DOCSLIB.ORG

Supplerande Kartlegging Av Naturtypar I Kulturlandskapet I Norddal Og Stranda I 2009-2010

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Supplerande Kartlegging Av Naturtypar I Kulturlandskapet I Norddal Og Stranda I 2009-2010 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Miljøvernavdelinga Supplerande kartlegging av naturtypar i kulturlandskapet i Norddal og Stranda i 2009-2010 Rapport 2011:01 FØREORD Naturbase er ein database som inneheld stadfesta informasjon om viktige lokalitetar for det biologiske mangfaldet i heile Noreg, og som vert administrert av Direktoratet for naturforvaltning. Arbeidet med å få oversikt over naturverdiar i fylket er omfattande, og datasetta har oftast behov for supplering. Arbeidet med supplering i Møre og Romsdal har pågått frå 2006. Målet er gradvis betre dekning i heile fylket. Underteikna har i 2009-10 utført supplerande naturtypekartlegging i Norddal og Stranda på Sunnmøre etter metoden i DN-handbok nr. 13. Oppdragsgjevar har vore Direktoratet for naturforvaltning, medan miljøvernavdelinga hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal har gjeve ut rapporten. Digitalisering er utført av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig utredning. Målet for prosjektet har vore å få supplert tidlegare kartlegging av kulturlandskapet, da særleg å få inn i Naturbase materialet frå Storfjordprosjektet i 2002-2004, der metoden frå DN-handbok nr. 13 ikkje vart nytta. Produkta av prosjektet er i tillegg til denne rapporten ein database som kan koplast mot kart. Dette vil bli offentleg tilgjengeleg i Naturbase på Internett (www.naturbase.no). Jordalsgrenda 10.01.2011 John Bjarne Jordal biolog 3 INNHALD FØREORD............................................................................................................................................3 INNHALD .............................................................................................................................................4 SAMANDRAG......................................................................................................................................5 INNLEIING ..........................................................................................................................................9 BAKGRUNN.......................................................................................................................................9 FORMÅL ..........................................................................................................................................10 METODAR OG MATERIALE ........................................................................................................11 GJENNOMGANG AV EKSISTERANDE DATA ................................................................................11 UTVAL AV LOKALITETAR FOR FELTARBEIDET .........................................................................11 INNSAMLING AV INFORMASJON..................................................................................................11 ARTSBESTEMMING OG DOKUMENTASJON.................................................................................11 RAPPORTERING..............................................................................................................................11 FUNN AV RAUDLISTEARTAR......................................................................................................13 KARPLANTER .................................................................................................................................13 SOPP.................................................................................................................................................13 FUNNOVERSIKT .............................................................................................................................13 LOKALITETS-SKILDRINGAR......................................................................................................19 NORDDAL .......................................................................................................................................19 STRANDA ........................................................................................................................................68 ANDRE LOKALITETAR.................................................................................................................127 UPRIORITERTE LOKALITETAR ...................................................................................................130 VURDERING AV KUNNSKAPSSTATUS OG ATTSTÅANDE ARBEID..........................................132 KJELDER.........................................................................................................................................134 BILETE.............................................................................................................................................136 KART ................................................................................................................................................177 VEDLEGG........................................................................................................................................186 PLANTELISTER .............................................................................................................................186 KRYPTOGAMLISTER....................................................................................................................199 4 SAMANDRAG Bakgrunn og formål Den generelle bakgrunnen for rapporten er ei nasjonal satsing for å styrka det lokale nivået i forvaltninga av det biologiske mangfaldet (naturtypekartlegging). Det er eit ønske at den norske naturforvaltninga må bli meir kunnskapsbasert, og at vedtaksgrunnlaget i kommunane må bli betre. Den spesielle bakgrunnen for rapporten er ei omfattande undersøking av kulturlandskapet i Storfjorden 2001-2002 (heretter kalla Storfjordprosjektet), der naturtypemetodikken ikkje vart nytta, og der ein no ønskjer å få mest muleg av relevante data inn i Naturbase. Metodikk I eit forprosjekt konkluderte underteikna med at det var svært få lokalitetar frå det opprinnelege Storfjordprosjektet som kunne avgrensast, skildrast og importerast i Naturbase utan supplerande feltarbeid. Som eit resultat av dette har oppdragsgjevar sett igang feltundersøkingar. Dette er hovudsaka med prosjektet. Arbeidsmetoden i felt går i hovudsak ut på å identifisera og skildra så grundig som råd område som er særleg verdifulle for det biologiske mangfaldet, fordi dei inneheld naturtypar og vegetasjon det er lite av eller som er i tilbakegang, fordi dei er levestader for særleg mange artar, eller for uvanlege eller kravfulle artar som har vanskeleg for å finna leveområde elles i landskapet. Metoden er vidare forklart i ei handbok i kartlegging av prioriterte naturtypar (Direktoratet for naturforvaltning 2007). Raudlisteartar Ei raudliste er ei liste over artar som i ulik grad er truga av menneskeleg verksemd. Det kan vera ulike fysiske inngrep i form av utbygging, det kan vera skogsdrift eller omleggingar i jordbruket, forureining, samling m.m. Forhold knytt til arealbruk er viktigast. Slike artar kallast raudlisteartar. Kva artar dette gjeld er lista opp i ein nasjonal rapport (Kålås et al. 2006), men denne har nyleg kome i ny utgåve etter at feltarbeidet vart avslutta (Kålås et al. 2010), derfor er begge raudlistene inkluderte i oversyn over funn av raudlisteartar. Resultata er oppsummerte i tabell 1. Tabell 1. Oversikt over talet på artar og funn av raudlisteartar etter raudlista 2006 og raudlista 2010. 2006 2010 Gruppe Tal Tal funn Tal Tal funn artar artar Lav 1 1 1 1 Karplante 4 130 3 105 r Sopp 13 46 16 51 Sum 18 177 19 157 Lokalitetar Det er utført registreringar i Norddal (61 lokalitetar) og Stranda (72 lokalitetar). Dessutan er nokre lokalitetar i Stordal vurderte på avstand men ikkje oppsøkt. I tabell 2 er det lista opp 133 undersøkte lokalitetar med verdisetting. Av desse er 111 nye i Naturbase. Av objekt registrert i Naturbase på Internett frå før er 21 supplert i felt, og nokre tidlegare lokalitetar er delt opp i fleire mindre. Tabell 2. Oversyn over lokalitetar registrerte i 2009-2010. Tabellen gjev ei oversikt over avgrensa og verdisette lokalitetar sorterte etter nummer. A=svært viktig, B=viktig, C=lokalt viktig. Nr. Kommune Lokalitet Naturtype Verdi 1 Norddal Indreidsdalen: Hesjedalen D04 naturbeitemark B 2 Norddal Indreidsdalen: Indresætra D04 naturbeitemark C 3 Norddal Indreidsdalen: Indresætra nordvest D04 naturbeitemark C 5 Nr. Kommune Lokalitet Naturtype Verdi 4 Norddal Indreidsdalen: Hellemyrane vest D04 naturbeitemark C 5 Norddal Indreidsdalen: Hegrehamrane nord D04 naturbeitemark B 6 Norddal Indreidsdalen: Ljåsteinberga D04 naturbeitemark B 7 Norddal Eidsdal: Ovanfor Solvang camping D05 hagemark C 8 Norddal Eidsdal: Veiberg D05 hagemark B 9 Norddal Eidsdal: Kilsti, Elveteigen D01 slåttemark A 10 Norddal Eidsdal: Kilsti, Elveteigen øvst D01 slåttemark B 11 Norddal Eidsdal: Fremste Kilsti, Bakkane D01 slåttemark B 12 Norddal Eidsdal: Fremste Kilsti, Bakkane nedst D01 slåttemark B 13 Norddal Eidsdal: Fremste Kilsti, Rabbane D01 slåttemark A 14 Norddal Eidsdal: ovanfor Fremste Kilsti D04 naturbeitemark B 15 Norddal Eidsdal: nedanfor Kilsti D05 hagemark A 16 Norddal Eidsdal: Ytste Kilsti, kraftlina D04 naturbeitemark B 17 Norddal Eidsdal: Kilsti ved br.nr. D01 slåttemark B 18 Norddal Eidsdal: ovanfor Ytste Kilsti D05 hagemark A 19 Norddal Eidsdal: Stølen søraust D01 slåttemark B 20 Norddal Eidsdal: Stølen sør D01 slåttemark B 21 Norddal Eidsdal: Nedanfor Storåsen D04 naturbeitemark B 22 Norddal Dyrdalen: Hatlestadsetra D04 naturbeitemark C 23 Norddal Dyrdalen: Rellingsetra D04 naturbeitemark A 24 Norddal Dalsbygda: Gullsmedgarden D01 slåttemark A 25 Norddal Norddalsfjorden: Vindsnes D04
Load more

Recommended publications
  • Regional Plan for Vassforvaltning for Møre Og Romsdal Vassregion» Samsvarer Med Desse Prinsippa
    [Skriv inn tekst] Regional plan for vassforvaltning i Vassregion Møre og Romsdal 2016±2021 20.10.2015 Innhald Forord ......................................................................................................................................... 4 Samandrag .................................................................................................................................. 6 1 Planbeskriving ..................................................................................................................... 8 1.1 Formålet med planen ................................................................................................... 8 1.2 Verknaden av planen ................................................................................................. 10 1.3 Hovudinnhald i planen ............................................................................................... 11 1.4 Forhold til konsekvensutgreiingsforskrifta ................................................................ 11 1.5 Handlingsprogram ..................................................................................................... 11 1.6 Forhold til rammer og retningslinjer som gjeld for området ..................................... 12 1.6.1 Nasjonale føringar .............................................................................................. 12 1.6.2 Om statlege planretningslinjer ........................................................................... 13 1.6.3 Forhold til fornybardirektivet (2009/28/EF) .....................................................
    [Show full text]
  • Lepsøya I Haram Myklebusthornet I Ålesund Dyrkorn Og Viset I Stordal
    NATURLOS er eit prosjekt i regi av Friluftsrådet der vi bidreg til å marknadsføre natur- og kulturvandrin- gar i Friluftsrådet sine medlemskommunar. Arrangørane av desse turane og arrangementa er i hovud- sak lokale lag og organisasjonar. 20162012 Det vert to aviser i år óg. Neste avis kjem i månadsskiftet juli-august. Meld gjerne inn aktuelle turar og arrangement til [email protected]. Sjekk og gjerne Facebook-sida vår der vi legg ut diverse infor- masjon om turane og eventuelt turar vi ikkje får med i avisene. HovsnakkenKongsvollen ii HareidStordal Rekdalsetra i Vestnes Den Gyldne Spaserstokk i ØrskogLepsøya i Haram LettTuren tur går til frå det Stordal høgste sentrum fjellet i Hareid, Kongsvollen«Gåtur 683for alle – Bli med på tur i triveleg lag.» Bli med Den Gyldne spaserstokk er eit sosialtØyamarsj aktivitetstiltak på Lepsøya. for Turen moh.og opp Turavgift til Hovsnakken 30 kr/person, på born under 15Vestnes år gratis. Frivilligsentral på tur til Rekdalsetra ved Rekdal. eldre. Møt opp på Ørskog Frivilligsentralgår på kulturstien. og bli med Registrering ut snaue 600 moh. Bratt tur. på tur. Deltakarane vert delt opp påi grupper Bryggja ettermellom behov. klokka Oppmøte: Sjøbua på Helland kl.16.45 og Joker i Kaffi på Frivilligsentralen etterpå. 14.00 og 15.00. 20 kr for Oppmøte: Stordal skule Tomrefjord kl. 17.00. Samkøyring, dei som sit på betalar vaksne, born gratis. kl.18.00Oppmøte:Sulesund fergekai klokka 09.15 kr 30 til sjåføren. Arrangør: Stordal Sula TurlagTurlag Arrangør: Vestnes Frivilligsentral Lengde på turen: 1-2 timar Arrangør: Lepsøy IL - Tysdag 22. mai Tysdag Onsdag 11. mai Torsdag 12.
    [Show full text]
  • WEST NORWEGIAN FJORDS UNESCO World Heritage
    GEOLOGICAL GUIDES 3 - 2014 RESEARCH WEST NORWEGIAN FJORDS UNESCO World Heritage. Guide to geological excursion from Nærøyfjord to Geirangerfjord By: Inge Aarseth, Atle Nesje and Ola Fredin 2 ‐ West Norwegian Fjords GEOLOGIAL SOCIETY OF NORWAY—GEOLOGICAL GUIDE S 2014‐3 © Geological Society of Norway (NGF) , 2014 ISBN: 978‐82‐92‐39491‐5 NGF Geological guides Editorial committee: Tom Heldal, NGU Ole Lutro, NGU Hans Arne Nakrem, NHM Atle Nesje, UiB Editor: Ann Mari Husås, NGF Front cover illustrations: Atle Nesje View of the outer part of the Nærøyfjord from Bakkanosi mountain (1398m asl.) just above the village Bakka. The picture shows the contrast between the preglacial mountain plateau and the deep intersected fjord. Levels geological guides: The geological guides from NGF, is divided in three leves. Level 1—Schools and the public Level 2—Students Level 3—Research and professional geologists This is a level 3 guide. Published by: Norsk Geologisk Forening c/o Norges Geologiske Undersøkelse N‐7491 Trondheim, Norway E‐mail: [email protected] www.geologi.no GEOLOGICALSOCIETY OF NORWAY —GEOLOGICAL GUIDES 2014‐3 West Norwegian Fjords‐ 3 WEST NORWEGIAN FJORDS: UNESCO World Heritage GUIDE TO GEOLOGICAL EXCURSION FROM NÆRØYFJORD TO GEIRANGERFJORD By Inge Aarseth, University of Bergen Atle Nesje, University of Bergen and Bjerkenes Research Centre, Bergen Ola Fredin, Geological Survey of Norway, Trondheim Abstract Acknowledgements Brian Robins has corrected parts of the text and Eva In addition to magnificent scenery, fjords may display a Bjørseth has assisted in making the final version of the wide variety of geological subjects such as bedrock geol‐ figures . We also thank several colleagues for inputs from ogy, geomorphology, glacial geology, glaciology and sedi‐ their special fields: Haakon Fossen, Jan Mangerud, Eiliv mentology.
    [Show full text]
  • REINHEIMEN 2° Reinheimen Nasjonalpark
    RE INH E IM E N REINHEIMEN 2° Reinheimen nasjonalpark Vårmarihand ved Nigardsbreen Trollveggen i formiddagssol. Elva Rauma 3° Reinheimen nasjonalpark Villmark med veidemannsspor Reinheimen nasjonalpark ligg i det nest største inngrepsfrie området i Sør-Noreg, og villmark pregar dette særs varierte fjellområdet. Dei høgste fjella i nasjonalparken reiser seg over 2000 m.o.h, medan det lågaste punktet ligg under Trollveggen ca. 130 m.o.h. Her finn vi mykje av det opphavlege fjelløkosystemet med villrein, jerv, kongeørn, jakt- falk og ryper. Reinheimen er rik på kulturminne etter den gamle villreinfangsten. Her er fangstgroper, massefangstanlegg, bogestelle og restar av gamle buplassar til fangstfolka. 4° Reinheimen nasjonalpark Mot toppen av Digervarden NATUROPPLEVINGAR Reinheimen kan by på allsidige og rike turopplevingar. Det meste av området er eit villmarksområde som i liten grad er tilrettelagt for friluftsliv, men i Tafjordfjella og vestlege delar av Skjåk finst merka stiar og turisthytter i og inntil nasjonalparken. Det finst og ein del hytter til utleige. Av omsyn til den sårbare villreinstammen har det ikkje vore ønskje om å marknadsføre eller kanali- sere større ferdsel inn i området. Skal du ferdast i desse områda, må du basere deg på å bere telt og anna utstyr i ryggsekken. Kjølenfjella 5° Reinheimen nasjonalpark Rypejakt Tradisjonelt har bygdefolket brukt Garnet vert sett ut området til beite- og seterdrift, fiske, reins- og småviltjakt. Det vert sett ut aure i mange av fjellvatna. Som besøkande i området kan du få kjøpt fiskekort. Garnfiske er oftast reservert dei innanbygdsbuande. Spør om gode tips! Du treng kort for å jakte både småvilt og rein.
    [Show full text]
  • Lasting Legacies
    Tre Lag Stevne Clarion Hotel South Saint Paul, MN August 3-6, 2016 .#56+0).')#%+'5 6*'(7674'1(1742#56 Spotlights on Norwegian-Americans who have contributed to architecture, engineering, institutions, art, science or education in the Americas A gathering of descendants and friends of the Trøndelag, Gudbrandsdal and northern Hedmark regions of Norway Program Schedule Velkommen til Stevne 2016! Welcome to the Tre Lag Stevne in South Saint Paul, Minnesota. We were last in the Twin Cities area in 2009 in this same location. In a metropolitan area of this size it is not as easy to see the results of the Norwegian immigration as in smaller towns and rural communities. But the evidence is there if you look for it. This year’s speakers will tell the story of the Norwegians who contributed to the richness of American culture through literature, art, architecture, politics, medicine and science. You may recognize a few of their names, but many are unsung heroes who quietly added strands to the fabric of America and the world. We hope to astonish you with the diversity of their talents. Our tour will take us to the first Norwegian church in America, which was moved from Muskego, Wisconsin to the grounds of Luther Seminary,. We’ll stop at Mindekirken, established in 1922 with the mission of retaining Norwegian heritage. It continues that mission today. We will also visit Norway House, the newest organization to promote Norwegian connectedness. Enjoy the program, make new friends, reconnect with old friends, and continue to learn about our shared heritage.
    [Show full text]
  • Norway's 2018 Population Projections
    Rapporter Reports 2018/22 • Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Reports 2018/22 Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger In the series Reports, analyses and annotated statistical results are published from various surveys. Surveys include sample surveys, censuses and register-based surveys. © Statistics Norway When using material from this publication, Statistics Norway shall be quoted as the source. Published 26 June 2018 Print: Statistics Norway ISBN 978-82-537-9768-7 (printed) ISBN 978-82-537-9769-4 (electronic) ISSN 0806-2056 Symbols in tables Symbol Category not applicable . Data not available .. Data not yet available … Not for publication : Nil - Less than 0.5 of unit employed 0 Less than 0.05 of unit employed 0.0 Provisional or preliminary figure * Break in the homogeneity of a vertical series — Break in the homogeneity of a horizontal series | Decimal punctuation mark . Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Preface This report presents the main results from the 2018 population projections and provides an overview of the underlying assumptions. It also describes how Statistics Norway produces the Norwegian population projections, using the BEFINN and BEFREG models. The population projections are usually published biennially. More information about the population projections is available at https://www.ssb.no/en/befolkning/statistikker/folkfram. Statistics Norway, June 18, 2018 Brita Bye Statistics Norway 3 Norway’s 2018 population projections Reports 2018/22 4 Statistics Norway Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Abstract Lower population growth, pronounced aging in rural areas and a growing number of immigrants characterize the main results from the 2018 population projections.
    [Show full text]
  • Kyrkjeblad 1
    16 HVAD SOLSKIN ER FOR ... KYRKJEBLAD 1. Hvad solskin er for det sorte muld, er sand oplysning for muldets frænde. Langt mere værd end det røde guld det er sin Gud og sig selv at kende. for NORDDAL Trods mørkets harme, i strålearme af lys og varme Nr 2.2016 47 årgang er lykken klar! 2 Som solen skinner i forårstid, 3. Som urter blomstre og kornet gror og som den varmer i sommerdage, i varme dage og lyse nætter, al sand oplysning er mild og blid, så livs-oplysning i høje Nord så den vort hjerte må vel behage. vor ungdom blomster og frugt forjætter. Trods mørkets harme, Trods mørkets harme, i strålearme i strålearme af lys og varme af lys og varme er hjertensfryd! er frugtbarhed! 4. Som fuglesangen i grønne lund, der liflig klinger i vår og sommer, 5. Vorherre vidner, at lys er godt, vort modersmål i vor ungdoms mund som sandhed elskes, så lyset yndes, skal liflig klinge, når lyset kommer. og med Vorherre, som ler ad spot, Trods mørkets harme, skal værket lykkes, som her begyndes. i strålearme Trods mørkets harme, af lys og varme i strålearme er røsten klar! af lys og varme vor skole stå! Det er den danske presten Grundtvig som har skrive denne songen. Grundtvig var m.a. forfattar, historikar og filosof. Ut frå tanken «menneske først—så kristen» skapte han folkehøyskolen. Den første skulen vart etablert i 1844, og Sagatun folkehøyskole starta i 1864, som den første i Noreg. Grundtvig omtalast ofte som folkehøyskolen sin far, og denne songen som folkehøyskolesangen.
    [Show full text]
  • Norddal Kommune Teknisk Næring Og Miljø
    Norddal kommune Teknisk næring og miljø Roviltnemnda i Region 6 v/Fylkesmannen i Nord Trøndelag 7734 STEINKJER Vår ref. Dykkar ref. Dato: 17/49/FA - K47/TORK/97515319 22.09.2017 Høyring - revidert forvaltningsplan for rovvilt i region 6 Midt - Norge Roviltutvalet i Norddal kommune hadde møte 19.09.2017 – sak 5/17 og vil kome med fylgjande uttale: Norddal kommune har store utfordringar når det gjeld jerv. Dei andre rovdyra som gaupe og kongeørn gjer relativt liten skade. Andre rovdyr har vi ikkje slik at denne uttalen gjeld jerv. Vi har i mange år hatt utfordringar med jerv i nordre delen av kommunen og på grensa mot Rauma. I 2017 har jerveutfordringane vore sør i kommunen mot Stranda kommune og Geirangerområdet. Områda Gråsteindalen mot Oaldsbygda og Kilsti har vore sterkt utsett med funn av mange daude og skadde sauer i sommar og haust. Det vart gjort hiuttak i vår, men framleis har det vore 1- 2 jervar som har herja i området. I Norddal kommune vart det sett i gang tidleg sanking i øvre delen av Eidsdal frå og med 1. september. Nokre bruk sanka også tidlegare. Tidleg sanking er uhelding med omsyn til beitereservene nede i bygda og tæring på 2. slåtten, men ein hadde ikkje noko val på grunn av jerven. Går ein inn i rovdyrbasen, ser ein at i dei siste 10 åra har det vore erstatta 432 lam og 38 sauer på grunn av jerv i Norddal kommune. Totalt sauetap er dobbelt så stort som dette. Jerven altså er ein stor bidragyter til lidingar for sau og tap i utmarka.
    [Show full text]
  • VIF 8 Lay Eng.Indd
    Indre Sunnmøre Indre Sunnmøre forbindes ofte med Sunnmørs- alpene, som er noe av det mest alpine landskapet vi har i landet. Mange steder reiser spisse tinder seg fra fjorden og opp mot 1500 - 1700 m. Områdene rundt Bjørkedalsvatnet i Volda kommune har lange tradisjoner for båtbygging. Her er en rekke båttyper bygget gjennom århundrene. Særlig kjent er kopiene av vikingskipene Osebergskipet og Gokstadskipet, samt “Saga Siglar”, som eventyreren Ragnar Thorseth brukte under sin ferd verden rundt 1984-1986. På bildet vikingskip som bl.a. brukes til turer på vannet. Inner Sunnmøre is often associated with the Sunnmøre Alps, which is one of the most alpine landscape we have in the country. In many places, sharp peaks rise from the fjord and up to 1500 - 1700 m. boats have been built here. Particularly well known are the copies of the Viking ships The areas around the Bjørkedalsvatnet lake in Oseberg-skipet and Gokstadskipet, as well as “Saga Siglar”, which the adventurer Ragnar Volda municipality have a long tradition of Thorseth used during his journey around the world from 1984 to 1986. The picture shows shipbuilding. Throughout centuries many types Viking ships, which,among others, is in use for trips on the lake. Det er særlig fjellene rundt Hjørundfjorden som skaper det dramatiske og alpine landskapet på Sunnmøre. Fjorden er 33 km. lang og strekker seg helt inn til bygden Bjørke, hvor noen av de eldste middelalder-husene fra Møre og Romsdal ligger, bl.a. en rekke av gamle nøst. I Bjørke hindret bygdefolket Telenor i å fjerne en av de gamle røde telefonkioskene - Riksantikvaren har nå fredet denne.
    [Show full text]
  • Konsesjonssøknad
    Konsesj onssøknad For 22kV landstrøm til 4 oppdrettsanlegg Innhold 1. Sammendrag..................................................................................................4 2. Kort beskrivelse av søker..................................................................................5 3. Hva søkes det konsesjon for ..............................................................................5 4. Lovverk som er vurdert....................................................................................5 5. Allerede innhentede tillatelser ..........................................................................6 6. Urdaneset .....................................................................................................7 6.1. Overordnet beskrivelse av tiltaket ................................................................7 6.2. Teknisk beskrivelse av tiltaket .....................................................................7 6.3. Grensesnitt mot områdekonsesjonær og bakgrunn for valg................................... 7 6.4. Alternat ive løsninger for valg av grensesnit t .................................................... 8 6.5. Kapasit et i overliggende net t ...................................................................... 8 6.6. Forlegging av kabel ..................................................................................8 6.7. Henvisning t il andre konsesj oner som berøres av t ilt aket (NVEs referansesystem).....................................................................................8 6.8. Begrunnelse
    [Show full text]
  • Norddal 2011
    Forord På oppdrag frå fylkesmannen i Møre og Romsdal, har biolog Dag Holtan utført supplerande kartlegging av naturtypar i Norddal kommune. Oppdraget har omfatta kartlegging, verdisetting og avgrensing av naturtypar med artsinformasjon (unntatt vilt), ved både eigne feltundersøkingar og innsamling og systematisering av eksisterande informasjon, og er ei vidareføring av det tilsvarande arbeidet i 1999. Sidan John Bjarne Jordal hadde eige prosjekt med kartlegging av kulturlandskapet i Storfjorden i 2009 og 2010, har det meste av feltarbeidet gått med til nykartlegging i skog og kvalitetssikring av svært viktige område. Bakgrunnen for kartlegginga av naturtypar er mellom anna den politiske målsetjinga, uttrykt i Stortingsmelding 58 (1996-97), om at alle kommunar i landet skal kartlegge og ha oversikt over viktige område for biologisk mangfald på sitt areal. Noreg har òg, saman med fleire andre land, slutta seg til ei internasjonal målsetjing om å stanse tap av biologisk mangfald innan 2010, det såkalla 2010- målet (”Countdown 2010”, no justert til 2020). For å kunne ta vare på biologiske verdiar må ein vite kva verdiar ein har og kor desse finst. Den føreliggjande oversikta over verdifulle naturtypar i Norddal er nok eit viktig steg på vegen i å få betre kunnskap om dei biologiske naturverdiane i kommunen. Underteikna takkar for eit godt samarbeid med Kjell Lyse ved fylkesmannen si miljøvernavdeling. Feltarbeidet er utført av Dag Holtan i perioden mai til oktober 2010. Perry Larsen (Skodje) har delteke i mykje av feltarbeidet, både i 2010 og tidlegare. Resultata frå talrike feltturar på fritida i perioden 2001 – 2009 er no inkludert i omtalen av dei respektive lokalitetane.
    [Show full text]
  • Stadkvalitetar Som Har Betydning for Innflyttarar Til Norddal Kommune
    Stadkvalitetar som har betydning for innflyttarar til Norddal kommune SPL -6900 Terese S. Jemtegård Moen Masteroppgåve Erfaringsbasert masterprogram i Stedsutvikling Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging Universitetet i Tromsø Hausten 2012 Side 2 Forord Tre år med studiar er no ved vegs ende. Eg er stolt av meg sjølv for å ha klart å kome i mål med dette ved sidan av 100% jobb og ungar som skal følgjast opp. Heldigvis har eg hatt god støtte i mannen min Richard som har tatt ekstra ansvar i heimen og som har motivert meg undervegs, utan deg hadde dette rett og slett ikkje gått. Studiet har vore svært relevant inn i mot arbeidet mitt som dagleg leiar i Fjordhagen næringshage. Eg har fått brukt alle faga inn i mot mine daglege arbeidsoppgåver med næringsutvikling; både samfunnsvitskap, metode, kommunikativ planlegging og GIS. Dette har medført at studiet har letta arbeidssituasjonen min samstundes som eg får eit betre teoretisk grunnlag for å utføre arbeidet. Masteroppgåva er også basert på ei problemstilling som spring ut av eit prosjekt som næringshagen har jobba med for Norddal kommune og eg håpar oppgåva kan nyttast som grunnlag for korleis ein bør satse vidare. Eg rettar ein stor takk til vegleiar Nils Aarsæther som har losa meg gjennom masteroppgåve- skrivinga. Du har vore til stor hjelp med tydelege og forståelege innspel og god dialog undervegs. Ekstra heldig har eg vore som ved fleire høve har fått besøk av deg i Valldal i samband med at du har hytte her i dalen. Takk også til arbeidsgjevar Fjordhagen AS som har lagt godt til rette for at eg har kunne gjennomført studiet.
    [Show full text]