DOCSLIB.ORG

Karen Cisilie Petrine Magnusdatter Skodjebakken Mor Til Min Oldemor

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Karen Cisilie Petrine Magnusdatter Skodjebakken Mor Til Min Oldemor Min tippoldemor Nr. 13; Karen Cisilie Petrine Magnusdatter Skodjebakken Mor til Min oldemor Nr. 3; Karoline Cisilie Petersdatter Sundsbakk Revisjon 01.01.2020 1 Karen Cisilie Petrine Magnusdatter Skodjebakken g. Sundsbakk f.1839 på gården Gnr. 21 Indre Skodje – Bnr. 13 Skodjebakken og d. 16.11.1926, 87 år gammel på gården / husmannsplassen Gnr. 15 Solnør – Bnr. 4 Sundsbakken i Skodje kommune. Karen Cisilie Petrine er min tippoldemor og mor til min oldemor Karoline Cisilie Petersdatter Sundsbakk, g. Fylling f.02.02.1870 og d.22.07.1951. Gift med Peter Severin Endresen Sundsbakk f.1837 på Sundsbakken i Dragsundet i Skodje d.11.01.1917. Før jeg følger slektsleddene til Karen Cicilie Petrine, vil fortelle litt slektene til Karolines foreldre; Karen Cisilie og Peter Severin og hvor de kommer fra. Viser til kapittel om også til «Skodjebakk-slekta», hvor jeg har gjort en grundig nedtegning av Karen Cisilie Petrines ætt fra Sunnylven. En innledning om Karen Cisilie Petrine: Slekten til Karen Cisilie Petrine Magnusdatter Skodjebakken g. Sundsbakk har sin slekt fra Sunnylven og Hellesylt i dagens Stranda kommune, og fra mange andre gårder i Sunnylven. Se bl.a. fra Gnr. 86. Tryggestad - Bnr. 3 «Syverbruket» og Gnr. 87 Langeland - Bnr 3 Langeland, og mange andre gårder i Sunnylven. Hennes foreldre, mine 3 x tippoldeforeldre; Hans Jakob Magnussen Langeland og Cisilie ( Sissel ) Ivarsdatter kom fra Tryggestad / Langelands gårdene i Sunnylven til gården «Skodjebakken» på Skodje i 1818. Hans Jakob og Cisilie ( Sissel ) kommer av gammel stor slekt. Se Øystein ætt ( Eystein / Augustinius ) fra Vereide i Gloppen og Stadheim i Sunnylven. Se også til Arnung ætta og Giske ætta fra Giske. Om Hans Jakob skrives der både Hans Jakob og Jakob. Om Sissel skrives der både Cisilie og Sisel. Av barna til Hans Jakob og Cisilie ( Sissel ) ætter Skodjebakken, Ytreberg, Ytrelid, Nerem og Frostad. 2 Skodjebakken på Skodje: Det var hit Karens Cicilie Petrines besteforeldre Hans Jakob og Cisilie ( Sissel ) flyttet til i 1818. Til gården Bnr. 13 Skodjebakken som lå under hovedbruket Gnr. 21 Indre Skodje. Gården ligger et «steinkast» øst for Skodje Kirke. Bilde over Skodje sentrum. Skodjebakken ligger øverst oppe på bildet, til høyre for hæsjene. Eldre bilde over Indre Skodje. Skodjebakken nærmest i nedre billedkant. 3 På 1700-tallet og en tid fremover var her to tun, det ene trolig en husmannsplass med husene oppe i bakken ovenfor nåværende tun. Der var en bruker Syver ? f.ca. 1640 g.m. ? og frem til Ole Gamelson f. g.m. Petrine Hansdatter fra Sjøholt f. 1778 d.1844 fikk byggseddel i 1808. Ole Gamelsen var fra Sunnylven og farbror til min 3 x tippoldemor; Cisilie ( Sissel ), som var datter av plassemannen Ivar Gamelson Langelandsgjerdet ( Øye ) f.1767 d.1832 og Ane Rasmusdatter Ringdal f.1767 d.1847. Med dem kom den slekta som fremdeles sitter med gården. Far til Hans Jakob; Magnus Larsen Langeland f.1749 d.1802 kom fra Gnr. 87 Langeland i Sunnylven, og mora til Hans Jakob; Marte Jakobsdotter Jøsvoll f.1758 d.1802 kom fra Gnr. Gnr. 86 Jøsvoll i Stordal. Om hvordan ho ble gift til Langeland kan man lese om i «Skodjebakken-slekta». Det er etterkommere til Hans Jakob og Cisilie ( Sissel ) sønn; Magnus f. 1817 som ble neste bruker, og forfar til «Skodjebakk-slekta» og den «Skodjebakken» linja jeg ætter fra i denne greina. Indre-Skodje før jordskiftet i 1860-åra med ref. til Bnr. 13 Skodjebakken på Skodje. 4 Kart hvor Skodje ligger 1. Sundsbakken i Dragsundet. 2. Skodjebakken på Skodje 3. Fylling 5 12. Generasjon 8 x tippoldeforeldre Lars ( Laurits ) Anderssen Tryggestad f.1596 og d. etter 1666 g.m. NN ? Bruker på Gnr. 86. Tryggestad - Bnr. 3 Syverbruket, Sunnylven Vi finner han på bruket i 1650 og er kalt «Laurits». Lars ( Laurits ) og N.N. barn: 1. Anders f.ca. 1636 d.1707 Se mere under «Skodjebakk slekta» om gården 6 Sunnylven ligger i Stranda kommune, på grensa til Sogn og Fjordane. Tryggestad og Langelands gardane ligg opp i Dalen, frå Hellesylt. 7 Bilde fra Tryggestad og utover / nedover Dalen mot Langeland og så Hellesylt og så Sunnylvsfjorden / Storfjorden. 8 11. Generasjon 7 x tippoldeforeldre Anders Larssen Tryggestad f.ca. 1636 og d.1707 g.m. Margrete Pedersdatter Hellesylt f.ca. 1645. Bruker på Gnr. 86. Tryggestad - Bnr. 3 Syverbruket, Sunnylven Anders far Lars ( Laurits ) er kårmann ( kår ). Anders dør i 1707 og etterlater seg 4 umyndige barn. Anders og Margrethes barn: 1. Lars f.1684 d.1722 2. Marit f. 3. Eli f. 4. Brit f. Margrete var av lennsmannsætta på Sunnylven / Hellesylt. Hennes far var Peder Endresen Hellesylt f.ca.1620. Han er nevnt i 1567 som lennsmann og lagrettsmann. Med henne er vi kommet inn i «Øystein ætta» ( «Austenætta» ), en av de gamle rikmannsættene på Sunnmøre og i Nordfjord. Peder Endresen Hellesylt f.1623 var gift med sonedotter ( Andreas ? ) til handelsmann Johan Johansen på Relling i Norddalen. Peder vart tilsett som lensmann i Sunnylven og Geiranger i 1680. Peder hadde forutan bruket på Hellesylt også jordegods på Hole. I 1694 stemde Norddalspresten, Peder Brandal, lensmann Peder Hellesylt fordi han hadde forsømt å innkalle Knut Tronstad og Hans Tryggestad til tinget for skuldig skatt. Lensmannen måtte ut med skatten og vart pålagd å drive inn skatten av bøndene seinare. Peder vart som faren ein gamal mann. Peder og N.N. Andreasdatter Relling barn: 1. Iver Pedersen Hellesylt, lensmann etter faren. 2. Peder Pedersen Hole ( Hellesylt ). Sjå ættegreina på Hole. 3. Margrete Pedersdatter Hellesylt, gift med Anders Larsen Tryggestad 4. Tore Pedersen Hellesylt, død 1727, truleg ugift. 5. Endre Pedersen Hellesylt. Han flytte til Bø i Nedstryn og vart i 1716 gift med Marte som sat som enkje på garden. Endre var i krigen i 1710. Han døydde 42 år gamal. Ætta har sete på garden til seinare tid. Far til Peder og farfar til Margrete var Endre Gamelsen Hellesylt f. 1576 d.1670, 94 år, var fra Gnr. 91 Hellesylt – Bnr. 2 Knutbruket, på Hellesylt i Sunnylven. 9 Endre Gamelsen Hellesylt f.1576 og d.1670 var lensmann i Sunnylven og Geiranger ca. 1645 - 1667. Han var også lagrettemann og kyrkjesongar. I 1645 la Endre koppskatt for seg, kona, ei dotter, to drengjer og ei tenestjente. Etter jordeboka for 1626 var Hellesylt skyldsett til 1/2 våg smør og var bonde- og prestegods. Endre Gamelsen Hellesylt var ein velhalden mann. Forutan at han truleg åtte bondegodset på Hellesylt, hadde han også jordegods i Øye ( Sunnylven ) og dessutan åtte han 11 1/2 mellag i Barstad. Vi kjenner namnet på to søner til Endre Gamelsen Hellesylt: 1.Peder ( Peder Endresen Hellesylt ) som overtok bruket på Hellesylt 2. Gamel som kom til Øye. Med han er min slekt kommet inn i «Øystein ætta» ( Augustinius – Austen – Eystein ) . En av de gamle rikmannsættene på Sunnmøre og i Nordfjord. Mor til Margrete var NN Andresdatter Relling, Nordal. 10 Far til Endre Gamelsen Hellesylt var Gamel Hellesylt. Han er nemnd i eit brev som vart lagt fram på tinget på Ørskog i 1592 ( Sunnmøre tingbok nr. 7, fol. 38 ) der han på «sin quinde og medarvingers vegne» gjorde krav på 10 gamle dalar for odelsretten Bjørdal. Bjørdal høyrde den gong til Austeinsgodset slik som fleire gardar i Sunnylven. Vi nemner også Stadheim, Langeland, Par og Helset. Om Gamel ( Gamaliel ), eit svært sjeldan namn på Sunnmøre og hans opphav, se min Stamtavle, der jeg vil legge ut ættlegger. Han hadde ei dotter Solveig som var gift med Arne Jonsen Korsbrekke ( Sunnmørsættlegg nr. XI ). Dei hadde 9 barn. Ei dotter Magnhild var gift med Bård på Barstad. Som vi seinare skal sjå, åtte ein son til Gamel med jordgods på Barstad. Dette var truleg arv gjennom Magnhild. I 1520 var der ein Gamel på Dale i Norddal. Han la 3 lodd sølv og 5 lodd sølv for jordegods i skatt. Ein Tore på Dale var lensmann i Dale skipreide i 1555. Om Gamel Hellesylts ætt går bakover til Norddalen og vidare til Gamel i Sykkylven, veit vi ikkje visst. Men for alderen kan godt Gamel Hellesylt vere soneson til Gamel i Norddalen, og Tore-namnet går att fleire gonger i denne ætta. Når det gjeld kona til Gamel Hellesylt, kan ein gå ut frå at ho var frå Flo i Nordfjord og var av Austein ætt uten at det er sagt direkte. I eit brev som var lese på kyrkjebakken i Stryn 26. juni 1567 er det sagt at Kolbein Erlendsen Flo har ått Bjørdal uten påtale i mange led. Kona til Gamel var truleg dotter til Kolbein Erlendson. Ætta hennar har truleg sete på Flo i lang tid. I 1543 vart det lagt fram eit brev på tinget i Stryn som synte at Kolbein Erlendsen Flo og Erlend Kolbeinsen, kanskje far og farfar hennar, var arvingar etter Gislaug Erlendsdotter som hadde kjøpt jordegods på Flo i 1466. Erlend og Kolbein finn vi også i skattelista for 1520. Mere om disse gamle ættene under «Gamle ætter» og Stamtavler. 11 10. Generasjon 6 x tippoldeforeldre Lars Anderssen Tryggestad f.ca. 1684 og d.1722 g.m. Sigrid Olsdotter Kjelstad f. ca.1700 d.? var trolig en av den første som kom til Tryggestad. De ble brukere på Gnr. 86. Tryggestad - Bnr. 3 Syverbruket, Sunnylven. Lars og Sigrids barn: 1. Agnette f.1719 d. 2. Lars f.ca. 1719 d.1802 Sigrid g. 2. g. m. Jon Jonsson Korsbrekke og blir bruker. Sigrid kan være datter av Ole Olsson Rigndal f.1666 d.1744 fra Gnr. 81 Kjelstad – Bnr. 3 Framigard, Sunnylven. Ole og N.N. sine barn: 1. Gyri 2. Marit 3. Sigrid 12 9. Generasjon 5 x tippoldeforeldre Lars Larsson Tryggestad f. ca. 1719 og d.1802 g.m.
Load more

Recommended publications
  • Diocese of Newcastle Prayer Diary September 2021
    Diocese of Newcastle Prayer Diary September 2021 1 Wednesday 4 Saturday Giles of Provence, hermit, c.710 Birinus, bishop of Dorchester, apostle of Wessex, • Diocese of Ekiti West (Nigeria) 650 Bp Rufus Adepoju • Diocese of Ely • Diocese of Møre: Bp Stephen Conway Bishop Ingeborg Midttømme • Diocese of Møre: • Diocese of Newcastle: Department manager on church subjects: Diocesan Director of Education: Arvid Helle Paul Rickeard • Tynemouth Deanery: Area Dean: Tim Mayfield 2 Thursday Martyrs of Papua New Guinea, 1901, 1942 This week … • Diocese of Eldoret (Kenya) Bp Christopher Ruto ‘You do well if you really fulfil the royal law • Diocese of Møre: The Diocesan Council according to the scripture, “You shall love • Diocese of Newcastle: your neighbour as yourself”.’ (James 2:8) Assistant Directors of Education (School The King of love pours out his love on us: Effectiveness): Ann Vernon, Jo Warner let’s pray that we might have the grace and Assistant Director of Education courage to love ourselves, as well as the (Governance): Liane Atkin grace and opportunity to share God’s love • The Mothers’ Union: For Mothers’ Union generously with our others. Gift Aid recorder Lesley Bolton who works to support the finances in the organisation, 5 FOURTEENTH SUNDAY AFTER TRINITY enabling more outreach to happen • Porvoo Communion: 3 Friday Diocese of Ribe (Evangelical Lutheran Church Gregory the Great, bishop of Rome, teacher of in Denmark) the faith, 604 Diocese of St Asaph (Church in Wales) • Diocese of Port Elizabeth (South Africa) Diocese of Salisbury
    [Show full text]
  • Protokoll Frå Møtet 13.03.2019
    DEN NORSKE KIRKE Møre bispedømeråd MØTEPROTOKOLL Møre bispedømeråd 2016-2019 Dato: 13.03.2019 kl. 10:00 Sted: Møre bispedøme Arkivsak: 17/00414 Tilstede: Ann Kristin Sørvik, Therese Kristin Børnes Utgård, Olav Christian Rønneberg, Ingeborg Midttømme, Maren Elgsaas Jenssen, Frode Rabbevåg, Rikke Elisabeth Grevstad Kopperstad, Olav Myklebust, Per Eilert Orten, Ole Martin Grevstad. Møtende varamedlemmer: Forfall: Andre: Bjørn Olaf Storhaug, Arvid Helle, Åshild Stige SAKSLISTE Side Godkjenning av innkalling og saksliste 10/19 Møteinnkalling 13.03.19. 2 Godkjenning av protokoll 11/19 Møteprotokoll 08.02.2019 2 Saker til behandling 12/19 Rekneskap 2018 3 13/19 Årsrapport 2018 3 14/19 Årsplan 2019 4 15/19 Budsjett 2019 - endeleg vedtak 4 16/19 Fordeling av trusopplæringsmidlar 2019 5 Budsjett 2019 Tilskot til diakoni- og undervisningsstillingar og til 17/19 5 kyrkjemusikk i domkyrkja 18/19 FORDELING AV OVF-TILSKOT 2019 6 1 19/19 Justering av soknegrenser i Røvik-Veøy, Kleive og Bolsøy sokn 7 Søknad om samanslåing av sokneråda i Vanylven, Syvde, Rovde og 20/19 7 Åram sokn 21/19 Søknad om endring av tenesteområde for diakonstilling 8 Orienteringssaker 22/19 Førebuing til kyrjemøtet 2019 9 MØRE BISPEDØME - ORIENTERINGSSAKER TIL MØTE 23/19 9 13.03.2019 Referatsaker 24/19 Referatsaker 9 13.03.2019 Godkjenning av innkalling og saksliste 10/19 Møteinnkalling 13.03.19 Møtebehandling Sak 13/19 er unnateke offentlighet Votering Samrøystes Vedtak Godkjent [Lagre] Godkjenning av protokoll 11/19 Møteprotokoll 08.02.2019 2 Forslag til vedtak Møre bispedømeråd godkjenner protokoll frå 08.02.2019 Møtebehandling Ole Martin Grevstad tok del på møtet Votering Samrøystes Vedtak Godkjent med dei merknader som blei nemnt under møtehandsaminga [Lagre] Saker til behandling 12/19 Rekneskap 2018 Forslag til vedtak Rekneskapen for 2018 blir teken til vitande.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Velkomen Til Stranda
    Hei, her er vi! STRANDA KOMMUNE 1 Kommunegeografi STRANDA KOMMUNE 4 bygdelag: Stranda Geiranger Liabygda Hellesylt/Sunnylven 2 Kommunikasjonar STRANDA KOMMUNE Ekspressbussruter: Ålesund Bergen Oslo Trondheim Flyruter: Ålesund lufthamn Vigra Hovden lufthamn Ørsta/Volda Molde lufthamn Årø Jernbanerute: Åndalsnes Djupvasskai/cruisekai: Hellesylt kai (ferdigstilt 2012) Ålesund – vår næmaste by 3 Visjon STRANDA KOMMUNE ”Stranda kommune skal vere eit samfunn der utvikling og trivsel står i sentrum, og som gjer kommunen trygg og god å bu og leve i for alle aldersgrupper” (frå Kommunal planstrategi 2012-16). 4 Stranda – ei verdsarvkommune STRANDA KOMMUNE Vestnorsk fjordlandskap med Geirangerfjorden står på den prestisjetunge World Heritage List (verdsarvlista). 5 Folketal og folketalsutvikling STRANDA KOMMUNE Status pr. 2012 (ca.-tal): Geiranger : 250 Liabygda : 260 Stranda : 3 500 Hellesylt/Sunnylven : 680 Totalt : 4 690 6 Kvifor vil folk bu i Stranda? STRANDA KOMMUNE Kan dette vere noko av forklaringa?: Svært gode forhold for friluftsliv Flott natur (verdsarvkommune) Nasjonalt og internasjonalt kjent alpinsenter (Stranda skisenter) Rikt kulturliv (kulturskule, folkedans, folkemusikk m.m.) Bra tilgang på utdanningstilbod Stranda vgs (allmennfag, idrettsline, matfag) Vestborg vgs. Godt utvikla tenester for nyetablerarar/gründerar (hoppid-kommune) 7 Attraksjonar/utfluktsmål STRANDA KOMMUNE Strandafjellet Flofjellet (Stranda) Dalsnibba (Hellesylt) (Geiranger) Flydalsjuvet (Geiranger) Ljøen (Postvegen) Liabygda (Hellesylt)
    [Show full text]
  • Regulering Av Prostigrenser for Molde Domprosti, Indre Romsdal Prosti Og
    DEN NORSKE KIRKE Møre bispedømeråd Vår ref: 19/01520-2 Dato: 01.04.2019 Høringsnotat - Regulering av prostigrenser for Molde Domprosti og Indre Romsdal prosti og evt Austre Sunnmøre prosti 1. Bakgrunn for saken På bakgrunn av kommune- og regionreformen som regjering har iverksatt, har Stortinget gjort formelle vedtak om endringer i kommunestrukturen i Møre og Romsdal. Endringene i kommunegrensene får konsekvenser fra 1/1 2020. Kommunene dette gjelder er: • Molde, Nesset og Midsund - slås sammen til nye Molde kommune • Ålesund, Haram, Sandøy, Ørskog, Skodje - slås sammen til nye Ålesund kommune • Stordal og Norddal - slås sammen til nye Fjord kommune • Fræna og Eide - slås sammen til nye Hustadvika kommune • Volda og deler av Hornindal slås sammen og blir del av Møre og Romsdal • Halsa slås sammen med Hemne og deler av Snillfjord og går til Trøndelag I tillegg har fylkestinga i Trøndelag og Møre og Romsdal gjort vedtak om å overføre Rindal til Trøndelag med virkning fra 1/1-19. Departementet har gjort vedtak om endring av bispedømmegrenser mellom Møre og Nidaros for Halsa og Rindal blir endret med virkning fra 1/-20 og mellom Møre og Bjørgvin for Hornindal fra 1/1-20. Utover dette er det behandlet en rekke søknader om grensereguleringer mellom kommuner. I tillegg er det fortsatt diskusjoner i enkelte kommuner om mulig sammenslåing. Kommunestrukturen har direkte innvirkning på den kirkelige inndeling ved at det i hver kommune skal være et kirkelig fellesråd, jfr Kirkelovens §5. Ved endring av kommunegrenser vil dette følgelig få konsekvenser for fellesrådets grenser. De vedtatte endringene i kommunestrukturen og søknader om grensereguleringer vil direkte berøre alle prostigrensene i Møre bispedømme.
    [Show full text]
  • Biologisk Mangfald Innafor Geiranger-Herdalen Landskapsvernområde
    Fylkesmannen i Møre og Romsdal Miljøvernavdelinga Biologisk mangfald innafor Geiranger-Herdalen landskapsvernområde RAPPORT 2001:03 FRAMSIDE: Lengst til venstre: Nyklekt mnemosynesommerfugl Til venstre: Beitemarksopp Lengst til venstre: Fjellmarinøkkel i Vinsåsskredene Til venstre: Stivsildre, Djupdalen Alle foto Dag Holtan FYLKESMANNEN I MØRE OG ROMSDAL Miljøvernavdelinga Fylkeshuset, 6404 Molde Rapport nr.: 2001:03: T ilgjenge Open Tittel: Dato: Biologisk mangfald innafor Geiranger-Herdalen landskapsvernområde. 01.12.2001 Forfattarar: Sidetal: Geir Gaarder, Dag Holt an og Jon Bjarne Jordal 82 Sam an drag: På oppdrag frå Fylkesmannen har Miljøfaglig Utredning, saman med Dag Holtan og John Bjarne Jordal, stilt saman kjent kunnskap og utført eigne biologiske undersøkingar innafor det planlagde Geiranger- Herdalen landskapsvernområde. Utgreiinga tek både for seg kvalitetane til heile området og lokalitetar og artar som reknast for spesielt interessante. Resultata syner at det planlagde landskapsvernområdet har ein variert og spanande natur, med mange biologisk viktige miljø. I alt er 68 verdfulle lokalitetar omtala, fordelt på ei havstrand, 23 kulturlandskap, ei myr, 4 ferskvassområde, 24 skogsmiljø, 4 berg, rasmark og kantkratt og 11 fjellområde. Rapporten inneheld 10 hovuddelar: samandrag, innleiing, materiale og metodar, naturgrunnlaget, flora og vegetasjon, dyreliv, raudlisteartar, verdfulle einskildlokalitetar, diskusjon og til sist litteraturoversikt. Emneord: ISBN 82-7430-124-2 Biologisk mangfald ISSN 0801-9363 Registrering Landskapsvernområde Fagansvarleg: For administrasjonen: _____________________________ __________________________ Ulf Lucasen (seksjonsleiar) Per Fredrik Brun (fylkesmiljøvernsjef) FØREORD FRÅ FORFATTARANE På oppdrag frå Fylkesmannen i M øre og Romsdal, miljøvernavdelinga, har Miljøfaglig Utredning ANS v/Geir Gaarder i samarbeid med Dag Holtan og John Bjarne Jordal skildra dei kjende biologiske verdiane innafor det føreslegne Geiranger-Herdal landskap svernområde.
    [Show full text]
  • Tradisjonar Om Svartedauden På Sunnmøre
    Tradisjonar om Svartedauden på Sunnmøre 04.02.2021 1 Tradisjonar om Svartedauden på Sunnmøre «Svartedauden eller «Den store Manndauen», en bylle - og lungepest som i 1346 nådde Krim fra Asia og i de følgende år spredte seg med rivende fart over Europa. Man regner med at 2/3 i hvert fall 60 % Europas befolkning døde, ca. 50 millioner av 80 millioner døde i Europa. Totalt omkom 75 millioner. Til Norge kom pesten sommeren 1349 med et skip som anløp Bergen. I løpet av høsten og vinteren ble hele landet hjemsøkt. De syke hadde voldsomme smerter og døde vanligvis etter et par dager av blodstyrtning. Folkesagn om pestens uhyggelige herjinger har levd i mange bygder til våre dager. Bortimot 60 % - 2/3 av Norges befolkning ble revet bort, og folketallet nådde ikke sin gamle høyde før etter 200-250 år; tusenvis av gårder ble liggende øde i generasjoner og jordprisene sank sterkt. Begge deler fikk katastrofale følger. Lavadelen sank ned i bondekår, kongemakten mistet meget av sitt inntektsgrunnlag, og det faste embetsverket gikk i oppløsning. Svartedaudens virkninger var langvarige og dybtvirkende og påskyndet i høy grad Norges politiske nedgang i senmiddelalderen.» Det er eit dystert inntrykk ein får av herjingane til denne pesten, og det finst som sagt utallige segner som stadfestar dette inntrykket. No skal det rett nok seiast at i dei fleste segnene ser det ut til at berre ein eller to personar i bygda overlevde Svartedauden, og så galt kan det trass alt ikkje ha vore alle stader. Profesjonelle historikarar har diskutert i bandsterke verk omfanget av Svartedauden, og teke grunnlag i prisane på kyr og smør, i matrikkelskulda på gardane, i talet på øydegardsnamn og i jordebøker og mangt anna, - alt saman for å slå fast i kor stor grad landet vårt vart råka av denne pesten.
    [Show full text]
  • Du Kjem Vel Til Hellesylt? Les Midtsidene
    Stort handelshus i sentrum! 28. sommardagar på Hellesylt 3. 4. og 5. juli 2015 Kyrkje- konsert med Lars Bremnes Les side 3 Foto: Rust Foto Cruise- historia Du kjem vel til Hellesylt? Les midtsidene Helga 3.-5. juli er det klart for glade og få oppleve bygda sine eigne musikalske opp du skal oppleve fargerike og kjekk innhaldsrike Hellesyltdagar, og som talent, vi får besøk av Gaute Gneis og Hellesyltdagar! vanleg ventar vi sol frå skyfri himmel. «Elg» vil garantert skape stemning. Sjå fullstendig program på siste sida «Himmel nok for alle» syng Lars Det vil også verte høve til aktive i avisa og følg oss på Facebook; «Som- Bremnes på si siste plate, og den får vi dagar med Hellesyltløpet, gatevandring, mardagar på Hellesylt». høyre på kyrkjekonserten fredag. Ein tivoli, helikoptertur og mykje meir. Tra- konsert som markerar starten på årets disjon tru, gjev vi alt i høge heiarop Hellesyltdagar fredag 3. juli. Fjordfolket for at nettopp vår favoritt-and skal her inst i Storfjorden ser fram til å helse stikke av med sigeren. gamle og nye Hellesyltvener velkommen Lag og organisasjonar, dug- til trivelege dagar med venskapleg prat, nadsfolk og næringsdrivande; god handel, kortreist mat og god under- alle vil vi gjere vårt for at nett- Fotokon- haldning frå utescena. Frå scena vil du kurranse, vinn fl otte premiar Idol-Jørn, Les side 7 andeslepp og Elg 2 Hellesyltdagar 3.-5. juli Hellesyltdagar 3.-5. juli 3 Praktiske Helsing frå opplysningar Kyrkjekonsert med Program Parkering: På Hellesylt invitera vi til gratis par- Lars Bremnes frå ute- kering, men ber om at de respekterer Lars Bremnes er årets artist i privat grunn og eventuell skilting om Sunnylven kyrkje fredag 3.
    [Show full text]
  • Administrative Og Statistiske Inndelinger-4 5
    e: Standarder geografisk informasjon Administrative og statistiske inndelinger Versjon 4.5 - august 2014 Statens kartverk - oktober 2012 2 SOSI standard – generell objektkatalog Fagområde: Administrative og statistiske inndelinger versjon 4.5 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Orientering og introduksjon .......................................................................................... 5 2 Historikk og status ........................................................................................................ 6 2.1 Kortfattet endringslogg ............................................................................................... 6 2.1.1 Administrative og statistiske inndelinger ................................................................................ 6 3 Omfang ......................................................................................................................... 9 3.1 Omfatter ................................................................................................................... 9 3.2 Målsetting ............................................................................................................... 10 3.3 Bruksområde ........................................................................................................... 10 4 Normative referanser .................................................................................................. 11 5 Definisjoner og forkortelser ........................................................................................ 12 5.1 Definisjoner ............................................................................................................
    [Show full text]
  • Historisk Oversikt Over Endringer I Kommune- Og Fylkesinndelingen
    99/13 Rapporter Reports Dag Juvkam Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger Rapporter I denne serien publiseres statistiske analyser, metode- og modellbeskrivelser fra de enkelte forsknings- og statistikkområder. Også resultater av ulike enkeltunder- søkelser publiseres her, oftest med utfyllende kommentarer og analyser. Reports This series contains statistical analyses and method and model descriptions from the different research and statistics areas. Results of various single surveys are also pub- lished here, usually with supplementary comments and analyses. © Statistisk sentralbyrå, mai 1999 Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen, vennligst oppgi Statistisk sentralbyrå som kilde. ISBN 82-537-4684-9 ISSN 0806-2056 Standardtegn i tabeller Symbols in tables Symbol Tall kan ikke forekomme Category not applicable . Emnegruppe Oppgave mangler Data not available .. 00.90 Metoder, modeller, dokumentasjon Oppgave mangler foreløpig Data not yet available ... Tall kan ikke offentliggjøres Not for publication : Emneord Null Nil - Kommuneinndeling Mindre enn 0,5 Less than 0.5 of unit Fylkesinndeling av den brukte enheten employed 0 Kommunenummer Mindre enn 0,05 Less than 0.05 of unit Sammenslåing av den brukte enheten employed 0,0 Grensejusteringer Foreløpige tall Provisional or preliminary figure * Brudd i den loddrette serien Break in the homogeneity of a vertical series — Design: Enzo Finger Design Brudd i den vannrette serien Break in the homogeneity of a horizontal series | Trykk: Statistisk sentralbyrå Rettet siden forrige utgave Revised since the previous issue r Sammendrag Dag Juvkam Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen Rapporter 99/13 • Statistisk sentralbyrå 1999 Publikasjonen gir en samlet framstilling av endringer i kommuneinndelingen 1838 - 1998 og i fylkesinndelingen 1660 - 1998.
    [Show full text]
  • Verksemdsplan Storfjorden Kyrkjelege Fellesråd
    Kyrkjekontoret 6200 Stranda Tlf: 40441522 [email protected] Verksemdsplan for Storfjorden kyrkjelege fellesråd 2021 Visjon: Storfjorden kyrkjelege fellesråd vil verkeleggjere visjonen ved å: 1. legge til rette for eit aktivt engasjement og ei stadig fornying i kyrkjelydane 2. fremje samarbeid med kyrkjelydane og sokneråda 3. forvalte eigedomane; kyrkjene og kyrkjegardane på ein god og tenleg måte 4. vere ein profesjonell arbeidsgjevar for tilsette Kyrkja er ein viktig ressurs for å skape gode lokalsamfunn prega av nærleik, omsorg, identitet og kultur. Ho er ein sentral bidragsytar for at enkeltmenneske skal fatte mot og meining, tru og engasjement. Ei livskraftig kyrkje gjer bygdene våre til ein betre stad å bu. 1 Om Storfjorden kyrkjelege fellesråd Storfjorden kyrkjelege fellesråd skal vere eit tilgjengeleg serviceorgan for kyrkjelydane, eit profesjonelt forvaltingsorgan for kyrkjene og kyrkjegardane i Fjord og Stranda kommunar og ein god arbeidsgjevar for dei tilsette. Grunnlag Storfjorden kyrkjelege fellesråd er heimla i Trussamfunnslova og Gravferdslova, og er eit sjølvstendig offentleg organ på lik line med kommune og stat. Storfjorden kyrkjelege fellesråd kom i funksjon frå 1.12.2011 og fekk prosjektperioden utvida ut 2019. Ny prosjektperiode frå 01.01.2020 dekkjer fellesrådet sokna i Fjord og Stranda kommunar ut år 2023. Storfjorden kyrkjelege fellesråd: • Arbeider på vegne av kyrkjelydane i Fjord og Stranda kommunar. • Er arbeidsgjevar for tilsette utanom prestane, som utgjer 9,5 årsverk. • Verksemda omfattar 7 kyrkjer og 9 kyrkjegardar. • I 2021 har fellesrådet eit driftsbudsjett på om lag 9,6 million kroner og eit investeringsbudsjett på om lag kr. 0,8 millionar kroner. Fellesrådet sin økonomi er i hovudsak basert på overføringar frå kommunane.
    [Show full text]
  • Utvandringa Til Amerika Fra Romsdal, Et Kildeskrift I Romsdalsarkivet
    Utvandringa til Amerika fra Romsdal, et kildeskrift i Romsdalsarkivet. av Rolf Strand Gjennom årene har Romsdal sogelag gjort en del for å omtale utvandringa til Amerika, både gjennom bøker og artikler. I 1978 blei «Romsdalinger i Amerika» utgitt. Dette var en artikkelsamling med bidrag fra forskjellige forfattere og fra det amerikanske Romdalslagets årbøker. I 2009 gav Romsdal sogelag og Selja forlag ut «Amerikabrev» skrevet av Rasmus Sunde. Dette er et unikt verk, basert på brevvekslinga mellom to brødre fra Fræna gjennom lang tid. Et Parelius-seminar blei også holdt i 1999 om utvandring, her holdt Rasmus Sunde det meste, men også Rolf Strand bidro. I Romsdal sogelag årsskrift 1992 har Endre Hollen en artikkel om «Romsdalinger i Lincoln city, South Dakota». I 1994 skriver Dag Johnson «Romsdøler i USA. Alf Kolflåt 18.09.1906-18.01.1987». I 1982 skriver Kanny Eik «Utvandring frå Sekken», og Kleive pensjonistlag har «Utvandrarar frå Kleive sokn». I 1997 har Randi Ingunn Selnes en artikkel om en utvandrer som kom tilbake og slo seg ned i Vistdalen. I 2000 har Mads Langnes en artikkel om utvandring fra Holm sogn, mens Arnfinn Kjelland har en artikkel om utvandring fra Ner-Brøste. I 2001 har Eivind Hasle en artikkel om norskamerikaneren Knut Gjerset fra Fræna. I 1961 tok historielaga/sogelaga på Nordmøre, Romsdal og Sunnmøre et felles initiativ for å samle inn opplysninger om utvandring fra Møre og Romsdal. Kontakten blei tatt med alle ordførerne, og kommunene skulle organisere arbeidet som det passet. Innleveringsfrist blei satt til 1.september 1962. Dette brevet er gjengitt i Romsdals sogelag årsskrift 1961.
    [Show full text]