DOCSLIB.ORG

VERNEPLAN for REINHEIMEN Lokal Og Sentral Høyring

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
VERNEPLAN for REINHEIMEN Lokal Og Sentral Høyring Fylkesmannen i Oppland VERNEPLAN FOR REINHEIMEN Lokal og sentral høyring Rapport 2004:01 Møre og Romsdal fylke Rapport nr.: Fylkesmannen i Oppland 2004:01* Tilgjenge: Open Tittel: Dato: Verneplan for Reinheimen 10.06.2004 Høyringsutkast juni 2004. Prosjektansvarlege: Sidetal: Førstekonsulent Ola Betten, Møre og Romsdal fylke 89 sider + vedlegg Overingeniør Finn Bjormyr, Fylkesmannen i Oppland Samandrag: Møre og Romsdal fylke og Fylkesmannen i Oppland gjer med dette framlegg om vern av Reinheimenområdet. Verneframlegget omfattar ca. 2680 km2, og vert lagt fram i 2 alternativ i tråd med godkjent konsekvensut- greiingsprogram: Alternativ A - Reinheimen nasjonalpark i dei sentrale fjellområda. - Seks tilgrensande landskapsvernområde i ytterkantane. Alternativ B - Reinheimen landskapsvernområde i dei sentrale fjellområda (tilsvarande nasjonalpark-arealet i alt. A) - Dei seks andre landskapsvernområda frå alt. A Føremålet med vernet er å sikre eitt av dei største urørte områda i Sør-Noreg. Særleg viktig er det å ta vare på den verdfulle villreinstammen og dei viktige kulturlandskapa i området. Det er også store verneinteresser innan vassdrag, geologi, botanikk, annan zoologi og kulturmine. Det er utarbeidd ei konsekvensutgreiing etter plan- og bygningslova for begge alternativa i verneframlegget. Nullalternativet utan vern er også utgreidd. Konsekvensutgreiingane vurderer framlegget som det verneområdet i Nord-Europa som har nest mest spenn- vidde i naturmiljøet. Det verkar å vere små konfliktar ved vern av området. Dei største konfliktane er mellom lågtflygingsforbodet i nasjonalparkframlegget og Forsvaret sine krav til øvingsareal, samt mot lokale skog- bruksinteresser i Romsdalen landskapsvernområde. Det vert skissert 3 ulike forvaltningsmodellar, og det vert vist kor store ressursar ein bør ha til forvaltning, opp- syn og informasjon. Emneord: ISBN 82-7430-129-3 Naturvern ISSN 0801-9363 Nasjonalpark Landskapsvernområde Konsekvensutgreiing Biologisk mangfald * Verneplanen vert publisert i rapportserien til Møre og Romsdal fylke, miljøvernavdelinga. 5 FØREORD...........................................................................................................................................................3 SAMANDRAG ....................................................................................................................................................5 INNHALDSLISTE..............................................................................................................................................7 DEL A: INNLEIING ..........................................................................................................................................9 1. Bakgrunn.......................................................................................................................................................9 1.1 Bakgrunnen for verneplanarbeidet..........................................................................................................9 1.2 Planprosess............................................................................................................................................10 1.3 Kvifor vern?..........................................................................................................................................11 1.4 Aktuelle verneformer............................................................................................................................11 1.5 Høyring og vidare framdrift..................................................................................................................12 DEL B: KONSEKVENSUTGREIING ...........................................................................................................13 2. Utgreiingsprogram ......................................................................................................................................13 3. Samfunnsforholda i verneområdet..............................................................................................................14 3.1 Kommunale nøkkeltal...........................................................................................................................14 3.1.1 Lesja kommune ..............................................................................................................................14 3.1.2 Skjåk kommune..............................................................................................................................14 3.1.3 Lom kommune ...............................................................................................................................14 3.1.4 Vågå kommune ..............................................................................................................................15 3.1.5 Norddal kommune..........................................................................................................................15 3.1.6 Rauma kommune ...........................................................................................................................15 3.2 Nøkkeltal for jordbruket i kommunane.................................................................................................15 3.3 Planstatus ..............................................................................................................................................16 3.3.1 Kommuneplanane ..........................................................................................................................16 3.3.2 Fylkesplanane.................................................................................................................................16 3.4 Lokal forvaltning og identitetskjensle ..................................................................................................16 4. Eksisterande vernetiltak..............................................................................................................................17 4.1 Område verna etter naturvernlova ........................................................................................................17 4.1.1 Vermedalen naturreservat ..............................................................................................................17 4.1.2 Slettsvaet naturreservat ..................................................................................................................17 4.1.3 Muldalslia naturreservat.................................................................................................................17 4.1.4 Botanisk naturminne ......................................................................................................................17 4.2 Verna vassdrag......................................................................................................................................17 4.2.1 Istra.................................................................................................................................................17 4.2.2 Rauma ............................................................................................................................................18 4.2.3 Valldøla..........................................................................................................................................18 4.2.4 Lora ................................................................................................................................................18 4.2.5 Finna...............................................................................................................................................18 5. Verdiane knytt til området ..........................................................................................................................18 5.1 Kultur ....................................................................................................................................................18 5.2 Naturmiljø.............................................................................................................................................20 6. Brukarinteresser ..........................................................................................................................................30 6.1 Landbruk...............................................................................................................................................30 6.2 Friluftsliv...............................................................................................................................................31 6.2.2 Jakt og fiske ...................................................................................................................................31 6.3 Reiseliv og miljøbasert næringsutvikling .............................................................................................32 6.4 Kraftutbygging......................................................................................................................................32 6.4.1 Eksisterande kraftverk....................................................................................................................32 6.4.2 Planlagd kraftutbygging.................................................................................................................33 6.5 Vegar og jernbane.................................................................................................................................33 6.6 Hytter og annan fritidsbusetnad............................................................................................................34
Load more

Recommended publications
  • 432 Rauma 01 Stavem 08 Verma VF (St.Meld. Nr. 60).Pdf
    Samla plan for vassdrag (Samla Plan) skal gi eit framlegg til ei gruppevis prioritert rekkjefølge av vasskraftprosjekt for seinare konsesjonshandsaming. Prioritering av prosjekta skal skje etter eivurdering av kraftverkøkonomisk lønnsemd og grad av konflikt med andre brnkarinteresser som ei eventuell utbygging vil fera med seg. Samla Plan skal vidare gieit grunnlag for åtastilling tilkva vassdrag som ikkje bør byggast ut, men disponerast til andre føremål, Samla Plan vil omfatta vasskraftprosjekt tilsvarende omlag 40 TWh midlare årsproduksjon. Samla Plan blir rullert med relativt jamne mellomrom. Rulleringane blir presenterte for Stortinget ieigne stortings­ meldingar. Miljøvemdepartementet har ansvaret for arbeidet i samarbeid med Olje- og energidepartementet, Noregs vassdrags- og energiverk ogandre instansar. Arbeidet på ulike fagområde skjer dels sentralt og dels på fylkesnivå, der fagfolk frå fylkeskommunen, miljøvernavdelinga hos fylkesmannen og andre etatar ertrekte inn. l kvart fylke erdet oppretta eirådgivande kontaktgruppe for arbeidet med Samla Plan. Vassdragsforvalteren hos fylkesmannen erkoordinator for arbeidet med prosjekta ikvart fylke. Utgreiingane om vasskraftprosjekt og konsekevensar, blir for kvart prosjekt stilt saman i vassdragsrapportar. Forutan utgreiingane om vasskraftprosjekta, blir følgjande brukarinteresser!tema handsama: naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, vassforsyning, vem mot forureining, kulturminnevern, jord- og skogbruk, reindrift, sikring mot flaum og erosjon, transpon, istilhøve og klima. Dessutan blir
    [Show full text]
  • Villreinen Som Verdiskaper Rapport Lesja 2017-2019
    Villreinen som verdiskaper Rapport Lesja 2017-2019 Rapportering underprosjekt Villreinløypa 2017/8946 Ref 17S8344O Villreinen - verdifull i fortid og nåtid 2017/8945 Ref 17S279D Tiltaka vi har gjennomført i 2017 - 2019 har gitt engasjement og medvirkning, noe vi mener er viktig for å få til verdiskaping. Oversikt over Lesja-prosjektet i Villreinløypa. Tiltak innvilget midler til: 1. Tilrettelegging ferdsel 2. Utvikling av opplevelsesprodukt 4. Informasjon og kunnskap Kostnader og tilskudd fordelt på år: Kostnad Tilskudd Egenfinansiering 2017 200` 100` 100` 2018 400` 200` 200` 2019 200` 100` 100` Overordna Deltakelse i styringsgruppe Villreinløypa Kari Anette Austvik har deltatt fra Lesja kommune i styringgruppa for Villreinløypa. I tillegg har Solveig Brøste Sletta (innleid næringskonsulent Lesja) deltatt som vikar eller i tillegg når det har vært ønskelig. Samordninga med Villreinløypa hovedprosjekt har vært konstruktivt. Delprosjekt 1: Tilrettelegging ferdsel I Lesja kjører man gjennom en kommune med verneområder på begge sider og ønsket er at ferdsel med informasjon kan tilrettelegges nærmere bygdene der villreinen ikke berøres. Tilrettelegging og merking av stier med god informasjon om naturforvaltning, vil bidra til at sårbare områder for villreinen kan skånes. 1.a. Registrering av turer Lesja kommune har hatt en person ansatt til å registrere turer på turappen Outtt. Gjennom registrering av turer kanaliserer man trafikken der man ønsker at den skal være. I tillegg til ansatt person, har administrasjonen i kommunen bidratt med informasjon, kartløsninger og mere. Brosjyra «På tur i Lesja» utgitt i nytt opplag. 1.b Deltakelse i prosess med besøksstrategi Reineheimen I forbindelse med utvikling av delprosjekt 1 tilrettelegging ferdsel har vi hatt dialog og møter med naturforvalter i Reinheimen, Ingvild Øyjordet.
    [Show full text]
  • Norddal 2011
    Forord På oppdrag frå fylkesmannen i Møre og Romsdal, har biolog Dag Holtan utført supplerande kartlegging av naturtypar i Norddal kommune. Oppdraget har omfatta kartlegging, verdisetting og avgrensing av naturtypar med artsinformasjon (unntatt vilt), ved både eigne feltundersøkingar og innsamling og systematisering av eksisterande informasjon, og er ei vidareføring av det tilsvarande arbeidet i 1999. Sidan John Bjarne Jordal hadde eige prosjekt med kartlegging av kulturlandskapet i Storfjorden i 2009 og 2010, har det meste av feltarbeidet gått med til nykartlegging i skog og kvalitetssikring av svært viktige område. Bakgrunnen for kartlegginga av naturtypar er mellom anna den politiske målsetjinga, uttrykt i Stortingsmelding 58 (1996-97), om at alle kommunar i landet skal kartlegge og ha oversikt over viktige område for biologisk mangfald på sitt areal. Noreg har òg, saman med fleire andre land, slutta seg til ei internasjonal målsetjing om å stanse tap av biologisk mangfald innan 2010, det såkalla 2010- målet (”Countdown 2010”, no justert til 2020). For å kunne ta vare på biologiske verdiar må ein vite kva verdiar ein har og kor desse finst. Den føreliggjande oversikta over verdifulle naturtypar i Norddal er nok eit viktig steg på vegen i å få betre kunnskap om dei biologiske naturverdiane i kommunen. Underteikna takkar for eit godt samarbeid med Kjell Lyse ved fylkesmannen si miljøvernavdeling. Feltarbeidet er utført av Dag Holtan i perioden mai til oktober 2010. Perry Larsen (Skodje) har delteke i mykje av feltarbeidet, både i 2010 og tidlegare. Resultata frå talrike feltturar på fritida i perioden 2001 – 2009 er no inkludert i omtalen av dei respektive lokalitetane.
    [Show full text]
  • Stadkvalitetar Som Har Betydning for Innflyttarar Til Norddal Kommune
    Stadkvalitetar som har betydning for innflyttarar til Norddal kommune SPL -6900 Terese S. Jemtegård Moen Masteroppgåve Erfaringsbasert masterprogram i Stedsutvikling Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging Universitetet i Tromsø Hausten 2012 Side 2 Forord Tre år med studiar er no ved vegs ende. Eg er stolt av meg sjølv for å ha klart å kome i mål med dette ved sidan av 100% jobb og ungar som skal følgjast opp. Heldigvis har eg hatt god støtte i mannen min Richard som har tatt ekstra ansvar i heimen og som har motivert meg undervegs, utan deg hadde dette rett og slett ikkje gått. Studiet har vore svært relevant inn i mot arbeidet mitt som dagleg leiar i Fjordhagen næringshage. Eg har fått brukt alle faga inn i mot mine daglege arbeidsoppgåver med næringsutvikling; både samfunnsvitskap, metode, kommunikativ planlegging og GIS. Dette har medført at studiet har letta arbeidssituasjonen min samstundes som eg får eit betre teoretisk grunnlag for å utføre arbeidet. Masteroppgåva er også basert på ei problemstilling som spring ut av eit prosjekt som næringshagen har jobba med for Norddal kommune og eg håpar oppgåva kan nyttast som grunnlag for korleis ein bør satse vidare. Eg rettar ein stor takk til vegleiar Nils Aarsæther som har losa meg gjennom masteroppgåve- skrivinga. Du har vore til stor hjelp med tydelege og forståelege innspel og god dialog undervegs. Ekstra heldig har eg vore som ved fleire høve har fått besøk av deg i Valldal i samband med at du har hytte her i dalen. Takk også til arbeidsgjevar Fjordhagen AS som har lagt godt til rette for at eg har kunne gjennomført studiet.
    [Show full text]
  • Årsrapport 2020
    årsrapport 2020 VI TEK VARE PÅ KUNNSKAP OM FORTIDA OG VÅR NÅTID FOR MENNESKA I FRAMTIDA. Lesja bybdemuseum – Presthaugen Lom bygdamuseum – Jutulheimen Vågå bygdamuseum – Norsk fjellsenter – Gudbrandsdal krigsminnesamling – Dale- Gudbrands gard – Pilegrimssenteret – Ringebu stavkyrkjeutstilling – Stavkyrkjesenteret i Lom – Otta bergverkssenter – Einbustugu – Bygningsvern – Villreinløypa – Ullinsvin – Opplandsarkivet avd. Dombås, Skjåk, Vågå, Midt-dalsarkivet – Folkemusikkarkiva Nord- Gudbrandsdal, midt- og sør-GudbrandsdalSide 1 av 39 Nye satsingar som Gudbrandsdalsdugurd med museumskokk Kristin året 2020 Gjerdet Langlais vart godt teke imot. Side 2 av 39 Vi skal ta vare på og formidle den gudbrandsdalske kulturarven. Eigne tilsette, godt samarbeid med eigarar, frivillige aktørar og innleigde ressursar er viktige medspelarar i dette arbeidet. Pandemiåret 2020 har synt oss at kulturarv og kulturhistorie er minst like relevant under særeigne tilhøve som i eit normalår. Ei kort periode etter ned-stenging av landet i mars måtte vi kaste om på planlagt aktivitet. Vi prioriterte arbeid med samlingane høgt denne perioden. Etter påske teikna bildet seg slik at det vart mogleg å legge opp sommarprogrammet, og plakaten for sommaren 2020 var meir innhaldsrik enn den nok har vore nokon sommar tidlegare i regi av Gudbrandsdalsmusea. Formidling - besøk Dagaktivitetar på bygdetuna og kveldsarrangement med kulturhistorisk innhald fekk gjennomgåande godt besøk sommaren 2020. Manglande besøk av utanlandsk publikum vart erstatta av nordmenn på tur i eige land, og publikum tok seg tid til gode opplevingar. Ved arkivavdelingane opplevde vi ein nedgang i besøk i 2020. Ein del førespurnader som før kom som besøk, er erstatta av digital korrespondanse. Mange av brukarane her er godt vaksne, og nedgangen har direkte samanheng med pandemi og åtvaringar og delvis forbod mot fysiske besøk.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Crossing the Ice: an Iron Age to Medieval Mountain Pass at Lendbreen, Norway Lars Pilø1, Espen Finstad1 & James H
    Antiquity 2020 Vol. 0 (0): 1–18 https://doi.org/10.15184/aqy.2020.2 Research Article Crossing the ice: an Iron Age to medieval mountain pass at Lendbreen, Norway Lars Pilø1, Espen Finstad1 & James H. Barrett2,3,* 1 Department of Cultural Heritage, Innlandet County Council, Norway 2 Department of Archaeology, University of Cambridge, UK 3 Department of Archaeology and Cultural History, NTNU University Museum, Norway * Author for correspondence: ✉ [email protected] Mountain passes have played a key role in past mobil- ity, facilitating transhumance, intra-regional travel and long-distance exchange. Current global warming has revealed an example of such a pass at Lendbreen, Norway. Artefacts exposed by the melting ice indicate usage from c. AD 300–1500, with a peak in activity c. AD 1000 during the Viking Age—a time of increased mobility, political centralisation and grow- ing trade and urbanisation in Northern Europe. Lendbreen provides new information concerning the socio-economic factors that influenced high- elevation travel, and increases our understanding of the role of mountain passes in inter- and intra- regional communication and exchange. Keywords: Scandinavia, Lendbreen, mountain passes, transhumance, Alpine travel, climate change, ice patch archaeology Introduction Like Arctic permafrost (Hollesen et al. 2018), high-elevation ice patches and glaciers are melting due to the warming global climate. Glacial archaeology has developed to rescue artefacts exposed by this process (Dixon et al. 2014), with archaeologists studying melting ice sites in North America, the Alps and Scandinavia (e.g. Hare et al. 2012;Hafner2015;Piløet al. 2018). This research is revealing past trends in high-elevation hunting, transhumance and travel asso- ciated with social, economic and ecological mechanisms.
    [Show full text]
  • Planter I Rauma Forfatterens Adresse
    Planter i Rauma Forfatterens adresse: Steinar Stueflotten Damenga 19 3032 Drammen Framsidefoto: Til venstre: Revebjølle og tyrihjelm vokser side ved side inne ved Vårsetra i Innfjorden. Et unikt eksempel på møtet mellom vestlige og østlige arter i Rauma, juli 2001. Øverst til høyre: Handmarinøkkel en sjelden rødlisteart som vokser sammen med flere andre marinøkkelarter på setervoller i Brøstdalen, juni 2001. Nederst til høyre: Skogmarihand og brudespore på en av Raumas fineste blomsterenger ved Gravdehaug i Romsdalen, juni 2001. Alle bildene i rapporten er fotografert av forfatteren. Planter i Rauma En presentasjon av planter og vegetasjon i Rauma kommune, Møre og Romsdal Steinar Stueflotten FORORD Denne rapporten beskriver plantelivet i Rauma kommune, Møre og Romsdal. Den er resultatet av et privat kartleggingsarbeid utført av forfatteren i perioden 1997-2001. Rapporten tar for seg karplante- floraen i Rauma og beskriver de enkelte artenes og vegetasjonstypenes forekomst og utbredelse i kommunen. Hensikten med rapporten har vært å gi en så grundig og detaljert beskrivelse av plantelivet i kommunen som mulig, så langt dette er kjent per 2001, og framheve de mange botaniske kvalitetene som Rauma-naturen kan by på. Videre har det vært et viktig mål å øke kunnskapen om verdifulle og spesielle planteforekomster, og gjennom det bidra til en bedre forvaltning av naturverdiene i kommunen. Dessverre har historien vist at mange viktige og verneverdige lokaliteter er blitt ødelagt fordi få eller ingen har kjent til deres eksistens og verdi. Jeg håper også at rapporten vil være til både nytte og glede for de mange som er glade i Rauma-naturen og til botanisk interesserte personer spesielt.
    [Show full text]
  • Adresseliste
    Adresseliste Lokalt nivå: Dovre kommune Kongsvegen 4 2662 Dovre Lesja kommune 2665 Lesja Dovre fjellstyre 2660 Dombås Lesja fjellstyre 2665 Lesja Norsk Villreinsenter Nord 2661 Hjerkinn Hjerkinnhus hotell AS 2661 Hjerkinn Hjelleseter v/ Jan Ivar Melby 2660 Dombås Hjerkinn fjellstue AS 2661 Hjerkinn Kongsvold fjeldstue 7340 Oppdal Fokstugu fjellstue 2660 Dombås Snøheim turisthytte AS v/ Kjell Hjelleødegård 2660 Dombås Hageseter turisthytte AS v/ Ole Fredrik Hage 2660 Dombås Dovregubbens hall v/ Johan Dokken 2660 Dombås Furuhaugli turisthytte AS v/ Stein Pedersen Furuhaugli 2660 Dombås Trolltun gjestegård AS 2660 Dombås Dombås fjellskole og vandrehjem 2660 Dombås Pilgrimssenteret Dovrefjell 2661 Hjerkinn Bjorli Lesja næringslag v/ Frøydis Anseth 2667 Lesjaverk Dovre næringsforening Postboks 172 2659 Dombås iNARDO Postboks 161 2659 Dombås Nasjonalparkriket Reiseliv AS 2659 Dombås Villreinnemnda for Snøhetta og v/ Eli Grete Nisja, Oppdal kommune 7340 Oppdal Knutshø sekretær Villreinnemnda for Snøhetta og v/ Arnt Gulaker, leder Stenan 7340 Oppdal Knutshø Snøhetta villreinutvalg v/ Per Skotvedt, Boks 57 6601 Sunndalsøra sekretær Snøhetta villreinutvalg v/ Erland Løkken 2660 Dovre Lesja beitesamlag v/ Kari Selsjord 2665 Lesja Jora beitelag v/ Endre Amundgård 2665 Lesja Allmenningsstyret i Dovrefjell v/ Henry Baukhol Øverbygdsveien 2662 Lesja Ruste Grisungvatnet sameige v/ Hans Nørstebø 2665 Dombås Røde Kors hjelpekorps v/ Bjørn Håvard Kjørrhovda 13 2660 Dombås Midtskog Lesja Røde Kors hjelpekorps v/ Guro Storheil 2667 Lesjaverk Nordsletten Lesja
    [Show full text]
  • Fastlegetest Oppland
    Rang Rang Antall Snitt pr Generell Konkret Konkret Digitale landet fylket FASTLEGEKONTOR Kommune leger liste info info service tjenester SUM 29 1 Gran Legesenter Gran 4 1 150 96,0 60,0 100,0 45,0 67,1 39 2 Sentrumlegene Gjøvik As Gjøvik 3 1 167 96,0 48,0 88,0 65,0 65,9 54 3 Bryggeriet Legesenter Lillehammer 4 1 194 96,0 60,0 88,0 45,0 64,7 96 4 Gjøvik Legesenter As Gjøvik 6 1 318 76,0 50,0 94,0 55,0 62,9 109 5 Roa Legefellesskap Lunner 4 1 625 80,0 48,0 94,0 55,0 62,5 119 6 Sør-Fron Legesenter Sør-Fron 4 850 80,0 47,0 94,0 55,0 62,1 120 7 Skreia Legesenter Østre Toten 4 825 80,0 50,0 88,0 55,0 62,1 134 8 Hov Legesenter Søndre Land 6 933 76,0 47,0 94,0 55,0 61,7 159 9 Gausdal Legesenter Gausdal 6 842 76,0 50,0 100,0 45,0 61,1 199 10 Kolbu Legesenter Østre Toten 4 825 76,0 60,0 76,0 45,0 60,3 218 11 Biri Helsesenter Gjøvik 3 1 105 96,0 48,0 88,0 45,0 59,9 255 12 Lena Legesenter Østre Toten 4 1 050 76,0 51,0 88,0 45,0 59,1 292 13 Lillehammer-Legene Lillehammer 7 1 293 76,0 49,0 88,0 45,0 58,3 293 14 Bøverbru Legekontor Vestre Toten 3 1 030 80,0 37,5 94,0 55,0 58,3 306 15 Harestua Medisinske Senter Lunner 3 1 467 96,0 51,0 36,0 70,0 58,2 318 16 Brandbu Legegruppe Gran 5 1 084 76,0 48,0 88,0 45,0 57,9 383 17 Raufoss Kommunelegekontor Vestre Toten 4 988 80,0 50,0 76,0 45,0 56,7 412 18 Sentrum Legekontor Lillehammer Lillehammer 3 1 150 96,0 38,5 88,0 45,0 56,1 460 19 Nysethvegen Legekontor Da Vestre Toten 3 1 033 80,0 50,0 54,0 55,0 55,3 474 20 Lillehammer Legesenter Da Lillehammer 1 1 400 96,0 50,0 60,0 45,0 55,1 475 21 Vinstra Legekontor Nord-Fron
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Biologisk Mangfald I Norddal
    Kartlegging av biologisk mangfald i Norddal -biologiske undersøkingar i 1999 Flåna mellom Ospahjellen og Verpesdalen, på ca 500 m.o.h. Skogstjørn omkransa av grov fjellfureskog er ein sjeldsynt naturtype i kommunen og på indre Sunnmøre Dag Holtan Karl Johan Grimstad 1 Telefon og adresse til forfattarane: Dag Holtan Lerstadvegen 271 6014 Ålesund Telefon 70 15 58 13 E-post: [email protected] Karl Johan Grimstad 6062 Brandal Telefon 70 09 33 21 E-post: [email protected] Rapporten kan tingast frå: Norddal kommune Rådhuset 6210 Valldal Telefon 70 25 88 00 E-post: [email protected] Referanse: Dag Holtan og Karl Johan Grimstad: Kartlegging av biologisk mangfald i Norddal. Biologiske undersøkingar i Norddal i 1999. Norddal kommune, rapport. 95 s. Foto: Holtan/Grimstad 2 Føreord frå kommunen Etter initiativ frå sekretær for viltsaker, Inge Lilleås, og etter tilråding frå utval for kultur, næring og miljø, gjorde kommunestyret i sak 44/99 vedt ak om at det skulle set jast i gang registrering og kart legging av biologisk mangfald i Nordal. Kostnadsramma for kartlegging/skriving av rapport var kr 120 000. Fylkesmannen dekte kr 50 000, slik at kommunen sin del vart kr. 70 000. Karl Johan Grimstad og Dag Holt an vart engasjert til å gjere arbeidet . Vi er godt nøgde med måten dei har gjort arbeidet på, og nyttar høvet til å takke dei for innsatsen. Vi er glade for at kartlegging av biologisk mangfald i Norddal no er gjort og samla mellom to permar. Eg reknar med at det framover er aktuelt med supplering etter som det høver.
    [Show full text]
  • Oversikt Over Arkiv Ved Opplandsarkivet, Avd. Dombås
    Oversikt over arkiv ved Opplandsarkivet, avd. Dombås Arkivnr. Arkivnamn A-00001 Dovre Jeger og Fiskeforening A-00002 Dovre arbeiderparti A-00003 Dovre mållag A-00004 Dombås røde kors hjelpekorps A-00005 Enebo, Sigurd A-00006 Dovre historielag A-00007 Dovre Ungdomslag A-00008 Urå, Magne A-00009 Killi, Aksel A-00010 Wigenstad, Tor A-00011 Skeievold Ungdomslag A-00012 Dombås Ungdomslag A-00013 Dovre Strømlag A-00014 Dovre Samling A-00015 Høye, Åsmund A-00016 Det Norske Garantiselskap A-00017 Dovre Sau- og Geiteavlslag A-00018 Dovre I.L. A-00019 Dovre Skytterlag A-00020 Dombås Husmorlag A-00021 Dovre Hesteavlslag A-00022 Auktionen i Dovre Prestegaard A-00023 Skeievoll Sangkor A-00024 Dovre Vel A-00025 Lesjaverk Samvirkelag A-00026 Dombås Musikkforening A-00027 A/S Bjorli Landhandel A-00028 Lesjaverk ungdomslag A-00029 Dovre skolekorps A-00030 Dovre spelmannslag A-00031 Dovre friundervisning A-00032 Grimsdal statsalmenning A-00033 Berg, Per A-00034 Lesja senterparti A-00035 Utgaard (Augaard), Lesja, gnr.116, b.nr.1, Lesja. A-00036 Engelsgård, gnr.43, bnr.1, Dovre. A-00037 Bekken, gnr.14, bnr.4 og gnr.10, bnr.15, Dovre. A-00038 Lora redskapslag A-00039 Reinskytten A-00040 Lesja idrettslag A-00041 Lesja/Dovre nei til atomvåpen Oversikt over arkiv ved Opplandsarkivet, avd. Dombås A-00042 Skeievold sangkor A-00043 Landheim, Edvart (Excel-liste) A-00044 Dombås idrettslag (75-års jubileum) A-00045 Hage/Hageberget A-00046 A/S Mølmen Landhandleri/ H. M. Doseth, Lesjaverk A-00047 Bottem Nordigård, Lesja, gnr. 126, bnr.4, Lesja. A-00048 Andgard, Jon
    [Show full text]