Nærings- og samfunnsmessige ringvirkninger ved petroleumsakvitet i det nordøstlige Presentasjon av foreløpige resultater. Av Leo A. Grünfeld UTKAST: FORELØPIGE BEREGNINGER Utredningsområdet delt inn i 9 regioner 3 2 6 4 Helgeland Bindal, Sømna, Brønnøy, Vega, Vevelstad, Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Vefsn, Grane, Hattfjelldal, Dønna, Nesna, Hemnes, Rana, Lurøy, Træna og Rødøy 5 1 Salten Beiarn, Bodø, Fauske, Hamarøy, Gildeskål, Meløy, Saltdal, Sørfold og Steigen Lofoten Røst, Værøy, Vågan, Flakstad, Moskenes, og Vestvågøy 7 Vesterålen Hadsel, Bø, Øksnes, Sortland og Andøy 8 Harstadregionen Harstad, Kvæfjord, Skånland, Bjarkøy og Ibestad Ofoten Ballangen, Tysfjord, Tjeldsund, Lødingen, Evenes og Narvik Senjaregionen Sørreisa, Dyrøy, Torsken, Tranøy, Lenvik og Berg 9 Midt-Troms Bardu, Tromsø, Balsfjord, Salangen, Gratangen og Lavangen UTKAST: FORELØPIGE BEREGNINGER Akvitet i næringsliv og offentlig Andel i selskaper med hovedkontor Antall bedrifter Antall sysselsatte Verdiskaping MNOK utenfor regionen (aksjeselskaper) Privat sektor Offentlig sektor Privat sektor Offentlig sektor Privat sektor Offentlig sektor Andel verdiskaping Andel sysselsatte Midt-Troms, inkludert Tromsø 6 285 124 25 857 21 912 16 166 8 267 29 % 27 % Salten 5 609 121 22 584 16 463 22 319 5 822 29 % 27 % Helgelandskysten 6 252 182 21 287 14 182 14 883 4 747 29 % 22 % Nord-Trøndelag nord for Steinkjer 4 095 203 11 030 6 859 6 770 2 209 35 % 25 % Ofoten 1 661 68 8 397 5 485 6 050 1 848 24 % 21 % Harstadregionen 1 986 60 7 916 6 175 5 524 2 097 38 % 29 % Vesterålen 2 482 61 7 665 5 234 5 394 1 765 10 % 11 % Lofoten 2 636 55 6 585 3 679 4 410 1 190 9 % 12 % Senjaregionen 1 553 63 4 759 3 283 3 075 1 061 10 % 11 % SUM 32 559 937 116 080 83 271 84 591 29 005 27 % 23 % § 200 000 ansae i utredningsområdet § Om lag 30 000 i LoVeSe § Verdiskaping i området: 113 mrd kr (LoVeSe = 10%) § Stor variasjon i andel med lokalt eierskap og styring Befolkning og inntekt Avfolkning, sentralisering og lav inntekt Befolkning i 2010 og endring siste 5 år i %. Kilde: SSB 2010 Endring i % siste 5 år 100000 15.0 % 80000 10.0 % 60000 5.0 % 40000 0.0 % 20000 0 -5.0 % Brutto inntekt i gjennomsnitt personer 17+ år. Kilde:SSB Gjennomsnittelig bruttoinntekt % av Norge 360000 100.0 % 350000 98.0 % 96.0 % 340000 94.0 % 330000 92.0 % 320000 90.0 % 310000 88.0 % 86.0 % 300000 84.0 % 290000 82.0 % 280000 80.0 % Langikge prognoser mot 2050 uten O&G Demografi og næring gjør veksten svak 6l nega6v 200 % LAV: Sysselsatte i 2050 relativt til 2010 MIDDEL: Sysselsatte i 2050 relativt til 2010 HØY: Sysselsatte i 2050 relativt til 2010 146 % 137 % 138 % 122 % 115 % 114 % 114 % 110 % 108 % 104 % 107 % 101 % 102 % 98 % 92 % 100 % 87 % 81 % 85 % 0 % UTKAST: FORELØPIGE BEREGNINGER Hvor berørt vil næringene bli av O&G? Direkte og indirekte leveranser til petroleumsnæringens investeringer i 2006 i prosent av næringens bruttoprodukt samme år (et utvalg) Førsteordens virkninger Fullstendig leverandørliste for utredningsområdet Andreordens virkninger Bygg og anlegg 4,31 Reiseliv (hotell og servering) 1,8 • Drosjebil 1,20 • Lufttransport 6,12 • Bil og landtransport ellers 2,77 Tjenesteproduksjon fra fastlandsnæringen • Bank og forsikring 2,53 Logistikk og transport • Tjenester tilknyttet landtransport, lasting, lossing, lagring 5,96 • Jernbanetransport 2,46 • Utenriks sjøfart 1,77 Produksjon av elkraft 2,53 Industri • Skip og plattformer 22,84 Høyere ordens virkninger Industri • Produktinnsats og investeringsprodukter (bergverk, kjemi, grafikk, gummi) 3,39 • Industrielle råprodukter (treforedling, metaller, kjemiske råvarer) 1,22 • Verkstedprodukter (metall prod, maskiner, motorkjøretøy, radio, tv) 6,01 Fiske og fangst 1,01 Fiskeoppdrett 0,32 Tjenesteproduksjon fra fastlandsnæringen • Samferdsel 3,93 Resten av næringslivet Tjenesteproduksjon fra fastlandsnæringen • Varehandel 3,34 • Annen privat tjenesteyting 5,64 Jordbruk og skogbruk 1,18 Kommunal forvaltning 0,15 Statsforvaltning 0,28 Forsvar 0,11 Regionale leverandører i dag og fremover I underkant av 1500 årsverk: rundt 400 potensielle leverandører Leveranser til petroleumssektoren Kilde: Kunnskapsparken i Bodø 1000 900 800 700 600 500 Tabell 17 Antall potensielle leverandører til petroleumssektoren 400 Millioner kr. 300 Petro LoVe Petro 200 Arctic 100 Lofoten 5 58 0 Vesterålen 13 117 Senja 4 0 Midt Troms 78 5 Petroleumsrelaterte årsverk Kilde: Kunnskapsparken i Bodø Harstadregionen 32 11 600 Ofoten 9 12 500 Salten 36 4 Helgeland 42 3 400 Sum 219 210 300 200 100 0 Investeringsprofilen ved høyt alternav UTKAST: FORELØPIGE BEREGNINGER Totale sysselseWngseffekter Gjennomsnisåret for hele utredningsområdet § Gjennomsni8lig årlige regionale sysselsengseffekt er på om lag 1 100 ved høyt akTvitetsbilde og om lag 400 i lavt akTvitetsbilde. § Anslagene er konservave: Mye taler for at effektene blir sterkere § Sysselsengseffektene er sterkest i en driZsfase, som starter rundt 2025. Over 4000 nye sysselsae i området Høy Lav Sysselsetting (tusen) 37 13 Verdiskaping (milliarder) 55 26 Effekter av ringvirkninger på ulike næringer § Sterkest effekt gjennom annen ordens-næringene § …men disse skaper mindre verdier UTKAST: FORELØPIGE BEREGNINGER Hva bestemmer de geografiske ringvirkningene i regionen? 100,00 % § Regionens størrelse 90,00 % 80,00 % 70,00 % Midt-Troms med Tromsø 60,00 % Senjaregionen 50,00 % § Geografisk avstand Harstadregionen 40,00 % (betyr mye) Ofoten 30,00 % Vesterålen 20,00 % Lofoten 10,00 % Salten Helgeland § Næringsspesialisering 0,00 % Erfaringsstudiene viser at de lokale effektene er sterke seX i et større regionalt perspekv Men hva med Harstad-regionen? § I Oljedirektoratets akTvitetsbilder for Nordland VII og Troms II ligger ikke Harstadregionen inne som mulig ilandføringssted. § Regionen, og da særlig Harstad kan imidlerTd få betydelig effekt e8ersom driZs- og leteorganisasjoner kan bli lagt Tl byen. – Videre kan det tenkes at også forsyningsbase for feltene kan velges å legges andre steder enn selve landanlegget. § Dersom oljeselskapene velger å legge driZs- og leteorganisasjonene Tl Harstad, er det grunn Tl å vente en sysselsengseffekt på 60-90 § Spennet er avhengig av hvor mange driZs- og leteorganisasjoer som vil legges Tl regionen. UTKAST: FORELØPIGE BEREGNINGER Slu UTKAST: FORELØPIGE BEREGNINGER Lofoten Gassprosessering Verdiskapings- og sysselseWngseffekt UTKAST: FORELØPIGE BEREGNINGER Effekter av O&G på økonomien i regionen UTKAST: FORELØPIGE BEREGNINGER Høyt akvitetsbilde 3 flytende /bunnfaste plaormer i Nordland IV, V og VI, Nordland VII og Troms II med en subsea-løsning med ilandføring. Område Olje sm3 Gass sm3 Nordland VI 110 63 Troms II 98 53 Nordland VII 33 14 Nordland IV 15 Nordland V 15 Alternav I innebærer et landanlegg for transport i rør, mens alternav II innebærer bygging av et LNG- anlegg i Lofoten eller Vesterålen. Under alternav 1 er det beskrevet to løsninger når det gjelder transport av gass gjennom ulike rørledninger: e8 alternav med bygging av rør Tl Haltenbanken (NSGI) og e8 alternav med bygging av rør slik at man kobler seg opp mot et mulig «Barentsrør». Lavt akvitetsbilde Ingen funn i Nordland IV og V. En bunnfast plaorm i Nordland VI og et mindre ilandføringsanlegg i enten Senjaregionen eller Midt-Tromsregionen. Område Olje sm3 Gass sm3 Nordland VI 30 Troms II 20 Nordland VII Nordland IV Nordland V UTKAST: FORELØPIGE BEREGNINGER Midt-Troms høyt akvtetsbilde UTKAST: FORELØPIGE BEREGNINGER Forutsetninger for analysen av de 9 regionene § Sysselsengseffekt avhengig av hvor det beslu8es å legge forsyningsbase, driZsorganisasjon og landanlegg . § Vi har derfor valgt å vise effekt av utbygging Tllagt flere alternaver. Tabellen på siden oppsummerer de8e Mulig lokalisering av Mulig lokalisering av landanlegg Mulig lokalisering av forsyningsbase drisorganisasjon Nordland IV Helgeland(Sandnessjøen) Ikke aktuelt Harstad, Stjørdal, andre Nordland V Helgeland(Sandnessjøen) Ikke aktuelt Harstad, Stjørdal, andre Nordland VI Salten, Sandnessjøen Ikke aktuelt Harstad, Stjørdal, andre Nordland VII og Lofoten, Vesterålen, Lofoten, Vesterålen, Harstad, Stjørdal, andre Troms II Senjaregionen, Midt-Troms Senjaregionen, Midt-Troms lav akvitetsbilde Midt-Troms Millioner kroner/sysselsaXe 1000 1200 200 400 600 800 0 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 Verdiskaping (millioner kroner) 2024 2025 UTKAST: FORELØPIGE BEREGNINGER 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 Sysselseng 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 2041 2042 2043 2044 2045 2046 2047 SysselseWngs- og verdiskapingseffekt Harstad- regionen UTKAST: FORELØPIGE BEREGNINGER Lofoten med LNG-anlegg Verdiskapings- og sysselseWngseffekt I dag er det 6500 sysselsae i næringslivet UTKAST: FORELØPIGE BEREGNINGER Vesterålen Gassanlegg: Verdiskapings- og sysselseWngseffekt I dag er det 7600 sysselsae i næringslivet UTKAST: FORELØPIGE BEREGNINGER Senja-regionen lavt akvitetsbilde I dag er det 4700 sysselsae i næringslivet i Senja UTKAST: FORELØPIGE BEREGNINGER Effekter i Helgeland Høyt akvitetsbilde I dag er det 21000 sysselsae i næringslivet i Helgeland Effekter i Helgeland: lavt akvitetsbilde UTKAST: FORELØPIGE BEREGNINGER .