NTP Godsanalyse DELRAPPORT 2: OFFENTLIGE GODSTERMINALER Struktur, Eierskap, Finansiering Og Drift

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

NTP Godsanalyse DELRAPPORT 2: OFFENTLIGE GODSTERMINALER Struktur, Eierskap, Finansiering Og Drift AUGUST 2015 NTP Godsanalyse DELRAPPORT 2: OFFENTLIGE GODSTERMINALER Struktur, eierskap, finansiering og drift Delrapport 2: Offentlige godsterminaler Struktur, eierskap, finansiering og drift Forord Denne rapporten dokumenterer deler av arbeidet i prosjektet «Bred samfunnsanalyse av godstransport». Prosjektet er initiert av Samferdselsdepartementet og er gjennomført av en prosjektgruppe ledet av Else-Marie Marskar. Øvrige deltakere i prosjektgruppen har vært Thorkel C. Askildsen (Kystverket), Gunnar Markussen (Jernbaneverket), Pia Farstad von Hall (Kommunenes Sentralforbund) og Toril Presttun (Statens vegvesen). Dette er den andre av tre delrapporter fra prosjektet, og omhandler spørsmål knyttet til nasjonal og regional struktur på offentlig eide godsterminaler, samt eierskaps-, finansierings- og driftsmessige forhold knyttet til disse. I tillegg til prosjektgruppen har følgende medarbeidere i transportetatene har bidratt til arbeidet med rapporten: Jernbaneverket: Raymond Siiri, Terje Sten Vegem og Kjell Ivar Maudal. Kystverket: Øyvind Sandbakk, Thor Vartdal og Lene Gjelsvik. Statens vegvesen: Olav Uldal. Stein Erik Grønland og Geir Berg, begge Sitma AS har vært konsulenter for rapporten. Toril Presttun og Thorkel C. Askildsen er ansvarlig for innholdet i denne rapporten. Ytterligere arbeid med en fremtidig terminalstruktur i Oslofjordregionen er videreført i en egen konseptvalgutredning, som skal foreligge senere på høsten 2015. Den første delrapporten, «Kartlegging og problemforståelse», ble publisert i februar 2015. Den tredje delrapporten omhandler transportpolitiske tiltak og effekter av disse og foreligger samtidig med terminalrapporten. Besvarelsen av oppdraget er publisert i «Hovedrapport. Bred samfunnsanalyse av godstransport», august 2015. Oslo. 31. august 2015 Sammendrag Havner og jernbaneterminaler fungerer som noder transportnettverkene og er en viktig del av infrastrukturen for godstransport. Hensikten med denne rapporten er å gi et kunnskapsgrunnlag for Statens politikk for hvordan havnestruktur og jernbaneterminaler bør utvikles. Rapporten er derfor ikke en strategi for fremtidig terminalstruktur, men tar sikte på å se sammenhengen mellom næringslivets behov og etterspørsel etter sjø og jernbanetransporter med fokus på terminalenes rolle. Det er også omtalt forslag til mulige tiltak og anbefalt utviklingsretning, men dette er på et overordnet nivå. Analyser og vurderinger er gjort ut fra målene om effektiv, miljøvennlig og sikker godstransport. Rapporten er satt sammen av flere analyser og innfallsvinkler til spørsmålene som er reist. Det er gjort en omfattende etterspørselsanalyse basert på forventede godsvolumer i 2040, det er gjort empiriske analyser knyttet til dagens situasjon og utvikling i havnestruktur i Norge og Europa og det er gjort vurderinger av samlokalisering mellom sjø og bane. Videre er det sett på betydningen av eierskaps-, finansierings- og driftsforhold knyttet til et eventuelt behov for endring i terminalstruktur. En underliggende hypotese i NTP og også i oppdraget, har vært at godskonsentrasjon og en mer effektiv terminalstruktur vil gi mer gods på sjø og bane. Dette har også vært et viktig tema i samfunnsdebatten omkring terminalutvikling, der det har vært etterspurt tiltak for å fremme få, men store terminaler. Store terminaler forventes å gi stordriftsfordeler og reduserte kostnader for næringslivet. En hovedproblemstilling for analysen av terminalstruktur har derfor vært å vurdere sentralisert versus desentralisert utvikling av havne- og jernbaneterminaler. Terminalstruktur, analyse av etterspørsel etter transport Oppdraget har vært rettet mot å vurdere terminalstrukturen nasjonalt, men med et særlig fokus på Oslofjorden. I utgangspunktet har vi vurdert at det ikke er aktuelt å øke antallet stamnetthavner. Vi har ansett dagens havnestruktur for å være desentralisert, og har derfor ikke laget scenarier for en ytterligere desentralisering. Det er i stedet sett på scenarier for å utvikle og effektivisere dagens havner, og sammenlignet disse scenariene er sammenlignet med effekter av en mer sentralisert struktur. Tilsvarende har vi vurdert dagens struktur på jernbanen å være relativt sentralisert, slik at for jernbanen har det vært mest interessant å se på effektene av å etablere flere terminaler, altså en mer desentralisert struktur. Hensikten med analysen har vært å få bredere bakgrunn for å forstå hvordan terminalstrukturen og terminalkostnader påvirker etterspørsel etter transport. I analysen er det derfor fokusert på transportbrukernes samlede logistikkostnader knyttet til transport. På grunnlag av dette er det beregnet endringer i næringslivets transportkostnader og transportmiddelfordeling med tilhørende endringer for ulykker og miljø som følge av endringer i terminalstruktur og terminalkostnader. I tillegg til transportkostnadene er det beregnet endringer i antall tonn som forventes i den enkelte terminal. Videre er det beregnet konsekvenser av spesialisering av terminaler, stenging av havneterminaler samt etablering av nye jernbaneterminaler. Alle beregninger er gjort på basis av prognose for 2040. I tillegg er det analysert data fra andre kilder for å forstå utvikling av havnestrukturen i Europa og Norge. Det er sett på statistikk for utvikling i antall havner, godsomslag i havner, samt priser og kostnader for transporter i dagens marked. Beregningene er gjort ved hjelp av Nasjonal godstransportmodell. SSB’s prognose for vekst i folketall og Finansdepartementets prognoser for utvikling av de enkelte næringer er lagt til grunn. Referansealternativet viser en forventet vekst i tonnkm for vegtransport mellom soner på 80%, jernbanetransport på 30% og sjøtransport i underkant av 40% fra 2012 til 20401. Korte transporter forventes å gi større bidrag til veksten på veg enn lange transporter. Havner og sjøtransport Hovedkonklusjonene er entydige. Desentraliserte terminalstruktur gir bedre tilbud til næringslivet og bidrar til redusert vegtransport og reduserte utslipp. Dette kommer av at stordriftsfordelene ved å samle godset i færre og større terminaler er mindre enn økningene i transportkostnader ved at distribusjonsavstandene blir lenger. Effektivisering av noen større terminaler vil bidra positivt for måloppnåelse, men å stenge dagens stamnetthavner for hele eller deler av tilbudet vil bidra negativt til måloppnåelse. For sjøtransporten viser analysene at besparelsene ved 20% mer effektiv havnedrift og mulighet for større skip er mindre enn økningen i transportkostnader ved lengre tilførselsveier som følger av sentralisering og godskonsentrasjon. Konklusjonene er relatert til transportkjeder og volumer som er relevante for Norge. Resultatet gjelder også i Oslofjorden, selv om havnene her ligger tett. Færre havner i Oslofjorden gir økt etterspørsel på de øvrige havnene, men en del av godset flytter til veg og transportkostnadene for næringslivet øker. Modellberegningene (prognose for 2040) viser derfor at sentralisering av havner vil gi økte transportkostnader for næringslivet og mer godstransport på veg, samt økte utslipp og flere ulykker. Dette støttes av de øvrige analysene vi har gjort med hensyn til priser og kostnader for henholdsvis skipsstørrelser, terminaldrift og distribusjon. Det er også beregnet effekter av spesialisering mellom havner gjennom effektivisering av ulike typer lasthåndtering i ulike havner. Dette viser nytte og økt godsomslag for de havnene som effektiviseres, men de tar ikke hele markedet til de øvrige havnene, heller ikke for containere. Når vi forsterker dette ved å stenge havner som ikke effektiviseres, øker vegtransporten. Vi har testet dette også med 50% lavere kostnader for containere, men resultatet viser fortsatt økning i vegtransporten. Retningsbalansen for sjøverts containertransport i Oslofjorden er også slik at importgodset i stor grad er stykkgods til de innerste havnene i fjorden, mens eksporten er tyngre industrigods lenger ut i fjorden. I dag har containerskipene vanligvis flere anløp i fjorden slik at dette oppveier en del av kostnaden som retningsskjevheten gir. Dagens kostnader ved å håndtere en container gjennom en havn er ca 1550 kroner, inklusive tidskostnadene til de involverte transportmidlene (skip og lastebil). I analysene er terminalkostnadene redusert med 20%, som et estimat på en effektiviseringsgevinst. Denne gevinsten ville i dag utgjøre (1550 x 0,2) = 310 kroner, noe som ikke er tilstrekkelig til å oppveie for de økte transportkostnadene som følger av at de gjenværende terminalene i en sentralisert struktur må betjene et større omland. Resultatet er at færre stamnetthavner gir mindre sjøtransport. Noen havner ligger delvis i hverandres omland, og der er det ikke urimelig å vente 1 Analysene bygger på grunnprognoser for godstransport utarbeidet i 2011 (Hovi et al 2011). I 2015 kom det nye grunnprognoser som viser lavere vekst. positive effekter av samarbeid. Også havner som ligger lenger fra hverandre kan få positive effekter av samarbeid og utvikling av fellesfunksjoner. Transportmarkedet er imidlertid dynamisk, og vi argumenterer ikke for at den terminalstrukturen markedet i dag foretrekker også vil bli den foretrukne i fremtiden, men vi oppfatter det slik at markedsløsningene ivaretar transportbrukernes behov samlet sett på en bedre måte enn hva sentraldirigerte design for havnestruktur ville gjøre. Så vel empirisk grunnlag som modellresultater underbygger dette. Jernbaneterminaler og banetransport Når det gjelder jernbane går resultatene i samme retning. Flere jernbaneterminaler gir reduserte transportkostnader for
Recommended publications
  • Green Cargo AB
    Bane NOR SF Postboks 7113 St. Olavs plass NO-0130 Oslo Postboks 4350 2308 HAMAR Besøksadresse: Karl Johans gate 41 B, Oslo Telefon: 22 99 59 00 Att.: Telefaks: 22 99 59 03 [email protected] www.sjt.no Saksbehandler: Kemal Zulovic, 22995958 Vår ref.: 16/328-64 Deres ref.: Dato: 07.04.2017 Vedtak etter klage fra Green Cargo AB 1 Innledning Statens jernbanetilsyn (tilsynet) viser til varsel om vedtak av 19. desember 2016 etter klage fra Green Cargo AB (Green Cargo), og kommentarer til varselet fra henholdsvis Bane NOR SF (det tidligere Jernbaneverket; i det videre «Bane NOR») av 31. januar 2017 og Green Cargo av 27. januar 2017. Klagen fra Green Cargo av 31. mars 20161 gjelder Bane NORs beslutning av 8. mars 2016 om tildeling av ruteleier som ble tilgjengelige som følge av Cargolink AS (Cargolink) sin markedsuttreden i mars samme år. Klagen retter seg spesifikt mot Bane NORs tildeling av det ene av to tilgjengeliggjorte ruteleier på strekningen Alnabru-Trondheim (det omstridte ruteleiet) til CargoNet AS (CargoNet) fremfor Green Cargo. Tilsynet beklager at det har tatt lang tid å behandle saken. Green Cargo har i klagen anført to grunnlag for hvorfor det omstridte ruteleiet skulle ha vært tildelt Green Cargo. For det første mener Green Cargo at tildelingen «ikke er foretatt i henhold til gjeldende fordelingskriterier».2 For det andre mener Green Cargo at beslutningen medfører en «klar forverring av konkurransesituasjonen» på strekningen Alnabru – Trondheim.3 Klagen er fremsatt i medhold av den tidligere gjeldende fordelingsforskriften § 9-4, som etter første ledd oppstilte adgang til å klage til tilsynet over blant annet tildeling av infrastrukturkapasitet.
    [Show full text]
  • The Norwegian Railway Museum
    2009 On track for More! Photo: RuneFossum,Jernbanefoto.no Parliament Jernbaneverket in Norwegian Government society Ministry of Ministry of Fisheries and Transport and Coastal Affairs Communications Norwegian Railway Inspectorate Norwegian Coastal Public Road Avinor AS Administration Administration (airports) The national transport agencies jointly Train companies formulate proposals for the National Transport Plan (NTP) Passengers Freight shippers Ownership In 1996, the former Norwegian State Railways (NSB) was split into a train company, NSB BA, and an infrastructure manager, the Norwegian National Rail Administration (Jernbaneverket). Jernbaneverket owns: • Railway lines • Platforms and waiting areas • Stations built since 1996 • Electrification equipment • Signals and interlockings • Traffic control systems • Telecommunications systems Our core processes • Planning, designing and constructing rail infrastucture • Operating and maintaining rail infrastructure • Allocation track capacity • Operational traffic management Our tasks • To provide Norway’s train companies with a safe and efficient transport system • To plan, improve and maintain the rail network, including stations and freight terminals • To manage rail traffic • To plan and produce timetables • To allocate track capacity between different train companies Our core areas • Safety, Punctuality and Customer Satisfaction • Productivity and Quality • Competence and Culture Our organizational structure National Transport Plan (NTP) 2010-2019 The Government’s White Paper for the
    [Show full text]
  • Annex to 3Rd IRG-Rail Market Monitoring Report
    IRG-Rail (15) 02a_rev1 Independent Regulators’ Group – Rail IRG–Rail Annexes to the 3rd IRG-Rail Annual Market Monitoring Report March 2015 IRG-Rail Annexes to the Annual Market Monitoring Report Index 1. Country sheets market structure.................................................................................2 2. Common list of definitions and indicators ...............................................................299 3. Graphs and tables not used in the report................................................................322 1 IRG-Rail Annexes to the Annual Market Monitoring Report 1. Country sheets market structure Regulatory Authority: Schienen-Control GmbH Country: Austria Date of legal liberalisation of : Freight railway market: 9 January 1998. Passenger railway market: 9 January 1998. Date of entry of first new entrant into market: Freight: 1 April 2001. Passenger: 14 December 2003. Ownership structure Freight RCA: 100% public Lokomotion: 30% DB Schenker, 70% various institutions with public ownership LTE: 100% public (was 50% private, new partner to be announced May 2015) Cargoserv, Ecco-Rail, RTS: 100% private TXL: 100% public (Trenitalia) Raaberbahn Cargo: 93.8% public SLB, STB, GKB, MBS, WLC: 100% public RPA: 53% private, 47% public (City of Hamburg: 68% HHLA, HHLA: 85% Metrans, Metrans: 80% RPA) Passenger ÖBB PV 100% public WLB, GKB, StLB, MBS, StH, SLB: 100% public CAT: 49.9% ÖBB PV, 50.1% Vienna Airport (public majority) WESTbahn: 74% private, 26% public (SNCF Voyageurs) Main developments Rail freight traffic once again receded slightly in 2013 on the previous year. The new entrants could raise their market share in traffic frequency (tons) from 23.2 to 24.9 percent, and their share in transport performance (net tons per kilometre) rose from 17.6 to 19.3 percent.
    [Show full text]
  • A Sectoral Innovation System Analysis of the Transport Sector in Norway and Canada in Light of the Paris Agreement
    sustainability Review Many Miles to Paris: A Sectoral Innovation System Analysis of the Transport Sector in Norway and Canada in Light of the Paris Agreement Konstantinos Koasidis 1 , Anastasios Karamaneas 1, Alexandros Nikas 1,* , Hera Neofytou 1 , Erlend A. T. Hermansen 2, Kathleen Vaillancourt 3 and Haris Doukas 1 1 Decision Support Systems Laboratory, School of Electrical and Computer Engineering, National Technical University of Athens, Iroon Politechniou 9, 157 80 Athens, Greece; [email protected] (K.K.); [email protected] (A.K.); [email protected] (H.N.); [email protected] (H.D.) 2 CICERO Center for International Climate and Environmental Research, P.O. Box 1129, Blindern, NO-0318 Oslo, Norway; [email protected] 3 ESMIA Consultants, Blainville, QC J7B 6B4, Canada; [email protected] * Correspondence: [email protected]; Tel.: +30-210-772-3612 Received: 16 June 2020; Accepted: 17 July 2020; Published: 20 July 2020 Abstract: Transport is associated with high amounts of energy consumed and greenhouse gases emitted. Most transport means operate using fossil fuels, creating the urgent need for a rapid transformation of the sector. In this research, we examine the transport systems of Norway and Canada, two countries with similar shares of greenhouse gas emissions from transport and powerful oil industries operating within their boundaries. Our socio-technical analysis, based on the Sectoral Innovation Systems approach, attempts to identify the elements enabling Norway to become one of the leaders in the diffusion of electric vehicles, as well as the differences pacing down progress in Canada. By utilising the System Failure framework to compare the two systems, bottlenecks hindering the decarbonisation of the two transport systems are identified.
    [Show full text]
  • S121218-Ny.Pdf
    2012 18. des. – Dagsorden 1781 Møte tirsdag den 18. desember 2012 kl. 10 legg på Alnabru har en levetid på deler av utstyret/ sikkerhetsanlegget som bare varer frem til 2019, og President: D a g Te r j e A n d e r s e n som etter dette ikke vil kunne vedlikeholdes og driftes grunnet alder og mangel på deler. Etter tolv års plan- D a g s o r d e n (nr. 35) legging ligger det nå en hovedplan for ny alnabruter- 1. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om repre- minal med et kostnadsestimat på 10,5 mrd. kroner for sentantforslag fra stortingsrepresentantene Per-Willy gjennomføring av første byggetrinn. Dette prosjektet Amundsen, Henning Skumsvoll og Oskar J. Grimstad er ikke fremmet av Jernbaneverket i forslaget til Na- om en stortingsmelding om rikets energitilstand sjonal transportplan 2014–2023. I tillegg har regjerin- (Innst. 160 S (2012–2013), jf. Dokument 8:13 S gens plassering av beredskapssenter på Alnabru skapt (2012–2013)) ytterligere usikkerhet rundt fremtiden for gods. 2. Innstilling frå energi- og miljøkomiteen om endringar Har regjeringen skrinlagt prosjektet og ønsket om å i statsbudsjettet for 2012 under Olje- og energideparte- få mer godstransport over på jernbane, eller kan stats- mentet råden skissere en god fremdriftsplan til gjennomførin- (Innst. 163 S (2012–2013), jf. Prop. 33 S (2012–2013)) gen av byggetrinn 1 og 2?» 3. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om endringer 8. Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomite- i energiloven en om samtykke til godkjenning av EØS-komite- (Innst. 161 L (2012–2013), jf. Prop. 41 L (2012– ens beslutning nr.
    [Show full text]
  • On Track GLIMPSES of JERNBANEVERKET's ACTIVITIES in 2015
    On track GLIMPSES OF JERNBANEVERKET'S ACTIVITIES IN 2015 Jernbaneverket is adopting new technology and new working methods in an increasing number of fields. A Norwegian railway tunnel is now being bored for the first time using TBM. Contact us Jernbaneverket units are located at several sites in the country. For more detailed information, visit our website or call our nationwide telephone service: 05280 From abroad (+47) 22 45 50 00 Postal address Jernbaneverket, Postboks 4350, NO-2308 Hamar Email [email protected] www.jernbaneverket.no “The major basic route change from December 2012 has resulted in formidable growth of passenger rail traffic in Eastern Norway, and the final pieces of the puzzle fell into place when Høvik station became fully operational by the time Contents of the timetable change in December 2015.” Editorial 3 Kjell Rune Pettersen Photo: Rail traffic 4 A glimmer of light for freight and rail services 4 12 CargoNet in the black 7 New tender 8 Timber on the increase 8 Punctuality approaching European peak 9 Maintenance and renewals 10 The beginning of a new era 11 Exciting times Firmly raising the standard at many stations 12 Rail initiative employed thousands 14 Hilde Lillejord Photo: A new era for tunnel building in Norway 16 In June 2015, the Parliament of Norway made to pave the way for further ERTMS development a decision to reform the railway sector. Work and digitalised infrastructure monitoring. Groundbreaking 18 relating to that reform has characterised the past year, and will do so to an even greater extent in In December, 17 km of new double track on the Ready for railway technology 18 Herrenknecht AG Photo: From concrete and ballast to steel and cables 19 2016.
    [Show full text]
  • Rapportens Tittel Skrives
    International Research Institute of Stavanger AS www.iris.no Contents SUMMARY................................................................................................................................ 4 1 INTRODUCTION................................................................................................................ 7 2 THE TRANSPORT SITUATION IN NORWAY................................................................ 9 2.1 Goods transport on railroad......................................................................................... 9 2.1.1 The transport services .................................................................................. 10 2.1.2 The recent history of Norwegian rail transport ............................................ 11 3 THE DEVELOPMENT OF THE GENERAL GOODS TRANSPORTATION MARKET....................................................................................... 13 3.1 Implications for rail transport.................................................................................... 13 3.2 The Norwegian case.................................................................................................. 14 4 THE DEVELOPMENT OF THE GOODS TRANSPORT MARKET ON RAIL................................................................................................................................... 15 4.1 Combined transport................................................................................................... 15 4.2 Wagonload and system cargo...................................................................................
    [Show full text]
  • Jernbanemagasinet Nr 1 2015
    JernbaneJernbanemagasinet nr. 1-2015 GODS: NY MODELL FOR TERMINALDRIFT GODT MOTTATT Med togene eksporteres fisk for sju milliarder kroner årlig BJØRN KANSTAD, mangeårig godsaktør på bane Gods må løftes Godstrafikken på bane kan kollapse hvis det ikke satses. Bjørn Kanstad har lyktes før og har resepten klar. Bildet ¦Rombaksbotn Jernbane JERNBANEMAGASINET nr. 1-2015 Ansvarlig redaktør: SVEIN HORRISLAND Redaktør: TORE HOLTET Fotojournalist: ØYSTEIN GRUE Journalist: ARVID BÅRDSTU Medarbeidere i dette nummeret: Anne Mette Storvik, Olav Nordli og Stig Herjuaune Adresse, redaksjonen: Tore Holtet Jernbaneverket HK Boks 788, Sentrum, 0106 Oslo 22 45 52 98 (916 55 298) E-post: [email protected] Redaksjonen avsluttet 04.02.2015 Utgitt av: Jernbaneverket Stortorvet 7 Oslo www.jernbaneverket.no Opplag: 7 300 DET STORE BILDET Design: Rombaksbotn gjenoppstår REDINK tekst ARVID BÅRDSTU foto KARL INGE PUNSVIK CHRISTEN PEDERSEN www.redink.no ROMBAKSBOTN var byen som for- ke. I Rombaksbotn var det mange butikker; Forsidefoto: svant da Ofotbanen sto ferdig. I dag er det skomaker, skredder, urmaker, baker – og KARL INGE PUNSVIK Rettelse: Forsidefoto i nummer 8 2014 bare noen tufter som vitner om denne rare bordell. Byen eksisterte i fire-fem år, og ble var tatt av Lars Frøystein byen som ble anlagt innerst i Rombakfjorden innimellom rammet av ras og branner. Både under byggingen av Ofotbanen. hus og mennesker forsvant. Noen hus ble Trykk og distribusjon: Men så har underet skjedd; byen har til aske mens andre befinner seg i Narvik – i RK GRAFISK dukket opp igjen – som en miniatyrby. Snart daglig bruk, som det heter. kan den beskues av alle som vil se hvordan Dette kunstverket av en miniatyrby er laget denne rallarbyen, som brått vokste fram og av Per Henrik Mørk, og er finansiert av et bredt omtrent like fort forsvant, så ut.
    [Show full text]
  • Konkurranseanalyse Av Godstransportmarkedet
    Konkurranseanalyse av godstransportmarkedet OE-rapport 2015-9 På oppdrag fra Samferdselsdepartementet Om Oslo Economics Oslo Economics utreder økonomiske problemstillinger og gir råd til bedrifter, myndigheter og organisasjoner. Våre analyser kan være et beslutningsgrunnlag for myndighetene, et informasjonsgrunnlag i rettslige prosesser, eller et grunnlag for interesseorganisasjoner som ønsker å påvirke sine rammebetingelser. Vi forstår problemstillingene som oppstår i skjæringspunktet mellom marked og politikk. Oslo Economics er et samfunnsøkonomisk rådgivningsmiljø med erfarne konsulenter med bakgrunn fra offentlig forvaltning og ulike forsknings- og analysemiljøer. Vi tilbyr innsikt og analyse basert på bransjeerfaring, sterk fagkompetanse og et omfattende nettverk av samarbeidspartnere. Konkurranseøkonomisk analyse Oslo Economics er blant de ledende konkurranseøkonomiske miljøene i Norden. Flere av våre medarbeidere er på Global Competition Reviews oversikt over verdens fremste konkurranseøkonomer og har tidligere hatt sentrale posisjoner i Konkurransetilsynet. Vi bistår i saker som behandles av nasjonale og internasjonale konkurransemyndigheter. Vår bistand inkluderer fusjoner, oppkjøp, brudd på konkurranseloven, regulerte næringer, sektoranalyser, offentlige anskaffelser og statsstøtte. Konkurranseanalyse av godstransportmarkedet © Oslo Economics 2. februar 2015 Kontaktperson: Jostein Skaar / Partner [email protected], Tel. 959 33 827 Innhold Sammendrag og konklusjoner ______________________________________________ 4 1. Innledning
    [Show full text]
  • Transport Operator Fatigue in Norway: Literature Review and Expert Opinion
    TØI report 1395/2015 Ross Owen Phillips Tor-Olav Nævestad Torkel Bjørnskau Transport operator fatigue in Norway: literature review and expert opinion Fatigue in Transport Report III TØI Report 1395/2015 Transport operator fatigue in Norway: literature and expert opinion Fatigue in Transport Report III This report is covered by the terms and conditions specified by the Norwegian Copyright Act. Contents of the report may be used for referencing or as a source of information. Quotations or references must be attributed to the Institute of Transport Economics (TØI) as the source with specific mention made to the author and report number. For other use, advance permission must be provided by TØI. ISSN 0808-1190 ISBN 978-82-480-1565-9 Electronic version Oslo, March 2015 Title: Fatigue in operators of land- and sea-based transport Tittel: Trøtthet i norsk land- og sjøtransport. forms in Norway. Literature review and expert opinion. Litteraturgjennomgang og intervjuer. Fatigue in Transport Report III. Author(s): Ross Owen Phillips Forfattere: Ross Owen Phillips Tor-Olav Nævestad Tor-Olav Nævestad Torkel Bjørnskau Torkel Bjørnskau Date: 03.2015 Dato: 03.2015 TØI report: 1395/2015 TØI rapport: 1395/2015 Pages 129 Sider 129 ISBN Electronic: 978-82-480-1612-0 ISBN Elektronisk: 978-82-480-1612-0 ISSN 0808-1190 ISSN 0808-1190 Financed by: The Research Council of Norway Finansieringskilde: Norges forskningsråd Project: 3719 – Fatigue in transport Prosjekt: 3719 – Trøtthet i transport Quality manager: Fridulv Sagberg Kvalitetsansvarlig: Fridulv Sagberg Key words: Fatigue Emneord: Lokfører Maritime Norway Sjøfart Professional drivers Trøtthet Rail Yrkessjåfør Summary: Sammendrag: This report uses literature review and expert interviews to Til tross for at trøtthet er en viktig risikofaktor i norsk vei-, bane- og assess the need for improved fatigue management in sjøtransport, mangler vi gode date om omfanget av problemet blant Norwegian land- and sea-based transport sectors.
    [Show full text]
  • Rail Liberalisation Index 2011
    IBM Global Business Services Rail Liberalisation Index 2011 Market opening: comparison of the rail markets of the Member States of the European Union, Switzerland and Norway A study conducted by IBM Deutschland GmbH in collaboration with Prof. Dr. Dr. Dr. h.c. Christian Kirchner, Humboldt-University, Berlin Brussels, 20 April 2011 IBM Global Business Services English translation – in case of doubts German version shall apply. Third edition of the Rail Liberalisation Index study published for the first time on 18 December 2002 Date of issue of the second edition: 10 May 2004 Date of issue of the third edition: 17 October 2007 Date of issue of the fourth edition: 20 April 2011 The complete study, the summary and the annexes are available at: www.deutschebahn.com/liberalisierungsindex (German) www.deutschebahn.com/liberalisation-index (English) You will find the IBM homepage under www.ibm.com IBM and the IBM logo are trademarks or registered trademarks of International Business Machines Corporation in the United States other countries, or both. Other company, product and service names may be trademarks or service marks of others. © Copyright IBM Corporation 2011 2 Rail Liberalisation Index 2011 IBM Global Business Services Contents 1. Management Summary 9 2. Introduction 16 2.1. Goals 16 2.1.1. Initial Theses 16 2.1.2. The European Union Single Market Programme 17 2.1.3. Two components of the objective 18 2.2. Instruments of market opening 18 2.2.1. Access to infrastructure as a prerequisite for opening the railway markets 18 2.2.2. Opening access to infrastructure in railway markets by way of sector-specifi¬c regulation 19 2.2.3.
    [Show full text]
  • Nmj.No CATALOGUE
    20 NOK / 2,5 € www.nmj.no CATALOGUE NMJ - Passion for trains NMJ - Passion for trains - lidenskap for tog 1980-2010; Et eventyr av norske modeller gjennom 30 år. 1980-2010; An adventure of model trains through 30 years. I februar fyller NMJ 30 år. En suksess historie som egentlig ikke skulle være mulig In February 2010 NMJ celebrate 30 years anniversary. NMJ is a story of success and should i et lite marked og et lite land som Norge. Desto større blir gleden av å kunne not have been possible in such a small country and such a small market. Therefore it is a presentere vår jubileumskatalog for 2010 med hele 88 sider. pleasure to present our 88 pages full color catalog for 2010. Ingen jubileer uten et tilbakeblikk: I februar 2010 er det nøyaktig 30 år siden den første annonsen i NJK`s ”På Spo- No anniversary without a short retrospect glance: ret” nummer 26. De første agenturene med bl.a Perl Modell og modellen av In February it is 30 years since the first ad appeared in the Magazine “På Sporet”. The ”Padda” og NSB Cmb 16 kom også i 1980. first agency, Perl Modell, came 1980. This resulted in the model of “Padda” (The Frog) and Forretningen på Strømmen åpnet i 1981, samme år ble vi konsulenter for Lima‘s Cmb16. The shop in Strømmen was opened 1981, the very same year we started as con- norske modeller. I 1990 overtok vi Lima agenturet. Det brakte over 100 norske sultants for Lima`s Norwegian models. NMJ took over the Lima agency in 1990, and this og svenske modeller.
    [Show full text]