Lederfokus: Toppledergruppen – Mellomledere – Psykologiske tester, Team, Coaching, Karriere, Utvikling Individuell lederutvikling – Tele-coach Teamfokus: Unngå å bli en uforanderlig bedrift Myers-Briggs ienforanderlig verden! 16PF5 Kulturfokus: Sammenspleising og revitalisering. Bedriftskonferanse: Endring uten motstand! Hogan E-post: [email protected] – www.ostad.no – telefon 55 29 97 92 www.assessio.com, Tidligere testavdelingen i Norsk Psykologforening A-BLAD

Ukens navn

FREDAG 13. JUNI 2003 SALGSPERIODE: 13. - 20 JUNI NR. 22 — 16. ÅRGANG LØSSALG KR. 20 (Foto: Arash A. Nejad/Scanpix)

EU-VIND: Polens ja til MARKEDSMAKT: Hva OMDØMME: Peggy EU ga også nytt liv i den er best – kortsiktig gevinst Brønn ved Handelshøyskolen norske EU-debatten, men og misfornøyde kunder eller BIs lanserer en ny og omfat- holder vinden seg fram til langsiktighet og et godt tende metode for å måle valget i 2005? omdømme? bedrifters omdømme. SIDE 14 SIDE 9 SIDE 10

Nils Johan Semb, landslagstrener i fotball: Med hodet Christian Paulsen var på på blokka (Foto: Bent Ove Aulid) toppen i Evercom. Etter SIDE 17 konkursen har han tenkt: Kaos godt for endring – Styret SIDE 31 – Styret Braathens-sjef i turbulens ggjordejorde enen SIDE 20-21 Hvem har mest stress? ekstremtekstremt SIDE 26 dårligdårlig jobbjobb

(Foto: Anita Myklemyr)

Livet etterpå LES SAKEN PÅ SIDE 24-25 Anne Simpson i Verdensbanken om corporate governance: Christian Paulsen surfet på it-bølgen og var god – Styret skal ikke bytte ut ledelsen når det er for 30-40 millioner kroner. Han satt selv i styret krise. Styret skal i stedet styrke ledelsens – Frivillighet for selskapet han ledet, og er i ettertid svært kapasitet. kritisk til hvordan styret håndterte problemene – Det er styrets jobb å stå last og brast med sin det beste som dukket opp. Paulsen mener blant annet: daglige leder – inntil de ikke vil ha ham mer. SIDE 27 Lederplass Ukeavisen er for ledere og ressurs- personer som er opptatte av verdi- skaping, samfunnsansvar og faglig utvikling. Vi har det viktigste som skjer innen ledelse, politikk, økonomi og næringsliv i fokus. Ukeavisen er fri og uavhengig og ikke et talerør for noen organisasjoner. Mistillit og

BESØKSADRESSE: Kongens gate 22, Oslo UTGIVER: Næringslivets Forlag AS PRIS: 990 kr. pr. år (45 utg.) våpenbevis TRYKKERI: Orkla-Trykk OPPLAG: 13 000 www.ukeavisenledelse.no annheten er det første offer i en ble vist etterretningsbilder i FN. Uten- krig. På sett og vis aksepterer vi en riksminister Colin Powell viste i februar Sunntakstilstand fra kravet om kun å fram et lite glass for FNs sikkerhetsråd REDAKSJON: si det som er sant, når det står om liv og som angivelig skulle inneholde det Telefon: 22 31 02 10 død og landets vitale interesser er truet. farlige stoffet anthrax. USA snakket om Telefaks: 22 31 02 15 Desinformasjon et virkemiddel i kampen bevis, ikke indikasjoner. E-post: [email protected] mot fienden. I vårt mediesamfunn kan Tony Blair hengte seg på den ameri- det føre til at opinionen i perioder blir kanske «bevis-retorikken». Selv avslø- ABONNEMENT KL. 9-15: villedet. ringen av at en påstått etterretningsrap- Telefon: 23 33 91 80 I USA og Storbritannia stilles det nå port var avskrift fra en studentoppgave, Telefaks: 23 33 91 51 spørsmål ved om president Georg W. var ikke nok til at opinionen begynte å E-post: [email protected] Bush og statsminister Tony Blair har ført tro at de påståtte bevisene ikke var hold- opinionen bak lyset med sine påståtte bare. ANNONSE: Telefon: 22 31 02 10 bevis for at Irak hadde og var klar til å John Dean som var rådgiver for Telefaks: 22 31 02 15 bruke kjemiske og bakteriologiske Richard Nixon på 70-tallet, og den eneste E-post: [email protected] masseødeleggelsesvåpen. En gigantisk som la kortene på bordet i senatshøring- skandale kan være under oppseiling. ene om Watergateskandalen, mener POSTADRESSE: Tony Blair ligger tynt av fra før av. Det president Georg W. Bush kan komme til Postboks 1180 Sentrum skal ikke mye til før han mister tilliten å oppleve noe som får Watergateskandal- I USA og Storbritannia stilles det nå spørsmål ved 0107 Oslo også i sitt eget parti. en til å blekne. I USA er bakteriologiske masseødeleggelsesvåpen. Faktum er at en stor «En gigantisk skandale kan det stor toleranse for hva ANSVARLIG REDAKTØR/DAGLIG LEDER: flokk FN-inspektører en president kan foreta Så langt er det lite som tyder på at Magne Lerø 22 31 03 22 og amerikanske være under oppseiling. seg. Men store deler av Georg W. Bush og Tony Blair vil makte å [email protected] eksperter i månedsvis befolkningen kan ikke ri stormen av. Det mest sannsynlige er at REDAKSJONSSJEF: har lett etter Saddam Tony Blair ligger tynt av fra akseptere at en president de første syndebukkene snart blir utpekt. Ronny Ruud 22 31 02 20 [email protected] Husseins farlige før av.» lyver. Målet helliger ikke Systemet fungerer slik at man forsøker å våpen. At han har hatt alle midler, selv ikke i en beskytte presidenten og statsministeren DESK: Jørn Støylen 22 31 02 06, slike våpen, er det liten situasjon der befolk- lengst mulig. Enten er det politiske [email protected] tvil om. Han har til og med brukt dem. ningen godtar mye i kampen mot terro- ledere eller embetsmenn nede i systemet SEKRETÆR: Men USA og Storbritannia gikk til krig risme. som får skylden, eller man forsøker å Anne Lise Økland 22 31 02 10 fordi de mente at disse våpnene repre- Lederen for FNs våpeninspektører, legge ansvaret på etterretningstjenesten. [email protected] senterte en overhengende fare for den Hans Blix, har rettet en voldsom kritikk Tjenesten er vanligvis svært lojal overfor JOURNALISTER: Dag Håkon Hellevik 22 31 02 14 vestlige sivilisasjon. mot den amerikanske administrasjonen. den sittende politiske ledelse, men de lar [email protected] Verdensopinionen fikk vite at etterret- Han har tydeligvis null tillit til en del av seg ikke utpeke til syndebukker hvis de Anita Myklemyr 22 31 02 19 ningstjenesten nærmest hadde identifi- strategene bak den amerikanske uten- mener det ikke er grunnlag for det. [email protected] Espen Zachariassen 22 31 02 16 sert hvor disse våpnene befant seg. Det rikspolitikken. Britiske aviser skriver at etterretnings- [email protected] Einar Ravndal 22 31 02 21 [email protected] FASTE FRILANSERE: Bent Ove Aulid [email protected] Frode Haukenes [email protected]

KONSULENT/REDAKSJONSSJEF WEB: Marianne Reinskou Granerud 22 31 02 17 Ukeavisen Ledelse [email protected] enne uken endrer vi navn fra Uke- bringer i første hoveddel i avisen. På og næringsliv. SALGSSJEF OPPLAG: Henrik Hammarstrøm 22 31 02 50 Davisen Ledelse og Næringsliv til bare sidene ØKONOMI OG SAMFUNN har vi Det er travle og samfunnsbevisste «Ukeavisen Ledelse». For to år siden var fokus på lederskap i politikk, større ledere vi henvender oss til. Hver dag ANNONSER: Hilde Leitring 22 31 02 12 vi «Næringslivets Ukeavis». Midt på 90- bedrifter og samfunnsinstitusjoner, kan du nå motta et nyhetsbrev fra oss [email protected] tallet het avisen «Apropos». Vi har ønsket verdiskaping, økonomi, samfunnsetikk med korte oppsummeringer av nyhets- Mona Solberg 22 31 02 13 [email protected] å ha med næringsliv i navnet for å og utviklingstrekk i tiden som ledere bør bildet på de områdene vi dekker. Du får tilkjennegi hvilken tradisjon vi står i. For være oppmerksomme på. også en oversikt over det viktigste som to år siden, da vi fusjonerte Næringsli- I seksjonene INNOVASJON OG skjer i løpet av uken i vår seksjon SISTE vets Ukeavisen med Avisen Ledelse, fikk NYSKAPING vil vi løfte fram innovatører, UKE. I avisen hver fredag utfordrer vi til PFU er et klageorgan vi nåværende navn. Tanken har hele gründere og bedrifter som viser vei mot refleksjon og gir kunnskap på områder oppnevnt av Norsk tiden vært å få et enklere og kortere framtiden. Her vil det stå mye å lese om som er aktuelle for ledere og ressursper- Presseforbund. Organet, navn etter at avisen hadde innarbeidet små og mellomstore bedrifter. soner som er opptatte av det ansvar de som har medlemmer fra presseorganisasonene seg i forhold til nye lesere. Noen kaller Skal vi lykkes med verdiskaping i har som ledere i forhold til eiere, ansatte og fra allmenheten, behandler klager mot pres- oss bare «Ukeavisen» og mener det er årene framover, må vi satse på FORSK- og det samfunn de er en del av. I løpet sen i presseetiske spørsmål (trykt presse, navn godt nok. Vi ønsker imidlertid å ha NING OG UTDANNING. På disse sidene vil av et år vil også abonnentene få tilgang radio, fjernsyn og nettpublikasjoner) ledelse med i det offisielle navnet fordi vi ha et våkent blikk for det som skjer på til alt som har stått å lese i avisen de Adresse: Rådhusgt. 17 Pb. 46 sentr. 0101 Oslo vi anlegger et ledelsesperspektiv på mest utdanningssiden, med hovedvekt på siste par årene i en søkbar database på Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: [email protected] mulig av det vi skriver om. utdanning som er mest relevant for nettet. ledere og arbeidsliv. Vi vil følge med på Vi skriver om ledelse fra et individu- den del av forskningen som retter seg ■ ■ Ukeavisen Ledelse forbeholder seg retten til å lagre og elt og et samfunnsmessig perspektiv. Vi inn mot de områder vi er opptatte av – AV MAGNE LERØ utgi alt innsendt og innkjøpt materiale i elektronisk form. er også i ferd med å spisse stoffet som vi lederskap, politikk, samfunnsutvikling redaktør/ adm. dir. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 22 – FREDAG 13. JUNI 2003 333

Andres mening

Innovasjon for velferd KRISTIAN HAMBRO, LEDER AV FORSKNINGSRÅDET TIL FORSKNING: Innovasjon for å få mest mulig ut av våre naturressur- ser er selvsagt fornuftig. Men det som virkelig monner er hvordan vi bruker hodene våre, ikke hvilke naturressur- ser vi rår over. I fremtidens UKEAVISENS MENING: økonomi vil ENIG forskning utvilsomt være avgjørende for hvordan et land klarer seg i den internasjonale konkur- ransen. Det tar tid å skape et innovativt samfunn. Derfor er det ingen grunn til å vente. Vi har det godt i dag, men kan få det enda bedre. Fram- tidens velferd er avhengig av dagens innovasjonspolitikk.

om president Georg W. Bush og statsminister Tony Blair har ført opinionen bak lyset med sine påståtte bevis for at Irak hadde kjemiske og Vanskelige (Foto: Jason Reed/Reuters/Scanpix) avgjørelser tjenesten er rasende fordi Downing terrorisme, og det virker som om man side FN og verdensopinionen da de gikk Street har vridd og vrengt på og overdre- bruker etterretningstjenesten som et til krig mot Irak. Men dersom det viser HILLARY CLINTON I SIN NYE BOK vet den informasjon de har gitt. Hvis det instrument for å iverksette det man for seg at de har satt til side sannheten i «JEG OG BILL»: kan dokumenteres at den politiske lengst har satt seg fore. bestrebelsene på å få det som de ville, vil De to vanskeligste avgjørel- ledelse har misbrukt etterretningsinfor- Demokratiet baserer seg på tillit de tape til slutt. Sannheten vinner over masjon, vil det ikke bli tatt nådig opp. mellom folket og de man velger som sine makten i et demokrati med en fri og sene jeg har tatt i mitt liv var å Vi har mange eksempler på at den representanter. Blir tilliten borte, må de uavhengig presse. Det er en av forskjel- UKEAVISENS MENING: fortsette politiske ledelsen har måttet stramme som mister tilliten, trekke seg. Det er for lene i alle fall på England og Irak. Hvil- FORSTÅR ekteskapet opp etterretningstjenesten fordi de har tidlig å felle noen dom. Vi må imidlertid ken status sannheten har i ulike deler av med Bill og å forsøke å bli valgt tøyd sine fullmakter og handlet ut fra det konstatere at Blair og Bush-administra- den amerikanske opinion, er vi ikke sikre de selv mente tjente landets interesser. I sjonen er på defensiven. Utsagn som at på for tiden. som senator for New York. USA er det tatt en rekke oppgjør med en «ingen tviler på om Saddam Hussein var litt for ivrig og handlekraftig CIA. Nå er virkelig, selv om han er borte nå» er bildet et annet. Nå er det den politiske billig retorikk. USA har en mektig og AV MAGNE LERØ ledelsen som leder an i et korstog mot handlekraftig politisk ledelse. De satte til [email protected] Tvilsom maktkritikk Tenk karriere en rapport fra Makt-og demokratiutredningen Men at det rettes kritikk mot det som faktisk Irettes det kritikk mot for tette bånd mellom skjedde i norsk Midtøstenpolitikk på 90-tallet, Master i CRM og MBA Utenriksdepartementet (UD) og den private forstår vi lite og ingen ting av. Her melder forske- forskningsstiftelsen Fafo, som har røtter i arbei- ren seg ut av den verden hvor politikk i fastlåste Informasjonsmøte derbevegelsen. Forsker Ellen Rømming peker på situasjoner utformes. Det var en bragd det UD at UDs og Fafos arbeid i Midtøsten ble drevet og Fafo sammen fikk utrettet og som førte til Onsdag 6. august fram av høyst aktverdige motiver, men at man i Oslo-avtalen. Skal man spille en rolle i en fastlåst Pilestredet 46 i Oslo bestrebelsene på å støtte fredprosessen overså en konflikt, må man gå utradisjonelle veier og spille del forsiktighetsregler for forholdet mellom et på personer som har tillit uavhengig av hvilke kl. 17.00 utøvende politisk organ og en privat stiftelse. posisjoner de har. Noen ganger er saken så viktig Samspillet mellom UD og Fafo ble drevet fram at man kan tillate seg å være dristig i forhold til For katalogbestilling: av et lite nettverk av personer der Terje Rød- det som må gjelde i en normalsituasjon. Den • ring 815 33 773 Larsen var sentralt. slags prinsipiell etterpåklokskap som Maktutred- • www.omh.no Det er positivt at Maktutredningen avdekker ningen her bedriver, har vi liten sans for. Vi hvordan samspillet mellom forskere og politi- skulle ikke sagt noe dersom UD og Fafo hadde • send MASTER 1960, kere skjer. Uten tvil har Fafo spilt en avgjørende drevet norsk Midtøstenpolitikk i en retning det oppgi navn og adr. rolle når det gjelder å legge premisser for norsk ikke var politisk flertall for. Men det skjedde ikke. utenrikspolitikk i Midtøsten. Og selvsagt skal man være på vakt mot at forskere overtar den rollen politikere eller embetsverket skal spille. Her står det om forskningens uavhengighet og det politiske ansvar. 4 ØKONOMI NR. 22 – FREDAG 13. JUNI 2003 – UKEAVISEN LEDELSE & SAMFUNN

Europeisk hull – Det europeiske konti- Forenkling og nentet er mangelfullt dekket i norske medier allment. Men i fjernsy- net er det snakk om et skal øke konkurransen regelrett hull. MEDIEPROFESSOR JOSTEIN GRIPSRUD TIL DAGENS NÆRINGSLIV om offentlige kontrakter

Anti- Straff for ulovlige avtaler, Kanaler Lov om offentlige enklere regelverk og bedre Planarbeidet koordineres av drømmelag anskaffelser rådgiver Henrik Bjørge ved de- – En regjering med Jens informasjon skal gjøre det partementets seksjon for næ- ■ Stoltenberg som stats- lettere å konkurrere om Ny lov og forskrift om ringsrettet offentlig konkurran- offentlige anskaffelser trådte sepolitikk. minister, Øystein Djupe- offentlige kontrakter. En ny i kraft 1. juli 2001. Fra samme – Er det behov for å gå hardere dal som finansminister, handlingsplan avdekker tidspunkt fikk også kommu- til verks mot det kommunale nal sektor krav om å sikre kameraderiet? og Øystein Hedstrøm mangelfull kunnskap og som næringsminister, konkurranse om offentlige – Jeg velger å fokusere på at dårlige rutiner. kontrakter. det er skjedd en dreining hos of- er svært lang fra vårt ■ Målet er at bedriftene skal fentlige etater i retning av å drømmelag. AV ESPEN ZACHARIASSEN ha like konkurransevilkår og etterleve regelverket. Vi må [email protected] at innkjøpsregelverket skal huske på at reglene ikke har fått DAGENS NÆRINGSLIV stimulere til økt konkurranse. virke så lenge. Det er fremdeles PÅ LEDERPLASS En egen handlingsplan i regi av ■ Årlig kjøper det offentlige behov for å øke kompetansen Næringsdepartementet (NHD) varer og tjenester for 220 om reglene, og noen velger å har som mål å øke den reelle milliarder kroner. overse sine forpliktelser, sier konkurransen om offentlige Bjørge. En egen rapport om Gründerråd innkjøp av varer og tjenester. ulovlige anskaffelser foreslår til- Spesielt skal små og mellomsto- – Behov for kompetanse om tak og reaksjonsformer. Den er fra Bakke re bedrifter (SMB) få større mu- regelverk og organisering og ef- ute på høring i sommer. – Holdningen din bør ligheter for å slippe til. For å få fektivisering av innkjøp, særlig i – Hvordan vil dere sikre at små være at du tjener peng- til dette, må offentlige etater og små kommuner. og mellomstore bedrifter blir kjent bedriftene lære mer om regel- – Behov for «best-practice- med de nye reglene? ene før du bruker dem. verk og konkurranse. Regjering- modeller» som følge av mang- – Vi har en rekke kanaler, Derfor bør noe av det ens motiv for det siste er natur- lende kunnskap om betydning- blant annet et samarbeid med første du gjør, være å lig nok først og fremst å få mer en av god planlegging av Kommunenes Sentralforbund varer og tjenester ut av hver anskaffelsen, bruken av funk- og Næringslivets Hovedorgani- skaffe deg det beste krone. Tanken er også at bred sjonsbeskrivelser og hvordan li- sasjon. Begge har egne hjem- som finnes av styrings- deltakelse fra små, nyskapende kebehandling av leverandører meside om offentlige anskaf- verktøy, slik at du har bedrifter styrker konkurranse- kan sikres i praksis. felser, slik departementet også full kontroll over økono- kraften i norsk næringsliv. – Manglende kunnskap om har. Og Bedriftsforbundets betydningen av offentlig inn- medlemmer får informasjon via mien til en hver tid. Ha Skjerpet kjøp som et næringspolitisk vir- forbundets arbeid i Kontaktut- et realistisk budsjett. For snaut to år siden kom det en kemiddel og som et strategisk valget for offentlige anskaf- SVEIN BAKKE ny lov og nye forskrifter om of- virkemiddel for kostnadseffek- felser. I tillegg har Norsk Lys- TIL GRÜNDER fentlige anskaffelser, og spesielt tiv offentlig virksomhet. ingsblad et tilbud om kommunene fikk skjerpet kra- e-postvarsel om utlysing av nye vene sine. I utkastet til hand- Enklere kontrakter, svarer rådgiveren. lingsplanen fra NHD er det For å bøte på dette skal det først Han legger vekt på at temaet får Samspill laget en oversikt over de viktig- og fremst bli enklere å konkur- stadig større oppmerksomhet i ste utfordringene som må løses. rere om offentlige kontrakter. den offentlige debatten. med staten Leverandørene mener det er: Blant virkemidlene er et mer – Og flere lokale myndighe- – Norsk investorforum – Ulik praksis og manglende brukervennlig og oppdatert re- ter har egne fora der de diskute- har erkjent at skal eller uhensiktsmessige inn- gelverk, og en arbeidsgruppe rer dette med småbedriftene i kjøpsstrategier hos innkjøper. foreslår tilsynsordninger og sine kommuner, påpeker Hen- norsk næringsliv Dette gjør levering og konkur- straffetiltak mot offentlige eta- rik Bjørge. Offentlige etater kan risikere straffeforfølgelse komme ut av sitt uføre, ranse vanskeligere. ter som forsømmer dette. må det gås nye veier. Vi – Manglende regeletter- Konkurransetilsynet skal føre Mer for pengene ■ Informasjon og bevisstgjøring tror at løsningene må levelse, ulovlige direkteanskaf- tilsyn med ulovlig direktean- om dokumentasjonskrav fra felser og ufullkommen konkur- skaffelser som bryter med kon- Næringsdepartementet er i gang offentlige oppdragsgivere: Kart- finnes i et samspill ranse. kurransereglene. Tilsynet bør få legge og vurdere alternative mellom staten og pri- – Unødvendige og tyngende hjemmel til å bøtelegge opp- med og planlegger en rekke tiltak løsninger for effektiv innhenting vate, slik vi ser blant kvalifikasjons- og dokumenta- dragsgivere som visste eller for å øke bedriftenes muligheter av dokumentasjon og samtidig sjonskrav fra oppdragsgiversi- burde visst at de foretok en ulov- til å slippe inn på det offentlige unngå unødvendige dokumenta- annet i Finland, Irland den, noe som blir et byråkratisk lig direkteanskaffelse. Tilsynet sjonskrav overfor leverandørene. eller USA. hinder for å delta i konkurran- bør få myndighet til å oppheve markedet: sen, særlig for små og mellom- ulovlige kontrakter. Arbeids- ■ Veileder om offentlig-privat- PER MORTEN VIGTEL ■ I VG store bedrifter. gruppen går også inn for Best-practice-veiledning: Gi en samarbeid (OPS): Veilede om – Behov for økt kunnskap straffeforfølgelse av personer oversikt over relevante spørsmål hvilke prosedyrer som må følges om markedsmuligheter, her- eller foretak ved blant annet og utarbeide veiledningsmateri- når offentlige anskaffelser skjer under forbedringer i Doffin-da- manglende kunngjøringer. ale for å øke bevisstheten blant ved kontrakter om offentlig- tabasen der alle offentlige inn- Hele denne pakken forutset- offentlige oppdragsgivere om privat-samarbeid. kjøp kunngjøres. ter en detaljert rapporterings- muligheter og verktøy for anskaf- Oppdragsgiverne mener det det plikt for offentlige anskaffelser felser av tjenester som alternativ ■ Oppdatere kunngjøringsskje- er: av varer og tjenester. til egen produksjon. maene: Gjennomføre EØS- UKEAVISEN LEDELSE – NR. 22 – FREDAG 13. JUNI 2003 ØKONOMI 5 & SAMFUNN Menn holder på lederjobbene 84 prosent av lederposisjonene i Norge besittes av menn. Kvinner har kun 16 prosent av disse jobbene. Det viser en ny undersøkelse fra Maktutred- straff ningen. AV ANITA MYKLEMYR [email protected]

Forskerne Hege Skjeie og Mari Teigen konkluderer med at lite har endret seg på toppene av samfunnet i løpet av de siste tretti årene. Innenfor forsvarsledelsen er Mannsdominansen på toppen er fortsatt tilnærmet total. (Foto: Scanpix) mannsdominansen total. Blant de 238 største norske selska- for å få flere kvinner til topps er av mennene er skeptiske eller pene i næringslivet, var det lederkurs for kvinner, rådgiv- imot slike tiltak. kun fem kvinner som hadde ningsordninger for kvinner, Forskerne går langt i å topplederposisjonen. I de 24 barnetilsyn og andre velferds- hevde at den frie forhandlings- selskapene som har mer enn ordninger, søkeprosedyrer for retten er årsaken til at krav om 4000 ansatte, var det i alt 15 å finne kvinnelige kandidater, likelønn blir neglisjert. Dette kvinner i konsernledelsene. fortrinnsrett og kvoteringsord- provoserer LO-leder Gerd-Liv 1725 norske toppledere er med ninger. Både i offentlig og pri- Valla. Hun sier hun er både i undersøkelsen, som risser vat sektor er søkeprosedyrer skuffet og oppgitt over at forsk- opp et bredt bilde av norsk le- det mest utbredte tiltaket. Der- erne ikke har satt seg bedre inn delseslandskapet. etter følger lederkurs og rådgiv- i forholdene i arbeidslivet, og ning for kvinner. påpeker blant annet at det ikke Myr av velvilje Fire av ti ledere i eliteutvalg- skilles mellom offentlig og pri- Forskerne beskriver norsk like- et svarer at de selv har tatt initi- vat sektor. stillingslandskap som ei myr ativ til ordninger for å øke an- Valla sier til Dagbladet at ho- av velvilje. Norge vil gjerne ha delen kvinner. Forskerne har vedproblemet ikke er likelønn. likestilling, og syv av ti ledere imidlertid funnet ut at flertallet Kvinner og menn har nøyaktig sier at likestillingen bør føres like tariffer. Utfor- videre. Men vi får det altså ikke dringen er at en helt til. Kvinnene og mennene Maskulin toppledelse halv million nord- i undersøkelsen er imidlertid menn arbeider ikke helt enige om årsakene til Andelen menn deltid, og at 90 mannsdominansen. Forsvaret ...... 100 % prosent av disse er Ledere i private advokatfirma . . . . 100 % kvinner. – Kvinner søker ikke Privat næringsliv, daglig leder/eier . 98 % Hun mener 86 prosent av mennene mener også at forskerne årsaken er at det er for få Politi og påtalemakt ...... 98 % burde være mer kvinner som søker seg til leder- Privat næringsliv, styreleder/eier . . 98 % opptatte av det po- stillinger. 77 prosent av kvinne- Samvirkebedrifter ...... 98 % sitive innen like- ne støtter dette synet. 61 pro- Adm. dir. media ...... 96 % stillingområdet. sent av kvinnene mener LO-lederen viser imidlertid også at for mye av Kirken ...... 94 % spesielt til fjorå- rekrutteringen til lederstilling- Arbeidstakerorganisasjoner ...... 64 % rets lønnsoppgjør er skjer gjennom uformelle Offentlige kulturinstitusjoner . . . . . 64 % hvor mange nettverk. Det er et syn kun som mente at lavtlønte, støttes av litt over en fjerdedel Regjering/statssekretærer ...... 57 % og da særlig (Kilde: «Menn imellom», av mennene. Makt- og demokratiutredningen) kvinner, fikk for Blant tiltakene som finnes mye. Små bedrifter taper mot de store Langt flere større enn mindre elektroniske markedsplasser er bare 12 prosent av bedriftene i bedrifter har tatt i bruk elektro- redusert siden toppen i år 2002 at de jevnlig handler her. 2000, blant annet som følge av Ytterligere ni prosent svarer at niske markedsplasser, viser en nedleggelser og sammenslå- de planlegger å ta til med elek- europeisk undersøkelse. inger. Nå i 2003 er det regis- troniske markedsplasser og e- trert rundt ett tusen slike mar- handel i 2003. Småbedrifter har ikke penger, kedsplasser på verdensbasis – hvis slurver med å legge oppdrag ut på anbud. (Foto: Per R. Løchen/Scanpix) kompetanse eller kvalifiserte mellom 300 og 500 av dem i Katalogkjøp folk til å henge med i dansen. Europa. Ifølge undersøkelsen er det de avtalens krav til kunngjørings- ■ Innkjøpspolitiske retningslinjer IKT, transport og logistikk, næ- store bedriftene som utnytter skjemaene og utforme dem så for staten: Få et enhetlig og ringsmiddel, landbruk og bygg Bransjetoppen markedsplassene mest. Ti pro- enkle og brukervennlig som enklere styringsverktøy for offent- og anlegg er de ledende e-bran- IKT, transport og logistikk, næ- sent sier at de handler her, mulig. Oppdatere og gjøre skje- lig innkjøp i staten og legge til sjene. Små, mellomstore og ringsmiddel, landbruk og bygg mens tallet for mindre bedrif- maene tilgjengelige for kunngjø- rette for forretningsmessige store bedrifter prefererer ulike og anlegg er i følge rapporten ter er fem prosent. ringer i Doffin- og Ted-databasen. innkjøp. typer elektroniske markeds- de ledende bransjene til å ta i Katalogbaserte kjøp og til- plasser. Rapporten bygger bruk elektroniske markeds- bud er det som er mest benyt- ■ Økt tilgang til markedsinfor- ■ Evaluering av effekter regionalt blant annet på statistikk utar- plasser. Men i forhold til det tet, enten det er store eller små masjon/enklere å kunngjøre i og lokalt: Innhente fakta og beidet av e-business Watch. År- samlede antall bedrifter i hver bedrifter. Auksjoner er mindre Doffin: Øke tilgjengeligheten og analysere av regelverkets sam- saken til at mindre bedrifter bransje er det ikke mange som benyttet. Hver fjerde oppgir at brukervennligheten av Doffin- funnsøkonomiske effekter etter henger etter i utviklingen er at handler på slike arenaer. I Eu- de svarer elektronisk på til- databasen. innføringen av nytt regelverk. de mangler kvalifiserte folk, at ropa er det totalt ikke mer enn buds- og anbudsutlysninger. det koster for mye å etablere litt over fem prosent, og disse Undersøkelsen antyder at pro- ■ Tilpasset bruk av andre lands ■ Ulovlig direkteanskaffelser – nødvendige IKT-systemer og at står for om lag 6,5 prosent av sentandelen her trolig er noe tiltak for: Kartlegge andre EØS- arbeidsgruppe (Auda): Evaluering de ikke klarer å finne ut hvilke den samlede sysselsettingen. I høyere for mellomstore bedrif- lands og USAs erfaringer og tiltak av innkjøpsregelverkets sank- elektroniske markedsplasser IKT-næringen, som en skulle ter. for SMB som ønsker å leverer til sjonsregler og forslag til nye eller som er de rette å koble seg opp tro var den nærmeste til å be- det offentlige. endrede regler/virkemidler. mot. Rapporten viser at antallet nytte eMarkedsplasser, svarer (Kilde: Norsk Lysningsblad) 6 ØKONOMI NR. 22 – FREDAG 13. JUNI 2003 – UKEAVISEN LEDELSE & SAMFUNN Proffe ledere med skreddersydd kommunal opplæring I Østfold jobber Kommu- innebærer en flatere organisa- sjonsstruktur med større ansvar nenes Sentralforbund med for en rekke ledere. Det betyr en skreddersydd opplæring økt behov for bedre skolering av lederne innenfor helse, skole og for å skape mer profesjo- de fleste andre tjenesteområder, nelle kommunale ledere. forklarer Sverre Hervik, spesial- rådgiver hos Kommunenes Sentralforbund (KS) Østfold. AV ESPEN ZACHARIASSEN [email protected] Selskap Fra en idé om å skaffe kompe- Opplæringen er kommet i gang tente lærekrefter for egne ansat- etter initiativ fra politisk ledelse te, har Fredrikstad kommune i Fredrikstad kommune. Omor- utvidet konseptet til en instans ganiseringer førte som kan bistå til økt ansvar for med nødvendig hver enkelt virk- lederopplæring somhetsleder, og «…lederen får mer for kommuner blant annet omleg- ansvar og tar mer i hele fylket. I gingen til kommu- praksis kan det nalt arbeidsgive- ansvar, noe jeg tror gir bli aktuelt å eta- ransvar for økt trivsel.» blere et inter- lærerne gir nye kommunalt sel- Med lokalt forhandlingsansvar får rektorene tøffere oppgaver som krever profesjonell håndtering. oppgaver for rek- Sverre Hervik, skap som (Foto: Berit Keilen/Scanpix) torene. Ideen har spesialrådgiver, KS koordinerer også bakgrunn i opplæringen i – For det første er det snakk mer direkte involvert i lønns- og krever mer av medarbeideren. sosialministerens samarbeid med om ren oppdatering på ledelse, tariffspørsmål. Det er en del uro Det fører både til at lederen får ønske om leder- lærekrefter fra der poenget er en større bevisst- om de lokale forhandlingene, mer ansvar og tar mer ansvar, opplæring i helsesektoren. høyskolemiljøet og fra kommu- gjøring. For det andre snakker og det har vi tenkt å gripe tak i noe jeg tror gir økt trivsel. Vi – I Fredrikstad kommune ble nene selv. Nå er det KS Østfold vi om mer spesialisert opplæ- ved å sette folk sammen og lage snakker med andre ord om et mellomledersjiktet fjernet. Det som trekker prosessen videre. ring ut fra den enkelte kommu- gode rutiner. På den måten bør bedre arbeidsmiljø, mener Her- nes behov, sier Hervik. Mens or- man få et felles grunnlag å styre vik. dinær opplæring i ledelse kan på, slik at man unngår for- kjøpes nær sagt hvor som helst, skjellsbehandling. Landsomfattende er det en større utfordring å – Hvilke gevinster ser du i I praksis har det ikke vært like RØYKFRITT PÅ JOBBEN? dekke spesialiseringsbehovet. enden av denne prosessen? lett å opprette et samarbeid om Det er mange gode grunner til å innføre røykfrihet på arbeids- – Da kan det bli aktuelt å – Når lederne får økt ansvar, lederutdanning på tvers av kom- plassen. Viktigst er hensynet til de ansattes helse og livskvalitet. trekke veksler på kompetansen betyr det samtidig at de får mer munegrensene i Østfold. Innføring av røykfrihet krever tid, engasjement og tålmodighet. rundt om i kommunene, tror frihet til å bestemme hvordan – For øyeblikket ligger den Bedrifter er forskjellige og alle må finne ”sin vei” gjennom de Hervik. de skal gjøre jobben sin. Det blir delen av prosjektet litt i dødvan- på samme måte som det tota- net. Imidlertid driver flere kom- utfordringene prosessen mot røykfrihet møter. Bedriftspakke Behov lansvaret jeg har for KS Østfold. muner slik opplæring hver for for røykfrihet er en veiledningsperm som presenterer ulike Han ser det største behovet ved Gjør jeg en feil, må jeg ta det på seg, og vi har ikke lagt vekk fremgangsmåter dere kan bruke. skolene, hvor mange rektorer min kappe. På den annen side ideen om en felles løsning. Den LYKKE TIL MED Å GJØRE DIN BEDRIFT RØYKFRI! har fått delegert mye myndig- er det ingen som legger seg opp beste løsningen kan være å etab- het. i hvordan jeg gjør jobben, bare lere regionale enheter innen fyl- Pakken koster kr 500,– og kan bestilles på tlf. 24 16 35 98, – I tillegg har kommunene resultatene er gode, svarer spe- ket, eller større enheter på tvers e-post: [email protected] eller www.tobakk.no overtatt forhandleransvaret med sialrådgiveren. av fylkesgrenser eller for hele lærerne fra staten. Det betyr – I tillegg legges det mer vekt landet, sier Sverre Hervik. blant annet at rektorene blir på skjønnsavgjørelser, noe som

Lese-, skrive- og regnevansker kan være årsaken til kostbare feil og misforståelser i arbeidslivet. Kvalifisert veiledning av med- arbeidere med disse vanskene kan være et svært effektiviserende tiltak for virksomheten. AOF i samarbeid med Høgskolen i Nord- Trøndelag tilbyr høyskolekurs (15 studiepoeng): Veiledning av medarbeidere med lese-, skrive- og regnevansker

cox design Kurset gir kompetanse innen behovs- identifisering, kommunikasjon, selv- oppfatning, motivasjon og veiledning.

Ring 23 06 12 50 eller se www.aof.no UKEAVISEN LEDELSE – NR. 22 – FREDAG 13. JUNI 2003 ØKONOMI 7 & SAMFUNN

IKKE FOR MYE AV DETTE: Denne traileren kjørte av veien like ved Orkanger, og blir det for mange ulykker på strekningen, går det ut over inntektene til Orkdalsvegen AS. (Foto: Thor Nilsen/Scanpix)

TRONDHEIM

Norges E6 E39

Børsa Klett ORKANGER Buvika Ketil Sand er daglig leder i Orkdalsvegen Melhus AS, som sskal drive den 27 kilometer lange strekningen fra Klett i Melhus E6 kommune til Baardshaug i Orkanger. (Kartgrafikk: Jørn Støylen) første han aldri bygget før. vår inntjening ikke blir dårli- – Veimyndighetene stiller OPS gere dersom trafikken på veien svært konkrete krav. Dersom re- blir lavere enn forutsatt, forkla- gulariteten ikke er bra nok, blir ■ OPS står for Offentlig rer Ketil Sand. privatbygde OPS-vei vi trukket i «lønn». Det kan skje Privat Samarbeidsmodell. 60 prosent av budsjettet skal dersom vi ikke klarer snøryd- ■ Det innebærer at et privat bompengefinansieres, resten dingen om vinteren, eller hvis selskap bygger en vei, en skal bevilges over statsbudsjet- veien skulle bli sperret av trær jernbanelinje eller en offent- tet. Statens vegvesen har hatt skal lønne seg for alle eller ras, påpeker Sand. lig institusjon som for ansvaret for planlegging av pro- Likeledes kan bedriften trek- eksempel et fengsel, og sjektet og gjennomføring av I april begynte arbeidet på ges, og hele strekningen drives kes dersom ulykkesfrekvensen driver dette i en avtalt peri- grunnerverv. Dette arbeidet har og vedlikeholdes fra 2005 til er for høy. Det er utarbeidet ode. Betalingen skjer i form pågått siden 1996. I tillegg har Norges første såkalte OPS- 2030. Skanska skal selv være normtall for hvor mange ulyk- av avtalte tilskudd fra det vegvesenet utviklet den norske vei. Et privat selskap skal entreprenør på anlegget. ker som vil være normalt for offentlige. OPS-modellen og gjennomført ulike typer veier, tall som de pri- ■ Det offentlige får en forut- tilbudskonkurransen fram til bygge veien, drive den i 25 Forutsigbare utgifter vate veiselskapene bør holde seg sigbar utgift i perioden, de kontrakten med utbyggerne. år og forhåpentligvis tjene Fordelen for det offentlige ved under. Driftsselskapet kan også private får en fortjenestemu- en OPS-kontrakt er at myndig- få trekk hvis for eksempel frik- lighet hvis prosjektet holder Tre veier penger på den, før den hetene ikke skal risikere kost- sjonen i veibanen er for svak, budsjettene. Som et prøveprosjekt innen na- leveres vederlagsfritt til- nadsoverskridelser verken på hvis det slites for dype spor i as- ■ Etter den avtalte tidsperio- sjonal transportplan, har Stor- bake til myndighetene. bygging eller drift. Utgiftene er falten, eller hvis luftkvaliteten i den vil anlegget normalt tinget vedtatt at det skal bygges faste og forutsigbare gjennom tunnelene er for dårlige. Da er overføres til offentlige uten tre OPS-veier i Norge i perioden AV DAG HÅKON HELLEVIK de 25 årene det private selskapet det opp til selskapet å vurdere vederlag. frem til 2008. Skanska og Laing [email protected] har til rådighet for å nedbetale utgiftene til vedlikehold og ut- ■ I perioden 2003 til 2008 har lagt inn et bud også på anlegget. Selskapet på sin side giftene ved «lønnstrekk» opp skal det bygges tre veistrek- strekningen på E 39 fra Lyngdal Begivenheten fant sted like sør kan tjene penger på prosjektet mot faren for ulykker og redu- ninger etter denne modellen til Flekkefjord, her under «pseu- for Trondheim, hvor Orkdalsve- gjennom å arbeide mest mulig sert fremkommelighet. i Norge. donymet» Listervegen AS. En gen AS skal drive en 27 kilome- rasjonelt og økonomisk. Det of- – Til gjengjeld vil vi få bonus annen anbyder er Veidekkes sel- ter lang strekning av E 39 fra fentlige vil i hele perioden stå hvis ulykkestallene er lavere skap Allfarveg, som var «ta- Klett i Melhus kommune til som «eier» av veien og påse at enn normen. Vi vil få større ut- være ferdig 1. september 2005. pende finalist» i kampen om Baardshaug i Orkanger. Av den følger lovbestemte krav til betalinger dersom trafikken på Den skal i all vesentlighet låne- strekningen Klett - Baardshaug. denne strekningen skal 22 kilo- utforming og standard. veien blir mer enn 20 prosent finansieres, og de årlige utbeta- Det tredje prosjektet er E 18 fra meter bygges helt nytt, og av – Og blir ikke kravene opp- høyere enn de prognosene som lingene fra myndighetene skal Kristiansand til Grimstad, hvor dette igjen vil mer enn 10 kilo- fylt, vil vi bli trukket i våre årlige ligger til grunn for kontrakten, dekke både avdrag, renter og kontrakten etter planen skal meter være tunneler. utbetalinger, fastslår daglig tilføyer han. daglig drift. Kontrakten er fast- inngås i 2005. Fire konsortier bød på pro- leder i Orkdalsvegen AS, Ketil satt i dagens kroneverdi, og vil Laing har vært involvert i en sjektet. Kontrakten gikk til Ork- Sand. Han har vært 18 år i Sel- Indeksreguleres bli regulert etter en indeks som lang rekke lignende prosjekter, dalsvegen AS, som i sin tur er et mer Skanska, har vært regiondi- Den nye veien blir kortere enn er definert i kontrakten. både veier og jernbanestrek- prosjektselskap eid 50-50 av rektør for anlegg og har sittet i den gamle, og gir noe kortere – Bilistene vil passere en ninger i og utenfor Storbritan- svenske Skanska BOT AB og konsernsledelsen med ansvar reisevei mellom Trondheim og bomstasjon, men bompengene nia. For Skanska er privat vei- britiske Laing Roads Ltd. De for forretningsutvikling. Han Orkanger. Den gamle veien er går ikke til Orkdalsvegen AS. bygging en nyere erfaring, men fikk kontrakten med et bud på har vært med på å bygge både svingete og smal, og bli lig- Bomavgiften er myndighetenes konsernet har gjort ferdig en 1,45 milliarder kroner. For dette Oslo City og Aker Brygge i ho- gende som en bygdevei langs måte å finansiere utbetalingene motorveistrekning mellom beløpet skal den nye veien byg- vedstaden, men noen vei har fjorden. Den nye veien skal til oss på. Men det betyr også at Lahti og Helsingfors i Finland. 8 ØKONOMI NR. 22 – FREDAG 13. JUNI 2003 – UKEAVISEN LEDELSE & SAMFUNN Et enklere liv i det indre marked en 1. januar 2003 feiret det mulig å vedta alle Delors’ marked. Denne økte konkur- beregnet at sysselsettingen i EUs indre marked sitt Perspektiv regler. Mellom 1986 og 1992 ransen betyr lavere priser og dag er 1,46 prosent høyere enn Dtiårsjubileum, som ble vedtok EF nærmere 280 for- større vareutvalg for forbru- den ville vært uten det indre markert av Frits Bolkestein, & debatt skjellige lovtekster som skulle kerne. Undersøkelser utført av marked. Hver husholdning kommissær for det indre åpne de ulike nasjonale marke- Europakommisjonen viser at beregnes å ha fått i gjennom- marked. Bolkestein uttalte at «Det europeiske dene for hverandre. 12 forskjel- 80 prosent av befolkningen i snitt 5700 euro i ekstra inntekt det indre marked har forandret integrasjons- lige nasjonale regler ble erstat- EU-landene mener at det indre de siste ti årene på grunn av det Europa til det ugjenkjennelige tet med én felles europeisk. marked har ført til større indre marked. på ti år. Resultatet er millioner prosjektet brukte vareutvalg, og 67 prosent Staten sparer penger som nye arbeidsplasser og flere økonomisk Enklere for næringslivet mener at det har ført til lavere følge liberalisering og økt hundre milliarder euro i økt Det indre marked har gjort livet priser. De senere årene har konkurranse på offentlige velstand. Innbyggere i EØS- integrasjon for enklere for svært mange bedrif- konkurranseutsetting av tidli- anbud. Kommisjonen har også området kan fritt studere eller å oppnå fredelig ter, ved å redusere byråkratiet gere statsmonopoler som lagt frem nye forslag for å arbeide i andre EØS-land. knyttet til varetransport over telekommunikasjon og luftfart integrere markedet for offent- Forbrukerne har et større samarbeid grensene. EUs prinsipp om ført til ofte dramatisk lavere lige kontrakter. utvalg av varer å velge mellom. mellom gjensidig godkjennelse innebæ- priser. Bedrifter har adgang til et langt rer at bedrifter, ved å overholde Men det indre marked har Det indre marked større marked, og påføres færre europeiske land.» regelverket i sitt eget land, kan også gitt oss rettigheter. Når er ikke ferdig! utgifter forbundet med eksport. drive handel i alle landene i det man handler i et annet land i Allikevel er ikke det indre Bolkestein mente allikevel at indre marked. EUs regelverk, det indre marked, har man marked fullført. Frits Bolke- det indre marked kan fungere Av Gerhard Sabathil som ofte kritiseres for å være samme forbrukerrettigheter stein har planene klare: Under- enda bedre enn det gjør i dag. for detaljert og byråkratisk, har som når man handler i hjem- søkelser viser at EU kan få store i mange tilfeller faktisk vært landet. Over 15 millioner EU- makroøkonomiske effekter av Hvorfor et indre marked? mislykket. Hvert land ville forenklende. Det har erstattet borgere har flyttet over grenser en full finansiell integrasjon, Det europeiske integrasjons- holde på sine regler, og lenge femten forskjellige regelverk i for å arbeide, studere eller med kanskje så mye som 0,5 prosjektet brukte økonomisk var EF-systemet fullstendig de ulike EU-landene. Dette har tilbringe pensjonisttilværelsen i prosent økning i sysselset- integrasjon for å oppnå fredelig handlingslammet. også bidratt til å åpne eksport- et annet EU-land. Også mange tingen. Det er også behov for å samarbeid mellom europeiske Gjennombruddet kom da markeder for små og mellom- nordmenn benytter seg av disse fjerne barrierer for tjenestey- land. Allerede i 1968 var toll- Kommisjonspresident Jacques store bedrifter, som ellers ikke rettighetene. En million ung- ting over grensene, noe som er barrierene mellom europeiske Delors i 1985 lanserte en ville hatt ressurser til å delta på dommer har tatt deler av studi- særlig viktig fordi tjenesteyting land fjernet. Men arbeidet var reformpakke som skulle slutt- markedet i de ulike EU-lan- ene sine i utlandet ved hjelp av står for 70 prosent av EUs BNP ikke over. De såkalte «non-tariff føre det indre marked innen dene. EUs Erasmus-program, som og sysselsetting. Dette er sikte- barriers» – ikke-tollrelaterte 1993. Med dette initiativet også Norge deltar i gjennom målet for forslag Kommisjonen handelshindringer – var frem- klarte han å samle alle EFs Til forbrukernes beste EØS-avtalen. nylig har lagt frem. deles et stort problem og økte medlemsland. Enhetsakten, Forbrukerne har i stor grad kostnadene forbundet med som inneholdt traktatsen- vunnet på det indre marked. Økt velstand Gerhard Sabathil er ambassadør eksport til andre EU-land dringer som skulle gjøre det Bedrifter benytter i økende grad 10 år etter at det indre marked ved Europakommisjonens delega- betraktelig. Tidlige forsøk på å enklere å vedta endringer i de nye markedene de har fått trådte i kraft 1. januar 1993, ser sjon til Norge og Island. fjerne disse barrierene var lovverket, ble vedtatt for å gjøre tilgang til gjennom det indre vi at mye har endret seg. Det er www.europakommisjonen.no

HURDALSJØEN HOTELL OG KONFERANSESENTER God mat, godt Kurs • Seminarer utstyr, god atmosfære og fri transport på enkle vilkår Konferanser • Reiser - er noe av det vi tilbyr! Nytt konferansesenter for lederutvikling

wwwhurdalsjno Tlf 63 98 75 00 hurdalsj@onlineno Velkommen til

God ledertrening krever et miljø hvor det skapes rom for inspirasjon, refleksjon, ettertanke samt gode forutsetninger for læring og utvikling. Senteret er bygget med dette i tankene. 1200 m2 i håndlaftet tømmer, bestående av plenumsal, grupperom, pausearealer, stor sal for bespisning og eget kjøkken. Vi ønsker å tilby et komplett tilbud for grupper i størrelse 10–65 personer som ønsker et unikt konferansesenter, og for de som i enkelte tilfeller har et Høyklasse hotellrom behov for å komme vekk fra det «offentlige» rom. Egen velværeavdeling God og velsmakende mat Velkommen til Senter for Bærekraft. Spennende aktivitetsmeny Åpnes 1. oktober 2003 Gode kurs og konferanse fasiliteter www.soriamoria.no Tlf. 71 26 47 00 Voksenkollveien 60 - 0790 Oslo WWW.HUSTADVIKA.NO Tel 23 22 24 00 - Fax 23 22 24 01 40 min.fra Molde 1 time fra Kristiansund Vil du annonsere her? Ring 22 31 02 13 og snakk med Mona. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 22 – FREDAG 13. JUNI 2003 ØKONOMI 9 & SAMFUNN Kundeservice på Telenor-vis «Velkommen til kundeservice i Telenor! For å kunne hjelpe deg best mulig, Markedsmakt trenger vi å vite om henvendelsen gjelder et privat abonnement eller bedriftsabon- nement. Vennligst svar med PRIVAT eller BEDRIFT.» Jeg sitter musestille. Selv om en automatisk dame med teflonstemme ber meg om det, nekter jeg å si tåpelig ord rett ut i luften. Jeg sitter dog i et kontor- ut av balanse landskap. «For å kunne hjelpe deg best mulig, trenger vi å vite om henvendelsen gjelder et privat abonnement eller bedriftsabon- nement. Vennligst svar med PRIVAT eller når kundene mister tålmodigheten BEDRIFT.» Allerede på forhånd har jeg tapt. Bare tanken på forrige telefon til Telenor Hva skjer med markeds- Telemarkedet makten når stadig flere kundeservice gjør meg rasende. Jeg vet ■ Telenor er fremdeles hva som møter meg – og jeg vet hvordan kunder synes stadig suverent størst på det jeg kommer til å reagere. Nemlig som dårligere om den domine- norske telemarkedet. Målet sist gang. Stadig sintere og stadige er å ha 60 prosent av høyere ropte jeg «privat» og «faktura» rende markedsaktøren? mobilmarkedet, 63 prosent og alskens andre tullete ord inntil jeg Telenor tøyer i alle fall av ADSL-markedet og 70 følte meg så dum at jeg sprakk og skrek prosent av all fastlinjetrafik- «dustetelenor» så høyt at fruen i heimen grensene for kundenes ken. lurte på hva jeg holdt på med. Men da tålmodighet når et av satt jeg tross alt hjemme. selskapets styremedlem- identifiserer seg med det «For å kunne hjelpe deg best mulig, mer, Einar Førde, bedriver samme selskapet. Hvordan trenger vi å vite om henvendelsen gjelder har Telenor maktet å snu et i et privat abonnement eller bedriftsabon- harselas i en avisartikkel. utgangspunket velvillig men- nement. Vennligst svar med PRIVAT eller neske, slik at vedkommende BEDRIFT.» AV BENT OVE AULID ender opp med å skrive nid- Jeg nekter. Kroppen min rister av [email protected] historier i avisen? sinne. Jeg legger på. Nei – jeg kliner røret – Posten er ikke et selskap på. Voldsomt. Svært voldsomt. For noen dager siden hadde folk er stolte av. Posten må til- Einar Førde, tidligere kirke- passe seg. Posten er på Annen akt og undervisningsminister og mange måter der Telenor var Etter mange telefoner og neste like kringkastingssjef, fått nok av for 10-12 år siden, sier Dag mange brutte avtaler får jeg beskjed av Telenor. I Bergens Tidende Inge Fjeld, merkevarespesia- damen i den andre enden at det er fortalte han om da den gamle list i Bates reklamebyrå. Det er grenser for hvor langt kundenes tålmodighet kan tøyes uten at umulig å gi beskjed om feil per telefon. tjenestetelefonen hans skulle Lenger siden er det ikke. det går ut over selskapets langsiktige mål. (Foto: Stockmarket/Scanpix) Jeg må sende en faks. Til noe som heter overføres til en ny person og Siden Telenor var det sidrom- Findexa og som gir ut telefonkatalogene. til ny betalingsadresse. pa Televerket. Som adminis- fonkøen, klager på teller- tidig er viktig å være klar over Med rød tusj skriver jeg «Denne er Svært mange Telenor- trerte telefonkøen og ellers skrittprisene og klager på hva at alle før eller siden kommer feil, ring meg!» på tvers av fakturaen og kunder kan trolig fortelle om plasserte ut røde telefonkios- det måtte være – men nå er til et punkt der kundene rea- legger den i faksen. Planen min er å minst én liknende traumatisk ker. Lenge før verket ble Tele- Telenor blitt en kommersiell gerer på forholdet mellom sjekke hvor mange ganger jeg må sende nærkontakt med selskapet. nor, it-investeringer og prakt- aktør med konkurrenter. Hva pris og kvalitet. faksen før jeg i det hele tatt får svar. Alle er blitt grenseløst irri- bygg på Fornebu. Og om skjer da med en bedrift som – Da blir oppgaven å veie Etterpå skal jeg finne ut hvem som er terte, selv om få Einar gikk i tre har rykte på seg for å irritere det langsiktige – merkevaren ansvarlig for Findexa og spørre denne kanskje har latt kanalar, er det kundene og brøyte vekk kon- og omdømmet – mot det sjefen om hva han eller hun synes om seg irritere nok «Oppgaven blir å veie ingen ting kurrentene? kortsiktige, gevinsten du kan slik kundebehandling. til å ringe Post- mot oppstyk- Merkevarekonsulent Bjørn ta ut der og da, sier Ulvær. Ingen ting skjer. og teletilsynet, det langsiktige – kingen av Petter Ulvær i Markup er ikke For ham følger det av pro- Ikke dagen etterpå heller, da jeg sen- skifte telefon- merkevaren og Telenor. Hvert sikker. blemets indre logikk at be- der faksen én gang til. Vel å merke med selskap og el- forretnings- – Det er et vanskelig spørs- drifter som har en domine- tydelig påskrift: «Annet forsøk» lers styre fælt, omdømmet – mot det område fikk mål. Telenor har på mange rende markedsposisjon, også Men tredje gangen, ni dager senere, slik Einar Før- kortsiktige, gevinsten sitt eget navn områder en dominerende sliter med å balansere dette. skjer det noe. Det ringer. Utrolig! En des kone til og sin egen markedsposisjon. Bedriften – Er du stor, har du ofte hyggelig stemme som spør hva hun kan slutt gjorde. du kan ta ut profil. Minst. er flink til å utnytte denne po- svært mange ulike kunde- gjøre for meg. Førde selv der og da.» – De atskil- sisjonen til å ta ut en høyere grupper med ulike interesser. – Spørsmålet er ikke hva du kan gjøre tar alle avsteng- te enhetene pris. De fleste som er i en slik Du kan ikke tilfredsstille alle for meg, men hva du kan gjøre for deg selv. ningene og alle var nyttige for posisjon, gjør jo det. Det er jo samtidig. Du trives med arbeidsplassen din, gjør du telefonsamtalene for å få Tele- å takle overgangen fra tele- derfor så mange forsøker å I tillegg har du den norske ikke? nor til å rette opp Telenors verkmonopolist. Nå må det komme dit. ryggmargsrefleksen, som sier – Jo. egne feil, med det positive. tenkes mer på tvers for å bli at det prinsipielt er uheldig, – Da må du umiddelbart få gjort noe – Lyspunktet er at jeg nå sit en tydelig enhet i markedet, Kort- og langsiktig nesten mistenkelig med en med den helt utrolige dårlige måten kun- på eit hysterisk morosamt innrømmet Telenor Norge- – Enhver merkevarestrategi stor markedsadel. Store mar- dene blir behandlet på når de ringer 05000. materiale som mine vener sjefen Morten Karlsen Sørby skal øke bedriftens lønnsom- kedsandeler trigger en anti- Telenor er bare én av flere telefonleveran- meiner er nok til å gi meg et til It-avisen tidligere denne het. Dersom du kan oppnå monopolistisk holdning – det dører, og det er vel for dumt for dere om namn som humorist. Dette uken. dette målet med andre virke- er ikke til å unngå i Norge. dere mister kunder bare fordi vi ikke orker å eposet om Telenors kontakt midler, for eksempel ved å ut- Det stilles ekstra store krav ringe 05000. Jeg tuller ikke, for meg er dette med kundane kjem eg nok Forståelig nytte markedsposisjonen, da til ledelsen i slike bedrifter: grunn god nok til å bytte telefonselskap. ikkje til å skrive ut før eg har Nå lover Karlsen Sørby økt har jeg vanskelig for å kriti- De må ha øret på skinne- – Jeg vet det. Du er ikke den første gått av som styremedlem i kundefokus og etablering av sere det på et rent forret- gangen. Det gjelder å følge som har sagt det. Det er blitt sagt fra selskapet, skriver han. «Telenor» som et enda ster- ningsmessig grunnlag, sier med. Plutselig kan dagens oppover, det vet jeg, svarer den hyggelige kere navn i markedet. Men er Ulvær. markedsbetingelser være helt stemmen. Gamle venner det for sent? Hva skjer når så Selv om han synes det er andre enn de som ga suksess Hun lover å ordne opp i saken min Hvordan i all verden er det mange er så grinete på en be- vanskelig å kritisere en be- i går. Og da kan et dårlig om- også. Jeg krysser fingre. I går var det to mulig å stille seg slik? Det er drift? Riktignok er Telever- drift som kapitaliserer på dømme lede til raske tap av måneder siden hun lovte å gi beskjed til neppe helt feil å anta at en ket/Telenor vant til å være markedsposisjonen sin, markedsandeler, advarer fakturaavdelingen og at jeg skulle høre som sitter i styret i et selskap, hoggestabbe – klager på tele- understreker han at det sam- Bjørn Petter Ulvær. fra dem med en gang etterpå. 10 FORSKNING NR. 22 – FREDAG 13. JUNI 2003 – UKEAVISEN LEDELSE & UTDANNING Kosmetikk og motorsykler på omdømmetoppen Test ditt (Foto: Ian Hodgson/Reuters/Scanpix) omdømme med ny og omfattende metode i regi av BI Hells Angels kjører Harley-Davidson, men har ikke ødelagt ryktet til fabrikken. I samarbeid med det ameri- kanske Reputation Institute armasi- (RI) lanserer Handelshøy- Fselskapet Johnson & Johnson er skolen BI en ny metode for det amerikanske selskapet som amerikanerne selv stoler mest på, i følge Reputation Institutes årlige måling av omdømmemåling i Norge. omdømme i næringslivet. Selskapet er en av gigantene innen- Metoden er basert på RIs for helserelaterte produkter – kremer, babypudder og kontakt- linser for å nevne noen eksempler – og selskapet har holdt Reputation Quotient, eller førsteplassen på rankingen siden listen ble introdusert i 1999. «omdømmekvotient», en Dette skyldes ikke bare at folk er fornøyd med produktene. – Annonsene deres virker ærligere. De snakker ikke til meg metode som brukes i over ovenfra og ned, de markedsfører seg på en måte som viser at 20 ulike land. de tror at forbrukerne kan tenke selv, sier et av intervjuobjek- tene som Wall Street Journal har intervjuet i samme anledning. AV DAG HÅKON HELLEVIK Et annet intervjuobjekt legger ut om sine reparasjonsutgifter [email protected] på en Ford varebil, som etter (Foto: Paal Audestad/Scanpix) mye klatting på verksted ble – Dette er en måling som vil solgt med tap. At Ford brukte kunne gi norske selskaper en slagord om «kvalitet som grundigere kunnskap om sitt jobb nummer én» i sine omdømme i samfunnet enn de annonser mot publikum, målingene som hittil har vært bidro i hennes øyne til å brukt i Norge, mener første- svekke bedriftens amanuensis ved BI, Peggy omdømme, nettopp fordi Brønn. hun følte seg dårlig Menys omdømme fikk en knekk da matkjeden – Dessuten gjøres tilsvarende behandlet .Derimot solgte gammelt kjøtt. undersøkelser i flere land, slik hadde den samme at norske selskaper kan måle bileieren bare gode erfaringer Peggy Brønn er sikker på at det blir mer og mer viktig hva slags omdømme seg opp mot kolleger og kon- med sin Harley-Davidson motorsykkel, og selskapene har i samfunnet. (Foto: Svein Erik Furulund/Scanpix) kurrenter i utlandet. Resulta- nettopp Harley-Davidson er nummer to på RQ-listen for tene av målingene blir ikke of- Hver undersøkelse bygger på 2002. Det til tross for at beryktede Hells Angels sverger til fentliggjort med mindre de Omdømmemåling svarene fra mellom 12 000 og Harley-en. Det kan jo hende fabrikanten ba intervjuerne spesi- deltakende bedriftene ønsker ■ Omdømmemåling basert 15 000 personer. Dette er ti fikt om å spørre motorsykkelgjengene i undersøkelsen. det selv, men alle får en range- på Reputation Quotient ganger så mange som det er Nummer tre på 2002-listen er Coca Cola, og nummer fire er ring av seg selv i forhold til måler samfunnets syn på vanlig å spørre i en under- godstransportøren United Parcel Service, UPS. Dell Computers andre deltakende selskaper, bedriftens produkter og søkelse som retter seg mot et var det eneste IKT-selskapet på ti- både i Norge og internasjonalt. representativt gjennomsnitt av på-topp-listen for 2002. tjenester, visjoner og leder- (Foto: Tom A. Kolstad/Scanpix) Reputation Institute er en skap, finansiell styrke, sam- befolkningen. Microsoft, som har falt fra privat forsknings- og rådgiv- funnsansvar, bedriftens rolle andre til trettende, og General ningsinstitusjon som har spesi- som arbeidsgiver og bedrif- Målgruppe Electric som har havnet på alisert seg på arbeidet med sel- tens følelsesmessige appell. – Bedriften som bestiller under- tjuende, er blant gigantene skapers og organisasjoners ■ Metoden bygger på inter- søkelsen, kan være med på å be- som har ramlet nedover på omdømme i samfunnet. Insti- vjuer med mellom 12 000 til stemme hvem som skal bli listene fra 2001 til 2002. tuttet selger omdømmemåling- 15 000 personer. spurt. Det betyr at bedriften kan General Electric har fått mye ene til næringsdrivende og ■ Handelshøyskolen BI står finne sitt eget omdømme net- pepper for en overdådig andre virksomheter, og arrange- bak den norske versjonen av topp i de gruppene som er vik- pensjonspakke til sin tidli- rer i neste uke en konferanse i målingen i samarbeid med tigst for dem, påpeker hun. gere konsernsjef Jack Welch. Oslo for å komme inn på mar- Selv har Peggy Brønn forsket Debatten omkring fallskjer- amerikanske Reputation Madland og Wara jobbet for Finance kedet i Norge. Institute. på bedrifters omdømme i flere mer og lederlønninger eksisterer – BI er med som faglig part- år, og har skrevet en bok som er Credit, mistet omdømmetogså i USA,og gikk selv konk. om de utbetalte beløpene må ner. Vi går god for at målingene pensum både på BI og på ha en del flere nuller foran kommaet enn her hjemme, før er faglig holdbare, og vi vil dess- sammen omfatter 20 enkelt- NHH. En lang rekke store nor- opinionen reagerer. Welchs avtaler føyde seg inn i rekken av uten få tilgang til resultatene i punkter. ske selskaper og offentlige eta- økonomirelaterte skandaler som har trukket selskapets forskningsøyemed, sier Peggy – To punkter under for ek- ter er invitert til norgeslanse- renommé nedover. (Foto: Anne E. Næss/Scanpix) Brønn. sempel samfunnsansvar vil ringen av RQ-målingene. Helt nederst på listen, som omfat- være om man mener at bedrif- Dersom mange nok er interes- tet 60 selskaper, finner vi kanskje Seks hovedpunkter ten behandler mennesker på en serte, vil de første målingene i ikke så overraskende Enron. Enrons RQ-målingene tar for seg seks god måte, og om man mener at Norge bli gjennomført til høs- «omdømmekvotient», 26,2 av ett hovedpunkter. De måler sam- bedriften støtter ideelle organi- ten. I Danmark vil RQ-måling- hundre oppnåelige poeng, er det funnets syn på bedriftens pro- sasjoner. På denne måten gir ene i år bli utført for tredje gang. laveste som denne målingen dukter og tjenester, deres visjo- målingene konkrete tilbakemel- – I en verden hvor produkter hadde registrert på fire år. Top- ner og lederskap, finansielle dinger på hva de spurte mener og tjenester blir mer og mer plasserte Johnson & Johnson styrke, samfunnsansvar, bedrif- er bedriftens sterke og svake like, vil selskapene og det de hadde til sammenligning en tens rolle som arbeidsgiver og sider omdømmemessig. Der- står for, bli mer og mer viktig. score på 82,1. bedriftens følelsesmessige ap- med er det lettere for bedriften å Da er det viktig for selskapene å pell. For hvert hovedpunkt legge en strategi for å rette på vite hvordan de blir oppfattet i Farmasigiganten Johnson&Johnson, måles det på to til fire under- det som måtte være galt, påpe- samfunnet omkring seg, under- som blant annet selger kremer, babypudder og punkter, slik at målingen til ker Brønn. streker Peggy Brønn. kontaktlinser, topper den amerikanske rankingen. SINGAPORE ER NÅ SARSFRITT FÅ GRATISNATT: Flybilletter med Singapore Airlines
samt  netter med frokost på hotell i Singapore       fra 
 Flybilletter
 netter i Singapore
fly til Bali
Lombok
Bangkok
Krabi
Phuket eller Langkawi fra 
 HOTELLTILBUD 5*HOTELL MED FROKOST I DOBBELTROM: Bali Thailand  Phuket Hotel Grand Mirage * Sheraton Grande Laguna * Pris pr person/natt kr  
 Pris pr person/natt kr 
 To barn under  år bor gratis Barn under år bor gratis med med  voksne  voksne

Lombok Thailand  Krabi Hotel Sheraton Senggigi * Sheraton Krabi Beach Resort * Pris pr person/natt kr 
 Betal for  netter
bo i  To barn under  år bor gratis Ett barn under  år bor gratis med  voksne med  voksne

GRUPPETURER MED TURLEDER: Inkluderer fly
skatter
transport
utflukter
* hoteller
flere måltider
inngangspenger samt turleder ved minst  påmeldte: SørAmerika Bolivia
Peru
Brasil  dager: avreise okt
nov
jan                             fra   
 Burma Yangon
Bagan
Mandalay
Heho
Inle Lake og Ngapali Beach  dager: avreise sep           fra   
 Jorda Rundt Los Angeles
Fiji
New Zealand
Sydney
Darwin
Bali
Singapore  dager:  nov
feb   fra  
 India Delhi
Jaipur
Agra
Cochin
Kumarakom
Periyar og Mumbay  dager: avreise  sep
apr        fra  
 SingaporeLombokBali  dager: avreise  okt
 nov
 des                                 fra  
 Mauritius  dager m/halvpensjon: avreise sep                                               fra   
 Inkluderer fly
skatter
transport
* hoteller
all mat og drikke: Mexico Hotel Oasis i Cancun  dager: avreise okt                                             fra  
 Mexico Hotel Oasis i Cancun  dager: avreise  nov (kun kr 
 pr dag!)                         fra  
 Den Dominikanske Republikk  dager: avreise  okt og  dager: avreise nov/nov           fra  
 PÅ EGENHÅND MEXICO OG DOMINIKANSKE REPUBLIKK: Mexico Hotel Oasis Puerto Aventuras * i Cancun Perioden juni  oktober: Pris for fly
flyskatter og  netter på hotell med alt av mat og drikke                                  fra  
 Tillegg pr ekstra natt pr person                                                                fra 
 Mexico Hotel Oasis * i Cancun Pris for fly
flyskatter og overnatting i  netter                      fra  
 Tillegg pr ekstra natt pr person                                                                fra 
 NB!  barn under  år bor gratis på rom m/ voksne på begge hotellene Den Dominikanske Republikk Viva Dominicus Beach *. Perioden juni  oktober: Pris for fly
flyskatter og  netter på hotell med alt av mat og drikke                                  fra  
 Tillegg pr ekstra natt pr person                                                                fra 


Den Dominikanske Rebublikk Reis trygt med våre samarbeidspartnere: Hotell med frokost Inkludert alt av mat og drikke: Pris pr person/natt i dobbeltrom:

Hoteller ( *) fra
 fra  
 Hoteller ( ) fra
 Bangkok ( *) *  
 Hoteller (*) fra 
 Singapore ( *) fra Phuket ( ) fra 
 Gjelder pr person/natt i dobbeltrom * Krabi (*) fra 
 Bali (*) fra  
  ROH tilbud!! Lombok ( *) fra 
 
Vi hjelper deg å skreddersy din drømmeferie! Betal for netter bo i Penang (*) fra 

 Be om katalog over våre reisemål i Østen
Betal for netter bo i Chiang Mai (*) fra 
 Det Indiske Hav
Stillehavet
Australia og Flere supre tilbud finner Vietnam (*) fra
 du i vår ROHkatalog Karibien Cruise og flybilletter Jorden rundt

www.wreiser. no • Pb 1037 • 3704 Skien • tlf 35 90 04 10 Ukeforum Utvalgte skribenter kommenterer og analyserer aktuelle Hans Henrik Arild Steinar Arne Jon Monica trender og begivenheter innen samfunn, økonomi og næringsliv. Ramm Hervik Holden Isachsen Salthella E-POST: [email protected] konsulent professor professor professor viseadm. direktør Renten må ned i Euro-landene uropeisk økonomi er ikke oppnå det, kreves en svak økono- bra. BNP-veksten er lav, ar- RENTENIVÅET misk utvikling i mange av Euro- Ebeidsledigheten er høy og landene. Dette skyldes at stram- økende, og flere land har alvorlige mere arbeidsmarked i de av problemer med store underskudd. Euro-landene som går bra, raskt på de offentlige budsjettene. Rik- slår ut i betydelig høyere inflasjon tignok er det betydelige forskjeller «Den europeiske enn to prosent, slik at det er behov mellom ulike land, der Tyskland sentralbanken har for tilsvarende lavere inflasjon i de er i den dårlige enden og Irland i landene som går dårlig. Dessverre den gode, men samlet sett er bil- knyttet mye kreves det større økning i arbeids- det ganske dystert. Hva er opp- prestisje til sitt ledigheten for å få inflasjonen skriften på en bedre utvikling? under to prosent, enn den gevinst Her vil jeg argumentere for at på inflasjonsmål, og i form av lav ledighet som en får i kort sikt er det først og fremst la- kan ikke så lett landene med høy inflasjon. Bak- vere renter som er løsningen, selv grunnen for dette er at ved infla- om et mer smidig arbeidsmarked endre det.» sjon ned mot 0-1 prosent vil en trolig er viktigst på lengre sikt. stange mot nedre grenser for lønnsveksten, fordi lønnskutt er Rigid arbeidsmarked vanskelig å få til, samtidig som det Den store syndebukken i euro- Av Steinar også er behov for lønnstillegg for peiske økonomi har i flere tiår Holden noen arbeidstakere. Sagt på en vært såkalte stivheter eller rigidite- Professor i samfunnsøkonomi. annen måte: den lave inflasjonen i ter i arbeidsmarkedet. Omfattende E-post: land som Tyskland «kjøpes dyrt» i trygdeordninger med dårlig opp- [email protected] form av svært høy ledighet, samti- følging av de trygdede, et stivbent dig som gevinsten i form av lavere oppsigelsesvern, og kollektive av- ledighet i høyinflasjonslandene er taler som vanskeliggjør lokale til- ene er lave blant annet på grunn liten. Dersom en hadde satt et høy- pasninger. En del reformer er blitt av et svakt aksjemarked. Offentlig ere mål for inflasjonen, for eksem- gjennomført, i varierende grad og etterspørsel er lav fordi de fleste pel tre prosent, ville behovet for med varierende suksess i ulike land har vansker med budsjettba- svært lav inflasjon i enkelte land land. Men mange av reformene lansen. I en slik situasjon er det blitt mindre, og en ville sluppet har fått feil fokus, som ved at for- behov for lavere renter, som gjør den ekstra arbeidsledigheten som søk på oppmyking av oppsigelses- det mer lønnsomt å investere, inntreffer når en «stanger mot vernet har medført «lommer» der samtidig som husholdningenes gulvet for lønnsveksten». Dermed oppsigelsesvernet ikke gjelder, forbruk stimuleres. Lavere renter ville arbeidsledigheten i Euro-lan- istedenfor generelt mer smidig- vil også kunne styrke aksjekur- dene samlet sett blitt mindre. het. I Spania for eksempel, har det sene og boligprisene, noe som store omfang av midlertidige an- igjen vil ha gunstig virkning på in- Kritikk fra flere hold settelser ført til at fast ansatte sitter vesteringer og forbruk. Ved at akti- Denne kritikken mot ESBs ambi- enda tryggere i jobben, samtidig viteten i økonomien stimuleres, vil siøse inflasjonsmål er ikke ny – som store deler av arbeidsstokken det offentlige få økte skatteinntek- mange økonomer (inklusiv under- sirkulerer mellom korttidsjobber ter og reduserte trygdeutgifter, slik tegnede) har fremmet lignende og ledighetstrygd. Danmark har at budsjettunderskuddene reduse- synspunkter lenge. James Tobin, hatt bedre suksess, ved en serie av res, og det blir rom for økt offent- nobelprisvinner i økonomi, og mindre endringer der det stilles lig forbruk og investeringer. La- blant ikke-økonomer mest kjent større krav om aktivitet fra de ar- vere renter vil også isolert sett for såkalt Tobin-skatt på valuta- beidsledige, i form av kvalifisering bidra til svakere euro, som vil være transaksjoner, beskrev proble- og jobbsøking, og mindre omfang gunstig for eksporten. mene ved å forsøke på for lav in- av passiv inntektsstøtte. flasjon i sin «Presidential Ambisiøst inflasjonsmål Address» til amerikanske økono- Lavere rente Heldigvis mente også Den euro- mer i 1971. Det nye nå er at kritik- På kort sikt vil imidlertid et mer peiske sentralbanken ESB også at ken kommer fra stadig nye kanter smidig arbeidsmarked uansett ha det var behov for rentekutt, og de – seneste The Economist, som på begrenset betydning. Det er ikke senket derfor renten med 0,5 pro- lederplass 26. mai i år argumen- først og fremst stivheter i arbeids- sentpoeng, til to prosent, i forrige terte for at inflasjonsmålet i Euro- markedet som gjør at bedriftene uke. Men europeisk økonomi har landene burde heves. Dessverre er ikke ansetter flere arbeidstakere. behov for flere rentekutt, og dess- dette lettere sagt enn gjort – ESB Årsaken er først og fremst at be- verre antydet ikke ESB noe i den har knyttet mye prestisje til sitt in- driftene ikke har behov for mer ar- retning. Den sentrale årsaken til at flasjonsmål, og kan ikke så lett beidskraft, fordi etterspørselen ESB gjennomgående har satt høy- endre det. Men det er lov å håpe. etter bedriftenes produkter er for ere renter enn det som europeisk Vil presidenten i Den europeiske sentral- lav. Eksporten er lav på grunn av økonomi trenger, er et for ambisi- banken (ESB), Wim Duisenberg, lytte til svak utvikling internasjonalt, og øst inflasjonsmål. ESB har som kritikken og gå tilbake på bankens en styrket euro som gjør europeis- mål å holde den årlige inflasjons- prestisjetunge inflasjonsmål? ke produkter dyrere. Investering- raten under to prosent. For å (Foto: Bernd Kammerer/AP/Scanpix) UKEAVISEN LEDELSE – NR. 22 – FREDAG 13. JUNI 2003 13

Siri Matz Torger Terje Terje Kirsti Janne H. Knut Siri P. Bjerke Sandman Reve Mikalsen Osmundsen Methi Matlary Røed Strandenes direktør, NHO fylkesrådmann rektor ved BI adm. direktør fremtidsanalytiker direktør, NHO professor forsker professor Når EU-toget går

år EU-toget går, bør vi forsø- EU-systemet er samlet sett. Dette ke å være med på reisen. EU/EØS gjelder for øvrig for de fleste land. NDette dreier seg ikke om medlemskap i EU eller ei, men I annen rekke det handler om å forsøke å være så Felles for alle norske aktørene er godt som mulig orientert og for- at de representerer en nasjon som beredt, og å påvirke – der vi kan – «Det hadde vært har frabedt seg formell innflytelse alle de ulike prosessene i EU som en stor fordel hvis i dette politiske systemet. Det er direkte eller indirekte vi få konse- ikke til å komme utenom at dette kvenser for Norge. Selv om Norge man i Norge kunne medfører en viss konkurranseu- ikke har adgang til de formelle, enes om en lempe når man jobber i Brüssel politiske beslutningsarenaene i eller i forhold til EU-landene. Selv EU, så er det likevel ingenting nasjonal, om vi kan påberope oss status som hindrer norske aktører i å EØS-strategisk som nesten fullverdig aktør i det være aktive lobbyister vis-à-vis indre marked og dermed en slags EUs institusjoner på linje med de handlingsplan.» legitimitet når det gjelder å ha cirka 20 000 andre lobbyistene i synspunkter på EØS-relevant re- Brüssel. gelverk, kommer vi i annen rekke når det gjelder oppmerksomhet, På dagsorden? Av Kirsti Methi betydning og lobbykraft. Lyspunk- For øyeblikket er det en rekke Direktør i NHO i Brüssel. tet i dette bildet er at hvis vi bruker saker på EUs agenda som burde E-post: [email protected] mye tid og energi på en systema- påkalle høy oppmerksomhet fra tisk og strukturert måte, så har vi politikere og ulike samfunnsgrup- gode eksempler på at vi kan bli peringer i Norge. Samtlige av tegien om det indre marked til hørt, bli tatt hensyn til og har kun- disse temaene burde i det hele tatt ulike interesseorganisasjoner, så net påvirke prosessen. Det krever figurere på den politiske dagsor- er dette likevel ingen garanti for at enten stor og intens ressursinn- den i Norge fordi de aller fleste av sakskomplekset vil figurere på vår sats og/eller regelmessig og kom- de aktuelle lovforslagene vil ende nasjonale dagsorden de neste må- petent aktivitet over tid. opp som EØS-regler i Norge. Ek- nedene eller årene. Et eksempel I tillegg hadde det vært en stor sempler på saker som er viktige – på hva som befinner seg i forsla- fordel hvis man i Norge kunne ikke minst for næringslivet – er get om den nye indre markeds- enes om en nasjonal, EØS-strate- direktivforslagene om miljøan- strategien, er å liberalisere vann- gisk handlingsplan som fra år til svar, oppkjøp av selskaper, felles- sektoren. Vil vi få en debatt i år kunne justeres i forhold til EUs skapspatent, vikarbyråer og ener- Norge om dette temaet før et nytt årlige og flerårlige sykluser, for- giforsyningssikkerhet. Alle disse EØS-regelverk er et faktum? mannskapenes prioriteringer og direktivforslagene vil hver for seg EUs egne handlingsplaner innen- endre betingelsene for hvem som Fragmentert for ulike, relevante områder. Det skal ansvarliggjøres når foruren- Det er nå arbeidet med å forsvare kunne ha gitt en felles retning og sing inntreffer, avgjøre hvorvidt sine interesser ideelt sett må be- nasjonal definisjon av de mest stemmerettigheter i aksjeselska- gynne. Det er slik grunnlaget for å EØS-relevante problemstillingene per kan differensieres og hvorvidt påvirke innholdet av eventuelle di- både for sentrale og lokale myn- norske oppfinnere og bedrifter rektiver best kan gjøres i den vi- digheter samt alle typer interesse- kan benytte seg av de samme pa- dere prosessen på veien mot å bli organisasjoner som ønsker å være tenteringsordninger som EU-lan- EU-regulering. Mange norske ak- aktive i forhold til utviklingen i dene, for å nevne noen av pro- tører vil primært være involvert i EU. blemstillingene. Felles for disse EU-prosesser via sitt medlemskap direktivforslagene er at de akkurat i ulike europeiske interesseorgani- for øyeblikket befinner seg i slutt- sasjoner i Brüssel, mens andre vil Hjemmeleksen fasen av den politiske saksbehand- agere direkte mot systemet uten å EU/EØS-arbeid handler jo ikke lingen, og enkelte av disse forsla- gå via «den korporative kanal». kun om å jobbe i Brüssel og mot gene vil sannsynligvis ende opp Norske myndigheter arbeider EUs institusjoner. Det handler som vedtatte direktiv før sommer- gjennom sine kanaler – enten like mye om å arbeide med sakene ferien. som Efta/EØS-land eller som indi- i Norge; gjøre hjemmeleksen. viduell lobbyist der hvor Norge Uten grundige, faglige analyser og Høringsrunder har sine egne, nasjonale interes- politisk debatt i Norge om ulike Men det finnes også en rekke pro- ser å ivareta som ikke deles av de konsekvenser av for eksempel ny sesser i EU som er i selve startgro- andre Efta-landene. Sånn sett kan EØS-lovgivning, vil det være lite å pen og hvor det er høy sannsynlig- man si at den norske påvirknings- jobbe for i Brüssel. Vi må vite hva het for at Europakommisjonen vil innsatsen mot EU-systemet er vi vil med Brüssel hvis vi først rei- foreslå regelverk etter omfattende fragmentert og interesse- og/eller ser dit. Det betyr at vi må ha grun- høringsrunder. Grønnboken om sektorbasert. dige og gjennomtenkte argumen- offentlige tjenester av allmenn Det er også svært stor variasjon ter, dokumentasjon og interesse og den nye strategien for mellom ressursinnsatsen til de inngangsbillett til de riktige miljø- det indre marked er begge eksem- ulike norske lobbyistene. Noen ene til rett tid. pler på saker hvor EU-toget akku- har årlige budsjetter som allokeres Da er det en styrke for alle nor- rat har forlatt stasjonen og har på- til en fast representasjon i Brussel ske miljøer at det har vært en na- begynt en reise som kan ende opp eller til et fast antall møter i Brüs- sjonal prosess, en viss grad av of- med et eller flere EU-direktiv med sel pr. år. Andre bruker ressurser fentlighet og politisk debatt rundt EØS-relevans. Til tross for at Næ- kun når det oppstår et problem og ulike sakskomplekser. Det styrker rings- og handelsdepartementet i bruker ikke beløp på Brüssel for oss alle – både faglig og psykolo- Norge nylig har sendt ut et hø- øvrig. Det er vanskelig å si hvor gisk – til å være med på de mange ringsdokument om den nye stra- stor den norske innsatsen mot togavgangene i EU. Siste uke

Nærings- og Distriktsutvi- POLITIKK klingsfond (SND). EUROPA Uansvarlig lederskap Utsatt Ap-leder Jens Stoltenberg anklages for uansvarlig makspris lederskap av forskningsleder Ny vind Avisene rapporterer om Johan P. Olsen ved Europa- utveksling av brede smil forskningsprogrammet mellom stortingsrepresentan- Arena. Årsaken er at Stolten- tene etter barnehageforliket. berg ikke følger opp utfor- i euro- Opposisjonens krav om dringene fra nei-siden, men maksimalpris på 1500 kroner vil vente med en dypere EU- fra neste år er utsatt ett år, debatt til partiet har snekret mens maksimalsatsen blir på ferdig sitt debattopplegg flaggene 2500 kroner neste år. Satsene nærmere 2005, skriver Natio- kan bli revurdert hvis det ikke nen. er blitt full barnehagedek- ning, skriver Vårt Land. Mistillit Utsatt til fiskeri Åtte av ti finnmarkinger fritak krever mer styring med Stortingsflertallets løfte om fiskerettighetene og fiskeripo- skattefritak for barnehage litikken, viser en undersø- betalt av arbeidsgiver er kelse som i dag presenteres utsatt og snevret kraftig inn, på seminaret «Fiskeri bak skriver Dagens Næringsliv. politikernes rygg?» i Oslo, skriver Aftenposten. Vil granske BaneTele SV-nei til Kontrollkomiteen på Stor- EU-regjering tinget vil at Riksrevisjonen SV-leder Kristin Halvorsen gir gransker Samferdselsdeparte- klar beskjed om at Ap ikke mentet, Jernbaneverket og kan få i pose og sekk. Der- den tidligere ledelsen i Bane- som partiet velger ny EU- Teles disposisjoner i det søknad, velger Jens Stolten- helstatlige selskapet, skriver berg samtidig bort Dagens Næringsliv. Avisen regjeringssamarbeid med SV, har tidligere avdekket flere skriver Aftenposten. økonomiske forhold som førte til at direktør Trygve Tamburstuen trakk seg fra – Makt- selskapet. Komiteen vil ha Unge Warsawa-innbyggere feirer ja-resultatet i den polske folkeavstemningen om EU-medlemskap. Er tiden moden for en gransket blant annet organi- arrogant sasjonsmodellen for sty- Karita Bekkemellom Orheim ringen av BaneTele. (Ap) anklager utdanningsmi- et ble Arbeiderpartiet og Nei siden slår tilbake. Leder alle politiske avkroker. Avgjø- nister Kristin Clemet for Thorbjørn Jagland som for av Nei til EU, Sigbjørn Gjelsvik, relsen faller om ett hundre maktarroganse. Orheim Dalvor dro i gang den parti- mener Polen ikke spiller noen dager, og for øyeblikket er det Tiltak for mener statsråden haster politiske debatten om norsk vesentlig rolle for norsk med- nei-folket som leder menings- gjennom saker i skolerefor- medlemskap i EU. Og nei-siden lemskap, mens hans nestleder målingene. Kampen står om en Finnmark men for å bli ferdig med mest var raske med å avfeie argu- Ågot Valle trekker frem selvrå- stor porsjon tvilere, og skepsi- Fiskeriministeren vil gi Finn- mulig før et regjeringsskifte, mentene på deretten ved å sen dreier seg både om følelser mark nye inntekter for å bøte skriver Dagbladet. vant manér. EU, EØS og ØMU vise til et Tysk- og om uvisshet om egen innfly- på nedturen i fiskerinæ- Jaglands ar- land som telse. ringen. Næringen, kystordfø- gumenter drei- ■ 1. mai neste år utvides EU trenger fi- rere og stortingsrepresentan- – Pinlig er seg om med ti nye land og vil bestå nanspolitiske Avtalen ter arrangerte et seminar om umyndiggjø- av 25 medlemsstater. virkemidler – Under forhandlingene om en utfordringene i går, hvor FN-politikk ringen av Norge har tilgang til EUs men som er utvidet EØS-avtale har den nor- statsråd Svein Ludvigsen Flyktningerådets leder Ray- N orge indre marked gjennom EØS- avhengig av å ske siden vært mildt sagt varslet blant annet en avgift mond Johansen, mener gjennom lover avtalen. Den sikrer norsk få med seg de tilbakeholdne med opplysning- som skal sørge for at lokal- regjeringen driver en pinlig og regler lan- næringsliv et visst innpass til andre ØMU- er til allmenheten. Det meste samfunnene får en del av FN-politikk ved å trappe ned det blir pålagt EU-landenes frie flyt av varer, landene og som er stått på trykk underveis, inntektene fra råstoffer som innsatsen i Afrika og sende gjennom EØS- tjenester, kapital og arbeids- den europeis- har journalister hentet fra kilder hentes ut i området. Han soldater til Irak, skriver Dag- avtalen. Og kraft. Til gjengjeld må Norge ke sentralban- i andre land i Efta eller på EU- vurderer også leveringsplikt bladet. ikke minst ut- ta inn i norsk lov direktiver ken. siden. Etter at Polen ga etter for av fiskeråstoff for trålerne. videlsen av EU som EU vedtar på noen EU-press og aksepterte forslaget østover i Euro- områder. Sverige som forhandlingspartene var Boligskatt pa, med et ØMU er den europeiske Også i Sverige blitt enige om før påske, har Ap-tiltak massivt ja i økonomiske og monetære braket det Utenriksdepartementet beslut- for trikk den polske fol- union, med felles valuta og nylig løs med tet å gi allmenheten en aldri så mot ledighet I Oslo ønsker Arbeiderpartiet keavstemning- pengepolitikk. Danmark, en ny EU-de- liten kikk på innholdet i den ut- Arbeiderpartiet ønsker å og Sosialistisk Venstreparti å en som baktep- Sverige og Storbritannia står batt – nær- videde EØS-avtalen. Vi har fått bruke 1,2 milliarder kroner på innføre boligskatt for å finan- pe. Han får utenfor ØMU. mest over en brøkdel av de kvotene Norge en tiltakspakke mot økende siere billigere trikkebilletter støtte av sin samme lest ønsket seg, og ingen tollfrihet arbeidsledighet, men bare en og renere bygater, skriver partileder Jens som før den slik det var med land i øst før brøkdel av forslagene vil få Dagsavisen. Skatten skal Stoltenberg. De mener tiden er norske folkeavstemningen i deres EU-medlemskap. Prisen flertall i revidert nasjonalbud- beregnes på grunnlag av moden for en EU-debatt, og at 1994. Denne gang dreier det for tilgang til det indre marked sjett, skriver Avisenes Nyhets- eldre takster, som vil gi en oppgjøret må komme ved Stor- seg om svensk medlemskap i er 1,84 milliarder kroner årlig byrå i Dagsavisen. Blant skatt på rundt 200 kroner og tingsvalget høsten 2005. Egent- den monetære unionen, som for de tre Efta-landene Norge, forslagene er 377 millioner totalt 500 millioner kroner i lig mener de at vi skulle tatt et betyr farvel til den svenske Island og Liechtenstein. Norge kroner i generelle virkemidler kommunekassen. standpunkt nå, men det er død- mynt. Parallellen til Norge er skal betale 1,79 milliarder kro- overfor næringslivet, der mye født så lenge sammensetningen bruddet med de partipolitiske ner av denne felles kontingen- er kanalisert gjennom Statens Forts. neste side på Stortinget utgjør et nei- skillelinjene. Tilhengere og ten – ti ganger så mye som i flertall i denne perioden. motstanderne finnes i nærmest dag. Sp-leder Åslaug Haga kon- UKEAVISEN LEDELSE – NR. 22 – FREDAG 13. JUNI 2003 15

PENGEPOLITIKK Skatte- Helt sykt smell i Oslo Sosialminister Ingjerd Schou Sykefraværet i Oslo kom- Gjedrem får (H) vil fjerne inntil 12 000 mune er skyhøyt. I første kroner i skattefordel for kvartal var fraværet 10,5 familier med én hjemmevæ- prosent. 3300 ansatte er rende ektefelle. Familieminis- borte fra jobben hver dag, i ter Laila Dåvøy (KrF) mener følge Aftenposten. Over gjennomgå det er i strid med Regjering- halvparten av disse er syke- ens politikk, skriver Aftenpos- meldt mer enn 56 dager i ten. Schou kommer med året. entralbanksjef Svein Gjedrem og styret i Norges forslaget i en høringsuttalelse Det gjennomsnittlige Gjedrem anklages for å Bank valgte å sette renten til skattekommisjonen, og fraværet for alle virksomheter Shandle i etterpåklok- ned, kom det signaler om at motivet er å fjerne forskjells- i hovedstaden er 6,4 prosent, skapens panikk når han han burde ta sin hatt og gå: behandling mellom sambo- og for hele landet 7,8 prosent. varsler kraftige rentekutt. Sjeføkonom Knut Anton ende og gifte. Dette kolliderer Verken økonomer eller Mork i Handelsbanken opp- med familiepolitikken til KrF. politikere fattet det som Nokia vil viser mannen Sentralbankens at særlig nåde. verktøy sentralbank- Revidert- tilbake Kritikken fra sjefen hadde Nokia øker markedstrykket faglig hold ■ I Forskrift om penge- gitt etter for slalåm for å ta tilbake tapte markeds- går i korthet politikk står det: politisk press Slalåmkjøringen fra sak til sak andeler, skriver Finansavisen. ut på at han §1. Pengepolitikken skal og vanskelig i revidert nasjonalbudsjett er i Særlig ille er det i USA, hvor ikke klarte å sikte mot stabilitet i den kunne fort- gang på Stortinget. Forhand- Nokia ikke lenger er nummer lese markeds- norske krones nasjonale sette. lingene med Frp og deretter én på listen over telefonpro- utviklingen og internasjonale verdi, Ap falt i grus, og da gjenstår dusenter. Men det skal satses og gjorde en herunder også bidra til Nettverk det for regjeringen å kjempe mer for å ta de tapte ande- brøler i å sette stabile forventninger om Gjedrem har for flertall i hver enkelt sak. lene tilbake, lover selskapet. opp renten i valutakursutviklingen. imidlertid Foreløpig er det et flertall juli i fjor. Pengepolitikken skal ikke bare sit- blant opposisjonspartiene på Allerede da samtidig understøtte tet på gjerdet Stortinget for å plusse på 800 var krone- finanspolitikken ved å inntil kritik- millioner kroner i forhold til Opec kursen i ferd bidra til å stabilisere ken begynte å regjeringens forslag, skriver med å ta livet utviklingen i produksjon hagle over Nationen. Regjeringen kom- kutter ikke av eksport- og sysselsetting. ham. Riktig- mer til å samle flertall for det Opec kutter ikke oljeproduk- industrien, og Norges Banks operative nok har han meste av sine saker, skriver sjonen før tidligst til høsten, arbeidsledig- gjennomføring av penge- ikke slått Dagsavisen. Finanskomiteen skriver Klassekampen. Analy- heten begynte politikken skal i samsvar tilbake skal fremme sin innstilling tikere venter et prisfall når å stige. med første ledd rettes gjennom senest lørdag 14. juni. produksjonen i Irak kommer Signalene nå inn mot lav og stabil media, men for fullt, men det vil ikke skje om at det inflasjon. Det operative som den fag- før om et par måneder. siste kuttet målet for pengepolitik- mann han er, ØKONOMI kommer til å ken skal være en årsvekst har han sett & SAMFUNN bli fulgt opp i konsumprisene som etter mulig- Enskilda ny EU-debatt i Norge? av flere rente- over tid er nær 2,5 pro- heter for å (Foto: Czarek Sokolowski/AP/Scanpix) nedsettelser, sent. gjøre en Kirke- topper oppfattes som bedre jobb. Et Enskilda Securities er kåret til kluderer med at EØS-avtalen er at Gjedrem problem for øl det beste meglerhuset i for dyr og for dårlig. Den innrømmer tabben og at tar sentralbanken er at man for- Kirken eier en stor aksjepost i Norden. DnB-markets gjør et samme stemningen går igjen i igjen det forsømte. holder seg til statistisk mate- Orkla, og en firedel av omset- kraftig byks oppover på listen Frp og SV. riale, som kan være noe i ningen i Orkla kommer fra øl. og havner på tidendeplass. Den eneste synlige begeist- Overdommer eldste laget i forhold til den Men dette er ikke noe pro- USB ligger på andre plass og ringen høres fra Eksportrådets Politisk kommer SVs finans- aktuelle økonomiske situa- blem sier lederen for kirkens ABG Sundal Collier er på direktør Arild H. Blixrud. Han politiske talsmann Øystein sjonen. Løsningen ble «Nor- fond, Egil Sundbye, til Vårt tredjeplass, skriver Dagens mener avtalen gir norsk ek- Djupedal med den skarpeste ges Banks regionale nett- Land. Næringsliv sportnæring forutsigbarhet i tilbakemeldingen. Han be- verk» som gjennom Lederen i kirkerådet, Thor mange år fremover. tegner sentralbankens hånd- intervjuer med ett tusen per- Bjarne Bore, mener fondet tering av renteverktøyet som soner et par ganger i året ikke bør investere i slike Rekordhøyt Møkka lei slett, og viser til at inflasjon- fôrer sentralbanken med selskaper, men Sundbye Den jevne holdningen til EØS- en har vært mye lavere enn mer oppdatert informasjon betegner Orkla som «et solid oljeresultat løsningen i forholdet til EU kan beregnet. I tillegg har en om tilstanden i norsk øko- norsk selskap som har vist Høy oljepris førte til at de åtte trolig oppsummeres i resultatet sterk valutakurs gitt et ras i nomi. ansvar, har god miljøpolitikk størst oljeselskapene på av en undersøkelse som tids- produksjon og sysselsetting. Tiltakene kommer i og god ledelse». norsk sokkel fikk et årsresul- skriftet The Economist har fått Djupedal hevder Gjedrem seneste laget med hensyn til tat på 118 milliarder i fjor. gjennomført: Den viser at nord- har oppnevnt seg selv til kronekursen. Også den menn er lei av å betale høye bi- overdommer. europeiske sentralbanken Tjener drag til EU uten å kunne påvir- har fortsatt å kutte. Dermed ke utformingen av de Bør gå er det store sjanser for at på renta Økt fare EU-direktivene Norge likevel Landsorganisasjonen retter renteforskjellen mellom Bankene drøyer med å senke må følge. Fagfolk mener vinden skytset mot tolkningen av Norge og EU ikke reduseres, utlånsrentene, og tjener for flytting fra øst mot et ja vil øke i styrke. Forskrift om pengepolitik- og det reduserer sjansen for derfor stort på Norges Banks Den høye utenlandske eieran- Professor i statsvitenskap, An- ken, hvor Norges Bank har at kronekursen går ned. rentereduksjoner fastslår delen i norsk leverandørin- ders Todal Jenssen, forklarer fe- sett for mye på prisstigning- Aftenposten. Pengemarkeds- dustri, kan gjøre den mer nomenet med at nordmenn får en og gitt mer eller mindre AV ESPEN ZACHARIASSEN renten synker i påvente av sårbar dersom oljeprisen et tryggere forhold til eurofelles- blaffen i valutakursen. Da [email protected] den annonserte rentereduk- faller. – Utenlandske eiere vil skapet når Baltikum går med. sjonen fra Svein Gjedrem 25. ikke være like opptatt av å Kommer vinden til å holde seg juni, men bankene tar fortsatt opprettholde arbeidsplasser frem til valget 2005? Nei-gene- «gammel» pris på sine utlån. og bevare virksomheten i ral Gjelsvik kan ha et poeng i at Bankene selv hevder at dette Norge som norske eiere, sier selv ikke svenskenes ja ga EU- ikke er en lukrativ situasjon, forskningsleder Martin Gjels- tilhengerne det nødvendige stø- og viser blant annet til at det vik ved Rognlandsforskning tet. er en omfattende operasjon å til Aftenposten. varsle kundene om renteen- dringer. Forts. neste side AV ESPEN ZACHARIASSEN [email protected] Svein Gjedrem er altfor sen. (Foto: Knut Fjeldstad/Scanpix) Siste uke

sterkere grad skal forankres i FORSKNING praksis og forpliktende sam- & arbeid med bedrifter. UTDANNING – Dette vil styrke den yrkes- faglige utdanningen og gi et tilbud som er mer tilpasset Flagger ut arbeidslivets behov, sier adm. forskning direktør Vibeke Madsen i HSH. Norske Skog vurderer å flagge ut forskning fordi selskapet ikke stoler på INNOVASJON politikerne, skriver Dagsavi- sen. Bakgrunnen er at regje- & NYSKAPING ringen har flagget høyt sine mål om økt satsing på områ- det for å komme opp på Fond OECD-nivå – mens den på den annen side kutter i den for kvinner næringsrettede forskningen i – 20 prosent av ekstrabevilg- revidert nasjonalbudsjett. ningen for innovasjon og nyskaping som Regjeringen foreslår bør øremerkes kvinner! Nasjonalt Nettverk for Hemmelig Kvinner og Innovasjon frykter at det nye virkemiddelsyste- avslag met for næringsutvikling Biskop Per Lønning reagerer skreddersys for menn. skarpt på avslaget om publi- – Regjeringen overser hva seringstøtte han fikk fra som skal til for å få flere Advokat Bertel O. Steen og småaksjonær Kjell Bronken. (Foto: Svein Erik Furulund/Scanpix) Forskningsrådet. Avslaget kvinner til å starte bedrifter. bygger på en hemmelig Vi setter nå vår lit til at Stor- uttalelse fra en hemmelig tinget legger klarere premis- ekspert, og beslutningen kan ser for at kvinners deltakelse TVANGSINNLØSING ikke overprøves, skiver Aften- og muligheter til å starte posten. Nå skal Forskningsrå- bedrifter ivaretas, sier Kirsti det gå seg selv nærmere etter Kierulf, Anne Grethe Solberg, i sømmene om hemmelig- Bitten Schei, Gunn Karin De små vant hold etter at avisen har Karlsen og Elisabeth Gullner. fokusert på forholdene. Forretnings- Angriper over Røkke engler enne uken kunne småaksjonærene i sjonærenes bekostning, dersom børskurs leg- kjønnsforskning Forskningsparken i Oslo og Norway Seafood juble over seier over ges til grunn. Hegnar snur problemstillingen, Forskningsjournalist Bjørn organisasjonen My Venture DKjell Inge Røkke i Høyesterett. Det er en og sier at Høyesterett ikke nevner at det nå blir Vasnes går til frontalangrep Lab leter etter folk som kan prinsipiell avgjørelse om vel så sannsynlig at aktø- på kjønnsforskningen i tenke seg å være med på tvangsinnløsing av minori- Høyesterett avgjorde rene i aksjemarkedet vil Norge. I tidsskriftet Prosa i såkalte «business angel»- tetsaksjonærer som nå kunne spekulere i at en lav dag mener han forskningen nettverk i Norge, skriver foreligger. ■ Røkke har tilbudt småaksjo- børskurs vil være basert på baseres på okkultisme og Dagens Næringsliv. Et selskap som alene nærene i Norway Seafood mye usikkerhet om fremti- magi, at den fornekter en «Business angels» er et eller gjennom dattersel- børskurs ved tvangsinnløsing. den, men at en innløsning sammenheng mellom biologi uttrykk som beskriver perso- skap eier over 90 prosent Småaksjonærene svarte dette kan gi en høyere kurs ba- og kjønn, og at forskningen ner med solid økonomi og av aksjene i et dattersel- var for lite, og mente at under- sert på de underliggende har sveket kvinnekampen. bred erfaring fra næringslivet, skap, kan tvangsinnløse de verdier. liggende verdier skulle ligge til og med motivasjon for å gå øvrige aksjene i dattersel- Hegnar mener at løs- inn i nye småbedrifter. Hen- skapet, heter det i allmenn- grunn for prisfastsettelsen. ningen er å legge børskur- sikten er ikke bare å gå inn aksjelovens § 4.25. Denne Småaksjonærene vant saken sen, som han mener gjen- Utdanning for med penger i nye prosjekter, muligheten har Kjell Inge i Høyesterett. speiler markedsfaktorer og men like mye å veilede og Røkke benyttet seg av, og underliggende verdier, til superlærere rettlede oppstarterne. han tilbød småaksjonærene i Norway Seafood grunn ved prisfastsettelse. Han mener at det Norges teknisk-naturvitenska- Initiativtakerne ønsker å 16 kroner per aksje ved tvangsinnløsingen. kun bør avvikes fra dette ved store avvik fra ak- pelige universitet (NTNU) har etablere to nettverk av «eng- Men de 300 småaksjonærene var alt annet sjekurs rett før innløsing, eller ved åpenbar startet egen linje for framtidas ler», ett med kompetanse på enn fornøyde med prisen. De mente at under- kursmanipulasjon. Hans poeng er at den vir- teknologilektorer. Om fem år IKT og ett med kompetanse liggende verdier i selskapet burde ligge til kelige verdien av et selskap bestemmes av skal den første puljen av på bioteknologi, skriver DN. grunn for prisfastsettelsen, og gikk til sak mot blant annet av markedsutsiktene, noe som superrealfagslærere ut i norsk Røkke og fikk Høyesteretts medhold. gjenspeiles i børskursen. skole, skriver nettstedet forsk- ning.no. Etter endt utdanning Ny runde i lagmannsretten God virksomhetsstyring skal de både ha realfag nok til Svikter Investor og fisker Bertin Torgersen sier til Parallelt med rettssaker som denne, øker å være sivilingeniør, og formid- Dagens Næringsliv at han tror småaksjonær- interessen for minoritetsaksjonærenes ve og lingskompetanse nok til å bli seniorene ene kan få et sted mellom 40 og 50 kroner per vel. God virksomhetsstyring, eller corporate lærere, skriver nettstedet. – Mange bedrifter ser at det aksje etter en ny behandling i lagmannsret- governance, er et stort tema i næringslivet. er viktig for landet å beholde ten. For Kjell Inge Røkke kan dommen bli dyr. Kravene om rettferdighet og åpenhet økte folk i arbeid så lenge som I tillegg til denne saken er Røkke involvert i etter næringslivsskandaler som Enron, og det mulig, men de ser ikke at det tvangsinnløsingssaker i Aker RGI og Aker jobbes på høyt nivå nasjonalt og internasjo- Bedrifts- er viktig for bedriftene der og Maritime, og ifølge beregninger Aftenposten nalt for å få til god sedvane på området. Ett av da, sier forsker Helene Berg har gjort, kan det dreie seg om flere hundre de viktige spørsmålene i denne debatten er li- samarbeid ved Econ, Senter for økono- millioner kroner i ekstra utgifter for finans- kebehandling av aksjonærer. Oslo Børs ber i Handels- og Servicenæring- misk analyse, til Dagsavisen. mannen. sin anbefaling norske børsnoterte selskaper ens Hovedorganisasjon Nesten 4000 bedrifter har om å gjøre rede for sin holdning til like- støtter Kvalitetsutvalgets skrevet under avtalen om et Ulike syn behandling av aksjonærer i årsrapporten. anbefaling om at elever på mer inkluderende arbeidsliv, Trygve Hegnar, redaktør i Finansavisen, skri- De oppfordres også til å si noe om hvilke til- ungdomstrinnet skal kunne men en rapport som Econ ver på lederplass at dommen fra Høyesterett tak de setter i verk for å sikre likebehandling ta fag i videregående opplæ- har utarbeidet viser at det er ikke bør bli stående. Han refererer til at Høy- av aksjonærene. ring, samtidig som at opplæ- få bedrifter som har gjort noe esterett uttaler at morselskapet kunne bli fris- ringen på ungdomstrinnet i for å øke pensjonsalderen. tet til å spekulere i det innløsingstidspunktet AV ANITA MYKLEMYR som gir størst mulig gevinst på minoritetsak- [email protected]

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 22 – FREDAG 13. JUNI 2003 17 Foto: Tor Richardsen/Scanpix Tor Foto:

Med hodet Ukens navn AV DAG HÅKON HELLEVIK på blokka NAVN: Nils Johan Semb ALDER: 44 år ver tiende norske rådmann har individualisten, STILLING: Trener for herrelands- fått sparken siste år, men hvis de som i følge ubekref- laget i fotball Htror de har det ille, kan de jo tede rykter klatret AKTUELL: Sjef for to svake EM- forsøke seg som fotballtrenere. I en over brua i Fredrik- kamper i løpet av siste uke normalsesong ryker et sted mellom to stad, fra den ene og fire av de fjorten eliteserietrenerne siden av Glomma til den andre, før på hodet ut, en dødelighet som langt dekket var lagt på vegbanen. Semb er overgår det som måtte foregå i de mest den sindige odelsgutten med gård i blodige kommunale korridorer. Åsgårdstrand som aldri har gått i Nils Johan Semb kan ha vært et demonstrasjonstog eller stemt på RV. tvilsomt idømt straffespark fra å få Den aktive landbrukskarrièren begren- hodet skilt fra kroppen etter landskam- set seg til en femårsperiode hvor han pen onsdag. Hadde Solskjær sleivet fra satte bort jobben med jorda for å 11-meteren ville 1-1 mot Romania blitt oppfylle den driveplikten som heftet til 0-1 mot Romania, og det kunne ha ved gården da han overtok. Som ung kostet sjefen jobben. En skjebnens var han mer opptatt av skøyter enn av ironi i så fall, for Sembs aller første fotball. Vestfoldingen Fred Anton Maier kamp som norsk landslagstrener, var var en større inspirasjon enn de engel- en minst like begredelig 0-0-kamp mot ske lagene som flimret over skjermen i samme Romania i august 1998. tippekampens barndom. Derfor fikk Drillo har sagt offentlig at han synes Semb aldri noen engelsk favorittklubb, i driver med. Det er en måte å være best er Norge i det minste sikret andreplass i Nils Johan Semb har vært lat. Men da motsetning til de mange millionene på, og det å bli best må være målet til puljen og en ny sjanse i en ny kvalik- snakket han ikke om Semb som sin med nordmenn som fortsatt kan 70- enhver idrettsutøver som ønsker å runde på seinhøsten. etterfølger på landslaget, men derimot tallsoppstillingene til Wolverhampton, hevde seg internasjonalt. Derfor skal vi overhode ikke minne som Semb som kantspiller på Ørn Stoke og Sunderland utenat på rams. Men den siste uka har ikke det verken Semb eller leserne på hva som Horten på 70- og 80-tallet. Lat som Nils Johan Semb går for å være like norske landslaget vært påfallende mye skjedde i den påfølgende kampen sist trener, er det ingen som beskylder sindig og avslappet som en bonde skal best. Semb insisterer på at han har gjort Norge hadde spilt uavgjort mot Roma- Semb for å være, men de lærde strides være når han ikke befinner seg på alt som var riktig og nødvendig, noe nia. Da tapte vi 1-3 for Latvia, et lag om hvorvidt han er den taktiske bega- kamp eller på trening. Da forandrer han verken drosjesjåfører, sportsjournalister som kom til Ullevål som slakt etter å ha velsen og den unike inspiratoren som personlighet og blir i stand til både å eller andre forbipasserende har vært blitt banket 4-1 av Island. forgjengeren var. Spillerne forsvarer bite og å klore om kapp med Nils Arne særlig enige med ham i. Men han Med et slikt resultat mot Bosnia ser ham varmt, men annet er vel ikke å Eggen. Innerst inne synes han at profe- reddet i hvert fall skinnet takket være en vi ikke bort fra at godseieren på Kjær vente, for hvis de begynner å skjelle ut sjonelle fotballspillere tjener alt for iskald Ole Gunnar Solskjær og et brutalt gård ved Åsgårdstrand kan komme til å treneren, kan de vel ikke forvente å få mye, men samtidig forsvarer han deres idømt straffespark mot Romania. Så får søke om melkekvoter og fôrtilskudd spille den neste kampen. rett til å være selvopptatte og egoistiske vi se hva som skjer etter bortekampen med sikte på å skaffe seg annet inn- Drillo var den dristige og ustyrlige og lite opptatt av annet enn det de selv mot Bosnia i september. Med seier der, tektsbringende arbeid sommeren 2004.

ved Europa-forskningsprogrammet oppgaver blir å videreutvikle selskapet i Anders Elguren, Arena. Årsaken er at Stoltenberg ikke Norge og skaffe nye outsourcingkontrak- Ledere i farten forlagssjef i Pantaguruel, har tjent noen følger opp utfordringene fra nei-siden, ter. millioner på boken «Bagateller» og men vil vente med en dypere EU-debatt Bjørn Carlsen (44) kommer fra selska- røykeavvenningsboken «Endelig ikke- til partiet har snekret ferdig sitt debat- pet Korn/Ferry Futurestep, der han har Karita Bekkemellem røyker» som har solgt i 56 000 eksem- topplegg nærmere 2005, skriver arbeidet som headhunter siden 2001. plarer. Han fikk selv hjelp til å slutte å Nationen. Carlsen har arbeidet med å rekruttere Orheim, røyke ved å lese boken og vil nå selv ledere til IT- og telekombransjen. (Ap), anklager utdan- starte røykeavvenningsklinikk. ningsminister Kristin Jan Kåre Pedersen, Clemet for maktarro- toppsjef i Bravida, går Svein Aaser ganse. Orheim mener Bernie Ebbers, av som toppsjef i blir konsernsjef og statsråden haster sjef for WorldCom kan bli tiltalt for selskapet. Bravida- Gjensidige Nors Olav gjennom saker i bedrageri. En granskningsrapport viser sjefen kom i fokus Hytta blir styrefor- skolereformen for å bli at han medvirket til triksingen med tidligere i vår da det mann i det nyfusjo- ferdig med mest regnskapene. ble kjent ble kjent at nerte DnB Nor, skriver mulig før et regje- han i fjor tjente 15,1 Dagens Næringsliv. ringsskifte, skriver millioner i lønn og De to partene får hver Dagbladet. Thor Bjarne Bore, andre utbetalinger. sin visekonsernsjef, leder av Kirkerådet Pedersen går av etter nemlig Tom Grøndahl, mener menighetene i eget ønske og går inn finans (fra DnB) og Anders Pedersen, Den norske kirken må i selskapets styre. Karl-Olav Hovden, laksekongen ved Fjordlaks, har fått de klare å samle inn mer Amund Skarholt, fra blant annet IBM og strategi og utvikling ansatte på nakken, forteller VG. 2. pinse- penger til menighets- Securitas, tar over sjefsstolen. (fra Gjensidige Nor) drag troppet han opp med videokamera arbeid. Aftenposten De øvrige åtte funksjonene i konsern- og filmet de ansatte. Hensikten var å kan fortelle at kirken ledelsen er delt likt. Men ytterligere åtte sjekke om de ansatte arbeidet hardt nok, mangler Randi Bjørgen, medlemmer av de to ledergruppene blir forteller VG. 400 millioner for å YS-leder, krever at myndighetene vur- forbigått og må bivåne arbeidet i den nye opprettholde driften. derer å lovfeste sluttvederlagsordninger konsernledelsen fra sidelinjen. Bore tror det blir tilsvarende tyske ordninger, for å bidra til Kristian Siem, vanskelig å få stat og å motvirke nedlegging av lønnsomme investor og leder av Siem Industrier, kommune til å øke bevilgningen slik arbeidsplasser i Norge. Målet er å Eirik Andersen mener vi er blitt mer dekandente. Det er kirken mener det er behov for i årene stoppe nedleggelse og utflagging av er ansatt som ny kommunikasjonsdirek- ikke naturlig at vi skal tjene i bøtter og framover, overskuddsbedrifter. tør i Accenture. Han vil arbeide sammen spann, sier han til Dagens Næringlisliv. med administrerende direktør Nils En hel generasjon er vokst opp med Øverås og resten av ledergruppen. muligheten for å tjene penger lettvint og Jens Stoltenberg, Bjørn Carlsen Accenture ansatte tidligere i år Dan en del folk innen investment-banking er Ap-leder, anklages for uansvarlig leder- har begynt som Direktør Forretningsut- Björn som ny nordisk markedsdirektør. virkelig overbetalte mennesker, sier Siem. skap av forskningsleder Johan P. Olsen vikling i IT-selskapet CSC. Hans hoved- Siste uke

NØKKELTALL Forsterket rentefall Pengemarkedsrentene Rente: falt etter at Statistisk sen- tralbyrå tirsdag meldte at underliggende in- flasjon var 1,2 prosent i mai. Inflasjonen er dermed utenfor slingringsmonnet på pluss/minus ett prosentpoeng rundt 2,5 prosent, som er retningslin- jene for Norges Banks ren- Rente tesetting. Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i 4,10% First Securities og blant lan- ▼ dets fremste økonomer, tror 0,20 imidlertid ikke at den lave 3 måneders NIBOR pengemarkedsrente inflasjonen vil føre til ytter- ligere rentekutt. Opposisjonens forhandlingsleder Trond Giske (Ap) informerte om avtalen på en pressekonferanse på Stortinget. Her sammen med – Prisveksten skyldes i betydelig grad regjeringspartienes forhandlingsleder Sonja Sjøli (H) ( i midten) og Dagrun Eriksen (KrF). (Foto: Jarl Fr. Erichsen/Scanpix) den sterke kronen vi hadde. Men krone- kursen har svekket seg, og etter en stund vil POLITISK ANALYSE dette føre til at importvarene oppfører seg mer vanlig, sier han til Dagens Næringsliv. Derfor stiller han seg tvilende til markedets forventninger til at sentralbanken vil kutte styringsrenten helt til 3 prosent fra dagens Politikerne lager 5 prosent. – Valutakursen har falt og faller trolig ytterligere. Dette tar bort noe av be- hovet for å trå gasspedalen rett i bunn på rentesiden, sier Andreassen. uønsket politikk Inflasjonstallene utløste Valuta: en ny kronesvekkelse. lertallet av politikerne på Stor- praktisk talt alle fradragsordninger og satt komme, men nå er det meget lite Utsikter til større rentereduksjoner og til- tinget er imot Stortingets poli- unntaksbestemmelser. I prinsippet er sannsynlig. hørende innsnevring av rentedifferansen Ftikk. De vil ikke ha barnehage- i hvert fall regjeringspartiene og Ap mot utlandet førte til at eurokursen steg til reform, økte pensjoner og uklart enige, men i denne ukens barnehage- Fra skanse til skanse 8,24 kroner. Dette innebæ- ansvarsforhold mellom storting og re- avtale har man utvidet en ordning Regjeringen er nemlig blitt drevet fra rer en svekkelse på mer enn Euro ¤ gjering, men de klarer ikke å si nei. med skattefritak for jobb-betalte skanse til skanse. Den protesterte mot 14 prosent siden toppnote- Politiske synsere har lett for å bli barnehager. Den ble ikke så omfat- oppjusteringen av trygdene, mer ser ringen i januar. Men mar- 8,22kr moralistiske og å fordømme politiker- tende som Frp ønsket, men den er li- ut til å godta det. Den protesterte mot kedet svinger, og siden tirs- ▲ 0,13 nes spill. Det blir ropt på resultater, og kevel utvidet. barnehageavtalen, men godtar den dag har kronen igjen ofte betraktes en enig- Hovedpoenget med etter å ha fått inn noen meget viktige styrket seg. Seniorøkonom Dollar $ het i seg selv som barnehagepolitikken er justeringer. Den økonomiske nedtu- Herbert Kristoffersen i bedre enn fortsatt poli- likevel at Stortinget nå ren har gjort at det også blir underlig Gjensidige Nor og analyse- 7,01 kr tisk spill. Denne våren har samlet seg om en om Regjeringen setter sin stilling inn sjef Marius Lømo i Nordea ▲ 0,07 er resultatene blitt «Det er det politiske reform som vil binde på et stramt budsjett. Økonomisk an- Markets tror begge at euro- verre enn spillet. Ikke opp minimum seks svarlighet er noe annet nå enn for kursen vil bevege seg mot 8,30. – Hoved- objektivt sett, men sett spillet som har produ- milliarder kroner årlig i noen måneder siden. begrunnelsen er at renten går kraftig ned i forhold til hvordan sert de uønskede statsbudsjettene frem- Regjeringen har rett og slett ikke og kronen blir mindre attraktiv. Det tilsier politikerne egentlig over. Det blir ikke funnet noen sak å sette på spissen. I ytterligere svekkelse, sier Lømo til Dagens ønsker samfunnsut- resultater.» mange penger igjen til mediesamfunnet er det ikke lett å få Næringsliv. viklingen. å prioritere skole og gjennomslag for helhetlige resonne- De ti medlemmene i Organi- forskning. menter, og regjeringsstrategene fryk- Olje: sasjonen av oljeeksporterende Trygdeoppgjøret tet at de ville fremstå som motstander land, Opec, ble denne uken enige om ikke Til høsten kommer av flere og billigere barnehager – eller å kutte oljeproduksjonen. Dette var i tråd pensjonkommisjonen med sin inn- Uønskede resultater som pensjonistfiendtlig. med markedets forvent- stilling der hovedmålet er å få en De to politikkfeltene er ikke tilfeldig ninger, og oljeprisen holdt Olje håndterbar vekst i fremtidens trygde- valgt. Dersom man vurderer politiker- La det skure og gå seg i ro. – Lave oljelagre, utbetalinger. Alle partier utenom Frp, nes løfter, er det nemlig ikke mulig å Bondevik ville gjerne være tøff, men spesielt i USA, og fravær av 28,60$ og muligens SV, er enige om at det er se at de på noe tidspunkt har priori- han var redd for å bli upopulær og å olje fra Irak er årsakene til ▲ 1,37 nødvendig med tiltak for å hindre ek- tert barnehager over skole og forsk- miste velgere. Spesielt vanskelig ble at oljeprisen har steget i det Brent Spot, per fat splosiv vekst. Neste torsdag kommer ning. Det har faktisk vært bredere det for ham fordi forgjengeren, Jens siste, sier spesialrådgiver Stortinget til å vedta et trygdeoppgjør støtte i Stortinget for å forsterke sat- Stoltenberg, heller ikke ser seg tjent Tor Kartevold i Statoil til Aftenposten. Irak som gjør at pensjonistene blir blant singen på skole og forskning enn på med å bli oppfattet som upopulær. produserer nå bare 700 000 fat om dagen, årets lønnsvinnere. barnehager. Den barnehagepolitikken Han presset sitt eget parti til å si nei til mot 2, 5 millioner før krigen. Bakgrunnen er at Stortinget for vi nå har fått, var ikke prioritert av pensjonistene i fjor vår, og det vil han Norske ener- noen uker siden knyttet veksten i tryg- andre enn SV – selv det partiet vil nå åpenbart ikke gjenta. Børs: giselskaper Oslo dene til lønnsveksten. De eldre skal oppleve at dets førsteprioritet, skole, Sett fra Regjeringens ståsted ble steg etter Opec-møtet, Sta- ▲ ikke bare beholde sin kjøpekraft – de blir skjøvet ned på andre plass. dermed alternativet til dagens resulta- toil med 3,2 prosent og 2,4% skal også være med på fremtidig vel- Det er det politiske spillet som har ter at man både risikerte å miste mak- Norsk Hydro med 3 pro- Oslo Benchmark Index standsøkning. Det kan være både rett produsert de uønskede resultater. ten og å miste velgere. Da valgte man sent. Dette bidro til å heve og galt, men det er helt sikkert i strid Spillet har vært mulig fordi ansvars- heller å la det skure og gå videre – Oslo Børs til ny årsbeste. Europa med partienes intensjoner, som kom- og maktforholdet mellom storting og med de mulighetene det gir for nye Også tankrederiet Frontline ▲ mer til uttrykk i arbeidet med pen- regjering er uryddig. Regjeringens re- spill, og nye uønskede resultater. steg tirsdag, etter at selska- 2,2% sjonskommisjonen. presentanter annonserte i vinter og i pet offentliggjorde at det FTSE Eurotop 100 vår at man denne gangen skulle sette AV ASLAK BONDE selger fire skip og kommer USA Binder milliarder grenser – at man ville markere at det [email protected] med ekstraordinært utbyt- Regjeringen fikk også for noen måne- faktisk er Regjeringen som styrer lan- te. ▲ % der siden en rapport fra en skatte- det. Et kabinettspørsmål i behand- Les mer om politikk: 1,1 kommisjon, som, i et forsøk på å for- lingen av revidert nasjonalbudsjett AV EINAR RAVNDAL S&P 500 enkle regelverket, foreslo å fjerne har lenge svevet i luften. Det kan fort- www.politiskanalyse.no [email protected] UKEAVISEN LEDELSE – NR. 22 – FREDAG 13. JUNI 2003 Absolutt sist i uken191919 Annonsens

DødDød ogog pine!pine! Tilbud på groteske

BAARD FIKSDAL er informasjons- pelsdyrkadavre flådd bestyrer i Reiselivsbedriftenes Lands- levende og lefset forening. Det er RBL-bedriftene som skummer fløten når 47 prosent av oss sammen til stinkende nordmenn, i følge Nationen, er så vinterkåper. skremt av uro, bomber og SARS- epidemier at vi ikke tør reise på ferie til Henv. CHRISTIANIA utlandet i år. PELSFORRETNING e-post til... [email protected] – Er det ikke deprimerende for den norske reiselivsnæ- ringen at det må verdenska- tastrofer til for at nordmenn skal ønske å feriere i Norge? – I alle år har mellom 50 og 60 Scanpix) (Foto: prosent av alle nordmenn feriert i eget land. Undersøkelsen sier derfor ingenting om hvordan frykten påvirker vår faktiske rei- seadferd. Langt viktigere er det (Denne annonsen er nok at svakere økonomi, dyre utarbeidet i tråd med strømregninger, økende ledig- Forbrukerrådets nye het og generell usikkerhet om pelsreklameregler.) framtiden gjør folk mer forsikti- ge med pengene. Forøvrig me- ner RBL prinsipielt at det er full- stendig unødvendig å feriere i Ukens gjemmested utlandet. – Økonomene spår rente ned mot tre – Hvor reiser du og familien prosent. Det lureste er å la pengene på ferie i år? bli liggende i madrassen. – Toppen av lykke er en ukes BERGENS TIDENDE PÅ LEDERPLASS fisketur på Jølstraholmen Cam- ping i Sogn og Fjordane. Dessu- ten skal min sønn og jeg bo på Ukens bok Dr. Holms hotell på Geilo, og – Jeg leser fort og alltid flere bøker min kone skal sammen med på samme tid. Så jeg holder også på våre to døtre dra en uke til med Jehovas Vitners versjon av Det Tromsø. Dette innleder jeg med gamle testamente. Jeg brukte fordi det er et slags svik at vi har Denne sykkelen er utviklet spesielt for sentralbanksjefer og bygget i tråd med alle leid et sommerhus i Danmark, EU-direktiver for sykler som kan benyttes til å trå vannet mens man venter på at forresten tre kvarter på Ari Behns 95 men det var det min kone som sider. En rystende negativ opplevelse fant på, og noe jeg aldri i livet kritikkbølgene fra politikere og økonomer skal legge seg. Spesifikasjonene sier av bortkastet tid. Og han er sammen- ville ha gjort hvis jeg fikk be- ingen ting om sykkelen er egnet til å senke renten med , eller om den vil flyte opp. lignet med Hemingway? Himmel og stemme noe som helst. hav. (Foto: AFP/Scanpix) TIDLIGERE SJEF FOR – Er det du, kona eller ungene NORDLANDSBANKEN, NILS MOE, som bestemmer reisemålet? TIL FINANSAVISEN – I min familie står kona øverst Ukens klipp på maktstigen, dernest kommer ■ ■ tre barn i synkende alder og al- Det er ikke rart stemningen er Ukens flytting ler nederst, ute ved søppelspan- elektrisk, når kandidat 21 (se – Det er noen skritt lengre til faksimile til venstre) er matforgif- nene, står jeg og røyker midtvin- Tostrupkjelleren og Stortinget. Men ters fordi alle de andre har be- tet allerede før middagen skal serveres. vesentlig nærmere mer moderne stemt at det ikke er lov å ta seg livsform. en blås inne. SJEFREDAKTØR EINAR HANSEID – Hva er det flotteste norske I AFTENPOSTEN reisemålet for en familie som har en uke og en noenlunde normal lommebok til disposi- sjon? Hvis du vil være – Tenk deg å dra fra sted til sted i Lofoten, midsommers under en høy blå midnattsol-himmel. en god leder Blir du ikke forelsket og snill og lykkelig da, blir du det aldri. [email protected] Fokus på det viktigste 20 LEDELSE NR. 22 – FREDAG 13. JUNI 2003 – UKEAVISEN LEDELSE

Mor med god tid – Intervju med damer som jobber og som har barn, havner ofte i samme støpeform og kommer ut som små Gro Harlem Brundtlan- der. Men det jeg skulle si, var at jeg begynte på mastergraden etter fødselen. Jeg trodde det skulle bli så slit- somt å få barn, men så sov han hele tida. Så da måtte jeg finne på noe å gjøre etter at jeg hadde ryddet i alle skapene. KJERSTI LØKEN STAVRUM, REDAKTØR I KVINNER OG KLÆR (KK)

Snakk mindre – gjør mer – Mål må være klare. Både for selskap og ansatte. Med klare og forståelige delmål. Ansatte i nøkkelposisjo- ner bør evalueres ofte. Mellomledere som ikke kan eller vil henge med, bør forflyttes eller fjernes. Det må snakkes mindre og gjøres mer. TRYGVE HEGNAR I KAPITAL

Forbilde for Friele – Eg skal med interesse følgje Herman Frieles inntog i politikken. Dersom han er på jakt etter førebilete blant konservative politika- rar, kan eg kanskje driste meg til å føreslå Benjamin Disraeli. 68 år gamal heldt Disraeli ein stor og engasjert tale i Free Trade Hall i Manc- hester. Talen varde i 3 Knut Anders Solberg (53), administrerende direktør i Braathens. Tiltrådte 1. september 2002. Familie: timer. Disraeli konsu- Gift, to voksne barn og fire barnebarn. Oppvekst: På Heimdal utenfor Trondheim. Bor: På Lysaker. Utdan- merte to flasker brandy på den tida. Dei lagar nelse: Hovedfag i biokjemi. Karriereglimt: Vitenskapelig assistent på genetisk institutt på Blindern, avde- ikkje politikarar av så lingsingeniør i Statens forurensingstilsyn, avdelingssjef i Arbeidsgiverforeningen, ansvarlig for å bygge opp verne- hard ved lenger. EINAR FØRDE og bedriftshelsetjenesten i SAS. Øvrige lederstillinger i SAS – deriblant personalsjef. Satt i en periode i 2002 i sty- I BERGENS TIDENDE ret til Braathens. Fritid: Sportsinteressert. Spiller golf. Engasjerer mest akkurat nå: Hvordan Braat- hens skal tilpasse seg den omverdenen selskapet lever i. Hvordan ser flybransjen ut tre-fire år frem i tid? UKEAVISEN LEDELSE – NR. 22 – FREDAG 13. JUNI 2003 LEDELSE 21 Trygg i turbulent bransje Knut A. Solberg sluttet som administrerende direktør i SAS Commuter og overtok som toppsjef i Braathens 1.september 2002. Oppgaven var å lede en bedrift som nærmest hadde vært i krig med nettopp SAS.

otorduren fra et ensomt fly på vei inn – Ble du sett på som SAS’ mann? igjennom kostnader, inntekter og produkter, over gamle Fornebu finner veien til – Noen tenkte nok det, men jeg tror jeg opp- sier Solberg. Hvilke tiltak og omstillinger som MBraathens hovedkontor og glasshus – leves som Braathens mann. Jeg har min hoved- er aktuelle, vil han foreløpig ikke si noe om. «diamanten» – på Lysaker. Ideelt sett skulle oppgave her, men i tillegg skal jeg selvfølgelig Knut A. Solberg gjerne hatt kontor der han også ha blikk for helheten. Enda flere omstillinger kunne kjenne lukten av flybensin rive i nesebo- Flybransjen er presset, men Solberg sier at han rene. Men det er ikke så ille å se hjem dit man Med SAS i sidespeilet ikke føler noe ekstraordinært press. Han trives bor fra kontoret heller. – Hvem tar beslutningene i Braathens, Braathens når det koker litt. eller SAS? – Men det er viktig for meg som leder, å ty- 17 år i SAS – Beslutningene i Braathens ligger i Braat- deliggjøre en framtidstro. Vi skal utvikle oss I motsetning forgjengerne, har ikke Solberg hens styre, ledelse og administrasjon. Vi be- som et sterkt selskap. skapt overskrifter i mediene. Trønderen tok stemmer eksempelvis hvor vi vil åpne nye – Er det ikke en trøtthet i organisasjonen i for- med seg sine 17 år med ledererfaring fra SAS ruter, sier Solberg og ramser opp nye flyvning- hold til omstillinger nå når folk har vært igjennom og landet ganske stille hos Braathens. Han har er. Han innrømmer imidlertid at det må tas så mange av dem? vært personalsjef, kommersiell sjef for Vest- hensyn til de øvrige selskapene i SAS. – Det er en risiko, men næringslivet er blitt Norge og ansvarlig for alle stasjonene i Skandi- – Hva hvis Braathens kan fly en rute mer effek- slik at man kontinuerlig må være under tilpas- navia. tivt enn SAS? ning. Du må bare – selv om det er vanskelig – – Jeg har sett hver krok i SAS, sier Solberg. – Da må saken tas opp på konsernnivå. Dette være innstilt på forandringer. Han har aldri sittet bak spakene, men har at- er som å være enebarn kontra å ha mange søs- skillig ansiennitet som passasjer. I løpet av ken. Enebarn kan være ganske egenrådige fordi Tydelig takhøyde årene i SAS skiftet de kun har seg selv og sine foreldre å forholde Tydelighet. Takhøyde. Lite dødtid. Dette er sti- han beite mange seg til. I en søskenflokk må man ta hensyn til len som faller naturlig. ganger, og i åtte år hverandre, og det synes jeg er sunt. – Jeg er ikke en type som kan sitte i et møte Lederspeilet pendlet han til Sveri- og luske som katten rundt grøten særlig lenge. ge. Go’fot – Får du reaksjoner på den direkte tonen? – Er du rastløs? Han tar fram en sort snusboks, og tar steget rett – Det har ikke vært noe handikap, snarere «Jeg er ikke en type som kan – Ja, på det viset at inn i Nils Arne Eggens go’fot-teorier. Ettertenk- tvert imot. Men jeg går ikke ut med alle seil luske som katten rundt grøten det må ligge noen ut- somt fremført på teoriens morsmål, trøndersk, heist i en fremmed kontekst. Man skal ha re- fordringer der. Jeg er det ikke så helt ulikt originalen. spekt for andre mennesker. særlig lenge.» har ikke legning for – Det handler om å utnytte hverandres styr- – Jeg er opptatt av å få fram synspunkter. Det alt for mye forvalt- ke og om å gjøre hverandre gode. Konkurranse gir de beste beslutningene. Jeg trives ikke med ning og rutine. om å levere det beste produktet er viktig og folk som snakker meg etter munnen, og omgir Da styreformannen i Braathens spurte om sunt, men vi trenger ikke ødeleggende konkur- du deg med en gjeng som er enig med deg i alt, Solberg ville ta toppjobben, var Solberg admi- ranse. er du på farlige veier. Noe av det første jeg gjor- nistrerende direktør i SAS Commuter. – Hvordan har det påvirket organisasjonen at de, var å halvere ledergruppen for å skape trygg- – Hva tenkte du da du fikk tilbud om lederjob- den har fått nye eiere? het og rom for takhøyde. Hver og en har ansvar ben? – Trafikkmønsteret er endret. Braathens har for sitt område, men alle skal ta ansvar for hel- – Jeg tenkte at, ja, dette har jeg lyst til. Jeg gått tyngre inn på områder der SAS var tunge. heten. Det handler om det Eggen snakker om: opplevde Braathens som en spennende og ri- På andre områder er vi ute. Selskapene kon- Å gjøre hverandre gode. melig kostnadseffektiv bedrift. Og det siste er kurrerer ikke lenger om de samme rutene på – Hvem tyr du til når du har behov for å snak- jeg genuint opptatt av. Braathens har også en det samme tidspunktet. ke med noen? utrolig sterk bedriftskultur som setter enkelhet Solberg står imidlertid fast på sin tiltredel- – Jeg snakker tre steder: Med min egen le- og folkelighet i høysetet. seserklæring om at det skal bygges videre på det dergruppe, med min styreformann og med Historien om Braathens og SAS er historien som finnes i Braathens. min kone. Jeg ber ikke mine kone om råd, men om to arge konkurrenter som fløy vinge ved – Vi skal ta vare på og styrke den kulturen og man trenger et sted å slippe ut litt tanker. Det vinge på rutene i Norge. Det endte som kjent den kostnadsstrukturen vi har. Det er mye bra i blir som en trykkventil. med at Braathens ble kjøpt av konkurrenten Braathens, men samtidig krever omverden at vi SAS. må tilpasse oss og bli enda mer effektive. Mister alltid noe – Det var mye følelser i disse prosessene, sier – Du har vært leder i mange år. Har du mistet noe Solberg, som er ytterst forsiktig når han omta- Lagspill på to hjul på veien? ler oppkjøpet. En mann som Solberg burde vite at det går fly – Ja, spesielt i den perioden da familien mellom Trondheim og Oslo. Like fullt har han bodde i Norge, mens jeg jobbet i Sverige. Kan- Ansatte til rettssak syklet strekningen en rekke ganger. Han smiler skje har jeg også mistet noe på vennesiden. Da Fra avisspaltene vet vi imidlertid at sinnene var over det fargerike slipset. jeg var hjemme, hadde jeg mest behov for å i kok i Braathens. Misnøyen toppet seg da drif- – Selv om det ikke ser sånn ut nå, har jeg all- være sammen med familien. ten av bakkestasjonene ble satt ut til et eget sel- tid vært genuint opptatt av sportslige aktiviteter. – Er dette et bevisst valg du har tatt? skap, Scandinavian Ground Services (SGS), Jeg er opptatt av sykkel for egen del, men sykkel – Jeg tror ikke det er noe bevisst valg du tar. SGS ble i hovedsak bemannet med folk fra er også en lagaktivitet: Den som sykler alene, Det bare blir sånn. SAS, og Braathens-ansatte mente at konsernet kommer sjelden raskest fram. Han ville imidlertid valgt det samme om favoriserte SAS-medarbeidere, mens de selv ble Han tegner buer i luften. Én ligger først i fel- igjen. Tiltrekkingen til resultater tilsier det. forbigått. LO tok saken, som snart skal opp i tet og drar, han slipper seg bakover og legger rettsapparatet. seg noen meter bak lagkameraten. Det roteres Tanker om tid og det gjelder å sykle slik at man har den beste Knut Solberg har ingen fjelltopper han vil be- Kampvilje beskyttelsen mot vinden. stige eller jordomseilinger som skal utføres. – Hva møtte deg som leder, da du kom til Braat- – Det gikk greit å sykle Trondheim-Oslo. Han blir tankefull. hens? Unntatt én gang da jeg hadde et uheldig møte – Fra tid til annen reflekterer jeg over hvor- – Mye av dette var avsluttet, men jeg møtte med asfalten, med hodet først. dan det hadde vært om jeg selv kunne bestem- en organisasjon som hadde vært igjennom en Han ler. me over all min tid. Mange tror at man som turbulent tid. De hadde imidlertid fightervilje, i – Men jeg tror ikke jeg fikk noen varige mén. leder kan bestemme over egen tid, men du gjør positiv forstand, og ville ut og kjempe i marke- Solbergs største bekymring nå for tiden, er at ikke det. Hverdagen styres hele tiden av situa- det. folk flyr mindre. sjonsbestemte hendelser. – Ingen frustrasjoner? Ved slutten av 2002 var imidlertid Braathens Det måtte være fint å disponere tiden sin helt – Jo, det er klart, men siden vi snart skal ha ett av få flyselskap som kunne vise til gode re- fritt. en sak opp i domstolen, vil jeg ikke si noe om sultater. Overskuddet var på 600 millioner nor- dette. Det ville ikke være riktig av meg å gjøre ske kroner. 2003 er like fullt blitt et vanskelig år. AV ANITA MYKLEMYR det, sier Solberg. – Vi er i gang med en prosess der vi går [email protected] 22 LEDELSE NR. 22 – FREDAG 13. JUNI 2003 – UKEAVISEN LEDELSE

Hodejegeren AV LARS ESHOLDT Fortrøstningsfullt i paradoksenes tid nnenfor ledelseslitteraturen har et vell av forfat- rekrutterte tidligere kompetanse og trente hold- har vi levd i «The Vacuum Age» som innbefatter Itere i løpet av de siste ti årene beskrevet de ningene mens vi i dag vet at holdninger er det service, media og så videre. Igjen er min påstand underliggende paradigmeskifter som skjer på de viktigste og at vi heller trener kompetansen. at disse bevegelser til enhver tid vil finne sted og at fleste områder på vår klode. Paradigmeskifter Holdningene er uerstattelige, mens kompetanse disse delvis opptrer samtidig og overlappende finnes innen både kan læres. Ledelsesstil utviklet seg fra det dogma- med et vell av variasjoner som gjør en rigid inn- familiestrukturen og tiske til det inspirerende. Titler forsvant og alle deling umulig og uhensiktsmessig fordi en slik forretningssyste- talte om bidrag istedenfor. kategorisering ikke kan sammenlignes med «Som mennesker er mene. Et paradigme- På papirer fremstår paradigmeskifter som virkeligheten. Den speiler utelukkende vårt men- skifte trenger spennende. Men faktum er jo at verden ikke har neskelige behov for å opprette en logikk og rasjo- vi i en konstant gjennom vår hverdag forandret seg vesentlig – ei heller har de høyskoler nalitet i en til stadighet mer uforutsigbar verden. som en ubemerket og universiteter som har huset forfatterne til Klimaet forandrer seg, gradstokken kan endres bevegelse og det er tyv i natten og lar oss litteraturen om de store gjennomgripende globale fra år til år, det kan bli kaldere flere år på rad, men fortrøstningsfullt våkne opp til foran- mønsterskift. dette betyr ikke nødvendigvis at en ny istid nær- derlighet. Det skjer Det er etter min oppfatning ikke tale om egent- mer seg. At USA har ikledd seg en dominant om vi tidvis kan ikke plutselig, men lige fundamentale paradigmeskifter, men at disse herskerrolle, behøver på ingen måte å bety at vårt feste vårt blikk på snikende. fragmentarisk finner sted er selvfølgelig og natur- fremtidige samfunn blir mer militant – kanskje Paradigme er et lig. Vi lever derimot i paradoksenes tid og det er tvert om fordi naturloven om at trykk avler mot- tilsynelatende flott ord, spesielt på riktig at vårt næringsliv tjener på for eksempel trykk ikke kun er et fysisk fenomen. sannheter.» engelsk, og jeg hørte fleksibilitet. Men hånd i hånd med denne går også Som mennesker er vi i konstant bevegelse, og det for første gang på en skånselsløs stram strukturfascisme. En butikk- det er fortrøstningsfullt om vi tidvis kan feste vårt IMD da jeg for sjef i Deli de Luca eller 7-Eleven vil oppleve en blikk på tilsynelatende sannheter. Vi føler oss mange år siden var individuell frihet, men samtidig være en brikke i mindre alene om vi har noen å dele vår forståelse deltager på et program innen Human Resources. et særdeles sentralistisk hierarki fordi nettopp med – rett eller galt, og det er menneskets store Paradigme betegner et skifte og et nytt mønsters innkjøp, allianser, personalutvikling og eiendom prosjekt. komme. På papiret har verden tilsynelatende må være sentralstyrte aktiviteter – det er simpelt- undergått en gjennomgripende forandring, for hen lønnsomt og nødvendig. eksempel fra hierarki til nettverksorientering og Noen forfattere har beskrevet perioden 1950-64 fleksibilitet. som «The Tonne Age» (stål, skipsindustri, teksti- For mange år siden ble det også snakket om ler, construction). 1965-74 ble beskrevet som «The LARS ESHOLDT ER mål og resultat. Nå skal det handle om identitet. Kilo Age» (biler, forbrukerelektronikk). «The HODEJEGER Før var harmoni og homogenitet et mål i seg selv, Gram Age» var perioden fra 1974-90 og innbefat- I HUMAN CAPITAL GROUP. i dag skal det være meningsfulle forskjeller. Vi tet mikroelektronikk og robotindustri. Fra 1990 E-POST: [email protected] De halvfornøyde og frustrerte

rmelin Drake snakker i sin truet med å ødelegge familier nell jobbsøkerhjelp, stilt til Den utfordringsløses pro- artikkel i Ukeavisen nr. 20 Perspektiv og nære relasjoner. rådighet av en nedbemannende blem er også at hans mang- Iom vinnerne som blir til arbeidsgiver. De er overlatt til lende initiativ og motivasjon tapere. «Det er mitt inntrykk at & debatt Angsten for å satse seg selv, for ingen vet om dem, mistolkes i den organisasjonen arbeidslivet er fullt av halvfor- Det råder en angst i næringsli- de har ikke noe nummer i en han befinner seg i. Han blir et nøyde medarbeidere som er vet i dag, både på bedriftsnivå arbeidsledighetskø. Og hele problemtilfelle. Organisasjonen dyktige, pliktoppfyllende og og individnivå. Det er angsten tiden vokser frustrasjonen, som vil helst bli kvitt ham, men han tilsynelatende lojale, men som for å satse, angsten for å miste myldrende stokkmaur spiser biter seg fast, fokuserer på å brenner etter noe mer. Som sin jobb og angsten for å stag- den opp selvbildet. overleve, til det byr seg en ønsker å bruke mer av seg selv nere. Det hele summerer seg mulighet til å komme seg i jobbene sine, som ønsker å ha «Det er hos disse opp til et paranoia, hvor ingen Den utfordringsløse videre. Men den muligheten mer autentiske og helhetlige liv tør noe ting, man går bare og Naturligvis er det en større kommer ikke. Ingen skip vil ha og karrièrer», skriver hun blant individene ser seg over skulderen og tragedie og nederlag å bli ham som passasjer, og der han annet. Det er grunn til å tro at kreativiteten og kjenner usikkerheten puste i arbeidsløs, men den utfor- befinner seg føler han seg som Drake her snakker om en nakken. Alle går og priser seg dringsløse har også sitt å en blindpassasjer. gruppe mennesker som i visjonene ligger.» lykkelige for at det fortsatt er liv kjempe med. Kanskje har han stadig større antall hoper seg laga, for at det fortsatt finnes et gjort det i flere år. Duger jeg Forløse og dyrke opp i norske bedrifter, fordi arbeidssted å gå til. Og midt i egentlig til noe? er et spørsmål Irmelin Drake mener at denne dynamikken som kjennetegner dette står de som har arbeid han stadig vender tilbake til. gruppen menneskers skjebne et levende næringsliv er borte. men som ikke vil være der. På Svaret varierer med dagsfor- burde engasjere flere. Det har Og uten dynamikk intet omløp Av Alexander Berg jr. sett og vis representerer de en men. Noen dager går trappen hun naturligvis rett i. Blant av arbeidstagere, deres ressur- skjult arbeidsledighet, for de er opp til kontoret i et byks, andre annet bør de være et anliggende ser, kreativitet og visjoner. bærer av mange av de samme ganger er trinnene som magne- for Arbeidsmarkedsetaten. Men de er ellers ikke med på å heve symptomene som den arbeids- ter. kanskje først og fremst bør de Overutrustet organisasjonens kreativitet og ledige; svakt selvbilde, mang- Den utfordringsløses være et anliggende for sine «I disse tider skal man være dynamikk. Og fordi de mistri- lende initiativ og motløshet. skjebne har ikke samme dra- arbeidsgivere. Å ignorere dem glad for at man har en jobb», er ves i sine jobber, er de heller Men de blir ikke lagt merke til, matikk over seg som den blir en tap-tap situasjon. For det omkvedet. Men føles det slik ikke noe positivt bidrag til sine fordi de har jo jobb. I en tid av arbeidsløses. Man finner ham må være lov å være halvfornøyd for den som er fanget i en omgivelser. De er som udeto- høykonjunktur ville disse ikke i avisenes overskrifter. og føle at utfordringene ikke bakevje? Har ikke også den nerte bomber, fordi deres arbeidstagerne blitt fanget opp Men han er der, og han repre- strekker til, da gir man tross alt som har en jobb en rett til å ubehag ved ikke å få tilfredsstilt av næringslivets dynamikk. senterer ressurser som ligger et signal om at man har et mål i ønske seg nye utfordringer? sine evner til slutt blir uuthol- Men ikke en tid av stagnasjon, unyttet. Sammen med den tilværelsen. Man vil noe, og Professor i idéhistorie, Guttorm delig. Og ofte kommer dette da blir de surrende rundt i sine arbeidsledige står han for den man besitter en drivkraft som Fløistad, snakker om det over- som en overraskelse på omgi- bakevjer som hjelpeløse trestyk- manglende dynamikken i de fleste bedrifter aldri får nok utrustede individ, arbeids- velsene, fordi «han hadde jo ker, uten evne til å komme seg næringslivet. Det er hos disse av. Det gjelder bare for bedrif- takeren som ikke får utnyttet jobb», sier man, «han burde da videre. Noen må oppdage dem individene kreativiteten og ten å forstå hvordan kreftene sine evner. De sitter der som ha vært tilfreds». Nei, han var og hjelpe dem ut, men det skjer visjonene ligger. Derimot skal forløses og dyrkes. propper i organisasjonen. De ikke det, han agerte tilfreds, ikke. De er ikke lenger én blant finnes det ingen skaperkraft utfører sin jobb av plikt og intet men dypere nede ulmet det, og ti i en søkerliste, men kanskje hos dem som går og priser seg annet, for deres engasjement til slutt kom utilfredsheten til én blant hundre, eller enda lykkelige over at de har jobb, Alexander Berg jr. er journalist og sivil- har forsvunnet. De hever sin overflaten som sydende lava verre: én blant flere hundre. Og fordi de er for opptatt med å økonom med masterstudier i anvendt lønn fordi de trenger den, men som rant nedover fjellsiden og ikke har de tilgang til profesjo- passe på det de har. organisasjonspsykologi. vegvesen.no/bilbelte Husk bilbelte t kjøretur – hvis du ikke kommer tilbake. Det spiller ingen rolle om du bare skal på en kor

DINAMO RRA62 Foto: Massimo Leardini 24 LEDELSE NR. 22 – FREDAG 13. JUNI 2003 – UKEAVISEN LEDELSE

CHRISTIAN PAULSEN (39) eta- blerte i 1988 pc-selskapet Evercom. På det meste omsatte selskapet for en halv milliard i året. Selskapet, som nå var blitt morselskapet i et børsnotert konsern, gikk konkurs i 2001. Paulsen tapte alt han hadde og endte opp med å skylde banken en del millioner. Livet etterpå – Jeg ble for operativ. Og helt alene.

Før konkursen var Christian Christian Paulsens type, en Sovereign og en MKX. dem tillit og gi dem rom til å Selve oppussingen har aldri vokse i. Paulsen en av it-bransjens råd til andre ledere: vært noe for ham. Men kosen – Da vi bygde pc-er, var vi alle glade hurragutter og god med å ta vare på bilene – den enige om at kvalitetskontroll var ■ Du skal ikke bytte ut ledelsen for 30-40 millioner kroner. bytter han ikke bort. Motorsy- et godt prinsipp, særlig for oss når det er krise. Styret skal i klene derimot, de bygger han som kun solgte skreddersydde Han tar ikke fallet så tungt: stedet styrke ledelseskapasiteten. selv. Harley-Davidson, tre i tal- løsninger. Men kvalitetskontroll let. To choppere og én med side- er også en umyndiggjøring. – Enten jobber jeg meg ut ■ Det er styrets jobb å stå last og vogn. Derfor monterte vi en ringe- av det, eller så legger jeg brast med sin daglige leder – inntil – Ordentlig moro. Mental klokke i stedet: Ti mann skrud- det bak meg og glemmer de ikke vil ha ham mer. helse. Ikke vanskelig. Hjernen de pc-er og hadde det fulle an- kan gå på tomgang, akselererer svaret fra tomt skall til de selv des som et utrolig nederlag ikke ■ det. Den tredje muligheten Det er når noe begynner å gå ordene ut av ham. kvitterte pc-en «ferdig» i syste- å få til det jeg skulle. Å kjenne er ikke noe for meg. galt, at styret må grave seg ned i – Ikke minst moro å gjøre det met. Sto en mann fast, plinget på kroppen at du ikke har sty- detaljene. selv. Moro å få det til helt alene. han i klokken og fikk hjelp av rets tillit. Jeg lot meg kue. Jeg AV BENT OVE AULID Fikse det sjæl. Og så er det ikke noen som var dyktigere enn jobbet meg inn i et hjørne, ble [email protected] dyrt. Først ta bort alt du ikke ham selv. Lønnen var en kombi- usikker og følte at jeg ikke fikk trenger, deretter feste resten nasjon av vanlig akkordlønn og oppbacking fra styret. Han har sagt opp. Men i stedet På papiret så alt greit ut. Mar- godt. Det er også en grei lederfi- bonus for feilfrie produkter. Slik for å forlate stillingen som sjef kedsandeler og regnskap og alt losofi: Ta bort alt du ikke treng- fikk vi ti veldig gode pc-byggere, Egne penger for den norske delen av Ever- som hører til. er. Folk gjør så mye rart. Gjør istedenfor fem gode og fem ok, I etterpåklokskapens klare lys er com, lar han seg overtale til å – Men det var et par myke det enkelt i stedet, sier Paulsen. sier Paulsen. Paulsen knallhard: overta som konsernsjef. verdier vi hadde oversett. Måten Christian Paulsen er en byg- Essensen i Paulsens ledersyn – Styret gjorde en ekstremt – Jeg burde sagt «nei». Det er å jobbe på, for eksempel. ger. En etablerer. En gründer. er at gode medarbeidere må til dårlig jobb. Vi så det gikk galt, lett å se i ettertid. «Lean and mean» var ånden i Og han lykkes. Lykkes fordi han for å få utvikling, for å få fram- men klarte ikke gjøre noe med På dette tidspunktet, septem- både den norske og den svenske gjør ting enkelt og greit. Ukom- drift. Samtidig må slike medar- det. ber 1999, har pc-leverandøren delen av Evercom-konsernet. plisert. beiderne selv oppleve utvikling Christian Paulsen sier «vi». Evercom en halv milliard kro- Alle hadde sin oppgave og alle – Stillstand er en modus jeg og framdrift. En lagerarbeider Som største aksjonær i selska- ner i omsetning. Elleve år er var med og dro lasset sammen. ikke vil være i. Ikke på noe om- kan få prøve seg i produksjonen pet, satt han selv i styret. Og for gått siden Christian Paulsen be- Med danskene kom det en «sett råde. Det er helt uaktuelt. Det er når muligheten byr seg. Etter å å kjøpe seg handlekraft, brukte gynte å skru sammen pc-er i en deg ned og vent»-holdning inn i alltid noen områder som kan ha skrudd pc-er en stund, kan han 15 millioner av egne penger bakgård på Grünerløkka i Oslo. selskapet. forbedres, om så kun litt. Bare han kanskje ha lyst til å prøve på å kjøpe den danske gründe- To år er gått siden fusjonen med – Da de fikk nye eiere, satte inflasjonen gjør jo at all «like- seg som selger. ren helt ut av konsernet. Men Network Technical, et ganske de seg ned og ventet på at vi godt-som-i-fjor-tenking» i rea- – Hold ikke folk nede! Ingen han er ikke imponert over hjel- likt, svensk selskap. Og halvan- skulle ta over styringen. Men liteten til en tilbakegang. Er det glede er større enn å få tilbud pen han som konsernsjef fikk net år er passert siden børsin- Evercom hadde verken kultur ikke Dylan som synger «He om en ny og bedre jobb. Ikke fra resten styret. troduksjonen som gjorde Paul- eller folk til å styre andre, sier who isn’t busy being born, he is alle takker ja, men alle må få en – Jeg ville ta over ansvaret i sen 13,5 millioner kroner rikere. han. busy dying»? Så vidt jeg husker, sjanse, helst to, sier han. Danmark, reise ned, lære Og, ikke å forglemme, det er Ikke kultur til å styre seg selv er det en gammel fredsparole, Han har selv opplevd å bli businessen og grave i årsakene kun noen uker siden Evercom heller, skulle det senere vise seg. men formuleringen sier også holdt nede og unner ingen til at det gikk så dårlig. I stedet innfusjonerte Datagrossisten, noe klokt om ledelse. samme skjebne. fikk jeg beskjed fra styreforman- en dansk pc-produsent. Enkelt og greit – Men man må passe seg, nen om at jeg som konsernsjef, – En klassisk tabbe! På det meste sto det 11 biler i ga- Utvikling og framdrift slik at man ikke løfter folk opp måtte lære meg å jobbe gjennom Sier Christian Paulsen i dag. rasjen. Nesten bare Jaguarer. Og han lykkes av én grunn til: til udugelighet, slik jeg ble. andre, sier Paulsen. – De hadde en sterkere ukul- Det var da. Før konkursen. Nå Han bygger kompetente medar- – Ble du? – Da burde jeg definitivt ha tur enn vi hadde kultur. har han «bare» tre igjen: En E- beidere rundt seg ved å vise – Det føltes slik. Det opplev- gått av, innser han i dag. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 22 – FREDAG 13. JUNI 2003 LEDELSE 25

Christian Paulsen har levd på en grønn gren, og er sikker på at han kommer seg opp igjen. Tidligere ansatte ser at han har begynt på et nytt liv, ringer og vil jobbe sammen med ham igjen. – Bedre at- test kan jeg ikke få, sier Christian Paulsen.

(Foto: Bent Ove Aulid)

barna skulle få vokse opp uten- for Oslo, sier han. – For meg er det ikke et spørsmål om jeg kommer til å tjene penger eller ikke, men når. Så lenge banken lar meg få tid, skal jeg gjøre opp for meg. Noen vil sikkert si at det er surt å måtte betale gammel moro. Jeg synes det er helt ok, sier han og virker som om han mener Tidlig 2000 blir august rets mentale støtte, tillit og for- I dag ser han også hvordan gere hadde tatt ut av selskapet det. 2000. Evercom flytter all pc- ventninger til lederen. stoltheten hans bidro til fallet. og mer til, var gått med til å Og mye moro har det vært. produksjon til Danmark – og Videre har jeg forstått at teo- – Klart jeg falt for smiger. kjøpe ut dansken. «Jeg brukte så det holdt», kunne oppdager at den forespeilede rien om at styret ikke skal inter- Her hadde jeg sagt opp, og så Det tok ti grå måneder, men det godt vært inngravert på min- produksjonskapasiteten er solgt essere seg for detaljer, er feil. blir jeg tilbudt konsernsjefstil- til slutt var saken blitt jekket nestenen over denne perioden inn urealistisk høyt. Det er når noe begynner å gå lingen i stedet. høyt nok opp i av hans liv. Overgangen fra – Den flyttingen var en kata- galt, at styret må grave seg ned i Smiger er den banksystemet til «The Big Spender» som alltid strofe, sier Paulsen. detaljene. Det blir helt feil å be enkleste måten å at de kom frem tok hånd om barregningen, til November 2000 er det slutt. administrasjonen utrede, den er nå en mann. Og «Så lenge banken lar til en avtale. hvermannsen som drar på Christian Paulsen får beskjed allerede overarbeidet nok som når jeg først meg få tid, skal jeg – Heldigvis Harry-tur for å spare noen kro- om å gå. den er. hadde tatt job- innså banken at ner, har gått relativt smertefritt, – Det var enda en feil fra styr- Den gangen hadde jeg for ben, var jeg så gjøre opp for meg.» det verken var synes han selv. Cabrioleten, en et. Da var det krise. men da mange hatter, derfor klarte jeg forbanna stolt at Jaguarene eller Jaguar XK8 til 1,4 millioner kro- hadde vi endelig skoa i riktig ikke ta på meg den riktige. Jeg «dette skulle jeg huset som var ner, er byttet ut med en 89- retning. Da skulle vi ikke byttet ble for operativ. Og helt alene, klare». Der sto jeg med forbere- mine største «assets», men der- modell Passat stasjonsvogn til ut ledelsen. Styret skulle i stedet tro du meg! Det ble stilt mange dende og påbegynt jusstudium. imot evnen min til å skape noe. 18 000 kroner. Selv om viner til styrket ledelseskapasiteten, fine spørsmål i styret, men det Klart det gjør noe med en mann Avtalen med banken gir ham tusen kroner flasken klart sma- mener han. var ingen hjelp å uten særlig utdannelse å ha tid til å etablere et nytt liv. I dag ker bedre, er vin til hundre kro- Det skulle gå få. Men, dette er maktet å løfte en liten butikk pendler han fra Åsgårdstrand til ner flasken drikkbare de også. enda ett år og tre «De hadde en sterkere lett å se i etter- frem til en halv milliard i om- Oslo og jobben som daglig leder – Heldigvis har jeg venner måneder før kon- kant, sier han. setning. Det er heller ikke lett å i Hippopotamus, en papir- og som ikke opplever det som noe sernet endte i ukultur enn vi hadde – Jeg satt på se sånt når du står midt oppi trykksakbedrift som uteluk- problem. Men mange rundt konkurs. kultur.» 20 prosent av ak- det. Men for all del: Jeg angrer kende selger produkter av meg lurer på akkurat dette: sjene. Jeg kunne ikke! Jeg gjorde det jeg trodde resirkulerbart papir. «Hvordan er det ikke å ha peng- Enten eller – skulle! – bedt var riktig. Jeg gjorde så godt jeg – Men det hadde ikke gått er? Er du trist?» Vi har det bra, – Jeg har lært mye, blant annet styret gå. Men jeg var ung, dette kunne. uten Hilde. Uten at hun hadde vi. Penger til mat og penger til at det er styrets jobb å stå last og var jo tross alt min første tur på brettet opp ermene og sagt at ferier. Men nå shopper også vi brast med sin daglige leder – børs. Og jeg var blåøyd. Jeg Lyn på lyn dette skal vi klare. Interessante, billigbilletter, i stedet for å ta det inntil de ikke vil ha ham mer. trodde det var min feil at det 1. februar 2002 var det kroken godt betalte jobber vokser ikke på sparket to dager før avreise, Det er en svart-hvitt-situasjon. gikk som det gikk. Lei meg ville på døra for det børsnoterte Ever- på trær i Vestfold, men min slik vi pleide. Det er en egen Av eller på. I det øyeblikk styret jeg ta konsekvensene av at det com Holding ASA. Mens bobe- pendling gjør at mange felles- glede å få det til å gå rundt. Men begynner å diskutere om daglig ikke gikk bra. Piss! Sannheten styrer prøver å selge dattersel- oppgaver faller på Hilde. Vi det innrømmer jeg: Planen er å leder er den riktige, allerede da er at jeg jobbet som f..., men at skapene, prøver Christian kunne selvfølgelig flyttet, men jobbe meg ut av det. Lynet får er tiden inne til å bytte ham ut. jeg ikke fikk den backingen fra Paulsen å redde stumpene av det ville vi begge sett på som et vær så god slå ned to ganger Da er det skjedd noe med sty- styret som jeg skulle. privatøkonomien. Alt han tidli- stort nederlag. Vi flyttet ut for at samme sted. 26 LEDELSE NR. 22 – FREDAG 13. JUNI 2003 – UKEAVISEN LEDELSE

ATLE RONESS: Stress på jobben

Mange mennesker opplever at de blir stresset av jobben. En rekke undersøkelser viser dette. Tallene i de forskjellige studiene spriker noe, men så mange som 40 prosent oppgir at jobben gjør dem syke.

En 45 år gammel hjelpepleier jobber på en indremedisinsk avdeling. Her er skjer her, og lærernes synlige posisjon er med å gjøre yrket tøft. Mange det et høyt oppdrevet tempo og stadig mas. Det er stor pågang av pasienter. lærere klager over den vanskelig arbeidssituasjonen, og bare 7 prosent av De fleste av dem som innlegges trenger øyeblikkelig hjelp. På avdelingen er dem står i yrket frem til de er 67 år. De øvrige går av tidligere med avtalefes- det nesten alltid fullt, og pasientene må ofte ligge i korridorene. Personalet tet pensjon eller uføretrygd. Særlig de eldre lærerne synes det er vanskelig å på avdelingen har pause på et vaktrom der telefonen kimer uavbrutt, og holde ut. Kanskje det er lettere å arbeide med barn når man selv er ung. besøkende kommer fra tidlig om morgenen til sent på kveld. Mange ganger I Kirken er det andre problemer man strir med. Prestene har et kallsyrke er det knapt tid til en kopp kaffe , så pause i den forstand har man ikke. hvor forpliktelsen står sterkt. Da er det lett å forstrekke seg. De har et Hjelpepleieren forteller: ustrukturert yrke med uregelmessig arbeidstid. «Når jeg kommer hjem fra en travel arbeidsdag, De arbeider ofte når andre har fri, nemlig på er jeg så trett i armer og bein, og ikke minst i hodet, kvelden og om søndager. Det er gjerne store at jeg må sove middag i flere timer, hvis jeg skal forventninger til presten. Han/hun skal stille opp greie å være sosial resten av dagen». Nå er hun blitt for mennesker i forbindelse med kriser og død. sykemeldt og hun opplever seg utbrent på grunn av Prester må ofte flytte på seg, noe som kan være det harde arbeidspresset over lang tid. Hun vet ikke belastende for familien. når hun orker å gå på jobben igjen. Nå er det kanskje noen i denne hjelpepleierens Subjektive helseplager situasjon som skylder på jobben, mens det egentlig «Det er ikke så lett I de fleste undersøkelser som foreligger, er er andre ting som ligger til grunn for sykefraværet. å si hvilke som er de arbeidstakere blitt spurt om det vi kaller subjektive Det er for eksempel lettere å si at man er sykemeldt helseplager, nemlig smerter, tretthet, angst, depre- på grunn av stress på jobben enn at det kommer av tøffeste jobbene. sjon med mer. Subjektive helseplager er symp- problemer i samlivet. Men selv om det er under- Det er nemlig ikke tomer uten objektive funn og er vanskelige å

søkelser som viser at storparten av de ansatte trives ledelse registrere. Man har bare pasientens opplysninger med arbeidssituasjonen og er ved god helse, kan det bare kravene i yrket å forholde seg til. I de nevnte undersøkelser hvor være at bortimot hver tredje eller fjerde arbeidstaker som spiller inn.» det er benyttet spørreskjema, er det noen grupper er misfornøyd med jobben og føler at den gjør dem som rapporterer stor grad av slitasje. Det gjelder syke og behandlingstrengende. & blant annet lærere og sykepleiere. Sykepleiere opplever seg for eksempel mer utbrente enn Trekk som går igjen hjelpepleiere. De sistnevnte har imidlertid høyere Hva er det i jobben som de reagerer på? Det sykefravær. Det siste er et mer objektivt mål på avhenger naturligvis av hvilken jobb de har. Det er helsetilstanden og lar seg lettere registrere, i stor forskjell på belastningene i de enkelte yrker og motsetning til de ulike symptomer hvor man må på de forskjellige arbeidssteder. Men det er enkelte Liv holde seg til det pasienten forteller. trekk som går igjen når det tales om jobbrelatert stress. Mange uttaler at det er blitt mer travelt på Innleggelser arbeidsstedet, et økende tidspress, kortere pauser, økte krav om prestasjon Jeg har undersøkt i hvilken grad de ulike gruppene innenfor helsevesenet, og effektivitet, mer omstilling og endring, uforutsigbare arbeidsdager og skolen og kirken har hatt behov for psykiatrisk hjelp i form av innleggelse. frykt for å miste jobben. Det gjelder leger, sykepleiere, hjelpepleiere, lærere og prester. I min under- Hva slags yrker er mest stressbetont? Det er ikke så lett å si hvilke som søkelse kom overraskende nok lærerne best ut. Lærerne hadde minst behov er de tøffeste jobbene. Det er nemlig ikke bare kravene i yrket som spiller for psykiatrisk innleggelse, mens hjelpepleierne var den gruppen som inn. Stresset avhenger også av hvilken frihet og autonomi man har i job- hyppigst ble innlagt. En psykiatrisk innleggelse er et relativt objektivt krite- ben. I noen yrker har man ingen kontroll over arbeidssituasjonen. Man må rium på psykiske helseplager og lar seg lett registrere. Nå er det slike at det bare ta det som kommer, og det er ingen mulighet til å utsette noe til neste langt fra bare er arbeidsstress som fører til innleggelse i psykiatriske insti- dag. I andre yrker har man kanskje anledning til å utsette oppdraget, og da tusjoner. I de fleste tilfeller er det helt andre grunner enn problemer på oppleves ikke stresset så sterkt. Dessuten spiller det en stor rolle hvilken jobben som gjør at mennesker blir innlagt. Men hyppigheten av psykia- støtte man får i arbeidssituasjonen. Har man en sjef og/eller kolleger som triske innleggelser for en yrkesgruppe kan være en gjenspeiling av hvor bakker en opp, betyr det veldig mye for graden av opplevd stress. Det er krevende jobben er. Hjelpepleieryrket kan for eksempel være spesielt utrolig hva vi klarer av tøffe arbeidssituasjoner hvis vi har det godt med stressfylt, slik at denne gruppen er mer utsatt enn andre for å trenge psyki- hverandre og får støtte fra ledelsen. Men hvis det er konflikter på jobben, atrisk behandling. Men dette behøver ikke å være den riktige forklaringen. tåler vi ikke så mye stress. Da skal det ofte lite til før vi blir slitne. De hyppige psykiatriske innleggelsene kan også skyldes seleksjonen til yrket, nemlig at de som søker til hjelpepleien, utgjør en gruppe som er mer Ulike yrker utsatt enn andre for psykiske lidelser. Det er ulike krav som stilles i de forskjellige yrker. Jeg har selv studert Det er viktig å få kunnskap om hvordan jobben virker inn på mennes- psykiatrisk behandlingsbehov i yrker innenfor helsevesenet, skolen og kers psykiske helse. Det høye sykefraværet gjør det særlig aktuelt med mer kirken. De som arbeider innenfor disse ulike omsorgsyrkene, har helt forskning på dette området. forskjellige problemer å slite med. I helsevesenet må vi ta oss av syke mennesker som trenger forståelse og støtte. Vi møter lidelse og død, opple- ver stort ansvar med vanskelige avgjørelser, har ofte lange og krevende vakter, og møter pasienter som er seg bevisst sine rettigheter. Det er mer krevende å være helsearbeider i dag enn tidligere, da befolkningen hadde mindre forventninger. Som helsepersonell overvåkes vi av mediene, og vi opplever mer vold enn tidligere, særlig innenfor psykiatrien hvor vi risike- rer å få spark og slag.

Andre problemer I skolen er det helt andre problemer man strir med. Her sliter lærerne med store klasser som skal ha undervisning samtidig som de må ta seg av enkeltelever med alvorlige problemer. Det er ikke lett å mestre 3-4 elever med psykiske atferdsproblemer i klassen, samtidig som man skal sørge for at de resterende skal få den opplæring som de har krav på. Krevende møter Atle Roness er overlege og professor med foreldre som har sterke meninger om skolen, alle forandringene som i psykiatri ved Haukeland Sykehus. E-post: [email protected] UKEAVISEN LEDELSE – NR. 22 – FREDAG 13. JUNI 2003 LEDELSE 27 – Frivillighet best for god virksomhetsstyring i bedriftene

– Det er lite hensiktsmessig å relle verdier til at det er mulig. ring med basis i sine medlems- Corporate utarbeides det såkalte white utarbeide ett sett med interna- Overordnede prinsipper om land. OECDs prinsipper for god paper, som er anbefalinger til åpenhet og ansvarlighet er virksomhetsstyring er imidler- Governance reformer. I november 2003 skal sjonal lovgivning for god virk- internasjonale, men den prak- tid i ferd med å bli adoptert som innspillene oppsummeres. somhetsstyring, sier Anne tiske tolkningen må skje lokalt. prinsipper for virksomhetssty- ■ CORPORATE GOVERNANCE Denne oppsummeringen er et Simpson fra Verdensbanken. Hun ring for det internasjonale sam- oversettes gjerne med av nøkkelinnspillene til OECD mener at så lenge bedrifter har Frivillighet forener funnet. Verdensbanken har en- EIERSTYRING eller som etter planen skal revidere Når norsk næringsliv skal en- gasjert seg fordi de ønsker at GOD VIRKSOMHETSSTYRING. prinsippene sine i 2004. behov for kapital, så har de også dres, ender man gjerne opp i en utviklingslandenes stemmer Denne definisjonen er fra det et incitament til å gå inn i god diskusjon om frivillighet og lov- skal høres i denne diskusjonen. danske Nørby-utvalget: Norske problemstillinger virksomhetsstyring frivillig. pålegg. Næringslivet ønsker fri- – Asia-krisen viste Verdens- ■ Målene et selskap styres Anne Simpson bet seg merke i het, både nasjonalt og interna- banken at disse temaene var etter samt de overordnede noen særnorske problemstil- AV ANITA MYKLEMYR sjonalt, og Anne Simpson tror svært viktige i utviklingsland. prinsipper og strukturer som linger som kom opp under kon- [email protected] at utviklingen går i retning av et Under krisen forsvant vestlig regulerer samspillet mellom feransen i Oslo. frivillig system. kapital fra Asia, noe som igjen ledelsesorganene i selskapet, – Jeg synes det ble reist noen OECD og Verdensbanken er på – Det positive med et system paralyserte lokal økonomi og eiere og andre interessenter interessante spørsmål om tema- verdensturné i anledning revi- basert på frivillighet, er at lan- forhindret en gjenoppbyggel- som direkte berøres av er i norsk virksomhetsstyring. sjon av OECDs prinsipper for dene nærmer seg hverandre i sesprosess. OECD og Verdens- selskapets virksomhet og Vil ansattrepresentanter opptre god virksomhetsstyring. Denne måten de praktiserer prinsip- banken gikk derfor inn i et sam- disposisjoner. Selskapets uavhengig i et styre, eller har de uken var de to institusjonenes pene på. Dette fordi alle selska- arbeid for å fremme dialog om interessenter omfatter blant doble interesser? Bør profesjo- felles forum, Global Corporate per ønsker å trekke til seg kapi- OECD-prinsippene for god virk- andre medarbeidere, kredito- nelle styrer kvotere inn kvinner Governance Forum, i Oslo med tal i et internasjonalt marked. somhetsstyring i ulike regioner, rer, kunder og lokalsamfunn. fordi de er kvinner? Hvordan en av sine rundebordskonferan- Og de er alle under økende forklarer Simpson. påvirker statlig eierskap profe- ser. Konferansen samlet topper press fra interessenter som kre- sjonaliteten i et styre? fra norsk og europeisk nærings- ver at de er ansvarlige overfor Nye prinsipper i 2004 Rammen for diskusjonene er I Norge, som i de andre lan- liv. Hensikten var å gi forumet samfunnet. USA fulgte tidligere Rundebordskonferanser lig- OECDs prinsipper for god virk- dene, har deltakerne etterlyst noen innspill i det videre arbei- aksjonær-modellen, mens Eu- nende den som har vært i Oslo, somhetsstyring fra 1999. Etter praktiske verktøy. En mulighet det med reformene. ropa var mer styrt etter interes- har vært arrangert i Russland, de regionale diskusjonene er at selskaper kan måle seg opp sent-modellen. Nå ser vi imid- Asia, Latin-Amerika og Sør-Øst mot rammeverk og standarder. Kulturelle forskjeller lertid at Europa må være mer Europa. Konferansene samler En annen mulighet er å opp- Anne Simpson, leder av Global imøtekommende overfor inves- deltakere på høyt nivå fra offent- rette sertifiseringsordninger. Corporate Governance Forum, torer, mens USA må bli mer so- lig og privat sektor. De diskute- Hovedutfordringene er kor- sier at målet er å lage ett inter- sialt ansvarlige. rer reformer innen virksom- rupsjon og motivasjonen til å nasjonalt sett med prinsipper hetsstyring, og noe av gjøre noe med virksomhets- for god virksomhetsstyring. Et spørsmål om business hensikten er å få fram spesiel- styringen, mener Simpson. Hun understreker imidlertid at Anne Simpson mener at selska- le regionale utfordringer. – Det kreves harde bevis for det her er snakk om prinsipper, pene verden over vil bli nødt til at investorer bryr seg. Bedrif- ikke standarder. å ta stilling til hvordan de driver tene må se at godt omdømme er – Prinsipper er generelle og forretningene sine. en konkurransefordel. De må se internasjonale, som ansvarlig- – Selskapene må gjøre dette at det er slik de tiltrekker seg de het, rettferdighet og åpenhet. fordi de ønsker kapital og beste talentene. Målet er ikke å Det er imidlertid ulike måter å fordi måten de styrer på, vir- heve en moralsk pekefinger. håndtere disse prinsippene på. ker inn på omdømmet Noen steder er det vanlig med deres. Politiske reformer to styrer, ett ledelsesstyre og et er vanskelige på dette om- kontrollstyre, mens det i andre rådet, men frivillige ord- deler av verden er vanlig med ninger regulert av marke- ett styre. Begge systemene kan det er mer positive for være gode, sier Simpson. selskapene. Rett og slett – Så det er ikke noe mål å ut- fordi det handler om å arbeide ett sett med lover? oppnå fordeler i forretning- – Nei, det finnes for mange er. ulike lovtradisjoner, ulike møn- OECD jobber med stre av eierskap og ulike kultu- god virksomhetssty-

THE GLOBAL CORPORATE GOVERNANCE FORUM ble stiftet i forståelse mellom OECD og Verdensbanken i april 2002. Formålet er å fremme globale, regio- nale og lokale initiativ som støtter reformer innen god virksomhetssty- ring. Forumet jobber sammen med det internasjonale samfunnet for å minske fattigdom gjennom å … Anne Simpson i Verdensbanken leder Global … fremme den private sektor som en Corporate Governance Forum. Hun var denne vekstmotor uken i Oslo for å diskutere god virksomhets- … redusere utviklings- og vekstøko- styring med europeiske finans- og nomienes sårbarhet overfor finansi- næringslivstopper. Jan-Olaf Willums, elle kriser styreformann i Stiftelsen for næringsliv og … gi selskaper impulser til å inves- samfunn, var blant initiativtakerne for å få tere og drive godt på en sosialt konferansen til Norge. ansvarlig måte. (Foto: Anita Myklemyr) 28 LEDELSE NR. 22 – FREDAG 13. JUNI 2003 – UKEAVISEN LEDELSE Nye bøker Angrefrist ved bokverk Vi selger ulike bokverk til forbrukere over internett. I den forbindelse har vi fått Slik dobler du salget høre at det er noen nye regler på gang for når angrefristen skal begynne å løpe. I dag er det jo slik at kunden kan sitte og vente på at hele bokverket er mottatt Så lenge mennesker handler før angrefristen begynner å løpe. Dette innebærer at en kunde kan «vente» med mennesker vil den men- med å angre seg helt til det siste bindet av for eksempel et leksikon er levert og neskelige faktoren være avgjø- så returnere hele bokverket kanskje etter flere år. Er du kjent med innholdet i de rende, og små detaljer kan nye reglene og i tilfelle, fra når vil de gjelde? DAGLIG LEDER avgjøre forskjellen mellom suksess og fiasko. Denne boken SVAR: Det er riktig at det er vedtatt ny regler for angrefristen for bokverk. De gir deg svaret på hvorfor noen nye reglene vil innebære at ved kjøp av bokverk, som etter avtale skal leveres selgere lykkes oftere enn andre, som delleveranser over tid, begynner fristen å løpe når forbrukeren har mottatt og hvordan også du kan bli en det første bindet og de opplysninger som kreves om opplysningsplikten ved «superselger». avtaleinngåelse er gitt på foreskreven måte. Forutsetningen er at dette gjør det Forfatteren, Arne Jørgen mulig for forbrukeren å danne seg en oppfatning av hele bokverket. Fristen Heddejord, har drevet med salg løper uansett ut senest tre måneder etter at det første bindet er mottatt eller på alle nivå i en årrekke. På 80- etter ett år dersom opplysninger om angrerett ikke er gitt. I tilfeller der forbru- tallet ble han kåret til «Norges keren ikke har mottatt opplysningene som kreves om opplysningsplikt ved beste selger» av Kapital, som avtaleinngåelse på foreskreven måte, regnes tilsvarende frist om tre måneder skrev den gang: og ett år fra mottakelsen av hvert enkelt bind. De nye reglene vil trådte i kraft Arne Heddejord: «Når det gjelder Heddejords 1. juni 2003. Vinn eller forsvinn utrolige salgsresultater er det Slik blir du en superselger neppe nok å snakke om enga- Hegnar Media sjement, faglig dyktighet og ’å Salg på tollfrankovilkår Nærings jus sette seg inn i kundens proble- Vi er blitt kjent med at man kan fremkalle filmer gjennom et engelsk postordre- mer’. Heddejord synes i tillegg å selskap. Dette blir svært billig, fordi man slipper å betale toll og merverdiavgift ha en eventyrlig evne til å binde på fremkallingen. Årsaken er at pakken fra utlandet har en verdi på under 200 kunden til seg personlig – en dette er boken for deg som vil kroner, og fordi selskapet sender den som en DDP-leveranse. Jeg har forstått at slags karismatisk begavelse. doble dine salgsresultater. I dag dette betyr salg på tollfrankovilkår. Hva menes egentlig med salg på tollfranko- Bransjefolk sier det enklere, og driver Heddejord egen konsu- vilkår? FOTOFORHANDLER betegner ham som ’et råskinn’ lentvirksomhet innen salg, i til å selge.» tillegg til at han er gründer og SVAR: Med salg på tollfrankovilkår menes at (utenlandsk) selger har påtatt seg I denne boken avslører daglig leder i Ownersbuy. ansvar for fortolling og betaling av blant annet innførselsmerverdiavgift samt Heddejord sine hemmeligheter, MRG innenlands transport frem til kjøpers bestemmelsessted. Avgiftsmyndighetene har ved flere anledninger lagt til grunn at utenlandske næringsdrivende som leverer varer i Norge på tollfrankovilkår eller DDP (delivered duty paid) er registreringspliktige og dermed avgiftspliktige her i landet. Utenlandske Pensjonsavtaler næringsdrivende som har slik omsetning i Norge plikter altså å registrere seg ved representant dersom de øvrige vilkårene for registreringsplikt er oppfylt. Boken gir en oversikt over Grensen for registreringsplikt er for tiden 30 000 kroner. Overskridelse av reguleringen av kollektive og denne grensen antar vi vil skje ganske raskt dersom det utenlandske postor- individuelle pensjonsavtaler. dreselskapet regelmessig selger sine varer til norske kunder. Det betyr at der- Sentralt i fremstillingen er som det engelske selskapet selger filmfremkallinger fritt levert til en norsk regelverket for skattefavoriserte forbruker (tollfranko) plikter det å registrer seg i Norge ved en representant og pensjonsordningers etter lov beregne 24 prosent utgående merverdiavgift av omsetningen, såfremt selska- om foretakspensjon og lov om pets omsetning overskrider grensen på 30 000 kroner Dette gjelder selv om innskuddspensjon i arbeidsfor- det ikke skal beregnes innførselmerverdiavgift på varene ved innførsel til hold. Norge. Avgiftsmyndighetene har imidlertid problemer med å føre kontroll med Bokens aktualitet illustreres om de norske reglene blir overholdt, og de er således avhengige av at nærings- ved at det før lov om foretaks- livet utøver bransjejustis på området. pensjon og lov om innskudds- pensjon trådte i kraft 1. januar 2001 i realiteten kun var én Petter Hammerich og Klaus Retting av mangel alternativ måte å organisere en Henrik Wiese-Hansen: Jeg har hatt problemer med min mobiltelefon helt siden jeg kjøpte den. Telefo- tjenestepensjonsordning på, Kollektive og individuelle nen har vært inne til reparasjon tre ganger nå uten at man har klart å fikse mens det nå er 42 alternative pensjonsavtaler feilen. Nå ønsker forhandleren å reparere den for fjerde gang, mens jeg heller modeller å organisere tjeneste- Gyldendal Akademisk kan tenke meg en ny telefon. Er det ingen grense for hvor mange ganger for- pensjonsordning etter. Pen- handleren kan forsøke å reparere telefonen før jeg kan få en ny? sjonsavtalenes stilling ved FORBRUKER strukturendringer og transaksjo- ansatte, styremedlemmer og ner i næringslivet står også andre som arbeider med eller SVAR: Det følger av forbrukerkjøpsloven at selgerens avhjelpsforsøk av samme sentralt i fremstillingen. har beslutningsmyndighet i mangel er begrenset til to forsøk, med mindre det foreligger særlige grunner Målgruppene for boken er tilknytning til pensjonsspørs- som gjør at ytterligere avhjelp er rimelig. Såfremt det ikke foreligger særlige aktørene i pensjonsmarkedet, mål. MRG grunner som vi ikke kjenner til, bør selgeren nå tilby deg en ny telefon. Registrering av design i EU Norske ledere velger e-post Jeg mener å ha sett omtalt at det nå skal være mulig å få registrert beskyttelse Ledere i norsk næringsliv og for design i EU via kun en søknad. Kjenner dere til disse endringene? forvaltning foretrekker å benytte MØBELDESIGNER seg av teknologi når de skal kommunisere. Det viser en SVAR : Siden 1. april i år har det vært mulig å beskytte en design i hele EU undersøkelse Norsk Gallup har gjennom én enkelt registrering. Formålet med systemet er å gjøre det lettere gjort på oppdrag fra Telenor. og rimeligere for bedrifter i EU å beskytte sine design, ved at man ikke lenger Drøyt 600 ledere fra Norge, Send ditt spørsmål til behøver å foreta registreringer i hvert enkelt land etter ulike nasjonale prosedy- Sverige og Danmark har vært rer. Registreringen vil gi en sikker og ensartet beskyttelse som gjelder for hele med i undersøkelsen, og nord- EU. Det generelle EU-regelverket om rettslig beskyttelse av mennene utpeker seg som de design er en del av EØS-avtalen, men det er høyst usikkert mest teknologivennlige. Ifølge om systemet for felles registrering vil bli innarbeidet i Aftenposten svarer 37 prosent avtalen. Det finnes imidlertid en bakdør inn i systemet av de norske lederne at e-post for norske bedrifter. Ved å la seg representere av advo- er deres viktigste kommunika- ste kommunikasjonskanalen de kat i et EU-land eller en profesjonell designekspert sjonskanal. 12 prosent sverger har. oppført i en liste hos OHIM, kan man få sin design til mobiltelefon, 24 prosent Undersøkelsen viser at registrert og beskyttet. bruker fasttelefon, 2 prosent svenske og danske ledere legger VED TORILD M. BRENDE svarer telefaks og 24 prosent langt større vekt på det person- Har du spørsmål om næringsjus? Ukeavisen ledelse og næringsliv, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo. E-post: [email protected] mener at det tradisjonelle, lige møte enn norske ledere. Direktør for Næringsjuridisk seksjon i Handels- og personlige møtet er den viktig- AM Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) UKEAVISEN LEDELSE – NR. 22 – FREDAG 13. JUNI 2003 LEDELSE 29 Jus & ledelse Individuelle drøftingsmøter ved oppsigelse og avskjed rbeidsmiljøloven har i kapittel 12 detaljerte avgjørelse tas dagen etter drøftingsmøtet. Arbeids- skrenkninger og rasjonaliseringer plikter arbeids- Aregler om hvordan arbeidsgiver skal gå frem giver bør derfor ikke overlevere en ferdig oppsi- giver å undersøke hvorvidt det er mulig å foreta ved oppsigelse (og avskjed) av arbeidstakere. Det gelse i slutten av møtet. omplassering av den ansatte, samt foreta en oppstilles her blant annet krav til oppsigelsens Det fremgår av bestemmelsen at drøftingsmøte ulempeavveining etter arbeidsmiljølovens para- form og innhold og oppsigelsesfrister. Generelt skal gjennomføres «så lang det er praktisk mulig». graf 60 nr. 2. Det sistnevnte innebærer at arbeids- gjelder det et krav Dette kriteriet skal etter forarbeidene til loven giver må foreta en interesseavveining mellom om forsvarlig saks- tolkes strengt. Det vil først og fremst være i situa- virksomhetens behov og ulempene for arbeidsta- behandling. En sjoner der drøftinger ikke gjennomføres på grunn ker. For at denne vurderingen skal bli reell, må sentral bestemmelse av forhold på arbeidstakers side, at oppsigelse kan man ha gitt arbeidstaker anledning til å komme som i praksis ofte meddeles uten drøftingsmøte. Eksempler er at med de argumenter som kan tale for at vedkom- «I drøftingsmøtet overses av arbeidsgi- arbeidstaker ikke møter til drøfting fordi vedkom- mende vil bli påført særlige ulemper ved en oppsi- bør man bestrebe å vere, er arbeidsmiljø- mende ikke ønsker det, eller fordi arbeidsgiver gelse. lovens paragraf 57 ikke oppnår kontakt ved henvendelse til oppgitt Et drøftelsesmøte vil vanligvis kunne åpne for få en åpen dialog nr. 1 vedrørende adresse. diskusjon av frivillige løsninger, for eksempel en med den ansatte.» gjennomføring av avtale om at arbeidstakeren slutter mot en form drøftingsmøte. Arbeidsgiver skal innkalle for økonomisk kompensasjon. Vi anbefaler vanlig- Bestemmelsen lyder Det er alltid arbeidsgiver som skal innkalle til vis at man vurderer denne muligheten. slik: drøftingsmøte. Arbeidsmiljøloven oppstiller ingen Dersom arbeidstaker ikke ønsker å gjennom- «Før arbeidsgiver formkrav til innkallingen, men vi anbefaler at føre drøftinger, eller nekter å uttale seg, må fatter beslutning om innkallingen skjer skriftlig og at det i brevet opply- utgangspunktet være at arbeidsgiver kan forholde oppsigelse, skal spørsmålet så langt det er praktisk ses at arbeidstakeren kan ta med seg tillitsvalgt seg til de opplysninger som foreligger. Drøftelses- mulig, drøftes med arbeidstakeren og med (eller annen rådgiver) i møtet dersom dette er møtet er en mulighet for arbeidstaker til å påvirke arbeidstakerens tillitsvalgte, med mindre arbeids- ønskelig. Innkallingen bør gis med noen dagers beslutningsgrunnlaget, ikke nødvendigvis en plikt. takeren selv ikke ønsker det.» varsel. Hvis det foreligger mistanke om alvorlige forhold, Som det fremgår av bestemmelsens ordlyd, skal Ved tvist om sakligheten av en oppsigelse vil må imidlertid utgangspunktet være at arbeidsta- drøftelsene gjennomføres før beslutning om saksbehandlingen forut for oppsigelsen bli vur- ker har plikt til å bidra til oppklaring. oppsigelse treffes. Bestemmelsen forutsetter dert. Hvis drøftelsesmøte kunne vært holdt og således reelle drøftelser mellom partene, noe som arbeidsgiver likevel har unnlatt dette, vil domsto- Protokoll innebærer at arbeidsgiver fremdeles må være lene lett komme til at det foreligger en saksbe- Etter loven er det ikkek noe krav om at det skal åpen for en diskusjon med arbeidstager om alter- handlingsfeil. Oppsigelsen vil da kunne bli ansett utarbeides en protokoll fra møtet. Av dokumenta- native løsninger. ugyldig. Manglende drøftinger vil i denne sjonshensyn vil vi imidlertid anbefale at dette sammenheng nemlig kunne få betydning for gjøres. Det bør fremgå av protokollen at det dreier Forsvarlig saksbehandling hvorvidt arbeidsgiver hadde godt nok grunnlag for seg om et drøftingsmøte og hvem som var tilstede Formålet med drøftingsplikten er å gi arbeidstaker å meddele oppsigelse. Dette gjelder særlig hvis på møtet. Det er ikke nødvendig å innta konkret og tillitsvalgte mulighet til å fremsette synspunk- feilen har betydning for oppsigelsen, det vil si at hva som ble uttalt i møtet, men man bør få med at ter som kan påvirke beslutningen med hensyn til arbeidsgiver har oversett eller feiltolket vesentlige arbeidstakeren fikk anledning til å redegjøre for oppsigelse. Den endelige beslutningen skal såle- opplysninger. sitt syn på saken, herunder ulempene ved en des baseres på en vurdering av eventuelle opplys- oppsigelse (avskjed). Protokollen undertegnes av ninger som fremkommer under møtet. Poenget er Åpen dialog de tilstedeværende i møtet. Dersom arbeidstake- at arbeidstakers synspunkter blir vurdert som et I drøftingsmøtet bør man bestrebe å få en åpen ren ikke ønsker å undertegne protokollen, bør ledd i en forsvarlig saksbehandling. Hva som dialog med den ansatte. Ved oppsigelse (eller arbeidsgiver utarbeide et referat fra møtet som kreves her må avgjøres konkret. Hvis det ikke avskjed) begrunnet i arbeidstakers forhold er det overleveres arbeidstakeren. fremkommer nye opplysninger av vesentlig betyd- viktig at arbeidsgiver under møtet redegjør for hva AVADVOKAT ning kan en etterfølgende vurdering være for- som er grunnlaget for at man vurderer en slik ANNIKA E. J. LINDSTRÖM, holdsvis summarisk. Vi anbefaler ofte at endelig sanksjon. Ved oppsigelse som skyldes driftsinn- ADVOKATFIRMAET HAAVIND VISLIE DA

Vil avskaffe Billigere seminar Utenlands- opsjonene på Kreta studier Den nye styreformannen i ISS, Erik Søren- Et 30-talls ansatte fra Høgskolen i Finnmark sen, vil avskaffe ISS-styrets aksjeopsjoner. er på samarbeidsseminar på øya Kreta i kan bli dyrere Han begrunner manøveren med at dette er Middelhavet. Lavere stipendandel, forslår viktig for styrets integritet. ISS er fra før av – Det er ikke bare bedre, men også et offentlig utvalg som har kjent for å være blant de konsernene som billigere enn å ha møtet i Norge, sier høy- sett på finansieringen av har vært først og størst med opsjonsord- skolerektor Sonni Olsen til NRK Finnmark. utdannelse i utlandet. Hen- ninger for ledere i Danmark. Rektor forventer både gode faglige resulta- sikten er å motivere fremti- Erik Sørensen, som for øvrig er toppsjef i ter og et styrket arbeidsmiljø som resultat dige studenter til å velge konsernet Chr. Hansen, sier i et intervju at turen. billigere studiesteder. med avisen Børsen at han sverger til verdi- Utvalget stiller spørsmål ene ordentlighet og anstendighet. ved om det er hensiktsmes- Overrasket over sig at 80 prosent av skole- pengestipendene havner hos Kvinner vil ikke personangrep studiesteder i Storbritannia, Ringnes skal legge ned Tou Bryggeri. Det USA, Canada, Australia og være ordførere har medført at administrerende direktør i New Zealand. – Det er vanskelig å få kvinner til å stille Ringnes, Jan Bodd, har hatt sine verste Mens 30 prosent av som ordførere, sier Oddbjørn Tomter fra dager som direktør. Særlig styrken i perso- norske økonomistudenter i Hamar Arbeiderparti til NRK. I fylkene nangrepene har overrasket ham, sier han til utlandet studerer i Australia, Hedmark og Oppland er det kun tre kvinne- Stavanger Aftenblad. Jan Bodd opplevde å se bilder av seg selv bli står Australia for 0,1 prosent lige ordførere. – Jeg var selvsagt forberedt på at dette spyttet på og brent. (Foto: Nils Bjåland/Scanpix) av Norges utenrikshandel. Tomter tror at noe av årsaken er at ville bli hardt, men å se bildet av meg selv Tyskland, som utgjør 12 kvinner fortsatt har mer ansvar i hjemmet bli spyttet på og brent på tv, er ille. Jeg er en bedrift som går med overskudd, men prosent av utenrikshandelen, enn mannen. Sølvi Amundsen Aas, som ikke mer enn et menneske, og jeg har også dette avvises av Bodd. Bodd mener det er mottar én prosent av de står på andreplass på Arbeiderpartiets liste i barn som ser tv og som lurer på hva som galt å si at Tou har gått med overskudd de norske økonomistudentene. Elverum, tror også at det kan ha noe med skjer, sier Bodd i et intervju med avisen. siste årene. All administrasjon og markeds- Og tyske offentlige høyskoler kvinners selvtillit å gjøre. Hun mener Han står imidlertid fast ved at beslut- føring ligger under konsernet i Oslo, og han og universiteter krever ikke kvinner er pliktoppfyllende og redde for å ningen om å legge ned bryggeriet er riktig. er overbevist om at Tou hadde gått med skolepenger. gjøre feil. Ringnes har fått kritikk for at de legger ned millionunderskudd uten Ringnes. BOA 30 ANNONSE NR. 22 – FREDAG 13. JUNI 2003 – UKEAVISEN LEDELSE

Bedriftsforbundet Enkelt og forutsigbart skatte- og avgiftssystem D Enkelt, stabilt og forutsigbart skatte- og selskaper og berørte personer og avgiftssystem. øke kompleksiteten i systemet. D Lavere skatter og avgifter. Hvis delingsmodellen videreføres, D Flatere skatt for å fjerne delingsmodellen. vil det være behov for vesentlige D Alternativt erstatte delingsmodellen med forenklinger og utbedringer slik at uttaksmodeller for alle selskapsformer. regelverket blir lettere å forstå og D Fjerne formuesskatten og arveavgiften. etterleve, mener forbundet. D Omlegging av skattesystemet for å stimulere til investering og nyskapning. FLATERE SKATT D Revidere avgiftssystemet, herunder momsen. Bedriftsforbundet ber regjeringen om å følge opp Sem-erklæringen Dette er Bedriftsforbundets fremste krav til den for å få "et flatere og mer rettfer- forestående skattereformen, fremsatt i hørings- dig skattesystem med redusert uttalelse om Skatteutvalgets innstilling. avstand mellom skatt på arbeids- inntekt og skatt på kapitalinn- FORUTSIGBARE OG LAVERE SKATTER tekt". Vi mener at tilnærmingen Vårt første krav er et mest mulig enkelt, over- hovedsakelig bør skje ved å redu- siktlig, stabilt og forutsigbart skattesystem uten sere marginalskatten over år slik plutselige endringer som svekker grunnlaget for at delingsmodellen kan fjernes. investeringer og drift. Utvalget anslår forskjellen på kapital- og per- Mange familiebedrifter har store problemer med Lavere skatter og avgifter står også sentralt. Det sonskatt til 15-20% inklusive arbeidsgiveravgift en arveavgift på dagens nivå. Avgiftsskjerpelse er av største betydning at vi får et internasjonalt for å fjerne delingsbehovet, mens forskjellen i vil forsterke problemene. konkurransedyktig skatte- og avgiftssystem og utvalgets forslag er maksimum 26,2%. -nivå for å beholde og videreutvikle norsk OMLEGGING AV SKATTESYSTEMET næringsliv. Skatter og avgifter for bedrifter og AVVIKLE FORMUESKATTEN OG ARVEAV- Skattesystemet bør legges om for å stimulere til eiere må ses i sammenheng, for det er summen GIFTEN investering og sparing i næringsvirksomhet. Mye som teller. Vi mener at skattesystemet må legges om med privat kapital er bundet i bolig og eiendom sikte på å styrke privat eierskap i norsk mens næringslivet generelt lider av mangel på DELINGSMODELLEN næringsliv, hvor staten eier en større andel enn i kapital, mener Bedriftsforbundet. Bedriftsforbundet har helt siden 1992 vært en noe annet OECD-land. Fjerning av formuesskatt pådriver for å avskaffe delingsmodellen. og arveavgift er viktige elementer i dette. Skattesystemet bør også stimulerer til forskning Alternativt må den erstattes av uttaksmodeller og utvikling i bedrifter, nyetableringer og inves- for alle selskapsformer. Forslag bør forelegges Formueskatten har mange uheldige virkninger teringer i såkorn- og venturefond. Skattefunn Stortinget som en del av et samlet utkast til på sparing og investering. Den er en skatt på bør videreføres. Det bør åpnes for fondsavset- skattereform. Hvis det ikke er tid til dette, bør beholdning og ikke på inntekt. Den tapper indi- ninger til å utvikle egen virksomhet og investere dagens delingsmodell videreføres inntil videre rekte bedrifter for kapital og påvirker mulighe- i nye bedrifter. slik at bedrifter slipper å tilpasse seg nye løs- tene til langsiktig finansiering og vekst. En hal- ninger for en kortere periode. vering av formuesskatten for senere nedtrap- Vi støtter utvalgets forslag om å fjerne el-avgif- (Aksjonærmodellen - se egen sak). ping, slik utvalget foreslår, vil gi liten stabilitet ten for bedrifter og revidere avgiftssystemet, og forutsigbarhet. herunder merverdiavgiftssystemet, med sikte på En innstrammet delingsmodell, slik å få et bredere skattegrunnlag. Særordninger Skatteutvalget subsidiært foreslår, vil være et Arveavgiften bør avskaffes, i alle fall ikke øke som kompliserer skattesystemet bør fjernes, så feilskritt. Det vil gi langt flere delingspliktige fra dagens nivå, slik Skatteutvalget foreslår. langt det lar seg gjøre.

Aksjonærmodellen Den foreslåtte aksjonærmodellen innebærer flere skjerpelse for mange aksjonærer. Modellen må somhet sammenlignet med risikofrie investering- fordeler. Den vil erstatte delingsmodellen for rettes opp for at den kan være akseptabel for er, og nivået på utbytte- og gevinstbeskatningen aktive aksjonærer og likestille aktive og passive aksjonærer uten egne investeringsselskaper, som må vurderes i forhold til andre land for ikke å eiere. Overskudd vil ikke bli ilagt ekstra skatt er de modellen vil omfatte. svekke Norges muligheter til å beholde og til- før det tas ut av næringsvirksomhet. Det vil trekke seg investeringer. styrke bedriftenes likviditet sammenlignet med Kostpris må reflektere aksjonærens reelle inves- dagens kildemodell, hvor inntekter blir skatte- tering. Selskaper med lav aksjekapital i forhold Vår skepsis skyldes også at modellen vil være lagt ved opptjening, skriver Bedriftsforbundet i til utbytte vil ellers betale urimelig mye skatt. komplisert å administrere for aksjonærer og sin høringsuttalelse til regjeringen. Kunnskapsbedrifter og nystartede bedrifter må myndigheter. Vi frykter at kompleksiteten vil gå få en beregnet tilleggsverdi, idet verken kompe- ut over legitimiteten til systemet og gjøre det Men modellen har klare svakheter. tanse eller personlige garantier fremkommer i utsatt for stadige endringer. Kapitalinntekter ut over en fastsatt normalav- bedriftsregnskapet. kastning vil bli skattelagt med 28 prosent, Skjermingsrenten må ilegges en risikopremie basert på aksjens kostpris. Det vil føre til skatte- for å stimulere til investeringer i næringsvirk- UKEAVISEN LEDELSE – NR. 22 – FREDAG 13. JUNI 2003 LEDELSE 31 Kompleksitet, ledelse og forandring

ompleksitet, ledelse og forandring var temaet på et seminar i regi av KSenter for Kompleksitet og Ledelse hvor professor Patricia Shaw, University of Hertfordshire i England, bidro. Hun har PhD i ledelse med utgangspunkt i kompleksitetsforskning. Denne forskningen stiller store spørsmål ved og utfordrer tradisjonelle lederteorier og troen på at lederen har kontroll. Patricia Shaws budskap var at kompleksitetsforskingen gir nye mulig- heter til å forstå organisasjoner først og fremst som menneskelige interaksjoner. Dette er et syn som tar på alvor at organisasjoner skapes og gjenskapes i de daglige ordinære møter mellom mennesker og at mål, planer, budsjetter og så videre aldri kan bli noe mer enn intensjoner i nåtid – mer eller mindre hensiktsmessige verktøy for å regulere vår samhandling. Kompleksitets- og kaosforskningen bruker analogier fra matematisk kaos- og kompleksitetsforskning og fokuserer på det paradoksale i våre liv og ikke- lineære årsak/virkning-forhold for å forstå organisasjoner. (Kaos er et mate- matisk begrep som forteller oss om våre begrensede muligheter til å forutsi framtiden og ikke slik vi forstår begrepet i vår dagligdagse tale: «bare rot». Fremtiden skapes kontinuerlig i møtet mellom mennesker. Det er disse prosessene kompleksitetsforskerne forsøker å finne ut av. (Foto: Ingar Storfjell/Scanpix) Menneskelige relasjoner Vår verden er paradoksal, den er stabil Årsak/virkning eller kausalitet sasjoner skjer ukjente uten å ha den «kontrol- og ustabil på samme tid. Nye ideer og Tradisjonell vitenskap stammer fra gjennom foran- Faglig innspill len». Og enhver (liten) borger løsninger vokser spontant frem i selv- Newton og Bacon og deres samtidige. dringer i samta- kan skape store endringer. organiserende prosesser mellom men- God vitenskap var basert på en forstå- ler. Både ved at (Patricia Shaws bok: Changing nesker. Når kunne du sist bestemme else av årsak/virkning av typen hvis-så. vi tar opp for Conversations in Organizati- deg på forhånd for når du skulle få en Kunne en finne slike årsak/virkning eksempel tabu- ons.) virkelig ny idé i hodet ditt? Eller er det forhold, de universelle tidløse lovene, belagte temaer «De mulig på forhånd å vite om den ideen mente en å kunne kontrollere naturen. eller at vi snak- Eget utdanningsprogram du «fikk» er så god at den snur opp ned Dette kjenner vi igjen blant annet fra ker sammen på fundamentale Complexity and Management på hele virksomheten? Nato holder på å Scientific Management og tidsstudier. andre måter enn Centre UK (CMC UK) splittes, ikke som en konsekvens av en Filosofen Emmanuel Kant foreslo at tidligere. Slike endringene gjennomfører nå et eget pro- toppleders beslutning, men som en fenomener i naturen viste selvorganise- endringer hev- i organisasjoner gram som leder til enten MA i konsekvens av ulike menneskers hand- rende atferd – delene og helheten utvik- der Patricia Organisational Change eller linger over tid. Kompleksitetsforsk- let seg sammen fra for eksempel en Shaw alltid skjer gjennom Doctor of Management. Pro- ningen er opptatt av å forstå slike selvor- eikenøtt til et voksent eiketre. Dette er handler om grammet som nå pågår, har ganiserende prosesser i nuet hvor systemtenkingen i et «nøtteskall». endringer i forandringer norsk deltakelse. Professor fremtiden skapes kontinuerlig i møtet Denne tenkingen forklarer ikke hvordan makt. Det er ved i samtaler.» Ralph D. Stacey er direktør ved mellom mennesker, hvor alt det vi gjør noe genuint nytt kan oppstå, kun hvor- å forandre senteret. inkludert det å ikke handle har potensi- dan noe som eksisterer implisitt i samtaletemaer CMC UK utforsker komplek- elle konsekvenser. utgangspunktet utvikler seg mot en mer at vi blir enige sitetsperspektivet i organisasjo- Denne måten å forstå organisasjoner moden form av seg selv. Den naturviten- om å kjøpe en ner sammen med ledere, andre på bryter dramatisk med arven fra skapelige modell og Kants forståelse av ny virksomhet, forskere, konsulenter, utviklere, systemtenkingen med mange rasjonelle selvorganisering er fortsatt mye av si opp ansatte, Av Bjørner Christensen og skribenter med flere. Sentrale økonomi- og ledelsesverktøy. Ved hjelp grunnlaget for vår organisasjonsten- gå til innkjøp av Torny Annina Berg personer ved CMC har i vesent- av ulike kontrollsystemer prøver ledere king. et nytt it-system, lig grad brakt kompleksitets- ifølge denne tradisjonen å registrere Forskerne ved Santa Fe Instituttet i utvide virksom- forskning anvendt på organisa- avvik fra den planlagte kurs og å styre USA simulerte på 1980-tallet hva som heten og så videre. Selv om direktører sjoner videre og har i dag internasjonal den totale virksomheten mot en ønsket skjer mellom mange aktører i nettverk. vanligvis kan påvirke langt mer enn en anerkjennelse for sitt arbeid. De utgir nå fremtid.. Dette synet er basert på at det Skal det vokse noe genuint nytt frem, ansatt, så viser det seg at alle er påvirke- en egen litteraturserie: «Complexity and er mulig i dag å sitte og beslutte vår må aktørene være ulike. Dette er en av lige, selv den sterkeste leder eller presi- Emergence in Organisations» og har fremtid, ja, noen tror til og med det er analogiene som en har dratt inn i orga- dent. dessuten gitt ut en rekke «Complexity mulig å komme til fremtiden før andre! nisasjonsforskningen. Hvis dette er and Management Working Papers». De aller fleste opplever store overras- riktig, utfordrer det ideene om å utvikle Noen av konsekvensene for ledere Litteraturen benyttes bl. annet ved kelser underveis, hva er det som gjør at sterke organisasjonskulturer hvor alle Først av alt kan ledere slutte med å gjøre Bedriftsøkonomisk Institutt (BI) og på det ikke gikk slik vi hadde planlagt? går i samme retning: «Er du ikke for en del ting. Mye av den rutinemessige Norges Handelshøyskole (NHH) i Til nå er oftest managementteorier og meg, er du mot meg!» Kompleksitets- planleggingen som gjøres, hevder Bergen. organisasjonstenkning basert på kogni- forskerne hevder at uten en viss kon- kompleksitetsforskerne, har helt andre tiv psykologi og systemtenking. Komp- flikt, ulydighet, opposisjon eller lig- hensikter enn de rasjonelle. Ofte er leksitetsforskningen stiller spørsmål ved nende, blir det ingen endringer, da mange av de systemene en bruker først disse retningene og hevder at kunnskap repeterer vi oss selv og forblir de vi var i og fremst «angstdempende». System- Bjørner Christensen er blant initiativtakerne er et relasjonsfenomen som vokser går. tenkingen er basert på troen at det går til stiftelsen the Complexity and Management spontant fram i møter mellom oss, an å kontrollere vår ferd inn i fremtiden. Centre Norge. Hensikten er å plassere Norge i omtrent som service er noe som bare Endringer i samtaler Kompleksitetsforskningen hevder at front av nyere forskning innenfor komplek- kan oppleves i relasjoner. Vi har lært noe Hovedtemaet i seminaret var samtaler ledere ikke kan ha kontroll i en verden sitet og ledelse. (www.Labor.no). nytt når vi kan si noe til oss selv, som vi mellom mennesker. Patricia Shaw har som er ikke-lineær, hvor én årsak eller ikke har kunnet si til oss selv tidligere. nettopp utgitt en bok om forandringer i én handling kan få en rekke mulige Torny Annina Berg er seniorkonsulent i for- Læring skjer i møte mellom mennesker organisasjoner basert på forandringer i utfall. For ledere blir det viktig å kunne retningsprosesser/OU i HydroTexaco og fag- eller som en konsekvens av møte samtaler. Hun har i sin forskning påvist utvikle mot, ikke et heroisk mot, men et redaktør for kunnskapsledelse på mellom mennesker. at de fundamentale endringene i organi- hverdagslig mot til å ta steget ut i det www.Mindstep.no. RETURADRESSE: Ukeavisen Ledelse, Postboks 265 Økern, 0510 Oslo REDAKSJON OG ANNONSE: ABONNEMENT: Telefon: 22 31 02 10 Telefon: 23 33 91 80 Telefaks: 22 31 02 15 Telefaks: 23 33 91 51 E-post: [email protected] E-post: [email protected]

Se & hør meg

TROND GISKE, BARNEHAGEONKEL: – Det er nå forhandlingene skal begynne.

OLAV THON, HOTELL- OG EIENDOMSKONGE MED PLASTPOSE: – Cubus er like bra som Gore-tex.

TRINE SKEI GRANDE, VENSTRELEDER I LØNNSFORHANDLINGER: – Jeg vil ha like mye som Jens.

TOR ERLING STAFF, FORSVARER AV DET UBEVISSTE: – Ærede rett. Det finnes noe som heter underbevisst nødverge.

Blokk uten innvandrere Klar til En næringslivsleder i Bærum dette med på taksten? På slut- å forhandle krever 250 000 kroner i kom- ten av en takst er det gjerne en Barnehagekameratene og pensasjon på vegne av kona post for fradrag for alder, om regjeringen er enige. Det fordi det bodde innvandrere i tomten er festet og så videre. skal bli makspris på barne- Olav Thon foretrekker plastpose. (Foto: Knut Snare/Scanpix) nabolaget. Kravet er rettet mot En kunne for eksempel hatt hager i Norge neste år, og selger av en leilighet. Han takster for hvor mye prisen det skal bli full barnehage- mener selgeren skulle opplyst skulle reduseres hvis det bodde dekning over hele landet i Thon med plastpose at det bodde innvandrere i en pakistaner i blokka, i nabo- 2005. blokka. huset eller innen en radius av – Jeg er overlykkelig. Nå framfor Gor-Tex Ville det ikke vært en idé å få en kilometer fra boligen. er vi endelig klar til å for- I år fyller hotell-og eiendoms- innen Gor-Tex-bekledning. Alle handle, sier en fornøyd konge Olav Thon 80 år. Han unntatt Olav Thon. Han fant Trond Giske til Ukeavisen. kan selvsagt velge å feire dagen fram en stor plastpose fra – Forhandle, er det ikke 29. juni i Olavsuiten i sitt eget Cubus, rev hul til hode og det dere har gjort? hotell Bristol Stephanie i Brüs- armer og tredde posen ned – Det har bare vært sel, men han vil helst markere over skuldrene, leser vi i Fjell sonderinger. Nå begynner dagen på hytta. Den ligger øde og vidde. forhandlingene. Full barne- og forblåst på et usentralt sted i Noen ledere fra Turistfor- hagedekning, for eksempel, Hallingdal. Langt fra vei. Uten eningen under ledelse av Sver- det er nå vi skal forhandle innlagt vann. Utedo. Et rom re Larssen, dro også Thon med om hva «full» betyr? med kjøkkenkrok, spiseplass, seg på befaring til koia i Lillo- – Og hva kan «full» køyer og en hems. marka. Larssen ønsket å få bety? Olav Thon er en fjellets midler til isolering av koia og la – Alle tror selvfølgelig at mann og en markas venn. Han ut med stor entusiasme om be- det betyr at vi er enige om er på tur i naturen 50 helger i hovet og planer for isolering. Trine Skei Grande vil ha like mye som Jens. (Foto: Siv Seglem/Scanpix) at alle som vil, skal ha året, sies det. Sprek som få, for- Fra Thon var det laber respons barnehage. Men det kan teller Fjell og Vidde. å hente. Han hadde selv vokst også bety at alle barnehager For en tid tilbake var han på opp i små og trekkfulle hus og Lik lønn som Jens skal være fulle. De fleste fottur sammen med flere le- kjente flere hallingdøler som Venstre er motstander av at Grande, i en pressemelding. barnehager er selvsagt fulle, dere i Den norske turistfor- hadde gjort det samme. Ingen stortingsrepresentanters lønn Dette med parlamentarisme men trenger vi egentlig ny ening. Mens de rastet, begynte hadde tatt skade av det, mente skal differensieres ut fra verv har Venstre innført, og det har barnehage på Flisa hvis det det å regne. Følget stupte ned i Thon. og om en er parlamentarisk de fortsatt god greie på. En må er ledige plasser i Løren- sekkene sine etter siste mote leder. også tenke på at man i det of- skog? Det er dette vi må – Jeg godtar ikke lavere lønn fentlige tar hensyn til ansien- forhandle om. For fullt. enn Jens. At lønnen skal diffe- nitet når lønn skal fastsettes. Også maksimaltakstene i Skyt en hytteeier rensieres etter partiets stør- Når Venstre er vårt eldste parti, barnehagene skal opposi- I Enebakk protesterer hytteei- Schanche, til å meie dem ned i relse, er et kraftig angrep på de må Grande få et skikkelig al- sjonen og regjeringen nå ere mot vannsportentusiaster stor fart. premisser parlamentarismen derstillegg. Da når hun nok starte samtaler om. I forli- på Mjærvannet. Gruppeleder I følge ordfører Jorunn Buer er bygget på, sier Venstres par- opp på det nivået Jens er. ket heter det at en privat Jan Wickstrøm (Frp) mente (Ap) har Wickstrøm et frodig lamentariske leder, Trine Skei barnehage kan ta mer enn tiden nå kunne være inne for å språk og avleverer kraftsatsene makstaksten hvis den blir leie inn noen russere. På spørs- med et smil. truet av konkurs. mål om hva han mente med –Det er bare sagt noe tull. Kåre Frydenberg – … men hva betyr truet det, svarte Wickstrøm: – Nå Tullprat hele greia. Hvis man av konkurs? Betyr det at tror jeg det er på tide å få skutt ikke skjønner noen morsom- kom ikke på middag barnehagen kan gå konkurs disse hytteeierne. heter, får man vaske øra, sier Den ledelsen i Mediebedrif- fen i Posten, Kåre Frydenberg, i morgen hvis den ikke øker Et alternativ er å få det ny- Wickstrøm til Dagbladet. tenes Landsforening (MBL) hadde meldt avbud til årsmøtet prisen i dag, eller at dette skolerte partimedlem, Martin helst ville ha som ny direktør, og årsmiddagen. Og alle tenkte kan skje et senere år hvis ville ha en lønn på rundt 1,8 sitt. man ikke tar høyere priser millioner kroner. Det skapte – Jeg fikk så mye å gjøre på nå for å gardere seg mot Staff i nødverge strid i MBL og dermed sa han jobben, så derfor fikk jeg ikke lavere priser senere? Dessu- Vakkert Mannen som likviderte Trond takk for seg. Men hvem var nå anledning til å være med på ten er det lov til å ta ekstra Martin Reistad på åpen gate, denne påtenke direktøren? På dette, forklarte postsjefen til betalt for ekstra ytelser. oppgjør har valgt Tor Erling Staff som MBLs årsmøte forrige uke, Dagens Næringsliv. Betyr det at en barnehage forsvarer. Staff har nå startet kunne man konstatere at sje- som gir barna brødskive – Tarifforhandlingene omta- prosedyren og kan opplyse føl- med brunost bare kan ta les ofte som vårens vakreste gende til Dagbladet: I forhold makspris, mens de som eventyr. Noe vakkert eventyr til den livstruende situasjonen Forfatterformann presiserer sper på med skinke og ble det ikke i år, skriver Jan han har vært i, kan det være Formannen i Den norske For- syltetøy kan få ta mer enn Erik Gulbrandsen på leder- ubevisst preventiv nødverge. fatterforening, Geir Pollen, har maksimalt? Dette skal vi nå plass i STAFO-nytt. Vi trod- At det går an å handle i nød- skrevet en kronikk i Dagbladet forhandle om. Jeg gleder de det var Holmenkollstafet- verge, har vi aldri tvilt på. Hvis der han skriver at uten forfatter meg til å komme i gang, ten som var vårens vakreste man er redd for hva som kan og lesere er forlag og bokhand- dette skal vi klare å rydde eventyr, men vi forstår godt komme til å skje, er det en vel- lere i grunnen helt uinteres- opp i, småbarnsforeldrene at lønnsoppgjørene de siste kjent taktikk å skyte først. Men sant. Vi takker Pollen – og Dag- kan nå se frem til at det årene har fått en slik beteg- Staff vil altså ha det til at under- bladet – for at vi nå vet endelig skal skje noe, dette nelse. For alt hva vi vet, kan bevisstheten har tatt styringen hvordan tingene henger sam- skal vi klare i løpet av et år man internt i NHO snakke slik at bevisste handlinger blir men i bøkenes verden. Geir Pollen minner om at det vik- eller to, sier en jublende om vårens grusomste mare- ubevisste. Og da så. tigste er å skrive en bok. Trond Giske. ritt. ML (Foto: Terje Benidksby/Scanpix) DHH