DOCSLIB.ORG

Villreinen I Ottadalen

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Villreinen I Ottadalen 643 Villreinen i Ottadalen Kunnskapsstatus og leveområde Per Jordhøy (red.), Raymond Sørensen, Stig Aaboen, Johan Berge, Bjørn Dalen, Einar Fortun, Knut Granum, Thomas Rødstøl, Rolf Sørumgård og Olav Strand NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Villreinen i Ottadalen Kunnskapsstatus og leveområde Per Jordhøy (red.), Raymond Sørensen, Stig Aaboen, Johan Berge, Bjørn Dalen, Einar Fortun, Knut Granum, Thomas Rødstøl, Rolf Sørumgård og Olav Strand Prosjektgruppe: Raymond Sørensen, Norsk Villreinsenter Nord (prosjektkoordinator) Stig Aaboen, Villreinutvalet i Ottadalen Johan Berge, Ottadalen villreinnemnd Bjørn Dalen, Ottadalen villreinnemnd Einar Fortun, Luster fjellstyre Knut Granum, Villreinutvalet i Ottadalen Solveig Gråberg, Ottadalen villreinnemnd Per-Olav Haugen, Statens naturoppsyn Thomas Rødstøl, Statens naturoppsyn Rolf Sørumgård Ulf Lucasen, Fylkesmannen i Møre og Romsdal Johan Danielsen, Direktoratet for naturforvaltning (observatør) Per Jordhøy, Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 643 Jordhøy, P. (red.), Sørensen, R., Aaboen, S., Berge, J., Dalen, B., Fortun, E., Granum, K., Rødstøl, T., Sørumgård, R. & Strand, O. 2011. Villreinen i Ottadalen. Kunnskapsstatus og leveområde. – NINA Rapport 643. 85 s. + vedlegg. Trondheim 15.6.2011 ISSN: 1504-3312 ISBN: 978-82-426-2223-5 RETTIGHETSHAVER © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse TILGJENGELIGHET Open PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) REDAKSJON Per Jordhøy KVALITETSSIKRET AV Inga E. Bruteig ANSVARLIG SIGNATUR Forskningssjef Inga E. Bruteig (sign.) OPPDRAGSGIVER(E) Direktoratet for naturforvaltning KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER Johan Danielsen FORSIDEBILDE Per Jordhøy© NØKKELORD - Ottadalen - Villrein - Grense for biologisk leveområde - Statusrapport KEY WORDS Reindeer, habitat use, Ottadalen KONTAKTOPPLYSNINGER NINA hovedkontor NINA Oslo NINA Tromsø NINA Lillehammer Postboks 5685 Sluppen Gaustadalléen 21 Framsenteret Fakkelgården 7485 Trondheim 0349 Oslo 9296 Tromsø 2624 Lillehammer Telefon: 73 80 14 00 Telefon: 73 80 14 00 Telefon: 77 75 04 00 Telefon: 73 80 14 00 Telefaks: 73 80 14 01 Telefaks: 22 60 04 24 Telefaks: 77 75 04 01 Telefaks: 61 22 22 15 www.nina.no 2 NINA Rapport 643 Samandrag Jordhøy, P. (red.), Sørensen, R., Aaboen, S., Berge, J., Dalen, B., Fortun, E., Granum, K., Rødstøl, T., Sørumgård, R. & Strand, O. 2011. Villreinen i Ottadalen. Kunnskapsstatus og leveområde. – NINA Rapport 643. 85 s. + vedlegg. Ottadalen villreinområde er prega av ein intakt habitatgradient som går frå ytre kystfjell i Møre og Romsdal/Sogn og Fjordane til kontinentale innlandsfjell i Oppland. Frå Lordalen og austover dominerer lavrike fjell i aukande grad mot Slådalstraktene. Området frå Finndalen og vestover mot Aursjøen er variert, medein miks av ulike beitetypar og andre funksjonskvalitetar (høgalpine område med mykje brear). Vest for Lordalen er det store areal med høgalpint landskap. Her er det skrinne beite i eit urlendt og fonnrikt landskap. Utover mot kystfjella er det mykje botnar og dalar med dels frodige grøntbeite. Stadfesta flokkobservasjonar frå ulike delar av området har vore tillagt stor vekt (både data frå Villreinutvalet sine teljingar i området og meir tilfeldige flokkobservasjonar). Dette er gjort for å styrke grunnlaget for visualisering/kartframstilling og forståing av reinen sitt funksjons- potensiale (livsgrunnlag) i området. Sentrale personar i Ottadalen villreinområde har oppsummert sin røynslekunnskap om reinen sin områdebruk over lengre tidsperiodar. Data frå kommunale viltkart og ei rekkje skriftlege arbeid frå tidlegare er også med. Gjennom møte/- samtalar med grunneigarar og lokalkjente er mykje av lokalkunnskapen om villreinen sin arealbruk overført til kart. I tillegg til kvalitative data har ein også opp gjennom åra samla inn data som i større grad er kvantitative. Med det forstår vi at data er kartfesta, og at det fylgjer ein del meir detaljert informasjon som til dømes dato, tal dyr og eventuell kjønns- og alderssamansetjing i flokkane. Slike data har vore samla inn lokalt og i samband med gjennomføring av ulike overvakingsoppgåver. Døme på dette er kalve- eller struktur- og minimumsteljingar som vert gjennomført årleg i ein del av villreinområda. Desse teljingane har vorte ein årviss rutine i dei fleste av dei større villreinområda, og inngår som ein hovuddel av det nasjonale overvakingsprogrammet for villrein. Ottadalen har ikkje vore med i dette programmet, men Villreinutvalet i Ottadalen har likevel fylgt tilnærma same opplegg i sine område. Ei ulempe ved desse datasetta er at det ikkje har vore eit fast/målretta mønster ved inn- samlinga av data. Ein har difor i liten grad kontroll på datasetta sin romlege representativitet, slik at fråvær av data i eit område både kan bety at reinen i liten grad har nytta området, eller at ein i mindre grad har lykkast med å få inn data frå området. Høg oppdagbarheit reduserer i prinsippet nokre av dei svakheitene som skuldast manglande stratifisering av datainnsamlinga. Det er difor grunn til å anta at vi har dei beste datasetta i område der reinen stort sett nyttar areal over skoggrensa. Båe delområda i Ottadalen kjem inn under denne kategorien. Totalt har vi hatt tilgang til 1827 stadfesta flokkobservasjonar som er registrert i perioden 1955–2010. Hovudtyngda av innsamla data er frå perioden 1970–2010. Innan denne perioden varierer tal flokkobservasjonar årleg frå svært få til godt over 130 (2008). Frå 1970 og frametter ligg det gjennomsnittlege observasjonstalet/år på rundt 50. Eit stort mangfald av ulike typar fangstsystem særpregar fangstkulturen i Ottadalen. Det er alt frå større og mindre rusefangstanlegg til eit stort tal av bågåstøer og steinmura fangstgroper. Eit stort tal skræmepinnar og bortskotne piler er også funne. Desse er frå den yngre del av etteristida, frå jarnalderen og til langt inn i middelalderen. Ein stor del av fangstanlegga i Ottadalen er kjende gjennom ulike typar kartlegging, men fyrst og fremst gjennom Øystein Mølmen sitt store kartleggingsarbeid og Per Dagsgard sine omfattande kulturminne- registreringar i Skjåk. Saman med seinare kartleggingsarbeid utgjer dette ein viktig del av Ottadalen si historie. Ein annan viktig del av historia er overgangsperioden frå tamreindrift til villrein. 3 NINA Rapport 643 Ei sentral målsetjing med prosjektet er fastsetjing av ei ytre biologisk grense i leveområdet. Bakgrunnsdokumentasjonen for biologisk ytre grense og dei ulike funksjonsområda i villreinområdet finst i form av innsamla flokkobservasjonar, kommunale viltkart, røynsle- kunnskap og fangstminne. Det er ikkje sett grense for kor mange og kva kategori dyr som må vere observert i eit område, for at det skal vere tilstrekkeleg for å kunne kalle det eit leveområde. Generelt kan ein seie at det må ha vore i jamleg bruk i dag eller i tidlegare tider, om det skal kunne kallast leveområde. Det er m.a.o. ikkje tilstrekkeleg at det er observert eitt dyr på ein bestemt plass dei siste 30 åra. I dei områda ein har lite stadfesta observasjonar, har ein i større grad støtta seg på lokalkunnskap om reinen sin arealbruk. Sameint informasjon frå fleire kjelder må liggje til grunn, og denne informasjonen må framheva at området er viktig. Gjennom året vil den ytre biologiske grensa ofte vere ei glidande fjellbandsone mot ytterkantar (bebygde dalstrok). Det er utarbeidd arealbrukskart der alle resultat i form av funksjonsområde og fangstminne er kartfesta (vedlegg 9). Dei same data (utanom fangstminne) er digitalt tilgjengelege via Direktoratet for naturforvaltning sin naturbase, og innsynsløysinga villreinklienten (http://dnweb12.dirnat.no/wmsdn/villrein.asp). Per Jordhøy, Norsk institutt for naturforskning, Postboks 5685 Sluppen, 7485 Trondheim. [email protected] 4 NINA Rapport 643 Innhald Samandrag ............................................................................................................................... 3 Innhald ...................................................................................................................................... 5 Føreord ....................................................................................................................................
Load more

Recommended publications
  • NINA Rapport Dette Er Den Ordinære Rapporteringa Frå NINA Til Oppdragsgjevar Etter Gjennomført Forskings-, Overvakings- Eller Utgreiingsarbeid
    1446 Fangstutbytet og bestandstilhøva hjå auren i Aursjoen-magasinet i Skjåk kommune i søraustlege delen av Reinheimen i åra 1980-2017 Trygve Hesthagen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er den ordinære rapporteringa frå NINA til oppdragsgjevar etter gjennomført forskings-, overvakings- eller utgreiingsarbeid. I tillegg omfattar serien mykje av instituttets andre rapportering, til dømes frå seminar og konferansar, resultat av eige forskings- og utgreiingsarbeid og litteraturstudium. NINA Rapport kan også gjevast ut på anna språk når det er føremålstenleg. NINA Temahefte Temahefta omhandlar spesielle emne og blir utarbeidd etter behov. Serien famnar svært vidt; frå systematiske bestemmingsnøklar til informasjon om viktige problemstillingar i samfunnet. NINA Temahefte har vanlegvis ei populærvitskapleg form med meir vekt på illustrasjonar enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarka har som mål å gjere forskingsresultat frå NINA raskt og enkelt tilgjengeleg for eit større publikum. Faktaarka gir ei kort framstilling av nokre av våre viktigaste forskingstema. Anna publisering I tillegg til rapportering i våre eigne seriar publiserer dei tilsette i NINA ein stor del av sine vitskaplege resultat i internasjonale journalar, populærfaglege bøker og tidsskrift. Fangstutbytet og bestandstilhøva hjå auren i Aursjoen-magasinet i Skjåk kommune i søraustlege delen av Reinheimen i åra 1980-2017 Trygve Hesthagen Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1446 Fangstutbytet og bestandstilhøva hjå auren i Aursjoen-magasinet i Skjåk kommune i søraustlege delen av Reinheimen i åra 1980- 2017. NINA Rapport 1446. Norsk institutt for naturforskning. Trondhein mai 2018 ISSN: 1504-3312 ISBN: 978-82-426-3177-0 RETTSHAVAR © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siterast fritt med kjeldetilvising TILGANG Open PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) REDAKSJON Trygve Hesthagen KVALITETSSIKRA AV Ingeborg P.
    [Show full text]
  • Reindeer Hunting As World Heritage a Ten Thousan Year-Long Tradition
    Reindeer hunting as World Heritage A ten thousan year-long tradition Scientific statement 2006 Reindeer hunting as World Heritage Reindeer hunting as World Heritage A ten thousand year-long tradition A ten thousand year-long tradition Contents Preface 4 8 Description of the character of the 1 Wild reindeer hunting as World area (status at the time of nomination) 48 Heritage; a ten-thousand-year-long 8.1 General description of the area 48 tradition Summary 5 8.2 Description of how the four sub-areas 2 Introduction 8 complement one another 52 2.1 Early history of the project 8 8.3 Description of the individual sub-areas 53 8.3.1 Eikesdalsfjella 53 2.2 Information for national and municipal authorities 8 8.3.2 Snøhetta 54 8.3.3 Rondane 56 2.3 Consolidation of the project 8 8.3.4 Reinheimen 60 2.4 Openness and information 9 8.3.5 Buffer zone between the Eikesdalsfjella and This report has been prepared by a team of specialists appointed for the project: ”Wild reindeer 2.5 Broad foundation 9 Snøhetta sub-areas 63 hunting as World Heritage”: 2.6 Revitalisation and regional involvement 9 8.3.6 Buffer zone between the Snøhetta and Rondane - Professor Reidar Andersen, Museum of Archaeology and Natural History, Norwegian sub-areas 63 University of Science and Technology 3 Wild reindeer – history, genetics and - Per Jordhøy, Adviser at the Norwegian Institute for Nature Research habitat use 11 9 History and development 64 - Jostein Bergstøl, Research archaeologist at the Museum of Cultural History, 10 Komparativ analyse 67 University of Oslo 3.1
    [Show full text]
  • Stadnamn I Luster Kommune I Indre Sogn
    Universitetet i Bergen Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studiar Stadnamn i Luster kommune i Indre Sogn Ein prototypebasert analyse av namnelandskapet i eit vestlandsk jordbruksdistrikt Samuele Mascetti NOLISP350 Mastergradsoppgåve i nordisk Vår 2017 Føreord Å skriva denne masteravhandlinga har vore for meg fyrst og fremst ei personleg fordjuping i tankegangen og levemåten typiske for både staden eg kjem frå og staden eg har valt å bu på: Alpane og Vestlandet. Eg er fødd og oppvaksen i ei lita fjellbygd ved Comosjøen i nordlege Lombardia fylke i Nord-Italia, ved grensa mot Sveits. Det alpine innsjølandskapet har mykje til felles med fjordlandskapet på Vestlandet: Høge, bratte fjell som stuper i vatnet, djupe og grisgrendte dalar, dårlege vegar og mykje, mykje regn. Kulturlandskapet er òg nokso likt: Jordbruket var lenge hovudnæringa i det alpine området, og stølinga spelte ei sentral rolle i den tradisjonelle gardsordninga. Det norditalienske setersystemet er nesten identisk med det vestlandske og dei fleste bruka har to setrar: Heimesetra (kalla munt, ‘fjell’ på lombardisk), som ligg om lag mellom 600 og 1400 moh. og er nytta vår og haust, og langsetra (kalla alp, ‘høgfjell’ på lombardisk), som ligg om lag mellom 1500 og 2500 moh. og er nytta om sumaren. Dei fleste bygdene ligg mellom 200 og 600 moh., so begge setrar er utstyrde med stølshus, sidan dei ligg fleire timar gonge frå heimehusa. Som gutunge var eg mang ein sumar på selet hans bestefar og fekk oppleva den gamle stølstradisjonen, som diverre alt då var døyande: Dei fleste gardsbrukarane la driftene ned pga. den uoverkomelege økonomiske sentraliseringa i jordbrukspolitikken til EU-landa, som trengte dei småe produsentane ut til fordel for dei store industrialiserte bruka i låglandet kring storbyane.
    [Show full text]
  • Taosrewrite FINAL New Title Cover
    Authenticity and Architecture Representation and Reconstruction in Context Proefschrift ter verkrijging van de graad van doctor aan Tilburg University, op gezag van de rector magnificus, prof. dr. Ph. Eijlander, in het openbaar te verdedigen ten overstaan van een door het college voor promoties aangewezen commissie in de Ruth First zaal van de Universiteit op maandag 10 november 2014 om 10.15 uur door Robert Curtis Anderson geboren op 5 april 1966 te Brooklyn, New York, USA Promotores: prof. dr. K. Gergen prof. dr. A. de Ruijter Overige leden van de Promotiecommissie: prof. dr. V. Aebischer prof. dr. E. Todorova dr. J. Lannamann dr. J. Storch 2 Robert Curtis Anderson Authenticity and Architecture Representation and Reconstruction in Context 3 Cover Images (top to bottom): Fantoft Stave Church, Bergen, Norway photo by author Ise Shrine Secondary Building, Ise-shi, Japan photo by author King Håkon’s Hall, Bergen, Norway photo by author Kazan Cathedral, Moscow, Russia photo by author Walter Gropius House, Lincoln, Massachusetts, US photo by Mark Cohn, taken from: UPenn Almanac, www.upenn.edu/almanac/volumes 4 Table of Contents Abstract Preface 1 Grand Narratives and Authenticity 2 The Social Construction of Architecture 3 Authenticity, Memory, and Truth 4 Cultural Tourism, Conservation Practices, and Authenticity 5 Authenticity, Appropriation, Copies, and Replicas 6 Authenticity Reconstructed: the Fantoft Stave Church, Bergen, Norway 7 Renewed Authenticity: the Ise Shrines (Geku and Naiku), Ise-shi, Japan 8 Concluding Discussion Appendix I, II, and III I: The Venice Charter, 1964 II: The Nara Document on Authenticity, 1994 III: Convention for the Safeguarding of Intangible Cultural Heritage, 2003 Bibliography Acknowledgments 5 6 Abstract Architecture is about aging well, about precision and authenticity.1 - Annabelle Selldorf, architect Throughout human history, due to war, violence, natural catastrophes, deterioration, weathering, social mores, and neglect, the cultural meanings of various architectural structures have been altered.
    [Show full text]
  • Innlandet P Olitidistrikt
    Innlandet p olitidistrikt Tilrådning Arbeidsgruppens forslag til politimesteren om effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder i Innlandet pd _______________________________________________________________________ Versjon 1.0 201601032 - 2 6 Tilrådning – effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder<politidistrikt> Skrevet av: Arne Hammersmark 12.10.16 Versjon: 1.0 Status: Side 2 av 54 Innhold 1 Sammendrag ................................ ................................ ................................ 3 1.1 Bakgrunn og formål ................................ ................................ .................. 5 1.2 Avgrensninger og avhengigheter ................................ ................................ 6 1.3 Tilnærming og organisering ................................ ................................ ....... 6 2 Dagens situasjon ................................ ................................ ............................ 7 2.1 Dagens organisering ................................ ................................ ................. 7 2.2 Faktaopplysninger ................................ ................................ ................... 11 2.3 Be hov og erfaringer med dagens organisering ................................ ............ 14 3 Vurdering av alternativer ................................ ................................ ................ 17 3.1 Alternative tjenestestedsstrukturer ................................ ............................ 17 3.1.1 Forslag til ny organisering i Gudbrandsdal ...............................
    [Show full text]
  • Evidence for Rapid Paraglacial Formation of Rock Glaciers in Southern Norway from 10Be Surface-Exposure Dating
    Quaternary Research Copyright © University of Washington. Published by Cambridge University Press, 2020. This is an Open Access article, distributed under the terms of the Creative Commons Attribution licence (http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/), which permits unrestricted re-use, distribution, and reproduction in any medium, provided the original work is properly cited. doi:10.1017/qua.2020.10 Evidence for rapid paraglacial formation of rock glaciers in southern Norway from 10Be surface-exposure dating Henriette Lingea* , Atle Nesjea, John A. Matthewsb, Derek Fabelc, Sheng Xuc aDepartment of Earth Science, University of Bergen and Bjerknes Centre for Climate Research, NO-5020, Bergen, Norway bDepartment of Geography, College of Science, Swansea University, Swansea, SA2 8PP, Wales, UK cAMS Laboratory, Scottish Universities Environmental Research Centre, East Kilbride G75 0QF, Scotland, UK *Corresponding author at: E-mail address: [email protected] (H. Linge). (RECEIVED August 31, 2019; ACCEPTED January 31, 2020) Abstract We evaluate the timing and environmental controls on past rock-glacier activity at Øyberget, upper Ottadalen, southern Norway, using in situ 10Be surface-exposure dating on (1) boulders belonging to relict rock-glacier lobes at c. 530 m asl, (2) bedrock and boulder surfaces at the Øyberget summit (c. 1200 m asl), and (3) bedrock at an up-valley site (c. 615 m asl). We find that the rock-glacier lobes became inactive around 11.1 ± 1.2 ka, coeval with the timing of summit deglaciation (11.2 ± 0.7 ka). This is slightly older than previously published Schmidt-hammer surface-exposure ages. The timing does not match known climatic conditions promoting rock-glacier formation in the early Holocene; hence we infer that lobe formation resulted from enhanced debris supply and burial of residual ice during and soon after deglaciation.
    [Show full text]
  • Jotunheimen National Park
    Jotunheimen National Park Photo: Øivind Haug Map and information Jotunheimen Welcome to the National Park National Parks in Norway Welcome to Jotunheimen An alpine landscape of high mountains, snow and glaciers whichever way you turn. This is how it feels to be on top of Galdhøpiggen: You know that at this moment in time you are at the highest point in Norway with firm ground under your feet. What you see around you are the highest mountains of Northern Europe. An alpine landscape of high mountains, deciduous forests and high waterfalls. snow and glaciers whichever way you The public footpath that winds its way turn. This is how it feels to be on top up the valley crosses over the wildly of Galdhøpiggen: You know that at this cascading Utla river many times on its moment in time you are at the highest way down the valley. point in Norway with firm ground under your feet. What you see around Can you see yourself on top of one you are the highest mountains of of the sharpest ridges? Mountain Northern Europe. climbing in Jotunheimen is as popular today as when the English started to Jotunheimen covers an area from explore these mountains during the the west country landscape of high, 1800s and many are still following sharp ridged peaks in Hurrungane, the in the footsteps of Slingsby and the most distinctive peaks, to the eastern other pioneers. country landscape of large valleys and mountain lakes. Do you dream about the jerk of the fishing rod when a trout bites? Do you The emerald green Gjende is the dream of escaping to the mountains in queen of the lakes.
    [Show full text]
  • 190 Buss Rutetabell & Linjerutekart
    190 buss rutetabell & linjekart 190 Sogndal-Lom Vis I Nettsidemodus 190 buss Linjen Sogndal-Lom har 2 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Fortun-Gaupne-Sogndal 17:00 2 Gaupne Fortun Lom 08:35 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste 190 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste 190 buss ankommer. Retning: Fortun-Gaupne-Sogndal 190 buss Rutetabell 93 stopp Fortun-Gaupne-Sogndal Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 17:00 tirsdag 17:00 Lom Sognefjellsvegen 17, Norway onsdag 17:00 Lom Camping torsdag 17:00 Sognefjellsvegen 32, Norway fredag 17:00 Husom lørdag 17:00 Oƒgsbø søndag 17:00 Nørjordet Sognefjellsvegen 428, Norway Vågåsar 190 buss Info Retning: Fortun-Gaupne-Sogndal Vågåsarøygarden Stopp: 93 Reisevarighet: 198 min Løkøye Linjeoppsummering: Lom, Lom Camping, Husom, Oƒgsbø, Nørjordet, Vågåsar, Vågåsarøygarden, Flå Løkøye, Flå, Brekkøye, Roberg, Sulheim, Røysheim, Vollakvee, Galdesand, Juvstad, Leira Bru, Brenna, Brekkøye Elvesæter, Leirdalen Bru, Liasanden, Leirvassbukrysset, Jotunheimen Fjellstue, Rustadseter, Bøvertun, Krossbu, Sognefjellshytta, Roberg Sognefjellet Fylkesgrensa, Herva Kryss, Turtagrø, Opptun, Berge, Fortun Kryss, Fortun Bensin, Sulheim Vassbakken, Skjolden, Hauge, Fjøsne, Havhellen, Havhellen Ytre, Ottumsnes, Kvalsvik, Solstrand, Røysheim Luster Oppvekstsenter, Luster, Døsen, Luster Sognefjellsvegen 1526, Norway Banken, Smia, Fuhrneset, Markstein, Myrane Badeplass, Askane, Flahammar, Fagernes, Vollakvee Høyheimsvik Gartnerhallen, Uri, Høyheimsvik, Nes Sognefjellsvegen 1806, Norway Indre,
    [Show full text]
  • Norddal 2011
    Forord På oppdrag frå fylkesmannen i Møre og Romsdal, har biolog Dag Holtan utført supplerande kartlegging av naturtypar i Norddal kommune. Oppdraget har omfatta kartlegging, verdisetting og avgrensing av naturtypar med artsinformasjon (unntatt vilt), ved både eigne feltundersøkingar og innsamling og systematisering av eksisterande informasjon, og er ei vidareføring av det tilsvarande arbeidet i 1999. Sidan John Bjarne Jordal hadde eige prosjekt med kartlegging av kulturlandskapet i Storfjorden i 2009 og 2010, har det meste av feltarbeidet gått med til nykartlegging i skog og kvalitetssikring av svært viktige område. Bakgrunnen for kartlegginga av naturtypar er mellom anna den politiske målsetjinga, uttrykt i Stortingsmelding 58 (1996-97), om at alle kommunar i landet skal kartlegge og ha oversikt over viktige område for biologisk mangfald på sitt areal. Noreg har òg, saman med fleire andre land, slutta seg til ei internasjonal målsetjing om å stanse tap av biologisk mangfald innan 2010, det såkalla 2010- målet (”Countdown 2010”, no justert til 2020). For å kunne ta vare på biologiske verdiar må ein vite kva verdiar ein har og kor desse finst. Den føreliggjande oversikta over verdifulle naturtypar i Norddal er nok eit viktig steg på vegen i å få betre kunnskap om dei biologiske naturverdiane i kommunen. Underteikna takkar for eit godt samarbeid med Kjell Lyse ved fylkesmannen si miljøvernavdeling. Feltarbeidet er utført av Dag Holtan i perioden mai til oktober 2010. Perry Larsen (Skodje) har delteke i mykje av feltarbeidet, både i 2010 og tidlegare. Resultata frå talrike feltturar på fritida i perioden 2001 – 2009 er no inkludert i omtalen av dei respektive lokalitetane.
    [Show full text]
  • Når Vart Han Innført, Og Kor Kom Han Frå?
    Auren i Jotunheimen – når vart han innført, og kor kom han frå AUREN I JOTUNHEIMEN – NÅR VART HAN INNFØRT, OG KOR KOM HAN FRÅ? Trygve Hesthagen, Norsk institutt for naturforskning, Trondheim og Einar Kleiven, Norsk institutt for vannforskning, Grimstad INNLEIING I dag er det fisk i så og seia alle vatn og elver over heile landet, frå lågland til høgfjell. Men slik har det ikkje alltid vore. Da isen trekte seg attende og forsvann frå innlandet for kring 10 000 år sidan, byrja ulike fiskartar å vandre inn i vassdraga våre. På den tida stod havet mykje høgare enn i dag, og fisken kom seg rela- tivt langt inn i landet. Men etter kvart sette fossar og stryk ein effektiv stoppar for ei vidare spreiing. Mange vassdrag i høgareliggjande strøk vart difor liggjande fisketome. Det kan også gjelde Jotunheimen og andre fjellstrøk i Sør-Noreg. Når ein finn fisk ovanfor slike spreiingsbarrierar, er det fordi menneske ein gong har bore han opp. Det er lite kunnskap om når dette skjedde i førhistorisk tid. Det einaste skriftlege og handfaste provet er ein liten bautastein med runeskrift som stod på garden Li i Austre Gausdal i Oppland. Historikar Gerhard Schøning såg denne steinen da han reiste gjennom Gudbrandsdalen i 1775.1 På steinen stod det: «Eiliv Elg bar fisk i Raudsjø» (figur 1). Runesteinen vart truleg sett opp ein gong etter vikingtida, ikring år 1050–1100.2 Raudsjøen ligg på vestsida av Gudbrandsdalslågen, om lag 25 Aure var den fiskearten som steinalderfolket sette ut i vatna kilometer nord for innløpet av Mjøsa (figur 2).
    [Show full text]
  • Stadkvalitetar Som Har Betydning for Innflyttarar Til Norddal Kommune
    Stadkvalitetar som har betydning for innflyttarar til Norddal kommune SPL -6900 Terese S. Jemtegård Moen Masteroppgåve Erfaringsbasert masterprogram i Stedsutvikling Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging Universitetet i Tromsø Hausten 2012 Side 2 Forord Tre år med studiar er no ved vegs ende. Eg er stolt av meg sjølv for å ha klart å kome i mål med dette ved sidan av 100% jobb og ungar som skal følgjast opp. Heldigvis har eg hatt god støtte i mannen min Richard som har tatt ekstra ansvar i heimen og som har motivert meg undervegs, utan deg hadde dette rett og slett ikkje gått. Studiet har vore svært relevant inn i mot arbeidet mitt som dagleg leiar i Fjordhagen næringshage. Eg har fått brukt alle faga inn i mot mine daglege arbeidsoppgåver med næringsutvikling; både samfunnsvitskap, metode, kommunikativ planlegging og GIS. Dette har medført at studiet har letta arbeidssituasjonen min samstundes som eg får eit betre teoretisk grunnlag for å utføre arbeidet. Masteroppgåva er også basert på ei problemstilling som spring ut av eit prosjekt som næringshagen har jobba med for Norddal kommune og eg håpar oppgåva kan nyttast som grunnlag for korleis ein bør satse vidare. Eg rettar ein stor takk til vegleiar Nils Aarsæther som har losa meg gjennom masteroppgåve- skrivinga. Du har vore til stor hjelp med tydelege og forståelege innspel og god dialog undervegs. Ekstra heldig har eg vore som ved fleire høve har fått besøk av deg i Valldal i samband med at du har hytte her i dalen. Takk også til arbeidsgjevar Fjordhagen AS som har lagt godt til rette for at eg har kunne gjennomført studiet.
    [Show full text]
  • Romerikslaget News
    Serving Akershus and Oslo Fylker November 2017 Romerikslaget News Greetings from President Joel Botten It was great to see so many of you in Hudson, Wisconsin. It was an interesting weekend, highlighted by a special tour of the area. Woodville is a unique small town, obviously Norwegian, with eth- nic motifs in the sidewalks and carved trolls to welcome you. And, they know how to make Norwegian goodies! The lunch at Woodville Lutheran church was fantastic! The ladies of the church welcomed us dressed in Norwegian bunads and the Syttende Mai queen and attendants were present as well. Speakers shared area history including a review of the many years they have Happy Holidays celebrated the Syttende Mai. After a visit to a local museum, we went on to Hope Lutheran Church near River Falls, Wisconsin, where we had refreshments and were treated to music on a violin and a zither-like instrument called a Cittra. Akershus Fylke Our annual memorial service followed, after which we admired the items from the historic Eidskog church in Ortonville, MN, which Ovre Romerike- have been incorporated into the very new and modern Hope Eidsvoll, Feiring, Church. Interesting speakers, research in the genealogy center, vendor shopping Gjerdrum, Hurdal, and a gala banquet rounded out the weekend. We hope you plan to join the fun in Nannestad, Nes, Fergus Falls, Minnesota next year, Sept. 12-15, 2018 at the Big Wood Entertain- ment Center. Ullensaker I was pleased to be able to make a presentation at the Hudson stevne, a first for Nedre Romerike - me. I spent considerable time learning to make a power point complete with vide- Aurskog-Høland, os and music.
    [Show full text]