DOCSLIB.ORG

8A64358d035e4c3a850a501efc

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
8A64358d035e4c3a850a501efc Jordal, J. B. 2007: Slåtteenger i Møre og Romsdal. Samanstilling av kunnskapen om biologisk verdifulle lokalitetar. MR Fylke, Landbruksavd. rapport nr. 1-2007. 112 s. ISBN 978-82-91585-27-7. ISSN 0809-957X. Rapporten kan tingast frå: Møre og Romsdal Fylke, landbruksavdelinga Fylkeshusa 6404 MOLDE tlf. 71 25 80 00 http://www.mrfylke.no Framsidebilete: Øvst t.v. Denne slåtteenga har vi tenkt å ta vare på! Frå Lykkjeslett i Romsdalen. Øvst t.h. Stor bloddråpesvermar finst i nokre få slåtteenger i Romsdalen og Sunndalen, og elles nokre rasmarker i varme fjordstrok. På Austlandet er han utdøydd, og finst no berre att på Nordvestlandet. Biletet er frå Flåøya i Sunndal. Nedst t.h. Her var det ein gong ei fin slåtteeng med den sjeldne planten kystblåstjerne, men no gror det att. Er det muleg å tenkja seg at slåtten kan takast opp att? Frå Synnaland i Haram. Nedst t.v. Kystblåstjerne - ein av dei sjeldnaste slåtteeng-plantene i fylket. Han finst framleis på Synnaland i Haram. Alle foto: John Bjarne Jordal FØREORD Regionalt Miljøprogram (RMP) vart etablert med regionale tilskottsordningar frå 2005. RMP sine ordningar er utarbeidd for å møte dei miljømessige utfordringane som er særskilt for vårt fylke. Fylkestinget har i 2005 vedteke at den største miljøutfordringa i Møre og Romsdal er attgroing av det tradisjonelle opne kulturlandskapet, og derigjennom tap av biologisk mangfald. I samband med revisjon av RMP fram mot søknadsåret 2009 planlegg fylket å utvikle ei tilskotsordning som skal sikre skjøtsel av så mange av dei mest artsrike slåtteengene som mogeleg. Møre og Romsdal fylke har gjennom mange år arbeidd systematisk for å få fram god og relevant kunnskap om kulturlandskapsverdiane i fylket. Denne kunnskapen er nødvendig for at ein skal kunne sette inn effektive verkemidlar i kampen mot attgroing og anna forringing av kulturlandskapsverdiane. Rapporten er ei samanstilling av kunnskapen om biologisk verdifulle lokalitetar. Biologen John Bjarne Jordal som har skreve denne rapporten er ein viktig samarbeidspartner for fylket særleg i arbeidet med å dokumentere botaniske verdiar i kulturlandskapet. Rapporten inneheld og ei omfattande litteraturliste som vil vere nyttig for alle som arbeider med kulturlandskap i Møre og Romsdal. Fylkesagronom Anders Hovde har vore kontaktperson i landbruksavdelinga i Møre og Romsdal fylke. Molde mai 2007 Ole Syltebø Landbruksdirektør 3 INNHALD Samandrag .......................................................................................................................................................................... 8 Innleiing .............................................................................................................................................................................. 9 Bakgrunn ........................................................................................................................................................................ 9 Definisjon av slåtteng .................................................................................................................................................... 9 Føremål .......................................................................................................................................................................... 9 Metode .............................................................................................................................................................................. 10 Tidlegare undersøkingar .............................................................................................................................................. 10 Feltundersøkingar i dette prosjektet ............................................................................................................................. 10 Samanstilling ............................................................................................................................................................... 10 Resultat - oversikter .......................................................................................................................................................... 12 Typeinndeling .............................................................................................................................................................. 12 Lokalitetsoversikt ......................................................................................................................................................... 12 Raudlisteartar ............................................................................................................................................................... 18 Resultat - lokalitetar .......................................................................................................................................................... 20 Aure: Benjaminsvika, Storslett .................................................................................................................................... 20 Aure: Bjøringsetra ........................................................................................................................................................ 20 Aure: Brattset I ............................................................................................................................................................. 21 Aure: Espneset ............................................................................................................................................................. 22 Aure: Løkvika II .......................................................................................................................................................... 22 Aure: Olsvik ................................................................................................................................................................. 22 Aure: Semundset II ...................................................................................................................................................... 23 Aure: Tustna: Fjellingsdalen 1 ..................................................................................................................................... 23 Aure: Tustna: Øvre Nordvoll ....................................................................................................................................... 24 Aure: Vik, sør II ........................................................................................................................................................... 24 Averøy: Kvernes museum ............................................................................................................................................ 25 Averøy: Litlrøssøya - sørside ....................................................................................................................................... 25 Fræna: Høghaugen sør for Sandstølen ......................................................................................................................... 25 Fræna: Syltesetra: Hagan ............................................................................................................................................. 26 Fræna: Vestad: Rishaugan ........................................................................................................................................... 26 Fræna: Vikan: Skutholmen .......................................................................................................................................... 27 Fræna: Ås ..................................................................................................................................................................... 27 Gjemnes: Stokke: Vestgård .......................................................................................................................................... 28 Haram: Synnaland: Berget ........................................................................................................................................... 28 Haram: Synnaland: Nausthaugen ................................................................................................................................. 29 Haram: Vatnedalen: Kroksetra ..................................................................................................................................... 29 Hareid: Store Alme ...................................................................................................................................................... 30 Midsund: Otrøya: Hagset ............................................................................................................................................. 30 Midsund: Otrøya: Lille Klauset, austre del .................................................................................................................. 31 Midsund: Otrøya: Store Klauset, austre del ................................................................................................................. 31 Midsund: Otrøya: Sør-Heggdal .................................................................................................................................... 31 Midsund: Tautra: nedom berga .................................................................................................................................... 32 Molde: Hagen ved Mjelve ..........................................................................................................................................
Load more

Recommended publications
  • Del 5. Storfjorden
    Del 5. Storfjorden 31.01.2021 1 5. Storfjorden UKSNESET Gjennom hundreåra vart nok Uksneset ved munninga av Sunnylvsfjorden sett på som ein mystisk og litt skummel plass. Her rodde dei forbi fjordfolket, og det gjekk sikkert i arv frå generasjon til generasjon at her på dette neset hadde noko grufullt skjedd. Lokalhistorikaren Gerhard Kjølås frå Stranda fortel at far hans brukte å fortelje soga om vanlagnaden til Dorte Abrahamsdotter når dei rodde forbi Uksneset på veg til fiskeplassane i Sunnylvsfjorden, og faren sa at han hadde høyrt soga frå sin far og sikkert han frå sin far også. Sakte men sikkert har ho nok klaka på seg, men no har Astor Furseth granska alle tilgjengelege kjelder og i den framifrå boka si «Vargtid» har han presentert dei fakta i saka som lar seg rekonstruere. Onsdag 23. mars 1729 gjekk eit følgje i land på Uksneset. Sokneprest Hans Jacob Hiorth i Ørskog støtta Dorte Abrahamsdotter opp skråninga til rettarstaden som låg der fyrlykta står i dag. Opp dit gjekk også futen på Sunnmøre, Nicolai Astrup, og tenarane hans, den mektige lensmann Peder Langlo frå Jakobgarden på Langlo, der Dorte hadde sete i arresten dei siste vekene, var der også, og truleg møtte også den nye kapellanen i Norddal, Samuel Henriksen Finde. I tillegg møtte sjølvsagt bøddelen. Futen steig fram og las opp dommen. Dorte vart lagd i kne og bøygd fram over stokken på bakken. Bøddelen hogg hovudet av henne, og ein del av dommen var at hovudet skulle setjast på ein stake. Det høyrest barbarisk ut, og var det også.
    [Show full text]
  • Fjn 2007 SPA 01 038:Fjn 2007-SPA 01-038
    Explore Fjord Norway 39 Páginas amarillas – contenido Transporte 41 Mapa ______________________ 40 Barcos rápidos ________________ 42 Ferrocarriles __________________ 44 Comunicaciones aéreas __________ 41 La Línea Costera Hurtigruten ______ 42 Carreteras de peaje ____________ 44 Transbordadores del Continente Transbordadores________________ 42 y de Gran Bretaña ______________ 41 Autobuses expresos ____________ 44 Información de viajes 45 Algunas ideas para la Noruega Lugares para vaciar caravanas Cámpings ____________________46 de los Fiordos ________________ 45 y autocaravanas ________________45 Información práctica ____________46 En coche por la Noruega Carreteras cerrados en invierno ____46 Temperaturas __________________47 de los Fiordos __________________45 Rutas donde se pueden dar tramos Impuesto del pescador __________47 El estándar de las carreteras ______ 45 de carretera estrecha y sinuosa ____46 Albergues juveniles Leyes y reglas ________________ 45 Alojamiento __________________46 en la Noruega de los Fiordos ______48 Límites de velocidad ____________45 Tarjeta de cliente de hoteles ______46 Casas de vacaciones ____________48 Vacaciones en cabañas __________46 Møre & Romsdal 49 Información general de la provincia 49 Kristiansund - Nordmøre ________ 51 Geirangerfjord - Trollstigen ______ 53 Molde & Romsdal - Trollstigen - La Ålesund - Sunnmøre ____________ 52 Carretera del Atlántico __________ 50 Sogn & Fjordane 55 Información general de la provincia 55 Balestrand ____________________ 62 Fjærland ______________________64 Stryn
    [Show full text]
  • Diocese of Newcastle Prayer Diary September 2021
    Diocese of Newcastle Prayer Diary September 2021 1 Wednesday 4 Saturday Giles of Provence, hermit, c.710 Birinus, bishop of Dorchester, apostle of Wessex, • Diocese of Ekiti West (Nigeria) 650 Bp Rufus Adepoju • Diocese of Ely • Diocese of Møre: Bp Stephen Conway Bishop Ingeborg Midttømme • Diocese of Møre: • Diocese of Newcastle: Department manager on church subjects: Diocesan Director of Education: Arvid Helle Paul Rickeard • Tynemouth Deanery: Area Dean: Tim Mayfield 2 Thursday Martyrs of Papua New Guinea, 1901, 1942 This week … • Diocese of Eldoret (Kenya) Bp Christopher Ruto ‘You do well if you really fulfil the royal law • Diocese of Møre: The Diocesan Council according to the scripture, “You shall love • Diocese of Newcastle: your neighbour as yourself”.’ (James 2:8) Assistant Directors of Education (School The King of love pours out his love on us: Effectiveness): Ann Vernon, Jo Warner let’s pray that we might have the grace and Assistant Director of Education courage to love ourselves, as well as the (Governance): Liane Atkin grace and opportunity to share God’s love • The Mothers’ Union: For Mothers’ Union generously with our others. Gift Aid recorder Lesley Bolton who works to support the finances in the organisation, 5 FOURTEENTH SUNDAY AFTER TRINITY enabling more outreach to happen • Porvoo Communion: 3 Friday Diocese of Ribe (Evangelical Lutheran Church Gregory the Great, bishop of Rome, teacher of in Denmark) the faith, 604 Diocese of St Asaph (Church in Wales) • Diocese of Port Elizabeth (South Africa) Diocese of Salisbury
    [Show full text]
  • Protokoll Frå Møtet 13.03.2019
    DEN NORSKE KIRKE Møre bispedømeråd MØTEPROTOKOLL Møre bispedømeråd 2016-2019 Dato: 13.03.2019 kl. 10:00 Sted: Møre bispedøme Arkivsak: 17/00414 Tilstede: Ann Kristin Sørvik, Therese Kristin Børnes Utgård, Olav Christian Rønneberg, Ingeborg Midttømme, Maren Elgsaas Jenssen, Frode Rabbevåg, Rikke Elisabeth Grevstad Kopperstad, Olav Myklebust, Per Eilert Orten, Ole Martin Grevstad. Møtende varamedlemmer: Forfall: Andre: Bjørn Olaf Storhaug, Arvid Helle, Åshild Stige SAKSLISTE Side Godkjenning av innkalling og saksliste 10/19 Møteinnkalling 13.03.19. 2 Godkjenning av protokoll 11/19 Møteprotokoll 08.02.2019 2 Saker til behandling 12/19 Rekneskap 2018 3 13/19 Årsrapport 2018 3 14/19 Årsplan 2019 4 15/19 Budsjett 2019 - endeleg vedtak 4 16/19 Fordeling av trusopplæringsmidlar 2019 5 Budsjett 2019 Tilskot til diakoni- og undervisningsstillingar og til 17/19 5 kyrkjemusikk i domkyrkja 18/19 FORDELING AV OVF-TILSKOT 2019 6 1 19/19 Justering av soknegrenser i Røvik-Veøy, Kleive og Bolsøy sokn 7 Søknad om samanslåing av sokneråda i Vanylven, Syvde, Rovde og 20/19 7 Åram sokn 21/19 Søknad om endring av tenesteområde for diakonstilling 8 Orienteringssaker 22/19 Førebuing til kyrjemøtet 2019 9 MØRE BISPEDØME - ORIENTERINGSSAKER TIL MØTE 23/19 9 13.03.2019 Referatsaker 24/19 Referatsaker 9 13.03.2019 Godkjenning av innkalling og saksliste 10/19 Møteinnkalling 13.03.19 Møtebehandling Sak 13/19 er unnateke offentlighet Votering Samrøystes Vedtak Godkjent [Lagre] Godkjenning av protokoll 11/19 Møteprotokoll 08.02.2019 2 Forslag til vedtak Møre bispedømeråd godkjenner protokoll frå 08.02.2019 Møtebehandling Ole Martin Grevstad tok del på møtet Votering Samrøystes Vedtak Godkjent med dei merknader som blei nemnt under møtehandsaminga [Lagre] Saker til behandling 12/19 Rekneskap 2018 Forslag til vedtak Rekneskapen for 2018 blir teken til vitande.
    [Show full text]
  • Norddal 2011
    Forord På oppdrag frå fylkesmannen i Møre og Romsdal, har biolog Dag Holtan utført supplerande kartlegging av naturtypar i Norddal kommune. Oppdraget har omfatta kartlegging, verdisetting og avgrensing av naturtypar med artsinformasjon (unntatt vilt), ved både eigne feltundersøkingar og innsamling og systematisering av eksisterande informasjon, og er ei vidareføring av det tilsvarande arbeidet i 1999. Sidan John Bjarne Jordal hadde eige prosjekt med kartlegging av kulturlandskapet i Storfjorden i 2009 og 2010, har det meste av feltarbeidet gått med til nykartlegging i skog og kvalitetssikring av svært viktige område. Bakgrunnen for kartlegginga av naturtypar er mellom anna den politiske målsetjinga, uttrykt i Stortingsmelding 58 (1996-97), om at alle kommunar i landet skal kartlegge og ha oversikt over viktige område for biologisk mangfald på sitt areal. Noreg har òg, saman med fleire andre land, slutta seg til ei internasjonal målsetjing om å stanse tap av biologisk mangfald innan 2010, det såkalla 2010- målet (”Countdown 2010”, no justert til 2020). For å kunne ta vare på biologiske verdiar må ein vite kva verdiar ein har og kor desse finst. Den føreliggjande oversikta over verdifulle naturtypar i Norddal er nok eit viktig steg på vegen i å få betre kunnskap om dei biologiske naturverdiane i kommunen. Underteikna takkar for eit godt samarbeid med Kjell Lyse ved fylkesmannen si miljøvernavdeling. Feltarbeidet er utført av Dag Holtan i perioden mai til oktober 2010. Perry Larsen (Skodje) har delteke i mykje av feltarbeidet, både i 2010 og tidlegare. Resultata frå talrike feltturar på fritida i perioden 2001 – 2009 er no inkludert i omtalen av dei respektive lokalitetane.
    [Show full text]
  • Stadkvalitetar Som Har Betydning for Innflyttarar Til Norddal Kommune
    Stadkvalitetar som har betydning for innflyttarar til Norddal kommune SPL -6900 Terese S. Jemtegård Moen Masteroppgåve Erfaringsbasert masterprogram i Stedsutvikling Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging Universitetet i Tromsø Hausten 2012 Side 2 Forord Tre år med studiar er no ved vegs ende. Eg er stolt av meg sjølv for å ha klart å kome i mål med dette ved sidan av 100% jobb og ungar som skal følgjast opp. Heldigvis har eg hatt god støtte i mannen min Richard som har tatt ekstra ansvar i heimen og som har motivert meg undervegs, utan deg hadde dette rett og slett ikkje gått. Studiet har vore svært relevant inn i mot arbeidet mitt som dagleg leiar i Fjordhagen næringshage. Eg har fått brukt alle faga inn i mot mine daglege arbeidsoppgåver med næringsutvikling; både samfunnsvitskap, metode, kommunikativ planlegging og GIS. Dette har medført at studiet har letta arbeidssituasjonen min samstundes som eg får eit betre teoretisk grunnlag for å utføre arbeidet. Masteroppgåva er også basert på ei problemstilling som spring ut av eit prosjekt som næringshagen har jobba med for Norddal kommune og eg håpar oppgåva kan nyttast som grunnlag for korleis ein bør satse vidare. Eg rettar ein stor takk til vegleiar Nils Aarsæther som har losa meg gjennom masteroppgåve- skrivinga. Du har vore til stor hjelp med tydelege og forståelege innspel og god dialog undervegs. Ekstra heldig har eg vore som ved fleire høve har fått besøk av deg i Valldal i samband med at du har hytte her i dalen. Takk også til arbeidsgjevar Fjordhagen AS som har lagt godt til rette for at eg har kunne gjennomført studiet.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Velkomen Til Stranda
    Hei, her er vi! STRANDA KOMMUNE 1 Kommunegeografi STRANDA KOMMUNE 4 bygdelag: Stranda Geiranger Liabygda Hellesylt/Sunnylven 2 Kommunikasjonar STRANDA KOMMUNE Ekspressbussruter: Ålesund Bergen Oslo Trondheim Flyruter: Ålesund lufthamn Vigra Hovden lufthamn Ørsta/Volda Molde lufthamn Årø Jernbanerute: Åndalsnes Djupvasskai/cruisekai: Hellesylt kai (ferdigstilt 2012) Ålesund – vår næmaste by 3 Visjon STRANDA KOMMUNE ”Stranda kommune skal vere eit samfunn der utvikling og trivsel står i sentrum, og som gjer kommunen trygg og god å bu og leve i for alle aldersgrupper” (frå Kommunal planstrategi 2012-16). 4 Stranda – ei verdsarvkommune STRANDA KOMMUNE Vestnorsk fjordlandskap med Geirangerfjorden står på den prestisjetunge World Heritage List (verdsarvlista). 5 Folketal og folketalsutvikling STRANDA KOMMUNE Status pr. 2012 (ca.-tal): Geiranger : 250 Liabygda : 260 Stranda : 3 500 Hellesylt/Sunnylven : 680 Totalt : 4 690 6 Kvifor vil folk bu i Stranda? STRANDA KOMMUNE Kan dette vere noko av forklaringa?: Svært gode forhold for friluftsliv Flott natur (verdsarvkommune) Nasjonalt og internasjonalt kjent alpinsenter (Stranda skisenter) Rikt kulturliv (kulturskule, folkedans, folkemusikk m.m.) Bra tilgang på utdanningstilbod Stranda vgs (allmennfag, idrettsline, matfag) Vestborg vgs. Godt utvikla tenester for nyetablerarar/gründerar (hoppid-kommune) 7 Attraksjonar/utfluktsmål STRANDA KOMMUNE Strandafjellet Flofjellet (Stranda) Dalsnibba (Hellesylt) (Geiranger) Flydalsjuvet (Geiranger) Ljøen (Postvegen) Liabygda (Hellesylt)
    [Show full text]
  • Regulering Av Prostigrenser for Molde Domprosti, Indre Romsdal Prosti Og
    DEN NORSKE KIRKE Møre bispedømeråd Vår ref: 19/01520-2 Dato: 01.04.2019 Høringsnotat - Regulering av prostigrenser for Molde Domprosti og Indre Romsdal prosti og evt Austre Sunnmøre prosti 1. Bakgrunn for saken På bakgrunn av kommune- og regionreformen som regjering har iverksatt, har Stortinget gjort formelle vedtak om endringer i kommunestrukturen i Møre og Romsdal. Endringene i kommunegrensene får konsekvenser fra 1/1 2020. Kommunene dette gjelder er: • Molde, Nesset og Midsund - slås sammen til nye Molde kommune • Ålesund, Haram, Sandøy, Ørskog, Skodje - slås sammen til nye Ålesund kommune • Stordal og Norddal - slås sammen til nye Fjord kommune • Fræna og Eide - slås sammen til nye Hustadvika kommune • Volda og deler av Hornindal slås sammen og blir del av Møre og Romsdal • Halsa slås sammen med Hemne og deler av Snillfjord og går til Trøndelag I tillegg har fylkestinga i Trøndelag og Møre og Romsdal gjort vedtak om å overføre Rindal til Trøndelag med virkning fra 1/1-19. Departementet har gjort vedtak om endring av bispedømmegrenser mellom Møre og Nidaros for Halsa og Rindal blir endret med virkning fra 1/-20 og mellom Møre og Bjørgvin for Hornindal fra 1/1-20. Utover dette er det behandlet en rekke søknader om grensereguleringer mellom kommuner. I tillegg er det fortsatt diskusjoner i enkelte kommuner om mulig sammenslåing. Kommunestrukturen har direkte innvirkning på den kirkelige inndeling ved at det i hver kommune skal være et kirkelig fellesråd, jfr Kirkelovens §5. Ved endring av kommunegrenser vil dette følgelig få konsekvenser for fellesrådets grenser. De vedtatte endringene i kommunestrukturen og søknader om grensereguleringer vil direkte berøre alle prostigrensene i Møre bispedømme.
    [Show full text]
  • Soppognyttevekster.No › Agarica-1998-Nr-24-25 T
    -f 't),.. ~I:WI~TAD t'J'JfORHHMG l "International Mycological Directory" second edition 1990 av G.S.Hall & D.L.Hawkworth finner vi følgende om Fredrikstad Soppforening: MYCOWGICAL SOCIETY OF FREDRIKSTAD Status: Local Organisalion type: Amateur Society &ope: Specialist Conlact: Roy Kristiansen Addn!SS: Fredrikstad Soppforening, P.O. Box 167, N-1601 Fredrikstad, Norway. lnlen!sts: Edible fungi, macromycetes. Portrail: Frederikstad Soppforening was founded in 1973 and isopen to anyone interested in fungi. Its ai ms are to educate the public about edible and poisonous fungi and to improve knowledge of the regional non­ edible fungi. There are currently 130 subscribing members, represented by a biennially serving Board, consisting of a President, Vice-President, Treasurer, Secretary and three Members, who meet six to seven times per year. On average there are six membership meetings (usually two in the spring and four in the autumn) mainly devot ed to edible fungi, with lectures from Society members and occasionally from professionals. Five to six field trips are held in the season (including one in May), when an identification service for the general public is offered by authorized members who are trained in a University-based course. New species are deposited in the Herbaria at Oslo and Trondheim Universities. The Society offers to guide professionals and amateurs from other pans of Norway, and from other countries, through the region in search of special biotypes or races. MHtings: Occasional symposia are arranged on specific topics (eg Coninarius and Russula) by Society and outside specialists which attract panicipation from other Scandinavian countries. Publication: Journal: Agarica (ca 200 pages, two issues per year) is mainly dedicated to macrornycetes and accepts anicles written in Nordic languages, English, French or German.
    [Show full text]
  • Biologisk Mangfald Innafor Geiranger-Herdalen Landskapsvernområde
    Fylkesmannen i Møre og Romsdal Miljøvernavdelinga Biologisk mangfald innafor Geiranger-Herdalen landskapsvernområde RAPPORT 2001:03 FRAMSIDE: Lengst til venstre: Nyklekt mnemosynesommerfugl Til venstre: Beitemarksopp Lengst til venstre: Fjellmarinøkkel i Vinsåsskredene Til venstre: Stivsildre, Djupdalen Alle foto Dag Holtan FYLKESMANNEN I MØRE OG ROMSDAL Miljøvernavdelinga Fylkeshuset, 6404 Molde Rapport nr.: 2001:03: T ilgjenge Open Tittel: Dato: Biologisk mangfald innafor Geiranger-Herdalen landskapsvernområde. 01.12.2001 Forfattarar: Sidetal: Geir Gaarder, Dag Holt an og Jon Bjarne Jordal 82 Sam an drag: På oppdrag frå Fylkesmannen har Miljøfaglig Utredning, saman med Dag Holtan og John Bjarne Jordal, stilt saman kjent kunnskap og utført eigne biologiske undersøkingar innafor det planlagde Geiranger- Herdalen landskapsvernområde. Utgreiinga tek både for seg kvalitetane til heile området og lokalitetar og artar som reknast for spesielt interessante. Resultata syner at det planlagde landskapsvernområdet har ein variert og spanande natur, med mange biologisk viktige miljø. I alt er 68 verdfulle lokalitetar omtala, fordelt på ei havstrand, 23 kulturlandskap, ei myr, 4 ferskvassområde, 24 skogsmiljø, 4 berg, rasmark og kantkratt og 11 fjellområde. Rapporten inneheld 10 hovuddelar: samandrag, innleiing, materiale og metodar, naturgrunnlaget, flora og vegetasjon, dyreliv, raudlisteartar, verdfulle einskildlokalitetar, diskusjon og til sist litteraturoversikt. Emneord: ISBN 82-7430-124-2 Biologisk mangfald ISSN 0801-9363 Registrering Landskapsvernområde Fagansvarleg: For administrasjonen: _____________________________ __________________________ Ulf Lucasen (seksjonsleiar) Per Fredrik Brun (fylkesmiljøvernsjef) FØREORD FRÅ FORFATTARANE På oppdrag frå Fylkesmannen i M øre og Romsdal, miljøvernavdelinga, har Miljøfaglig Utredning ANS v/Geir Gaarder i samarbeid med Dag Holtan og John Bjarne Jordal skildra dei kjende biologiske verdiane innafor det føreslegne Geiranger-Herdal landskap svernområde.
    [Show full text]
  • Tradisjonar Om Svartedauden På Sunnmøre
    Tradisjonar om Svartedauden på Sunnmøre 04.02.2021 1 Tradisjonar om Svartedauden på Sunnmøre «Svartedauden eller «Den store Manndauen», en bylle - og lungepest som i 1346 nådde Krim fra Asia og i de følgende år spredte seg med rivende fart over Europa. Man regner med at 2/3 i hvert fall 60 % Europas befolkning døde, ca. 50 millioner av 80 millioner døde i Europa. Totalt omkom 75 millioner. Til Norge kom pesten sommeren 1349 med et skip som anløp Bergen. I løpet av høsten og vinteren ble hele landet hjemsøkt. De syke hadde voldsomme smerter og døde vanligvis etter et par dager av blodstyrtning. Folkesagn om pestens uhyggelige herjinger har levd i mange bygder til våre dager. Bortimot 60 % - 2/3 av Norges befolkning ble revet bort, og folketallet nådde ikke sin gamle høyde før etter 200-250 år; tusenvis av gårder ble liggende øde i generasjoner og jordprisene sank sterkt. Begge deler fikk katastrofale følger. Lavadelen sank ned i bondekår, kongemakten mistet meget av sitt inntektsgrunnlag, og det faste embetsverket gikk i oppløsning. Svartedaudens virkninger var langvarige og dybtvirkende og påskyndet i høy grad Norges politiske nedgang i senmiddelalderen.» Det er eit dystert inntrykk ein får av herjingane til denne pesten, og det finst som sagt utallige segner som stadfestar dette inntrykket. No skal det rett nok seiast at i dei fleste segnene ser det ut til at berre ein eller to personar i bygda overlevde Svartedauden, og så galt kan det trass alt ikkje ha vore alle stader. Profesjonelle historikarar har diskutert i bandsterke verk omfanget av Svartedauden, og teke grunnlag i prisane på kyr og smør, i matrikkelskulda på gardane, i talet på øydegardsnamn og i jordebøker og mangt anna, - alt saman for å slå fast i kor stor grad landet vårt vart råka av denne pesten.
    [Show full text]