DOCSLIB.ORG

BEVARINGSPLAN for PRIVATARKIV I Nordland Fylke

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
BEVARINGSPLAN for PRIVATARKIV I Nordland Fylke BEVARINGSPLAN FOR PRIVATARKIV i Nordland Fylke Foto fra arkivet etter Bodø Formannskap, Arkiv i Nordland Innholdsfortegnelse INNLEDNING ......................................................................................................... 4 Prosjektbeskrivelse ................................................................................... 5 Metode ............................................................................................................... 6 Bevarings- og innsamlingspolitikk ................................................... 6 Oppsett av bevaringsplanen ................................................................ 7 KAPITTEL 1: Bestandsanalyse av privatarkiv fra Nordland fylke ..... 8 Institusjonene .............................................................................................. 8 Arkiv i Nordland (AiN) ............................................................................... 8 Helgeland museum ..................................................................................... 8 Nordlandsmuseet ........................................................................................ 8 Museum Nord................................................................................................ 9 Norsk Luftfartsmuseum ............................................................................ 9 Statsarkivet i Tromsø ................................................................................ 9 Statsarkivet i Trondheim .......................................................................... 9 Riksarkivet ..................................................................................................... 9 Samisk arkiv ............................................................................................... 10 Andre ............................................................................................................. 10 Arbeidet med kartleggingen .............................................................. 11 Nordland ......................................................................................................... 11 Lofoten ............................................................................................................ 13 Vesterålen ..................................................................................................... 14 Ofoten .............................................................................................................. 15 Nord-Salten .................................................................................................. 16 Sør-Salten ...................................................................................................... 17 1 Nord-Helgeland .......................................................................................... 18 Indre Helgeland ......................................................................................... 19 Sør-Helgeland ............................................................................................. 20 KAPITTEL 2: Samfunnsanalyse ................................................................... 21 Generelle trekk i Nordlands historie ............................................. 22 Lofoten ............................................................................................................ 24 Vesterålen ..................................................................................................... 25 Ofoten .............................................................................................................. 26 Nord-Salten .................................................................................................. 27 Sør-Salten ...................................................................................................... 28 Nord-Helgeland .......................................................................................... 29 Indre Helgeland ......................................................................................... 30 Sør-Helgeland ............................................................................................. 31 KAPITTEL 3: Bevaringsplan........................................................................... 32 Nordland ......................................................................................................... 33 Prioriterte tema for innsamlingsstrategi og bevaringsplan for Nordland fylke ............................................................................................ 35 Lofoten ............................................................................................................ 36 Prioriterte temaer for innsamlingsstrategi og bevaringsplan for Lofoten .......................................................................................................... 38 Vesterålen ..................................................................................................... 39 Prioriterte tema for innsamlingsstrategi og bevaringsplan for Vesterålen .................................................................................................... 41 Ofoten .............................................................................................................. 42 Prioriterte tema for innsamlingsstrategi og bevaringsplan for Ofoten ............................................................................................................ 44 2 Nord-Salten .................................................................................................. 45 Prioriterte tema for innsamlingsstrategi og bevaringsplan for Nord-Salten ................................................................................................. 47 Sør-Salten ...................................................................................................... 48 Prioriterte tema for innsamlingsstrategi og bevaringsplan for Sør-Salten .................................................................................................... 50 Nord-Helgeland .......................................................................................... 51 Prioriterte tema for innsamlingsstrategi og bevaringsplan for Nord-Helgeland .......................................................................................... 53 Sør-Helgeland ............................................................................................. 54 Prioriterte tema for innsamlingsstrategi og bevaringsplan for Sør-Helgeland ............................................................................................. 56 Indre Helgeland ......................................................................................... 57 Prioriteringsliste for innsamlingsstrategi og bevaringsplan for Indre Helgeland ......................................................................................... 59 Avslutning ..................................................................................................... 60 Vedlegg - Utvidede samfunnsanalyser ............................................ 62 Lofoten ............................................................................................................ 62 Vesterålen ..................................................................................................... 64 Ofoten .............................................................................................................. 66 Nord-Salten .................................................................................................. 68 Sør-Salten ...................................................................................................... 70 Nord-Helgeland .......................................................................................... 73 Indre Helgeland ......................................................................................... 75 Sør-Helgeland ............................................................................................. 77 Litteraturliste ...................................................................................................... 79 3 Åpning av butikk på Hopen i 1959. Fotograf Håkon Hanssen. Arkiv i Nordland. 4 INNLEDNING Arkiv i Nordland (AiN) er en interkommunal arkivinstitusjon og fylkeskoordinerende institusjon for privatarkivarbeid i Nordland fylke. Norsk Kulturråds prosjekt «Privatarkiv i musea» (2009) viste at museene i Nordland hadde nærmere 2500 hyllemeter privatarkiv. Men forvaltningen var ikke tilfredsstillende, og arkivene var lite tilgjengelig for publikum. Det ble iverksatt tiltak for å bedre situasjonen, men uten særlige resultater. Da SAMDOK-prosjektet 2014 prioriterte tiltak for innsamling og bevaring av privatarkiv, søkte Arkiv i Nordland og fikk innvilget støtte til å utarbeide en bevaringsplan for privatarkiv, samt en samhandlingsplan med de konsoliderte museene i fylket Museum Nord, Nordlandsmuseet og Helgeland Museum. Privatarkiv er arkiv skapt av private eller ikke-offentlige virksomheter som bedrifter, organisasjoner, foreninger, institusjoner og personer. Slike arkiv er i hovedsak ikke bevaringspliktig etter arkivloven og kan kasseres etter eiers ønske. Privatarkiv inneholder likevel viktig informasjon for forståelse både av virksomheten og samfunnet som aktøren virker innenfor. Det er derfor viktig å bevare privatarkiv. Dette materiale er i dag underrepresentert i den totale bevarte arkivmassen. En bevisst innsamling av privatarkivmateriale vil sørge for en mer helhetlig samfunnsdokumentasjon. Men alt kan ikke bevares; det er viktig og nødvendig med en god strategi for
Load more

Recommended publications
  • 10 Ha the Site Is Located in Korgen, Hemnes
    GREENEST. CHEAPEST. Mo i Rana DC Korgen 66°03,0’N 13°48,0’E Photo: Tomas Simonsen Photo: Tomas 200 MW available, negative grid cost and ~10 ha The site is located in Korgen, Hemnes municipality. A flat site and close to a large central grid transformer. Favorable climate with cold and dry conditions and little wind. POWER CAPACITY FIBER • 200 MW reserved • Redundant fiber access with international dark • 420/132 kV Voltage, 1 transformer today fiber • N-1 redundant • Several operators (Kysttele, Stamfiber, Telenor and Statnett) GRID TIME TO MARKET • ~6-7% marginal rate loss percentage (2016 – 2017) • 2022 • ~0.7 km grid line to main transformer station • Dependent on transformer solution and final • Redundant grid point approval from Statnett/NVE INFRASTRUCTURE AREA SIZE • 45 min to Mo i Rana airport 2 • ~10 ha = 100,000 m • 50 min to Mosjøen airport • Starting zoning for industry purposes shortly • Expansion potential • No large settlement next to site CLIMATE • Average yearly temperature = 3 celcius (Mo i Rana) nordkraftdc.no GREENEST. CHEAPEST. POWERED LAND: BUILD. PLUG. PLAY. Ready-to-build sites: The aim is to offer ready-to-build sites and being a facilitating partner within regional, power and site specific matters. All you have to do is to build, plug and play! We offer you: • Sites near urban areas – and high quality recruitment base • Renewable energy. Cheapest and greenest. • Redundant fiber connections • Norwegian power market expertise • Grid engineering and site solution • Operational services • Nordkraft’s development competence DATA CENTER SITES IN NORTHERN NORWAY– WHY? REDUNDANT FIBER CONNECTIONS • Large surplus of available MW At least four redundant fiber routes to Europe.
    [Show full text]
  • Liite 4. Museot, Joissa Projektin Inventoinnin Mukaan on Saamelaisesineitä
    Liite 4. Museot, joissa projektin inventoinnin mukaan on saamelaisesineitä. Norja Alta museum Finnmark Aust-Agder kulturhistoriske senter Arendal Aust-Agder Árran - julevsáme guovdasj Nordland Berlevåg Havnemuseum Finnmark Gallogiedde Samisk friluftsmusuem Nordland Gamvik museum Finnmark Glomdalsmuseet, Elverum Hadeland folkemuseum, Jaren Maihaugen, Oppland Midt-Troms Museum/Avd. Senjamuseet Troms Midt-Troms Museum/ Avd. Bardu bygdetun og Fjordmuseet Troms Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark/Avd. Nordkappmuseet Finnmark Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark/Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord- Troms Finnmark Museum Nord/Ballangen museum, Ofoten museum, Sortland museum Nordland Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum Sør-Trøndelag Nordnorsk Kunstmuseum Troms Nord-Troms museum Troms Nordvestsamisk museumssiida /De Samiske Samlinger Finnmark Nordvestsamisk museumssiida /Kautokeino bygdetun Finnmark Nordvestsamisk museumssiida/Porsanger museum Finnmark Nordvestsamisk museumssiida /Kokelv sjøsamiske museum Finnmark Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU)/ Vitenskapsmuseet Sør-Trøndelag Norsk Folkemuseum Oslo Norsk Skogmuseum Elverum Hedemark Norsk teknisk museum Oslo Perspektivet museum Troms Randsfjordmuseene/Hadeland folkemuseum Oppland Ringve museum Sør-Trøndelag Rørosmuseet Sør-Trøndelag Saemien Sijte Nord-Trøndelag Salten museum/ Avd. Bodø Nordland Salten museum/Avd. Sørfold Nordland Salten museum /Avd. Beiarn Nordland Salten museum /Avd. Hamarøy Nordland Stavanger museum Rogaland Sør-Varanger museumKirkenes
    [Show full text]
  • The Fate of the Mentally Ill During the Second World War (1940–1945) in Troms and Finnmark, Norway Åshild Fause
    The fate of the mentally ill during the Second World War (1940–1945) in Troms and Finnmark, Norway Åshild Fause Introduction Norway was occupied by Germany in 1940–1945 and from February 1942 the Government was led by Nazi German dictatorship. As a part of their withdrawal from the eastern front, th|e Germans effectuated the scorched earth strategy in October 1944, and more than 50,000 inhabitants from the county of Finnmark and from the northern part of the county of Troms were deported southwards. Among them were some mentally ill. From the early 20th century, and until 1930, the publicly supported private care system had become the most common form of mental health care in Norway (Fause 2007, 146). Private care meant to be taken care of by private people, preferably farming families. The family received public compensation for having the mentally ill living in their home. This arrangement was administered by the medical practitioners and by the municipal poor relief, under close inspection and monitoring. Alta, Hammerfest and the western part of Finnmark were the municipalities hosting most mentally ill in private family care. In Germany, more than 300,000 mentally ill were killed during the Nazi regime’s programme of killing institutionalised patients in 1939–1945 (Meyer 1988, Burleigh 1994, Browning 2005, Gittelman 2006). The reason why this could happen in Germany is found in both the eugenic movement and economic causes (Meyer 1988, Mueller and Beddies, 2006). Hospital beds were needed for wounded soldiers. With the greatest number of German soldiers deployed in the country per head of population, it became necessary to reduce the costs in both health arrangements in general and in the mental health care arrangements in Norway (Gogstad 2005, 213).
    [Show full text]
  • Saksfremlegg for Kommunene
    Salten Regionråd Dokument: Saksframlegg for kommunene Pro. 123 Samarbeidsoppgaver mellom kommunene – Brann/redning Side: 1 av 3 Felles saksfremlegg til kommunene i Salten Beiarn - Meløy - Bodø - Saltdal - Fauske - Skjerstad - Gildeskål - Steigen - Hamarøy - Sørfold Sendes også til kommunene Rødøy og Tysfjord Etablering av ”Interkommunalt brann- og redningsvesen i Salten” ./. Vedlagt til denne saken følger ”Forprosjekt for interkommunalt brann- og redningsvesen i Salten”. Forprosjektet har følgende konklusjon: ”Rådmannsgruppens krav var at tiltak innenfor dette området skulle gi besparelser for kommunene. Denne rapporten dokumenterer at noen kommuner neglisjerer sitt arbeid innenfor brannforebyggende arbeid. Det sier seg selv at når man ikke har stillinger verken innenfor ledelse eller utførende innenfor et fagfelt vil det ikke bli billigere når man går i gang med jobben. En neglisjering av brannforebyggende arbeid er en meget risikofylt vurdering, ikke noe minst storbrannen i Trondheim sist vinter viste. Man skal ha et meget gjennomtenkt forhold til risiko dersom man aktivt velger å ikke drive brannforebyg- gende arbeid. Denne rapporten viser at det er besparelser i å etablere en enhet for brannforebyggen- de arbeid i Salten. Arbeidsgruppen er av den oppfatning at et felles brannvesen raskt vil gi økt kompetanse i alle ledd. Økt kompetanse vil gi en bedre organisering av tjenesten og en bedre tjeneste i krisesituasjoner. En felles ledelse vil bedre ha oversikt over tilgjengelig utstyr og vil kunne vurdere nye anskaffelser i et helhetlig perspektiv for regionen. Ikke minst for deltidsmannskapet vil et felles brannvesen bety bedre opplæring, bedre øvelser og trening, og bedre oppfølging. Kommunen i Salten har et stort forbedringspotensial innenfor forebyggende brannvern. Samfunnet har årlig store økonomiske tap i branner.
    [Show full text]
  • Arbeidsområder for Salten Friluftsråd 01.05.14 – 30.04.15
    07.05.2015 Årsmelding 01.05.2014 - 30.04.2015 Foto: Aviaja Kleist 0 Tillitsvalgte og ansatte 0.1 Tillitsvalgte 0.1.1 Kommunemedlemmer Kommunerepresentanter oppnevnt i etterkant av kommunevalget høsten 2011 KOMMUNE REPR/VARAREPR ADRESSE BEIARN Anne Maren Wasmuth Beiarn kommune, Pb 25, 8118 Moldjord vara: Otto John Navjord Beiarn kommune, Pb 25, 8118 Moldjord BODØ Grethe M Fjærvoll Gen Fleischersg. 8, 8003 Bodø vara: Morten Melå Prinsens gt. 113B, 8005 Bodø FAUSKE Arne B Vaag Kleivhamaren 6A, 8200 Fauske vara: Cecilie Amundsen Furutoppen 3, 8209 Fauske GILDESKÅL Elinor Kristiansen 8140 Inndyr vara: Cecilia Lundbakk 8140 Inndyr HAMARØY Rolf Steffensen Oppeid, 8294 Hamarøy vara: Kjersti S Hansen Oppeid, 8294 Hamarøy MELØY Randi Myrvang Næss Hamnborgv. 7, 8178 Halsa vara: Ola A Loe Åmnesv. 63, 8170 Engavågen SALTDAL Kim Mietinen Sundby, 8250 Rognan vara: Kurt Johansen Jarbruv. 24, 8255 Røkland STEIGEN Hans Einar Stendal 8289 Engeløya vara: Maria Almli Saur, 8283 Leinesfjord SØRFOLD Lars Kr. Evjenth Kvarv, 8226 Straumen vara: Anne-Lise Lillegård Helland, 8226 Straumen Frivillige organisasjoner FNF NAVN ADRESSE Nordland Medlem Erling Solvang Loftfjellv. 7, 8614 Mo i Rana Observatør (adm FNF-Nordland) Storg. 39, 8200 Fauske Vara 0.1.2 Ledelse Arbeidsutvalg Arbeidsutvalget har, fra 07.05.2014, hatt følgende sammensetning: leder: Hans Einar Stendal nestleder: Arne B Vaag medlem: Elinor Kristiansen medlem med observatørstatus: FNF Nordland 1.varamedlem: Randi Myrvang Næss 2.varamedlem: Lars Kr Evjenth 0.1.3 Møteaktivitet Årsmøte Årsmøtet i Salten Friluftsråd ble avholdt i Beiarn, 06.06.2014. Rådsmøter Det er, i perioden 01.05.2014 – 30.04.2015, avholdt to møter i Salten Friluftsråd.
    [Show full text]
  • Revisjon Av Konsesjonsvilkår for Røssågareguleringene I Hemnes, Hattfjelldal Og Grane Kommuner I Nordland
    Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Vår dato: 05.11.2020 Vår ref.: 200700445-123 Arkiv: 315 / 155.Z Saksbehandler: Deres dato: Ragnhild Stokker Deres ref.: Revisjon av konsesjonsvilkår for Røssågareguleringene i Hemnes, Hattfjelldal og Grane kommuner i Nordland - NVEs innstilling På bakgrunn av krav fra Hemnes, Hattfjelldal og Grane kommuner, åpnet NVE sak om revisjon av konsesjonsvilkår for reguleringene i Røssågavassdraget, inkludert Øvre og Nedre Røssåga kraftverk. Statkraft Energi AS er konsesjonær. NVE har lagt vekt på hensynet til naturverdiene som finnes i vassdraget og balansert dette mot hensynet til Røssågareguleringenes store betydning for kraftproduksjon og kraftsystemet. Vi anbefaler at det innføres nye og moderne standard konsesjonsvilkår for Røssågareguleringene. Vilkårene vil gi myndighetene hjemmel til å pålegge relevante, avbøtende tiltak. Videre anbefaler vi at det slippes en minstevannføring nedstrøms Nedre Røssåga kraftverk på 30 m3/s hele året, samt smoltutvandringsflom med varighet i tre døgn i mai/juni. Vi anbefaler også at det fastsettes begrensninger for effektkjøring for driftsvannføringer lavere enn 60 m3/s. I tillegg at vannstanden i Stormyrbassenget holdes stabilt høy i hekkeperioden for fugl. Vi foreslår at det pålegges konsesjonæren å yte tilskudd til et fond, ved årlige utbetalinger på 150 000 kr, som skal fremme fisk, vilt og friluftsliv i kommunene. Foreslåtte restriksjoner for vannføring og vannstand vil ikke føre til krafttap, sammenlignet med dagens praksis. Fleksibiliteten og regulerbarheten i systemet vil i liten grad bli påvirket. E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 22 95 95 95, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971 Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate 52-54 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen.
    [Show full text]
  • Stable Isotope Records for the Last 10 000 Years from Okshola Cave (Fauske, Northern Norway) and Regional Comparisons
    Clim. Past, 5, 667–682, 2009 www.clim-past.net/5/667/2009/ Climate © Author(s) 2009. This work is distributed under of the Past the Creative Commons Attribution 3.0 License. Stable isotope records for the last 10 000 years from Okshola cave (Fauske, northern Norway) and regional comparisons H. Linge1,2, S.-E. Lauritzen1,5, C. Andersson2,1, J. K. Hansen1, R. Ø. Skoglund1, and H. S. Sundqvist3,4 1Department of Earth Science, University of Bergen, Allegaten´ 41, 5007 Bergen, Norway 2Bjerknes Centre for Climate Research, Allegaten´ 55, 5007 Bergen, Norway 3Department of Physical Geography and Quaternary Geology, Stockholm University, 10691 Stockholm, Sweden 4Bert Bolin Centre for Climate Research, Stockholm University, 10691 Stockholm, Sweden 5Department of Plant and Environmental Sciences, Norwegian University of Life Sciences, 1432 As,˚ Norway Received: 8 June 2009 – Published in Clim. Past Discuss.: 1 July 2009 Revised: 14 October 2009 – Accepted: 23 October 2009 – Published: 3 November 2009 18 Abstract. The sensitivity of terrestrial environments to past development for the last millennium. Although the δ Oc changes in heat transport is expected to be manifested in records show similar patterns and amplitudes of change, Holocene climate proxy records on millennial to seasonal the main challenges for utilising high-latitude stalagmites as timescales. Stalagmite formation in the Okshola cave near palaeoclimate archives are i) the accuracy of the age mod- Fauske (northern Norway) began at about 10.4 ka, soon after els, ii) the ambiguity of the proxy signals, and iii) calibration the valley was deglaciated. Past monitoring of the cave and with monitoring data.
    [Show full text]
  • Markedet Overtar
    RAPPORT 2:2020 O Roar Eilertsen og Paul Bjerke Markedet overtar Konsekvenser av jernbanereformen 2 Forord Valget i 2021 vil få enorm betydning for utviklingen av norsk jernbane- sektor. Hvis de blå vinner, vil jernbanereformens omfattende oppsplitting og markedsgjøring fortsette. Hvis de rødgrønne vinner vil politikken bli lagt om, og videre fordyrende og byråkratiserende konkurranseutsetting bli stoppet. Med mer høyrepolitikk er konsekvensene for de mange tusen ansatte i sektoren usikker, og det er store sjanser for at passasjerene må betale mer for å reise med tog. I denne rapporten belyser vi både hva som har skjedd så langt etter at reformen ble innført fra 1. januar 2017, hvilke planer som foreligger, og erfaringer med tilsvarende politikk i andre land. Og vi viser hvordan de mange titalls milliarder kronene som hvert år bevilges til jernbaneformål brukes. Rapporten konsentrerer seg om persontrafikken med tog. Gods med tog ble konkurranseutsatt fra 2008, som følge av EUs jernbanepakke 2, og blir ikke berørt her. I arbeidet med rapporten har vi snakket med ledelse og tillitsvalgte i jernbanen, vi har studert budsjettdokumenter og årsrapporter, og vi sammenfatter internasjonal forskning på erfaringer med konkurranse- utsetting av jernbanen. Tusen takk til alle som har stilt opp, brukt tid på oss og delt kunnskap med oss. Rapporten er utarbeidet av undertegnede i De Facto – Kunnskapssenter for fagorganiserte på oppdrag fra Norsk Jernbaneforbund. Takk til ledelsen i NJF, som på en utmerket måte har lagt til rette for arbeidet vårt. Vi håper at rapporten kommer til nytte i fagbevegelsens arbeid med å utvikle en framtidsrettet politikk for jernbanen, uten den ansvarspulverisering, ressurssløsing og usikkerhet som dagens jernbanepolitikk medfører.
    [Show full text]
  • Rapport Om Regionale Konsekvenser Av En Endring Av Lufthavnstrukturen På Helgeland
    Høring - rapport om regionale konsekvenser av en endring av lufthavnstrukturen på Helgeland Urbanet Analyse I rapporten til Urbanet Analyse mener jeg at det er gjort feil! Hvorfor bruker ikke Urbanet Analyse tallene fra Avinors Trafikkstatistikk for å beregne Trafikkprognoser og kalkyler? (Står ikke på kildelisten) Dette mener jeg blir lite seriøst. Her kan man sammenligne med steder med noenlunde like mange innbyggere i influensområde. https://www.regjeringen.no/contentassets/5816924ad9b243dfb3b7610c8fd1efff/lufthavnstruktur_helgel and_trafikkanalyser.pdf Hvis man legger til grunn influensområde MJF og MQN, så hadde de samlet en befolkning på 52492 per 31/12-14 (Dette er unntatt Meløy som hadde 6454 innbyggere, og blir ofte medregnet til Salten istedenfor Helgeland). Dette er noen færre enn f.eks Romsdal og influensområde MOL. Ihht SSB for januar 2015 hadde Nord-Helgeland, kommunenummer 18281837 (Nesna, Hemnes, Rana, Lurøy, Træna, Rødøy og Meløy), 42603 innbyggere. Det er over halvparten av innbyggerne på Helgeland. https://avinor.no/konsern/om-oss/trafikkstatistikk/#!trafikkstatistikk-6221 Andre flyplasser man kan sammenligne trafikktallene med er ALF, BDU, KKN og KSU. Alle disse lufthavnene som jeg refererer til her ligger langt over de beregninger som gjøres for en ny stor flyplass i Mo i Rana. Hvis disse flyplassene ikke er sammenlignbare, så bør det begrunnes utdypende mener jeg! Legger selvfølgelig til grunn at flyplassen i Mosjøen legges ned for kommersiell drift, slik Avinor og NTP tidligere har beskrevet. Handelshøgskolen i Bodø (SIB AS) Det er laget gode rapporter tidligere, som sier noe helt annet! (SIB-rapport 1/2008) Dette samsvarer med hva jeg også mener er riktig å sammenligne med.
    [Show full text]
  • The Nickel Mineralizationof the Rana Mafic Intrusion, Nordland, Norway
    • THE NICKEL MINERALIZATIONOF THE RANA MAFIC INTRUSION, NORDLAND, NORWAY. Rognvald Boyd and Carl 0. Mathiesen Norges geologiskeundersøkelse,Postboks 3006, 7001 Trondheim, Norway. NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE ABSTRACT The Råna synorogenicCaledonide intrusion in north Norway contains pentlandite+pyrrhotite+chalcopyrite+pyritedisseminationsgrading up tO 0.8% sulfide nickel in peridotite in the northwesternpart of the body. Peridotite and pyroxenite occur as bands and lenses within a peripheral zone mainly of norite, around a core mainly of quartz-norite.Crystal settling appears to have been an important process at Råna but over much of the intrusion primary structureshave been severely disturbed by the later Caledonian fold phases which also involved local overthrusting: these movements resulted in iniolding and thrustingof units of semipel- itic and calesilicate gneiss and black schist into the intrusion.The body has the form of an inverted, possibly truncated cone with its axiS plunging northwestwardsat a moderate angle. The peridotites show no obvioUs systematicvariation of sulfide or silicate mineralogy across strike. Locally, ass&iated with certain deformation zones, disseminationpasses into ma3sive mobilized sulfide ti with up to 5% nickel. The proximity of sulfide-bearingblack schists to mineralized rocks, the occurrence of graphite djsseminated in peridotite and other factors, suggest assimilationof sulfur from the Country rocks. Sulfur isotope studies do not, however, offer confirmationof the hypo- thesis that an external source ot sulfur nas had more than very local significanceat Råna. 1 NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE • INTRODUCTION The Råna mafic intrusion lies at approximately68°30'N, in steep mountainous terrain 20 km soutnwest of the iron-ore port of Narvik in north Norway (Fig.1).The present paper will give a brief description of the general geology of the complex, with a more detailed consider- ation of the sulfide-bearingareas - especially the main one at Bruvann (Fig.2) - and of the cenetic implicationsinvolved.
    [Show full text]
  • NGU Rapport 2009.076 Kvernsteinsbrudd Og Kornkverner I Ofoten Og Sør-Troms
    NGU Rapport 2009.076 Kvernsteinsbrudd og kornkverner i Ofoten og Sør-Troms 27 175,- INNHOLD: FORORD INNLEDNING KVERNER I OFOTEN OG SØR-TROMS RÅSTOFF FOR KVERNSTEIN SOMMERVIKA I EVENES KOMMUNE SVELLSHAMNA I SKÅNLAND KOMMUNE FRAMKOMMET INFORMASJON OM ANDRE UTTAKSSTEDER Sørreisa Nordreisa Karlsøy Målselv Harstad Seljeli i Vefsn INFO OM KORNMØLLER I FORBINDELSE MED UNDERSØKELSEN KONKLUSJON LITTERATUR FIGURER 1. Lokalisering av brudd i Sommervika 2. Oversiktbilde over bruddet i Sommervika 3. Sporene etter uttak i Sommervika, a - e 4. Lokalisering av brudd i Svellshamna 5. Oversiktsbilde over bruddet i Svellshamna 6. Sporene etter uttak i Svellshamna, a - e FORORD Nordland var for noen få år siden det fylket som hadde flest ansatte innenfor mineralindustri. Det har vært drevet uttak av bygningstein, mineraler og metaller som er brukt lokalt eller sendt ut av fylket. Selv om dette ikke er tilfelle i dag er mineralindustrien fremdeles viktig for fylket. Nordland har en variert geologi med mange typer bergarter og vil også i framtida kunne bli et viktig fylke for bygningstein. Fylkeskommunen har gjort en stor innsats, kanskje den største av alle landets fylker, på å øke den geologiske informasjonen for Nordland gjennom et geologisk fylkesprogram fra 1992-1999. NGU har gjort en stor egeninnsats men også trukket inn finansiering fra prosjekter som Nordland Mineral (NM) samt EU-prosjektene PNASTINA (Promotion of NAtural Stone deposits In the Northern Areas) og i dag NIBA (Natural stone deposits In Botnia Atlantica). Det er fremdeles kompetanse i fylket på drift av bygningstein selv om denne også er i ferd med å utarmes. Denne korte statusrapporten tar for seg kvernsteinuttakene i Ofoten og Sør-Troms som er dukket opp i forbindelse med arbeider i regi av NGU, NM og NIBA uten at det verken er gjort grundige litteraturstudier eller arbeider for å få en total oversikt.
    [Show full text]
  • The Norwegian Railway Museum
    2009 On track for More! Photo: RuneFossum,Jernbanefoto.no Parliament Jernbaneverket in Norwegian Government society Ministry of Ministry of Fisheries and Transport and Coastal Affairs Communications Norwegian Railway Inspectorate Norwegian Coastal Public Road Avinor AS Administration Administration (airports) The national transport agencies jointly Train companies formulate proposals for the National Transport Plan (NTP) Passengers Freight shippers Ownership In 1996, the former Norwegian State Railways (NSB) was split into a train company, NSB BA, and an infrastructure manager, the Norwegian National Rail Administration (Jernbaneverket). Jernbaneverket owns: • Railway lines • Platforms and waiting areas • Stations built since 1996 • Electrification equipment • Signals and interlockings • Traffic control systems • Telecommunications systems Our core processes • Planning, designing and constructing rail infrastucture • Operating and maintaining rail infrastructure • Allocation track capacity • Operational traffic management Our tasks • To provide Norway’s train companies with a safe and efficient transport system • To plan, improve and maintain the rail network, including stations and freight terminals • To manage rail traffic • To plan and produce timetables • To allocate track capacity between different train companies Our core areas • Safety, Punctuality and Customer Satisfaction • Productivity and Quality • Competence and Culture Our organizational structure National Transport Plan (NTP) 2010-2019 The Government’s White Paper for the
    [Show full text]