Stadkvalitetar Som Har Betydning for Innflyttarar Til Norddal Kommune
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Norddal 2011
Forord På oppdrag frå fylkesmannen i Møre og Romsdal, har biolog Dag Holtan utført supplerande kartlegging av naturtypar i Norddal kommune. Oppdraget har omfatta kartlegging, verdisetting og avgrensing av naturtypar med artsinformasjon (unntatt vilt), ved både eigne feltundersøkingar og innsamling og systematisering av eksisterande informasjon, og er ei vidareføring av det tilsvarande arbeidet i 1999. Sidan John Bjarne Jordal hadde eige prosjekt med kartlegging av kulturlandskapet i Storfjorden i 2009 og 2010, har det meste av feltarbeidet gått med til nykartlegging i skog og kvalitetssikring av svært viktige område. Bakgrunnen for kartlegginga av naturtypar er mellom anna den politiske målsetjinga, uttrykt i Stortingsmelding 58 (1996-97), om at alle kommunar i landet skal kartlegge og ha oversikt over viktige område for biologisk mangfald på sitt areal. Noreg har òg, saman med fleire andre land, slutta seg til ei internasjonal målsetjing om å stanse tap av biologisk mangfald innan 2010, det såkalla 2010- målet (”Countdown 2010”, no justert til 2020). For å kunne ta vare på biologiske verdiar må ein vite kva verdiar ein har og kor desse finst. Den føreliggjande oversikta over verdifulle naturtypar i Norddal er nok eit viktig steg på vegen i å få betre kunnskap om dei biologiske naturverdiane i kommunen. Underteikna takkar for eit godt samarbeid med Kjell Lyse ved fylkesmannen si miljøvernavdeling. Feltarbeidet er utført av Dag Holtan i perioden mai til oktober 2010. Perry Larsen (Skodje) har delteke i mykje av feltarbeidet, både i 2010 og tidlegare. Resultata frå talrike feltturar på fritida i perioden 2001 – 2009 er no inkludert i omtalen av dei respektive lokalitetane. -
Kartlegging Av Biologisk Mangfald I Norddal
Kartlegging av biologisk mangfald i Norddal -biologiske undersøkingar i 1999 Flåna mellom Ospahjellen og Verpesdalen, på ca 500 m.o.h. Skogstjørn omkransa av grov fjellfureskog er ein sjeldsynt naturtype i kommunen og på indre Sunnmøre Dag Holtan Karl Johan Grimstad 1 Telefon og adresse til forfattarane: Dag Holtan Lerstadvegen 271 6014 Ålesund Telefon 70 15 58 13 E-post: [email protected] Karl Johan Grimstad 6062 Brandal Telefon 70 09 33 21 E-post: [email protected] Rapporten kan tingast frå: Norddal kommune Rådhuset 6210 Valldal Telefon 70 25 88 00 E-post: [email protected] Referanse: Dag Holtan og Karl Johan Grimstad: Kartlegging av biologisk mangfald i Norddal. Biologiske undersøkingar i Norddal i 1999. Norddal kommune, rapport. 95 s. Foto: Holtan/Grimstad 2 Føreord frå kommunen Etter initiativ frå sekretær for viltsaker, Inge Lilleås, og etter tilråding frå utval for kultur, næring og miljø, gjorde kommunestyret i sak 44/99 vedt ak om at det skulle set jast i gang registrering og kart legging av biologisk mangfald i Nordal. Kostnadsramma for kartlegging/skriving av rapport var kr 120 000. Fylkesmannen dekte kr 50 000, slik at kommunen sin del vart kr. 70 000. Karl Johan Grimstad og Dag Holt an vart engasjert til å gjere arbeidet . Vi er godt nøgde med måten dei har gjort arbeidet på, og nyttar høvet til å takke dei for innsatsen. Vi er glade for at kartlegging av biologisk mangfald i Norddal no er gjort og samla mellom to permar. Eg reknar med at det framover er aktuelt med supplering etter som det høver. -
NGU Report Structural Mapping of Potential Rockslide Sites in The
NGU Report Structural mapping of potential rockslide sites in the Storfjorden area, western Norway: the influence of bedrock geology on hazard analysis Geological Survey of Norway NO-7441 Trondheim, Norway Tel.: 47 73 90 40 00 Telefax 47 73 92 16 20 REPORT Report no.: 2006.052 ISSN 0800-3416 Grading: Open Title: Structural mapping of potential rockslide sites in the Storfjorden area, western Norway: the influence of bedrock geology on hazard analysis Authors: Client: Henderson, I.H.C., Saintot, A. & Derron, M.H. Åknes/Tafjord prosjektet v/Stranda municipality County: Commune: Møre and Romsdal Stranda, Norddal, Stordal Map-sheet name (M=1:250.000) Map-sheet no. and -name (M=1:50.000) Ålesund Deposit name and grid-reference: Number of pages: 83 Price (NOK): Map enclosures: Fieldwork carried out: Date of report: Project no.: Person responsible: August 2005 Summary: The western coast of Norway is particularly vulnerable to active rockslide development due to the recent post-glacial uplift and the deep incision of the fjords created by glacial activity, leading to extremely steep fjord sides. The purpose of this work was to determine the influence of structural geology on the hazard analysis related to large rock avalanches in the Storfjorden area. This is an area were several historical rock avalanches and related tsunamis have led to disasters with many people killed. Geological studies in the fjords have also shown that such large-scale events are relatively frequent in the region. The investigated area is 360 km2 and comprises Sunnylvsfjorden, Geirangerfjorden, Norddalsfjorden, Tafjorden and the southern part of Storfjorden. -
NINA Rapport Dette Er En Ny, Elektronisk Serie Fra 2005 Som Erstatter De Tidligere Seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding Og NINA Project Report
227 Villreinen i Ottadalsområdet Kjetil Bevanger, Frank Hanssen og Per Jordhøy NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Villreinen i Ottadalsområdet -
VERNEPLAN for REINHEIMEN Lokal Og Sentral Høyring
Fylkesmannen i Oppland VERNEPLAN FOR REINHEIMEN Lokal og sentral høyring Rapport 2004:01 Møre og Romsdal fylke Rapport nr.: Fylkesmannen i Oppland 2004:01* Tilgjenge: Open Tittel: Dato: Verneplan for Reinheimen 10.06.2004 Høyringsutkast juni 2004. Prosjektansvarlege: Sidetal: Førstekonsulent Ola Betten, Møre og Romsdal fylke 89 sider + vedlegg Overingeniør Finn Bjormyr, Fylkesmannen i Oppland Samandrag: Møre og Romsdal fylke og Fylkesmannen i Oppland gjer med dette framlegg om vern av Reinheimenområdet. Verneframlegget omfattar ca. 2680 km2, og vert lagt fram i 2 alternativ i tråd med godkjent konsekvensut- greiingsprogram: Alternativ A - Reinheimen nasjonalpark i dei sentrale fjellområda. - Seks tilgrensande landskapsvernområde i ytterkantane. Alternativ B - Reinheimen landskapsvernområde i dei sentrale fjellområda (tilsvarande nasjonalpark-arealet i alt. A) - Dei seks andre landskapsvernområda frå alt. A Føremålet med vernet er å sikre eitt av dei største urørte områda i Sør-Noreg. Særleg viktig er det å ta vare på den verdfulle villreinstammen og dei viktige kulturlandskapa i området. Det er også store verneinteresser innan vassdrag, geologi, botanikk, annan zoologi og kulturmine. Det er utarbeidd ei konsekvensutgreiing etter plan- og bygningslova for begge alternativa i verneframlegget. Nullalternativet utan vern er også utgreidd. Konsekvensutgreiingane vurderer framlegget som det verneområdet i Nord-Europa som har nest mest spenn- vidde i naturmiljøet. Det verkar å vere små konfliktar ved vern av området. Dei største konfliktane er mellom lågtflygingsforbodet i nasjonalparkframlegget og Forsvaret sine krav til øvingsareal, samt mot lokale skog- bruksinteresser i Romsdalen landskapsvernområde. Det vert skissert 3 ulike forvaltningsmodellar, og det vert vist kor store ressursar ein bør ha til forvaltning, opp- syn og informasjon. -
8A64358d035e4c3a850a501efc
Jordal, J. B. 2007: Slåtteenger i Møre og Romsdal. Samanstilling av kunnskapen om biologisk verdifulle lokalitetar. MR Fylke, Landbruksavd. rapport nr. 1-2007. 112 s. ISBN 978-82-91585-27-7. ISSN 0809-957X. Rapporten kan tingast frå: Møre og Romsdal Fylke, landbruksavdelinga Fylkeshusa 6404 MOLDE tlf. 71 25 80 00 http://www.mrfylke.no Framsidebilete: Øvst t.v. Denne slåtteenga har vi tenkt å ta vare på! Frå Lykkjeslett i Romsdalen. Øvst t.h. Stor bloddråpesvermar finst i nokre få slåtteenger i Romsdalen og Sunndalen, og elles nokre rasmarker i varme fjordstrok. På Austlandet er han utdøydd, og finst no berre att på Nordvestlandet. Biletet er frå Flåøya i Sunndal. Nedst t.h. Her var det ein gong ei fin slåtteeng med den sjeldne planten kystblåstjerne, men no gror det att. Er det muleg å tenkja seg at slåtten kan takast opp att? Frå Synnaland i Haram. Nedst t.v. Kystblåstjerne - ein av dei sjeldnaste slåtteeng-plantene i fylket. Han finst framleis på Synnaland i Haram. Alle foto: John Bjarne Jordal FØREORD Regionalt Miljøprogram (RMP) vart etablert med regionale tilskottsordningar frå 2005. RMP sine ordningar er utarbeidd for å møte dei miljømessige utfordringane som er særskilt for vårt fylke. Fylkestinget har i 2005 vedteke at den største miljøutfordringa i Møre og Romsdal er attgroing av det tradisjonelle opne kulturlandskapet, og derigjennom tap av biologisk mangfald. I samband med revisjon av RMP fram mot søknadsåret 2009 planlegg fylket å utvikle ei tilskotsordning som skal sikre skjøtsel av så mange av dei mest artsrike slåtteengene som mogeleg. Møre og Romsdal fylke har gjennom mange år arbeidd systematisk for å få fram god og relevant kunnskap om kulturlandskapsverdiane i fylket. -
Kulturminneplan for Norddal Kommune
Norddal kommune 2015- 2023 Kulturminneplan for Norddal kommune Kulturminneplan for Norddal – 2015 - 2023 0 Innhald Innhald .................................................................................................................................. 1 1 Forord ............................................................................................................................ 3 2 Kulturminnevern ............................................................................................................. 4 2.1 Kva er eit kulturminne? ............................................................................................ 4 2.2 Kulturlandskap og naturtypar ................................................................................... 4 3 Målsetting ....................................................................................................................... 6 4 Utfordringar for kulturminnevernet .................................................................................. 7 5 Fortidsminne (fornminne) ............................................................................................... 9 5.1 Fangstanlegg i fjella ................................................................................................ 9 5.2 Andre automatisk freda kulturminne .......................................................................11 6 Bygningar og bygningsmiljø ..........................................................................................12 6.1 Freda bygningar .....................................................................................................12 -
Rauma Nesset Vestnes
sanden Maifjellet Harøya Fosnahøgdin knuken Gjørsvik- Meisingset Såta Istadlia Vetafjellet Kjerringlia Stor- Skårs- Raudsand Torsknyken Handlarstu- Drøppingan Åndal Tussen E39 fjellet hamran fjellet Moldeheia fjellet Kleive 28 Grunnefjorden 12 km 62 Skredin Ålvund Tangen Hjelset Skar Sundsbø Nes 62 Grønfjellet Stortuva Julsundet 13 Varden E39 Eidsøra Raknes Mek Fuglset Rødhesten Toven Rambjøra Molde lufthavn Årø 62 Smisetnebba Harøyfjorden Ræstadhornet Bjørset Eidsvåg Meisal- Fannefjorden Rakvåg Molde 15 stranda Hufatet Otrøya 64 Storhaugen Rød 44 7 Meisalfjellet Snøfjellet Nesset Grånebba Oppstad- Bolsøy Røvika 65 30 Sunndalsfjorden Ljøsta Ranvik 3 Nesset Prestegård hornet Moldefjorden Flånebba Skåla Langfjellet Virom- 64 660 Prestaksla Jordals- Børsetlauvet Midsund Ålvundeidet Horga Langfjorden grenda 59 Skarven kjerringa Karlsøyfjorden Nesjestranda 660 Ålvundeid Myklebostad Eresfjorden 8 UTVALGTE ATTRAKSJONER I Blåfjellet Mittet Lange 39 76 Midfjorden Rekdal 23 Vistdal Mohaugen 54 Rullestol Fiskesenter Sølsnes Daurmål- Kaldberget Rekdals- Vardfjellet 8 SELECTED SIGHTS IN Tomrefjorden 41 Sekken haugen Øksendalsøra Fulånebba hesten 21 Rjuptinden Trolltinden Sandvik- 660 Øksendal Nakke- Holm Øygarden haugen 53 Åsbygda Snarke- Nonshaugen Åfarnes Skarven Øksendals- fjellet Furland 1 7 tinden tunnelen Fiksdalen Vestnes 55 660 Nauste Skrommel- Stor- Blåskjerdingen Stor- Blåfjellet 62 Vestre Vik Helland35 8 60 Romsdalsfjorden 64 46 55 nebba Vinnufjellet fjellet fjellet Husby 2 Vikebukt Nebba 81 Tarløysa Eresfjord Ryssdalsnebba Hovsnebba Grødet -
Villreinen I Ottadalen
643 Villreinen i Ottadalen Kunnskapsstatus og leveområde Per Jordhøy (red.), Raymond Sørensen, Stig Aaboen, Johan Berge, Bjørn Dalen, Einar Fortun, Knut Granum, Thomas Rødstøl, Rolf Sørumgård og Olav Strand NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater -
Supplerande Kartlegging Av Naturtypar I Kulturlandskapet I Norddal Og Stranda I 2009-2010
Fylkesmannen i Møre og Romsdal Miljøvernavdelinga Supplerande kartlegging av naturtypar i kulturlandskapet i Norddal og Stranda i 2009-2010 Rapport 2011:01 FØREORD Naturbase er ein database som inneheld stadfesta informasjon om viktige lokalitetar for det biologiske mangfaldet i heile Noreg, og som vert administrert av Direktoratet for naturforvaltning. Arbeidet med å få oversikt over naturverdiar i fylket er omfattande, og datasetta har oftast behov for supplering. Arbeidet med supplering i Møre og Romsdal har pågått frå 2006. Målet er gradvis betre dekning i heile fylket. Underteikna har i 2009-10 utført supplerande naturtypekartlegging i Norddal og Stranda på Sunnmøre etter metoden i DN-handbok nr. 13. Oppdragsgjevar har vore Direktoratet for naturforvaltning, medan miljøvernavdelinga hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal har gjeve ut rapporten. Digitalisering er utført av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig utredning. Målet for prosjektet har vore å få supplert tidlegare kartlegging av kulturlandskapet, da særleg å få inn i Naturbase materialet frå Storfjordprosjektet i 2002-2004, der metoden frå DN-handbok nr. 13 ikkje vart nytta. Produkta av prosjektet er i tillegg til denne rapporten ein database som kan koplast mot kart. Dette vil bli offentleg tilgjengeleg i Naturbase på Internett (www.naturbase.no). Jordalsgrenda 10.01.2011 John Bjarne Jordal biolog 3 INNHALD FØREORD............................................................................................................................................3 INNHALD .............................................................................................................................................4