DOCSLIB.ORG

Og Samfunnsmessige Ringvirkninger Ved PetroleumsakVitet I Det Nordøstlige Presentasjon Av Foreløpige Resultater

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Og Samfunnsmessige Ringvirkninger Ved Petroleumsak�Vitet I Det Nordøstlige Presentasjon Av Foreløpige Resultater Nærings- og samfunnsmessige ringvirkninger ved petroleumsakvitet i det nordøstlige Presentasjon av foreløpige resultater. Av Leo A. Grünfeld UTKAST: FORELØPIGE BEREGNINGER Utredningsområdet delt inn i 9 regioner 3 2 6 4 Helgeland Bindal, Sømna, Brønnøy, Vega, Vevelstad, Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Vefsn, Grane, Hattfjelldal, Dønna, Nesna, Hemnes, Rana, Lurøy, Træna og Rødøy 5 1 Salten Beiarn, Bodø, Fauske, Hamarøy, Gildeskål, Meløy, Saltdal, Sørfold og Steigen Lofoten Røst, Værøy, Vågan, Flakstad, Moskenes, og Vestvågøy 7 Vesterålen Hadsel, Bø, Øksnes, Sortland og Andøy 8 Harstadregionen Harstad, Kvæfjord, Skånland, Bjarkøy og Ibestad Ofoten Ballangen, Tysfjord, Tjeldsund, Lødingen, Evenes og Narvik Senjaregionen Sørreisa, Dyrøy, Torsken, Tranøy, Lenvik og Berg 9 Midt-Troms Bardu, Tromsø, Balsfjord, Salangen, Gratangen og Lavangen UTKAST: FORELØPIGE BEREGNINGER Akvitet i næringsliv og offentlig Andel i selskaper med hovedkontor Antall bedrifter Antall sysselsatte Verdiskaping MNOK utenfor regionen (aksjeselskaper) Privat sektor Offentlig sektor Privat sektor Offentlig sektor Privat sektor Offentlig sektor Andel verdiskaping Andel sysselsatte Midt-Troms, inkludert Tromsø 6 285 124 25 857 21 912 16 166 8 267 29 % 27 % Salten 5 609 121 22 584 16 463 22 319 5 822 29 % 27 % Helgelandskysten 6 252 182 21 287 14 182 14 883 4 747 29 % 22 % Nord-Trøndelag nord for Steinkjer 4 095 203 11 030 6 859 6 770 2 209 35 % 25 % Ofoten 1 661 68 8 397 5 485 6 050 1 848 24 % 21 % Harstadregionen 1 986 60 7 916 6 175 5 524 2 097 38 % 29 % Vesterålen 2 482 61 7 665 5 234 5 394 1 765 10 % 11 % Lofoten 2 636 55 6 585 3 679 4 410 1 190 9 % 12 % Senjaregionen 1 553 63 4 759 3 283 3 075 1 061 10 % 11 % SUM 32 559 937 116 080 83 271 84 591 29 005 27 % 23 % § 200 000 ansae i utredningsområdet § Om lag 30 000 i LoVeSe § Verdiskaping i området: 113 mrd kr (LoVeSe = 10%) § Stor variasjon i andel med lokalt eierskap og styring Befolkning og inntekt Avfolkning, sentralisering og lav inntekt Befolkning i 2010 og endring siste 5 år i %. Kilde: SSB 2010 Endring i % siste 5 år 100000 15.0 % 80000 10.0 % 60000 5.0 % 40000 0.0 % 20000 0 -5.0 % Brutto inntekt i gjennomsnitt personer 17+ år. Kilde:SSB Gjennomsnittelig bruttoinntekt % av Norge 360000 100.0 % 350000 98.0 % 96.0 % 340000 94.0 % 330000 92.0 % 320000 90.0 % 310000 88.0 % 86.0 % 300000 84.0 % 290000 82.0 % 280000 80.0 % Langikge prognoser mot 2050 uten O&G Demografi og næring gjør veksten svak 6l nega6v 200 % LAV: Sysselsatte i 2050 relativt til 2010 MIDDEL: Sysselsatte i 2050 relativt til 2010 HØY: Sysselsatte i 2050 relativt til 2010 146 % 137 % 138 % 122 % 115 % 114 % 114 % 110 % 108 % 104 % 107 % 101 % 102 % 98 % 92 % 100 % 87 % 81 % 85 % 0 % UTKAST: FORELØPIGE BEREGNINGER Hvor berørt vil næringene bli av O&G? Direkte og indirekte leveranser til petroleumsnæringens investeringer i 2006 i prosent av næringens bruttoprodukt samme år (et utvalg) Førsteordens virkninger Fullstendig leverandørliste for utredningsområdet Andreordens virkninger Bygg og anlegg 4,31 Reiseliv (hotell og servering) 1,8 • Drosjebil 1,20 • Lufttransport 6,12 • Bil og landtransport ellers 2,77 Tjenesteproduksjon fra fastlandsnæringen • Bank og forsikring 2,53 Logistikk og transport • Tjenester tilknyttet landtransport, lasting, lossing, lagring 5,96 • Jernbanetransport 2,46 • Utenriks sjøfart 1,77 Produksjon av elkraft 2,53 Industri • Skip og plattformer 22,84 Høyere ordens virkninger Industri • Produktinnsats og investeringsprodukter (bergverk, kjemi, grafikk, gummi) 3,39 • Industrielle råprodukter (treforedling, metaller, kjemiske råvarer) 1,22 • Verkstedprodukter (metall prod, maskiner, motorkjøretøy, radio, tv) 6,01 Fiske og fangst 1,01 Fiskeoppdrett 0,32 Tjenesteproduksjon fra fastlandsnæringen • Samferdsel 3,93 Resten av næringslivet Tjenesteproduksjon fra fastlandsnæringen • Varehandel 3,34 • Annen privat tjenesteyting 5,64 Jordbruk og skogbruk 1,18 Kommunal forvaltning 0,15 Statsforvaltning 0,28 Forsvar 0,11 Regionale leverandører i dag og fremover I underkant av 1500 årsverk: rundt 400 potensielle leverandører Leveranser til petroleumssektoren Kilde: Kunnskapsparken i Bodø 1000 900 800 700 600 500 Tabell 17 Antall potensielle leverandører til petroleumssektoren 400 Millioner kr. 300 Petro LoVe Petro 200 Arctic 100 Lofoten 5 58 0 Vesterålen 13 117 Senja 4 0 Midt Troms 78 5 Petroleumsrelaterte årsverk Kilde: Kunnskapsparken i Bodø Harstadregionen 32 11 600 Ofoten 9 12 500 Salten 36 4 Helgeland 42 3 400 Sum 219 210 300 200 100 0 Investeringsprofilen ved høyt alternav UTKAST: FORELØPIGE BEREGNINGER Totale sysselseWngseffekter Gjennomsnisåret for hele utredningsområdet § Gjennomsni8lig årlige regionale sysselsengseffekt er på om lag 1 100 ved høyt akTvitetsbilde og om lag 400 i lavt akTvitetsbilde. § Anslagene er konservave: Mye taler for at effektene blir sterkere § Sysselsengseffektene er sterkest i en driZsfase, som starter rundt 2025. Over 4000 nye sysselsae i området Høy Lav Sysselsetting (tusen) 37 13 Verdiskaping (milliarder) 55 26 Effekter av ringvirkninger på ulike næringer § Sterkest effekt gjennom annen ordens-næringene § …men disse skaper mindre verdier UTKAST: FORELØPIGE BEREGNINGER Hva bestemmer de geografiske ringvirkningene i regionen? 100,00 % § Regionens størrelse 90,00 % 80,00 % 70,00 % Midt-Troms med Tromsø 60,00 % Senjaregionen 50,00 % § Geografisk avstand Harstadregionen 40,00 % (betyr mye) Ofoten 30,00 % Vesterålen 20,00 % Lofoten 10,00 % Salten Helgeland § Næringsspesialisering 0,00 % Erfaringsstudiene viser at de lokale effektene er sterke seX i et større regionalt perspekv Men hva med Harstad-regionen? § I Oljedirektoratets akTvitetsbilder for Nordland VII og Troms II ligger ikke Harstadregionen inne som mulig ilandføringssted. § Regionen, og da særlig Harstad kan imidlerTd få betydelig effekt e8ersom driZs- og leteorganisasjoner kan bli lagt Tl byen. – Videre kan det tenkes at også forsyningsbase for feltene kan velges å legges andre steder enn selve landanlegget. § Dersom oljeselskapene velger å legge driZs- og leteorganisasjonene Tl Harstad, er det grunn Tl å vente en sysselsengseffekt på 60-90 § Spennet er avhengig av hvor mange driZs- og leteorganisasjoer som vil legges Tl regionen. UTKAST: FORELØPIGE BEREGNINGER Slu UTKAST: FORELØPIGE BEREGNINGER Lofoten Gassprosessering Verdiskapings- og sysselseWngseffekt UTKAST: FORELØPIGE BEREGNINGER Effekter av O&G på økonomien i regionen UTKAST: FORELØPIGE BEREGNINGER Høyt akvitetsbilde 3 flytende /bunnfaste plaormer i Nordland IV, V og VI, Nordland VII og Troms II med en subsea-løsning med ilandføring. Område Olje sm3 Gass sm3 Nordland VI 110 63 Troms II 98 53 Nordland VII 33 14 Nordland IV 15 Nordland V 15 Alternav I innebærer et landanlegg for transport i rør, mens alternav II innebærer bygging av et LNG- anlegg i Lofoten eller Vesterålen. Under alternav 1 er det beskrevet to løsninger når det gjelder transport av gass gjennom ulike rørledninger: e8 alternav med bygging av rør Tl Haltenbanken (NSGI) og e8 alternav med bygging av rør slik at man kobler seg opp mot et mulig «Barentsrør». Lavt akvitetsbilde Ingen funn i Nordland IV og V. En bunnfast plaorm i Nordland VI og et mindre ilandføringsanlegg i enten Senjaregionen eller Midt-Tromsregionen. Område Olje sm3 Gass sm3 Nordland VI 30 Troms II 20 Nordland VII Nordland IV Nordland V UTKAST: FORELØPIGE BEREGNINGER Midt-Troms høyt akvtetsbilde UTKAST: FORELØPIGE BEREGNINGER Forutsetninger for analysen av de 9 regionene § Sysselsengseffekt avhengig av hvor det beslu8es å legge forsyningsbase, driZsorganisasjon og landanlegg . § Vi har derfor valgt å vise effekt av utbygging Tllagt flere alternaver. Tabellen på siden oppsummerer de8e Mulig lokalisering av Mulig lokalisering av landanlegg Mulig lokalisering av forsyningsbase drisorganisasjon Nordland IV Helgeland(Sandnessjøen) Ikke aktuelt Harstad, Stjørdal, andre Nordland V Helgeland(Sandnessjøen) Ikke aktuelt Harstad, Stjørdal, andre Nordland VI Salten, Sandnessjøen Ikke aktuelt Harstad, Stjørdal, andre Nordland VII og Lofoten, Vesterålen, Lofoten, Vesterålen, Harstad, Stjørdal, andre Troms II Senjaregionen, Midt-Troms Senjaregionen, Midt-Troms lav akvitetsbilde Midt-Troms Millioner kroner/sysselsaXe 1000 1200 200 400 600 800 0 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 Verdiskaping (millioner kroner) 2024 2025 UTKAST: FORELØPIGE BEREGNINGER 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 Sysselseng 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 2041 2042 2043 2044 2045 2046 2047 SysselseWngs- og verdiskapingseffekt Harstad- regionen UTKAST: FORELØPIGE BEREGNINGER Lofoten med LNG-anlegg Verdiskapings- og sysselseWngseffekt I dag er det 6500 sysselsae i næringslivet UTKAST: FORELØPIGE BEREGNINGER Vesterålen Gassanlegg: Verdiskapings- og sysselseWngseffekt I dag er det 7600 sysselsae i næringslivet UTKAST: FORELØPIGE BEREGNINGER Senja-regionen lavt akvitetsbilde I dag er det 4700 sysselsae i næringslivet i Senja UTKAST: FORELØPIGE BEREGNINGER Effekter i Helgeland Høyt akvitetsbilde I dag er det 21000 sysselsae i næringslivet i Helgeland Effekter i Helgeland: lavt akvitetsbilde UTKAST: FORELØPIGE BEREGNINGER .
Load more

Recommended publications
  • The Nickel Mineralizationof the Rana Mafic Intrusion, Nordland, Norway
    • THE NICKEL MINERALIZATIONOF THE RANA MAFIC INTRUSION, NORDLAND, NORWAY. Rognvald Boyd and Carl 0. Mathiesen Norges geologiskeundersøkelse,Postboks 3006, 7001 Trondheim, Norway. NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE ABSTRACT The Råna synorogenicCaledonide intrusion in north Norway contains pentlandite+pyrrhotite+chalcopyrite+pyritedisseminationsgrading up tO 0.8% sulfide nickel in peridotite in the northwesternpart of the body. Peridotite and pyroxenite occur as bands and lenses within a peripheral zone mainly of norite, around a core mainly of quartz-norite.Crystal settling appears to have been an important process at Råna but over much of the intrusion primary structureshave been severely disturbed by the later Caledonian fold phases which also involved local overthrusting: these movements resulted in iniolding and thrustingof units of semipel- itic and calesilicate gneiss and black schist into the intrusion.The body has the form of an inverted, possibly truncated cone with its axiS plunging northwestwardsat a moderate angle. The peridotites show no obvioUs systematicvariation of sulfide or silicate mineralogy across strike. Locally, ass&iated with certain deformation zones, disseminationpasses into ma3sive mobilized sulfide ti with up to 5% nickel. The proximity of sulfide-bearingblack schists to mineralized rocks, the occurrence of graphite djsseminated in peridotite and other factors, suggest assimilationof sulfur from the Country rocks. Sulfur isotope studies do not, however, offer confirmationof the hypo- thesis that an external source ot sulfur nas had more than very local significanceat Råna. 1 NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE • INTRODUCTION The Råna mafic intrusion lies at approximately68°30'N, in steep mountainous terrain 20 km soutnwest of the iron-ore port of Narvik in north Norway (Fig.1).The present paper will give a brief description of the general geology of the complex, with a more detailed consider- ation of the sulfide-bearingareas - especially the main one at Bruvann (Fig.2) - and of the cenetic implicationsinvolved.
    [Show full text]
  • NGU Rapport 2009.076 Kvernsteinsbrudd Og Kornkverner I Ofoten Og Sør-Troms
    NGU Rapport 2009.076 Kvernsteinsbrudd og kornkverner i Ofoten og Sør-Troms 27 175,- INNHOLD: FORORD INNLEDNING KVERNER I OFOTEN OG SØR-TROMS RÅSTOFF FOR KVERNSTEIN SOMMERVIKA I EVENES KOMMUNE SVELLSHAMNA I SKÅNLAND KOMMUNE FRAMKOMMET INFORMASJON OM ANDRE UTTAKSSTEDER Sørreisa Nordreisa Karlsøy Målselv Harstad Seljeli i Vefsn INFO OM KORNMØLLER I FORBINDELSE MED UNDERSØKELSEN KONKLUSJON LITTERATUR FIGURER 1. Lokalisering av brudd i Sommervika 2. Oversiktbilde over bruddet i Sommervika 3. Sporene etter uttak i Sommervika, a - e 4. Lokalisering av brudd i Svellshamna 5. Oversiktsbilde over bruddet i Svellshamna 6. Sporene etter uttak i Svellshamna, a - e FORORD Nordland var for noen få år siden det fylket som hadde flest ansatte innenfor mineralindustri. Det har vært drevet uttak av bygningstein, mineraler og metaller som er brukt lokalt eller sendt ut av fylket. Selv om dette ikke er tilfelle i dag er mineralindustrien fremdeles viktig for fylket. Nordland har en variert geologi med mange typer bergarter og vil også i framtida kunne bli et viktig fylke for bygningstein. Fylkeskommunen har gjort en stor innsats, kanskje den største av alle landets fylker, på å øke den geologiske informasjonen for Nordland gjennom et geologisk fylkesprogram fra 1992-1999. NGU har gjort en stor egeninnsats men også trukket inn finansiering fra prosjekter som Nordland Mineral (NM) samt EU-prosjektene PNASTINA (Promotion of NAtural Stone deposits In the Northern Areas) og i dag NIBA (Natural stone deposits In Botnia Atlantica). Det er fremdeles kompetanse i fylket på drift av bygningstein selv om denne også er i ferd med å utarmes. Denne korte statusrapporten tar for seg kvernsteinuttakene i Ofoten og Sør-Troms som er dukket opp i forbindelse med arbeider i regi av NGU, NM og NIBA uten at det verken er gjort grundige litteraturstudier eller arbeider for å få en total oversikt.
    [Show full text]
  • Felles Plattform for Fusjon
    Felles plattform for fusjon (Grunnlagsdokument for sammenslåing) En fusjon mellom Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nesna skal skape en sterk nasjonal aktør innenfor høyere utdanning og forskning som er godt egnet til å løse samfunnsoppdraget i hele Nordland. Det fusjonerte universitetet skal sikre bærekraft i et fremtidsperspektiv både for virksomheten på Helgeland og for universitetet som helhet. Versjon 2 Fra styringsgruppen for fusjon 1 Innledning Dette dokumentet presenterer en strategi for utvikling av et fusjonert universitet. Dokumentet er et omforent grunnlag for en fusjon mellom Universitetet i Nordland (UiN) og Høgskolen i Nesna (HiNe). Fusjonen vil være en omfattende prosess som vil berøre begge institusjoner i stor grad. Dette dokumentet har særlig fokus på organisering av aktivitetene på Helgeland. Dokumentet er ment å fungere som beslutningsgrunnlag for institusjonenes styrebehandling og beslutning vedrørende fusjon i institusjonenes styremøter i Juni 2015. Dette innebærer både standpunkt til fusjon, ny organisasjon, og hvordan en eventuell fusjon skal skje. Dokumentet skal gi retning for videre arbeid for implementering av fusjonen. Det legges til grunn at fusjonen skal være operativ fra 1.1.16, og det er i dokumentet fokusert på de avklaringene som må være på plass for at styrene skal kunne fatte sine vedtak, og for å få en styringsdyktig institusjon fra og med denne dato. Dokumentet er inndelt i to hoveddeler. Del 1 presenterer premissene for fusjon mellom Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nesna. I denne delen er det derfor fokusert på å bringe klarhet i følgende: - Overordnede målsettinger/visjon for det fusjonerte universitetets virksomhet på Helgeland. - Fullmakter som skal ligge på Helgeland - Styringsstruktur for virksomheten på Helgeland Del 2 sier noe om bakgrunnen for fusjonsprosessen og hvilke politiske- og regionale hensyn og forutsetninger den endelige løsningen må ta hensyn til.
    [Show full text]
  • Alpen Skal Erstatte Arhol
    10 Saltenposten Lørdag 19. juli 2008 Alpen skal erstatte Arhol Stormen Narve sørget i januar 2006 for at kutteren «Arholmen» tilhørende Salten Veteranbåtlag falt ned av slippvogna på Rognan og totalhavarerte. Nå er tiden kommet for utskifting. KNUT F. O LSEN 97 17 89 71 SALTDAL:«Arholmen» på 43 fot var stasjonert i Saltdal, tjente Veteran- båtlaget i cirka 10 år og var på mange lofotturer. Båten ble bygd på Rognan og endte dermed et langt og strabasiøst liv der,og ring- en var sluttet. Men nå har Veteranbåtlaget fått en henvendelse og sjanse til å er- statte tapet av «Arholmen» som de ikke vil la gå fra seg. Sjelden motorskøyte – Det er nåværende eier, pensjo- nert skipstømmermann og båtbyg- ger Arne Pedersen (85) fra Forra i Ofoten som har tatt kontakt med oss, fordi han vil at hans sjeldne motorskøyte M/S «Alpen» (37 fot) som er bygd i Saltdal i 1914 skal komme tilbake til utgangspunktet. Båten er en videreføring av lister- båt, som er båter som først ble bygd på Lista i Vest-Agder. «Alpen» ble bygd på Brenne av far til Harald Pedersen som igjen starta båtbyggerlinja på Røkland. Mangler 50.000 Arne makter ikke med båten leng- re. Han har brukt seks år og 6.000 arbeidstimer på å restaurere, for- SJELDEN MOTORSKØYTE.Andreas Hals fra Veteranbåtlaget viser bilder av M/S «Alpen» og eier Arne Pedersen (85) fra Forra i Ofoten som vil at båten som er bygd i teller Andreas Hals i Veteranbåtla- Saltdal skal tilbake dit. FOTO:KNUT F. O LSEN get i Saltdal og føyer til at Arne Pe- – Vi er opptatt av at ei Saltdals- handa er 100.000 kroner.
    [Show full text]
  • Master's Degree Thesis
    Master’s degree thesis LOG950 Logistics Investigating air transports effect on regional economic development, in a Norwegian context. André Ree Number of pages including this page: 148 Molde, 23.05.2016 Mandatory statement Each student is responsible for complying with rules and regulations that relate to examinations and to academic work in general. The purpose of the mandatory statement is to make students aware of their responsibility and the consequences of cheating. Failure to complete the statement does not excuse students from their responsibility. Please complete the mandatory statement by placing a mark in each box for statements 1-6 below. 1. I/we hereby declare that my/our paper/assignment is my/our own work, and that I/we have not used other sources or received other help than mentioned in the paper/assignment. 2. I/we hereby declare that this paper Mark each 1. Has not been used in any other exam at another box: department/university/university college 1. 2. Is not referring to the work of others without acknowledgement 2. 3. Is not referring to my/our previous work without acknowledgement 3. 4. Has acknowledged all sources of literature in the text and in the list of references 4. 5. Is not a copy, duplicate or transcript of other work 5. I am/we are aware that any breach of the above will be considered as cheating, and may result in annulment of the 3. examination and exclusion from all universities and university colleges in Norway for up to one year, according to the Act relating to Norwegian Universities and University Colleges, section 4-7 and 4-8 and Examination regulations section 14 and 15.
    [Show full text]
  • Regional Plan for Vannforvaltning I Vannregion Nordland Og Jan Mayen (2022-2027) - Høring Og Offentlig Ettersyn
    Vår dato: 01.03.2021 Vår referanse: 21/2905- 4 JournalpostId: 21/22532 Deres dato: Deres referanse: Org.nr: 964 982 953 Alstahaug kommune Strandgata 52 8800 SANDNESSJØEN Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2022-2027) - Høring og offentlig ettersyn Gjeldende regional vannforvaltningsplan oppdateres nå for planperioden 2022 - 2027. Planen bygger på EUs vanndirektiv som gjennomføres i hele Europa etter samme tidsskjema. Planen skal etter vedtak i Nordland fylkesting oversendes Klima- og miljødepartementet for godkjenning. Fylkesrådet i Nordland har vedtatt å legge utkast til vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram og handlingsprogram ut til høring og offentlig ettersyn. Plandokumentene har vært jobbet frem i samarbeid med både lokale, regionale og statlige myndigheter gjennom et vannregionutvalg og et arbeidsutvalg. Kommuner, offentlige myndigheter, organisasjoner og alle andre med interesse for vannforvaltning inviteres til å bidra med innspill, slik at vi kan få en enda bedre plan for hvordan vi skal oppnå et godt vannmiljø til glede og nytte for hele Nordlandsamfunnet. Frist for å komme med innspill til planforslaget er 31. mai 2021. Høringsdokumentene finner du her: https://www.vannportalen.no/vannregioner/nordland/plandokumenter-vannregion- nordland/planperiode-2022---2027/ Om planforslagene: 1. Forvaltningsplanen (Vårt verdifulle vann): a. Gir en overordnet beskrivelse av kunnskapen om dagens tilstand i vannmiljøet vårt. b. Beskriver hvordan vannmiljøet og vannressursene i vannregionen skal forvaltes i kommende planperiode (2022-2027). c. Redegjør for hovedutfordringer og hvordan vi skal å jobbe med disse. d. Setter miljømål for alle vannforekomster i fylket (elv, innsjø, grunnvann og kystvann). Målene er styrende for videre forvaltning og planlegging. 2. Tiltaksprogrammet: a.
    [Show full text]
  • Curriculum Vitae Einar Leknes
    CV Einar Leknes March 2020 NORCE, Departement of Social Sciences Curriculum vitae Einar Leknes *ROLE IN THE PROJECT Project manager ☐ Project partner ☐ *PERSONAL INFORMATION *Family name, First name: Leknes, Einar *Date of birth: 22.11.1956 *Sex: Male *Nationality: Norwegian *EDUCATION PhD: Disputation date: 10.11.1999. Thesis: Management by objectives, rule compliance and negotiations Decision-theoretical perspectives on the public handling of the interests of the fisheries, the environment and regional authorities connected to the approval of plans for development and operation of petroleum fields and pipelines during the period 1985 – 1997. Institute for Urban and Regional Planning/ Norwegian University of Science and Technology, Norway 1975-1981 Master: Civil Engineer Institute for Urban and Regional Planning/ Norwegian University of Science and Technology, Norway *CURRENT AND PREVIOUS POSITIONS 2018 Research Leader; Research Group: Climate, Environment, Sustainability NORCE Norwegian Research Centre, Department of Social Sciences 2013-2018 Senior Vice President, Department of Social Sciences International Research Institute of Stavanger (IRIS): 2006-2013 Research Director, Several research groups, Department of Social Sciences International Research Institute of Stavanger (IRIS) 2000-2005 Head of Research, Department of Social Sciences RF Rogaland Research: 1997-2000 Staff Engineer, HSE, Environmental Impact Assessment, Statoil ASA 1990-1997 Senior Research Scientist, Department of Social Sciences RF Rogaland Research 1986-1990 Consultant,
    [Show full text]
  • European Charter for Regional Or Minority Language
    Your ref. Our ref. Date 2006/2972 KU/KU2 ckn 18 June 2008 European Charter for Regional or Minority Language Fourth periodical report Norway June 2008 Contents Preliminary section 1. Introductory remarks 2. Constitutional and administrative structure 3. Economy 4. Demography 5. The Sámi language 6. The Kven language 7. Romanes 8. Romany 1 Part I 1. Implementation provisions 2. Bodies or organisations working for the protection and development of regional or minority language 3. Preparation of the fourth report 4. Measures to disseminate information about the rights and duties deriving from the implementation of the Charter in Norwegian legislation 5. Measures to implement the recommendations of the Committee of Ministers Part II 1. Article 7 Objects and principles 2. Article 7 paragraph 1 sub-paragraphs f, g, h 3. Article 7 paragraph 3 4. Article 7 paragraph 4 Part III 1. Article 8 Educations 2. Article 9 Judicial authorities 3. Article 9 paragraph 3 Translation 4. Article 10 Administrative authorities and public service 5. Article 10 paragraph 5 6. Article 11 Media o Article 11 paragraph 1 sub-paragraph a o Article 11 paragraph 1 sub-paragraph b o Article 11 paragraph 1 sub-paragraph c o Article 11 paragraph 1 sub-paragraph e o Article 11 paragraph 1 sub-paragraph f o Article 11 paragraph 1 sub-paragraph g o Article 11 paragraph 2 7. Article 12 Cultural activities and facilities 8. Article 13 Economic and social life Preliminary section 1. Introductory remarks This fourth periodical report describes the implementation of the provisions of the European Charter for regional or minority languages in Norway.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Individ Kjønn Kommune Kommentarer Fjellområde 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Ind1086 Hann Hattfjelldal Olfjellet, D020383
    Individ Kjønn Kommune Kommentarer Fjellområde 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Ind1086 Hann Hattfjelldal Olfjellet, D020383. Voksen hann.Helgeland Merket som indre valp i Sør-Norge i 2003. X Ind568 Hann Lierne, Fauske, Saltdal,Almdalen (06), Furuhaugen, StorforsdalenBalvatn vest X X Ind1051 Tispe Rana Kjerringfjellet (07), Dourra (05) Rana øst X X Ind1100 Tispe Gällevare, Fauske Stora Sjøfallet (-06), Sorjus/SvarthammarenBalvatn nord X X X Ind1105 Tispe Hattfjelldal Moskefjellet (Vågvassfjell) Helgeland indre X Ind1115 Hann Narvik, Kiruna Gautelis, Torneträsk Ofoten indre - Sverige X X X Ind2001 Tispe Sørfold, Hamarøy, TysfjordLinàjaure, Rounasvagge, HellemobotnNord-Salten indre X X X Ind2002 Tispe Saltdal Balvatnet vest (08), Argalad (07) Balvatn X X Ind2003 Hann Tysfjord Amasjaure, Rounasvagge Nord-Salten indre X Ind2004 Tispe Sørfold Trolig yngletispa i Løyta - 08 Nord-Salten indre X X Ind2005 Tispe Saltdal Dypendal Saltfjellet øst X Ind2006† Hann Fauske, Jokkmokk, Sørfold509 km2. 8 år gammel. Grytvikmoen,Nord-Salten Løyta, Sorjus indre -(Sverige) Sverige X X † Ind2007 Hann Fauske, Saltdal Navnlausdalen, Sulis øst Balvatn X X X X Ind2008† Hann Meløy, Gildeskål Oterstranda (-07), SundsfjordfjelletSaltfjellet (4 prøver vest 21.01.08) X † Ind2009 Tispe Meløy Lysvatnet, Stor-Glomvatnet, Saltfjellet vest X X Ind2010 Hann Meløy Stor-Glomvatnet Saltfjellet vest X Ind2011† Hann Saltdal Storengskardet og Argaladdalen Balvatni -07. Skutt i Solvågtindsområdet 19. januar 2008 X † Ind2012 Hann Beiarn, Rana, Meløy Vegdalen, Burfjellet,
    [Show full text]
  • BEVARINGSPLAN for PRIVATARKIV I Nordland Fylke
    BEVARINGSPLAN FOR PRIVATARKIV i Nordland Fylke Foto fra arkivet etter Bodø Formannskap, Arkiv i Nordland Innholdsfortegnelse INNLEDNING ......................................................................................................... 4 Prosjektbeskrivelse ................................................................................... 5 Metode ............................................................................................................... 6 Bevarings- og innsamlingspolitikk ................................................... 6 Oppsett av bevaringsplanen ................................................................ 7 KAPITTEL 1: Bestandsanalyse av privatarkiv fra Nordland fylke ..... 8 Institusjonene .............................................................................................. 8 Arkiv i Nordland (AiN) ............................................................................... 8 Helgeland museum ..................................................................................... 8 Nordlandsmuseet ........................................................................................ 8 Museum Nord................................................................................................ 9 Norsk Luftfartsmuseum ............................................................................ 9 Statsarkivet i Tromsø ................................................................................ 9 Statsarkivet i Trondheim .........................................................................
    [Show full text]
  • 2015 Fra Nord-Norge INDEKS NORDLAND En Rapport Om Utviklingen Gjennom 2014 Og Utsiktene for 2015 ÅRGANG: 2015 Indeks Nordland 2015 Forsidebildet
    Mer lønnsom enn Høyest kapasitets- Befolkningsvekst Venter god Har 67 % av eksporten landsgjennomsnittet utnyttelse i Norge i 28 kommuner vekst i 2015 fra Nord-Norge INDEKS NORDLAND En rapport om utviklingen gjennom 2014 og utsiktene for 2015 ÅRGANG: 2015 Indeks Nordland 2015 forsidebildet Stormen bibliotek. Foto: Morten Iveland, bynorth.no indeks nordland – styringsgruppen Karsten Nestvold Erlend Bullvåg Kjell Hugvik Bjørn Sture Trymbo Leder Styringsgruppen Prosjektleder Fylkesdirektør Banksjef Direktør Innovasjon Norge Handelshøgskolen NAV Nordland DNB Nordland Universitetet i Nordland Ivar Kristiansen Terje Stabæk Eirik Pedersen Regiondirektør Ass. næringssjef Administrerende direktør NHO Nordland Nordland fylkeskommune Kunnskapsparken Bodø AS Indeks Nordland er basert på økonomiske nøkkeltall hentet fra Proff ®Forvalt sin regnskapsdatabase og bearbeidet av Indeks Nordland: www.forvalt.no. Regnskapsdatabasen produseres og utvikles av Eniro ASA i et samarbeid med Handelshøgskolen UIN. Regnskapstall for bed­ rifter med forretningsadresse i Nordland er inkludert, fratrukket bedrifter innen bank/finans og rene forvaltningsbedrifter. Filialers andel av mor­ selskapet er beregnet som pro rata andel av sysselsetting i underavdelingen. Verdiskaping er beregnet som bedriftenes lønnsutgifter + EBITDA. Statistikk for eksport, sysselsetting, jobbskaping, arbeidsledighet, lønnsutvikling og befolkning er hentet fra SSB og er bearbeidet av Indeks Nordland. Prognoser for utviklingen i 2015 er gjort på basis av løpende opptelling av utviklingen i 2014, konjunkturopplysninger fra Norges Banks konjunkturtabeller, regresjonsmodellering av utviklingsforløp, prognoser fra NAV’s bedriftspanel i Nordland og vurderinger i styringsgruppen. 2 Styringsgruppens brev Positive utsikter til tross for svake konjunkturer NÆRINGSLIVET I NORDLAND omsatte i 2014 for 137 milliarder kroner, det høyeste nivået noen sinne. Eksporten økte med 23 prosent sammenlignet med året før. Dette gjør Nordland til det fjerde viktigste eksportfylket i landet.
    [Show full text]