Var Ofre for Seierherrenes Justis
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Nr. 7 - 1988 37. årgang Løssalg Kr.ID,- Erland Asdahl «SKAMMENS BARN» VAR OFRE er død FOR SEIERHERRENES JUSTIS A v Idar Aarheim Det var ikke bare de hundre å oppfatte hvilken rå og hensyns tusener som direkte eller indi løs verden de var født inn i. De rekte ble rammet av «rettsopp Søletobet Seitunø første etterkrigsårene var heller r::..:::~ AllUidIe KrtiszeilUø, ~~:j 1lI1iUogi!ll! TlgeszfilUI I H 7025 A I gjøret», som var krigens ofre i ~I'~' _!ol :d ikke gode og mange fikk tidlig etterkrigstidens Norge. En kate erfare hva det vil si å vokse opp i gori har vært «glemt» helt in"til vom 23. Dezember 1987 et okkupert og krigsherjet land de aller seneste år: krigsbarna. med okkupanter som herrefolk Og med krigsbarna mener vi her og hvor det var mangel på alt fra de ca. 9000 registrerte som ble mat og klær til skikkelige født av norske mødre, men med boliger og brense1. tysk far. Antallet skal være Men de hadde den store høyere enn i noe annet land som fordel å vokse opp som normale Tyskland okkuperte under den medlemmer av familier som Det var med stor sorg vi annen verdenskrig. Også disse viste omsorg for dem og de gikk mottok meldingen om Erland uskyldige småbarn var krigens på gode skoler hvor de ikke ble Asdahls bortgang. Den var tapere og de norske seierherrer mobbet mer enn andre. Som ventet, men kom allikevel så sørget for at de fikk lide for det. voksne ble de fullverdige bor brått. Han ble bare 67 år og I virkeligheten var det adskil gere av Europas mest velstående hadde så meget han ønsket å lig flere enn de offisielt regi industrinasjon som samtidig utrette. Hans sterke samfunns strerte. Mørketallene kan være yter mer til sosiale og kulturelle messige engasjement avtvang ganske høye når det gjelder goder enn de fleste andre land. den største respekt i alle lag av dette ømtålelige tema. Det går Og de er med i et selvbevisst vårt folk. sikkert en del nordmenn om Europa som samler seg mer og Asdahl var en dyktig gårdbru., kring som ikke vet at deres far . mer. ker, han var oppfinner og han var tysk. Dessuten er ikke barna Fra Walsroder Zeitung. Tove-Laila idag med et bilde av henne selv som var en av Senterpartiets fremste til norske kvinner som under syv-åring. INorge talsmenn på Stortinget. Han var okkupasjonen giftet seg med tys Slike fordeler fikk ikke krigs voksen nok til å ta egne kere, tatt med i tallet 9000. I alt ForslgeUig slgebne den heldigste gruppe. Riktignok; barna som vokste opp i Norge - standpunkter der det trengtes ble det inngått minst ett tusen Ikke alle fikk den triste opplevet noen av dem den og det var de aller fleste. De var mest. Videre var han aktiv i slike ekteskap. Derfor er det skjebne som de verste hevnerne allierte terrorbombingen av gjeme resultatet av mer eller kristent arbeide - bl.a. som grunn til å tro at det reelle tallet hadde tiltenkt dem. De som fikk tyske byer på en slik måte at mindre flyktige eventyr som søndagsskolelærer i ca. 40 år. for krigsbarn heller er over vokse opp sammen med foreld sjokkvirkningene sitter for livet nødvendigvis må oppstå mel Han engasjerte seg på samenes 12 000 enn under. rene i Tyskland, var utvilsomt selv om de var for små til bevisst (Forts. side 6) side i Alta-saken. Alexander Kielland-tragedien inneholdt, et ter hans mening, flere momen ter som ikke kom frem fordi de var for kontroversielle. Asdahl var aktiv motstands Tove-Laila Strands tragedie mann under krigen og MIL ORG-sjef i Akershus. Han sto Krigsbarnas skjebne hadkke besøket gjelder. De fremmede skulle komme til et bedre sted Også Lailas mor har giftet seg fast på at hans holdning den bare vekket større opmerksom- er kommet for å hente henne. enn hos sine besteforeldre (hvis og har sagt at hun ikke vil ha gang var riktig. Da krigen var het i Norge i løpet av de siste Påtatt høflig bøyer den ukjen det kunne tenkes)? Nei, hensik noe med datteren å gjøre. Alli slutt ønsket han imidlertid at årene, men også i Tyskland. Fqr te damen seg ned mot småpi• ten er åpenbar en annen. kevel presser myndighetene på forfølgelsen av den slagne fiende noen måneder siden kunne le- ken, men lille Laila snur seg Først blir Laila plassert i et for at hun skal ta seg av barnet. slulle opphøre. «Vi vant krigen, serne av den store. ukeavisen vekk og klamrer seg til bestemo overfylt barnehjem sammen Idag forteller Laila som er men tapte freden», sa Asdahl. «Die Zeit» (tidligere Bundes- rens knær. Bestemoren må med med andre, ulykkelige og for blitt 46 år og heter Tove-Laila Han siktet til de mange tusen kanzler Hellmuth Schmidt er makt gjøre seg fri fra den lille styrrede unger som i likhet med Strand, dypt beveget til den ty sovjet-borgere som Norge ut sjefredaktør) lese om hvordan pikens faste grep. Laila raser og henne er tatt med makt fra pleie ske reporter om hvordan gjen leverte til Stalin mot deres vilje, den 6-årige Laila ble tatt fra sine skriker mens hun med makt fø foreldrene. Etter en tid blir de synet med moren artet seg: de norske sykesøstre som hadde besteforeldre utenforSNO Berlin en res ut i bilen. Og da den kjører sendt på en anstrengende tran gjort tjeneste i det tyske Røde aprildag i 1948. Senere har his- avsted, står bestemoren hul sport med buss til Nittedal uten Slått for å snakke tysk kors og de frivillige som hadde torien vært publisert i flere tyske kende tilbake mens bestefar er for Oslo hvor det er en sam «Da jeg igjen kom til min kjempet som soldater på øst aviser og den er skrevet av Lot- som forstenet.» lingssentral. mor, snakket jeg selvfølgelig fronten. Det var for sent å gjøre har Kunst. Men på samlingssentralen i tysk til henne og hennes mann. noe for dem som var blitt «Foran huset til bakerfami Oppskakede barn Nittedal viser det seg snart at Da lugget de meg fryktelig. Jeg utlevert til Sovjet, men han tok lien Perkiin i Kurzem Strasse 6 Hvilken diktaturstat er det så tyskerbarna er uønsket i Norge. tror tysken ble dengt ut av meg i sterkt til orde for oppreisning for stopper en sort limousine. En som har trengt seg inn i familien Noen av mødrene blir riktignok løpet av tre måneder.» dem av hans motstandere som mann og en dame stiger ut. Man og revet barnebarnet vekk? Nei, etter hvert overtalt til å ta seg av Hun skildrer så for det tyske hadde ment å tjene sitt land av venter dem allerede. I forstuen det er ingen diktaturstat, det er sine barn, men ikke alle vil. publikum en barndom så gru idealisme uten at de hadde gjort står ekteparet som driver bake det demokratiske Norge som Mange har giftet seg og forsøker som at det får hårene til å reise noe kriminelt. Asdahl påtalte tiet og mellom dem en liten, utdeler Nobels Fredspris, bl.a. å bygge opp et nytt familieliv seg endog hos den mest uføl også sterkt den ulikhet for loven blond pike på seks. Hun er pent til UNICEF - FNs hjelpeorgani- etter sine tyske eventyr. Nye somme. Blant annet inngår det i som ble praktisert etter krigen, pyntet med sløyfe i håret og ny sasjon for barn! pleieforeldre for tyskerbarna historien at stefaren misbrukte -at en gjeming kvalifiserte til sydd kåpe. Det er Laila, deres Hadde de norske myndighe- melder seg ikke og mange får en henne sexuelt. Det finnes ikke (Forts. side 7) 6-årige barnebarn. Det er henne ter så sørget for at lille Laila årelang oppvekst på barnehjem. (Forts. side 6) Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 SIDE 2 FOLK og LAND NR. 7 - 1988 FRA SOMMERENS DEBATT: Adresseavisen 6/7-88: Aftenposten 26/7-88: Historieforfalskning VI VAR IKKE EN FORBRYTERBANDE A v Arne Stornes A v Kåre Haugerud, formann i Institutt for Norsk Okkupasjonshistorie I disse dager hører vi at Sov Aftenposten 9. juni for anmel Carl Gustav Fleisehers ube det minste betenkt over at eldre, Det fikk heller ingen følger. jet har sløyfet eksamen i histo delse av Jan Didriksens bok: herskede utfall mot Quisling og fremragende juridiske kolleger Mange på den seirende side rie. Historiebøkene er fulle av «Norsk industri under hakekor hans medarbeidere og tilhen av ham, som professor Jon kom seg også godt ut av det da forfalskninger! set», der altså Didriksen, man gere i Aftenposten 14. juni kan Skeie og høyesterettsadvokat «oppgjøret» var over og «byt Ei slik drastisk kunngjøring geårig formann i Norges Indu ikke passere upåtalt. At en pro Albert Wiesener, hadde et gan- tet» skulle fordeles. virker fullstendig utrulig, spesi striforbund hevder: «Hvis ikke fessor dr. juris bruker sine aka ske annet syn på okkupasjonen elt med alt det vi hittil har for arkivskapene hadde blitt borte, demiske titler til så subjektive og «rettsoppgjøret». Våre efterkommere bundet med dette landet. Ville måtte det ha fått vidtrekkende synsmåter, styrker ikke tiltroen A hevde at Quisling og hans Vi som var på den tapende en slik helomvending, eller inn konsekvenser for rettsoppgjøret til det etablerte samfunn. nærmeste medarbeidere var vin side, har tålt det meste under en rømmelse, være tenkelig hos vedrørende økonomisk lands A kalle politis~e motstandere ningsforbrytere, må karakterise forfølgelse som igrunnen har oss? svik. Enten måtte oppgjøret blitt for en «bande av forbrytere» ressom direkte historieforfalsk vært livsvarig. men vi har barn Ganske umulig. Historiefor vesentlig utvidet, eller oppgjøret tjener ikke til å skape forståelse ning.