Kulturminneplan for Norddal Kommune
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Lepsøya I Haram Myklebusthornet I Ålesund Dyrkorn Og Viset I Stordal
NATURLOS er eit prosjekt i regi av Friluftsrådet der vi bidreg til å marknadsføre natur- og kulturvandrin- gar i Friluftsrådet sine medlemskommunar. Arrangørane av desse turane og arrangementa er i hovud- sak lokale lag og organisasjonar. 20162012 Det vert to aviser i år óg. Neste avis kjem i månadsskiftet juli-august. Meld gjerne inn aktuelle turar og arrangement til [email protected]. Sjekk og gjerne Facebook-sida vår der vi legg ut diverse infor- masjon om turane og eventuelt turar vi ikkje får med i avisene. HovsnakkenKongsvollen ii HareidStordal Rekdalsetra i Vestnes Den Gyldne Spaserstokk i ØrskogLepsøya i Haram LettTuren tur går til frå det Stordal høgste sentrum fjellet i Hareid, Kongsvollen«Gåtur 683for alle – Bli med på tur i triveleg lag.» Bli med Den Gyldne spaserstokk er eit sosialtØyamarsj aktivitetstiltak på Lepsøya. for Turen moh.og opp Turavgift til Hovsnakken 30 kr/person, på born under 15Vestnes år gratis. Frivilligsentral på tur til Rekdalsetra ved Rekdal. eldre. Møt opp på Ørskog Frivilligsentralgår på kulturstien. og bli med Registrering ut snaue 600 moh. Bratt tur. på tur. Deltakarane vert delt opp påi grupper Bryggja ettermellom behov. klokka Oppmøte: Sjøbua på Helland kl.16.45 og Joker i Kaffi på Frivilligsentralen etterpå. 14.00 og 15.00. 20 kr for Oppmøte: Stordal skule Tomrefjord kl. 17.00. Samkøyring, dei som sit på betalar vaksne, born gratis. kl.18.00Oppmøte:Sulesund fergekai klokka 09.15 kr 30 til sjåføren. Arrangør: Stordal Sula TurlagTurlag Arrangør: Vestnes Frivilligsentral Lengde på turen: 1-2 timar Arrangør: Lepsøy IL - Tysdag 22. mai Tysdag Onsdag 11. mai Torsdag 12. -
Lasting Legacies
Tre Lag Stevne Clarion Hotel South Saint Paul, MN August 3-6, 2016 .#56+0).')#%+'5 6*'(7674'1(1742#56 Spotlights on Norwegian-Americans who have contributed to architecture, engineering, institutions, art, science or education in the Americas A gathering of descendants and friends of the Trøndelag, Gudbrandsdal and northern Hedmark regions of Norway Program Schedule Velkommen til Stevne 2016! Welcome to the Tre Lag Stevne in South Saint Paul, Minnesota. We were last in the Twin Cities area in 2009 in this same location. In a metropolitan area of this size it is not as easy to see the results of the Norwegian immigration as in smaller towns and rural communities. But the evidence is there if you look for it. This year’s speakers will tell the story of the Norwegians who contributed to the richness of American culture through literature, art, architecture, politics, medicine and science. You may recognize a few of their names, but many are unsung heroes who quietly added strands to the fabric of America and the world. We hope to astonish you with the diversity of their talents. Our tour will take us to the first Norwegian church in America, which was moved from Muskego, Wisconsin to the grounds of Luther Seminary,. We’ll stop at Mindekirken, established in 1922 with the mission of retaining Norwegian heritage. It continues that mission today. We will also visit Norway House, the newest organization to promote Norwegian connectedness. Enjoy the program, make new friends, reconnect with old friends, and continue to learn about our shared heritage. -
Norway's 2018 Population Projections
Rapporter Reports 2018/22 • Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Reports 2018/22 Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger In the series Reports, analyses and annotated statistical results are published from various surveys. Surveys include sample surveys, censuses and register-based surveys. © Statistics Norway When using material from this publication, Statistics Norway shall be quoted as the source. Published 26 June 2018 Print: Statistics Norway ISBN 978-82-537-9768-7 (printed) ISBN 978-82-537-9769-4 (electronic) ISSN 0806-2056 Symbols in tables Symbol Category not applicable . Data not available .. Data not yet available … Not for publication : Nil - Less than 0.5 of unit employed 0 Less than 0.05 of unit employed 0.0 Provisional or preliminary figure * Break in the homogeneity of a vertical series — Break in the homogeneity of a horizontal series | Decimal punctuation mark . Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Preface This report presents the main results from the 2018 population projections and provides an overview of the underlying assumptions. It also describes how Statistics Norway produces the Norwegian population projections, using the BEFINN and BEFREG models. The population projections are usually published biennially. More information about the population projections is available at https://www.ssb.no/en/befolkning/statistikker/folkfram. Statistics Norway, June 18, 2018 Brita Bye Statistics Norway 3 Norway’s 2018 population projections Reports 2018/22 4 Statistics Norway Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Abstract Lower population growth, pronounced aging in rural areas and a growing number of immigrants characterize the main results from the 2018 population projections. -
Norddal Kommune Teknisk Næring Og Miljø
Norddal kommune Teknisk næring og miljø Roviltnemnda i Region 6 v/Fylkesmannen i Nord Trøndelag 7734 STEINKJER Vår ref. Dykkar ref. Dato: 17/49/FA - K47/TORK/97515319 22.09.2017 Høyring - revidert forvaltningsplan for rovvilt i region 6 Midt - Norge Roviltutvalet i Norddal kommune hadde møte 19.09.2017 – sak 5/17 og vil kome med fylgjande uttale: Norddal kommune har store utfordringar når det gjeld jerv. Dei andre rovdyra som gaupe og kongeørn gjer relativt liten skade. Andre rovdyr har vi ikkje slik at denne uttalen gjeld jerv. Vi har i mange år hatt utfordringar med jerv i nordre delen av kommunen og på grensa mot Rauma. I 2017 har jerveutfordringane vore sør i kommunen mot Stranda kommune og Geirangerområdet. Områda Gråsteindalen mot Oaldsbygda og Kilsti har vore sterkt utsett med funn av mange daude og skadde sauer i sommar og haust. Det vart gjort hiuttak i vår, men framleis har det vore 1- 2 jervar som har herja i området. I Norddal kommune vart det sett i gang tidleg sanking i øvre delen av Eidsdal frå og med 1. september. Nokre bruk sanka også tidlegare. Tidleg sanking er uhelding med omsyn til beitereservene nede i bygda og tæring på 2. slåtten, men ein hadde ikkje noko val på grunn av jerven. Går ein inn i rovdyrbasen, ser ein at i dei siste 10 åra har det vore erstatta 432 lam og 38 sauer på grunn av jerv i Norddal kommune. Totalt sauetap er dobbelt så stort som dette. Jerven altså er ein stor bidragyter til lidingar for sau og tap i utmarka. -
Norddal Kommune Tilleggsutgreiing Flodbølgjeutsette Område
Nordplan side 2 Norddal kommune Tilleggsutgreiing flodbølgjeutsette område Innhald: side 1 Innleiing____________________________________________________________ 3 1.1 Bakgrunn ___________________________________________________________ 3 1.1.1 Skredfare ___________________________________________________________ 3 1.1.2 Byggeforbod_________________________________________________________ 3 1.1.3 Ny teknisk forskrift, TEK § 7-32___________________________________________ 4 1.1.4 Arealplanprosessen ___________________________________________________ 4 2 Planprosess _________________________________________________________ 5 2.1 Saksgang og medverknad_______________________________________________ 5 2.1.1 Framdriftsplan _______________________________________________________ 5 2.2 Vedtatt utgreiingsprogram _____________________________________________ 5 2.3 Plangrense __________________________________________________________ 6 2.4 Arealbruk og formål ___________________________________________________ 6 2.5 Ny flodbølgjeanalyse, endra oppskyljingshøgder _____________________________ 7 3 Konsekvensvurdering i forhold til TEK §7-32 ________________________________ 8 3.1 Beredskap og varsling § 7-32 nr 2 b (persontryggleik)_________________________ 8 3.1.1 Overvaking og varslingssystem __________________________________________ 8 3.1.2 Beredskap og evakuering _______________________________________________ 9 3.2 Konsekvensvurdering av utbyggingsareal, TEK § 7-32nr 2 c _____________________ 9 3.2.1 Generelt ____________________________________________________________ -
Norddal 2011
Forord På oppdrag frå fylkesmannen i Møre og Romsdal, har biolog Dag Holtan utført supplerande kartlegging av naturtypar i Norddal kommune. Oppdraget har omfatta kartlegging, verdisetting og avgrensing av naturtypar med artsinformasjon (unntatt vilt), ved både eigne feltundersøkingar og innsamling og systematisering av eksisterande informasjon, og er ei vidareføring av det tilsvarande arbeidet i 1999. Sidan John Bjarne Jordal hadde eige prosjekt med kartlegging av kulturlandskapet i Storfjorden i 2009 og 2010, har det meste av feltarbeidet gått med til nykartlegging i skog og kvalitetssikring av svært viktige område. Bakgrunnen for kartlegginga av naturtypar er mellom anna den politiske målsetjinga, uttrykt i Stortingsmelding 58 (1996-97), om at alle kommunar i landet skal kartlegge og ha oversikt over viktige område for biologisk mangfald på sitt areal. Noreg har òg, saman med fleire andre land, slutta seg til ei internasjonal målsetjing om å stanse tap av biologisk mangfald innan 2010, det såkalla 2010- målet (”Countdown 2010”, no justert til 2020). For å kunne ta vare på biologiske verdiar må ein vite kva verdiar ein har og kor desse finst. Den føreliggjande oversikta over verdifulle naturtypar i Norddal er nok eit viktig steg på vegen i å få betre kunnskap om dei biologiske naturverdiane i kommunen. Underteikna takkar for eit godt samarbeid med Kjell Lyse ved fylkesmannen si miljøvernavdeling. Feltarbeidet er utført av Dag Holtan i perioden mai til oktober 2010. Perry Larsen (Skodje) har delteke i mykje av feltarbeidet, både i 2010 og tidlegare. Resultata frå talrike feltturar på fritida i perioden 2001 – 2009 er no inkludert i omtalen av dei respektive lokalitetane. -
Norddal Kommune Journalpostid: 16/4795 Saksbehandlar: Tor Helge Stavdal Dato: 07.06.2016
Arkiv: FE - 026 Norddal kommune JournalpostID: 16/4795 Saksbehandlar: Tor Helge Stavdal Dato: 07.06.2016 Saksframlegg Kommunereform - endeleg vedtak Saksnr. utval Utval Møtedato 054/16 Formannskapet 13.06.2016 049/16 Kommunestyret 23.06.2016 Utsendte saksdokument: Dok.dato Tittel Dok.ID 18.03.2016 Kommunereform - ståstad og vidare prosess 125415 05.02.2016 Kommunereform - retningsval for Norddal kommune 123032 Rådmannen si innstilling: Norddal kommune held fram som sjølvstendig kommune med same kommunegrenser som i dag. Kommunestyret 23.06.2016 Per Magnus Berdal, Sp, kom med framlegg om eit pkt. 2: Etter ein grundig prosess og etter ei rådgivande folkerøysting, står dette igjen som det einaste alternativet. For alle andre alternativ som har vore vurderte, veg ulempene tyngre enn fordelane målt oppimot intensjonane med kommunereforma, jfr. k.sak 3/16 og k.sak 11/16 . Det finst difor p.t. ikkje saklege argument for å lansere andre strukturmodellar for Norddal. Det vart først røysta over innstillinga: Samrøystes i samsvar med innstillinga. Det vart røysta over pkt. 2: Samrøystes i samsvar med framlegget. KS-049/16 Vedtak: 1. Norddal kommune held fram som sjølvstendig kommune med same kommunegrenser som i dag. 2. Etter ein grundig prosess og etter ei rådgivande folkerøysting, står dette igjen som det einaste alternativet. For alle andre alternativ som har vore vurderte, veg ulempene tyngre enn fordelane målt oppimot intensjonane med kommunereforma, jfr. k.sak 3/16 og k.sak 11/16 . Det finst difor p.t. ikkje saklege argument for å lansere andre strukturmodellar for Norddal. Formannskapet 13.06.2016 Samrøystes i samsvar med innstillinga. -
Stadkvalitetar Som Har Betydning for Innflyttarar Til Norddal Kommune
Stadkvalitetar som har betydning for innflyttarar til Norddal kommune SPL -6900 Terese S. Jemtegård Moen Masteroppgåve Erfaringsbasert masterprogram i Stedsutvikling Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging Universitetet i Tromsø Hausten 2012 Side 2 Forord Tre år med studiar er no ved vegs ende. Eg er stolt av meg sjølv for å ha klart å kome i mål med dette ved sidan av 100% jobb og ungar som skal følgjast opp. Heldigvis har eg hatt god støtte i mannen min Richard som har tatt ekstra ansvar i heimen og som har motivert meg undervegs, utan deg hadde dette rett og slett ikkje gått. Studiet har vore svært relevant inn i mot arbeidet mitt som dagleg leiar i Fjordhagen næringshage. Eg har fått brukt alle faga inn i mot mine daglege arbeidsoppgåver med næringsutvikling; både samfunnsvitskap, metode, kommunikativ planlegging og GIS. Dette har medført at studiet har letta arbeidssituasjonen min samstundes som eg får eit betre teoretisk grunnlag for å utføre arbeidet. Masteroppgåva er også basert på ei problemstilling som spring ut av eit prosjekt som næringshagen har jobba med for Norddal kommune og eg håpar oppgåva kan nyttast som grunnlag for korleis ein bør satse vidare. Eg rettar ein stor takk til vegleiar Nils Aarsæther som har losa meg gjennom masteroppgåve- skrivinga. Du har vore til stor hjelp med tydelege og forståelege innspel og god dialog undervegs. Ekstra heldig har eg vore som ved fleire høve har fått besøk av deg i Valldal i samband med at du har hytte her i dalen. Takk også til arbeidsgjevar Fjordhagen AS som har lagt godt til rette for at eg har kunne gjennomført studiet. -
Regulering Av Prostigrenser for Molde Domprosti, Indre Romsdal Prosti Og
DEN NORSKE KIRKE Møre bispedømeråd Vår ref: 19/01520-2 Dato: 01.04.2019 Høringsnotat - Regulering av prostigrenser for Molde Domprosti og Indre Romsdal prosti og evt Austre Sunnmøre prosti 1. Bakgrunn for saken På bakgrunn av kommune- og regionreformen som regjering har iverksatt, har Stortinget gjort formelle vedtak om endringer i kommunestrukturen i Møre og Romsdal. Endringene i kommunegrensene får konsekvenser fra 1/1 2020. Kommunene dette gjelder er: • Molde, Nesset og Midsund - slås sammen til nye Molde kommune • Ålesund, Haram, Sandøy, Ørskog, Skodje - slås sammen til nye Ålesund kommune • Stordal og Norddal - slås sammen til nye Fjord kommune • Fræna og Eide - slås sammen til nye Hustadvika kommune • Volda og deler av Hornindal slås sammen og blir del av Møre og Romsdal • Halsa slås sammen med Hemne og deler av Snillfjord og går til Trøndelag I tillegg har fylkestinga i Trøndelag og Møre og Romsdal gjort vedtak om å overføre Rindal til Trøndelag med virkning fra 1/1-19. Departementet har gjort vedtak om endring av bispedømmegrenser mellom Møre og Nidaros for Halsa og Rindal blir endret med virkning fra 1/-20 og mellom Møre og Bjørgvin for Hornindal fra 1/1-20. Utover dette er det behandlet en rekke søknader om grensereguleringer mellom kommuner. I tillegg er det fortsatt diskusjoner i enkelte kommuner om mulig sammenslåing. Kommunestrukturen har direkte innvirkning på den kirkelige inndeling ved at det i hver kommune skal være et kirkelig fellesråd, jfr Kirkelovens §5. Ved endring av kommunegrenser vil dette følgelig få konsekvenser for fellesrådets grenser. De vedtatte endringene i kommunestrukturen og søknader om grensereguleringer vil direkte berøre alle prostigrensene i Møre bispedømme. -
Konsekvensanalyse for Fjellskred Frå Åkneset Har Sitt Utspring I Arbeidet Med Å Få På Plass Eit Heilskapleg Plansystem Frå Nasjonal Plan Til Lokale Aktørplanar
Konsekvensanalyse Fjellskred frå Åkneset Kommunane Norddal, Stordal, Stranda, Sykkylven, Ørskog, Skodje, Ålesund, Sula, Hareid, Ørsta Innhald Innhald ..................................................................................................................................................... 2 1 Innleiing ........................................................................................................................................... 3 2 Kritisk infrastruktur ......................................................................................................................... 5 2.1 Straum ..................................................................................................................................... 5 2.2 Telekommunikasjon ................................................................................................................ 7 3 Bustader og fritidsbustader ............................................................................................................. 8 4 Kommunal infrastruktur .................................................................................................................. 9 4.1 Vatn ......................................................................................................................................... 9 4.2 Avløp ...................................................................................................................................... 10 5 Samferdsel .................................................................................................................................... -
Living with World Heritage Røros, Norway 13-16 May 2012
Living with World Heritage Røros, Norway 13-16 May 2012 Conference Report Foreword In 1972 the Convention concerning the Protection of the World Cultural and Natural Heritage was adopted, and today, 40 years later, we’re celebrating the Convention as the most widely recognized international treaty for heritage protection. Both our cultural and natural heritage are irreplaceable sources of life and inspiration. Heritage is our legacy from the past, what we live with today, and what we pass on to future generations. Inscription of a property on the World Heritage list gives many benefits, but also obligations and commitments. Nominating a property represents a “choice of values” and commits all parties involved to strive for sustainability. In this context the role of communities is crucially important for the implementation of the World Heritage Convention. This is reflected in the theme of the 40th anniversary of the Convention in 2012 – “World Heritage and Sustainable Development: The Role of Local Communities”. As part of our contribution to the 40th Anniversary, Norway organized a Conference on this important topic in Røros in May 2012. Our ambition was to give local communities from different parts of the world the opportunity - through cooperation - to identify common concerns and needs, and to provide a forum for local communities, government authorities and international representatives to meet and discuss directly and explore solutions together. I am pleased to say that 140 participants from 28 countries, both youth and adults, took part in the Conference itself as well as in the communication that took place in the months prior to the Conference. -
Biologisk Mangfald Innafor Geiranger-Herdalen Landskapsvernområde
Fylkesmannen i Møre og Romsdal Miljøvernavdelinga Biologisk mangfald innafor Geiranger-Herdalen landskapsvernområde RAPPORT 2001:03 FRAMSIDE: Lengst til venstre: Nyklekt mnemosynesommerfugl Til venstre: Beitemarksopp Lengst til venstre: Fjellmarinøkkel i Vinsåsskredene Til venstre: Stivsildre, Djupdalen Alle foto Dag Holtan FYLKESMANNEN I MØRE OG ROMSDAL Miljøvernavdelinga Fylkeshuset, 6404 Molde Rapport nr.: 2001:03: T ilgjenge Open Tittel: Dato: Biologisk mangfald innafor Geiranger-Herdalen landskapsvernområde. 01.12.2001 Forfattarar: Sidetal: Geir Gaarder, Dag Holt an og Jon Bjarne Jordal 82 Sam an drag: På oppdrag frå Fylkesmannen har Miljøfaglig Utredning, saman med Dag Holtan og John Bjarne Jordal, stilt saman kjent kunnskap og utført eigne biologiske undersøkingar innafor det planlagde Geiranger- Herdalen landskapsvernområde. Utgreiinga tek både for seg kvalitetane til heile området og lokalitetar og artar som reknast for spesielt interessante. Resultata syner at det planlagde landskapsvernområdet har ein variert og spanande natur, med mange biologisk viktige miljø. I alt er 68 verdfulle lokalitetar omtala, fordelt på ei havstrand, 23 kulturlandskap, ei myr, 4 ferskvassområde, 24 skogsmiljø, 4 berg, rasmark og kantkratt og 11 fjellområde. Rapporten inneheld 10 hovuddelar: samandrag, innleiing, materiale og metodar, naturgrunnlaget, flora og vegetasjon, dyreliv, raudlisteartar, verdfulle einskildlokalitetar, diskusjon og til sist litteraturoversikt. Emneord: ISBN 82-7430-124-2 Biologisk mangfald ISSN 0801-9363 Registrering Landskapsvernområde Fagansvarleg: For administrasjonen: _____________________________ __________________________ Ulf Lucasen (seksjonsleiar) Per Fredrik Brun (fylkesmiljøvernsjef) FØREORD FRÅ FORFATTARANE På oppdrag frå Fylkesmannen i M øre og Romsdal, miljøvernavdelinga, har Miljøfaglig Utredning ANS v/Geir Gaarder i samarbeid med Dag Holtan og John Bjarne Jordal skildra dei kjende biologiske verdiane innafor det føreslegne Geiranger-Herdal landskap svernområde.