l @l ikke ville hjem igjen i 1945. Hvis jeg den gang hadde snak- helt ferdiglastet da den forlot Nå lever han gode dager i ket som jeg nå gjør, eller skrevet havneområdet, men hadde fått @l~ Bebudelse i@l Australia, hvor han minnes et slik som nå, ville jeg blitt inter ordre om å gå tilbake til Tysk $ $ langt livs fartstid i fred og under nert. Imidlertid har tidene for land Øyeblikkelig. Skuta var ikke @l Den jord som sov bak is og sne @l krig. andret seg siden den gang, og trimmet og hadde en forferdelig $ har fØlt det vårens under skje . $ Som mange krigsseilere er han nå kommer jeg så inderlig godt slagside. Vi (< 1. Det opprettes en felles overkommando for rikets samlede krigsmakt under ,navnet for s var e t s o v e r kom - man do. Sjefen for denne overkommando benevnes forsvarssjef. Unike biografier 2. Forsvarsdepartementet bemyndiges til å gi de nærmere regler for kommandostabens sammensetning og virksom THE HITLERS ALBUMS. Egentlig trykket i 15 eks. som minne over Mussolinis statsbesøk i het samt utferdige instruks for forsvarssjefen. Tyskland i sept. 1937. Nytrykk innbundet i storformat i vakkert brunt kunstlær med bl. a. det 3. Kommanderende general, generalmajor Otto Ruge, be TYSKE RIKSVAPEN i gull. 28,5 x 22 cm. 144 sider. 175 store fotografier. Pris S. kr. 98,- ordres midlertidig som forsvarssjef med bibehold av stil SNOMANSTEIN. Billeddokument om feltmarskalk Manstein. Innbundet 176 sider. Pris S.kr. 110,- lingen som kommanderende general. WHO WAS WHO in World War 2. Biografi over alle kjente personer under 2. verdenskrig. Denne Kongelige resolusjon er å finne i «Norsk Lovtidend», Innbundet i storformat 30 x 21 cm. 208 sider. 270 fotografier, 20 i farver. Pris S.kr. 98,- London-utgaven som er utgitt i trykken i London og gjenopp trykt i Norge i 1946. OAS WAR GUOERIAN. Billeddokument over skaperen av tyske panservåpen. Innbundet Vi gjengir denne resolusjon fordi forskjellige forfattere, 18 x 25 cm. 176 sider. 300 fotografier. Pris S.kr. 110,- også Sverre Hartmann, når de skriver om kapitulasjonen i Trondheim i 1940 stadig hevder at kapitulasjonen bare gjaldt Varer sendt mot postoppkrav, får frakttillegg. landtroppene som Ruge hadde kommandoen over. Resolu sjonen viser med all ønskelig tydelighet at Ruge hadde kom MOT N. KR. 10,- SENDER VI VAR HELT ILLUSTRERTE KATALOG MED NORDENS mandoen over «rikets samlede krigsmakt», følgelig også STØRSTE DOKUMENTASJON AV 3. RIKETS FILMER, BØKER, GRAMMOFONPLATER, M,M. over marinen og luftvåpenet. Det var Ruge som forsvarssjef, som sendte sin befullmektigede til Trondheim for å forhandle s U P P L Y , Box 7049, S-172 07, Sundbyberg, Sverige, tel. (08) 2910 14. omdel avkapitulasjon den! for den norske krigsmakt - ikke for en \,, ______