Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

UAVHENGIG AVIS Nr. 1 - 1991 40. årgang Alliert folkemord på tyske fanger

James Bacque: «Other Los­ Bacque sier noe annet - og Av Erik Andreas Richovd - om de fikk noen mat - Våre klær så snart ut som jorden ses» Stoddarts forlag, kan dokumentere sin redegjø­ måtte de løpe spissrot langs rek- vi satt og lå på ... Iblant fikk vi Toronto. Tysk oversettelse relse! Jeg utelater mange av kil­ ARTIKKEL I ker av vakter, som prylte dem overhode ikke drikkevann, ved ved Sophie og Erwin Dunc­ dene, for å gjøre min omtale så med trekjepper. . Rhinens strand, bare regn. Om ker: «Der geplante Tod», kort som mulig. Forf. er tydelig­ Fangene var stuet tett sam­ Liebich forteller videre at en vi måtte opp på natten, var det Ullsteins forlag, Frank­ vis en meget seriøs, grundig, men i enorme innhegninger natt, efter langvarig regn, raste vanskelig å forflytte seg uten å furt/M - Berlin. 302 sider. kompromissløs sannhetssøker. med piggtråd rundt. Under åpen de veke veggene i jordhullene falle ned i et hull». Ingen kan lese denne boken himmel. Avtredet var en stokk sammen. Mange var for svake «Under sånne betingelser uten å bli alvorlig sjokkert av over en latrinegrav. En del av de til å komme seg opp. De minst ble dødeligheten stor. Allerede Noen plukk fra og kommen­ alle avsløringer om - fremst svakeste, som våget seg dit, be­ svekkede forsøkte å hjelpe, - efter få dager døde mennesker tarer til «Der geplante Tod». - amerikanernes og fransk­ gravdes i ekskrementer. Fan­ men det var få til å hjelpe så som nylig var kommet fullt fris- mennenes planmessige og mål• gene fikk for lite mat og vann for mange. ke til leiren». Jeg hadde hørt om - og bevisste massemord på tyske å kunne overleve, og vann til Han sier at han bare satte seg e.v.L. klaget hos kom man- opplevd på nært hold - først og menn og kvinner, barn og annet bruk var utenkelig. ned og gråt. <

SIDE 2 FOLK og LAND NR. 1 - 1991

pA VERDEN Resultater Av Arbiter av hatkonferansen i ? Samles Habsburger-folkene Den tsjekkiske president, Vac­ A V Håkon Glosli ikke tilgis oss, og freden kan lav Havels tale under åpningen ikke komm i våre sjeler så lenge igjen? av Salzburg-festivalen er gjen­ Polen, Jugoslavia og Romania. vi i det minste ikke innrømmer Vårløsningen i øst åpner for nye konstellasjoner. Nå har den gitt i Aftenpostens kulturmaga­ Et større antall sivile, både av vår skyld.» italienske utenriksminister, Gianni de Mickelis, foreslått et regio­ sin 8. aug. -90. En tale som ikke kvinner og menn ble også de­ Europa bør for sin fremtids nalt samarbeide mellom Italia, Jugoslavia, Østerrike, Ungarn og er besatt av politiske fraser, men portert til Sovjet. Kvinner som skyld komme til bunns i de sjele­ Tsjekkoslovakia. At de tre siste landene har mye felles, har man heller aven søken etter mulighe­ hadde barn ned til ett år måtte lige konflikter som gammel lett kunnet overbevise seg om når man reiser rundt i dem. Selv med ten til å beholde både fred og bli med. Og Il millioner tyske urett har skapt. Det trauma som sine vidt forskjellige sprog har de sammen bygget opp en kultur frihet. A visen tar hans tematise­ krigsfanger rundt omkring i 20 er blitt skapt etter urett og over­ med klart særpreg den gang de var samlet i Habsburger-riket. ring av løgnen og angsten for forskjellige land ble benyttet i grep må luftes ut, og det kan Store deler av Jugoslavia tilhørte også det samme rike, men sannheten som en klar adresse flere år etter krigssl utt - tildels i ikke skje uten at alle parter er­ kulturfellesskapet er ikke her så påfallende. Det man kan spørre til den østerrikske president farlig og hardt tvangsarbeide. 3 kjenner sine overgrep. om, er hva Italia egentlig har å gjøre i en slik allianse. Men Kurt Waldheim for hans tjenes­ millioner av dem omkom før Og dette trauma har ennå i grunnen er nokså klar. Det man er ute etter, er å veie opp det tegjøring i den tyske Wehr­ hjemsendelse fant sted. De siste i dag røtter tilbake til l. verdens­ samlede Tysklands mulige dominans på kontinentet. Men først macht på Balkan under krigen. 1955. krigs oppgjør, til Versaillesavta­ gjenstår det å se om dette fremstøtet vil vinne frem. Ja, mon tro det? - At hans Å fortie sannheten er også en len. På partidagen 1920 i Scar­ tanker ved sine berøringer av løgn! Så hengelåsen som tegne­ borough ytret den britiske la­ løgn og sannhet bare er fremsatt ren Ulf Aas ved Vaclav Havels bourrepresentanten 1. W Knee­ Minus enda et ((folkedemokrati» pga. hans kollega i samme sal? foredragsreferat i Aftenposten schaw: «Om vi hadde vært den Kan det ikke ha vært hans me~ hadde utstyrt Waldheim med, beseirede part og hadde fått Det har ikke ført til de helt store oppslag i avisene at verden er ning å berøre dette emne også kunne med god grunn vært pla­ slike betingelser, så ville vi - i blitt kvitt enda et «/olkedemokratv>. Det begynner jo å bli en fordi det har stor betydning for sert på krigens seierherrer. De stedet for å rolig underordne oss dagligdags opplevelse. Denne gang er det skjedd i Afrika, nær• Europas fremtid, fordi det gjel­ har forstått å tie, og det var i - startet i våre skoler og våre mere bestemt i det tidligere meget marxistiske Mocambique. For en der å bryte en ond sirkel som mange år forbudt å offentlig­ hjem med å forberede våre barn tid siden besluttet nasjonalforsamlingen enstemmig å innføre et vårt kontinent er omgitt av etter gjøre hva tapersiden hadde måt• på en gjengjeldelseskrig for å flerpartisystem i landet. Dessuten skal man også i Mocambique de to siste kriger? tet gjennomgå etter 8/5 -45, og ryste av oss det utålelige åk. innføre markedsøkonomi Vaclav Havel var 9årda fre­ det blir til dags dato forsøkt Disse betingelser var ikke bare Arsaken til denne beslutningen er, som i andre <10Ikedemokra­ den kom til hans land i 1945 og unndratt offentligheten. En må et anslag mot Tyskland, mot tier», de tvers igjennom elendige tilstander i landet. Ved siden av at er nok ikke ukjent med den tur­ si tyskerne selv virkelig har fått Østerrike og andre beseirede det hersker rent økonomisk kaos sliter man med en frigjøringsbe­ bulens som hersket der de første sone for sine synder og gjør det nasjoner, de var også et anslag vegelse, som forøvrig er den mest utskjelte i verden. I motsetning til fredsår. Hevnens time var kom­ til dags dato. mot hele vår sivilisasjon.» enhver marxistisk bevegelse av samme slag består den ifølge våre met for tsjekkerne, og den var «Historieforfalskere redder ik­ Om Tysklands alene krigs­ media utelukkende av banditter og terrorister. Hvor sant dette er, voldsom. 850 000 tyskere ble ke folkets frihet, men setter den i skyld uttalte utgiveren av «Eng­ har jeg ingen forutsetninger for å uttale meg om. Bevegelsen heter innesperret i ca. 2300 leire og fare», sier Havel. Og han sier lish Review», Austin Harrison;' imidlertid Renamo og står under ledelse av Alfonso Dhlakama. fengsler. Ikke alle kom levende videre: «På en eller annen måte «Å belaste Tyskland alene for Idet dette skrives, er det planlagt fredsforhandlinger i Italia. Vi får ut igjen. Men en slik behandling har mange av oss her gjort oss ansvaret for krigen er - etter for Mocambiques skyld håpe på et heldig utfall Landets befolk­ fikk det tyske mindretall også i skyldige. Det kan imidlertid (Forts. side 7) ning har såvisst lidt nok i sine marxistiske år. Kapitalisme i Vietnam Hvor tyskvennlige var NS-medlemmer Nå er perestrojkaen så sannelig kommet til Vietnam også. Man slipper utenlandske forretningsmenn og fremmede kapital inn i Når vi fremhever at våre to Av Ægir stormaktspolitiske linje som sto strie strømmer og tilbyr de alle beste betingelser for kapitalistene. hovedmål under krigen var å i stil med hva England hardre­ Samtidig har man i noen grad sluppet tiltakslysten fri også når det sørge for at det norske folk kom skapsår før okkupasjonen var vet med gjennom århundrer, Himrn­ gjelder egne borgere. Bøndene har fått lov til å selge ihvertfall noen mest mulig uskadd gjennom jeg svært lite opptatt av Tysk­ lers drømmer om et germansk av sine varer selv, og det dukker stadig opp småbedrifter av okkupasjonen og å gjenopprette land og tyske forhold. Jeg hadde rike der alle skillelinjer mellom forskjellig slag. Norges frihet og selvstendighet nok en vag sympati med et folk folkene var utslettet, og Waffen Men alt er ikke bare fryd og gammen. Glasnost mangler fremde­ om Tyskland skulle seire, blir vi som var blitt ille behandlet etter SS' og Hitler-Jugends håp om et les, for den politiske forfølgelsen fortsetter. Følgelig er det fremde­ ofte møtt av dette motargument: første verdenskrig, men jeg var «Europa der Nationen», dvs. et les en god del båtflyktninger. Men har de røde herrer først sagt A, «Men dere var tyskvennlige og først og fremst opptatt av vårt samarbeide mellom frie og li­ må de nok også snart si B. ønsket at Tyskland skulle seire.» folks problemer. kestilte folk. Det var jo dette La oss ta det siste først: Ønsket Under okkupasjonen kom siste Quisling gikk inn for, og vi at Tyskland skulle seire? Ja, imidlertid vi NS-folk snart i hans bestrebelser gikk ut på å Polens grenser så ganske utvilsomt, og det av kontakt med en rekke tyskere. etablere det nærest mulige for­ o følgende grunn: Tross tysk-sov- Så jeg ukritisk på dem som mine hold til de tyskere som sto på Kohl har skrevet under pa at grensen mellom Tyskland og . t' k 'kke kt Q' • o • • •• e IS l -an re a var ms- venner og forbundsfeller? På in­ samme linje som han, og å Polen er «endeltg», dette pa tross ~v en tidltg~re beslutmng l den {ing helt fra :nn~: verdenskrigs gen måte betingelsesløst. Der kjempe mot de tyskere som ville tyske forbundsdag om at den aldrz kan anerkjennes. Men «ende- tb dd e b . t titt l · l' . 'd d l' u ru ov r eVlS om a s u - jeg møtte mennesker med «her­ noe annet. 1ge» øsmnger er SJel1 en en eige. oppgjøret i denne krig ville finne refolksmentalitet», reagerte jeg Sannheten er altså den at NS­ sted mellom Tyskland og Sovjet­ minst like negativt som en jøs­ folk kunne være venner og gode unionen. Han så hva ingen sing ville gjøre. Jeg lærte meg kamerater med de tyskere som Walesa - en egnet president?SNO andre så på det tidspunkt, og fort å skille mellom «gode» og støttet oss i vår kamp for norsk Jeg må si at jeg har mine store tvil når det gjelder Lech Walesa. dette perspektivet preget han «dårlige» tyskere. De gode var frihet og selvstendighet eller Han var nok en utmerket mann i opposisjon, riktig typen på en inn i oss allerede høsten 1939. de som hadde respekt for mitt ihvertfall respekterte våre an­ opprører og demagog. Men han virker ikke fast nok i fisken til å Og vi kunne ikke tenke oss noe fedreland, de dårlige var de som strengelser. De tyskere som sto styre et land. Han er uberegnelig og til tider ubalansert, og han har verre enn at sovjetkommunis­ var kommet for å herske og hus­ oss imot og helst så at Norge ble neppe kunnskaper og innsikt nok til å styre Polen ut av krisen. Og men skulle gå seirende ut av kri­ ere. et protektorat, hadde vi ganske krise er det i høy grad i landet hans. De fleste har fått det betydelig gen. Derfor ønsket vi at Tysk­ Så langt mine personlige re­ andre følelser for. For egen del dårligere etter kommunismens sammenbrudd, og bare en grense­ land skulle seire. At vår frykt aksjoner. I mitt arbeide fikk jeg må jeg si at slike folk hos meg løs tålmodighet sammen med håpet om en bedre fremtid har var berettiget, viser de østeuro­ imidlertid også anledning til å vakte følelser som grenset til hindret gemyttene i å koke over. Faren ved Walesas løfter og måte peiske folks skjebne. erfare hva Quisling-regjeringens hat. å opptre på er at det kan gjøre folket utålmodig, at det vil kreve Men hvor tyskvennlige var vi politikk gikk ut på. På tysk side Slik ser jeg for min del sann­ raske resultater, og da er hundre og ett ute. egentlig? Jeg vil vokte meg for å sto Quisling overfor tre hoved­ heten. På grunnlag av den får så generalisere og bare tale for min tendenser i tysk utenrikspoli­ andre avgjøre hvor tyskvennlig egen del. I mine medlems- tikk: Ribbentrops tradisjonelle jeg var. Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

NR. 1 • 1991 FOLK og LAND SIDE 3 FOLKoglAND Jonas Lie -særpreget og omstridt UAVHENGIG AVIS Sverre Rødder: A V Aage. H. Berg ets arbeidsmetoder hardnet til. Ansv. redaktør: Redaksjonssekretær: AAGE-H. BERG HAKON WARENDORPH «Min ære er troskap» Man kan likevel ikke frakjenne (Om politiminister Jonas Lie) velser fått stor sympati for det Jonas Lie hans faglige dyktighet Postadresse: Boks 924 Sentrum, 0104 Oslo 1. Aschehoug Co. 1990 som politioffiser. Hadde han Kontortider: Enerhaugsplassen 4, Oslo; & tyske folk, men til det også på· Mandag, tirsdag, onsdag og torsdag kl. 11-15. virket av sine foreldre Erik og først tatt et standpunkt, var han Telefon: (02) 190671 - (Telefonsvarer). I 1987 kom historikeren Nils Kathrine Lie og omgangskret­ kompromissløs og gjennemfør­ Redaktørene treffes etter avtale. Johan Ringdals bok «Mellom sen til familien, som ikke så lite te det til siste slutt. Hans endeligt Abonnement: Pr. år kr. 130,- (i omslag kr. 150,-). Utlandet + kr. 10,-. barken og veden», som ga en bestod av kjente tysksympatise­ var tragisk, men han levde opp Giro: Post 5 1645 04. Bank 6063.05.01248 Abonnement (10 nummer i året) løper til det oppsies skriftlig. bred omtale av politiets organi­ rende personer fra norske kul­ til bokens tittel. Annonser forskuddsbetales med kr. 2,- + m.v.a. pr. spaltem.m. Minstepris kr. 100,-. sasjon og virksomhet under ok­ tur- og kunstnerkretser. Som en kuriositet - som for­ Utgiver: AlS HISTORISK FORLAG. kupasjonen og hvor bl.a. politi­ fatteren nok ikke kjenner til - ISBN 0802-9652 Jonas Lie var ved okkupa­ ets toppsjefer fra denne tid blir sjonens begynnelse ingen NS­ og som et li propos til bokens omtalt. I 1989 utkom Ringdals mann. Han deltok en kortere omtale av Lie's tyske panger­ biografi av justisminister Riis­ periode i felttoget i aprildagene manisme, - kan nevnes at den næs, og høsten 1990 fikk vi den 1940, etter å ha tatt seg fram til tyske politisjef Rediess i brev av her omhandlende bok om poli­ norske styrker via Finland og 2. des. -44 til Himmler, uttaler at timinister Jonas Lie. Sverige. Inntil da hadde han Jonas Lie i løpet av siste år har Det er lov å håpe Forfatteren har som tidligere vært Statspolitiets sjef og beord­ valgt å støtte Fuglesang's nasjo­ I fjorårets nyttårleder formulerte vi tre ønsker. Et av polititjenestemann tydeligvis be­ ret som grensepolitisjef med en nal-politiske linje, og i telegram dem var at våre myndipheter skulle finne en vei ut av den traktet Jonas Lie som en såvidt liten stab i Øst-Finnmark med 30.12-44 ber Rediessom Himm­ moralske sump som var økonomi var i ferd med å drukne interessant personlighet at han oppdrag å kartlegge kommu­ lers tilsagn om at Lie blir utskif­ i. Særlig langt er man ikke kommet. Fortsatt avløser det burde få sitt ettermæle på trykk. nistspionerJor Sovjet. - Fra å tet med Riisnæs. ene betente forhold det andre, og det gjelder alle kate­ Boken legger da heller ikke ha protestert på sin utnevnelse Alt i alt må boken sies å gi et skjul på Lie's faglige kvalifika­ opplysende bidrag til forståelse gorier mennesker - som har anledning til å utnytte til politiminister i Quisling's før­ samfunnet. sjoner og kompetanse til å inne­ ste regjeringsdannelse, og gitt ut­ av Jonas Lie's livsførsel og virk­ Det er dobbelt beklagelig fordi vårt folk forøkes med ha de høyeste stillinger innenfor trykk for sin misnøye med Q., somhet. mennesker fra andre land og kulturer. Mennesker som i politiet. Dette beviste Lie alt valgte han like fullt senere å gå sitt hjemland aldri har mottatt noen form for hjelp og lenge før krigen som internasjo­ inn i NS og overta stillingen som støtte av sine hjemlands myndigheter. Derfor føler de­ nal politioffiser ved folkeav­ kommissarisk statsråd og sjef naturlig nok - ikke den lojalitet og samhørighet som det stemningen i Saar og senere som for politiet i Q.'s regjering fra norske folk burde kunne føle for vårt samfunn og våre kontroll offiser ved folkea vstem­ 1942, inntil kapitulasjonen Om myndigheter. Det er meget, meget beklapelig at våre ningen i Alexandrette. Han fikk 1945. topper i politikk og økonomi ikke fremstar som gode også oppdraget med overvåk• Forfatteren har rett i at Jonas eksempler, og heller ikke ser at det bare er holdninger­ ningen av Trotzky i Norge, og Lie var en omstridt person, ikke folkeskikk ikke regler - som kan endre disse forholdene. Johan transporten av den samme til minst i NS-kretser, og mest fordi For en tid siden leste vi med Falkberget lever ikke idag. Det kan i alle fall vi være Mexico. han øyensynlig ble stående som ikke liten forbauselse om en glade for. Da ville Bør Børson aldri kunne vært skrevet. Men før dette omtales Lie's representant for Himmlers Ger­ skole som hadde innført faget Han ville druknet blandt alle sine overmenn. barndom og ungdom som til ti­ manske SS-Norge. I kraft av sin fokeskikk på sine timeplaner. Litteraturen om vår «nære historie» som vi gledet oss der var temmelig omskiftelig. stilling ble det hans ublide Dette hadde vakt slik oppsikt at over og håpet på ved forrige årsskifte fordi meget av den Alt som 17 -åring var han i front­ skjebne å måtte ta hårde avgjø­ pedagoger fra fjern og nær søkte sannhet i langt større grad enn tidligere, har fort­ linjen som krigskorrespondent relser, bl.a. som politisjef og strømmet til for å se, høre og satt å komme. All sannhet og alle avdekkinger har be­ på slutten av første verdenskrig, evakueringsleder i Finnmark kanskje lære. Forbauselsen min kreftet våre påstander og som oftest talt til vår fordel. All og hadde gjennem sine opple- 1945, - tyngre ettersom politi- skyldes at da undertegnede for nyere forskning har i det minste satt store spørsmål ved en god del år siden frekventerte den skodvinske historietilsløring. Hans autoritet er tyde­ våre utdannelsesinstitusjoner, lig på hell og i et annet land ville hans skjebne vært lik var dette faget «integrert» i den som er blitt jernteppehistorikerene til del. På telefonen samtlige fag. Vi rakk aldri å Men et nytt år er i gang, og fremtiden ligger alltid glemme hva som var sømmelig foran. Vi ønsker den velkommen med glede, med tvil, Er det deg? Det er Katy, du. regner med at svaret allerede er adferd og folkeskikk. I tillegg til med uro og med tro på at vårt arbeide også i år vil bringe Den velkjente røsten til re- avsendt. den stadige og sikkert betime­ frukter. daksjonens telefonvenninne er Jeg trodde at vi som påpekte lige påminnelse av våre lærer• Skulle vi også ved dette årsskifte driste oss til å forme ivrig og røper at vår tilårskomne dette allerede før siste krig og krefter, hadde de fleste en solid et håp, så måtte det knyttes til de umåteliqe summer som pådriver har et gullkorn eller to satte liv og ære på spill for å ballast med hjemmefra. Dette bevilges til hjelp i U-land. Vi vil inderlig hape at en større klare. gjøre noe med det, nå skulle bli skyldtes at man i hine hårde da­ del enn de 10% man nå regner med, vil komme dem Ja, hør her. Er det ikke så at trykket til alles hjerter eller ger anså hjemmet for førstean­ tilgode som virkelig lider. Verden råder over uhyre res­ kommunismen i øst er for død bryst, men i stedet så begynner svarlig i slike saker. Den posi­ surser. Måtte man finne en annen anvendelse for dem og maktesløs å regne? de å snakke om Rinnanbander tive påvirkning som viderefø­ enn til å styrke våpenspekkede gangsterstater og øko­ Vi antyder at den vel ikke er og tyskjødeforjølge/se. ring av solide, gamle tradisjoner nomiske utbyttere. Måtte taktisk-politiske hensyn vike sten død, men ialle fall i solid Verken Rinnan eller tyskerne gjorde mulig, er på en måte kut­ for de menneskelige. Med dette barnlige men alvorlige koma. var da medlem av NS. tet over ved de nyere samfunn­ håp for 1991 ønsker vi våre lesere Tøv og sludder. Man har lest Vi biter med glede på agnet, smønstre. Vår levestandard har for meg at den er borte og vekk bekrefter og spør om hun hadde slitt på vår livskvalitet. GODT NYTT ÅR og alle er så takknemlige og ordnet med kølapper for dem Dessverre har man trodd at kappes om æren. som skulle omfavne henne. En den statsstyring som er satt i ste­ Vi smetter inn med at vår uforskammet ungdommelig lat­ den for, inneholder en automa­ SNOvenninne har et sterkt svekket ter triller ut av «luren». tikk som altså automatisk erstat­ syn, men at ånden er ukuelig Anei du. Det blir nok fra ter de tapte tradisjoner. Men som alltid. mine egne jeg må få den. Men man ser det motsatte. Selv den Vellykket julemøte V i medgir uten sorg at det er jeg håper jo at den dag skal delen som skolen tok hånd om blitt mange ihuga antikommu- komme da det er mer enn bok­ på dette området, er blitt borte. nister, og at de overgår hver- stavene NS som skal skille mel­ Det var plutselig (eller etter INO's julemøte IS. desember disse arrangementene faktisk andre i å beskrive elendigheten lom godt og ondt. hvert) ingen tradisjoner å vide­ var tvers igjennom vellykket. større år for år. Denne gangen der borte. Dermed var gullkorn num- reføre og repetere for folkene i Folk koste seg med den gode var det så mange påmeldinger at Nettopp, det er jo det jeg for- mer to servert, og vi skal ikke skolen. Etter hånden ble jo også maten og ikke minst over å man av hensyn til plassen tilsist teller. Men vet dere hva jeg røpe mere av samtalen. Heldig­ den «uopplyste» generasjonen treffe igjen gamle kjenninger. måtte si nei til flere. Noen i sels­ trodde? vis er ikke alt i verden politikk. den som skulle lære bort. Det Det hyggelige er at til tross for kapet så hverandre for første Det aner oss at gullkornet Noe er også ukuelig humør og glemte vi. Vi har trodd at hu­ det naturlige frafall i våre rek- gang på bortimot femogførti år, skal serveres, og vi lar et taust optimisme. Det er også verd en manistiske ideer og grunnhold- ker, så blir oppslutningen om og det var stor gjensynsglede. spørsmålstegn returnere idet vi klem. Ha Wa (Forts. side 6) Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SIDE 4 FOLK og LAND NR. 1 - 1991 Den politiske situasjon i Norge høsten 1940

Historien kan, om den skal gi på nøytralitetslinjen og ville Av Tore Holm dentskapet høyst sannsynlig etter at Terboven ankom Norge et korrekt bilde, ikke «nullstil­ holde landet utenfor krigen. hadde det store flertall i folket som rikskommissar den 20. les» i den forstand at det blir sett Det er ganske sikkert riktig å A vsettelse av konge og bak seg. Men det er ikke uvanlig april 1940 oppsto et spent for­ bort fra forhold som ligger forut hevde at i Norge rådet motløs­ regjering. at det blir jakt på syndebukker hold mellem ham og Nasjonal for det som skal behandles og het og pessimisme når det gjaldt Stortinget hadde på sitt av­ når noe ikke fører frem. Jeg tror Samling ved . vurderes. For at fremstillingen mulighetene for å gjenerobre sluttende møte på Elverum for­ nok det er riktig å anta at det NS som de andre politiske par­ skal bli riktig er det også vesent­ landets frihet og selvstendighet utsett at det kunne komme til store flertall i folket dengang, tier fikk bestå frem til 25. sep­ lig å gjøre seg kjent med den gjennom de allierte makters forhandlinger med tyske myn­ sommeren og høsten 1940, sto tember og kunne drive sin virk­ situasjon i samfunn eller miljø seier over Tyskland. At folket digheter og valgte derfor noen bak og var enig med Stortingets somhet uten spesielle restriksjo­ som forelå på det tidspunkt den selv i noen vesentlig grad kunne representanter som skulle være Presidentskap i at det var riktig ner. NS hadde ingen særfordeler handling som skal beskrives, ble medvirke til en befrielse var det forhandlere om dette ble aktu­ å strekke seg langt for å oppnå og kunne drive på linje med de foretatt. knapt noen som trodde. Det er elt. Det ble imidlertid ikke disse lettelser overfor tyskerne også andre partier. Det er dog verdt å Krigen i Norge var over nok å nevne at hjemmefronten valgte stortingsmenn som del­ når det gjaldt tiden etter en for­ nevne at Terboven sørget for å sommeren 1940. Uansett hvor­ ennå ikke var etablert, det tok i forhandlingene, oppgaven utsett tysk seier i storkrigen. At få sendt Quisling til Tyskland i ledes kapitulasjonsavtalen inn­ skjedde langt senere. ble tatt opp av de medlemmer forhandlerne også tenkte i de begynnelsen av juli, og han gått i Trondheim den 10. juni Selv om mange tvilte på at av Stortingets presidentskap baner fremgår bl.a. av anmod­ oppholdt seg der i ca. en måneds 1940 skal bedømmes rent folke­ det var mulig, syntes den eneste som befant seg i landet. Som ningen om at Kronprinsen eller tid. I denne tid forsøkte Terbo­ rettslig er det på det rene at løsning ut av okkupasjonstil­ bekjent ble også Stortinget inn­ Arveprinsen skulle tillates å be­ ven å få erstattet ham som fører krigshandlingene var avsluttet standen å være ved forhandlin­ kalt. Det ble ikke holdt samlede stige Tronen når krigen var for NS med Jonas Lie. Forsøket og hele landet var besatt av tys­ ger med tyskerne å oppnå inn­ møter, bare gruppemøter for de over. Forhandlingene synes fra strandet på en samstemmig av­ ke tropper. Uansett om Kongen flytelse på landets styre så lenge enkelte partier. Som bekjent ble norsk side å være ført ut fra den visning fra partiets tillitsmenn og regjeringen Nygaaardsvold storkrigen varte og en mest mu­ det konstatert flertall blandt re­ forutsetning at Tyskland ville av å godta noe førerskifte. Quis­ håpet å komme tilbake og lig selvstendig stilling når denne presentantene for avsettelse av vinne krigen, og som tidligere lings opphold i Tyskland denne overta styret i Norge, var det var over. Som nevnt var det en Kongen, om han ikke frivillig anført mener jeg det er grunn til sommeren vet vi fremdeles lite ganske utvilsomt få som trodde alminnelig oppfatning at Tys­ abdiserte, og av Nygaardsvold­ å gå ut fra at det store flertall i om.Hans hustru har i sin bok at så ville skje. Regjeringens an­ kland ville gå seierrikt ut av regjeringen. Om det siste var det folket så situasjonen på samme berettet at hennes mann i denne seelse var nok også meget redu­ kampen. visstnok nærmest ingen dissens. måte. Grunnen til at forhand­ tid nærmest var på flukt og at sert fordi den og det parti den Jeg finner ingen grunn til å gå lingene ikke førte frem skal jeg det var risiko for at han ville var gått ut fra av mange fikk nærmere inn på disse forhand­ komme tilbake til. miste livet ved anslag Terboven ansvaret både fordi den hadde Administrasjonsrådet linger som er vel kjent i hoved­ sto bak. Hvordan nå dette enn forsømt å holde forsvaret i or­ Etter at Vidkun Quisling den trekk. Presidentskapet var Quislings var er det klart at Quisling fikk den og fordi den ikke hadde 15. april 1940 hadde trukket seg villig til å strekke seg meget tysklandsopphold kontakt med mektige tyskere sørget for å holde en streng nøy­ tilbake som selvutnevnt stats­ langt for å oppnå lite. Etterpå er Samtidig med at President­ som kunne gi ham avgjørende tral linje overfor alle krigfø­ minister - det er her uten be­ det reist meget hard kritikk mot skapet, med Stortingets flertall støtte til å få betydelig innfly­ rende makter. tydning om han selv trakk seg Presidentskapets medlemmer for bak seg, forhandlet med Terbo­ telse på den politiske utvikling i eller ble avsatt av tyskerne - dette. Det synes oversett at et vens representanter, ble det nok Norge. Terbovens offisielle be­ Store tyske seire hadde vi fått Administrasjons­ flertall a v stortingsrepresentan­ ført forhandlinger av Quisling i grunnelse for at han i september Ute i Europa var forholdet at rådet som norsk forvaltningsor­ tene sto bak forhandlerne og Tyskland, og da på et høyere 1940 brøt forhandlingene med Tyskland hadde besatt Holland gan. Rådets innflytelse overfor ennå mer er «glemt» at Presi- plan. Først må berettes at straks (Forts. side 6) og Belgia, hadde tvunget Frank­ tyskerne var meget liten og det rike til kapitulasjon og drevet de forelå ingen muligheter for at britiske tropper på flukt over rådet kunne utvikles til et norsk den engelske kanal. Alle ventet styringsorgan. I alle vesentlige på at tyskerne ville forsøke en spørsmål måtte rådet følge dik­ Unødvendig reddet fra søppelkassen landgang i England og etter de tater fra rikskommissar Terbo­ erfaringer som forelå, også når ven eller hans tjenestemenn. Jeg er som de fleste her til A v Hakon Warendorph bidragsytere til Wehrmacht var det gjaldt de engelske og franske Medvirkende til rådets svake lands plaget av at postkassen fyl­ drevet utelukkende av tanken tropper som hadde forsøkt å stilling overfor tyskerne var nok les opp med reklamemateriell. sinn å beskue den del av utsmyk­ på økonomisk fordel. Tar vi stanse de tyske tropper i Norge, også at løftet om å oppnå Kon­ Jeg tar derfor turen tilbake fra ningen som omfatter eller som med alle entreprenørene og var det nok få som tvilte på at en gens anerkjennelse og stans i postkassen om søppelkassen for det står «gjengir kampen mot de produsentene av alle slag, alle landgang i England ville kunne krigshandlingene ikke kunne å slippe å dra med meg avfallet forrige inntrengere og deres la­ avisansatte og offentlige ansatte, gjennomføres. Vi må også være holdes. Som forhandlingspart inn. Forleden hadde et personlig keier.» alle bønder som dyrket sin jord klar over at ikke-angre ps- og overfor Rikskommissaren for å adressert brev stokket seg inn Det er ingen grenser for og alle fiskere som drev sitt bistandsavtalen mellem Tysk­ oppnå en friere stilling for lan­ mellom alle tilbudene, ogjeg fis­ hvordan og hvem som mener de virke og bidro til den tyske land og Sovjet ennå besto og det kunne Administrasjonsrådet ket det opp av søppelkassen. kan bruke NS-folk som dørmat­ krigspotensial, ja, da blir det videre at USA ennå ikke var ikke fungere. Vesentlig i denne Det var fra «Stopp innvandrin­ ter når de vil inn et eller annet neimen ikke få som Kjuus i sin trådt inn i krigen på alliert side. forbindelse var også at rådets gen» og det fulgte girotalong sted. All nyere forskning kon­ uforstand og historieløshet set­ Det var alment kjent at i USA medlemmer ikke representerte med. Man ønsket bidrag. Ved kluderer med at den tyske ok­ ter det odiøse lakei-stempelet var det sterke krefter som holdt noen politisk tyngde. nærmere ettersyn skulle det vise kupasjon var berettiget, selv om på. seg at redningsaksjonen kunne den var uønsket, og internasjo­ Jeg regner imidlertid med at vært unnlatt. nal rett ikke bare tillater, men det eselspark som rettes ikke er Brevet omhandler de konse­ forplikter okkupant og okku­ ment å ramme noen av disse kvenser som en økende inn­ pert til samarbeide om internt «gode nordmenn». Kjuus vet Det originale hjørnet vandring vil medføre. Om 75 år styre og stell. utmerket godt at gode og dårlige SNOvil våre nye landsmenn være i Det man ikke er forpliktet til, nordmenn blir sortert - ikke - Politikkens tre faser- flertall og muhamedanismen er å utføre arbeider for okku­ etter handlinger men etter med­ sannsynligvis være statsreligion. panten på dennes militære an­ lemskap i Som hobby: Kreativ (fengende) Ikke lystelige utsikter. For en legg mens kamphandlingene under krigen. Derfor dette som har satset liv, helse og of­ foregår. Hvis vi følger london­ skamløse frieri til historieløse Som yrke: Selektiv (beregnende) fentlig anseelse på å verne og regjeringen og Skodvins opp­ landsmenn. Er hans argumenter Som besettelse: Destruktiv (maktsøkende)_ opprettholde vår beskjedne na­ fatning av krigstilstanden i forøvrig like betente, ser jeg ikke sjon og videreføre vår kristne Norge, så var minst 150000 hans virksomhet som positiv for tradisjon og humanistiske kul­ - etthundredeogfemtitusen - en fornuftig debatt om de spørs­ Det er tragisk at så mange politikere tur - særdeles dystert - hvis personer i arbeide på tyske mili­ mål som reiser seg i forbindelse så raskt påstandene skulle være riktige. tære anlegg i fem år. De har ikke med innvandring. Dersom det Vi lar imidlertid det bero og le­ blitt kalt lakeier for noen inn­ finnes noen av «våre» som har når fase tre_ ser nedenfor at vi inviteres til trengere, såvidt vites heller ikke funnet grunn til å støtte Kjuus HaWa Rådhuset i Oslo for med kyndig a v den undertegn ende Jack Erik og Co. da er min ærbødige pås• veiledning og antagelig åpent Kjuus. Det på tross av at disse tand: Slutt med det. Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

NR. 1 - 1991 FOLK og LAND SIDE 5

~~ FØRER IpUGEN ~<~~!~~, ~:!o?s! O!!~~k~~ denne åndelige krise fått i den for snevre begreper som folk og INN PA NORSK OMRADE fremherskende egoistiske mate- leve og dø. Idealitet, tro og of- fedreland. Jovisst må vi .delta.i rialisme som dreper idealitet, fervilje ble satt inn for barnas verd.ensfellesskapet og bIdra tIl A V E.L., Oslo. tro og offervilje, og skaper uro i sak, for familiens og slektens løsnmgen av felles probl:m~r, samfundslivet og menneskes in- sak for fedrelandets sak. Ens men hvem skal ta vare pa vart Det må kunne fastslåes som den norske regjeringa å seia at nene.» ege~ lykke var forbundet med at eget folks fremtid om vi ikke en kjensgjerning, som også over­ ho ikkje var ei fri og sjølvstendig Disse ordene er skrevet i det gikk de større grupper vel. selv gjør det? Det første bud er lege Johan Scharffenberg med regjering, og at eg tykte det var 1934 og var en del av innled- En hovedårsak til oppløs- at det enkelte menneske tar vare flere påpekte, at dersom den uverdig å skrive i den tonen til ningen til Nasjonal Samlings ningstendensene i tiden er nett- på sine og sitt som del av det å norske regjering hadde holdt seg ho ....» program, men ingen er vel i tvil opp den forakt for såvel familie bringe hele menneskeheten frem­ virkelig nøytral, og samtidig, Koht nevner den nye note fra om at de passer minst like godt som nasjon vi stadig får inn- over. Hva nytter det å b~gge en slik svenskene gjorde, hadde vestmaktene, som Utenriksdep­ på dagen i dag. prentet. Kjernefamilien er en ny verden om man lar SItt eget mobilisert høsten 1939 for å for­ artementet hadde mottatt kl. Det som plager dagens men- ulykke, og å være nasjonal, er hus forfalle? svare nøytraliteten, så hadde tys­ 5.45 om morgenen 8. april og nesker mest, er en trykkende fø- nærmest forbrytersk. Dette er vi Nei, la oss ~~en m~d idealitet, kerne ikke funnet grunn til å som inneholdt meddelelse om at lelse a v formålsløshet. Det eksis- gjennom tiår blitt tutet ørene tro og offervIlje gå mn for den besette Norge. Dette er den his­ engelskmennene hadde gått til terer ingen ting ut over en selv fulle med. Dette er det budskap hovedoppgave ~om slekte!ls be­ toriske sannhet om okkupasjo­ den kunngjorte direkte aksjon og de egne behov. Målet blir våre «åndelige» ledere har hatt vareise er. Å. gJøre de~ hmdrer nen av Norge mot Norge. Om denne vestmak­ den såkalte «selvrealisering», til oss. Herre, forlat dem ikke, oss hverken I å delta I fredsar­ Et viktig moment i april 1940 tenes nye note av 8. april uttalte som i de fleste tilfeller ikke betyr for de vet hva de gjør. beide eller miljøbevaring på det er da vår utenriksminister Halv­ da Koht: noe annet enn bare å ta hensyn En ny åndelig reisning må internasjonale plan. Tvert om er dan Koht den 8. april kl. 17.15 ... Når vestmaktene seier at til seg selv. Resultatet er en alles konsentrere seg om disse nære også det en del av vår slekts og gir en redegjørelse i Stortinget dei bryt folkeretten for di dei vil kamp mot alle. Det gjelder bare ting: Å sørge for slektens videre vårt folks bevarelse. om mineutlegningen. Koht inn­ vinne siger for denne same fol­ å klore til seg mest mulig uten liv og lykke. Vi kjenner imidler- leder sin redegjørelse med først keretten, så er det lett å sjå kva sideblikk til hvordan det går tid innvendingene: I dag går det Ungdom! Ta oppgaven opp! nu å trekke frem noten av 5. slags moral det er som her blir samfunnet som helhet. Tidens om hele menneskehetens skjebne. april. Om vestmaktenes note av nytta. Vestmaktene fører krigen helter er de særgruppeledere ______5. april uttaler Koht følgende: inn på norsk område fordi dei som får presset til seg de beste «Da eg fekk denne noten, sa meinar at dei dermed lettare fordeler for sine yrkesbrødre eg ifrå både til den britiske og skal vinne krigen. Det er den uten å ofre det en tanke hvorvidt den franske sendemannen at det greie samanhengen med dette det går ut over viktigere interes­ Hans Fredrik Dahl var ei grunnlaus krenking mot tiltaket.» ser. Følgene av denne tilstand er . og Quisling at flertallet av mennesker er dypt utilfredse. Og hvordan kan I en omtale av professor Hans At han var gjenstand for en ag­ Gratis brosjyre: man være noe annet når man Fredrik Dahl i Aftenpostens gressiv norsk syndebukk-men­ HVORDAN TENKTE DE SOM egentlig ikke har noe å leve for? morgennummer IS. desember talitet, en personforfølgelse som De som ledere skulle være, har heter det bl.a.: gikk over alle støvieskaft, især i SLUTTET Opp OM NASJONAL SAMLING? ingen ting av verdi å by oss. De «Man spør seg om ikke Dahl arbeiderpressen. Otto Ruge om­ Særtrykk av artikkel i «Folk og land» nr. 7/90 pluss Na­ mangler ethvert perspektiv, de rett og slett er blitt glad i den klos­ talte dette i 1933 som det styg­ sjonal Samlings program fåes gratis til utdeling, men vi eier ikke blikk for de store linjer. sete, usjarmerende tieren (tause, geste han hadde sett av injurier er takknemlig for noen kroner til dekning av porto og Så blir det bare å leve fra dag til red.anm.) Quisling. Om han nå og pressehets.» trykningsutgifter om noen har lyst til å sende det. Skriv dag uten mål og mening. har tatt mål av seg til å rehabili­ eller ring til Var det annerledes før? I tere «Norges mest forhatte mann»? Aftenposten siterer også noen grad var det det. De fleste Ihvertfall gjør det sterkt inn­ Dahls ord i Dagbladet: INSTITUTT FOR NORSK OKKUPASJONSHISTORIE visste hva den store oppgave trykk når Hans Fredrik Dahl

MANEDENS PERNILLE: Kontrapunkt

I et anfall av pekuniært lett- nye vurderinger omkring 9. Hun sto opp. Jeg gikk ut på pyton.» 1940, mente at regjeringa Ny- sinn gikk jeg tilinnkjøp av Tore april har kommet frem, skriver kjøkkenet. Jeg har aldri likt at «Så har du stiftet bekjentskap gaardsvold skulle kunne avlive Hamsuns selvbiografi. «Efter år hun. Hun henviser til Halvdan noen overhører mine telefon- med en forhenværende primas mennesker, opprette konsentra­ og dag.» Jeg angrer ikke på det Kohts bok, og understreker at samtaler, og heller ikke å over- for den norske kirke,» sa jeg, sjonsleire for ti-tusen, konfis­ her jeg nettopp har lagt boken han som menneske ikke har tapt høre andres. Efter lengere tid «men nå skal jeg hente «Mor- kere eiendom, frata folk stats­ fra meg efter å ha lest den fra på sin selverkjennelse i den. hentet hun meg på kjøkkenet og genbladet» for idag, og som borgerlige rettigheter og kose perm til perm. Men det ble først Hun sier at hun ikke taler for krøp til køys igjen. motgift sitere litt fra dagens seg i bigamiforhold?» min tur til å lese den efter at seg selv, men for 8 barnebarn, «Det er tydelig at far hadde kronikk. Den er skrevet aven «Hadde jeg ikke ligget, hadde Gullet, som lå noen dager til «som nu i skolen skal læres opp litt av hvert på hjertet,» sa jeg. Anton Olstad, og jeg vet at jeg seg satt meg,» sa Gullet, «men sengs med influensa, hadde for- til å ringeakte sine foreldre og «Morfar refererte bare,» svar- har vært borte i det navnet før, jeg merker på deg at du ikke er dypet seg i den. besteforeldre.» SNOte hun, «men når jeg trekker og at det dreier seg om et modig ferdig med å lese opp.» Hva som også bidrar til å Men i sitt svarbrev gjør bis- min egen konklusjon av alt han menneske med mer enn vettet i «Det stemmer,» sa jeg, «men gjøre boken meget interessant er kopen det klart at han hverken fortalte, står det klart for meg at behold. Kronikken er en an- det dreier seg bare om en eneste de mange brevene som Tore kan eller bør ta noe tilbake, og bispen bare var opptatt av å melde/se av Arne Stornes 3. bok setning, som Olstad gjengir fra Hamsun helt eller delvis gjengir at han selv tar ansvaret for det redde sitt eget verdslige skinn, om 1940 og okkupasjonstiden. boken, og som representerer i boken. Ett av dem er et brev han skrev. og ga hele kjærlighetens evan- Vi har de to andre her i huset.» den konklusjon Stornes trek- som Marie Hamsun rundt års- «Du har noe å glede deg til,» gelium, som han angivelig «Dem har jeg visst ikke lest,» ker.» skiftet 1957158 skrev til den da sa Gullet da hun overrakte meg skulle være Norgesførste repre- sa Gullet. «Er det så at når hatet blir pensjonerte biskop Eivind Berg- boken efter avsluttet lesning, sentant for, på båten. Og det al- «Ikke jeg baksiden av den oppkonstruert, er det uten gren- grav. «men si meg hvem biskop Eivind ler frekkeste er,» fortsatte Gul- andre heller,» sa jeg, <

SIDE 6 FOLK og LAND NR. 1 - 1991 Den nasjonale ungdomstjeneste et overgrep? A v Fredrik Skaubo Ikke alle ting er like vellyk­ NS' Ungdomsfylkings standard­ «I ungdomstjenesten vil en den norske ungdommen.» tendommen, den tiende lande- kede. Man mener det så vel, foredrag om U.T.: dessuten bli opplært i alle slags «Den fysiske fostring vil i det plage, den gangen var det virke­ men så er tid, sted og publikum i praktiskeferdigheterogpraktis- hele bli en vesentlig del av opp- Iig grunn for prester og lærere utakt, og resultatet blir deretter. «Hva skal vi så drive med i ke kunnskaper. Allerede i løpet dragelsen i den nasjonale ung- og deres fintfølende sam vittig­ Vi (NS-folk) har ikke så van­ denne ungdomstjenesten, er vel av første måned skal de kunne domstjeneste. All slags idrett og het, ja, for hele kristenfolket i skelig for å innrømme at Den det spørsmål som mange nå vil gjøre greie på hvor mye dyrkbar sport vil bli viet den aller største dettelandetfordensaksskyld, å nasjonale ungdomstjeneste (U. stille seg. Til dette kan jeg gi det jord vi har i landet vårt, hvilket oppmerksomhet og vil bli en ve- bli engstelig, ha grunn til å reise T.) var et slikt mislykket forsøk, beroligende svaret at de fleste jordbruksprodukt som er det sentlig del av programmet. seg i hellig harme.» en forhastet bestemmelse. Den rykter som er i omløp angående viktigste, hvor mye det dyrkes av Dette er altså sannheten om ble da heller ikke satt ut i livet. ungdomstjenesten, er grepetfull- dette i hele landet og hvor mye i denforferdelige ungdomstjenes­ Ovenstående skulle ikke skrem­ Den utløste reaksjoner som stendig ut av luften og savner fylket som vedkommende bor i ten som vi nå skal tvinge barna me noen fra sans og samling, burde vært forutsatt og som ethvert grunnlag som de fleste Litt senere skal en kunne gjøre inn i - for å bruke uttrykket til men vi aksepterer at mistilliten skapte komplikasjoner for NS­ andre rykter. greie for hvor mye vi dyrker av våre motstandere. Denne ung- gjorde seg gjeldende. Det er alle styret, men som var meget kjær• Ungdomstjenesten vil bli gjen- de viktigste kornsorter i dette domstjenesten er det altså som foreldres rett å verne om sine komne for våre motstandere. nomført skrittvis, og vi kommer landet. 1 det hele legger vi stor er grunnen til at foreldrene ikke barns fysiske og psykiske helse Vanskelighetene var nok også til å begynne i forholdsvis be- vekt på den praktiske opplæ- vil sende sine barn på skolen, at ved å ha dem under så nær kon­ klare for de fleste involverte, skjedne former. Guttene og jen- ring. Etter en måneds forløp må prestene nedlegger sine embe­ troll som mulig. En viss undring men ukontrollerbare krefter var tene vil bli innkalt til tjeneste en således alle, gutter og jenter, ter, at lærerne streiker fordi de må det være tillatt å gi uttrykk i sving og ønsket vel nettopp eller lo ganger i uken alt etter godtgjøre at de kan stoppe for sin samvittighets skyld ikke for når vi i dag ser med hvilken dette. som de lokale forhold tilsier. strømpene sine, og ellers kunne kan samarbeide med den.» generøsitet dagens foreldre over­ Men var så U.T. det overgrep Dessuten vil det en gang eller så klare seg litt på egen hånd «I den tida da kristendommen drar sine barn til offentlige insti­ som det ble påstått? Var det et om måneden bli arrangert turer Heimstadlære vil vi også vie ble hånet, spottet, utskjelt som tusjoner. Fra Oår til langt opp i forsøk på å «nazifisere» barn og hvis lengde avhenger av hvilken en meget bred plass, for vi reg- opium for folket og det å under­ grunnskolen vil de yngste - og ungdom? Nei, det var ikke det. årsklasse som er innkalt. For ner som så at bare kjennskap til vise barna i kristendom var det mest påvirkelige - være for­ Det skulle være et forsøk på å tiårsklassen vil det således til å landet kan utvikle sann og ekte samme som å gi dem alkohol svarsløse objekter for det kul­ følge intensjonene fra NS' pro­ begynne med bli arrangert ut- fedrelandskjærlighet. Ved våre da et vers som dette gikk for tursyn, det språk og de spiseva­ gram om fellesnytte foran egen­ marsjer på en 4-5 kilometer. store sportsstevner skal ung- å være så fin diktning at det ner etc. som offentlige barneha­ nytte og kristendommen og vår Hirdlagene vil på møtene sine dommen fra alle landsdeler bli måtte belønnes av det norske ger, daghjem og heldagsskoler norske kulturarvs bevaringsver­ drive mye med sang, leik og ført sammen og på denne måten storting: måtte representere. NS fremhe­ di, et forsøk på å gi de unge i alle konkurranser seg imellom. De lære å kjenne hverandre og vet alltid hjemmets, tradisjone­ fall noen solide holdepunkter i skal gjennom de forskjellige kjenne landsdelene. Vi regner Stryk Kristenkorset av dittfl agg nes og den kristne kulturarvens en kaotisk tid. øvelser framelske lagånden, nemlig som så, at bare det en og heis det rent og rødt, betydning - og også det sosiale la ingen by deg det bedrag Som sagt, tidspunktet var slik at de alt fra tidligste barn- kjenner, kan en elske. Og et av ansvar hver av oss etter evne uheldig, og det var særdeles en­ dom lærer seg til å beherskejeg- våre store mål for ungdomstje­ at <<.frelseren» er født - måtte ta på seg. Den nasjonale kelt å reise den storm som ble et til fordel for fellesskapets nesten er utviklingen aven sann da den samme dikter, øver/and, ungdomstjenesten var tenkt som resultatet. Nedenfor siteres fra ånd.» og ekte fedrelandskjærlighet i skreven bok med tittelen.· Kris- et bidrag til dette.

måte er gjennom etablerte på• skyldig i en utilbørlig handling. kede antikommunister er nesten Bortsett fra at denne forklaring virkningsorganer som skole, Det antas at dette heller ikke har utrolige. Videre tar han et opp­ var lite troverdig er det vel et Alliert folkemord . . . massemedia etc. og legge for­ stått klart for henne senere un­ gjør med tidligere meningsfeller spørsmål om rikskommissaren (Forts. fra s. l) holdene til rette for denne vik­ der krigen. som fortsatt ikke vil se. ikke hadde fått ordre fra Berlin hverken for å sykemelde seg el­ tigste av alle læringer. Men først Tiltalte blir etter foranstå• Det som skuffer, er at MGK om å bryte forhandlingene og ler spise.» og fremst er det nødvendig å ende å frifinne.» ikke tar den fulle konsekvens av isteden sørge for at Quisling fikk En general som kjente Eisen­ skape muligheter for «de tusen Her ser man det igjen: Spørs­ sine egne avsløringer. Han skri­ betydelig innflytelse over styret hower godt, skrev i 1945 at E. hjem» til å formidle tradisjo­ målet var ikke hva man hadde ver: «Men jeg vil også ha rett til i Norge. Den senere utvikling praktiserte gestapometoder mot nelle oppfatninger om sed og gjort, men hvem man var. å uttrykke beundring for gode tyder avgjort på dette. tyskerne. Hans navn var George skikk ved å gjøre det mulig å Hadde man hatt en overbevis­ ting Lenin har stått for i tanker, S. Patton. etablere «gammeldagse» hjem. ning om hva som var riktig for ord og handling. Og sosialist, Riksråd ble til J. Bacque: «Efterat tyskerne Vi ser med glede og forvent­ landet og vært medlem av NS, det er jeg fremdeles.» Er han kommissariske statsråder hadde kapitulert, døde de for­ ning fram til det nye faget, folke­ vendte det norske rettsvesen virkelig ikke i stand til å innse at Under forhandlingene med tere enn under krigen. Før mai skikk, som en god samarbeids­ tommelen ned og slo hardt til. I det er i systemet feilen ligger, at Stortingets Presidentskap ble 1945 var omme hadde det dødd partner. Bedre sent enn aldri. annet fall kunne man ha gjort det er Marx' og Lenins utgave tatt sikte på å få opprettet et flere i US-leirene enn ved atom­ HaWa omtrent hva som helst. av sosialismen som har vist seg Riksråd som skulle få betydelig bomben over Hiroshima. Jeg er selvfølgelig glad for ubrukelig tvers igjennom? makt til å styre Norge samtidig (Forts. neste nr.) enhver som slapp unna «retts»­ Men på tross av denne reser­ som Rikskommissariatet skulle barbariet midt i førtiårene, men vasjon fra MGK's side er det bli trukket tilbake. Når det Frontsøster frifunnet . . . det gjør meg ikke mindre opp­ viktig at alle som fremdeles har gjaldt medlemmer av Riksrådet (Forts. fra s. l) rørt over den voldsomme ulik­ en affinitet til marxismen, leser var en mengde personer på tale. Om folkeskikk , , . Det er opplyst at tiltalte alltid het for loven som ble praktisert. boken hans. Hvis de ikke bøyer I denne forbindelse er det viktig (Forts. fra s. 3) har vært sterkt interessert i sy- seg for bevisføringen fra en å fortelle at flere medlemmer av ninger var koblet sammen med kepieie, og at det har vært hen- !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! gammel kommunistleders side, Nasjonal Samling var på tale, og offentlig styring på linje med nes mål å bli sykesøster. Hun Et vl'rkell'U hardt finnes det ingen råd. For NS­ flere av disse ble godtatt av Pre­ skatteregler og trafikkbestem- har imidlertid ryggradsfeil, og , • • folk er «Bittert oppgjør» en ny sidentskapet. Dette viser at NS meiser. Men vi tok feil, skrem- har derfor ikke blittSNO opptatt ved (Forts. fra s. 8) bekreftelse på berettigelsen av langt på vei ble godtatt og intet mende feil. Det offentliges pre- sykehjem eller sykekurser i stemte overens med tiårig aver­ vår antikommunisme gjennom tyder på at innstillingen var en sentasjon av sine direktiver Norge. sjon mot forfattere og bøker alle år. annen i folket enn i Stortinget. animerte bare til omgåelser. Det Da hun leste i avisen at det som ble lyst fredløse av Stalin, Jeg poengterer at dette skjedde ble en hel vitenskap. Dessverre var anledning til å bli sykesøster og senere av Khrustjov og før de kommissariske statsråder ble også vårt forhold til sed og ved det tyske Røde Kors, ble Bresjnev.» ble oppnevnt den 25. september skikk rammet av den samme vi- hun interessert i dette, og tenkte Selv om MGK ikke bringer Den politiske situasjon ... 1940. Opprinnelig var det bare denskap. Ja, vår evne til omgå- at hun ved å melde seg, skulle få noe prinsipielt nytt, er boken (Forts. fra s. 4) 4 av statsrådene som ikke var else ble proporsjonal med vår utdannelse som sykepleierske. hans likevel interessant forså• Stortingets Presidentskap var jo medlemmer av NS, senere manglende folkeskikk. Retten finner ikke bevis for at vidt som han har brukt mye tid at han hadde ønsket å la sin meldte en seg inn slik at bare 3 Offentlig styring bringer ikke tiltalte var klar over at hun ved å og krefter på å studere de avslø­ forhandlingsmotpart vise hvor var ikke-medlemmer. At Quis­ humanistiske ideer og etiske melde seg til det tyske Røde ringer som er kommet frem i ubrukelige de var til å represen­ ling fikk en betydelig innflytelse holdninger til folket. Det er det Kors, bistod tyskerne i krigen selve Sovjetunionen. På den tere sitt folk og at forhandlin­ over den norske styring av lan­ motsatte som er tilfelle. mot Norge, og heller ikke at hun måten kan han bidra med detal- gene fra hans side vel egentlig det, sier seg selv. Jeg tror det er Det offentliges ansvar i så ved dette forhold gjorde seg jer som til og med for oss bar- aldri hadde vært alvorlig ment. grunn for å hevde at iallfall i den Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

NR. 1 - 1991 FOLK og LAND SIDE 7

første tid etter oppnevnelse ble valg innen yrket istedenfor valg står våre soldater uttrykket «be- de kommissariske statsråder på partier. For å nå sine mål var frielse», hvordan de skal skaffe godt mottatt i folket og ble møtt det en forutsetning at det ble seg bytte. Alt hva man kan ta fra med tillit. At innstillingen over- oppnådd en slik tilslutning og en fiendtlig person eller bære ut BOKTJENESTEN for dem og de senere utnevnte støtte at den tyske ledelse ble av hans hus, er i følge en GI Postboks 924 Sentrum, 0104 Oslo 1. Telefonbest.: (02) 19 06 71 ministre og overfor Quisling se- overbevist om at Quisling med «befrielse». Det gjelder fotoap- - - nere endret seg, ikke minst fordi sitt parti kunne greie å styre lan­ parater, våpen, proviant, kunst­ krigen ute i verden utviklet seg det og sikre at de tyske tropper verker - ganske enkelt alt.» .... eks. QUISLINGS FORSVARSTALE, anderledes enn ventet høsten så lenge krigen· varte ikke ris- Dette samme med områder Nummerert praktutgave ...... kr. 160,- 1940, er en annen sak. ikerte å få vanskeligheter i som Tyskland har måttet avgi .... » QUISLINGS FORSVARSTALE, Det kan ganske sikkert også Norge. både i øst og vest etter de to Billigutgave...... kr. 45,- nevnes andre forhold som !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! kriger pluss utdrivelse av 15 til hadde betydning for forholdet 20 millioner fra sine gamle bo­ Serien «SUPPLEMENT TIL OKKUPASJONSHISTORIEN»: Quisling/Nasjonal Samling vis Resultater av· steder i øst-Tyskland sommeren · ... eks. Odd Melsom: På nasjonal uriaspost .. kr. 50,- a vis befolkningen sommeren og 1945, er naturligvis noe som vil · . . . » Odd Melsom: NS og fagorganisasjonen kr. 50,- høsten l ~40. Det jeg h~r nevnt, hatkonleransen ligge å ulme i de berørtes sjeler i · . .. » Odd Melsom: Fra kirke- og kultur- og som l det vesentligste var lange tider og være en latent fare kampen ...... kr. 50,- kjent for folk som ønsket å (Forts,fra s. 2) for oppblomstring av reaksjo­ · . .. » Einar Syvertsen: Også dette bør holde seg orientert, får være hva vi nå vet - og det vil ner. De ble brutalt rykket opp være sagt ...... kr. 50,- nok. At det jeg har skrevet, er komme enda mer frem i lyset, med roten og jaget bort. To til · . .. » ALLE 4 BIND: ...... kr. 150,- riktig fremgikk forøvrig av at meningsløst. Å gjøre en fredsav­ tre millioner av dem ble drept medlemsmassen i NS øket jevnt tale til et tragisk vanvidd er en på bestialsk vis av russerne i de » A. I. Bru: Professor på ville veier ...... kr. 50,- og sikkert ut over sommeren og urettferdighet. Helt bortsett fra første uker av besettelsen. Og » A. I. Bru: Her er London ...... kr. 60,- høsten i 1940. Det var nok også Versaillesavtalens økonomiske enda flere av de fordrevne døde » Adolf Hoel: Universitetet under en erfaring at temmelig mange uhyrlighet, står avtalen der også en «naturlig død» etter frem­ krigen ...... kr. 25,- «tellet på knappene» om de som en dom for Tysklands alene- komsten vest for Oder /Neisse (i » Finn Kjelstrup: Den norske kapitula- skulle melde seg inn. krigsskyld.» den russiske besettelsessone) av sjon ...... kr. 20,- På den annen side mener jeg Versaillesdiktatet hadde man- sult, utmattelse og sykdom. » Per Lie: Sannheten om Telavåg-affæren det er riktig å si at det ennå ikke ge motstandere blant de allierte, «Dersom en ugjerning begått 1942 ...... kr. 15,- var startet noen mer organisert og USA's senat stemte mot avta­ av res publica ikke erkjennes, » Sigurd Mytting: Politisk dømt...... kr. 35,­ motstand mot NS, og videre at lens iverksettelse. Likefullt ble straffes eller på noen som helst » Kai Normann: Diktene Laurbærkran- tiden for utstedelse av «paroler» avtalen tvunget gjennom. For­ måte sones, blir den oppfattet sen ...... kr. 20,- ikke var kommet. uten at Tyskland gjennom avta- som et anerkjent handlings­ » Arne Tellefsen: Når forsvaret forfaller kr. 25,- Det er også riktig å nevne at len mistet rike kull- og mineral­ mønster som langsomt vil un­ » Knut Steenstrup: Dilemma ...... kr. 218,- særlig blandt bøndene var det forekomster, både i øst og vest, dergrave et lands politiske eksis­ » Trygve Engen: Jeg er ingen lands- ganske mange som fremdeles ble de gjennom avtalen pålagt å tens.» (Romano Guardini). sviker ...... kr. 35,- hadde stor aktelse for Quisling levere kull i slike mengder at de På tysk side har man ikke » H. Franklin Knudsen: I was Quislings fra hans tid som forsvarsminis- selv måtte stenge skoler og sy­ unnlatt å gjøre opp for sin del av Secretary ...... kr. 55,- ter i Bondepartiregjeringen og kehus i vintertiden. Om de alli­ skylden. De har faktisk gjort det » Arne Stornes: Spor i vår nære historie kr. 115,- for hans bekjente oppgjør med erte etter første verdenskrig hver dag til dags dato. Som et » Arne Stornes: Sataniske glør ...... kr. 115,- Arbeiderpartiet i forbindelse hadde forstått å vinne freden på slags mene tekel må den andre » Arne Stornes: Skrift om vår nære historie kr. 70,­ med Menstadoppstanden. en annen måte, er det meget tro­ part forespeiles konsekvensene » Sundra Sand: Hva var Kristen Samling? kr. 5,­ lig at den annen verdenskrig av ikke å ha ryddet opp etter » Sundra Sand: Noen erindringer fra tiden Hva Quisling strebet etter ville vært unngått. masseforbrytelsene deres stater omkring Vidkun Quislings siste dager kr. 5,- Når det gjelder Quisling og Også en annen ydmykende har gjort seg skyldige i. Histo­ hans parti var det en tosidig løs­ uhyrlighet fra seierherrenes side rien viser at dersom slike ugjern­ «OPPGJØRET» BEDØMMES: ning som ble tilstrebet, og disse i den siste krig, var at de prakti­ inger blir stående ustraffet, vil .... eks. Forbundet: Gi oss rettsstaten tilbake kr. 5,­ sto ikke i motsetningsforhold til serte voldtekt overfor de tyske dette fredsforstyrrende trauma · . .. » Forbundet: § 104. Mere lys over retts- hverandre: Det ene var å få kvinner som en selvfølgelig rett fortsatt bestå i generasjoner og oppgjøret ...... kr. 10,- overta mest mulig av landets for seierherren i den første tid av blokkere enhver mulighet for · . . . » Pastor A. E. Hedem: Quo vadis styre og administrasjon så lenge besettelsen. Det skjedde ofte at forsoning mellom partene. Norvegia ...... kr. 30,- verdenskrigen varte for så å hjemkomne soldater fant sine En kjent historiker har sagt: .... » H.r.advokatAlbertWiesener:ASTRIDD.D.D. kr. 100,- overta styret i et suverent Norge mødre igjen på sykehus for be­ «Den groteske situasjon kan · . .. » Roald A. Nielsen: «Solbris Ohoi!» ..... kr. 100,- når krigen var over. Det ende­ handling etter voldtekt. I sin oppstå at feilstyrt informasjon · . .. » H.r.advokat Albert Wiesener: Lys over . lige mål var å slutte landet til et dagbok for 23. mai 1945 beret­ om tidligere tiders umenneske­ landssvikoppgjøret ...... kr. 145,- forbund av selvstendige stater ter Atlanterhavsflygeren Char­ lige gjerninger baner vei for nye med visse overnasjonale orga­ les Lindbergh: «I et sykehus i umenneskelige gjerninger i vår FRONTKJEMPERNE: ner, nemlig et «Stornordisk Stuttgart ligger tre tusen kvinner tid.» .... eks. Svein Halse: Mot sammenbruddet .... kr. 238,- Fredssamband» som Quisling og unge jenter som er voldtatt Skal vi kunne vinne en god . . . . » Schreiber: Kampf unter dem Nordlicht kr.200,- hadde arbeidet med fra 1929- av senegalnegre.» - «For en GI fremtid for oss selv, må vi først . . .. » R. Schulze-Kossens: Militårischer 30. En organisasjon av stater (amerikansk okkupasjonssoldat) lære å takle vår fortid. En god Fuhrernachwuchs der Waffen-SS. som minner mye om dagens EF. er det helt i orden å ødelegge og fremtid er bare det psykisk og Die Junkerschulen ...... kr. 250,- Det annet mål var å få gjenn­ plyndre». (S. 474). «Ordet befri etisk sunne folk forunt. De be- . . . . » Die lettischen Divisionen d. Waffen SS kr. 180,- omført partiprogrammets pla­ blir her benyttet i en helt annen rørte må derfor gjøre noe kon- . . . . » Die deutsche Gebirgstruppe ...... kr. 200,- ner om å erstatte Stortinget med betydning enn hjemme. Der kret for å utrydde det fredsfi- . . . . » Schwager: 1m Herzen die Heimat ..... kr. 95,- et Kultur- og Næringsting med hjemme bringer våre aviser ar­ endtlige trauma - i sine egne . . . . » Peter Strassner: Europåische Freiwillige. medlemmer valgt etter demo­ tikler om hvordan vi befrir un­ lands interesser. Moralteologen Panzerdivision Wiking ...... kr. 200,- kratiske prinsipper, men med dertrykte land og folk. Her for- Romano Guardine uttrykker . . .. » Heiteres aus dem Brotbeutel SNOdet slik: (Anekdoter m.v.) ...... kr. 160,- «... urett må ikke få stå urørt. 1------1 KRISTIAN PRYTZ Det må bearbeides. Ikke minst Legg til kr. 20,- for forsendelser ved forskuddsbetaling til: Ung slektning ønsker kontakt med personer som kjente moralsk, fordi det er urett, fordi Postgiro 5 154638. Bankgiro 6063.05.Q1248 eller ved sjekk, Kristian Prytz. Hjemme ljenestegjorde han i Hirdstaben, se­ det krenker det gode. Samvit­ i kontanter eller frimerker. (Ellers porto og oppkravsgebyr.) nere i stabene til Lærersambandet og Germanske SS Norge. tigheten vet det, umiddelbart. Å Ved fronten førte han 3. og 7. kp. av Rgt. «Norge». Kristian være menneske betyr å være be­ I alt bestilles for kr...... som betales slik: ...... Prytz falt for sitt land ved Narva. riket og samtidig belastet med denne viten.» Lesere som kjente Kristian Prytz, privat eller ljenestlig, bes Navn: ...... kontakte: Under den såkalte hatkonfe­ ransen i Oslo burde ovenstå• Martinus A. Hauglid ende blitt gjordt kjent, erkjent Adresse: ...... Prestvannet studenthjem C-116 og luftet ut. Uten å ta med dette 9000 Tromsø kan de ikke vente annet enn Postnr.: ...... Sted: ...... <

NR. 1 - 1991 En annen slags planøkonomi

Planøkonomi har blitt et fy­ A v Hans Olavsen størst. Man ville med andre ord ord. Her i Norge betyr ordet ikke overlate den økonomiske Skoleklasser velkomne omtrent det samme som statlig umiddelbart fra den marxistiske utvikling til tilfeldighetenes industrireising, og vi vet alle hva modell ved at den bygger på den spill. En politikk som dette er De siste årene har det stadig oftere hendt at skole­ slags miserer det har ført med enkeltes tiltakslyst og eiendoms­ ytterst aktuell i dag og har intet klasser fra videregående skole er kommet for å høre hva seg. Det økonomiske sammen­ rett og på det prinsipp at det med den marxistiske planøko­ INO har å si til okkupasjonshistorien. Det er selvfølgelig brudd i det tidligere sovjetdo­ offentlige bare unntaksvis skal nomi og dens femårsplaner å en utvikling vi seiler stor pris på. Vi er ikke pedagoger o~ minerte Øst-Europa har i tillegg drive næringsvirksomhet. Det gjøre. har ikke noe «profesjonelt» opplegg, men vi prøver sa grundig bekreftet hvor uegnet man tenkte seg, var følgende: Som jeg tidligere har påpekt, klart og greit vi kan å redegjøre for hvor vårt syn avviker sentraldirigert planøkonomi er De statlige organer skulle innta står vi midt oppe i en drastisk fra det «offisielle». Delle skrives for å gjøre flere lærere til å løse selv de enkleste pro­ en aktiv holdning overfor næ• reduksjon av antall industriar­ oppmerksom på den mulighet som foreligger til å gjøre blemer. ringslivet på den måte at de til beidsplasser med stor arbeids­ elevene kjent med forskjellige oppfatninger av Norges Så var det en dag jeg ga ut­ enhver tid holdt seg underrettet løshet som resultat. Gro-regje­ nære historie. De skal ihvertfall vite at de er hjertelig trykk for dette, at min samta­ om hvilke næringsinteresser ringens planer om å senke ar­ velkomne med sine klasser om de så ønsker. lepartner kom med dette mot­ som ikke var tilstrekkelig ut­ beidsløsheten ved å øke antall argument: «Men dere i NS var bygget i Norge. Det måtte man offentlige ansatte, viser klart jo også for planøkonomi.» Og gjøre l) ved å holde seg under­ hvor id61øse norske politikere på et vis har han rett, for i Na­ rettet om utviklingen av næ• er. I virkeligheten er jo ikke Et fredstreff sjonal Samlings program, punkt ringslivet i andre land for å finne dette annet enn rent nødsar­ 9, heter det: ut hva som med hell kunne beide, og det tilfører ikke sam­ «Den enkeltes tiltak og eien­ overføres til Norge, og 2) ved funnsøkonomien så mye som en som ikke blir omtalt domsrett trygges innenfor ram­ omhyggelig å kartlegge alle po­ eneste krone. Derimot belaster men a v en planøkonomisk ord­ tensielle ressurser i Norge. det ytterligere dem som fortsatt Reisebrev fra John Sand ning av produksjon og omset­ Det er klart at begge disse er i produktiv virksomhet. Den ning med full utnyttelse av lan­ oppgaver er aven slik størrelse eneste virkelige løsning på ar­ Helt siden 1960 har europeiske kaller deltakerne til høytidelig­ dets muligheter. Stat og kommu­ at ingen enkelt bedrift eller beidsløshetsproblemet er en of­ krigsveteraner fra begge sider heten, er en gave fra europeiske ner skal ikke drive næringsvirk• bransje vil kunne makte den. På fensiv industripolitikk etter de satt hverandre stevne på UI­ krigsdeltakere. somhet, hvor ikke sterke sam­ basis av de data man slik samlet retningslinjer som ovenfor er richsberg i Østerrike. Vetera­ Den særegne høytideligheten funnsmessige hensyn krever inn, skulle staten drive aktiv nevnt. nene samles her hver høst for å står under beskyttelse av den øs­ det.» stimulering av næringslivet for å Her som på så mange andre minnes sine falne og for å mane terrikske stat. En kjent og frem­ Men hva slags planøkonomi få bedriftene til å satse på de områder lå Nasjonal Samling til fred. gangsrik politiker hilste fra verts­ var så det? Den fjerner seg omracter Norges muligheter var foran sin tid. Selv om jeg ikke har vært landet. Dessuten bar veteraner krigsdeltaker, var jeg så heldig å fra de fleste land i Europa frem få lov å være med den buss som en hilsen. Alle taler ble oversatt var leid av norske krigsvetera­ til tysk, og fra kjempehøyttalere «Av hensyn til rikets sikkerhet» Et virkelig ner som skulle overvære freds­ kunne de mange tusen, som Av Kurius treffet. hadde samlet seg på en slette hardt oppgjør Den l. oktober kom vi til nedenfor selve minneplassen, Den utrettelige sannhetssø- <

------