Kommunestyret 24.06.2020

MØTEINNKALLING

Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 24.06.2020 Tid: 10:00 - 11:00

Ved eventuelt forfall søkes det umiddelbart om permisjon til postmottak@nesna.kommune.no. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtedokumentene offentliggjøres på www.nesna.kommune.no.

SAKSLISTE

Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 32/20 17/585 Kulturminneplan for Nesna kommue

33/20 20/407 Nesna kommunes regnskap og årsmelding 2019

28/20 20/74 Kombinert tilsyn med skolemiljø og elevenes utbytte av opplæringen Foreløpig tilsynsrapport

26/20 20/281 Helhetlig samhandling og felles kommunal journal (Akson) - Intensjonserklæring

27/20 20/351 Driftsbudsjett - veg

34/20 20/436 Søknad om fritak fra politiske verv Stine Mathisen

35/20 20/447 Felles forliksråd for Nesna, Lurøy og Træna

30/20 19/803 Valg av kommunikasjonsutvalg i perioden 2019 - 2023

36/20 20/325 Kommunekomite for TV-aksjonen NRK 2020

10/20 18/721 Møteplan - politiske møter høsten 2020

Ann Kristin Klausen, Helgeland museum avd. Nesna orienterer til sak 32/20 Kulturminneplan for Nesna kommune.

Nesna kommune, 18.06.2020

Hanne Davidsen Ordfører

MØTEINNKALLING

Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 24.06.2020 Tid: 10:00 – 11:00

Ved eventuelt forfall søkes det umiddelbart om permisjon til [email protected]. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtedokumentene offentliggjøres på www.nesna.kommune.no.

SAKSLISTE

Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 32/20 17/585 Kulturminneplan for Nesna kommue

33/20 20/407 Nesna kommunes regnskap og årsmelding 2019

28/20 20/74 Kombinert tilsyn med skolemiljø og elevenes utbytte av opplæringen Foreløpig tilsynsrapport

26/20 20/281 Helhetlig samhandling og felles kommunal journal (Akson) - Intensjonserklæring

27/20 20/351 Driftsbudsjett - veg

34/20 20/436 Søknad om fritak fra politiske verv Stine Mathisen

35/20 20/447 Felles forliksråd for Nesna, Lurøy og Træna

30/20 19/803 Valg av kommunikasjonsutvalg i perioden 2019 - 2023

Moveien 24 Telefon: 75067000 [email protected] 8700 NESNA Telefaks: 75067001 www.nesna.kommune.no

36/20 20/325 Kommunekomite for TV-aksjonen NRK 2020

10/20 18/721 Møteplan - politiske møter høsten 2020

Ann Kristin Klausen, Helgeland museum avd. Nesna orienterer til sak 32/20 Kulturminneplan for Nesna kommune.

Nesna kommune, 18.06.2020

Hanne Davidsen Ordfører

Sak 32/20

Kulturminneplan for Nesna kommue

Saksbehandler: Hanne Davidsen Arkiv: 144 C50 Arkivsaksnr.: 17/585

Saksnr.: Utvalg Møtedato 32/20 Formannskapet 17.06.2020 32/20 Kommunestyret 24.06.2020

Formannskapets innstilling:

Formannskapet innbyr kommunestyret til å fatte følgende vedtak:

Det vises til saksutredningen og Kulturminneplan for Nesna kommune 2020 - 2024 med to vedlegg.

Kulturminneplan for Nesna kommune 2020 - 2024 vedtas med de endringene som framkommer i saksutredningen.

Behandling/vedtak i Formannskapet den 17.06.2020 sak 32/20

Behandling:

Ordførers innstilling ble enstemmig vedtatt.

Vedtak:

Formannskapet innbyr kommunestyret til å fatte følgende vedtak:

Det vises til saksutredningen og Kulturminneplan for Nesna kommune 2020 - 2024 med to vedlegg.

Kulturminneplan for Nesna kommune 2020 - 2024 vedtas med de endringene som framkommer i saksutredningen.

Relevant lovverk

 Kulturminneloven  Kulturloven  Plan- og bygningsloven

Saksutredning:

Kulturminneplan for Nesna kommune 2020-2024 er utarbeidet som en temaplan, jfr. Plan- og bygningslovens paragraf 11-1.

Side 3 av 31 Sak 32/20

Planen er delt i tre:  Kulturminneplan for Nesna kommune 2020 – 2024 med handlingsplan.  Vedlegg 1 Oversikt over eldre kulturminner i Nesna. Oversikten inneholder informasjon om faste, fysiske kulturminner i Nesna som er eldre enn 1537.  Vedlegg 2 Oversikt over nyere kulturminner i Nesna. Oversikten inneholder informasjon om faste, fysiske kulturminner i Nesna som er nyere enn 1536.

Bakgrunn:

Nasjonalt er det et mål at et utvalg av kulturminner og kulturmiljø skal tas vare på i et langtidsperspektiv. Helst skal de fungere som bruksressurser, og bidra til kunnskap, opplevelse og verdiskapning. Tapet av verneverdige kulturminner må reduseres så langt råd er. Det fordrer oversikt over disse i kommunene. Dette kan gjøres av kommunene gjennom utarbeidelse av kulturminneplaner.

Både Riksantikvaren og Nordland Fylkeskommune oppfordrer kommunene til å prioritere et utvalg av kulturminner som skal inngå i en politisk vedtatt kulturminneplan. De ber også kommunene om å legge data fra disse planene inn i Askeladden og publikumsvarianten Kulturminnesøk. Riksantikvaren har de siste årene, via fylkeskommunene, bevilget midler til kommuner for utarbeidelse av kulturminneplaner.

Nesna kommune har ingen kulturminneplan per i dag, og søkte i 2016 Nordland fylkeskommune om 100.000,- til planarbeidet. Dette basert på skriv fra Nordland fylkeskommunene 8. januar 2016 vedrørende styrket kommunal kulturminnekompetanse, hvor kommunene ble oppfordret til å søke midler for å styrke kommunens arbeid med kulturminner.

Søknaden ble behandlet i kommunestyret 10. februar 2016. Fylkeskommunen innvilget søknaden 29.3.2016 og Nesna kommune fikk tildelt kr 100.000.

En prosjektgruppe ble opprett høsten 2016 bestående av Tor Kristensen og Dag Ivar Lillevik fra Nesna kommune, Ann Kristin Klausen fra Helgeland Museum og Unn Tverråbak fra Nesna historielag. Tor Kristensen i Nesna kommune var prosjektleder inntil han gikk ut av stillingen som rådgiver oppvekst- og kultur. Tore Løkkås, ny rådgiver for oppvekst- og kultur, har erstattet Tor Kristensen i prosjektgruppa. Ordfører Hanne Davidsen tok over som prosjektleder da Tor Kristensen sluttet.

Det har vært arrangert flere fagseminarer (om bygningsvern og kulturminner) i regi prosjektet. Fagseminarene har vært på Nesna museum, i samarbeid med historielaget og andre aktører. Eksterne innledere og instruktører har vært benyttet.

Det har vært avholdt folkemøter på alle øyene i samarbeid med lokallagene for å få innspill og informere om arbeidet.

Det har vært gjennomført feltarbeid og flere befaringer rundt omkring i kommunen i forbindelse utarbeidelse av kulturminneplan.

Side 4 av 31

Sak 32/20

Et eldre samisk kulturminne (ledegjerde for rein) på Nesnafjellet, er fredet og registrert, i forbindelse med arbeidet.

Ann Kristin Klausen, bestyrer ved Nesna museum, har skrevet planen på oppdrag fra kommunen. Ann Kristin Klausen har vært ansvarlig for feltarbeidet, og har også i noen sammenhenger hatt bistand av tidligere førsteamanuensis Liv Unn Tveraabak fra historielaget.

Det har vært flere møter i prosjektgruppe for å planlegge seminarer, involvering og om innholdet og utarbeidelse av planen.

Første utkast av kulturminneplan skulle etter planen legges fram og vedtas av kommunestyret innen 31.12. 2018, men arbeidet har tatt lenger tid enn planlagt.

Det har vært sendt årlige rapporter til fylket om arbeidet.

Arbeidet med kulturminneplan fra starten og til ferdig plan har vært omfattende.

Kulturminner og kulturminneplan i Nesna

Kulturminner er viktige kilder til vår historie, identitet og forankring, særpreg og trivsel. Vi har alle et felles ansvar for å ta vare på kulturminnene og miljøet rundt dem, både nasjonale, regionale og lokale. Kommunene er sentrale aktører for å verne kulturminner av lokal verdi. Kulturminnene er i seg selv vesentlig for at vi skal kunne få kunnskap om vår fortid og historie. Men dette går begge veier. Oversikt over, og kunnskap om, hva som finnes av kulturminner er særdeles viktig for å kunne verdsette og ta vare på dem.

Nesna er rik på kulturminner, mer eller mindre kjente, materielle og immaterielle. Kommunen er et kystområde med fastland og øyer, spor tilbake til steinalderen, vikinggraver, rester av handelssteder, krigsminner, kirker og kapell, kirkegårder, egg- og dunvær, fiskebondeliv, kommunikasjonsknutepunkt, småindustri og ikke minst skole og utdanning. Vår historie som tidlig utdanningssted innbefatter fastskole fra 1823, små og større grendeskoler, amtsskole rundt 1900, lærerskole fra 1918, realskole og videregående skole. Dette er særpreget, og har også gitt seg utslag i kulturminnene, deriblant bygningsmiljøet. Nesna kommunes identitet er knyttet til områdets historie.

Avgrensning

Det har vært nødvendig å avgrense planen da omfanget av en plan for alle kulturminner og kulturmiljø vil bli for omfattende. Planen har derfor fokus på faste fysiske spor etter fortiden innenfor de to satsningsområdene:

1. Bygninger og bygningsmiljøer. 2. Skole og utdanning.

Side 5 av 31

Sak 32/20

Dette har likevel ikke ekskluderer registrering og verdsetting av andre typer kulturminner. Nesna har mange bygninger og bygningsmiljø som bør tas vare på. I nåværende sentrumsplan er fire bygningsmiljø definert som bevaringsverdige. Dette er Zahlsgården, lektorboligene, nedre del av Movegen og Skomakervegen. En rekke potensielt viktige bygninger og bygningsmiljø er imidlertid utelatt, blant annet Høgskolens bygningskompleks med parkanlegg. Bygninger på øyene og i bygdene Strandlandet og Nesnastranda er heller ikke tatt med.

Utdanning og skole er nært knyttet til Nesna sin historie, identitet og nåværende status. Vi har en rik utdanningshistorie med tidlig fastskole, folkeskole, amtsskole, lærerskole, høgskole og videregående utdanning. Kulturminner etter denne virksomheten er blant annet nedfelt i bygningsmasse. Her kan nevnes Klokkergården fra 1823, skolehus på Hugløy, Tomma og Nesnastranda og Høgskolen. Høgskolen består av et unikt bygningskompleks representert ved bygninger fra 1921 til vår tid, og parkanlegget. Vi har rektorgården, rektorboligene, bolighus og forretningsgårder bygd for utleie til undervisning, hybler og elevheimer.

Tiltak i plan

I planen er det tatt inn en rekke tiltak og prosjekter innenfor flere områder. Det er; 1) Tilrettelegging av førreformatoriske kulturminner i kombinasjon med friluftsliv, 2) Bevaring av eldre bygninger, 3) Dokumentasjon og formidling av skolehistorie, 4) Krigshistorie, 5) Dokumentasjon og bevaring av jordkjellere, 6) Tufter, 7) Sommerfjøs, 8) Kulturminneturer og 9) Informasjon.

Tilrettelegging av førreformatoriske kulturminner i kombinasjon med friluftsliv handler om tilrettelegging for besøkende med parkeringsplasser, skilting, rydding og vedlikehold, samt etablering av et prosjekt i samarbeid med fylkeskommunen om fornminner.

Når det gjelder bevaring av eldre bygninger er det foreslått: 1. Frita verneverdige bygg fra eiendomsskatt (etter søknad fra 2021 søkes for samtlige bygninger i SEFRAK registeret og andre bygninger som ansees å ha verdi ut fra alder, autentisitet eller særpreg, men som ikke er SEFRAK-registrert). 2. Opprettelse av hensynssoner og regulering til bevaring/vern 3. Opprettelse av antikvarisk utvalg (utvalget skal i planperioden uttale seg dersom det søkes om rivning eller endring av bygninger eldre enn 1930). 4. Fredning av skolehistoriske kulturminner. Høgskolebygningene med deler av inventar, parkanlegget og atriet, rektorboligen med uthus og hage, lektorboligene og Mathildestua anses å ha nasjonal verdi, og ønskes fredet. Forslaget utarbeides og sendes til Riksantikvaren i løpet av 2020.

Dokumentasjon og formidling av skolehistorie skal skje gjennom et trykt hefte og digitale plattformer, og det settes av kr 20.000,- til prosjektet.

Det skal lages en oversikt over krigshistoriske kulturminner som kan formidles av kommunalt ansatte, Historielaget eller museet, gjerne i samarbeid med skolen.

Dokumentasjon og bevaring av jordkjellere av stein for å oppbevare potet og andre

Side 6 av 31

Sak 32/20 grønnsaker er typisk for gårdene i området og det initieres et prosjekt for å dokumentere og formidle informasjon om jordkjeller og arrangere kurs i tørrmuring. Museet og lag og foreninger deltar som samarbeidspartnere og det bevilges kr 10.000,- til prosjektet. I Nesna er det flere tufter med spennende historier og det er gode muligheter til å knytte besøk til disse kulturminnene sammen med friluftsliv. Tiltak kan være utarbeidelse av hefte, skilting, informasjon og tilrettelegging av turløype, i samarbeid med frivillige lag og foreninger.

Et prosjekt med sikte på å bevare, formidle og eventuelt bruke de få gjenværende sommerfjøsene i Nesna igangsettes i perioden. Grunneiere kontaktes, finansiering og samarbeidspartnere søkes.

Kommunen bevilger årlig kr 10.000,- som lag, foreninger, enkeltpersoner eller andre kan søke om å få tildelt for å dekke kostnader ved å arrangere åpne kulturminneturer. Kommunen informerer om kulturminneplan, kulturminner, søknadsmuligheter og støtteordninger på sine hjemmesider, grunneiere kontaktes og museet legger ut informasjon om så mange som mulig av kulturminnene i kulturminnesøk og digitale plattformer som kulturpunkt.

Høring

Kulturminneplanen har vært på høring i perioden 17.april - 29.mai 2020. Ved høringsfristens utløp har det kommet inn høringsuttalelse fra Nordland fylkeskommune. Nordland fylkeskommune er positive til at Nesna har utarbeidet en handlingsplan for perioden med klart definerte tiltak rettet mot bedre kartlegging og bevaring av kommunens faste kulturminner, og er svært positiv til at kommunen legger opp til økt formidling og informasjonsflyt, samt tilrettelegging gjennom både finansielle tiltak og økt regulering. Nordland fylkeskommune mener planen fremstår som svært oversiktlig og informativ.

Fylkeskommunen har følgende forslag til endringer/korrigeringer:  I handlingsplanen redegjøres det for opprustningstiltak ved flere tilrettelagte, fredete kulturminner og igangsetting av flere nye tiltak. Tidsplanen (2020 - 2022) fremstår som noe ambisiøs, og vi vil derfor anbefale at den forlenges ut planperioden (2024).

 Side 3, siste avsnitt. Fylkeskommunen og Sametinget engasjerer seg ikke i første rekke i kulturminner av regional verdi, men er også delegert forvaltningsansvar på sine respektive fagområder også for de langt fleste kulturminnene av nasjonal verdi.

 Side 13, første avsnitt under avsnittet om Regionale aktører. Fylkesmannen er statens representant i fylkene, ikke i fylkeskommunene. Fylkesmannen har ikke ansvar for kulturminnevern. Fylkesmannen er heller ikke rette mottaker for klagesaker etter kulturminneloven, men er megler i saker etter Plan- og bygningsloven der det er reist innsigelse.

 Side 16, siste avsnitt: Under Utfordringer for kulturminnevern vises det til Bevaringsprogrammet for utvalgte arkeologiske kulturminner (BARK). Dette, og de

Side 7 av 31

Sak 32/20

andre bevaringsprogrammene, er inne i sitt avslutningsår. Det er foreløpig usikkert hvilke tilskuddsordninger som vil erstatte programmet.

 Side 17, siste avsnitt: Mistanke om brudd på kulturminneloven skal meldes fylkeskommunen. Her kan det ikke åpnes for drøfting.

Fra Ann Kristin Klausen (Helgeland Museums avdeling Nesna), er det kommet en kommentar basert på innspill fra Hogne Langset. Det gjelder det som står om gården Langset i vedlegg 2, s. 106. Våningshuset er datert til ca. 1750 (SEFRAK), men dette er trolig feil. Huset er sannsynligvis bygd på andre halvdel av 1800-tallet. Arkutbyggene ble påført ca. 1914-1918 og i 1935.

Vurdering:

Nesna kommune har ikke tidligere hatt en kulturminneplan.

Kulturminneplan for Nesna kommune 2020-2024 inneholder en rekke mål og tiltak som bedre kartlegging og bevaring av kommunens faste kulturminner, økt formidling og informasjonsflyt, samt tilrettelegging gjennom finansielle tiltak og økt regulering. Planen har ikke vært behandlet i formannskapet før den ble sendt ut på offentlig ettersyn. Det hadde vært hensiktsmessige ut i fra planens karakter.

Planen inneholder en grundig dokumentasjon og en rekke tiltak som er svært viktig i kommunes arbeid med forvaltning av kulturminner og i saksbehandling generelt, og flere tiltak kan sees i sammenheng med kommunens arbeid med omstilling og tilrettelegging for friluftsliv og næringsvirksomhet innenfor reiseliv, turisme, kultur og opplevelse.

Vurderingen er derfor at planen vedtas med de endringene som er kommet inn, og at en kan gjøre nødvendige justeringer og endringer i forbindelse med samfunnsdelen av kommuneplan eller ved rullering.

Konklusjon

Samtlige innspill fra Nordland fylkeskommune og Hogne Langset etterkommes. Planen endres på disse punktene.

Kulturminneplan for Nesna kommune 2020 - 2024 vedtas med de endringene som framkommer i saksutredningen.

Vedlegg:

- Kulturminneplan for Nesna kommune 2020-2024 - Oversikt førreformatoriske kulturminner i Nesna kommune - Oversikt over nyere kulturminner i Nesna kommune

Side 8 av 31

Sak 32/20

- Høringssvar fra Nordland fylkeskommune - Brev fra Helgeland Museum: bygningsmassen ved Campus Nesna

Side 9 av 31

Sak 33/20

Nesna kommunes regnskap og årsmelding 2019

Saksbehandler: Magne Lyng Hansen Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 20/407

Saksnr.: Utvalg Møtedato 33/20 Formannskapet 17.06.2020 33/20 Kommunestyret 24.06.2020

Formannskapets innstilling:

Formannskapet innbyr kommunestyret til å fatte følgende vedtak:

Driftsregnskapet 2019: Det fremlagte årsregnskap for 2019 godkjennes.

Investeringsregnskapet 2019: Det fremlagte årsregnskap for 2019 godkjennes.

Årsmelding 2019: Årsmelding for 2019 tas til orientering.

Behandling/vedtak i Formannskapet den 17.06.2020 sak 33/20

Behandling:

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Vedtak:

Formannskapet innbyr kommunestyret til å fatte følgende vedtak:

Driftsregnskapet 2019: Det fremlagte årsregnskap for 2019 godkjennes.

Investeringsregnskapet 2019: Det fremlagte årsregnskap for 2019 godkjennes.

Årsmelding 2019: Årsmelding for 2019 tas til orientering.

Referanser i saken:

Kommuneloven

Side 10 av 31 Sak 33/20

Saksutredning:

Etter kommuneloven skal det avlegges regnskap og årsmelding. Kommunestyret vedtar regnskapet etter innstilling fra formannskapet.

Kontrollutvalget og revisor har gjennomgått regnskap og årsmelding for Nesna kommune og kommet med sine uttalelser.

Vedlegg:

Regnskap 2019 Årsmelding 2019 Kontrollutvalgets uttalelse inkl. revisjonsrapport nr. 4 Revisors beretning

Side 11 av 31

Sak 28/20

Kombinert tilsyn med skolemiljø og elevenes utbytte av opplæringen Foreløpig tilsynsrapport

Saksbehandler: Tore Løkkås Arkiv: Arkivsaksnr.: 20/74

Saksnr.: Utvalg Møtedato 28/20 Kommunestyret 17.06.2020 28/20 Kommunestyret 24.06.2020

Rådmannens innstilling:

Rådmannen anbefaler kommunestyret å fatte følgende vedtak:

Kommunestyret tar rapporten til orientering.

Behandling/vedtak i Kommunestyret den 17.06.2020 sak 28/20

Behandling:

Hanne Davidsen fremmet forslag om å utsettes saken til neste møte, og utsettelsesforslaget ble enstemmig vedtatt.

Vedtak:

Saken utsettes.

Saksutredning:

Fylkesmannen i Nordland har hatt tilsyn på Nesna skole der det ble kontrollert om skolene følger opplæringsloven med forskrifter. Tilsynet ble åpnet i form av brev til Nesna kommune datert 21.01.20 Disse tre punktene skulle undersøkes: 1) Plikten til å arbeide forebyggende, kontinuerlig og systematisk for å fremme et trygt og godt skolemiljø, jfr Opplæringsloven §§ 9 A-3 og 9 A-8. 2) Underveisvurdering for å øke elevenes utbytte av opplæringen, jfr Opplæringsloven §§ 3-1, 3-2, 3-11 og 3-12. 3) Melde behov for spesialundervisning, jfr. Opplæringsloven § 5-1 og 5-4, samt forvaltningsloven § 11a Selve tilsynet ble gjennomført 25.februar av tre representanter fra Fylkesmannen. Nesna kommune mottok foreløpig tilsynsrapport 18.mai.

Vi hadde sluttmøte i går, 2.juni. Deltakere fra Nesna kommune var leder av FAU (Ingebjørg Dahl Olafsen), rektor (Joakim Einmo), fungerende rektor (Magnus Orheim) og undertegnede.

Side 12 av 31 Sak 28/20

Fylkesmannen har avdekket at vi ikke oppfyller hele regelverket på de områdene som var tema for tilsynet. Dette er forhold som tilsier at praksis må endres på ti punkt for å oppfylle lovkravet. Fylkesmannen vil i sin endelige rapport gi pålegg om å rette opp disse.

Ordlyden i en slik tilsynsrapport kan oppleves som hard. I følge Fylkesmannens egne utsagn er dette fordi de er pålagt dette fra Utdanningsdirektoratet. Fylkesmannen opererer bare med to karakterer, bestått og ikke bestått. Dersom det påvises lovbrudd brukes ordlyd som f.eks. rektor ikke jobber med….

Både skoleeier, skoleledelsen og de ansatte tar rapporten meget alvorlig. Fylkesmannen har gitt oss anledning til å påpeke evt. feil og mangler i rapporten, men samtidig ble det understreket at det med stor sannsynlighet ikke ville få betydning for utfallet av rapporten. Vi ble derfor enige om å bruke all energi på å dra lærdom av dette tilsynet og bruke de påleggene som kommer som kompetanseutvikling.

Vi fokuserte på å komme i gang med å lage en plan for hvordan avvikene skal lukkes. Mye går på manglende dokumentasjon, manglende rutiner og internkontroll. Disse må inn i skolens årshjul og vi må bruke tid til temaene på planleggingsdagene til høsten. Hadde møte med PPT i går mht. punktet om spesialundervisning for å diskutere felles rutiner for hvordan vi kunne håndtere dette. Det er også planlagt FAU-møte før skoleslutt for å behandle rapporten og diskutere videre prosess med foreldreinvolvering. Elevrådet må innvolveres, men dette arbeidet tenkes med det nye rådet som blir opprettet til høsten etter skolestart. Rapporten er fremlagt de tillitsvalgte og trinnlederne ved skolen. Bl.a. har man allerede startet revidering av en del planer der de ansatte involveres. Fristen for å lage planen for lukking av avvik er satt til 18.september 2020.

Oppfyllelse av elevenes rettigheter skjer på skolen. Det er skoleledelsen og de ansatte som i det daglige må arbeide for at elevene skal oppleve at det er trygt og godt å være på skolen, og at elevene får den tilretteleggingen de trenger, Kommunen som skoleeier er likevel øverste ansvarlige for at pliktene i opplæringsloven blir oppfylt. Skoleeier må ha et forsvarlig system for å sikre at kravene i opplæringsloven og tilhørende forskrifter blir oppfylt. Kommunen er derfor adressat for de påleggene om retting i samsvar med opplæringsloven § 14-11 tredje ledd.

I forbindelse med dagens vedtak om organisasjonsutvikling ser man at dagens arbeidsområder for rådgiverne vil endres. Dette gir rådgiver oppvekst- og kultur bedre tid og mulighet til å ha nært samarbeid med skolens ledelse om utarbeidelse av planen for lukking av avik, men også for skolens utviklingsarbeid og satsingsområder. Bl.a. er vi etter søknad kommet med i Udir sin satsing «Inkluderende barnehage- og skolemiljø». Covid-19 har ført til utsettelser, bl.a. skulle vi vært på ei oppstartssamling 21.april på Gardermoen. Høsten 2020 skal brukes til kartlegging, analyse og utarbeidelse av planer for satsingen som starter januar 2021.

Side 13 av 31

Sak 28/20 nødvendigvis endre noe av den gjeldende praksisen ved skolen. Dette skal være med å bidra til kvalitetsheving på undervisningen til alle våre elever i grunnskolen.

Vedlegg:

- Oversendelsesbrev - foreløpig rapport - kombinert tilsyn - Foreløpig rapport - tilsyn Nesna skole, Nesna kommune - 9a, 5-1 og 3-11

Side 14 av 31

Sak 26/20

Helhetlig samhandling og felles kommunal journal (Akson) - Intensjonserklæring

Saksbehandler: Lill Torbjørg Leirbakken Stabell Arkiv: Arkivsaksnr.: 20/281

Saksnr.: Utvalg Møtedato 23/20 Formannskapet 03.06.2020 26/20 Kommunestyret 17.06.2020 26/20 Kommunestyret 24.06.2020

Formannskapets innstilling:

Formannskapet innbyr kommunestyret til å fatte følgende vedtak:

1. Kommunestyret støtter det videre arbeidet med Akson og signaliserer ønske om deltagelse gjennom signering av intensjonserklæring. 2. Kommunestyret ber rådmannen legge frem ny sak for kommunestyret for inngåelse av en forpliktelsesavtale når dette blir aktuelt.

Behandling/vedtak i Formannskapet den 03.06.2020 sak 23/20

Behandling:

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Vedtak:

Formannskapet innbyr kommunestyret til å fatte følgende vedtak:

Behandling/vedtak i Kommunestyret den 17.06.2020 sak 26/20

Behandling:

Hanne Davidsen fremmet forslag om å utsettes saken til neste møte, og utsettelsesforslaget ble enstemmig vedtatt.

Vedtak:

Saken utsettes.

Side 15 av 31 Sak 26/20

Sammendrag

Dagens journal- og samhandlingsløsninger er fragmenterte mellom helseaktørene. Flere kommuner opplever at de løsningene de har ikke imøtekommer dagens eller morgendagens behov og krav til digital dokumentasjon og samhandling. Helsetjenesten trenger pasientjournalsystemer som i større grad enn i dag bidrar til at pasienter får rett behandling og hjelp.

Meld. St. 9 (2012-2013) «En innbygger – en journal» setter mål for IKT-utviklingen i helseog omsorgssektoren, og Direktoratet for e-helse har utarbeidet et veikart for realiseringen av dette målbildet. Akson er et av flere nasjonale strategiske tiltak for å realisere målene i stortingsmeldingen. Akson er et nasjonalt digitaliseringsprosjekt som skal resultere i en felles pasientjournal for de kommunale helseog omsorgstjenestene, utenfor Midt-Norge, og digitale løsninger som knytter helse-Norge sammen på tvers av virksomheter. I Midt-Norge har kommunene, spesialisthelsetjenesten, fastleger og avtalespesialister gått sammen omHelseplattformen for anskaffelse og innføring av en felles elektronisk pasientjournal for hele helsetjenesten.

Målet med Akson er å sikre at pasientenes helseinformasjon gjøres tilgjengelig på rett sted, til rett tid, til rett person, uavhengig av hvor i helsetjenesten pasienten befinner seg. Akson skal også gi innbyggere og helsepersonell i kommuner, sykehus og fastleger bedre mulighet til å utveksle informasjon digitalt. Samhandlingsløsningene og felles kommunal journal vil i tillegg legge til rette for bedre samhandling med andre statlige og kommunale tjenester, som for eksempel NAV og barnevern.

Direktoratet for e-helse har med bred deltakelse fra KS og flere kommuner gjennomført et forprosjekt om utarbeidelse av et sentralt styringsdokument for Akson som synliggjør hvordan tiltaket kan gjennomføres med lavest mulig kostnad og risiko, og høyest mulige gevinster for innbyggere, helsepersonell og virksomheter.

Styringsdokumentet ble overlevert Helse- og omsorgsdepartementet 29. februar 2020. Styringsdokumentet danner grunnlaget for at Helse- og omsorgsdepartementet kan fremme en sak om videre finansiering av Akson i statsbudsjettet 2021 og planlegges behandlet i regjeringskonferansen i august 2020 og stortinget i desember 2020. Stortingsbehandlingen forutsetter at et antall kommuner som representerer minimum halvparten av landets befolkning signerer intensjonserklæringen. Intensjonserklæringen om Akson er utarbeidet av Helse-og omsorgsdepartementet i samarbeid med KS og kommunene Bergen, Bærum, Bodø, Kristiansand, Stavanger, Oslo og Vinje.

Hva aktualiserer saken?

Side 16 av 31

Sak 26/20 intensjonserklæringen vil være et uttrykk for kommunens støtte til og intensjon om deltakelse i det videre arbeidet med tiltaket Akson. Signering innebærer ikke noen kjøpsforpliktelse eller annen økonomisk forpliktelse for kommunen.

Saksopplysninger

KS har sammen med kommunene Oslo, Bærum, Bergen, Kristiansand, Stavanger, Bodø og Vinje hatt en deltagende rolle i utarbeidelsen av styringsdokumentet for Akson. Noen av de viktigste momentene som har vært spilt inn til Helse- og omsorgsdepartementet fra kommunesektoren har vært at:  Journalløsningen kan bestå av ett eller flere systemer som må tilrettelegge for effektiv drift, og god pasientbehandling i den enkelte virksomhet og i et forløpsperspektiv  Det bør legges til rette for trinnvis tilnærming til innføring av både samhandlings- og journalløsningene  Det må sikres nødvendig fleksibilitet i løsningene som balanser behovet mellom deling av strukturerte data og fritekst  Det er viktig med ulike arbeidsflater der de ulike helseprofesjonene får verktøy som understøtter deres arbeidshverdag på en best mulig måte  Det bør være aktiv porteføljestyring av tilgrensede initiativ, der legemiddelområdet har aller høyest prioritet  Journalløsningen må ha fleksibilitet for tilpasning til lokale kliniske behov  Det må legges til rette for at alle kommunale tjenester kan anskaffe og ta i bruk løsningene

Styringsdokumentet gir konkrete anbefalinger til det videre arbeidet med realisering av løsninger for helhetlig samhandling i helsetjenesten og felles kommunal journal. Det har vært nedlagt et betydelig arbeid gjennom forprosjektet, men som styringsdokumentet også identifiserer gjenstår det videre arbeid og avklaringer på flere områder. Dette er arbeid som det vil bli jobbet videre med i 2020.

Vedlegg 1, Akson – helhetlig samhandling og felles kommunal journal – hovedtrekk i sentralt styringsdokument, gir en overordnet beskrivelse av hovedtrekkene i styringsdokumentet, hva dette betyr for kommunen og hva som må legges vekt på i det videre arbeidet.

Vurderinger

Det er gledelig at arbeidet med å få på plass en felles journal for de ulike tjenestene nå er i ferd med å gå over i en ny fase. Gjennom å signere på en intensjonsavtale vil Nesna kommune gi støtte til det videre arbeidet og signalisere et ønske om videre deltakelse. Dette er imidlertid ikke en avtale som binder kommunen til fremtidig kjøp eller andre forpliktelser av økonomisk art. Det vil i så fall komme senere.

Nesna kommune har i likhet med andre norske kommuner flere ulike journalsystemer i helseog omsorgstjenesten. Informasjonen om pasienter og brukere ligger spredt i ulike systemer

Side 17 av 31

Sak 26/20 og er vanskelig å dele mellom tjenester. De ulike tjenestene som fastlege, legevakt, hjemmesykepleie, sykehjem med flere har helst hver sine ulike systemer som benyttes. Helsepersonell bruker mye tid på å innhente og kvalitetssikre informasjon om pasientene som allerede finnes i de ulike systemene. Dette medfører unødvendig tidsbruk som kunne ha vært brukt til pasientoppfølging. Pasientene må ofte påse at de ulike tjenestene har den informasjonen som er nødvendig for behandlingen. Det utgjør en risiko for pasientsikkerheten. Dette gjelder særlig for pasienter med sammensatte lidelser der flere aktører og tjenester må samhandle om å gi tjenestetilbudet.

Pasient og brukerorganisasjoner påpeker at dagens fragmenterte løsninger er en trussel for liv og helse. Viktig medisinsk informasjon er ikke tilgjengelig, og pasienten må i for stor grad selv være bærer av viktig informasjon mellom helseaktørene. De fragmenterte løsningene gir heller ikke pasienten mulighet for deltakelse i egen behandling.

Akson skal bidra til å gi innbyggerne kommunale helseog omsorgstjenester av god kvalitet, pasientsikkerheten skal økes, og en felles journal skal sikre mer effektiv ressursbruk.

Følgende fem konkrete gevinster følges opp av prosjektet:  Frigjort tid for personell som jobber i kommunal helseog omsorgstjeneste  Færre uønskede hendelser i kommunal helseog omsorgstjeneste  Bedre innbyggeropplevelse og økt tillit til kommunal helseog omsorgstjeneste  Bedre styringsinformasjon og grunnlag for erfaringsdeling og kvalitetsforbedring i kommunal helseog omsorgstjeneste, forskning og innovasjon  Bedre IKT-sikkerhet og enklere ivaretakelse av personvern

Andre kommuner har erfaring med at man ved bred bruk av velferdsteknologi og bruk av nye innovative e-helseløsninger, oppnår tidsbesparelser knyttet til både tjeneste- planlegging og gjennomføring, informasjonsinnhenting og dokumentasjon. Samhandling gjennom nye e- helseløsninger med både spesialisthelsetjenesten og ikke minst med pasienten gir både bedre kvalitet og et mer effektivt pasientforløp, og en langt større involvering av pasienten. Erfaringen disse kommunene har er at de fleste pasientene i stor grad ønsker mer involvering og en større deltakelse i egen helseoppfølging.

Nesna kommune står fritt til å benytte egne journalløsninger, men det vil fortsatt påhvile et ansvar for kommunen å utvikle sine journalsystemer i tråd med nasjonale krav, føringer og standarder.

Vedtas forslag til ny e-helselov (jf. Prop. 65 L Lov om e-helse), blir kommunene pliktige til å sørge for at egne journalløsninger til enhver tid anskaffes, utvikles og forvaltes opp mot standardiserte myndighetskrav og at nasjonale fellesløsninger tas i bruk i tjenestene. Det har i løpet av tiden fram mot levering av styringsdokument vært jobbet intenst, i samarbeid mellom Direktoratet for e-helse og foregangskommunene, med å få på plass en plattformbasert åpen og fleksibel referansearkitektur som legger til rette for innovasjon og næringsutvikling.

Arkitekturen som nå ligger til grunn sikrer at leverandørmarkedet, både de som i dag leverer innenfor helsesegmentet, og nye leverandører i markedet, har muligheter til å kunne levere i

Side 18 av 31

Sak 26/20

Akson. Eksempelvis legger arkitekturen til rette for at et selskap som Dips, alene eller i samarbeid med andre leverandører, kan levere innenfor både Akson Journal og Akson samhandling.

Fordelen med Akson er at prosjektet legger til rette for felles dialog og oppfølging av leverandører, samt koordinert implementering av ny funksjonalitet og robuste sikkerhetstiltak. Stegvis gjennomføring gir fleksibilitet i form av at prioriterte tjenesteområder kan leveres før mindre prioriterte tjenesteområder. Det vil gi en mer forutsigbar økonomisk horisont, og lavere risiko knyttet til drifts- og informasjonssikkerhet. IKT-sikkerhet og personvern har høyeste prioritet for byrådet. Det er sentralt at behandling av helseopplysninger i en felles journalløsning skjer i samsvar med den enkeltes personvern. At innbyggerne opplever trygghet for at helseopplysninger ikke kommer på avveie er viktig for tilliten til helsepersonell og helseog omsorgstjenesten. Hvis ikke innbyggerne opplever denne tryggheten kan de holde tilbake viktig informasjon fra helsepersonell som kan være avgjørende for pasientsikkerheten. Det er utarbeidet en egen sikkerhetsstrategi for Akson. I sikkerhetsstrategien er det utført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) og identifisert tiltak som vil reduserer sårbarheten i gjennomføringen, og sikre ivaretakelse av personvern og informasjonssikkerhet.

Rådmannen anbefaler kommunestyret å inngå intensjonserklæring om Akson og gjennom det bidra til å sikre prosjektet videre fremdrift og gjennomføring. Det er viktig å understreke at intensjonserklæringen ikke innebærer noen kjøpsforpliktelse eller økonomiske forpliktelser, men vil gi et viktig signal om støtte til arbeidet og videre ønske om deltakelse.

De neste beslutningspunktene er skissert i intensjonserklæringen og gir mulighet for aktiv deltakelse og medeierskap eller opsjon. Kommunene inviteres til å behandle disse punktene i 2021. Nærmere tidspunkter vil klargjøres etter regjeringskonferanse og stortingsbehandling i 2020.

Konklusjon og anbefaling

Rådmannen anbefaler at kommunestyret støtter det videre arbeidet med Akson og signaliserer ønske om deltagelse gjennom signering av intensjonserklæring. Rådmannen anbefaler videre at det legges frem ny sak for kommunestyret for inngåelse av en forpliktelsesavtale når dette blir aktuelt.

Vedlegg:

 Akson – intensjonserklæring for kommuner utenom helseregion Midt-Norge  Akson – hovedtrekk i sentralt styringsdokument  Akson – sammendrag

Side 19 av 31

Sak 27/20

Driftsbudsjett - veg

Saksbehandler: Thomas Meisfjord Arkiv: Arkivsaksnr.: 20/351

Saksnr.: Utvalg Møtedato 24/20 Formannskapet 03.06.2020 27/20 Kommunestyret 17.06.2020 27/20 Kommunestyret 24.06.2020

Formannskapets innstilling:

Formannskapet innbyr kommunestyret til å fatte følgende vedtak:

Investeringsmidlene benyttes til å øke kvaliteten og for å oppgradere enkeltveger eller vegstrekninger.

Rådmannen bes om å se på deler av veger og hele vegstrekninger som kan nedklassifiseres jamfør veglova §7. Saken legges fram for politisk behandling i løpet av høsten 2020.

Rådmannen bes om å presentere en liste over veglys som vurderes avviklet og nye punkt som ivaretar innbyggernes sikkerhet ved risikopunkter på vegnettet eller kollektivpunkter. Nåværende investeringsplan settes til side og avventer større investeringer til utredningen for veglys er gjennomført.

Behandling/vedtak i Formannskapet den 03.06.2020 sak 24/20

Behandling:

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Vedtak:

Formannskapet innbyr kommunestyret til å fatte følgende vedtak:

Investeringsmidlene benyttes til å øke kvaliteten og for å oppgradere enkeltveger eller vegstrekninger.

Rådmannen bes om å se på deler av veger og hele vegstrekninger som kan nedklassifiseres jamfør veglova §7. Saken legges fram for politisk behandling i løpet av høsten 2020.

Behandling/vedtak i Kommunestyret den 17.06.2020 sak 27/20

Side 20 av 31 Sak 27/20

Behandling:

Hanne Davidsen fremmet forslag om å utsettes saken til neste møte, og utsettelsesforslaget ble enstemmig vedtatt.

Vedtak:

Saken utsettes.

Referanser i saken:

- Vegloven

Saksutredning:

Driftsbudsjettet veg er i ubalanse og er ved 1.tertial i minus. Dette skyldes at det ikke er skilt mellom vinterdrift og normal drift. Det er per nå ikke utført normal vedlikehold på vegnettet. Budsjettet estimeres foreløpig til kr -600 tusen for 2020 knyttet til vintervedlikehold. Innbyggere og næringsliv har gitt tilbakemelding om at enkelte veger nesten er ufremkommelig. Innleide entreprenører som gjennomfører vinterdrift på de vegene som har høyest slitasje varsler at vinterdriften 20/21 vil bli dyrere enn normalt. Dette skyldes slitasje på utstyr og personell. Virksomheten har vært på befaring og kan konstatere at det er høyst nødvendig med avbøtende tiltak. Dersom en ikke gjennomfører tiltak på vegnettet vil dette kunne føre til erstatningsansvar for materiell som blir skadet.

Det er avsatt investeringsmidler til vegene på til sammen kr. 2,5 mill. inkl. mva og skal benyttes i forhold til vedtatt tiltaksplan saksnr: 61/18. Rådmannen har kommet frem til at tiltakslisten bør omprioriteres for å kunne å ivareta sikker fremkommelighet ved enkelte veger. Rådmannen vurderer ut fra det at en skal kunne opprettholde budsjettdisiplin å ikke foreta normal drift på det kommunale vegnettet i 2020. Kommunen skal fokusere på investeringer og veger som vurderes som ufremkommelige. Dette kan være punktvise oppgraderinger for å øke kvaliteten på deler av vegnettet.

Nedskriving av veger: Kommunen bør se på mulighetene for å se på salderingstiltak som nedklassifisering av kommunale veger etter veglovens §7.

Lov om vegar (veglova) «§ 7.Etter at fylkeskommunen – i Oslo kommunen – har uttala seg, kan departementet gjere vedtak om at riksveg skal leggjast ned eller gjerast om til fylkesveg eller til kommunal veg.

Etter at kommunen har uttala seg, kan fylkeskommunen gjere vedtak om at fylkesveg skal leggast ned eller gjerast om til kommunal veg.

Side 21 av 31

Sak 27/20

Kommunen kan gjere vedtak om at kommunal veg skal leggast ned.

Vedtak etter første og andre ledd kan likevel ikkje settast i verk utan at vegen oppfyller tekniske krav etter nærare retningsliner gitt av departementet.»

Rådmannen ber kommunestyret om fullmakt til å starte dette arbeidet. Salderingstiltaket vil føre til lavere vinterdriftskostnader og generelle driftskostnader knyttet til veg. En vil som konsekvens av en eventuell vurdering om nedklassifisering ta stilling til om kommunen skal være en del av de ulike veglagene alt etter om vegen går til offentlige installasjoner eller til annen offentlig grunn.

Veglys: Veglysene i kommunen er svært dårlig forfatning. Det gir grunnlag for en prinsipiell drøfting om hvor mye veglys kommunen skal ha og hvor en ønsker arealer opplyst. Et salderingstiltak som vil gi god effekt for drift av kommunens infrastruktur. Det er en kjent sak at en ønsker veglys hvor mennesker ferdes fordi det gir en opplevelse av trygghet. Virksomheten er opptatt av å tenke på prinsippene rundt veglys og formål. Rådmannen ber kommunestyret om fullmakt til å gjøre en vurdering for om og eventuelt hvor en skal ha offentlig veglys som ikke tjener sin hensikt i forhold til sikkerhet for skolebarn og øvrige trafikanter. Arbeidet vil foreligge til politisk behandling i løpet av høsten 2020.

Veglys i seg selv er en kostbar tjeneste som har et etterslep som må tas igjen og som fører til nye investeringer. Det er derfor viktig at investeringene blir benyttet riktig og på riktig sted for å ha en varig innsparende effekt for de årlige driftsbudsjettene. Det foreligger i dag et investeringsbudsjett for veglysene i kommunen. Den avsatte summen er ikke tilstrekkelig for å oppgradere veglysene i forhold til myndighetskrav. En ber derfor kommunestyre om fullmakt til å utrede før en benytter hele summen for å oppnå budsjettmål. Deler av investeringsbudsjettet vil bli benyttet avhengig av intern kapasitet.

Bakgrunn:

Vegnettet i Nesna har over lengre tid vært budsjettmessig lavt prioritert. Deler av vegnettet i Nesna kommune er i svært dårlig forfatning rent generelt og har behov for avbøtende tiltak. Det viser seg ved gjennomgang av budsjettprosessen i 2019 at det ikke er skilt mellom vinterdrift og normaldrift av vegnettet noe som kan ha ført til at vi i dag ved 1.tertial har overforbruk. Virksomhetsleder har funnet at driftsbudsjettet har blitt presentert som nytt tiltak og ikke fremmet som en del av det ordinære budsjettet som justeres opp eller ned etter innmeldte driftsbehov. Et nytt tiltak kan oppfattes som om kommunen skal starte et nytt tiltak knyttet til vegdrift. Det er ikke planlagt nye tiltak utover normal drift for 2020. Det vil i løpet av 2020 bli utarbeidet en tiltaksplan for vegnettet med tilhørende infrastruktur slik at en kan ha forutsigbar utvikling av vegnettet i kommunen.

Saldering av veger: De kommunale vegene har ofte oppstått på bakgrunn gamle ferdselsveger. Over tid har disse blitt omgjort til veger for så å bli offentlige veger. Dette betyr at mange av de gamle vegene i kommunen ikke er bygd opp slik vi bygger veger i dag. Hvor vegen har i seg selv er en konstruksjon som består av flere lag og som avsluttes med et toppdekke enten bestående av

Side 22 av 31

Sak 27/20 asfalt eller grus. Topplaget skal ha tilstrekkelig bue slik at vannet kan renne av og ikke være med å forringe vegen. På siden av selve vegkroppen skal det være grøfter som leder vannet bort fra vegkroppen slik at denne ikke står og trekker til seg vann. Dette fører til at vegen blir ustabil og vinterstid vil vannet i vegkroppen fryse og en får telehiv. Bosettingsmønstrene endrer seg og der det bodde folk før er ofte boligene omgjort til hytter eller områdene rett og slett er fraflyttet. Kommunen må vurdere i hvilken grad vegen tjener det formål som den hadde før i tiden. Samtidig må kommunen se på egne budsjetter og ta stilling til om kommunen faktisk har råd til å betjene veginfrastruktur i den grad kommen gjør det i dag.

Veglys: Det er ulike grunner til at veglys har blitt satt opp. Det som er et udiskutabelt faktum, er at det er kostbart å drifte. I mange kommuner har det å fjerne kommunale veglys vært en del av en helhetlig prosess hvor en ser kostnader for drift av kommunen under ett. Strøm er forbruksvare og en variabel kostnad som er uforutsigbar. Drift av veglys handler om armaturskifte, pæreskift, strømbrudd som fører til reparasjoner og skifte av styringsenheter og drift av styringssystem. Det som er viktig i veglyssammenheng er å stille kriterier for hvor en skal ha veglys og hvor mye lys. En standard som ivaretar sikkerheten til befolkningen og ivaretar sikkerhet for skolebarn.

Vurdering:

Vegnettet i deler av kommunen har svært dårlig kvalitet. Veg infrastruktur handler om fremkommelighet og sikkerhet for innbyggerne og er viktig for kommunens omdømme og generell næringsutvikling. En forventer at vegen skal ha en tilstand som gjør at vegene kan benyttes som normalt som for eksempel i forhold til fartsgrenser. Dette er ikke tilfelle pr. d.d. Avbøtende tiltak er nødvendig for å kunne sikre fremkommelighet for innbyggere, blålysetater og næring. Det er ikke midler til ordinær drift på vegnettet og en vurderer det som mest hensiktsmessig å gjennomføre investeringer i en prioritert rekkefølge avhengig av vegens kvalitet.

Nedklassifisering av veger: Det vurderes at deler av vegnettet kan nedskrives da de ikke har den samme funksjonen som tidligere eller at vegens beskaffenhet og ådt er for lav (års døgns trafikk) til at det tjener allmenheten at vegen driftes i offentlig regi. En endelig liste over nedklassifisering vil bli presentert høsten 2020

Veglys: Veglysenes kvalitet er i så dårlig forfatning at det kreves større investeringer for å knytte veglysnettet sammen til et moderne veglys nett. Det er mange elementer det må ryddes opp i dersom en skal få en kvalitetsmessig veglysinfrastruktur som varer over tid. Endelig liste over veglysnett som bør avvikles og avbøtende tiltak i risikosoner vil foreligge høsten 2020

Side 23 av 31

Sak 34/20

Søknad om fritak fra politiske verv Stine Mathisen

Saksbehandler: Solveig Margrete Hals Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 20/436

Saksnr.: Utvalg Møtedato 34/20 Kommunestyret 24.06.2020

Innstilling:

Saken legges frem uten innstilling.

Saksutredning:

Stine Mathisen har søkt om fritak fra sine politiske verv fra 18.06.2020 til 11.11.2020.

Stine Mathisen er fast medlem i kommunestyret, formannskapet, administrasjonsutvalget og valgutvalget. Hun er varamedlem i råd for personer med funksjonsnedsettelse og klageutvalg for takstutvalg for eiendomsskatt.

Vedlegg:

Søknad om fritak

Side 24 av 31 Sak 35/20

Felles forliksråd for Nesna, Lurøy og Træna

Saksbehandler: Solveig Margrete Hals Arkiv: Arkivsaksnr.: 20/447

Saksnr.: Utvalg Møtedato 35/20 Kommunestyret 24.06.2020

Rådmannens innstilling:

Rådmannen anbefaler kommunestyret å fatte følgende vedtak:

1. Det opprettes ett felles forliksråd for kommunene Lurøy, Træna og Nesna, som trer i kraft fra 1.1.2021.

2. Det nye forliksrådet får navnet Lurøy, Træna og Nesna forliksråd.

3. Det fremmes særskilt sak om valg av forliksrådsmedlemmer med varamedlemmer.

Det utarbeides et felles forslag til forliksrådsmedlemmer med varamedlemmer etter følgende prinsipper:  Ett medlem og ett varamedlem fra Lurøy kommune, en av hvert kjønn  Ett medlem og ett varamedlem fra Træna kommune, en av hvert kjønn  Ett medlem eller varamedlem fra Nesna kommune, en av hvert kjønn  Kommunene veksler på å ha ledervervet.

Saksutredning:

Forliksrådet er en "meklingsinstitusjon med begrenset domsmyndighet", jf. domstolloven § 1. Forliksrådenes oppgaver og myndighet er angitt i tvisteloven kapittel 6. Selve organiseringen av forliksrådene herunder oppnevning av forliksrådets medlemmer er regulert i domstolloven § 27 og § 28. Det vises til vedlegg 2 og vedlegg 3.

I hver kommune skal det være et Forliksråd, jf. domstolloven § 27, første ledd.

Forliksrådet skal ha tre medlemmer og like mange varamedlemmer. Forliksrådets medlemmer og varamedlemmer velges av kommunestyret selv. Valget foregår innen 15. oktober året etter hvert kommunestyrevalg og gjelder for fire år fra 1. januar det påfølgende år, jf. domstolloven § 57.

Side 25 av 31 Sak 35/20

Departementet understreker at valg til forliksråd ikke er valg av politisk råd eller utvalg, og at en ved valget tar hensyn til personlige forutsetninger og egenskaper hos den som blir valgt. Det viset til brev inntatt i vedlegg 5.

Fylkesmannen har en tilsynsfunksjon ved valget av forliksrådsmedlemmer med varamedlemmer, og foretar oppnevning av medlemmene og varamedlemmene. Valget av forliksrådsmedlemmer innberettes derfor til fylkesmannen. Dersom fylkesmannen finner valget lovlig, utferdiger han oppnevnelsen for de valgte etter den rekkefølge som er fastsatt ved valget. Fylkesmannen foretar formell oppnevning av de enkelte medlemmer og varamedlemmer.

Forliksrådene skal holde møte en gang i måneden og oftere dersom saksmengden krever det. Forliksrådet kan unnlate å holde møte i juli. Forliksrådet kan også unnlate å holde møte en måned dersom det til møte ikke foreligger saker til behandling. Forliksrådene betjenes av et sekretariat. Sekretariatsfunksjonen er tillagt politiet. I namsfogdsdistrikt er namsfogden sekretariat. I lensmannsdistrikt er lensmannen sekretariat for forliksrådet. I politistasjonsdistrikter med sivile rettspleieoppgaver er politistasjonen sekretariat, jf. domstolloven § 27, 6 ledd.

Kommuner som har samme sekretariat for Forliksrådet og dessuten ligger i samme domssogn kan med tilslutning av minst 2/3 av hver av kommunestyrenes medlemmer beslutte å ha felles Forliksråd dersom kommunene samtidig er enige om hvor mange medlemmer og varamedlemmer hver kommune skal velge, og om hvordan det skal sikres at både medlemmene og varamedlemmene er både kvinner og menn, jf. domstolloven § 27. 7. ledd.

Per i dag har Lurøy kommune, Træna kommune og Nesna kommune hver sitt råd.

Mo i Rana politistasjon utfører sekretariatsfunksjonen for alle kommunene.

Leder av sivil rettspleie i Nordland politidistrikt har foreslått at det opprettes ett felles forliksråd for Lurøy kommune, Træna kommune og Nesna kommune 1.1.2021. Forslaget er inntatt i vedlegg 1.

Politidirektoratet oppfordret allerede i 2010 politidistriktene om å ta opp spørsmålet om felles forliksråd med kommunene. Direktoratet henviser til positive effekter som høyere kompetanse og lavere kostnader. Brev av 06.05.10 er inntatt i vedlegg 4.

Leder for sivil rettspleie i Nordland politidistrikt begrunner sitt forslag med at en sammenslåing av de tre forliksrådene vil medføre økt kvalitet, bedre rettsikkerhet og mer effektiv drift av sekretariatsfunksjonen. Disse fordeler veier opp for de ulemper lengre reisevei vil utgjøre for noen dommere og publikum.

Kommunestyrene i de tre kommunene bes nå om å ta stilling til om det skal opprettes ett felles forliksråd.

Side 26 av 31

Sak 35/20

Vurdering:

Ettersom Lurøy kommune, Træna kommune og Nesna kommune ligger i samme domssogn og har samme sekretariat for forliksrådet, har de tre kommunestyrene myndighet til å beslutte å ha felles forliksråd.

Det fremgår av tvisteloven § 6-1 at formålet med behandlingen i forliksrådet er å bidra til enkel, effektiv og rimelig tvisteløsning gjennom megling eller domsavsigelse. Opprettelse av ett felles forliksråd for de tre kommuner synes å bidra til dette formål. Det vises for så vidt til redegjørelsen fra leder av sivil rettspleie i Nordland politidistrikt i vedlegg 1.

Det viktigste argumentet for en sammenslåing er økt kvalitet og dermed økt rettsikkerhet for partene. De aktuelle medlemmene vil få større saksportefølje. Dette vil gi dem mer erfaring og dermed bredere kunnskap og forståelse. Med slik økt kompetanse, vil både partenes rettsikkerhet og kvaliteten på dommene som fattes bli bedre. Videre øker graden av likebehandling av sammenlignbare saker. Det antas også å bli enklere å rekruttere kvalifiserte og engasjerte medlemmer.

Opprettelse av ett felles forliksråd vil mest sannsynlig også medføre en raskere og enklere saksavvikling ettersom det vil avholdes hyppigere møter selv om det antakelig totalt sett blir færre møter, og at møteplanlegging blir enklere ved at sekretariatet skal kommuniserer med færre medlemmer. Videre fremstår ett forliksråd som en mer kostnadseffektiv løsning både ved at det antakelig vil avholdes færre møter, at sekretariatets arbeid med godtgjørelse også vil forenkles ved at det blir færre medlemmer å forholde seg til, og at ett råd vil operere mer effektivt ettersom kompetansen blant medlemmene vil heves. Selv om ett felles forliksråd nødvendigvis vil medføre noe lengre reisevei for flere brukere av forliksrådet og antakelig også for noen dommere, synes løsningen totalt sett mer kostnadseffektiv enn dagens ordning.

Hvert av de tre kommunestyrene må i så fall vedta å opprette ett felles forliksråd med tilslutning fra 2/3 av kommunestyrets representanter.

En forutsetning for å opprette ett felles forliksråd der at de tre kommunene er enige hvor mange medlemmer og varamedlemmer hver kommune skal velge, og om hvordan det skal sikres at det blant medlemmene og varamedlemmene er både kvinner og menn.

Det fremmes likelydende sak i Lurøy, Træna og Nesna. Opprettelsen av ett felles forliksråd er avhengig av at det fattes vedtak om dette i alle tre kommunestyrer. Etter at det foreligger en prinsippavgjørelse i saken, fremme en sak for de tre kommunestyrer vedrørende valg av forliksrådsmedlemmer med varamedlemmer.

Vedlegg:

Vedlegg 1 Brev fra Nordland politidistrikt Vedlegg 2 Tvisteloven kapittel 6 Vedlegg 3 Domstolloven

Side 27 av 31

Sak 35/20

Vedlegg 4 Politidirektoratets brev av 06.05.10 Vedlegg 5 Justis- og beredskapsdepartementets brev av 21.12.15

Side 28 av 31

Sak 30/20

Valg av kommunikasjonsutvalg i perioden 2019 - 2023

Saksbehandler: Solveig Margrete Hals Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 19/803

Saksnr.: Utvalg Møtedato 30/20 Kommunestyret 17.06.2020 30/20 Kommunestyret 24.06.2020

Ordførers innstilling:

Ordfører innbyr kommunestyret til å fatte følgende vedtak:

Elin Fagervik velges som nytt medlem i kommunikasjonsutvalget i Nesna.

Behandling/vedtak i Kommunestyret den 17.06.2020 sak 30/20

Behandling:

Hanne Davidsen fremmet forslag om å utsettes saken til neste møte, og utsettelsesforslaget ble enstemmig vedtatt.

Vedtak:

Saken utsettes.

Saksutredning:

Kommunikasjonsutvalget (tidligere kommunikasjonsnemnda) består av tre medlemmer.

20. november 2019 ble kommunikasjonsutvalget for 2019 – 2023 valgt med ordfører som leder, Gunnhild Forsland som nestleder og Thomas Jonsen som medlem.

Grunnet Gunnhild Forslands bortgang må kommunikasjonsutvalget suppleres med et medlem.

Side 29 av 31 Sak 36/20

Kommunekomite for TV-aksjonen NRK 2020

Saksbehandler: Solveig Margrete Hals Arkiv: Arkivsaksnr.: 20/325

Saksnr.: Utvalg Møtedato 36/20 Kommunestyret 24.06.2020

Rådmannens innstilling:

Rådmannen anbefaler kommunestyret å fatte følgende vedtak:

Kommunekomiteen for TV-aksjonen NRK 2020 i Nesna består av Hanne Davidsen, Finn Olav Konow, Unn Storheil, John Harald Bustnes, Jan-Erik Paulsen og Solveig Hals.

Saksutredning:

TV-aksjonen NRK WWF ved fylkesaksjonsleder Hanne Myrvang har i brev av 29.4.20 anmodet om at det opprettes kommunekomite for TV-aksjonen.

Disse er forespurt og har sagt ja til å stille i komiteen:

Hanne Davidsen for Nesna kommune Finn Olav Konow for KVN Unn Storheil for Nord Universitet Nesna John Harald Bustnes for Nesna barne- og ungdomsskole Jan-Erik Paulsen Solveig Hals

Side 30 av 31 Sak 10/20

Møteplan - politiske møter høsten 2020

Saksbehandler: Solveig Margrete Hals Arkiv: Arkivsaksnr.: 18/721

Saksnr.: Utvalg Møtedato 10/20 Kommunestyret 18.03.2020 10/20 Kommunestyret 17.06.2020 10/20 Kommunestyret 24.06.2020

Ordførers innstilling:

Ordfører innbyr kommunestyret til å fatte følgende vedtak:

Forslag til møteplan for politiske møter høsten 2020 vedtas.

Behandling/vedtak i Kommunestyret den 17.06.2020 sak 10/20

Behandling:

Hanne Davidsen fremmet forslag om å utsettes saken til neste møte, og utsettelsesforslaget ble enstemmig vedtatt.

Vedtak:

Saken utsettes.

Referanser i saken:

Reglement for folkevalgte organer i Nesna kommune

Saksutredning:

Ordfører foreslår følgende møtedatoer for kommunestyret og formannskapet høsten 2020:

Kommunestyret: 30. september, 11. november og 9. desember.

Formannskapet: 19. august, 16. september, 21. oktober og 25. november.

Ordfører foreslår også å flytte kommunestyremøtet som er satt opp den 29. april til 22. april.

Side 31 av 31

Saksprotokoll

Utvalg: Formannskapet Møtedato: 17.06.2020 Sak: 32/20

Resultat: Innstilling vedtatt

Arkivsak: 17/585 Tittel: Saksprotokoll - Kulturminneplan for Nesna kommue

Behandling:

Ordførers innstilling ble enstemmig vedtatt.

Vedtak:

Formannskapet innbyr kommunestyret til å fatte følgende vedtak:

Det vises til saksutredningen og Kulturminneplan for Nesna kommune 2020 - 2024 med to vedlegg.

Kulturminneplan for Nesna kommune 2020 - 2024 vedtas med de endringene som framkommer i saksutredningen.

Moveien 24 Telefon: 75067000 [email protected] 8700 NESNA Telefaks: 75067001 www.nesna.kommune.no

SAKSFREMLEGG

Saksbehandler: Hanne Davidsen Dato: 10.06.2020 Arkivsaksnr.: 17/585

Kulturminneplan for Nesna kommue

Relevant lovverk

 Kulturminneloven  Kulturloven  Plan- og bygningsloven

Saksutredning:

Kulturminneplan for Nesna kommune 2020-2024 er utarbeidet som en temaplan, jfr. Plan- og bygningslovens paragraf 11-1.

Bakgrunn:

Side 2 av 7

Søknaden ble behandlet i kommunestyret 10. februar 2016. Fylkeskommunen innvilget søknaden 29.3.2016 og Nesna kommune fikk tildelt kr 100.000.

Det har vært avholdt folkemøter på alle øyene i samarbeid med lokallagene for å få innspill og informere om arbeidet.

Det har vært gjennomført feltarbeid og flere befaringer rundt omkring i kommunen i forbindelse utarbeidelse av kulturminneplan.

Et eldre samisk kulturminne (ledegjerde for rein) på Nesnafjellet, er fredet og registrert, i forbindelse med arbeidet.

Det har vært flere møter i prosjektgruppe for å planlegge seminarer, involvering og om innholdet og utarbeidelse av planen.

Første utkast av kulturminneplan skulle etter planen legges fram og vedtas av kommunestyret innen 31.12. 2018, men arbeidet har tatt lenger tid enn planlagt.

Det har vært sendt årlige rapporter til fylket om arbeidet.

Arbeidet med kulturminneplan fra starten og til ferdig plan har vært omfattende.

Kulturminner og kulturminneplan i Nesna Side 3 av 7

Avgrensning

1. Bygninger og bygningsmiljøer. 2. Skole og utdanning.

Tiltak i plan

Side 4 av 7

Dokumentasjon og formidling av skolehistorie skal skje gjennom et trykt hefte og digitale plattformer, og det settes av kr 20.000,- til prosjektet.

Det skal lages en oversikt over krigshistoriske kulturminner som kan formidles av kommunalt ansatte, Historielaget eller museet, gjerne i samarbeid med skolen.

Dokumentasjon og bevaring av jordkjellere av stein for å oppbevare potet og andre grønnsaker er typisk for gårdene i området og det initieres et prosjekt for å dokumentere og formidle informasjon om jordkjeller og arrangere kurs i tørrmuring. Museet og lag og foreninger deltar som samarbeidspartnere og det bevilges kr 10.000,- til prosjektet. I Nesna er det flere tufter med spennende historier og det er gode muligheter til å knytte besøk til disse kulturminnene sammen med friluftsliv. Tiltak kan være utarbeidelse av hefte, skilting, informasjon og tilrettelegging av turløype, i samarbeid med frivillige lag og foreninger.

Et prosjekt med sikte på å bevare, formidle og eventuelt bruke de få gjenværende sommerfjøsene i Nesna igangsettes i perioden. Grunneiere kontaktes, finansiering og samarbeidspartnere søkes.

Høring

 Side 16, siste avsnitt: Under Utfordringer for kulturminnevern vises det til Bevaringsprogrammet for utvalgte arkeologiske kulturminner (BARK). Dette, og de andre bevaringsprogrammene, er inne i sitt avslutningsår. Det er foreløpig usikkert hvilke tilskuddsordninger som vil erstatte programmet.

 Side 17, siste avsnitt: Mistanke om brudd på kulturminneloven skal meldes fylkeskommunen. Her kan det ikke åpnes for drøfting.

Vurdering:

Side 6 av 7

Nesna kommune har ikke tidligere hatt en kulturminneplan.

Konklusjon

Samtlige innspill fra Nordland fylkeskommune og Hogne Langset etterkommes. Planen endres på disse punktene.

Kulturminneplan for Nesna kommune 2020 - 2024 vedtas med de endringene som framkommer i saksutredningen.

Vedlegg:

- Kulturminneplan for Nesna kommune 2020-2024 - Oversikt førreformatoriske kulturminner i Nesna kommune - Oversikt over nyere kulturminner i Nesna kommune - Høringssvar fra Nordland fylkeskommune - Brev fra Helgeland Museum: bygningsmassen ved Campus Nesna

Ordførers innstilling:

Ordføreren anbefaler formannskapet å innby kommunestyret til å fatte følgende vedtak:

Det vises til saksutredningen og Kulturminneplan for Nesna kommune 2020 - 2024 med to vedlegg. Kulturminneplan for Nesna kommune 2020 - 2024 vedtas med de endringene som framkommer i saksutredningen.

Side 7 av 7

Hanne Davidsen Ordfører

Dokumentet er elektronisk godkjent og derfor ikke signert.

Saksprotokoll

Utvalg: Formannskapet Møtedato: 17.06.2020 Sak: 33/20

Resultat: Innstilling vedtatt

Arkivsak: 20/407 Tittel: Saksprotokoll - Nesna kommunes regnskap og årsmelding 2019

Behandling:

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Vedtak:

Formannskapet innbyr kommunestyret til å fatte følgende vedtak:

Driftsregnskapet 2019: Det fremlagte årsregnskap for 2019 godkjennes.

Investeringsregnskapet 2019: Det fremlagte årsregnskap for 2019 godkjennes.

Årsmelding 2019: Årsmelding for 2019 tas til orientering.

Moveien 24 Telefon: 75067000 [email protected] 8700 NESNA Telefaks: 75067001 www.nesna.kommune.no

SAKSFREMLEGG

Saksbehandler: Magne Lyng Hansen Dato: 10.06.2020 Arkivsaksnr.: 20/407

Nesna kommunes regnskap og årsmelding 2019

Referanser i saken:

Kommuneloven

Saksutredning:

Etter kommuneloven skal det avlegges regnskap og årsmelding. Kommunestyret vedtar regnskapet etter innstilling fra formannskapet.

Kontrollutvalget og revisor har gjennomgått regnskap og årsmelding for Nesna kommune og kommet med sine uttalelser.

Vedlegg:

Regnskap 2019 Årsmelding 2019 Kontrollutvalgets uttalelse inkl. revisjonsrapport nr. 4 Revisors beretning

Rådmannens forslag til vedtak:

Rådmannen anbefaler formannskapet å innby kommunestyret til å fatte følgende vedtak:

Driftsregnskapet 2019: Det fremlagte årsregnskap for 2019 godkjennes.

Investeringsregnskapet 2019: Det fremlagte årsregnskap for 2019 godkjennes.

Årsmelding 2019: Årsmelding for 2019 tas til orientering.

Moveien 24 Telefon: 75067000 [email protected] 8700 NESNA Telefaks: 75067001 www.nesna.kommune.no

Side 2 av 2

Lill Stabell Magne Lyng Hansen Rådmann Saksbehandler

Dokumentet er elektronisk godkjent og derfor ikke signert.

NESNA KOMMUNE

REGNSKAP 2019

Innhold Økonomisk oversikt - Drift...... 4 Økonomisk oversikt – Investering ...... 5 Regnskapsskjema 1A – Driftsregnskapet...... 6 Regnskapsskjema 1B – Driftsregnskap fordelt på ANSVAR ...... 7 Regnskapsskjema 2A – Investering ...... 11 Regnskapsskjema 2B – Investeringsregnskap fordelt på ANSVAR ...... 12 Balanseregnskapet ...... 13 Investeringer 2019 ...... 14 Driftsregnskap 2019 ...... 17 Balansen 2019 ...... 32 Noter ...... 41 Note 1 Endringer i arbeidskapital ...... 41 Note 2 Ytelse til ledende personer ...... 41 Note 3 Godtgjørelse til revisor ...... 41 Note 4 Pensjonsforpliktelser ...... 42 Note 5 Anleggsmidler ...... 43 Note 6 Aksjer og andeler i varig eie...... 44 Note 7 Salg av finansielle anleggsmidler ...... 44 Note 8 Tap på utlån og forskutteringer ...... 44 Note 9 Langsiktig gjeld ...... 45 Note 10 Rentesikring ...... 45 Note 11 Avdrag på lån ...... 46 Note 12 Kommunens garantiansvar ...... 46 Note 13 Andre vesentlige forpliktelser ...... 46 Note 14 Finansielle eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi ...... 47 Note 15 Avsetninger og bruk av fond...... 47 Note 16 Strykninger og korrigeringer ...... 47 Note 17 Endringer i regnskapsprinsipp og regnskapsmessig merforbruk ...... 47 Note 18 Regnskapsmessig merforbruk ...... 47 Note 19 Kapitalkonto ...... 48 Note 20 Investeringsprosjekter ...... 49 Note 21 Tilskudd/bidrag til finansiering av investeringer ...... 49 Note 22 Selvkostområder ...... 50 2

Note 23 Fordringer og gjeld til kommunale foretak og interkommunale samarbeid, jf. kommuneloven § 27 og kap. 11 ...... 51 Note 24 Interkommunalt samarbeid etter kommuneloven § 27 ...... 51

Økonomisk oversikt - Drift

Økonomisk oversikt - Drift Regulert budsjett Opprinnelig Tall i 1 kroner Note Regnskap 2019 2019 budsjett 2019 Regnskap 2018 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -5 425 455 -5 036 000 -5 036 000 -5 770 214 Andre salgs- og leieinntekter -18 185 595 -16 278 000 -16 278 000 -20 856 534 Overføringer med krav til motytelse -46 939 803 -31 162 000 -28 784 000 -41 445 628 Rammetilskudd -85 897 166 -90 826 000 -90 826 000 -83 238 761 Andre statlige overføringer -27 175 110 -27 281 000 -27 281 000 -44 106 329 Andre overføringer -1 648 458 -46 000 -46 000 -2 742 541 Inntekts- og formuesskatt -43 754 662 -37 442 000 -37 442 000 -44 960 902 Eiendomsskatt -1 039 165 -880 000 -880 000 -842 155 Eiendomsskatt boliger og fritidsboliger -2 950 583 -2 820 000 -2 820 000 -2 924 087 Andre direkte og indirekte skatter 0 0 0 0 Sum driftsinntekter -233 015 997 -211 771 000 -209 393 000 -246 887 150

DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter 2 127 836 888 108 644 000 103 226 000 135 988 756 Sosiale utgifter 23 847 700 23 314 000 23 314 000 21 840 089 Kjøp av varer og tjen. som inngår i komm. tjenesteprod. 41 896 719 30 379 000 29 531 000 43 175 611 Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjensteprod. 3 26 581 270 26 250 000 26 243 000 24 434 069 Overføringer 16 838 232 13 515 000 16 270 000 18 934 228 Avskrivninger 5 11 396 854 11 563 000 11 563 000 11 653 741 Fordelte utgifter -6 996 449 -6 084 000 -6 084 000 -8 434 479 Sum driftsutgifter 241 401 214 207 581 000 204 063 000 247 592 015

Brutto driftsresultat 8 385 217 -4 190 000 -5 330 000 704 865

EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte -5 066 680 -1 817 000 -1 804 000 -2 635 080 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0 0 Mottatte avdrag på lån -50 056 -50 000 -50 000 -67 466 Sum eksterne finansinntekter -5 116 736 -1 867 000 -1 854 000 -2 702 546

EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger 3 202 205 6 090 000 6 090 000 2 659 706 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0 0 Avdrag på lån 11 8 518 680 9 925 000 9 925 000 8 412 986 Utlån 100 952 50 000 50 000 132 564 Sum eksterne finansutgifter 11 821 837 16 065 000 16 065 000 11 205 256

Resultat eksterne finanstransaksjoner 6 705 101 14 198 000 14 211 000 8 502 710

Motpost avskrivninger -11 396 854 -11 563 000 -11 563 000 -11 653 741 Netto driftsresultat 3 693 464 -1 555 000 -2 682 000 -2 446 166

BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk 0 0 0 -2 413 947 Bruk av disposisjonsfond 15 -5 494 061 -5 492 000 -4 315 000 -7 964 500 Bruk av bundne fond 15 -1 439 877 -812 000 -862 000 -1 891 068 Bruk av likviditetsreserven 0 0 0 0 Sum bruk av avsetninger -6 933 937 -6 304 000 -5 177 000 -12 269 515

AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet 0 0 0 4 446 000 Avsatt til dekning av tidligere års r.messige merforbruk 0 0 0 0 Avsatt til disposisjonsfond 15 471 457 7 552 000 7 552 000 7 101 459 Avsatt til bundne fond 15,16 2 769 016 307 000 307 000 3 168 221 Avsatt til likviditetsreserven 0 0 0 0 Sum avsetninger 3 240 473 7 859 000 7 859 000 14 715 681 Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk 18 0 0 0 0

Økonomisk oversikt – Investering

Økonomisk oversikt - Investering Regulert budsjett Opprinnelig Tall i 1 kroner Note Regnskap 2019 2019 budsjett 2019 Regnskap 2018 INNTEKTER Salg driftsmidler og fast eiendom 0 0 0 0 Andre salgsinntekter 0 0 0 0 Overføringer med krav til motytelse 0 0 0 0 Kompensasjon for merverdiavgift 1 -8 329 229 -12 126 000 0 -1 885 726 Statlige overføringer 0 0 0 0 Andre overføringer 0 0 0 0 Renteinntekter, utbytte og eieruttak -182 754 -250 000 0 -220 310 Sum inntekter -8 511 983 -12 376 000 0 -2 106 036

UTGIFTER Lønnsutgifter 266 848 200 000 0 32 261 Sosiale utgifter 50 491 105 000 0 0 Kjøp av varer og tjen. som inngår i komm. tjenesteprod. 31 693 141 55 352 000 0 9 932 056 Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjensteprod. 0 0 0 0 Overføringer 10 458 048 12 208 000 0 1 968 559 Renteutgifter og omkostninger 628 598 0 0 0 Fordelte utgifter 0 0 0 0 Sum utgifter 43 097 125 67 865 000 0 11 932 876

FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Avdrag på lån 11 1 268 697 1 350 000 0 2 359 162 Utlån 3 010 000 4 000 000 0 2 375 000 Kjøp av aksjer og andeler 6 601 205 730 000 0 679 992 Dekning av tidligere års udekkede merforbruk 0 0 0 0 Avsatt til ubundne investeringsfond 15 7 493 239 1 280 000 0 3 775 746 Avsatt til bundne investeringsfondfond 0 0 0 100 000 Sum finansieringstransaksjoner 12 373 141 7 360 000 0 9 289 900

Finansieringsbehov 46 958 283 62 849 000 0 19 116 740

FINANSIERING Bruk av lån 9 -42 895 685 -57 175 000 0 -2 748 634 Salg av aksjer og andeler 0 0 0 0 Bruk av tidligere års udisponerte mindreforbruk 0 0 0 -3 951 808 Mottatte avdrag på utlån 11 -2 808 749 -2 380 000 0 -3 823 623 Overført fra driftsregnskapet 0 0 0 -4 446 000 Bruk av disposisjonsfond 0 -450 000 0 0 Bruk av bundne driftsfond 0 0 0 0 Bruk av ubundne investeringsfond 15 -983 910 -2 844 000 0 -4 146 675 Bruk av bundne fond 8,15 -269 939 0 0 0 Bruk av likviditetsreserven 0 0 0 0 Sum finansiering -46 958 283 -62 849 000 0 -19 116 740

Udekket / Udisponert 0 0 0 0

Regnskapsskjema 1A – Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1A - Driftsregnskapet Regulert budsjett Opprinnelig Tall i 1 kroner Regnskap 2019 2019 budsjett 2019 Regnskap 2018 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -43 754 662 -37 442 000 -37 442 000 -44 960 902 Ordinært rammetilskudd -85 897 166 -90 826 000 -90 826 000 -83 238 761 Eiendomsskatt annen eiendom -1 039 165 -880 000 -880 000 -842 155 Eiendomsskatt boliger og fritidsboliger -2 950 583 -2 820 000 -2 820 000 -2 924 087 Andre direkte eller indirekte skatter 0 0 0 0 Andre generelle statstilskudd -27 175 110 -27 281 000 -27 281 000 -44 106 329 Sum frie disponible inntekter -160 816 686 -159 249 000 -159 249 000 -176 072 233

FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte -5 066 680 -1 817 000 -1 804 000 -2 635 080 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0 0 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 3 202 205 6 090 000 6 090 000 2 659 706 Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0 0 Avdrag på lån 8 518 680 9 925 000 9 925 000 8 412 986 Netto finansinntekter/-utgifter 6 654 205 14 198 000 14 211 000 8 437 612

AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 0 0 0 0 Til ubundne avsetninger 471 457 7 552 000 7 552 000 7 101 459 Til bundne avsetninger 2 769 016 307 000 307 000 3 168 221 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk 0 0 0 -2 413 947 Bruk av ubundne avsetninger -5 494 061 -5 492 000 -4 315 000 -7 964 500 Bruk av bundne avsetninger -1 439 877 -812 000 -862 000 -1 891 068 Netto avsetninger -3 693 464 1 555 000 2 682 000 -1 999 834

FORDELING Overført til investeringsregnskapet 0 0 0 4 446 000 Til fordeling drift -157 855 945 -143 496 000 -142 356 000 -165 188 455 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 157 855 944 143 496 000 142 356 000 165 188 455 Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk 0 0 0 0

Regnskapsskjema 1B – Driftsregnskap fordelt på ANSVAR

Regulert Opprinnelig Regnskap budsjett budsjett Regnskap Tall i 1 kroner 2019 2019 2019 2018 Netto driftsutgifter pr ANSVAR Brutto lønn 0 0 0 0 Politisk Ledelse 1 426 697 1 592 000 1 192 000 1 196 856 Kommunestyre/formannsskap 280 755 200 000 200 000 210 870 Kvalitet og forvaltning 0 0 0 30 923 Arbeidsmiljøutvalg 0 0 0 0 Kontrollutvalg 45 273 78 000 78 000 60 051 Administrasjonsutvalg 1 734 0 0 4 730 Valg 129 685 112 000 112 000 631 Partistøtte 15 002 15 000 15 000 15 002 Overformynderi 0 0 0 0 Eldreråd 11 447 5 000 5 000 15 255 Råd for funksjonshemmede 0 5 000 5 000 0 Ungdomsråd 20 445 5 000 5 000 29 940 TV aksjonen 3 526 4 000 4 000 3 610 Sentraladministrasjonen 0 0 0 0 Adm rådmannen 3 609 705 2 518 000 2 449 000 5 349 210 Næring 779 932 801 000 731 000 967 521 Planarbeid 0 0 0 0 Folkehelse 113 159 113 000 64 000 -159 766 IKT 2 745 430 2 905 000 2 868 000 2 468 939 Kulturkoordinatorer 0 0 0 0 Barnevern 7 036 319 6 656 000 6 577 000 8 110 364 Barnevern Træna 0 0 0 0 Servicetorget 1 193 517 1 232 000 1 197 000 1 536 853 Statstilskudd O/K 0 0 0 0 Økonomiavdelingen 3 226 389 3 123 000 3 035 000 4 295 589 Trygdeboliger -414 852 -1 101 000 -1 101 000 -1 378 692 Utleieboliger 123 748 -409 000 -409 000 -5 133 Ungdomsboliger 0 0 0 0 Nesna Administrasjonsbygg 1 728 595 877 000 877 000 787 416 Museum Havnevn 1 37 764 35 000 35 000 96 733 Fellestjenester -301 859 1 462 000 1 462 000 387 418 Asylmottak 0 0 0 0 Asylmottak norskopplæring 2 956 204 3 084 000 2 965 000 3 756 568 Bosatte enslige mindreårige 0 0 0 0 Bosatte enslige mindreårige barn 0 0 0 0 Bosetting 6 301 649 6 187 000 6 085 000 13 854 688 Blokkene 659 657 594 000 594 000 595 564 Boliger flyktninger -658 107 -654 000 -654 000 -1 635 962 Boliger Mottak 0 0 0 0 Adm oppvekst og kultur 3 223 117 3 147 000 3 147 000 3 581 122 Nesna Barne- og ungdomsskole 18 153 521 15 172 000 14 635 000 18 548 270 7

Regulert Opprinnelig Regnskap budsjett budsjett Regnskap Tall i 1 kroner 2019 2019 2019 2018 Nesna Skolefritidsordning 145 101 209 000 221 000 267 651 Voksne med spesielle behov 390 489 432 000 419 000 342 412 Nesna Skole, avd Tomma 1 420 727 908 000 880 000 924 914 Nesna Barnehage 5 403 339 4 181 000 3 998 000 5 789 081 Tomma Barnehage 1 168 476 1 070 000 1 037 000 844 505 Nesna Folkebibliotek 476 200 564 000 550 000 423 780 Nesna Musikk- og kulturskole 1 216 604 1 340 000 1 275 000 1 410 765 Adm Helse og Omsorg 972 012 942 000 915 000 900 436 Felles P/O 0 0 0 0 Nesna Legekontor 6 304 413 5 191 000 5 079 000 5 374 833 Opplæring helsepersonell 0 0 0 0 Nesna Helsestasjon 1 036 842 1 218 000 1 189 000 1 331 815 Fysio- og Ergoterapi 387 885 320 000 312 000 338 138 Psykiatritjeneste 2 185 535 1 486 000 1 459 000 2 009 417 Nesna Sykehjem 20 788 311 16 753 000 16 226 000 19 934 330 Hjemmesykepleien 14 443 998 10 620 000 10 343 000 11 773 099 Miljøtjenesten 19 118 972 16 954 000 16 570 000 18 877 279 Omsorgslønn 299 408 275 000 271 000 318 073 Ruskoordinator 0 0 0 0 Samhandlingsreformen 0 0 0 0 Administrasjon Teknisk 1 433 351 1 592 000 1 515 000 1 318 691 Eiendomsskattekontoret 9 684 2 000 2 000 0 Byggesak -364 001 -256 000 -260 000 -136 132 Vilt og Fiske 9 710 -5 000 -5 000 -21 462 Plan 670 697 501 000 486 000 917 317 Kart og Oppmåling 348 393 -94 000 -103 000 291 571 Langsetvågen 0 0 0 0 Utbyggingsområder 0 0 0 0 Flytebrygger 29 629 67 000 67 000 55 863 Maskinpark 0 -1 000 -1 000 0 Bygg og Anlegg 14 050 58 000 8 000 0 Renhold -60 211 85 000 4 000 0 Kantine 11 103 13 000 13 000 5 795 Administrasjon VAR 0 0 0 0 Vann -1 231 423 -174 000 -165 000 252 133 Avløp 920 038 172 000 178 000 -279 231 Kommunale veier 1 949 885 841 000 841 000 1 669 517 Belysning 541 889 340 000 340 000 255 300 Parker 56 314 97 000 97 000 67 432 Friluftsområder 21 462 13 000 13 000 14 886 Kunstgressbanen 130 308 83 000 83 000 30 291 Brann-og oljevern 1 394 511 1 476 000 1 455 000 1 139 240 Nesna Havn -852 223 -107 000 -109 000 -883 603 Havnetunet 178 218 311 000 311 000 218 267 Nesna Skole 500 194 456 000 456 000 561 185 Nesna Barnehage 183 235 97 000 97 000 137 045 8

Regulert Opprinnelig Regnskap budsjett budsjett Regnskap Tall i 1 kroner 2019 2019 2019 2018 Hugløy Skole 0 0 0 0 Handnesøya Skole 73 025 62 000 62 000 48 151 Tomma Skole 238 119 153 000 153 000 723 529 Nesna Sykehjem 222 347 258 000 258 000 442 034 Næringsbygg 128 013 21 000 21 000 66 038 Festetomter 203 895 220 000 220 000 96 984 Andre kommunale eiendommer 26 312 3 000 3 000 4 934 RKK 200 318 193 000 193 000 194 386 PPT 587 880 675 000 675 000 620 388 Revisjon 284 513 576 000 576 000 326 887 Veterinær 101 706 240 000 218 000 365 325 Arkiv Nordland 104 980 105 000 105 000 66 104 KS 160 950 158 000 158 000 157 593 Indre Helgeland Regionråd 178 247 172 000 172 000 176 680 Polarsirkelen Friluftsråd -75 304 0 0 -572 380 Personvernombud 0 22 000 22 000 27 163 IH Kontrollutvalgssekretariat 63 223 65 000 65 000 58 417 Tjenester andre kommuner 0 0 0 0 IHR Drift 0 0 0 0 Teaterinstruktør 28 000 28 000 21 000 28 000 St. H.L Museum 399 168 350 000 350 000 388 296 Nesna Bygdekino 85 000 85 000 85 000 85 000 Rana Brannvesen og feiing 382 945 420 000 420 000 395 821 Midt Skandia 8 441 8 000 8 000 8 195 Helgeland Reiseliv 138 652 137 000 137 000 133 852 Foreningen Kystriksvegen 45 000 0 0 42 356 Kystnettverk 0 0 0 0 Kontingent Polarsirkelen Friluftsråd 126 916 126 000 76 000 73 178 Kirken 1 911 546 1 732 000 1 190 000 1 418 650 Andre religiøse trossamfunn 233 448 172 000 172 000 203 031 Lokale lag og foreninger 65 723 65 000 65 000 83 145 Kulturbåt 2 000 13 000 13 000 5 520 Tilskudd 17. mai 10 000 13 000 7 000 14 500 Kulturpris 5 561 8 000 8 000 5 365 Tilskudd Idrettsanlegg 1 182 000 1 180 000 1 180 000 1 182 000 Samfunnshuset 40 000 40 000 40 000 55 000 Nesna Radio 0 0 0 0 Krisesenter 200 000 200 000 200 000 271 400 Frivilligsentralen gammel 0 0 0 0 Ambulansebåtsamarbeid 152 600 150 000 150 000 149 608 Frivilligsentralen/Vårres plass 741 165 770 000 770 000 763 156 NAV- kontor 727 261 630 000 630 000 630 559 Flyktningekontoret 0 0 0 0 Sosialkontor 1 418 387 1 360 000 1 301 000 2 208 271 Flyktningekontor 6 798 338 8 976 000 8 942 000 10 427 228

Regulert Opprinnelig Regnskap budsjett budsjett Regnskap Tall i 1 kroner 2019 2019 2019 2018 Tiltak for rusmisbrukere -40 381 3 000 3 000 52 671 Boligkontor 1 010 916 1 014 000 1 042 000 749 405 Tilskudd Tomter 0 0 0 0 Andre formål 0 0 0 0 Tilskudd private barnehager 7 237 444 6 900 000 6 900 000 7 326 778 Næringsfond 2 0 150 000 150 000 -7 500 Forsøksring 0 0 0 0 Stipendordning 0 0 0 0 Tilskudd fysioterapeut 267 924 257 000 257 000 260 212 Innkjøp 187 868 106 000 106 000 129 674 Næringsfondet 563 000 600 000 600 000 1 152 108 Reserverte tilleggsbevilgninger 0 -100 000 3 000 000 0 Reserverte tilleggsbev lønn 0 100 000 100 000 0 Tilfeldige formål 0 0 0 0 Skatt på inntekt/ formue og eiendom 0 0 0 0 Andre statstilskudd 0 0 0 -52 500 Premieavvik 696 673 2 509 000 2 509 000 -1 550 717 Avskrivninger -2 622 016 -2 617 000 -2 617 000 -2 614 091 Renter 0 0 0 0 Avdrag 0 0 0 -13 604 Bundne driftsfond -747 433 -600 000 -600 000 -817 545 Netto for ANSVAR 157 855 944 143 496 000 142 356 000 165 188 455

Regnskapsskjema 2A – Investering Opprinnelig Regnskap Regulert Budsjett Regnskap Tall i 1 kroner 2019 budsjett 2019 2019 2018 FINANSIERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler 42 827 186 67 865 000 0 11 932 876 Utlån og forskutteringer 3 010 000 4 000 000 0 2 375 000 Kjøp av aksjer og andeler 601 205 730 000 0 679 992 Avdrag på lån 1 268 697 1 350 000 0 2 359 162 Tap på finansielle instrumenter 269 939 0 0 0 Dekning av tidligere års udekket 0 0 0 0 Avsetninger 7 493 239 1 280 000 0 3 875 746 Årets finansieringsbehov 55 470 266 75 225 000 0 21 222 776

FINANSIERING Bruk av lånemidler -42 895 685 -57 175 000 0 -2 748 634 Inntekter fra salg av anleggsmidler 0 0 0 0 Tilskudd til investeringer 0 0 0 0 Kompensasjon merverdiavgift -8 329 229 -12 126 000 0 -1 885 726 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner -2 808 749 -2 380 000 0 -3 823 623 Andre inntekter -182 754 -250 000 0 -220 310 Sum ekstern finansiering -54 216 418 -71 931 000 0 -8 678 293

Overført fra driftsregnskapet 0 0 0 -4 446 000 Bruk av tidligere års udisponert 0 0 0 -3 951 808 Bruk av avsetninger -1 253 849 -3 294 000 0 -4 146 675 Sum finansiering -55 470 266 -75 225 000 0 -21 222 776

Udekket / Udisponert 0 0 0 0

Regnskapsskjema 2B – Investeringsregnskap fordelt på ANSVAR

Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap Tall i 1 kroner 2019 budsjett 2019 budsjett 2019 2018 Fra regnskapsskjema 2A: Investeringer i anleggsmidler 42 827 186 67 865 000 0 11 932 876

Fordeling på ANSVAR IKT 352 061 900 000 0 1 229 550 Økonomiavdelingen -43 630 490 000 0 0 Vann 0 4 000 000 0 316 661 Avløp 1 274 042 7 300 000 0 0 Kommunale veier 36 010 36 000 0 432 430 Brann-og oljevern 121 536 6 114 000 0 98 009 Nesna Havn 0 0 0 2 038 975 Nesna Sykehjem 39 041 180 46 500 000 0 7 746 035 Kirken 2 045 985 2 525 000 0 71 216 Sum fordelt 42 827 186 67 865 000 0 11 932 876

Balanseregnskapet Regnskap Regnskap Tall i 1 kroner Note 2019 2018 EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 5 270 355 197 239 567 641 Utstyr, maskiner og transportmidler 5 3 364 105 4 072 905 Utlån 27 179 832 26 927 686 Aksjer og andeler 6 21 424 548 20 823 343 Pensjonsmidler 4 276 314 631 265 324 401 Sum anleggsmidler 598 638 313 556 715 976

OMLØPSMIDLER Kortsiktige fordringer 23 511 884 18 310 976 Premieavvik 4 3 581 514 3 643 252 Aksjer og andeler 0 0 Sertifikater 0 0 Obligasjoner 0 0 Kasse, postgiro, bankinnskudd 59 002 574 48 032 310 Sum omløpsmidler 86 095 973 69 986 537

Sum eiendeler 684 734 286 626 702 513

EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Disposisjonsfond 15 -10 787 315 -15 809 919 Bundne driftsfond 15 -12 041 380 -10 712 241 Ubundne investeringsfond 15 -12 768 955 -6 259 626 Bundne investeringsfond 15 -582 985 -852 924 Regnskapsmessig mindreforbruk 0 0 Regnskapsmessig merforbruk 0 0 Udisponert i investeringsregnskapet 0 0 Udekket i investeringsregnskapet 0 0 Likviditetsreserve 0 0 Kapitalkonto 19 -100 487 687 -105 293 485 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (inv) 17 1 760 641 1 760 641 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) 0 0 Sum egenkapital -134 907 682 -137 167 554

GJELD LANGSIKTIG GJELD Pensjonsforpliktelser 4 -315 092 727 -301 472 900 Ihendehaverobligasjonslån 0 0 Sertifikatlån 0 0 Andre lån 9 -193 551 166 -154 208 543 Sum langsiktig gjeld -508 643 893 -455 681 443

Regnskap Regnskap Tall i 1 kroner Note 2019 2018 KORTSIKTIG GJELD Kassekredittlån 0 0 Annen kortsiktig gjeld -41 182 710 -33 845 046 Premieavvik 0 -8 470 Sum kortsiktig gjeld -41 182 710 -33 853 516

Sum egenkapital og gjeld -684 734 285 -626 702 513

Ubrukte lånemidler 10 493 267 4 258 952 Andre memoriakonti 1 345 709 1 196 639 Motkonto for memoriakontiene -11 838 976 -5 455 591 Sum memoriakonti 0 0

Investeringer 2019 Revidert Opprinnelig Regnskap 2019 budsjett budsjett Regnskap 2018 1106 IKT 1000 Kontormateriell 12 349,60 0,00 0,00 128,00 1050 Undervisningsmateriell 188 229,40 0,00 0,00 461 602,00 1500 Opplæring og kurs 19 710,00 0,00 0,00 0,00 1950 Avgifter, gebyr og lisenser 55 000,00 0,00 0,00 0,00 2000 Kjøp av finansiell leasing og driftsmidler 0,00 0,00 0,00 563 879,16 2100 Kjøp av transportmidler 0,00 0,00 0,00 0,00 2700 Andre tjenester (som inngår i egenproduksjon) 6 360,00 500 000,00 0,00 0,00 Merverdiavgift som gir rett til 4290 momskompensasjon 70 412,25 400 000,00 0,00 203 940,50 7290 Kompensasjon for merverdiavgift -70 412,25 -400 000,00 0,00 -203 940,50 9480 Bruk av ubunde investeringsfond -281 649,00 -500 000,00 0,00 -1 025 609,16 0,00 0,00 0,00 0,00

1301 Økonomiavdelingen 100 Fastlønn 248 490,64 200 000,00 0,00 0,00 500 Annen lønn og trekkpliktige godtgjørelser 5 151,60 0,00 0,00 0,00 Pensjonsinnskudd og trekkpliktige 900 forsikringsordninger 36 602,91 75 000,00 0,00 0,00 902 Kollektiv ulykkes- og gruppelivsforsikring 346,70 0,00 0,00 0,00 990 Arbeidsgiveravgift 13 541,18 30 000,00 0,00 0,00 1306 eksterne applikasjoner -425 471,00 0,00 0,00 0,00 1500 Opplæring og kurs 19 483,79 0,00 0,00 0,00 1601 Diett-oppgavepliktig 462,40 0,00 0,00 0,00 Transport/drift av egne og leide 1700 transportmidler 9 230,93 0,00 0,00 0,00 1703 Reiseutgifter- ikke oppgavepliktig 767,86 0,00 0,00 0,00 2000 Kjøp av finansiell leasing og driftsmidler 0,00 45 000,00 0,00 0,00 2700 Andre tjenester (som inngår i egenproduksjon) 19 620,00 100 000,00 0,00 0,00 Merverdiavgift som gir rett til 4290 momskompensasjon 28 143,32 40 000,00 0,00 0,00

5480 Avsetninger til ubundne investeringsfond 71 772,99 0,00 0,00 0,00 7290 Kompensasjon for merverdiavgift -28 143,32 -40 000,00 0,00 0,00 9400 Bruk av disposisjonsfond 0,00 -450 000,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00

1501 Fellestjenester 5290 Kjøp av aksjer og andeler 601 205,00 730 000,00 0,00 679 992,00 9480 Bruk av ubunde investeringsfond -601 205,00 -730 000,00 0,00 -679 992,00 0,00 0,00 0,00 0,00

4345 Vann 2300 Vedlikehold, byggetjenester og nybygg -23 411,60 3 977 000,00 0,00 267 833,70 2700 Andre tjenester (som inngår i egenproduksjon) 0,00 0,00 0,00 25 416,53 4700 Overføringer til andre (private) 23 412,00 23 000,00 0,00 23 411,00 9100 Bruk av lån 0,00 -4 000 000,00 0,00 -316 661,23 0,40 0,00 0,00 0,00

4353 Avløp 2300 Vedlikehold, byggetjenester og nybygg 1 154 561,35 7 277 000,00 0,00 -23 411,60 2700 Andre tjenester (som inngår i egenproduksjon) 96 070,00 0,00 0,00 0,00 4700 Overføringer til andre (private) 23 411,00 23 000,00 0,00 23 412,00 9100 Bruk av lån -1 274 042,95 -7 300 000,00 0,00 0,00 -0,60 0,00 0,00 0,40

4441 Kommunale veier 2300 Vedlikehold, byggetjenester og nybygg 0,00 0,00 0,00 317 135,67 2800 Grunnerverv -36 010,00 -36 000,00 0,00 -36 010,00 Merverdiavgift som gir rett til 4290 momskompensasjon 36 010,00 36 000,00 0,00 115 293,92 4700 Overføringer til andre (private) 36 010,00 36 000,00 0,00 36 010,00 7290 Kompensasjon for merverdiavgift -36 010,00 -36 000,00 0,00 -115 293,92 9480 Bruk av ubunde investeringsfond 0,00 0,00 0,00 -317 135,67 0,00 0,00 0,00 0,00

4650 Brann-og oljevern 500 Annen lønn og trekkpliktige godtgjørelser 0,00 0,00 0,00 32 260,59 Samlepost annet forbruksmateriell, råvarer og 1200 tjenester 12 131,76 0,00 0,00 0,00 1400 Annonse, reklame, informasjon 260,00 0,00 0,00 468,00 1703 Reiseutgifter- ikke oppgavepliktig 12 963,99 0,00 0,00 0,00 2000 Kjøp av finansiell leasing og driftsmidler 75 700,00 4 914 000,00 0,00 0,00 2700 Andre tjenester (som inngår i egenproduksjon) 0,00 0,00 0,00 52 235,00 4290 Merverdiavgift som gir rett til momskomp 20 480,68 1 200 000,00 0,00 13 045,75 7290 Kompensasjon for merverdiavgift -20 480,68 -1 200 000,00 0,00 -13 045,75 9100 Bruk av lån 0,00 -3 300 000,00 0,00 0,00 9480 Bruk av ubunde investeringsfond -101 055,75 -1 614 000,00 0,00 -84 963,59 0,00 0,00 0,00 0,00

4800 Nesna Havn 2800 Grunnerverv 0,00 0,00 0,00 2 038 975,00 9480 Bruk av ubunde investeringsfond 0,00 0,00 0,00 -2 038 975,00 0,00 0,00 0,00 0,00

4916 Nesna Sykehjem 300 Lønn til ekstrahjelp 12 743,42 0,00 0,00 0,00 1150 Matvarer 2 620,00 0,00 0,00 0,00 Samlepost annet forbruksmateriell, råvarer og 1200 tjenester 1 458,61 0,00 0,00 0,00 1400 Annonse, reklame, informasjon 520,00 0,00 0,00 520,00 1800 Strøm, energi 1 732,78 0,00 0,00 0,00 1950 Avgifter, gebyr og lisenser 29 784,75 0,00 0,00 49 500,00 2200 Leie (operasjonell leasing) av driftsmidler 755,20 0,00 0,00 0,00 2300 Vedlikehold, byggetjenester og nybygg 26 807 130,98 26 500 000,00 0,00 2 850,00 2700 Andre tjenester (som inngår i egenproduksjon) 4 061 698,51 10 000 000,00 0,00 6 153 962,12 4290 Merverdiavgift som gir rett til momskomp 7 764 076,79 10 000 000,00 0,00 1 539 203,04 5000 Renteutgifter 358 659,00 0,00 0,00 0,00 5480 Avsetninger til ubundne investeringsfond 6 206 832,12 0,00 0,00 0,00 7290 Kompensasjon for merverdiavgift -7 764 076,79 -10 000 000,00 0,00 -1 539 203,04 9100 Bruk av lån -36 975 762,80 -36 500 000,00 0,00 0,00 508 172,57 0,00 0,00 6 206 832,12

5301 Kirken 1000 Kontormateriell 0,00 0,00 0,00 756,00 2300 Vedlikehold, byggetjenester og nybygg -410 106,35 2 075 000,00 0,00 0,00 2700 Andre tjenester (som inngår i egenproduksjon) 0,00 0,00 0,00 56 216,50 Merverdiavgift som gir rett til 4290 momskompensasjon 410 106,35 450 000,00 0,00 14 243,13 4700 Overføringer til andre (private) 2 045 985,35 0,00 0,00 0,00 7290 Kompensasjon for merverdiavgift -410 106,35 -450 000,00 0,00 -14 243,13 9100 Bruk av lån -1 635 879,00 -2 075 000,00 0,00 -56 972,50 0,00 0,00 0,00 0,00

6213 Boligkontor 5090 Tap på finansielle instrumenter 269 939,00 0,00 0,00 0,00 5200 Utlån 3 010 000,00 4 000 000,00 0,00 2 375 000,00 5500 Avsetninger til bundne fond 0,00 0,00 0,00 100 000,00 9100 Bruk av lån -3 010 000,00 -4 000 000,00 0,00 -2 375 000,00 9200 Mottatte avdrag på utlån 0,00 0,00 0,00 -233,08 9580 Bruk av bundne investeringsfond -269 939,00 0,00 0,00 -100 000,00 0,00 0,00 0,00 -233,08

9500 Renter 5000 Renteutgifter 0,00 0,00 0,00 0,00 9000 Renteinntekter -182 754,00 -250 000,00 0,00 -220 310,00 -182 754,00 -250 000,00 0,00 -220 310,00 9510 Avdrag 5100 Avdragsutgifter 1 268 697,00 1 350 000,00 0,00 2 359 162,00 9200 Mottatte avdrag på utlån -2 808 749,37 -2 380 000,00 0,00 -3 823 389,60 -1 540 052,37 -1 030 000,00 0,00 -1 464 227,60 9620 Disposisjonsfond 5480 Avsetninger til ubundne investeringsfond 1 214 634,00 1 280 000,00 0,00 3 775 746,22 1 214 634,00 1 280 000,00 0,00 3 775 746,22 9800 Overført fra tidligere års overskudd 9300 Bruk av tidligere års udisponerte overskudd 0,00 0,00 0,00 -3 951 808,06 0,00 0,00 0,00 -3 951 808,06

SUM 0,00 0,00 0,00 0,00

Driftsregnskap 2019

Regnskap Revidert Opprinnelig Regnskap 2019 budsjett budsjett 2018 1000 Politisk Ledelse Finansinntekter, finanstransaksjoner -324 901 -400 000 0 0 Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteprod 24 014 0 0 0 Lønn og sosiale utgifter 1 036 237 1 078 000 1 078 000 1 066 317 Overføringer 64 202 56 000 6 000 6 695 Overføringer med krav til motytelse -365 601 -6 000 -6 000 -6 695 Salgsinntekter -100 0 0 -50 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 667 944 464 000 114 000 130 589 1 101 795 1 192 000 1 192 000 1 196 856 1000 Politisk Ledelse Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteprod 56 072 0 0 0 Lønn og sosiale utgifter 92 054 84 000 84 000 112 928 Overføringer 17 759 2 000 2 000 14 219 Overføringer med krav til motytelse -17 759 -2 000 -2 000 -3 029 Salgsinntekter -7 200 0 0 -9 550 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 139 829 116 000 116 000 96 302 280 755 200 000 200 000 210 870 1002 Kvalitet og forvaltning Lønn og sosiale utgifter 0 0 0 26 474 Overføringer 0 0 0 134 Overføringer med krav til motytelse 0 0 0 -134 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 0 0 0 4 450 0 0 0 30 923 1004 Kontrollutvalg Lønn og sosiale utgifter 29 788 33 000 33 000 32 445 Overføringer 20 124 0 0 705 Overføringer med krav til motytelse -20 124 0 0 -705 Salgsinntekter -450 0 0 -900 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 15 935 45 000 45 000 28 506 45 273 78 000 78 000 60 051 1005 Administrasjonsutvalg Lønn og sosiale utgifter 1 734 0 0 4 730 1 734 0 0 4 730 1050 Valg Lønn og sosiale utgifter 14 332 14 000 14 000 631 Overføringer 23 082 0 0 0 Overføringer med krav til motytelse -23 080 0 0 0 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 115 351 98 000 98 000 0 129 685 112 000 112 000 631 1051 Partistøtte Overføringer 15 002 15 000 15 000 15 002 15 002 15 000 15 000 15 002 1062 Eldreråd Lønn og sosiale utgifter 9 459 1 000 1 000 7 449 Overføringer 160 0 0 -10 000 Overføringer med krav til motytelse -160 0 0 0 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 1 988 4 000 4 000 17 806 11 447 5 000 5 000 15 255 1063 Råd for funksjonshemmede 17

Overføringer 0 5 000 5 000 0 0 5 000 5 000 0 1064 Ungdomsråd Lønn og sosiale utgifter 19 706 0 0 7 342 Overføringer -6 090 0 0 6 941 Overføringer med krav til motytelse -210 0 0 -641 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 7 038 5 000 5 000 16 298 20 445 5 000 5 000 29 940 1065 TV aksjonen Overføringer 3 526 4 000 4 000 3 610 3 526 4 000 4 000 3 610 1101 Adm rådmannen Finansinntekter, finanstransaksjoner -267 684 0 0 -2 905 000 Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteprod 178 164 0 0 500 000 Lønn og sosiale utgifter 3 193 052 2 373 000 2 304 000 5 155 823 Overføringer 78 583 45 000 45 000 -255 895 Overføringer med krav til motytelse -110 480 -33 000 -33 000 -555 723 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 270 387 133 000 133 000 505 005 3 342 021 2 518 000 2 449 000 2 444 210 1102 Næring Finansinntekter, finanstransaksjoner -250 000 -250 000 -200 000 -150 000 Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteprod 8 914 0 0 0 Lønn og sosiale utgifter 676 227 684 000 664 000 802 697 Overføringer 10 347 50 000 0 5 201 Overføringer med krav til motytelse -14 966 0 0 -5 201 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 99 410 67 000 67 000 164 824 529 932 551 000 531 000 817 521 1104 Folkehelse Finansutgifter, finanstransaksjoner 0 0 0 159 612 Finansinntekter, finanstransaksjoner -60 030 -100 000 -55 000 0 Lønn og sosiale utgifter 164 856 167 000 163 000 600 Overføringer 50 752 100 000 100 000 50 374 Overføringer -51 500 0 0 0 Overføringer med krav til motytelse -215 752 -205 000 -205 000 -286 986 Salgsinntekter -7 155 0 0 0 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 171 957 51 000 6 000 76 246 53 129 13 000 9 000 -154 1106 IKT Finansutgifter, finanstransaksjoner 2 705 0 0 5 027 Lønn og sosiale utgifter 1 185 343 1 251 000 1 214 000 1 266 852 Overføringer 364 093 230 000 230 000 288 418 Overføringer med krav til motytelse -364 093 -230 000 -230 000 -305 608 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 1 560 086 1 654 000 1 654 000 1 219 094 2 748 134 2 905 000 2 868 000 2 473 966 1108 Barnevern Finansutgifter, finanstransaksjoner 635 0 0 211 Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteprod 8 272 310 000 310 000 1 167 990 Lønn og sosiale utgifter 6 711 222 5 324 000 5 087 000 5 034 617 Overføringer 553 628 594 000 594 000 1 045 763 Overføringer -1 289 200 -1 375 000 -1 375 000 -1 400 100 Overføringer med krav til motytelse -2 153 637 -1 190 000 -1 032 000 -1 153 702 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 1 916 834 1 618 000 1 618 000 2 016 096 5 747 754 5 281 000 5 202 000 6 710 476 1109 Barnevern Træna Lønn og sosiale utgifter 104 134 0 0 0 18

Overføringer 26 277 0 0 0 Overføringer med krav til motytelse -169 387 0 0 0 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 38 977 0 0 0 0 0 0 0 1201 Servicetorget Lønn og sosiale utgifter 1 161 159 1 195 000 1 160 000 1 518 792 Overføringer 9 830 8 000 8 000 25 003 Overføringer med krav til motytelse -50 228 -71 000 -71 000 -262 971 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 72 755 100 000 100 000 256 028 1 193 517 1 232 000 1 197 000 1 536 853 1301 Økonomiavdelingen Lønn og sosiale utgifter 3 582 308 3 158 000 2 850 000 3 433 071 Overføringer 273 838 302 000 302 000 433 717 Overføringer med krav til motytelse -552 565 -222 000 -2 000 -267 113 Salgsinntekter -241 667 -250 000 -250 000 -250 000 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 164 476 135 000 135 000 945 914 3 226 389 3 123 000 3 035 000 4 295 589 1401 Trygdeboliger Overføringer 237 072 100 000 100 000 153 576 Overføringer med krav til motytelse -237 072 -100 000 -100 000 -153 869 Salgsinntekter -1 986 203 -2 000 000 -2 000 000 -2 401 459 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 1 571 351 899 000 899 000 1 023 060 -414 852 -1 101 000 -1 101 000 -1 378 692 1402 Utleieboliger Overføringer 0 0 0 7 694 Overføringer med krav til motytelse 0 0 0 -6 664 Salgsinntekter -417 446 -610 000 -610 000 -418 943 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 541 194 201 000 201 000 412 780 123 748 -409 000 -409 000 -5 133 1417 Nesna Administrasjonsbygg Lønn og sosiale utgifter 2 685 0 0 18 040 Overføringer 458 688 180 000 180 000 162 139 Overføringer med krav til motytelse -462 405 -180 000 -180 000 -206 289 Salgsinntekter -1 114 583 -1 030 000 -1 030 000 -1 022 938 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 2 844 211 1 907 000 1 907 000 1 836 463 1 728 595 877 000 877 000 787 416 1420 Museum Havnevn 1 Lønn og sosiale utgifter 0 0 0 84 054 Overføringer 9 441 1 000 1 000 3 170 Overføringer med krav til motytelse -9 441 -1 000 -1 000 -3 170 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 37 764 35 000 35 000 12 679 37 764 35 000 35 000 96 733 1501 Fellestjenester Lønn og sosiale utgifter -1 279 000 0 0 -100 000 Overføringer 167 699 146 000 146 000 187 362 Overføringer med krav til motytelse -231 528 -144 000 -144 000 -228 112 Salgsinntekter -408 823 -420 000 -420 000 -980 879 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 1 449 793 1 880 000 1 880 000 1 509 047 -301 859 1 462 000 1 462 000 387 418 1602 Voksenopplæring Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteprod 0 8 000 8 000 0 Lønn og sosiale utgifter 5 586 966 4 618 000 3 923 000 6 353 760 Overføringer 166 622 150 000 150 000 151 831 Overføringer med krav til motytelse -3 938 985 -2 528 000 -1 952 000 -3 268 550 Salgsinntekter -3 600 0 0 -729 564 19

Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 1 145 200 836 000 836 000 1 249 091 2 956 204 3 084 000 2 965 000 3 756 646 1612 Bosetting Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteprod 69 672 117 000 117 000 48 825 Lønn og sosiale utgifter 4 927 005 3 790 000 3 682 000 9 096 594 Overføringer 493 399 916 000 916 000 1 881 626 -15 909 -15 381 -21 419 Overføringer 600 000 -15 381 000 397 Overføringer med krav til motytelse -72 437 -6 000 0 -653 763 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 884 009 1 370 000 1 370 000 3 482 679 -9 607 951 -9 194 000 -9 296 000 -7 443 581 1613 Blokkene Salgsinntekter -416 568 -526 000 -526 000 -654 748 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 1 076 225 1 120 000 1 120 000 1 246 812 659 657 594 000 594 000 595 900 1614 Boliger flyktninger Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteprod 0 30 000 30 000 0 Overføringer 7 286 0 0 20 380 Salgsinntekter -1 708 291 -1 904 000 -1 904 000 -3 089 062 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 1 042 897 1 220 000 1 220 000 1 432 720 -658 107 -654 000 -654 000 -1 635 962 2000 Adm oppvekst og kultur Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteprod 285 580 0 0 83 785 Lønn og sosiale utgifter 2 376 137 1 694 000 1 694 000 1 752 552 Overføringer 1 345 463 1 441 000 1 441 000 1 863 159 Overføringer med krav til motytelse -999 385 -65 000 -65 000 -142 672 Salgsinntekter -960 0 0 -64 020 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 216 283 77 000 77 000 88 317 3 223 117 3 147 000 3 147 000 3 581 122 2111 Nesna Barne- og ungdomsskole Finansinntekter, finanstransaksjoner -40 000 -40 000 0 0 Finansutgifter, finanstransaksjoner 20 000 0 0 131 426 Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteprod 2 975 1 000 000 1 000 000 0 Lønn og sosiale utgifter 22 151 568 18 383 000 17 235 000 22 450 014 Overføringer 488 811 310 000 310 000 324 745 Overføringer 0 0 0 -35 426 Overføringer med krav til motytelse -8 182 075 -6 688 000 -6 037 000 -6 594 943 Salgsinntekter -250 750 -250 000 -250 000 -792 523 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 3 942 992 2 417 000 2 377 000 3 196 404 18 133 521 15 132 000 14 635 000 18 679 696 2112 Nesna Skolefritidsordning Lønn og sosiale utgifter 253 984 285 000 279 000 538 089 Overføringer 1 127 0 0 5 532 Overføringer med krav til motytelse -26 439 -18 000 0 -15 987 Salgsinntekter -91 080 -108 000 -108 000 -370 683 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 7 508 50 000 50 000 110 700 145 101 209 000 221 000 267 651 2115 Voksne med spesielle behov Lønn og sosiale utgifter 355 653 432 000 419 000 308 230 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 34 837 0 0 34 182 390 489 432 000 419 000 342 412 2151 Nesna Skole, avd Tomma Finansinntekter, finanstransaksjoner -104 000 -104 000 -104 000 -52 000 Lønn og sosiale utgifter 1 162 009 459 000 373 000 572 027 Overføringer 53 372 40 000 40 000 48 661 20

Overføringer med krav til motytelse -135 476 -98 000 -40 000 -52 719 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 340 821 507 000 507 000 356 945 1 316 727 804 000 776 000 872 914 2313 Nesna Barnehage Lønn og sosiale utgifter 5 989 030 6 737 000 6 554 000 6 553 700 Overføringer 150 791 27 000 27 000 83 156 Overføringer -4 396 -40 000 -40 000 -2 500 Overføringer med krav til motytelse -246 889 -299 000 -299 000 -505 178 Salgsinntekter -1 137 822 -1 411 000 -1 411 000 -1 078 720 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 652 625 -833 000 -833 000 738 623 5 403 339 4 181 000 3 998 000 5 789 081 2314 Tomma Barnehage Lønn og sosiale utgifter 1 168 196 1 196 000 1 163 000 967 537 Overføringer 4 700 0 0 4 802 Overføringer med krav til motytelse -6 008 0 0 -4 802 Salgsinntekter -135 327 -192 000 -192 000 -155 410 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 136 913 66 000 66 000 32 378 1 168 476 1 070 000 1 037 000 844 505 2810 Nesna Folkebibliotek Finansutgifter, finanstransaksjoner 68 614 0 0 130 000 Finansinntekter, finanstransaksjoner 0 0 0 -4 000 Lønn og sosiale utgifter 443 644 466 000 452 000 440 895 Overføringer 19 403 0 0 8 582 Overføringer 0 0 0 -4 000 Overføringer med krav til motytelse -170 790 0 0 -177 582 Salgsinntekter -41 103 0 0 -16 500 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 225 046 98 000 98 000 172 385 544 814 564 000 550 000 549 780 2830 Nesna Musikk- og kulturskole Lønn og sosiale utgifter 1 999 373 2 176 000 2 111 000 2 105 979 Overføringer 11 884 11 000 11 000 11 825 Overføringer med krav til motytelse -384 672 -381 000 -381 000 -354 925 Salgsinntekter -518 697 -549 000 -549 000 -478 652 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 108 717 83 000 83 000 126 538 1 216 604 1 340 000 1 275 000 1 410 765 3000 Adm Helse og Omsorg Finansinntekter, finanstransaksjoner -50 000 Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteprod 1 291 0 0 0 Lønn og sosiale utgifter 969 874 892 000 865 000 820 617 Overføringer 39 022 0 0 13 999 Overføringer med krav til motytelse -199 782 0 0 -13 999 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 161 606 50 000 50 000 79 819 972 012 942 000 915 000 850 436 3110 Nesna Legekontor Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteprod 1 112 410 571 000 571 000 895 500 Lønn og sosiale utgifter 6 376 996 5 449 000 5 337 000 6 111 866 Overføringer 420 050 484 000 484 000 481 142 Overføringer -141 0 0 0 Overføringer med krav til motytelse -1 396 519 -934 000 -934 000 -1 687 506 Salgsinntekter -1 024 675 -1 030 000 -1 030 000 -1 060 715 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 816 293 651 000 651 000 634 546 6 304 413 5 191 000 5 079 000 5 374 833 3210 Nesna Helsestasjon Finansutgifter, finanstransaksjoner 0 0 0 272 000 Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteprod 0 213 000 213 000 8 000 21

Lønn og sosiale utgifter 785 786 974 000 945 000 1 378 705 Overføringer 241 959 15 000 15 000 228 964 Overføringer med krav til motytelse -55 974 -40 000 -40 000 -348 583 Salgsinntekter -8 400 -20 000 -20 000 -9 150 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 73 471 76 000 76 000 73 879 1 036 842 1 218 000 1 189 000 1 603 815 3310 Fysio- og Ergoterapi Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteprod 925 0 0 0 Lønn og sosiale utgifter 351 571 298 000 290 000 296 148 Overføringer 4 723 10 000 10 000 6 623 Overføringer med krav til motytelse -4 723 0 0 -6 623 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 35 390 12 000 12 000 41 990 387 885 320 000 312 000 338 138 3410 Psykiatritjeneste Finansutgifter, finanstransaksjoner 277 0 0 0 Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteprod 2 044 0 0 0 Lønn og sosiale utgifter 2 148 001 1 472 000 1 445 000 1 942 991 Overføringer 5 276 0 0 10 789 Overføringer 0 -6 000 -6 000 0 Overføringer med krav til motytelse -5 276 0 0 -8 296 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 35 490 20 000 20 000 63 933 2 185 812 1 486 000 1 459 000 2 009 417 3510 Nesna Sykehjem Finansinntekter, finanstransaksjoner 0 0 0 -4 840 Finansutgifter, finanstransaksjoner 1 109 0 0 8 628 Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteprod 61 602 0 0 13 155 Lønn og sosiale utgifter 21 502 715 17 313 000 16 786 000 21 079 803 Overføringer 951 779 510 000 510 000 951 687 Overføringer -3 753 0 0 -15 336 Overføringer med krav til motytelse -2 072 327 -1 346 000 -1 346 000 -2 143 637 Salgsinntekter -3 353 539 -2 520 000 -2 520 000 -3 536 360 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 3 701 834 2 796 000 2 796 000 3 585 019 20 789 421 16 753 000 16 226 000 19 938 118 3520 Hjemmesykepleien Finansinntekter, finanstransaksjoner 0 -207 000 -207 000 -186 190 Finansutgifter, finanstransaksjoner 9 888 0 0 240 530 Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteprod 25 198 2 000 2 000 16 720 Lønn og sosiale utgifter 13 973 080 10 997 000 10 586 000 11 754 151 Overføringer 112 583 130 000 130 000 125 918 Overføringer med krav til motytelse -1 145 190 -660 000 -526 000 -991 635 Salgsinntekter -462 592 -450 000 -450 000 -449 521 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 1 940 918 601 000 601 000 1 317 465 14 453 886 10 413 000 10 136 000 11 827 439 3550 Miljøtjenesten Finansutgifter, finanstransaksjoner 2 077 Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteprod 11 788 139 12 928 000 12 928 000 8 994 701 Lønn og sosiale utgifter 20 435 015 15 172 000 14 554 000 22 648 439 Overføringer 62 728 44 000 44 000 66 955 -13 542 -11 530 -13 258 Overføringer med krav til motytelse 836 000 -11 296 000 911 Salgsinntekter -267 0 0 -600 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 376 193 340 000 340 000 426 695 19 118 972 16 954 000 16 570 000 18 879 356 3600 Omsorgslønn Lønn og sosiale utgifter 299 408 275 000 271 000 310 394 22

Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 0 0 0 7 679 299 408 275 000 271 000 318 073 4100 Administrasjon Teknisk Finansinntekter, finanstransaksjoner -7 475 0 0 -50 000 Finansutgifter, finanstransaksjoner 0 0 0 150 000 Lønn og sosiale utgifter 1 483 515 1 455 000 1 378 000 1 515 889 Overføringer 34 304 18 000 18 000 77 441 Overføringer med krav til motytelse -70 294 -18 000 -18 000 -288 172 Salgsinntekter -134 580 0 0 -123 070 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 120 406 137 000 137 000 136 603 1 425 876 1 592 000 1 515 000 1 418 691 4101 Eiendomsskattekontoret Overføringer 2 421 1 000 1 000 0 Overføringer med krav til motytelse -2 421 -1 000 -1 000 0 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 9 684 2 000 2 000 0 9 684 2 000 2 000 0 4102 Byggesak Lønn og sosiale utgifter 148 823 149 000 145 000 259 218 Overføringer 7 386 6 000 6 000 3 403 Overføringer med krav til motytelse -550 420 -436 000 -436 000 -415 969 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 30 211 25 000 25 000 17 216 -364 001 -256 000 -260 000 -136 132 4103 Vilt og Fiske Finansinntekter, finanstransaksjoner -9 710 0 0 0 Finansutgifter, finanstransaksjoner 0 7 000 7 000 27 881 Lønn og sosiale utgifter 135 0 0 56 Overføringer 701 0 0 764 Overføringer med krav til motytelse -901 0 0 -1 464 Salgsinntekter -15 474 -7 000 -7 000 -27 881 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 25 249 2 000 2 000 7 063 0 2 000 2 000 6 419 4110 Plan Finansinntekter, finanstransaksjoner 0 0 0 -478 000 Lønn og sosiale utgifter 482 637 487 000 472 000 485 742 Overføringer 40 455 110 000 110 000 118 617 Overføringer med krav til motytelse -40 455 -110 000 -110 000 -198 617 Salgsinntekter 0 -50 000 -50 000 0 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 188 060 64 000 64 000 511 575 670 697 501 000 486 000 439 317 4111 Kart og Oppmåling Lønn og sosiale utgifter 297 645 301 000 292 000 299 817 Overføringer 27 273 6 000 6 000 12 276 Overføringer med krav til motytelse -90 543 -456 000 -456 000 -80 447 Salgsinntekter -11 766 -21 000 -21 000 -6 250 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 125 784 76 000 76 000 66 176 348 393 -94 000 -103 000 291 571 4172 Flytebrygger Overføringer 421 2 000 2 000 6 980 Overføringer med krav til motytelse -421 -2 000 -2 000 -6 980 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 29 629 67 000 67 000 55 863 29 629 67 000 67 000 55 863 4201 Maskinpark Overføringer 42 147 8 000 8 000 34 500 Overføringer med krav til motytelse -42 147 -8 000 -8 000 -34 500 Salgsinntekter -227 525 -240 000 -240 000 -232 014 23

Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 227 525 239 000 239 000 232 014 0 -1 000 -1 000 0 4202 Bygg og Anlegg Lønn og sosiale utgifter 1 647 407 1 656 000 1 606 000 1 630 760 Overføringer 26 738 12 000 12 000 23 598 Overføringer med krav til motytelse -26 738 -63 000 -63 000 -25 198 Salgsinntekter -2 023 183 -1 740 000 -1 740 000 -1 965 912 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 389 827 193 000 193 000 336 752 14 050 58 000 8 000 0 4203 Renhold Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteprod 0 0 0 1 730 Lønn og sosiale utgifter 3 661 417 3 121 000 2 912 000 3 306 430 Overføringer 27 050 35 000 35 000 23 753 Overføringer med krav til motytelse -484 599 -248 000 -120 000 -337 014 Salgsinntekter -3 390 188 -2 916 000 -2 916 000 -3 095 909 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 126 109 93 000 93 000 101 011 -60 211 85 000 4 000 0 4225 Kantine Overføringer 4 420 1 000 1 000 3 419 Overføringer med krav til motytelse -4 420 -1 000 -1 000 -3 419 Salgsinntekter -23 620 -22 000 -22 000 -25 905 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 34 723 35 000 35 000 31 700 11 103 13 000 13 000 5 795 4345 Vann Finansutgifter, finanstransaksjoner 2 428 431 1 585 000 1 585 000 1 755 083 Lønn og sosiale utgifter 460 923 424 000 387 000 573 009 Overføringer med krav til motytelse -52 500 -46 000 0 -34 308 Salgsinntekter -4 860 931 -3 731 000 -3 731 000 -3 911 303 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 1 500 343 1 594 000 1 594 000 1 869 651 -523 734 -174 000 -165 000 252 133 4353 Avløp Finansinntekter, finanstransaksjoner -327 897 0 0 0 Finansutgifter, finanstransaksjoner 1 071 127 950 000 950 000 1 287 105 Lønn og sosiale utgifter 431 434 424 000 387 000 542 049 Overføringer 82 45 000 45 000 0 Overføringer med krav til motytelse -49 288 -43 000 0 -32 049 Salgsinntekter -2 215 449 -2 175 000 -2 175 000 -3 252 921 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 1 689 146 971 000 971 000 1 371 732 599 156 172 000 178 000 -84 084 4441 Kommunale veier Lønn og sosiale utgifter 0 0 0 1 736 Overføringer 414 889 200 000 200 000 344 642 Overføringer med krav til motytelse -414 889 -200 000 -200 000 -344 642 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 1 949 885 841 000 841 000 1 667 781 1 949 885 841 000 841 000 1 669 517 4442 Belysning Overføringer 135 472 86 000 86 000 72 717 Overføringer med krav til motytelse -135 472 -86 000 -86 000 -108 283 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 541 889 340 000 340 000 290 866 541 889 340 000 340 000 255 300 4515 Parker Lønn og sosiale utgifter 0 64 000 64 000 0 Overføringer 10 328 19 000 19 000 5 322 Overføringer med krav til motytelse -2 328 -19 000 -19 000 -5 322 Salgsinntekter 0 0 0 -12 000 24

Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 48 314 33 000 33 000 79 432 56 314 97 000 97 000 67 432 4516 Friluftsområder Overføringer 3 990 3 000 3 000 2 346 Overføringer med krav til motytelse -3 990 -3 000 -3 000 -2 346 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 21 462 13 000 13 000 14 886 21 462 13 000 13 000 14 886 4517 Kunstgressbanen Overføringer 25 571 42 000 42 000 2 209 Overføringer med krav til motytelse -25 571 -22 000 -22 000 -2 209 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 130 308 63 000 63 000 30 291 130 308 83 000 83 000 30 291 4650 Brann-og oljevern Finansutgifter, finanstransaksjoner 12 591 0 0 0 Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteprod 106 656 70 000 70 000 92 098 Lønn og sosiale utgifter 1 058 488 1 166 000 1 145 000 871 750 Overføringer 39 796 27 000 27 000 31 751 Overføringer med krav til motytelse -74 040 -27 000 -27 000 -78 376 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 263 611 240 000 240 000 222 016 1 407 102 1 476 000 1 455 000 1 139 240 4800 Nesna Havn Finansinntekter, finanstransaksjoner -56 048 -10 000 -10 000 -18 883 Finansutgifter, finanstransaksjoner 1 492 866 802 000 802 000 1 487 081 Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteprod 1 596 757 1 302 000 1 302 000 1 838 130 Lønn og sosiale utgifter 46 800 94 000 92 000 44 933 Overføringer med krav til motytelse -207 359 0 0 -59 323 Salgsinntekter -3 328 206 -2 629 000 -2 629 000 -3 744 714 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 455 189 444 000 444 000 452 776 0 3 000 1 000 0 4900 Havnetunet Lønn og sosiale utgifter 1 762 0 0 0 Overføringer 34 190 50 000 50 000 44 745 Overføringer med krav til motytelse -34 190 -50 000 -50 000 -44 745 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 176 456 311 000 311 000 218 267 178 218 311 000 311 000 218 267 4911 Nesna Skole Lønn og sosiale utgifter 84 029 0 0 27 594 Overføringer 44 351 25 000 25 000 79 239 Overføringer med krav til motytelse -44 351 -25 000 -25 000 -87 579 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 416 164 456 000 456 000 541 931 500 194 456 000 456 000 561 185 4912 Nesna Barnehage Lønn og sosiale utgifter 81 785 0 0 0 Overføringer 5 770 8 000 8 000 15 578 Overføringer med krav til motytelse -5 770 -8 000 -8 000 -15 578 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 101 450 97 000 97 000 137 045 183 235 97 000 97 000 137 045 4914 Handnesøya Skole Overføringer 13 741 15 000 15 000 7 401 Overføringer med krav til motytelse -15 741 -15 000 -15 000 -7 401 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 75 025 62 000 62 000 48 151 73 025 62 000 62 000 48 151 4915 Tomma Skole Finansinntekter, finanstransaksjoner 0 0 0 -380 000 Lønn og sosiale utgifter 0 0 0 785 25

Overføringer 36 880 8 000 8 000 158 356 Overføringer med krav til motytelse -36 880 -8 000 -8 000 -158 356 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 238 119 153 000 153 000 722 744 238 119 153 000 153 000 343 529 4916 Nesna Sykehjem Lønn og sosiale utgifter 2 623 0 0 9 079 Overføringer 28 180 15 000 15 000 82 390 Overføringer med krav til motytelse -28 180 -15 000 -15 000 -82 390 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 219 724 258 000 258 000 432 955 222 347 258 000 258 000 442 034 4918 Næringsbygg Overføringer 0 1 000 1 000 849 Overføringer med krav til motytelse 0 -1 000 -1 000 -849 Salgsinntekter -128 320 -128 000 -128 000 -124 740 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 256 333 149 000 149 000 190 778 128 013 21 000 21 000 66 038 4919 Festetomter Overføringer 0 5 000 5 000 0 Overføringer med krav til motytelse 0 -5 000 -5 000 0 Salgsinntekter -30 219 -50 000 -50 000 -111 571 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 234 114 270 000 270 000 208 555 203 895 220 000 220 000 96 984 4920 Andre kommunale eiendommer Overføringer 149 3 000 3 000 0 Overføringer med krav til motytelse -149 -3 000 -3 000 -44 639 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 26 312 3 000 3 000 49 573 26 312 3 000 3 000 4 934 5002 RKK Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteprod 200 318 193 000 193 000 194 386 200 318 193 000 193 000 194 386 5003 PPT Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteprod 293 940 675 000 675 000 620 388 Overføringer 293 940 0 0 0 587 880 675 000 675 000 620 388 5004 Revisjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteprod 284 513 576 000 576 000 313 987 Overføringer 73 456 0 0 120 833 Overføringer med krav til motytelse -73 456 0 0 -107 933 284 513 576 000 576 000 326 887 5005 Veterinær Finansinntekter, finanstransaksjoner -7 247 0 0 -4 194 Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteprod 869 778 0 0 842 806 Lønn og sosiale utgifter 733 833 742 000 720 000 897 012 Overføringer 5 365 2 000 2 000 5 629 Overføringer med krav til motytelse -1 609 642 -1 289 000 -1 289 000 -1 420 577 Salgsinntekter -23 760 -24 000 -24 000 -23 760 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 126 131 809 000 809 000 64 215 94 459 240 000 218 000 361 131 5006 Arkiv Nordland Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 104 980 105 000 105 000 66 104 104 980 105 000 105 000 66 104 5007 KS Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 160 950 158 000 158 000 157 593 160 950 158 000 158 000 157 593 5008 Indre Helgeland Regionråd 26

Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteprod 177 330 172 000 172 000 176 680 Lønn og sosiale utgifter 120 0 0 0 Overføringer 23 0 0 0 Overføringer med krav til motytelse -23 0 0 0 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 797 0 0 0 178 247 172 000 172 000 176 680 5010 Polarsirkelen Friluftsråd Finansinntekter, finanstransaksjoner -160 990 0 0 -11 206 Finansutgifter, finanstransaksjoner 516 293 0 0 583 586 Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteprod 5 510 0 0 10 000 Lønn og sosiale utgifter 2 069 168 0 0 2 232 017 Overføringer 467 694 0 0 312 039 Overføringer -1 867 669 0 0 -2 484 132 Overføringer med krav til motytelse -2 657 104 0 0 -2 266 637 Salgsinntekter -295 115 0 0 -310 542 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 1 922 212 0 0 1 934 875 0 0 0 0 5011 Personvernombud Overføringer 0 20 000 20 000 6 791 Overføringer med krav til motytelse 0 0 0 -6 791 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 0 2 000 2 000 27 163 0 22 000 22 000 27 163 5012 IH Kontrollutvalgssekretariat Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteprod 63 223 0 0 0 Overføringer 0 65 000 65 000 58 417 63 223 65 000 65 000 58 417 5110 IHR Drift Lønn og sosiale utgifter 784 830 799 000 799 000 799 587 Overføringer med krav til motytelse -784 830 -799 000 -799 000 -799 587 0 0 0 0 5120 Teaterinstruktør Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteprod 28 000 28 000 21 000 28 000 28 000 28 000 21 000 28 000 5121 St. H.L Museum Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteprod 399 168 350 000 350 000 388 296 399 168 350 000 350 000 388 296 5123 Nesna Bygdekino Overføringer 85 000 85 000 85 000 85 000 85 000 85 000 85 000 85 000 5142 Rana Brannvesen og feiing Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteprod 730 977 0 0 676 100 Salgsinntekter -348 032 -282 000 -282 000 -280 279 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 0 702 000 702 000 0 382 945 420 000 420 000 395 821 5202 Midt Skandia Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteprod 0 8 000 8 000 8 195 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 8 441 0 0 0 8 441 8 000 8 000 8 195 5203 Helgeland Reiseliv Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteprod 138 652 137 000 137 000 133 852 Overføringer 34 663 0 0 33 463 Overføringer med krav til motytelse -34 663 0 0 -33 463 138 652 137 000 137 000 133 852 5204 Foreningen Kystriksvegen Overføringer 11 250 9 000 9 000 10 589 27

Overføringer med krav til motytelse -11 250 -9 000 -9 000 -10 589 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 45 000 0 0 42 356 45 000 0 0 42 356 5209 Kontingent Polarsirkelen Friluftsråd Finansinntekter, finanstransaksjoner -50 000 -50 000 0 0 Overføringer 126 916 126 000 76 000 73 178 76 916 76 000 76 000 73 178 5301 Kirken Finansinntekter, finanstransaksjoner -542 000 -542 000 0 0 Overføringer 1 569 500 1 517 000 1 190 000 1 417 413 Overføringer med krav til motytelse -112 500 -60 000 0 -413 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 454 546 275 000 0 1 650 1 369 546 1 190 000 1 190 000 1 418 650 5302 Andre religiøse trossamfunn Overføringer 233 448 172 000 172 000 203 031 233 448 172 000 172 000 203 031 6001 Lokale lag og foreninger Overføringer 65 723 65 000 65 000 83 370 Overføringer med krav til motytelse 0 0 0 -225 65 723 65 000 65 000 83 145 6002 Kulturbåt Overføringer 240 0 0 6 182 Overføringer med krav til motytelse -240 0 0 -662 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 2 000 13 000 13 000 0 2 000 13 000 13 000 5 520 6003 Tilskudd 17. mai Overføringer 8 500 13 000 7 000 14 500 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 1 500 0 0 0 10 000 13 000 7 000 14 500 6004 Kulturpris Overføringer 5 000 8 000 8 000 5 365 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 561 0 0 0 5 561 8 000 8 000 5 365 6007 Tilskudd Idrettsanlegg Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteprod 285 000 0 0 0 Overføringer 225 750 0 0 225 750 Overføringer med krav til motytelse -223 750 0 0 -266 931 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 895 000 1 180 000 1 180 000 1 223 181 1 182 000 1 180 000 1 180 000 1 182 000 6008 Samfunnshuset Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 40 000 40 000 40 000 55 000 40 000 40 000 40 000 55 000 6102 Krisesenter Overføringer 200 000 200 000 200 000 271 400 200 000 200 000 200 000 271 400 6104 Ambulansebåtsamarbeid Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteprod 0 150 000 150 000 74 804 Overføringer 152 600 0 0 74 804 152 600 150 000 150 000 149 608 6105 Frivilligsentralen/Vårres plass Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteprod 1 233 0 0 0 Lønn og sosiale utgifter 533 218 573 000 573 000 541 270 Overføringer 61 571 33 000 171 000 17 857 Overføringer -1 000 0 0 0 Overføringer med krav til motytelse -192 314 0 0 -12 726 28

Salgsinntekter -24 700 0 0 -6 000 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 363 157 164 000 26 000 222 755 741 165 770 000 770 000 763 156 6200 NAV- kontor Overføringer 727 261 630 000 630 000 630 290 Overføringer med krav til motytelse 0 0 0 -90 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 0 0 0 358 727 261 630 000 630 000 630 559 6210 Sosialkontor Finansinntekter, finanstransaksjoner -50 056 -50 000 -50 000 -53 862 Finansutgifter, finanstransaksjoner 100 952 50 000 50 000 32 564 Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteprod 1 380 0 0 1 900 Lønn og sosiale utgifter 633 647 469 000 410 000 816 321 Overføringer 969 562 855 000 855 000 1 488 509 Overføringer med krav til motytelse -295 325 0 0 -175 102 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 58 227 36 000 36 000 97 941 1 418 387 1 360 000 1 301 000 2 208 271 6211 Flyktningekontor Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteprod 163 151 80 000 80 000 419 884 Lønn og sosiale utgifter 4 611 979 6 635 000 6 601 000 6 838 482 Overføringer 2 469 482 1 850 000 1 850 000 1 911 957 -15 511 Overføringer -8 306 000 -9 300 000 -9 300 000 425 Overføringer med krav til motytelse -814 195 -50 000 -50 000 -70 186 Salgsinntekter 0 0 0 -142 173 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 367 921 461 000 461 000 1 602 988 -1 507 662 -324 000 -358 000 -4 950 472 6212 Tiltak for rusmisbrukere Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteprod 39 476 32 000 32 000 58 101 Overføringer 14 732 8 000 8 000 14 371 Overføringer med krav til motytelse -14 732 -8 000 -8 000 -14 371 Salgsinntekter -99 310 -29 000 -29 000 -5 430 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 19 453 0 0 0 -40 381 3 000 3 000 52 671 6213 Boligkontor Finansinntekter, finanstransaksjoner -408 000 0 0 -330 000 Finansutgifter, finanstransaksjoner 500 000 0 0 106 000 Lønn og sosiale utgifter 618 410 619 000 601 000 503 826 Overføringer 416 299 430 000 430 000 237 086 Overføringer -500 000 -425 000 -425 000 0 Overføringer med krav til motytelse -57 722 -51 000 -5 000 -18 716 Salgsinntekter -1 000 -4 000 -4 000 -2 000 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 34 929 20 000 20 000 29 209 602 916 589 000 617 000 525 405 6402 Tilskudd private barnehager Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteprod 7 175 611 6 900 000 6 900 000 7 326 778 Overføringer 61 833 0 0 0 7 237 444 6 900 000 6 900 000 7 326 778 6403 Næringsfond 2 Finansinntekter, finanstransaksjoner -20 000 -150 000 -150 000 -4 500 Finansutgifter, finanstransaksjoner 20 000 0 0 12 000 Overføringer 0 150 000 150 000 4 500 Overføringer 0 0 0 -12 000 0 0 0 0 6409 Tilskudd fysioterapeut 29

Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteprod 356 748 337 000 337 000 345 900 Salgsinntekter -88 824 -80 000 -80 000 -85 688 267 924 257 000 257 000 260 212 6500 Innkjøp Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteprod 38 576 61 000 61 000 41 674 Overføringer 29 732 0 0 14 175 Overføringer med krav til motytelse -29 732 0 0 -14 175 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 149 292 45 000 45 000 88 000 187 868 106 000 106 000 129 674 7005 Næringsfondet Finansinntekter, finanstransaksjoner -563 000 -600 000 -600 000 -1 152 108 Finansutgifter, finanstransaksjoner 0 300 000 300 000 475 000 Overføringer 563 000 600 000 600 000 1 051 684 Overføringer 0 -300 000 -300 000 -375 000 Overføringer med krav til motytelse 0 0 0 -184 Varer og tjenester kommunal tjenesteprod. 0 0 0 608 0 0 0 0 8501 Reserverte tilleggsbevilgninger Overføringer 0 -100 000 3 000 000 0 0 -100 000 3 000 000 0 8502 Reserverte tilleggsbev lønn Overføringer 0 100 000 100 000 0 0 100 000 100 000 0 9100 Skatt på inntekt/ formue og eiendom -47 744 -41 142 -48 727 Overføringer 410 000 -41 142 000 144 -47 744 -41 142 -48 727 410 000 -41 142 000 144 9200 Rammetilskudd -85 897 -90 826 -83 238 Overføringer 166 000 -90 826 000 761 -85 897 -90 826 -83 238 166 000 -90 826 000 761 9210 Andre statstilskudd Finansutgifter, finanstransaksjoner 0 0 0 4 502 000 Overføringer -890 310 -500 000 -500 000 -5 035 404 -890 310 -500 000 -500 000 -52 500 9300 Premieavvik Finansinntekter, finanstransaksjoner -3 793 000 -3 861 000 -3 861 000 -1 289 000 Finansutgifter, finanstransaksjoner 471 457 7 552 000 7 552 000 2 910 676 Lønn og sosiale utgifter 696 673 2 509 000 2 509 000 -1 550 717 -2 624 870 6 200 000 6 200 000 70 959 9450 Avskrivninger -10 649 -10 963 -10 836 Finansinntekter, finanstransaksjoner 421 000 -10 963 000 196 Finansutgifter, finanstransaksjoner 8 027 405 8 346 000 8 346 000 8 222 105 -2 622 016 -2 617 000 -2 617 000 -2 614 091 9500 Renter Finansinntekter, finanstransaksjoner -5 008 635 -1 807 000 -1 794 000 -2 614 714 Finansutgifter, finanstransaksjoner 3 185 997 5 970 000 5 970 000 2 651 808 -1 822 637 4 163 000 4 176 000 37 094 9510 Avdrag Finansinntekter, finanstransaksjoner 0 0 0 -13 604 Finansutgifter, finanstransaksjoner 8 518 680 9 925 000 9 925 000 8 412 986 8 518 680 9 925 000 9 925 000 8 399 382 9610 Bundne driftsfond 30

Finansinntekter, finanstransaksjoner -747 433 -600 000 -600 000 -817 545 Finansutgifter, finanstransaksjoner 10 136 0 0 21 351 -737 297 -600 000 -600 000 -796 194 9620 Disposisjonsfond Finansinntekter, finanstransaksjoner 0 0 0 -2 806 000 Finansutgifter, finanstransaksjoner 0 0 0 3 367 657 0 0 0 561 657 9800 Overført fra tidligere års overskudd Finansinntekter, finanstransaksjoner 0 0 0 -2 413 947 0 0 0 -2 413 947

SUM 0 0 0 0

Balansen 2019

Aktiva 31.12.2019 31.12.2018 210000001 Kasse 15 045,00 8 927,00 210000003 Kasse legekontoret 2 000,00 2 000,00 210070001 SNN 4625.48.00325 Skattekonto 6 788 093,52 6 668 749,52 210320000 SNN 4750.28.59508 4 025 749,84 4 400 187,01 210320001 SNN 4625.07.00083 12 268 215,34 21 814 141,63 210320002 SNN 4625.20.04823 4 240 921,83 3 587 305,50 210320003 SNN 4509.25.84147 ungdomsklubben 10 584,83 930 662,11 210320006 SNN 4625.07.03120 3 341 467,99 1 485 419,99 210320007 SNN 4509.25.82047 Mottaket 2 274,59 1 390,59 210320008 SNN 4509.27.32278 Mottaket 71 729,30 72 899,30 210320009 SNN Ladekort mottaket 1 301,72 1 301,72 210320010 SNN 4509.31.58737 525 988,86 4 361 944,11 210320011 SNN 4509.19.89925 22 137 815,15 11 999,15 210320012 SNN 4509.28.84167 Ens mindreåringer 72 166,85 24 283,35 210320013 SNN 4509.28.69524 Ens mindreåringer 7,00 7,00 210320014 SNN Ladekort EM 1 488,11 7 209,12 210320015 SNN Ladekort Handnesøyprosjektet 0,00 5 706,65 210320021 SNN 4625.10.35075 60 840,61 59 764,61 210320103 SNN 4625.48.00562 Næringsfond 316 531,38 360 377,38 210320106 SNN 4625.35.12679 Næringsfond II 297 049,44 291 827,44 210320201 SNN 4509.15.64444 LP 10 926,40 10 734,40 210320300 SNN 4509.12.77615 Hjemmetjenesten 58 905,19 57 869,19 210320301 SNN 4625.40.04014 Madam Hansen 1 883,46 1 850,46 210320302 SNN 4625.35.03017 Nesnatunet 73 736,72 72 440,72 210320305 SNN 4625.35.16445 Sos.styret 19 494,07 19 152,07 210320306 SNN 4625.20.35729 Sykehjemmet 50 721,68 58 256,88 210320308 SNN 4625.35.03009 Sykehjemmet 13 736,57 13 495,57 210320309 SNN 4509.20.51564 A.Huske Pol.beh 5 052,20 4 963,20 210320310 SNN 4625.10.42268 Bygget 43 513,45 42 748,45 210320800 SNN 4509.24.51686 Polarsirkelen 3 745 039,51 2 280 052,37 210320801 Helgeland Sparebank 4516.26.55292 PF 800 293,55 1 374 643,05 Sum kasse og bankinnskudd 59 002 574,16 48 032 309,54

213080001 Forskudd lønn 75 700,00 0,00 213080010 Interimskonto refusjon -1 392 686,00 -1 932 959,00 213152800 Polarsirkelen Friluftsråd 170 244,26 499 880,48 213610001 Staten - trygdeforvaltningen 47 474,00 59 994,00 213610003 Staten - andre fordringer 12 618 475,00 8 868 633,00 213610010 Refusjoner fra NAV 1 186 773,00 2 074 672,00 213610020 Refusjon feriepenger NAV 628 304,00 573 885,00 32

213640000 Inngående MVA 0,00 0,00 213640001 Skatteoppgjør desember 120 711,48 676 049,00 213640010 Refusjon MVA - kompensasjon 0,00 0,00 213640100 Skatteetaten - tilgode mva 3 236 349,00 1 964 432,00 213640101 Fylkesskattesjefen - tilgode 226 583,00 398 636,00 213890000 Kundefordringer 5 832 392,28 3 936 354,82 213890003 Lindorff 20 085,34 4 022,50 213890111 Diverse debitorer 741 479,03 1 187 376,06 Sum kortsiktige fordringer 23 511 884,39 18 310 975,86

219550001 Premieavvik KLP 2 976 062,00 3 466 208,00 219550002 Premieavvik SPK 431 726,00 177 044,00 219640001 Arbeidsgiveravgift av premieavvik KLP 173 726,00 0,00 Sum premieavvik 3 581 514,00 3 643 252,00

220550001 Pensjonsmidler KLP 247 748 991,00 238 141 436,00 220550002 Pensjonsmidler SPK 28 565 640,00 27 182 965,00 Sum pensjonsmidler 276 314 631,00 265 324 401,00

221152002 Helgelandskraft as - 13776 a kr.1000 13 776 000,00 13 776 000,00 221152003 Biblioteksentralen - 1 a kr.600 600,00 600,00 221152005 KLP - innskudd egenkapital 7 210 448,00 6 609 243,00 221152030 Helgeland Gass as 100 000,00 100 000,00 221200005 Nesna Samfunnshus - 1300 andeler a kr.100 130 000,00 130 000,00 221200008 Rana Produkter as - 2 a kr.1000 2 000,00 2 000,00 221200011 Husby Vannverk as - 1 a kr.1500 1 500,00 1 500,00 221200025 Nesna Flerbrukshall al - 50 andeler a kr.1000 50 000,00 50 000,00 221200029 Sentrum Næringshage - 10 aksjer 15 000,00 15 000,00 221200031 Helgeland Reiseliv as 100 000,00 100 000,00 221200032 Sagat Samiid Aviisa 2 000,00 2 000,00 221200033 Helse & Sikkerhet ba 37 000,00 37 000,00 Sum aksjer og andeler 21 424 548,00 20 823 343,00

222152002 Helgelandskraft as lån 2 7 223 144,00 8 255 024,00 Sum utlån Helgeland Kraft AS 7 223 144,00 8 255 024,00

222890040 Sosiale lån 128 066,23 77 170,37 222890264 Startlån 33 964,97 33 964,97 222890290 Startlån 28 573,00 37 547,00 222890298 Startlån 23 590,97 23 590,97 222890302 Startlån 125 305,00 137 410,00 222890306 Startlån 300 827,00 317 514,00 222890307 Startlån 191 478,00 223 735,00 222890316 Startlån 721 369,00 762 808,00 33

222890319 Startlån 181 867,11 191 684,11 222890320 Startlån 275 130,00 291 249,00 222890322 Startlån 353 403,00 384 079,00 222890324 Startlån 251 649,00 265 126,00 222890327 Startlån 215 881,00 227 000,00 222890329 Startlån 430 214,00 446 339,00 222890330 Startlån 217 612,00 228 685,00 222890331 Startlån 445 402,00 467 901,00 222890332 Startlån 1 270 025,00 1 316 823,00 222890333 Startlån 194 403,00 200 874,00 222890334 Startlån 69 683,00 98 646,00 222890337 Startlån 636 220,00 658 325,00 222890338 Startlån 205 519,00 212 692,00 222890341 Startlån 859 710,00 887 235,00 222890342 Startlån 0,00 442 242,00 222890343 Startlån 541 044,78 1 112 138,00 222890344 Startlån 662 328,00 681 351,00 222890345 Startlån 622 296,00 641 635,00 222890347 Startlån 419 155,83 423 168,62 222890348 Startlån 530 550,00 546 701,00 222890349 Startlån 610 467,00 628 789,00 222890350 Startlån 188 395,00 194 004,00 222890351 Startlån 481 615,00 506 767,00 222890353 Startlån 1 140 378,00 1 173 320,00 222890354 Startlån 341 481,00 358 922,00 222890355 Startlån 233 006,00 250 883,00 222890356 Startlån 578 402,00 599 277,00 222890357 Startlån 480 861,17 513 029,53 222890358 Startlån 572 290,00 587 827,00 222890359 Startlån 1 611 484,00 1 647 209,00 222890360 Startlån 682 828,00 700 000,00 222890361 Startlån 458 449,00 0,00 222890362 Startlån 716 765,00 0,00 222890363 Startlån 1 750 000,00 0,00 222890419 Næringslån 75 000,00 75 000,00 222890501 Næringslån 100 000,00 100 000,00 Sum utlån til andre 19 956 688,06 18 672 661,57

224080200 EDB utstyr 2 299 800,00 2 944 400,00 224080201 Breibåndsprosjektet 1,00 1,00 224080210 Kart-Data 1,00 1,00 224080250 Nye Nesna Skole inventar 15 000,00 30 000,00 224080260 Havnetunet inventar 208 000,00 262 000,00 224080400 Traktorklipper 1,00 1,00 34

224080401 John Deere - plentraktor 157 500,00 180 000,00 224080500 Brannbil 24 900,00 50 800,00 224080501 Brannbil ny 220 000,00 98 000,00 224080520 Traktor 1,00 1,00 224080540 Toyota Hilux YA 57922 11 100,00 22 200,00 224080541 Suzuki SX SUV/Offroad YA 62294 101 400,00 118 300,00 224080542 Volkswagen Caravelle - KH 49116 159 200,00 179 100,00 224080543 Nissan Qashqai +2 - XR 59482 167 200,00 188 100,00 224080550 Utstyr brannvesen 1,00 1,00 Sum utstyr, maskiner og transportmidler 3 364 105,00 4 072 905,00

227080019 Sykehjemmet 5 085 520,00 5 303 120,00 227080020 Nytt sykehjem 46 845 000,00 7 746 000,00 227080024 Movegen 24 - Administrasjonsbygget 15 628 280,00 16 310 400,00 227080050 Movegen 23 - Meieribygget 1,00 1,00 227080051 Movegen 22 - Museum 1,00 1,00 227080052 Havnevegen 1 - Museum 1 384 981,00 1 418 761,00 227080101 Vannverket 17 318 656,00 18 460 566,00 227080102 Skogsøy Vannverk 1 153 400,00 1 312 525,00 227080104 Avløp Nesna 14 258 582,00 13 764 491,00 227080120 Veier 12 938 890,00 13 347 960,00 227080130 Friluftsområde 224 000,00 224 000,00 227080131 Industriområde sør - Nesna Havn 1 139 900,00 1 139 900,00 227080132 Industritomt - Nesna Havn 1 376 485,00 1 376 485,00 227080133 Industriområde - Sjåberget 398 000,00 398 000,00 227080135 Langsetvågen - Fortøyningsanlegg 939 250,00 975 375,00 227080141 Lagerbygg - Bjørndalshaugen 43 700,00 46 000,00 227080142 UV - bygget 27 000,00 28 000,00 227080151 Utbyggingsområde - Handnesøy 350 000,00 350 000,00 227080152 Utbyggingsområde - Sjåberget 280 000,00 280 000,00 227080156 Boligfelt - Pålsrud 50 000,00 50 000,00 227080158 Boligfelt - Nordvollen 1 180 000,00 1 180 000,00 227080159 Boligfelt - Sørvollen 250 000,00 250 000,00 227080160 Skoletomta 638 000,00 638 000,00 227080180 Tomma Skole 1 12 500,00 25 000,00 227080181 Tomma Skole 3 892 525,00 4 108 475,00 227080182 Handnesøy Skole 1 020 000,00 1 083 750,00 227080185 Handnesøy Skole gym.sal 1 938 000,00 2 040 000,00 227080189 Nesna Barnehage 1 980 150,00 2 108 150,00 227080192 Nye Nesna Skole 53 240 925,00 55 069 450,00 227080193 Kunstgressbanen 8 976 600,00 9 247 800,00 227080195 Internatet 189 050,00 196 925,00 227080201 Flytebrygge Handnesøy 12 500,00 25 000,00 227080202 Flytebrygge Hugløy 79 000,00 94 800,00 35

227080203 Almenningsbrygge Nesna 1,00 1,00 227080204 Flytebrygge Nesna indre havn 35 000,00 40 000,00 227080205 Småbåthavn Handneøy 500 000,00 500 000,00 227080210 Molo - Nesna Havn 1 632 000,00 1 904 000,00 227080300 Nesna Kai 5 040 475,00 5 472 250,00 227080304 Terminalbygg 5 811 900,00 5 964 720,00 227080401 Strandvegen 18 1,00 1,00 227080402 Kvilhaugvegen 2 1,00 1,00 227080403 Strandvegen 35-37-39-41 4,00 4,00 227080405 Nesnatunet 588 560,00 630 600,00 227080406 Strandvegen 33 495 000,00 540 000,00 227080407 Kvilhaugvegen 36 292 000,00 310 250,00 227080409 Havnevegen 26 7 328 821,00 7 621 572,00 227080410 Havnevegen Omsorgssenter 36 599 025,00 37 705 450,00 227080500 Pålsrud 1 - 16 2 385 000,00 2 583 750,00 227080501 Skolevegen 22 - Gosen 1,00 1,00 227080502 Refsnesvegen 4 1,00 1,00 227080503 Kvilhaugvegen 52 - 54 4 275 000,00 4 387 500,00 227080504 Kvilhaugvegen 56 - 58 - 60 4 717 500,00 4 845 000,00 227080506 Kvilhaugvegen 42 - 46 488 749,00 519 296,00 227080507 Kvilhaugvegen 48 - 54 309 037,00 332 809,00 227080508 Tingstuvegen 8 797 475,00 866 475,00 227080509 Movegen 60 627 750,00 687 275,00 227080510 Kvilhaugvegen 39/41 2 872 000,00 2 961 750,00 227080520 Skolevegen 34 - Blokkene 2 709 000,00 3 096 000,00 Sum faste eiendeler 270 355 197,00 239 567 641,00

Sum eiendeler 684 734 285,61 626 702 512,97

Egenkapital og gjeld 232080001 Feil nettolønn 9 404,80 6 216,62 232080002 2% pensjonstrekk KLP 0,00 0,00 232080003 2% pensjonstrekk SPK 0,00 0,00 232080004 Pensjonsinnskudd kommunale funksjonærer 0,00 686 817,00 232080005 Pensjonsinnskudd lærere 0,00 0,00 232080999 Øreavrunding 0,00 0,00 232200004 OU-trekk 0,00 0,00 232200005 Diverse kreditorer mottaket -19 528,14 -20 918,14 232200010 Leverandørgjeld -17 112 277,98 -7 223 225,15 232200020 Diverse kreditorer -1 404 379,83 -2 842 029,78 232355001 Påløpne renter -1 403 027,00 -838 264,00 232640001 Arbeidsgiveravgift -1 106 918,00 -1 122 295,00 232640002 Arb.giv.avg. opptjente feriepenger 0,00 0,00 232640003 Arb.giv.avg. avsatte feriepenger -668 003,42 -692 997,79 36

232640004 Utleggstrekk -5 322,00 -46 023,00 232640005 Forskuddstrekk - skatt -5 010 151,00 -5 060 982,00 Arbeidsgiveravgift av påløpne/ikke utbetalte 232640009 lønninger -53 000,00 -62 000,00 232640010 Utgående MVA 0,00 0,00 Utgående MVA, ved kjøp av utenlandske 232640011 tjenester (Post 12 ) 0,00 0,00 232640101 Fylkesskattesjefen i Nordland 0,00 0,00 232890001 Opptjente feriepenger 0,00 0,00 232890002 Feriepenger avsetning -13 097 207,56 -13 587 295,09 232890003 Trekk fagforeningskontingent 0,00 0,00 232890004 Trekkeiere mnd 0,00 -9 300,00 232890005 Fri gruppeliv-/ulykkesforsikring 0,00 0,00 232890009 Leverandørgjeld lønn 0,01 0,00 232890010 Påløpet lønnsutgifter forringe år -1 278 000,00 -2 983 000,00 232890150 Kaffe- og gavepenger sykehjemmet -300,00 -300,00 232890201 Depositum utleie -34 000,00 -49 450,00 239550002 Premieavvik SPK 0,00 -8 470,00 Sum kortsiktig gjeld -41 182 710,12 -33 853 516,33

240550001 Pensjonsforpliktelser KLP -277 808 081,00 -261 158 521,00 240550002 Pensjonsforpliktelser SPK -35 402 927,00 -38 560 262,00 240640001 Pensjonsforpliktelser arb.gj.avg. -1 881 719,00 -1 754 117,00 Sum pensjonsforpliktelser -315 092 727,00 -301 472 900,00

245355011 KLP - 9254 Havnevegen -3 847 500,00 -4 132 500,00 245355012 KLP Kommunekreditt - 9368 Refinans.boliger -875 000,00 -1 375 000,00 245355013 KLP Kommunekreditt - 9369 Refinansiering -1 802 775,00 -2 288 775,00 245355014 Kommunalbanken - 20140483 -19 494 800,00 -20 577 840,00 245355532 Kommunalbanken - 20070138 Nesna Skole -15 166 750,00 -16 033 410,00 245355537 Kommunalbanken - 20100402 Kirken -9 350 000,00 -10 200 000,00 245355538 Kommunalbanken - 2011026 -12 250 260,00 -12 992 700,00 245355540 Kommunalbanken - 20110545 Omsorgsboliger -18 260 890,00 -19 782 630,00 245355544 Kommunalbanken - 20120530 -41 519 580,00 -42 777 760,00 245355545 Kommunalbanken - 20120527 -1 821 210,00 -2 428 250,00 245355546 Kommunalbanken - 20150346 avløp -1 928 000,00 -2 048 500,00 Kommunalbanken - 20190125 brannbil / 245355547 kirketak -4 951 920,00 0,00 245355548 Kommunalbanken - 20190269 nytt sykehjem -39 980 000,00 0,00 245395108 Husbanken - 15321018 Startlån -3 197 529,00 -3 314 693,00 245395236 Husbanken - 15320437 5 Startlån -1 762 795,00 -1 934 776,00 245395237 Husbanken - 153209507 Startlån -1 549 402,00 -1 640 546,00 245395238 Husbanken - 15321346 7 Startlån -2 438 777,00 -2 542 555,00 245395239 Husbanken - 15322054 6 Startlån -3 274 947,00 -3 378 155,00

245395240 Husbanken - 15322415 9 Startlån -2 411 871,00 -2 919 364,00 245395241 Husbanken - 15322702 0 Startlån -3 733 827,00 -3 841 089,00 245395242 Husbanken - 15323279/2/1 Startlån -3 933 333,00 0,00 Sum lån fra andre -193 551 166,00 -154 208 543,00

Sum langsiktig gjeld -508 643 893,00 -455 681 443,00

251080001 Husbanken - tilskudd tilpasning 0,00 -158 335,00 251080002 Husbanken - tilskudd etablering -341 688,00 -91 353,00 251080003 Næringsfond statsmidler -8 870,94 -485 716,94 251080004 Gründerfond statsmidler -110 862,50 -120 862,50 251080005 Kloakker 0,00 -320 882,00 251080006 Vannverk -707 689,00 0,00 251080011 Dillern-Ørnes naturreservat -150 000,00 -150 000,00 251080012 Veterinærer - vakttilskudd -43 626,00 -50 873,00 251080013 Skogetaten -12 100,00 -12 100,00 251080014 Viltfond -124 084,06 -133 794,09 251080015 Biologisk mangfold -17 919,00 -17 919,00 251080016 Fysak -26 832,00 -26 832,00 251080022 Kartportal -781 084,80 -781 084,80 251080040 Utviklingsprogrammet -44 000,00 -44 000,00 251080070 Handlingsplan helse - og sos.personell -32 168,10 -32 168,10 251080113 Folkehelse -270 582,00 -285 612,00 251080160 Den Kulturelle Spaserstokken -155 911,00 -155 911,00 251080164 Biblioteket - Integrering hvilken vei -14 000,00 0,00 251080165 Biblioteket - ubrukte øremerkede midler -9 500,00 -9 500,00 251080166 Digihjelpen - digital veiledningstjeneste -184 614,00 -130 000,00 251080201 Skolen - utdanningsdirektoratet videreutd. -96 000,00 -96 000,00 251080205 Den teknologiske skolesekken -20 000,00 0,00 251080215 Kompetanse i barnehagen -23 200,00 -23 200,00 251080216 Et godt språkmiljø for alle barn - barnehagen -50 000,00 -50 000,00 251080220 Den Kulturelle Skolesekken -14 844,00 -14 844,00 251080230 Kompetanseutvikling reisetilsk. skolen -51 000,00 -51 000,00 251080246 Den Naturlige Skolesekken - øyskolene -35 000,00 -35 000,00 251080300 Hjemmetjenesten -28 157,00 -27 121,00 251080301 Sosialadm. Madam Hansen -1 883,46 -1 850,46 251080302 Nesnatunet -42 138,72 -40 842,72 251080305 Sosial adm.- Lise Smørvik -19 391,07 -19 049,07 251080306 Nesna Sykehjem - gavekonto -51 823,80 -49 769,40 251080308 Nesna Sykehjem - gave Dagny Halland -559,00 -318,00 251080309 Tunet/Sykehjemmet - A.Huske politisk beh. -5 052,20 -4 963,20 251080311 Åsbjørg Paulsen data kirke/sykehjem -5 764,20 -5 764,20 251080318 Funnke - Telemedisin -43 140,00 -43 140,00 251080319 God Start -14 306,00 -14 306,00 38

251080322 Helsestasjon for ungdom -27 930,00 -27 930,00 251080323 Tidlig innsats helsestasjonen -125 000,00 -125 000,00 251080324 Helsestasjon styrking -294 204,31 -294 204,31 251080341 Helse/omsorg - kompetansetiltak -12 544,26 -12 544,26 251080351 Sykehjemmet - Ernæringsprosjektet -10 609,33 -10 609,33 251080401 RKK - Barnehagen kompetansetiltak -78 929,00 -78 929,00 251080402 RKK - Helse / omsorg kompetansetiltak -65 044,00 -65 044,00 251080403 RKK - Vårres unga vårres framtid -2 245,00 -2 245,00 251080404 RKK - Skolen kompetansetiltak -103 283,00 -103 283,00 251080405 RKK - Skolen entreprenørskap -63 262,00 -63 262,00 251080406 Kulturminner -85 995,45 -85 995,45 251080480 Nesna Havn -4 083 889,65 -3 175 618,57 251080600 Dagsenter - Nesnatunet -309 225,00 -299 337,00 251080800 Polarsirkelen Friluftsråd -2 493 067,35 -2 585 663,77 251080801 Polarsirkelen Friluftsråd prosjekter -748 360,86 -298 463,78 Sum bundne fond -12 041 380,06 -10 712 240,95

253080100 Disposisjonsfond investeringsregnskap -12 768 955,47 -6 259 626,11 Sum ubundne investeringsfond -12 768 955,47 -6 259 626,11

255080002 Bygning kirkegården -4 606,10 -4 606,10 255080008 Til dekning av tap på etableringslån -761,50 -270 700,50 255080012 Tiltak i kaiområdet -132 248,36 -132 248,36 255080100 Andre næringsformål -81 465,00 -81 465,00 255080101 Vann -363 904,08 -363 904,08 Sum bundne investeringsfond -582 985,04 -852 924,04

256080003 Flygelfond -10 027,76 -10 027,76 256080004 Bygget -3 926 891,83 -3 926 891,83 256080011 Kvalitets- og internkontrollsystem -232 315,77 -500 000,00 256080017 Avsatt regnskap -5 797 376,99 -6 881 821,39 256080027 SLT- midler -75 000,00 -75 000,00 256080030 Langsetvågen Industriområde -196 000,00 -196 000,00 256080200 Disposisjonsfond næring -189 329,26 -209 329,26 256080329 Landbrukskontoret -9 916,06 -17 390,96 256080352 Egne midler trivsel Nesnatunet -32 804,76 -32 804,76 256080400 RKK - andel overskudd -89 021,00 -89 021,00 256080511 Sykehjemmet - massasje -16 790,00 -16 790,00 256080512 Sykehjemmet - barvogn -13 699,00 -13 699,00 256080601 Skolen - skolemelk -35 425,75 -35 425,75 256080602 Skolen - frivillig gave -43 017,25 -43 017,25 256080603 Sammen sos barneb bosetting -119 700,00 -119 700,00 256080999 Premieavvik 0,00 -3 643 000,00 Sum disposisjonsfond -10 787 315,43 -15 809 918,96 39

258080001 Endring i regnskapsprinsipp drift 1 760 641,16 1 760 641,16 Sum endring i regnskapsprinsipp drift 1 760 641,16 1 760 641,16

259900000 Kapitalkonto -89 635 782,48 -93 856 984,74 259900002 Kapitalkonto Nesna Havn -10 851 905,00 -11 436 500,00 Sum øvrig egenkapital -100 487 687,48 -105 293 484,74

Sum bokført kapital -684 734 285,44 -626 702 512,97

291000002 Husbankmidler 3 358 323,00 2 368 323,00 291000011 Diverse lån 7 134 944,42 1 890 629,17 292000435 Vann - drift 0,00 443 967,00 292000440 Avløp 669 882,00 0,00 292000445 Feiing 96 004,00 90 016,00 292000449 Justeringsregler Mva/Momskomp 579 823,00 662 656,00 299990001 Motkonto memoriakonto -11 838 976,42 -5 455 591,17 299990996 Interimskonto - kantine 0,00 0,00 299990999 Feilkonto 0,00 0,00 Sum memoriakonto 0,00 0,00

Noter Note 1 Endringer i arbeidskapital Balanseregnskapet: 31.12. 01.01. Endring 2.1 Omløpsmidler 86 095 972 69 986 537 2.3 Kortsiktig gjeld 41 182 710 33 853 516 Arbeidskapital 44 913 262 36133021 8 780 241

Drifts- og investeringsregnskapet: Beløp Sum Anskaffelse av midler: Inntekter driftsregnskap 233 015 997 Inntekter investeringsregnskap 8 329 229 Innbet.ved eksterne finanstransaksjoner 51 003 924 Sum anskaffelse av midler 292 349 150 292 349 150

Anvendelse av midler: Utgifter driftsregnskap 230 004 360 Utgifter investeringsregnskap 43 097 125 Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner 16 701 739 Sum anvendelse av midler 289 803 224 289 803 224

Anskaffelse - anvendelse av midler 2 545 926

Endring ubrukte lånemidler (økning +/reduksjon-) 6 234 315 Endring arbeidskapital i drifts-og 8 780 241 investeringsregnskap

Endring arbeidskapital i balansen 8 780 241 Differanse 0

Note 2 Ytelse til ledende personer

Lønn og annen Godtgjørelse Tilleggs- Natural- Ytelser til ledende personer godtgjørelse for andre verv godtgjørelse ytelser Administrasjonssjef 926 879 0 0 4 392 Ordfører 830 866 0 0 0

Note 3 Godtgjørelse til revisor Kommunens revisor er Deloitte. Samlede godtgjørelser til revisor utgjør kr 284 512,50,-. Av dette gjelder kr 180 000,- revisjon og kr 104 512,50,- rådgivning og andre tjenester. Revisjon omfatter regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og diverse attestasjonsoppdrag.

Note 4 Pensjonsforpliktelser Generelt om pensjonsordningene i kommunen Kommunen har kollektive pensjonsordninger i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK) som sikrer ytelsesbasert pensjon for de ansatte.

Pensjonsordningen omfatter alders-, uføre-, ektefelle-, barnepensjon samt AFP/tidligpensjon og sikrer alders- og uførepensjon med samlet pensjonsnivå på 66% sammen med folketrygden. Pensjonene samordnes med utbetaling fra NAV.

Premiefond Premiefondet er et fond for tilbakeført premie og overskudd. Eventuelle midler på premiefondet kan bare brukes til fremtidig premiebetaling. Premiefondet fremgår ikke av kommuneregnskapet, men bruk av fondet reduserer faktisk betalte pensjonspremier. 2019 2018 Innestående på premiefond 01.01. 0 0 Tilført premiefondet i løpet av året 2 296 792 3 484 281 Bruk av premiefondet i løpet av året 2 296 792 3 484 281 Innestående på premiefond 31.12. 0 0

Regnskapsføring av pensjon Etter § 13 i årsregnskapsforskriften skal driftsregnskapet belastes med pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering. Pensjonskostnadene beregnes på en annen måte enn pensjonspremien som betales til pensjonsordningen, og det vil derfor normalt være forskjell mellom disse to størrelsene. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes premieavvik, og skal inntekts- eller utgiftsføres i driftsregnskapet. Premieavviket tilbakeføres igjen neste år.

Regnskapsføringen av pensjon innebærer et unntak fra de grunnleggende prinsippene for kommuneregnskapet om at alle kjente utgifter og inntekter i året skal tas med i årsregnskapet for vedkommende år (kl § 48 nr 2). Regnskapsføringen av premieavvik og amortisering av premieavvik har hatt innvirkning på netto driftsresultat i 2019 ved at regnskapsførte pensjonsutgifter er kr 49 952,- lavere enn faktisk betalte pensjonspremier.

Bestemmelsene innebærer også at beregnede pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er oppført i balansen som henholdsvis anleggsmidler og langsiktig gjeld.

Økonomiske forutsetninger for beregning av pensjonskostnaden KLP SPK Andre Forventet avkastning pensjonsmidler 4,50 % 4,00 % Diskonteringsrente 4,00 % 4,00 % Forventet årlig lønnsvekst 2,97 % 2,97 % Forventet årlig G-regulering 2,97 % 2,97 % Forventet årlig pensjonsregulering 2,20 %

Spesifikasjon av samlet pensjonskostnad, premieavvik, pensjonsforpliktelser og estimatavvik Pensjonskostnad og premieavvik 2019 2018 Årets pensjonsopptjening, nåverdi 13 542 988 13 753 832 Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse 12 112 840 11 583 056 Forventet avkastning på pensjonsmidlene -11 556 037 -11 133 473 Administrasjonskostnader 715 948 956 672 Beregnet netto pensjonskostnad (inkl.adm) 14 815 739 15 160 087 Forfalt pensjonspremie (eks.adm.kostnader) 18 223 527 18 617 827 Årets premieavvik 3 407 788 3 457 740 42

Pensjonsutgifter i drifts- og investeringsregnskapet 2019 2018 Forfalt pensjonspremie inkl. adm.kostnader 18 223 527 18 617 827 Årets premieavvik -3 407 788 -3 457 740 Amortisering av tidligere års premieavvik 3 457 740 1 229 418 Brutto pensjonsutgift etter premieavvik og amortisering 18 273 479 18 617 827 Pensjonstrekk ansatte 2 159 609 2 228 266 Årets regnskapsførte pensjonsutgift (E-F) 16 113 870 12 931 821

Akkumulert premieavvik 2019 2018 Sum gjenstående premieavvik tidligere år (pr. 01.01.) 0 Årets premieavvik -3 407 788 -3 457 740 Sum amortisert premieavvik dette året 3 457 740 1 229 418 Akkumulert premieavvik pr. 31.12 -49 952 -2 228 322 Arbeidsgiveravgift av akkumulert premieavvik -2 547 -114 343 Sum akkumulert premieavvik inkl. arb.g.avgift -52 499 -2 231 664

Pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser 2019 2018 Netto pensjonsforpliktelser pr. 01.01. 34 396 400 47 801 887 Årets premieavvik Estimatavvik (ført direkte mot egenkapitalen) Virkningen av planendringer (ført direkte mot egenkapitalen) Netto pensjonsforpliktelser pr. 31.12. 36 898 396 34 396 400

Note 5 Anleggsmidler

IT-utstyr, Anleggs- Brannbiler, Adm.bygg, kontor- maskiner tekniske Boliger, sykehjem Tomte- maskiner mv. anlegg skoler, veier mv. områder SUM Anskaffelseskost 01.01.2019 10 559 800 12 643 010 18 743 188 247 290 763 51 606 901 6 661 385 347 505 047 Årets tilgang 280 000 122 000 1 274 000 39 099 000 40 775 000 Årets avgang 0 Anskaffelseskost 31.12.2019 10 839 800 12 643 010 18 865 188 248 564 763 90 705 901 6 661 385 388 280 047 Akk avskrivninger 31.12 8 539 994 8 786 842 14 725 066 68 849 882 13 658 960 0 114 560 744

Netto akk. og rev. nedskrivninger 0 Akk. avskr. og nedskr. 31.12. 0 Bokført verdi pr. 31.12.2019 2 299 806 3 856 168 4 140 122 179 714 881 77 046 941 6 661 385 273 719 303 Årets avskrivninger 924 600 547 300 1 149 471 6 624 390 1 403 660 0 10 649 421 Årets nedskrivninger 0 0 0 0 0 0 0 Årets reverserte nedskrivninger 0 0 0 0 0 0 0 Tap ved salg av anleggsmidler 0 0 0 0 0 0 0

Gevinst ved salg av anleggsmidler 0 0 0 0 0 0 0 Økonomisk levetid 5 år 10 år 20 år 40 år 50 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Ingen avs.

Note 6 Aksjer og andeler i varig eie Eierandel Eventuell Balanseført Balanseført Henvisning i markeds- verdi verdi Selskapets navn balansen selskapet verdi 31.12.2019 01.01.2019 Helgelandskraft 221.152.002 5 % kr - kr 13 776 000 kr 13 776 000 Biblioteksentralen 221.152.003 kr 600 kr 600 KLP - innskudd egenkapital 221.152.005 kr 7 210 448 kr 6 609 243 Helgeland Gass 221.152.030 kr 100 000 kr 100 000 Nesna Samfunnshus 221.200.005 kr 130 000 kr 130 000 Rana Produkter 221.200.008 kr 2 000 kr 2 000 Husby Vannverk 221.200.011 kr 1 500 kr 1 500 Nesna Flerbrukshall 221.200.025 kr 50 000 kr 50 000 Sentrum Næringshage 221.200.029 kr 15 000 kr 15 000 Helgeland Reiseliv 221.200.031 kr 100 000 kr 100 000 Sagat Samiid Aviisa 221.200.032 kr 2 000 kr 2 000 Helse & Sikkerhet 221.200.033 kr 37 000 kr 37 000 Sum kr - kr 21 424 548 kr 20 823 343

Note 7 Salg av finansielle anleggsmidler

Nesna Kommune har ikke solgt finansielle anleggsmidler i 2019.

Note 8 Tap på utlån og forskutteringer Nesna Kommune har i regnskapsåret hatt følgende tap på utlån og forskutteringer.

Samlet Tap på Tap påløpte Samlet tap Utlånt til utesteående hovedstol renter mv. Boligsosiale formål (startlån) kr - kr 269 939 kr - kr 269 939

Sum kr 269 939 kr - kr 269 939

Note 9 Langsiktig gjeld

Neste års Fordeling av langsiktig gjeld: 31.12.2019 01.01.2019 avdrag Gjeldsbrevslån/banklån 171 248 685 134 637 365 8 450 450 Obligasjonslån 0 0 0 Sertifikatlån 0 0 0 Husbanklån 22 302 481 19 571 178 1 350 000 Finansielle leieavtaler 0 0 0 Sum bokført langsiktig gjeld 193 551 166 154 208 543 9 800 450 Herav selvfinansierende gjeld 1 928 000 2 048 500

Sum bokført langsiktig gjeld i særregnskap 0 0

Kommunens samlede eksterne lånegjeld 0 0

Langs.gjeld Gj.sn. Fordeling av langsiktig gjeld etter rentebetingelser 31.12.2019 rente Langsiktig gjeld med fast rente: 0 0,00 % Langsiktig gjeld med flytende rente: 193 551 166 2,30 %

Note 10 Rentesikring

Nesna Kommune har ingen langsiktig gjeld med fast rente eller rentebytteavtale.

Note 11 Avdrag på lån

Avdrag på lån til investeringer i varige driftsmidler Kommunen beregner minste tillatte avdrag jf. kommuneloven (koml) § 50 nr. 7, ved å beregne minste tillatte avdrag på lån etter en forenklet formel. Avskrivningene beregnes som sum langsiktig gjeld dividert på sum anleggsmidler (jf. koml § 50 nr. 1 og 2) multiplisert med årets avskrivninger i driftsregnskapet. Denne forenklede formelen gir et minstekrav til avdrag som tilsvarer avskrivninger (kapitalslitet) på lånefinansierte anleggsmidler.

Forholdet mellom betalte avdrag om minimumsavdrag 2019 2018 Utgiftsførte avdrag i driftsregnskapet 8 518 680 8 412 966 Beregnet minimumsavdrag 6 457 805 6 962 233 Avvik 2 060 875 1 450 733

Avdrag på lån til videre utlån og forskotteringer Mottatte avdrag på videre utlån og forskotteringer skal uavkortet benyttes til nedbetaling av kommunens innlån. Eventuelle mottatte avdrag som ikke er benyttet til nedbetaling av gjeld avsettes til avdragsfond (bundet investeringsfond) Jf. også KRS nr. 3 Lån, opptak, avdrag og refinansiering punkt 3.4 nr. 2.

2019 2018 Mottatte avdrag på startlån 1 776 869 2 791 509 Utgiftsførte avdrag i investeringsregnskapet 1 268 697 2 359 162 Avsetning til/bruk av avdragsfond 0 0 Saldo avdragsfond 31.12. 0 0

Note 12 Kommunens garantiansvar

Garanti-ramme Garantiansvar per Utløper Gitt overfor - navn 31.12.2019 31.12.2018 dato Nesna Flerbrukshall Kr 20 000 000 Kr 12 000 000 Kr 13 000 000 01.08.2031 Rødstua Barnehage Kr 600 000 Kr 600 000 Kr 600 000 Helgeland Avfallsforedling Kr 7 043 558 Kr 7 043 558

Sum garantiansvar Kr 19 643 558 Kr 20 643 558

Note 13 Andre vesentlige forpliktelser Leasingavtaler for biler kr 245 000,- pr år og kopimaskiner kr 312 000,- pr år. Leieavtale med Nesna Flerbrukshall kr 895 000,- pr år. Drift av kommunale tjenester slik som PPT kr 587 880,- pr år, RKK kr 200 000,- pr år. Krisesenter kr 235 000,- pr år og kjøp av plasser på institusjon (ressurskrevende brukere).

Note 14 Finansielle eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi

Nesna Kommune har ingen finansielle eiendeler.

Note 15 Avsetninger og bruk av fond Beholdning Bruk av fond i Bruk av fond i Beholdning 01.01.2019 Avsetninger driftsregnskapet inv.regnskapet 31.12.2019 Disposisjonsfond 15 809 919 471 457 5 494 061 0 10 787 315 Bundne driftsfond 10 712 241 2 769 016 1 439 877 0 12 041 380 Ubundne investeringsfond 6 259 626 7 493 239 983 910 12 768 955 Bundne investeringsfond 852 924 0 269 939 582 985 Samlede avsetninger og bruk av avsetninger 33 634 710 10 733 712 6 933 937 1 253 849 36 180 636

Note 16 Strykninger og korrigeringer

Strykninger i driftsregnskapet Driftsregnskapet er avsluttet i balanse. For å komme frem til resultatet er følgende disposisjoner strøket i samsvar med regnskapsforskriften § 9.

Regnskapsmessig merforbruk før strykninger kr 7 080 543 Redusert overføringer til investeringsregnskapet kr 0 Redusert avsetning til disposisjonsfond kr 7 080 543 Redusert dekning av tidligere års merforbruk kr 0 Regnskapsmessig merforbruk etter strykninger kr 0

Korrigeringer investeringsregnskapet Investeringsregnskapet er avsluttet i balanse etter gjennomførte korrigeringer i henhold til regnskapsforskriften § 9. Følgende korrigeringer er gjennomført.

Udekket beløp før korrigeringer kr 0 Redusert budsjetterte avsetninger kr 0 Økt budsjettert, ikke disponert bruk av ubundne avsetninger kr 0 Udekket beløp etter korrigeringer kr 0

Note 17 Endringer i regnskapsprinsipp og regnskapsmessig merforbruk

Konto for endring av regnskapsprinsipp Virkning av endringer i regnskapsprinsipp føres mot egne egenkapitalkontoer for endring av regnskapsprinsipp. Positiv saldo på disse kontoene kan ikke disponeres og negativ saldo skal ikke dekkes inn.

Konto for endring av regnskapsprinsipp 31.12.2019 01.01.2019 Endring av regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) 1 760 641 1 760 641 Endring av regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering) 0 0 Sum 0 0

Note 18 Regnskapsmessig merforbruk Nesna kommune har ikke regnskapsmessig merforbruk i 2019.

Note 19 Kapitalkonto Saldo kapitalkonto 1.1.2019 105 293 485 Økning a v ka pita lkonto (kre ditposte r): Aktivering fast eiendom, anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler 40 775 000 Reversert nedskrivning eiendom,anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler 0 Kjøp av aksjer/andeler 0 Reversert nedskrivning aksjer/andeler 0 Utlån - sosiale utlån 100 952 Utlån - andre utlån 3 010 000 Avdrag på eksterne lån 9 787 377 Endring pensjonsforpliktelser (reduksjon) Endring pensjonsmidler SPK 1 382 675 Endring pensjonsmidler KLP 9 607 555 Endring pensjonsmidler andre selskap Reversert oppskrivning utenlandslån Aktivert egenkapitalinnskudd KLP 601 205

Re duksjon a v ka pita lkonto (de be tposte r): Salg av fast eiendom, anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler 0 Avskrivning: Eiendom,anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler 10 649 421 Nedskrivning: Eiendom,anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler 46 823 Salg aksjer/andeler 0 Nedskrivning aksjer/andeler 0 Avdrag på utlån - sosiale utlån 50 056 Avdrag på utlån - andre utlån 2 808 749 Avskrivning på utlån - sosiale utlån 0 Avskrivning på utlån - andre utlån 0 Bruk av lånemidler 42 895 685 Endring pensjonsforpliktelser (økning) 13 619 827 Endring pensjonsmidler SPK Endring pensjonsmidler KLP Endring pensjonsmidler andre selskap Urealisert kurstap (oppskrivning) utenlandslån

Saldo kapitalkonto 31.12.2019 100 487 687

Note 20 Investeringsprosjekter Regnskaps- Sum Gjenstår av Vedtatt utgifts- ført Årets Regnskaps- regnskaps- utgifts- Prosjekt ramme tidligere år budsjett ført i år ført ramme Nytt sykehjem 94 680 000 6 207 000 47 593 000 39 865 000 46 072 000 48 608 000 Ny brannbil 6 200 000 98 000 6 114 000 122 000 220 000 5 980 000 Digitalisering 500 000 0 500 000 46 000 46 000 454 000 Renovering kirketak 2 075 000 0 2 075 000 2 046 000 2 046 000 29 000

103 455 000 6 305 000 56 282 000 42 079 000 48 384 000 55 071 000

Prosjekt brannbil er forsinket. Forventet levering i mai 2020. Kostnadsrammen overholdes.

Note 21 Tilskudd/bidrag til finansiering av investeringer Ingen mottatte tilskudd i 2019.

Note 22 Selvkostområder Resultat 2019 Balansen 2019 Inntekter Kostnader Over(+)/ Årets Vedtatt Avsetn(+)/ Selvkostfond/ underskudd deknings- deknings- bruk av (-) fremførbart (-) grad i % 1) grad i % selvkostfond underskudd pr. 31.12 2)

Renovasjon 3 675 000 3 644 000 31 000 100,9 % 100,0 % 31 000 -123 000 Slam 0 0 0 0,0 % 0,0 % 0 0 Vann 4 860 930 3 708 247 1 152 683 131,1 % 0,0 % 1 152 683 707 689 Avløp 2 215 449 3 220 770 -1 005 321 68,8 % 0,0 % -1 005 321 -669 882 Feiing 348 031 353 084 -5 053 98,6 % 0,0 % -5 053 -96 004 Kart og oppmåling 75 036 423 428 -348 392 17,7 % 0,0 % 0 0 Plan- og byggesak 543 034 179 032 364 002 303,3 % 0,0 % 0 0

SFO 360 983 406 219 -45 236 88,9 % 0,0 % 0 0 Praktisk bistand i hjemmet462 591 3) 14 916 477 -14 453 886 3,1 % 0,0 % 0 0

Resultat 2018 Balansen 2018 Inntekter Kostnader Over(+)/ Årets Vedtatt Avsetn(+)/ Selvkostfond/ underskudd deknings- deknings- bruk av (-) fremførbart (-) grad i % 1) grad i % selvkostfond underskudd pr. 31.12 2)

Renovasjon 3 445 000 3 622 000 -177 000 95,1 % 100,0 % 0 0 Slam 0 0 0 0,0 % 0,0 % 0 0 Vann 3 911 302 4 274 865 -363 563 91,5 % 0,0 % 0 443 967 Avløp 3 252 920 3 060 753 192 167 106,3 % 0,0 % 192 167 0 Feiing 280 278 311 516 -31 238 90,0 % 0,0 % 0 88 906 Kart og oppmåling 86 697 378 268 -291 571 22,9 % 0,0 % 0 0 Plan- og byggesak 415 968 279 836 136 132 148,6 % 0,0 % 0 0

SFO 446 708 792 601 -345 893 56,4 % 0,0 % 0 0 Praktisk bistand i hjemmet449 520 3) 12 276 959 -11 827 439 3,7 % 0,0 % 0 0

1) Årets dekningsgrad før ev.avsetning/bruk av dekningsgradsfond. 2) Dekningsgradsfondene er bundne driftsfond. Disse kan kun benyttes til dekning av framtidige driftsutgifter på tilhørende selvkostområde. Dekningsgradsfond må benyttes innen en 3-5 års periode. På områder med pålagt selvkost (renovasjon), eller hvor kommunestyret forut for inntektsåret har fattet prinsippvedtak om egenbetaling ut fra selvkost, kan kommunen ha fremførbart underskudd. 3-5 års perioden kan fravikes hvis det er særegne forhold i kommunen og det er gjort vedtak i kommunestyret hvor disse særegne forholdene blir synliggjort.

3) For hjemmehjelpstjenesten er selvkost pr. time beregnet til kr 272. Brukerne betaler mindre for tjenesten pr. time enn beregnet selvkost.

Note 23 Fordringer og gjeld til kommunale foretak og interkommunale samarbeid, jf. kommuneloven § 27 og kap. 11

31.12. 2019 31.12. 2018 Kommunal virksomhet - navn: Fordringer Gjeld Fordringer Gjeld Kortsiktige poster Indre Helgeland Kontrollutv.sekr kr - kr 0 kr - kr 58 417 kr - kr - kr - kr - kr - kr - kr - kr - Sum kortsiktige poster kr - kr 0 kr - kr 58 417

Langsiktige poster kr - kr - kr - kr - kr - kr - kr - kr - kr - kr - kr - kr - Sum langsiktige poster kr - kr - kr - kr -

Note 24 Interkommunalt samarbeid etter kommuneloven § 27 Regnskap for interkommunale samarbeid etter kommuneloven (koml) § 27 skal inngå i årsregnskapet til den kommunen hvor samarbeidet har sitt hovedkontor. Årsregnskapet omfatter regnskap for slike samarbeid jf. regnskapsforskriften § 12 nr. 3, og utgjør følgende beløp:

Polarsirkelen Interkommunalt tiltak jf. koml § 27 Friluftsråd Overføring fra Nesna kommune (kontorkommunen) 126 916 Overføring fra Rana kommune 570 748 Overføring fra Lurøy kommune 83 883 Overføring fra Træna kommune 40 309 Overføring fra Hemnes Kommune 149 093 Overføring fra Hattfjelldal kommune 38 348 Resultat av overføringer 1 009 297 Samarbeidets egne inntekter 3 810 590 Samarbeidets driftsutgifter 4 464 583 Resultat av virksomheten 355 304 Disponering av resultatet: Tilbakeført deltaker kommunene - Overført til neste driftsår 355 304 Udekket underskudd -

NESNA KOMMUNE

ÅRSMELDING

2019

FORORD

Årsmeldingen for 2019 er bygd opp på samme måte som budsjettdokumentet. Hver virksomhet/avdeling skal avgi rapport på hvert av områdene. Meldingen er en verbal rapport fra administrasjonen til politikerne over ressursinnsats, hva man har gjort, samt trender fremover. Videre har vi prøvd å gjøre informasjonen både kortfattet og lettleselig.

Årsmeldingen er delt inn i tre kapitler. kapittel en:

RÅDMANNENS KOMMENTAR Rådmannens kommentar omfatter Nesna kommune, organisasjon og virksomhet som helhet. kapittel to:

ØKONOMI OG REGNSKAP Omhandler faktatall samt økonomiske nøkkeltall for vår kommune, sammenlignet med tidligere år. kapittel tre:

VIRKSOMHETSOMRÅDENE Hvert virksomhetsområde presenterer seg. Her beskrives avdelingene og de tjenestene som ytes mht. fokusområder, utfordringer og resultater.

For å sikre nødvendig handlefrihet fremover kapittel en: bør netto resultatgrad ligge på 1,75 %. Målt i kroner burde resultatet være bedre enn 4 mill, RÅDMANNENS altså leverer Nesna kommune 7,7 mill KOMMENTAR dårligere enn det nivået man burde ligge på. Etter at regnskapet er avlagt avdekket man at Innledning det er inntektsført om lag 650.000 for mye i inntekter knyttet til ressurskrevende tjenester. Årsmeldingen skal gi et bilde av hva som har Når man korrigerer netto driftsresultat for vært utøvd i kommunen i løpet av året. dette forverres resultatet. Korrigert Også i 2019 har det vært satt fokus på resultatgrad er -1.87%. ressursutnyttelse og økonomistyring. Nesna Totalt sett er underliggende drift kommune er i en situasjon der det tas grep for (virksomhetene) for svak. Total sett er det et å stabilisere økonomien og etablere et underskudd på 18,4 mill. i tillegg kom økonomisk handlingsrom. strykningsbestemmelsene til anvendelse, og Målrettet styring skal være grunnlag for å gi 4,1 mill ble strøket avsatt til fond. Som følge nesnasamfunnet et godt utbygd kommunalt av at 650.000 for mye ble inntektsført, burde tjeneste-tilbud. Tjenestetilbudet skal være tilsvarende vært strøket i tillegg til de 4,1 mill. mest mulig tilpasset befolkningens behov, og Denne feilen blir korrigert i årsregnskap for det skal ha god nok kvalitet. 2020 i samsvar med regnskapsforskriftens krav om at feil skal korrigeres så snart de er Møter med Arbeidsmiljøutvalget (AMU) og avdekket. faste møter mellom tillitsvalgte og ledelsen (IDF-møter) er nå systematisert. At underliggende drift har så svakt årsresultat kan dels skyldes at nedbemanning har tatt Kommunens oppgave er å tilrettelegge og lengre tid enn planlagt, dels at nedbemanning tilby gode tjenester på alle nivå til inn- av forsvarlighetshensyn ikke har vært mulig å byggerne. Videre skal brukere med spesielle iverksette fullt ut, og dels at det har vært behov tilbys verdige levekår og publikum skal gjennomført urealistiske kutt ut over vedtatt få en rettferdig behandling av lovverket nedbemanning. Men, det forklarer ikke alt, og innenfor blant annet tekniske tjenester. Nesna kommune må fortsatt fokusere på effektivisering framover. Det faktum av vi vet Det er urovekkende å registrere at det blir at inntektene vil reduseres vesentlig i færre Nesnaværinger. I løpet av 2019 har planperioden, stiller store krav til hele innbyggertallet redusert til 1761 innbyggere. organisasjonen framover, og det er på det Nedgangen de siste årene ser ut til å fortsette. rene at effektivisering alene ikke er tilstrekkelig. Hovedutfordringen fremover blir å snu denne trenden Investeringer

Økonomi Investeringer bør legges til et minimum. I 2019 har det vært gjennomført investeringer Foreløpig regnskap for 2019 viser et netto innen brannbil, IKT, kirka, vei, vann/avløp og driftsresultat på kr – 3,7 mill. Etter avsetninger det nye sykehjemmet. er det et regnskapsmessig mindre forbruk (overskudd) på kr 0. Netto resultatgrad, som gir en indikasjon på Aktiviteter kommunens handlefrihet over tid, er på – 1,58 % i 2019. Det betyr at Nesna kommune har Kommunen har som mål å være tilrettelegger brukt av fondsmidler for å balansere og positiv samarbeidspartner for de som regnskapet. I 2018 var resultatgraden 0,99 %. ønsker å etablere seg i kommunen. 3

Arbeidet med rullering av kommuneplanen er behandling (ESA), informasjonsarbeid og ny igangsatt, men prosessen har stoppet noe opp nettside er allerede etablert. Det arbeides som følge av nyheten om at Campus Nesna med internkontroll i kommunen og vi har skal nedlegges. mottatt prosjektmidler fra fylkesmannen til dette prosjektet. Prosjektet hadde oppstart i Nesna kommune har i 2019 hatt hovedfokus 2018, og hatt høy prioritet i 2019. på nedbemanning i henhold til vedtak gjort i desember 2018. Dette har vært omfattende Sykefraværet i Nesna kommune ble redusert og tidkrevende. Man har så lang som mulig fra 11 % i 2013 til 9 % i 2014, og til 8 % i både forsøkt å gjøre dette ved naturlig avgang, og 2015 og 2016. I 2017 var sykefraværet på 8,6 unngå oppsigelser, og en del har også vært %, med en økning til 9,1 % i 2018. I 2019 økte løst ved midlertidighet. Det har likevel ikke det til 10,55 %. I 2020 planlegges det latt seg gjøre å nedbemanne med like mange implementering av et nytt reglement for årsverk som vedtatt, av hensyn til forsvarlig sykefraværsoppfølging, som er tilpasset nye tjenesteproduksjon. bestemmelser og forventninger. Dette er et ledd i økt fokus på nærværsarbeid i Nesna Nesna kommune har jobbet med omfattende kommune. organisasjonsutviklings arbeid, med involvering av ledere, tillitsvalgte og Målet for nærværet i 2019 er 95 prosent. vernetjenesten, som svar på forvaltningsrevisjonsrapport om Takk for samarbeid og god internkontroll. Dette arbeidet ble rådmannen arbeidsinnsats. bedt om å fortsette med også inn i 2020, og sikre bred involvering og medbestemmelse. Rådmannen vil takke for et godt samarbeid med politikerne. I en krevende kommunal Likestilling, interkontroll, HMS og hverdag, er det viktig med et nært samarbeid arbeidsmiljø og felles forståelse for hvordan vi kan gå videre for å utvikle kommunen videre. Et godt Nesna kommune er med sine om lag 200 samspill er en forutsetning for å lykkes. årsverk en kvinnedominert arbeidsplass. Det er særlig mange kvinner innenfor skoleverket, barnehage, og helse og omsorg. Når det Sannsynligvis utfører kommunen de fleste gjelder kommunale lederstillinger oppdrag godt nok, men det er ofte slik at det (avdelingsledere) så er fordelingen åtte er der vi ikke klarte helt etter målsettingen kvinner og fem menn, inkludert personalsjef som får hovedfokuset. og rådgivere. Nesna kommune har kvinnelig Endringer og utvikling foregår med ubetydelig ordfører og rådmann. ekstra ressursinnsats, samtidig som vi skal ivareta en krevende drift. Det kan til tider Arbeidet med utjevning av lønnsforskjeller er være komplisert, slitsomt og mer tidkrevende et kontinuerlig tema, og vil fortsatt bli vurdert enn ønskelig. Det er en utfordring vi har med i lønnsforhandlinger. I rekrutteringsarbeid og oss i det daglige arbeidet. oppfølging av virksomhetene fokuseres det på likestilling og tiltak for å hindre diskriminering. Avslutningsvis takker Rådmannen med- Utover dette er det ikke gjennomført spesielle arbeiderne, tillitsvalgte og ledere for den tiltak for å fremme likestilling og hindre innsats og det arbeidet som daglig utføres til diskriminering i kommunens organisasjon i det beste for Nesna-samfunnet! fjor.

Arbeidet med å innføre HMS-/ kvalitets- Nesna 14/5 2020 sikringssystem startet høsten 2014 og ble implementert våren 2015. Flere prosesser Lill Torbjørg Leirbakken Stabell både rundt Inkluderende arbeidsliv (IA), nye Rådmann systemer innenfor både HMS og saks-

4 kapittel to: Fakta og befolkningstall

Nesna og Nesna kommune ble i 2019 sterkt preget av nyheten om at Nord universitet legger ned Campus Nesna fra 2022. Det har omfattende ringvirkninger på både kort og lang sikt, for befolknings- , samfunns- og næringsutvikling. Folk på Nesna har slått ring rundt campus, ansatte og studenter og mange har bidratt til å løfte Nesna og spørsmålet om høyere utdanning på den nasjonale dagsorden. Det har vært et godt og positivt engasjement fra hele regionen om høyere utdanning på Helgeland.

Næringslivet i Nesna er preget av mange små og få store bedrifter. Det er positiv utvikling ved de store bedriftene i Nesna, som Gabbro Nor og Westcon Helgeland. Mange av bedriftene er imidlertid små, og de fleste registrerte har ingen ansatte. Reiselivet har gjennom ulike samarbeidsordninger blitt bedre samordnet, og en kan håpe at en gjennom 2020 ser resultater av dette.

Det har i 2019 vært gjennomført ungdomsundersøkelsen Ungdata. Det er mye positivt ved å vokse opp i Nesna kommune, men en ser også en del trekk som kan bekymre. Det må det tas tak i. Ellers så er folkehelsearbeidet i 2019 retta mot tilrettelegging for aktivitet, for inkludering og kompetanseheving.

Befolkningsutvikling Innbyggertallet i Nesna er pr 1/1- 2019: 1761 personer. Det er det laveste innbyggertallet på 30 år.Innbyggertallet har variert fra 1900 til 1761, og det er særlig i de yngste alderskategoriene en har mistet innbyggere. For 20 år siden var det kvinneoverskudd i Nesna, slik er det ikke lengre, så en kan anta at også mange kvinner har flyttet fra Nesna. Andelen innvandrere er økende og det er jevn utvikling.

Når en ser på utviklingen i befolkningen nåtid og historisk, uavhengig av kjønn og bakgrunn kan det pekes på følgende funn:

 Barnetallet er dramatisk redusert i aldergruppa 1- 5 år. Fra 2000 til 2020 er den nesten halvert, og fra 2017 til 2019 er gruppa gått ned med hele 37 personer til 73  Barn i skolepliktig alder er redusert fra 282 i 2005 til 210 i 2020. Det er stabile tall for ungdom i alder 16-19 år, nedgang i antall i alderen fra 20- 44, og en vekst i alderen 45- 66.  Det er en vekst i antall eldre fra 67 – 90 + fra 285 i 2000 til 312 i 2020. Det er vekst på 27 personer.

Tabell 3

Å framskrive befolkningstall er vanskelig og deles ofte opp i høy, middels eller lav nasjonal vekst. Nesna sin befolkningsutvikling er negativ ifølge Telemarksforskning. Dette er basert på statistiske regnemodeller og tar utgangspunkt i tidligere befolkningsutvikling korrigert for sentralisering. SSB sine tall er mer positive.

Næringsliv Nesna har 105 foretak registrert i 2018. Dette gjelder alle bransjer utenom primærnæring og offentlig sektor. Av disse har 69 ingen ansatte, 22 har 1-4 ansatte, fem har 5-10 ansatte, fem har 10 – 19 ansatte og fire har 20-49 ansatte. I 2018 var det 20 nyetableringer i Nesna. I perioden 2010 – 2017 var det mellom 8 og 14 nyetableringer årlig.

Det ser ut som overlevelsesraten for nyetablerte selskap er lav i Nesna. Nasjonalt er om lag 30% av nyetablerte selskap fortsatt i drift etter 5 år. Tallene for aksjeselskap er imidlertid 49%. En kan derfor hevde at aksjeselskap er mer stabile enn enkeltpersonforetak. Nesna hadde i 2018 42 aksjeselskap og 53 enkeltpersonforetak. De 10 resterende har andre organisasjonsformer.

Fordeling av arbeidsplasser Dette er med utgangspunkt i Telemarksforsknings regionale analysemodell som inngir at basisarbeidsplasser er private konkurranseutsatt på nasjonal/internasjonal nivå, besøk er private stedsavhengige arbeidsplasser hvor kunden oppsøker plassen, regionale arbeidsplasser er private konkurranseutsatte i regionen. Stat og fylke og kommune er offentlige arbeidsplasser

En ser da at forholdet mellom private og offentlige arbeidsplasser i Nesna er 38,7 % private og 41,9 % offentlige. Det er ikke overraskende all den tid vi er egen kommune og vi har en stor statlig institusjon i kommunen. Det som heller ikke overrasker, er at reduksjon i ansatte ved Nord Nesna preger og vil prege utviklingsbildet framover. Det er synliggjort i grafen som viser reduksjon i offentlige og for så vidt private arbeidsplasser i Nesna målt på år 2000 nivå og indeksert mot utviklingen i landet ellers.

Grafen viser at Nesna taper i arbeidsplassutvikling både innen offentlig og privat sektor i forhold til landet ellers. Det har jo betydning for vårt lokalsamfunn, men egner seg også til politikkutforming generelt på nasjonalt og regionalt nivå. Et tall på 100 ville vært utvikling som i landet ellers.

Folkehelse Folkehelseprofilene til Nesna Kommune de siste årene gir god indikasjon på statusen for folkehelsa i Nesna. For 2020 er folkehelseutfordringene ifølge profilen lavinntekt og trangboddhet. Medianinntekten i Nesna (460 000) er vesentlig lavere enn ellers i landet. Det er 12% lavere enn i Norge (524 000) og 10% lavere enn i Nordland (511 000). Mange over 45 bor alene og hele 12,5 % av barn i alderen 0-17 vokser opp i lavinntektsfamilier. Dette tallet er økende. Arbeidsledigheten er registrert til 0,9%. Det er flere i Nesna som mottar stønad til livsopphold enn gjennomsnittet, men det er mindre legemeldt sykefravær. Kommunehelsetjenesten har tidligere meldt at fedme er et økende folkehelseproblem i Nesna, og folkehelsestatistikken bekrefter dette.

Eller så scorer Nesna jevnt med fylkes og landsgjennomsnittet. Det er flere som eier egen bolig i Nesna, det er færre aleneforsørgere, det er færre barn som vokser opp med aleneforsørgere enn eller i fylket og landet.

ØKONOMI OG REGNSKAP

Nesna kommune fører sitt regnskap etter de kommunale regnskapsprinsipper nedfelt i kommuneloven § 48 og regnskapsforskr. § 7.

Anordningsprinsippet gjelder i kommunal sektor og betyr at all tilgang og bruk av midler i løpet av året som gjelder kommunens virksomhet, skal fremgå av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet.

Driftsregnskapet viser driftsinntekter og driftsutgifter i kommunen og regnskaps- Driftsregnskap siste tre år: resultatet for året.

Investeringsregnskapet viser årets utgifter i Driftsinntekter 2019 2018 2017 forbindelse med investeringer, utlån etc. og hvordan disse er blitt finansiert. Brukerbetalinger -5 425 -5770 -5109 Andre salgs- og -18 186 -20856 -19364 Videre er regnskapet ført etter brutto- prinsippet. Det betyr at det ikke er gjort leieinntekter fradrag i inntekter for tilhørende utgifter og Overfør m/ krav til -46 940 -41446 -53607 heller ikke fradrag i utgifter for tilhørende motytelse inntekter. Dette betyr at aktiviteten i kommunen kommer frem med riktig beløp. Rammetilskudd -85 897 -83239 -86504 I kommunens regnskap er også Polarsirkelen Andre statlige -27 175 -44106 -49245 Friluftsråd. overføringer

Andre -1 648 -2743 -311 Etter at regnskapet er avsluttet er følgende feil avdekket og skal korrigeres i 2020 overføringer regnskapet: Skatt -47 744 -48727 -40672

Sum -233016 -246887 -254811 Refusjoner knyttet til ressurskrevende tjenester er inntektsført med 650.000,- for Driftsutgifter 2019 2018 2017 mye i inntekter. Dette gir et for godt resultat, Lønnsutgifter 127 837 135 989 132091 og tilsvarende beløp skulle vært strøket i henhold til strykningsbestemmelsene i tillegg Sosiale utgifter 23 847 21 840 21914 til de strykningene som er gjort. Kjøp – inngår i 41 897 43 175 47085 kom.produksjon Korrigert netto driftsresultat i % av driftsinntekter (rentabilitet) skulle tilvarende Kjøp - erstatter 26 581 24 434 24006 vært -1,87 %, der regnskapet viser -1,58 %. kom. produksjon Overføringer 16 838 18 934 19327 Nesna kommunes regnskap for år 2019 viser et regnskapsmessig resultat på kr 0, og er Avskrivninger 11 397 11 654 11294 ikke påvirket av feil avdekket etter avlagt Fordelte utgifter -6 996 -8 434 -7255 regnskap. Sum 241 401 247 592 248462

Brutto dr. res 8 385 705 -6349 Eksterne finans - 6 705 8 503 8 883 Bruk avsetninger -6 934 -6 304 transaksjoner Avsetninger 3 240 7 859 Motpost -11 397 -11 654 -11294 Mindreforbruk 0 0 avskrivninger Netto driftsresultat 3 693 -2 446 -8760 Driftsregnskapet for år 2019 viser at Nesna kommune har et regnskapsresultat på kr 0. Bruk avsetninger - 6 934 -12 269 -3467 Det er gjort strykninger på ca kr 4 100 000. Avsetninger 3 240 14 715 9813 Mindreforbruk 0 0 -2414

Driftsregnskap: Driftsinntekter 2019 RB 2019 NOEN NØKKELTALL:

Brukerbetalinger - 5 425 -5 036 RENTABILITET Andre salgs- og -18 186 -16 278 Netto resultatgrad. Viser oss hvor mye vi har leieinntekter igjen i prosent av driftsinntektene til sparing samt til egenkapital ved nyinvesteringer. For å Overfør m/ krav til -46 940 - 31 162 sikre nødvendig handlefrihet fremover bør motytelse resultatgrad være minst 1,75. Rammetilskudd -85 897 -90 826 Andre statlige -27 175 -27 281 2015 2016 2017 2018 2019 overføringer -0,09 2,30 3,44 0,99 -1,58 Andre overføringer -1 648 -46 Tallet gir indikasjoner på en kommunes handlefrihet over tid. Gir grunnlag for Skatt -47 744 -41 142 avsetning til fond, reserver og egenkapital ved Sum -233016 -211 771 investeringer

Driftsutgifter 2019 RB 2019

Lønnsutgifter 127 837 108 644 Sosiale utgifter 23 847 23 314 Kjøp - inngår i 41 897 30 379 kom.produksjon Kjøp - erstatter 26 581 26 250 kom. produksjon Overføringer 16 838 13 515 Avskrivninger 11 397 11 563 Fordelte utgifter -6 996 -6 084

Sum 241 401 207 581 Brutto dr. res 8 385 -4 190

Eksterne -6 705 -1 867 finanstransaksjoner Motpost -11 397 -11563 avskrivninger

Netto driftsresultat 3 693 -1 555 10

UTVIKLING AV DRIFTSINNTEKTER OG LÅNEGJELD I PERIODEN 2015-2019

Kommentarer:

Driftsregnskapet for Nesna kommune viser et regnskapsmessig resultat på kr 0.

Driftsinntektene er på kr 233 016 000,- . SKATTE OG RAMMEFINANSIERINGSGRAD De største budsjettavvikene finner vi i salgs- Viser oss hvor stor andel av driftsutgiftene og leieinntekter (1,9 mill), overføringer med som dekkes av skatt og rammetilskudd fra krav til motytelse (15,7 mill), skatt (6,6 mill) og staten. rammetilskudd (-5 mill). Driftsutgiftene er på kr 241 401 000,-. 2015 2016 2017 2018 2019 De største budsjettavvikene finner vi i lønn (19 47,30 48,05 51,18 53,29 55,36 mill), kjøp som inngår i kommunens egenproduksjon (11,5 mill) og overføringer til Desto lavere skatt og rammetilskuddsgraden andre (3,3 mill). er, jo mer er kommunen avhengig av andre inntekter. Finansposter

Finansutgifter: Avsetninger til bundne fond er større enn budsjettert. Avsatt til disposisjonsfond er mindre enn budsjettert grunnet strykninger for å oppnå balanse. Noe mindre renteutgifter enn budsjettert.

Finansinntekter: Bruk av fond er om lag som budsjettert, renteinntekter og utbytte er noe høyere enn budsjettert.

SOLIDITET Netto rente og avdragsbelastning. Viser hvor stor andel av driftsinntektene som brukes til å dekke renter og avdrag.

2015 2016 2017 2018 2019

5,06 4,59 4,47 4,48 5,03

Investeringsregnskap: Balansen: Inntekter R2019 RB2019 Salg driftsmidler 0 0 Eiendeler 2019 2018 Overføringer 0 0 Anleggsmidler 598 638 556 716 Komp. mva. -8 329 -12 126 Fast eiendom 270 355 239 568 Andre overføringer 0 0 Utstyr, maskiner 3 365 4 072 Renteinnt./utbytte -183 -250 Utlån 27 180 26 927 Sum inntekter -8 512 -12 376 Aksjer og andeler 21 425 20 823 Kjøp - inngår i 31 693 55 352 Pensjonsmidler 276 315 265 324 kom.produksjon Omløpsmidler 86 096 69 986 Lønn 317 305 Korts. Fordringer 23 512 18 311 Overføringer 10 458 12 208 Premieavvik 3 581 3 643 Renteutgifter/omk. 629 0 Kasse/bank 59 003 48 032 Sum utgifter 43097 67865 Sum eiendeler 684 734 626 703 Avdrag lån 1 269 1 350 Egenkap. og gjeld 2019 2018 Utlån 3 010 4000 Egenkapital -134 908 -137 167 Kjøp aksjer 601 730 Disposisjonsfond -10 787 -15 810 Avs. ub investf. 7 493 1 280 Bundne driftsfond -12 041 -10 712 Avs.bundne investf 0 0 Ubundne inv. fond -12 769 -6 260 Sum finanstraksj. 12 373 7 360 Bundne inv. fond -583 -853 Sum finansbeh. 46 958 62 849 Regn. mindreforbr. 0 0 Bruk av lån -42 896 -57 175 Udisp. inv. regnskap 0 0 Salg av aksjer 0 0 Endringer 1 760 1 760 Mott avdrag lån -2 809 -2 380 Kapitalkonto 100 488 105 294 Bruk av tidl. ov. 0 0 Gjeld Overf. fra drift 0 0 Langsiktig gjeld -508 644 -455681 Bruk av disp.fond 0 -450 Pensjonsforplikt -315 093 -301473 Bruk av ub. invfond -984 -2 844 Andre lån - 193 551 -154208 Bruk av bu. fond -270 0 Kortsiktig gjeld -41 183 -33853 Sum finansiering -46 958 -62 849 Kassakredittlån 0 0 Udekket/ udisp. 0 0 Andre kort gjeld -41 183 -33845 Premieavvik 0 -8 Investeringene i 2019 i Nesna kommune har i Sum EK og gjeld -684 734 -626 703 hovedsak dreiet seg om følgende:

Brannbil: Kr 122 000

Nytt sykehjem: Kr 39 041 000 V/A sykehjem: Kr 1 274 000 Kirken: Kr 2 046 000 12

KOMMUNENS NOEN NØKKELTALL FOND

LIKVIDITET Viser hvordan omløpsmidlene er i forhold til kortsiktig gjeld. Denne bør være større enn 2.

2015 2016 2017 2018 2019 2,09 2,00 2,60 2,07 2,09

ARBEIDSKAPITALGRAD Viser arbeidskapitalen i forhold til sum driftsinntekter eksklusive renter.

2015 2016 2017 2018 2019 13,10 12,20 17,70 14,64 19,27

For at likviditeten skal betraktes som tilfredsstillende bør den være større enn 15.

LANGSIKTIG GJELD PR INNBYGGER

2015 2016 2017 2018 2019 KOMMUNENS LÅNEGJELD

239963 239787 255293 253700 288838

Med utgangspunkt i 1761 innbyggere (per 1.1.20) har vi en brutto langsiktig gjeld pr innbygger på kr 288 838,- inkludert pensjonsforpliktelser. Ser vi bort fra pensjonsforpliktelsen er brutto lånegjeld pr innbygger kr 109 910,-.

Rådmannen har 9 virksomhetsledere, to kapittel tre: rådgivere, samt økonomi- og personalsjef organisert som to-nivå-styring. Disse er organisert i fem sektorer: VIRKSOMHETS- OMRÅDENE - Oppvekst og Kultur o Barnehage Driftsregnskap o Barnevern o Musikk/kultur o Skole og SFO Virksomhet R2019 RB2019 Avvik - Helse og Omsorg Politisk 2 279 2 232 -47 o Helse o Hjemmetjeneste Hovedadm. 7 104 6 917 -187 o MTT Servicetorget. 1 194 1 232 38 o NAV kommune Økonomiavd. 2 925 4 585 1 660 o Sykehjem - Bosetting og Mottak Administrasj. 13 501 14 966 1 465 - Plan og Utvikling og Politikk - Administrasjon Adm. OppKul 15 410 14 829 -581

Barnevern 5 748 5 281 -467 Skole/sfo 19 595 16 145 -3 450 Barnehage/sfo 6 572 5 251 -1 321 Bibliotek 545 564 19 Musikk/kultur 1 217 1 340 123 Oppvekst og 49 087 43 410 -5 677 Kultur Adm. HelOms 1 905 1 840 -65 Helse 7 729 6 729 -1 000 Sykehjem 20 789 16 753 -4 036 Hjemmetj. 16 640 11 899 -4 741 MTT 19 119 16 954 -2 165 NAV kom. 2 749 2 579 -170 Helse og 68 930 56 754 -12176

Omsorg Bosetting og -7 640 -5 871 1 769 Netto driftsutgifter pr sektor (i 1000 kr):

Mottak 2016 2017 2018 2019 Plan og 9 939 6 138 -3 801 Politisk 2134 2182 2218 2279 Utvikling Administrasjon 12433 12240 12737 11223 Bosetting og Inntekter -133817 -115397 18420 Mottak -5804 -13152 -9205 -7640 Mindreforbr. 0 0 0 Oppvekst /Kultur 47938 49047 51079 49087 Helse/Omsorg 56742 59655 65238 68930

Plan/Utvikling 6518 6755 7240 9939 Totalt har hovedadministrasjonen noe mindreforbruk. Spesielt gjelder dette Sektor: fellestjenesten hvor beregning av pensjonstrekk er gjort som er belastet i de enkelte sektorer. Noe mindre utgifter til Politikk og kontorrekvisita, forsikringer. Øvrige administrasjon virksomhetene i administrasjonen er i balanse.

Ressursinnsats POLITISK STYRING Stillinger 2019 Beskrivelse Rådmann 1,0 Skal behandle de saker som er utredet fra Personalsjef 1,0 administrasjonen og andre saker som trenger folkevalgt behandling. Enhver sak som er av Næringsutvikler 1,0 uvanlig art eller av prinsipiell betydning skal IKT 2,0 behandles av folkevalgt organ. Økonomiavd. 4,85

Økonomi Servicetorget 2,8 Et lite merforbruk i 2019, skyldes i hovedsak Sum 12,65 valget. Sykefravær: for administrasjonen er i 2019 på Fokusområde 9,97 %.

Det utføres mange arbeidsoppgaver som Fokusområder vanskelig lar seg tallfeste eller måles på noen Servicetorget har fokus på videreutvikling av måte. Det avholdes møter i kommunestyret, systemer samt ivaretakelse av formannskapet, administrasjonsutvalget, saksbehandleroppgaver. Opplæring og eldreråd, ungdomsråd, råd for personer med brukerstøtte har vært prioriterte oppgaver funksjonsnedsettelse og kontrollutvalg. I samtidig som det utredes for flere digitale tillegg gjennomføres det møter i andre løsninger og integrasjoner på tvers av utvalg/arbeidsgrupper. fagsystemer. Økonomiavdelingen drifter et ADMINISTRASJONEN digitaliseringsprosjekt hvor hovedjobben er å få flere fagsystemer integrert med hverandre, Beskrivelse og hvor manuelle og papirbaserte prosesser Består av: rådmann. personalsjef, ikt, skal digitaliseres og automatiseres. Fra mars økonomiavdeling, servicetorg og samfunns- og 2019 er det engasjert en prosjektleder til å næringsutvikler. ivareta jobben.

Arbeidet består av utredning og tilrettelegging Utfordringer for de folkevalgte organer, iverksette deres Administrasjonen som helhet står i prosesser vedtak, bidra til samfunnsutvikling, forvalte hvor videreutvikling av nye digitale løsninger offentlig regelverk, yte tjenester til borgerne står i fokuks. Kommunal- og og internt i organisasjonen. Har interne moderniseringsdepartementet har stort fokus oppgaver som post/arkiv, økonomi/lønn, IKT, på at kommunen skal tilby flere digitale overordnet personalarbeid, digitaliserings- og løsninger på alle nivå, og dette er et område utviklingsarbeid og politisk sekretæriat. som prioriteres høyt. Dette krever kompetanseheving innenfor tekniske Økonomisk resultat løsninger/systemer og innsats i forhold til å etablere nye rutiner og prosedyrer for å

15 imøtekomme kravene om digitale tjenester. Sum 35,0 34,6 31,83 33,94 30,8 Fokus på videreutvikling av eksisterende systemer og innføring av nye digitale løsninger Fokusområder vil prioriteres høyt i perioden fremover. Skoleutvikling I 2019 har skolen fortsatt hatt et stort fokus på digitalisering. Digitaliseringsprosjektet vi Sektor: innledet i 2018 er formelt avsluttet, men en Oppvekst og kultur del arbeid gjenstår. Skolen er styrket jfr. ny personvernlovgiving. Ansatte, elever og KULTUR foreldre begynner å bli godt kjent med bruken av de nye systemene, eksempelvis Office 365 Nesna kommune er stolte over å ha et aktivt og Visma Flyt Skole. I tiden fremover vil vi kulturliv. Budsjettet for støtte til fortsatt ha et behov for å styrke arbeidet med kulturfremmende tiltak har gått ned, men digitalt verktøy på flere områder, spesielt inn kommunen bidrar til at organisasjoner og lag imot undervisningsmetodikken. kan arbeide med eller stimulere kulturlivet i kommunen. Samtidig rekker vi en stor takk til Nesna skole er heldige som har to frivillige lag, foreninger og enkeltpersoner som ressurslærere innenfor emnet fysisk aktiv legger ned en fantastisk innsats. Vi gratulerer læring. Arbeidet med en fysisk aktiv «TeaterZahl»» med kulturprisen for 2019. skolehverdag arbeides frem gjennom økt fokus på alternativ undervisning og kursing av SKOLE og SFO egne ansatte.

Beskrivelse Nye læreplaner står for døren, og vil tre i kraft Nesna skole hadde 207 elever pr. 21.02.20 01.08.20. Vi er allerede begynt planleggingen (nedgang fra fjorårets 215 stk.). 5 av disse av denne implementeringen. Temabasert elevene har skolegang på avd. Tomma 1,5 dag undervisning innenfor livsmestring, demokrati i uka (1 – 4. kl.). Alle elevene er tilknyttet og bærekraftig utvikling er nytt. Tverrfaglighet kontaktlærere på avd. Nesna. SFO ble fra og temaarbeid på tvers av fagområder er også oppstarten av nytt skoleår av tilbudt i Nesna nye tilskudd i de nye læreplanene. barnehage, og man har som mål å fortsette en slik organisering. Bemanning

Skolen foretok kun deler av vedtatte Økonomi nedbemanning i 2019. Derav overforbruket. Skolen hadde i fjor et merforbruk på 3,45 mill. Fra høsten overtok Nesna kommunale Fjorårets driftsbudsjett var meget stramt, og barnehage SFO- tilbudet, noe som har fungert man lyktes derfor ikke med å ta ned så mye meget godt. som 6,6 årsverk. I tillegg kom økte strømutgifter på om lag 0,5 mill. Lærerkompetanse

Skolen sysselsetter i hovedsak kompetente

lærere. De nye kompetansekravene for 2025

gjør at vi likevel kan møte på utfordringer

spesielt opp imot undervisning i basisfag på

ungdomstrinnet, men også innenfor Ressursinnsats begynneropplæring i barneskolen og Stillinger 2015/ 2016/ 2017/ 2018/ 2019/ profesjonsfaglig digital kompetanse på alle 2016 2017 2018 2019 2020 trinn. I 2019 var det to lærere som tok Admin 2 2 2 videreutdanning innenfor relevante Lærere 26,4 26,5 22,48 fagområder, men for tiden fremover er det et Assistent 7,4 6,9 6,45 stort behov for at flere vurderer SFO 1,2 1,2 0,9 videreutdanning.

Elevtrivsel Elevundersøkelsen viser at elevene trives godt BARNEHAGE på skolen, og det er forholdsvis lite mobbing. Beskrivelse Noe økende bekymringer rettet mot elevers Nesna barnehage driver barnehage for barn psykiske velvære, spesielt i ungdomstrinnet. fra 0-6 år. Fra og med august 2019 driver Dette følges tett opp gjennom tiltaksteam for barnehagen skolefritidsordninga for 1. – 4. barn og unge. klasse på Nesna og Tomma. Nesna barnehage har 60 (+ 12) plasser til Spesialundervisning disposisjon for barn mellom 0 og 6 år. Det skal Vi har fortsatt en forholdsvis høy andel elever være minst 12 plasser for barn under 3 år. som mottar spesialundervisning. PPT har Barnehagen har 4 hovedbaser, hvorav en er iverksatt et prosjekt for utvikling av system- lokalisert på Tomma Oppvekstsenter. rettede tiltak med målsetting å redusere Barnehagens uteområder er store med gode økningen i antall henvisninger. På grunn av at lekemuligheter. Åpningstid er kl.07:45 – 16:30. andelen elever som har krav på Ved behov kan barnehagen holde åpent fra kl. spesialundervisning ved skolen er høyt (ca. 18 06:00 – 17:00. %), ser man fortløpende på mulighetene for Barnehagen er godkjent som helsefremmende en annen organiseringsform her. Det er av den barnehage og trafikksikker barnehage. grunn et tett samarbeid mellom skoleledelsen, ppt og lærere med kompetanse innenfor Økonomi spesialpedagogikk. Total drift viser et merforbruk på kr. 1.320.000,-. Årsak er for en stor del en fiktiv Utfordringer inntektspost på 1,6 million, som skulle spares Høsten 2017 kom det en lovendring innenfor inn for å balansere gitt ramme. Dette har vi Oppll. § 9 A som skal sikre at elevens ikke klart å gjennomføre. Lønnspostene har et psykososiale miljø ivaretas på en bedre måte. mindreforbruk på kr 776.000. De fleste andre Våre erfaringer er at denne lovendringen har utgiftsposter til drift har også mindreforbruk. ført til et betydelig merarbeid jfr. En uventet utgift, er oppretting av feilføring dokumentering og saksbehandling, noe som fra 2018, dette utgjør kr 94.245. Utgifter til igjen bidrar til å frata ledelsen og de ansatte renholdstjenester er økt, og ble kr 131.000 muligheten å drive skoleutvikling. over budsjett. Inntekt fra brukerbetaling er kr 274.000 En utfordring som synes i økende grad er bruk mindre enn forventet. Årsaken til dette er av tid til drift og «brannslukking». Dette lavere barnetall, samt redusert gjelder både ledelsen og de ansatte. Et stort foreldrebetaling etter sentrale føringer. Dette savn i den forbindelse er tilstrekkelig ressurs utgjør i 2019 kr 182.000,-. på teknisk support. Ny digital skolehverdag krever nytt digitalt utstyr som til enhver tid Ressurser fungerer. Det samme gjelder rammevilkårene Grunnbemanning er 10,92 stillinger, fordelt som tilgang til stabilt nettverk, skrivertilgang, med 8,12 stillinger i barnehage, 1,8 stilling i maskinoppsett og klargjøring til nytt skoleår. SFO, og 1 leder. Skoleledelsen har tatt på seg noen av de sentrale oppgavene innenfor enkel support av Stillinger 2017 2018 2019 elevmaskiner og vedlikehold av nødvendig Leder 1,0 1,0 1,0 programvare og den pedagogiske IKT- bruken, Barnehagelærere 5,5 5,8 4,5 + men savner sårt egen ressurs som kunne 1 hjulpet oss å få kontroll på disse Ass./fagarbeidere 5,4 5,07 3,62 utfordringene. + 0,8 Sum 11,9 11,87 10,92 Sykefravær Nesna barne- og ungdomsskole 10 %. Fokusområder

Kompetanse og kompetanseheving: av bygninger, og utvikling av uteområder, Den totale kompetansen er høy, og andelen av både på Tomma og Nesna. de ansatte med høgskoleutdanning er over 50 %. Barnehagen har spesialkompetanse innen MUSIKK- OG KULTURSKOLEN friluftsliv, idrett, livredning, veiledning, spesialpedagogikk, flerkulturelt, IKT med mer. Beskrivelse Barnehagen arbeider kontinuerlig med intern Musikk- og kulturskolen holder til i eldre, men kompetanseheving innen aktuelle områder. I hensiktsmessige lokaler på området til Nesna 2019 har vi spesielt videreført arbeidet med skole. «Språkløyper», i sammenheng med prosjektet «Språkkommune Nesna». Musikk- og kulturskolen gir instrumentalopplæring til et 50-talls elever – Produksjon dels individuelt, dels i gruppe – samt barnekor Barnehagene har hatt lavere søkertall i 2019 på rundt 25 barn. Disse elevene har større enn tidligere år. I desember hadde elevkonserter hvert år som er åpen for barnehagen totalt 33 barn, som fylte 41 publikum. plasser. I tillegg hadde vi 28 barn i SFO. Musikk- og kulturskolen har ansvar for HMS og internkontroll: musikkbarnehage for 30-40 barn i to Barnehagen har et fungerende system for barnehager (Nesna barnehage og Rødstua), internkontroll, av fysisk miljø og psykososialt hvorav en gruppe med babysang i samarbeid arbeidsmiljø: Det psykososiale arbeidsmiljøet med helsestasjonen. er godt. Dette undersøkes jevnlig, og er alltid i Musikk- og kulturskolen selger tjeneste til fokus. Sykefraværet har siste år gått fra 5,73 % Nesna skole i musikk for 5.-10. klasse, ca. 120 til 3,2 % på Nesna, og på Tomma har vi en elever fordelt på 9 uketimer. I tillegg en liten økning fra 0,23 % til 1,04 % sykefravær. voksenopplæringsgruppe på 3 i musikk. Skolen Dette må vi si oss svært fornøyd med. kjøper også musikertjenester i forbindelse med den kulturelle skolesekken. Mannskoret Vi mener at barnehagens pedagogiske og kjøper dirigenttjenester fra Musikk- og kvalitetsmessige mål er nådd. Vi har gode kulturskolen. Eventuell overskytende kapasitet tilbakemeldinger fra foreldrene, og mener vi har vært brukt til utleie til kor, oppstart av har en høy grad av brukertilpasning, prosjekter eller andre oppdrag. fleksibilitet og service. Det ble gjennomført Distriktsmusikertjenesten (Trio Nesna) har tre brukerundersøkelse i november/desember prioriterte hovedområder: eldre, barn og 2019. Vi oppnådde da en grad av tilfredshet lokalsamfunnet. på 4,9, hvor toppkarakter var 5. Totalbildet i Distriktsmusikerne prioriterer konsertprogram undersøkelsen er vi svært fornøyde med, da vi med spesielt henblikk på eldre, blant annet fikk forbedret resultat på alle områder i under 11-kaffen på Seljeheimen i menighetens undersøkelsen. regi. Videre bidrag ved skolens arrangementer I 2019 ble barnehagen malt utvendig, med til jul, ved samlingsstunder og ulike stor dugnadsinnsats fra foreldrene, i tillegg til oppsetninger. Endelig arrangerer, produserer kommunens folk og våre ansatte. Vi fikk også og utfører musikerne konserter og malt opp flere rom innvendig, med egne spilleoppdrag for åpne eller lukkede krefter. arrangementer på Nesna, enkeltvis og i gruppe. Utfordringer Musikerne deltar også som solister og Nesna barnehage arbeider kontinuerlig for å ensemblemedlemmer i interkommunale være en lærende virksomhet, og utvikle og prosjekter, spesielt kan nevnes Helgeland forbedre vår kvalitet. Vi har stadig fokus på barokkensemble i samarbeid med Rana. endring og omstilling, i et konkurranseutsatt marked. Det er et stort behov for vedlikehold

Året som gikk har vært preget av at nye Fokusområder sangere. De to som har vært ansatt i år (ei på Mediebestanden består per 31.12.2019 av våren og en ny på høsten) er begge 16019 enheter (bøker, lydbøker, filmer, osv. – nyutdannete med kreative vyer og innspill. bestand av e-bøker og e-lydbøker er ikke Det har gjort at trioen har fått utviklet seg i til inkludert). Totalt utlån er på ca. 4930 enheter dels nye musikalske landskap. Dette oppleves – utlån av e-medier er ikke inkludert. Antall som spennende og bra. Ny stemmetype utlån har gått ned ca. 10%. En del utlån, særlig (bariton), nytt repertoar og nye rutiner gjør barnebøker og filmer, blir ikke talt i arbeidsdagen mer krevende og utfordrende. statistikken på grunn at de blir tatt uten å

Bygningen preges av behov for vedlikehold og registrere dem. reparasjon. Et godt samarbeid med teknisk gir Bokåret 2019 ble gjennomført med samarbeid stadig bedre forhold, men det er kontinuerlige på kryss og tvers av viksomhetsgrenser. utfordringer, utvendig så vel som innvendig. Formålet at biblioteket skal være en

møteplass og sosial arena har vært styrket Ressurser Nesna Musikk- og Kulturskole har 3 årsverk. mye i år. Besøk av flere forfattere og andre Sykefraværet i 2019 var på 0 %. Kan være noe profesjonelle aktører – Sumaya Jirde Ali, Berit underrapportert. Oksfjellelv, Hallvard Kjellen, Tore Strand Olsen, Anneli Klepp, Benny Sætermo, Snorre Økonomi Magnus Sivertsen, Marius Abrahamsen, Mindreforbruk på kr 123 000. Henning Howlid Wærp og Gro Dahle. Biblioteket har vært med på prosjektene – Utfordringer «Integrering – Hvilken vei?» og «LitteraTUR –  Kontinuerlig behov for vedlikehold (tak, hele nordland leser» i samarbeid med sanitærforhold, ventilasjon). Nordland fylkesbibliotek.  Mangel på faglig leder gir minimalt med faglig utvikling. Underskudd på planer og Vi avsluttet markeringen av Bokåret med en for lite tid til faglig påfyll. Utvikling og litteraturfestival - «Litteraturfest Nesna», og opplæring skjer, men mer ad hoc enn utstilling av Pepperkakebyen med bøkenes planmessig. verden som tema.  Kommunen bør implementere den nye fagplanen for kulturskoler. Uklart hvordan I tillegg er biblioteket med på Digihjelp dette skal løses med nåværende ressurser. prosjektet, hvor vi tilbyr digital veiledning til Skolen har derfor søkt om alle innbyggere i kommunen en tirsdag i veiledningstjeneste fra Norsk måneden. Musikkskoleråd for neste år. Lesestunder for barn, lesekampanjen «Sommerles» og «LitteraTUR_Nesna: Les deg BIBLIOTEK til topps», håndarbeidskvelder og Beskrivelse skaperverksteder har også vært en del av våre Folkebibliotek skal fremme opplysning, aktiviteter dette året. utdanning og annen kulturell virksomhet Vi fortsetter også med vår leseombudordning gjennom informasjonsformidling, og ved å som tilbys til beboere i Nesna sykehjem, og stille bøker og annet egnet materiale gratis til med tilbudet «Hund hjelper barn å lese». disposisjon for alle som bor i kommunen. Hunden Vesla og dens matmor besøker også Bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne beboere på sykehjemmet, Nesnatunet og legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Havnetunet en gang i uka. Folkebibliotek skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og I år har biblioteket hatt som debatt. samarbeidspartnere: Skjærgårdsbiblioteket, Nordland fylkesbibliotek, Helgelands museum 19 avd. Nesna, Servicetorget, Polarsirkel er ferdig med sitt arrangement. friluftsråd, Nesna turlag, Folkehelse Frivilligsentralen arrangerer «Data-kafe» en koordinator, Nesna kystlag, Nesna Hagelag, gang i måneden, dette er et samarbeid med Nord universitet, KVN, Aurora Livescene, biblioteket og servicetorget. Frivilligsentralen Folkeakademiet Nesna, og Spare Bank 1 Nord- har tilbud om ledsager (følge til lege, tannlege Norge. osv.), så hjemmetjenesten og Nesnatunet benytter seg av dette. Vi har også en Ressurser kioskvogn som en av våre frivillige en gang i Antall årsverk er 0,7. Sykefravær er 0 % uken er på sykehjemmet og Nesnatunet med. Dette er populært blant beboerne der. Økonomi Frivilligsentralen deler hvert år ut Ildsjelprisen, Økonomien er i balanse. som går til noen som har utmerket seg innen frivillig arbeid. Frivilligsentralen har også et Utfordringer samarbeid med NAV, der Frivilligsentralen er Vi er et kombinasjonsbibliotek (skole- og behjelpelig når det aktivitetsplikt. folkebibliotek) som må betjene to type brukere med samme budsjett. I 2019 har Frivilligsentralen jobbet med å få starte opp BUA her på Nesna. BUA er et Lage og forankre en kommunal plan for konsept der man kan låne sport og fritidsutstyr gratis (som et bibliotek for skolebibliotek, og en egen bibliotekplan. fritidsutstyr). Nesna er en språkkommune i sammenheng med Språkløyper. Det betyr at det må gjøres Utfordringen for Frivilligsentralen kan noen et utviklingsarbeid knyttet til språk, lesing og ganger være å få tak i nok frivillige. skriving. Utvikling av skolebibliotek står Frivilligsentralen har 0,89 årsverk. sentralt i denne satsingen i kommunen.

Øke digitalkompetansen til å drive Digihjelp- BARNEVERN prosjektet, og andre områder på grunn av Beskrivelse utvikling av digitale medier. Barneverntjenesten har 12 barn som bor i fosterhjem. I tillegg er det er 11 barn fra Finne en løsning til dørlåsens system, og andre kommuner som bor i Nesna kommune hemsen på biblioteket. og som vi har tilsynsansvar for. Barnevernet behandlet 20 nye meldinger i Biblioteket må fortsette å ha stabile og 2019, 14 av disse gikk til undersøkelse. Om lag brukertilpassede åpningstider i tråd med halvparten av undersøkelsene ble konkludert bemanning. med hjelpetiltak. Antall barn som mottar hjelpetiltak er nå redusert og vi har avsluttet FRIVILLIGSENTRALEN noen av sakene ved årsskiftet da tiltakene har hatt god virkning. Nesna Frivilligsentral ønsker å legge til rette Vi har hatt en akuttsak i 2019, der vi iverksatte for frivilligheten blant innbyggerne i Nesna. en familieplassering. Frivilligsentralen skal være et sted å ta kontakt Træna kommune inngikk interkommunalt om noen ønsker hjelp til noe, eller om noen samarbeid med Nesna som vertskomme ønsker å hjelpe. Være en lokal forankret sommeren 2019. Bemanningsressursen utgjør møteplass ut fra lokale forutsetninger og 50% stiling (barnevernledelse, saksbehandling behov. Om man ikke ønsker å hjelpe, eller og tiltak) og inngår i barneverntjenestens behøver hjelp, så er man selvfølgelig team her på Nesna. velkommen til å delta i den sosiale biten. Økonomi Frivilligsentralen har sitt kontor på «Vårres Plass», og disponerer lokalene der etter at LPP 20

Årsregnskapet viser at barneverntjenesten har Renhold 5,14 et merforbruk på kr 467 000,-. Sum 18,34

Ressurser  Voksenopplæringa har ikke gjennomført nedbemanning da fravær uten å ta inn vikar har Stillinger/ årsverk: oppfylt behovet for redusert kostnad. Stillinger 2015 2016 2017 2018 2019 Leder 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Sykefravær Saksbeh. 3,0 3,0 2,0 2,0 1,0 Sykefravær 2019 Tiltak 1,0 Træna 0,5 VOX 22,4% Sum 4,0 4,0 3,0 3,0 3,5 Bosetting 1,2%

Utfordringer Renhold 18,7% Det er verdt å merke seg at den nasjonale kvalitets- og strukturreformen i barnevernet Det meste er langtidssykemeldte. gir økonomiske og administrative konsekvenser for barneverntjenestene, både i Utfordringer Træna- og i Nesna kommune. Reformen må IMDI har ikke anmodet oss om bosetting av flyktninger i 2020. I 2019 ble resultat ca 50 % avstemmes i forhold til rammevilkårene og det av de som avslutta introprogrammet gikk ut i er viktig at vi er godt forberedt på det. jobb, vgs eller høyere utdanning. Dette er et godt resultat. Sektor: Bosetting og Mottak Sektoren er fortsatt under nedbemanning og skal ned til 8,14 årsverk i løpet av første halvår 2020. Pr 01.08 reduseres voksenopplæringa Beskrivelse til ca 3,60 årsverk og overføres Nesna Skole I 2019 ble vi ikke anmodet om bosetting. Likevel har vi bosatt en familie. Pr utgangen av 2019 har vi oppfølgingsansvar for 77 Stillinger 2020 personer, 16 elever tar grunnskolen for VOX  4,20 voksne og ?? tar norsk med Bosetting 3,00 samfunnskunnskap. I renholdsavdelinga har vi rydda litt i Renhold 5,14 tilsettingsforhold og stillinger. Sum 12,34

 Voksenopplæringa overføres Økonomi Nesna Skole fra 01.08.2020 Avvik 2019 på ca kr 1.100.000.-

Overskuddet skyldes tilskudd som ikke var Etter at nye havnetunet åpner skal vi ha en regnskapsført i 2018 og lavere utbetaling til gjennomgang av oppgaver og ressurs i livsopphold enn planlagt. renholdsavdelinga.

Ressurser Bosetting og mottak har etter nedbemanning i 2019 18,34 faste årsverk:

Stillinger 2019 VOX 6,2* Bosetting 7,0

Sektor: Ressurser 2 fastleger, 1 turnuslegestilling og 2 Helse og Omsorg helsesekretærer.

Fokusområde 2019 HELSETJENESTEN Ordinær drift. Gjennomføring av opparbeidet HELSESTASJONEN permisjon for legene – utdanningspermisjon.

Beskrivelse Forskriften gjelder Økonomi helsefremmende og forebyggende arbeid: Merforbruk på 1,1 millioner i 2019. Skyldes i hovedsak overforbruk på lønn og  Innen kommunens helsestasjon for vikartjenester. barn og ungdom

 For gravide som går til Utfordringer 2020 svangerskapskontroll Innflytting i nytt helsehus høsten 2020. Utredning av konsekvenser av ny  Helsetjeneste i grunnskoler og akuttforskrift. videregående skoler Ressurser PSYKISK HELSEVERN 20% jordmorstilling som kjøpes av Helgelandssykehuset. 2 Helsesøsterstillinger. Kommunens ansvar for å tilby nødvendige og forsvarlige helseog omsorgstjenester Fokusområde 2019 omfatter alle pasientgrupper. For å Styrking av skolehelsetjenesten.. understreke kommunens ansvar overfor Opprettholdelse av helsestasjon for ungdom. personer med psykisk sykdom og rusmiddelproblem, ble disse bruker- og Resultater 2019 pasientgruppene særskilt nevnt i ny lov om Oppfylling av krav til økt skolehelsetilbud. kommunale helseog omsorgstjenester. Gjennomført oppfølging av immigranter. Tilbud til gravide og oppfølging av nyfødte. Ressurser 1 stilling voksenpsykiatri Økonomi: Mindreforbruk på kr 150 000,- 1 stilling barne- og ungdomspsykiatri frem til mai 2020. Utfordringer 2020 Fortsatt fokus på styrkning av Fokusområde 2019 skolehelsetjenesten. Fortsetter samarbeid Fokusområdet 2019 har vært å sikre tilbudet barnevern, oppvekst og helse i tiltaksteam for til barn- og unge (aldersgruppen 0 -18 år) når barn og unge. Utrede samarbeidsformer når stillingen innen barne- og ungdomspsykiatri legetjenesten flytter inn i nytt helsehus. faller bort. Oppfølging av ulike pasientgrupper som LEGETJENESTEN trenger langvarig oppfølging. Samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Forskrift om fastlegeordning i kommunene Økonomi Skal sikre befolkningen øyeblikkelig hjelp hele Merforbruk på kr 700 000,- skyldes at døgnet. Kommunal legevakt er en integrert nedbemanning ikke ble gjennomført i 2019. del av allmennlegetjenesten. Fastlegen har ansvar for allmennlegetilbudet til personer på Utfordringer 2020 sin liste, herunder øyeblikkelig hjelp til disse Tilrettelegging av oppfølging av på dagtid. langtidsbrukere. Dette er særdeles

utfordrende pga. fravær av

dagsenter/arbeidsmarkedsbedrift. Økt 22 samhandling med øvrige tjenesteytende enheter i Nesna kommune (Hjemmetjeneste, Utfordringer 2020 MTT og legetjeneste). Økt aktivitet overfor Utrede videre hvilken organisatorisk eksterne samarbeidspartnere (2. linje og 3. tilknytning fysioterapi skal ha i Nesna linje tjenester). kommune. Finne samarbeidsformer som sikrer Utrede videre hvilken organisatorisk ivaretakelse av rehabilitering, tilknytning psykisk helse skal ha i Nesna hverdagsrehabilitering og folkehelsearbeid. kommune. Sikre god overføring og oppfølging av pasienter fra psykiske helse, barn og unge til NESNA SYKEHJEM andre tjenester i kommunen. Organisert som 2 avdelinger. Somatisk ERGOTERAPI avdeling med 18 plasser for langtids-kortids- og avlastningsopphold, og skjermet avdeling Forskrift om habilitering og rehabilitering med 4 plasser tilpasset personer med demens. § 9.Hjelpemidler og ergonomiske tiltak Kommunen skal sørge for formidling av Økonomi nødvendige hjelpemidler og for å tilrettelegge Det har vært merforbruk på de fleste postene miljøet rundt den enkelte. Kommunen skal i budsjettet, grunnet at det var forventet en vurdere hjelpemidler som ett av flere større nedbemanning og endring i alternative tiltak på grunnlag av pasientens og pasientantall enn vi har klart å gjennomføre. brukerens samlede behov.

Ressurser Vi reduserte bemanningen med 0,5 årsverk fra 0.6 stilling som ergoterapeut. Fra november 2018 til 2019. Tidlig i 2019 så vi behov for 2019 dekket av 0,3 stilling som ekstrahjelp utover planlagt bemanning hjelpemiddelkoordinator. grunnet flere pasienter, og varslet tidlig at det kom til å bli merforbruk grunnet dette Fokusområdet 2019 behovet. Dette fører også til økte utgifter på Formidling av nødvendige hjelpemidler og varer og tjenester, eksempelvis opplæring i bruk av hjelpemidlene. medikamenter, matvarer og annet Formidlingen omfatter hele befolkningen. forbruksmateriell. Forberedelse bla. ved utskrivning fra sykehus. Hjemmetjenestene flyttet driften sin til Økonomi sykehjemmet i mars uten at det fulgte ekstra I balanse. midler, og det har medført økte utgifter på strøm, renhold og en del forbruksmateriell. Utfordringer 2020 Formidling av nødvendige hjelpemidler og Stillinger 2018 2019 opplæring i bruk av hjelpemidlene. Formidlingen omfatter hele befolkningen. Leder 1 1 Utrede videre hvilken organisatorisk Sykepleiere 6,9 6,9 tilknytning ergoterapi og hjelpemiddelhåndtering skal ha i Nesna Helsefagarbeidere 11,6 11,0 kommune. Pleieassistenter 1,4 1,7

FYSIOTERAPI Kokk og Assistent kjøkken 2,8 2,8

Lærlinger 0,2 0 Kommunen har avtale med 2 privatpraktiserende fysioterapeuter à 40% SUM 23,9 23,4 stilling.

Fokusområde for innbyggerne. Nesnaøyene tilbys tjenester Hovedmålet er å drive faglig forsvarlig; å tilby ukentlig. pasienter en best mulig tjeneste slik at deres individuelle behov blir sett og ivaretatt. Vi Praktisk bistand (hjemmehjelp) ytes etter ønsker å tilby tjenester av god kvalitet slik at Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2,6b. Den pasientene får god pleie og omsorg, og tildeles på timebasis og har fast timesats som opplever trygghet og forutsigbarhet under vedtas årlig av kommunestyret, mens oppholdet. Vi skal arbeide innenfor lover og minstesatsen følger vederlagsforskriften. forskrifter som styrer arbeidet i sykehjem. Andre tjenester under hjemmetjenesten er Vi vil fortsette det gode samarbeidet vi har kreftsykepleier som bistår alle områder med frivillige aktører og se på muligheten for innenfor helse og omsorg. Nesnatunet å tilknytte oss flere. omsorgsbolig er en delvis bemannet omsorgsbolig beregnet på pasienter med Kompetanseutvikling utfordringer som gir dem økt behov for at Vi har fortsatt et godt samarbeid med KVN og personal er tilstede på dagtid og på kvelden. Nord universitet og har hatt helsefagarbeider- Bemannet fra 08:00-22:30 Pasientene her har elever og sykepleierstudenter i praksis. I året trygghetsalarm og betjenes av som kommer skal vi ha fokus på hjemmesykepleien ved behov utover den internundervisning for våre ansatte. bemannede perioden. Dagaktivitetstilbud for personer med demens har ikke hatt en egnet

bolig i hele 2019, men har likevel gitt tjenester Utfordringer der de har benyttet lokalmiljøet som for Vi står ovenfor et år med store endringer jf eksempel Bjørndalen samt har en tid vært overflytting til nytt sykehjem. Planlegging og lokalisert midlertidig i en av brakkene bak endring som kreves ift drift og kommunehuset. Det jobbes med å finne en risikokartlegging av overflytting samt egnet bolig. gjennomføring av flytting vil være hovedfokus i det neste året. Tjenesten hadde i 2019 ca. 87 brukere med ulike omsorgsbehov. Den største gruppa er de Sykefravær i 2019: over 80 år. Det er økt hjelpebehov med mer komplekse sykdomsbilder og utfordringer. Sykefraværet er relativt stort og er fortsatt Oppdragsmengden og tjenesten hadde i 2018 en utfordring som leder har på agendaen. mellom 700-750 faste oppdrag per uke, I 2019 Leder har vært tett på og har Er denne endret til ca. 1000 oppdrag per uke sykefraværsoppfølging på agendaen. kun i hjemmesykepleien inkludert delvis bemannet omsorgsbolig. I tillegg kommer oppdrag knyttet til trygghetsalarm som er HJEMMETJENESTEN mellom 100 og 200 i måneden samt sporadiske som oftest 1-8 oppdrag daglig. Alle Beskrivelse disse oppdragene varierer fra 15 minutter til 120 minutter. Hjemmetjenesten omfatter hjemmesykepleie, kreftsykepleier, praktisk bistand i hjemmet, delvis bemannet omsorgsbolig, dagsenter for Økonomi personer med demens, hukommelsesteam og Merforbruk på ca 4 000 000 kr. Dette skyldes BPA. vikarer fra vikarbyrå på ca kr 1 500 000, fastlønn ca 1 000 000, faste og variable tillegg Hjemmesykepleie er en tjeneste som gis etter 250 000, permisjoner 80 000, helligdagstillegg Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2, 6a. ca 90 000, lønn til vikarer 130 000, sykevikar Hjemmesykepleien tilbyr innbyggerne på 230 000, ferievikar 13 000, opplæringsvakter Nesna fastland 24 timer i døgnet, og er gratis 55 000, ekstrahjelp 570 000, overtid til faste ansatte ca 700 000 og merforbruk som skyldes 24 arbeidsmiljøundersøkelsen er på ca kr 50 000. med krevende psykiske problemstillinger der Drift av biler og billetter ca 30 000 mer enn man i flere tilfeller opplever at kompetansen budsjett. Trygghetsalarm 35 000 mer, telefon ikke strekker til. Arbeidsmiljøundersøkelsen 25 000 mer. Nesten alle poster jeg har funnet viser at det må satses på arbeidsmiljø, er ett merforbruk på, men noen er det også framdrift og bedre organisering av tjenesten. mindre forbruk. Samhandling og samarbeid mellom tjenestene i helse omsorg må prioriteres. Dette er noe Ressurser som det jobbes kontinuerlig med. Det er 15,96 årsverk tilknyttet virksomheten, Utfordringer fremover er rekruttering av tilsvarende 22 personer. vikarer og å beholde kompetansen vi allerede Disse er fordelt slik: hjemmesykepleie: 10,17 har i virksomheten, samt øke kompetansen til årsverk. Hjemmehjelp: 2,21 årsverk. de vi har i tjenesten. Nesnatunet, inkludert dagsenter og BPA ble lagt under hjemmetjenesten uten at hukommelsesteam: 3,58 årsverk bemanningen ble økt eller at det ble Det er ingen årsverk knyttet opp til BPA. gjortannen organisering. Dette utgjør ca 1 årsverk. Fokusområder PGA omsorgsbehovet til brukerne av tjenesten Utfordringene i 2019 har vært tettere er det siden juni vært innleid en ekstra oppfølging og hyppigere hjelp i hjemmet etter kveldsvakt. I turnus er det kun en ansatt på innførsel av samhandlingsreformen. vakt på kvelden ute i hjemmetjenesten. Det Kommunen plikter å ta imot utskrivningsklare ble ingen budsjettendring fra 2019 og vi har pasienter fra sykehus, hvis vi ikke tar imot får fortsatt den samme bemanningen, men ett vi døgnmulkt fra sykehuset. Vi har mottatt kun mye større behov. Det har økt med 250-300 en døgnmulkt. Vi opplever at pasientene oppdrag per uke i 2019 forhold til 2018. Det er skrives ut tidligere enn før og er derfor ofte i ingen tegn til at dette behovet skal reduseres. behov for mer hjelp og rehabilitering i en Det er behov for to nattevakter hver eneste periode etter hjemkomst. Vi ser fortsatt natt pga at de er inne til brukere med behov økning i antall reinnleggelser pga. at for to pleiere. Dette kan føre til pasientene skrives ut for tidlig og har dialog sykemeldinger. med sykehusene om dette. Det er ansatt en I 2019 flyttet vi ut av havnetunet og inn på det nestleder i tjenesten slik at tjenesten kan bli det gamle sykehjemmet. I det gamle bedre rustet for å imøtekomme de krav som sykehjemmet har vi for få og lite egnede stilles. Leder og nestleder er på nesten alle lokaler. I 2020 skal vi flytte inn i nytt bygg vurderingsbesøk sammen for å sikre en bedre samt kommunen er i en omorganisering som organisering. Felles internundervisning vi enda ikke vet resultatet av. Målet er bedre mellom sykehjemmet og hjemmetjenesten er i tjenester til brukerne og bedre organisering av fokus for 2020. Samt vi ser på arbeidsplan tjenesten. oppimot ny grunnturnus for å få en bedre organisering. Det er også iverksatt faste MILJØTERAPEUTISKE TJENESTER møtetidspunkter herunder personalmøte, husmøte og fagmøte. Fokusområdene som er Beskrivelse valgt er mye ut ifra Miljøterapeutiske tjenesten yter bistand til arbeidsmiljøundersøkelsen. mennesker med nedsatt funksjonsevne i Utfordringer henhold til Lov om helseog omsorgs- Leder begynte i desember 2018 og har vært tjenester. Virksomheten skal være bruker- her i ett år nå, men bemanningskabalen ser tilpasset. Den skal legge til rette for at ikke bedre ut. Oppfølging av sykefravær og tjenestemottakerne skal oppleve mestring i sykemeldte er ett viktig satsingsområde som hverdagen, og ha en opplevelse av mening og prioriteres. Økte utfordringer og etterspørsel sammenheng i livet. Med utgangspunkt i den av tjenester innenfor demensområdet og enkelte brukerens ressurser, og gis nødvendig kreftsykepleie i tillegg til et høyt antall brukere bistand ut fra funksjonsnivå og behov, samt

ønske om assistanse. Bistanden har fokus på NAV Nesna har ansvaret for Arbeids- og egenomsorg og sosiale ferdigheter. Det legges velferdsetatens tjenester i Nesna kommune. I til rette for at hver enkelt bruker opprett- forhold til kommunens ansvar skal NAV Nesna holder sine relasjoner og sitt nettverk. ivareta kommunens oppgaver i forhold til Lov om sosiale tjenester i NAV og Bostøtteloven.

Ressurser Økonomisk sosialhjelp I tillegg til ordinær drift på Nesna har Utbetaling av sosialhjelp varierer i løpet av virksomheten også i 2019 kjøpt tjenester av årets måneder og snittet i 2019 var på kr. eksterne samarbeids-partnere for to brukere. 78.891,92 (2018 = 115.009,- pr mnd). Det er et økt bistandsbehov ovenfor Vi har som mål er at de av kommunens eksisterende brukere. Det har vært både innbyggere som trenger bistand skal få en naturlig avgang og nye brukere er kommet til. type bistand som skal bringe dem nærmere ordinært arbeidsliv. Det er startet opp lovpålagt aktivitet for brukere av kommunale Økonomi tjenester. Dette gjennomføres i regi av Etter regnskapet var avlagt ble det oppdaget Frivillighetssentralen. Vi er kommet i gang en feilberegning i tilskudd for ressurskrevende men det er for tidlig å se resultater enda. tjenester. Dette medfører at det er Nesna kommune har ikke rus- eller inntektsført 650 000 kr for mye i 2019. Dette sosialtjeneste, og dette medfører ekstraarbeid må tas inn som reduserte inntekter i 2020. for NAV-kontoret. Disse oppgavene ligger normalt ikke til NAV. Fokusområde 2019 har vært preget av arbeid for å stabilisere virksomheten. Dette er en Arbeidsmarkedet kontinuerlig prosess. Hensikten er å gjøre Helt ledige i desember måned er på 1,7 % av tjenesten mer forutsigbar for brukere, ansatte arbeidsstyrken. Nordland fylke har 1,9 %. og økonomisk. Det har vært nedsatt 87% av brukere som er under arbeidsrettet arbeidsgrupper både politisk og administrativt oppfølging er i en eller annen form for for å se på strukturen i tjenesten og aktivitet. tjenestetilbudet. 14,1 % av befolkningen har uføretrygd og i Nordland er tallet 13,5%. Økt fagligkompetanse i tjenesten er et stort Legemeldt sykefravær er 6,3 % og på fylket behov. Målet er å øke kvaliteten på innholdet 5,6%. Vi har 335 alderspensjonister i i tilbudet til brukerne kommunen. 13,4 % av befolkningen mottar uføretrygd. Utfordringer 2020 Fylkesprosenten er 13,1 % Omstilling til ny organisasjonssturktur. NAV Nesna prioriterer å følge opp personer uten sysselsetting og sykemeldte. Det ble i hele 2019 utlyst 25 ledige stillinger i Nesna NAV mot 39 i 2018. I tillegg regner vi med at arbeidsgivere på Nesna har ansatt personer NAV Nesna er etablert med et partnerskap uten at dette har vært offentlig utlyst. mellom stat og kommune. Partene er enige om en enhetlig ledelse av NAV Nesna. Lederen har det øverste administrative og faglige Husbanken ansvar for statlige og kommunale tjenester Det ble innvilget startlån i 2019 på totalt kr. ved kontoret. Lederen forholder seg til 4.510.000,-. direktør for NAV Nordland og rådmannen i Det er innvilget tilskudd til etablering og kommunen, avhengig av hvor ansvar for sak tilpasning av bolig. Dette beløper seg til ligger. sammen kr 408.000,- For fremtiden vil det bli en utfordring å skaffe midler til tilskudd i og 26 med at dette fra og med 2020 legges inn i - Landbruk rammetilskuddet til kommunen og ikke lengre - Kart og oppmåling er egne øremerkede midler. - Eiendomsskatt

I løpet av 2019 er det behandlet mellom 40 og Økonomi 50 bostøttesøknader pr måned. PLU har merforbruk på kr 1 050 000,-. De fleste av de som mottar bostøtte bor i Det skyldes i hovedsak mindre inntekt på kommunale boliger. husleie og overforbruk på veibudsjettet.

Utsiktene fremover for NAV Nesna Ressurser NAV kontoret har i likhet med resten av Avdeling PLU har hatt 7,5 årsverk i 2019. kommunen utfordringer ifm sentralisering. I tillegg har deltidsbrannvesenet 16 Dette gjelder både internt i NAV og i brannmannskap samt inntil 21 frivillige samfunnet for øvrig. Antall brukere av NAV hjelpepersonell på Nesnaøyene. sine tjenester går ikke ned og vi forventer en økning ifm omstilling og sentralisering. Fokusområder Vi ser at det kan ligge en PLU sine kjerneaktiviteter er knyttet til effektiviseringsgevinst ved innføring av flere saksbehandling og forvaltning av delegerte digitale tjenester. I året som kommer skal vi se oppgaver iht. gjeldende lov- og regelverk og på om også kommunale oppgaver i NAV- forskrifter. Avdelingen har også FDV- ansvar kontoret kan digitaliseres mer og dermed få for kommunale bygg, anlegg, vei og eiendom, en mer effektiv forvaltning. samt utføre servicetjenester for andre Vi ønsker også sammen med rådmann å se på kommunale virksomheter. tilskuddordningene fra Husbanken. Drikkevannproduksjonen er en av de viktigste produksjonsoppgavene i PLU.

I forhold til kommunale investeringsprosjekter Sektor: har PLU ansvar for forberedelse, gjennomføring, ferdigstilling, kostnadskontroll Plan og Utvikling og ledelse av disse. PLU utarbeider og Beskrivelse gjennomfører anbudskonkurranser, i Plan og utvikling (PLU) har to hovedsak på EU-supply. Grunnlag til det er avdelingsområder, som er planavdeling og gjeldende lov om offentlige anskaffelser. uteseksjon med brannstasjon. PLU har fokus på god rådgivning til alle våre kunder, godt arbeidsmiljø og lavt sykefravær. PLU håndterer et mangfold forskjellige oppgaver i sin tjenesteproduksjon: Utfordringer fremover - Interne tjenester (bla. Som kjent fra før har kommunen et stort vaktmesteroppgaver) vedlikeholdsetterslep på bygg og vei. Å - Utadrettede tjenester forbedre situasjonen vil kreve store ressurser - Drikkevannproduksjon fremover (både økonomiske og - Teknisk service personalressurser). Avhending av kommunal - Kommunal veg eiendom har startet og bør fortsettes. Det bør - Park og grønt investeres i nye bygg tilpasset dagens behov - Kommunale eiendommer og bygg, og utforming. PLU står som ansvarlig for boligforvaltning rullering av diverse kommunale planverk. Det - V-A-R-F tjenester vil kreve personalressurser i de neste årene. - Brann og oljevern - Havnevesen - Plan - Byggesaksbehandling

Deloitte AS Dyre Halses gate 1A NO-7042 Trondheim Norway

Tel: +47 73 87 69 00 www.deloitte.no

Til kommunestyret i Nesna kommune

UAVHENGIG REVISORS BERETNING

Uttalelse om revisjonen av årsregnskapet

Konklusjon Vi har revidert Nesna kommunes årsregnskap som viser kr 157 855 944 til fordeling drift og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr 0. Årsregnskapet består av balanse per 31. desember 2019, driftsregnskap, investeringsregnskap og økonomiske oversikter for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper.

Etter vår mening er det medfølgende årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir i det alt vesentlige en dekkende fremstilling av den finansielle stillingen til Nesna kommune per 31. desember 2019, og av resultatet for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk i Norge.

Grunnlag for konklusjonen Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Norge, herunder de internasjonale revisjonsstandardene (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet i Revisors oppgaver og plikter ved revisjon av årsregnskapet. Vi er uavhengige av kommunen slik det kreves i lov og forskrift, og har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Øvrig informasjon Kommunedirektøren er ansvarlig for øvrig informasjon. Øvrig informasjon består av informasjon i kommunens årsrapport, men inkluderer ikke årsregnskapet og revisjonsberetningen.

Vår uttalelse om revisjonen av årsregnskapet dekker ikke øvrig informasjon, og vi attesterer ikke den

øvrige informasjonen. Penneo Dokumentnøkkel: U6J0N-OOHTX-EI1L2-VPY46-1VWJO-41S6T

I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese øvrig informasjon med det formål å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom øvrig informasjon og årsregnskapet, kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen, eller hvorvidt den tilsynelatende inneholder vesentlig feilinformasjon. Dersom vi hadde konkludert med at den øvrige informasjonen inneholder vesentlig feilinformasjon er vi pålagt å rapportere det. Vi har ingenting å rapportere i så henseende. Vi henviser for øvrig til avsnittet «Konklusjon om årsberetningen» under uttalelse om øvrige lovmessige krav.

Kommunedirektørens ansvar for årsregnskapet Kommunedirektøren er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet i samsvar med lov og forskrifter, herunder for at det gir en dekkende fremstilling i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk i Norge. Kommunedirektøren er også ansvarlig for slik intern kontroll han finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.

Deloitte AS and Deloitte Advokatfirma AS are the Norwegian affiliates of Deloitte NWE LLP, a member firm of Deloitte Touche Registrert i Foretaksregisteret Medlemmer av Tohmatsu Limited ("DTTL"), its network of member firms, and their related entities. DTTL and each of its member firms are Den norske Revisorforening legally separate and independent entities. DTTL (also referred to as "Deloitte Global") does not provide services to clients. Organisasjonsnummer: 980 211 282 Please see www.deloitte.no for a more detailed description of DTTL and its member firms.

Side 2 Nesna kommune - revisjonsberetning

Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet Vårt mål med revisjonen er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Norge, herunder ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon som eksisterer. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon blir vurdert som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke økonomiske beslutninger som brukerne foretar basert på årsregnskapet.

Som del av en revisjon i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Norge, herunder ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:

• Identifiserer og anslår vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i årsregnskapet, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av intern kontroll.

• Opparbeider vi oss en forståelse av den interne kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av kommunens interne kontroll.

• Evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av administrasjonssjefen er rimelige.

• Evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir en dekkende fremstilling.

Vi kommuniserer med kontrollutvalget og kommunedirektøren blant annet om det planlagte omfanget Penneo Dokumentnøkkel: U6J0N-OOHTX-EI1L2-VPY46-1VWJO-41S6T av revisjonen og til hvilken tid revisjonsarbeidet skal utføres. Vi utveksler også informasjon om forhold av betydning som vi har avdekket i løpet av revisjonen, herunder om eventuelle svakheter av betydning i den interne kontrollen.

Uttalelse om øvrige lovmessige krav Konklusjon med forbehold om budsjett Økonomisk oversikt – Investering viser null i opprinnelig budsjett og vesentlige budsjettavvik mellom opprinnelig budsjett og regnskap 2019. Økonomisk oversikt – Drift viser vesentlig avvik mellom regulert budsjett og regnskap 2019.

Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi, med unntak av forholdet beskrevet i avsnittet ovenfor, at de disposisjoner som ligger til grunn for regnskapet i det alt vesentlige er i samsvar med budsjettvedtak, og at budsjettbeløpene i årsregnskapet stemmer med regulert budsjett.

Side 3 Nesna kommune - revisjonsberetning

Konklusjon om årsberetningen Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter.

Konklusjon om registrering og dokumentasjon Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av kommunens regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge.

Trondheim, 4. juni 2020 Deloitte AS

Harald Halvorsen statsautorisert revisor

Kopi: Kontrollutvalget Formannskapet Kommunedirektøren

Penneo Dokumentnøkkel: U6J0N-OOHTX-EI1L2-VPY46-1VWJO-41S6T Signaturene i dette dokumentet er juridisk bindende. Dokument signert med "Penneo™ - sikker digital signatur". De signerende parter sin identitet er registrert, og er listet nedenfor.

"Med min signatur bekrefter jeg alle datoer og innholdet i dette dokument."

Harald Halvorsen Statsautorisert revisor Serienummer: 9578-5993-4-2870557 IP: 217.173.xxx.xxx 2020-06-04 12:13:27Z Penneo Dokumentnøkkel: U6J0N-OOHTX-EI1L2-VPY46-1VWJO-41S6T

Dokumentet er signert digitalt, med Penneo.com. Alle digitale signatur-data i Adobe Reader, skal du kunne se at dokumentet er sertifisert av Penneo e- dokumentet er sikret og validert av den datamaskin-utregnede hash-verdien av det signature service . Dette garanterer at innholdet i opprinnelige dokument. Dokumentet er låst og tids-stemplet med et sertifikat fra dokumentet ikke har blitt endret. en betrodd tredjepart. All kryptografisk bevis er integrert i denne PDF, for fremtidig validering (hvis nødvendig). Det er lett å kontrollere de kryptografiske beviser som er lokalisert inne i dokumentet, med Penneo validator - https://penneo.com/validate Hvordan bekrefter at dette dokumentet er orginalen? Dokumentet er beskyttet av ett Adobe CDS sertifikat. Når du åpner dokumentet i

Saksprotokoll

Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 17.06.2020 Sak: 28/20

Resultat: Saken utsatt

Arkivsak: 20/74 Tittel: Saksprotokoll - Kombinert tilsyn med skolemiljø og elevenes utbytte av opplæringen Foreløpig tilsynsrapport

Behandling:

Hanne Davidsen fremmet forslag om å utsettes saken til neste møte, og utsettelsesforslaget ble enstemmig vedtatt.

Vedtak:

Saken utsettes.

Moveien 24 Telefon: 75067000 [email protected] 8700 NESNA Telefaks: 75067001 www.nesna.kommune.no

SAKSFREMLEGG

Saksbehandler: Tore Løkkås Dato: 10.06.2020 Arkivsaksnr.: 20/74

Kombinert tilsyn med skolemiljø og elevenes utbytte av opplæringen Foreløpig tilsynsrapport

Saksutredning:

Vi hadde sluttmøte i går, 2.juni. Deltakere fra Nesna kommune var leder av FAU (Ingebjørg Dahl Olafsen), rektor (Joakim Einmo), fungerende rektor (Magnus Orheim) og undertegnede.

Moveien 24 Telefon: 75067000 [email protected] 8700 NESNA Telefaks: 75067001 www.nesna.kommune.no

Side 2 av 3

Vi ble derfor enige om å bruke all energi på å dra lærdom av dette tilsynet og bruke de påleggene som kommer som kompetanseutvikling.

Avslutningsvis vil jeg atter gjenta at vi tar tilsynsrapporten på høyeste alvor, og vi må bruke funnene til kompetanseheving i kollegiet ved Nesna skole på de områdene vi har avvik. Men vi må også bruke de erfaringene vi høster av dette tilsynet til å gjelde alle områder av Opplæringsloven. Den jobben vi allerede har satt i gang i forbindelse med tilsynet vil nødvendigvis endre noe av den gjeldende praksisen ved skolen. Dette skal være med å bidra til kvalitetsheving på undervisningen til alle våre elever i grunnskolen.

Vedlegg:

- Oversendelsesbrev - foreløpig rapport - kombinert tilsyn - Foreløpig rapport - tilsyn Nesna skole, Nesna kommune - 9a, 5-1 og 3-11

Rådmannens forslag til vedtak:

Side 3 av 3

Rådmannen anbefaler kommunestyret å fatte følgende vedtak:

Kommunestyret tar rapporten til orientering.

Lill Stabell Tore Løkkås Rådmann Rådgiver oppvekst og kultur

Dokumentet er elektronisk godkjent og derfor ikke signert.

Vår dato: Vår ref: 18.05.2020 2020/521

Deres dato: Deres ref:

Nesna kommune Saksbehandler, innvalgstelefon Moveien 24 Håkon Baltzersen, 75 53 16 77 8700 NESNA

Foreløpig tilsynsrapport: Varsel om vedtak

Vi har ført tilsyn med Plikten til å arbeide forebyggende, kontinuerlig og systematisk for å fremme et trygt og godt skolemiljø, Underveisvurdering for å øke elevenes utbytte av opplæringen og Melde behov for spesialundervisning. I tilsynet har vi funnet at dere ikke oppfyller regelverket på disse områdene. Dette er et varsel om at vi vil fatte vedtak som beskrevet i den vedlagte rapporten.

Dere har rett til å uttale dere før vi fatter vedtaket, jf. forvaltningsloven § 16. Dere kan uttale dere om alt i rapporten, både vår beskrivelse av fakta, vår forståelse av loven, våre vurderinger og våre konklusjoner. Frist for uttalelse står i rapporten.

Dersom dere mener rapporten inneholder feil, bør dere begrunne hvorfor. På bakgrunn av uttalelsen fra dere, vil vi vurdere om det er grunnlag for å endre innholdet i rapporten.

Vi kan tilby dere et sluttmøte dersom dette er ønskelig. Hensikten med et sluttmøte er å sikre at grunnlaget for varselet om pålegg er tydelig kommunisert og forstått. Temaet er derfor våre funn, vurderinger og konklusjoner i tilsynet. Vi kan ikke komme med nye poenger eller momenter, og vi vil heller ikke diskutere mulige løsninger for hvordan kommunen skal rette brudd på regelverket. Dersom dere ønsker et sluttmøte med oss, ber vi dere snarlig ta kontakt for å avtale tidspunkt. Et sluttmøte avholdes i tidsrommet mellom foreløpig rapport og kommunens frist for å uttale seg.

Når vi sender endelig rapport, vil vi sende et eget brev til elevrådet og foreldrerådet. Ta kontakt hvis dere har spørsmål.

Med hilsen

Gunn Skjerve Håkon Baltzersen underdirektør rådgiver

Dokumentet er elektronisk godkjent

E-postadresse: Postadresse: Besøksadresse: Telefon: 75 53 15 00 [email protected] Postboks 1405, Statens Hus www.fylkesmannen.no/no Sikker melding: 8002 Bodø Moloveien 10 www.fylkesmannen.no/melding Org.nr. 974 764 687 Side: 2/2

Kopi til: Nesna skole Skolevegen 25 8700 NESNA

FORELØPIG TILSYNSRAPPORT

Plikten til å arbeide forebyggende, kontinuerlig og systematisk for å fremme et trygt og godt skolemiljø, Underveisvurdering for å øke elevenes utbytte av opplæringen og Melde behov for spesialundervisning

Nesna kommune - Nesna skole 25. februar 2020 Sammendrag

Vi fører tilsyn med Nesna kommune, Nesna skole.

Statistikk om Nesna skole viser at resultater fra nasjonale prøver på 5. trinn ligger over fylkesgjennomsnittet i alle fag for skoleårene 2015/16 – 2019/20. I lesing ligger Nesna skole også over landsgjennomsnittet skoleåret 2019/20. Derimot har skolen grunnskolepoeng på 10. trinn langt under både lands- og fylkesgjennomsnittet. Statistikk viser også at Nesna skole har høye mobbetall.

2 Det kan være mange årsaker til at resultater går ned fra 5. til 10. trinn. For å prøve å avdekke områder skolen må jobbe mer med for å kunne bedre resultatene, har vi sett på områder som forskning viser kan føre til lavere læringsutbytte hos elever. Temaet for tilsynet er derfor 3-delt; Plikten til å arbeide forebyggende, kontinuerlig og systematisk for å fremme et trygt og godt skolemiljø, Underveisvurdering for å øke elevenes utbytte av opplæringen og Melde behov for spesialundervisning.

Formålet med dette 3-delte tilsynet er å prøve å avdekke områder skolen ikke jobber godt nok med, og som kan føre til at det blir stor forskjell mellom læringsutbyttet på 5. og 10. trinn. Det gjør vi ved å sjekke om kommunen og skolen følger opplæringsloven med forskrifter, og å bidra til bedre regelforståelse og regeletterlevelse i kommuner og skoler. I denne rapporten kommer vi ikke til å drøfte og konkludere årsaker til tall i statikken, men konkludere om hvorvidt skolen overholder lovkravene fastsatt i opplæringsloven.

Avdekkede brudd på regelverket Oppfyllelse av elevenes rettigheter skjer på skolen. Det er skoleledelsen og de ansatte som i det daglige må arbeide for at elevene skal oppleve at det er trygt og godt å være på skolen, og at elevene får den tilretteleggingen de trenger, eller tilmelding til PPT dersom det er nødvendig for å få utbytte av opplæringen. Kommunen som skoleeier er likevel øverste ansvarlige for at pliktene i opplæringsloven blir oppfylt. Skoleeier må ha et forsvarlig system for å sikre at kravene i opplæringsloven og tilhørende forskrifter blir oppfylt. Kommunen er derfor adressat for eventuelle pålegg om retting i samsvar med opplæringsloven § 14-11 tredje ledd.

Fylkesmannen har avdekket forhold som tilsier at praksis må endres.

Kommunen har fått en frist for å uttale seg om denne rapporten. Når vi har fått kommunens uttalelse, vil vi vurdere opplysningene fra kommunen og eventuelt gjøre endringer i rapporten. Hvis vi fremdeles finner brudd på regelverket vil vi fatte et vedtak med pålegg om retting. I vedtaket får kommunen en rettefrist, slik at den kan gjøre de nødvendige endringene.

Frist for å uttalelse seg om denne rapporten er 27.05.20.

Innholdsfortegnelse

1 Innledning ...... 4

1.1 Kort om kommunen ...... 4

1.2 Om gjennomføringen av tilsynet ...... 4

2 Plikten til å arbeide forebyggende, kontinuerlig og systematisk for å fremme et trygt og godt skolemiljø ...... 5

2.1 Rettslige krav ...... 5 3 2.2 Våre observasjoner og vurderinger ...... 5

2.3 Våre konklusjoner ...... 9

3 Underveisvurdering for å øke elevenes utbytte av opplæringen ...... 9

3.1 Rettslige krav ...... 9

3.2 Våre observasjoner og vurderinger ...... 10

3.3 Våre konklusjoner ...... 12

4 Melde behov for spesialundervisning ...... 12

4.1 Rettslige krav ...... 12

4.2 Våre observasjoner og vurderinger ...... 13

4.3 Våre konklusjoner ...... 15

5 Varsel om pålegg om retting ...... 15

6 Dere kan gi tilbakemelding på rapporten ...... 16

1 Innledning

Vi fører tilsyn med offentlige skoler, jf. opplæringsloven § 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kapittel 30. I tilsyn kontrollerer vi om skolene oppfyller opplæringsloven med forskrifter.

Dersom skolen ikke følger regelverket, kan vi pålegge retting.

Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven § 13-10 første ledd. Vi gir derfor eventuelle pålegg i tilsynet til kommunen som har 4 ansvaret for at skolen retter opp brudd på regelverket.

Våre tilsyn er offentlig myndighetsutøvelse, noe som innebærer at vi skal gjennomføre tilsynet i samsvar med reglene i forvaltningsretten og offentlighetsloven. I tilsynet behandler vi personopplysninger. Les mer om vår behandling av personopplysninger på www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/tilsyn/.

1.1 Kort om kommunen

Nesna er en kommune på Helgeland, med ca 1800 innbyggere. Nesna kommune grenser mot Rana i øst, Lurøy i nord, Leirfjord i sør og mot Dønna i vest. Kommunen består av tettstedet Nesna, samt Nesnaøyene Hugla, Handnesøya og Tomma. Kystriksveien passerer gjennom kommunen. Mellom Nesna og Nesnaøyene er det fergesamband, og Hurtigruten har daglige anløp. Nesna kommune har tradisjonelt vært en landbrukskommune.

Skoleåret 2019/20 har Nesna kommune 209 elever. Alle elevene er tilhørende Nesna skole, men noen elever har 1,5 dagers undervisning på Nesna skole, avdeling Tomma. Tomma ligger 30 minutters båttur vest av Nesna. Pr oktober 2019 er 145 elever fordelt på trinnene 1 – 7 og 64 elever på trinnene 8 – 10. Skoleåret 2019/20 er det innrapportert at 28 elever har spesialundervisning med enkeltvedtak, noe som utgjør 13 %. Det jobber 25 lærere på skolen, 19 av disse har kontaktlærerfunksjon. Ledelsen består av rektor og inspektør, begge i 100 % stilling. Dagens rektor har vært ansatt siden skoleåret 2018/19.

Kommunen hadde i 2015 tilsyn på emnet spesialundervisning.

1.2 Om gjennomføringen av tilsynet

Vi åpnet tilsyn med Nesna kommune i brev av 21.01.20. Dere ble pålagt å levere dokumentasjon til oss. Vi har fått dokumentasjonen for å gjennomføre tilsynet. Vi har kontrollert følgende temaer:

1. Plikten til å arbeide forebyggende, kontinuerlig og systematisk for å fremme et trygt og godt skolemiljø, jf. opplæringsloven §§ 9 A-3 og 9 A-8.

2. Underveisvurdering for å øke elevenes utbytte av opplæringen, jf. opplæringsloven §§ 3-1, 3-2, 3-11 og 3-12. 3. Melde behov for spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-1 og 5-4, samt forvaltningsloven § 11a

Vi har ikke sett på hvordan dere oppfyller andre krav i regelverket.

I denne rapporten presenterer vi våre foreløpige vurderinger og konklusjoner.

2 Plikten til å arbeide forebyggende, kontinuerlig og systematisk for å fremme et trygt og godt skolemiljø 5

2.1 Rettslige krav

Elevene skal få delta i planleggingen og gjennomføringen av arbeidet for å skape et trygt og godt skolemiljø, jf. opplæringsloven § 9 A-8 første ledd. Elevene kan bli involvert gjennom for eksempel aktiviteter og dialog i hverdagen, og gjennom planlagte samtaler og møter. Hvordan elevene skal ta del i arbeidet, skal dere tilpasse til saken og elevenes alder og forutsetninger.

Rektor skal jobbe for at alle som jobber på skolen, skal praktisere holdninger og verdier som bidrar til et trygt og godt skolemiljø, jf. opplæringsloven § 9 A-3. For å få til dette må lærerne ha nødvendig kompetanse og tilstrekkelig tid. Skolemiljøet skal virke positivt på elevenes helse, trivsel og læring, på trygghet og sosial tilhørighet. Arbeidet skal strekke seg lenger enn å hindre krenkelser, og det må omfatte holdninger, verdier, undervisningspraksis, relasjoner og ledelse.

Rektor skal jobbe for at lærerne skal fremme en positiv samhandling i klassemiljøet, jf. opplæringsloven § 9 A-3. For å få til dette må lærerne ha nødvendig kompetanse og tilstrekkelig tid. Gode relasjoner er avgjørende for å skape og opprettholde et trygt og godt skolemiljø. Dette gjelder både relasjoner elevene imellom og relasjonene mellom lærerne og elevene. Rektor må jobbe for at lærerne skal etablere og opprettholde en positiv relasjon til elevene, og for at elevene skal oppleve å få både emosjonell og faglig støtte fra lærerne.

Skolen skal evaluere arbeidet med skolemiljøet basert på synspunkter fra ansatte, elever og foreldre, jf. opplæringsloven § 9 A-3. Skolen må bruke informasjonen den har om hvordan skolens arbeid med skolemiljøet fungerer, for å vurdere i hvilken grad det forebyggende arbeidet fremmer et trygt og godt skolemiljø. Hvis skolen ikke har god nok informasjon om hvordan arbeidet fungerer, må det innhentes slik informasjon. Skolen må alltid innhente informasjon fra både ansatte, elever og foreldre. På grunnlag av informasjonen skal skolen vurdere om det er behov for å endre måten skolen jobber på. Dersom evalueringen viser at skolen ikke oppfyller kravene som følger av opplæringsloven kapittel 9 A, må skolen gjøre endringer i måten det jobbes på, slik at kravene blir oppfylt.

2.2 Våre observasjoner og vurderinger

Elevene skal få delta i planleggingen og gjennomføringen av arbeidet for å skape et trygt og godt skolemiljø. I RefLex svarer personalet at elevene får delta i dette arbeidet og nevner at elevene er involvert via elevråd og demokratiske prosesser i forhold til klassereglement, og at elevene har medbestemmelse etter egne interesser på fagområder innen fag. Rektor skriver at det kontinuerlig jobbes med å sikre at alle lærere jobber likt med elevinvolvering i klassene, uten å utdype dette mer. Han skriver videre at skolens nye trivselsreglement skal sørge for at alle har de samme forventingene til hvordan de vil ha det på skolen. Det nye reglementet er nå ute til høring, og skal være ferdig i løpet av inneværende år.

Intervjuer med personalet viser at skolens trivselsreglement ikke er et aktivt dokument, og det nevnes at både mobbeplaner, klasseregler og trinnregler heller ikke brukes, men «blir liggende i skuffen» etter at de blir utarbeidet. Personalet vet at rektor har begynt å se på det nye trivselsreglementet, men dette har de ikke sett. Personalet sier i intervjuer at elevene i hverdagen blir involvert i arbeidet 6 med skolemiljøet ved at de får komme med forslag til aktiviteter og reflektere rundt hvordan de skal få dette til. Det fremkommer av intervjuer at noen gjør dette sporadisk og «underveis» som en del av den daglige samtalen, mens andre planlegger dette mer systematisk, og setter av fast tid til dette.

Rektor forteller at skolen sliter med læringsmiljø på noen trinn, og at det har vært avholdt foreldremøter om dette. I disse møtene er også eleven invitert inn. Rektor forteller at elevrådet er aktivt og at de er med på høringen om det nye trivselsreglementet.

Elevrådet selv avkrefter at de er et aktivt råd, og sier at intervjuet med tilsynsteamet fra fylkesmannen er første gang de samles skoleåret 2019/20. Vi har etterspurt dokumentasjon på dette og elevrådets aktivitet skoleåret 2019/20, i form av møteinnkallelser, referater, høringsuttalelse på trivselsreglement eller årshjul for elevrådet. Dette klarer ikke skolen å finne. Elevene forteller at det er stor grad av ulikhet i hvordan lærere involverer elevene i arbeidet med skolemiljø, og sier at de får svært lite tid til å diskutere saker, i f. eks klassens time. Psykososialt skolemiljø diskuteres omtrent ikke, saker omhandler i stor grad det fysiske skolemiljøet og det nevnes diskusjon rundt eksempelvis gardiner, bruk av kantine og dårlige toalettfasiliteter.

Innsendt dokumentasjon inneholder eksempler på klasseregler, men disse er 5 og 6 år gamle. Det fremkommer i tilsynet at det skal lages klasseregler hvert år, og vi velger derfor ikke å vektlegge så gamle dokumenter i dette tilsynet.

FAU forteller at de har sett skolens nye trivselsreglement, men det fremkommer ikke om de har kommet med innspill på dette. Skolen har ikke sendt inn høringsdokumenter, referat eller innspill fra FAU.

Elevene skal få delta både i planleggingen og gjennomføringen av arbeidet for et trygt og godt skolemiljø. Rektor må gi personalet en fremgangsmåte som sikrer at elevene blir involvert i dette arbeidet. Vi kan ikke se at rektor har kommunisert dette ut til personalet, men ser at en del av personalet likevel involverer elevene i planleggingen. Dette gjøres i ulik grad, men vi kan ikke se at elevene er delaktige i gjennomføringen av arbeidet for et trygt og godt skolemiljø. Vi finner ikke at rektor følger opp dette arbeidet i noe grad.

Fylkesmannen i Nordland konkluderer med at rektor ikke sikrer at elevene får ta del i planleggingen og gjennomføringen av arbeidet for et trygt og godt skolemiljø.

Rektor skal jobbe for at alle som jobber på skolen, skal praktisere holdninger og verdier som bidrar til et trygt og godt skolemiljø. I RefLex svarer personalet at rektor gjør dette, og det henvises til «Læreplan for sosial handlingskompetanse». Ingen av svarene er utdypet noe mer. Rektor skriver i RefLex at det jobbes for at alle ansatte skal ha lik praksis og understøtter dette med dokumentet «Læreplan i sosial kompetanse». Rektors arbeid skal strekke seg lenger enn å hindre krenkelser, og må omfatte arbeid med holdninger, verdier, undervisningspraksis, relasjoner og ledelse. Rektor mener at undervisningen er for ensidig, og ønsker å legge opp undervisningen slik at kontakten med elevene blir bedre. Rektor har gitt en tydelig forventning om dette, og veiledet i personalet, men opplever det som en vanskelig oppgave.

Det fremkommer i samtale med personalet at enkelte lærere ikke klarer å bygge gode relasjoner til elevene, og noen mener at dette kan komme av at lærere bruker for lite tid til utenomfaglige diskusjoner og aktiviteter. Det sies at arbeid og refleksjoner rundt dette ikke blir initiert av 7 rektor/ledelse og at det ikke har vært tatt opp som felles tema. Skolen har sendt inn dokumentasjon som viser innholdet i planleggingsuken 2018 og 2019. Vi kan ikke se at temaene skolemiljø og felles holdninger og verdier har vært presentert eller jobbet med.

Personalet forteller også at det finnes lærere som ikke respekterer felles avtaler og som bevisst utfordrer reglementet. Lærere har kommunisert dette til rektor, men det har vært vanskelig å gjøre noe med. Rektor forteller at han jobber opp mot enkeltlærere i slike situasjoner. Han er opptatt av at når ansatte varsler om ting, skal de være helt sikre på at dette tas opp med den det gjelder, samt at prinsippet om kontradiksjon til enhver tid skal følges. I slike tilfeller vil dette også være tema for medarbeidersamtalen.

Det fremgår av tilsynet at dette er «tre skoler i én». Skolen har tre hovedtrinn - 1.–4., 5.–7. og 8.–10. trinn. Det er lite samarbeid og kommunikasjon mellom disse 3 hovedtrinnene. Det fremkommer at trinnene jobber svært ulikt og det omtales flere ganger som «vanntette skott». Personalet forteller at både holdninger til elever og felles avtaler praktiseres veldig ulikt. Også regler praktiserer ulikt fra trinn til trinn. Dette er også tilbakemeldinger fra elever og foresatte.

Skolen har sendt inn dokumentet «Læreplan i sosial kompetanse». Denne planen er 6 år gammel, og er ikke kjent blant alle i personalet. Planen henviser blant annet til «Respekt»-programmet, og Nettvett-regler utarbeidet av Redd Barna. Respekt-programmet har som mål å øke kvaliteten på elevenes læringsmiljø. Elevene forteller at de ikke kjenner til Respekt-programmet. Tilsynsmedarbeiderne har selv sett at det henger oppslag angående Respekt flere steder på skolen, men det er ukjent for oss om Respekt-programmet gjennomgås ved skolestart hvert år, eller jobbes jevnlig med i skolehverdagen.

Når det gjelder Nettvett-regler som står under Rutiner og regler, forteller elevene at dette ikke blir gjennomgått. Skolen har ikke sendt inn dokumentasjon som viser hva som gjøres i denne forbindelse.

Å etablere og opprettholde en god skolekultur er viktig for et trygt og godt skolemiljø, fordi holdningene og praksisen til de voksne som jobber på skolen har betydning for hvordan skolemiljøet blir for elevene. Arbeidet med kulturen handler blant annet om verdiene, holdningene, normene og praksisen ved skolen. Normer og praksis fastsetter rammene for hva som er akseptert og ikke. Skolen må ha et tydelig verdigrunnlag og en bred kulturforståelse, skape et inkluderende sosialt fellesskap og et leke- og læringsfellesskap hvor mangfold blir verdsatt og respektert. Vi kan ikke se på hvilken måte rektor jobber for at skolen skal praktisere holdninger og verdier som bidrar til et trygt og godt skolemiljø.

Fylkesmannen i Nordland konkluderer med at rektor ikke jobber for at skolen skal praktisere holdninger og verdier som bidrar til et trygt og godt skolemiljø.

Rektor skal jobbe for at lærerne skal fremme en positiv samhandling i klassemiljøet. I RefLex svarer personalet at lærerne jobber for å gjøre det. Det henvises samtidig til dokumentet «Læreplan for sosial samhandlingskompetanse» og mobbeplan. Som allerede nevnt, er ikke dette kjent blant alle i personalet.

I likhet med arbeidet med felles holdninger og verdier, viser intervjuer at det ikke brukes tid på arbeidet med å fremme en positiv samhandling. Personalet sier i intervjuer at de ikke har fått noen 8 føringer for dette fra rektor/ledelse. Tilsynet viser også at flere savner felles økter for å se på egen praksis, og at personalet mener man bør ta seg bedre tid til å jobbe med relasjon lærer-elev, i stedet for bare det faglige. Også rektor mener at personalet må ta seg tid til å prate med elevene.

Rektor mener selv at han ikke gir lærere nok tid og kompetanse for å kunne fremme en positiv samhandling i klassemiljøet, og forteller at han savner mulighet til å delta i timene sammen med lærere. Fellestid brukes for det meste til Fagfornyelsen. Rektor mener likevel at personalet har mange fine og læringsrike diskusjoner, og arbeid på tvers av faggrupper som kan ha høy verdi for lærere som trenger økt kompetanse på positiv samhandling i klasserommet.

Elevrådet bekrefter at ikke alle lærere fremmer en positiv samhandling i klasserommet. De forteller at det er lærere som er mer opptatte av forelesningsformen, og at undervisningen er uinspirerende. Elevene opplever ikke å få være delaktige i valg av arbeidsformer, og forteller at det ikke er rom for å komme med kritikk mot enkelte lærere. Det fortelles videre om flere episoder der lærere ikke stoler på elevene.

Skolen har ikke sendt inn dokumentasjon som viser hvordan skolen har jobbet med å fremme positiv samhandling.

Fylkesmannen i Nordland konkluderer med at rektor ikke jobber for at lærerne skal fremme en positiv samhandling i klassemiljøet.

Skolen skal evaluere arbeidet med skolemiljøet basert på synspunkter fra ansatte, elever og foreldre. Informasjon fra både ansatte, elever og foreldre må brukes i arbeidet med å vurdere hvordan arbeidet med skolemiljøet fungerer. I RefLex svarer flere i personalet at dette ikke gjøres. Andre sier at det gjøres, men ikke på en systematisk eller regelmessig måte. Det vises til at rektor stadig gjør endringer og tilpasninger for å oppfylle opplæringsloven § 9 A som omhandler elevenes skolemiljø.

Intervjuer bekrefter at evaluering er usystematisk, og hvis det skjer, er det på klasse/trinn-nivå. Rektor forteller at ledelsen og trinnlederne møtes hver onsdag til utviklingsgruppemøte. Det er skolens utvikling og vegen videre som står på agendaen. Her blir ofte tiltak evaluert og tilbakemeldinger delt, og rektor opplever at ofte at de kommer fram til løsninger sammen. Rektor forteller at det ikke er et felles stoppunkt på våren, men at ulike tema evalueres fortløpende underveis. Tre av planleggingsdagene skal være utviklingsarbeid. Da lages nye planer og de gamle blir revidert.

Skolen har ikke innsendt noen dokumenter som viser hvordan evaluering er gjort. Det er ikke innsendt møtereferat fra utviklingsgruppemøter og dokumentasjon fra planleggingsdagene viser ikke at evaluering er gjort. Det fremgår av tilsynet at det skjer en viss evaluering, men at denne er personavhengig og usystematisk, og ikke omfatter informasjon fra både elever og foresatte. Funn tyder også på at det ikke er skolens forebyggende arbeid for et trygt og godt skolemiljø som evalueres, men at det heller omhandler enkeltaktiviteter, og at evalueringen er i form av en samtale i klasserommet. Vi har tidligere konkludert med at skolens elevråd ikke er aktivt, og evaluering sammen med elevrådet er dermed ikke gjort.

Fylkesmannen i Nordland konkluderer med at skolen ikke evaluerer det forebyggende arbeidet for et trygt og godt skolemiljø basert på blant annet synspunkter fra elevene, foreldrene og ansatte.

2.3 Våre konklusjoner 9

- Rektor sikrer ikke at elevene får ta del i planleggingen og gjennomføringen av arbeidet for et trygt og godt skolemiljø. - Rektor jobber ikke for at skolen skal praktisere holdninger og verdier som bidrar til et trygt og godt skolemiljø. - Rektor jobber ikke for at lærerne skal fremme en positiv samhandling i klassemiljøet. - Skolen evaluerer ikke det forebyggende arbeidet for et trygt og godt skolemiljø basert på blant annet synspunkter fra elevene, foreldrene og ansatte.

3 Underveisvurdering for å øke elevenes utbytte av opplæringen

3.1 Rettslige krav

Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi tilbakemelding og veiledning til eleven, jf. forskrift til opplæringsloven §§ 3-2 og 3-11. Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag og ferdigheter, jf. forskriften § 3-11. Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk. Den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. Rektor må følge opp at elevene får slik tilbakemelding.

Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-12. Lærerne må sørge for at elevene blir involvert i dette. Elevens egenvurdering er en del av underveisvurderingen. Rektor må følge opp at lærerne involverer elevene i vurderingen av eget arbeid.

3.2 Våre observasjoner og vurderinger

Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. I RefLex svarer alle spurte at de gir denne tilbakemeldingen til elevene, disse svarene er lite utdypet.

Intervjuer viser at personalet jobber svært ulikt. Det er ikke en felles rutine for hvordan kompetansemål/læringsmål skal kommuniseres ut til elevene, her bruker noen lærere læringsmål, mens andre benytter kompetansemål. Noen lærere skriver målene på tavla, andre på ukeplanen. Andre lærere sier at det ikke er fokus på kompetansemål. Noen mener at tilbakemelding gis 10 kontinuerlig. Andre sier at dette gjøres skriftlig, og noen begrunner også hvorfor elevens prestasjon er under, middels eller over middels måloppnåelse, og hva de skal gjøre for høyere måloppnåelse.

Rektor sier han motiverer til å legge opp underveisvurdering, men at han ikke sikrer at det blir gjort, og skriver i RefLex at han «krever at alle foreldrekonferanser skal fokusere på dialog med eleven og foresatte der fokuset skal være på veien videre i læringsarbeidet». Rektor sier videre at han er usikker på om elevene vet hva kompetansemålene til enhver tid er. Noen lærere sier at de bruker elevsamtalen til dette, andre at det gis muntlige tilbakemeldinger hele tiden, uten at dette knyttes opp til kompetansemålene.

I innsendt dokumentasjon finner vi et dokument som heter «Elevsamtaleskjema». Dette skjemaet inneholder ingen informasjon om underveisvurdering. Videre har skolen sendt inn en mal for kontaktmøte. Her finner vi en side som heter «Utvikling i fagene». Det er ikke sendt inn et utfylt dokument, og vi kan ikke vurdere på hvilken måte dette brukes.

Rektor forteller at kompetansemålene finnes på ukeplaner som ligger på nettsiden til skolen. I uke 17/2020 har vi sett på et utvalg av ukeplaner fra nettsiden; 10. trinn (uke 16 og uke 5), 8. trinn (uke 6 og uke 13), og 7. trinn (uke 4 og uke 15). Ingen av disse ukeplanene viser kompetansemål. Alle har ulik grad av læringsmål. Noen av målene er rene aktivitetsmål, som f. eks «Å repetere substantiv og adjektiv» (8. trinn, uke 13) eller «Å forberede og planlegge fordypning i et litterært tema eller et forfatterskap». Det bemerkes i intervju at man ikke har fokus på målene, selv om de står på ukeplanen.

Mange av kompetansemålene kan i seg selv gi elever og lærlinger en forståelse av hva som er målet og hva som forventes av dem. Det er derfor ikke alltid nødvendig å utarbeide læringsmål. Noen ganger kan det imidlertid være hensiktsmessig å utvikle læringsmål for å tilpasse opplæringen. Man må da passe seg for å bryte kompetansemål ned i for små deler slik at man ikke ser hvilke kompetansemål som er nådd eller arbeidet med.

Kompetansemålene er alltid grunnlaget for vurdering. For at elevene skal kunne øke kompetansen sin, må de forstå hvordan de ligger an i forhold til kompetansemålene. Skolen har sendt inn flere eksempler på vurderingskriter for engelsk muntlig og spansk muntlig. Intervjuer viser likevel at det ikke finnes en felles rutine for hvordan kompetansemål/læringsmål og kriterier for måloppnåelse skal kommuniseres ut til elevene, og vi ser at mange lærere ikke bruker dette i det hele tatt.

I samtale med elever bekreftes det at det er stor forskjell mellom lærere om hvordan underveisvurdering gis, og om det da også gis informasjon om hvordan eleven skal kunne øke sin kompetanse. Også flere foresatte bekrefter dette, og det kommer fram at det er mye frustrasjon i foreldregruppa knyttet til manglende underveisvurdering.

Fylkesmannen i Nordland konkluderer med at rektor ikke følger opp at lærerne gir elevene tilbakemelding på hva de mestrer, eller veileder elevene om hva de må gjøre for å øke sin kompetanse.

Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. I RefLex svarer de fleste lærere at rektor følger opp at lærerne involverer elevene i vurderingen. Rektor svarer at han forsøker å utnytte 11 ressursene slik at lærerne får tid til å gjennomføre elevsamtaler så ofte som mulig, men at det sikkert er ulikt hvordan dette praktiseres fra lærer til lærer.

Intervjuer viser at elevene i liten grad er involvert i vurderingen av eget læringsarbeid. Egenrefleksjon og involvering skjer sporadisk, ikke systematisk. Når det er behov for det, snakker lærerne med elevene om læringsarbeidet. Det kommer ikke frem at lærerne systematisk etterspør elevenes egne vurderinger og bygger videre på disse i læringsarbeidet. Flere lærere nevner at de tar utgangspunkt i læringsmål for uka eller for timen i sin undervisning.

På ulike måter gir de elevene mulighet til å reflektere over eget arbeid. Eksempler er bruk av «exitlapp» hvor elevene skriver hva de har lært i timen. Et annet eksempel er å involvere elevene gjennom spørsmål: Hva vet vi om temaet? Hva vil vi lære? Og deretter: Hva har vi lært? En lærer beskriver at hun lager kriterier for måloppnåelse sammen med elevene. På den måten kan elevene få større forståelse for hvor de skal og hva som forventes av dem. En lærer opplever at det er et fåtall elever som klarer å evaluere seg selv og sitt arbeid. Intervjuene viser at lærerne praktiserer involvering av elevene ulikt. Det kommer ikke frem at skolen har en felles strategi for å involvere elevene i vurderingen. Tilsynet viser at lærerne har uklare forestillinger om hva involvering av elevene i vurderingen innebærer.

Rektor sier på generelt grunnlag at ikke alle lærerne er like gode på å involvere elevene i vurderingen av eget læringsarbeid. Det er imidlertid enkeltlærere som er veldig gode på dette.

I innsendt dokumentasjon finner vi at skolen har deltatt i «Skolebasert Vurdering For Læring 1.0» (MOOC). Det fremkommer imidlertid ikke når dette ble gjennomført, eller om alle lærerne som jobber ved Nesna skole i dag har deltatt i dette. Skjemaet «Elevsamtaleskjema» er et rapporteringsskjema elevene skal fylle ut i forkant av elevsamtalen. Dette skjemaet inneholder ikke spørsmål om underveisvurdering. Skjema for kontaktmøtene gir mulighet for at elev og foresatte kan ta opp spørsmål knyttet til fagene, samt lærerens vurdering av elevens utvikling i hvert fag. Vi har ikke mottatt utfylte skjemaer, og kan derfor ikke vurdere i hvilken grad kontaktmøtene legger opp til involvering av elevene i vurdering av eget læringsarbeid

Å involvere elever er et gjennomgående prinsipp i all underveisvurdering. I arbeidet med læreplanen, mål, kjennetegn og kriterier, bør de involveres slik at de får en forståelse for hvor de skal og hva som forventes av dem.

Elever lærer mer og blir mer motivert når de får mulighet til å bruke faglig relevante tilbakemeldinger til å forbedre arbeidet eller prestasjonen sin. Det kan være lettere for dem å forstå og bruke tilbakemeldingene dersom læreren eller instruktøren involverer elever underveis i læreprosessen.

I samtale med elever kommer det frem at noen lærere legger opp kjedelig undervisning og lite variasjon. «Det handler om å huske, ikke om å lære». Elevene sier at det først og fremst er karakterer som gis som vurdering underveis, og at bare enkelte lærere snakker med dem om hva de bør jobbe mer med. Elevene forteller at de ikke får vite hvordan man kan få bedre resultater, hvis de ikke selv etterspør det. Selv om det kan stå mål på ukeplanen, spør ikke lærerne elevene hvordan de vurderer egen arbeidsinnsats. 12

Også foresatte forteller om vurdering som gis på ulike måter, og at det er læreravhengig hvordan denne gis. Foresatte etterlyser felles praksis på området, og at vurderingspraksisen skal bidra til at elevene får mulighet til å forbedre arbeidet sitt.

Fylkesmannen i Nordland konkluderer med at rektor ikke følger opp at lærerne involverer elevene i vurderingen av eget læringsarbeid.

3.3 Våre konklusjoner

- Rektor følger ikke opp at lærerne gir elevene tilbakemelding på hva de mestrer, eller veileder elevene om hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. - Rektor følger ikke opp at lærerne involverer elevene i vurderingen av eget læringsarbeid.

4 Melde behov for spesialundervisning

4.1 Rettslige krav

Lærerne skal vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og melde behov for spesialundervisning til rektor. Den løpende underveisvurderingen har blant annet som formål å avdekke om eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskriften § 3-11. Hvis tiltak innenfor ordinær opplæring ikke gir eleven tilfredsstillende utbytte av opplæringen, må skolen vurdere om eleven har behov for spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-4. Lærerne har både en plikt til å sette i gang nødvendige undersøkelser for å finne ut om eleven har rett til spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven § 5-4.

Skolen skal innhente samtykke fra eleven eller foreldrene før skolen henviser eleven til PPT. Skolen skal innhente samtykke fra elever over 15 år før skolen kan henvise eleven til sakkyndig vurdering hos pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), jf. opplæringsloven § 5-4 andre ledd. Hvis eleven er under 15 år, skal det innhentes samtykke fra elevens foreldre før henvisning, jf. opplæringsloven § 5-4 andre ledd. Hvis foreldrene eller eleven har fremmet et ønske om spesialundervisning, er det ikke nødvendig med et særskilt samtykke til vedtak. Skolen skal henvise elever til PPT så snart som mulig. Skolen skal henvise eleven til PPT så snart som mulig etter at det er avdekket at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen, jf. forvaltningsloven § 11a og opplæringsloven § 5-4 første ledd. For at kravet skal være oppfylt, må skolen prøve ut tilpasninger i den ordinære opplæringen når det er avdekket at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. Videre må skolen melde eleven til PPT etter at det er prøvd ut tilpasninger og det viser seg at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte. Hvis en elev over 15 år eller foreldrene til en elev under 15 år ber om en sakkyndig vurdering, skal dere alltid henvise eleven til PPT med én gang.

4.2 Våre observasjoner og vurderinger 13

Skolen har i forkant av tilsynet sendt inn lite dokumentasjon angående dette temaet. I Grunnskolenes informasjonssystem, GSI, ser vi at Nesna skole har 28 elever med spesialundervisning etter enkeltvedtak skoleåret 2019/20. 11 av elevene går på trinn 1 (1. - 4. trinn), 10 elever går på trinn 2 (5. – 7. trinn) og 7 elever på trinn 3 (8. – 10. trinn). For å ha et bredere grunnlag for å konkludere i tilsynet, ba vi derfor i mail av 03.03.20 om ytterligere dokumentasjon. Vi ønsket dokumenter på saker for 6 elever som viser hele forløpet i en sak - fra en lærer blir bekymret for en elevs utbytte av opplæringen, til en IOP, samt årsrapport tilhørende sakene.

Dokumentasjonen som er innsendt er i hovedsak gammel. Kun 1 av 6 saker er fra skoleåret 2019/20, og flere er 3 og 4 år gamle. Ingen av de innsendte sakene har fullstendig dokumentasjon. Et av dokumentene som har tittel «Årsrapport» er egentlig en IOP. Flere dokumenter er udaterte, og mange mangler underskrifter fra foresatte, og ansatte på skolen. Vi har ikke fått tilsendt noen saker fra ungdomstrinnet.

På grunn av disse manglene kan vi ikke ta denne dokumentasjonen i betraktning. Vi har i vår rapport derfor lent oss på intervju av personalet på Nesna skole. Fylkesmannen i Nordland ønsker å bemerke at vi ikke har anledning til å gi pålegg for forhold som ligger utenfor tilsynstema. Vi bruker likevel disse opplysningene i en risikovurdering som ligger til grunn for tilsyn på andre tema.

Rektor forteller at han mener terskelen for å sende henvisning til PPT er for lav og at de har for mange elever med spesialundervisning. Dette var noe av det første han tok tak i da han startet som rektor høsten 2018. Rektor opplyser at 16 % av elevene mottar spesialundervisning ved Nesna skole inneværende skoleår. Våre tall, hentet fra Grunnskolenes Informasjonssystem i februar 2020, viser at 28 elever mottar spesialundervisning etter vedtak, noe som tilsvarer 13 %. Snitt for Norge og Nordland er henholdsvis 7,7 % og 9,7 %.

Lærerne skal vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og melde behov for spesialundervisning til rektor. I RefLex svarer personalet at de vurderer om eleven trenger spesialundervisning. En av lærerne utdyper dette og skriver at skolens TPO-team kontaktes dersom en elev ligger under testnivå eller viser tegn til å ikke mestre.

Skolens TPO team består av rektor, spesialpedagog (TPO-leder) og lærer. Rektor skriver at skolen har en tett dialog med PPT i forkant av henvisning. Saken skal også være drøftet i TPO-teamet, og tiltak skal være utprøvd. Skolen har sendt inn 2 maler som viser henvisning til TPO-teamet og tilbakemelding fra TPO-teamet. Skolen har ikke innsendt noen utfylte eksemplarer av disse, og vi finner heller ikke dette i dokumentasjonen i sakene til elever som mottar spesialundervisning.

Intervjuer med personalet viser at det er motstridende oppfatninger om TPO-teamet brukes. Kun én i personalet nevner TPO-teamet. Skolen har heller ikke dokumentert at dette teamet er i bruk. Det er i tillegg usikkerhet i personalet om hvordan rutinene er når de er bekymret for en elev, det er ulike fremgangsmåter i personalet og ingen har nevnt at TPO-team kontaktes først.

Også i innsendt dokumentasjon finner vi motstridene informasjon. Her er et årshjul for spesialundervisning, der TPO-teamet nevnes flere ganger. Det er også sendt inn et flytskjema som 14 viser en rutine for denne saksgangen, fra skolens bekymring fram til utarbeidelse av IOP. Skjemaet er utarbeidet av PPT Oslo i 2011 og nevner ikke TPO-teamet i det hele tatt.

Opplæringsloven § 5-4 sier at «Undervisningspersonalet skal vurdere om ein elev treng spesialundervisning, og melde frå til rektor når slike behov er til stades». Både svar i RefLex og intervjuer med personalet viser at mange går rett til spesialpedagog uten å informere rektor i slike tilfeller. Rektor sier i intervju at TPO-møter først og fremst er mellom TPO-leder og lærer og at det er litt tilfeldig om rektor er med. Det er utydelig for oss hvordan skolens rutiner for dette arbeidet er, og vi kan ikke se at rektor er synlig i denne prosessen. Vi kan dermed ikke se at rektor alltid er kjent med disse sakene.

Fylkesmannen i Nordland konkluderer med at rektor ikke sørger for at lærerne vurderer om eleven trenger spesialundervisning. Vi konkluderer videre at rektor ikke følger opp at behovet for spesialundervisning blir meldt til rektor.

Før skolen henviser til PPT, skal skolen innhente samtykke fra elever over 15 år, eller foreldre hvis eleven er under 15 år. I RefLex svarer personalet at dette alltid gjøres for elever under 15 år, mens flere svarer nei på dette når det gjelder elever over 15 år. Intervjuer med personalet viser at ikke alle vet at dette er fremgangsmåten. Vi erfarer at TPO-leder som også er spesialpedagog, alltid er med i prosessen med å henvise elever til PPT. Vi har bedt om dokumentasjon som viser skolens arbeid i denne prosessen. Flere av henvisningene var ikke signerte, andre var 3-4 år gamle. Som tidligere nevnt, har vi valgt å se bort fra denne dokumentasjonen,

Fylkesmannen konkluderer med at skolen ikke innhenter samtykke fra elever over 15 år og foreldre til elever under 15 år før skolen henviser til PPT.

Skolen skal henvise eleven til PPT så snart som mulig etter at dere har avdekket at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. I RefLex svarer de fleste at de henviser så snart de har prøvd ut tilpasninger, og det viser seg at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen. En lærer mener at skolen prøver for lenge før det skrives en henvisning. Rektor sier at det kan ta alt fra uker til måneder å prøve ut tiltak på skolen før henvisning skrives.

Dokumentasjonen om dette er så mangelfull at vi ikke kan vektlegge den.

Skolen skal også henvise eleven til PPT så snart en elev over 15 år, eller foreldrene til en elev under 15 år har bedt om en sakkyndig vurdering. Etter gjeldende rett har foresatte rett til å kreve vedtak om spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-3. Det følger av merknadene til bestemmelsen i Ot.prp. nr. 46 (1997-98) at «regelen gir en rett for eleven og/eller foreldra til å krevje sakkunnig vurdering med sikte på å fastslå om eleven har særlige behov for – og dermed rett til – spesialundervisning eller spesialpedagogisk hjelp.» Foreldrene vil altså kunne kreve sakkyndig vurdering selv om skolen ikke er ferdig med sin vurderings- og utprøvingsrunde, eller om de er misfornøyd med skolens vurdering.

I RefLex svarer 5 av lærerne at de henviser når foresatte eller elever over 15 år ber om det. Det er ikke gitt noen kommentarer til dette svaret. 2 av lærerne gir uttrykk for at det må være en grunn til en slik henvendelse, og at skolen først må gjøre sin egen vurdering av dette. Rektor bekrefter dette, og skriver at skolen alltid prøver ut andre tiltak før det gjøres en henvisning til PPT. 15

Fylkesmannen i Nordland konkluderer med at skolen ikke henviser til PPT uten ugrunnet opphold.

4.3 Våre konklusjoner

- Rektor ved Nesna skole sørger ikke for at lærerne vurderer om eleven trenger spesialundervisning. - Rektor følger ikke opp at lærerne melder behovet for spesialundervisning til rektor. - Nesna skole innhenter ikke samtykke fra elever over 15 år, eller foreldre til elever under 15 år før, skolen henviser til PPT. - Skolen henviser ikke eleven til PPT uten ugrunnet opphold.

5 Varsel om pålegg om retting

Vi har funnet at dere ikke overholder regelverket på alle områder. Vi varsler at vi vil fatte et vedtak hvor vi pålegger dere å rette opp følgende forhold, jf. opplæringsloven § 14-1 første ledd, jf. kommuneloven § 30-4:

Plikten til å arbeide forebyggende, kontinuerlig og systematisk for å fremme et trygt og godt skolemiljø

Kommunen må sørge for at skolen jobber forebyggende, kontinuerlig og systematisk for å fremme et trygt og godt skolemiljø for elevene, jf. opplæringsloven § 9 A-3 og 9 A-8 første ledd. Kommunen må i den forbindelse se til at:

1. skolen sikrer at elevene får ta del i planleggingen og gjennomføringen av arbeidet for et trygt og godt skolemiljø. 2. rektor jobber for at skolen skal praktisere holdninger og verdier som bidrar til et trygt og godt skolemiljø. 3. rektor jobber for at lærerne skal fremme en positiv samhandling i klassemiljøet. 4. skolen evaluerer det forebyggende arbeidet for et trygt og godt skolemiljø basert på blant annet synspunkter fra elevene, foreldrene og ansatte. Underveisvurdering for å øke elevenes utbytte av opplæringen

Kommunen må sørge for at skolen gir underveisvurdering som bidrar til at elevene når målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven §§ 3-1 fjerde ledd og 3-2 første ledd, jf. § 3-11 første og andre ledd. Kommunen må i den forbindelse se til at:

1. rektor følger opp at lærerne gir elevene tilbakemelding på hva de mestrer, og veileder elevene om hva de må gjøre for å øke sin kompetanse.

2. rektor følger opp at lærerne involverer elevene i vurderingen av eget læringsarbeid.

16 Melde behov for spesialundervisning

Kommunen må sørge for at skolen oppfyller den enkelte elevens rett til spesialundervisning, jf. opplæringsloven §§ 5-1 og 5-4, jf. forvaltningsloven § 11a. Kommunen må i den forbindelse sørge for at:

1. rektor ved Nesna skole sørger for at lærerne vurderer om eleven trenger spesialundervisning. 2. rektor følger opp at lærerne melder behovet for spesialundervisning til rektor. 3. skolen innhenter samtykke fra elever over 15 år, eller foreldre til elever under 15 år før, skolen henviser til PPT. 4. skolen henviser eleven til PPT uten ugrunnet opphold.

6 Dere kan gi tilbakemelding på rapporten

Dere har rett til å uttale dere før vi fatter vedtak, jf. forvaltningsloven § 16. Dere kan uttale dere om alt i rapporten, både vår beskrivelse av fakta, vår forståelse av loven, våre vurderinger og våre reaksjoner. Dersom dere mener rapporten inneholder feil, bør dere begrunne hvorfor.

Frist for tilbakemelding er 27.05.20.

På bakgrunn av uttalelsen fra dere, vil vi vurdere om det er grunnlag for å endre innholdet i rapporten. Dersom vi opprettholder vår konklusjon om at tilsynet har avdekket brudd på regelverket, vil vi fatte vedtak.

Dere har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven § 18.

Håkon Baltzersen Terje Dypfest Nadia von Ahnen Tilsynsleder Tilsynsmedarbeider Tilsynsmedarbeider

Saksprotokoll

Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 17.06.2020 Sak: 26/20

Resultat: Saken utsatt

Arkivsak: 20/281 Tittel: Saksprotokoll - Helhetlig samhandling og felles kommunal journal (Akson) - Intensjonserklæring

Behandling:

Hanne Davidsen fremmet forslag om å utsettes saken til neste møte, og utsettelsesforslaget ble enstemmig vedtatt.

Vedtak:

Saken utsettes.

Moveien 24 Telefon: 75067000 [email protected] 8700 NESNA Telefaks: 75067001 www.nesna.kommune.no

Saksprotokoll

Utvalg: Formannskapet Møtedato: 03.06.2020 Sak: 23/20

Resultat: Innstilling vedtatt

Arkivsak: 20/281 Tittel: Saksprotokoll - Helhetlig samhandling og felles kommunal journal (Akson) - Intensjonserklæring

Behandling:

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Vedtak:

Formannskapet innbyr kommunestyret til å fatte følgende vedtak:

Moveien 24 Telefon: 75067000 [email protected] 8700 NESNA Telefaks: 75067001 www.nesna.kommune.no

SAKSFREMLEGG

Saksbehandler: Lill Torbjørg Leirbakken Stabell Dato: 26.05.2020 Arkivsaksnr.: 20/281

Helhetlig samhandling og felles kommunal journal (Akson) - Intensjonserklæring

Sammendrag

Meld. St. 9 (2012-2013) «En innbygger – en journal» setter mål for IKT-utviklingen i helseog omsorgssektoren, og Direktoratet for e-helse har utarbeidet et veikart for realiseringen av dette målbildet. Akson er et av flere nasjonale strategiske tiltak for å realisere målene i stortingsmeldingen. Akson er et nasjonalt digitaliseringsprosjekt som skal resultere i en felles pasientjournal for de kommunale helseog omsorgstjenestene, utenfor Midt-Norge, og digitale løsninger som knytter helse-Norge sammen på tvers av virksomheter. I Midt- Norge har kommunene, spesialisthelsetjenesten, fastleger og avtalespesialister gått sammen omHelseplattformen for anskaffelse og innføring av en felles elektronisk pasientjournal for hele helsetjenesten.

Styringsdokumentet ble overlevert Helse- og omsorgsdepartementet 29. februar 2020.

Moveien 24 Telefon: 75067000 [email protected] 8700 NESNA Telefaks: 75067001 www.nesna.kommune.no

Side 2 av 5

Styringsdokumentet danner grunnlaget for at Helse- og omsorgsdepartementet kan fremme en sak om videre finansiering av Akson i statsbudsjettet 2021 og planlegges behandlet i regjeringskonferansen i august 2020 og stortinget i desember 2020. Stortingsbehandlingen forutsetter at et antall kommuner som representerer minimum halvparten av landets befolkning signerer intensjonserklæringen. Intensjonserklæringen om Akson er utarbeidet av Helse-og omsorgsdepartementet i samarbeid med KS og kommunene Bergen, Bærum, Bodø, Kristiansand, Stavanger, Oslo og Vinje.

Hva aktualiserer saken?

Statsråd Bent Høie sendte 24.04.20 et brev til alle landets kommuner utenfor helseregion Midt-Norge, Akson – helhetlig samhandling og felles kommunal journal – behov for intensjonserklæring. Dette brevet invitere alle landets kommuner utenfor helseregion Midt- Norge til å undertegne intensjonserklæring knyttet til tiltaket Akson. Undertegning av denne intensjonserklæringen vil være et uttrykk for kommunens støtte til og intensjon om deltakelse i det videre arbeidet med tiltaket Akson. Signering innebærer ikke noen kjøpsforpliktelse eller annen økonomisk forpliktelse for kommunen.

Saksopplysninger

Styringsdokumentet gir konkrete anbefalinger til det videre arbeidet med realisering av løsninger for helhetlig samhandling i helsetjenesten og felles kommunal journal. Det har vært nedlagt et betydelig arbeid gjennom forprosjektet, men som styringsdokumentet også Side 3 av 5 identifiserer gjenstår det videre arbeid og avklaringer på flere områder. Dette er arbeid som det vil bli jobbet videre med i 2020.

Vurderinger

Nesna kommune har i likhet med andre norske kommuner flere ulike journalsystemer i helseog omsorgstjenesten. Informasjonen om pasienter og brukere ligger spredt i ulike systemer og er vanskelig å dele mellom tjenester. De ulike tjenestene som fastlege, legevakt, hjemmesykepleie, sykehjem med flere har helst hver sine ulike systemer som benyttes. Helsepersonell bruker mye tid på å innhente og kvalitetssikre informasjon om pasientene som allerede finnes i de ulike systemene. Dette medfører unødvendig tidsbruk som kunne ha vært brukt til pasientoppfølging. Pasientene må ofte påse at de ulike tjenestene har den informasjonen som er nødvendig for behandlingen. Det utgjør en risiko for pasientsikkerheten. Dette gjelder særlig for pasienter med sammensatte lidelser der flere aktører og tjenester må samhandle om å gi tjenestetilbudet.

Akson skal bidra til å gi innbyggerne kommunale helseog omsorgstjenester av god kvalitet, pasientsikkerheten skal økes, og en felles journal skal sikre mer effektiv ressursbruk.

Andre kommuner har erfaring med at man ved bred bruk av velferdsteknologi og bruk av nye innovative e-helseløsninger, oppnår tidsbesparelser knyttet til både tjeneste- planlegging og gjennomføring, informasjonsinnhenting og dokumentasjon. Samhandling Side 4 av 5 gjennom nye e-helseløsninger med både spesialisthelsetjenesten og ikke minst med pasienten gir både bedre kvalitet og et mer effektivt pasientforløp, og en langt større involvering av pasienten. Erfaringen disse kommunene har er at de fleste pasientene i stor grad ønsker mer involvering og en større deltakelse i egen helseoppfølging.

Arkitekturen som nå ligger til grunn sikrer at leverandørmarkedet, både de som i dag leverer innenfor helsesegmentet, og nye leverandører i markedet, har muligheter til å kunne levere i Akson. Eksempelvis legger arkitekturen til rette for at et selskap som Dips, alene eller i samarbeid med andre leverandører, kan levere innenfor både Akson Journal og Akson samhandling.

Konklusjon og anbefaling

Vedlegg:

 Akson – intensjonserklæring for kommuner utenom helseregion Midt-Norge  Akson – hovedtrekk i sentralt styringsdokument  Akson – sammendrag

Rådmannens forslag til vedtak:

Rådmannen anbefaler formannskapet å innby kommunestyret til å fatte følgende vedtak:

Lill Stabell Rådmann

Dokumentet er elektronisk godkjent og derfor ikke signert.

Akson

Intensjonserklæring for kommuner utenfor helseregion Midt-Norge

Formål og bakgrunn

Akson skal bidra til målet om en effektiv og bærekraftig helseog omsorgstjeneste som er helhetlig og koordinert, bidrar til god samhandling mellom aktørene og samhandling med andre kommunale og statlige tjenester helsetjenesten samarbeider med. Pasientens og brukerens behov og ønsker skal stå i sentrum. Akson skal bidra til at helsepersonell har enkel og sikker tilgang til pasientinformasjon, innbyggere skal ha tilgang på digitale tjenester, og data skal gjøres bedre tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning.

Tiltaket Akson skal etablere en felles journalløsning for kommunale helseog omsorgstjenester og nasjonale løsninger for bedre digital samhandling mellom alle virksomheter som yter helsetjenester og de som disse samhandler med. 1

Om intensjonserklæringen

Undertegning av denne intensjonserklæringen er et uttrykk for kommunens støtte til og intensjon om deltakelse i det videre arbeidet med tiltaket Akson. Signering innebærer ikke noen kjøpsforpliktelse eller annen økonomisk forpliktelse for kommunen. Se videre beskrivelse av tiltaket i vedlagt oppsummering av hovedpunktene fra styringsdokumentet.

Forutsetninger for det videre arbeidet

Statens videre tilrettelegging for og bidrag til Akson forutsetter intensjonserklæringer fra kommuner som representerer minst halvparten av befolkningen utenfor helseregion Midt-Norge. Videre statlig arbeid med tilrettelegging for Akson fra 2021 forutsetter også vedtak i regjeringen og Stortinget.

Det gjenstår fremdeles viktig arbeid og avklaringer i 2020 som staten vil bidra med å utrede i samarbeid med KS/ kommunal sektor. Utredningen omfatter bl.a. å avklare kommunenes organisering av eierskap, finansieringsmodeller mellom kommuner som går i front og de kommuner som kommer etter, aksjonæravtaler og oppkapitalisering av selskapet. I tillegg skal utredningen tydeliggjøre ansvars- og kostnadsfordelingen samt felles styringsmekanismer i tiltaket som helhet. Dette inkluderer avtaler, finansiering og avhengigheter mellom virksomheten for Akson samhandling og Akson journal.

1 Felles journalløsning for alle kommuner i opptaksområdene for Helse Nord RHF, Helse Vest RHF og Helse Sør- Øst RHF. Kommunene i helseregion Midt-Norge inngår i arbeidet med Helseplattformen – en felles journalløsning for kommunene og spesialisthelsetjenesten i denne regionen. Staten skal med utgangspunkt i det sentrale styringsdokumentet og i samarbeid med sektoren også utarbeide et veikart for nasjonal e-helseportefølje, hvor sammenheng og avhengigheter synliggjøres. Det legges til grunn at Akson-tiltaket som helhet skal realiseres gjennom to programmer, herunder Akson journal og Akson samhandling, i hver sin virksomhet. Tiltaket er et systematisk og langsiktig utviklingsarbeid som skal utvikles og lanseres stegvis. Tiltaket skal være basert på åpne og fleksible løsninger.

Det legges til grunn at programeierskapet til felles journalløsning legges til ett selskap, her benevnt som "Selskapet Akson journal". Selskapet vil ha kommunalt majoritetseierskap. Staten ved Helse- og omsorgsdepartementet er villig til å gå inn på eiersiden i et aksjeselskap med en minoritetspost som ikke gir negativ kontroll, dersom kommunene ønsker det. Det vil si at statens eierandel skal være mindre enn 34 pst. "Selskapet Akson journal" vil anskaffe, drifte, forvalte og videreutvikle løsning(er) for felles kommunal journal.

Det legges til grunn at staten finansierer kostnader til program- og myndighetsoppgaver knyttet til investeringer i felles kommunal journal. Det legges videre til grunn at kommunene som tar løsningen i bruk betaler sin del av investeringen og påfølgende drift og forvaltningskostnader. Videre legges det til grunn at staten finansierer investeringskostnadene til steg 1 i utvikling av helhetlig samhandling. Kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold dekkes av de aktørene som tar løsningene i bruk. Det legges videre til grunn at staten vil bidra med ressurser og kompetanse ved senere forberedelse til og etablering av "Selskapet Akson journal".

Styringsmodellen som skal etableres for både tiltaket som helhet og "Selskapet Akson journal" vil sikre kommunal sektor innflytelse på helheten, og sammenslutningen av deltagende kommuner bestemmende innflytelse i "Selskapet Akson journal". Selskapsformen kan bli endret avhengig av utviklingen i eiermodellen. En statlig eierpost forutsetter aksjeselskap som selskapsform.

Om organisering av arbeidet i 2020

Et utvalg kommuner vil sammen med KS inngå i det videre arbeidet i 2020 med å avklare rammebetingelser og premisser for styring, organisering, finansiering og ansvarsdeling av Akson som helhet. Formålet med arbeidet er å:

1. avklare kommunal organisering som understøtter effektive prosesser og sikrer god medvirkning samtidig som kompleksitet og risiko gjøres håndterbart over tid 2. starte arbeidet med å etablere samstyringsmodeller med staten med reell innflytelse, konsensusbaserte beslutningsprosesser og klarere ansvarslinjer. 3. forankre og tydeliggjøre prinsippene for kostnadsfordeling mellom stat og kommune slik dette ligger til grunn i det sentrale styringsdokumentet, og hvordan dette økonomisk vil treffe deltagende kommuner over tid. 4. avklare rammebetingelser og tidspunkter for realisering av "Selskapet Akson journal" med stegvis tilnærming til eierskap.

Det er ikke forventet at alle som signerer intensjonserklæringen vil delta aktivt i arbeidet i 2020. KS vil koordinere forankringsprosesser og innspillsrunder som setter kommunene i stand til å gi tilbakemeldinger på arbeidet underveis og å ta endelig stilling til en eventuell forpliktelse eller opsjon.

Erklæring fra KOMMUNEN

1. KOMMUNEN gir sin tilslutning til målet om en felles journal for kommunale helseog omsorgstjenester og løsninger for bedre digital samhandling mellom alle virksomheter som yter helsetjenester. Det skal også legges til rette for bedre digital samhandling med innbygger og andre kommunale og statlige tjenesteområder. 2. Etter at arbeidet for 2020 med å tydeliggjøre rammebetingelser, premisser og planer for Akson har kommet lenger, og hvis KOMMUNEN ønsker det, vil KOMMUNEN kunne delta videre basert på følgende alternativer: a. Inngå forpliktelsesavtale om samarbeid eller annen tilknytningsform (f.eks. medeierskap) i "Selskapet Akson journal" fra start, samt aktivt delta i det videre arbeidet med anskaffelses- og utviklingsarbeidet med etablering av felles kommunal journalløsning. b. Inngå opsjonsavtale og avvente beslutning om tilknytning til felles virksomhet og å ta i bruk felles kommunal journal. 3. KOMMUNEN har til intensjon å finansiere sin andel av felles kommunal journal dersom den på et senere tidspunkt forplikter seg til å ta journalløsningen i bruk.

(dato)

kommune

(sign.)

(navn)

(stilling)

Akson – hovedtrekk i sentralt styringsdokument

Dokumentet gir en overordnet beskrivelse av hovedtrekkene i styringsdokumentet, hva dette betyr for kommunen og hva som må legges vekt på i det videre arbeidet. a) Styring, organisering og ansvarsdeling Styringsdokumentet anbefaler å realisere Akson i to virksomheter og to programmer, Akson samhandling og Akson journal. Styringsdokumentet legger til grunn at ansvaret for å anskaffe, etablere, drifte, forvalte og videreutvikle felles kommunal journalløsning legges til en virksomhet med kommunalt majoritetseierskap. Denne virksomheten er heretter omtalt som «Akson journal». Kommunesektoren mener at det vil redusere risikoen for tiltaket vesentlig om gjennomføringen organiseres som ett selskap med staten som majoritetseier, med utgangspunkt i eksisterende virksomhet. Det tas allikevel til etterretning at organisering i to virksomheter og to programmer foreslås lagt til grunn for realisering av tiltaket.

Staten er villig til å ha en minoritetspost i selskapet dersom kommunene ønsker det. Felles kommunal journalløsning har en langsiktig målsetning om deltakelse fra opptil 291 kommuner, men det er ikke realistisk at alle kommuner går inn i eierskap fra begynnelsen. Det må derfor legges til rette for en prosess hvor noen kommuner velger å gå foran, både som medeiere i virksomheten og aktive deltagere i anskaffelses- og utviklingsarbeidet, men med mulighet for å andre å slutte seg til etter hvert.

Det er igangsatt et arbeid, der Bodø kommune deltar, for å avklare hvordan eier- og virksomhetsstyring skal gjennomføres for Akson journal og hvordan en felles styring med Akson samhandling skal realiseres. Å starte med noen kommuner kan redusere kompleksitet og risiko i prosjektet. Det skal samtidig legges opp til gode prosesser for å sikre medvirkning og forankring også blant de kommuner som ikke deltar aktivt inn i selskapet fra start, men har positiv intensjon om å gå inn på et senere tidspunkt.

Kommunesektoren har i forbindelse med godkjenning av sentralt styringsdokument for prosjektet, påpekt at det må beskrives en strategi for selskapsetableringen som reduserer risiko for både etableringen og gjennomføringen av tiltakene selskapet har ansvar for.

Forpliktelse for deltagelse i selskapet fra kommunenes side kan tidligst gis når utredninger og rammebetingelser er avklart. Plassering av dataansvar og eierskap til data samt konsekvensene av dette må belyses særskilt. b) Finansiering Styringsdokumentet anbefaler finansieringsprinsipper som omhandler tilskuddsordninger, låneopptak og tjenesteprising. Prinsippene er nærmere redegjort for i vedlagt oppsummering av styringsdokumentet sendt fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Felles kommunal journalløsning anbefales av e-helsedirektoratet finansiert av kommunene, både selve investeringen og i forvaltning- og drift. Dette med henvisning til at kommunene har ansvar for å finansiere egen journal i dag. Staten vil finansiere program- og myndighetsoppgaver. Det legges også til grunn at Staten vil finansiere det første steget av samhandlingsløsningene (Akson samhandling) på 709 millioner.

Styringsdokumentet estimerer de totale investeringskostnadene for felles kommunal journal til 8,8 milliarder hvorav staten dekker 1,4 milliarder. Resterende på 7,4 milliarder dekkes av kommunene hvorav 45 % er til selve gjennomføringen av programmet Akson journal, mens resterende 55 % er lokale innføringskostander som i hovedsak er ressursbidrag fra den enkelte kommune. Figuren under viser fordelingen mellom betalbare og ikke-betalbare kostnader, der lokale innføringskostander på 2,9 milliarder inkluderer opplæring, organisasjonsutvikling, nedsatt kapasitet i innføringsfasen m.v.

Det arbeides videre med å tydeliggjøre finansieringsmodellen og hvordan denne kommer til anvendelse både samlet og over tid, slik at de kommunaløkonomiske konsekvensene av tiltaket over tid blir tydeliggjort. Modellen må understøtte en rettferdig og bærekraftig fordeling av risiko, kostnader og gevinster mellom stat og kommune, og tidsbildet for hvordan tiltaket treffer deltagende kommuner økonomisk tydeliggjøres. c) Gevinster Direktoratet for e-helse har gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse av Akson tiltaket som viser at tiltaket vurderes å være lønnsomt som helhet. Analysen vil være et viktig underlag for den videre behandling i regjering og storting om statsbudsjettet for 2021. Analysen viser at det potensielt er store gevinster å hente for kommunene på to områder:

• Redusert tidsbruk på informasjonsinnhenting, dokumentering og samhandling for helsepersonell • Unngåtte kostnader i helseog omsorgstjenesten som følge av færre uønskede hendelser

Hver enkelt kommune må på bakgrunn av dette utarbeide egne analyser når gevinster skal realiseres i den enkelte kommune og virksomhet. Man går gjerne fra å snakke om en estimert verdi av en nyttevirkning til konkrete gevinster som kan måles og nyttiggjøres.

Ved innføring av felles kommunal journalløsning vil det være den enkelte kommunes ansvar å identifisere, realisere, følge opp og nyttiggjøre seg av gevinster fra Akson. I dette ligger at kommunene selv må ta stilling til hvilke gevinster man ønsker å oppnå med Akson, hvordan gevinstene kan måles og hvordan kommunen vil nyttiggjøre seg av gevinstene når de er realisert. Selv om ansvaret ligger hos kommunene vil programmet Akson journal bistå med verktøy, veiledning og støtte i innføring og gevinstarbeid før, under og etter implementering av løsningen.

Samtidig som ansvaret for gevinstrealisering ligger hos den enkelte kommune er det et behov for å følge opp at tiltaket gir ønskede resultater på et nasjonalt nivå. Det er identifisert fem gevinster som vil følges opp av programmet Akson journal: • Frigjort tid for personell som jobber i kommunal helseog omsorgstjeneste • Færre uønskede hendelser i kommunal helseog omsorgstjeneste • Bedre innbyggeropplevelse og økt tillit til kommunal helseog omsorgstjeneste • Bedre IKT-sikkerhet og enklere ivaretakelse av personvern • Bedre styringsinformasjon og grunnlag for erfaringsdeling og kvalitetsforbedring kommunal helseog omsorgstjeneste, forskning og innovasjon d) Anskaffelse og gjennomføring Målet er at Akson i tillegg til å understøtte målet om bærekraftige, gode og effektive helseog omsorgstjenester, også skal legge til rette for innovasjon og næringsutvikling. Akson skal realiseres med en åpen og fleksibel arkitektur med et omfang som er tilpasset alle kommunale helseog omsorgstjenester. Det legges til rette for en stegvis gjennomføring både når det gjelder utvikling og innføring, og det vil bli flere anskaffelser. Det vil bli lagt stor vekt på at en felles kommunal journalløsning har åpne grensesnitt basert på internasjonale standarder, slik kommunen har mulighet til å tilrettelegge for lokal innovasjon og bruk av tilknyttede løsninger.

Styringsdokumentet anbefaler en kontrakts strategi der det inngås kontrakt med én leverandør for felles kommunal journal gjennom felles selskap Akson journal. Tilbyderne kan velge å gå i kompaniskap med underleverandører for å dekke nødvendig funksjonalitet, kompetanse og kapasitet, men må ta ansvaret for at leveransene oppfyller behovet og fungerer enhetlig.

Ettersom det er lagt til grunn en stegvis utvikling og innføring kan det være en periode der det vil være behov for dagens løsninger inntil ny felles kommunal journal ivaretar de komplette behovene helsetjenesten har. Kontraktstrategien gir rom for å gjennomføre tilleggsanskaffelser i parallell eller etterkant av journalanskaffelsen. I praksis vil det derfor kunne pågå små og store anskaffelser gjennom hele programmets levetid. e) Samhandlingsløsninger Styringsdokumentet fra Direktoratet for e-helse anbefaler at de pågående samhandlingsaktivitetene får høy prioritet for å sikre at dette kommer på plass til innføringen av Akson journal. Det skal etableres tydelige planer for å sikre realisering av pågående aktiviteter for digital samhandling, der legemiddelområdet prioriteres høyt og slik at det for kommunene blir forutsigbarhet i det samlede løpet for innføring av nasjonale ehelseløsninger.

Det er viktig at løsninger som Pasientens Legemiddelliste (PLL) og Sentral forskrivningsmodul (SFM) ferdigstilles så snart som mulig. Dette vil bidra til å kunne hente ut gevinster tidlig, samtidig som det gir viktige erfaringer i forkant av Akson journal. f) Risiko Styringsdokumentet angir den største risikoen i mobilisering- og anskaffelsesfasen til å gjelde behovet for forpliktelsesavtaler fra et tilstrekkelig antall kommuner før kunngjøring av anskaffelse. Mangel på forpliktende deltakelse vil føre til en forsinkelse eller at tiltaket stanses. Styringsdokumentet peker ellers på øvrige risikoområder som må håndteres videre i virksomheten og i samstyringsmodellen mellom stat og kommune. g) Personvern og informasjonssikkerhet Akson vil muliggjøre en helhetlig og effektiv håndtering av rettigheter, herunder retten til individuelt innsyn og retten til å motsette seg behandling av helseopplysninger. På den måten vil den registrerte kunne få bedre muligheter til å gjøre sine rettigheter gjeldende, til medvirkning og til å få kontroll med behandlingen av sine helseopplysninger.

I første fase av innføring av Akson vil det komme på plass komponenter i en felles grunnmur som er nødvendige for å håndtere informasjonssikkerhet og personvern knyttet til mer utstrakt bruk av datadeling og dokumentdeling. Det er viktig at den som er registrert har kontroll på hvem som får tilgang til data og selv kan se hvem som har gjort registreringer i journal og hvem som har gjort oppslag.

Kommunesektoren har i forbindelse med behandling av sentralt styringsdokument for Akson (vedlagt), påpekt overfor Direktoratet for e-helse at det må utarbeides en referansearkitektur for informasjonssikkerhet og personvern som rammebetingelse for realisering av helhetlig samhandling og felles kommunal journal. Akson – Toppnotat, sammendrag av arbeid for felles kommunal journal og helhetlig samhandling

Akson : Helhetlig samhandling og felles kommunal journalløsning Sammendrag

April 2020

[Rapportnummer]

Akson – Toppnotat, sammendrag av arbeid for felles kommunal journal og helhetlig samhandling

Sammendrag

Bakgrunn

Hovedmålene for digitalisering i helsesektoren er at helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger, innbyggere skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester og data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning. En rekke prosjekter lokalt, regionalt og nasjonalt jobber for å oppfylle målene for e-helse. Ambisjonen om Én innbygger – én journal er særlig knyttet til tre strategiske og parallelle tiltak: (1) Helseplattformen, innføring av felles journalløsning i Midt-Norge, (2) modernisering av journal og kurveløsninger i spesialisthelsetjenesten i Nord, Vest og Sør-Øst og (3) Akson – tiltak for felles kommunal journal og helhetlig samhandling. Akson er arbeidsnavnet på konseptet med mål om å etablere en felles journalløsning for kommunene utenfor Midt-Norge og løsninger for helhetlig samhandling for alle virksomheter som yter helsetjenester i Norge. Akson ble besluttet som konsept våren 2019 og Helse- og omsorgsdepartementet ga Direktoratet for e-helse i oppdrag å gjennomføre et forprosjekt. Forprosjektet leverte sin anbefaling 29. februar 2020. Denne anbefalingen, sammen med en ekstern kvalitetssikring som gjennomføres våren i 2020, danner grunnlaget for regjeringens videre behandling og et eventuelt Stortingsvedtak om å iverksette tiltaket, tidligst fra 2021. Kommunesektoren og andre interessenter har deltatt tett i arbeidet med forprosjektet. KS opprettet et program som samordnet innspill, posisjoner og behov fra kommunesektoren og samarbeidet om oppgaver i oppdraget. Behov Behovskartlegging viser at det er behov for et nasjonalt tiltak som utnytter teknologiske muligheter til å styrke pasientsikkerhet og kvalitet og bidra til mer effektiv ressursutnyttelse. Helsepersonell har et stort behov for enklere og sikrere tilgang til pasientinformasjon, den bør være tilgjengelig uavhengig av hvor helsehjelpen ytes slik at innbygger ikke utsettes for unødvendig helsemessig risiko eller påføres pasientskader som kunne vært unngått. Innbygger har behov for å møte en koordinert og helhetlig helsetjeneste som har informasjonen den trenger for å ta beslutninger om behandling basert på beste praksis. Dagens løsninger er til hinder for oppfyllelse av politiske mål om en effektiv og bærekraftig helsetjeneste som tilbyr helhetlige og koordinerte tjenester på tvers av behandlingsnivå og virksomheter. Digitalisering og teknologi er viktige virkemidler for å tilrettelegge for helhetlige pasientforløp. Kommunenes behov for bedre arbeidsverktøy og bedre samhandling er stort i dag og forsterkes ytterligere i årene som kommer som følge av demografisk utvikling og økt ansvarsoverføring til kommunene. I tillegg tilfredsstiller ikke dagens løsninger krav til informasjonssikkerhet og personvern.

Akson – Toppnotat, sammendrag av arbeid for felles kommunal journal og helhetlig samhandling

Konsept Konseptet Akson skal realisere målbildet for helhetlig samhandling og en felles journalløsning for kommunal helseog omsorgstjeneste. Felles kommunal journalløsning innebærer at helsepersonell i kommunene jobber i en felles journalløsning. Dette betyr at blant annet legevakt, fastleger, hjemmetjenesten og helsestasjoner bruker samme journalløsning og kan samhandle seg imellom med brukerflater tilpasset deres behov. Innbyggerne vil på sin side oppleve en mer helhetlig og koordinert helseog omsorgstjeneste og de vil få én journal på tvers av kommunale helseog omsorgstjenester. Journalen følger innbygger dersom innbygger trenger helsehjelp i andre kommuner som bruker den felles kommunale journalløsningen. Målbildet for helhetlig samhandling innebærer at nasjonale e-helseløsninger og felleskomponenter skal utvikles og gi innbyggere og helsepersonell i sykehus, kommuner og fastleger bedre mulighet til å utveksle informasjon digitalt og legge til rette for bedre samhandling med andre statlige og kommunale tjenester, som for eksempel NAV og barnevern. Overordnet gjennomføring av konseptet

Det er anbefalt to tilnærminger for å realisere Akson: 1. Felles kommunal journalløsning etableres fasedelt med stegvis utvikling og innføring. 2. Målbildet for helhetlig samhandling realiseres gjennom en stegvis tilnærming med flere tiltak.

Den stegvise tilnærmingen til helhetlig samhandling er valgt fordi det er svært mange avhengigheter mellom aktørene og høy usikkerhet. Stegvis tilnærming gir grunnlag for bedre styring og koordinering av avhengigheter og en gradvis utvikling av samhandlingsfunksjonaliteten over tid og bidrar dermed til å redusere gjennomføringsrisikoen. Det sentrale styringsdokumentet inneholder en beskrivelse av gjennomføringen for felles kommunal journalløsning og steg 1 i utviklingsretningen for samhandling. Den overordnede gjennomføringen av Akson er illustrert i Figur 1 Overordnet gjennomføring av konseptet Akson. Tidshorisonten og lengden på fasene og stegene er illustrative.

Figur 1 Overordnet gjennomføring av konseptet Akson

Akson – Toppnotat, sammendrag av arbeid for felles kommunal journal og helhetlig samhandling

Overordnet organisering og ansvarsdeling Ansvaret for gjennomføring av tiltaket legges til ulike virksomheter:

 Forprosjektet legger til grunn at ansvaret for å anskaffe, etablere, drifte, forvalte og videreutvikle felles kommunal journalløsning vil legges til en virksomhet med kommunalt majoritetseierskap ("Akson journal AS"). Dersom kommunene ønsker det, kan staten ha en minoritetspost i selskapet, gitt at Stortinget gir sin tilslutning til statlig eierskap.  Direktoratet for e-helse vil få ansvaret for å realisere steg 1 i utviklingsretningen for helhetlig samhandling, og vil være hovedansvarlig for at målene nås. Norsk Helsenett SF vil i henhold til avtale med Direktoratet for e-helse gis ansvaret for utførelse av nødvendige anskaffelser og IKT-utviklingsaktivitet i steg 1. Ulikheter knyttet til aktører og interessenter, ansvarsforhold og finansieringsmodeller for realiseringen av felles kommunal journalløsning og steg 1, gjør det naturlig å også dele organiseringen i ulike programmer; Programmet Akson journal og Programmet Akson samhandling. To programmer vil gi tydeligere styringslinjer og mer entydig ansvarsplassering innad i programmene. Oppdelingen av tiltaket i to programmer vil imidlertid medføre et behov for å sikre helhetlig styring av tiltaket. Det legges derfor vekt på å sikre felles styringsmekanismer, herunder samarbeidsavtaler, representasjon i hverandres programstyrer, koordinering mellom prosjekter og koordinering med prosjekter som ikke er finansiert gjennom Akson. Nærmere om realisering av felles kommunal journalløsning En vellykket gjennomføring av felles kommunal journalløsning vil kunne gi en rekke gevinster og ha stor nytte for samfunnet. Samtidig er gjennomføring av felles kommunal journalløsning omfattet av mange forhold som bidrar til usikkerhet. Anbefalt gjennomføringsstrategi skal bidra til å oppnå målene for prosjektet, samtidig som risiko håndteres. I gjennomføringsstrategien anbefales tiltaket gjennomført i fire faser: (1) Mobilisere og anskaffe journalløsningen, (2) Etablering, tilpasning og utvikling, (3) Innføring og (4) Forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling. På grunn av høy kompleksitet og stort omfang er det etablert stoppunkter ved oppstart av nye faser og kontrollpunkter i forbindelse med kritiske delleveranser. Ved hvert punkt må det gjøres en kvalitetssikring og vurdering av hvorvidt utviklingen er i tråd med planene, og om det er endringer i programmets anslag for kostnader og forventet nytte. Anskaffelsene som vil inngå i tiltaket, vil foretas av "Akson journal AS". Selskapet vil også forvalte avtalene og løsningen som etableres. For å tilrettelegge for konkurranse og for stegvis gjennomføring av tiltaket, er løsningsomfanget delt inn i flere anskaffelsesområder. Kontraktstrategien anbefaler at det inngås kontrakt med en leverandør for hvert av anskaffelsesområdene. Tilbyderne kan velge å gå i kompaniskap med underleverandører for å dekke nødvendig funksjonalitet, kompetanse og kapasitet, men må ta ansvaret for at leveransene oppfyller behovet og fungerer enhetlig. Ansvarsfordelingen mellom det sentrale programmet og kommunene må være tydelig. Det langsiktige målet er at felles kommunal journalløsning skal innføres i opptil 291 kommuner. For å kunne innføre journalløsningen må en rekke forhold være på plass lokalt, og det må etableres et sterkt lokalt eierskap til endringene som skal gjøres. Ansvaret for å implementere løsningen lokalt og realisere gevinster legges til den enkelte kommune, mens det sentrale programmet skal tilrettelegge for innføring, sikre kompetanseoverføring og støtte

Akson – Toppnotat, sammendrag av arbeid for felles kommunal journal og helhetlig samhandling virksomhetene i arbeidet med realisering av gevinster. Endelig struktur vil måtte konkretiseres etter valg av leverandører, og vil kunne variere mellom kommunene. Nærmere om realiseringen av steg 1 i utviklingsretningen for samhandling

Steg 1 i utviklingsretningen for samhandling omfatter følgende prosjekter:

 Modernisering og videreutvikling av grunndata- og tillitstjenester  Nasjonal informasjonstjeneste for oppslag av laboratorie- og radiologisvar  Forprosjekt for steg 2 av utviklingsretningen Gjennomføringen av steg 1 må sees i sammenheng med allerede pågående nasjonale prosjekter. Ved oppstart vil det være flere prosjekter i den nasjonale e-helseporteføljen som har pågått over tid, og som har som mål å levere løsninger som kan bidra til å redusere samhandlingsutfordringene i helseog omsorgssektoren. Steg 1 vil bygge videre på disse løsningene, og flere pågående prosjekter er også avhengig av leveranser fra steg 1. Dette gjør det nødvendig med helhetlig styring og en mer forpliktende styringsmodell. Kostnader

Kostnadene til felles kommunal journalløsning (Programmet Akson journal og lokale innføringskostnader) fordeles mellom staten og kommunene. Utgangspunktet i det sentrale styringsdokumentet er at staten dekker forventet kostnad (P50) knyttet til program- og myndighetsoppgaver, mens kommunene dekker de resterende kostnadene knyttet til kjøp, etablering, innføring og drift og forvaltning av den felles kommunale journalløsningen. Lokale innføringskostnader dekkes i sin helhet av den enkelte kommune. Staten finansierer investeringskostnadene i sin helhet for steg 1 i utviklingsretningen for samhandling. Det gjenstår fortsatt arbeid rundt finansieringsmodellen til felles kommunal journalløsning. Blant annet hvordan kommunene skal fordele kostnader mellom seg, og hvordan kostnader for selvstendig næringsdrivende fastleger og andre private aktører med avtale skal dekkes. Videre arbeid i 2020 Gjennomføringen av tiltaket felles kommunal journalløsning og steg 1 i utviklingsretningen for samhandling har planlagt oppstart i 2021. Frem til oppstart vil det pågå flere viktige aktiviteter og avklaringer. Kommunene spiller en svært sentral rolle i videre arbeid, herunder avklaringer og forberedelser til etableringen av selskapet "Akson journal AS" og arbeid med intensjonserklæringer for tilslutning til tiltaket. Oppstart av arbeidet med felles kommunal journalløsning i 2021 forutsetter at et tilstrekkelig antall kommuner uttrykker sin intensjon om deltakelse.

Akson – Toppnotat, sammendrag av arbeid for felles kommunal journal og helhetlig samhandling

KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

Vår referanse: 20/00536-9 Ordførere, byrådsledere og Arkivkode: 0 kommunedirektører/rådmenn Saksbehandler: Deres referanse: Dato: 02.06.2020

Kjære ordførere, byrådsledere og kommunedirektører/rådmenn

Debatten om Akson – felles kommunal pasientjournal KS er opptatt av at innbyggerne skal oppleve en sammenhengende helsetjeneste, hvor den informasjonen ansatte trenger for å gjøre jobben sin skal være tilgjengelig når de trenger den. Der er vi ikke i dag.

Ambisjonen om å jobbe for realisering av det langsiktige målbildet «Én innbygger, én journal» har ligget fast gjennom ulike regjeringer, siden Stoltenberg II-regjeringen la frem Stortingsmelding 9 (2012-2013).

Lytter til motstemmer De siste par ukene har mediedebatten rast. I tillegg til nasjonale helsemyndigheter og kommunene selv, har både akademia, profesjons- og næringsinteresser engasjert seg. Det stilles spørsmål. Det er bra. Det har også KS gjort. Det er mange interessenter og interesser i dette bildet. Noen av løsningene som foreslås som alternativ, har vært vurdert og forkastet tidligere i prosessen. Noen aktører tegner et bilde av Akson som ikke er så lett å kjenne igjen, gitt føringene som er lagt til grunn i forprosjektet.

Intensjonserklæringer 24. april inviterte helseog omsorgsministeren alle landets kommuner til å tegne intensjonsavtaler om Akson, løsning for helhetlig samhandling og felles kommunal journal. Løsningen foreslås som et hovedgrep for realisering av målbildet for Én innbygger – én journal. Løsningen tar utgangspunkt i flere års tungt arbeid med problemstillingene, inkludert tidligere utredning og kvalitetssikring av løsningsalternativer. KS har anbefalt at kommunene slutter seg til intensjonsavtalen, samtidig som vi også har oppfordret kommunene til å gjøre en selvstendig vurdering av materialet tilsendt fra HOD. I den forbindelse minner vi om webinaret det er invitert til fredag 5. juni kl. 0800. Helse- og omsorgsdepartementet og Direktoratet for eHelse vil i webinaret utdype noe av det mange har opplevd som uklart, blant annet økonomi og kostnader. Det vil bli anledning til spørsmål.

KS Besøksadr.: Haakon VIIs gate 9 Nettside: www.ks.no Telefon: +47 24 13 26 00 Bankgiro: 8200.01.65189 Postadr.: Postboks 1378, Vika, 0114 Oslo E-post: [email protected] Org.nr.: 971 032 146 Iban: NO63 82000165189

Beslutningsgrunnlaget må bli bedre KS har også stilt flere spørsmål til anbefalingene fra forprosjektet. KS og deltagende kommuners støtte til hovedinnretningen i forprosjektet forutsatte at det skulle jobbes videre med en rekke uavklarte forhold i parallell til den eksterne kvalitetssikringen, og videre gjennom 2020. Regjeringen har i tillegg til vurderinger fra ekstern kvalitetssikrer stilt krav om tilstrekkelig oppslutning om intensjonsavtalene for å videreføre arbeidet i budsjettet for 2021. Regjeringen har holdt fast ved frist for signering 1. juli.

Ingen forpliktelse Intensjonsavtalene er ikke juridisk eller økonomisk forpliktende, men signering av avtalene er et uttrykk for at kommunen ønsker å inngå i et videre felles arbeid om realisering av Akson som målbilde. Selv om regjeringen ønsker å videreføre satsingen, vil det for kommunenes del være avgjørende at det, før det i 2021 skal tas stilling til videre veivalg, må foreligge et godt beslutningsgrunnlag for kommunestyrene. Forhold som kostnader, gevinster og hvordan dette treffer kommunaløkonomisk over tid, fordeler/ulemper, og ikke minst hvordan det hele skal organiseres og styres med håndterbar risiko over tid, må være videreutviklet og tydeliggjort på en god måte. Vi har ikke alle svarene nå.

For KS og deltagende kommuner ønsker vi særlig å fremheve to ting som ligger som premisser i det videre arbeidet med Akson:

 Den felleskommunale journalen skal ikke være realiseringen av ett stort system. Forprosjektet slår fast at løsningen i stedet skal utvikles som en åpen plattform som skal utvikles stegvis og smidig over tid. Et «økosystem» som tilrettelegger for fremtidig fleksibilitet og innovasjon. Det legges opp til flere anskaffelser og bidrag fra mange leverandører. Om ambisjonene er satt urealistisk høyt, og om dette i det hele tatt er realiserbart, må ekstern kvalitetssikrer og den videre markedsdialogen avklare.

 Arbeidet med å få på plass samhandling i helsetjenesten kan ikke stoppe opp. Det er avgjørende viktig at arbeidet med å få på plass nasjonale samhandlingsløsninger, og å prøve dem ut i tjenesten, prioriteres av regjeringen. Ikke minst er det viktig å få på plass samhandling om legemidler. Her må det etableres et forutsigbart veikart for kommunene. Dette arbeidet er også viktig for Akson.

Akson er et komplekst og krevende prosjekt å sette seg inn i. Vi har stor forståelse for at mange lokalpolitikere føler på ansvaret for å ta stilling til noe på foreløpig grunnlag, når mye ennå ikke er klart. Det viktigste nå er å ta stilling til om man i stort støtter målbildet. Andre forutsetninger vil den videre prosessen måtte avklare. KS ønsker å bidra til det, i dialog med medlemmene og de mange interessentene som har tegnet seg i debatten.

Med vennlig hilsen

Bjørn Arild Gram Lasse Hansen

Side 2 av 2

Saksprotokoll

Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 17.06.2020 Sak: 27/20

Resultat: Saken utsatt

Arkivsak: 20/351 Tittel: Saksprotokoll - Driftsbudsjett - veg

Behandling:

Hanne Davidsen fremmet forslag om å utsettes saken til neste møte, og utsettelsesforslaget ble enstemmig vedtatt.

Vedtak:

Saken utsettes.

Moveien 24 Telefon: 75067000 [email protected] 8700 NESNA Telefaks: 75067001 www.nesna.kommune.no

Saksprotokoll

Utvalg: Formannskapet Møtedato: 03.06.2020 Sak: 24/20

Resultat: Innstilling vedtatt

Arkivsak: 20/351 Tittel: Saksprotokoll - Driftsbudsjett - veg

Behandling:

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Vedtak:

Formannskapet innbyr kommunestyret til å fatte følgende vedtak:

Investeringsmidlene benyttes til å øke kvaliteten og for å oppgradere enkeltveger eller vegstrekninger.

Rådmannen bes om å se på deler av veger og hele vegstrekninger som kan nedklassifiseres jamfør veglova §7. Saken legges fram for politisk behandling i løpet av høsten 2020.

Moveien 24 Telefon: 75067000 [email protected] 8700 NESNA Telefaks: 75067001 www.nesna.kommune.no

SAKSFREMLEGG

Saksbehandler: Thomas Meisfjord Dato: 07.05.2020 Arkivsaksnr.: 20/351

Driftsbudsjett - veg og veilys

Referanser i saken:

- Vegloven

Saksutredning:

Nedskriving av veger: Kommunen bør se på mulighetene for å se på salderingstiltak som nedklassifisering av kommunale veger etter veglovens §7.

Moveien 24 Telefon: 75067000 [email protected] 8700 NESNA Telefaks: 75067001 www.nesna.kommune.no

Side 2 av 4

Etter at kommunen har uttala seg, kan fylkeskommunen gjere vedtak om at fylkesveg skal leggast ned eller gjerast om til kommunal veg.

Kommunen kan gjere vedtak om at kommunal veg skal leggast ned.

Vedtak etter første og andre ledd kan likevel ikkje settast i verk utan at vegen oppfyller tekniske krav etter nærare retningsliner gitt av departementet.»

Bakgrunn:

Saldering av veger: Side 3 av 4

De kommunale vegene har ofte oppstått på bakgrunn gamle ferdselsveger. Over tid har disse blitt omgjort til veger for så å bli offentlige veger. Dette betyr at mange av de gamle vegene i kommunen ikke er bygd opp slik vi bygger veger i dag. Hvor vegen har i seg selv er en konstruksjon som består av flere lag og som avsluttes med et toppdekke enten bestående av asfalt eller grus. Topplaget skal ha tilstrekkelig bue slik at vannet kan renne av og ikke være med å forringe vegen. På siden av selve vegkroppen skal det være grøfter som leder vannet bort fra vegkroppen slik at denne ikke står og trekker til seg vann. Dette fører til at vegen blir ustabil og vinterstid vil vannet i vegkroppen fryse og en får telehiv. Bosettingsmønstrene endrer seg og der det bodde folk før er ofte boligene omgjort til hytter eller områdene rett og slett er fraflyttet. Kommunen må vurdere i hvilken grad vegen tjener det formål som den hadde før i tiden. Samtidig må kommunen se på egne budsjetter og ta stilling til om kommunen faktisk har råd til å betjene veginfrastruktur i den grad kommen gjør det i dag.

Vurdering:

Veglys: Veglysenes kvalitet er i så dårlig forfatning at det kreves større investeringer for å knytte veglysnettet sammen til et moderne veglys nett. Det er mange elementer det må ryddes opp i dersom en skal få en kvalitetsmessig veglysinfrastruktur som varer over tid. Endelig Side 4 av 4 liste over veglysnett som bør avvikles og avbøtende tiltak i risikosoner vil foreligge høsten 2020

Rådmannens forslag til vedtak:

Rådmannen anbefaler formannskapet å innby kommunestyret til å fatte følgende vedtak:

Investeringsmidlene benyttes til å øke kvaliteten og for å oppgradere enkeltveger eller vegstrekninger.

Rådmannen bes om å se på deler av veger og hele vegstrekninger som kan nedklassifiseres jamfør veglova §7. Saken legges fram for politisk behandling i løpet av høsten 2020.

Rådmannen bes om presentere en liste over veglys som vurderes avviklet og nye punkt som ivaretar innbyggernes sikkerhet ved risikopunkter på vegnettet eller kollektivpunkter. Nåværende investeringsplan settes til side og avventer større investeringer til utredningen for veglys er gjennomført.

Lill Stabell Thomas Meisfjord Rådmann Leder plan og utvikling

Dokumentet er elektronisk godkjent og derfor ikke signert.

SAKSFREMLEGG

Saksbehandler: Solveig Margrete Hals Dato: 18.06.2020 Arkivsaksnr.: 20/436

Søknad om fritak fra politiske verv Stine Mathisen

Saksutredning:

Stine Mathisen har søkt om fritak fra sine politiske verv fra 18.06.2020 til 11.11.2020.

Vedlegg:

Søknad om fritak

Innstilling:

Saken legges frem uten innstilling.

Lill Stabell Solveig Margrete Hals Rådmann Politisk sekretær/Arkivleder

Dokumentet er elektronisk godkjent og derfor ikke signert.

Moveien 24 Telefon: 75067000 [email protected] 8700 NESNA Telefaks: 75067001 www.nesna.kommune.no

Fra: Hanne Davidsen Sendt: 15. juni 2020 12:03 Til: Postmottak Nesna Emne: Fwd: Søknad om fritak fra politiske verv

Oppfølgingsflagg: Følg opp Status for flagg: Flagget

Last ned Outlook for iOS

Fra: Stine Mathisen Sendt: mandag, juni 15, 2020 10:43 am Til: Hanne Davidsen Emne: Søknad om fritak fra politiske verv

SØKNAD OM FRITAK FRA POLITISKE VERV I PERIODEN 18.06.20-11.11.20

Som dere er kjent med startet jeg opp i ny jobb som virksomhetsleder ved Nesna sykehjem 11/5-20. Jeg har forsøkt å inneha både lederjobben min i Nesna kommune samtidig som jeg har forvaltet mine politiske verv. Jeg opplever at jeg får en dobbeltrolle som er svært krevende, og erfarer at jeg er inhabil i en rekke saker. Som medlem i formannskapet er dette særlig problematisk da jeg utgjør 1/7 av de folkevalgte, og opplever at en del saker er vanskelig å debattere grunnet min dobbeltrolle. Jeg frykter at demokratiet blir svekket ved at jeg innehar begge rollene.

Jeg er kjent med at den nye kommuneloven ikke gir meg krav på fritak, men ønsker at dere vurderer min søknad om fritak på grunn av de små forholdene vi har her på Nesna.

Jeg søker i første omgang om fritak fra politiske verv t.o.m. 11.11-20 da jeg har prøvetid i min nye stilling til denne dato. Dersom jeg velger å fortsette som virksomhetsleder etter endt prøvetid vil jeg sende ny søknad til behandling ved behov.

Med vennlig hilsen,

Stine Mathisen

SAKSFREMLEGG

Saksbehandler: Solveig Margrete Hals Dato: 18.06.2020 Arkivsaksnr.: 20/447

Felles forliksråd for Nesna, Lurøy og Træna

Saksutredning:

I hver kommune skal det være et Forliksråd, jf. domstolloven § 27, første ledd.

Departementet fremhever at forliksrådene i vår rettergangsordning har en viktig rolle og krevende oppgaver. For at de skal kunne løse oppgavene, er det nødvendig at det som forliksrådsmedlemmer bare velges personer som i ethvert henseende er skikket for vervet. Departementet understreker at valg til forliksråd ikke er valg av politisk råd eller utvalg, og at en ved valget tar hensyn til personlige forutsetninger og egenskaper hos den som blir valgt. Det viset til brev inntatt i vedlegg 5.

Moveien 24 Telefon: 75067000 [email protected] 8700 NESNA Telefaks: 75067001 www.nesna.kommune.no

Side 2 av 4

Forliksrådene betjenes av et sekretariat. Sekretariatsfunksjonen er tillagt politiet. I namsfogdsdistrikt er namsfogden sekretariat. I lensmannsdistrikt er lensmannen sekretariat for forliksrådet. I politistasjonsdistrikter med sivile rettspleieoppgaver er politistasjonen sekretariat, jf. domstolloven § 27, 6 ledd.

Per i dag har Lurøy kommune, Træna kommune og Nesna kommune hver sitt råd.

Mo i Rana politistasjon utfører sekretariatsfunksjonen for alle kommunene.

Kommunestyrene i de tre kommunene bes nå om å ta stilling til om det skal opprettes ett felles forliksråd.

Vurdering:

Det viktigste argumentet for en sammenslåing er økt kvalitet og dermed økt rettsikkerhet for partene. De aktuelle medlemmene vil få større saksportefølje. Dette vil gi dem mer Side 3 av 4 erfaring og dermed bredere kunnskap og forståelse. Med slik økt kompetanse, vil både partenes rettsikkerhet og kvaliteten på dommene som fattes bli bedre. Videre øker graden av likebehandling av sammenlignbare saker. Det antas også å bli enklere å rekruttere kvalifiserte og engasjerte medlemmer.

Hvert av de tre kommunestyrene må i så fall vedta å opprette ett felles forliksråd med tilslutning fra 2/3 av kommunestyrets representanter.

Vedlegg:

Vedlegg 1 Brev fra Nordland politidistrikt Vedlegg 2 Tvisteloven kapittel 6 Vedlegg 3 Domstolloven Vedlegg 4 Politidirektoratets brev av 06.05.10 Vedlegg 5 Justis- og beredskapsdepartementets brev av 21.12.15

Rådmannens forslag til vedtak:

Rådmannen anbefaler kommunestyret å fatte følgende vedtak:

1. Det opprettes ett felles forliksråd for kommunene Lurøy, Træna og Nesna, som trer i kraft fra 1.1.2021.

2. Det nye forliksrådet får navnet Lurøy, Træna og Nesna forliksråd.

3. Det fremmes særskilt sak om valg av forliksrådsmedlemmer med varamedlemmer. Side 4 av 4

Lill Stabell Solveig Margrete Hals Rådmann Politisk sekretær/Arkivleder

Dokumentet er elektronisk godkjent og derfor ikke signert.

DET KONGELIGE IUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENT _'í Kommunene, fylkeskommunene, fylkesmennene

Deres ref. Vår ref. Dato 15/8031-TE] 21.12.2015

Valg av forliksràdsmedlemrner og skjønnsmedlemmer 2017

Etter høstens kommunevalg skal det avholdes valg av lagrettemedlemmer, meddommere, skjønnsmedlemmer og jordskiftemeddommere. Valget skal foregå innen 15. oktober året etter hvert kommunestyrevalg, og gjelder fra 1. januar det påfølgende aret.

Domstoladministrasjonen forestår utsendelse av infomasjon om valg av lagrettemedlemmer, lekdommere og jordskiftemedlemmer.

Vedlagt følger en redegjørelse for reglene om valg av forliksrådsmedlemmer og skjønnsmedlemmer, og nærmere om oppgavene til kommunene, fylkeskommunene og fylkesmennene i den forbindelse.

En oversikt over domstolenes ønsker med hensyn til antall skjønnsmedlemmer for kommende periode er innhentet av Domstoladministrasjonen (DA), og departementet har på bakgrunn av innspill fastsatt antall skjønnsmedlemmer, se vedlagt oversikt.

Vi gjør oppmerksom på at flere domstoler overfor DA har uttrykt at de i liten grad har bruk for skjønnsmedlemmer med alminnelig kompetanse. De samme domstolene gir uttrykk for at det er viktigere med skjønnsmedlemmer med kompetanse knyttet til ulike sider av bruk og drift av fast eiendom. Et annet felt som er spilt inn, og som anses som viktig, er kompetanse innenfor regnskap.

Ved oversendelse bes angitt hvilket fag det enkelte skjønnsmedlemmet er kyndig i.

Postadresse Kontoradresse Telefon - sentralbord Sivilavdelingen Saksbehandler Postboks 8005 Dep Gullhaug Torg 4a 22 24 90 90 Telefaks Trude Sørby Einarsen 0030 Oslo 0484 Oslo Orgnr.: 972 417 831 22 24 27 22 22 24 55 67 I:rude.einersen@id-dfill-"0 Med vennlig hilsen

Jostein Haug Solberg avdelingsdirektør

Trude Sørby Einersen seniorrådgiver

Kopi: Forliksrådene, Politidirektoratet, Samarbeidsutvalget for forliksråd og narnsmenn, Domstoladministrasjonen, Kommunal- og moderníseríngsdeparternentet

2/2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. VALG Av FORLIKSRÅDSMEDLEMMER ...... 3

1.1 Forliksràdets sammensetning mm ...... 3

1.2 Vilkår for å kunne velges til forliksrådsmedlem ...... _. 3

1.3 Fremgangsmåten ved valget ...... 6

1.3.1 Om valg av forliksrådsmedlemmer og varamedlemmer etter kommunestyrevalget i 2011...... 6

1.3.2 Valg av formann - rekkefølgen for de valgte medlemmer ...... 7

1.4 Fylkesmannens oppnevning av de valgte forliksrådsmedlemmer og varamedlemmer ...... 8

1.5 Suppleringsvalg av forliksrådsmedlemmer og midlertidig oppnevning ...... 9

2. VALG AV SKJØNNSMEDLEMMER ...... 10

2.1 Oppnevning til skjønnsmedlemsutvalgene ...... 10

2.1.1 Innledning - skjønnsprosessloven § 14 ...... 10

2.1.2 Vilkår for å kunne velges ...... 10

2.1.3 Innledende behandling - domstolenes og kommunenes oppgaver ...... 11

2.1.4 Fylkestingets oppnevning av utvalgene ...... 11

2.2 Ajourføring og sletting i valgperioden - ny oppnevning ...... _. 12

2.3 Vandelskontroll ...... 12 1. VALG Av FORLIKSRÅDSMEDLEMMER

1.1 Forliksràdets sammensetning mm

Om sammensetningen av forliksrådene bestemmer domstolloven §27 første til syvende ledd:

”I hver kommune skal det være et finrliksrád.

Forliksrådet skal ha tre medlemmer og like mange varamedlemmer. Blant medlemmene og blant varamedlemmene skal det være både kvinner og menn. Varamedlemmene tilkalles i den rekkefølge oppnevnelsen viser.

Kommunestyret velger et av medlemmene til formann. Har denne forfall, trer den av de andre som er nevnt først i oppnevnelsen og som kan gjøre tjeneste, i dennes sted.

Med samtykke fin departementet kan kommunestyret fastsette at forliksrådet skal ha to eller flere avdelinger. Hver avdeling velges etter annet og tredje ledd Den ene formannen velges som leder for dornstolen. Den andre formannen, eller de andre formennene i den rekkefølge kommunen har fastsatt, er lederens stedfortreder som leder for domstolen.

Arbeids-, skyss- og kostgodflgiørelse til medlemmene og varamedlemmene fastsettes i samsvar med forskrift gitt av Kongen. For bestemte kommuner kan departementet fastsette at formannen ogi tilfelle også de øvrige medlemmene skal ha et midlertidig tilsettingsforhold etter tjenestemannsloven.

I lensmannsdistrikter er lensmannen sekretariat for forliksrådet. I namsfogddistrikter er namsfogden sekretariat. I pvlitistasjonsdistrikter med sivile rettspleieoppgaver er politistasionen sekretariat. Kongen kan ved forskrift gi regler om forholdet mellom forliksrådet og sekretariatet.

Kommuner som har samme sekretariat for forliksrådet og dessuten ligger i samme domssogn, kan med tilslutning av minst 2/3 av hver av kommunestyrenes medlemmer beslutte d ha felles forliksråd dersom kommunene samtidig er enige om hvor mange medlemmer og varamedlemmer hver kommune skal velge, og om hvordan det skal sikres at det blant bdde medlemmene og varamedlemmene er både kvinner og menn. Felles forliksråd kan opprettes uavhengig av funksjonsperioden etter § 57.”

1 .2 Vilkår for å kunne velges til forliksrådsrnedlem

Forliksrådsmedlemmer er dommere, og domstolloven § 53 gjelder derfor også for dem: forliksrâdsmedlemmer må være norske statsborgere ——menn eller kvinner - som er vederheftige og som ikke er fradømt stemmerett i offentlige anliggender. I tillegg oppstíller dolmstolloven § 56 visse vilkår for å kunne velges til forliksrådsrnedlem:

I Vedkommende må ha fylt 25 år

0 Vedkommende må være under 70 år ved valgperiodens start, jf. §70 nr. 1

0 Som forliksrådsmedlemmer skal bare velges personer som anses særskilt egnet til oppgaven, og som behersker norsk skriftlig og muntlig godt

Den som ikke bor i kommunen kan nekte å ta i mot valg.

Etter domstolloven § 56 første ledd annet punktum gjelder domstolloven § 71 til § 74 tilsvarende for forliksrådsmedlemmer. Dette innebærer at de som er utelukket til valg som lekdommere, heller ikke kan velges som medlemmer av forliksrådet.

Domstolloven § 71 lyder:

”Utelukket på grunn av stilling er:

1. Stortingets representanter og vararepresentanter

2. statsrddets medlemmer, statssekretærer, statsrådenes personlige politiske rådgivere og ansatte ved Statsministerens kontor

3. jjllkesmenn og assisterende jjølkesmenn

4. utnevnte og konstituerte dommere og ansatte ved domstolene

5. ansatte ved påtalemyndigheten, i politiet, kriminalomsorgen og personer som er tildelt begrenset politimyndighet

6. ansatte i Justisdepartementet, Politidirektoratet og Domstoladministrasjonen og dens styre

7. ansatte og studenter ved Politihøgskolen og Fengselsskolen

8. praktiserende advokater og advokatfullmektiger

9. kommunens administrasjonssjef (medlemmene av kommunerådet i kommuner med et parlamentarisk styringssystem) og andre kommunale tjenestemenn som tar direkte de! i forberedelsen eller gjennomføringen av valget”

Merknad: § 71 nr. 9 utelukker fra valgi den kommunen vedkommende er ansatt i, ikke fra tilsvarende valg i andre kommuner. Uttrykket ”tar direkte del i” gelder alle typer arbeid, også utførelse av teknisk pre gede oppgaver.

Regler for hvem som er utelukket på grunn av vandel, går frem av domstolloven § 72:

”Utelukket fra valg pá grunn av vandel er:

1. den som er idømt ubetinget fengselsstraff i mer enn ett år

2. den som er idømt forvaring eller særreaksjoner etter straffeloven §§ 39 - 39c

3. den som er idømt ubetinget fengselsstra)?’ i ett år eller mindre, og det ved valgperiodens start er mindre enn 15 år siden dommen var rettskrafiig

4. den som er idømt betinget fengselsstrafif og det ved valgperiodens start er mindre enn 10 år siden dommen var rettskraflig

5. den som er idømt eller har vedtatt bøtestrafl for et forhold som etter loven kan medføre fengsel i mer enn ett år, og det ved valgperioden.: start er mindre enn 10 år siden dommen var rettskraflig eller vedtakelsen

6. den som har fått betinget påtaleunnlatelse eller domsutsettelse for et forhold som etter loven kan medføre fengsel i mer enn ett år, og det ved valgperiodens start er mindre enn 10 år siden avgjørelsen var rettskraflig

Dom på samfitnnsstrafl medfører utelukkelse etter første ledd nr. 1 eller 3, avhengig av lengden av den subsidi ære fengselsstraflen. Ved delvis betinget fengselsstraff vurderes kver del for seg etter første ledd. ”

Merknad:

Bestemmelsen innebærer at ikke bare strafifens art, men også straffene lengde er av betydning for hvor lenge en person er utelukket fra valg som forliksrådsmedlem.

Etter domstolloven § 73 er det kommunen som skal kontrollere at ingen velges i strid med § 71 og § 72. I praksis vil den nødvendige informasjonen måtte innhentes dels gjennom kontakt med den enkelte kandidat og dels ved forespørsel til strafferegisteret eller politiet. Ved henvendelser om vandel bør kommunene legge vekt på at det ikke skal innhentes mer informasjon enn det som er nødvendig for å avklare om personen er valgbar etter § 72.

Etter § 74 kan en person kreve seg fritatt fra valg dersom helsetilstand eller andre særlige grunner tilsier det, eller vedkommende har vært medlem av forliksrådet i to perioder tidligere. For øvrig er det ingen formelle begrensninger for hvem som kan velges som forliksrådsmedlem. Det er således adgang til å velge jurister utover de begrensningene som følger av § 71. Ansatte ved kommuneadministrasjonen som ikke tar direkte del i forberedelsen eller gjennomføringen av valget kan også velges.

Departementet vil fremheve at forliksrådene i vår rettergangsordning har en viktig og krevende oppgave. For at de skal kunne løse oppgaven, er det derfor nødvendig at det som forliksrádsrnedlemmer bare velges personer som i ethvert henseende er skikker for vervet. Kommunen bør oppfordre de valgte til å delta på kurs som arrangeres for forliksrådsmedlernmer. Dette vil gjøre dem bedre i stand til å ivareta forliksrådets oppgaver på en god måte. Slike kurs arrangeres årlig av Samarbeidsutvalget for forliksråd og namsmenn.

Departementet understreker at valg av forliksråd ikke er et valg av politisk råd eller utvalg, og at en ved valget tar hensyn til personlige forutsetninger og egenskaper hos dem som blir valgt. Videre er det viktig á bevare kontinuiteten i forliksrådet. Kommunestyret bør være tilbakeholden med åskifte ut hele forliksrådet på en gang.

1.3 Fremgangsmàten ved valget

1.3. 1 Om valg av forliksrédsmedlemmer og varamedlemmer etter kommunestyrevalget i 201 1

Etter domstolloven § 57 første ledd skal valget av forliksrådsmedlemmer foregå innen 15. oktober året etter hvert kommunestyrevalg, og gjelde fra 1. januar det påfølgende år. Paragraf 57 lyder:

'Torliksvådsmedlemmer med varamedlemmer velges av kommunestyret selv. Valget foregår innen 15. oktober året etter hvert kommunestyrevalg og g7'eZderf0r/ire år fra 1. januar det påfølgende år.

For valget gjelder bestemmelsene i kommuneloven kapittel 6 med de avvik som følger av paragrafen her og av § 27.

Ved flertollsvalg skal rekkefølgen både for medlemmene og for varamedlemmene bestemmes etter deres stemmetall, eller ved loddtrekning når stemmetallet står likt, med mindre kommunestyret enstemmig fastsetter rekkefølgen.

Dersom det ved /brholdsvalg er nødvendig for å oppfille kravet i § 27 om at det blant medlemmene skal være både kvinner og menn, og opprykk etter kommuneloven § 37 nr. 3 innen den enkelte liste er utelukket, skal kandidater fra det underrepresenterte kjønn rykke opp på den listen som har fått færrest stemmer. Det samme gielder dersom det er nødvendig for å oppffvlle kravet om at det også blant varamedlemmene skal være både kvinner og menn. Dersom det har vær! opprykk etter første punktum på den listen som har fått færrest stemmer, skjer opprykket for varamedlemmene nå den listen som har fått nest færrest stemmer. Ved stemmelikhet avgjøres det ved loddtrekníngpá hvilken liste opprykk skal skje."

Etter kommuneloven kapittel 6 er det fastsatt generelle bestemmelser for valg til kommunale nemnder mv. Disse reglene elder også for valg av forliksråd, med de avvik som følger av domstolloven §§ 27 og 57. Valget skal således holdes som forholdsvalg når minst ett medlem krever det, og ellers som avtalevalg. Bestemmelsen i kommuneloven § 37 nr. 4 om antall varamedlemmer kommer imidlertid ikke til anvendelse, fordi domstolloven § 27 uttrykkelig bestemmer at det skal være tre varamedlemmer.

Særregelen i domstolloven § 57 tredje ledd om at kommunestyret enstemmig kan fastsette rekkefølgen for forliksrådsmedlemmer, har bakgrunn i at forliksrådet til tider gjenvelges uten at en ønsker å endre rekkefølgen. Rekkefølgen har betydning ved forfall til forliksrådets møter.

Ved avtalevalg gir kommuneloven § 38 nr. 3 tilfredsstillende svar på hvordan en valgteknisk skal oppfylle kravet i domstolloven § 27 om at det både blant medlemmene og blant varamedlemmene skal være både kvinner og menn. Ved forholdsvalg gir imidlertid kommuneloven ingen valgteknisk løsning på hvordan kravet om kjønnsfordeling skal oppfylles dersom tre grupperinger i kommunestyret velger hvert sitt medlem og disse er av samme kjønn. Særregler om dette er derfor inntatt i domstolloven § 57.

1.3.2 Valg av formann - rekkefølgen for de valgte medlemmer

Om valg av formann i forliksrådet bestemmer domstolloven § 27 at kommunestyret velger en av forliksrådsmedlemmene til formann. Denne bestemmelsen er slik å forstå at kommunestyret først velger tre forliksrådsmedlemmer med varamedlemmer, uten at det avgjøres hvem som skal være formann. Deretter foretas særskilt valg av formann blant de tre forliksrådsmedlemmer som er valgt. Ved valget må en gå frem etter de alminnelige regler i kommuneloven kapittel 6.

Valget av forliksrådsmedlemrner avgjør den innbyrdes rekkefølgen av de valgte medlemmer og varamedlemmer. Rekkefølgen har betydning for hvem som skal fungere ved formannens eller andre medlemmers fravær, jf. domstolloven §27 tredje ledd. Den vil bestemmes noe forskjellig etter som de er valgt ved forholdstallsvalg eller ved avtalevalg. Er valget holdt som forholdstallsvalg bestemmes rekkefølgen i henhold til kommuneloven § 37.

Avtalevalg følger reglene i kommuneloven § 38 a.

1.4 Fylkesmannens oppnevning av de valgte forliksrådsmedlemmer og varamedlemmer

Når valget pâ forliksrådsmedlemmer med varamedlemmer er holdt og den innbyrdes rekkefølgen fastslått, sendes innberetning om valget til fylkesmannen.

Om fylkesmannens oppnevning av forliksrådet og tilsyn med dette, er det bestemt i domstolloven § 58:

”Valget innberettes til Jfvlkesmannen. Finner han valget lovlig, utferdiger han oppnevnelse for de valgte etter den rekkefølge som er fastsatt ved valget. Ellers pdbyr han at deti fornøden iltstrekning skal holdes nytt valg.

Fylkesmannen fører tilsyn med forliksrådets- virksomhet."

Merknad:

Finner fylkesmannen at valget er foretatt korrekt etter reglene i domstolloven og kommuneloven, utferdiger han oppnevnelse for de som er valgt, etter den rekkefølge som ble bestemt ved valget.

1.5 Suppleringsvalg av forliksrådsmedlemmer og midlertidig oppnevning

Ivisse tilfelle er det adgang til å foreta suppleringsvalg av forliksrädsmedlemmer. Reglene om dette er fastsatti domstolloven § 59:

"Nár et forliksrådsmedlem eller varamedlem dør eller flytter fra kommunen, eller når det opplyses at vedkommende mangler noen av de betingelser som er nevnt i §§ 53 eller 56 første ledd, eller vedkommende ellers blir varig forhindret fra å giøre tjeneste, foretar kommunestyret nytt valg av medlem eller varamedlem for den tid som er igjen. Valget foretas som flertallsvalg.

Kommunestyret kan tillate et medlem eller varamedlem d fratre sin stilling før tiden og foretar i så fall nytt valg etter reglene i flvste ledd.

Har noen forfall så forliksrådet ikke kan holde beslntningsdyktig møte, kan fylkesmannen oppnevne stedfortredere for den enkelte sak eller for inntil tre måneder. Er det ikke tid til å innhente fylkesmannens bestemmelse, kan to forrettende forliksrádsmedlemmer midlertidig tilkalle en stedfortreder når partene samtykker. Den som oppnevnes som medlem eller varamedlem etter denne paragrafi kommeri rekkefølge etter dem som er oppnevnt tidligere. Dersom det holdes valg på nytt medlem fordi formannen har fratrådt el., kan kommunestyret velge ny formann uavhengig av første punktum."

Merknad:

Det er ikke gitt nærmere bestemmelser om hvordan stedfortredere skal velges. Behovet for stedfoitredere oppstår ofte i hastesituasjoner, og da kan det være lite hensiktsmessig at kommunestyret foretar valget. I slike situasjoner vil fylkesmannen kunne oppnevne stedfoxtredere etter forslag fra de gjenværende medlemmer i forliksrådet. I praksis kan det gjerne skje ved en telefonhenvendelse til fylkesmannen. Forutsetningen er at den eller de stedfortredere som oppnevnes er valgbare, dvs. at de oppfyller vilkårene i domstolloven §§ 53 og 56.

Begrunnelsen for § 59 fjerde ledd er at flere fylkesmenn og kommuner har påpekt at det ved suppleringsvalg bør være anledning til å velge formann uavhengig av den rekkefølge som medlemmene er oppnevnt i. Domstolloven § 27 forstås slik at kommunestyret ved det ordinære valg av forliksråd skal velge formann uten hensyn til den rekkefølge som ellers ville gjelde, jf. foran under pkt 1.3.2. Det samme bør også gjelde ved suppleringsvalg, slik at en lettere finner løsninger som både forliksrådet og det enkelte medlem er tjent med. Formannen har ofte en større arbeidsbyrde og et større ansvar enn de øvrige medlemmer, og formannens evne til å lede forliks- og domsforhandlinger er dessuten av stor betydning. Kommunestyret bør innhente forliksrådets syn før forslag fremsettes.

2. VALG AV SKJØNNSMEDLEMMER

2. 1 Oppnevning til skjønnsmedlernsutvalgene

2.1.1 Innledning — skjannsprosessloven § 14

Om oppnevning av skjønnsmedlemmer (tidligere kalt skjønnsmenn) er det gitt bestemmelser i lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker (skjønnsprosessloven)§ 14, som lyder:

"I hvert Jylke skal det være et utvalg av skjønnsmedlenimer som oppnevnes av fylkestinget etter forslag fra tingrettene og fra kommunestyrene. Oppnevningen foretas innen 15. oktober áret etter hvert kommunestyrevalg, og gielder for fire år fra 1. januar det påfølgende dr. Utvalget skal ha så mange medlemmer fra hvert donissogn som departementet fastsetter. Ved fastsettingen av antallet tas hensyn til hvor mange skjønnssaker det vanligvis eri domssognet. Ved oppnevningen skal det tas sikte pa" at utvalgetfif' en allsidig sammensetning, og at de som oppnevnes har kyndighetpå et eller flere områder som vanligvis berøres ved skjønn. Reglene i domstolsloven § 70, unntatt annet ledd nr. 1 om øvre aldersgrense, og §§ 71-74 gjelder tilsvarende. Det samme gjelder retten til fiitak på grann av utført tjeneste etter domstolloven § 90 første ledd annet punktum.

Fylkesrådmannen skal innen 1. november året etter hvert kommunestyrevalg sende oppgave over alle skjønnsmedlemmer i det filkesuise utvalg til tingrettene og jordskifterettene i fylket og til vedkommende lagmannsrett. Oppgaven skal inneholde fullt navn, adresse, fødselsnummer, eventuell telefon til arbeidssted og privat, stilling og yrke, samt angivelse av hva vedkommende er særlig kyndig 1'.”

Merknad:

Det er fortsatt fylkestinget som skal velge skjønnsmedlemmer. Fylkestingets kompetanse til å oppnevne skjønnsmedlemmer etter skjonnsprosessloven § 14 kan delegeres til fylkesutvalget. Kompetansen kan imidlertid ikke delegeres til kommunene. F ortegnelsen fylkesrådmannen skal sende tingrettene, skal inneholde de samme opplysninger om de valgte medlemmene som en har bedt omi forbindelse med forslagene. Kravet om angivelse av hva vedkommende er særlig kyndig i, peker for det første pâ en mer generell inndeling innen utvalgene, dernest på vedkommendes særskilte kvalifikasjoner dersom dette ikke fremgår tilstrekkelig av yrkesbetegnelsen. For eksempel kan opplysning om spesiell fagutdanning være nyttig.

2. 1.2 Vilkår for â kunne velges

Henvisningene i skjønnsprosessloven § 14 annet ledd innebærer at det, i tillegg til de krav til faglige kvaliflkasjoner som følger av skjonnsprosessloven, i hovedsak skal gjelde de samme krav til personlige forutsetninger og formelle forhold for skjønnsmedlemmer som for lagrettemedlemmer og meddommere. Den øvre aldersgrensen etter domstolloven §70 annet ledd nr. 1skal imidlertid ikke gjelde for skjønnsmedlemmer. Siden det er fylkeskommunene som oppnevner de fylkesvise utvalgene av skjønnsmedlemmer, skal henvisninger til ”kommunen”, ”kommunestyret og liknende forstås som henvisninger til de tilsvarende instanser i fylkeskommunen.

Det understrekes at det skal tas sikte pà en allsidig sammensetning av utvalget. Det må særlig påses at det i utvalget kommer med et tilstrekkelig antall personer med innsikti bygningsvesen og i jord- og skogbruk. Domstolene er i sin virksomhet avhengig av erfarne og velkvalifiserte skjønnsmedlemmer, og dette hensyn bør tillegges betydelig vekt ved valget. 2.1.3 Innledende behandling - domstolenes og kommunenes oppgaver

Oppgave over antall skjøn nsmedlemmer i de forskjellige fylker og domssogn følger vedlagt.

Tingrettene må i god tid sende sitt forslag til fylkeskommunen, med gjenpart til kommunene i dornssognet. Fordelingen av antall skjønnsmedlemmer på den enkelte kommune i domssognet bestemmes etter folketallet i kommunene. Det har vært noe usikkerhet om domstolen selv skal utarbeide denne fordelingen. Departementet mener det mest praktiske er at fylkeskommunen, som i siste omgang er ansvarlig for valget, på forhånd fastsetter denne, og gir domstolene og kommunene meddelclse. (Som legges til grunn i den grad det ikke, etter forslag fra enkelte domstoler, har vært aktuelt med justeringer av antallet fra departementets side).

Kommunestyret bør avgi forslag om kandidater i god tid, slik at det igjen kan behandles av fylkestinget i henhold til de frister som gjelder, jf. pkt. 2.1.4.

Det sainlete forslag bør inneholde ca 20 % flere navn enn det antall som skal velges. Om ønskelig kan forslagene begrunnes. Det gjelder ellers ingen særskilte regler for uttakingen av kommunestyrene (det er intet til hinder for at dette skjer ved forholdsvalg dersom det kreves).

F ortegnelsene over skjønnsmedlemmer skal inneholde opplysninger om de foreslâttes navn, adresse, fødselsnummer, yrke og stilling, eventuelt telefonnummer til arbeidsted og privat, samt angivelse av hva vedkommende er særlig kyndig i, i den grad dette ikke dekkes av yrkesbetegnelseii, jf. pkt. 2.1.1.

2.1.4 Fylkestingets oppnevning av utvalgene

Det mest hensiktsmessige vil være at valget foretas samtidig med val g av lagrettemedlemmer, meddommere og forliksràdsmedlemmer. Valget vil í så fall foretas av det nye fylkestinget. Fylkesrådmannen bør sette frist overfor domstolene og kommunene for innberetning av forslagene.

Ved oppnevningen ifylkestinget henvises til de alminnelige saksbehandlings- og avstemmingsregler som gjelder for fylkestinget forøvrig.

Ellers bør det som er sagt i brevet her gjelde så langt det passer.

2.2 Ajourføring og sleuing i valgperioden - ny oppnevning

Dette er omhandlet i skjønnsprosessloven § 15, som lyder: "Sletting av skjannsmedlemmerfifa utvalget, jf § 14, foretas av jjrlkesrádmannen når et skjønnsmedlem jlytterfia filket eller for øvrig vilkårene for sletting foreligger etter reglene i domstolsloven § 81. Før avgjørelse trejfes, skal vedkommende skjønnsmedlem sd vidt mulig få heve til å uttale seg og han skal om mulig gis meddelelse om resultatet. Reglene i domstolsloven § 82 om_klage over uretteligføring mm i fortegnelsen gyelder tilsvarende. Klagen går til lagmannsretten. Istedenfor et sk/'ønnsmedlem som er slettet, oppnevner Jfvlkesrádmannen en annen.

Beslutning om endringer i skjønnsmedlerrtsutvalget meddeles tingrettene og Jordskifierettene i fylket og vedkommende lagmannsrett”

Merknad:

Av hensyn til at medlemmene av skjannsmedlemsutvalget ofte kan være aktuelle for oppnevning ved flere domstoler, bør melding om adresseendringer og slettelsesgrunner fra vedkommende (eller fra pårørende) som regel gis direkte til fylkesrådmannen. Dersom vedkommende domstol har mottatt opplysning om flytting eller slettelsesgrunner, bør det straks videreformidles til fylkesrådmannen.

Fylkesrådmannen skal informere de som velges om at de skal gi melding om alle endringer av betydning.

2.3 Vandelskontroll

Om vandelskontroll for valg av skjønnsmedlemmer gjelder de samme lovregler som for valg av meddommere og forliksrådsmedlemmer. Vi viser derfor til pkt. 1.2 ovenfor.

Det vil da være fylkeskommunen som bør foreta undersøkelse av foreslåtte kandidater eller valgte medlemmer av utvalget mot straffer-registeret. Fylka V Domstnl Antall med] nå Ønsket ant med! Antall fastsatt Østfold Fredrikstad tingrett 72 72 72 Østfold Halden tingrett 22 22 Østfold Heggenog Frland tingrett 43 43 Østfold Moss tingrett 58 58 Østfold Sarpsborg tingrett 64 64 64 Akershus Askerog Bærumtingrett 58 SB Akershus Follo tingrett 60 60 60 Akersi us tledre Romerike tingrett 55 55 55 Akershus Øvre Romeriketingrett 60 60 Oslo Oslo tingrett 66 66 Hedmark Glåmdal tingrett 59 59 Hedmark Hedmarken tingrett 58 58 58 Hedmark Nord-Østerdal tingrett 41 20 20 Hedmark Sør-Østerdal tingrett 61 61 Oppland Gjøviktingrett 71 71 71 Oppland Nord-Gudbrandsdal tingrett 2B 28 Oppland Sør-Gudbrandsdal tingrett 31 31 31 Oppland Valdres tingrett 35 38 38 Buskerud Drammen tingrett 54 54 Buskerud Eiker, Modum og Sigdal tingrett 23 23 Buskerud Hallingdal tingrett 69 59 59 Buskerud Kongsberg tingrett 41 41 Buskerud Ringerike tingrett 36 36 36 Vestfold Larvik tingrett 22 22 Vestfold Nordre Vestfold tingrett 33 33 Vestfold Sandefiord tingrett 37 37 37 Vestfold Tønsberg tingrett 32 32 Telemark Aust-Telemark tingrett 57 57 Telemark Nedre Telemark tingrett 90 90 90 Telemark Vest-Telemark tingrett 33 32 32 Aust-Agder Aust-Agder tingrett 119 60 E0 VestAgder Kristiansand tingrett 128 103 103 Vest-Agder Lister tingrett 53 53 53 Rogaland Dalane tingrett 33 33 Rogaland Haugaland tingrett 125 125 Rogaland Jæren tingrett BB BB Rogaland Stavanger tingrett 75 75 75 Hordaland Bergen tingrett 48 48 45 Hordaland Hardanger tingrett 44 44 Hordaland Nordhordland tingrett 140 140 140 Hordaland Sunnhordland tingrett 54 54 Sogn og Fjordane Fjordane tingrett 148 14B Sogn og Fjordane Sogn tingrett 52 52 More og Romsdal Nordmøre tingrett 77 77 77 Mre og Romsdal Romsdal tingrett 81 81 Møre og Romsdal Sunnmøre tingrett 119 119 Møre og Romsdal Søre Sunnmøre tingrett 70 70 Sør-Trøndelag Fosen tingrett 43 43 A3 Sr-Trønclelag Sr-Trøndelag tingrett 150 150 150 Nord-Trøndelag lnntrmndelag tingrett 103 50-60 EO Nord-Trøndelag Namdal tingrett 36 36 Nordland Alstadhaug tingrett 41 41 Nordland Brønnøy tingrett 21 21 21 Nordland Lofoten tingrett 17 17 Nordland Ofoten tingrett 56 56 Nordland Rana tingrett 33 33 Nordland Salten tingrett 65 65 Nordland Vesterålen tingrett 30 30 30 Troms Nord-Troms tingrett 44 44 44 Trams Senjatingrett 37 av 37 Troms Trondenes tingrett 42 42 42 Finnmark Alta tingrett 27 27 Finnmark Hammerfest tingrett 19 19 Finnmark Indre Finnmark tingrett 23 23 Finnmark ØstFinnmark tingrett 33 38 38

Saksprotokoll

Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 17.06.2020 Sak: 30/20

Resultat: Saken utsatt

Arkivsak: 19/803 Tittel: Saksprotokoll - Valg av kommunikasjonsutvalg i perioden 2019 - 2023

Behandling:

Hanne Davidsen fremmet forslag om å utsettes saken til neste møte, og utsettelsesforslaget ble enstemmig vedtatt.

Vedtak:

Saken utsettes.

Moveien 24 Telefon: 75067000 [email protected] 8700 NESNA Telefaks: 75067001 www.nesna.kommune.no

SAKSFREMLEGG

Saksbehandler: Solveig Margrete Hals Dato: 05.06.2020 Arkivsaksnr.: 19/803

Valg av kommunikasjonsutvalg i perioden 2019 - 2023

Saksutredning:

Kommunikasjonsutvalget (tidligere kommunikasjonsnemnda) består av tre medlemmer.

20. november 2019 ble kommunikasjonsutvalget for 2019 – 2023 valgt med ordfører som leder, Gunnhild Forsland som nestleder og Thomas Jonsen som medlem.

Grunnet Gunnhild Forslands bortgang må kommunikasjonsutvalget suppleres med et medlem.

Ordførers forslag til vedtak:

Ordfører innbyr kommunestyret til å fatte følgende vedtak:

Elin Fagervik velges som nytt medlem i kommunikasjonsutvalget i Nesna.

Hanne Davidsen Solveig Margrete Hals Ordfører Politisk sekretær/Arkivleder

Dokumentet er elektronisk godkjent og derfor ikke signert.

Moveien 24 Telefon: 75067000 [email protected] 8700 NESNA Telefaks: 75067001 www.nesna.kommune.no

SAKSFREMLEGG

Saksbehandler: Solveig Margrete Hals Dato: 18.06.2020 Arkivsaksnr.: 20/325

Kommunekomite for TV-aksjonen NRK 2020

Saksutredning:

TV-aksjonen NRK WWF ved fylkesaksjonsleder Hanne Myrvang har i brev av 29.4.20 anmodet om at det opprettes kommunekomite for TV-aksjonen.

Disse er forespurt og har sagt ja til å stille i komiteen:

Hanne Davidsen for Nesna kommune Finn Olav Konow for KVN Unn Storheil for Nord Universitet Nesna John Harald Bustnes for Nesna barne- og ungdomsskole Jan-Erik Paulsen Solveig Hals

Rådmannens forslag til vedtak:

Rådmannen anbefaler kommunestyret å fatte følgende vedtak:

Kommunekomiteen for TV-aksjonen NRK 2020 i Nesna består av Hanne Davidsen, Finn Olav Konow, Unn Storheil, John Harald Bustnes, Jan-Erik Paulsen og Solveig Hals.

Lill Stabell Solveig Margrete Hals Rådmann Politisk sekretær/Arkivleder

Dokumentet er elektronisk godkjent og derfor ikke signert.

Moveien 24 Telefon: 75067000 [email protected] 8700 NESNA Telefaks: 75067001 www.nesna.kommune.no

Saksprotokoll

Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 17.06.2020 Sak: 10/20

Resultat: Saken utsatt

Arkivsak: 18/721 Tittel: Saksprotokoll - Møteplan - politiske møter høsten 2020

Behandling:

Hanne Davidsen fremmet forslag om å utsettes saken til neste møte, og utsettelsesforslaget ble enstemmig vedtatt.

Vedtak:

Saken utsettes.

Moveien 24 Telefon: 75067000 [email protected] 8700 NESNA Telefaks: 75067001 www.nesna.kommune.no

SAKSFREMLEGG

Saksbehandler: Solveig Margrete Hals Dato: 11.03.2020 Arkivsaksnr.: 18/721

Møteplan - politiske møter høsten 2020

Referanser i saken:

Reglement for folkevalgte organer i Nesna kommune

Saksutredning:

Ordfører foreslår følgende møtedatoer for kommunestyret og formannskapet høsten 2020:

Kommunestyret: 30. september, 11. november og 9. desember.

Formannskapet: 19. august, 16. september, 21. oktober og 25. november.

Ordfører foreslår også å flytte kommunestyremøtet som er satt opp den 29. april til 22. april.

Ordførers innstilling:

Ordfører innbyr kommunestyret til å fatte følgende vedtak:

Forslag til møteplan for politiske møter høsten 2020 vedtas.

Hanne Davidsen Solveig Margrete Hals Ordfører Politisk sekretær/Arkivleder

Dokumentet er elektronisk godkjent og derfor ikke signert

Moveien 24 Telefon: 75067000 [email protected] 8700 NESNA Telefaks: 75067001 www.nesna.kommune.no