Vierlofoten Magasinsk9 Low.Pdf

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Vierlofoten Magasinsk9 Low.Pdf Det finnes mange fortellinger om Lofoten der ute. Den staute fiskeren på Lofothavet, den eventyr lystne teltturisten på fjelltoppen og den røde rorbua i midnattssol. Men gir disse fortellingene egentlig et riktig bilde av hva Lofoten er? I Jakten på Lofoten skal vi som bor i Lofoten sammen finne vår fortelling om livet her og hva det betyr for oss. Det er nemlig summen av historiene til alle som kaller seg Lofot- væringer som er den ekte fortellingen om Mortensen © Espen Lofoten. Og den fortellingen kan vi bruke til å skape et enda bedre liv her på øyene i havet! I Jakten på Lofoten ønsker vi å bidra til at vårt vakre øyrike skal bli et enda bedre sted å bo. Fordi innbyggere som trives der de bor, blir ambassadører for stedet. Og slike ambas- sadører skaper gjennom sine fortellinger en stedsmerkevare som både tiltrekker seg inn- byggere, bedrifter og besøkende. Livet i Lofoten har særtrekk skapt av natur og kultur, skoledager og arbeidsliv, hverdagsaktiviteter og ferieopplevelser. Disse særtrekkene og livene de former, utgjør sammen en merkevare som er unik for stedet Lofoten. Det er altså vi som lever her, som er stedsmerkevaren Lofoten. JAKTEN PÅ LOFOTEN 2 VI ER LOFOTEN | | VI ER LOFOTEN 3 Det er DU som er 01 LOFOTEN, hva er LOFOTEN for DEG? Innholdsfortegnesle Redaksjon: Forord s.3 Vi er alle kjent med bildet av Lofoten. Majestetiske fjell som stuper ned i SALT Det finnes mange fortellinger s.4 et vakkert, ofte dramatisk hav. Googler du Lofoten får du opp tusenvis av Stedsmerkevaren Lofoten s.6 nydelige bilder av fjelltopper, nordlys, midnattssol og hav. Bildene er fine, Hvordan jakte på Lofoten s.10 veldig fine, men de mangler noe dersom vi ønsker å formidle at denne billed- Forfattere: De viktigste ressursene i Lofoten s.15 skjønne naturen også er et levende lokalsamfunn. Folkan. Midt i mellom Ragnhild Ørnes Hovedfunn s.19 disse fantastiske fjellene og det dramatiske havet finner vi folkan. Alle de Hilde R. Johnsen – Vågan s.27 menneskene som sammen utgjør Lofoten. Laura Johanne Olsen – Vestvågøy s.29 Peter Rømer Hansen – Flakstad s.32 Gjennom Jakten på Lofoten har vi reist gjennom hele vårt øyrike for å snakke Kristin Folsland Olsen – Moskenes s.35 med folkan som bor her. Vi har forsøkt å forstå, vi har møtt blikk og lyttet. Emil Røthe Johannesen – Værøy s.39 Vi har varmt blitt ønsket velkommen i barnehagene, hvor entusiastiske barn Hanne Løkås Veigård – Røst s.41 har tegnet og forklart hvordan de ønsker at Lofoten skal være. Vi har snakket Fredrik Johannessen Rasmus s.44 med, og blitt utfordret av kunnskapsrik ungdom på regionens mange skoler. Ane Oline Roland # og heimplass s. 46 Vi har hatt gode samtaler med næringslivsledere, dugnadsfolk, kommune- Signe Jungersted Reiseliv som samfunnsbygger s.49 ansatte, politikere, eldre, tilflyttere, bofaste og innvandrere. Vi har tatt i bruk Karin Antonsen Lekestue og levevei s.52 rekvisitter og kreativitet for å hente inn verdifull informasjon, fortellinger Brita Staal Historisk innsig av folk s.56 og innspill fra innbyggerne i Lofoten. The new Game of Tourism s.60 Løsninger for Lofoten s.65 I dette magasinet ønsker vi raust å dele vår reise med deg. Her får du inn- Design og layout: Hverdagsluksus i naturen s.66 blikk i Lofotens kvaliteter, muligheter og utfordringer - gitt til deg direkte Sisu Design Lab Besøksforvaltning = stedsutvikling s.70 fra Lofotværingene anno 2019. En reise i skjønnhet s.74 Lofotværingen s.77 Fra folk til folk! Ragnhild Ørnes Illustrasjoner: Et sykkeleldorado? s.78 Prosjektleder for Sisu Design Lab Stillhet i naturen s.82 Stedsmerkevareprosjektet Bærekraftig reisemålsutvikling s.86 Jakten på Lofoten Hvordan hadde Lofoten sett ut uten dugnaden? s.90 Trykk: Lofotlys s.94 Printing As Bygda – en magnet for tilflyttere s.96 I et lite hjørne av en liten verden s.98 Best når bygda får være med å bestemme s.102 Jakten på Tørrfisken! s.104 PROSJEKTGRUPPE EIER FINANSIØRER Om å bake sitt eget levebrød s.107 Unge hoder, sterke hender og et hjerte for fisk s.112 Tiltaksliste s.115 4 VI ER LOFOTEN | Innholdsfortegnelse Forord | VI ER LOFOTEN 5 I følge et mulighetsstudie for Lofoten gjennomført av Snøhetta, Begrepene knyttet til merkevarebygging kan ofte driver med, til å bli en overordnet strategi som hele vil en tydeliggjøring av stedsmerkevaren bidra til å styrke skape forvirring. Merkevare, varemerke, steds- organisasjonen må være opptatt av, hele tiden. regionen som bosted, arbeidssted og besøkssted. merkevare, image, brand. Mange som snakker Den ene er at kundene selv er blitt den viktigste om merkevarer refererer til designet og logoen markedsføringskanalen. Potensielle kunder søker til et produkt, klærne og CVen til en person, eller aktivt informasjon om en merkevare fra andre arkitekturen og utformingen av steder. Disse enn dem som offisielt kommuni serer på vegne av fysiske elementene er likevel ikke merkevaren, merkevaren. Folks opplevelser av merkevaren er men virkemidler som bidrar til å kommunisere selve potensielt med på å bygge den, men også svekke merkevaren. den. Stedsmerkevaren «En merkevare er et sett av assosiasjoner i folks Den andre store endringen handler om tempo og hoder» (Keller, 1998). innovasjon. Utvikling skjer raskt og et sett med assosiasjoner kan fort endre seg med lanseringen Lofoten Uttrykk og formspråk er med andre ord eksempler av en ny hashtag på Instagram, eller med raske på virkemidler som skal bidra til å skape de riktige endringer i markedet. Assosiasjoner er i følge assosiasjonene til et produkt eller et sted i hodene Nordgren ikke lenger tilstrekkelig. Vi må ha som Av Ragnhild Ørnes, SALT til folk. Et varemerke, derimot, er de spesielle mål å etablere en merkevare som kunden opplever kjennetegnene, teknologiene og designet som en å ha en relasjon til. Jo tettere forhold mellom kunde virksomhet kan ta patent på. og merkevare, desto bedre. Jean-Nöel Kapferer, Europas ledende autoritet på merkevarer, slår fast I følge Monna Nordgren (Raketter og rebeller, 2017) at det er merkevarenes evne til å påvirke enkelt- er det to store endringer som gjør at merkevare- personer og hele markeder over tid som gjør dem utvikling har gått fra å være noe markedsav delingen sterke. 6 VI ER LOFOTEN | Stedsmerkevaren Lofoten Stedsmerkevaren Lofoten | VI ER LOFOTEN 7 Stedsmerkevaren eies og formes av innbyggerne. Henningsvær og Svolværgeita brukes hyppig i Involvere lokalsamfunnene Helhetstenkning I Jakten på Lofoten er det merkevaren til en region markedsføring av alt fra biler, reiser til Lofoten, Vi kan styrke lokalsamfunnene. Lofotværingenes Å utvikle gode stedsmerkevarer som står seg over vi jobber med: Stedsmerkevaren Lofoten. Vi ønsker klokker og tv-serier. Bilder merket med #Lofoten fremstilling av Lofoten er den mest troverdige tid er ikke en «ovenfra og ned»-oppgave, men en at Lofoten skal bli en merkevare med kraft til å #Lofotensecret #Lofotenhighlights formelig representasjonen av stedsmerkevaren, og kjernen samarbeidsoppgave. Stedsmerkevaren krever en påvirke, men for å komme dit må vi først finne ut flommer over på Instagram. Stedsmerkevaren vår i omdømmet til regionen. Hvis Lofotværingene gis helhetstenkning. Ansvaret for denne helhetstenk- av hva som er stedsmerkevaren til Lofoten. påvirkes og formidles daglig, utenfor vår kontroll. mulighet til å bidra med beskrivelser av hvordan ningen ligger ikke hos det offentlige alene, men bør En stedsmerkevare handler om realiteter; Slik vil det være i fremtiden også. Mye av det som Lofoten skal fremstilles utad, vil bildet av Lofoten fordeles mellom det offentlige, næringsliv, desti- Hvordan innbyggerne oppfatter at stedet faktisk er. skjer med merkevaren vår vil vi ikke ha kontroll på være i tråd med hva som oppleves innad og av nasjonsutviklere, innbyggere og besøkende. For å Et steds merkevare er ikke et enkelt slagord eller en selv, men vi kan gjøre noe. besøkende. Å styrke bostedsattraktiviteten på de få til denne samhandlingen må vi først involvere logo, men stedet i seg selv. Det er helhetsinntrykket lokales premisser, vil sikre økt trivsel hos de som folket! Fortellingene om stedsmerkevaren vår kan som er stedsmerkevaren. For at den skal være aut- allerede bor her, og gjøre stedet attraktivt for til- ikke lenger være bygd på tilfeldigheter, men heller entisk, bærekraftig og bli akseptert av folkan som «En merkevare er et navn bakeflyttere og nye tilflyttere. En befolkning som på dagsaktuelle autentiske beskrivelse av Lofoten. bor her, må innbyggerne være de viktigste bidrags- med kraft til å påvirke» trives vil framsnakke lokalsamfunnet sitt og bli yterne i utformingen av den. Involvering bidrar til en ambassadører for Lofoten. Lykkes man med det vil Hvilke kvaliteter skal vi bygge Lofotens steds- følelse av stolthet, tilhørighet og fremtidig positiv Kapferer, 2012 alle som bor i regionen bli troverdige represent- merkevare på? Hva er selve personligheten til omtale av stedsmerkevaren Lofoten. anter for selve stedsmerkevaren og omdømmet til Lofoten? regionen. Samfunnsbygging Opplevd egenart Kilder Keller, K. L., (1998), Strategic Brand Management, Upper Saddle River, NJ: Prentice-Hall. Å etablere sterke, troverdige merkevarer for steder Vi kan jobbe bevisst med markedsføringen av Nordhagen, M og Rogne, K (2017), Raketter og rebeller, Fagbokforlaget. er en samfunnsbyggende oppgave med mål om å regionen; Sørge for at markedsføringen av reise- Kapferer, J. N. (2012),The new strategic brand management, Kogan page Ltd. identifisere ideer og retning for stedet. Det handler målet Lofoten, produkter fra Lofoten og arbeidsst- om å utvikle visjoner som styrker regionen. En sterk edet Lofoten er i tråd med den opplevde egenarten stedsmerkevare trenger et ansikt og et felles språk. på stedet. Vi må fortelle en historie som alle kjenner seg igjen i, som er både karakteristisk og troverdig. Men, det «Utfordringen til Lofoten er at merkevaren i stor er ikke så enkelt som at vi bare kan bestemme oss grad har blitt bygget omkring myter. En fisker med for hva stedsmerkevaren skal være. Det handler om sneipen i kjeften og sydvesten på hodet, rorbuer opplevelser, og om hva vi føler for stedet vårt.
Recommended publications
  • MOSKENES GUIDE 2008 T Moskenes in 1120, King Eystein Estab­ Eystein King 1120, in Control
    MOSKENES Area: 118.6 km2 Population: approx.1128 Municipal centre: Reine he island of Mosk enesøy is located in the untamed, western part of the Lofoten Is- Page lands. On the far side of the island, you will find long, chalk-white beaches. The island Tis surrounded by strong tidal currents like the Sundstraumen strait, and the infamous 28 Maelstrom. Glaciers and other forces of Nature have sculpted the island landscape, which is among the wildest and most fascinating that Norway can offer. Traces of Stone Age settlement dating back over 5,500 years can be found on the island. Several old place names, such as Moskenes, bear witness to early Sami settlement. The inhabitants of Moskenesøy live largely on the eastern side of the island, where the best harbour conditions are to be found. Earlier, there was also settlement along the entire northern coast of the island – the so-called outer coast, but owing to poor harbour conditions and perilous waters, all of them have now been abandoned. Å, Hamnøy and Sakrisøy are particularly well-known for their old, well-preserved architectural environment. The Lofoten Fishery, the Fishing Village and the Rorbu Cabin Abundant Resources in the North When the great glaciers receded from our northern coastlines, the cod began its annual migra- tion from the Barents Sea to spawn in the waters of Lofoten. Every winter for over 10,000 years, the coastal people have caught the tasty Norwegian Arctic cod, eating the fresh fish together with the liver and roes, or producing stockfish and cod liver oil - used for bartering and trading purposes.
    [Show full text]
  • Selskapsavtale F O R L O F Ot
    SELSKAPSAVTALE F O R L O F OT E N A V F A L L S S E L S K A P I K S KAP. 1 ALMINNELIGE BESTEMMELSER §1 1-1 Selskapets navn er Lofoten Avfallsselskap IKS §2 2-1 Selskapet eies av kommunene Vågan, Vestvågøy, Moskenes og Flakstad. 2-2 Den enkelte kommunes eierandel i selskapet er den andel kommunens innbyggertall utgjør av samtlige kommuners innbyggertall . Eierbrøken fastsettes ut fra folketallet i eierkommunene pr. 1. januar 2001. Eierbrøken revideres hvert 4. år. For perioden 1/1 - 2013 - 1/1 - 2017 gir dette følgende: Vågan 40,75 % Vestvågøy 48,19 % Flakstad 6,11 % Moskenes 4,95 % §3 3-1 Selskapets formål er organisering og gjennomføring av innsamling, omlasting, transport og behandling av avfall å sikre en effektiv kildesortering, gjenvinning, gjenbruk og forsvarlig håndtering av alle avfallsfraksjoner. tiltak for miljøvennlige løsninger med stor vekt på resirkulering, herunder produksjon, distribusjon og salg av gjenbruksprodukter. Side 2 kommunene har plikt til å levere alt forbruksavfall/husholdningsavfall til selskapets innsamlings- og behandlingssystem. utredning og forslag til løsninger på avfallsspørsmål i samarbeid med offentlige og private instanser. 3-2 Selskapet kan også påta seg andre arbeidsoppgaver eierne og selskapet måtte bli enige om. 3-3 Selskapet kan inngå samarbeidsavtaler med kommuner, andre selskaper og virksomheter, herunder inngå avtaler med private og eller offentlige virksomheter for transport og behandling av avfall. 3-4 Selskapet kan delta på eiersiden i andre selskaper, når dette ligger innenfor de rammer kommuneloven og eventuelle andre lover/forskrifter angir for kommunens deltagelse i selskaper/forretningsdrift. §4 4-1 Selskapet har sitt forretningskontor i Vestvågøy kommune.
    [Show full text]
  • Bachelor in Nursing, 4-Year Online and Collection Based)
    Studieplaner Bachelor in Nursing, 4-year online and collection based) Level of qualification Bachelor degree ECTS credits 180 Programme duration 4 years (8 semesters) Mode of study Part time Responsible faculty Faculty of Professional Studies Study programme director Annie Karlsen E-mail address [email protected] Telephone 75517761 Student advisor Gisle Pettersen [email protected] Language of instruction Norwegian Admission requirements Higher Education Entrance Qualification (for Master programmes also completed Bachelor´s degree equivalent to a Norwegian Bachelor´s degree) Language requirement If relevant: Specialisation defined by the programme Specific arrangements for recognition of prior learning If an applicant does not fullfit tre requirements for the Higher Education Entrance Qualification but has experience-based competence relevant to the field of study, they may apply for recognition of this competence in order to fullfill the admission requirements. Read \\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\"General Arrangements for Recognition of prior learning\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\" for more detailed information. Programme evaluation The study programme is evaluated annually by students using course evaluation studies and by the programme director. The evaluations are included in the university’s quality assurance system. Assessment methods The goal of student assessments is to stimulate and encourage professional, personal, and nursing development. Student assessments are an integrated part of the learning process and ensure close student monitoring through continual and regular feedback throughout the study period. The purpose is to give the student and the University information on student progress. Student assessment in bachelor studies is both summative and formative. Formative assessment, or evaluation, gives the student periodical feedback on the learning process. It gives information on personal progress, and builds a foundation for continual learning and development.
    [Show full text]
  • PDF-Versjon 26
    NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 22. januar 2021 kl. 14.20 PDF-versjon 26. februar 2021 22.01.2021 nr. 163 Forskrift om inndelingen av rettskretser og lagdømmer Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 22. januar 2021 med hjemmel i lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) § 16 og § 22. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kapittel 1. Rettskretser § 1. Rettskretser og rettssteder Landet deles inn i rettskretser. Hver rettskrets har en tingrett i første instans med ett eller flere rettssteder, som dekker én eller flere kommuner. § 2. Romssa ja Finnmárkku/Troms og Finnmark/Tromssan ja Finmarkun og Nordland Romssa ja Finnmárkku fylka/Troms og Finnmark fylke/Tromssan ja Finmarkun fylkki og Nordland fylke har rettskretsene a) Vestre Finnmark tingrett, med rettssteder i Alta og Hámmerfeasta/Hammerfest, som dekker kommunene Alta, Hammerfest/Hámmerfeasta, Hasvik, Kvænangen, Loppa, Måsøy, Nordkapp og Porsáŋgu/Porsanger/Porsanki, b) Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegoddi/Indre og Østre Finnmark tingrett, med rettssteder i Deatnu/Tana og Vadsø, som dekker kommunene Berlevåg, Båtsfjord, Deatnu/Tana, Gamvik, Guovdageaidnu/Kautokeino, Kárášjohka/Karasjok, Lebesby, Sør-Varanger, Unjárga/Nesseby, Vadsø og Vardø, c) Nord-Troms og Senja tingrett, med rettssteder i Finnsnes og Tromsø, som dekker kommunene Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Gáivuotna/Kåfjord/Kaivuno, Karlsøy, Lyngen, Målselv, Nordreisa/Ráisa/Raisi, Senja, Skjervøy, Omasvuotna/Storfjord/Omasvuono, Sørreisa og
    [Show full text]
  • The Cave Paintings of Norway
    Terje Norsted The Cave Paintings of Norway Introduction The Norwegian cave paintings form a geographically confined phenomenon. They are concen- trated in the two neighbouring counties of Nord-Trøndelag and Nordland which are in the north- ern region of the country. At the time of writing, twelve sites con- taining about 170 painted figures have been documented. The Norwegian painted caves are remarkable in the sense that they are the only recorded ex- amples of their kind in northern Europe. Located in desolate areas along the Atlantic coast, they are found in mountainous landscapes with a rugged shoreline. The con- sensus of opinion is that the ma- jority of the paintings were made by hunter-gatherer-fishers during the Bronze Age (or the Early Metal Age as this period is referred to in northern Norway), and that they stayed in these caves on a short- term basis for ritual purposes only. The Norwegian painted caves: an overview The sites on the list below are numbered according to geography, starting from south (please see the map, fig.1). In addition to the site names, the list has entries for the district, county and borough as well as the year of discovery of the paintings. Ytre Namdalen, Nord-Trøndelag 1. Fingals Cave, Nærøy (1961) 2. Solsem Cave, Leka (1912) Fig. 1. Map showing the 12 cave painting sites in Norway the year 2013. Adoranten 2013 5 Sør-Helgeland, Nordland 3. Troillholet, Vevelstad (1988) caves. They have been eroded in different 4. Skåren-Monsen Cave, Brønnøy (1978) kinds of metamorphic rocks. Salten, Nordland 5.
    [Show full text]
  • 11 Tage Ab 859 €
    Ihr Ansprechpartner Jens Rudat +49 (0)4264-831850 [email protected] 11 Tage ab 859 € Die Lofoten bieten eine unberührte Natur, entlegene Fischerdörfer, Sandstrände, kreischende Seevogelkolonien und den am Horizont kreisenden Seeadler. Dank des milden Golfstroms ist das Klima auf den Lofoten viel milder als in anderen Teilen der Welt auf demselben Breitengrad. Im Mai spendet die Mitternachtssonne ihr wärmendes Licht. Leistung Termine & Preise 1 x Fährüberfahrt mit Stena Line, Übernachtung/Frühstücksbuffet in 2-Bett Reservierte Termine: Innenkabinen, Göteborg-Kiel 16.05.-26.05.2020 859 € 2 x Fährüberfahrt mit Scandlines: Puttgarden-Rødby & Helsingør- 23.05.-02.06.2020 859 € Helsingborg 08.08.-18.08.2020 879 € Busbeförderung auf den Fährschiffen 15.08.-25.08.2020 879 € 9 x Übernachtung/Halbpension in guten ***/****Mittelklassehotels 1 x Ängelholm 1 x Raum Borlänge/Falun 1 x Vilhelmina 1 x Bodø 2 x Lofoten 1 x Mo i Rana 1 x Trondheim 1 x Oslo Stadtführung in Oslo Service Pro Person Einzelzimmerzuschlag ab 319 € 1 x Abendessen Stena Line ab 34 € Eintritte: Wikinger Museum in Borg 21 € Pro Gruppe Reiseleitung auf den Lofoten 490 € Programm: 1.Tag Anreise Raum Ängelholm Die Anreise erfolgt nach Puttgarden. Sie setzen mit einem Schiff der Scandlines in das dänische Rødby über. Weiterfahrt über die Insel Lolland und Seeland und mit der Fähre Helsingør-Helsingborg in den Raum Ängelholm zur Übernachtung. 2.Tag Raum Ängelholm - Raum Borlänge/Falun (588 km) Die heutige Fahrt führt Sie an den Vätternsee, Schwedens zweitgrößtem See. Möglichkeit zum Zwischenstopp in dem Örtchen Gränna. Über Örebro gelangen Sie in den Raum Borlänge/Falun zur nächsten Übernachtung.
    [Show full text]
  • Note the Arctic Circle Airport – a Comparative Study
    Note Falko Müller, Svein Bråthen and Hilde J. Svendsen The Arctic Circle Airport – A Comparative Study 1 Preface This note was commissioned by Mo Industripark AS, Nova Sea AS and Polarsirkelen Lufthavnutvikling AS. This work aims to approximate the demand for a non-stop flight route between the future Artic Circle Airport and the Oslo airport on the basis of a comparative analysis with regard to the routes Molde-Oslo, Kristiansund-Oslo and Harstad/Narvik-Oslo. It claims to be an approximation based on a simple but yet transparent comparative study. State-of-the-art methods like the long-distance transport models for Norway (NTM6) are suitable for a more precise forecasting of passenger flows between Norwegian airports. However, international traffic is not included in NTM6. A model for forecasting of international travels from large and medium-sized airports is recently developed by the Institute of Transport Economics (TØI). However, this model has to be adapted for assessing routes from new airports. The results are supposed to serve as an indicative snapshot of the passenger volume in the case when the airport is well established in the market. How long this adjustment is normally likely to take will vary. The analysis has a rather narrow geographic scope. Hence, it does not take into account any effects on passenger volumes for the rest of the airports in the area. Any such effects (including updates of the socio-economic analyses) will be left for prospective further studies outside the framework of this analysis. Svein Bråthen has been the project leader for this analysis and has been responsible for the quality control of the note and discussions about methodology and empirical approach.
    [Show full text]
  • Interkommunalt Samarbeid I Nordland 2020
    NIVI Rapport 2020:3 Interkommunalt samarbeid i Nordland 2020 Utarbeidet på oppdrag av Fylkesmannen Notat 2020- Av Geir Vinsand - NIVI Analyse AS FORORD På oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland har NIVI Analyse gjennomført en ny kartlegging av det formaliserte interkommunale samarbeidet i alle fylkets 41 kommuner. I rapporten analyseres endringer i samarbeidets omfang og innhold etter tilsvarende kartlegginger i 2010 og 2014. I et avsluttende kapittel er det pekt på mulige løsninger som kan bidra til en mer bærekraftig kommuneforvaltning i Nordland. Prosjektet er gjennomført i nær dialog med kommunedirektørene, daglige ledere i regionrådene, fagpersonell hos Fylkesmannen og kontaktpersoner i den øvrige forvaltning. Prosjektet ble startet opp i mars 2020. Kontaktpersoner hos oppdragsgiver har vært prosjektleder Robert Isaksen og kommunal- og beredskapsdirektør Egil Johansen. NIVI er ansvarlig for alle analyser av innsamlet materiale. Ansvarlig konsulent i NIVI Analyse har vært Geir Vinsand. Sandefjord, 23. juni 2020 1 - NIVI Analyse AS INNHOLD HOVEDPUNKTER ................................................................................................. 3 1 METODISK TILNÆRMING ........................................................................ 6 1.1 Bakgrunn og formål ............................................................................. 6 1.2 Problemstillinger .................................................................................. 6 1.3 Definisjon av interkommunalt samarbeid ...........................................
    [Show full text]
  • Lofoten Archipelago
    Lofoten Archipelago Nordkapp Mehamn Kjøllefjord Berlevåg Honningsvåg Båtsfjord • An up-coming WH- Vardø Hammerfest Skáidi Tana bru Hasvik Vadsø Øksfjord Rásttigáisá Kirkenes 1067 Skjervøy Lakselv Alta D N A Sørkjosen Nordreisa L Tromsø Karasjok S S Jiehkkevárri U site ? Gryllefjord 1833 Skibotn R Andenes Finnsnes Kautokeino Risøyhamn FINLAND Bardufoss Harstad Sortland Stokmarknes Svolvær Lødingen Narvik Leknes SVERIGE Stamsund Reine Leinesfjorden Værøy Røst •MixedCultural Bodø Fauske Suliskongen 1907 Sulitjelma Ørnes Polarsirkelen Mo i Rana Oksskolten Sandnessjøen 1915 (criteria (iii) + (v)) Mosjøen Brønnøysund Trofors Majavatn Rørvik Namsos N and Natural Steinkjer TRONDHEIM Levanger Kristiansund Orkanger NORGE Molde Tegnforklaring Sunndalsøra Jernbane Oppdal Ålesund Åndalsnes Riksveier Ørsta Snøhetta Røros Store byer Volda 2286 Tynset Mindre byer Stryn Dombås Rondslottet Småbyer, tettsteder (criteria (vii)+(viii)+ Lom Florø 2178 Galdhøpiggen 2465 Otta Førde 2469 Glittertind Koppang Sogndal Årdal Lillehammer Flåm Fagernes Voss 0 50 100 150Km Hallingskarvet Gjøvik Elverum Gol LBERGENerw Hamar ick 1933 0 50 100Miles tle as Geilo Raufoss wc Ne m Kinsarvik a rd Eidsvoll te s Odda Hønefoss (ix)) Am Kongsvinger Leirvik Rjukan Haugesund Haukeligrend 1881 Drammen OSLO Kongsberg Seljord Valle Horten Moss Tønsberg Sarpsborg Stavangertle cas Skien New Fredrikstad Sandnes Porsgrunn Sande- Halden Tonstad Larvik fjord Kragerø Evje Risør Egersund Tvedestrand Arendal SVERIGE Flekkefjord Grimstad Fredrikshavn Farsund Kristiansand Mandal ch Harwi Hi rtsh
    [Show full text]
  • Kunnskap for Et Bærekraftig Nordland Et Utdrag Av Kunnskapsgrunnlaget for Den Regionale Planstrategien 1 4 Arealbruk Og Arealressurser (Km²), 2011 Og 2020
    Kunnskap for et bærekraftig Nordland Et utdrag av kunnskapsgrunnlaget for den regionale planstrategien 1 4 Arealbruk og arealressurser (km²), 2011 og 2020. Brutto driftsutgifter til samferdsel per innbygger (kr). 2011 2020 15 000 Boligbebyggelse 74,65 74,38 Finnmark fylkeskommune Finnmárkku fylkagielda Fritidsbebyggelse 26,74 30,36 Kunnskap for et 12 000 Troms fylkeskommune Romsa fylkagielda Bebygd område for landbruk og fiske 29,67 28,45 Næring, offentlig og privat tjenesteyting 33,54 31,84 Nordland fylkeskommune 9 000 bærekraftig Nordland Undervisning og barnehage 3,41 3,03 Møre og Romsdal fylkeskommune Helse- og sosialinstitusjoner 1,40 1,40 6 000 Kultur og religiøse aktiviteter 2,02 1,89 Sogn og Fjordane fylkeskommuneKunnskapsgrunnlaget som er utarbeidet for den regionale planstrategien Transport, telekom. og teknisk infrastruktur 164,17 168,04 3 000 2020-2024 skal bidra til å skape et felles fundament for fylkets utfordringer Beredskapstjenester og Forsvaret 3,03 1,75 Grønne områder, idretts- og sportsområder 10,18 13,30 og muligheter. 0 Uklassifisert bebyggelse og anlegg 9,92 14,44 2015 2017 2019 Jordbruksareal 727,20 753,41 Sogn og Fjordane fylkeskommune Møre og Romsdal fylkeskommune ette dokumentet er en kortutgave av kunnskaps- Et viktig element i regional utvikling er å avdekke og vide- Skog 10789,84 10813,98 Nordland fylkeskommune Troms fylkeskommune Romsa fylkagielda grunnlaget, og fører videre inndelingen etter FNs reutvikle områder som gjerne er stedsavhengig og som gir Åpen fastmark 17035,00 16762,47 Finnmark fylkeskommune Finnmárkku fylkagielda bærekraftsmål. Utviklingstrender i fylket knyttes opp regionale fortrinn. EU og OECD anbefaler den strategiske Våtmark 1392,56 1439,80 Dmot fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler.
    [Show full text]
  • Guided Sea Kayaking on the West Coast of Moskenes Island, Lofoten, Norway
    Guided sea kayaking on the west coast of Moskenes island, Lofoten, Norway Kajakk Nord, Ut i Lofoten and Hattvika Lodge is inviting you to a rarely paddled stretch of Lofoten, the wild west coast of Moskenes island. "As ugly as the eastern coast of Lofoten is, it is yet surpassed in sheer rawness by the western coast”. District governor G.P. Blom in 1827 The west coast of Moskenes is remote, isolated and rarely paddled. With two experienced guides we are taking you to this amazing location in summer 2016. We will experience the raw and untouched nature the west coast has on offer, we will explore sea caves and dry caves. We will see eagles, seals, fish and a myriad of birds living in an environment rarely visited by man. See link for the interesting history of Moskenes island: http://www.lofoten-info.no/history.htm Dates: 23-29 July 2016 Price: 7900 NOK including a rental sea kayak (Scorpio P&H) 6390 NOK excluding a rental sea kayak (bring your own) Maximum participants: 12 Plan: 23 July, arrival at Hattvika Lodge, BBQ dinner and briefing. Accommodation at Hattvika Lodge. 24 July, the paddling starts from Fredvang to Kvalvika. 25 July, Kvalvika to Bunes 26 July, Bunes to Lofotodden 27 July, Lofotodden to Reinefjord 28 July, drive from Reine to Hattvika Lodge, BBQ dinner, shower and a soft bed at Hattvika Lodge. 29 July, departure from Hattvika Lodge by 15:00. Guides: Svein Nordli from Ut i Lofoten, 5 star guide and instructor (NPF). Svein is local and lives in the small village of Stamsund where he operates his business; Ut i Lofoten.
    [Show full text]
  • Frafall - Tall Og Tolkning
    Frafall - tall og tolkning Kilder: - Folkehelseinstituttet, kommunehelsa - SSB, KOSTRA - Skoleporten Frafall - finnes det systematiske Beskrivelse (Kommunehelsa) Frafallet inkluderer personer som startet på forskjeller mellom grunnkurs i videregående opplæring for første gang et gitt år og som har gjennomført kommunene? VKII eller gått opp til fagprøve, men som ikke har bestått ett eller flere fag og derfor ikke har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter 5 år, samt elever som startet opp dette året, men som sluttet underveis. Andelen blir beregnet ut fra prosent av alle som startet grunnkurs i videregående opplæring det året. Personer som etter 5 år fortsatt er i videregående skole, regnes ikke som frafalt. Det er tatt utgangspunkt i personens bostedskommune det året han eller hun startet på grunnkurs i videregående opplæring. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. 2011-2013 Gjennomsnitt 2007-13 Nesna Værøy Hamarøy Øksnes 50 Leirfjord Moskenes Narvik 45 Herøy (Nordland) Hadsel 40 Beiarn Brønnøy 35 Røst Alstahaug 30 Bø (Nordland) 25 Vågan Hattfjelldal 20 Meløy 15 Flakstad Vefsn 10 Gildeskål 5 Lurøy 0 Fauske Bindal Dønna Steigen Andøy Tjeldsund Rødøy Sørfold Sortland Vestvågøy Grane Hemnes Evenes Saltdal Tysfjord Vega Rana Lødingen Ballangen Bodø Sømna 2007-2009 2008-2010 2009-2011 2010-2012 2011-2013 Gjennomsnitt Nesna Værøy Hamarøy Øksnes 55 Leirfjord Moskenes Narvik 50 Herøy (Nordland) Hadsel Beiarn 45 Brønnøy Røst 40 Alstahaug 35 Bø (Nordland) Vågan 30 Hattfjelldal Meløy 25 Flakstad 20 Vefsn 15 Gildeskål Lurøy 10 Fauske
    [Show full text]