3. Rødlisteartar I Møre Og Romsdal – Planter, Sopp Og

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

3. Rødlisteartar I Møre Og Romsdal – Planter, Sopp Og 1 FORORD (Frå Fylkesmannen) Denne rapporten er eit nytt bidrag i arbeidet med å få oversikt over dei biologiske verdiane i Møre og Romsdal, og såleis ein av fleire måtar å følgje opp den nasjonale miljøvernpolitikken, "føre-var"-prinsippet samt anna internasjonalt avtaleverk. I St. meld. nr. 58 om miljøvernpolitikk for ei berekraftig utvikling blir det mellom anna opplyst at tap av biologisk mangfald er eit alvorleg globalt problem som er i ferd med å undergrave grunnlaget for ei berekraftig utvikling. Denne rapporten viser at det også i Møre og Romsdal er behov for ei bevisst haldning til farane mennesket sine daglege inngrep i naturen kan føre til. Fylkesmannen ser det i ein slik samanheng som sers viktig at forskjellige sektorar samt kommunane har ein best mogleg kjennskap til artsmangfaldet i fylket. Kunnskap om det biologiske mangfaldet er avgjerande for at til dømes kommunale planleggarar, landbruksnæringa og andre som arbeider med planlegging og gjennomføring av tiltak rundt i fylket kan ta dei nødvendige miljøomsyn i sitt arbeid. Vi håpar at rapporten også kan auke den almenne interessa og forståinga av naturverdiane i fylket. Fylkesmannen har finansiert utarbeiding av rapporten, medan innsamla data og vurderingar står for forfattarane si rekning. Molde 02.11.1998 Per Fredrik Brun Fylkesmiljøvernsjef (Fra forfatterne) En rekke personer har bidratt til denne rapporten. Siden en betydelig del av materialet (57%) er egne funn skylder vi alle som har hjulpet oss i bestemmelsesarbeidet en stor takk. En del av disse er allerede takket i tidligere rapporter hvor en stor del av materialet er presentert. Likevel er det en god del funn i den foreliggende rapporten som ikke har stått på trykk tidligere. Tidligere upubliserte funn av vedboende sopp er kontrollert av Leif Ryvarden, Biologisk institutt, Universitetet i Oslo, Sigmund Sivertsen, Vitenskapsmuseet, NTNU, eller Even Høgholen, Løten. Noen upubliserte funn av beitemarkssopp er kontrollert av Machiel Noordeloos, Rijksherbarium i Leiden, Nederland. De fleste upubliserte lavfunna er kontrollert av én av følgende personer: Håkon Holien, Høgskolen i Nord-Trøndelag, Tor Tønsberg, Botanisk Museum, Universitetet i Bergen eller Reidar Haugan, Botanisk Museum, Universitetet i Oslo. De samme personene har også bidratt i utarbeidelse av en foreløpig rødliste for skorpelav kjent fra Møre og Romsdal. Blant karplantene er noen funn kontrollert av Tore Berg og Reidar Elven, Universitetet i Oslo. Vi takker ansatte ved herbariene i Oslo, Bergen og Trondheim for opplysninger om funn fra Møre og Romsdal. Prosjektet "Kartlegging av storsopper i Norge" v/prosjektleder Volkmar Timmermann har sendt oss opplysninger om antall funn i Norge for en del rødlistearter. Videre har vi mottatt personlige meddelelser om funn av eller tilleggsopplysninger om rødlistearter fra Alv Ottar Folkestad, Ulstein, Jan Ove Gjershaug, Trondheim, Karl Johan Grimstad, Hareid, Dag Holtan, Ålesund, Jarle Holten, Buvika, Klaus Høiland, Oslo, Asbjørn Knutsen, Surnadal, Perry Larsen, Skodje, Lars Inge Nakken, Ålesund, Ingvar Stenberg, Surnadal, Torbjørn Urke, Ørsta og Gunnar Vangen, Volda. Til slutt vil vi gjerne minne leserne om at mye av det som er interessant og bevaringsverdig i naturen ikke står på noen rødliste, og blir derfor heller ikke behandlet i denne rapporten. Jordalsgrend/Tingvoll 27.10.1998 John Bjarne Jordal Geir Gaarder 2 INNHOLD INNLEDNING ...............................................................................................................................5 BIOLOGISK MANGFOLD...................................................................................................................5 RØDLISTER...................................................................................................................................5 FORMÅL......................................................................................................................................5 METODIKK..................................................................................................................................6 RØDLISTER BRUKT I RAPPORTEN.......................................................................................................6 TRUETHETSKATEGORIER.................................................................................................................6 INNSAMLING AV MATERIALE............................................................................................................6 FRAMSTILLING..............................................................................................................................7 VURDERING AV DATAGRUNNLAGET...................................................................................................9 SOPP ..........................................................................................................................................10 INNLEDNING...............................................................................................................................10 KILDEMATERIALE........................................................................................................................10 RØDLISTETE SOPPARTER I MØRE OG ROMSDAL..................................................................................10 FUNNOVERSIKT...........................................................................................................................13 KOMMENTARER TIL NOEN ARTER....................................................................................................38 LAV............................................................................................................................................40 INNLEDNING...............................................................................................................................40 KILDEMATERIALE........................................................................................................................40 RØDLISTETE LAVARTER I MØRE OG ROMSDAL...................................................................................41 FUNNOVERSIKT...........................................................................................................................43 KOMMENTARER TIL NOEN ARTER....................................................................................................48 KARPLANTER............................................................................................................................51 INNLEDNING...............................................................................................................................51 KILDEMATERIALE........................................................................................................................51 RØDLISTETE KARPLANTEARTER I MØRE OG ROMSDAL.........................................................................51 FUNNOVERSIKT KARPLANTER.........................................................................................................53 KOMMENTARER TIL NOEN ARTER....................................................................................................68 RØDLISTEARTENES FORDELING PÅ ULIKE NATURTYPER....................................................70 HAVSTRAND...............................................................................................................................70 JORDBRUKSLANDSKAPET..............................................................................................................70 SKOG........................................................................................................................................74 MYR.........................................................................................................................................77 ANDRE HABITATER......................................................................................................................77 NEGATIVE FAKTORER FOR RØDLISTEARTENE......................................................................79 SKOGBRUK OG TRESLAGSKIFTE......................................................................................................79 INTENSIVERING AV JORDBRUKSDRIFT...............................................................................................81 BERGVERKSDRIFT........................................................................................................................83 VANNKRAFTUTBYGGING...............................................................................................................83 ULIKE UTBYGGINGSFORMÅL..........................................................................................................83 HJORTEVILTFORVALTNING ............................................................................................................83 SLITASJE/TRÅKK.........................................................................................................................84 SAMLING...................................................................................................................................84 INNFØRING AV FREMMEDE ARTER ...................................................................................................84 FORURENSNING...........................................................................................................................85 VIKTIGE OMRÅDER/LOKALITETER........................................................................................87 UTFORDRINGER I ARTSFORVALTNINGA.............................................................................................87
Recommended publications
  • Del 5. Storfjorden
    Del 5. Storfjorden 31.01.2021 1 5. Storfjorden UKSNESET Gjennom hundreåra vart nok Uksneset ved munninga av Sunnylvsfjorden sett på som ein mystisk og litt skummel plass. Her rodde dei forbi fjordfolket, og det gjekk sikkert i arv frå generasjon til generasjon at her på dette neset hadde noko grufullt skjedd. Lokalhistorikaren Gerhard Kjølås frå Stranda fortel at far hans brukte å fortelje soga om vanlagnaden til Dorte Abrahamsdotter når dei rodde forbi Uksneset på veg til fiskeplassane i Sunnylvsfjorden, og faren sa at han hadde høyrt soga frå sin far og sikkert han frå sin far også. Sakte men sikkert har ho nok klaka på seg, men no har Astor Furseth granska alle tilgjengelege kjelder og i den framifrå boka si «Vargtid» har han presentert dei fakta i saka som lar seg rekonstruere. Onsdag 23. mars 1729 gjekk eit følgje i land på Uksneset. Sokneprest Hans Jacob Hiorth i Ørskog støtta Dorte Abrahamsdotter opp skråninga til rettarstaden som låg der fyrlykta står i dag. Opp dit gjekk også futen på Sunnmøre, Nicolai Astrup, og tenarane hans, den mektige lensmann Peder Langlo frå Jakobgarden på Langlo, der Dorte hadde sete i arresten dei siste vekene, var der også, og truleg møtte også den nye kapellanen i Norddal, Samuel Henriksen Finde. I tillegg møtte sjølvsagt bøddelen. Futen steig fram og las opp dommen. Dorte vart lagd i kne og bøygd fram over stokken på bakken. Bøddelen hogg hovudet av henne, og ein del av dommen var at hovudet skulle setjast på ein stake. Det høyrest barbarisk ut, og var det også.
    [Show full text]
  • Notat 30.11.2020, Forslag Til Tiltaksorientert Overvåkingsprogram
    NOTAT 30. november 2020 Mottakere: Bergmesteren Raudsand AS ved Keith Roebuck. Utarbeidet av NIVA v/: Merete Schøyen. Kopi: NIVAs arkiv. Journalnummer: 0462/20. Prosjektnummer: O-190224. Forslag til tiltaksorientert overvåkingsprogram for Bergmesteren Raudsand AS i henhold til vannforskriften NIVA har fått i oppdrag å lage et overvåkingsprogram for Bergmesteren Raudsand AS, for å overvåke kjemisk og økologisk tilstand i vannforekomst Tingvollfjorden ved Raudsand. Det vises til telefonsamtale med Bergmesteren Raudsand AS ved Keith Roebuck og Norsk institutt for vannforskning (NIVA) ved Marijana Stenrud Brkljacic den 12.10.2020. Bergmesteren Raudsand AS skal levere overvåkingsprogram til Miljødirektoratet jamfør «Tillatelse etter forurensningsloven for Deponi 2 og Møllestøvdeponiet» datert 29.08.2019. NIVA har utarbeidet et forslag til overvåkingsprogram basert på funn og anbefalinger ved forrige miljøovervåking i 2019 (Brkljacic m fl. 2020) og krav spesifisert i tillatelsen med spesielt fokus på kapittel 3.9 (Overvåking). Hensikten med overvåkingen er å identifisere hvorvidt bedriftens utslipp påvirker vannforekomstens økologiske og kjemiske tilstand. Bedriften ønsker at programforslaget skal inkludere et forslag til frekvens. Miljødirektoratet vil vurdere behovet for videre overvåking og eventuell frekvens etter at resultatet fra første runde av overvåkingen foreligger. 1 Beskrivelse av bedriften og utslippet 1.1 Kort beskrivelse av virksomheten Bergmesteren Raudsand AS ligger i Tingvollfjorden i Molde kommune i Møre og Romsdal (Figur 1). Bedriften tilhører sektoren deponier og bransjen «Behandling og disponering av farlig avfall». _________________________________________________________________________ 1 Bergmesteren Raudsand AS Figur 1. Bergmesteren Raudsand AS ligger i Tingvollfjorden i Molde kommune i Møre og Romsdal (hentet fra Øxnevad 2015). Bedriften har deponier for produksjonsavfall fra lokale bedrifter som har drevet sekundær og tertiær aluminiumsproduksjon.
    [Show full text]
  • Fjn 2007 SPA 01 038:Fjn 2007-SPA 01-038
    Explore Fjord Norway 39 Páginas amarillas – contenido Transporte 41 Mapa ______________________ 40 Barcos rápidos ________________ 42 Ferrocarriles __________________ 44 Comunicaciones aéreas __________ 41 La Línea Costera Hurtigruten ______ 42 Carreteras de peaje ____________ 44 Transbordadores del Continente Transbordadores________________ 42 y de Gran Bretaña ______________ 41 Autobuses expresos ____________ 44 Información de viajes 45 Algunas ideas para la Noruega Lugares para vaciar caravanas Cámpings ____________________46 de los Fiordos ________________ 45 y autocaravanas ________________45 Información práctica ____________46 En coche por la Noruega Carreteras cerrados en invierno ____46 Temperaturas __________________47 de los Fiordos __________________45 Rutas donde se pueden dar tramos Impuesto del pescador __________47 El estándar de las carreteras ______ 45 de carretera estrecha y sinuosa ____46 Albergues juveniles Leyes y reglas ________________ 45 Alojamiento __________________46 en la Noruega de los Fiordos ______48 Límites de velocidad ____________45 Tarjeta de cliente de hoteles ______46 Casas de vacaciones ____________48 Vacaciones en cabañas __________46 Møre & Romsdal 49 Información general de la provincia 49 Kristiansund - Nordmøre ________ 51 Geirangerfjord - Trollstigen ______ 53 Molde & Romsdal - Trollstigen - La Ålesund - Sunnmøre ____________ 52 Carretera del Atlántico __________ 50 Sogn & Fjordane 55 Información general de la provincia 55 Balestrand ____________________ 62 Fjærland ______________________64 Stryn
    [Show full text]
  • Namn Og Nemne 28 – 2011
    namn Manuskript til Namn og Nemne Redaksjonen vil helst ha manus elektronisk som vedlegg til e-post. Blir det og brukt spesialteikn, ønskjer vi også ei pdf-fil av artikkelen. nem Artiklar på skandinaviske språk skal ha eit samandrag på engelsk eller tysk. Samandraget skal kort gje innsyn i dei viktigaste momenta i artikkelen. n Sitat som er lengre enn tre maskinskrivne liner, skal skiljast frå teksten ved e 28 – 2011 innrykking. Fotnotar (merknader) bør brukast så lite som råd; dei bør oftast takast namn inn i teksten. Eventuelle fotnotar skal samlast i slutten av artikkelen. Nummertilvisingane i teksten skal ikkje ha parentes kring seg, og dei skal og nemne plasserast etter skiljeteikn. Litteraturtilvisingane skal om mogleg gjerast ved forfattarnamn og Tidsskrift for utgjevingsår. Døme: ... (Indrebø 1924: 98), eller: Gustav Indrebø (1924: 98) norsk meiner ... , eller: Som opplyst i Indrebø 1924: 98, ... Arbeid som er fotografisk oppattprenta, skal siterast etter originalutgava (av forskingshistoriske grunnar), namnegransking altså ikkje Olsen, M. 1978. Torp, A. 1963, Aasen, I. 1918 eller 1977. Allment kjende tidsskrift bør ha forkorta titlar (t.d. ANF, APhS, MM, NoB, SvLm); det same kan gjelde kjende seriar (t.d. DS [Danmarks Stednavne], NG [Norske Gaardnavne], men då med tilvising til forfattar eller utgjevar. Undertitlar og serieopplysningar trengst til vanleg ikkje. Døme: Andersson, T. 1983: Personnamn. Till begreppets avgränsning. NORNA-rapporter 23. 9–23. Hovda, P. 1966: Norske elvenamn. Oslo–Bergen. [Hovda, P.] 1978: Frå hav til hei. Oslo–Bergen–Tromsø. Indrebø, G. (red.) 1920: Sverris Saga etter Cod. AM 327 4°. Kristiania: Den Norske Historiske Kildeskriftkommission. Indrebø, G. 1921: Stadnamni i ei fjellbygd.
    [Show full text]
  • Sunndal and Tingvoll
    2008-09 Lokalguide Sunndal and Tingvoll Toppen av Fjord Norge Spektakulære Aursjøvegen Lokale spesialiteter Kulturkalender Se side 7 Se side 17 Se side 26 R uide okalg l & Rin L urnada Halsa, S ide & algu verøy Lok nd, A ansu Kristi Lok R alguide Smøla & Aure L oka Su lgu nnd ide al & Ting voll Mardalsfossen Innhold/Content/Inhalt Velkommen til Tingvoll og Sunndal! Sunndal s 4 Tingvoll s 5 Turistinformasjonen i Sunndal På toppen av Fjord Norge ligger et kontrastfylt landskap. Norges vakreste fjelldal Innerda - Welcome! Wilkommen ! Innerdalen s 6 Auragata 3 len, den spektakulære Aursjøvegen, mektige Trollheimen og andre flotte vandreområder. Aursjøvegen s 7 6600 Sunndalsøra Gode lakseelver, spennende havfiske, rorbuferie, levende kystsamfunn, sterke trebåttradi - Explore the most beautiful valley of Nor - Die Landschaft im nördlichen Fjordnorwe - Tel: (+47) 71 68 99 70 sjoner, klippfisk, opera og Atlanterhavsveien – opplevelsene venter deg. Velkommen til way, Innerdalen. Drive the spectacular gen ist äußerst kontrastreich: Innerdalen, Seterlandet og kulturminner s 8 Fax: (+47) 71 68 99 71 Nordmøre! mountain road of Aursjøvegen. Enjoy the das schönste Bergtal Norwegens, der Fiske s 9 E-post: [email protected] mighty mountain range of Trollheimen, spektakuläre Aursjøvegen, das mächtige Fantastiske fosser s 10 I Tingvoll finner du mange spennende produsenter av lokalmat. Sunndal har en storslått hike in scenic surroundings. Salmon rivers Trollheimen und andere herrliche Wan - Turistinformasjonen i Tingvoll fjellverden. Gå ikke glipp av Norges vakreste fjelldal, Innerdalen, som ligger midt mellom and deep sea fishing, rorbu holidays, li - dergebiete. Lachsflüsse, Fischen auf Øksendalsøra s 11 c/o Tingvoll Fjordhotell Tingvoll og Sunndal.
    [Show full text]
  • Soppognyttevekster.No › Agarica-1998-Nr-24-25 T
    -f 't),.. ~I:WI~TAD t'J'JfORHHMG l "International Mycological Directory" second edition 1990 av G.S.Hall & D.L.Hawkworth finner vi følgende om Fredrikstad Soppforening: MYCOWGICAL SOCIETY OF FREDRIKSTAD Status: Local Organisalion type: Amateur Society &ope: Specialist Conlact: Roy Kristiansen Addn!SS: Fredrikstad Soppforening, P.O. Box 167, N-1601 Fredrikstad, Norway. lnlen!sts: Edible fungi, macromycetes. Portrail: Frederikstad Soppforening was founded in 1973 and isopen to anyone interested in fungi. Its ai ms are to educate the public about edible and poisonous fungi and to improve knowledge of the regional non­ edible fungi. There are currently 130 subscribing members, represented by a biennially serving Board, consisting of a President, Vice-President, Treasurer, Secretary and three Members, who meet six to seven times per year. On average there are six membership meetings (usually two in the spring and four in the autumn) mainly devot ed to edible fungi, with lectures from Society members and occasionally from professionals. Five to six field trips are held in the season (including one in May), when an identification service for the general public is offered by authorized members who are trained in a University-based course. New species are deposited in the Herbaria at Oslo and Trondheim Universities. The Society offers to guide professionals and amateurs from other pans of Norway, and from other countries, through the region in search of special biotypes or races. MHtings: Occasional symposia are arranged on specific topics (eg Coninarius and Russula) by Society and outside specialists which attract panicipation from other Scandinavian countries. Publication: Journal: Agarica (ca 200 pages, two issues per year) is mainly dedicated to macrornycetes and accepts anicles written in Nordic languages, English, French or German.
    [Show full text]
  • Revidert Skjøtselsplan for Slåttemark: Ytste‐Skotet, Stordal Kommune, Møre Og Romsdal Fylke
    Revidert skjøtselsplan for slåttemark: Ytste‐Skotet, Stordal kommune, Møre og Romsdal fylke NIBIO RAPPORT | VOL. 4 | NR. 66 | 2018 Per Vesterbukt Divisjon for matproduksjon og samfunn/Kulturlandskap og biomangfold TITTEL/TITLE Revidert skjøtselsplan for slåttemark: Ytste-Skotet, Stordal kommune, Møre og Romsdal fylke FORFATTER(E)/AUTHOR(S) Per Vesterbukt DATO/DATE: RAPPORT NR./ TILGJENGELIGHET/AVAILABILITY: PROSJEKTNR./PROJECT NO.: SAKSNR./ARCHIVE NO.: REPORT NO.: 11.05.2018 4/66/2018 Åpen 10576 18/00621 ISBN: ISSN: ANTALL SIDER/ ANTALL VEDLEGG/ NO. OF PAGES: NO. OF APPENDICES: 978-82-17-02103-2 2464-1162 31 OPPDRAGSGIVER/EMPLOYER: KONTAKTPERSON/CONTACT PERSON: Fylkesmannen i Møre og Romsdal Geir Moen STIKKORD/KEYWORDS: FAGOMRÅDE/FIELD OF WORK: Slåttemark, handlingsplan, skjøtselsplan, utvalgt Biologisk mangfold naturtype, vegetasjon SAMMENDRAG/SUMMARY: Rapporten inneholder revidering av skjøtselsplan for verdifull slåttemark på Ytste-Skotet i Stordal kommune. Lokaliteten innehar verdi A som følge av arealstørrelse, tilstand og artsmangfold. Stedet har også høy kulturlandskapsverdi i form av et stort tradisjonelt drevet gårdslandskap med kulturminner, og utgjør sammen med Inste-Skotet og Me-Skotet det største komplekse hyllegårdslandskapet langs Storfjorden med sidearmer Det er avgjørende med en videreføring av tradisjonell ekstensiv skjøtsel for å kunne opprettholde verdien på disse slåttemarkene. LAND/COUNTRY: Norge FYLKE/COUNTY: Møre og Romsdal KOMMUNE/MUNICIPALITY: Stordal STED/LOKALITET: Ytste Skotet GODKJENT /APPROVED PROSJEKTLEDER /PROJECT LEADER Knut AndersHovstad Per Vesterbukt NAVN/NAME NAVN/NAME Forord Rapporten beskriver skjøtselsplan i samsvar med Handlingsplan for kystlynghei. Arbeidet er utført på oppdrag fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Innledningen i skjøtselsplanene er hentet ut fra handlingsplanen for kystlynghei, som angir en mal og retningslinjer for kystlynghei i Norge generelt, og er således ikke forfattet av undertegnede for denne rapporten.
    [Show full text]
  • Determination of Trace Elements in Ground Drinking Water in Norway
    Master’s Thesis 2017 60 ECTS Faculty of Environmental Sciences and Natural Resource Management Determination of trace elements in ground drinking water in Norway Beka Abiyos Master of Science in Environment and Natural Resources ACKNOWLEDGEMENTS This thesis is submitted in partial fulfillment of Master in Science in Environmental and Natural Resource – Specialization in Environmental Pollutants and Ecotoxicology at Faculty of Environmental Sciences and Natural Resource Management, Norwegian University of Life Sciences (NMBU), Ås. This work involved many institutions and people. The work was financially supported by “Småforsk NMBU”, in addition to the Norwegian Institute of Public Health (NIPH). Norwegian water supply agencies, both private and public have provided the water samples for analyses. Many individuals have one way or the other, contributed to the present study. I am particularly grateful to my supervisors Associate Professor Elin Lovise Folven Gjengedal and Associate Professor Michael Heim, Faculty of Environmental Sciences and Natural Resource Management, Norwegian University of Life Sciences (NMBU), for their guidance and unreserved support from the start to the conclusion of the study. I am also grateful for senior scientist Ragna Bogen Hetland and senior scientist Vidar Lund, NIPH, for their guidance and support during this work. My special thanks to Dr. Hubert Dirven, Senior Scientist and head of the Department of Toxicology (NIPH) who conceived the research idea and encouraged me to carry out the study. I would like to thank the laboratory personell at the Faculty of Environmental Sciences and Natural Resource Management, NMBU; Senior Engineer Karl Andreas Jensen and Head Engineer Solfrid Lohne, for analyzing water samples using ICP-MS; Jonny Kristiansen for his guidance and assistance in the analysis of pH, conductivity, alkalinity, turbidity, and color, and for analyzing fluoride, sulphates and nitrates.
    [Show full text]
  • Turistbrosjyre Voor
    Ytste-Skotet: Den restaurerte fjell- garden Ytste-Skotet ligg høgt over fjorden rett over for Dyrkorn. Du kan tinge Kokarsteinen båtskyss over fjorden, og har du lyst til å oppleve meir historisk sus, er det mogeleg å tinge overnatting i stovehuset frå 1870-åra. Ytste-Skotet: The restored mountain farm of “Ytste-Skotet” lies high above the fjord opposite Dyrkorn, and Hurtigruta may be reached by hired boat across the fjord. If you really want to experience what life was like in the old days, you can reserve an overnight bed in the farmhouse which dates from the 1870s. Ytste-Skotet: Der restaurierte Berghof liegt hoch über dem Fjord genau gegenüber Dyrkorn. Das Taxi-Boot fährt Sie über den Fjord und wenn Sie noch mehr Geschichte erleben wollen, können Sie im Haupthaus von 1870 übernachten. STORDAL Langsætrane Ytste Skotet Rosekyrkja Storvasshytta Ytste-Skotet: De gerestaureerde bergboerderij Ytste Skotet ligt hoog in de bergen tegenover Dyrkorn. U kunt Stordal Camping zich met de taxiboot over het fjord laten varen voor een bezoek. Heeft u zin om de oude dagen echt te beleven, dan kunt u een overnachting boeken in het hoofdgebouw uit 1870. www.stordal.kommune.no STORDAL Utgave 2005: Stordal kommune - Norge KOMMUNE Grafi sk Design og produksjon: OnisMedia - Stordal Bilder: Arild Hove, Gert Rietman, Peter H. Onis, Jarle Hove, Alfred Lupke, Kristian Almås, Rob Timmers og Harald M. Valderhaug STORDAL Med sine 1000 innbyggarar er “møbel- With 1000 inhabitants is Stordal the smallest Mit 1000 Bürgern ist Stordal die kleinste Met 1000 inwoners is Stordal de kleinste stad kommunen” Stordal den minste i Møre og municipality in the county of Møre and Gemeinde im Møre und Romsdal.
    [Show full text]
  • Miljødirektoratets Tilråding August 2019
    MILJØDIREKTORATET SIN TILRÅDING TIL KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET OM VERNEPLAN FOR SKOG AUGUST 2019 August 2019 1 1. FORSLAG Miljødirektoratet tilrår vern av 30 naturreservater i skog i medhold av naturmangfoldloven (lov om forvaltning av naturens mangfold). 25 av områdene er nye naturreservater, 5 av områdene er utvidelse av eksisterende naturreservater. 29 av områdene inngår i ordningen med frivillig vern av privateid skog. I tillegg ligger ett av områdene på Statskog SFs grunn. Tilrådingen omfatter ca. 62,5 km2 nytt verneareal, hvorav ca. 46 km2 er produktiv skog. Områdene som foreslås vernet er: 1. Ytste-Skotet i Stordal kommune, Møre og Romsdal 2. Ørnakken i Skodje kommune, Møre og Romsdal - Utvidelse 3. Geitåa i Surnadal kommune, Møre og Romsdal 4. Kanestraum i Tingvoll kommune, Møre og Romsdal 5. Bugen i Bremanger kommune, Sogn og Fjordane 6. Gaddeskogsvatnet i Bremanger kommune, Sogn og Fjordane 7. Sørebødalen i Høyanger kommune, Sogn og Fjordane 8. Torstveit i Vindafjord kommune, Rogaland 9. Nordåker i Tysvær kommune, Rogaland 10. Skurvedalen i Forsand kommune, Rogaland 11. Nordraheia i Hjelmeland kommune, Rogaland - Utvidelse 12. Øykjeheia i Sirdal kommune, Vest-Agder - Utvidelse 13. Staven i Bygland kommune, Aust-Agder 14. Frubæråsen i Evje og Hornnes kommune, Aust-Agder 15. Linddalsfjellet og Sydalen i Evje og Hornnes kommune, Aust-Agder - Utvidelse 16. Eldhusliane i Birkenes kommune, Aust-Agder 17. Lillestø i Froland kommune, Aust-Agder 18. Lindedalen i Åmli kommune, Aust-Agder 19. Hovdefjell i Vegårshei og Åmli kommuner, Aust-Agder 20. Bjørnstadfjellet i Gjerstad kommune, Aust-Agder- Utvidelse 21. Sandvik, Fyresdal kommune, Telemark 22. Grønhovdåsen, Fyresdal og Kviteseid kommuner, Telemark 23.
    [Show full text]
  • Sunndal Kommune 2020
    Sunndal kommune 2020 Møre og Romsdal fylkeskommune Stab for strategi og styring desember 2020 Innhald/tema: Demografi Folkehelse, barnehage og sjukeheim • Folketal, folketalsvekst og innvandring • Bruttoinntekt, utdanningsnivå og barnehage Næringsstruktur og sysselsetting Bustadar og hushald • Sysselsetting, pendling og næringsstruktur • Bustadar, hushald og bustadbygging Vidaregåande utdanning Kommunal planlegging • Elev- og gjennomføringsstatistikk • Tal på oppstartsvarsel for plansaker Kommunebeskriving Demografi I januar 2019 var folketalet i Sunndal 7 106, det er ei endring på -13 personar (-0,2 prosent) frå året før. Folketalsutviklinga er resultatet av fødselsoverskot pluss nettoflytting. Desse komponentane kan vi bryte ned for å forstå utviklinga enda betre. Fødselsoverskotet er talet på fødde eit år minus talet dødde same år. I 2018 blei det fødd 53 barn samstundes som det dødde 70 personar i befolkninga. Det gav eit fødselsoverskot på -17. I 2017 var talet på fødde 74, døde 72 og fødselsoverskotet 2. Fødselstala er låge både regionalt og nasjonalt, og det er svært få kommunar kor fødselstala er høge nok til å oppretthalde befolkningsstorleiken utan tilflytting eller innvandring. Forutan fødselsoverskotet er det innanlandskflytting og innvandring som vil avgjere om ein kommune opplev vekst eller nedgang. For fylket samla er den innanlandske nettoflyttinga negativ, med eit flyttetap på kring 1000 personar årleg i tidsperioden sida 2012. Av det flyttetapet utgjer om lag 60 prosent personar som tidligare har innvandra til fylket. Den innanlandske nettoflyttinga for kommunen var i 2018 på -69 personar. Det er høgare enn året før, med ei endring på 94 personar. Nettoinnvandringa har vore årsaken til den gode folketalsutviklinga fylket har vore gjennom det siste tiåret. Her har særleg arbeidsinnvandringa vore avgjerande.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Naturtypar I Stordal Kommune
    Kartlegging av naturtypar i Stordal kommune Rapport J. B. Jordal nr. 1-2005 Utførande konsulent: Kontaktperson/prosjektansvarleg: Medarbeidarar: Biolog John Bjarne Jordal John Bjarne Jordal Stein Erik Busengdal, Stordal 6610 Øksendal epost: [email protected] og Dag Holtan, Ørskog Oppdragsgjevar: ISBN-nummer: År: Stordal kommune v/Toralv Klokkehaug, Ørskog interkommunale landsbrukskontor, 6240 Ørskog, tlf. 70 27 29 00 82-92647-01-5 2005 Referanse: Jordal, J. B., Busengdal, S.E. & Holtan, D. 2005: Kartlegging av naturtypar i Stordal kommune. Rapport J. B. Jordal nr. 1-2005. 111 s. Referat: Det er utført kartlegging av prioriterte naturtypar, raudlisteartar og vilt i Stordal kommune etter ein fastsett, nasjonal metodikk. Det er avgrensa og skildra 94 naturtypelokalitetar frå hovudnaturtypane havstrand/kyst, kulturlandskap, myr, ferskvatn/våtmark, skog, berg/rasmark og fjell. Fleirtalet av desse er nye basert på feltarbeid, rundt 16 var i den tidlegare Naturbasen til fylket. Det er gjort 196 funn av 44 raudlisteartar av planter og sopp. I tillegg er det kjent 10 hekkefuglar og 4 pattedyr som står på raudlista. Materialet er presentert dels i rapportform, dels i database. Det er laga ei oversikt over viltobservasjonar (m.a. hekkelokalitetar for meir uvanlege/interessante artar) i kommunen (berre database). Stordal sitt særpreg er særleg innanfor naturtypane kulturlandskap med gamle slåtteenger og naturbeitemark, skog med edellauvskogar og litt eldre furuskog, sørvendte berg og rasmarker og kalkrike fjellområde med rik flora. Kommunen har viktige viltområde tilknytt skog, berg/rasmark og fjell. Kommunen har 2 verneområde (Nesplassen, Seljebotsmyrene) som er oppretta i hovudsak for å ta vare på plantelivet. Emneord: Biologisk mangfald Prioriterte naturtypar Planter Kulturlandskap Sopp Myr Pattedyr Skog Fugl Fjell Framsidebilete: Øvst t.v.: Bratte og frodige fjordlier er det mykje av i Storfjorden.
    [Show full text]