DOCSLIB.ORG

Innst. 564 S (2020–2021) Innstilling Til Stortinget Fra Kommunal- Og Forvaltningskomiteen

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Innst. 564 S (2020–2021) Innstilling Til Stortinget Fra Kommunal- Og Forvaltningskomiteen Innst. 564 S (2020–2021) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen Dokument 8:285 S (2020–2021) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomi- endringer i statens planretningslinjer for samord- teen om Representantforslag fra stortingsrepresen- net bolig-, areal- og transportplanlegging og andre tantene Sigbjørn Gjelsvik, Heidi Greni, Kari Anne statlige føringer for å sikre at vern av dyrka mark Bøkestad Andreassen, Liv Signe Navarsete, Nils T. gjøres til et overordna mål i alt planleggingsarbeid i Bjørke, Ole André Myhrvold og Geir Pollestad om Norge.» endring av de statlige planretningslinjene for å Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse legge til rette for vekst og utvikling i hele Norge for forslaget. Til Stortinget Komiteens behandling Komiteen har i brev av 19. april 2021 til Kommunal- og moderniseringsdepartementet v/statsråd Nikolai Bakgrunn Astrup bedt om en vurdering av forslagene. Statsrådens I dokumentet fremmes følgende forslag: uttalelse følger av vedlagte brev av 26. april 2021. Komi- teen har imøtesett og mottatt skriftlige innspill i saken. «1. Stortinget ber regjeringen gjennomgå og endre de Innspill er publisert på stortinget.no. statlige planretningslinjene for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, blant annet gjen- nom å innta et overordna mål om at retningslinjene Komiteens merknader skal legge til rette for vekst og utvikling i hele Norge, Komiteen, medlemmene fra Arbeider - bidra til en balansert utvikling mellom bygd og by, partiet, Masud Gharahkhani, Stein Erik og at det særskilt skal legges til rette for vekst og ut- La uvås, Eirik Sivertsen og Siri Gåsemyr vikling i områder med svak eller negativ befolk- Staalesen, fra Høyre, Norunn Tveiten ningsutvikling. Benestad, Torill Eidsheim, Olemic 2. Stortinget ber regjeringen endre statens planret- Thommessen og Ove Trellevik, fra Frem - ningslinjer for samordnet bolig-, areal- og trans- skrittspartiet, Jon Engen-Helgheim og portplanlegging for å sikre at spredtbygde He lge André Njåstad, fra Senterpartiet, kommuner i folketunge regioner ikke tvinges til å Heidi Greni og Willfred Nordlund, fra sentralisere bosetting og annen utvikling internt i Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin kommunen. Slike kommuner må i langt større grad Andersen, og fra Kristelig Folkeparti, enn i dag selv kunne bestemme hvor det skal legges To rh i ld B ra ns d al , viser til representantforslaget til rette for utvikling, og i hvilken grad spredt bolig- der det fremmes tre ulike forslag om å endre statlige bygging skal tillates. planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og trans- 3. Stortinget ber regjeringen fremme forslag til portplanlegging, blant annet for å legge til rette for vekst Beriktiget 2 Innst. 564 S – 2020–2021 og utvikling i hele landet, sikre at spredtbygde rekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiska- kommuner ikke tvinges til sentralisering og sikre at vern ping og næringsutvikling i hele landet, og fremme helse, av dyrka mark blir et overordnet mål i alt planleggings- miljø og livskvalitet. arbeid. Komiteens medlemmer fra Arbeider - Komiteens flertall, medlemmene fra Ar - partiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at beiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, retningslinjene skal legges til grunn ved statlig, regional S o sialistisk Venstreparti og Kristelig Fol- og kommunal planlegging etter plan- og bygningslo- ke p a r ti , viser til at i henhold til plan- og bygningslo- ven, men også ved enkeltvedtak som statlige, regionale ven er det kommunene som sitter i førersetet, og har og kommunale organer treffer etter plan- og bygnings- ansvar for samfunns- og arealplanleggingen i sine re- loven og annen lovgivning. spektive kommuner. F l ertallet mener kommunene Disse medlemmer mener klima og natur skal har stor frihet, og et betydelig ansvar, for å legge til rette være fundament og ramme for alle områdene der det ut- for å sikre tilstrekkelig boligbygging i sine kommuner. vikles politikk. D i ss e m e d l e m me r mener at for å nå F l e r ta l l e t viser til at den friheten og ansvaret ligger klimamålene er det nødvendig at nye boområder brin- innenfor fastsatte nasjonale rammer, i tråd med prin- ger innbyggerne effektivt og klimavennlig til og fra jobb. sippene i Grunnloven og kommuneloven. D i sse medlemmer mener nye boligområder må ivareta klima- og naturhensyn når det gjelder utbyg- Et annet flertall, medlemmene fra Ar - ging, transportløsninger, materialbruk og gjenbruksløs- beiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstre - ninger. parti og Kristelig Folkeparti, mener at for å Disse medlemmer mener vi må sikre vekst og sikre en bærekraftig og fremtidsrettet arealutvikling er velferd i fremtiden uten å ødelegge naturen. Naturen er det viktig at utbyggingsmønster og transportsystem selve grunnlaget for velferden vår: D i sse me dl e m - samordnes, slik at transportbehovet kan begrenses, og me r viser til at en i Norge har skapt vekst og arbeids- det legges til rette for klima- og miljøvennlige transport- plasser gjennom olje, fisk, skog og godt jordsmonn. former. De tte fl e r t al l e t viser til at det i et overord- Disse medlemmer mener en økonomi i balan- net klimahensyn er viktig å sikre en effektiv arealbruk i se er avhengig av en natur i balanse. Di sse me dl e m - hele landet. me r vil stanse tapet av natur. D i ss e me dl e m m e r mener at det i Norge kan bygges smartere, planlegges Komiteens medlemmer fra Arbeider - bedre og tas klokere valg for å bevare den mest sårbare p a r ti e t viser til at dette reduserer behovet for å bygge naturen. ned jordbruksareal og areal med høy grad av karbon- binding. Di sse m e dl e m m e r mener statlige planret- Komiteens flertall, medlemmene fra Ar - ningslinjer bidrar til en nødvendig samordning. D i sse beiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosia - m e d l e mm e r viser til at de statlige planretningslinje- listisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, ne er forskrifter knyttet til plan- og bygningsloven (pbl). mener allikevel at de statlige planretningslinjene inne- bærer en innskrenkning i lokalt handlingsrom og Komiteens medlemmer fra Arbeider - skjønn. For f l e r ta l l e t er det et mål å styrke det lokale partiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at selvstyret og dets mulighet til å avveie ulike hensyn og planretningslinjene avgrenser det lokale selvstyret og styre utvikling av kommunene. I store byer hvor det bor handlingsrommet som gis i plan- og bygningsloven til mange mennesker, bygges mye og transporteres mye, fordel for fastsatte nasjonale rammer. D i ss e m e d- har retningslinjene stor betydning for klima. I spredt- l e m m e r viser til at Stortinget ikke behandler disse ret- bygde kommuner med få innbyggere, negativ befolk- ningslinjene, men de er ofte omstridte. D i sse ningsutvikling og boligmarked i stagnasjon er det fare m e d l e mm e r viser til at regjeringen Stoltenberg II tok for at disse statlige planretningslinjene er til hinder for initiativet til å utarbeide retningslinjene, og argumentet befolkningsvekst. Demografiutvalget (NOU 2020:15) var behovet for overordnede planretningslinjer, både i peker blant annet på at det må settes inn statlige tiltak et boligutviklingsperspektiv og i natur-, klima- og trans- for å bedre boligmarkedene i distriktene. F le rt a ll e t portsammenheng. vil føre en politikk for sterkere fellesskap, vekst og utvik- ling i hele landet. F l e r t al l e t tror på skreddersøm og Komiteens flertall, medlemmene fra Ar - lokale løsninger – fordi landet vårt er mangfoldig og ut- beiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstre - fordringene ulike. parti og Kristelig Folkeparti, viser til at de statlige planretningslinjene for samordnet bolig-, areal- Et annet flertall, medlemmene fra Ar - og transportplanlegging skal bidra til å konkretisere og beiderpartiet, Senterpartiet og Sosialis - markere nasjonal politikk i arbeidet med å utvikle bæ- tisk Venstreparti, vil jobbe for et mer rettferdig Innst. 564 S – 2020–2021 3 Norge, og det handler om mer enn arbeid til alle, inn- Komiteens medlemmer fra Arbeider - tektsutjevning og lik tilgang til helse og skole. Det hand- partiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer ler også om makt og mulighet til å bygge ei framtid, og følgende forslag: gode lokalsamfunn der man deltar og føler seg hjemme. Derfor har d e tt e f l e r ta l l e t også varslet en ny kurs i «Stortinget ber regjeringen evaluere de statlige distriktspolitikken, blant annet i Innst. 88 S (2019– planretningslinjene og hvilken effekt de har hatt for ut- 2020) hvor det listes opp over 60 punkter for en ny kurs viklingen for vekst i hele landet.» inklusive tiltak for både bolig og infrastruktur. Komiteens flertall, medlemmene fra Ar - Et tredje flertall, medlemmene Arbei - beiderpartiet, Senterpartiet og Sosialis - tisk Venstreparti, fremmer følgende forslag: derpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstrepar- ti og Kristelig Folkeparti, viser til at det ikke kan «Stortinget ber regjeringen påse at statsforvalter og være sånn at statlige planretningslinjer er så strenge at regionale statlige myndigheter praktiserer planret- kommuner med befolkningsnedgang eller boligmar- ningslinjene slik at de er tilpasset regionale og lokale ked i stagnasjon ikke får bygget attraktive boliger. Det er forhold, slik de åpner for i dagens vedtatte regelverk.» viktig at disse planretningslinjene er godt tilpasset regi- onale og lokale forhold slik de åpner for i dagens regel- «Stortinget ber regjeringen påse at statsforvalter verk. Det er videre viktig å vite hvilken effekt disse samordner innsigelser godt nok, slik at det sikrer åpen- planretningslinjene har for vekst i hele landet. Disse ret- het, forutsigbarhet og effektive prosesser.» ningslinjene har virket en stund. Det er tid for å innhen- te kunnskap. Komiteens medlemmer fra Fremskritts - Dette flertallet mener at planretningslinjene p ar t i e t viser til at den lovbestemte saksgangen i kom- må justeres hvis evalueringer viser at de er til hinder for munale plan- og arealsaker legger alvorlige hindringer befolkningsvekst og boligbygging i distriktskommuner for den frie utøvelsen av kommunalt selvstyre.
Load more

Recommended publications
  • Kartlegging Av Partienes Toppkandidaters Erfaring Fra Næringslivet Stortingsvalget 2021
    Kartlegging av partienes toppkandidaters erfaring fra næringslivet Stortingsvalget 2021 I det videre følger en kartlegging av hvilken erfaring fra næringslivet toppkandidatene fra dagens stortingspartier i hver valgkrets har. Det vil si at i hver valgkrets, har alle de ni stortingspartiene fått oppført minst én kandidat. I tillegg er det kartlagt også for øvrige kandidater som har en relativt stor sjanse for å bli innvalgt på Stortinget, basert på NRKs «supermåling» fra juni 2021. I noen valgkretser er det derfor mange «toppkandidater». Dette skyldes at det er stor usikkerhet knyttet til hvilke partier som vinner de siste distriktsmandatene, og ikke minst utjevningsmandatene. Følgende to spørsmål har vært utgangspunktet for kartleggingen: 1. Har kandidaten drevet egen bedrift? 2. Har kandidaten vært ansatt daglig leder i en bedrift? Videre er kartleggingen basert på følgende kilder: • Biografier på Stortingets nettside. • Offentlig tilgjengelig informasjon på nettsider som Facebook, LinkedIn, Proff.no, Purehelp.no og partienes egne hjemmesider. • Medieoppslag som sier noe om kandidatenes yrkesbakgrunn. Kartleggingen har derfor flere mulige feilkilder. For eksempel kan informasjonen som er offentlig tilgjengelig, være utdatert eller mangelfull. For å begrense sjansen for feil, har kildene blitt kryssjekket. SMB Norge tar derfor forbehold om dette ved offentliggjøring av kartleggingen, eller ved bruk som referanse. Aust-Agder (3+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Svein Harberg H Ja Ja Tellef Inge Mørland Ap Nei Nei Gro-Anita Mykjåland Sp Nei Nei Marius Aron Nilsen FrP Nei Nei Lætif Akber R Nei Nei Mirell Høyer- SV Nei Nei Berntsen Ingvild Wetrhus V Nei Nei Thorsvik Kjell Ingolf Ropstad KrF Nei Nei Oda Sofie Lieng MDG Nei Nei Pettersen 1 Akershus (18+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Jan Tore Sanner H Nei Nei Tone W.
    [Show full text]
  • Innberetning 1 (2017–2018) Innberetning Til Stortinget Fra Valgkomiteen
    Innberetning 1 (2017–2018) Innberetning til Stortinget fra valgkomiteen Innberetning fra valgkomiteen om sammen- Per Olaf Lundteigen, Sp setningen av Stortingets faste komiteer Kristian Tonning Riise, H Atle Simonsen, FrP Hadia Tajik, A Erlend Wiborg, FrP Til Stortinget Energi- og miljøkomiteen Va l g ko m i t e e n skal herved innberette at antallet medlemmer i de faste komiteer er fastsatt slik: Åsmund Aukrust, A Une Aina Bastholm, MDG – arbeids- og sosialkomiteen 11 medlemmer Sandra Borch, Sp – energi- og miljøkomiteen 17 medlemmer Else-May Botten, A – familie- og kulturkomiteen 12 medlemmer Tina Bru, H – finanskomiteen 20 medlemmer Espen Barth Eide, A – helse- og omsorgskomiteen 15 medlemmer Ola Elvestuen, V – justiskomiteen 11 medlemmer Liv Kari Eskeland, H – kommunal- og forvaltningskomiteen 15 medlem- Terje Halleland, FrP mer Lars Haltbrekken, SV – kontroll- og konstitusjonskomiteen 10 medlemmer Stefan Heggelund, H – næringskomiteen 15 medlemmer Hege Haukeland Liadal, A – transport- og kommunikasjonskomiteen 15 med- Ole André Myhrvold, Sp lemmer Gisle Meininger Saudland, FrP – utdannings- og forskningskomiteen 15 medlem- Runar Sjåstad, A mer Tore Storehaug, KrF – utenriks- og forsvarskomiteen 16 medlemmer Lene Westgaard-Halle, H Va l g ko m i t e e n meddeler at følgende er valgt til Familie- og kulturkomiteen medlemmer av Stortingets faste komiteer: Geir Jørgen Bekkevold, KrF Arbeids- og sosialkomiteen Terje Breivik, V Lise Christoffersen, A Masud Gharahkhani, A Arild Grande, A Marianne Haukland, H Margret Hagerup, H Kari Henriksen,
    [Show full text]
  • EU I KRISE GIR JA-FLERTALL: Flere EU- Tilhengere På Stortinget • Framgang for EU-Tilhengerne
    5|2013 neitileu.no Standpunkt Nei til EUs skriftserie «EU har lite fisk, men mange fiskere og mektige rederier som vett ivrer for å privatisere havets Nr. 3 • Oktober 2013 • Kr 50,- innhold med overførbare kvoter som truer med å underkaste fiskeriforvaltningen IKKE LA DEG LURE: GRUNNLOVSDEBATTEN: NYTT GRATIS VETT-HEFTE:finansmarkedenes luner. Samtidig FISKERI OG legger unionen til rette for FIKSFAKSERI destruktivt industrifiske i Afrika.» Trenger fiskeri-Norge 3 Har norsk ja- Avgir makt Vi trenger Le Mondeikke diplomatique november 2012 -2013 EØS-avtalen? FISKERI FIKSFAKSERI OG SUVERENITETEN TIL HAVS Grupperinger i EU-parlamentet har utfordret norsk suverenitet og mener Svalbardtraktaten må reforhandles. Norges suverenitet er imidlertid forankret i havretten og bredt anerkjent av det internasjonale samfunnet. Suvereniteten på Svalbard må likestilles side virkelig til EU på feil EØS for å selgemed en kyststats råderett. EØS-AVTALEN OG KYST-NORGE Europautredningen NOU 2012:2 hevder at EØS-avtalen har vært økonomisk gunstig for Norge, uten at gevinsten dokumenteres. De siste tyve årene, EØS-avtalen ble inngått i 1992, har vi sett en kraftig befolkningsvekst og inntektsøkning i de store byene som Oslo. Samtidig er gjennomsnittsinntektene i Nordland, Troms og Finnmark under halvparten av Oslo, og det har vært en kraftig fraflytting fra kystkommunene. Er en veksttrend som måtte registreres for Norge, gitt opp? grunnlag fisken vårvirkelig positivtil dersom utviklingen ikke kanEU registreres i det landområdet som strekker seg fra Vennesund i sør til Grense Jakobselv i nord? Det har lenge vært en myte at EØS-avtalen trengs for å sikre norsk fiskeeksport til EU. Da avtalen ble inngått fikk Norge reduserte tollsatser Kommentar, side 16–17 Side 6 til EUs fiskemarked.
    [Show full text]
  • Innst. 163 S (2014–2015) Innstilling Til Stortinget Fra Kommunal- Og Forvaltningskomiteen
    Innst. 163 S (2014–2015) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen Prop. 57 S (2014–2015) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomi- Erstatningsbeløpet og sakskostnadene som skal teen om endringer i statsbudsjettet for 2015 under dekkes, utgjør til sammen 45,6 mill. kroner. De Kommunal- og moderniseringsdepartementet ekstraordinære utgiftene et slikt erstatningsansvar (idømt erstatningsansvar) utgjør, er av et slikt omfang at det ikke er mulig å dekke dem i sin helhet innenfor gjeldende bevilg- ning. Til Stortinget På denne bakgrunn foreslås det i proposisjonen å øke bevilgningen på posten med 40,6 mill. kroner. Resten av erstatningsbeløpet på 5 mill. kroner vil bli 1. Sammendrag dekket innenfor gjeldende bevilgning ved en reduk- sjon i budsjettrammen til Fylkesmannen i Rogaland. 1.1 Bakgrunn Det vises i proposisjonen til at Gulating lag- mannsrett i dom av 9. januar 2015 har kommet til at 2. Komiteens merknader staten ved Kommunal- og moderniseringsdeparte- mentet skal betale erstatning på 43 mill. kroner til Komiteen, medlemmene fra Arbei- Cator AS/Rotac AS/Svithun Finans AS (Cator). I til- derpartiet, Jan Bøhler, Stine Renate legg er staten dømt til å dekke deler av motpartens Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga sakskostnader på 2,6 mill. kroner. Pedersen, og Eirik Sivertsen, fra Høy- Se proposisjonen for nærmere omtale av erstat- re, Frank J. Jenssen, Mudassar Kapur, ningssaken. Bjørn Lødemel og Ingjerd Schou, fra I proposisjonen fremmer Kommunal- og moder- Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og niseringsdepartementet forslag om nødvendig til- lederen Helge André Njåstad, fra Kris- leggsbevilgning for 2015 for å dekke hoveddelen av telig Folkeparti, Geir S. Toskedal, fra erstatningsbeløpet og sakskostnadene.
    [Show full text]
  • «Når Mange Færre Skal Bestemme Over Mange Fler Som Bor Mye Lenger Bort»
    «Når mange færre skal bestemme over mange fler som bor mye lenger bort» En retorisk analyse av Senterpartiets bruk av populistiske appeller i mediene. JONAS BRÅTHEN Antall ord: 25 144 LEKTORUTDANNING FOR TRINN 8-13 VEILEDER Katja Haaversen-Westhassel Skjølberg Universitetet i Agder, 2020 Fakultet for samfunnsvitenskap Institutt for statsvitenskap og ledelse Forord Dette er en masteroppgave på 30 studiepoeng ved lektorutdanningen på Universitet i Agder. Jeg vil først takke veilederen min, Katja Haaversen-Westhassel Skjølberg. I en oppgaveprosess som har vært preget av den spesielle tiden vi har vært inne i, med utbruddet av Covid-19 og den etterfølgende nedstengningen av samfunnet, har du fått gjort det beste ut av veiledningen. Jeg har satt stort pris på å få ha en veileder jeg opplever som så genuint engasjert i sine studenter. Deretter vil jeg takke familien min. Til tross for at vi ikke har sett hverandre på et halvt år nå, har det alltid vært en trygghet i å kunne ta en telefon hjem. Til slutt ønsker jeg å rette en stor takk til alle dem jeg har hatt rundt meg i innspurten av arbeidet: medstudenter, venner og kjære. Alle innholdsløse samtaler, dumme vitser og jevnlige utløp for frustrasjon har vært uvurderlige i en tid der hodet trenger jevnlig lufting under lange arbeidsdager. Takk for all støtte, og takk for at dere har holdt ut med meg også når humøret har gått i bølgedaler. Jonas Bråthen Kristiansand, juni 2020 I Sammendrag Denne oppgaven er en retorisk analyse av Senterpartiets bruk av populistiske appeller i mediene. Dette temaet er aktualisert gjennom alle beskyldningene som rettes mot partiet om populisme i kjølvannet av en bemerkelsesverdig økning i oppslutning blant velgerne de siste årene.
    [Show full text]
  • Om Representantforslag I Stortinget
    Om representantforslag i Stortinget Kandidatnummer: 518 Leveringsfrist: 25.november 2018 Antall ord: 17894 Innhald 1 INNLEIING .................................................................................................................... 1 1.1 Tema for oppgåva ............................................................................................................ 1 1.2 Metode og rettskjelder ..................................................................................................... 2 1.3 Den vidare framstillinga................................................................................................... 4 2 OM REPRESENTANTFORSLAG .............................................................................. 4 2.1 Bakgrunn og historie ........................................................................................................ 4 2.2 Utvikling og omfang ........................................................................................................ 6 2.3 Ulike typar forslag ........................................................................................................... 8 3 OVERSIKT OVER RETTSLEGE RAMMER ......................................................... 10 3.1 Grunnlova....................................................................................................................... 10 3.2 Stortingets forretningsorden ........................................................................................... 11 3.2.1 Forretningsordenen sin rettslege status ............................................................
    [Show full text]
  • Representantforslag 225 S
    Representantforslag 225 S (2017–2018) fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Marit Arnstad, Geir Adelsten Iversen, Sandra Borch, Willfred Nordlund og Siv Mossleth Dokument 8:225 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene sted og sosial tilhørighet. Men det er i liten grad opera- Kjersti Toppe, Marit Arnstad, Geir Adelsten sjonalisert hva likeverdig tilgang til tjenester innebærer. Iversen, Sandra Borch, Willfred Nordlund og Siv Det akuttmedisinske tilbudet utenfor sykehus må Mossleth om å styrke det akuttmedisinske tilbudet styrkes. Grunnleggende medisinsk beredskap må sikres utenfor sykehus og sikre forsvarlige luftambulanse- i alle deler av landet. tjenester Ambulansetjenesten Regionale helseforetak har i dag ansvaret for ambu- lansetjenesten (bil-, båt- og luftambulansen). Tidligere Til Stortinget ble bil- og båtambulansen ansett for å være det svakeste leddet i den akuttmedisinske kjeden faglig sett. Det var Bakgrunn nødvendig med en betydelig opprustning av ambulan- setjenesten faglig, organisatorisk og kapasitetsmessig Den akuttmedisinske beredskapen er en grunnmur (NOU 1998:9). Ambulansetjenesten framstår i dag som i folkets helsetjeneste. Den skal gi trygghet for akutt en bedre tjeneste, men noen av utfordringene som ble helsehjelp til alle, i hele landet, når de trenger det. Norge påpekt av forrige akuttutvalg, gjelder fortsatt. håndterer i stort akutte skader og sykdommer utenfor sykehus på en god måte. Det er likevel for stor geografisk Bilambulansetjenesten ulikhet i befolkningens tilbud, og det er behov for kvali- I sentrale strøk opplever ambulansetjenesten kapa- tetsheving i hele kjeden. Forslagsstillerne mener det er sitetsproblemer, noe som fører til utfordringer med å nødvendig med et nasjonalt løft for å øke kapasitet, sikre akseptabel beredskap. I distriktene medfører lan- kompetanse og kvalitet i akuttkjeden.
    [Show full text]
  • På Vegne Av Eldrerådet Trøndelag Oversende Vedtatt Uttalelse I Nevnte Sak
    Fra: Ann Karin Mellingen[[email protected]] Sendt: 06.04.2021 12:30:12 Til: Agder fylkeskommune; Finnmark og Troms fylkeskommune; Innlandet fylkeskommune; Dokpost; Nordland fylkeskommune; Rogaland fylkeskommune; Vestfold og Telemark fylkeskommune; Vestland fylkeskommune; Viken fylkeskommune; Adresseavisen; Adresseavisen; Avisa st; Fjell-Ljom; Flatangernytt; Fosna-folket; Frostingen; Gunn Heidi Nakrem; Hitra-Frøya; Inderøyningen; Inge Morten; Redaksjon Innherred; Malviknytt; Meråkerposten; Namdalsavisa; NRK Trøndelag; Opdalingen; Per Roar; Radio Trøndelag; Retten; Selbu nærradio; Selbyggen; Snåsningen; Steinkjer-Avisa; Stjørdalens Blad; Stjørdalsnytt; [email protected]; Tore; Tore Strømøy; Trønder-Avisa; Trønderbladet; Ytringen; Andrè N Skjelstad; Arild Grande; Elin Rodum Agdestein; Eva Kristin Hansen; Guro Angell Gimse; Heidi Greni; Kjerkol Ingvild; Jon Gunnes; Jorodd Asphjell; Kirsti Leirtrø; Lars Haltbrekken; Lønseth Mari Holm; Arnstad Marit; Sivert Haugen Bjørnstad; Trond Giske; [email protected][[email protected]; [email protected]; [email protected]; [email protected]; [email protected]; [email protected]; [email protected]; [email protected]; [email protected]; [email protected]; [email protected]; [email protected]; [email protected]; [email protected]; [email protected]; [email protected]; [email protected]; [email protected]; [email protected]; [email protected]; [email protected]; [email protected]; [email protected]; [email protected];
    [Show full text]
  • High-Level Statement1
    HIGH-LEVEL STATEMENT1 We made promises which we intend to keep. We promised that women and girls would be at the center of many of the Sustainable Development Goals which the world came together to agree in 2016. America’s Global Gag Rule breaks that promise as it has a chilling effect on health services for the world’s most vulnerable women and girls. It will imperil millions of women and girls’ lives by increasing unintended pregnancies and unsafe abortions. It will also reverse decades of progress on reproductive, maternal and child health by putting critical health and family planning services and supplies out of reach for those who most need them. There are currently 225 million women in developing countries who want to avoid pregnancy but are not using modern contraception. Maternal mortality is the second‐leading cause of death for girls aged 15 to 19 years old, and the burden of unsafe abortion also falls overwhelmingly on the poorest. The evidence shows that access to contraception is transformative for girls, women and their families and communities. It is linked to greater gender equality, educational attainment and economic development. Health providers around the world face a painful choice between losing their US funding and losing the freedom to offer a full range of reproductive health services. We’ve been here before. Since its inception in 1984, the Global Gag Rule has been put into place at the start of every Republican administration and promptly rescinded under each Democratic administration. It’s time to take politics out of gender rights.
    [Show full text]
  • ÅRSMELDING 2020 Trøndelag Senterparti
    ÅRSMELDING 2020 Trøndelag Senterparti Innhold 1 Tillitsvalgte..................................................................................................................................................................................................4 2 Fylkesårsmøtet 2020 ...........................................................................................................................................................................5 3 Fylkesstyrets arbeid ............................................................................................................................................................................ 6 3.1 Styremøter...................................................................................................................................................................................... 6 3.2 Politiske saker .............................................................................................................................................................................. 6 3.3 Distriktsvise arbeidslag ......................................................................................................................................................... 6 3.4 Programarbeid..............................................................................................................................................................................7 3.5 100 års jubileum ..........................................................................................................................................................................7
    [Show full text]
  • Meld. St. 12 (2019
    Bestilling av publikasjoner 12 (2019 St. Meld. Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon www.publikasjoner.dep.no Telefon: 22 24 00 00 Publikasjonene er også tilgjengelige på www.regjeringen.no Trykk: 07 Media AS – 02/2020 –2020) KET T ER RY M K Ø K J E L R I I M 0 7 9 7 M 3 ED 0 Meld. St. 12 IA – 2041 (2019 – 2020) Melding til Stortinget Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2018 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2018 – 2019 – 2019 Meld. St. 12 (2019 – 2020) Melding til Stortinget Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2018 – 2019 Innhold 1Innledning...................................... 5 4.2 Barne- og familiedepartementet ... 98 1.1 Bakgrunn ........................................ 5 4.3 Finansdepartementet .................... 101 1.2 Årets melding til Stortinget ........... 6 4.4 Forsvarsdepartementet ................. 101 4.5 Helse- og 2 Anmodningsvedtak i stortings- omsorgsdepartementet ................. 102 sesjonen 2018–2019 ................ 7 4.6 Justis- og beredskaps- 2.1 Arbeids- og sosialdepartementet .. 7 departementet ................................ 104 2.2 Barne- og familiedepartementet ... 9 4.7 Klima- og miljødepartementet ...... 108 2.3 Finansdepartementet ..................... 10 4.8 Kommunal- og moderniserings- 2.4 Forsvarsdepartementet ................. 13 departementet ................................ 111 2.5 Helse- og 4.9 Kulturdepartementet ..................... 113 omsorgsdepartementet ................. 14 4.10 Kunnskapsdepartementet ............. 115 2.6
    [Show full text]
  • Innst. 51 S (2015–2016) Innstilling Til Stortinget Fra Justiskomiteen
    Innst. 51 S (2015–2016) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Dokument 8:5 S (2015–2016) Innstilling fra justiskomiteen om representantfor- Komiteens flertall, medlemmene fra Høy- slag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, re, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, støtter Heidi Greni og Jenny Klinge om å stoppe all ikke forslaget. tvangsutsendelse av norske statsborgere til soning F l e r t a l l e t viser til behandlingen av Meld. St. i fengsel i Nederland 12 (2014–2015). I meldingen, sammen med behand- lingen av denne i Stortinget, redegjøres det grundig for nødvendigheten av å opprette av 242 fengsels- Til Stortinget plasser i Nederland. F l e r t a l l e t vil i denne sammenheng vise til fler- tallsmerknadene i Innst. 305 S (2014–2015). F l e r - Sammendrag t a l l e t vil blant annet trekke frem følgende uttalelse: Stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Heidi «Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Greni og Jenny Klinge fremmet 5. oktober 2015 føl- Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener at gende forslag: behovet for å finne alternative soningsordninger kommer som en direkte følge av en nedprioritering av kriminalomsorgen. For å hindre menneskerettig- «Stortinget ber regjeringen umiddelbart stanse hetsbrudd, redusere soningskøen, og sørge for til- tvangsutsendelse av norske statsborgere til soning i strekkelig varetektskapasitet, er det derfor blitt nød- fengsel i Nederland.» vendig å finne midlertidige og umiddelbare løsninger på kapasitetsproblemene. Flertallet forutsetter at denne typen midlertidige løsninger bare kan forsva- res dersom regjeringen samtidig arbeider effektivt for Komiteens merknader å få på plass økt fengselskapasitet i Norge.» Komiteen, medlemmene fra Arbei- derpartiet, Jorodd Asphjell, Kari Hen- Komiteens medlemmer fra Arbeider- riksen, lederen Hadia Tajik og Lene partiet og Senterpartiet vil presisere at Arbei- Vågslid, fra Høyre, Margunn Ebbesen, derpartiet og Senterpartiet hele tiden har vært mot- Hårek Elvenes, Charlotte Spurkeland standere av avtalen om å leie fengselsplasser i og Anders B.
    [Show full text]