1. Spørretime Men Ikke Alt

2005 16. mars – Muntlig spørretime 1819 Møte onsdag den 16. mars kl. 10 og det fikk en ganske umiddelbar virkning. Den reduksjonen på 12 pst. gav en ganske umiddelbar virkning – pris- President: I n g e Lø n n i n g reduksjonen ble på om lag 9 pst. De tallene jeg sitter med i dag, viser at det vesentlige Dagsorden (nr. 57): av den reduksjonen har kommet oss forbrukere til gode, 1. Spørretime men ikke alt. Det er også bakgrunnen for at Landbruks- – muntlig spørretime og matdepartementet bad om og bestilte en marginunder- – ordinær spørretime (nr. 14) søkelse for å få oversikt over hvor i kjedene resten av den- 2. Referat ne reduksjonen har forsvunnet. Den marginundersøkelsen er bestilt hos Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. Vi har ventet lenge på den. Det har vært vans- Valg av settepresident kelig for Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsk- Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en ning å få tilgang på nødvendig tallmateriale hos kjedene. settepresident for Stortingets møter i dag og i morgen – og Det har tatt måneder. De har ikke villet levere ut dette tall- anser det som vedtatt. materialet. Det var faktisk over bordet i en debatt i NRKs Presidenten vil foreslå Øyvind Halleraker. – Andre Standpunkt at de overfor meg bøyde unna og sa at de var forslag foreligger ikke, og Øyvind Halleraker anses en- villige til å gi ut de nødvendige opplysningene, slik at stemmig valgt som settepresident for Stortingets møter i myndighetene kan få innsyn i hvor marginene har gått. dag og i morgen. Det var Rema 1000 som var uvillig. Først i det TV-pro- grammet var de villige til å si at Norsk institutt for land- bruksøkonomisk forskning skal få tilgang til dette. Jeg Sak nr. 1 regner med at vi i løpet av kort tid, noen uker, vil få dette Spørretime tallmaterialet. Men fortsatt er det slik ifølge de opplysnin- – muntlig spørretime gene jeg har, at det vesentlige av disse reduksjonene har – ordinær spørretime kommet forbrukerne til gode. Så fikk vi en ytterligere momsreduksjon på mat gjennom Regjeringens budsjettforhandlinger med Frem- Muntlig spørretime skrittspartiet – 1 pst. reduksjon. Når den marginundersø- Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse kelsen kommer, får vi se om den prosenten har kommet fra Statsministerens kontor om at følgende statsråder vil forbrukerne til gode på en god måte. møte til muntlig spørretime: På primærleddet er det 50 000 aktive bønder. De er for – statsråd Lars Sponheim små til å påvirke prisene. Det er 1 500 – kanskje mer – – statsråd Laila Dåvøy dagligvareleverandører, og det er fire i toppen. Det er – statsråd Svein Ludvigsen grunn til å tro at konkurransen er dårligst mellom de fire De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi matvarekjedene. Det er det nødvendig å følge nøye. er klare til å starte den muntlige spørretimen. De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte Øystein Hedstrøm (FrP) [10:06:16]: Jeg konstate- ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. rer at matvareprisene i Norge har økt med 1,1 pst. i januar Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen- og februar, mens vi skulle forvente en prisnedgang. I sam- tanten Øystein Hedstrøm. band med budsjettavtalen i fjor, da vi fikk igjennom en reduksjon av matmomsen på 1 pst., gikk representanter for Øystein Hedstrøm (FrP) [10:03:05]: Vi fikk en de fire store kjedene ut og garanterte skriftlig at dette halvering av matmomsen 1. juli 2001, men denne reduk- skulle komme forbrukerne til gode. Det har ikke skjedd. sjonen er nå helt spist opp i form av høyere matvarepriser. La meg ta et eksempel: Eggprisene har økt med 2,5 pst. Matvareprisene i Norge stiger mer enn den generelle pris- i januar og februar, til tross for at engrosprisen fra Prior utviklingen, mens matvareprisene i våre naboland går har gått ned. Da må det være én eller flere kjeder som har nedover. økt sine marginer. Når får vi disse marginundersøkelsene, Vi fikk en budsjettavtale mellom regjeringspartiene og slik at vi kan få «røykt» ut revene fra hiene, eller få ut ban- Fremskrittspartiet i fjor høst der vi fikk igjennom en re- dittene i dramaet, slik at forbrukerne kan straffe synder- duksjon av matmomsen på 1 pst. Men nå viser det seg at ne? matvareprisene stiger, når vi skulle forventet en nedgang. For Fremskrittspartiet var det en forutsetning at dette ho- Presidenten: Det var tilløp til dramatisk billedbruk. vedsakelig skulle komme forbrukerne til gode. Mener – Har matvareministeren en eggløsning? (Munterhet i sa- ikke statsråden og Regjeringen det samme? Hva vil stats- len) råden gjøre for at forbrukerne skal få sin rett i form av la- vere matvarepriser? Statsråd Lars Sponheim [10:07:20]: Ja, det er et år siden det skapte betydelig latter i stortingssalen. Statsråd Lars Sponheim [10:04:03]: La meg først si I dag er det slik at vi har for mye egg, etter hva jeg for- at matmomsen ble redusert fra 1. januar 2001 – var det vel – står. Derfor var det ikke grunnlag for å gjenta det spørs- 1820 16. mars – Muntlig spørretime 2005 målet fra representanten Hedstrøm. Men det er slik at den Presidenten: Ulf Erik Knudsen – til oppfølgings- betydelige eggmengden vi har hatt gjennom denne vinte- spørsmål. ren, ikke har ført til den prisreduksjonen som en burde forvente. Jeg er glad for at representanten Hedstrøm her Ulf Erik Knudsen (FrP) [10:10:43]: Jeg kan ikke understreker at det ikke er primærleddet eller industriled- oppfatte statsråden annerledes enn at han er passiv i for- det som er årsaken, for prisen der har gått ned. hold til prisøkningene som ser ut til å komme på matvarer. Men det er – igjen tilbake til det – de fire store kjedene Statsråden har også tidligere vært passiv i forhold til kon- som ikke sørger for at konkurransen bidrar til at eggprise- kurranseforholdene, bl.a. når det gjelder Tine-saken, hvor ne, på dette området, faller. Og jeg er glad for at spørs- giganten Tine herjet med Synnøve Finden og man fra Re- målsstilleren her understreker betydningen av at det er de gjeringens side ikke gjorde noe som helst. Man må kunne fire store kjedene, hvor konkurransen kanskje ikke er god etterlyse en mer offensiv konkurransepolitikk innen land- nok, som gjør at ikke vi får ut de reduksjonene som bon- bruket, og hvis man ønsker å etterlyse Konkurransetilsy- deleddet og industrileddet bidrar til skal være der. Men vi net, kan man jo ta vekk det unntaket landbruket har innen- lever ikke i noe diktatur, vi er avhengige av virksom kon- for konkurranseloven. kurranse for å få prisene ned, og det er helt tydelig at vi Man må kunne stille seg spørsmålet om det er slik at forbrukere og politikere – og offentligheten – må rette et statsråden bare er minister for landbruket og ikke for for- mye skarpere søkelys mot disse kjedene. Og da undrer jeg brukerne. Det hjelper ikke å si det slik som statsråden sier meg veldig over at disse kjedene selv bidrar til at dette ly- det, at man følger saken nøye, når man faktisk ikke gjør set skal gå nedover til primærleddet, når de burde sette ly- noe. set på seg selv. Statsråd Lars Sponheim [10:11:34]: Jeg synes det Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først er en underlig form for debatteknikk å gi uttrykk for at Inge Ryan. fordi man ikke er enig med Fremskrittspartiet eller er ak- tiv på andre områder som er viktige i denne verdikjeden Inge Ryan (SV) [10:08:44]: Det er bra at represen- for å få en effektiv og god matforsyning og nødvendig tanten Hedstrøm tar opp dette med at kjedene får for store konkurranse, så er man passiv. Det er jeg uenig i. Og jeg marginer. Men Fremskrittspartiet er også en viktig del av godtar ikke det utgangspunktet. Men det er helt avgjøren- et hylekor som gang på gang roper om at vi har altfor høye de at vi får et tydeligere skille mellom det som er land- matvarepriser i Norge, og Hedstrøm står stadig vekk fram brukspolitikkens oppgave, og det er gjort gjennom de re- med ønsket om å få redusert matvareprisene. Det betyr gimeendringer denne regjering har foretatt, fram til en også at man reduserer inntektene til norske matvareprodu- målpris vedtatt i jordbruksavtalesammenheng. Derfra og senter. ut er det konkurransen som skal virke. Det gjør at vi har Jeg vil be statsråden svare på om det er slik at Norge i et organisatorisk og regnskapsmessig skille i Tine som er forhold til inntekt har høye matvarepriser. Og hvorledes er effektivt, og som gjør at konkurrentene fra den startstre- utviklingen på matvarepriser i Norge i forhold til inntekt ken, vedtatt målpris, har en lik konkurranse. At noen gjer- de siste årene? ne skulle hatt noen fordeler i denne konkurransen som de ikke har i dette regimet, har de lov til å gi uttrykk for, og Statsråd Lars Sponheim [10:09:26]: Det er jo kjent det har de lov til å delta i debatten om. Men jeg er uenig i at det er få land – om noen – som bruker en så liten andel at det her ikke er like konkurransevilkår. Landbrukspoli- av kjøpekraften sin på mat, så slik sett er det vel knapt tikken bestemmes i første ledd og gjennom jordbruksav- noen i verden som er i stand til å kjøpe mat og ha mer taleforhandlinger, og det er det bred tilslutning til i denne igjen i lommeboka enn det som er tilfellet i Norge. Men salen – men kanskje ikke hos Fremskrittspartiet. like fullt er det viktig at det ikke er noen som skal stikke av gårde med unødvendig fortjeneste eller unødvendige Presidenten: Morten Lund – til oppfølgingsspørsmål.

Load more