Det finnes mange fortellinger om Lofoten der ute. Den staute fiskeren på Lofothavet, den eventyr­lystne teltturisten på fjelltoppen og den røde rorbua i midnattssol. Men gir disse fortellingene egentlig et riktig bilde av hva Lofoten er?

I Jakten på Lofoten skal vi som bor i Lofoten sammen finne vår fortelling om livet her og hva det betyr for oss. Det er nemlig summen av historiene til alle som kaller seg Lofot-

væringer som er den ekte fortellingen om © Espen Mortensen Lofoten. Og den fortellingen kan vi bruke til å skape et enda bedre liv her på øyene i havet!

I Jakten på Lofoten ønsker vi å bidra til at vårt vakre øyrike skal bli et enda bedre sted å bo. Fordi innbyggere som trives der de bor, blir ambassadører for stedet. Og slike ambas- sadører skaper gjennom sine fortellinger en stedsmerkevare som både tiltrekker seg inn- byggere, bedrifter og besøkende.

Livet i Lofoten har særtrekk skapt av natur og kultur, skoledager og arbeidsliv, hverdagsaktiviteter og ferieopplevelser. Disse særtrekkene og livene de former, utgjør sammen en merkevare som er unik for stedet Lofoten. Det er altså vi som lever her, som er stedsmerkevaren Lofoten.

JAKTEN PÅ LOFOTEN

2 VI ER LOFOTEN | | VI ER LOFOTEN 3 Det er DU som er 01 LOFOTEN, hva er LOFOTEN for DEG? Innholdsfortegnesle

Redaksjon: Forord s.3 Vi er alle kjent med bildet av Lofoten. Majestetiske fjell som stuper ned i SALT Det finnes mange fortellinger s.4 et vakkert, ofte dramatisk hav. Googler du Lofoten får du opp tusenvis av Stedsmerkevaren Lofoten s.6 nydelige bilder av fjelltopper, nordlys, midnattssol og hav. Bildene er fine, Hvordan jakte på Lofoten s.10 veldig fine, men de mangler noe dersom vi ønsker å formidle at denne billed- Forfattere: De viktigste ressursene i Lofoten s.15 skjønne naturen også er et levende lokalsamfunn. Folkan. Midt i mellom Ragnhild Ørnes Hovedfunn s.19 disse fantastiske fjellene og det dramatiske havet finner vi folkan. Alle de Hilde R. Johnsen – Vågan s.27 menneskene som sammen utgjør Lofoten. Laura Johanne Olsen – Vestvågøy s.29 Peter Rømer Hansen – Flakstad s.32 Gjennom Jakten på Lofoten har vi reist gjennom hele vårt øyrike for å snakke Kristin Folsland Olsen – Moskenes s.35 med folkan som bor her. Vi har forsøkt å forstå, vi har møtt blikk og lyttet. Emil Røthe Johannesen – Værøy s.39 Vi har varmt blitt ønsket velkommen i barnehagene, hvor entusiastiske barn Hanne Løkås Veigård – Røst s.41 har tegnet og forklart hvordan de ønsker at Lofoten skal være. Vi har snakket Fredrik Johannessen Rasmus s.44 med, og blitt utfordret av kunnskapsrik ungdom på regionens mange skoler. Ane Oline Roland # og heimplass s. 46 Vi har hatt gode samtaler med næringslivsledere, dugnadsfolk, kommune- Signe Jungersted Reiseliv som samfunnsbygger s.49 ansatte, politikere, eldre, tilflyttere, bofaste og innvandrere. Vi har tatt i bruk Karin Antonsen Lekestue og levevei s.52 rekvisitter og kreativitet for å hente inn verdifull informasjon, fortellinger Brita Staal Historisk innsig av folk s.56 og innspill fra innbyggerne i Lofoten. The new Game of Tourism s.60 Løsninger for Lofoten s.65 I dette magasinet ønsker vi raust å dele vår reise med deg. Her får du inn- Design og layout: Hverdagsluksus i naturen s.66 blikk i Lofotens kvaliteter, muligheter og utfordringer - gitt til deg direkte Sisu Design Lab Besøksforvaltning = stedsutvikling s.70 fra Lofotværingene anno 2019. En reise i skjønnhet s.74 Lofotværingen s.77 Fra folk til folk! Ragnhild Ørnes Illustrasjoner: Et sykkeleldorado? s.78 Prosjektleder for Sisu Design Lab Stillhet i naturen s.82 Stedsmerkevareprosjektet Bærekraftig reisemålsutvikling s.86 Jakten på Lofoten Hvordan hadde Lofoten sett ut uten dugnaden? s.90 Trykk: Lofotlys s.94 Printing As Bygda – en magnet for tilflyttere s.96 I et lite hjørne av en liten verden s.98 Best når bygda får være med å bestemme s.102

Jakten på Tørrfisken! s.104 PROSJEKTGRUPPE EIER FINANSIØRER Om å bake sitt eget levebrød s.107 Unge hoder, sterke hender og et hjerte for fisk s.112 Tiltaksliste s.115

4 VI ER LOFOTEN | Innholdsfortegnelse Forord | VI ER LOFOTEN 5 I følge et mulighetsstudie for Lofoten gjennomført av Snøhetta, Begrepene knyttet til merkevarebygging kan ofte driver med, til å bli en overordnet strategi som hele vil en tydeliggjøring av stedsmerkevaren bidra til å styrke skape forvirring. Merkevare, varemerke, steds- organisasjonen må være opptatt av, hele tiden. regionen som bosted, arbeidssted og besøkssted. merkevare, image, brand. Mange som snakker Den ene er at kundene selv er blitt den viktigste om merkevarer refererer til designet og logoen markedsføringskanalen.­ Potensielle kunder søker til et produkt, klærne og CVen til en person, eller aktivt informasjon om en merkevare fra andre arkitekturen og utformingen av steder. Disse enn dem som offisielt kommuni­serer på vegne av fysiske elementene er likevel ikke merkevaren, merkevaren. Folks opplevelser av merkevaren er men virkemidler som bidrar til å kommunisere selve potensielt med på å bygge den, men også svekke merkevaren. den.

Stedsmerkevaren «En merkevare er et sett av assosiasjoner i folks Den andre store endringen handler om tempo og hoder» (Keller, 1998). innovasjon. Utvikling skjer raskt og et sett med assosiasjoner kan fort endre seg med lanseringen Lofoten Uttrykk og formspråk er med andre ord eksempler av en ny hashtag på Instagram, eller med raske på virkemidler som skal bidra til å skape de riktige endringer i markedet. Assosiasjoner er i følge assosiasjonene til et produkt eller et sted i hodene Nordgren ikke lenger tilstrekkelig. Vi må ha som

Av Ragnhild Ørnes, SALT til folk. Et varemerke, derimot, er de spesielle mål å etablere en merkevare som kunden opplever kjennetegnene,­ teknologiene og designet som en å ha en relasjon til. Jo tettere forhold mellom kunde virksomhet kan ta patent på. og merkevare, desto bedre. Jean-Nöel Kapferer, Europas ledende autoritet på merkevarer, slår fast I følge Monna Nordgren (Raketter og rebeller, 2017) at det er merkevarenes evne til å påvirke enkelt- er det to store endringer som gjør at merkevare­ personer og hele markeder over tid som gjør dem utvikling har gått fra å være noe markedsav­ ­delingen sterke.

6 VI ER LOFOTEN | Stedsmerkevaren Lofoten Stedsmerkevaren Lofoten | VI ER LOFOTEN 7 Stedsmerkevaren eies og formes av innbyggerne. Henningsvær og Svolværgeita brukes hyppig i Involvere lokalsamfunnene Helhetstenkning I Jakten på Lofoten er det merkevaren til en region markedsføring av alt fra biler, reiser til Lofoten, Vi kan styrke lokalsamfunnene. Lofotværingenes Å utvikle gode stedsmerkevarer som står seg over vi jobber med: Stedsmerkevaren Lofoten. Vi ønsker klokker og tv-serier. Bilder merket med #Lofoten fremstilling av Lofoten er den mest troverdige tid er ikke en «ovenfra og ned»-oppgave, men en at Lofoten skal bli en merkevare med kraft til å #Lofotensecret #Lofotenhighlights formelig representasjonen av stedsmerkevaren, og kjernen samarbeidsoppgave. Stedsmerkevaren krever en påvirke, men for å komme dit må vi først finne ut flommer over på Instagram. Stedsmerkevaren vår i omdømmet til regionen. Hvis Lofotværingene gis helhetstenkning. Ansvaret for denne helhetstenk- av hva som er stedsmerkevaren til Lofoten. påvirkes og formidles daglig, utenfor vår kontroll. mulighet til å bidra med beskrivelser av hvordan ningen ligger ikke hos det offentlige alene, men bør En stedsmerkevare handler om realiteter; Slik vil det være i fremtiden også. Mye av det som Lofoten skal fremstilles utad, vil bildet av Lofoten fordeles mellom det offentlige, næringsliv, desti- Hvordan innbyggerne oppfatter at stedet faktisk er. skjer med merkevaren vår vil vi ikke ha kontroll på være i tråd med hva som oppleves innad og av nasjonsutviklere, innbyggere og besøkende. For å Et steds merkevare er ikke et enkelt slagord eller en selv, men vi kan gjøre noe. besøkende. Å styrke bostedsattraktiviteten på de få til denne samhandlingen må vi først involvere logo, men stedet i seg selv. Det er helhetsinntrykket lokales premisser, vil sikre økt trivsel hos de som folket! Fortellingene om stedsmerkevaren vår kan som er stedsmerkevaren. For at den skal være aut- allerede bor her, og gjøre stedet attraktivt for til- ikke lenger være bygd på tilfeldigheter, men heller entisk, bærekraftig og bli akseptert av folkan som «En merkevare er et navn bakeflyttere og nye tilflyttere. En befolkning som på dagsaktuelle autentiske beskrivelse av Lofoten. bor her, må innbyggerne være de viktigste bidrags­ med kraft til å påvirke» trives vil framsnakke lokalsamfunnet sitt og bli yterne i utformingen av den. Involvering bidrar til en ambassadører for Lofoten. Lykkes man med det vil Hvilke kvaliteter skal vi bygge Lofotens steds- følelse av stolthet, tilhørighet og fremtidig positiv Kapferer, 2012 alle som bor i regionen bli troverdige represent- merkevare på? Hva er selve personligheten til omtale av stedsmerkevaren Lofoten. anter for selve stedsmerkevaren og omdømmet til Lofoten? regionen. Samfunnsbygging Opplevd egenart Kilder Keller, K. L., (1998), Strategic Brand Management, Upper Saddle River, NJ: Prentice-Hall. Å etablere sterke, troverdige merkevarer for steder Vi kan jobbe bevisst med markedsføringen av Nordhagen, M og Rogne, K (2017), Raketter og rebeller, Fagbokforlaget. er en samfunnsbyggende oppgave med mål om å regionen; Sørge for at markedsføringen av reise­ Kapferer, J. N. (2012),The new strategic brand management, Kogan page Ltd. identifisere ideer og retning for stedet. Det handler målet Lofoten, produkter fra Lofoten og arbeidsst- om å utvikle visjoner som styrker regionen. En sterk edet Lofoten er i tråd med den opplevde egenarten stedsmerkevare trenger et ansikt og et felles språk. på stedet. Vi må fortelle en historie som alle kjenner seg igjen i, som er både karakteristisk og troverdig. Men, det «Utfordringen til Lofoten er at merkevaren i stor er ikke så enkelt som at vi bare kan bestemme oss grad har blitt bygget omkring myter. En fisker med for hva stedsmerkevaren skal være. Det handler om sneipen i kjeften og sydvesten på hodet, rorbuer opplevelser, og om hva vi føler for stedet vårt. Det og midtnattsol. Turistversjonen av Lofoten. Man er disse følelsene og assosiasjonene de skaper som har glemt den delen av Lofoten som vi som bor kan bidra positivt til utviklingen av Lofoten. her forholder oss til. Vi kjenner oss ikke igjen i den glansede versjonen turistbrosjyrene har fremstilt Fortellingen og det bildet som skapes for å i mange år» markedsføre Lofoten som et attraktivt reisemål, jente 8 år, Vågan må være gjenkjennbart for de som bor i regionen. Jonny Finstad, ordfører Vestvågøy og leder for Lofotrådet, Fortellingen som brukes for å styrke salget av Intervju DOGA, 2014 produkter og tjenester fra Lofoten må være en fortelling lokalbefolkningen kan identifisere seg Markedsfører vi Lofoten som et sykkeleldorado med. Dersom vi som bor på stedet ikke kjenner bør vi være helt sikre på at det er lagt til rette for oss igjen i markedsføringen vil stedsmerkevaren at lokalbefolkningen kan oppleve Lofoten som et svekkes over tid. Derfor er det så viktig at vi tar vare sykkeleldorado. Formidler vi at Lofoten er stillhet på stedsmerkevaren. Det er god samfunnsutvikling og urørt natur bør det være en opplevelse folk som å forvalte stedsmerkevaren på en fornuftig måte. bor i regionen også kjenner seg igjen i. Ønsker vi å synliggjøre Lofoten som en bærekraftig destinasjon Uten at vi er klar over det påvirker vi hele tiden må tilbudene og utviklingen av stedet være i tråd hvordan andre oppfatter stedet vårt. Lofoten er med prinsipper for bærekraft. kjent både i inn- og utland. Bilder av Reinebringen,

8 VI ER LOFOTEN | Stedsmerkevaren Lofoten Stedsmerkevaren Lofoten | VI ER LOFOTEN 9 Hvordan «jakte» 1 2 3 Konseptutvikling Realisering Operasjonalisering* Jakten på Lofoten på Lofoten? Fase 1 Fase 3 Fase 6 Fase 8 Kartlegging Kjernen Produksjon Bruk

Av Ragnhild Ørnes, SALT

Hvordan ta i bruk profil i markedsføringsøyemed Testing På vår reise gjennom Lofoten har 1310 Lofotværinger aktivt involvert seg i «jakten». Godt over 5 % av befolkningen har tegnet, fortalt og beskrevet Lofotens unike kvaliteter. En kunnskapsfangst av denne størrelsen har krevd en godt Fase 2 Fase 4 Fase 5 Fase 7 *Dette er ikke en del av Designe historier Visuell profil dette prosjektet. tilpasset plan – hvordan «jakter» man egentlig på Lofoten? Funn Situasjoner

For å skape et troverdig bilde av hvilke egenskaper, «Filosofien og prosessen som ligger til grunn for Metodikken er delt inn i tre hoveddeler; 1. Konseptutvikling, 2. Realisering og 3. Operasjonalisering. fordeler og verdier som er unike for Lofoten som metoden og verktøyene i nasjonal kolleksjon er Jakten på Lofoten har i prosjektperioden jobbet med del 1 og del 2. bo- og arbeidssted har vi søkt ekspertråd fra de utviklet for å ta vare på, formidle og videreutvikle som kjenner Lofoten best; lokalbefolkningen. lokalsamfunnets egenart.»

Stedsmerkevare er et etablert begrep og flere Nasjonalkolleksjon.com Fase 1 KARTLEGGING Datainnsamling lokalsamfunn og steder jobber for å styrke sin merkevare. Vi har likevel ikke lykkes i å finne eksem- Innovasjon Norge beskriver «Nasjonal kolleksjon» pler på prosesser som har hatt tilsvarende ambis- og RISS-metoden som en prosess og verktøykasse Fase 2 Sitater / FUNN joner om involvering som de som er lagt til grunn i for strategisk opplevelsesutvikling, markedsføring funn / Data Jakten på Lofoten. Det har gjort at valg av metodikk og kommunikasjon. Den første delen av prosessen Konsept og verktøy i prosjektet ikke har vært åpenbar, noe er utforskende og strategisk, den siste delen av Fase 3 Kjernefortellling KJERNEN som har skapt både utfordringer og spennendene prosessen handler om å utvikle konkrete opplev- GRAND NARRATIVE muligheter. elser og kommunikasjon. Kjernen i metoden er å Myter • Historie ta tak i det nære, det lokalbefolkningen verdset- Fase 4 SITUASJONER Ritualer • Symboler • Omgivelser I valg av metode for innsamlingen har vi valgt å ter. Metoden og verktøyene bygger på klassisk se til «Nasjonal kolleksjon» og RISS-metoden, designmetode og egner seg godt til å skape lokalt utviklet av og for Innovasjon Norge. I starten av engasjement. Fase 5 Fortellerstemme DESIGNE HISTORIER prosjektet søkte vi tips, råd og erfaringsdeling fra Sigrid Oterholm Hoem (tidligere prosjektleder for Kunnskapen prosjektgruppen har tilegnet seg,

Nasjonal kolleksjon) og Kjell Reenskaug (Bleed) som og erfaringene vi har fått beskrevet fra «Nasjonal Fase 6 Prototyping PRODUKSJON begge har vært med i utviklingen av RISS-metoden. kolleksjon», har vært til inspirasjon i utviklingen av Realisering metoden til vårt prosjekt. Med «Nasjonal kollek­ sjon» og RISS-metoden som kunnskapsbakteppe Fase 7 Virkemidler VISUELL PROFIL har vi valgt å utvikle vårt eget metodeverktøy til Jakten på Lofoten.

10 VI ER LOFOTEN | Hvordan «jakte» på Lofoten? Hvordan «jakte» på Lofoten? | VI ER LOFOTEN 11 KARTLEGGING FUNN KJERNEN

SITUASJONER

Visjon Hver deltaker har fylt ut et skjema med kvantifis­ Sortering og kategorisering Kjernefortellinger Vår visjon er å styrke Lofoten som attraktivt bo- og erbar informasjon; alder bostedskommune, bofast, Plakaten og spørreskjema, benyttet i folkemøtene, Kjernefortellingene er en samling med strategiske arbeidssted ved å formidle de egenskaper, fordeler tilflytter, yrke, hva er kvaliteter ved Lofoten å er utformet etter samme mal som den digitale delfortellinger som tilsammen definerer en rik og verdier som er unike for regionen. bo i Lofoten etc. Hvert skjema inneholder et undersøkelsen. Alle svar som er samlet inn i fysiske posisjon for Lofoten. ID-nummer som hver av deltakerne har tatt med møter er lagt inn i den digitale undersøkelsen, som Så, hva utgjør kvalitetene til Lofoten? seg inn i gruppearbeidet, hvor de har samarbei- resulterte i et datagrunnlag på 671 respondenter i Sterke stedsmerkevarer har mange dimen­sjoner For å få oversikt over hva lokalbefolkningen mener det om å definere hvilke verdier stedsmerkevaren alderen 13 – 93 år. og et rikt nettverk av assosiasjoner knyttet til er egenskapene, fordelene og verdiene til Lofoten, Lofoten skal bygges på. For å sikre at alle får delt seg. De har en holdning, tydelige symboler, vek- ble det igangsatt kunnskapsinnhenting. En region, sine ideer er oppgaven gjennomført som gruppe, For å få oversikt over hvilke egenskaper, fordeler ker følelser og svarer på funksjonelle, emosjonelle seks kommuner, svært mange unike steder og men hver deltaker fyller ut sine svar i egne felt og verdier som gjør Lofoten til et godt sted å bo, og identitetsskapende behov. Ved å benytte mange interessante mennesker krever sin logis- med sitt ID-nummer på plakaten. Ved å organisere og hva vi ønsker å ta vare på og videreutvikle i fortellinger som posisjonering blir det lettere å tikk. For å sikre bred involvering ble verktøyene gruppearbeidet på denne måten har vi mulighet tiden fremover har vi systematisk gjennomgått operasjonalisere og utvikle en rik og betydnings- nøye valgt ut; folkemøter, besøk hos skoler og til å koble kvantitative data med kvalitative data i alle besvarelsene spørsmål for spørsmål. Alle svar full merkevare. barnehage, dybdesamtaler med næringsaktører, analyse­arbeidet, samt at alle data vil bli behandlet er analysert og kategorisert. Kategoriene er arbei- næringsforeninger og innbyggerforeninger, samt anonymt i analysearbeidet. det frem ut i fra hvilke verdier som er nevnt flest Situasjoner en digital undersøkelse. ganger. Med denne metoden kan vi se i hvilken grad I arbeidet med å konkretisere funnene, ble det Barna er fremtidens forvaltere av stedsmerkevaren. Lofotværingen er opptatt av de ulike egenskaper, skrevet ut ulike situasjoner. Disse dannet et godt I møter med befolkningen har det vært viktig å se Vi har derfor valgt å inkludere dem i kunnskaps­ fordeler og verdier ved Lofoten som nevnes i bes- grunnlag for videre arbeid med å designe historier alle som deltar som ressurser og legge til rette innhentingen. Vi har besøkt barnehager og skoler, varelsene. Ved å bruke prosenttall på hvor mange og finne fortellerstemmen som brukes i arbeidet for at alle gis muligheten til å dele sine innspill. og lagt til rette for god dialog med barna. Barn i ganger de ulike faktorene nevnes i forhold til antall med utviklingen av stedsmerkevarens tonefall. For å få til dette har vi utviklet et eget metode­ alderen 4 – 12år har tegnet og fortalt hva de mener besvarelser kan vi sammenligne resultater mellom verktøy. Alle våre fysiske møter har vært gjennom- er fint med å bo i Lofoten, hva de forbinder med kommuner og aldersgrupper. ført som gruppearbeid. stedet og hva de mener vi bør ta vare på i frem- tiden. Alle barn har på eget skjema fylt ut alder og bostedskommune.

12 VI ER LOFOTEN | Hvordan «jakte» på Lofoten? Hvordan «jakte» på Lofoten? | VI ER LOFOTEN 13 Fortellerstemme Situasjonsanalysene og kjernefortellingene gav oss mulighet til å designe historier basert på egenskap- DESIGNE HISTORIER ene, fordelene og verdiene til Lofoten.

Glimt i øyet, humor og skråblikk på ulike situasjoner gav prosjektet fortellerstemmen.

Historiefortelling gjør at innholdet i kjerne- fortellingene blir tydeligere.

Prototyping og testing I Fase 5 jobbet vi med et konsentrat av funnene for å nærme oss fasen med visuell profil. Kjerneordene vi jobbet med var NATUREN, FESKEN og FOLKAN. De ulike ordene representerer flere sentrale tema, og står for ulike verdier. PRODUKSJON

NATUREN: Miljø/Topografi/Bærekraft FESKEN: Næring/Bygninger/ Menneskeskapte­ strukturer FOLKAN : Folk/Boende/Besøkende/Lokalsamfunn

RESULTATET De viktigste En merkevare er det nettverk av assosias- joner (sympatier og antipatier) som oppstår når kunden blir eksponert for et varemerke. ressursene i Lofoten Fra folk til folk Inntrykket beboerene har av stedet og ideen om Av Ragnhild Ørnes, SALT Lofoten, basert på datainnsamlingen og sammen- VISUELL PROFIL fatningen av arbeidet med de videre fasene, er bygget omkring følelser. Derfor bygger den visuelle profilen på denne apellen og de fysiske egenskap- ene til Lofoten og folkene som bor her. «Kor artig at dåkker kommer hit tel oss. Ka skal vi snakk om?» En sammenfatning av arbeidet med steds- Spørsmålet møter meg i det jeg tar av meg skoene for å gå inn merkevaren munnet ut i en visuell profil som skal til en barneskole i Lofoten. Barna uttrykker stor glede av besøk, benyttes i markedsføringen av Lofoten. Det er ikke er lette å komme i prat med og bidrar mer enn gjerne med både et varemerke, men en samling av visuelle anbefalin- innspill, fortellinger og tegninger. Det er morsomt å involvere ger vi mener vil styrke stedsmerkevaren og øke barna i stedsmerkevarearbeidet. Det oppleves meningsfylt. bostedsattraktiviteten.

14 VI ER LOFOTEN | Hvordan «jakte» på Lofoten? De viktigste ressursene i Lofoten | VI ER LOFOTEN 15 Elevene på ungdomsskolen jobbet sammen i grup- involvering av barn og unge i utviklingsprosesser per etter samme metode som hos de voksne. Vi vil gi dem sterkere eierskap og tilhørighet til stedet oppfordret ungdommen til å sammen diskutere de kommer fra. Å delta i utviklingsprosesser kan hva som gjør Lofoten til et godt sted. Gjennom også skape en fellesskapsfølelse, et «vi», som alle dette arbeidet fikk vi muligheten til å være en del kan oppleve å være en del av. Fellesskapsfølelse er av svært verdifulle samtaler mellom Lofotungdom. et av de viktigste kjennetegnene på velfungerende De vurderte nøye bostedet sitt, og hva som måtte lokalsamfunn, og det er en viktig forutsetning når til for at de en gang skulle ønske å bosette seg i lokalsamfunnet møter utfordringer. regionen. «Lytte til de yngste og ta dem Hos de minste kjørte vi en felles seanse med med i beslutningsprosesser» idémyldring på hva som gjør deres bosted til et Jakten på Lofoten, jente tenårene, Moskenes godt sted, hva de savnet på bostedet sitt og hvordan vi kan gjøre det enda bedre. Til slutt fikk Vår oppfatning etter kunnskapsinnhentingen i alle barna tegne hver sin tegning med deres tanker Jakten på Lofoten er at ungdom veldig gjerne vil om Lofoten, alle fikk krysse av for alder og bosted- involveres, de har mye på hjertet og klare tanker skommune. Deretter takket vi for innsatsen og gav om hva som skal til for at de skal ønske å bosette barna beskjed om at deres innspill skulle videre- seg på sitt hjemsted. 3. Unge tenker nytt og gir nye perspektiver Skal ordføreren få se tegninga mi? formidles til andre prosjekter og til kommunene. Barn og unges tanker og perspektiver er viktige å ta Stedsmerkevaren er folkan som lever i Lofoten og 2. Mestring og selvfølelse for ungdom gir bedre med i beslutningsprosesser. Disse innbyggerne har deres fortellinger. Altså alle de menneskene som «Hæ? Kan det hen at ordføreren får se folkehelse førstehånds kunnskap og erfaringer om hvordan sammen utgjør Lofoten – også de yngste innbyg- tegninga mi? – Da lova æ å tegn fint» I følge Distriktssenteret skaper deltakelse det er å vokse opp i dag, og de er eksperter på å gerne i regionen. Det er kanskje lett å glemme de Jakten på Lofoten, Jente 6 år, Flakstad mestrings­følelse hos barn og unge, og en opplev- være ung. minste når vi jobber med samfunnsutvikling, men else av myndiggjøring, som igjen bidrar til god faktum er at det er barna som skal bo i fremtidens Involvering av barn og unge i lokal sam- folkehelse. I vårt møte med barn og unge har vi «Samarbeide» gutt tenårene, Røst Lofoten, og leve med valgene vi tar i dag. God funnsutvikling opplevd at de ønsker å være med i debatten, de samfunns­utvikling krever god samhandling, og i I artikkelen «Involvering av barn og unge i lokal ønsker innsikt og de ønsker å lære av de voksne. På en ungdomsskole hadde vi en veldig fin samtale arbeidet må vi se hver eneste innbygger som en samfunnsutvikling» skriver DistriktssenteretSitater at med en tenåring om akkurat dette. Han mente ressurs vi kan ta i bruk for utvikling av regionen. distriktskommuner i større grad bør involvere barn de voksne kunne spart mye tid på møter og og unge i utviklingsarbeidet. De påpeker at fram- idémyldringer om hvordan de kunne gjøre kom- Å involvere barn og unge er utfordrende og krever tidenes kommuner må ta i bruk alle tilgjengelige munen bedre for ungdommen, om de bare lyttet god forberedelse. Hva er det vi har behov for at ressurser dersom de skal lykkes med å utvikle gode til ungdommen. Han hadde i flere år hørt at det barna skal fortelle oss? Hvordan treffe bredt og lokalsamfunn. Medvirkning handler om muligheten voksne snakket om at ungdommen hadde behov sikre at alle blir hørt? Hvilke metoder vil engasjere? til å påvirke samfunnet. for en møteplass, og diskotek var visstnok det de I Jakten på Lofoten bestemte vi oss tidlig for å invol- måtte legge til rette for. Selv hadde han aldri vært vere barna i arbeidet med stedsmerkevaren, og Hvorfor skal vi involvere barn og unge? interessert i diskotek, og det hadde heller ingen av besøkene i barnehagen og skolen ble like nøye plan- Distriktssenteret har samlet 5 hovedpunkter om vennene hans. «Hadde de bare spurt oss først kunne lagt som besøkene hos kommunen og næringslivet. hvorfor det er viktig å involvere barn og unge i vi kanskje hjulpet de litt på vei – de voksne burde se For hvert besøk fortalte vi barna vår egen historie. utviklingsarbeid. på oss som en samarbeidspartner». Vi fortalte hvorfor vi endte opp med å bosette oss i regionen, og hva vi jobbet med. Målet var delt, på 1. Tilhørighet og framtidsutsikter sikrer folketallet 4. Styrket innsats for bærekraftig utvikling den ene siden hadde vårt prosjekt behov for innspill Dersom vi ønsker at ungdom skal ha lyst å bo i Barn og unge tilfører samfunnsdebatten perspekti- fra de unge. I tillegg kunne vårt besøk potensielt regionen også i framtiden, er det ikke nok bare å ver som er annerledes fra andre interessegrupper. bidra til å skape ambassadører for Lofoten. kalle dem for framtida. De må også få være med Distriktssenteret påpeker at ungdom nødvendigvis å planlegge den. Distriktssenteret hevder god ikke er opptatt av en én bestemt sak eller typiske barne- og ungdomsspørsmål.

16 VI ER LOFOTEN | De viktigste ressursene i Lofoten De viktigste ressursene i Lofoten | VI ER LOFOTEN 17 Lofoten

Antall Lofotværinger som har deltatt i Jakten på Lofoten: 1310

Digital undersøkelse, folkemøter og skoleoppgaver, aldersgruppe 13 – 93, antall: 671

Skole- og barnehage oppgaver, aldersgruppe 4 – 12, antall: 602

Intervju, dybdesamtaler: 37

Ungdomstiden er preget av identitetsbrytninger, får et større engasjement for sitt lokalsamfunn, og få vet hvor de vil være flere år frem i tid. Barn og og også et større engasjement for samfunnet som Lofoten: Øygruppa som stolt presser seg ut i Vestfjorden. unge engasjerer seg ofte for samfunnet som helhet, helhet. fordi det gagner dem selv. Øygruppa som rommer 6 kommuner, omkranset av hav, Gjennom Jakten på Lofoten har vi erfart at ingen lar steile fjell og enormt mye natur. Øygruppa som folk fra hele «Ikke forsøple, ikke overfiske, ikke oljeborre, ikke seg engasjere like ærlig som barn og unge. Vi har bygge for mye unødvendig, utnytte det vi har» opplevd entusiasme og glede over å bli inkludert, verden har hørt om, og ønsker å besøke. Regionen hvor Jakten på Lofoten, jente tenårene, Vågan og vi har blitt overrasket, flere ganger; overrasket nærmere 25.000 mennesker har valgt å bo og arbeide. over hvor mye kunnskap, fremtidsvisjoner og klare Hva er det som gjør Lofoten til et attraktivt bosted? I Jakten på Lofoten har vi fått tatt del i barnas inn- tanker som bor i Lofotungdommen. sats for en bærekraftig utvikling, og en ting er sik- Hvordan kan vi gjøre Lofoten til et enda mer attraktivt sted å kert: På mange områder er de vel så opplyste og Stedsmerkevaren Lofoten er helt avhengig av disse bo? Vi har bedt innbyggerne om å hjelpe oss å finne svaret. fremsynte som de voksne. I tråd med økt fokus på unge stemmene. Alle valg vi gjør i dag skal ung- området nasjonalt og internasjonalt er også ung- dommen leve med. Alle valg vi gjør knyttet til våre dom i Lofoten opptatt av å bidra, de ønsker å si sin naturressurser skal ungdommen forvalte videre. Av Ragnhild Ørnes og Fredrik Johannessen mening og setter pris på å bli hørt. Alle valg vi gjør knyttet til besøksforvaltning skal ungdommen ta hånd om. Alt vi gjør som påvirker Lofoten har en tiltrekningskraft. De menneskene Jakten på Lofoten skal bidra til å styrke regionen «Vi må ha bærekraft i fokus. Tenk på HELE Lofoten som bo- og arbeidssted påvirker ungdom- som har bodd i Lofoten hele livet beskriver det slik: som bo- og arbeidssted gjennom å tydeliggjøre Lofoten sitt beste for et hvert individ. Sett i gang men i regionen. I Jakten på Lofoten har vi valgt å De kom seg liksom aldri her i fra. Tilflytterne skil- vår stedsmerkevare: Lofotens personlighet og flere tilbud.» Jente tenårene, Vestvågøy la barna og ungdommen ta del i vårt arbeid. Og drer et besøk til en region med så stor tiltrekning- ansikt utad. Men, for å få til dette må vi bli bedre vi vil varmt anbefale andre prosjekter, kommuner, skraft at de ble værende. Besøkende fra hele verden kjent med Lofoten som bosted. Hva er det som 5. Bevaring og utvikling av demokratiet regionråd og andre samfunnsaktører om å gjøre trekkes daglig til regionen. Men at Lofoten allerede skaper bostedsattraktivitet i vår region? I termino­ En videre ringvirkning av å inkludere barn i sam- det samme. har en tiltrekningskraft, betyr ikke at vi er nok folk logien knyttet til begrepet attraktivitet skiller man funnsutviklingen er at når barn og unge får innfly- her. Lofoten har behov for flere folk som kommer mellom besøks-, bosteds-, og næringsattraktivitet. telse, ivaretar og stimulerer det deres evne til engas- til regionen for å bosette seg, og for å skape; skape Samtidig er disse tre ulike formene for attraktivi- jement, ansvar og nytenkning. Distriktssenteret En stor takk til alle barnehager og skoler som har arbeidsplasser, men også liv, fritidsaktiviteter og tet nært knyttet til hverandre. I Jakten på Lofoten påpeker at barn og unge som opplever å bli hørt, ønsket oss velkommen. flere dugnadshender. Vi må jobbe for at enda flere har vi valgt å fokusere på bostedsattraktiviteten. ønsker å flytte til Lofoten – og bli i Lofoten. Lofotens kvaliteter, i tillegg til regionens åpenbare

18 VI ER LOFOTEN | De viktigste ressursene i Lofoten Hovedfunn | VI ER LOFOTEN 19 tiltrekningskraft basert på natur og kultur, hviler i besvarelsene spesielt fra Vågan og Moskenes. I HVA ER DET SOM GJØR LOFOTEN TIL Moskenes kommune skiller seg ut fra resten av stor grad på de menneskelige ressursene i øyriket. flere besvarelser fra alle kommunene uttrykkes ET GODT STED Å BO? Lofotkommunene, i Moskenes nevner kun 23,1 % Å styrke bostedsattraktiviteten ved å involvere det likevel bekymring for turismens påvirkning på av de under 20 år folkan som en egenskap, fordel menneskene i regionen, vil sikre økt trivsel hos bostedene. «Et magisk barndomsparadis, uberørt, eller verdi som gjør Lofoten til et godt sted å bo. de som allerede bor her og samtidig gjøre ste- originalt, ekte mennesker, ujålete, og idag - i fare for 27,2 % av respondentene bosatt i Vestvågøy kom- det attraktivt for tilbakeflyttere, tilflyttere og for å bli et nytt Venezia», «vi må holde litt igjen når det mune mener familie og venner er en av de egen- næringsetablering. gjelder turistflommen», «ikke overselge, men heller skapene, fordelene eller verdiene som gjør Lofoten legge til rette og kontrollere turismen», er alle innspill til et godt sted å bo. Dette skiller seg fra resten av Natur, folk og fesk gitt av innbyggerne på spørsmål om hvordan vi kan Lofoten hvor det er kun 12,8 % av respondentene

Bostedsattraktiviteten i Lofoten er, ikke overras- gjøre Lofoten til et enda bedre sted å bo. Folkan Naturen Fesken som nevner familie og venner. kende, knyttet til naturen, til menneskene vi omgir 50,4% 43,5% 13,7% oss med og til næringsaktiviteten vi er en del av. Å Også fiskerinæringen blir ofte nevnt på spørsmål Naturen fremheve at naturen er viktig for Lofotværingen er om hva som gjør Lofoten til et attraktivt sted. Figur 1 Prosent av respondentene som mener kategoriene; Kategorien naturen rommer svar som natur, vær og ikke nødvendig, det vet vi allerede. Men det som Oppsummert kan vi trekke fram torsketunge­ folkan, naturen eller fesken er en egenskap, fordel eller verdi klima, miljø, bærekraft og friluftsliv. Totalt er det er interessant å fremheve er hvor viktig det er for skjæring som enormt viktig for folk i alle aldre i som gjør Lofoten til et godt sted å bo. 43,5 % som nevner natur som en egenskap, fordel Lofotværingen at vi i framtiden tar vare på denne Lofoten. På vår reise gjennom Lofoten har vi hørt eller verdi som gjør Lofoten til et godt sted å bo. kvaliteten ved Lofoten. Utsagn som; «Fremme fortellinger om torsketungeskjæring fra jenter på Naturen er det begrepet som er nevnt flest ganger at uberørt natur har egenverdi, Lofoten er unikt i 7 år og fra menn i 60-årsalderen, alle med samme i hele undersøkelsen. Vestvågøy er den kommunen verdenssammenheng» og «La naturen bli hørt!» glød og iver i blikket over denne identitetsbyggende På spørsmål om hvilke egenskaper, fordeler og ver- der størst andel av respondentene har svart natur, nevnes ofte. tradisjonen. dier er det som gjør Lofoten til et godt sted å bo, hele 68,4 %. har vi analysert og sortert svarene i tre hovedkate­ ­ «Ta vare på naturen» nevnes av 43,5 % av «Når barna dine skjærer torsketunger under gorier: Folkan, naturen og fesken. Som vi ser av figur «Unike opplevelser av rå og utørt natur. Mektig respondentene i Jakten på Lofoten Lofotfisket, og du føler du er med på å videreføre 1 har 50,4 % av respondentene nevnt egenskaper, følelse omfavnet med ydmykhet.» og lære barna om Lofotens historie. Det å oppleve fordeler og verdier som faller inn under kategorien Mann, 30-årene, Vestvågøy Lofotværingene er sterkt knyttet til næringene båtene komme fra havet, levering av skrei på kaia folkan. 43,5% nevner egenskaper, fordeler og ver- som omgir dem, og næringene påvirker lokalsam- og det hektiske livet på fiskebruket. Videreføring dier som kategoriseres som natur og 13,7% har et Fesken funnene og bostedsattraktiviteten. Dette kommer av viktig kultur og tradisjon, det er Lofoten.» svar som inngår i kategorien fesken. Besvarelser som inneholder begreper som jobb tydelig fram i møte mellom lokalbefolkning og rei- Tilbakeflytter, kvinne 40 årene, Vågan og arbeid, fiskeri og næringsutvikling er samlet i seliv. Reiselivet er en næring som kommer tett på «Å stå på fjelltoppen og kjenne sjylukta. At naturen kategorien fesken. Begreper som faller inn under hverdagslivene til folk, produksjonen skjer praktisk Fjell, marka, havet og fisken er viktige kvaliteter er lett tilgjengelig. At jeg kan gå ut stuedøra og kategorien fesken er nevnt i 13,7 % av besvar- talt på trappa til lokalbefolkningen. Etter å ha lest for stedsmerkevaren, men det viktigste er likevel være alene i naturen. At jeg har venner og familie elsene. Naturlig nok er de over 20 år mer opptatt innspillene til Jakten på Lofoten kan vi med sikkerhet folk. Det er folk som skaper gode steder. Det er her. At vi har kulturtilbud og fritidstilbud til både av arbeidsplasser­ og næringsliv. 21,7 % av de over si at bostedsattraktiviteten er uløselig knyttet til folk som skaper attraktivitet gjennom raushet, voksen og barn. At det er trygt for ungene mine 40 år har nevnt jobb og arbeid, fiskeri og nærings­ reiselivet, på godt og vondt. På steder hvor reise- ærlighet og gode valg. Det er folk som har beriket å vokse opp her. At vi har fått jobb her. At det utvikling som en av faktorene som gjør Lofoten til liv har bidratt til aktivitet og tilbud omtales turis- Jakten på Lofoten med fortellinger, innspill og ideer finnes fristeder». et godt sted å bo. men som en berikelse, utsagn som: «Stort pluss til hvordan vi kan gjøre Lofoten til et enda bedre Kvinne, 30-årene, Jakten på Lofoten med turister, dette gir Lofoten mange gode tilbud sted å bo og arbeide. Videre gir vi deg et innblikk i HVILKE KVALITETER ER VIKTIG Å TA som vi ikke hadde hatt uten turisme», går igjen i hva Lofotværingen har skrevet om øyriket sitt. Folkan VARE PÅ OG VIDEREUTVIKLE I TIDEN I kategorien folkan finner vi de svarene som FREMOVER? omhandler gode lokalsamfunn, godt oppvekst- miljø, venner og familie, kultur og fritidsaktiviteter, «Ta vare på fesken - flere jenter - mere internett» boforhold, kommunikasjon og avstander. 50,4 % Gutt, tenårene, Flakstad av alle respondentene trekker fram folkan som en egenskap, fordel eller verdi som gjør Lofoten til et På spørsmål om hvilke kvaliteter som er vik- godt sted å bo. tig å ta vare på og videreutvikle fremover har

20 VI ER LOFOTEN | Hovedfunn Hovedfunn | VI ER LOFOTEN 21 Figur 2 Prosent av respondentene som mener kategoriene; Raushet Folkan naturen, fesken og næring, lokalsamfunn, raushet, fritid og 15,8 % av respondentene har nevnt verdier, hold- Blant besvarelsene som er samlet i kategorien fol- folk er kvaliteter som er viktig å ta vare på og videreutvikle i ninger, identitet og kulturhistorie som kvaliteter kan er ordet folk eller folkan nevnt flest ganger. I tiden fremover. som er viktig å ta vare på og videreutvikle. Av tillegg er det kvaliteter som tilhørighet, venner og disse 15,8 % er det flere av respondentene som familie som fyller kategorien. Flakstad er den kom- trekker fram at de opplever en raushet, åpenhet munen hvor størst prosent av respondentene har og dugnadsånd i sitt lokalsamfunn som de ønsker svart venner og familie som kvalitet verdt å bevare. å bevare. «Det va nu hyggelig at dåkker stakk innom, men Naturen Fesken og næring Lokalsamfunn Raushet Fritid Folk 52,2% 36,4% 30,8% 15,8% 14,2% 10,9% Fritid æ skjønna nu ikke koffør dåkker spør mæ om det I kategorien fritid er det svar som omhandler godt å bo i Lofoten. Æ bor jo på Værøya, og her fritidsaktiviteter og kulturtilbud, men også inter- har æ bodd heile livet mitt. I Lofoten, der har æ respondentene i stor grad svart i stikkordsform og Sorterer vi ut besvarelser med begrepene fisk, fiske nett nevnes som en kvalitet verdt å bevare eller kun vært to ganga». holdt seg til tre kvaliteter. Som på forrige spørsmål og fiskeri ser vi også her en forskjell i svarene fra de videreutvikle. Internett trekkes i størst grad fram Kvinne, 80-årene, Værøy er det fortsatt naturen, fesken og folkan som står de yngre lofotværingene og de over 40 år. Gruppen av respondentene under 20 år, men også noen av sentralt i besvarelsene. Men siden besvarelsene under 20 år nevner fisk, fisken eller fiskeri som en de voksne presiserer at det er viktig for å utvikle et Lofoten. Denne øygruppa som stolt presser seg ut i i større grad var mer konkrete enn på forrige kvalitet verdt å bevare og videreutvikle langt oftere mangfoldig næringsliv. Vestfjorden. Denne øygruppa er langstrakt og rom- spørsmål ble det naturlig å bruke flere kategorier enn respondentene over 40 år. mer mange steder. Målet med stedsmerkevaren for å beskrive svarene. Når vi sammenligner kommunene etter hvor «Internett, det gjør det mulig å jobbe fra Lofoten er ikke å generalisere alle stedene og mange prosent av respondentene som mener rei- hvor som helst». gjør dem like, men heller lære å kjenne hva steds- «Fiske – samholdet – naturen» seliv er en kvalitet verdt å bevare eller utvikle, er Mann, 20-årene, Vågan merkevaren Lofoten faktisk inneholder. Kvinnen i Jente, tenårene, Vågan det Moskenes som har klart høyest prosenttall. 80-årene som vi møtte på Værøy kjente seg kan- I Moskenes er har 18,9 % av respondentene har Kvaliteter som faller under kategorien fritid nevnes skje ikke igjen i beskrivelsen av Lofoten som hennes Natur nevnt at reiseliv er en kvalitet som vi må ta vare på av hele 61,3 % av respondentene under 20 år som bosted, men hun kunne fortelle utallige historier Lofotværingen ser verdien av naturen og natur er og videreutvikle. Dette står i kontrast til resten av er bosatt i Flakstad. Dette er det klart høyeste om bo- og arbeidsstedet Værøy. den kvaliteten som oftest blir nevnt som verdt å Lofotkommune hvor reise­liv er nevnt av 10,5 % eller prosenttallet når en sorterer resultatene etter bevare. Samlekategorien naturen består i all hov- færre respondenter i kommunen. Det bør nevnes at bostedskommunene. Blant alle respondentene i Videre ønsker vi å gi deg et innblikk i svarene fra edsak av besvarelser med ordet natur, men også når reiseliv fremmes som en kvalitet vi bør bevare undersøkelsen nevner 14,2 % en eller flere kval- Jakten på Lofoten kommune for kommune. friluftsliv og ønske om en bærekraftig utvikling av er det ofte utdypet at det er det lokale reiselivet iteter som faller under kategorien fritid. Lofoten er lagt under samlekategorien naturen. som bør videreutvikles og prioriteres, altså den Hele 52,2 % av respondentene mener kvaliteter delen av reiselivet som bidrar til lokal verdiskaping. som faller inn under naturen er viktig å ta vare på eller videreutvikle fremover. Sorterer man respon- Lokalsamfunn dentene etter alder kommer det tydelig frem at det Besvarelser sortert under lokalsamfunn inneholder er de yngre lofotværingene som er mest opptatt av begrepene «gode lokalsamfunn, bebyggelse, godt

å ta vare på naturen. Hele 69,6 % av de under 20 år oppvekstmiljø, kommunale tjenester og servicetilbud, © Eilif Bremer Landsend nevner natur som en kvalitet verdt å bevare, 37,8 % transport mellom stedene i Lofoten og samfunnet». av de over 40 år nevner natur som en av kvalitetene Når vi ser på kategoriene som er sortert under som er verdt å bevare. lokalsamfunn og sammenligner kommunene ser vi at innbyggerne på Værøy i størst grad mener det er Fesken og næring viktig å ta vare på og videreutvikle gode lokalsam- Kvaliteter som er sortert under samlekategorien funn og nærmiljø. Innbyggerne i Moskenes og fesken og næring er svar som inneholder begreper Flakstad mener i størst grad det er viktig å ta vare som fisk, fisken og fiskeri, arbeidsplasser, kom- på og videreutvikle et godt oppvekstmiljø. petanse, næringsliv, utvikling og reiseliv.

22 VI ER LOFOTEN | Hovedfunn Hovedfunn | VI ER LOFOTEN 23 STEDSMERKEVAREN LOFOTEN : natur, vær, klima, miljø, bærekraft og friluftsliv o.l.

NATUREN NATUREN FESKEN: arbeid, fiskeri og næringsutvikling o.l. FOLKAN : lokalsamfunn, oppvekstmiljø, venner og familie, kultur og fritidsaktiviteter, boforhold, kommunikasjon og avstander o.l.

Disse tre begrepene er avhengige av- og bundet til hverandre. LOFOTEN FESKEN FOLKAN

24 VI ER LOFOTEN | Stedsmerkevaren Lofoten Stedsmerkevaren Lofoten | VI ER LOFOTEN 25 Fra Jakten i VÅGAN Hva er det som er fint med å bo i Lofoten? Vågan

Vågan kommune Folketall: 9620 Antall innbyggere som har deltatt i undersøkelsen: (13 – 99 år): 333 (3 – 12 år): 310

Jente, 9 år

Innbyggerne i Vågan er glad i nærnaturen og skriver i sine svar om gode lokalsamfunn og bruker den aktivt i hverdagen. Samtidig er en av nærmiljø, godt oppvekstmiljø og familie og venner. innbyggernes største kampsaker at det iverksettes Innbyggerne i Vågan trekker frem gode lokalsam-

Jente, 8 år forbedringstiltak og bedret infrastruktur som er funn og nærmiljø i større grad enn i de andre kom- rustet for å tåle økende turisme og slitasje på natur. munene. Det blir nevnt at lokalsamfunnet er åpne Noen trekker frem behovet for flere offentlige toal- for nye mennesker og at det er plass til alle. Slik etter, søppelbøtter og sykkelstier - for innbyggere beskriver én av innbyggerne sitt forhold til «hjem»: og besøkende. For at det skal være attraktivt å «Lite miljø, vakker natur, gode mennesker. Det er bo i Vågan er det viktig at det legges til rette for hjemme!» lokale helårs arbeidsplasser, samt fokusere på et bærekraftig og attraktivt næringsliv slik at flere Natur unge flytter til Lofoten. Mange utdyper at det fort- 40 % av personene som svarte på undersøkelsen satt må satses på primærnæringene. For å velge å opplever at det er naturen som gjør Lofoten til et bo og bli i Vågan er det essensielt å få innpass på attraktivt sted å bo og arbeide, og nevner bærekraft boligmarkedet, kollektivtransporten mellom tettst- og miljø, natur, klima og friluftsliv i sine svar. Det edene må bedres, og det må satses på aktivitetstil- kommer frem at været i Lofoten oppleves unikt, og bud og en helhetlig byutvikling. Lokalsamfunnenes at denne kvaliteten blir verdsatt av mange: «[...]. særpreg og identitet må bevares, og ikke vike for først og fremst naturopplevelsene – til lands, til fjells samfunnsutviklingens trender. og til vanns, uansett årstid og uansett vær». Å bo i umiddelbar nærhet til hav og fjell blir av mange LOFOTENS ATTRAKTIVITET trukket frem som attraktivt. Andre trekker frem

Jente, 12 år Vi har spurt innbyggerne i Vågan om hva det er som at det er en gave å ha kort vei til spektakulære gjør Lofoten til et attraktivt bo- og arbeidssted. friluftsopplevelser. Svarene viser at natur, folk, fisk og næringsliv går igjen i svarene. Arbeid og næringsliv Av alle de spurte innbyggerne i Vågan trekker 13 % Folk fram arbeid og næringsliv som viktige, når vi spør For innbyggere i Vågan kommune er folk den fak- hva det er som gjør Lofoten til et attraktivt bo- og toren som er viktigst for Lofoten som et attraktivt arbeidssted. Noen skriver at det er et stort arbeids- bo- og arbeidssted. Hele 50 % av respondentene marked, mens andre trekker frem kort avstand til

26 VI ER LOFOTEN | Hovedfunn Vågan Hovedfunn Vågan | VI ER LOFOTEN 27 jobb og godt arbeidsmiljø som viktig. Noen uttryk- og voksne blir ofte trukket frem som viktige verdier ker glede over at de raskt fikk jobb, og at dette å ta vare på. Det nevnes at det er viktig å bevare gode var viktig for å bli. Flere skriver om den småurbane lokalsamfunn, åpenhet og kultur. Én av innbyggerne byen Svolvær, som kan tilby storbykvaliteter som skriver: «Det uberørte! Den vennlige stemningen. Ta Vestvågøy god mat og kulturliv, og ikke minst spennende job- vare på lokalbefolkningen – de skaper magien her, den ber: «En kjempebra arbeidsplass, en kjempefin leke- ekte følelsen av at det lever og virker i Lofoten». plass og et rikt kulturliv». Fritid Vestvågøy kommune LOFOTENS KVALITETER Da vi spurte innbyggerne i Vågan om hvilke kval- Folketall: 11405 Vi har spurt innbyggerne i Vågan om hvilke kvaliteter iteter det e r viktig å ta vare på og videreutvikle, Antall innbyggere som har deltatt i undersøkelsen: de mener det er viktig å ta vare på og videreutvikle svarte 14 % at det er viktig å ta vare på fritids- (13 – 99 år): 114 framover. Innbyggerne er spesielt opptatt av å ta muligheter. Både fritidsmuligheter knyttet til kul- (3 – 12 år): 117 vare på natur, fisk og næring, lokalsamfunn og fritid. tur, idrett og naturopplevelser blir særlig trukket fram. Én av innbyggerne kommer med et klart Natur ønske for kommunen sin: «Støtte til frivillig sektor, En av innbyggerne svarer: «Bærekraftig bruk av idrettslag m.m.». Videre kommer tydelig fram av naturen og tilrettelegging for besøkende og fast- sosiale og offentlige møteplasser spiller en stor For innbyggerne i Vestvågøy er naturen en viktig klima. Nærheten til vakker natur og flotte turom- boende», på spørsmål om hva som er viktig å ta vare rolle for trivsel og at man ønsker å videreutvikle kvalitet. For at Vestvågøy skal bli et mer attraktivt råder blir blant annet trukket frem av innbyggerne. på og videreutvikle framover. Av alle innbyggerne disse og skape nye. bo- og arbeidssted er det viktig for innbyggerne Flere slår et slag for værskiftene og det positive med i Vågan som har svart på spørreundersøkelsen­ at naturen holdes ren, at en verner de viktigste at årstidene er varierte. For å sitere én innbygger: nevner 63 % natur eller friluftsliv i sine svar. naturområdene og tilrettelegger for bærekraftig «Naturen rett og slett. Uansett hvor mye man ser Innbyggerne i Vågan trekker fram viktigheten av Tiltak for et mer attraktivt Vågan turisme. Blant annet blir det etterspurt bedre til- på utsikten fra hjemmet, så blir man ALDRI lei. [...]», å rette fokus på bærekraft og miljø i framtiden, rettelegging for stier og toaletter, samt informasjon Det er tydelig at skjønnheten har stor betydning. i større grad enn i de andre kommunene. Flere Tiltakene baseres på innbyggernes besvar- for turister. Flere trekker også frem god infrastruk- understreker at en aktivt må arbeide for å holde elser i undersøkelsen og peker på hvordan tur og samferdsel som viktig for attraktiviteten. Folk naturen ren for søppel, og dermed planlegge bygg Vågan kan bli et mer attraktivt bo-og For å bo og bli i Vestvågøy er det avgjørende at Da vi spurte innbyggerne i Vestvågøy om hva det er og fasiliteter på en skikkelig måte. arbeidssted for innbyggerne i framtiden: det legges til rette for å styrke primærnæringene, som gjør Lofoten til et attraktivt bo- og arbeidssted, samt skape flere arbeidsplasser, også for de med svarte 60 % av personene at de opplever at det er Fisk og næring 2 Økt satsning på besøks- og naturforvalt- høy utdanning. Samtidig, for å leve et godt liv i folkan som gjør Lofoten attraktivt. Respondentene For 37 % av de spurte innbyggerne i Vågan er det ning, med særlig fokus på turistenes inn- Vestvågøy er det av stor betydning å arbeide for nevner gode oppvekstforhold, små og gode viktig å ta vare på fiske og næringsliv. I tillegg er tog i sommerfjellet og langs veiene. å skape trygge lokalsamfunn, med gode skoler og lokalsamfunn og mulighet for å dyrke fritidsaktiv- flere av innbyggerne i Vågan som etterspør økte barnehager. Sosiale og kulturelle møteplasser blir iteter i sine svar. Innbyggerne i Vestvågøy vektleg- utdanningstilbud og arbeidsplasser for den kom- 2 Skape flere arbeidsplasser, og stimulere til også nevnt som viktig for å skape god livskvalitet. ger familie og venner i større grad enn i de andre mende generasjon: «[...]. Men det som er aller vik- en bærekraftig utvikling for fiskeri, reiseliv kommunene. Slik svarer en av innbyggerne: «Dette tigst er å videreutvikle flere valgmuligheter for dagens og industri. LOFOTENS ATTRAKTIVITET er og har alltid vært hjemmet mitt og jeg vil fortsette ungdom – dette i form av flere aktiviteter og flere I innbyggerundersøkelsen til Jakten på Lofoten har å gjøre det til et hjem for flere». jobbmuligheter for nyutdannede». Innbyggerne 2 La utviklingen i Lofotsamfunnene være vi spurt innbyggerne i Vestvågøy om hva det er som i Vågan trekker frem viktigheten av å bevare og lokalt forankret, og ikke la utbygging gå gjør Lofoten til et attraktivt bo- og arbeidssted. Arbeid og næringsliv videreutvikle fiskeri i større grad enn i de andre på bekostning av gamle fiskevær og aut- Svarene viser at natur, folk, fisk og næringsliv går «[...] Arbeidsstedet gir muligheter for vekst og spen- kommunene, og er opptatt av å bevare det unike entiske områder. igjen i svarene. nende oppgaver», svarer én av innbyggerne på og tradisjonelle. spørsmål om hva som gjør Lofoten til et attraktivt 2 Vær en inkluderende kommune - styrk og Natur bo- og arbeidssted. 25 % trekker fram næringsliv og Lokalsamfunn skap aktivitetstilbud for barna våre, og For innbyggere i Vestvågøy kommune er «natur» arbeidsplasser som viktige for attraktiviteten. Noen 26 % av respondentene i Vågan svarer at det er arbeid for et rikere kulturliv for folk i alle den faktoren som er viktigst for Lofoten som et skriver at de har en god arbeidsplass, mens andre viktig å ta vare på lokalsamfunnene i Lofoten. aldre. attraktivt bo- og arbeidssted. Hele 70 % av respon- trekker fram fiske og spennende jobbmuligheter Gjestfrihet, trygghet og fritidsaktiviteter for barn dentene skriver i sine svar om natur, friluftsliv og i Vestvågøy. Noe som skiller respondentenes

28 VI ER LOFOTEN | Hovedfunn Vågan Hovedfunn Vestvågøy | VI ER LOFOTEN 29 besvarelser i Vestvågøy fra resten av innbyggerne det flere som tar til orde for en strengere forvalt-

Fra Jakten i VESTVÅGØY Hva er det som er fint med å bo i Lofoten? i Lofoten, er at flere uttrykker optimisme og pos- ning framover. Blant annet er det et sterkt ønske itivitet knyttet til reiseliv, samt at de vektlegger om tilrettelegging av en mer miljøbevisst turisme. næringsliv i større grad enn andre. Samtidig ser en også at utdanning og kunnskap er viktig for noen: «Skape attraktive arbeidsplasser og LOFOTENS KVALITETER bedre utdanningstilbud som ivaretar det vi trenger. Vi har spurt innbyggerne i Vestvågøy om hvilke [...]» kvaliteter de mener det er viktig å ta vare på og videreutvikle framover. Innbyggerne i Vestvågøy er Identitet, holdninger og verdier spesielt opptatt av å ta vare på natur, lokalsamfunn, «Bevare det autentiske, ekte, kulturen og åpenheten». fisk og næring, og identitet, holdninger og verdier. Slik svarer én av innbyggerne på spørsmålet om hvilke kvaliteter det er viktig å ta vare på. Mange av Natur innbyggerne i Vestvågøy setter ord på ønsket om å Av alle innbyggerne i Vestvågøy som har svart på ta vare på det opprinnelige, og nevner verdier som spørreundersøkelsen nevner 44 % natur eller fri- tillit, identitet og raushet. 19 % av innbyggerne er Jente, 11 år luftsliv i sine svar. Mange nevner ordet natur uten inne på disse temaene i sine besvarelser, hvor for å utdype dette videre. Andre trekker fram tur- eksempel noen tar til orde for mer lokalt næringsliv muligheter, utsikt og kulturlandskap. Det kommer og vern av gamle fiskevær. tydelig fram at en ønsker én bærekraftig forvalt- ning av naturområder i møte med boligutbygging og turisme: «Ta vare på naturen, unngå mer turist­ i­fisering, unngå privatisering som for eksempel ved Tiltak for et mer attraktivt bygging i strandsona. Aner Oslofjordtendenser. Fokus Vestvågøy på ren natur og bærekraftig bruk av ressurser». Tiltakene baseres på innbyggernes besvar- Lokalsamfunn elser i undersøkelsen og peker på hvordan For 42 % av de spurte innbyggerne i Vestvågøy er Vestvågøy kan bli et mer attraktivt bo-og lokalsamfunnet noe de ønsker å ta vare på. Det kom- arbeidssted for innbyggerne i fremtiden: mer fram at det gode samholdet må videreføres: «Den spredte bosettingen med bygder som gir til- 2 Økt fokus og satsning på natur- og besøks- hørighet». Respondentenes besvarelser i Vestvågøy forvaltning for å redusere slitasje på natur. skiller seg fra resten av innbyggerne i Lofoten ved at de i noe større grad enn resten uttrykker at de 2 Styrke arbeidsmarkedet gjennom å bev- verdsetter samfunn og kulturhistorie. Noen trekker are arbeidsplassene i primærnæringen, fram betydningen av å ta vare på autentiske miljøer, legge til rette for utdanning og åpne opp fiskerinæringa i småskala og de levende bygdene. for gründervirksomhet. Andre belyser kulturlandskap og verdien av å ta vare på særpreget når det gjelder bygningsmiljøet. 2 Arbeide for bedret infrastruktur og sam- ferdsel som ikke går på bekostning av sår- Fisk og næring bare naturområder. Jente, 10 år 33 % av respondentene i Vestvågøy svarer at det er viktig å ta vare på næringslivet i Lofoten. Mange 2 Sikre gode sosiale møteplasser og kul- trekker fram fiskeri som en næring det er viktig å ta turelle arenaer som er tilpasset alle vare på, og som bør forvaltes slik at en kan fortsette aldersgrupper. fisket slik en alltid har gjort. Reiseliv nevnes også som en næring man ønsker å bevare, men her er

30 VI ER LOFOTEN | Hovedfunn Vestvågøy Hovedfunn Vestvågøy | VI ER LOFOTEN 31 Flakstad Hva er det som er fint med å bo i Lofoten? Fra Jakten i FLAKSTAD

Flakstad kommune Folketall: 1280 Antall innbyggere som har deltatt i undersøkelsen: (13 – 99 år): 57 (3 – 12 år): 37 Jente, 13 år

1 Gutt, 12 /2 år

Flakstadfjæringen er opptatt av betydningen som er viktigst for Lofoten som attraktivt bo- og lokalsamfunnet har for trivsel og livskvalitet, og arbeidssted. Hele 55 % av respondentene skriver nevner blant annet fritidsmuligheter for barn i sine svar om gode lokalsamfunn, godt oppvekst­ og unge som avgjørende. Det er et ønske om et miljø og familie og venner. Noen trekker frem bredere tilbud av møteplasser, samtidig som kvaliteter ved et lite sted, som fremmer gode Jente, 13 år at noen tar til orde for at dugnadsånd og felles- bekjent­skap og relasjoner i lokalsamfunnet, sam- turer i naturen bidrar til å skape sosialt fellesskap. tidig som er gjerne ønsker tilflyttere velkommen. Noe som opptar flere av innbyggerne er ulempen Én innbygger utdyper: «Det er bra å gå på skole i

1 med lange avstander til fritidsaktiviteter og skole. Lofoten fordi det er små skoler og det skaper et godt Gutt, 12 /2 år Forøvrig blir det påpekt at en god skole i dag og miljø. Det kan være bra å bo noen steder, men det er i framtiden er viktig for å bo og bli værende. En litt dumt at det bor så få mennesker noen steder». bedret infrastruktur, som skaper trygge og kort- ere forbindelser, vil gjøre det mer attraktivt å leve Natur i Flakstad. Innbyggerne er opptatt av at Lofoten 42 % av personene som svarte på undersøkelsen skal være en god bo- og arbeidsregion, også i opplever at det er naturen som gjør Lofoten til et Flakstad. Noen nevner at det må sikres gode vilkår attraktivt sted å bo, og nevner friluftsliv, bærekraft Jente, 11 år for primærnæringene, samt at en må arbeide mål- og miljø i sine svar. Den ville og vakre naturen blir rettet mot fiskerirekruttering. I Flakstad er mange ofte trukket frem av respondentene. Noen tar til av innbyggerne tett knyttet til havet og fjellene, og orde for å tillate lite inngrep i naturen, i tillegg til at det er særlig viktig at en prioriterer bærekraftig beskyttelse og vern fremstår som viktig. «Natur – besøksforvaltning med økende turisme. så lenge det varer»: For denne respondenten frem- står det som nødvendig at tiltak må iverksettes for

1 LOFOTENS ATTRAKTIVITET å bevare sårbare naturområder. Gutt, 12 /2 år Vi har spurt innbyggerne i Flakstad om hva det er som gjør Lofoten til et attraktivt bo- og arbeidssted. Arbeid og næringsliv Svarene viser at folk, natur, fisk og næringsliv er går «Fordi jeg kan dra å fiske på havet». Slik svarer én igjen i svarene. av innbyggere i Flakstad på vårt spørsmål om hva det er som gjør Lofoten til et attraktivt sted å bo Folk og arbeide. 12 % trekker fram arbeid og næringsliv For innbyggere i Flakstad er folk den faktoren som viktige for attraktiviteten. Noen setter ord på

32 VI ER LOFOTEN | Hovedfunn Flakstad Hovedfunn Flakstad | VI ER LOFOTEN 33 høy aktivitet og utvikling i næringslivet, mens andre tydelig fram at det genuine med Lofoten og Flakstad tar til orde for betydningen av fisket, som er selve må videreføres i framtiden: «Fisken. Fiskebrukene. kjennetegnet til Flakstad. Det blir også nevnt at Fiskerne. For det er et kjennetegn på vakre Lofoten». det er et ønske om å gi de unge enda bedre kjenn- Moskenes skap til fiskerinæringa, blant annet for å sikre god Fritid rekruttering. «Ta vare på fjellene – gå tur. Basseng og fritidsaktiv- iteter, fordi jeg liker å sømme. Kulturskole, fordi jeg LOFOTENS KVALITETER liker å spille piano og gitar». Slik beskriver en ung Moskenes kommune Vi har spurt innbyggerne i Flakstad om hvilke kval- samfunnsborger betydningen av fritidstilbud i kom- Folketall: 1017 iteter de mener det er viktig å ta vare på framover. munen sin. 42 % av de spurte innbyggerne setter Antall innbyggere som har deltatt i undersøkelsen: Innbyggerne er spesielt opptatt av å ta vare på ord på ønsket om å ta vare på fritidsmuligheter- (13 – 99 år): 37 lokalsamfunn, natur, fisk og næring og fritid. og aktiviteter for innbyggere i alle aldre. Noe som (3 – 12 år): 66 skiller respondentenes besvarelser i Flakstad fra Lokalsamfunn resten av innbyggerne i Lofoten er at fritidsaktiv- Av alle innbyggerne i Flakstad som har svart på iteter og internett blir noe mer vektlagt. Internett spørreundersøkelsen nevner 53 % «lokalsamfunn» blir blant annet trukket frem som viktig for sosial og «godt oppvekstmiljø» i sine svar. Innbyggernes samhandling med venner på tvers av bygdene. For innbyggerne i Moskenes er flere jobbmuligheter Folk besvarelser i Flakstad skiller seg fra resten av særlig trukket frem for at Moskenes skal bli en mer For innbyggere i Moskenes er folk den faktoren innbyggerne i Lofoten ved at de i noe større grad attraktiv kommune. Flere fastslår at det finnes et som er viktigst for Lofoten som et attraktivt bo- uttrykker viktigheten av å bevare og videreutvikle potensiale for at flere bedrifter kan skapes ved at og arbeidssted. Hele 51 % berører egenskaper ved kommunale tjenester og servicetilbud, samt bevare man tilrettelegger for unge som vil etablere seg gode lokalsamfunn og nærmiljø. Andre skriver i sine gode relasjoner med venner og familie: «Venner, Tiltak for et mer attraktivt med sin virksomhet. Andre peker på at muligheter svar om betydningen av familie og venner, samt et godt samfunn, ta vare på hverandre». Flakstad for å ta utdanning eller fagbrev i kommunen er godt lynne hos folk. Noen trekker fram ord som etterspurt og vil øke attraktiviteten. Samtidig blir fantastiske mennesker, tilhørighet og trygghet; «Det Natur Tiltakene baseres på innbyggernes besvar- det løftet fram at det bør legges ned et arbeid er et veldig trygt sted, spesielt for mine barn». Av alle de spurte innbyggerne i Flakstad nevner 46 elser i undersøkelsen og peker på hvordan for å synliggjøre for unge hvilke kvaliteter som % natur i sine svar på spørsmål om hvilke kvaliteter Flakstad kan bli et mer attraktivt bo-og finnes i Moskenes, slik at de unge får lyst til å eta- Natur en må ta vare på. Det å oppholde seg i naturen arbeidssted for innbyggerne i fremtiden: blere seg. Viktigheten av å ta vare på og videre- 41 % av personene som svarte på undersøkelsen og drive friluftsliv blir verdsatt, og for noen er til­ utvikle fiskemottakene og utvikle gode havner for opplever at naturen bidrar til å gjøre Lofoten til et gjengeligheten til natur en trigger for å drive hyp- 2 Skape gode lokalsamfunn ved å tilrette­ fiskeri­flåten, blir poengtert av andre. Beboerne i attraktivt sted å bo. Mens noen skriver om den pig fysisk aktivitet. Noen trekker fram behovet legge for flere fritidsaktiviteter og Moskenes er opptatt av å ta vare på naturen, og praktfulle naturen og stillheten, gir andre en hyllest for å håndtere søppelproblematikk og forvaltning møteplasser for folk i alle aldre. uttaler at god turistinformasjon og skikkelige fas- til det varierende været og urørt natur: «Naturen, av naturen - for både turistenes og innbyggernes iliteter er viktig for den fremtidige samfunnsut- hyggelige mennesker og nærheten til sjø og fiske. Det beste: «[...]. Og vi er avhengig av fin natur på grunn 2 Utbedre infrastrukturen for å lage kor- viklingen. For å skape gode lokalsamfunn må en urørte rundt oss – nærhet til hav og varierende vær». av turisme. Fisk – uten fisk er ikke Lofoten det tere avstander til og fra skole og fritids­ ivareta identiteten og det sterke samholdet. Det samme.» aktiviteter, samt muliggjøre trygg ferdsel nevnes også et ønske om flere boliger, et bedre Arbeid og næringsliv for myke trafikanter. offentlig tilbud, samt tryggere veier for gående og Da vi spurte innbyggerne i Moskenes om hva Fisk og næring syklister. det er som gjør Lofoten til et attraktivt bo- og 44 % av respondentene i Flakstad svarer at det er 2 Satse på bærekraftig utvikling av arbeidssted, svarer 22 % arbeid og næringsliv som viktig å ta vare på næringslivet, og særskilt kyst- primærnæringene og videreføre fiskeri- LOFOTENS ATTRAKTIVITET viktige faktorer for attraktiviteten. Noen beskriver fisket og fiskerne. Noen trekker fram fiske­brukene kulturen til kommende gererasjoner. Vi har spurt innbyggerne i Moskenes om hva det er at næringslivet har et stort potensial og kan tilby som åpner dørene for unge som vil skjære torske- som gjør Lofoten til et attraktivt bo- og arbeidssted. tjenester til mange potensielle kunder. Det nevnes tunger, og belyser hvordan dette har en sosial og 2 Ivareta natur og friluftsområder, slik at Svarene viser at folk, natur, fisk og næringsliv går at det er gode arbeidsmuligheter for både fast jobb kulturell verdi en må ta vare på. Andre peker på innbyggere og besøkende kan nyte ren og igjen i svarene. og sesongbasert arbeid: «[...]. Gode muligheter for fisken som en viktig ressurs, også fordi den kan vakker natur. sommerjobb». bidra til å skape flere arbeidsplasser. Det kommer

34 VI ER LOFOTEN | Hovedfunn Flakstad Hovedfunn Moskenes | VI ER LOFOTEN 35 LOFOTENS KVALITETER Flere av innbyggerne i Moskenes svarer at det er Vi har spurt innbyggerne i Moskenes om hvilke viktig å ta vare på folk, herunder venner, familie, Hva er det som er fint med å bo i Lofoten? Fra Jakten i MOSKENES kvaliteter de mener det er viktig å ta vare på fram- turister og tilflyttere. Hele 24 % har folk i sine over. Innbyggerne er spesielt opptatt av å ta vare svar. Noe som skiller innbyggernes besvarelser i på er fisk og næring, natur, lokalsamfunn og folk. Moskenes fra de andre kommunene er at de fram- hever tilhørighet til folk og stedet i større grad. Fisk og næring Mangfoldet i Moskenes befolkning blir omtalt som Av alle innbyggerne i Moskenes som har svart en kvalitet en ønsker å ta vare på. Det er også tyde- på spørreundersøkelsen uttrykker 62 % fisk eller lig at noen ser behovet for å holde på innbyggerne næring i sine svar. Besvarelsene fra innbyggerne i størst mulig grad: «[...]. Folkan: vi bor i en fraflyt- Jente, 12 år i Moskenes skiller seg fra de andre kommunene i tingstruet kommune, derfor er det viktig å ta vare på Lofoten ved at de i større grad vektlegger reise­liv folket slik at de trives her.» og turisme, samt næring og arbeidsliv som kvaliteter det er viktig å ta vare på fremover: «Hvalkvotene og båtene. Viktig å beholde Moskenes som fiskerikom- mune – balansere fiskeri/turisme. [...]». Tiltak for et mer attraktivt Natur Moskenes «[...]. Miljøet: Fordi havet er en del av miljøet og tar vi ikke vare på det kan det gå utover fiske og det vi lever Tiltakene baseres på innbyggernes besvar- av». Slik svarer én av innbyggerne på spørsmål om elser i undersøkelsen og peker på hvordan hva som er verdt å ta vare på. 46 % av de spurte Moskenes kan bli et mer attraktivt bo-og innbyggerne trekker fram natur som en viktig kval- arbeidssted for innbyggerne i fremtiden: itet å ta vare på i sine svar. Samtidig som at natur nevnes i tilknytning til rekreasjon og skjønn­het, er 2 Skape flere arbeidsplasser, ved å ta i bruk det også et stort fokus på bærekraftig utvikling og lokale ressurser og potensialer. miljø. Noen tar også til orde for strengere reguler- ing av turismen da ønsket om urørt og ren natur 2 Satse på rekruttering – arbeide for at de er stort. unge blir i kommunen og tiltrekke seg unge Jente, 10 år tilflyttere. Lokalsamfunn Da vi spurte innbyggerne i Moskenes om hva de 2 Styrke et bærekraftig reiseliv og jobbe mener er viktig å bevare i framtiden, meddeler 38 systematisk for en ren og livskraftig natur. % av lokalsamfunnene i Lofoten. Det er i større grad enn i de andre kommunene et fokus i Moskenes å 2 Bevare og videreføre lokalsamfunnets ta vare på og videreutvikle et godt oppvekstmiljø, identitet, samhold og tilpasse boliger for Jente, 10 år samt boforhold, bebyggelse og urbanitet: «Jobb til langtidsboende. ungdommen, boliger til tilflyttere og legge til rette for gründervirksomhet». Noen belyser et behov for vik- tigheten av helårsboliger, og ønsker ikke et utvidet marked av boliger for korttidsutleie. Andre trekker fram nødvendigheten av å ta vare på sykehjem og barnehage. Jente, 11 år

Folk

36 VI ER LOFOTEN | Hovedfunn Moskenes Hovedfunn Moskenes | VI ER LOFOTEN 37 Fra Jakten i VÆRØY Hva er det som er fint med å bo i Lofoten? Værøy

Værøy kommune Folketall: 725 Antall innbyggere som har deltatt i undersøkelsen: (13 – 99 år): 41 (3 – 12 år): 59

Jente, 12 år

For at Værøy skal bli et mer attraktivt bo- og og nærhet til menneskene som en omgir seg med. arbeidssted for innbyggerne er god kommunikas- Noen trekker fram evnen til godt samarbeid mel- jon med fastlandet i Lofoten og Bodø trukket fram lom folk som en positiv egenskap ved innbyggerne. av svært mange. Innbyggerne på Værøy ser et stort Sammenlignet med de andre kommunene blir behov for å bedre fergerutene slik at samhandling boforhold i større grad nevnt på Værøy: «På Værøy med fastlandets befolkning og kommuner blir let- er det godt å bo, trygt og fredelig». En av innbyggerne tere og bedre. For å bo og leve på Værøy er det skriver: «Ro, folket, naturen, trygghet og nærhet». i tillegg viktig for lokalbefolkningen at det eksist- erer større bredde i kulturlivet. Flere kulturtilbud og Natur flere butikker vil skape større attraktivitet, hevder 42 % av respondentene som svarte på noen. Samtidig blir det også fokusert på at en må undersøkelsen opplever at det er naturen og res- promotere og ta vare på de gode kvalitetene; som sursene den tilbyr som gjør Lofoten til et attrak- nærhet til tjenestene på øya, fantastisk natur og et tivt sted å bo. Sammenlignet med de andre kom-

Gutt, 10 år Jente, 11 år aktivt og hjelpsomt samfunn. Opprydding av søppel munene uttrykker innbyggerne på Værøy i større og at en sørger for et rent hav er også vesentlig for grad viktigheten av friluftsliv for attraktiviteten: flere av innbyggere. Av andre framtidsvisjoner som «Fordi vi har fin natur som gjør at vi kan gå mye på blir forklart er nyrekruttering til fiskeryrket, samt tur». Naturen på Værøy blir i stor grad verdsatt av økt framsnakking av innovasjon og utvikling. befolkningen, og noen bruker ord som spennende for å beskrive naturen. LOFOTENS ATTRAKTIVITET Vi har spurt innbyggerne på Værøy om hva det er Arbeid og næringsliv som gjør Lofoten til et attraktivt bo- og arbeidssted. På vårt spørsmål om hva det er som gjør Lofoten til Svarene viser at natur, folk, fisk og næringsliv går et attraktivt sted å bo og arbeide, svarer 7 % arbeid igjen i svarene. og næringsliv. Én av innbyggerne trekker fram at det er spennende fordi en lærer mye om industri. Folk Gode arbeidsforhold og korte avstander til jobb blir For innbyggere på Værøy er folk den faktoren som blant annet trukket frem som positivt. Én respond-

Jente, 12 år er viktigst for Lofoten som et attraktivt bo- og ent utdyper dette ved å svare: «Enkelt liv med barn arbeidssted. Dette gjelder for hele 56 % av respon- – kort veg til jobb, aktivitet, skole og barnehage». dentene. Flere skriver om opplevelsen trygghet

38 VI ER LOFOTEN | Hovedfunn Værøy Hovedfunn Værøy | VI ER LOFOTEN 39 LOFOTENS KVALITETER at arbeidsplasser vil være viktig å bevare og videre- Vi har spurt innbyggerne på Værøy om hvilke utvikle: «[...]. Passe på det ville dyrelivet (fugler, hav, kvaliteter de mener det er viktig å ta vare på og pattedyr). Få flere jobber for de med utdanning». Det videreutvikle framover. Innbyggerne på Værøy er er flere på Værøy som er framtidsrettet, hvor blant Røst spesielt opptatt av å ta vare på natur, lokalsamfunn, annet én tar til orde for økt innovasjon, utvikling identitet, holdninger og verdier, og fisk og næring. og samhold.

Natur Røst kommune Av alle innbyggerne på Værøy som har svart på Folketall: Folketall: 499 spørreundersøkelsen nevner 39 % natur eller fri- Antall innbyggere som har deltatt i undersøkelsen: luftsliv som viktige kvaliteter å ta vare på. For noen Tiltak for et mer attraktivt (13 – 99 år): 33 er fisken viktig å ta vare på, samtidig som at andre Værøy (3 – 12 år): 13 nevner ord som natur, hav og dyreliv uten å gi nærmere beskrivelser av dette. Andre trekker frem Tiltakene baseres på innbyggernes besvar- viktigheten av sunne omgivelser og presiserer at elser i undersøkelsen og peker på hvordan alle har et ansvar for å holde naturen ren: «Naturen. Værøy kan bli et mer attraktivt bo-og Miljøet. Ansvarsfølelsen hos hver enkelt». arbeidssted for innbyggerne i fremtiden: Innbyggerne på Røst er opptatt av hvordan flere Folk arbeidsplasser og rekruttering til fiskeri kan skape For innbyggere på Røst er folk den faktoren som Lokalsamfunn 2 Skape bedre kommunikasjon til fastlandet gode framtidsutsikter for kommunen. Videre er viktigst for Lofoten som et attraktivt bo- og «Det er viktig å beholde idrett. Butikken - vi får mat for å sikre økt samhandling med fastland- trekkes det framtiden i også må satses tungt på arbeidssted. Hele 49 % gir eksempler på gode derfra. Og planter, det gjør det koselig og fint!». Dette ets befolkning og kommuner. nyetableringer i fiskeriene og videreforedling av oppvekstforhold, trygghet og tilhørighet. I tillegg fikk vi til svar fra en av innbyggere på Værøy på fiskeprodukter. Noen legger også vekt på at bedre skiller innbyggerne på Røst seg fra resten av inn- spørsmål om hva som er viktig å bevare for fram- 2 Skape et bredere og mer variert kultur­ kommunikasjon kan gjøre det mer attraktivt å bo byggerne i Lofoten ved at de ofte nevner gode tiden. 34 % av de spurte innbyggerne på Værøy tilbud som fremstår attraktivt for innbyg- på Røst. Det vil også virke positivt inn på bo-lysten oppvekstforhold. Noen poengterer at det enkelt å nevner «lokalsamfunn», og særlig tryggheten blir gere i alle aldre. om det tilrettelegges for arbeidsplasser for høyt komme i kontakt med folk: «Det er veldig fint å bo framhevet. Innbyggere på Værøy er i større grad utdannede. Det gjøres rede for at dersom poten- her og det er lett og bli kjent med folkene». enn de andre innbyggerne i Lofoten opptatt av å 2 Ta vare på fiskeriyrket og arbeide målrettet sielle tilflyttere skal ønske å bli, må det blant annet bevare og videreutvikle lokalsamfunn og nærmiljø, mot nyrekruttering til fiskerinæringen. bygges nye hus og leiligheter. Et arbeid må legges Natur samt skape opplevelser for fremtiden. ned for å sikre arbeidsplasser for to i et parfor- 27 % av personene som svarte på undersøkelsen 2 Gjennom innovasjon og utvikling, videre- hold – først på denne måten vil en øke sjansen for opplever at naturen bidrar til å gjøre Lofoten til et Identitet, holdninger og verdier utvikle eksisterende næringer og satse på stabil rekruttering. I forhold til arbeidsplasser, blir attraktivt sted å bo. Noen retter søkelyset mot Mange av de spurte innbyggerne på Værøy setter nye næringer og arbeidsplasser det særlig nevnt at det er arbeid på helårsbasis den friske lufta, den nydelige naturen og god til­ ord på ønsket om å ta vare på identiteten, gode som er ettertraktet. For innbyggerne på Røst er gjengelighet for å dra på båttur. Innbyggerne på holdninger og verdier knyttet til kulturen. 22 % er det sentralt å ta vare på og videreutvikle det unike Røst er i stor grad opptatt av miljø og bærekraft, inne på disse temaene i sine svar. Blant annet vek- ved Røst, og en tar dermed til orde for at kommune og noen utdyper at de setter pris på goder som tlegges verdier som samhold og tillitt, og verdien av sammen med næringsliv må arbeide for bedre ram- kortreist og sunn mat, samt det varierende været å lære bort og lære nye ting i ung alder. Holdninger mebetingelser. Optimisme og samarbeid vil skape på Røst: «Kvalitet på vær og klima!». som åpenhet overfor medmennesker er noe inn- gode levevilkår for innbyggerne, også i framtiden. byggerne på Værøy ønsker å bevare: «[...]. Fortsette Arbeid og næringsliv å bli hørt. Fortsette å være trygg». LOFOTENS ATTRAKTIVITET Da vi spurte innbyggerne på Røst hva det er som Vi har spurt innbyggerne på Værøy om hva det er gjør Lofoten til et attraktivt bo- og arbeidssted, Fisk og næring som gjør Lofoten til et attraktivt bo- og arbeidssted. svarer 6 % arbeid og næringsliv: «[...]. Det er helt Når det gjelder fisk og næring, trekker 20 % av per- Svarene viser at natur, folk, fisk og næringsliv går utrolig å se hva et lite samfunn kan oppnå». Noen sonene som svarte på undersøkelsen fram dette. igjen i svarene. trekker fram at jobb er viktig for attraktiviteten, Når ordet fisknevnes tolkes det som at det siktes til mens andre eksemplifiserer hvordan nærheten fisk som ressurs, så vel som kystfiske. Noen svarer til naturressursene gir næringslivet på Røst et fortrinn.

40 VI ER LOFOTEN | Hovedfunn Værøy Hovedfunn Røst | VI ER LOFOTEN 41 LOFOTENS KVALITETER Lokalsamfunn Vi har spurt innbyggerne på Røst om hvilke kval- 24 % av personene som svarte på undersøkelsen Hva er det som er fint med å bo i Lofoten? Fra Jakten i RØST iteter de mener det er viktig å ta vare på framover. vår trekker fram «lokalsamfunn» av kvaliteter de Innbyggerne er spesielt opptatt av å ta vare på fisk ønsker å ta vare på. Det blir fortalt at man blir møtt og nærings, natur, identitet, holdninger og verdier, med åpne armer hvor enn man måtte ta veien: og lokalsamfunn. «Enkelt å få kontakt med kommunale etater. Fritt å gå på besøk til naboen og bedrifter. [...]». En generell Fisk og næring positiv innstilling overfor folk er noe som kjenne­ Jente, 3 år Av alle innbyggerne på Røst som har svart på tegner besvarelsene til innbyggerne, om noen spørre­undersøkelsen uttrykker 49 % at de ønsker bruker bare ordet «tillitsfolk». Flere mener en må å ta vare på fisk og næringsliv. Viktigheten av å arbeide for å gi ungdom arbeid samt ta vare på de bevare kompetanse er noe innbyggerne på Røst eldre i samfunnet. vektlegger i stor grad, og dette skiller dem fra resten av innbyggerne i Lofoten. Noen skriver om fiskets avgjørende betydning, og at god samhan- dling og samferdsel åpner for mange muligheter. Det er tydelig at åpenhet og kunnskap er viktig for et godt næringsliv: «Dele historien, bevisstgjøring, Tiltak for et mer attraktivt Røst kompetanse - i alle ledd». Tiltakene baseres på innbyggernes besvarel- Natur ser i undersøkelsen og peker på hvordan Røst «Fisk, natur, fugl». Slik svarer én av innbyggerne på kan bli et mer attraktivt bo-og arbeidssted spørsmål om hva som er verdt å ta vare på. 43 % av for innbyggerne i fremtiden: de spurte innbyggerne skriver i sine svar om natur som en viktig kvalitet å ta vare på. Naturen rundt 2 Skape flere arbeidsplasser for de med gir innbyggerne på Røst muligheter for turer både høyere utdanning og fokusere på arbeid til havs og på land, blir det forklart av noen. Andre på helårsbasis. trekker fram miljøaspektet og antyder viktigheten av en bærekraftig forvaltning av ressursene. 2 Satse på økt rekruttering til fiskeri, videre- foredling og nyetableringer i fiskeriene. Identitet, holdninger og verdier Da vi spurte innbyggerne på Røst om hvilke kval- 2 Arbeide for tilpasset boligutbyggelse for iteter som det er viktig å ta vare på, nevnte 30 % nyetablerere og småbarnsfamilier. identitet, holdninger og verdier. Ingen annen kom- mune i Lofoten er så opptatt av å bevare disse 2 Målrettet satsning på bærekraftig forvalt- kvalitetene som Røst. Dugnadsånden blir frem­ ning av naturen. hevet av flere, det samme gjør gjestfrihet, omsorg og ærlighet. Det er tydelig at det er et ønske om å videreføre de lokalt forankrede holdningene og verdiene: Åpenhet og god tone mellom. Den gode dugnadsånden håper vi å bevare i fremtiden.

Jente, 6 år

42 VI ER LOFOTEN | Hovedfunn Røst Hovedfunn Røst | VI ER LOFOTEN 43 Rasmus Av Ragnhild Ørnes, SALT

Rasmus er akkurat kommet hjem fra skolen, han bevegelser. Han har aldri noen gang skåret seg. det fantastiske lyset som blafrer på himmelen. De men for menneskene fra Tokyo var dette en opplev- er bare innom for å spise middag og for å hente Havet og mulighetene det gir er viktig for folk har nesen i sky. En av dem dulter bort i en liten gutt else for livet. Det som er spennende med denne kniven. Han skynder seg, vottene er klissvåte etter i Lofoten, for identiteten og for livsgrunnlaget. som har det veldig travelt. I’m sorry, sier han. Where fortellingen er at alle disse menneskene er utrolig snøballkastingen i friminuttet. Det er iskaldt ute. Lofotungene har ikke bare sommerjobb, de har are you going with that knife? spør de gutten. I’m… viktig for å bygge Lofotsamfunnet videre. Det Han går fort – småjogger faktisk. På veien løper han også vinterjobb. Torsketungeskjæring er en lang cod. Han viser tungen sin og illustrer hvordan han handler om å bruke turismen som et verktøy for forbi noen turister, alle står med nesen vendt opp tradisjon som barna i Lofoten tidlig får ta del i. skjærer. Bye, roper han. Vennegjengen fra Tokyo å bygge gode lokalsamfunn. Planlegger, tilret- mot himmelen. Han dulter bort i den ene av dem. Rasmus skjærer tunger fordi han synes det er artig, skjønner ikke så mye av det han sier, men de forstår telegger og markedsfører vi på en fornuftig måte Hva holder de på med, tenker Rasmus, men han har men aller mest for at han skal få råd til å kjøp siste at det handler om fisk. De observer ham, liten og vil vennegjengen fra Tokyo skape gevinster for lært at han skal være hyggelig. I’m sorry sier han. versjon av PC-spillet Fortnite. kjapp. Med klissvåte votter og en kniv i hånden lokalsamfunnet hvor Rasmus skal vokse opp, og Turistene spør hva han skal, men Rasmus husker springer han inn på fiskebruket like bortenfor dem. forhåpentligvis bo når han blir voksen. Møtet med ikke de engelske ordene så han roper Cod! og smiler Vennegjengen på tre har reist hele veien fra Tokyo Uten at han vet det blir han tatt mange bilder av Rasmus bidrar igjen til å styrke totalopplevelsen i det han iler videre mot fiskebruket. til Lofoten. I mange år har de planlagt, spart og den dagen. for våre besøkende. Altså må vi huske på at steds- gledet seg til å reise til Norge. Dette er en tur de merkevaren og opplevelsen av Lofoten samskapes Rasmus er bare 11 år, men allerede en kløpper vil gjennomføre én gang i livet. De håper på å se Denne tirsdagen i februar delte Rasmus på 11år med en lokalbefolkning som trives på stedet. med kniven. Kniven er selvsagt nykvesset – han nordlyset. I dag vandrer de rundt i fiskeværet. Det hjemstedet sitt med en vennegjeng på tre fra sjekker alltid at den er skarp nok før han starter. er kaldt ute, klarvær. Nordlyset viser seg endelig, Tokyo. Denne dagen – når nordlyset blafret på Det er ikke naturen alene som skaper gode steder. Rasmus jobber hurtig, med presisjon og rutinerte og alle tre knipser iherdig for å sikre seg et bilde av himmelen – var en helt vanlig hverdag for Rasmus, Det er folk som skaper steder – og reisemål.

44 VI ER LOFOTEN | Ramus Ramus | VI ER LOFOTEN 45 Det finnes ingenting halvveis med Lofoten. Lofoten er ikke enten eller men både og. Både fjell og hav. Både distrikt og «metropol», både næring og rekreasjon. Lokalsamfunn, heimplass og turistmagnet. I dette ligger Lofotens særegne # o g magi – men også kimen til interessekonflikter og friksjon.

© Guillaume Briard © Espen Bierud © Colin Moldenhauer

Av Hilde R. Johnsen, SALT

Alle vil til Lofoten – enten som besøkende, turist skolegang, fritid og yrkesliv. En heimplass man er eller tilflytter. Besøkstallene fra alle verdenshjørner stolt av å vise frem – men også ønsker å bevare. taler sitt tydelige språk. Lofoten med midnattsola, En heim der man gjerne tar imot besøk, men som nordlyset, strendene, fjellet, fisken og bølgene står også skal gi trygghet og ro for seg og sine. En heim øverst på ønskelista til reiseglade og naturelskende der man kan være seg selv, og et sted for vekst h e i fra alle verdenshjørner. Kina, Thailand, Russland – og utvikling på egne premisser i samhandling med lista over nye målgrupper som har Lofoten som sitt menneskene og naturen rundt oss. Med aktive og

© Martine Jacobsen © Johnny Goerend © Dan Wijers drømmereisemål utvides stadig. gode lokalsamfunn, godt naboskap, stolte tradis- joner og et næringsliv som skaper store verdier. Sosiale medier flommer over av spektakulære Meieriet Bibliotek, på Leknes, oppfordret i høst folk instavennlige motiver som deles og kommenteres i Lofoten til å bruke #heimplass når de legger ut og lokker stadig flere til havgapet i nord, men også egne bilder i sosiale medier. I september samlet av annonser fra alle dem som ønsker å leve ut biblioteket 80 tilhørere til en samtale om turisme Lofotdrømmen for en stund. De som etterlyser et under årets «Med andre ord». Det sier noe om at krypinn for seg og familien - ved havet, nært fjellet temaet engasjerer. Spørsmålet som ble satt på eller stranda, og en åpning på arbeidsmarkedet. De agendaen var om Lofotingen klarer å forbli raus i som ser på Lofoten som et eventyr de vil ta del i – møtet med et stadig økende turisttrykk? m p l men ikke nødvendigvis bli en del av for fremtiden. – Kanskje burde vi fokusere mer på at Lofoten skal være en heimplass der vi skal leve med turis-

© Guillaume Briard © Yuriy Garnaev © Saad Chaundhry «Hvis du kjenner noen, som kjenner noen, som tene? Også vi som bor her fremmer Lofoten som kjenner noen, som har et hus, naust eller rorbu besøkssted når vi tagger bildene våre #lofoten, de kunne tenke seg å leie ut for et års tid fra fastslår arrangementsansvarlig Kristin Beyer neste sommer...» (Utdrag fra FB annonse) Granhus.

Stadig flere ser mot nord – og Lofoten tar imot med KONTRASTENES ØYRIKE åpne armer, men også med forbehold. Lofoten er både og – både bosted og feriemål. Både arbeidsplass og lekegrind for tilreisende. Både #HEIMPLASS barndomsrike og eventyrland. På mange måter For Lofoten er først og fremst heimplassen til rundt kontrastenes øyrike. Og spør vi folk som bor her 25.000 små og store Lofotværinger. Et sted for å om hvordan de opplever heimplassens økende pop- a s s leve helt vanlige liv, for barndom og oppvekst, for ularitet, er svaret ofte nettopp; både og.

© Mathias Tillen © Manuel Maurisse © Manuel Maurisse

46 VI ER LOFOTEN | # og heimplass # og heimplass | VI ER LOFOTEN 47 I Destination Lofotens undersøkelse om holdninger Innflytter, arkitekt og tidligere prosjektleder for til turisme blant innbyggerne i Lofoten oppgir 90 stedsutviklingsprosjektet Framtidens Fiskevær i prosent at de har hatt positive opplevelser i møte Flakstad, Navid Navid mener nøkkelen til friksjons- Reiseliv som med turister. Like mange sier de har opplevd det fri samhandling mellom besøkende og innbyggere motsatte. Den raske veksten i besøkstall har gitt handler om grensesnitt. voksesmerter og økt fokus på negative sider som – Når skillet mellom det private og det offentlige blant annet slitasje på natur og krenkelse av pri- ikke er tydelig nok oppstår det unødvendige konflik- samfunnsbygger vatlivets fred, fastslår Nordlandsforskning som har ter. Det handler ikke om fysiske sperringer, men at utført undersøkelsen. besøkende skal forstå intuitivt hvor de kan bevege seg. Verden kommer hit, og vi må lage oss en mal Så hvordan kan vi lykkes med å tilrettelegge for at for hvordan vi kan styre det. Ved å bruke arkitektur Av Ragnhild Ørnes, SALT Lofoten i framtiden både kan være en god heim- og design bevisst kan vi utforme opplevelser og styre plass og et spennende feriemål, og for at de som hvordan de besøkende forholder seg til nærmiljøet, kommer hit skal se Lofoten også som en heimplass? mener Navid.

ULIKE PERSPEKTIVER Hanne Lykkja, som har hovedansvar for Lofoten i – Vi må definitivt bli bedre på formidle hva det vil si det pågående pilotprosjektet om besøksforvaltning å være Lofotværing, fastslår Arve Nordlie. Som HR- i regi av Nordland Fylkeskommune mener man må rådgiver i Nordlandssykehuset med rekruttering snu spørsmålet om tilstrømming av besøkende til som ansvarsområde skal han bidra til å sikre fagfolk Lofoten på hodet. til helt sentrale samfunnsfunksjoner i Nordland. – Vi må spørre oss hvorfor vi trenger turis- ter, og hva vi vil med turismen? Stiller vi de riktige – Kanskje burde vi fokusere spørsmålene kan vi i større grad bruke turismen som mer på at Lofoten skal være et virkemiddel for å skape det lokalsamfunnet vi selv ønsker, fastslår Lykkja. Hun mener mye handler om en heimplass der vi skal leve bevissthet. med turistene? – Vi må være bevisst på hva vi har, hva vi ønsker å vise andre og hva vi vil ha for oss selv. Det som er I Flakstad kommune, nærmere bestemt på Ramberg turismen som en ressurs. Vi må spørre oss selv om – Det å rekruttere folk som vil jobbe og bo i dagligdags for oss er eksotisk for de som kommer skole, møtte Jakten på Lofoten en gutt som hadde hva kan turismen gjøre for oss, heller enn å spørre Bodø, Vesterålen eller Lofoten er svært utfordrende, hit. Vi må skape gode opplevelser og møteplassser softis-maskin som sin kampsak. For å finne ut om hva vi kan gjøre for turismen. og utfordringene er størst for Lofoten. Kanskje er både for de som kommer langveisfra og for de som hvordan vi kan styrke Lofoten som et attraktivt det slik at mange først og fremst ser Lofoten som bor her, sier Lykkja. bo- og arbeidssted, utfordret vi barna til å tegne Skifte i fortellingen et besøkssted og ikke som et bosted, reflekterer og beskrive hva som skal til for å gjøre Lofoten enda Reiselivet i Lofoten er i vekst og stadig flere søker til Nordlie. bedre. Uansett hva vi spurte den lille gutten om Lofoten for gode ferieopplevelser. Som et resultat så svarte han Vi må få softis-maskin på Ramberg!. av samarbeid og målrettet innsats fra aktørene i Når noen av hans medelever uttrykte bekymring Lofoten, kan vi skilte med en av landets fremste for den voksende turismen i kommunen var han reiselivsdestinasjoner. Lofoten har behov for fort- raskt ute med å fortelle at de måtte være glad for satt vekst i reiselivet, mange næringsaktører er #lofotennorway #travelling #nrknordland #canon #tur #liveterbestute #scandinavia alle turistene som kommer til Ramberg; Fordi flere avhengige av veksten og vi i Lofoten trenger disse #norwegen #arctic #landscape­photography #bestofnorway #norwaytravel #northernlights turister på Ramberg, det betyr flere personer som aktørene for å styrke våre steder, men vi må snakke handler på butikken. Den 10- år gamle selvutnevnte om hvilken vekst vi ønsker oss. Lenge har vi jobbet #adventure #world #photography #nortrip #sunset #auroraborealis softis-generalen mente at jo flere som etterspør med markedsføring for å tiltrekke oss besøk, lenge soft-is på butikken, desto større sannsynlighet for har vi målt utviklingen av reiselivet basert på antall #heimplass at det vil bli mulig å få kjøpt softis på Ramberg. overnattinger, reiser og solgte opplevelsesturer. Arbeidet har gitt resultater. Men sammen med økte Gutten er jo genial! Han har skjønt at vi må bruke besøkstall kommer nye utfordringer.

48 VI ER LOFOTEN | # og heimplass Reiseliv som samfunnsbygger | VI ER LOFOTEN 49 valgene de tar påvirker naturen, befolkningen vi sikre at økt turisme vil bidra til å bygge gode og lokale næringsaktører. Hvem er samfunns- lokalsamfunn i vår region? Vi må jobbe for at byggerne? Hvilke aktører bidrar til å skape en aktører som forbruker naturen, sliter på lokalsam- helårsnæring som gir skatteinntekter til kommu- funnet og ikke legger igjen inntekt eller avkastning nen, hvor barna våre kan få sin første sommer- som skaper arbeidsplasser i regionen, begrenses. jobb og som støtter idrettslaget med sponsing og Vi må ha kunnskap om hvem som er samfunns-

© Espen Mortensen dugnad? Med stor sannsynlighet kan vi si at det byggerne og legge til rette for en god vekst og en ikke er den utenlandske aktivitetsleverandøren fruktbar utvikling av lokale virksomheter. som dukker opp i høysesong, og som profitterer på de mange besøkende som kommer til Lofoten; Klarer vi dette vil kanskje økt besøk føre til et styr- besøkende som kommer til regionen vår som et ket lokalsamfunn og softis på butikken på Ramberg. resultat av strategisk og målrettet arbeid med å utvikle reiselivet i regionen, utført av lokale aktører. Link til Lofotpostens artikkel: https://www.lofotposten.no/lofoten/turisme/ Er denne avgjørelsen samfunnsbyggende for befolkningsvekst/farre-innbyggere-flere-turis- lokalsamfunnet? Spørsmålet kan en stille seg i flere ter-i-lofotkommuner/s/5-29-559571 sammenhenger. Debatten rundt cruiseturisme foregår flere steder i Lofoten og i landet for øvrig. Diskusjonen om hvorvidt den er formålstjenlig for lokalsamfunnene og utviklingen av den lokale rei- selivsnæringen er særdeles viktig å ta hensyn til. I Moskenes har diskusjonen om økt cruiseturisme skapt stort engasjement blant lokalbefolkningen. Stedsmerkevaren Lofoten, selve fortellingen Små steders attraktivitet styrkes av tilbudet reise­ På spørsmål om lokalsamfunnet er godt nok tilret- om stedet, har vært markedsført med ren natur, livsnæringen bidrar til å skape i lokalsamfunnet, telagt for å ta i mot en slik økning av besøkende er uberørte fjelltopper og kritthvite strender med men nettopp fordi næringen er så tett knyttet til svaret fra utvalgte reiselivsaktører «nei!». asurblått hav. Men i 2017 opplevde vi et skifte i bostedsattraktiviteten vil økt turisme uten tilret- fortellingen. I løpet av kort tid var fortellingen om telegging raskt bidra til å svekke interessen for «Reine og Moskenes kommune er etter min Lofoten blitt farget av avfall, overturisme, avføring, bosetting. Lofotpostens artikkel «Færre innbyg- mening foreløpig ikke rigget for å ta imot besøk av og en lokalbefolkning som uttrykte turismen som gere, flere turister i Lofotkommuner» (2020) viser den størrelsesorden vi her snakker om» påtrengende og invaderende. Resultatet av mange til at Indeks Nordlands peker på reiselivsnæringen års arbeid for vekst i reiselivet hadde resultert i som er vekstdriver i Lofoten, men at regionen ikke Reiselivsaktør Moskenes en endring i omtalen av turismen; «Beklager, det har klart å hente ut veksten i form av flere innbyg- er fullt» (Dagsavisen, september 2016), «Søppelet gere. I utviklingen av fremtidens reiseliv handler Avgjørelsen om å ta i mot et stort antall cruisetur- flyter i turistmagnet» (NRK Nordland, juli 2017), det om å ta vare på lokalsamfunnene for å sikre at ister i Moskenes kan tenkes å være det motsatte av «Turistboom i Lofoten: ber om skatt for å takle søp- Lofoten også i fremtiden vil være en god destinas- samfunnsbyggende. I følge lokale aktører på Reine pel og avføring» (VG, juli 2017). jon å besøke. Det er ikke lenger tilstrekkelig å bare og i Sørvågen er en avgjørelse som dette feil vei å © Espen Mortensen tenke salg og vekst, vi må tenke samfunnsbygging. gå for å bygge lokalsamfunnet. Kanskje vil noen få «Frykter bildet av Lofoten som overfylt av Hvordan påvirkes lokalsamfunnet av de valgene aktører profittere på besøkene, men de negative turister og skitt og søppel skal feste seg» som tas i forhold til økt besøk? sidene, som at store folkemengder til tider vil gi svekket opplevelsesverdi for øvrige gjester, kan bli Lofotposten, juli 2017 Samfunnsbygging langt større. Dersom reiselivet skal bidra til å styrke bosted- Reiseliv og bostedsattraktivitet sattraktiviteten må vi sørge for at utviklingen av Kommunale beslutningstakere må derfor tenke Jakten på Lofoten viser at reiselivet er uløselig næringen skjer på lokalsamfunnets premisser. som softis-generalen på Ramberg: Hvordan vil vår knyttet til bostedsattraktivitet, på godt og vondt. Beslutningstakere må ha kunnskap om hvordan beslutning påvirke lokalsamfunnet? Hvordan kan

50 VI ER LOFOTEN | Reiseliv som samfunnsbygger Reiseliv som samfunnsbygger | VI ER LOFOTEN 51 Lekestue og levevei

Turister og fastboende strømmer til fjells, ned i fjæra og ut på havet som aldri før. Opplevelsene deles og kom- menteres i sosiale medier, og innbyr stadig flere til å bli med på leken, men for de © Kristin Folsland som har naturen som leve­vei byr den økte interessen for lek og fritid i utmark på nye utfordringer.

Av Av Hilde R. Johnsen, SALT

Lofoten har noen av de beste beitekvalitetene i landet. Det er dokumentert av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) som har kartlagt beiteområder i Vestvågøy og deler av Flakstad og Moskenes. Naturen i Lofoten er også i stor grad preget av beiting. De grønnkledte liene fra fjæra til fjelltop- pene som nettopp gjør Lofoten så attraktiv som turområde, er et resultat av mangeårig beitedrift.

– Du finner nesten ikke uberørt natur i Lofoten som ikke er formet av beiting. I Lofoten er du midt i beiteområdet så snart du går over veien og trør over utmarksgjerdet, fastslår Are Johansen, sen- iorrådgiver i Norsk Landbruksrådgivning. At de beste beiteområdene ofte også er de fineste turområdene gjør at det lett kan oppstå interesse- konflikter, konstaterer Johansen. Øverst på lista over konfliktområder står manglende overhold- else av båndtvangen.

52 VI ER LOFOTEN | Lekestue og levevei Lekestue og levevei | VI ER LOFOTEN 53 – Det er det problemet som sauebønder oftest rap- uønsket fotografering i arbeidshverdagen, turister de mest attraktive beiteområdene, og legge turst- – Det gjelder for så vidt ikke bare i forhold til porterer om, forteller Johansen. At stadig flere trek- som braser inn i dyreflokkene og sprer de, som går ier utenom områder som kan ha høyt konflikt­ sau, men i forhold til hele økosystemet vårt. Også for ker ut i naturen med eller uten hund, kan imidlertid rett inn på gården, og som mater dyrene med med- potensiale i forhold til beitedrift. eksempel fuglene i fjæra som gang på gang oppsøkes by på flere utfordringer for de som har utmarka brakte matvarer er andre utfordringer den erfarne og forstyrres av folk som vil ta bilder. Problemet er som en viktig del av sitt livsgrunnlag. bonden opplever. Tap og merarbeid ikke den enkelte som er på tur og får en fin opplevelse, – Folk går i veien rett og slett, og skjønner ikke at For de som lever av utmarka kan den økte aktiv- men når det hele tiden kommer nye folk slik at dyrene Fortrenger sauen de må flytte seg. Og det er veldig mye uvitenhet om iteten bety både merarbeid og tapte inntekter. forstyrres igjen og igjen, understreker Johansen. I Flakstad opplever sauebønder at den økte ferd- hvordan de bør forholde seg rundt dyr og gårdsbruk­ , Redusert slaktevekt, endret dyreatferd, lam som Han har mer tro på informasjon og tilrette­ selen har konsekvenser for deres bruk av utmarka forteller Nilsen. går tapt fordi sauene forstyrres på beite, at sankin- legging enn regulering, men ser at det er noen © Espen Mortensen til beiting. Nye stier som fører beitedyrene inn til gen forstyrres, og at det blir vanskeligere å finne utfordringer i møtet med en økende turisme som bebyggelsen tråkkes opp, og sauer fortrenges til Må ta ansvar dyr som jages til områder der de normalt ikke burde vært satt sterkere på dagsorden. brattere og vanskeligere tilgjengelige beiteområder Are Johansen i Norsk Landbruksrådgivning mener skal være, er ifølge Johansen noen av følgene som når turister i økende grad gjør hevd på dyrenes en bedre sameksistens mellom beitedrift og reiseliv bøndene kan risikere. Vil ha fokus på hund tradisjonelle områder, for eksempel i Kvalvika. Årlig er fullt mulig å få til, men krever stor innsats i form – Jobben til bonden vanskeliggjøres, konstaterer – Ikke minst i forhold til turister og hunder i utmark. opplever bønder å måtte klatre etter dyr som står av opplysningsarbeid og aktiv tilrettelegging. Og landbruksrådgiveren. Han påpeker at det ikke er Både dette med båndtvang, og hvordan de skal fast i ulendt terreng i fjellet. I et brev til Flakstad der også reiselivsnæringen må være med å ta sin instinktivt hverken for turister eller andre hvordan opptre, men også at hunder som tas med fra utlandet kommune sitert i Lofotposten 27. november, for- del av ansvaret. man skal opptre overfor dyr i utmark. Det krever til beiteområder og nært drikkevannskilder kan være teller Vestbygda beitelag at de ser seg nødt til å – Reiselivsnæringen må få økt kunnskap slik at kunnskap – og den kunnskapen må aktivt formidles. bærere av parasitter vi ikke ønsker å få inn i landet. iverksette tiltak for å minske tapstallene og øke de som vertskap kan fortelle sine gjester hvordan Smittefare fra avføring og matrester i naturen er en dyrevelferden. Totalt dreier det seg om invest- de bør opptre i områder med dyr i utmark, og hvilke annen bekymring flere bønder har, og et område der eringer for flere hundre tusen kroner i gjerder og konsekvenser det kan ha å forstyrre dyr på beite. For vi i Norge er for lite flinke til å beskytte oss, fastslår elektroniske bjeller i et forsøk på å styre sauene eksempel at perioden rett etter beiteslipp på som- Johansen. unna de vanskeligste områdene. Gro Anita Nilsen i meren er ekstra sårbar ved at små lam og søyer lett At også reiselivsnæringen og fritidsfolket har alt Vestbygda beitelag sier det er utfordrende å drive kan komme bort fra hverandre, og at lammene da i å tjene på å ta størst mulig hensyn til beitenæringen med sau i områder med mye turister. verste fall kan dø, sier Johansen. er det liten tvil om. – Det er for eksempel blitt et problem å samle Reiselivsnæringen bør også være med å – Uten landbruk ville Lofoten sett veldig anner- sauene og få de hjem fordi turister hele tiden stiller finansiere informasjons og tilretteleggings­tiltak, ledes ut. Landskapet gror igjen så snart beitedyrene seg i veien og tar bilder. I sommer gjorde jeg tre forsøk anmoder Johansen. Han mener kartlegging av beit- forsvinner, fastslår Are Johansen. på å få hjem den samme flokken, men de ble snudd eområder og dialog med bøndene i større grad bør av turister hver gang, forteller Nilsen. Løse hunder, tas i bruk som verktøy for å styre ferdselen utenom

54 VI ER LOFOTEN | Lekestue og levevei Lekestue og levevei | VI ER LOFOTEN 55 Alt var mye trangere før. i Henningsvær alene». Henningsvær myldret av Karikaturen har sin opprinnelse i Alf-Pers beskriv- begeistrede og eventyrlystne folk fra hele kysten. else av den prekære situasjonen i Henningsvær. Mulighetene var ikke bare enorme, men også tilg- Med dårlig tilgang på ferskvann til fiskeværet var jengelige. Stemninga var på topp og ingen har i det restriksjoner på vannbruk og derfor måtte ettertid hørt at noen som helst sutret eller var frus- potetene ombord i fiskebåter ofte kokes i vann fra trerte over hverken bråket eller miljøforstyrrelser havna. Havna var full av båter. Båtene var full av -eller over trange levekår. Dette var bylivet. fiskere. Rundt båtene fløt dermed «kumlingene». Slik ble det til at «kumlinger» i potetvannet ble det Jeg har aldri hørt noen ytre umiddelbare bildet på folkehavet i Henningsvær seg negativt om de trange på 50-tallet. Er det dette som er den egentlige forskjellen mellom innsiget av fiskere før og inn- kårene fiskerne da levde siget av turister nå? At vi i dag kan finne «kum- under lingene» litt lenger opp i terrenget, i naturstien der Henningsværinger og turister fra fjern og nær vandrer for å få de virkelig store, spektakulære Vi har jo hørt det mange ganger, og det er like fasi- naturopplevelsene. nerende å forestille seg. Men det var altså så mange fiskebåter i Henningsvær midtvinters at de kunne Lofotfisket i Henningsvær hadde sin storhetstid fra gå tørrskodd over havna bare på båtene. I 1926, etterkrigstida og frem til 60-tallet. I Lofotoppsynets allerede før moloen ble bygd, ble det talt opp 1088 opptelling av tilreisende fiskere ble det i 1947 regis- båter i havna. På 40-tallet kan det på det meste ha trert så mange som 10 000 fiskere i Henningsvær, i vært godt over 11 000 mennesker her. Mens når tillegg til de da 1 200 fastboende. Da var det trangt innsiget av turister sommerstid i dag er trolig bare da. Henningsvær var en bråkete by som pulserte halvparten av det historiske innsiget av fiskere, av liv og skvalder. Eimen av fisk og mennesker – hvorfor opplever Henningsværingene nå at turis- i både tørre og våte utgaver – hang tett i Været tene truer privatlivets fred? og rundt hele havna. Henningsvær trakk folk som byer flest. Unge menn og kvinner kom for å treffe Vertskap i verdensklasse hverandre og for å utforske sosiale nettverk, men «Vi er et fantastisk vertskap. Og jeg opplever ikke først og fremst for å skaffe seg jobb og eventyrlige at det gode vertskapet vårt settes på prøve» mener inntekter. Det livlige fiskeværet hadde på det meste Alf-Per Og det kan stemme. Kanskje ligger det i et 69 fiskebruk og 12 trandamperi! Henningsvær fiskeværs genetiske arv å være tilpasningsdyktige, kunne på det meste by på 4 bakerier, 2 slaktere, et utadvendte og imøtekomne. Lofotværingene har skomakeri, kino med daglige filmvisninger, mange alltid servert god stemning, god service og gode Historisk innsig av folk kafeer, en gullsmed, en hattemaker, og stilte tjenester til all verdens besøkende. Kunstnere, opp store «teltmarkeder» som vi i dag forbinder fiskere, fjellfanter, globetrottere, klatrere, flyk- mer med eksotiske kulturopplevelser enn med tninger og det-gode-liv-søkere har kommet til

Av Laura Johanne Olsen, SALT fiskeværsopplevelser. Lofoten og blitt traktert med lokalhistorie, tradis- joner og vidsyn. Selv om vertskapet på flere små Da faren til Alf-Per Johansen i 1953. reiste ned til Oslo for å «Jeg har aldri hørt noen ytre seg negativt om de steder i Lofoten har tangert sin tåleevne, fortsetter trange kårene fiskerne da levde under», hevder Henningsværingene å levere vertskap i verdensk- kreve økt tilgang på ferskvann i Henningsvær, ble han karikert Alf-Per som med glede og entusiasme husker et lasse. De bygger opp og de bygger ut, og utnytter med sitatet «Når du bøy deg over rekka for å hent potetvannet stappfullt Henningsvær gjennom 50-tallet. «Tenk de mulighetene som kommer deres vei. Folket i det», fortsetter han, «i Lofoten ble det i 1947 landet Henningsvær ser ut til å en iboende innovasjon- og kommer opp med kumlinga i gryta, så karra vi de bare unna. 146.000 tonn fisk, hvorav 28.000 tonn ble landet sevne og stå-på-vilje. Sånn kan vi ikkje ha det».

56 VI ER LOFOTEN | Historisk innsig av folk Historisk innsig av folk | VI ER LOFOTEN 57 På mange måter kan man si at turismen til Lofoten Og, ja, det kan vi vel trygt si. Henningsvær er på ei ble skapt i Henningsvær. Allerede på 60-tallet brennhet sjekkliste av destinasjoner du bare må så man konturene av rorbuferie i Henningsvær. besøke, om så bare for en kaffe og en kanelbolle. Festvåg hadde sine faste gjester fra Tyskland som På den måten blir turistene en forstyrrelse mer kom til øyriket for å finne ro og fred og harmoni enn et inntektsgrunnlag. De forsinker trafikken. i pakt med naturen. Deretter fra 70-tallet vokste De forlenger køen. De kjører store bobiler som tar klatreturismen frem i Henningsvær med Nordnorsk opp plass og gjør det farlig for myke trafikanter. Lofoten er primærnæring Klatreskole. Arne Næss Jr. la sine trenings-ekspe- Det er karaktertrekk ved selve turistens frem­ og trendy levemåte disjoner til Presten og trakk det internasjonale toning som virker forstyrrende på privatlivets klatrermiljøet opp i fjellmassivet rundt Vågakallen. fred. Turisten går inn i hagen, rundt huset og kikker Jakten på Lofoten Så da er det nærliggende å undre seg om det inn vinduene. I Norge har vi blitt vant med kom- finnes en reelt bedre og alternativ næringsvei for fort og velstand, og vi har opparbeidet oss en Henningsvær. «Nei, det gjør det ikke», er både Karin- relativt stor privat sfære. Denne opplever mange Marie og Alf-Per enige om. Det har Henningsvær av innbyggerne i Henningsvær som reelt truet av prøvd før. Fra midten av 80-tallet og utover 90-tal- nærgående turister, viser Karin Marie til fra en fersk let slet Henningsvær med lave befolkningstall og innbyggerundersøkelse. korte åpningstider. Juli var høysesong og allerede i august var det stille Været. I dag kan Henningsvær Stolte innbyggere i dynamiske fiskevær skilte med ikke mindre enn 12 spisesteder og 1.000 Samtidig viser undersøkelsen til Karin Marie at 50 © Espen Mortensen sengeplasser. Vi vet ikke eksakt hvor mange turister prosent av Lofotens innbyggere har blitt mer stolte som vandrer rundt i Henningsvær, men estimatet av hjemstedet sitt på grunn av det økte reiselivet. ligger på rundt 5.000 tilreisende personer daglig. Lofotværingene har om mulig blitt enda bedre vertskap enn de noen gang har vært nettopp på Så hva er det da? grunn av et raskt økende antall tilreisende. Mange Så hva er det, da, som gjør at vi forstyrres mer av forteller om gleden ved å være vertskap, om den 5 000 sommerturister på hjul enn av 10 000 fiskere gode følelsen av å gi av seg selv. på kjøl? Karin Marie Antonsen, reiselivsekspert i Nordlandsforskning, synes sammenligningen ikke Det er noe med fiskeværets dynamiske natur og er urimelig men at svaret er sammensatt av flere fiskernes innovative karaktertrekk som henger faktorer og mange ulike trekk. Hun tror heller ikke over Henningsvær som et beskyttende lag av at det tettbodde livet i Henningsvær på 50-tallet optimisme og framtidstro. Næringslivet i Lofoten var like rosenrødt som sitt ettermæle. «Jeg tipper har endret seg fort. Veldig fort. Mange landbruks­ det var mange som ble vitne til skjebnesvangre og samfunn ville utvist langt større skepsis til og skjødesløse situasjoner midt i denne festen. Samtidig kanskje bukket under for såpass raske endringer fantes det få til ingen talerør for en offentlig debatt av samfunnsstruktur. Fiskeværene, derimot, har på denne tiden». Hun mener at det heller handler snodd seg raskt og evnet å holde tritt med endrin- om karaktertrekk ved tiden og ved turisten som gene, og ingen har vært mer imøtekommende enn er vesensforskjellig. Fiskeværene er jo i sin helhet fiskeværet Henningsvær. Henningsværingene har tuftet på fiskeriene og fiskerne. Innsiget av fisk attpåtil satt standarden. De urbane trendsetterne betydde mat på bordet og penger i lomma. Kan vi i Henningsvær dyrker det trange bylivet like mye si det samme om turistene? «Nei, vi ser at turistene som det naturbaserte friluftslivet. Vi kan vel bare ikke legger igjen på langt nær like mye penger som tro og håpe at Henningsværingene er trendsetterne fiskerne gjorde. Og i hvert fall ikke i Henningsvær også for resten av fiskeværingene i Lofoten. Slik de som er en typisk dagstur-destinasjon», poengterer er det for Grünerløkka, St.Hanshaugen og de andre Karin Marie. hippe bydelene i hovedstaden.

58 VI ER LOFOTEN | Historisk innsig av folk Historisk innsig av folk | VI ER LOFOTEN 59 THE NEW GAME OF TOURISM © Annie Spratt © Annie Av Signe Jungersted og Peter Rømer Hansen, Group NAO

Winter is here – upon the world of tourism and destinations! From years of celebrating the growth of tourism across desti- nations, the winds have changed and an urgent need to regroup and redefine the value and relevance of tourism to societies has emerged. In other words, we have reached the end of tourism as we know it. Now, we must embark upon a quest to make tour- ism relevant again in a world where the paradigm has shifted from “bigger and more” to better and balanced.

Redefining the relevance of tourism is not a quest health and plastic is to the ocean – criticized and for the ultimate green card for tourism. In fact, part blamed for deteriorating the quality of local lives. of the quest is a recognition that tourism is not inherently good, nor is it wholeheartedly rotten. NAMING THE GAME Tourism is a complex, sometimes invasive, some- When Wonderful Copenhagen declared the End of times contributory and value adding phenomenon Tourism in early 2017 and welcomed a new era of that reflects the interplay between human mess- localhood for everyone, the term localhood was an iness and ambition, flock mentality and individual invented word, not included in any English language exploration, and growing global connectivity and dictionary. A new word to describe a new era of hyper local impact under the influence of empow- digitally empowered travellers, no longer limited to ering digital technologies. the official description of a destination, but rather enabled to both access and create information at In this article, we explore (from the vantage point any point in time, making it possible to share per- of destinations) what this new Game of Tourism sonal experiences of a place far beyond the typical entails and the urgency with which destinations touristic version. need to catch up and redefine the rules. The risk, if we do nothing, is that tourism will become to cities Only six months prior to introducing the word local- and communities what cigarettes are to personal hood to the tourism vocabulary, US-based think

60 VI ER LOFOTEN | The new Game of Tourism The new Game of Tourism | VI ER LOFOTEN 61 tank SKIFT introduced the word overtourism. A A CHANGE OF RULES marketing to sustainability (or flourishing beyond The extensive research project of Wonderful powerful word that we all intuitively grasp the For many years, the success of tourism has been sustainability) as the overarching purpose of its Copenhagen, 10XCopenhagen from 20185, meaning of, and which both describes the prob- measured in growth. A steep curve of interna- destination development and communication3. reflected this in the attitude of local residents lem and its consequent solution. Overtourism nat- tional arrivals worldwide, increasing air connec- towards tourism in their city: 81% of local residents urally implies that there is too much tourism (overly tivity, growing wealth in upcoming markets – all NOT A SIMPLE NUMBERS GAME support continued efforts to attract more tourism, so) and points indirectly to the solution of simply of which has contributed to the successful report- In many destinations, the traditional stories of while only 38% want more tourism to their own having less (or under) tourism. Like the problem of ing of tourism growth across many markets and tourism growth are now matched by relatable neighborhoods. This suggests locals appreciate the overeating with the implied solution of just eating destinations. A success, which has also provided stories of personal encounters with tourism - for positive contribution of tourism to the city overall, less. Or overheating, solution: simply cool down. the raison d’être and political legitimacy to the good and bad. While locals recognize the positive but experience tourism as a negative disturbance None of which of course takes into consideration Destination Management Organization (DMO) as contribution of tourism to local economies and of their lives, or simply not as relevant or positively the effects and causes of your overeating problem important tourism promoter and authority. contributing to their specific neighborhoods and or your available means to cool down. Nonetheless, lives. the power of the naming the problem quickly Then the rules changed. In a global perspective, In many destinations, demonstrated that winter was no longer coming international tourism is a contributor to the CO2- the traditional stories of There is no magic metric, only the power of conver- to the world of tourism and destinations – it was emmissions at the root of the accelerating cli- tourism growth are now sation, imagination and initiative. And while local in fact already here and snowing upon destinations mate crisis. Locally, with increasing protests and matched by relatable stories residents seem to accept tourism as, if not good, such as Venice, Amsterdam, Barcelona, Dubrovnik reports of negative impact on residents’ lives, cul- of personal encounters with tolerable overall, the relevance to their lives is, at and more. tural heritage, and natural habitats, big numbers tourism - for good and bad. best, ignorable and at worst detrimental. To rein- of tourism growth have been met with growing vent that relevance, what’s needed is not to win concern regarding the destination’s ability to bal- the argument regarding the good or bad of tourism ance the visitability with the liveability of a place. businesses, the negative impact on quality of life with new metrics – the key is to win people over, or These concerns have called into question the policy (caused by noise, traffic, congestion, pollution, gen- at the very least engage them in the conversation goals, credibility and authority of the DMO’s, as trification) is making the headlines. Consequently, rethinking the role and contribution of tourism in the organizations’ success have historically been destinations are scrambling to find new metrics to their communities. strongly associated with the very same growth that measure the value of tourism – perhaps hoping to is now causing concern. find the magic number that will reboot the discus- THE WINNER TAKES IT ALL? sion, repute the conviction of overtourism and in Tourism cannot and should not be siloed off from Scrambling to regain and reinvent their raison the end, win the argument and reclaim the good of the community in which it takes place. Even though d’être, DMOs have been redefining their role from tourism to our destinations. we are all part of the very same ecosystem, none marketing to management (or in some cases both) of us working in tourism actually own our prod- – followed by the integral challenge of manage- But restoring the legitimacy of Destination uct. As tourism professionals - along with all the ment, where the title is so much easier to claim Management is not a simple numbers game. Data businesses of our industry - we are all dependent than the actual mandate and respect that follows and insights are needed to inform our action and on the wellbeing of that ecosystem – our shared only from concrete and visible action. The ones that efforts to ensure the relevance and good of tour- localhood. Therefore, tourism relies not only on the seem to have succeeded, have done so through ism to society, but in the new game of tourism, sustained quality experiences offered to visitors, long and involving processes of co-creating new perception is also reality and the hyperlocality of but also requires strong support and engagement meaning and purpose of tourism to local commu- (over)tourism makes it difficult to apply metrics in of local residents - perhaps even more so. In fact, nities, like in Bay of Plenty, New Zealand1. an overall evaluation of the state of tourism at a tourism need to give to the community more than destination. Very often, overtourism does not exist it takes in terms of cultural preservation, social IIn more abrupt example, following rising public on a city-wide level, but in fact in a specific neigh- development, community building and quality of and political dismay, the city of Amsterdam has borhood or even more so, on a specific street or life. In a nutshell, the question is no longer what pivoted entirely with a re-orientation of its DMO, corner or bike lane. Much like The New York Times locals can do for tourism, but what tourism can formerly Amsterdam Marketing, now renamed to referenced the challenges of the Louvre, explain- do for locals! Amsterdam & Partners2. The region of Flanders ing that the “Louvre does not have an overcrowding has transitioned from conventional destination problem per se. It has a Mona Lisa problem”4. Tourism should not be developed as an isolated

62 VI ER LOFOTEN | The new Game of Tourism The new Game of Tourism | VI ER LOFOTEN 63 65 VI ER LOFOTEN | | Løsninger for Lofoten for Løsninger Lag en Lofoten-opplevelse som kan være på på være som kan Lag en Lofoten-opplevelse som å la alt fortsette være vil det enkleste Men 5 6 som helst i året advare andre. La alt slites ned, La alt slites ned, andre. advare som helst i året føtter turistenes trampes ned under opp, smuldre til lyst har lenger ingen og ødelagt det hele er til vil gresset gang, sin gå naturen vil Så turen. ta å opp igjen de vokse kan nyte og lokalbefolkninga tilbake. turistene kommer inntil gode årene 1976-1977 Værøy på fastboende Nærum, Knut Denne metoden har metoden har Denne permanent verdensturné. som mennesker ting gamle andre for fungert godt Stones. eksempel Rolling for som til å se, lyst har om sommeren i Lofoten besøkt som har Turister nå. å gjøre mot det andre begynt å advare allerede har når besøkt Lofoten som har folk vil samme. Snart

hvor det hvor til en permanent festival Lofoten Gjør det gamle siden av ved Lofoten et nytt Bygg med fullmakter til å ilegge ilegge til å fullmakter med turistpoliti Opprett populære tilsvarende en ordning Innfør 1 2 3 4 Sett et øvre tall og slipp inn folk i i folk inn slipp tall og øvre et nattklubber: Sett “bare for å se om vennene mine er her”. La det hele La her”. mine er vennene å se om for “bare lønnsom lang og som har Scandic-kjeden, driftes av erfaring fra Nordkapp. alt må drikke; å ha med seg mat eller forbudt er også lange rekker betyr kjøpes på stedet. Festival ulekre, fort blir i plast. De utført Hibas-toaletter av men likevel. det turistene overta la turistene dit. Eller og send hvor Lofoten, nye det til selv flytt og Lofoten gamle bredbåndforbindelse bedre være vil det antakelig og VVS-løsninger. Problemet med populære steder er at folk reiser til dem. til reiser folk at er steder populære med Problemet og restauranter italienske slitasje, trengsel, oppstår Dermed det som gjorde nærvær sitt ved ødelegger Turistene turistfeller. vært alle som har vet Dette omgang. i første populære stedene Lisa, men bare Mona bilde av å ta for på Louvre og gått i Paris i et kinesisk bakhode. Markusplassen å fotografere klarte demonstrerer og i Barcelona kaffe, dyreste verdens har ­Venezia på med kommet Lofoten Nå er mot turismen. de fastboende steder. populære over lista denne sørgelige av dem: er noen på. Her problemet å løse måter fins flere Det turist med buksene om Tas en og da. der straff inndras på anklene inne i en hage, kan buksene stedet. inn i Lofoten ikke du slipper Og ut, en inn. En kvoter. Løsn nger for Lofoten for nger Løsn

© max-bohme | unsplash - . 7 , the destination is a complex eco- the destination is a complex , 8 news/2019/new-director-new-name-amsterdam-partners ing.html austin-city-council-approves-hotel-tax-funding-for-live-music -4f7e-9a92-682dfdf8c1d8_visitor+economy+strategy+2025+-+shaping+ vienna+%28en%29.pdf arrive in Vienna as refugees. The hotel is located is located hotel The Vienna as refugees. in arrive a through home, restored retirement former in a local with decoration by campaign, crowdfunding that furnishings artists and designers, and hotel upcycled or donated are “winner no is there economy, visitor balanced the In their in describes Board Tourist Vienna As all”. takes strategy recent pop themselves, tourists the as diverse as system and them, with interacts who everyone by ulated industry tourism the beyond far expanding thereby the infamous Cersei of words the on draw To itself. we Tourism, the Game of play we when Lannister, all lose. we win or all : Referanser 1. https://destinationthink.com/tourism-bay-of-plenty-love-of-tourism-action/ 2. https://www.iamsterdam.com/en/our-network/amsterdam-and-partners/ 3. https://www.reizennaarmorgen.be/en/ - 4. https://www.nytimes.com/2019/11/06/arts/design/mona-lisa-louvre-overcrowd 5. https://10xcopenhagen.com/ 6. https://www.dailytexanonline.com/2019/10/03/ https://www.magdas-hotel.at/en/ 7. 8. https://strategie-2025.cdn.prismic.io/strategie-2025%2F085a9a22-49d4 . - 6 The new Game of Tourism Game of new The | VI ER LOFOTEN 64 Magdas Hotel in Vienna is a community-powered Vienna is a community-powered in Hotel Magdas to that migrants thatinitiative opportunity provides This give-back-to-community mechanism does does mechanism give-back-to-community This level. regulatory institutional an on exist only not Or in Milan, where revenues from the tourism tax from in where revenues Or Milan, cultural heritage. of to restoration is directed 2019 decided that 15% of the new revenue genera revenue new the of 15% that decided 2019 occupancy hotel the city’s in an increase from tion music scene live Austin’s to will be directed tax be clearly and cleverly redistributed, like in Austin, Austin, in like redistributed, and cleverly be clearly in September Council City Austin the where Texas, munities the tourism is through introduction of because – not shapes and sizes various in taxes can tax revenue the tourism, but because it caps Costa Rica María Amalia pointed out at the SKIFT SKIFT the at out pointed Amalia María Rica Costa hotel five-star have a can’t 2019: “You Forum Global that to say which is not – community” in a one-star commu- well-functioning in exist tourism can only responsibility a holds also tourism that but nities, the fact is dependent on – strengthening – and in which it co-exists. in the community of well-being to com- tourism giving back of example tangible A goal or agenda in itself, but as a mean to sustain, but as a mean agenda in itself, goal or commu- and stronger better support and develop of tourism minister the As nities at destinations. Emma godt vant med både fjellturer og teltliv. Men Før og etter Instagram landskapet hun møtte i Lofoten var noe helt annet De fleste turistene som kom til Lofoten for 20 år enn hva hun var vant med fra den svenske øst- siden kom for å «se på». I dag er det stadig flere kysten. Hennes far foreslo at ungdommene i fam- som kommer for å «gjøre». Spesialiserte aktiviteter ilien skulle prøve fjellklatring, og på granittklippene som toppturer på ski, fjellklatring og surfing har på Kalle ble Emma introdusert for både klatring og blitt allemanns-syssel. Og etter sosiale mediers det som skulle peile ut en viktig kurs i hennes liv: inntog, er det som å gå i 17-maitog om du velger Lofoten Folkehøgskole. Klatreinstruktøren hadde å bestige en av de mest instavennlige fjelltoppene selv vært elev der, og anbefalte det på det sterkeste. sommerstid. Går du til Ryten eller Reinebringen en solskinnsdag i juli, kan du bare glemme å få oppleve Inngangsporten naturens stillhet. Lofoten før og etter Instagram er Av Kristin Folsland Olsen Emma var elev på den friluftslivsrettede skolen to ulike verdener. skoleåret 2003/2004, tre år etter sin storesøster. Året etter henne var det lillebroren sin tur. – Jeg tror ikke på «the more, – Min mamma og pappa har også hatt veldig the merrier». Jeg tror man lyst til å gå der, men følte seg litt for gamle, sier må lage noen holdbare hun og ler. Etter året på folkehøgskolen hadde Emma strategier for at det skal sommerjobb­ i Henningsvær 12 år på rad, før hun fungere både for de lokale i 2015 flyt­tet permanent til Lofoten sammen med og for turistene. kjæresten, og fikk fast jobb i barnevernet. – Jeg er heldigvis ikke på Instagram, så jeg er stort © Kristin Folsland Hverdagsluksus sett forskånet fra det som skjer der. Hele livet blir Ville, vakre Lofoten er et eldorado for friluftsentusiaster. – Alt kjennes så nært, det er lett å få inn naturen i nærmest som en direktesendt markedsføring av seg Stadig fler boltrer seg i fjell og hav, året rundt. Hva gjør dette hverdagen. Det er derfor jeg bosatte meg her. selv. med opplevelsen, og ikke minst naturen? Emma forteller om å få «hallelujaøyeblikk» i Om hun ikke får med seg hva som foregår på de naturen uansett om det er på ski, i klatreveggen, i mange tusen små skjermer, så ser Emma endrin- kajakken eller under vann med fridykkerutstyr. Hun gene med egne øyne ute på tur. – Det var sen kveld da vi svingte av veien ut mot pusten fra deg og pirrer deg. Lofoten flørter med beskriver en stor lykkefølelse av å springe opp på – Slik jeg opplever det er det er mange, mange Henningsvær. Etter å ha rundet en knaus fikk vi se de all sin skjønnhet. Åpner seg for deg, med hav og Tjelbergtind før jobb for å få med seg soloppgan- flere som bruker naturen nå. Det er en betraktelig bratte fjellene reise seg fra havet, opplyst og farget vidsyn. Tøffer seg med både heftige stormer og gen, selv om hun «har vært der 100 ganger før». større belastning på stier, parkeringsplasser og telt- av midnattssolen. Det var så steilt og utilgjengelig, steile granittpilarer som strekker seg stolt mot Etter at hun fikk barn for tre år siden har det blitt plasser. På fjell der det for 15 år siden var en bitteliten samtidig som det var utrolig vakkert og spektakulært. himmelen. Lofoten lokker og skremmer på én gang. mindre av de store eventyrene, men desto flere av sti er det i dag kanskje tre-fire stier, eller en autobahn Emma Simonsson (36) fra Härnösand i Sverige Krever sin respekt. Røsker tak i alle som kommer de små. på vei opp. spoler 20 år bakover tid, til sommerkvelden i 1999 hit og lar ingen stå uberørt igjen. – Å kunne dra og telte med familien en hverdag Emma ser også mer forsøpling, og påpeker at da hun besøkte Lofoten for første gang. Hun var 15 etter jobb, for så å rekke barnehage og jobb til nor- det ikke er tilrettelagt godt nok med toaletter. år og på ferie med familien. Verdens vakreste naboland maltid neste dag, det er hva jeg kaller hverdagsluksus! – Det er mye dopapir og bæsj rundt omkring. – Jeg ble helt euforisk. – Er dette Norge, kan det se ut sånn her? Så nært For å ha enda mer tid til friluftslivet har Emma valgt Sverige! Jeg husker at jeg ble helt satt ut av de spek- å jobbe i redusert stilling. Hver fredag har hun fri. Veien videre Tiltrekningskraft takulære omgivelsene, forteller Emma, som mimrer – Jeg kan tenke at jeg burde bruke dagen til å Når det gjelder utviklingen i turismen forteller For mange er det akkurat sånn det begynner. Det videre fra sommeren -99. rydde i kjelleren, men jeg prioriterer å dra ut isteden. Emma at hun kjenner seg splittet og ser både pos- første møtet med Lofoten. Du kjenner det først i – Vi tok båten ut Reinefjorden og jeg følte at fjel- Egentlig vil jeg jo alltid være ute. itive og negative sider. magen, og så sprer det seg til hele kroppen. lene var 4000 meter høye, og lurte på om jeg var i – Her kan man gå på festivaler og nattklubb, «Bergtatt», «lamslått», «frelst», og «rørt», er Himalaya. Vi teltet på Bunesstranda, og det var ingen spise god mat på restauranter eller gå på foredrag. ord som går igjen når folk forteller om sin første andre der. Sånn er det definitivt ikke på alle småplasser rundt reise til øyriket. Naturen her gjør noe med deg. Tar Oppvokst i en friluftslivsinteressert familie var omkring i Norge. Det er takket være turismen.

66 VI ER LOFOTEN | Hverdagsluksus i naturen Hverdagsluksus i naturen | VI ER LOFOTEN 67 © Kristin Folsland 69 VI ER LOFOTEN | | Hverdagsluksus i naturen Hverdagsluksus – Nå opplever jeg at hver årstid har sin sjarm. sin sjarm. årstid har jeg at hver opplever – Nå – Jeg går heller på Ryten i september og har det og har i september Ryten på heller går – Jeg Februar er min nye favorittmåned. Da er det mer mer det er Da favorittmåned. min nye er Februar fjellet. i stillhet og litt roligere henne førte som lykketreffet på Emma tenker Iblant til Lofoten. som sløyde familievenn en besøke skulle jo bare Vi – om vi som nevnt høre fikk så Og Henningsvær. i fisk for takknemlig veldig er Jeg Folkehøgskole. Lofoten møtet første det valg etter Mine tilfeldigheten. den bor Nå liv. hele mitt voksne preget har med Lofoten den sammen fra 200 meter familie jeg med min egen har siden. Lofoten 16 år for på som jeg gikk skolen blitt mitt hjem. mer for meg selv. meg selv. for mer fine det hun oppdaget fast har her som hun bor Nå månedene. de andre ved – Jeg tenker at det er bra slik det er gjort, det er slik bra at det er å bygge tenker – Jeg – Jeg tror ikke på «the more, the merrier». Jeg tror tror the merrier». Jeg på «the more, ikke tror – Jeg Emma opplever at det tok mange år før man hadde man hadde før mange år tok at det opplever Emma Lofoten vil at man hvordan om debatt en offentlig skal være i fremtiden. skal at det for strategier holdbare man må lage noen turistene. for og de lokale for både fungere tvil om. De i hun ikke til er må tilrettelegging At hun stort er på sherpatrapper siste års satsning til. sett positiv populære veldig er fjell som utvalgte på sherpastier de la man kan Så belastningen. tåler ikke som og fjelleneandre være i fred. Lykketreff for Lofoten var som det sommeren var I 12 år bort reise å valgt hun har årene siste de I Emma. som størst. er trykket når Hverdagsluksus i naturen Hverdagsluksus | VI ER LOFOTEN 68 Besøksforvaltning handler om å sette lokalsamfunnet først, og deretter se hvordan besøksnæringer kan bidra til den utviklingen stedet ønsker.

Besøksforvaltning = stedsutvikling

Av Hanne Løkås Veigård for Besøksforvaltningsprosjektet

Pilotprosjektet startet i 2018 og har i første omgang turismen bidrar lite til den lokale økonomien. Da er finansiering for tre år, med mulig forlengelse til det på tide å ta grep, og derfor dette prosjektet. fem år. Prosjektet skal utvikle en mer helhetlig Både politikerne og de som jobber med besøks­ forvaltning, med nye verktøy som kan brukes av næringer i administrasjonen vår ønsker at vi skal regioner, kommuner og bygder som ønsker å satse være i forkant og forebygge, slik at vi ikke får på besøksnæringer. lignende problemer som vi allerede ser både i Norge og Europa. Reiseliv skal være ei næring som Overturisme bidrar positivt for lokalsamfunnene i Nordland, sier – Prosjektet passer som hånd i hanske med fylkes­ Ann Heidi Hansen. kommunens fremste samfunnsoppdrag: Å utvikle gode og bærekraftige lokalsamfunn. Nordland har Under radaren lenge satset offensivt på opplevelsesbasert reise- Pilotprosjektet har valgt ut én region, ett reisemål liv. Sammen med industri og havbruk har næringen og ett besøkspunkt som de arbeider spesielt med; høyeste prioritet i fylkeskommunens innovasjons- dette er Lofoten, Vega og Svartisen. Kunnskapen strategi, sier Hansen. som utvikles i prosjektet kommer etter hvert hele Nordland til gode. Reiselivsnæringen vokser fort, på noen steder og © Mark De jong | unsplash på enkelte dager eller uker, såpass at det oppstår Lofoten har hatt betydelig økning i antall besøkende. symptomer på overturisme, sier hun, og utdyper: Dette gjelder både overnattinger i kommersielle – Overturisme er et relativt nytt begrep. Det bedrifter og på Airbnb. Belastningen på infrastruk- beskriver en situasjon hvor påvirkningen av turis- tur, natur og lokalsamfunn er stor i noen perioder men, på enkelte tidspunkt og steder, overskrider og på enkelte steder. de lokale tålegrensene. Det kan være fysiske tåle- – Infrastrukturen er i utgangspunktet tilpasset grenser som for eksempel slitasje i naturen, sosiale regionens knappe 25.000 innbyggere. Når denne skal tålegrenser som at lokalbefolkningen syns det blir svelge unna mange hundre tusen besøkende begynner for mange turister eller økonomiske tålegrenser hvis det å knirke i sammenføyningene. Mange kostnader

70 VI ER LOFOTEN | Besøksforvaltning Besøksforvaltning | VI ER LOFOTEN 71 ved turisme går under radaren, og utgiftene oppstår av, og mye spennende som gjøres i Irland, Flandern – Prosjektet vårt favner bredt, har mange aspek- Fra volum til verdi ikke nødvendigvis der inntektene kommer. Tilreisende i Belgia, Nederland og Færøyene, for å nevne noen, ter og mange aktører med til dels motstridende Nordland fylkeskommune får mye oppmerksom- trenger parkering, de har søppel å kvitte seg med, de sier hun. interesser. Besøksforvaltning hører hjemme i sam- het og positive reaksjoner på sitt pilotprosjekt i må på do. Hvem skal ta kostnadene ved slik tilret- funnsplanleggingen, og må inn i det kommunale, besøksforvaltning. telegging? Er det de fastboende, kommunen, reise- Til kjernen fylkeskommunale og nasjonale planarbeidet. – Mange holder på med besøksforvaltning i livsnæringen, turistene selv? Debatten om hvordan Besøksforvaltning må starte med å stille de rette I pilotprosjektet arbeider vi sammen med kom- ulike former. Dette er problemstillinger som er akt- slike fellesgoder skal finansieres er komplisert og spørsmålene. Spørsmål som ikke bare tar utgang- munene der de er i sine planprosesser. Vi har blant uelle over hele verden, og grunnforståelsen er den utfordrende, sier Hansen. spunkt i symptomer på overturisme, men som går annet jobbet sammen med Vestvågøy i deres arbeid samme: Næringen trenger å skifte fokus fra volum Utfordringene ved overturisme manifesterer helt til kjernen. med arealplan, og med Vega kommune for utvikling til verdiskaping. Jeg er stolt over at fylkespolitik- seg i dag gjerne først på disse nevnte områdene. – Overturisme er bare et symptom på at noe av ny reiselivsplan. Prosjektet kan først og fremst erne og administrasjonen har løftet dette fram og – Likevel blir det for snevert å bare bygge flere ikke fungerer optimalt. Da nytter det ikke å behan- bidra med kunnskap og reflektere sammen med kom- vil jobbe systematisk med utfordringene. Nordland toaletter eller parkeringsplasser. Med prosjektet vårt dle lokale «vondter». Istedenfor å sette plaster på munene om hvordan perspektiver rundt besøksfor- er et viktig reiselivsfylke i dag. Med vår natur og vil vi sette kommuner og regioner i stand til å ta mer «pasienten», må vi ta opp hele sykehistorien og finne valtning skal tas inn. Vi må utvikle ny praksis sam- kultur har vi fortsatt et stort potensial for å utvikle helhetlige grep og sette en kunnskapsbasert besøks- de dypere årsakene til hvorfor det blir vondt. Vi har men, understreker Hansen. konkurransedyktige opplevelser i framtiden. Målet forvaltning ut i livet. Vi må klare å zoome ut, se en mye å lære av historien til de stedene som opplever med prosjektet er å bidra til at det skjer på en opti- større del av bildet, ta noen verdivalg og omsette overturisme i dag, og det gjør oss bedre i stand til å Reklamens makt mal måte, både for de stedene som ønsker seg flere bærekraftstanken til konkret handling, sier hun. ta andre valg. Ett av disse grepene er at vi må tørre Ann Heidi Hansen mener tiden er moden også for besøkende, det vi populært kaller underturisme, og å spørre oss selv: Hvorfor skal vi ha turisme? Hva mer ansvarlighet i markedsføringen. for steder som begynner å kjenne på overturisme, Som annen industri ønsker vi å dele med de besøkende, og hva ønsker vi – Det holder ikke bare at lokalbefolkningen og sier Ann Heidi Hansen. Enkelt forklart betyr det å forvalte å ta vare på. faktisk å ha for oss selv? Hvem vil vi invitere? Hvem kommunen engasjerer seg i besøksforvaltning. – I denne sammenheng handler det om at mange gleder vi oss til å få på besøk og hvorfor? Dette gir Reiselivets markedsførere må også på banen. Derfor Du finner mer om besøksforvaltning på prosjektets i fellesskap skal ta vare på noe som ingen eier alene, oss en verdidiskusjon der vi setter lokalsamfunnet samarbeider vi med reiselivsnæringen om en ny og hjemmesider http://www.nfk.no/besoksforvaltning men som mange drar fordel av. Dette kaller vi ofte først, og dernest se på hvordan reiseliv kan være med smartere reisemålsutvikling, og en mer ansvarlig fellesgoder. I reiselivet bruker og forbruker vi felles- på å bidra. Hvis reiseliv ikke er til berikelse, hvorfor markedsføring, sier hun, og mener at markedsførerne goder som vakker natur, vår felles kulturarv og lev- skal vi ha det da? må ta mer ansvar for effekten markedsføringen har ende lokalsamfunn. Dette er våre «råvarer» for å «på bakken». skape meningsfylte opplevelser for de besøkende. Hun fortsetter: – Det må være en bedre dialog mellom de som Reiseliv er sånn sett ikke vesensforskjellig fra fiskeri-, – Vårt utgangspunkt er at generasjonene etter oss markedsfører reisemålet og lokalbefolkningen olje- og mineralnæringen, som også forbruker felles også skal kunne bygge et godt liv på de fantastiske og aktørene som skal levere opplevelsene til de goder. Men fram til nå har reiseliv ikke blitt regulert ressursene som Nordland har. For det første er det besøkende. Markedsføringen har endret seg mye de på samme måte. Vi mener at reiseliv krever en tils- så fort gjort å handle på den ryggmargsrefleksen siste årene, ikke minst på grunn av sosiale mediers varende seriøs og kunnskapsbasert håndtering. Vi som sier at all vekst er bra. Jeg tror vi trenger nye og rolle. Kunden har med ett blitt den viktigste markeds- © Espen Mortensen må på samme måte drive en bærekraftig forvaltning mer varierte måter å måle vekst og suksess på, som føreren og det fører lett til en følelse av avmakt. - «De av våre ressurser, sier hun. tar opp i seg både inntekter, utgifter, bærekraft og bare kommer», og «det er ute av kontroll». Det er Besøksforvaltning betyr derfor å sikre en livskvalitet. For det andre må opplevelsen skal være klart at ulike kundegrupper har ulik påvirkning på bærekraftig utvikling innenfor tålegrensene for god for både fastboende og besøkende, samtidig reisemålet, og derfor er det nødvendig å tenke over både natur, landskap, miljø, lokalsamfunn og ste- som den lokale verdiskapingen blir størst mulig. Vi hvem vi inviterer. dets kultur, samtidig som det gir grunnlag for sunn må utfordres oss selv til ikke bare tenke mer turisme, Når turistene først er kommet, kan reisemålet næringsdrift og lokal verdiskaping. men optimal turisme. Ikke bare volum og antall, men også ta en aktiv rolle og styre ting «på bakken», for – Skal vi lykkes, trenger vi å involvere både offen- verdiskaping og påvirkning. Når dette er målet, krever eksempel ved å skilte og gi beskjed om hvor det er tlig forvaltning, politikere, grunneiere, lokalbefolknin- det planlegging og samspill på en helt ny måte for å greit å ferdes, og hvor de ikke får gå. Her tester vi gen, privat næringsliv, frivillig sektor og FoU-miljøer. nå det, sier Hansen. tjenestedesign som metode i besøksforvaltning, Prosjektets oppgave blir å koordinere og bygge kom- sier Hansen. petanse på tvers av sektorer, forvaltningsnivåer og Samfunnsplanlegging fagdisipliner. Vi prøver også å skaffe oss oversikt over Planlegging er derfor et viktig stikkord for å skape hva resten av verden gjør. Det er mange vi kan lære dypere og varige endringer.

72 VI ER LOFOTEN | Besøksforvaltning Besøksforvaltning | VI ER LOFOTEN 73 solgt! Alle årene senere, alle menneskemøtene, folk Bloms betraktninger om Lofoten den gang ville du ikke kjenner som smiler og sier hei, den rike his- uten tvil skapt reaksjoner om det ble skrevet i dag. En reise i skjønnhet torien om lofotfisket som har bygget dette utrolig I tiden etter hans reise gjennom Lofoten i 1827, vakre øyriket[…] har til sammen formet et samfunn begynte man å se på naturen i Nord-Norge med jeg elsker. Jeg elsker at vi er så ulike i dette langstrakte nye øyne. De eldgamle, steile og bratte fjellene ble øyriket!» til noe vakkert og eksotisk. Midnattssolen, som Av Ane Oline Roland, SALT tidligere ble oppfattet som en pest og en plage Fra stygt til vakkert for tilreisende, var i ferd med å tiltrekke seg stor Men har det bestandig vært slik at folk har opplevd begeistring og nysgjerrighet. Men hvordan kan det Lofoten som vakkert? Like før midten av 1800-tallet, ha seg at noe som ble oppfattet som stygt for en «Lofoten er noe av det vakreste i hele Norge når det Rytenområdet. Et raskt søk med emneknaggen da nasjonalromantikken blomstret i Norge, reiste tid tilbake, i dag blir oppfattet som overveldende kommer til natur og vakre, dramatiske fjelltopper». #Lofoten på Instragram gir hele 1,1 millioner amtmann Gustav Peter Blom til Nord-Norge. Blom vakkert? Finnes det en kulturell standard for hva «Dette stedet er overveldende vakkert». «Lofoten bildetreff av rå Lofotnatur, nordlys, bølger og ror- var representant i den grunnlovgivende forsamling som oppfattes som vakkert? Eller er opplevelsen har inspirert mange kjente kunstnere, og med denne buer. Og for ikke å glemme alle de tusener av vakre på Eidsvoll i 1814, i tillegg til å være både jurist, poli- av skjønnhet objektivt? mektige naturen, er det umulig å ikke la seg impo- bilder som dukker opp dersom man endrer søket til tiker og topografisk forfatter. Han var kjent for sin nere. Selv for en nordmann! Bli med på en vidunderlig #Lofotenislands, #Lofotensecret eller #Lovefoten. bok «Bemærkninger paa en Reise i Nordlandene og For å komme ett skritt nærmere svaret på dette vakker tur til Lofoten». «Uansett årstid er Lofoten en Budskapet er klinkene klart: Lofoten er vakkert! Og igjennom Lapland til Stockholm i Aaret 1827», hvor spørsmålet må vi se på hvordan vi tillegger synsinn- reise gjennom praktfull natur». for mange er det ikke kun det en ser som oppfattes han blant annet skildrer sine opplevelser om rei- trykk mening. Hver eneste dag ser vi ting i omgiv- som vakkert, men også opplevelsene, erfaringene sen gjennom Nord-Norge. Til forskjell fra nåtidens elsene våre som blir projisert inn på netthinnen i Dette er noen eksempler på hvordan Lofoten og menneskemøtene i Lofoten kan være vakre: dominerende oppfatning av Lofoten som vakkert, øyet. Visuell persepsjon handler om at hjernen vår fremstilles på ulike reiselivssider på internett. var ikke Blom like overbevist om dette. Han skrev: behandler visuelle stimuli og gir disse mening. Når Lovordene om Lofoten er mange, og besøkstallene «Jeg glemmer aldri mitt første møte med Lofoten. I «Lofoten er så blottet for naturskjønnhet som vel vi ser noe gjør vi en tolkning av det vi ser, som gjør taler for seg. I 2019 var det grovt anslått 44 000 januar 1999 kom vi kjørende med flyttelasset midt mulig. De steile høye klipper går like ned i havet og at sanseerfaringene resulterer i en opplevelse. En personer som besøkte Reinebringen, 36 000 per- på natta. Da jeg sto opp neste dag til et fantastisk later kun sjelden plass til et enslig hus». rekke vestlige og ikke-vestlige filosofer har hevdet soner på Fløya og 62 000 personer i Kvalvika- og vintervær og en ubeskrivelig vakker utsikt var jeg at persepsjon av noe som er vakkert er universelt

74 VI ER LOFOTEN | En reise i skjønnhet En reise i skjønnhet | VI ER LOFOTEN 75 for mennesker. Med andre ord at vi tolker skjønn- som tar del i naturen på den måten at vi til sta- het på lik linje med at alle mennesker for eksempel dighet oppdager nye måter å bevege oss i og bruke kan oppfatte farger eller emosjoner, som sinne og landskapet, både til fjell og til havs. På denne måten LOFOTVÆRINGEN glede. Likevel, verdsettelsen av kunst eller natur er ikke naturen bare vakker rent visuelt, men også avhenger også betydelig av trender, kulturelle, fordi opplevelsene knyttet til å være i naturen kan sosiale eller historiske faktorer. På denne måten gi en følelse av glede. En vakker opplevelse. Lofoten, et mangfold av små samfunn, der fiskeri Kontrastene er store. Vinden, været og lyset holder kan evaluering av kunst og estetikk være tilpasset og landbruk har vært grunnlaget for eksistens siden sansene våkne, og skaper opplevelsene som former og begrenset til egenskaper som er viktige for en En rekke forfatterne og forskere har i lang tid anerk- den første lofotværing satte sin fot på øyene for oss. Lofotværingen identifiserer seg med naturen bestemt kultur eller samfunn. jent viktigheten av kontakt med naturomgivelser for mer enn 7000 år siden. Der skreien har sørget for og verdsetter dens kvaliteter og ressurser høyt. både fysisk og mentalt velvære. Som John Muir en sysselsetting og er grunnen til at vi hver vinter har Samspill med omgivelsene gang sa: «In every walk with Nature one receives far vært et raust vertskap for mange tilreisende. Vi er Lofotværingen er gründer og nytenkende. Da Blom besøkte Lofoten i 1827 kunne han ikke se more than he seeks”. Dette sitatet er nok fremdeles fortsatt vertskap, vi driver fortsatt med fiskeri og Innovative løsninger og produkter ser dagens annet enn sylskarpe tinder som var så plasstren- treffende for svært mange. Mer nylig, har forskning landbruk, og DNAet til fiskerbonden ligger fortsatt lys, side om side med den tradisjonelle verdi­ gende at det knapt var rom nok til å bo og leve. Mye innen disipliner som miljøpsykologi, byplanlegging i ryggmargen. skapingen. Lofotværingen henger på café og i tyder på at han heller ikke så muligheten for å ta og landskapsestetikk undersøkt effekten av natur fjellet, og surfer både på nett og på Unstad. Noen aktiv del i naturen mens han var på besøk. Innenfor på menneskers helse og lykkefølelse. Forskningen Vi kommer fra alle verdens hjørner. Gada, Liz og Lofotværinger spiser fisken rå, andre spiser den den økologiske tilnærmingen for å forstå menne- viser blant annet at kontakt med naturomgivelser Børge - tilflytteren, tilbakeflytteren og den sted- tørket. Kombinasjonen av fremtidstro og stolt skers utvikling, fokuseres det på utvikling som et kan ha en umiddelbar effekt på folks helse, som faste – vi er alle stolte lofotværinger. kultur­arv gir rom for uendelige muligheter. resultat av samspillet mellom faktorer som ligger i for eksempel redusert stress, redusert blodtrykk individet og i miljøet. I denne tilnærmingen er kon- og puls, økt selvfølelse og større grad av emos- HVORDAN VI ER, OG HVORDAN VI HAR DET ER OMLAG 25.000 AV OSS septet «affordances» spesielt viktig. Det handler jonelt velvære. Med andre ord kan kontakt med DET, BESKRIVER LOFOTVÆRINGEN. LOFOTVÆRINGER. om at miljøet tillater og muliggjør for individet å naturomgivelser være en viktig faktor for emos- handle på en bestemt måte, som individet selv må jonelt velvære og fungering, hevdet McMahan og Lofotværingen er åpen og raus. Vi er stadig vert- Vårt mangfold av små samfunn består i dag av oppdage. Det en ser, smaker, lukter eller kjenner på Estes i 2015. skap for mange tilreisende, men hovedinnrykket et stadig større mangfold av Lofotværinger - vil dermed utgjøre en invitasjon til handling, ifølge skjer ikke lenger på vinteren. Folk kommer håpe- Lofotværinger som snakker mange ulike språk, er Van der Meer. For eksempel kan havet være arbeid- Skjønnhet under press fulle og langveis fra, men det er ikke lenger skreien rause med hverandre og tar vare på naturen og splassen til fiskeren, lekeplassen til surferen og Samtidig er det viktig å erkjenne at skjønnheten som er det største trekkplasteret. Vi kan bli litt lei, dens ressurser. Det skal vi fortsette med. matfatet til ørna. Ved at individet eller organismen kan være under press. Ikke bare i Lofoten, men men vi kan også se nye muligheter åpne seg i møte klarer å identifisere egenskapene i omgivelsene i også nasjonalt og globalt. Økt turisme og generelt med nye kulturer. forhold til seg selv, vil en fullverdig handling finne økende bruk av naturen, marin forsøpling, menne- sted, konkluderte NTNU-forskerne Van der Meer skelige inngrep og utbygging utgjør noen av fak- Det er Lofotværingen som ror feske med el- og og Van der Weel i 1995. torene som kan påvirke vår opplevelse av hva som hybridsjark. Fiskeren er en godt voksen mann, er vakkert. Til tross for at samfunn og lokalsamfunn ubarbert og med furer i ansiktet, som oser erfaring. Å oppleve noe vakkert til stadighet endrer seg og streber etter økonomisk Fiskeren er også unge kvinner og menn, hardtar- © DØLT Og nettopp på denne måten kan opplevelser være vekst, er det samtidig viktig å ivareta skjønnheten. beidende og med stort pågangsmot, som bringer vakre for oss. For eksempel ved å oppdage fjellet, Det urørte, livet i fjæra, fuglene, og et bærekraftig teknologiske nyvinninger inn i et tradisjonelt yrke. dens høyde, tekstur, bratthet og værforhold. Noen friluftsliv. Vi har alle et ansvar for å ta vare på det vil finne en måte å komme seg opp, andre ikke. vakre: Naturen, folkene og kulturen. Identiteten vår. I naturen finner vi stillhet og ro, men også det Tolkningen av fjellet vil for noen være en invitasjon Ikke bare for oss selv, men også for generasjonene dramatiske, i møte med bølger, storm og mørke. til handling. En handling som kan være å bestige som kommer etter oss. fjellet, klatre fjellet, kjøre ski eller snowboard ned fra fjellet – på baksiden eller fremsiden. Slike han- dlinger kan igjen gjøre opplevelser vakre for oss. Referanseliste McMahan, E. A., & Estes, D. (2015). The effect of contact with natural environments De gode følelsene, som en så kjært vil ta vare på, on positive and negative affect: A meta-analysis. The Journal of Positive Psychology, og oppleve igjen, og igjen. I Lofoten er vi mange 10(6), 507-519.

76 VI ER LOFOTEN | En reise i skjønnhet Lofotværingen | VI ER LOFOTEN 77 ©Illustrasjonsfotoet er konstruert

– Et sykkeleldorado?

«Lofoten er et sykkel-eldorado! Fra sykkelsetet kan du oppdage Sommeren 2019 valgte Arctic Race of Norway - opp Alpe d'Huez og gjennom Pyreneene. lokale perler og bli kjent med Lofotens kultur og historie». på ny å ta turen innom Lofoten og Vesterålen – et Slik innledes salgsteksten fra et firma som driver sykkelutleie sykkelritt­ som kringkaster regionen vår til omlag At Lofoten kan by på stunning scenery er ingen 190 land. Vi som følger tv-sendingen i Norge kan bombe for oss som bor her. Hele 43% av de som har og selger guidede sykkelturer. “Fabulous og stunning scenery se og høre en engasjert Dag Otto Lauritzen lovprise besvart undersøkelsen til Jakten på Lofoten mener with quiet beaches en route” er ordene Lonely Planet bruker i Lofoten og tilskuerne langs ruten, avløst av Johan at naturen er en av faktorene som gjør Lofoten til sin beskrivelse av turen fra Svolvær til Stamsund. Kaggestad som forteller om lokalt næringsliv og et godt sted å bo. Statens vegvesen synes det er kulturhistorie. Også syklistene i rittet lovpriser så fint i Lofoten at E10 har fått status som nasjonal Av Fredrik Johannessen, SALT landskapet og engasjementet til tilskuerne. Dette sykkelrute. er ryttere som er vant med sirkuset Tour de France

78 VI ER LOFOTEN | Et sykkeleldorado? Et sykkeleldorado? | VI ER LOFOTEN 79 Er Lofoten et sykkelparadis for I august 2019, måneden da skolen startet opp Johnny Strømnes og får støtte fra klubbkamerat Lofotværingen? etter sommerferien, var det hvert døgn i snitt Sigve Sandvik. At foreldre er skeptiske «Æ hata sommeren» skrev en ung jente på arket 3103 kjøretøy som passerte vegvesenets teller i til å sende sine håpefulle sitt da Jakten på Lofoten besøkte Sørvågen skole. Ramberg sentrum. Juli, den måneden i året med Likevel mener både Johnny og Sigve at Lofoten kan ut på sykkel i Vest-Lofoten Et sterkt utsagn fra en ung jente. «Hvorfor hater du størst trafikk, var det i snitt 4085 kjøretøy i døgnet være et sykkeleldorado. skjønner jeg godt sommeren?» måtte vi spørre. Hun fortalte at pap- gjennom Ramberg. Dette er 4 ganger mer trafikk – Å sykle i Lofoten er for meg magisk hvis været paen hennes mente det var så mange biler på veien enn hva det var i januar 2019, med 953 kjøretøy i er passe ok, jeg føler meg trygg i trafikken og opplever Lofoten Sykkelklubb og at det ikke var trygt å sykle langs veien. Hun døgnet. at de fleste bilister tar hensyn, forteller Johnny. hadde jo så lyst til å sykle, og hvis hun fikk lov til å Men begge har trafikkbildet i bakhode når de sykle kunne hun være med venninna si mye oftere. 4085 kjøretøy i døgnet gjennom Ramberg planlegger treningsturer på sykkel. Sigve forteller Lofoten, uten noe tilrettelegging i forkant. Til sammenligning var det 4301 kjøretøy som pas- at han stort sett holder seg unna E10 og trekker – Jeg har tidligere uttalt at sykkelferie i Lofoten Pappaen i Moskenes er ikke alene om å begrense serte Innstadvika på E10 i Svolvær i august 2019. fram Valbergveien som en ypperlig stekning for er den vakreste måten å miste livet på, forteller barnas ferdsel i trafikken. Rektor ved Ramberg Fra Innstadvika er det sammenhengende gang og treningsturer. Fagerås. Selv har hun syklet både Leknes-Svolvær Skole, Oddbjørg Jørgensen, forteller at hun ikke sykkelvei helt inn til Svolvær skole og sentrum av «Fra Leknes sykler jeg heller tur/retur Smorten på og Leknes-Reine sammen med sine barn. Og hun ønsker at hennes barn skal sykle den knappe kilo- Svolvær by. Sammenligner vi med Bodø kan vi lese Valbergveien, kontra å sykle rundt øya. Dette er rett er usikker på om hun vil anbefale andre og ta med meteren av E10 fra Jusneset til Ramberg skole i at trafikktelleren på Hundstadmoen registrerte 17 og slett for å unngå så mye trafikk». Sigve Sandvik barna sine på disse turene. sommermånedene med mye trafikk. 386 i samme periode, kun litt over fire ganger flere biler enn gjennom lille Ramberg. Det må nevnes Trafikkbildet også er tema i markedsføringen av Fagerås er ikke utelukkende negativ til Nasjonal Men det er kanskje slik det må bli når det er at veien forbi Hunstadmoen har fire kjørefelt og Lofoten som sykkeldestinasjon. XXLofoten og sykkelrute. En nasjonal sykkelrute krever imidler- Europavei 10 som strekker seg gjennom nabola- adskilt gang- og sykkelsti. Stiftelsen Sykkelturisme opplyser om at sykkel­ tid tilstrekkelig med tilrettelegging, slik at der er get? At sykkelen som hentes frem etter vinteren Pappaen til jenta i Moskenes og Oddbjørg turen gjennom Lofoten ikke er egnet for barn et reelt tilbud, ikke bare tilfeldige veier som pluk- ikke blir så mye brukt. At disse barna ikke får føle Jørgensen sin holdning om at Lofoten ikke er så eller de under 14 år. Videre skriver Stiftelsen kes ut fordi naturen er vakker. Om tilretteleg- på friheten ved at større deler av nærområdet blir godt egnet for unge syklister får støtte fra erfarne Sykkelturisme at «du må regne med noe trafikk på ging følger statusen som nasjonal sykkelrute ville tilgjengelig fra sykkelsetet. syklister i Lofoten Sykkelklubb. enkelte strekninger, men våre tilbakemeldinger sier lokalbefolkninga også sett at de får noe tilbake for Så hvor stor trafikk er det egentlig gjennom – At foreldre er skeptiske til å sende sine håpe- at trafikken ikke er for sjenerende». turismen. Ramberg som er kommunesenter for Flakstads fulle ut på sykkel i Vest-Lofoten skjønner jeg godt, her 1200 innbyggere, og stedet der kommunens barne- er veistandarden dårlig og gang- og sykkelvei totalt Trafikken blir også lagt merke til av tilreisende At Lofotværingen er opptatt av å føle seg trygg i og ungdomsskole er lokalisert. fraværende, forteller leder i Lofoten Sykkelklubb syklister. I reisebrev og blogger som omtaler sykkel­ trafikken og ber om rassikring og tiltak til myke ferie i Lofoten trekkes også veistrekket om Valberg trafikanter, kommer tydelig frem i Jakten på fram som beste vei gjennom Vestvågøy. Og det Lofotens møter med innbyggerne og besvarelsene er langs Valbergveien du finner “stunning scenery i undersøkelsen. Dette gjelder enten vi kjører bil, er with quiet beaches en route” i følge Lonely Planet. syklist eller fotgjenger. Den yngre delen av befolk- Også fergeturen mellom Ballstad og Nusfjord ningen ytrer et ønske om å føle seg trygg på skole­ trekkes fram av flere for å slippe å sykle gjennom veien og de vil bruke sykkelen mer i sitt nærområde. Nappstraumtunellen. På vei ut av Lofoten er tipset I statens vegvesens sykkelhåndbok V122, heter det; å sykle om Grunnfør. «Det er ingen rett linje å sykle Forskrift etter vegloven § 13 slår fast at syklistenes langs fjæra, men det er langt mer behagelig å slippe plass i trafikkbildet skal avklares i all planlegging og trafikken på E10» skriver Lise Bjelland i sitt reise- utbygging av det offentlige vegnettet. brev til Aftenpostens lesere 15. mai 2019. Når spørsmålet vi sitter igjen med er; hvordan kan Stortingsrepresentantene Mona Fagerås og Johnny vi i fremtiden tilrettelegge for den trygge hverd- Finstad, begge fra Vestvågøy, ble spurt om å agssyklingen for innbyggerne i Lofoten samtidig uttale seg om tematikken og funnene fra Jakten på som tilreisende kan jakte unike øyeblikk fra sykkel- Lofoten. Finstad hadde ikke anledning til å uttale setet? Blir kanskje svaret at vi må stå han av mens Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. seg denne gangen. Fagerås mener det er høyst vi venter på veipakke Lofoten der planprogrammet Figur 1 Månedsdøgntrafikk, Statens vegvesen trafikkteller Ramberg problematisk at nasjonal sykkelrute går gjennom kommer på høring høsten 2020.

80 VI ER LOFOTEN | Et sykkeleldorado? Et sykkeleldorado? | VI ER LOFOTEN 81 - - - 83 VI ER LOFOTEN | | Stillheten i naturen Stillheten het er hovedgrunnen til at de bedriver friluftsliv. friluftsliv. til at de bedriver hovedgrunnen het er initiert fra kampanjen #verdtåbevare Resultatene og naturfond Verdens WWF organisasjonene av natur ti hvilke oppsummerer Friluftsliv, Norsk å miste. for redd er som nordmenn opplevelser truede naturopplevelser for denne rødlisten På rennende «fritt en blant annet «vinteren», finner «stillheten» er tillegg og «kulturlandskap». I vann» er som nordmenn ti naturopplevelsene de én av til å miste. I innbyggerundersøkelsen for redd at still i Lofoten folk påpeker Lofoten på Jakten bostedsattraktiviteten til å styrke heten bidrar vil fremtiden om en i er Spørsmålet i regionen. turisme, økt blant naturen i stillheten nyte kunne og andre mobiltelefoner snøscootere, helikoptre, smartdingser? Dikteren Hans Børli beskriver ikke stillhet som som stillhet ikke beskriver Børli Hans Dikteren hører som ikke lyd av fravær men lyd, av fravær vinden er Stillheten i omgivelsene. hjemme naturlig innover som skyller trærne. Bølgene i som rasler fri og Natur mat. etter skriker som Måken land. identitet. og kultur norsk av del stor en er luftsliv å for tur på de går at forteller fleste nordmenn De stillhet naturens oppleve å for aktivitet, fysisk få - og miljøbarom Natur ifølge og ro, fred få å for og og still- ro at oppgir andel økende En 2017. eteret Hans Børli Hans «Det er rart med i skogen, stillheten lyd, av fravær den er aldri og skremmende, tom aldri bli i det slik den kan rom. lukkede Du hører trærnes risling i vinden, mjuke fløyter sin en korsnebb tone, vemodige trommer og hakkespetten tørrhara, på lydt det hele - men summen av stillhet, er likevel ro som kjærtegner en stor trommehinnene og lar deg brenne i deg høre livet flammenesom suset av et lys.» på Stillhet i Stillhet naturen Av Ane Oline Roland, SALT Ane Oline Roland, Av Stillheten i naturen Stillheten | VI ER LOFOTEN 82

©Illustrasjonsfotoet er konstruert Hvorfor er stillhet så viktig? fergesambandet mellom Lilleeidet og Napp. Nye døgnåpningstid? Dette er et spørsmål som ikke turistene stillheten, ekte og urørt natur når de ©Illustrasjonsfotoet er konstruert Dersom stillhet er fravær av lyd er det ikke rart muligheter for kommunikasjon og samhandling enkelt kan besvares, men kanskje det finnes noen går på opptråkkede stier i folketog? Eller mens de at folk i travle og urbane byer preget av trafikk og åpnet seg. Den kanskje største milepælen ble nådd løsninger knyttet til hvordan vi driver natur- og telter sammen med 60 andre i Kvalvika, hvor noen støy, søker ro. Dersom kollegaen din sitter på trik- i 2007 da dronning Sonja åpnet Lofotens fastlands- besøksforvaltning. Noen er kanskje modne for å flyr drone for å fange magien som midnattssolen ken fem timer i uka er det ikke rart at han eller hun forbindelse (Lofast), som siden den gang har gjort bevare enkelte naturområder og heller by frem skaper? planlegger en hyttetur på fjellet til helga. Dersom det mulig for besøkende og innbyggere i Lofoten å andre områder som vi ønsker at turistene kan kompisen din arbeider som telefonselger er det ikke kjøre fergefritt mellom Lofoten og resten av verden. oppholde seg i. Samtidig er det viktig å erkjenne Hvilke stille omgivelser kan vi egentlig forvente oss rart at han skrur av telefonen etter jobb. Og dersom Med endret infrastruktur ble også Lofoten mer tilg- at også turistene kan oppleve utfordringer i deres i fremtiden? Man kan saktens undre om det er stille du har behov for å gå en tur alene i skogen etter en jengelig. Tilgjengelig for folk som vil besøke verdens søken etter stillhet. Turistene er ikke en homo- under havoverflaten... Er det det siste stedet på storby-weekend, er det lett å forstå. Naturen er vakreste øyrike. Ikke bare på grunn av de bratte gen gruppe. Det finnes turister som flyr drone og jorden det er stille...? for mange stillhetens rom, og det er gjerne dette tindene som reiser seg dramatisk opp av havet. det finnes turister som søker urørt natur. Finner rommet en oppsøker for å oppleve ro. Men ikke alle Folk søker opplevelsen av en stund på en kritthvit gjør det. I omgivelser hvor en eksponeres for kun- strand en vakker sommerdag, før bygene kommer stig støy, kan likevel noen oppleve en indre stillhet snikende innover mot land og en får en påminnelse i form av ro og konsentrasjon. Som for eksempel om hvor man befinner seg. Folk vil stå på toppen av studenten som skriver masteroppgave på den trav- et spektakulært fjell, vinter som sommer, ta bilder, leste kafeen i Oslo. Men, heller ikke alle ønsker å juble, spise lunsj, telte og dra fornøyde hjem igjen. søke stillheten. For noen er stillheten skremmende, pinlig eller bidrar til å skape en følelse av uro og Som alle andre samfunn, er også Lofoten i sta- rastløshet. dig endring. Masseturismen har satt sitt preg på samfunnene og bidrar til økt verdiskapning og en Stillhet er sammensatt og rommer så mangt. Har styrket reiselivsnæring. Men hvordan påvirker det du noen gang opplevd at stillheten har gitt rom for å stillheten i naturen? På en fjelltopp i Lofoten i dag er tenke? Føle og få nye erfaringer? Har du noen gang det ikke uvanlig å treffe på et utenlandsk fototeam opplevd at stillheten ikke kun skaper et nærvær til som løper lett stresset rundt, fra kamerastativ til naturen, men også til deg selv? Kan du minnes en kamerastativ, mens de høylytt diskuterer «lys, kon- gang da stillheten også kan ha opplevdes visuelt? trast og vinkling». På en fjelltopp i Lofoten i dag er Når tåka legger seg tett på havoverflaten og du ikke det heller ikke uvanlig å be datteren din vente i kø, kan skimte en eneste bevegelse. Kan disse øyeb- fordi venninnegjengen fra Spania skal få gjøre seg likkene noen gang ha gitt deg nye perspektiver i ferdig med selfies på den perfekte utkikksspotten. landskapet, men også i livet forøvrig? I så fall er du På en strandtur i Lofoten i dag er det ikke uvan- ikke den eneste som har opplevd at stillheten har lig å høre lyden av droner som overdøver lyden av gitt øyeblikk hvor tiden og omgivelsene rundt står måseskrik. stille. Hvor det bare er deg og naturen. Ja, for det er helt stille, og ingen krever noe av oppmerksom- Tilbake til Hans Børli: Opplevelsen av ro og har- heten din. Ikke fuglene, ikke trærne og ikke tiden. moni forårsaket av naturens eget lydbilde. Som verken er påtrengende eller forstyrrende. Den Et det stille i verdens vakreste øyrike? dype tilstedeværelsen i naturen og i oss selv. En På en holme like ved Nappstraumen står det en kan stille spørsmålstegn ved om turistenes søken lokalmann og peker mot Flakstadøya. Like foran etter naturopplevelser kommer i konflikt med de oss ser vi åpent og urolig hav. Mannen forteller lokales søken etter stillhet i naturen? «Innbyggerne om den gang da ferga mellom Lilleeidet og Napp i Lofoten vet om turområder som ikke turistene vet sørget for å skysse de lokale mellom Flakstad og om», sier noen. «Turistene er kommet for å bli», sier Vestvågøy. Sommeren 1990 åpnet den 1776 meter andre. Og slik er det kanskje. Så, er folks opplev- lange Nappstraumtunnelen, og erstattet dermed else av stillhet i naturen forenelig med fjellenes

84 VI ER LOFOTEN | Stillheten i naturen Stillheten i naturen | VI ER LOFOTEN 85 Destination Lofoten har et mål om å kvalifisere Lofoten som Kommune Vågan Vestvågøy Flakstad Moskenes Røst Totalt bærekraftig reisemål. Bakgrunnen er at Lofoten har opplevd stor vekst i antall besøkende, men mangler infrastruktur for å Antall svar 566 302 86 114 21 1089 håndtere veksten. Andel av befolkning 6% 3% 7% 11% 4%

Bærekraftig Innbyggerne ble bedt om å ta stilling til en rekke Ikke overraskende løftes Henningsvær, Reine, Å påstander. Den første var at «Turismen er viktig for og Kvalvika frem som pressområder. Mer over- Lofoten med tanke på arbeidsplasser og nærings­ raskende er det at så få fjell og utfartsområder reisemålsutvikling utvikling». 85 prosent er helt eller delvis enige er nevnt. Dette kan skyldes at undersøkelsen ble i at reiseliv er viktig med tanke på næringsut- gjennomført på vinteren. Vi kan anta at flere hadde vikling og arbeidsplasser. Dette underbygges av nevnt populære utfartsmål som Reinebringen, på lokalsamfunnets premisser Menon (2019) som finner at reiselivet i Lofoten Fløya, Hauklandstranda, Uttakleiv og Unstad og Vesterålen bidrar til 1400 arbeidsplasser. dersom undersøkelsen hadde vært gjennomført i Over 70 prosent er videre helt eller delvis enige august-september. i at «Turismen er viktig for befolkningsutviklingen i Av Karin Antonsen, prosjektleder for bærekraftig reisemålsutvikling i Lofoten. Lofoten». Negative og positive opplevelser i møte med Det er også bred enighet om at bærekraft er turister Destination Lofoten har et mål om å kvalifisere seks hovedområder løftet frem som særlig viktig viktig. Hele 90 prosent er helt eller delvis enige i Innbyggerne ble bedt om å beskrive med egne Lofoten som bærekraftig reisemål. Bakgrunnen er for Lofoten: at «Jobbing etter bærekraftprinsippene er en riktig ord negative og positive opplevelser i møte med at Lofoten har opplevd stor vekst i antall besøkende, måte å utvikle reiselivet i Lofoten på». Samtidig turister. 500 personer valgte å beskrive negative men mangler infrastruktur for å håndtere veksten. 6 hovedområder i Handlingsplan for mener under halvparten at «Lofoten i dag fremstår opplevelser. Mange beskriver erfaringer hvor pri- Man har erfart en endring i gjesteatferden, hvor bærekraftig reisemålsutvikling Lofoten som bærekraftig». Det er bred enighet om at «Den vatlivets fred krenkes. I tillegg nevnes uønsket stadig flere av våre besøkende ønsker å ta i bruk enkelte kommune må ta grep om forvaltning og atferd som telting over lengre tid, uvettig droneb- naturen, og ikke bare betrakte den. Sammen med bruk av natur og kultur». ruk og at mange gjester er for dårlig forberedt når sterk vekst av såkalt villcamping og øvrig camp- 1 Bevare og sikre god bruk av natur, kultur og de skal på tur i Lofoten. Enkelte har også opplevd ing-turisme har Lofoten opplevd økt slitasje i attraksjoner Opplevde pressområder at gjester har vært sinte eller arrogante. Hele 588 naturen og utfordringer i forhold til avfallshand- 2 Redusere miljøbelastningen Flertallet av de som besvarte undersøkelsen mener personer valgte også å beskrive positive erfaringer tering, manglende sanitæranlegg og muligheter for 3 Sikre Lofotens omdømme og gjøre det lett det er for mange turister i Lofoten om sommeren, med hyggelige, imøtekommende, nysgjerrige, parkering. for gjest å handle bærekraftig men da først og fremst i noen pressområder. interesserte, høflige, blide og eventyrlystne gjester. 4 Videreutvikle helårlig reiseliv Ordskyen under viser hvilke pressområder som Flere Lofotinger opplever også en egenverdi og Merket for bærekraftig reisemål administreres av 5 Styrke kompetansen ble løftet frem av flest. Bokstavstørrelsen indikerer glede over å være vertskap, være behjelpelig med Innovasjon Norge. For at et reisemål skal kvalifisere 6 Rigge reisemålet for fremtiden hvor ofte stedet ble nevnt: å svare på spørsmål og dele av sin kunnskap til de for merket må det jobbes med bærekraftige løs- som besøker Lofoten. De forteller om fine men- ninger både fra destinasjonsselskap, næringsak- Innbyggernes holdninger til reiseliv i Lofoten neskemøter, relasjoner, nye vennskap, gjensidig tører og kommuner. Reisemålet skal besvare 47 Som ledd i å kvalifisere for merket Bærekraftig læring og gjensidig nysgjerrighet. kriterier og 117 indikatorer som omhandler ivare- reisemål skal destinasjonsselskapet måle pulsen takelse av natur, miljø og kultur, styring av sosiale på lokalbefolkningens holdninger til reiseliv. Over halvparten av innbyggerne i alle kommunene verdier og lokalsamfunn og økonomisk lønnsomhet. Nordlandsforskning har på oppdrag fra Destination svarer at turismen har bidratt til å gjøre dem mer I tillegg til å besvare kravene som ligger i merke- Lofoten gjennomført en undersøkelse med dette stolt av å bo i Lofoten. ordningen, er det utarbeidet en egen Handlingsplan som mål. Den digitale undersøkelsen ble besvart av for bærekraftig reisemålsutvikling i Lofoten, som over 1000 personer. Tabellen på motsatt side viser kommunene som er medlem av destinasjonssel- den kommunevise fordelingen av respondenter (de Figur 2: Fremstilling av opplevde pressområder blant befolk- skapet har sluttet seg til. I handlingsplanen er som har besvart). ningen i Lofoten. Basert på 789 svar.

86 VI ER LOFOTEN | Bærekraftig reisemålsutvikling Bærekraftig reisemålsutvikling | VI ER LOFOTEN 87 100% Hva er de mest positive sidene ved turismen 90% i Lofoten? 80% Figuren under oppsummerer svarene til 661 per- 70%

60% soner som besvarte spørsmål om hva som er det

50% mest positive med turismen i Lofoten. Svarene

40% illustrerer at dersom reiselivet utvikles på en god © Kristin Folsland 30% måte, så kan det være en viktig bidragsyter til en 20% positiv utvikling for lokalsamfunnene: 10%

0% Røst Moskenes Flakstad Vestvågøy Vågan

Ja Nei Vet ikke Arbeidsplasser/økonomi Kulturtilbud for lokalbefolkning Flere restauranter Figur 3: Har turismen bidratt til å gjøre deg mer stolt av å bo Helårsdrift i Lofoten? N=871 Økt lønnsomhet for handel Flere tilbud (gallerier, cafeer mm) Økt fokus på lokal mat Bra for merkevaren Lofoten Holdninger til reiseliv på en skala fra 1-5 Bra for landbruksnæringen Hva mener lokalbefolkningen må til for å Konklusjon Lokalbefolkningen sine holdninger til reiselivssatsningen sikre bærekraftig utvikling av reiselivet? Denne innbyggerundersøkelsen viser at befolk- Lokalbefolkningen har mange forslag til hva som må ningen i Lofoten vurderer reiselivsnæringen som

Eiere fritidsbolig 3,8 til for å sikre en bærekraftig utvikling av reiselivet. viktig for både næringsliv og befolkningsutvikling i

Røst 3,8 642 personer kom med en rekke forslag: Mange av Lofoten. Mange mener at reiselivet bidrar til å sikre

Moskenes 3,3 disse handler om behovet for bedre infrastruktur; gode lokalsamfunn og turismen har bidratt til å gjøre Lokalsamfunn tilrettelegging av tilstrekkelig med toaletter, avfall, mange stolte av å bo i Lofoten. Undersøkelsen viser Flakstad 3,2 Levende lokalsamfunn Vestvågøy 3,3 Attraktive bosteder parkering og bedre veinett. Videre trekker mange samtidig at befolkningen er bekymret og utålmodig

Vågan 3,7 Ivaretakelse av gammel bebyggelse frem behovet for å tilrettelegge bedre i naturen for å sikre en bærekraftig vei videre gjennom tilret- Stopper forfallet i bygdene Lofoten total 3,5 gjennom fysiske tiltak for å forebygge slitasje, telegging, strategisk markedsorientering, forvalt- Økt stolthet men også behovet for å informere og kommun- ning av naturområdet og finansiering av fellesgo- 2,5 3 3,5 4 isere om ønsket ferdsel og om pliktene som ligger dene. Svarene til innbyggerne samsvarer godt med i allemannsretten. Innbyggerne er også opptatt målene som allerede er nedfelt i Handlingsplanen av behovet for regulering og forvaltning i naturen. for bærekraftig reisemålsutvikling i Lofoten. Lokalbefolkningen ble også bedt om å vurdere sin Man må kanalisere fremfor å legge til rette over- holdning til reiseliv på en skala fra 1 til 5 hvor 1 var alt, begrense ferdselen på utsatte steder og øke Kilder ikke positiv og 5 var svært positiv. Tilrettelegging i natur fokuset på verneverdiene. Mange tar også til orde Antonsen, K. 2019; Holdninger til turisme blant innbyggerne og tettsteder i Lofoten. Bærekraftig reisemålsutvikling Lofoten, tilgjengelig I snitt skårer Lofotingene 3,5 hvilket indikerer Bedrer infrastrukturen og for sterkere regulering av AirBnb. Markedssiden en samla holdning mellom verken eller (3) og pos- kollektivtrafikken trekkes også frem av innbyggerne: Lofoten bør hos Destination Lofoten itiv (4). Mens innbyggerne på Røst og i Vågan er Bedrer tilrettelegging (toaletter, satse på kvalitet fremfor kvantitet gjennom strat- Destination Lofoten 2018; Handlingsplan for bærekraftig rei- stier, avfall, skilting) mest positive og skårer sine holdninger noe over egisk segmentering, fokusere på nærmarkedene semålsutvikling i Lofoten. Tilgjengelig på https://lofoten.info/ Bra at bærekraft settes på agenda gjennomsnittet, bidrar innbyggerne i Flakstad, fremfor Asia og cruise og satse videre på å utvikle sites/l/lofoten.info/files/handlingsplan_for_baerekraftig_ Moskenes og Vestvågøy sine skåringer til å trekke skuldersesongene. Sist men ikke minst er det flere reisemaalsitvikling_i_lofoten_vedtatt_i_dl_og_fem_kom- den samla holdningen tilsvarende ned. innbyggere som nevner behovet for finansiering av muner_vaar_2018.pdf fellesgoder gjennom innføring av turistskatt eller Menon Economics 2019; Ringvirkningsanalyse av reiselivet lignende. i Lofoten og Vesterålen. Caserapport 10.05.19. Tilgjengelig på https://www.nhoreiseliv.no/contentassets/e65ed- 0259b4e4756bc689021aa74cf5e/rapport-ringvirkningsana- lyse-av-reiselivsbransjen-i-lofoten-og-vesteralen.pdf

88 VI ER LOFOTEN | Bærekraftig reisemålsutvikling Bærekraftig reisemålsutvikling | VI ER LOFOTEN 89 Hver bidige dag, om så i fokk og rokk, stiller unge, eldre og voksne lofotinger gratis opp for å gi oss og våre barn utvidet omsorg gjennom et bredt, folkelig og kompetent kultur- og idrettstilbud. Hvorfor? Hvordan hadde Lofoten sett ut uten dugnaden?

Av Laura Johanne Olsen, SALT

Langt mer enn kakebaking oppsummerer Christian. Alpinbakken har alltid Typiske eksempler på dugnadsinnsats er å bake vært en dugnadsdrevet og -krevende klubb som i en kake til jubileet eller festdagene. Andre, og mer Svolvær har slitt med vanskelig tilkomst over isen krevende måter å gi av sin tid på kan være som og kuperte forhold med lite snøtilfang, men etter trener eller leder av en frivillig organisasjon eller at klubben kjøpte snøkanonanlegg og fikk anlagt vei forening. Men så finnes det jo muligheter for dug- helt frem til heisområdet, kunne alpinbakken plut- nadsinnsats som overgår de aller fleste. For å holde selig utvide sesongen og åpningstidene betraktelig. Kongstinden Alpinsenter i Svolvær åpent i fire til Nå holder bakken åpent så mye som fem dager i seks timer kreves det 20-25 timers arbeidsinnsats. uka, og med utvidet tilbud, kommer behovet for

© Espen Mortensen Dette gjøres opp til fem dager i uken i høysesongen utvidet dugnadsinnsats. Å legge snø i en såpass vinterstid, og det er utenom alle frivillige trenere i bratt og steinete alpinbakke som Kongstinden alpinklubben som stiller opp i bakken kveldstid for krever så mye som 15 mennesker som tilsammen å lære ungene å bli trygge i fjell og snø. jobber 40 timer i døgnet, totalt 600 timer over 10 døgn! «Jeg har nå holdt på så lenge at til og med det Christian Størmer er en av de som har lagt ned tunge vedlikeholdsutstyret, som tråkkemaskinen, har flest timer i dugnadsarbeid vinterstid. Han anslår blitt byttet ut tre ganger i løpet av min dugnads­ å ha brukt 500 timer i året over 17 år i gjenoppbyg- karriere», humrer Christian. Men innsatsen har gitt gingen, vedlikeholdet og driften av Kongstinden resultater. I dag har Kongstinden alpinklubb over Alpinsenter. Hvorfor i all verden? «Jeg må ærlig 200 aktive medlemmer og et raskt økende skik- talt si at jeg ikke alltid vet helt sikkert hva som er jørere finner stor glede i det stolte og fine anleg- min sterkeste grunn i det store og hele, men jeg get. Finnes det ikke grenser for hva vi kan skape har en sterk egeninteresse i resultatet. Jeg synes jo på dugnad? det er artig og givende for meg selv og familien»,

90 VI ER LOFOTEN | Dugnad Dugnad | VI ER LOFOTEN 91 i bygda. «Jeg har jobbet mer enn 40 år på dugnad, viktige innsatsen ble Harry Strøm, sammen med og skjønte ganske tidlig at både målet og veien frem Dag Scherffenberg, tildelt den høythengende Røde

måtte føles meningsfull for meg. Kakelotteri er ikke © Espen Mortensen Kors Fortjenestemedalje i 2018. © Espen Mortensen min form for dugnad», smiler den lystige Frid når hun snakker om egen drivkraft. Hvordan formidle dugnadens egenart? Takk og pris for at det finnes slike innsatsvillige folk Og uten dugnaden ville kanskje Vågan kommune i Lofoten. Mon tro om turistene som vandrer i de vært uten det som i dag er kommunens lokalmedi- bratte og luftige Lofotfjellene forstår hvor mye av sinske senter, fordi også dette ble initiert og satt i deres opplevelser som er et resultat av viktig arbeid gang av frivillige krefter i Svolvær Sanitetsforening. som gjøres på frivillig basis? Vil det gjøre noe med Siri Bjercke har vært engasjert i frivillig arbeid holdninger og adferd blant tilreisende til Lofoten Ildsjeler siden hun var i 14-årsalderen. Først gjennom Litt rart å tenke på egentlig, men en av samfunnets dersom de besøkende kjenner til at gapahuken er Uten den frivillige innsatsen og lobbyvirksomheten kristelig ungdomsarbeid og deretter gjennom aller viktigste oppgaver er faktisk drevet på dugnad. bygd på dugnad? Av en familiefar og hans 1.klass- fra ildsjeler ville vi sannsynligvis vært foruten de Sanitetsforeningen har Siri vært ansvarlig for både Harry Strøm i Svolvær Røde Kors Hjelpekors er én ing. Der førsteklassingen presiserer at det er flott å store idrettshallene, samfunnshusene, kultur­ barnehagedrift og sykehjem. Også hun har vært i av dem som blir tilkalt hvis det skjer en ulykke i dele gapahuken med turisten deler av året så lenge husene, skiheisene og de preparerte løypene. Til full jobb og travel småbarnsforelder, men selv da fjellet. Noe det dessverre gjør stadig oftere gjen- at han ikke «flytter inn der». og med omsorgstilbudene ville sett annerledes ut ga hun av sin egen knappe fritid. I dag er hun aktivt nom hele året. Denne type redningsinnsats krever uten frivillig innsats. engasjert for eldre, og for fattige i andre land, men styrke, kompetanse og øvelsesbasert erfaring. «I Det er flere som trenger et innblikk i hva dugnad mest av alt for en bedre integrering av flyktninger den tiden jeg var mest aktiv la jeg sikkert ned 20 er og hvor viktig det er spesielt i lokalsamfunn. Bygdeheimen i Skjelfjord ville i alle fall ikke blitt og innvandrere til kommunen. Hele livet hennes timer i uken. Da planla, ledet og gjennomførte jeg Hvordan integreres inn i et lokalsamfunn? Det er et toppmoderne leilighetskompleks med syv har vært fundert i frivillig innsats og omsorg for kurs som det tok lang tid å bygge opp. Nå som jeg viktig med integrering av alle tilflyttere til Lofoten; leiligheter, samdrevet kortidsutleie og en bruktbu- andre. Som hun selv pleier å si, «det jeg har fått har trappet litt ned, har jeg heller viet dugnadsinn- uavhengig av om de er unge eventyrlystne tilrei- tikk uten den massive frivillige innsatsen lagt ned av tid, evner og anlegg har jeg ikke fått for egen satsen mer mot egen fornøyelse gjennom klopping sende som vil surfe og stå på ski i vår spektakulære av innbyggerforeninga. «Det finnes egentlig ingen fornøyelses skyld. Det har jeg fått for å bruke. Dette av stier og kvisting av skiløyper», reflekterer Harry natur, eller om det er flyktninger og innvandrere grenser for hva som kan skapes på dugnad. Men for er en tanke som forplikter», konkluderer hun. Siri er som begynte i Hjelpekorpset allerede i 1981 og aktiv som av ulike årsaker er plassert i et samfunn som oss ble det etterhvert viktig å holde oss innenfor et en person som oppriktig bryr seg om andre og som gjennom hele 90-tallet. Harry har vært instruktør er totalt annerledes fra det de er vante med. grensesnitt i form av tid, kompetanse og mengde gjerne bidrar der hun kan. Hun yter fortsatt langt i ulike friluftdisipliner, i førstehjelp, i redning og i fysisk arbeid. Utover det ser vi ingen grenser», sier over enhver sprek tenåring, men hun vurderer nå skredsøking, «også har jeg jo jevnt over blitt plaga Hvordan kan vi formidle fortellingen om dugnaden Frid Arntzen som er blant de som har gitt nytt liv å begrense seg. Med tiden. med undervisningsoppdrag i alle år», sier han med i kommunikasjon til våre besøkende og våre tilflyt- til den gamle bygdeheimen i Skjelfjorden. «Da vi et smil. Som de aller fleste synes også Harry dug- tere? Hvilket språk skal vi bruke for å formidle dyre- bygde Skjelfjord Panorama, som bygdeheimen nå nadsarbeidet har vært givende og blitt motivert av bar tid, hengiven innsats og vakre øyeblikk sammen heter, jobbet vi fysisk hardt i en avgrenset men svært de viktige resultatene som det gir. Tapet ved å ikke med flere generasjoner ute i den frie naturen? arbeidskrevende periode. Deretter har vi fordelt ha et hjelpekorps ville vært langt mer kostbart og risikoen på så mange som mulig gjennom et aksje­ «jeg synes det er for galt at redningsinnsatsen skal selskap med 22 aksjonærer i ulike størrelser som havarere bare fordi at jeg ikke stilte opp», poen-

holder dugnadsdriften på et jevnt og akseptabelt © Espen Mortensen gterer Harry og lar den løse oppfordringen henge innsatsnivå. Vestside Story AS utfører forefallende litt i lufta. «Hjelpekorps er skjøre greier, fordi vi er vedlikehold inkludert snømåking og gressklipping. helt avhengige av kvaliteten og kompetansen blant Den beste inntjeningen dette bygdeselskapet likevel de som styrer for at korpset skal levere redningst- har er et godt samhold i bygda og en gledelig tilfly- jenesten. Hjelpekorpset er tuftet på kunnskap, fer- © Espen Mortensen tting av både unge og eldre. Dette er svært givende digheter og utstyr, og alt dette skal vedlikeholdes og for meg personlig og for bygda. Også lærer jeg noe forvaltes jevnt og godt hele tiden. Den forulykkede nytt hele tiden», konkluderer Frid fornøyd. Nå har utenfor allfarvei kan ligge utenfor dekningsområdet det bodd folk i Skjelfjorden Panorama i snart tre for helikopter og har da ikke noe annet valg enn et år, og pågangsmotet har gått over i en helhetlig frivillig redningslag og er prisgitt deres viktige kom- drift av et aksjeselskap med det formål å skape liv petanse», understreker Harry. For nettopp denne

92 VI ER LOFOTEN | Dugnad Dugnad | VI ER LOFOTEN 93 Som nordlending, er jeg godt vant med både lange De siste to årene har jeg kjørt til jobb, en tur som tar netter og lange dager. Men som relativt fersk 30 minutter hver vei. Ved vanskelige kjøreforhold Lofotlys Lofoting, er jeg slettes ikke vant med Lofotens på vinteren hender det at jeg nærmer meg 45 eller vær- og lysforhold. I geografistudiene lærte jeg 50 minutter. Ved gode kjøreforhold, før bobiltur- om pendlervillighet, kritiske grenser for valg av ismen virkelig starter, kanskje rundt 25 minutter. bosted i forhold til avstand fra jobb, infrastruk- Ja, det er litt ergerlig når bilturen blir lengre enn turens kapasitet og mange andre utfordringer som vanlig etter en lang arbeidsdag. Men likevel! Likevel, Av Emil Røthe Johannessen, SALT Kari og Ola Normann må forholde seg til. I løpet opplever jeg de fleste bilturene som en uendelig av studieperioden tenkte jeg aldri spesielt over vakker og spennende reise til og fra jobb. Stort sett at disse utfordringene en gang skulle bli relevant hver dag. Hvorfor spør du? Lyset, været, naturen. for meg selv. Kanskje fordi at jeg på daværende Det første jeg gjør når jeg våkner på morgenen ett tidspunkt bodde i studentleilighet 500 meter fra eller annet sted på innersiden av Lofoten, er å gå Vi er alle enige om at lyset spiller en viktig rolle når en spør seg Universitetet? Eller kanskje fordi jeg før studiene til vinduet for å sjekke været. Og jeg vet aldri hva selv om hva det er som gjør Lofoten unik. Siden vi ligger såpass bodde hjemme hos mor og far, og ikke brydde meg jeg får. Har himmelen en kald og arktisk, blålilla, langt nord, har vi lange dager på sommeren og korte dager på spesielt mye om avstander, tidsbruk og bilisme? dus farge? Eller har den varme farger i gult, rødt vinteren. Det er vi ikke alene om å ha. Likevel tiltrekker Lofoten og blått? Er det snø, regn, vind? Eller er det for en seg fotografer fra hele verden, som alle er ute etter å fange det I studiene lærte jeg at maksgrensen for pendlere gangs skyld helt stille? i Norge var rundt to timer, mens de aller fleste unike lyset som preger stedet. Besøkende har referert til at det © Espen Mortensen ikke var villige til å pendle lengre enn 30 minutter. I løpet av 365 dager, fremstår hver eneste biltur til å befinne seg i Lofoten er som å befinne seg i et vannmaleri, Mellom forelesningene snakket vi sjeldent om pen- jobb som helt unik. Totalt annerledes enn dagen hvor fargene på himmelen har myke, duse overganger som bare dling og bilkøer som en særlig positiv greie. Likevel før. Noen ganger, i det jeg kjører over den store brytes av den sterke fargekontrasten fra de spisse fjellene som var det få av oss som kunne skilte med noen særlig åsen hvor utsikten utover havet på yttersiden skyter opp mot himmelen. praktisk erfaring i faget. viser seg, skifter lyset karakter. Fra å være dus, gult og oransje på innersiden, til å bli blått i ulike nyanser som står i sterk kontrast til de brune, grå, svarte, grønne eller hvite fjellene. Eller samarbeider himmelen og havet med fjellene, og viser meg 15 nyanser av grå? Vinterstid deler jeg denne opplev- elsen med fototurister som står i fjæra eller langs veien. En morgen var det 35 fotografer langs veien.

Etter to år som pendler i Lofoten, har jeg lært en ting: Lyset, været og bilturen til jobb er aldri den samme. Det føles som om jeg kjører en ny vei, nesten hver eneste dag. Lite ble nevnt om disse pendleropplevelsene nevnt i rom 361 på NTNU i løpet av våren 2013. Det skal påpekes, at å pendle samme distanse mellom ring 3 i Oslo og Lillestrøm tror jeg for meg, er uaktuelt.

94 VI ER LOFOTEN | Lofotlys Lofotlys | VI ER LOFOTEN 95 Flyttestrømmene går fra bygd til by, og alle vil bo sentralt. jeg vet full, folk kommer hjem og det popper opp nye – Jeg vil absolutt si at Sennesvik er et sted i vekst Tror vi gjerne. Så hva er det som skjer når enkelte bygder i hus, forteller Svendsen. og med et tydelig generasjonsskifte, fastslår Kärn. Lofoten nærmest virker som en magnet på tilflyttere? Suksessfaktoren er et aktivt bygdelag som gjør en Surfebølgen stor innsats for å samle bygdefolket til en rekke Men ikke alle som slår seg ned i Steinfjorden kom- aktiviteter gjennom året, mener hun. mer på grunn av skolen. For gründer av Arctic – Grendelaget er roten til suksessen, og i tillegg Coworking Lodge på Tangstad og tilflytter, Rolf at det har bosatt seg en masse trivelige folk her som Bygda – en magnet for Oftedal kan forklaringen på Steinfjordens popu- trives i lag og holder sammen også utenom grende­ laritet beskrives med ett enkelt ord. laget, sier Kärn. Mange av de som har slått seg ned – Surfing! De fleste jeg kjenner som har bosatt har lokal tilknytning, andre er kommet utenfra, og tilflyttere seg her er surfere som har flyttet hit på grunn av det, noen har fulgt med på flyttelasset hjem til Lofoten. forteller Oftedal. Det sosiale miljøet og felleska- Da Kärn som er fra Leknes og hennes svenske pet med andre med samme interesse er en viktig ektemann bestemte seg for å flytte til Lofoten vis- trivselsfaktor. Da han og medgründer Stian Morel ste de at de ikke ønsket å bo på selve Leknes, men i 2016 bestemte seg for å leve ut surfedrømmen gjerne et sted ikke alt for langt unna. Selv hadde Av Hilde R. Johnsen, SALT i Lofoten var de forberedt på en rolig tilværelse i ikke Kärn noe forhold til Sennesvik fra tidligere. ensomhet. – Jeg hadde kanskje vært der 2-3 ganger før, «Grunnlaget for suksess ligger i fokuset på kollektiv Ida Christensen mener likevel bygdene i større grad – I stedet opplevde vi i perioder nesten å bli over- forteller Kärn som havnet tilfeldig i bygda via en inkludering med full individuell frihet». Slik oppsum- må være åpne for forandring for å være attraktive stimulert sosialt, forteller gründeren. arbeidskollega med tilknytning til stedet. Det har merte Høgskulen for landbruk og bygdenæringer i for tilflyttere, og hadde gjerne sett at de mange I dag tar han og Stian imot andre som ønsker å hun ikke angret på. 2012 vekstsuksessen til den vesle bygda Finnøy i småplassene var enda sterkere knyttet sammen. bo og jobbe i Lofoten for kortere eller lengre peri- – Det er noe eget med å kjenne alle i bygda, og at Hamarøy. Det er en oppskrift som ser ut til å være – Jeg tror mange tilflyttere ser på Lofoten som oder, og har skapt sine egne arbeidsplasser i en alle kjenner deg. Sennesvik er lite nok til at man blir gjeldene også for flere av bygdene i Lofoten. et stort lokalsamfunn mer enn som mange mindre tidligere rorbu på Tangstad. Et ungt miljø i området lagt merke til og sett, sier Kärn. bygdesamfunn, fastslår Christensen. med flere etablere bidrar også til at flere lokale vel- – Bygda representerer muligheten til en mer fleksi- ger å slå seg ned, mener Oftedal. bel hverdag, samtidig som man kan bidra til å skape Eksempelet Steinfjorden – Steinfjorden er et fint sted å bo, nært naturen, noe eget. Denne friheten har vært viktig for alle våre I Steinfjorden på Vestvågøy har bygda fortsatt å samtidig som man bor relativt sentralt med kort vei venner som har endt opp i Lofoten. De fleste av dem blomstre, selv etter at den kommunale skolen i til butikk, sentrum og treningsfasiliteter. Sånn sett har valgt å bo i bygdene, forteller Ida Christensen, 2013 ble lagt ned. Iherdig dugnadsinnsats, blant handler det kanskje ikke så mye om hva bygda har utflyttet Oslo-jente med base som frilanser på annet gjennom etablering og drift av den private gjort riktig, men hva Vestvågøy har gjort riktig som Ramberg i Flakstad. Montesorriskolen på Eltoft har gitt sitt bidrag til helhet. Og så ender man opp med å bo i Steinfjorden veksten. Ett år etter nedleggelsen stod et flunkende fordi det både er nært Leknes og nært surfing, refl- Svarene vi har fått i Jakten på Lofoten viser at det nytt tilbygg til det tidligere kommunale skolebyg- ekterer Oftedal, som selv har endt opp med å bo ofte er naturen som lokker tilflytterne til Lofoten og get klart. Året etter var det klart at også bygdas utenfor selve Steinfjorden rett og slett fordi bygda © Christoffer Engstrom til bygdene – men folkene og følelsen av tilhørighet barnehage måtte utvide, og i fjor var en etterlengtet er så populær at det er vanskelig å finne ledige hus. som får dem til å bli. barnehageutbygging endelig fullført. Rektor Frank Robert Svendsen er ikke i tvil om at Vei ingen hindring «[…]Et lite samfunn der alle kjenner alle. skolen med 60 elevplasser har hatt stor betydning I Sennesvik er det ikke først og fremst surfebølgen, […]Flotte folk som hjelper hverandre. Et for den positive utviklingen i bygda, og at dugnad- men lokal tilknytning som har stått for veksten, for- helt unikt samhold. Man føler at man har sinnsatsen som legges ned i skolen er gull verdt teller Bjørg-Elin Kärn med drøyt ett års fartstid i flere venner her[…].» for Steinfjorden. bygda. 12 minutters kjøring fra Leknes over den Utdrag fra besvarelse i Jakten på Lofoten – Ingen tør å sette seg ned et sted storsamfunnet bratte og svingete Einangen er ingen hindring for truer med nedlegging. I Steinfjorden har det snudd. Kärn og andre unge familier som har slått seg ned i «I Lofoten er hjertene varme og hjem- Folk føler seg trygg på at her blir barnehage og skole bygda. Neste år vil syv av førsteklassingene komme mene åpne alltid» fremover. Det gjør at de tør å bygge. Skolen er fylt fra Sennesvik når datteren hennes begynner på Utdrag fra besvarelse i Jakten på Lofoten opp med barn fra nærområdet, barnehagen er så vidt Fygle skole.

96 VI ER LOFOTEN | Bygda en magnet for tilflyttere Bygda en magnet for tilflyttere | VI ER LOFOTEN 97 Hvis en ser for seg det europeiske kontinentet på I møte med de store samfunnstrendene preges verdenskartet finner man en kjede av øyer som samfunnsdebatten av ord som innovasjon, teknolo- stikker ut i Norskehavet øverst til venstre. Lofoten giutvikling og kunnskap. Alle næringer påvirkes av har siden tidenes morgen vært preget av tilgan- teknologiske trender som automatisering, digi- gen til hav og fisk. Tilgang til hav og fisk gjorde talisering og robotisering, og av både økt global, Lofotens mange samfunn velegnede for utviklingen regional og lokal konkurranse. For å møte disse av regionen som et viktig fiskeri- og handelssted trendene snakkes det om at næringene må være langs Norges utstrakte kyst. Hvordan påvirkes de innovative, kunnskapsintensive og lønnsomme. Så fiskeri- og handelsbaserte Lofotsamfunnene av de hva skal til for å videreutvikle Lofotens havnæringer, globale megatrendene som økt mobilitet, handel øke innovasjonstakten, og utløse lokale synergier i og konkurranse? næringslivet? Og på hvilken måte henger samfunn, arbeidsmarked, næringsliv og bolyst sammen? De vanskelige spørsmålene Andre endringer som i stor grad preger Norge, er nye Konkurranse, kunnskap og innovasjon trender i bosettingsvalg og næringsliv. Tilflytting til Økonomisk konkurranse kan defineres som en aktiv byer og fraflytting fra bygder – sentralisering, er rivalisering mellom mennesker eller aktører for økt en prosess som er i ferd med å snu den tradis- profitt, vekst og økt verdiskaping. Siden økonomisk jonelle og desentraliserte bosettingsstrukturen i konkurranse baserer seg på profitt, vekst og ver- Norge på hodet. Hvorfor sentralisering skjer har diskaping, handler konkurransen på mange måter ikke noe enkelt svar, men at Lofoten kan tilby noen om å tilby det beste produktet, tjenesten eller ser- kvaliteter som helt klart kan ha stor betydning for vicen for kundene. Dermed bidrar konkurranse- unge i etableringsfasen og barnefamilier er det liten forhold til økt innovasjonspress. Generelt bidrar tvil om. Mange tilflyttere har søkt lykken mellom nye teknologier til økt konkurranse i de aller fleste det store havet og de bratte fjellene. Mange flytter markedene i dag, på samme måte som at de første også videre etter en periode. Det gjør det relevant fiskerne som tok i bruk ekkoloddet hadde lettere å spørre hvordan vi som Lofotinger kan bidra til økt for å finne ut hvor fisken stod, enn fiskere som var I et lite hjørne av trivsel og lokal forankring for tilflytterne? mindre ivrige på å ta i bruk ny teknologi. Men hva er det som skal I dagens forskning innen økonomi, innovasjon til for at samfunn basert på og samfunn har faktorer som bidrar til innovas- en liten verden tradisjonelle lokaliserings­ jon og utvikling fått stor oppmerksomhet. Sett i strategier overlever i en lys av globalisering og økt konkurranse mellom stadig mer globalisert og aktører, blir det derfor ekstremt viktig for både Av Emil Røthe Johannesen, SALT moderne verden? bedrifter, lokalsamfunn og regioner «å henge med» i utviklingen. Konkurransen er både global, Kaster vi et blikk tilbake på historien vet vi at sam- nasjonal og regional. Men siden bedrifter er forank- De to siste tiårene har vært preget av store samfunnsmessige © AmyHumphries funn alltid har utviklet og endret seg. Likevel, har ret på en eller flere lokasjoner, er det stor enighet endringer. Utviklingen i transport­sektoren og økonomisk glo- alltid geografi hatt stor betydning for samfunnsut- om at bedrifter innenfor avgrensede regioner kan balisering har bidratt til at den internasjonale varehandelen har vikling. Samfunn med tilgang til elver og hav, gjorde dra fordel av hverandre gjennom konkurranse og økt drastisk. Samtidig er det lettere enn noen gang for men­ det lettere å drive handel. Steder med gunstige samarbeid. jordforhold for å drive jordbruk muliggjorde sam- nesker å reise lange avstander på kort tid. Utviklingen har ikke funnsetableringer med råvareproduksjon som livs- For at næringsliv og samfunn skal møte de store bare gjort det lettere å bestille ny dress i skreddersøm fra Italia, grunnlag. Men hva er det som skal til for at sam- trendene som dominerer hele den vestlige verden, levert rett i postkassen som står ute ved oppkjørselen. Økt mo- funn basert på tradisjonelle lokaliseringsstrategier er det ifølge samfunnsforskningen flere faktorer bilitet har også ført til økt konkurranse både mellom land, re- overlever i en stadig mer globalisert og moderne som bør etterstrebes både av næringsaktører, gioner, kommuner og bedrifter. verden? kommuner, fylker og lokalbefolkningen. Blant

98 VI ER LOFOTEN | I et lite hjørne av en liten verden I et lite hjørne av en liten verden | VI ER LOFOTEN 99 annet vil utdanningsnivået påvirke næringsliv- ets konkurranseevne.­ Samtidig kommer økt lokal konkurranse og kunnskapsflyt mellom aktørene alle bedriftene til gode. Det finnes flere eksempler på regionale næringsaktører som har organisert seg i nettverk eller klynger for å bygge forsknings- og utviklingsprosjekter som er større enn hva enkelt­ bedriftene selv klarer å finansiere. Private invest- eringer i forskning­ og utviklingsprosjekter er en av flere faktorer som bidrar til innovasjon, økt verdi­ skaping og utvikling av nye arbeidsplasser. En kan likevel stille spørsmål ved hva avstanden mellom det lokale næringslivet og kunnskapsutviklingen har å si for den regionale innovasjonen. © Espen Mortensen

Fremsikt Næringslivets utvikling spiller en sentral rolle for bosetting og sysselsetting i regioner og for å styrke den regionale utviklingen. Næringslivet eksisterer imidlertid ikke isolert eller løsrevet fra omgivelsene. Næringsaktører er samfunnsaktører, som selv har direkte påvirkning på samfunnsutviklingen, både gjennom sysselsetting, lokal kunnskapsutvikling, synergieffekter og gjennom samfunnsansvar.

Så hvordan kan da Lofoten se ut i fremtiden? Det er liten tvil om at regionalt næringsliv bør, eller må, etterstrebe innovasjon og utvikling både gjennom samarbeid og konkurranse. Et sentralt spørsmål er hvordan implementering av nye teknologier og løsninger kan bidra med konkurransefordeler, men samtidig stimulere til utviklingen av et kompetent regionen vil kunne bidra både til økt regional verd- Særtrekk og konkurransefordeler Samtidig er det viktig å huske at Lofoten har noen lokalt arbeidstakermarked. iskaping, økt sysselsetting og hardere konkurranse. Det er sterk vekst i både havnæringene og i turis- helt unike konkurransefordeler. Selv om de store men i Nord-Norge. Samtidig har vi noen demo­ samfunnstrendene er med på å forme morgen­ Når det kommer til økonomiske strategier, kan Andre perspektiver som har stor betydning for grafiske utfordringer knyttet til befolkningsutvikling­ dagens næringer på godt og vondt, er det fortsatt stordriftsfordeler i større grad i framtiden tenkes regioners utvikling er tilstedeværelsen av univer- og sentra­lisering. Ved å investere i kunnskap, inves- viktig for arbeidstakere å kunne leve i trygge sam- oppnådd gjennom utbedret infrastruktur og sam- siteter og høyskoler. Naturgitte forhold i regioner terer en i næringslivet. Investeringer i næring- funn, med frisk luft, nærhet til natur og muligheter lokalisering (agglomerasjon) i regionen. På en annen har som nevnt hatt stor betydning for den lokale slivet, bidrar til sysselsetting. Ja, det er viktig å få for gode familiære opplevelser. Sett i lys av dette side kan motstridene perspektiver bygge opp under næringsaktiviteten. Disse naturgitte forholdene Lofotungdommen til å flytte hjem etter endt utdan- befinner Lofoten seg i en helt unik posisjon i møte hardere regional og lokal konkurranse. Det vil være legger fortsatt viktige og avgjørende premisser for ning. Ja, det er viktig med utenlandsk arbeidskraft. med fremtiden, både for å kunne tiltrekke seg kom- hensiktsmessig å bygge opp en regional strategi for hvilken næringsaktivitet som naturlig kan bedrives. Begge bidrar stort til utviklingen i Lofoten, men petent arbeidskraft og for å videreutvikle eksister- hvordan en bedre kan utnytte hverandre gjennom Likevel ser en konturene av at regioner med univer- det er potensiale for å rekruttere flere Lofotinger. ende næringsliv. samarbeid og konkurranse, og ta i bruk ny teknologi siteter og høyskoler i større grad bidrar til regional Mange flere. Men først må det avklares hvilken type og nye løsninger. Å satse på innovasjon, økonomi utvikling, verdiskaping og sysselsetting, gitt at kunnskap det er behov for, og at prosessen starter Det finnes ingen mer interessante steder i verden og teknologi vil skape etterspørsel etter kompetent kunnskapen som utvikles bidrar inn i det regionale i rett ende. enn Lofoten. Akkurat nå! arbeidskraft. Tilførsel av kompetent arbeidskraft til næringslivet.

100 VI ER LOFOTEN | I et lite hjørne av en liten verden I et lite hjørne av en liten verden | VI ER LOFOTEN 101 Masseturisme på små steder gir utfordringer. Gjennom besøks- lokalsamfunnet. Hanne Lykkja bruker Kvalvika ved – Slik vil turismen i større grad enn i dag bidra til forvaltningsprosjektet tar Nordland fylkeskommune grep for Fredvang som eksempel. verdiskaping og styrking av lokalt servicetilbud. Utleie – Dette er et svært populært utfartsområde, av sykkel kan være en idé. Underveis fra Fredvang til å få fram lokalbefolkningens stemmer. – De som bor midt i det med anslagsvis 35.000 – 40.000 besøkende årlig. Kvalvika vil de besøkende ha flotte opplevelser mens sitter på uvurderlig kunnskap og erfaring, sier prosjektmedar- Og det er bare begynnelsen. Det kan stå 70 telt på de ferdes gjennom kulturlandskapet. Vi må legge til beider Hanne Lykkja. stranda her, og selv om folk går videre dagen etter, rette for gode møter mellom folk som bor her og de kommer det nye hele tiden. Slitasjen på gresset er som kommer på besøk. Bygdene våre er jo like attrak- stor, og alle camperne trenger selvsagt å gå på do. tive startpunkt for fjellturer som landsbyene i Alpene Dette blir ikke trivelig, verken for lokalbefolknin- eller vandringer i Toscana, sier Lykkja. Best når bygda gen eller turistene. I tillegg har det vært trafikale Informasjonstavler som appellerer til felles ans- problemer, med parkeringer langs veien som hin- var for sårbare områder blir også diskutert. drer utrykningskjøretøyer og gjør at bonden ikke – Det er verdt å prøve. Dersom et område nærmer får være med å kommer fram med traktoren når det haster å få seg tålegrensen, går det an å oppfordre turistene til høyet i hus, sier hun. å campe et annet sted. Stadig flere er bevisste på naturens sårbarhet, og vi må teste om slik informa­ 200 p-plasser – eller? sjon virker, sier Lykkja. bestemme Kommunen foreslo å anlegge en stor parkering- splass i Kvalvika, med plass til 200 biler, for å få Her er vårt syn! slutt på villmannsparkeringen innover Torsfjorden. Skissene som utvikles på kræsjkursene kan senere Av Hanne Løkås Veigård, for besøksforvaltningsprosjektet Men det er da deltakerne på kræsjkurset stopper danne grunnlag for søknader og målbære byg- opp: Hva er behovet - egentlig? Hva er kjernever- das innspill overfor næringsliv og myndigheter. «Kræsjkurs» kalles de kortvarige kursene som Sjarmerende? dien i opplevelsene? Ønsker vi faktisk å sluse enda Kartskisser som viser hvilke områder som passer fylkeskommunen­ inviterer lokalbefolkningen til. Enkelte steder i Lofoten nærmer seg en tålegrense. flere turister til Kvalvika? til hva er godt egnet for å illustrere verdiene som Målet er å finne helhetlige løsninger som sikrer Mens lokalbefolkningen tidligere gledet seg til ny – Kræsjkurset svarer med at de ikke vil ha park- er under press. at reiseliv og besøksnæringer tar hensyn til ulike sesong med mer liv og røre og nye folk å prate med, eringsplass i Kvalvika. I stedet vil de ta imot turistene – Vi merker stor modning underveis i kræs- bygdeinteresser og bidrar positivt til stedets prøver mange nå å skynde seg å nyte godene «før på Fredvang, og derfra sende dem på merket sti til jkursene. Deltakerne behersker verktøyene godt, og utvikling. I første omgang har kræsjkurs vært gjen- hordene kommer». Kvalvika, eller kanskje etter hvert med skyttelbuss deres kunnskap om hvordan ting fungerer blir illus- nomført med Samstræv bygdelag i Flakstad kom- – Vi hører om utfartsområder som ikke lenger inn til snuplassen. Blir det lengre å gå, vil det auto­ trert på en god måte. Stadig flere engasjerer seg i mune, Eggum bygdelag i Vestvågøy kommune og brukes av de fastboende. De opplever at perlene er matisk gi færre besøkende til pressede områder. Med stedets utvikling. Vi merker at de også melder seg Vindstad grendelag i Moskenes kommune. overtatt av turistene. Målet med besøksforvaltning merkede stier kan man også lede folk til gode opplev- på i debatten om forvaltning av Lofotodden nasjon- er å fjerne eller forebygge konflikter, slik at det blir elser på steder der de ikke har gått før. Rundturer er alpark, som åpnet i juni 2019. Det er flott! Tålegrenser rom for både tilreisende og fastboende. Vi må skjøtte populært. I et område som Lofoten er det dessuten – I Lofoten har folk levd lenge med turisme, og den det vi kaller sosial bærekraft og ta innover oss at viktig å unngå trafikk i områder der sauene trenger Du finner mer om besøksforvaltning på prosjektets øker år for år. God besøksforvaltning må ta utgang- besøkstrykket kan bli så stort så stort at sjarmen å få gå i fred. Sauene skjøtter et tusen år gammelt hjemmesider http://www.nfk.no/besoksforvaltning spunkt i lokalbefolkningens behov. Gjennom kræs- forsvinner, for både turister og fastboende, sier beitelandskap. De frodiggrønne beiteliene helt til jkurs slipper de lokale stemmene til. De vet utmerket Lykkja. topps er en viktig del av Lofotens ikoniske landskap. godt hvor skoen trykker. De har følelser for områ- Vi vil bidra til økt trivsel og greie driftsforhold for det de bor i. De kan oppleve fordeler og gleder ved Prøve og feile bøndene. De er dyktige matprodusenter og kultur- turismen, og de vil at turistene skal ha det hyggelig. Begrepet kræsjkurs er ikke tilfeldig valgt. bærere. For de som ønsker lettgåtte turområder og Men blir det for mange besøkende er det ikke så lett – I det ligger at vi ikke skal ha større fart eller dyrere god utsikt, er dyr på beite viktig. for lokalbefolkningen å håndtere det. De som bor på utstyr enn at en kræsj kan tåles. Det er et kurs i å populære destinasjoner bekymrer seg for hva både teste nye idéer raskt, innhente kunnskap, prøve og Verdiskaping naturen, dagliglivet og de fastboende selv tåler av feile, sier hun. Lykkes man med å få turistene inn til sentrum før de turisttrykk. Det er dessuten ikke alle som ønsker På steder som nærmer seg tålegrensen, han- begynner å utforske området, kan de stikke innom turisme, og det kan medføre noen utrivelige møter, dler det blant annet om å spre og styre trafik- det lokale samvirkelaget eller kafeen for å kjøpe sier Lykkja. ken, slik at besøksnæringen blir til berikelse for seg noe godt.

102 VI ER LOFOTEN | Best når bygda får være med å bestemme Best når bygda får være med å bestemme | VI ER LOFOTEN 103 Ingen historie om Lofoten uten tørrfisken. Men hvor stor betydning har denne for opplevelsen av Lofoten i dag?

Jakten på Tørrfisken!

Av Hilde R. Johnsen, SALT

Det er ikke mulig å snakke om stedsmerkevaren Unike forhold Lofoten uten å nevne tørrfisken. Lofotens historie Værhardt, forblåst og med saltstenk i luften – det er uløselig knyttet til dette enestående produktet. er nettopp disse kvalitetene som gjør Lofoten så Uforandret gjennom generasjoner 1000 år tilbake ideell for tørrfiskproduksjon. Dét og en tempera- i tid, produsert av dyktige hender, kvalitetssikret tur som for våre tilreisende gjester i beste fall kan av finstemte neser, og skapt som et resultat av beskrives som eksotisk, men som for tørrfisken er Lofotens unike klimatiske forhold og vår viktig- akkurat passe; mild om vinteren og perfekt kjølig ste faste besøkende – skreien. Vandreren fra på våren. Og ingen steder i Lofoten er bedre egnet Barentshavet i nord som i jakten på de mest opti- til å produsere den tørrfisk enn Røst. Hittil i år er male forhold for å føre arten videre har lagt grun- det eksportert vel 3000 tonn norsk tørrfisk til en nlaget for næring, velstand og samfunnsutvikling verdi av 582 millioner kroner. Mesteparten av dette © Kristin Folsland i Lofoten. Det er sogar kapital fra tørrfisken som torsk. En stor andel av denne fisken er produsert har bygd landet, fastslo avdøde forfatter Frank A. nettopp på Røst. Med unntak av 2017 har verdien av Jensen. tørrfiskeksporten steget år for år de siste 7 årene. Italia er fortsatt uovertruffent vårt største tørrfisk- Næring, ikke kulisser marked og båndene mellom Italia og Røst er sterke. Du ser dem over alt – tørrfiskhjellene, som utgjør fascinerende kulisser for turister på fotojakt gjen- Tørrfisk på museum nom Lofoten. Disse er selve hjertet i en produksjon Da er det ikke så merkelig om opplevelsen av som har satt Lofoten på verdenskartet i århundrer. Lofoten også for de som kommer hit som besøkende Lenge før den første turist satte sine ben i øyriket. i stor grad er knyttet til tørrfisken. Rekke på rekke Og den umiskjennelige lukten av tørket torsk som med velfylte hjeller, så vel som tomme hjeller på sprer seg langs bygder og værr til glede for noen, sommeren, fotograferes ivrig. Restaurantmenyene ergrelse for andre, er selve symbolet på en økonomi bugner over av spennende retter med tørrfisk i sta- og et levesett som er tuftet på dette verdifulle dig nye varianter – tørrfisken har omsider fått sin produktet. velfortjente plass i Lofotens restaurantkjøkken. I 2014 fikk tørrfisken endelig den æren den for­ Røst lokker med Querinifestival og opera, og tør- tjener da Tørrfisk fra Lofoten som første norske rfiskens historie formidles med stor innlevelse fra produkt ble godkjent som en offisiell geografisk mørke buloft, spisesteder og attraksjoner over hele beskyttet betegnelse (PGI) i EU på lik linje med Lofoten. italiensk parmaskinke og fransk parmesan. Og la oss være ærlig – det skulle bare mangle.

104 VI ER LOFOTEN | Jakten på Tørrfisken Jakten på Tørrfisken | VI ER LOFOTEN 105 Likevel, på Lofotens offisielle reiseportallofoten. nysgjerrige på å forstå samfunnet og hvordan vi Jakten på Lofoten har ikke bare funnet ut mye om folket info glimrer tørrfisken i stor grad med sitt fravær. lever. Næringen må bli mye flinkere til å tilrettelegge Her presenteres tørrfisk først og fremst som en og finne måter å kommunisere på slik at folk som som bor her, det har også fått fantastiske eksempler på smaksopplevelse og som en del av det eventyrlige kommer hit forstår sammenhengene. I dag ser folk som ønsker å bo og jobbe midt i naturen. Lofotfisket. I konkurranse med attraksjoner og vi at det er noen utfordringer i møtet mellom tør- opplevelser som surfing, ski, toppturer, yoga, rfisknæringen og turismen. Det gjelder spesielt i de rideturer, hvalsafari og fisketurer er den verdifulle områdene der det er lite areal å bevege seg på, for- tørrfisken havnet på museum. Mens formidlingen teller Statle. Eksempelvis dersom det er vanskelig av tørrfisken som næringsvei i stor grad synes å å finne teltplass, så blir det under hjellene. Det blir være overlatt til spisesteder og museum, blir tør- konflikt mellom reiseliv og næringsmiddelproduksjon, rfiskproduksjon som en høyst oppegående næring forklarer Statle. som årlig generer store verdier lokalt i mindre grad vist frem. Sprer kunnskap På Røst kombinerer Steinar Johan Greger ved Vil promotere fiskebedriften John Greger tørrfiskproduksjon og – Det er nok dessverre riktig, vedgår Rune Stokvold. reiseliv, blant annet som guide. Han opplever ingen Som daglig leder i Lofoten Fisk eksporterer han konflikter mellom tørrfisknæringen og reiseliv på tørrfisk for en rekke produsenter i Lofoten. Han Røst i dag, men erfarer ofte at kunnskapsnivået om gleder seg over at tørrfisk får stadig større plass på tørrfisk kan bli bedre hjemme i Norge. restaurant­menyene i Lofoten, men mener nærin- gen generelt kan bli bedre til å promotere seg. Fisk, tørrfisk, Fellini, kebab – Det gjelder også overfor egne innbyggere, og Utdrag fra Jakten på Lofoten opp mot skoleverket. Det er mange også i Lofoten som har for liten kunnskap om hvilke verdier tørr­ fisken skaper, og hva som skjer med produktene for eksempel, fastslår Stokvold. Å fremme tørrfisk både lokalt, nasjonalt og – Hver vinter har vi blant annet førstegangssol- overfor tilreisende mener han har stor verdi av flere dater på besøk som hører, lærer og smaker på pro- hensyn. dukter. Når jeg hører hva de vet om tørrfisk og diverse – Både fordi vi har ambisjoner og tro på at det biprodukter, så kan jeg bare si at kunnskapen er lik norske markedet vil bli stadig viktigere, for å få frem null, fastslår Greger. Han er en ivrig formidler av Om å bake sitt eget levebrød fiskerinæringen som en viktig næring det er verdt å tørrfisk både til besøkende på Røst og i sine reiser jobbe i, for å unngå at vi får arealkonflikter i frem- rundt om i verden. tiden, og for å vise den store betydningen næringen – Å spre kunnskap om tørrfisk har stor betydning. Av Brita Staal, SALT har i vår region, sier Stokvold. Både fordi det er et produkt med høy næringsverdi og fordi det regnes som en av verdens eldste eksportar- Lofotens gull tikler. Å formidle denne kunnskapen bidrar til at flere Han får støtte av Anne Karine Statle i LofotenMat, har lyst til å smake tørrfisk, fastslår han. Uansett Artikkelsamlinga «Lofoten – I går, i dag, i morgen» Artikkelforfatterne reflekterte da over ressursfor- som også er prosjektleder for satsningen «Tørrfisk hvor han reiser kommer tørrfisken opp som ble utgitt 1975, som et tillegg til regional under- valtning og «hvordan vi skal bruke naturens goder, fra Lofoten». Hun understreker viktigheten av samtaleevne så snart han sier han er fra Lofoten. visning innen fagene Næringsliv og Økonomi. uten å ødelegge livsgrunnlaget vårt». Det er spen- å gi de besøkende til Lofoten økt forståelse av – Jeg synes tørrfisken får den oppmerksomheten Skolene var lei av at faglitteraturen ikke represen- nende å se tilbake på hva som har skjedd med tørrfisknæringen. den fortjener ute i verden, men vi kan alltid forbedre terte datidens regionale utvikling, og at eksem- Lofotens næringsliv, og de tette båndene til livs- –Det handler både om merkevarebygging og oss. Men her på Røst synes jeg vi er flinke, konsta- plene fra Lofoten handlet om nakne, værharde grunnlag og natur. om å hindre konflikter. Tørrfisken er Lofotens gull. terer Greger. samfunn tuftet på gårdsbruk og lofottorsk. De Derfor må næringen bli flinkere til å kommunisere og ville belyse mulighetene i regionen generelt, og «Engasjerte og rause folk, havet og naturen» skape ambassadører. De som kommer hit er utrolig utkantstrøk spesielt, på en mer moderne måte. For det er nettopp naturen og dens goder - ikke bare

106 VI ER LOFOTEN | Jakten på Tørrfisken Om å bake sitt eget levebrød | VI ER LOFOTEN 107 i form av høstede ressurser, men også som grunn­ «Samhandling, lett å sette hjulene i gang. denne sterke, kreative kraften av innovasjon og liden- lag for gode liv, gode bosteder og gode hver­dager - Respekt. Raushet.» skapelige mennesker. Det er denne som gjør at vi som trekker folk til-, og holder folk i, Lofoten. Dette Og hva er det som er felles for de fleste innspillene klarer å knytte bånd, som gjør at lidenskapen smitter er belyst i Jakten på Lofoten i mangfoldige eksem- som handler om næringsutvikling? Jo, i de fleste over på andre, og produktene når ut i verden» sier pler, og her vil vi trekke frem noen av grunn­leggerne utsagn gjenspeiles det at folket i Lofoten, de du Angelita. Hun skulle ønske at flere turte å satse på bak velfungerende Lofotselskaper som vokser, net- møter og hjelpen de gir, spiller en avgjørende rolle drømmen, og oppleve kombinasjonen av mestring topp fordi båndet mellom folk og natur gir mer enn for næringsutviklinga. Angelita forteller at hun fort- og slow living. gode naturopplevelser. satt får gåsehud av å tenke på all medgang de har fått takket være lokal raushet. Når de bestemte seg «Å skape noe på en plass man selv gjerne vil En av bedriftene som er et bevis på dette er Keans for å starte opp fikk de blant annet uvurderlig støtte bo; en fantastisk mulighet» Beans, Lofotens eget kaffebrenneri, som selger og hjelp av fiskekjøperen Morten Jentoft på Napp. Sitatet kommer fra en annen aktør som har turt økologisk og rettferdig kaffe fra havna i Laukvik. Han stilte uten å nøle sine lokaler til disposisjon, å satse på utradisjonelt vis. Gründerne bak FURU Chris Kean kom til Lofoten fra Skottland, med med beskjed om at de kunne starte betaling når hostel tok sats og kjøpte eldresenteret på Knutstad. astrofysikk og erfaring fra gårdsarbeid i sekken. de begynte å tjene penger. «Sei ka dokker treng», sa Nå er de i gang med å bygge om til trendy overnat- Han innrømmer gladelig at han kom på grunn av han, og bistod med sin kunnskap og kompetanse, tingssted og kafé, med mål om å åpne til våren. naturen, fjellene og havet, men at han har blitt på og integrerte gründerne i fiskerisamfunnet. De Guri og Arne så markedspotensialet i et begrenset grunn av vennskap, støtte, og oppmuntring fra alle ble møtt av hjelpsomme folk både i kommunen, utvalg av overnattingssteder i lavkostnadssegmen- menneskene han har rundt seg. Ambisjonen er å lokalsamfunnet og fra et helt fiskevær - som ikke tet, kombinert med billig boligmasse. Guri forteller drive slik han gjør nå, med kaffebrenneri og kafé nødvendigvis forstod hva de drev med, men like- at hun alltid har hatt en drøm om å starte hos- for lokalbefolkning og tilreisende. Han understreker vel spurte om de kunne være til hjelp med noe. tel, men ikke så potensialet i Norge før hun flyttet at han ikke higer etter vekst, men etter balanse. Et tradisjonelt samfunn som med nysgjerrighet Lofoten; «Her er det mange som reiser alene, over Han innrømmer likevel at lokalene kanskje kunne anerkjente at fremtiden nok var to unge damer som lengre tid, og på lavbudsjett. Lofoten har mange ha plass til flere gjester, etter å ha opplevd at kafé­ ville høste tare. flotte overnattingsplasser, men det er ikke alle som gjestene slår seg til på gulvet og i gangen på travle har budsjett til å bo i rorbu. Vi satser på de som dager. Kaffen til Chris er med andre ord blitt pop- «Primærnæring og trendy væremåte heller vil være her lenge, og bruke tiden i naturen». ulær, og viser at man kan selge mer enn fisk fra hånd i hånd» kaikanten i Laukvik. «Pappa har hatt meg med på båten, og vist hvert Venneparet innrømmer at noen prosesser har tatt eneste lille skjær, vist meg hva jeg må passe på, lengre tid enn ventet, da dette var nytt for dem © Richard Walsh© «Folkene står sammen og samarbeider om å og hvor jeg bør ferdes», forteller Angelita. Hans begge. De understreker at de også har ønsket å få ting til å skje» kunnskap om været, havets egen rytme, og hvor ta seg tid, for eksempel til å kunne ha en åpen dag Angelita Eriksen vokste opp med at arbeidet fantes det er tang og tare, har kommet godt med. Lofoten for nabolaget med over 100 besøkende på kaffe & på og ved havet. Bygd på kunnskapen og fundamen- Seaweed er født ut av en kjennskap og kjærlighet kake. «Vi følte at det var viktig å vise hva vi tenker og tet som allerede fantes fra primærnæringen, turte til havet, men drives av et moderne marked for ren hva vi driver på med, og ville gjerne invitere de som er hun for tre år siden å satse på bedriften Lofoten mat, og innovative og bærekraftige produksjons­ her til å være med på reisen». De opplever å bli tatt Seaweed sammen med medgründer Tamara fra metoder i kopling med gode mattradisjoner. Med godt imot av et engasjert og interessert nabolag, New Zealand. I dag er hun daglig leder for selska- kreativ produktutvikling har de allerede gjort at som tydelig viser støtte: «Folk har kommet innom pet som sakte, men sikkert går med overskudd, og Lofotværinger ikke lengre reagerer på at tang finnes og gitt oss møbler! Det er noe helt annet å starte selger produkter til alt fra Michelin restauranter, i alt fra salt, til pasta, ost og sjokolade. Nå finnes de opp på et sted som dette. Alt fra fagfolk til naboer til delikatessebutikker i inn og utland. Angelita snart også i hele Norges favorittchips – med tang er joviale og hyggelige. Og ja - vi surrer nok bort jobber i det daglige med salg, produktutvikling og fra et lite fiskevær ytterst i vest. tida litt av og til fordi vi prater så mye, men det er oppfølgingen av den langsiktige strategien til sel- akkurat sånn vi vil ha det». De har også opplevd skapet, og melder uten et snev av tvil at, «Om ti år Men det er også utfordringer med å erobre verden støtte fra det gryende gründermiljøet, og lærer mye er vi et internasjonalt selskap med produktserie som fra Napp. Begrensningene de møter handler oft- av andre oppstartsbedrifter i regionen. kan fange både hverdagsmat og gourmet-måltider, est om logistikk, transport og prisen for spedisjon. og tang er forhåpentligvis en sentral del av kostholdet «Lofoten er to parallelle univers; noe går veldig sakte FURU ønsker å være et avslappa hostel, hvor vårt i Norge som i Østen». og er fortsatt midt i nowhere, men samtidig finnes alle skal føle seg velkommen uavhengig av

108 VI ER LOFOTEN | Om å bake sitt eget levebrød Om å bake sitt eget levebrød | VI ER LOFOTEN 109 aktivitets­nivå, men som Guri innrømmer: «Vi blir nok I gjennomsnitt bor hver «kollega» på Tangstad i en ikke noen party­plass. Vi opplever at mange som kom- til to måneder, og mange kommer tilbake år etter mer til Lofoten er folk som går til sengs klokka ti, fordi år. Nå er de i gang med et samarbeidsprosjekt med de skal opp for å oppleve mer klokka seks». Drømmen andre coworking-bedrifter på Island, Grønland er at man kan samle gjester som deler historier eller og Færøyene, med støtte fra det Nordatlantiske opplevelser fra Lofoten rundt bålet på stranda om Samarbeidsfond. Prosjektet skal vise hvordan flek- kvelden, og at huset også fylles med kunst, pop-up gal- sible løsninger for stedsuavhengig arbeid kan bidra leri, yoga og andre aktiviteter innendørs. «For Lofoten til tilflytting. De vet allerede at de inspirerer folk til å har jo også noen dager med drittvær» smiler Guri. flytte tilbake eller få tillatelse til å jobbe fra favoritt­ stedet; fra Tangstad. «Mulighetens land med mennesker som ønsker å være her» «Tilreisende gjester skaper internasjonale Et beskrivende eksempel på dette er bedriften Arctic nettverk» Coworking Lodge. Rolf og Stian flytta opp med to par Arctic Coworking Lodge går med et greit overskudd arbeidsklare hender og en god idé: Hva med å få folk i følge gründerne selv, og markedsføres hoved- «Bolyst krever gode arbeids­ fra hele verden til å sitte i et felles kontorlandskap sakelig gjennom sosiale medier. De er nisjebasert plasser. Lofoten må være i Lofoten, og dermed nyte livet, men også få jobba og tiltrekker seg folk med heldigitale jobber, som attraktiv for livstidsbeboere i fred? De tok kontakt med Lofoten Matpark med programmering, nettbutikk og design. «Det kuleste så vel som eventyrere som spørsmål om hvor de kunne sitte, og ble sendt til for oss som har starta det, er at vi har endt opp med bor her ett år eller to» selfangeren Karl på Tangstad. Fire år etter sitter de et internasjonalt nettverk som strekker seg over hele i et oppussa fiskemottak, og sier at de aldri kunne verden. Tenk om vi fullførte studiet og startet vanlig Fra Jakten på Lofoten ha drevet slik de gjør i dag hadde det ikke vært for jobb i Oslo – da hadde vi fått et nettverk der, og gått røttene og kapitalen fra primærnæringa. Nå brukes glipp av alt dette», melder Rolf. De opplever at folk naturen på en helt annen måte til næringsutvikling som kommer får sunne liv, både psykisk og fysisk,

© Richard Walsh© fra lodgen: «Natur og hav er viktig for oss» sier Rolf, at folk kobler ut, og at det har en positiv effekt på og innrømmer at han kommer rett fra havet når vi stress at man styrer tiden selv og ikke pendler eller snakker med han. «Det er også drivkraften til alle stresser hit og dit. som vil bo i lodgen eller jobbe fra Arctic Coworking sitt kontorfelleskap. Muligheten til å bruke hver­ dagene i naturen, og leve gode liv med balanse mellom arbeid og fritid, er grunnen til at vi bor her». © Espen Mortensen

110 VI ER LOFOTEN | Om å bake sitt eget levebrød | VI ER LOFOTEN 111 Fiskeriene er viktig for Lofoten, slik har det alltid vært. Da er det ekstra gledelig å konstatere at de unge i Lofoten har et hjerte som banker særlig sterkt for vår viktigste naturressurs.

Av Hilde R. Johnsen, SALT

«Det er tre ting som er viktig i Flakstad – fisken, At fisken står så sterkt blant de unge i Vågan kan fisken og fisken». Det var et av innbygger-innspillene i tillegg til at Vågan fortsatt har en sterk posisjon som kom inn under arbeidet med ny samfunnsplan som fiskerikommune, henge sammen med et høyt i Flakstad nylig. Uttalelsen sier mye om hvor sterkt engasjement for naturen. Ungdommen i Vågan lokalsamfunnene i Lofoten er knyttet til nettopp er de i undersøkelsen som oftest av alle nevner © Sisu Design Lab fisken. naturen som en av verdiene de særlig verdsetter og vil bevare ved Lofoten. Jakten på Lofoten viser i høyeste grad at fiskerienes betydning er høyt verdsatt ikke bare i Flakstad. 671 Flere jenter Lofotinger har tatt del i den digitale undersøkelsen En av de som merker at fiskeri har høy status blant til Jakten på Lofoten, 294 av disse er under 20 år. ungdom i Lofoten i dag er Bjørn Willy Hansen ved Resultatene fra undersøkelsen viser at de unge i Opplæringskontoret for Nordre Nordland (OKNN) enda større grad enn de voksne er opptatt av å ta i Svolvær. I øyeblikket har han 60 unge fiskeri­­ vare på den verdien som fisken utgjør for Lofoten. lærlinger i sving ombord i et 30 talls fiskefartøy. Nesten 34 prosent av de under 20 år nevner i Et økende antall av disse er jenter. Han ser mange undersøkelsen «Fisk i form» av enten næring, kul- gode grunner til at stadig flere unge velger fiskeri. tur eller fritidsfiske, som en av de egenskapene, – Vi har en moderne næring som i dag er godt verdiene og fordelene ved Lofoten som de ønsker å tilrettelagt både for gutter og jenter. Også jentene bevare. Prosentvis er det nesten dobbelt så mange ser at fiskeri er et spennende valg. De er flinke og unge som voksne over 20 år, som er opptatt av fisk. etterspurte hos rederiene. For mange handler det om Samtidig er tilflytterne til Lofoten i like stor grad mestring og om å gjøre noe nytt og spennende, for- opptatt av fisken, som de som alltid har bodd her. teller Hansen. At karrieremulighetene i fiskeriene framsnakkes på en annen måte enn før har også Røst og Vågan på topp stor betydning mener han. De som aller mest verdsetter fisken er ungdommene – Ungdom følger trendene; fiskeri er i skud- på Røst, tett fulgt av de unge i Vågan. 38,5 prosent det, lønnsomheten er god og lønnsnivået i fiskeri i av de under 20 år som tok del i undersøkelsen på øyeblikket all-time high. Dette tiltrekker ungdom, Røst og 38,3 prosent i Vågan har fisken på sin fastslår Hansen. Et langsiktig arbeid har ifølge Unge hoder, liste over verdier de synes det er viktig å bevare. Hansen gitt resultater i form av flere lærlinger og Deretter følger Værøy, Flakstad, Moskenes og til lærlingebedrifter. Mens han hittil har måttet hente slutt Vestvågøy. Kun 8,3 prosent av de under 20 år lærlinger også utenom regionen for å fylle etter- sterke hender og som tok del i undersøkelsen i Vestvågøy er opptatt spørselen, gjør stabile søkertall at han fremover av fisk. Trolig gjenspeiler det en næringsstruk- forventer å rekruttere nesten utelukkende fra tur der mange unge i mindre grad opplever den regionen. Samtidig er interessen for å ta ungdom et hjerte for fisk samme tilhørigheten til fiskeriene gjennom oppvek- ombord som lærlinger økende, og OKNN har i dag sten som barn og unge på spesielt Røst og Værøy, 60 medlemsbedrifter i sitt system. men også i kommunene vest for Nappstraumen.

112 VI ER LOFOTEN | Et hjerte for fisk Et hjerte for fisk | VI ER LOFOTEN 113 Naturen, fesken og folkan. Selve stedsmerkevaren er møte mellom den majestetiske naturen vi omgir oss med, det kunnskapsrike, solide næringslivet og de rause, varme folkan i Lofoten. Det er vi som bor her og lokalsamfunnene vi skaper © Brødrene Berg som er Lofotens stedsmerkevare. Hvordan skal vi ta vare på og videreutvikle

Valgte fisk av å jobbe med ungdom. Jeg tror ikke jeg vet om noen For 18 år gamle Victoria Berg fra Værøy var det aldri av de som har tatt fagbrevet som er arbeidsledige. stedsmerkevaren? noen tvil om hvilken yrkesvei hun skulle ta. Etter Yrkesfagene er på mange måter en viktig samfunns- endt fiskeriutdanning på Inndyr gleder hun seg over bygger for lokalsamfunnene, fastslår Hansen. å være på plass som læring ombord i det vel 120 fot – Den klassiske sjarkromantikken er kanskje på store fiskefartøyet Johan Berg fra Værøy. tur ut, men vi har i dag en moderne flåte av mange – Jeg har vokst opp både med en far, onkel og mindre fartøy som fortsatt er de som bidrar mest til Av folkan i Lofoten flere slektninger som har drevet fiske, og har vært verdiskapingen i mange lokale småsamfunn. Stadig med ombord fra jeg var 2 år gammel. Jeg har alltid flere av disse tar også lærlinger ombord, forteller trivdes godt på havet og vært klar på hvilken linje jeg Hansen. Husholdningen Lofoten skulle ta på videregående, forteller Victoria. Hun har Hvordan skal vi ta vare på stedsmerkevaren vår? Kan ideen om allemanns- bare gode ord å si om yrkesvalget. Lofoten kontra Lødingen Gjennom Jakten på Lofoten har vi lært at utvikling – Det er veldig fritt. Det er artig å være med å At Lofotungdommene har et særlig sterkt for- av gode stedsmerkevarer som står seg over tid ikke retten overføres til steds- få fisk, fin natur og fine forhold når det ikke er stiv hold til havet og fisken fremkommer tydelig når er en ovenfra og ned-oppgave, men en samarbeid- merkevaren? kuling og storm, men selv det kan være artig å se. Det man sammenligner besvarelsene i Lofoten med soppgave. Det høres kanskje enkelt og greit ut, men Alle har rett til å bruke, er spennende at vi drar mange steder langs kysten, Lødingen. En tilsvarende undersøkelse hvor barn det skaper noen utfordringer når vi alle sammen men også en plikt til å vise forteller Victoria på telefon fra sildefiske i Troms. og unge ble bedt om å illustrere de viktigste ver- er ansvarlige for å gjøre jobben. Det er ikke riktig å hensyn og ta vare på steds- Hun har framtidskursen staket ut. diene og utviklingspotensialene i Lødingen har der si at ansvaret for stedsmerkevaren ligger hos det merkevaren. – Jeg ser for meg en framtid på havet og i rederiet vært gjennomført i regi av Lofotvekst. Mens det i offentlige alene, eller at det er noe næringslivet ta her, fastslår hun. Lofoten ble registrert et tydelig fokus på hav, fiske, seg av. Det må være et samarbeid mellom oss alle. søppel, miljø og turisme, er disse temaene mer eller Det handler på mange måter om en holdningsen- Framtid på havet mindre utelatt i tilbakemeldingene fra Lødingen. I dring. La oss se på Lofoten som en husholdning, som bor i huset, og for de som er på besøk, men Og mange av fiskerilærlingene får fast jobb etter stedet er fokuset langt mer rettet mot nærmiljø, vi lever sammen. Noen har ansvaret for uteom- sånn må det være. Det samme gjelder for Lofoten lærlingetida, forteller Bjørn Willy Hansen ved sport og aktiviteter, og i natursammenheng rettet rådene, mens andre har ansvar for at vi har riktig og vår stedsmerkevare, vi er alle ansvarlige men vi OKNN. mot skog og fjell heller enn hav. Det indikerer at utstyr og verktøy tilgjengelig, at huset er rent og at bør fordele oppgavene. Hvilket ansvar skal ligge hos – Det er alltid en glede å se. Vi ser at de etablerer Lofotungdommenes hjerter banker særlig hardt for klesvasken er tatt. Andre sørger for middagsmat og kommunene? Hvilket ansvar har næringslivet? Hva seg lokalt og bidrar i samfunnet. Det gjør meg stolt vår viktigste naturresurs her i Lofoten. underholder gjestene. Det er litt ulike regler for de bør lokalbefolkningen tenke på?

114 VI ER LOFOTEN | Et hjerte for fisk Hvordan skal vi ta vare på og videreutvikle stedsmerkevaren? | VI ER LOFOTEN 115 Vi har alle en unik mulighet til å benytte oss av på og videreutvikle de kvalitetene som gjør Lofoten «Økt turisme MÅ bidra positivt til lokalsamfunnene» Lofotens attraktivitet og etablerte merkevare, men til et godt sted å bo?» med dette følger også et viktig ansvar for å ta vare Jakten på Lofoten på Lofotens verdier nå og i fremtiden. Besvarelsene på begge disse spørsmålene er sys- tematisk gjennomgått og kategorisert etter tema. Reiseliv som samfunnsbygger Stedsmerkevaren i fremtiden Basert på direkte innspill fra spørreundersøkelsen Hva kan vi gjøre for å sikre at stedsmerkevaren har vi identifisert lokalbefolkningens innspill til til- Hva må skje Kriterier Ansvar Lofoten går styrket inn i framtiden? For å svare på tak som vil bidra til å videreutvikle Lofoten som det må vi tilbake til kjernen av Jakten på Lofoten - å et attraktivt bo- og arbeidssted. Tiltakene utg- Hensynet til lokalbefolkningen Omrigg av destinasjonsselskapet Kommune styrke Lofoten som bo og arbeidssted. I spørre- jør tilsammen et grunnlag for en målrettet og må stå sentralt i utviklingen av Fra markedsføring til Destinasjonsselskap undersøkelsen som lå åpen på nett, som også ble lokalforankret utvikling av regionen på både kort Lofoten som reiselivsdestinasjon destinasjonsledelse Næringsliv besvart av ungdomsskoleelever ved skolebesøk, ble og lang sikt. Tiltakslisten er ment for å bevisstg- (fra DMO til DMMO) Lofotværingene utfordret til å beskrive konkrete jøre både næringslivet, politikere og befolkningen tiltak til «hvordan vi kan gjøre Lofoten mer attraktivt generelt, men det overordnede ansvaret for hvert Næringsaktører som bidrar Strengere krav til aktører som positivt til lokalsamfunnene må profitterer på turismen i høysesong Kommune som bo- og arbeidssted? Og hvordan vi skal ta vare til tiltak er adressert spesielt. prioriteres i utviklingen av lokalt Politikere med kunnskap om reiseliv lokalt reiseliv, og kjennskap til hvem som bygger samfunnet og hvem som «skummer fløten» © Espen Mortensen LOKALSAMFUNN «Det må være plass til innbyggeren selv i turistsesongen» Jakten på Lofoten

Vedtakenes ringvirkninger «Det må legges til rette for at vi fortsatt skal ha trygge Hva må skje Kriterier Ansvar oppvekstforhold og gode lokalsamfunn» Jakten på Lofoten Vurdere hvilken påvirkning Politikere må kjenne til lokale ring- Kommune kommunale vedtak vil ha for virkninger, på godt og vondt, ved Lys i husan lokalsamfunnene bygging av nye hoteller, tillatelser til nye cruiseanløp etc. Hva må skje Kriterier Ansvar Lokalt næringsliv må involveres som sparringspartnere Lokalt næringsliv Lofotværingen vil ha levende Boplikt Kommune bygder og lokalsamfunn. Det må

LOKALSAMFUNN bo folk i husene og omfanget av Skille aktivt mellom fritidsbebyggelse i bygder og boli- områder for boligbebyggelse og gområder må begrenses. fritidsbebyggelse

116 VI ER LOFOTEN | Hvordan skal vi ta vare på og videreutvikle stedsmerkevaren? Hvordan skal vi ta vare på og videreutvikle stedsmerkevaren? | VI ER LOFOTEN 117 «Det må legges til rette for smarte og bedre fasiliteter i tilknytning til naturen, slik at naturen fortsetter å bli brukt, men ikke misbrukt» Jakten på Lofoten

© Espen Mortensen Aktiv naturforvaltning Hva må skje Kriterier Ansvar

Natur er et fellesgode som Naturen må få en stemme Kommune må hensynas i all kommunal planlegging

Innbyggerne og de besøkende Besøksforvaltning Kommune må opptre på en måte som ikke Fylkeskommune fører til forurensing, forsøpling og Holdningsskapende arbeid Lokalbefolkning skader i miljøet Informasjon til besøkende og bruk- Næringen ere av naturen. Kanskje må vi tenke Destinasjonsselskapet helt nytt i måten vi kommuniserer ut viktig informasjon?

«Det er greit at turistene bruker gapahuken vi har bygd,

NATUR men de trenger ikke å flytte inn der» Jakten på Lofoten «Bevar den gode dugnadsånden! Og skap gode møteplasser for lokalbefolkningen» Jakten på Lofoten Besøk i Lofotnaturen

Hva må skje Kriterier Ansvar Hva må skje Kriterier Ansvar Turisme er en ressurs som må Reiselivet må anerkjennes som en Stat, Fylkeskommune næring på lik linje med fiskeri, olje Kommune Frivillige lag, organisasjoner Dele informasjon om søknadskilder Kommunen forvaltes og styres i større grad og landbruk Næring og foreninger må få nødvendig til tilskuddsmidler enn tidligere veiledning for å få oversikt og Kommunene må ha tilgjengelige Stat hjelp til å søke på til­gjengelige Styrke funksjonen til Det må etableres og driftes midler til å sette i gang tiltak Kommune tilskuddsmidler frivillighetssentral Frivillighetssentralen nødvendig infrastruktur knyttet til turisme. Det pekes spesielt på behov for avfallshåndtering, park- Besøksbidrag/ turistskatt Etablere dugnadsportal. En En digital informasjonsportal ? ering og sanitæranlegg

LOKALSAMFUNN portal som kan bidra til å synlig- Informasjon tilgjengeliggjort på en Kommune gjøre dugnadens betydning for Det er behov for informasjon og attraktiv måte Destinasjonsselskap lokalsamfunnene og samtidig bevisstgjøring om pliktene og Friluftsråd skape engasjement for å delta i hensynsregelen i friluftsloven, dugnaden både for tilreisende, lokal reise- livsnæring og innbyggere Prosjekter?

Lovverket må håndheves

118 VI ER LOFOTEN | Hvordan skal vi ta vare på og videreutvikle stedsmerkevaren? Hvordan skal vi ta vare på og videreutvikle stedsmerkevaren? | VI ER LOFOTEN 119 «Bolyst krever gode arbeidsplasser. Lofoten må være «Det må være mulig å ta høyere utdanning i Lofoten» Jakten på Lofoten attraktiv for livstidsbeboere så vel som eventyrere som

bor her ett år eller to» Jakten på Lofoten Kompetanse i sentrum

Hva må skje Kriterier Ansvar Nye næringer Tilgang på høyere utdanning i Jobbe aktivt for å tiltrekke universi- Fylkeskommuner ARBEID- OG NÆRINGSLIV Hva må skje Kriterier Ansvar Lofoten – koblet opp mot region- teter og fagskoler til regionen. Universiteter ens næringsmessige fortrinn Næringsliv

Det må være enkelt å skape God informasjon og veiledning til Kommunen FoU-miljøer, studenter og lokalt Flere traineestillinger for de med arbeidsplasser i regionen gründere som ønsker å etablere næringsliv må kobles tettere høyere utdanning. seg i Lofoten sammen.

Styrket bo- og arbeidsplassregion. Jobbe for økt antall arbeidsplasser Kommunen Kommuner og næringsliv Kompetansemiljøer lokalt må Næringslivet Arbeidsplassvekst i Lofoten. Diskutere mulighet for må nyttiggjøre seg lokale tydeligere hvilken kunnskap de kan arbeidsplassvekst i regionen som kompetansemiljøer tilføre kommunene og regionen helhet fremfor lokaliseringsdebatt

«Ta vare på sjarmen og det autentiske i områdene «De tre viktigste verdiene for Lofoten i fremtiden er fesken, i Lofoten. Ikke gå i «byggefella» og tro at større er bedre. Jakten på Lofoten fesken, fesken!» La fiskehjellene stå slik de er» Jakten på Lofoten

ARBEID- OG NÆRINGSLIV Egenart Sats på primærnæringene Hva må skje Kriterier Ansvar Hva må skje Kriterier Ansvar Lofotens egenart må ivaretas og Beslutningstakere må har Kommune Rekrutteringen til primær- Kurs- og utdanningstilbud må Fylkeskommune hensyntas i alle valg som tas. kunnskap om hva som er viktig å Lokalbefolkning næringene må sikres opprettholdes lokalt for Lofotens egenart (Ref: Jakten Næringsliv på Lofoten; Naturen, fesken og Skole Landbruk og fiskeri som nærings- Skole folkan) og karrierevei må formidles til nye Næringsliv generasjoner Foreldre

Lofoten må gå foran i å utløse FoU-miljøer Skole og barnehager skal være Lokal formidling må inn i skolen potensialet for innovasjon, Næringen aktive kulturformidlere av teknologi og bærekraft i Lofotens historie. Tettere samarbeid mellom skoler primærnæringene og næringsliv. IDENTITET OG EGENART IDENTITET

120 VI ER LOFOTEN | Hvordan skal vi ta vare på og videreutvikle stedsmerkevaren? Hvordan skal vi ta vare på og videreutvikle stedsmerkevaren? | VI ER LOFOTEN 121 © Espen Mortensen 123 Remi Solberg Remi «Sitat Sitat Sitat Sitat «Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat Sitat» Sitat Sitat 122