Miljødirektoratets Tilråding August 2019
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
MILJØDIREKTORATET SIN TILRÅDING TIL KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET OM VERNEPLAN FOR SKOG AUGUST 2019 August 2019 1 1. FORSLAG Miljødirektoratet tilrår vern av 30 naturreservater i skog i medhold av naturmangfoldloven (lov om forvaltning av naturens mangfold). 25 av områdene er nye naturreservater, 5 av områdene er utvidelse av eksisterende naturreservater. 29 av områdene inngår i ordningen med frivillig vern av privateid skog. I tillegg ligger ett av områdene på Statskog SFs grunn. Tilrådingen omfatter ca. 62,5 km2 nytt verneareal, hvorav ca. 46 km2 er produktiv skog. Områdene som foreslås vernet er: 1. Ytste-Skotet i Stordal kommune, Møre og Romsdal 2. Ørnakken i Skodje kommune, Møre og Romsdal - Utvidelse 3. Geitåa i Surnadal kommune, Møre og Romsdal 4. Kanestraum i Tingvoll kommune, Møre og Romsdal 5. Bugen i Bremanger kommune, Sogn og Fjordane 6. Gaddeskogsvatnet i Bremanger kommune, Sogn og Fjordane 7. Sørebødalen i Høyanger kommune, Sogn og Fjordane 8. Torstveit i Vindafjord kommune, Rogaland 9. Nordåker i Tysvær kommune, Rogaland 10. Skurvedalen i Forsand kommune, Rogaland 11. Nordraheia i Hjelmeland kommune, Rogaland - Utvidelse 12. Øykjeheia i Sirdal kommune, Vest-Agder - Utvidelse 13. Staven i Bygland kommune, Aust-Agder 14. Frubæråsen i Evje og Hornnes kommune, Aust-Agder 15. Linddalsfjellet og Sydalen i Evje og Hornnes kommune, Aust-Agder - Utvidelse 16. Eldhusliane i Birkenes kommune, Aust-Agder 17. Lillestø i Froland kommune, Aust-Agder 18. Lindedalen i Åmli kommune, Aust-Agder 19. Hovdefjell i Vegårshei og Åmli kommuner, Aust-Agder 20. Bjørnstadfjellet i Gjerstad kommune, Aust-Agder- Utvidelse 21. Sandvik, Fyresdal kommune, Telemark 22. Grønhovdåsen, Fyresdal og Kviteseid kommuner, Telemark 23. Talleivstaul, Seljord kommune, Telemark 24. Bjørndalsfjellet, Drangedal kommune, Telemark 25. Pindalen Øst, Drangedal kommune, Telemark 26. Urdknuten, Drangedal og Skien kommuner, Telemark 27. Bambleåsen, Bamble kommune, Telemark 28. Kvelderønningen i Larvik kommune, Vestfold 29. Vestre Risenhøgda i Marker kommune, Østfold 30. Viksætra i Åmot kommune, Hedmark 1.1.Hjemmelsgrunnlag Områdene foreslås vernet som naturreservat i medhold av naturmangfoldloven § 34, § 37 og 2 § 62. Vilkåret for å kunne opprette et naturreservat etter naturmangfoldloven § 37 er at arealet enten inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, representerer en bestemt naturtype, på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold, utgjør en spesiell geologisk forekomst eller har særskilt naturvitenskaplig verdi. Naturreservatene skal bidra til bevaringsmålene i naturmangfoldloven § 33, blant annet bokstavene a (variasjonsbredden av naturtyper og landskap), b (arter og genetisk mangfold), c (truet natur og økologiske funksjonsområder for prioriterte arter), d (større intakte økosystemer, også slik at de kan være tilgjengelige for enkelt friluftsliv), e (områder med særskilte naturhistoriske verdier), g (økologiske og landskapsmessige sammenhenger nasjonalt og internasjonalt), h (referanseområder for å følge utviklingen i naturen). Verneområdene skal bidra til å oppfylle flere nasjonale mål som: - Eit representativt utval av norsk natur skal bevarast for kommande generasjonar. - Økosystema skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester. - Ingen trua arter og naturtyper skal utryddast, og utviklinga til truga og nær truga arter og naturtyper skal betras. Opprettelse av verneområdene bidrar til å nå internasjonale mål og forpliktelser, bl. a. nedfelt i konvensjonen for biologisk mangfolds artikkel 8 om et sammenhengende verneområdenettverk, jf. også naturmangfoldloven § 33 bokstav g. Ved å verne disse naturområdene mot ulike typer inngrep, gir verneområdene også et positivt bidrag til det nasjonale og internasjonale målet om å stanse tapet av naturmangfold, jf. naturmangfoldloven § 33 bokstav a, b og c. To eksisterende naturminner vernet med hjemmel i den tidligere naturvernloven § 11 foreslås opphevet med hjemmel i naturmangfoldloven § 77. 1.2.Verneverdier, påvirkningsfaktorer og effekter av verneforslaget De foreslåtte verneområdene inkluderer viktige naturtyper og et stort antall truede og nær truede arter. Skogområdene i denne tilrådingen omfatter områder der ulike utforminger av barskog er dominerende, ikke minst flere områder med kystfuruskog. Mem mange av områdene i denne tilrådingen består av, eller har et høyt innslag av edellauvskogstyper, med stor variasjonsbredde i naturtyper og stort artsmangfold. Arealmessig er det stor variasjon mellom områdene. Noen av områdene små, men har likevel høg verneverdi ved at de omfatter sjeldne og truede naturtyper med et høgt biologisk mangfold. Området Nordraheia peker seg derimot ut med et totalareal på nesten 18 kvadratkilometer. Mange av områdene som tilrås i denne verneplanen er vurdert å være av regional verneverdi (**), en del lokaliteter er vurdert med lokal verdi, mens andre områder igjen er undersøkt å verdivurdert gjennom andre kartlegginger. Minst to av områdene er også å være av nasjonal verneverdi (***). 3 Opprettelsen av verneområdene er med på å bidra til å sikre et nettverk av viktige leveområder for naturmangfoldet i norske skogøkosystem. I denne verneplanen er verneverdiene for mange av områdene knyttet til stor variasjon i skogtyper som bidrar til å fylle mangler i skogvernet. Det er gjort funn av flere arter av nasjonal interesse i områdene. Kunnskapsgrunnlaget om naturmangfoldet i verneforslag er innhentet i ulike registreringer og kartlegginger som ledd i skogvernarbeidet, blant annet dokumentasjon i "Lokalitetsdatabase for skogområder." De viktigste påvirkningsfaktorene på verneverdiene i skogområdene som foreslås vernet er generelt hogst og ulike typer utbygginger, eksempelvis veibygging, hyttebygging og utbygging av vindkraft, vannkraft og kraftlinjer. Vern av de foreslåtte områdene skal gjennom bestemmelser om slike tiltak sikre arealer med viktige vernekvaliteter og bidra til dekning av viktige mangler ved skogvernet. Områdene vil bidra til langsiktig og effektiv bevaring av levested for at stort antall truede arter, og dermed redusere den samlede belastningen på arter som har risiko for å dø ut. Verneforskriftene åpner for at flere pågående aktiviteter kan videreføres. Tiltak som isolert sett vurderes å ha liten betydning for verneformålet, kan i sum og over tid medvirke til at verneverdiene forringes. For enkelte aktiviteter vil det derfor i tråd med prinsippene om samlet belastning være restriksjoner, slik at naturverdiene får en økt beskyttelse. Dette er også i tråd med prinsippene om miljøforsvarlige teknikker og lokalisering, samt miljøforringer betaler der hvor det ut fra hensynet til verneverdiene er fastsatt bestemmelser om blant annet ferdsel og infrastrukturtiltak. Ut fra dagens kunnskap om arter og naturtyper i områdene vil de aktivitetene som i henhold til verneforskriftene kan videreføres, med liten grad av sannsynlighet ha vesentlig negativ innvirkning på disse artene, naturtypene og landskapselementene. Vernebestemmelsene tillater likevel ikke vesentlige inngrep i områdene. Miljødirektoratet vurderer det slik at vernet med stor grad av sannsynlighet vil føre til en positiv utvikling for artene og naturtypene, jf. naturmangfoldloven §§ 4 og 5. Miljødirektoratet anser at kunnskapsgrunnlaget er i tråd med kravet i naturmangfoldloven § 8. Miljødirektoratet har ut fra en føre-var-tilnærming i verneforslaget vektlagt muligheten for flere påvirkninger av samme slag, eller en kombinasjon av flere ulike påvirkningsfaktorer (samlet belastning). Det foreligger ellers etter Miljødirektoratets oppfatning tilstrekkelig kunnskap om naturmangfoldet, påvirkningsfaktorer og effekten av vernet. Føre-var-prinsippet tillegges derfor ikke ytterligere vekt i denne saken. For nærmere beskrivelse av verneverdier, påvirkningsfaktorer og effekter av verneforslaget, jf. naturmangfoldloven kapittel II, vises det til omtalen av det enkelte verneområde i kapittel 8. Dersom områdene ikke vernes, vil fortsatt skogbruk være den mest aktuelle arealanvendelsen. Det vil da være sektorlover og skogbrukets egen sertifiseringsordning som skal ivareta hensynene til biologisk mangfold. Miljødirektoratet vurderer at en kombinasjon av skogbrukets egne miljøtiltak sammen med oppbygging av et nettverk av verneområder er en effektiv måte å sikre det biologiske mangfoldet i skog. 4 1.3.Andre interesser Historisk har skogene blitt utnyttet i ulik grad til bl.a. skogsdrift, beite, jakt og friluftsliv. Det er ikke aktuelt at skogbruk skal fortsette i områder som vernes som naturreservater, men aktiviteter som f.eks. utmarksbeite, jakt, fiske og friluftsliv vil i stor grad kunne fortsette som tidligere. Det går eksisterende veier inn i noen av de foreslåtte verneområdene, primært i form av gamle traktorveier, men også i noen tilfeller skogsbilveier. Det inngår eksisterende kraftledninger i 5 av områdene. I tillegg er det kraftlinjer i eksisterende verneareal for to av områdene som utvides. To områder grenser til ryddebelte for kraftlinje. Kraftlinjer som krysser foreslåtte verneområder er omtalt under det enkelte område, og det er i verneforskriftene tatt inn standardbestemmelser som åpner for vedlikehold, oppgradering mv. av eksisterende kraftlinjer. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har i vår lansert forslag til Nasjonal ramme for vindkraft. Denne ble presentert etter at de fleste av disse områdene ble kunngjort gjennom oppstartsmelding, og flere av områdene var også allerede da sendt på høring fra Fylkesmennene. Denne er derfor i varierende grad blitt kommentert. NVE har i forbindelse med