John Williams Og Robert Altman

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

John Williams Og Robert Altman John Williams og Robert Altman: En liten klype modernisme The Long Goodbye | 1973 Ti år før John Williams ble introdusert for en ung og lovende Steven Spielberg, hadde han knyttet seg til en annen idiosynkratisk regissør: Robert Altman. Samarbeidet skulle thor joachim haga medieviter og redaktør for vare over flere tv-episoder, en kortfilm og to spillefilmer, men filmhistorisk har dette filmmusikk-nettstedet Celluloid kunstnerisk ambisiøse og eksperimentelle uttrykket stått fullstendig i skyggen av | 33 Tunes.no Williams’ mer kommersielle suksesser som Star Wars, Harry Potter og Jurassic Park. Av Thor Joachim Haga Jeg synes det er like morsomt hver gang: Når av Kraft Television Theater, en serie som hadde gått hovedsakelig krim- eller mysteriepreg. Forskjellen Selv om episoden er forholdsvis tradisjonelt fortalt, kritiske røster rakker ned på Williams’ forkjærlighet på amerikanske tv-skjermer siden slutten av 40- er at John Williams nå var involvert helt fra starten. er det lett å observere små, altmanske drypp i for det neoromantiske tonespråket og påståtte tallet. Som sedvanlig praksis på denne tiden hentet Han skrev et pulserende, nesten aleatorisk tema – klipperytme og iscenesettelse: håndholdte kameraer, mangel på originalitet, slamrer jeg Altman-sam- man inn episoder fra andre Revue-produserte et sted i krysningspunktet mellom jazz og samtids- uortodokse utsnitt eller fremmedgjørende lydklipp arbeidet demonstrativt på bordet: En oppvisning i serier for å fylle den tilmålte episodekvoten i den musikk – og gjorde for øvrig 17 episoder i sesong – som fra Smalleys uheldige drap til en flokk gjess abstrakte, dissonante uttrykksformer som ofte har tredje og siste sesongen – i dette tilfellet antologi- én og 2 episoder i sesong to. som hyler avgårde over en gårdsplass. Spesielt be- mer til felles med Stockhausen, Penderecki og We- serien Alcoa Premiere Theater (1961–1963) som merkelsesverdig er en lengre sekvens i ruinene av bern. Eller i nybølge-aktig lek med det diegetiske Williams hadde tonesatt i sin helhet. Men det ble Kraft Suspense Theater er, i likhet med Alcoa Premiere en nedbombet kirke, der Smalley faller inn i sine (musikk som kommer innenfra fiksjonsuniverset) og også produsert originalt materiale, deriblant epi- Theatre, kanskje det mest spennende og utford- overveldende samvittighetskvaler. Williams akkompag- ikke-diegetiske (musikk som kommer utenfra fik- soden «The Image Merchants» (26. juni, 1963), re- rende tv-materialet blant de hundrevis av episodene nerer sekvensen med tremolo strykere og nedad- sjonsuniverset). gissert av Altman og med musikk av Williams. Det Williams jobbet på mellom 1958 og 1968. Én ting er gående, dissonante harmonistrukturer – reisen ned finnes dessverre ikke noe video- eller lydmateriale den tematiske spennvidden og uttrykksformene han i galskapen – før en stilisert drømmesekvens (med Dette skarpe ambisjonsnivået lå litt i kortene fra et fra dette første samarbeidet (eller serien generelt), kunne leke seg med – fatale kjærlighetstriangler på friske overtoninger) strippes ned til en enkelt, tidlig tidspunkt. På begynnelsen av 60-tallet var men Williams har beskrevet møtet med Altman Rivieraen en uke, vitenskapsmenn isolert i et under- hjemsøkende vibrafon som uggent, psykologisk Robert Altman en rebell som slet med å forene sine som følger: grunnskompleks neste uke – en annen er kontakten ubehag. alternative manus og iscenesettelsesideer med et med alle de lovende Suspense-regissørene han konvensjonelt tv-format. John Williams hadde færre «At Universal studios, I’d been working in the music senere skulle gjøre spillefilmer med: Paul Wendkos Resten av episoden har lite musikk. Med unntak av innsigelser mot å gjøre jazz- og pop-partiturer til department since 1958 as a composer. I was as- (Gidget Goes to Rome, 1963), Irvin Kershner (The noen korte introer og outroer (der traumemotivet lettbente komedier og tv-serier, men søkte stadig signed to Kraft Mystery Theater for two years. Bob Empire Strikes Back, 1980) og Sydney Pollack (Sa- repeteres), er hele krigsrettssaken musikkløs – som etter muligheter for å utforske sin egen musikalske was very different from other directors. I didn’t brina, 1995). i mange Altman-filmer, etterstrebes naturalisme og stemme – som i de krevende konsertstykkene meet them; there wasn’t contact. But once I was dialogens kraft uten altfor mye musikalsk retorikk. «Essay for Strings» (1965) og «Prelude and Fugue» assigned to Bob he practically lived over in the The Long, Lost Life of Edward Smalley (1965). I sitt 10 år lange samarbeid fant de en unik music department with me – inviting me to his Men det er de tre Altman-episodene i sesong én The Hunt kanal for å utforske hverandre, og tøye strikken så house, wanting to have drinks after work. I was fas- som skaper størst gjenklang. Først ut er «The Long, Kanskje den mest underholdende Altman-episoden langt det var mulig innen de gitte rammene. cinated with him because he showed so much un- Lost Life of Edward Smalley» (12. desember, 1963). er «The Hunt» (19. desember, 1963), selv om han i accustomed interest in what I was doing. He Her møter vi den traumatiserte soldaten Edward dette tilfellet kun skyggeregisserer bak krediterte Robert Altman hadde jobbet både som manusfor- became a collaborator in a way that wasn’t usual in Smalley (Richard Crenna) som ved et uhell dreper William A. Graham (Altman er også medforfatter fatter og regissør på et stort antall dokumentarfilmer those days in tv.» sin overordnede under andre verdenskrig, den på manussiden). I et slags Deliverance-aktig premiss da han fikk sin første tv-jobb i 1953 – på den tiden påfølgende krigsrettssaken og – i rammehistorien – får den bekymringsfrie surferen Rick (James Caan) et viktig springbrett for fremtidige spillefilmpro- Denne oppsiktsvekkende nære kontakten fikk konfrontasjonen med sin advokat 20 år senere. motorstopp i en avsidesliggende hillbilly-småby der sjekter. Williams, 7 år yngre enn Altman, hadde blomstre videre i oppfølgerserien Kraft Suspense den psykopatiske sheriffen Williams (Mickey likeledes skrevet en 6-årskontrakt med produk- Theater (1963–1965). Episoden åpner med en tolvtoneaktig melodilinje Rooney) regjerer med jernhånd. Der har de gjort sjonsselskapet Revue Studios (tv-forgreningen til over tittelsekvensen, men vi blir raskt introdusert sport ut av å arrestere utenforstående, la dem medieselskapet mca/Universal) sommeren 1958. Kraft Suspense Theater for ‘traumemotivet’ – et nervøst, 6-noters motiv bryte ut av fengselet og deretter jakte på dem med Det var nettopp i Revue Studios deres stier endelig Etter den litt halvhjertede sistesesongen av Mystery for oppspilte messingblåsere som umiddelbart dødelig utfall. skulle møtes våren-1963. Serien het Kraft Mystery som blandet gjenbruk med originalt materiale, for- sender assosiasjoner til militærmotivet fra Nærkon- Theater (1961–1963). søkte nbc og Revue Studios umiddelbart å fornye takt av tredje grad 14 år senere. Særlig markant blir Fordi Altman har en mer tilbaketrukket rolle, er formatet med Kraft Suspense Theater noen måneder motivet når Smalley skyter en eldre mann som for- episoden mer konvensjonell i sitt uttrykk, men den Kraft Mystery Theater – en antologiserie sponset av senere (i grunnen nøyaktig samme konsept selv om søker å overgi seg med hvitt flagg – utgangspunktet har til gjengjeld mange lange strekk uten dialog der matvareselskapet Kraft Foods – var det andre for- man forandrer ‘mystery’ til ‘suspense’ i tittelen) – for selve traumet – men det dukker jevnlig opp i musikk, fysikk og naturtablåer får lov til å kom- søket på å lage en mer spenningsorientert versjon 50-minutters, frittstående historier med et episoden som små påminnelser. munisere på egen hånd. | 35 Det mest sentrale musikalske grepet er de gryn- bud om en tydeligere Altman som ønsker å bryte ut tende, pustende messingblåserne (gjerne staccato av de trauste tv-konvensjonene. trompeter med sordin) som etableres allerede over filmens åpning. Spesielt markant er de under jaktse- Bortsett fra de første minuttene, er hele episoden kvensene, som en ustoppelig, primal urkraft nedfelt innspilt på nattetid – og utelukkende på location. i sheriffen og hans posse. Det er lett å trekke Ny, lyssensitiv filmteknologi fra Kodak (opprinnelig assosiasjoner til Williams’ Haisommer (1975) eller myntet på militære installasjoner) ga fotograf Bud The Lost World: Jurassic Park (1997), selv om tone- Thackery muligheten til å fange naturlige farge - språket er betydelig hardere og skarpere i dette valører uten kunstig belysning. Dette resulterte tilfellet. Gjerne også supplert med slagverk og rytmisk igjen i et veldig realistisk uttrykk som Altman kunne piano – et grep Jerry Goldsmith skulle bruke eks- forme ytterligere med håndholdte kameraer, zoom- tensivt i Planet of the Apes (1968) noen år senere. effekter og uortodokse kameravinkler. Altman og tv-selskapet ble så begeistret for det ferdige Musikken er mest slående når Rick låser seg ut av produktet at de likeså godt la til noen ekstra scener fengselet og oppdager grufulle hemmeligheter i og lanserte episoden som en frittstående tv-film sheriffkontoret – et knippe belter fra foregående året etter, da under den litt mer generiske tittelen ofre. Williams er på sitt mest abstrakte og «pling Nightmare in Chicago (1965). plong»-orienterte her; atonale pianoakkorder over løsrevne, rytmiske biter fra jaktmotivet som et En av disse tilleggsscenene er filmens tittelsekvens frempek mot rollefigurens egne skjebne. – en helikopterkjøring over et nattlig Chicago, ak- kompagnert
Recommended publications
  • 07.09.07 Final Submission.Pdf (6.841Mb)
    THE BREAK by Zubin Kishore Singh A thesis presented to the University of Waterloo in fulfi llment of the thesis requirement for the degree of Master of Architecture Waterloo, Ontario, Canada, 2007 © Zubin Kishore Singh 2007 I hereby declare that I am the sole author of this thesis. This is a true copy of the thesis, including any required fi nal revisions, as accepted by my examiners. I understand that my thesis may be made electronically available to the public. ii Through surfi ng man enters the domain of the wave, is contained by and participates in its broadcast, measures and is in turn measured, meets its rhythm and establishes his own, negotiates continuity and rupture. The surfer transforms the surfbreak into an architectural domain. This thesis undertakes a critical exploration of this domain as a means of expanding and enriching the territory of the architectural imagination. iii Supervisor: Robert Wiljer Advisors: Ryszard Sliwka and Val Rynnimeri External Examiner: Cynthia Hammond To Bob I extend my heartfelt gratitude, for your generosity, patience and encouragement over the years, for being a true mentor and an inspiring critic, and for being a friend. I want to thank Val and Ryszard for their valuable feedback and support, as well as Dereck Revington, for his role early on; and I would like to thank Cynthia for sharing her time and her insight. I would also like acknowledge the enduring support of my family, friends and fellow classmates, without which this thesis could not have happened. iv For my parents, Agneta and Kishore, and for Laila.
    [Show full text]
  • Friends Newsletter
    FRIENDS OF THE OVIATT LIBRARY Summer 2009 OOviattviatt FrFriieennddss Oviatt Exhibit Marks CSUN’s 50-year Celebration ifty years ago it was farmland. Today it is a also found some unexpected historical gems that top-tier regional university with a multi- collectively highlight the institution’s triumphs and ethnic student population and thrills, trials and tumults, as it matured F global reach. In celebration of over the past half-century. Here I’ll focus its remarkable metamorphosis from on items that most caught my attention. agriculture to academe, CSUN on My first surprise was a photo of leg- September 22 kicked off a yearlong endary anthropologist, Margaret Mead. observance of its 50th anniversary with Although a member of the University’s the first-ever Founders Day celebration. faculty for more than 45 years, I was As part of the festivities, returning alum- unaware that in 1957 this remarkable, ni, former faculty and staff heard much-in-demand woman had expound- Professor Emeritus John Broesamle, ed on “Changing ideas of discipline” in author of the institution’s history, a temporary classroom on the Suddenly a Giant, expound on near-barren campus of a fledgling the campus’s coming-of-age, and San Fernando Valley State afterwards joined in dedicating College, the institution’s original the James and Mary Cleary Walk, name. But, I discovered she was named in honor of the institu- just one among many luminaries tion’s longest serving president to grace the young institution’s and his wife. At day’s end the halls of learning. I also found returnees were treated to a visual photographic affirmation of visits rerun of the campus’s bygone by: Pulitzer prize-winning poet times at the launch of the Oviatt Gwendolyn Brooks, who in 1972 Library’s exhibition, “Fifty and Images from the Fifty and Fabulous Exhibition enchanted a class with a poetry Fabulous,” in the Tseng Family recitation; actor Jon Voight, who Gallery.
    [Show full text]
  • New Phi Ep, Tau Delt Houses Called 'Urgent' by Committee
    Homecoming Football Welcome Home St. Lawrence Saturday Afternoon FIAT LUX Alumni Phone 587-5402 Vol. 51, No. 4 ALFRED, NEW YORK, TUESDAY, OCTOBER 8, 1963 President, Deans to Host New Phi Ep, Tau Delt Houses Alfred Exhibit in Syracuse Following the "Open House" at Called 'Urgent' by Committee High school guidance counsel- ors from eight counties in the the bank, the counselors joined Syracuse area have been invited alumni and parents of students Alumni to Return Fraternity Presidents Comment from Syracuse and the surround- to an "Open House," held today New housing for Phi Epsilon Pi and Tau Delta Phi fra- fcy Alfred University at its speci- ing area art; the University Club For Homecoming al exhibit in the Onondaga Coun- for a social hour and dinner. ternities will be recommended to the new University Planning President Drake talked to the Homecoming is here again as ty Savings Bank in Syracuse from Alfred prepares to greet alumni Committee this Saturday as an "immediate urgency," said Dr. 4 to 5 p.m. group following the dinner and Milton A. Tuttle, chairman of a Board of Trustees subcom- entertainment was provided by (returning to the campus for the The . exhibit includes a series the Alfred University Varsity 7. weekend. The program begins mittee concerned with fraternity housing, in a Fiat Lux in- of pictures and informative pan- Friday, Oct. 11, with the tradi- terview yesterday. els, demonstrations of operating University personnel in the tional fraternity parties. host group who attended the Dr. Tuttle, who is also associ- laboratory equipment, and dis- An Alfred-St.
    [Show full text]
  • The Last Show – a Prairie Home Companion»
    KirchenKino – 21. Mai 2007 in Bern Impulsreferat «The Last Show – A Prairie Home Companion» Charles Martig «The Last Show» (USA 2006) ist ein Film des Abschieds – ein wehmütiger Blick zurück auf eine Lebenswelt, die es nicht mehr gibt. Eingeführt werden wir durch eine Stimme aus dem Off: Es handelt sich um einen schwarz gekleideten, etwas dubiosen Privatde- tektiv mit dem sprechenden Namen «Guy noir». Diese Kunstfigur, die direkt dem Film noir entsprungen scheint, weiss, dass heute Abend die letzte Vorstellung der Live- Radio-Show statt findet. Er kommentiert dieses Faktum mit einem lakonischen Ton in der Stimme und mit einer seltsam überheblichen Distanziertheit. Mit dem Hausdetektiv betreten wir das Fitzgerald Theater in St. Paul, Minnesota und lungern mit ihm hinter den Kulissen herum. Der eitle Trottel vom Dienst steht eigentlich allen im Weg und be- wegt sich so ungeschickt durch das Set, dass wir bald Schmunzeln, bald Mitleid haben mit dieser Figur. Es handelt sich um eine umwerfende Satire des «Private Eye», der alles im Griff haben will und doch immer nur von den Ereignissen getrieben wird. Denn am Lauf der Dinge kann auch er nichts ändern. Es handelt sich um eine satirische Ü- berhöhung des Privatdetektivs, den Robert Altman bereits in den «The Long Goodbye» aufs Korn nahm. Mit «Guy Noir» sind wir bereits mitten in der Geschichte. Sie spielt sich vor allem hinter den Kulissen ab. Da befinden wir uns unverhofft in den Requisiten und Garderoben von «A Prairie Home Companion» – wörtlich beim Gefährten in der Prärie, der das eigentli- che Zuhause in den weiten des mittleren Westens ausmacht.
    [Show full text]
  • Inventory to Archival Boxes in the Motion Picture, Broadcasting, and Recorded Sound Division of the Library of Congress
    INVENTORY TO ARCHIVAL BOXES IN THE MOTION PICTURE, BROADCASTING, AND RECORDED SOUND DIVISION OF THE LIBRARY OF CONGRESS Compiled by MBRS Staff (Last Update December 2017) Introduction The following is an inventory of film and television related paper and manuscript materials held by the Motion Picture, Broadcasting and Recorded Sound Division of the Library of Congress. Our collection of paper materials includes continuities, scripts, tie-in-books, scrapbooks, press releases, newsreel summaries, publicity notebooks, press books, lobby cards, theater programs, production notes, and much more. These items have been acquired through copyright deposit, purchased, or gifted to the division. How to Use this Inventory The inventory is organized by box number with each letter representing a specific box type. The majority of the boxes listed include content information. Please note that over the years, the content of the boxes has been described in different ways and are not consistent. The “card” column used to refer to a set of card catalogs that documented our holdings of particular paper materials: press book, posters, continuity, reviews, and other. The majority of this information has been entered into our Merged Audiovisual Information System (MAVIS) database. Boxes indicating “MAVIS” in the last column have catalog records within the new database. To locate material, use the CTRL-F function to search the document by keyword, title, or format. Paper and manuscript materials are also listed in the MAVIS database. This database is only accessible on-site in the Moving Image Research Center. If you are unable to locate a specific item in this inventory, please contact the reading room.
    [Show full text]
  • Debra Bernardi* “YOU're NOT GOING to LET SOME SILLY OLD RULE STAND in YOUR WAY!” ALTERNATIVE VISIONS of the MODERN in MID
    Iperstoria – Testi Letterature Linguaggi www.iperstoria.it Rivista semestrale ISSN 2281-4582 Debra Bernardi* “YOU’RE NOT GOING TO LET SOME SILLY OLD RULE STAND IN YOUR WAY!” ALTERNATIVE VISIONS OF THE MODERN IN MID-CENTURY AMERICAN-WOMEN-IN- ITALY FILMS Italy—both as an actual place and an imagined idea—has loomed large in the American mindset since at least the 19th century when significant numbers of US tourists began to travel to the peninsula.1 US popular culture became especially fascinated during the post-World War II years. As travel to Europe increased after the War, Italy became the favorite overseas destination for Americans (Williams 1979, 552).2 Moreover Italian-produced films became popular with US audiences: from the 1950s to 60s, the Italian film industry was the second most important in the world, producing half as many films as Hollywood (Gundle 2007, 157) —with one Life magazine article (August 1954) referring to Rome as “Hollywood on the Tiber.” Furthermore, as taxes made film-making in Italy economically viable for American producers, it is not surprising that post- War Hollywood turned its attention to stories about Americans visiting Italy. Critic Ilaria Serra (2009) points out that post-War films frequently feature practical, competent American men aiding a primitive, if beautiful, defeated nation. Such narratives play off long-standing British and US images of Italy as a premodern, uncivilized culture: Robert Casillo and Robert Russo demonstrate that as early as the end of the Renaissance and Baroque periods Italy had been figured as a place in decline (2011, 4), representing “‘nature’ far more than ‘civilization’” (65).
    [Show full text]
  • Det Unge HOLLYWOOD
    det nærliggende Mexiko. Til sammenligning kan meddeles, at 17 amerikanske selskaber ar­ bejder uden for Hollywood, og denne aktivitet AXEL MADSEN: lukrerer ikke af nogen form for statsstøtte - en kendsgerning, der alt for ofte negligeres af udlændinge, der udtaler sig om amerikansk film. Behøver man flere beviser på Holly­ woods vitalitet? „Universal-Revue“-ateliererne D et unge er i gang med et konstruktionsprogram til 20 millioner dollars, „Warner Bros." og „MGM" strømmer over af aktivitet, „Paramount" lider af pladsmangel for at imødekomme kravene fra HOLLYWOOD producenter uden for selskabet, og planerne for de foreslåede „MGM-Columbia-Fox“-ate- lierer i det nærliggende Malibu, der er fri for den generende smog, er ved at nærme sig igang­ sættelsen. Alt dette rimer ikke med sortseernes dom­ Det er et vanskeligt arbejde at vurdere de men­ medagsklager over det Hollywood, der er ved nesker, hvis film vi ser. Det at lave film kan at dø eller miste fodfæstet. Men hvis vi graver ofte forekomme at være en skræmmende række lidt dybere, finder vi en angst og lovprisning af levende begravelser, for tidlige fødsler og af sig selv, der, hvis de vidste det, ville få hasarderede opstandelser. Næppe har vi prist gutterne fra Madison Avenue og presse-bureau­ Antonioni, førend han afskrives, fordi han har erne til at gyse. for mange tics. Næppe har vi talt vildt be­ På det industrielle plan er spørgsmålet ikke, gejstret om „Hiroshima, min elskede", førend hvem der vil afløse hvem ved en kunstnerisk vi hilser Resnais’ seneste film med bekvemme, revolution, men hvad der vil komme i stedet vidende grin, mens vi samtidig „opdager" så for den almindelige film.
    [Show full text]
  • Carlos Montezuma Papers: Guide to Microfilm Collection
    GUIDE TO THE SCHOLARLY RESOURCES MICROFILM EDITION OF THE PAPERS OF CARLOS MONTEZUMA, M.D. including THE PAPERS OF MARIA KELLER MONTEZUMA MOORE and THE PAPERS OF JOSEPH W. LATIMER The Papers of Carlos Montezuma microfilm edition described and indexed in this guide was made possible through grants from the National Historical Publications and Records Commission. Also, the support of the American Historical Association, Klein Independent School District (Spring, Texas) and the University of Wisconsin-LaCrosse is gratefully acknowledged. Researchers citing materials in this edition of the Papers of Carlos Montezuma should use the following format: Papers of Carlos Montezuma, John William Larner, Jr., Editor, Scholarly Resources Inc. Quotations for publication or further reproduction of materials contained within the Scholarly Resources edition of the pa1ers of Carlos Montezuma, except for purposes of scholarly criticism or comment, require specific permission from owners of original documents and copyright holders. Each document's repository is indicated by an acronym target; acronyms are decoded in the section of the guide entitled “Acronyms Decoded”. ~ 1984 by Scholarly Resources Inc. All rights reserved First published 1984 Printed in the United States of America SCHOLARLY RESOURCES INC. 104 Greenhill Avenue Wilmington, Delaware 19805 GUIDE AND INDEX to the PAPERS OF CARLOS MONTEZUMA, M.D., 1871-1952 including the papers of MARIA KELLER MONTEZUMA MOORE, 1910-1952 and JOSEPH W. LATIMER, 1911-1934 Editor John William Larner, Jr. Assistant Editor Thomas C. Huppert Editorial Assistants Sammetta P. Banks Thelma M. Schwartz “It is that crawling, sneaking, squeezing, lapping, and sucking, devilish vampire of civilization.” Carlos Montezuma, Fragment State Historical Society of Wisconsin Box 10, Folder 4 PREFACE The Papers of Carlos Montezuma offer researchers an important collection of Native American history sources from the 1890s through the 1920s, most of the material created by Indians themselves.
    [Show full text]
  • “So Much Water So Close to Home”: Een Vergelijkende Analyse Van
    Faculteit Letteren en Wijsbegeerte Academiejaar 2008-2009 “So Much Water So Close to Home”: een vergelijkende analyse van Raymond Carvers kortverhaal met de filmadaptaties Short Cuts (1993) van Robert Altman en Jindabyne (2006) van Ray Lawrence Verhandeling voorgelegd aan de Faculteit Letteren en Wijsbegeerte voor het verkrijgen van de graad van master in de taal- en letterkunde: vergelijkende moderne letterkunde door Jade Corbeij Promotor: prof. dr. Jürgen Pieters 0 Inhoudsopgave 1. Voorwoord ......................................................................................................................... 3 2. Inleiding ............................................................................................................................. 4 3. Raymond Carver ................................................................................................................ 6 3.1. Leven (Halpert 1995), (Champion 1999) en (Wikipedia.org).................................... 6 3.2. Werk ........................................................................................................................... 7 3.2.1. Overzicht ............................................................................................................ 7 3.2.2. Minimalist, precisionist of realist? ..................................................................... 8 3.2.3. Wereldbeeld ..................................................................................................... 11 3.2.3.2. De Carverchronotoop: wanhoop en ironie in Amerika
    [Show full text]
  • Columbia Pictures: Portrait of a Studio
    University of Kentucky UKnowledge Film and Media Studies Arts and Humanities 1992 Columbia Pictures: Portrait of a Studio Bernard F. Dick Click here to let us know how access to this document benefits ou.y Thanks to the University of Kentucky Libraries and the University Press of Kentucky, this book is freely available to current faculty, students, and staff at the University of Kentucky. Find other University of Kentucky Books at uknowledge.uky.edu/upk. For more information, please contact UKnowledge at [email protected]. Recommended Citation Dick, Bernard F., "Columbia Pictures: Portrait of a Studio" (1992). Film and Media Studies. 8. https://uknowledge.uky.edu/upk_film_and_media_studies/8 COLUMBIA PICTURES This page intentionally left blank COLUMBIA PICTURES Portrait of a Studio BERNARD F. DICK Editor THE UNIVERSITY PRESS OF KENTUCKY Copyright © 1992 by The University Press of Kentucky Paperback edition 2010 Scholarly publisher for the Commonwealth, serving Bellarmine University, Berea College, Centre College of Kentucky, Eastern Kentucky University, The Filson Historical Society, Georgetown College, Kentucky Historical Society, Kentucky State University, Morehead State University, Murray State University, Northern Kentucky University, Transylvania University, University of Kentucky, University of Louisville, and Western Kentucky University. All rights reserved. Editorial and Sales Offices: The University Press of Kentucky 663 South Limestone Street, Lexington, Kentucky 40508-4008 www.kentuckypress.com Cataloging-in-Publication Data for the hardcover edition is available from the Library of Congress ISBN 978-0-8131-3019-4 (pbk: alk. paper) This book is printed on acid-free recycled paper meeting the requirements of the American National Standard for Permanence in Paper for Printed Library Materials.
    [Show full text]
  • Guide to the Donald J. Stubblebine Collection of Theater and Motion Picture Music and Ephemera
    Guide to the Donald J. Stubblebine Collection of Theater and Motion Picture Music and Ephemera NMAH.AC.1211 Franklin A. Robinson, Jr. 2019 Archives Center, National Museum of American History P.O. Box 37012 Suite 1100, MRC 601 Washington, D.C. 20013-7012 [email protected] http://americanhistory.si.edu/archives Table of Contents Collection Overview ........................................................................................................ 1 Administrative Information .............................................................................................. 1 Arrangement..................................................................................................................... 2 Scope and Contents........................................................................................................ 2 Biographical / Historical.................................................................................................... 1 Names and Subjects ...................................................................................................... 3 Container Listing ............................................................................................................. 4 Series 1: Stage Musicals and Vaudeville, 1866-2007, undated............................... 4 Series 2: Motion Pictures, 1912-2007, undated................................................... 327 Series 3: Television, 1933-2003, undated............................................................ 783 Series 4: Big Bands and Radio, 1925-1998,
    [Show full text]
  • Articles / Saggi
    ARTICLES / SAGGI FREUD AND GIDGET GO TO ROME BUT UNCLE SAM DOESN’T: THE ROMAN FEVER FILMS 1953-1963 Mark Nicholls Sommario Questo articolo si propone di prendere in esame alcuni film di Hollywood, da Roman Holiday a Gidget goes to Rome , che furono realizzati a Roma negli anni della guerra fredda. Tematicamente incentrata sulla generale ambivalenza dei concetti di casa, amore e morte, questa serie della ‘febbre romana’ conserva tutti i tratti caratteristici della nevrosi romana di cui Siegmund Freud aveva scritto circa mezzo secolo prima. Come nell’esperienza di Freud, i film della ‘frebbre romana’ narrano dell‘incontro con la capitale italiana caratterizzato dal tentativo di resistere alla sua seduzione e dall’inevitable capitolazione finale. Come tante cartoline spedite a casa, questi film offrono anche un punto di vista provocatorio sulle frustrazioni e ansie politiche che contraddistinsero la presenza degli americani in Italia negli anni Cinquanta. Dovendo confrontarsi con la bizantina complessità dello scenario della politica italiana e il ruolo centrale del partito comunista all’interno di esso, l’amministrazione USA basò il suo intervento sull’ignoranza e sulla diretta contrapposizione. Fu lasciato a Gidget e Audrey Hepburn il compito di esplorare e districare le articolate supposizioni della politica americana in quest’aria strategica dell’Europa durante la guerra fredda. 1 “Hollywood on the Tiber” is now little more than a marketing concept intended to lure tourists to emulate the dolce vita days of Rome in the late 50s and early 60s. Undoubtedly, with epic productions such as Martin Scorsese’s Gangs of New York (2002) being shot there, Cinecittà studios still play their part in Hollywood’s thirst for offshore production.
    [Show full text]