Miljødirektoratets Tilråding August 2019

MILJØDIREKTORATET SIN TILRÅDING TIL KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET OM

VERNEPLAN FOR SKOG AUGUST 2019

August 2019

1. FORSLAG Miljødirektoratet tilrår vern av 30 naturreservater i skog i medhold av naturmangfoldloven (lov om forvaltning av naturens mangfold). 25 av områdene er nye naturreservater, 5 av områdene er utvidelse av eksisterende naturreservater.

29 av områdene inngår i ordningen med frivillig vern av privateid skog. I tillegg ligger ett av områdene på Statskog SFs grunn. Tilrådingen omfatter ca. 62,5 km2 nytt verneareal, hvorav ca. 46 km2 er produktiv skog.

Områdene som foreslås vernet er: 1. Ytste-Skotet i Stordal kommune, Møre og Romsdal 2. Ørnakken i Skodje kommune, Møre og Romsdal - Utvidelse 3. Geitåa i Surnadal kommune, Møre og Romsdal 4. Kanestraum i Tingvoll kommune, Møre og Romsdal 5. Bugen i Bremanger kommune, Sogn og Fjordane 6. Gaddeskogsvatnet i Bremanger kommune, Sogn og Fjordane 7. Sørebødalen i Høyanger kommune, Sogn og Fjordane 8. Torstveit i Vindafjord kommune, Rogaland 9. Nordåker i Tysvær kommune, Rogaland 10. Skurvedalen i Forsand kommune, Rogaland 11. Nordraheia i Hjelmeland kommune, Rogaland - Utvidelse 12. Øykjeheia i Sirdal kommune, Vest-Agder - Utvidelse 13. Staven i Bygland kommune, Aust-Agder 14. Frubæråsen i Evje og Hornnes kommune, Aust-Agder 15. Linddalsfjellet og Sydalen i Evje og Hornnes kommune, Aust-Agder - Utvidelse 16. Eldhusliane i Birkenes kommune, Aust-Agder 17. Lillestø i Froland kommune, Aust-Agder 18. Lindedalen i Åmli kommune, Aust-Agder 19. Hovdefjell i Vegårshei og Åmli kommuner, Aust-Agder 20. Bjørnstadfjellet i Gjerstad kommune, Aust-Agder- Utvidelse 21. Sandvik, Fyresdal kommune, Telemark 22. Grønhovdåsen, Fyresdal og Kviteseid kommuner, Telemark 23. Talleivstaul, Seljord kommune, Telemark 24. Bjørndalsfjellet, Drangedal kommune, Telemark 25. Pindalen Øst, Drangedal kommune, Telemark 26. Urdknuten, Drangedal og Skien kommuner, Telemark 27. Bambleåsen, Bamble kommune, Telemark 28. Kvelderønningen i Larvik kommune, Vestfold 29. Vestre Risenhøgda i Marker kommune, Østfold 30. Viksætra i Åmot kommune, Hedmark

1.1.Hjemmelsgrunnlag Områdene foreslås vernet som naturreservat i medhold av naturmangfoldloven § 34, § 37 og 2

§ 62. Vilkåret for å kunne opprette et naturreservat etter naturmangfoldloven § 37 er at arealet enten inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, representerer en bestemt naturtype, på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold, utgjør en spesiell geologisk forekomst eller har særskilt naturvitenskaplig verdi.

Naturreservatene skal bidra til bevaringsmålene i naturmangfoldloven § 33, blant annet bokstavene a (variasjonsbredden av naturtyper og landskap), b (arter og genetisk mangfold), c (truet natur og økologiske funksjonsområder for prioriterte arter), d (større intakte økosystemer, også slik at de kan være tilgjengelige for enkelt friluftsliv), e (områder med særskilte naturhistoriske verdier), g (økologiske og landskapsmessige sammenhenger nasjonalt og internasjonalt), h (referanseområder for å følge utviklingen i naturen).

Verneområdene skal bidra til å oppfylle flere nasjonale mål som: - Eit representativt utval av norsk natur skal bevarast for kommande generasjonar. - Økosystema skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester. - Ingen trua arter og naturtyper skal utryddast, og utviklinga til truga og nær truga arter og naturtyper skal betras.

Opprettelse av verneområdene bidrar til å nå internasjonale mål og forpliktelser, bl. a. nedfelt i konvensjonen for biologisk mangfolds artikkel 8 om et sammenhengende verneområdenettverk, jf. også naturmangfoldloven § 33 bokstav g.

Ved å verne disse naturområdene mot ulike typer inngrep, gir verneområdene også et positivt bidrag til det nasjonale og internasjonale målet om å stanse tapet av naturmangfold, jf. naturmangfoldloven § 33 bokstav a, b og c.

To eksisterende naturminner vernet med hjemmel i den tidligere naturvernloven § 11 foreslås opphevet med hjemmel i naturmangfoldloven § 77.

1.2.Verneverdier, påvirkningsfaktorer og effekter av verneforslaget De foreslåtte verneområdene inkluderer viktige naturtyper og et stort antall truede og nær truede arter. Skogområdene i denne tilrådingen omfatter områder der ulike utforminger av barskog er dominerende, ikke minst flere områder med kystfuruskog. Mem mange av områdene i denne tilrådingen består av, eller har et høyt innslag av edellauvskogstyper, med stor variasjonsbredde i naturtyper og stort artsmangfold. Arealmessig er det stor variasjon mellom områdene. Noen av områdene små, men har likevel høg verneverdi ved at de omfatter sjeldne og truede naturtyper med et høgt biologisk mangfold. Området Nordraheia peker seg derimot ut med et totalareal på nesten 18 kvadratkilometer.

Mange av områdene som tilrås i denne verneplanen er vurdert å være av regional verneverdi (**), en del lokaliteter er vurdert med lokal verdi, mens andre områder igjen er undersøkt å verdivurdert gjennom andre kartlegginger. Minst to av områdene er også å være av nasjonal verneverdi (***).

Opprettelsen av verneområdene er med på å bidra til å sikre et nettverk av viktige leveområder for naturmangfoldet i norske skogøkosystem. I denne verneplanen er verneverdiene for mange av områdene knyttet til stor variasjon i skogtyper som bidrar til å fylle mangler i skogvernet. Det er gjort funn av flere arter av nasjonal interesse i områdene.

Kunnskapsgrunnlaget om naturmangfoldet i verneforslag er innhentet i ulike registreringer og kartlegginger som ledd i skogvernarbeidet, blant annet dokumentasjon i "Lokalitetsdatabase for skogområder."

De viktigste påvirkningsfaktorene på verneverdiene i skogområdene som foreslås vernet er generelt hogst og ulike typer utbygginger, eksempelvis veibygging, hyttebygging og utbygging av vindkraft, vannkraft og kraftlinjer. Vern av de foreslåtte områdene skal gjennom bestemmelser om slike tiltak sikre arealer med viktige vernekvaliteter og bidra til dekning av viktige mangler ved skogvernet. Områdene vil bidra til langsiktig og effektiv bevaring av levested for at stort antall truede arter, og dermed redusere den samlede belastningen på arter som har risiko for å dø ut. Verneforskriftene åpner for at flere pågående aktiviteter kan videreføres. Tiltak som isolert sett vurderes å ha liten betydning for verneformålet, kan i sum og over tid medvirke til at verneverdiene forringes. For enkelte aktiviteter vil det derfor i tråd med prinsippene om samlet belastning være restriksjoner, slik at naturverdiene får en økt beskyttelse. Dette er også i tråd med prinsippene om miljøforsvarlige teknikker og lokalisering, samt miljøforringer betaler der hvor det ut fra hensynet til verneverdiene er fastsatt bestemmelser om blant annet ferdsel og infrastrukturtiltak. Ut fra dagens kunnskap om arter og naturtyper i områdene vil de aktivitetene som i henhold til verneforskriftene kan videreføres, med liten grad av sannsynlighet ha vesentlig negativ innvirkning på disse artene, naturtypene og landskapselementene. Vernebestemmelsene tillater likevel ikke vesentlige inngrep i områdene. Miljødirektoratet vurderer det slik at vernet med stor grad av sannsynlighet vil føre til en positiv utvikling for artene og naturtypene, jf. naturmangfoldloven §§ 4 og 5. Miljødirektoratet anser at kunnskapsgrunnlaget er i tråd med kravet i naturmangfoldloven § 8. Miljødirektoratet har ut fra en føre-var-tilnærming i verneforslaget vektlagt muligheten for flere påvirkninger av samme slag, eller en kombinasjon av flere ulike påvirkningsfaktorer (samlet belastning). Det foreligger ellers etter Miljødirektoratets oppfatning tilstrekkelig kunnskap om naturmangfoldet, påvirkningsfaktorer og effekten av vernet. Føre-var-prinsippet tillegges derfor ikke ytterligere vekt i denne saken.

For nærmere beskrivelse av verneverdier, påvirkningsfaktorer og effekter av verneforslaget, jf. naturmangfoldloven kapittel II, vises det til omtalen av det enkelte verneområde i kapittel 8.

Dersom områdene ikke vernes, vil fortsatt skogbruk være den mest aktuelle arealanvendelsen. Det vil da være sektorlover og skogbrukets egen sertifiseringsordning som skal ivareta hensynene til biologisk mangfold. Miljødirektoratet vurderer at en kombinasjon av skogbrukets egne miljøtiltak sammen med oppbygging av et nettverk av verneområder er en effektiv måte å sikre det biologiske mangfoldet i skog.

1.3.Andre interesser Historisk har skogene blitt utnyttet i ulik grad til bl.a. skogsdrift, beite, jakt og friluftsliv. Det er ikke aktuelt at skogbruk skal fortsette i områder som vernes som naturreservater, men aktiviteter som f.eks. utmarksbeite, jakt, fiske og friluftsliv vil i stor grad kunne fortsette som tidligere.

Det går eksisterende veier inn i noen av de foreslåtte verneområdene, primært i form av gamle traktorveier, men også i noen tilfeller skogsbilveier.

Det inngår eksisterende kraftledninger i 5 av områdene. I tillegg er det kraftlinjer i eksisterende verneareal for to av områdene som utvides. To områder grenser til ryddebelte for kraftlinje. Kraftlinjer som krysser foreslåtte verneområder er omtalt under det enkelte område, og det er i verneforskriftene tatt inn standardbestemmelser som åpner for vedlikehold, oppgradering mv. av eksisterende kraftlinjer. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har i vår lansert forslag til Nasjonal ramme for vindkraft. Denne ble presentert etter at de fleste av disse områdene ble kunngjort gjennom oppstartsmelding, og flere av områdene var også allerede da sendt på høring fra Fylkesmennene. Denne er derfor i varierende grad blitt kommentert. NVE har i forbindelse med høringsprosessen for de ulike områdene kommentert Nasjonal ramme for vindkraft i 7 områder i fylkene Møre og Romsdal, Rogaland, Vest-Agder og Aust-Agder.

Det er påvist småkraftpotensiale i bekken Geitåa som grenser mot det foreslåtte verneområdet med samme navn, i forbindelse med Almedokkvatnet som grenser inn mot det foreslåtte området Sørabødalen og i Sandviktjørna som grenser til området Torstveit. Det er ikke registrert småkraftpotensiale innenfor de foreslåtte områdene. Områdene Frubæråsen i Aust- Agder og Sandvik i Telemark grenser til allerede regulert vassdrag.

Det er ikke registrert drivverdige mineralforekomster innenfor noen av de foreslåtte områdene, men Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) peker på at det ligger forekomstert tett opp mot grensen til områdene Hovdefjell i Aust-Agder og Kvelderønningen i Vestfold.

1.4.Planstatus Arealene i denne verneplanen er avsatt som LNFR-områder i de respektive kommuners kommuneplaner.

Omtalen av planstatus i kapittel 8 begrenser seg til de områdene hvor det er avvik fra LNFR i kommuneplanen.

2. SAKSBEHANDLING

2.1.Generell bakgrunn Vern av skog har i lang tid vært en viktig del av verneplanarbeidet i Norge. Det systematiske arbeidet med vern av barskog ble påbegynt i 1988. Grunnlaget for skogvernarbeidet har vært 5

bl.a. St.meld. nr. 68 (1980-81) Vern av norsk natur, St.meld. nr 46 (1988-89) Miljø og utvikling og St.meld. nr. 40 (1994-95) Opptrapping av skogvernet fram mot år 2000. Et viktig politisk grunnlag for dagens arbeid for økt skogvern er bl.a. St.meld. nr. 25 (2002-2003) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, hvor det ble lagt fram en strategi for økt skogvern. Meld. St. 14 (2015-2016) Natur for livet legger opp til en videreføring av det langsiktige arbeidet med skogvern, herunder økt frivillig skogvern. Stortinget behandlet meldingen 23. mai 2016, og ba regjeringen sette et mål om vern av både offentlig eid skog og frivillig vern av privateid skog til 10 prosent av skogarealet. Viktige naturfaglige evalueringer som ligger til grunn for prioriteringene i skogvernarbeidet er NINA rapport 54/2002, NINA rapport 535/2010 og NINA rapport 1352/2017.

2.2.Saksbehandlingsprosesser Områdene som foreslås vernet har ulik historikk og har vært knyttet til ulike verneprosesser.

2.3.Frivillig skogvern på privateid grunn Ved frivillig skogvern tilbyr skogeierne aktuelle skogarealer for vern. Grunneierne oversender tilbud om vern til vedkommende fylkesmann. Det blir foretatt naturfaglige registreringer og utarbeidet skogtakster for de områdene der det er behov for det. På grunnlag av tilbud og de naturfaglige registreringene utarbeider Fylkesmannen forslag til avgrensning av verneområdet. På grunnlag av tilbud og mal for verneforskrift for naturreservater utarbeider Fylkesmannen forslag til verneforskrift som blir oversendt grunneierne for kommentarer. Det blir avholdt møter/befaringer der forslaget diskuteres nærmere. Miljødirektoratet oppnevner en skogsakkyndig som får i mandat å forhandle med grunneierne/grunneiernes representant. Ved enighet blir det utarbeidet avtale der erstatningssum, forslag til verneforskrift og avgrensning av verneområdet blir avklart. Fra avtaletidspunkt og fram til vernevedtak gjelder en vederlagsordning. Utbetaling av erstatningsbeløp skjer når vernevedtak er fattet.

De områdene som foreslås vernet gjennom frivillig vern, er ikke en del av en samlet verneplan. Felles for disse områdene er at de bygger på tilbud om frivillig vern fra de berørte grunneierne. I tabellen nedenfor er angitt tidspunkt for ulike stadier i verneprosessen for de ulike områdene.

Navn Tilbudsår Oppstart Høring FMs tilråding Ytste-Skotet 2019 22.3.2019 6.5.2019 25.6.2019 Ørnakken 2018 30.4.2018 22.3.2019 3.6.2019 Geitåa 2018 20.12.2018 26.3.2019 3.6.2019 Kanestraum 2018 20.12.2018 26.3.2019 3.6.2019 Bugen 2018 12.3.2019 9.4.2019 9.7.2019 Gaddeskogsvatnet 2018 12.3.2019 9.4.2019 9.7.2019 Sørebødalen 2018 8.3.2019 8.4.2019 9.7.2019 Torstveit 2018 19.3.2019 11.4.2019 24.6.2019 Nordåker 2018 7.1.2019 5.2.2019 20.6.2019 Skurvedalen 2018 21.2.2019 28.3.2019 24.6.2019 Nordraheia 2017 16.1.2019 3.6.2018 6.8.2019 6

Øykjeheia 2017 23.4.2018 29.4.2019 9.7.2019 Staven 2018 20.11.2018 29.4.2019 9.7.2019 Frubæråsen 2017 1.2.2019 3.5.2019 11.7.2019 Linddalsfjellet og Sydalen 2017 1.2.2019 3.5.2019 11.7.2019 Eldhusliane 2017 20.11.2018 10.4.2019 11.7.2019 Lillestø 2017 20.11.2018 10.4.2019 11.7.2019 Lindedalen 2017 20.11.2018 10.4.2019 9.7.2019 Hovdefjell 2017 20.11.2018 29.4.2019 9.7.2019 Sandvik 2017 20.11.2018 25.2.2019 1.7.2019 Grønhovdåsen 2012 20.11.2018 25.2.2019 1.7.2019 Talleivstaul 2017 20.11.2018 25.2.2019 1.7.2019 Bjørndalsfjellet 2017 20.11.2018 25.2.2019 1.7.2019 Pindalen Øst 2017 20.11.2018 25.2.2019 1.7.2019 Urdknuten 2017 20.11.2018 25.2.2019 1.7.2019 Bambleåsen 2016 20.11.2018 25.2.2019 1.7.2019 Kvelderønningen 2018 4.4.2018 10.4.2019 11.7.2019 Vestre Risenhøgda 2017 4.2.2019 22.3.2019 5.6.2019 Viksætra 2017 22.2.2019 20.5.2019 13.8.2019

2.4.Vern av skog på arealer eid av Statskog SF Ved behandling av Innst. S. nr.150 (2001-2002) gikk Stortingets flertall inn for at Statskog SFs arealer skal brukes aktivt for å øke skogvernet i Norge. St. meld. nr. 25 (2002-2003) slår også fast at Regjeringen vil gjennomføre nye konkrete vurderinger av Statskog SFs og Opplysningsvesenets fonds skogarealer for å identifisere aktuelle verneområder. Meld. St. 14 (2015-2016) Natur for livet legger opp til en videreføring av det langsiktige arbeidet med skogvern, herunder vern av offentlig eid skog.

Denne tilrådingen omfatter utvidelse av ett naturreservat på grunnen til Statskog SF i Aust- Agder fylke.

Navn Oppstart Høring FMs tilråding Bjørnstadfjellet 1.2.2019 3.5.2019 11.7.2019

2.5.Saksgang Områdene i denne verneplanen har hatt ulik saksbehandling fram til tilrådningen. Det er orientert om saksgangen under omtalen fra de forskjellige fylkene.

2.6.Konsultasjoner med Sametinget Ingen av områdene i denne verneplanen omfatter samiske interesser.

2.7.Forholdet til utredningsinstruksen, forvaltningsloven og saksbehandlingsreglene i naturmangfoldloven Verneforslagene er utarbeidet i henhold til Utredningsinstruksen. I kapittel 1 og 2 begrunnes verneforslagene på overordnet nivå og sammenhengen med nasjonale og internasjonale mål om å ta vare på et utvalg av norsk natur belyses. Videre omtales kort hva som eventuelt skjer med verneverdiene hvis vernet ikke gjennomføres og hvilke virkemidler som eventuelt kan være relevante. I kapittel 5 vurderes samfunnsnytten av verneforslagene på et overordnet nivå, sammen med økonomiske og administrative konsekvenser. I kapittel 6 og 8 omtales og vurderes generelle kommentarer og konkrete merknader til verneforslag for de enkelte områder fra berørte parter, myndigheter og interessegrupper. Etter avveiinger mellom områdenes verneverdier og andre samfunnsinteresser er det underveis i verneprosessen foretatt endringer i vernebestemmelser og avgrensning for foreslåtte verneområder.

Gjennomføringen i henhold til rundskriv T-2/15 om saksbehandlingsregler ved områdevern etter naturmangfoldloven, forvaltningsloven og utredningsinstruksen har medført inkluderende prosesser som sikrer en vellykket gjennomføring. Aktuelle kommuner kan etter et vernevedtak søke om å få forvaltningsmyndighet i tråd med gjeldene politikk på området.

Gjennom verneplanprosessen er det foretatt en avveining mellom verneinteresser og andre bruker- og samfunnsinteresser. Verneforslaget er også i størst mulig grad tilpasset de ulike brukerinteressene i området. Kravene i naturmangfoldloven § 14 er således oppfylt.

3. VIKTIGE ENDRINGER UNDER BEHANDLINGEN AV VERNEPLANEN

3.1.Navn Det er under høringene kommet innspill som foreslår endring av navn for noen av områdene. Skrivemåten tilrås endret for følgende områder: Yste Skotet endres til Ytste-Skotet Bjørnstadfjell endres til Bjørnstadfjellet Sandvika endres til Sandvik Brokefjellet endres til Pindalen Øst

3.2.Avgrensning Med bakgrunn i vurdering av høringsuttalelser, tilrås det mindre grensejusteringer for flere av områdene. Dette er omtalt under hvert enkelt område. Den største arealmessige endringen har skjedd i Frubæråsen hvor det er tatt ut 287 daa øst i den østre delen av området, samt i Linddalsfjellet og Sydalen hvor ca. 45 daa er tatt ut. I Hovdefjell er arealet utvidet med ca. 19 dekar etter høringen.

Forhandlingene, for de områdene hvor disse ikke er fullført, kan medføre endringer i grenser og vernebestemmelser, jf. innspill som er kommet under høringen.

3.3.Verneforskriftene Det er etter høringen foretatt noen mindre endringer i forslagene til verneforskrifter. Dette skyldes dels tilpasning til nyeste vernevedtak for naturreservater, dels kommentarer i innkomne høringsuttalelser og et generelt ønske om at forskriftene blir mest mulig like for forhold som gjelder samme tema. Ved alle utvidelsene av eksisterende naturreservater i denne verneplanen, tilrås verneforskriften opphevet og erstattet med en ny som omfatter hele området.

Miljødirektoratat vurderer at endringene ikke har betydning for avtalene om frivillig vern der det er inngått avtaler med grunneiere.

4. OPPHEVING OG ENDRING AV TIDLIGERE VERNEVEDTAK Følgende eksisterende vernevedtak foreslås opphevet som følge av den nye verneplanen: 1. Forskrift 14.06.2002 nr. 548 om supplering av verneplan for barskog i Vest-Noreg, vedlegg 3, freding av Ørnakken naturreservat, Skodje kommune, Møre og Romsdal. 2. Forskrift 17.12.1999 nr. 1450 om freding av Nordstølhei som naturreservat, Hjelmeland kommune, Rogaland. 3. Forskrift 12.12.2014 nr. 1665 om vern av Øykjeheia naturreservat, Sirdal kommune, Vest-Agder. 4. Forskrift 01.12.2017 nr. 1864 om vern av Linddalsfjellet og Sydalen naturreservat, Evje og Hornnes kommune, Aust-Agder. 5. Forskrift 15.12.2017 nr. 2056 om vern av Bjørnstadfjell naturreservat, Gjerstad kommune, Aust-Agder.

Følgende forskrifter endres i samsvar med vedlagte forslag: 1. Forskrift 19.04.1991 nr. 245 om vern av Vormedalsheia landskapsvernområde, Hjelmeland kommune, Rogaland

5. FORVALTNING, ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER Miljødirektoratet avgjør hvem som skal være forvaltningsmyndighet for det enkelte område. Naturreservatene som foreslås vernet er små verneområder. Det er lagt til grunn at kommunene skal tilbys å overta forvaltningsmydigheten for slike områder. Aktuelle kommuner vil få tilbud om delegering av forvaltningsmyndighet for nye områder som opprettes som del av dette vernevedtaket, og som i sin helhet ligger innenfor kommunen. For eksisterende verneområder som nå utvides, endres forvaltningsmyndigheten ikke. Dersom aktuelle kommuner ikke ønsker slik myndighet vil forvaltningsmyndigheten ligge hos Fylkesmannen. Kostnader til merking av grenser, oppsyn m.m. vil dekkes innenfor ordinære budsjettposter.

Den viktigste budsjettkostnaden ved skogvern er erstatning til grunneier, i hovedsak for båndlegging av skog og påfølgende tap av hogstinntekt. Kostnadene til forvaltning og skjøtsel av skog som er vernet er derimot oftest begrensede. Skog som vernes som naturreservat vil i de fleste tilfeller best opprettholde og videreutvikle vernekvalitetene ved fri utvikling uten at det er behov for aktive skjøtselstiltak.

I skogvernarbeidet vektlegges at de viktigste skogområdene bør fanges opp ved vern, slik at man sikrer effektiv oppnåelse av de vedtatte målene som er nevnt i kap. 1.1. Det blir ikke startet verneprosess for områder som er vurdert å ikke ha tilstrekkelige vernekvaliteter. For privateide frivillig vern-områder innebærer det at myndighetene takker nei til tilbud om vern.

For å sikre et godt og oppdatert faglig grunnlag for skogvernet gjennomføres regelmessig faglige evalueringer. Det er i 2017 sluttført en slik evaluering, som gir et oppdatert grunnlag for å gjennomføre skogvernet slik at det kan medvirke effektivt til å nå det nasjonale målet 10

om å bevare et representativt utvalg av norsk natur og det nasjonale målet om å bevare arter og naturtyper.

Videre er det viktig med god oversikt over hvor de viktigste skogområdene befinner seg. Som grunnlag for skogvernarbeidet gjennomføres derfor systematiske registreringer av prioriterte skogtyper i skogvernet.

Vurdering av samfunnnsnytte og samfunnsøkonomiske konsekvenser Vern av områder etter naturmangfoldloven er å anse som varige tiltak som på ulike måter vil påvirke ulike samfunnsområder. Ettersom området som her vernes er under 500 km2 i utstrekning, faller de ikke inn under kravene til utarbeidelse av konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven og tilhørende forskrift. Naturen leverer viktige økosystemtjenester, både i form av bruksverdier og ikke-bruksverdier, herunder eksistensverdien av naturmangfoldet både for dagens befolkning og for framtidige generasjoner. Gjennom økosystemtjenestene gir naturen et essensielt bidrag til samfunnsøkonomiske verdier. Vern vil sikre at naturverdiene ivaretas på lang sikt. Norge har i tillegg forpliktet seg både nasjonalt og internasjonalt til å ta vare på naturmangfoldet. Gjennomføring av verneforslaget vil derfor ha positiv samfunnsmessig betydning, og bidra til å oppfylle Stortingets vedtak i stortingsmeldingen Natur for livet (Meld. St. 14 (2015-2016)). Det skal likevel vurderes om vernet har konsekvenser for andre samfunnsinteresser.

Det er vanskelig å fastsette verdien av ivaretakelse av naturverdier og forringelse av natur i kroner og øre. Det betyr imidlertid ikke at disse effektene er uten samfunnsøkonomisk betydning. De vil inngå i vurderingen som ikke-prissatte effekter. Det er helheten av prissatte og ikke-prissatte effekter som må legges til grunn for beslutningsformål.

Områdene i verneplanen er gjennomgående små, noe som i utgangspunktet tilsier at konsekvensene for andre interesser er begrensede. Alle områdene er i kommunenes arealplaner lagt ut som LNFR-områder. Kartlegginger av områdenes naturverdier er gjennomført som del av verneplanprosessen. I noen tilfeller er eksisterende data brukt som utganspunkt for vurdering av verneverdi. Bruksinteresser er klarlagt gjennom høring av verneforslag og annen kontakt med berørte parter. I hovedsak er interessene knyttet til skogbruk, beite og jakt og annet friluftsliv. Med unntak av skogbruk, er dette aktiviteter som fortsatt kan foregå innenfor rammen av verneforskriftene.

Vernet vil begrense de fremtidige mulighetene for bl.a. skogbruk, mineralutvinning og regulering av vassdrag. Det er ikke konkrete planer om mineralutvinning og regulering av vassdrag i noen av områdene i dag. Det er for øvrig i verneplanprosessen lagt vekt på å imøtekomme andre interesser gjennom avgrensing og forskriftsutforming.

Miljødirektoratet viser til at det i verneplanprosessen ikke er avdekket vesentlige negative samfunnsmessige konsekvenser av verneforslagene. Verneforslagene er videre justert på visse punkter for å imøtekomme og hensynta ulike interesser. Direktoratet mener at verneforslaget slik det nå foreligger har små negative konsekvenser. Samlet sett vurderer direktoratet det slik at de samfunnsøkonomiske konsekvensene av vernet vil være positive på sikt. Forslaget vil 11

sikre natur som har en positiv samfunnsnytte, selv om denne ikke kan verdsettes. Forslaget vil samtidig bidra til oppfyllelse av nasjonale og internasjonale forpliktelser om å ivareta naturmangfoldet. Verneforslagene vil også sikre viktige områder for friluftsliv.

6. HØRING AV VERNEFORSLAGENE Under omtalen av hvert enkelt område i kap. 8 framgår det hvilke lokale/regionale og sentrale høringsparter som har hatt verneforslagene til uttalelse.

Berørte grunneiere, rettighetshavere, kommuner, fylkeskommuner og andre instanser på fylkes- og regionnivå samt aktuelle lokale og regionale organisasjoner har hatt verneforslagene på høring.

Sentrale høringsinstanser som har hatt verneforslagene til uttalelse (det vil være noen variasjoner i om alle disse sentrale høringsinstansene har fått alle verneforslagene på høring): Statens landbruksforvaltning, Statens navnekonsulenter, Språkrådet, Vegdirektoratet, Norges Luftsportforbund, Forsvarsbygg, Statens vegvesen, NSB hovedadm., Jernbaneverket, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kommunenes sentralforbund, Statens Kartverk, Riksantikvaren, Direktoratet for mineralforvaltning, Norges Geologiske Undersøkelser, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Telenor, Oljedirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Statskog, Norges Bondelag, Norsk Sau og Geit, Norges Skogeierforbund, Norskog, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, NHO Reiseliv, Norsk Industri, Norges Naturvernforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Botanisk Forening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, WWF-Norge, Den Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges handicapforbund, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norges Naturvernforbund, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norsk Biologforening, SABIMA, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk institutt for naturforskning, Biologisk institutt Universitetet i Oslo, Universitets naturhistoriske museer og botanisk hage, NTNU Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, NTNU Vitenskapsmuseet, NTNU Ringve botaniske have, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Villreinrådet i Norge.

Høringsuttalelser fra viktige eller spesielt berørte instanser: Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard peker generelt på viktigheten av å ivareta hensynet til mineralressursene i verneprosessen for å unngå båndlegging av mineralressurser innenfor verneområdet og restriksjoner og/eller begrensninger på uttak av mineralressurser utenfor verneområdet. Merknader til enkeltområder er gjengitt under hvert enkelt område.

Forsvarsbygg har ikke hatt spesielle merknader til områdene som omfattes av verneplanen.

Landbruksdirektoratet har i liten grad uttalt seg i forbindelse med disse områdene. Tidligere kommentarer fra Landbruksdirektoratet knyttet til muligheter for beite, og utsetting av saltstein i forbindelse med beite er ivaretatt gjennom standardformuleringer i verneforskriftene. Det samme gjelder muligheten for å søke om dispensasjon til motorfordsel i 12

forbindelse med f.eks. utsetting av saltstein.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har generelt pekt på at utbygging innenfor områder omfattet av Nasjonal ramme for vindkraft kan medføre behov for tiltak innenfor enkelte områder som er foreslått for vern. NVE har derfor bedt om at det gis mulighet for å søke om dispensasjon både for utbygging av vindkraft og for tiltak knyttet til eventuelle anlegg i bakenforliggende områder, som for eksempel vegutbygging.

Språkrådet sine uttalelser er gjengitt under det enkelte område der dette er aktuelt.

Statnett har generelt pekt på behovet for unntak og dispensasjonsmuligheter knyttet til drift, vedlikehold og ombygging av eksisterende kraftlinjer. Statnett har i flere uttalelser ytret ønske om at dispensasjonshjemmelen i § 7 erstattes med transportplaner for de enkelte områdene.

7. GENERELLE MERKNADER TIL VERNEFORSLAGENE Høringsuttalelsene er oppsummert i kap. 8 under omtalen av hvert enkelt område. Under dette kapitlet tas opp uttalelser om generelle forhold knyttet til verneforslagene.

7.1.Miljødirektoratets kommentarer til verneforskriftene Miljødirektoratets har følgende kommentarer til innholdet i verneforskriftene og til temaer som er tatt opp i høringene.

Forskriftenes innhold Miljødirektoratet understreker betydningen av at en både ved utforming av verneforskrifter og forvaltning av områdene, herunder dispensasjonspraksis, legger til grunn et langsiktig perspektiv. Tiltak som isolert sett vurderes å ha liten betydning for verneformålet, kan i sum og over tid medvirke til at naturkvalitetene forvitrer. Det er også viktig at den økosystemtilnærmingen som er lagt til grunn i skogvernet reflekteres.

Verneforskriftene innebærer vern av all vegetasjon og alt dyreliv. Det er likevel åpnet for jakt, fiske og sanking av bær og matsopp. Ulike tiltak som kan endre naturmiljøet er forbudt. Dette innbefatter anlegg av ulike slag (midlertidige eller faste), men også tiltak som for eksempel drenering, kalking og gjødsling. For enkelte områder er det i verneforskriften åpnet for visse typer anlegg etter søknad.

Verneforskriftene innebærer et generelt hogstforbud, men det kan etter søknad gis tillatelse til hogst av etablerte plantefelt. I tilfeller der det ikke er aktuelt å ta ut plantede trær på kort sikt, kan det etter søknad gis tillatelse til en begrenset skjøtsel.

Motorferdsel er forbudt, men forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til nødvendig motorferdsel i forbindelse med spesielt nevnte formål. Det understrekes at regelen om "nødvendig motorferdsel" skal håndheves strengt. Motorferdsel i tilknytning til militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og

oppsynsvirksomhet, og gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten er tillatt. Dette gjelder ikke for øvingsvirksomhet i tilknytning til slike formål. Det er gjort en vurdering for hvilke områder det er aktuelt med en egen dispensasjonshjemmel for øvingsvirksomhet. Utgangspunktet har vært at det ikke er aktuelt å åpne for dette i små verneområder og verneområder som på grunn av sin topografi er lite egnet til slike aktiviteter.

Vedlikehold av eksisterende veier og anlegg, herunder bygninger og eventuelt andre installasjoner som er i bruk på vernetidspunktet, er tillatt. Med vedlikehold menes opprettholdelse av den standard veien, bygningen, anlegget o.a. hadde på vernetidspunktet. Vedlikehold omfatter ikke nybygging, oppgradering eller utvidelse. Vedlikehold av for eksempel vei omfatter således tiltak eller arbeid for å holde veien ved like eller opprettholde samme standard som på vernetidspunktet, uten at den endrer karakter. Miljødirektoratet vil ikke tilrå at verneforskriften henviser til vegklasser, da slike standarder kan endres over tid, men tilrår å opprettholde formuleringen om standard på vernetidspunktet. Tiltak som påføring av nytt grusdekke, grøfterensk, skifte av stikkrenner og lignende anses som vedlikehold. Motorferdsel i forbindelse med vedlikehold kan tillates etter søknad, og skal fortrinnsvis skje på snødekt mark.

Miljødirektoratet vil påpeke at restriksjonsnivået ikke er særlig forskjellig mellom de ulike områdene som her foreslås vernet, men da verneforskriftene for områdene er framkommet gjennom forhandlinger mellom de respektive fylkesmennene og grunneierne, vil det måtte aksepteres at det blir enkelte forskjeller i utformingen av forskriftene. For de områdene der eksisterende verneområder inngår i verneforslagene, vil ny verneforskrift omfatte hele området. For disse arealene vil det kunne medføre større endringer i forhold til eksisterende verneforskrift. For noen områder med mindre utvidelser, opprettholdes eksisterende bestemmelser, som også vil gjelde for utvidelsesarealet.

Miljødirektoratet vurderer at mal for verneforskrifter for naturreservater ivaretar avveiningen mellom brukergruppene og de overordnete vernehensyn på en god måte.

Navn Språkrådet viser til at offentlige instanser er bundet til skrivemåten i sentralt stedsnavnsregister. For å kunne bruke annet navn, er det behov for å reise formell navnesak.

Navn på nye naturreservat skal meldes til Kartverket for registrering i Sentralt stedsnavnregister (SSR) når vernevedtak er gjort, jf. § 15 i lov om stadnamn av 18. mai 1990 nr. 11. Her vises til kommentarene fra Klima- og miljødepartementet i foredrag til kgl. res. i desember 2015. Departementet viser til «at Kartverket gjøres kjent med nye vernevedtak gjennom brev fra Klima- og miljødepartementet for å tinglyse vernevedtakene på berørte eiendommer. Da Kartverket også er ansvarlig for Sentralt stedsnavnregister, må det forutsettes at Kartverket samtidig sørger for innmelding til Sentralt stedsnavnregister.»

Motorferdsel Generelt skal motorferdsel i verneområder vurderes etter søknad. 14

Miljødirektoratet vil understreke at motorisert uttransport av elg og hjort i utgangspunktet enten skal foregå manuelt eller ved bruk av lett beltekjøretøy hjemlet i § 6. Med lett beltekjøretøy i denne sammenheng menes mindre beltekjøretøy som f.eks. elgtrekk, jernhest og beltegående ATV. Det er i noen tilfeller åpnet for at uttransport av elg og hjort kan skje med ATV eller traktor på eksisterende traktorveier.

En eventuell tillatelse til bruk av annet motorkjøretøy enn nevnt over, hjemlet i § 7, skal vurderes nøye. Det reelle behovet, samt mulige påvirkninger på naturmiljøet skal vurderes. Forvaltningsmyndigheten kan i sin søknadsbehandling knytte tillatelsen til bestemte traseer. Dette vil særlig være aktuelt for uttransport av elg og hjort fra bakenforliggende områder. Det kan også innvilges flerårige dispensasjoner.

I områder med hytter er hovedregelen at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til transport av ved, materialer og utstyr på snødekket mark etter § 7. Slike tillatelser bør normalt styres til fastlagte trasèer. Fastsetting av trasé bør gjøres ved søknadsbehandling eller som en del av utarbeidelse av forvaltningsplan. Motorisert transport i forbindelse med vedlikehold bør skje på snødekt mark med bruk av snøscooter. I unntakstilfeller kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til barmarkskjøring for transport av materialer til vedlikehold. Dette bør normalt være vedlikeholdsbehov av akutt karakter.

I verneforskriftenes § 7 er det åpnet for at det etter søknad kan gis dispensasjon til motorferdsel knyttet til ulike formål. Der hvor bestemmelsene ikke spesifiserer om slik transport skal skje med beltekjøretøy på snødekt mark, med lufttransport eller på barmark, skal det ved vurderingen av den enkelte dispensasjonssøknad legges til grunn at transporten fortrinnsvis bør skje med beltekjøretøy på snødekt mark eller med lufttransport. Transport på barmark er kun aktuelt når transport med beltekjøretøy på snødekt mark eller lufttransport er vanskelig gjennomførbart og forøvrig når det er spesielle forhold som tilsier det, og forutsetter at slik transport er vurdert å kunne gjennomføres uten skader på viktige verneverdier, naturtyper eller leveområder for arter.

Kraftlinjer I områder med eksisterende energi- og kraftanlegg er utgangspunktet at anleggene skal kunne drives og vedlikeholdes på en sikkerhetsmessig og økonomisk forsvarlig måte. Forskriftsmalene har standardbestemmelser som åpner for drift og vedlikehold av anlegg, og motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på kraftlinjer. Forskriftsmalen fastsetter søknadsplikt for motorferdsel utover dette. Bakgrunnen for dette er at forvaltningsmyndigheten blant annet skal ha mulighet til å kunne styre hvilke typer kjøretøy som benyttes og til hvilken tid eller etter hvilken trasé kjøringen skal skje. Foruten drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg, og nødvendig istandsetting ved akutt utfall, åpnes det for oppgradering/fornyelse av eksisterende kraftanlegg og kraftlinjer for heving av spenningsnivå og øking av linjesnitt dersom tiltaket ikke skader verneverdiene angitt i vernreformålet nevneverdig.

I noen områder er det gjennom verneprosessen fremmet ønske om endringer og tilpasninger av standardbestemmelsene om motorferdsel i forbindelse med eksisterende energi- og kraftanlegg. Det er påpekt at standardbestemmelsene ikke åpner for lokale vurderinger av verneformål og brukerinteresser, og i flere områder er det fremmet ønske om at det gis en en generell dispensasjon for nødvendig motorisert transport også for drift og vedlikehold av kraftlinjer. Det er i tillegg pekt på at bestemmelsene også må gjøres gjeldende for kraftlinjer som ligger inntil, men utenfor grensen for verneområdet.

Miljødirektoratet forholder seg til enighet på departementsnivå om bestemmelsene om drift og vedlikehold av kraftanlegg, og har justert forskriftene i tilrådningen i tråd med formuleringer i nyeste vernevedtak. Miljødirektoratet ser imidlertid at det kan være behov for å se nærmere på bestemmelsene knyttet til motorferdsel i forbindelse med eksisterende kraftlinjer i og inntil venreområder. Det har i noen tilfeller, der verneområdegrensen er lagt inntil eksisterende kraftlinje, vært tatt inn bestemmelser som åpner for motorferdsel gjennom verneområdet dersom det har vært eneste mulige trasé. Miljødirektoratet ser at det kan være behov for å ta inn slike bestemmelser i noen verneforskrifter, etter en konkret vurdering av mulige traseer, og forholdet til verneformål og verneverdier i det aktuelle området. Når det gjelder motorferdsel i forbindelse med drift og vedlikehold, vil det i mange områder være etablerte traseer, for eksempel traktorveier eller andre kjørespor som benyttes. Miljødirektoratet mener det for noen områder vil kunne vurderes å gi generelle unntak for kjøring der det finnes slike traseer, og der kjøringen ikke vurderes å ville medføre nevneverdig skade på verneverdiene. Etter Miljødirektoratets vurdering bør det i større grad gjøres konkrete vurderinger av bestemmelsene om motorferdsel i forbindelse med eksisterende kraftlinjer opp mot verneverdiene og behovet i det enkelte verneområde. I denne verneplanen går det eksisterende kraftlinjer gjennom områdene Bugen, Sørebødalen, Torstveit, Eldhusliane og Bambleåsen. For områdene Øykjeheia og Linddalsfjellet og Sydalen går det kraftlinjer gjennom eksisterende verneområde, men ikke i de arealene som omfattes av utvidelsen gjennom denne verneplanen.

Forslag til Nasjonal ramme for vindkraft I flere av områdene er det kommet innspill knyttet til at de foreslåtte verneormådene ligger innenfor eller grenser opp mot forslag til Nasjonal rammme for vindkraft. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har spillt inn at foreslåtte områder derfor kan vises seg å være egnet for utbygging i framtiden, men viktigere, sett fra NVE sin side, er muligheten for at området kan være aktuelt med hensyn til tilkomst både i drift- og anleggsfasen.

Forslag til Nasjonal ramme for vindkraft er på høring med frist 1. oktober. Alle de foreslåtte verneområdene som er berørt av dette forslaget ble tilbudt fra grunneier gjennom ordningen med frivillig vern før forslaget til Nasjonal ramme for vindkraft ble lagt fram. De fleste av tilbudene i denne verneplanen har kommet inn i 2017 og 2018, men omfatter også eldre tilbud, og de fleste områdene ble kunngjort gjennom oppstartsmeldinng i 2018 eller tidlig i 2019.

Innspillene knyttet til dette temaet i denne verneplanen har vært knyttet til områder i Agder, Rogaland, og Møre og Romsdal. De foreslåtte rammeområdene omfatter store arealer i disse 16

fylkene, spesielt i Agder og Rogaland. De fleste skogvernområdene i denne verneplanen er derimot relativt små til tross for at de inneholder store naturverdier knyttet til skog. Mange av områdene ligger også i bratt eller sårbart terreng. Det er foreligger foreløpig ingen konkrete planer om vindkraftutbygging innenfor eller i nærheten av de foreslåtte verneområdene. Å gi åpning gjennom verneforskrift for etablering av vindkraftturbiner eller for bygging av veg vurderers derfor ikke som aktuelt. Dersom det viser seg å bli behov for etablering av veger eller å gjennomføre andre tiltak i tilknytning til en slik utbygging i framtiden må man ta stilling til dette gjennom de generelle dispensasjonsreglene i verneforskriftens § 8, jf. § 48 i naturmangfoldloven.

Leting etter mineralske ressurser Naturmangfoldloven § 41 sier at det som ledd i saksbehandlingen skal innhentes kunnskap om andre mulige verdier i området. Dette vil i hovedsak være å samle kunnskap som allerede er kjent, herunder informasjon om pågående næringer eller aktiviteter. Dersom ny kunnskap i framtiden viser at det finnes viktige forekomster av mineralske ressurser i verneområdene, må eventuell utdrift av disse forekomstene vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle ut fra den generelle dispensasjonsbestemmelsen i naturmangfoldloven § 48. Denne lyder: "Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot verne-vedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig."

Den viktigste måten å få fram interessene knyttet til potensiell og planlagt utnyttelse av mineralressurser på, er høringene som gjennomføres for det enkelte verneforslaget. I de fleste sakene finnes det fram til gode løsninger gjennom grensedragning og/eller tilpasning i forskriften. I de sakene der målet om økt skogvern (og grunneiers ønske om frivillig vern) må veies opp mot potensiell eller planlagt utnyttelse av mineralressurser, vil dette være avveininger som må avklares mellom departementene etter at Miljødirektoratet har avgitt sin tilråding til KLD.

Landing og start med luftfartøy Miljødirektoratet vurderer at landing og start med luftfartøy er uønsket i naturreservater, og at dette bør tydeliggjøres og synliggjøres ved å ta inn et forbud i verneforskriften. Gjennom forskrifter vedtatt ved kgl. res. 12.12.2014 ble Forsvarsbyggs ønske om at landing og start med forvarets luftfartøy gis automatisk unntak, tatt inn i forskriftene for skogvernområder. Miljødirektoratet har derfor lagt dette inn i alle forskriftene i denne tilrådningen. De aktuelle verneforslagene omfatter skog- og andre utmarksområder. En antar at landing og start eventuelt vil bli (meget) sjeldne foreteelser og ikke utgjøre noen trussel mot områdene som sådan.

Når det gjelder militær operativ virksomhet i lufta viser Miljødirektoratet til NOU 2001:15 Forsvarets områder for lavtflygning punkt 5.5.6.1 Unntaket for militær operativ virksomhet i verneområder hvor det fremgår hva som anses som operativ virksomhet. Miljødirektoratet legger denne tolkningen av begrepet militær operativ virksomhet til grunn.

Beiting 17

Landbruksdirektoratet har tidligere anført at dersom det er aktuelt med beite, bør det være generelt unntak for beite og utsetting av saltstein samt nødvendig motorferdsel i den forbindelse, samt unntak for uttransport av syke og skadde beitedyr.

Miljødirektoratet viser til at for de områdene der beiting er aktuelt, er det gjort en vurdering av om forskriften skal åpne for utsetting av saltsteiner. For de fleste områdene er det vurdert at dette er et tiltak som i liten grad berører verneverdiene i særlig grad, og det er derfor tatt inn en unntaksbestemmelse om mulighet for utsetting av saltsteiner. For områder hvor gjerding i forbindelse med beiting er vurdert som aktuelt, er dette tatt inn som spesifisert unntak i § 7.

Sykling og større arrangementer Hovedregelen i friluftsloven er at det i skogområder er tillatt med sykling på vei eller sti når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet. På fjellet er det også tillatt å sykle utenfor sti. I kgl. res. 12.12.2014 ble det åpnet for sykling (samt riding og bruk av hest og kjerre) på veier og stier i de fleste områder, ved at det i verneforskriftene ble tatt inn forbud mot sykling/riding/hest og kjerre utenom stier og veger merket på kart. I tråd med føringene i friluftsmeldingen og tidligere vedtatte kgl.res. for skogvern tilrår Miljødirektoratet at det i forskriftene tas inn bestemmelser om at sykling (samt riding og bruk av hest) tillates på eksisterende stier og veier, dersom det ikke er særskilte naturfaglige hensyn som tilsier at sykling bør være forbudt på bestemte stier eller i bestemte områder. Selv om regulering av sykling i skogområder følger av friluftsloven, mener Miljødirektoratet det er hensiktsmessig at regulering av sykling tas inn i verneforskriften sammen med regulering av andre aktiviteteter i verneområdet, også i områder hvor det åpnes for sykling på alle eksisterende stier i området. I områder hvor det ikke finnes veier og stier gjelder et generelt forbud mot sykling og bruk av hest. Det fremgår av beskrivelsen av det enkelte område dersom det ikke finnes veier og stier i området. Når det gjelder el-sykler rammes dette av forbudet mot motorferdsel i verneforskriftene. Det er foreløpig ikke gjort endringer i regelverket som gjelder el-sykler i friluftsloven eller i malen for verneforskrifter.

I nyere vernevedtak er bestemmelsene om arrangementer endret til kun å omfatte forbud mot større arrangementer. Noen områder er tilrådt med generelt forbud mot idrettsarrangmenter og andre større arrangementer. Miljødirektoratet har justert denne bestemmelsen i tråd med nyeste vernevedtak.

8. MERKNADER TIL DET ENKELTE OMRÅDE

MØRE OG ROMSDAL FYLKE

Det foreslås opprettelse av tre nye verneområder samt utvidelse av ett eksisterende i Møre og Romsdal. Ytste-Skotet i Stordal kommune, Geitåa i Surnadal og Kanestraum i Tingvoll kommune. Området Ørnakken i Skodje kommune utvides. Områdene er tilbudt av private skogeiere som areal til frivillig vern.

Høring: Norgsk Botanisk Forening, Universitetet i Oslo, Norges Naturvernforbund, Møre og Romsdal fylkeskommune, Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU), Den Norske Turistforening, Statens Vegvesen Region Midt, Forum for Natur og Friluftsliv Møre og Romsdal, Norges Skogeierforbund, Norges Bondelag, NHO Reiseliv, Natur og Ungdom, Norges Luftsportsforbund, Direktoratet for Mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, Naturvernforbundet i Møre og Romsdal, Norsk Ornitologiske Forening, Norsk Industri, Norges Orienteringsforbund, Norges Fjellstyresamband, Luftfartstilsynet, Språkrådet, Riksantikvaren, Norsk institutt for bioøkonimi (NIBIO), Friluftsrådenes Landsforbund, Norsk Bergindustri, Norsk Biologforening, Norvest Nett AS, Statkraft SF, Kartverket, Statskog SF, Norskog, Norsk organisasjon for Terrengsykling, Norsk Zoologisk forening, Kommunal- og Moderniseringsdepartementet, Universitetet i Tromsø – Norges Arktiske Universitet, Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU), SABIMA, Forsvarsbygg, Norges Miljøvernforbund, Norges Handikapforbund, Avionor AS, Vegdirektoratet, Statnett SF, Stiftelsen Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norges Jeger og Fiskerforbund, Møre og Romsdal Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Sau og Geit, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Norges Jeger- og Fiskerforbund Møre og Romsdal, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Møre og Romsadal Sau og geit.

1. Ytste-Skotet, Stordal kommune Totalareal 1.680 daa, hvorav 1.500 daa er produktiv skog.

Verneformål og særskilte verneverdier Føremålet med naturreservatet er å verne eit stort og variert skogsområde som inneheld trua og sjeldan natur. Lokaliteten representerer fleire naturtypar med store verdiar knytt til gammal furskog. Skogen er velutvikla og med fleire kravfulle artar.

Gården Ytste Skotet som tilbudt areal ligger på ble gitt i gave til Storfjordens Venner i 1989. De har siden da gjenreist og restaurert en rekke bygninger, anlegg og veger og gården lånes i dag ut til Sunmøre museum og blir drevet som en del av museumsdrifta.

Lokaliteten ligger 3 kilometer vest for Dyrkorn i Storfjorden, og er en stor rygg (Storhammaren) som ender i Vollvikneset nede ved fjorden. Berggrunnen består av ikke inndelte gneiser, men trolig er det kalkutfellinger her på lik linje med andre steder i fjorden. Området ligger i klart oseanisk vegetasjonssone og borenemoral til sørboreal vegetasjonsseksjon. Området er kartlagt som naturtype og er gitt verdien B (viktig) fordi den har et sammenhengende, stort areal med intakt og gammel naturskog, samtidig som det her er et reelt potensial for funn av flere rødlistede sopparter, både marklevende og vedboende.

Området domineres av naturtypen gammel barsskog. Omtrent 10% av lokaliteten består av gammel lauvskog og om lag det samme med rik edellauvskog. Vegetasjonen har blåbærskog, mye småbregneskog med røsslyng-blokkebærskog på tørre rygger. Det er også innslag av høgstauder og storbregne i fuktsig. I edellauvskogen i den mest soleksponerte delen er det óg innslag av litt rikere lågurtskog. Gammel til middelaldrende furu dominerer tresjiktet, med innslag av alm (NT), bjørk, gråor, hassel, hegg, krossved, osp, rogn, rognasal og selje. Særlig for furu og osp er det mange trær i grove dimensjoner. Både liggende og stående død ved er

vanlig og utbredt i hele området, selv om det ikke er snakk om store mengder eller er kontiniutet for dette elementet. Lungeneversamfunn finnes sparsomt på trær med rikere bark. Trolig vil man kunne finne flere rødlistede sopparter her, slik man gjør i tilsvarende lokaliteter langs hele fjorden ellers. Av fugl er det observert grønnspett og flaggspett.

Inngrepsstatus: Det ble funnet en platanlønn under kartlegging i 2011. Det går noen stier inn i området. Det er flere kulturminner innenfor verneforslaget, spesielt ved Bjørkeneset/Vollvika. Det er et landfeste og innfesting for flytebrygge ved Bjørkeneset.

Høring: Verneforslaget ble i tillegg sendt på høring til berørte grunneiere, Stordal kommune.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Det har kommet inn én høringsuttalelse til verneforslaget, ingen har uttalt seg til oppstartsmeldingen.

Storfjordens Venner har kommet med innspill til å endre navn på området fra det foreslåtte Yste Skotet til Ytste-Skotet. Storfjordens Venner ber også om at verneforskriften endres slik at istandsetting av kulturminner skal være omfattet av et generelt unntak etter forskriftens § 4. Det samme gjelder for en hogstsone rundt kulturminner og landfeste for flytebrygge i Vollvika. Når det gjelder traséen for stien til Bjørkeneset og sjøvegen til Ytste-Skotet og stien i retning Tamstaddalen, så oppfatter foreningen at dette er stier som kan vedlikeholdes uten søknad om dispensasjon og derfor må komme inn under de generelle unntakene i § 4. Disse vises ikke tilstrekkelig på grunnkartet og må tegnes inn på vernekartet.

Fylkesmannens kommentarer: Navn Fylkesmannen tilrår å endre navnet på området i samråd med innspillet fra Storfjordens Venner til Ytste-Skotet.

Avgrensing Fylkesmannen tilår avgrensing av verneområdet som i høringsforslaget.

Verneforskrift Fylkesmannen tar innspillet fra Storfjordens Venner til etterretning. Det er derfor tegnet inn en sone på vernekartet rundt Bjørkeneset hvor det åpnes opp for at vedlikehold av kulturminner kan gjennomføres uten at det må omsøkes.

I forskriftens § 4 tilføyes derfor følgende to bokstaver:

i) Vedlikehald av hustufter, sjøveg og stø frå tidlegare gardsbruk i ei sone på Bjørkneset jf. vernekart. j) Vedlikehald av eksisterande anlegg og innretning for landfeste og innfesting for vinteropplag av flytebrygge lagra på sjø. i ei sone på Bjørkneset jf. vernekart. 20

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår at området blir vernet som naturreservat med de endringer i verneforskriften som beskrevet og vernekart i samsvar med høringsforslaget.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter Fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Ytste-Skotet: Miljødirektoratet slutter seg til Fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til Fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Ytste-Skotet som naturreservat.

2. Ørnakken, Stordal kommune Nytt verneareal 290 daa, hvorav 211 daa er produktiv skog. Nytt totalareal 4.452 daa.

Verneformål og særskilte verneverdier Føremålet med naturreservatet er å verne eit stort og variert skogsområde som inneheld trua og sjeldan natur og ein bestemt type natur i form av gamal furuskog. Sotre deler av området ligg på god bonitet i låglandet.

Området tilbudt som frivillig vern ligger sørøst for det eksisterende naturreservatet, og omfattes av en naturtypelokalitet med gammel kystfuruskog (verdi B) og en lokalitet med gammel barskog (verdi B). Som utvidelse av et eksisterende skogvernområde vil dette utgjøre en del av en stor, variert og sammenhengende gammel furuskog. Området inneholder trua og sjelden natur knyttet til temperert kystfuruskog (sterkt trua -EN) og har en regional til nasjonal verdi (4).

Utvidelseslokaliteten er delt i to områder, henholdsvis nord og sør for Haugtjønna. I øst grenser området til Svortahaugen og i vest ligger eksisterende Ørnakken naturreservat. Området nord for Haugtjønna inneholder intakt furuskog på blåbær- og bærlyngmark og fattigmyr, og har brukbare forekomster med læger og gadd. Furu er dominerende treslag, med innslag av bjørk, gråor, osp, rogn og selje. I busksjiktet er einer vanlig. Storfugl og hønsehauk er registrert her.

Den sørlige delen av området ern kontinuerlig forlengelse av kvalitetene i det eksisterende naturreservatet med kystfuruskog. Blåbær- og bærlyngskog dominerer her. Skogen er gammel og alderen på furutrærne er høg, ofte med grove dimensjoner. Det er også et bra innslag med død ved her, bl.a. en del trefall etter nyttårsorkanen i 1992. Gubbeskjegg (NT) vokser rikelig på gammel furu. Fugler registrert i den sørlige delen er hønsehauk, hvitryggspett og storfugl. Det er lite påvirkninger i dette området og skogen har hatt en lang og god utvikling. Det er tidligere vært utmarksbeite her og det finnes enkelte einer med søyleform.

En utviding i øst vil forsterke verneverdiene i det eksisterende verneområdet og arealet for utvidelsen er av vernekvaliteter slik at de samlede kvalitetene i det nye naturreservatet vil øke både i omfang og verdi.

Inngrepsstatus: Området nord for Haugtjønna har et granplantefelt på om lag 4 daa. Dette er i grensa til det eksisternde naturreservatet og langs Haugtjønna. Ellers er det spredte forekomster av granplanting uten særlig tilvekst i denne nordre delen. Det ern noen turstier i området, to av disse går til trimkasser. Det står en teleantenne innenfor utvidelsesområdet

Høring: Verneforslaget ble i tillegg sendt på høring til berørte grunneiere, Skodje kommune.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Det har kommet inn 2 høringsuttalelser til verneforslaget.

Nordre Sunnmøre landbrukskontor uttaler at utvidelsen gjelder et område med produktiv skog som i plansammenheng er satt til vernskog, dvs. at det trengs tillalese fra skogoppsyn før hogst. Videre skriver landbrukskontoret at det er vil ha uheldige konsekvenser for grunneier og storsamfunn om man ikke får ryddet fallved etter stormfelling, f.eks. med hensyn til utslipp av CO2 fra nedbryting av ved. Det pekes på at en utvidelse på 290 dekar vil vernet dekke en stor del av det produktive skogarealet og forhindre moderne skogsdrift som kan ta opp CO2, noe de ser på som viktig for lokalsamfunnet med tanke på utslipp fra trafikken på E39. Landbrukskontoret mener at produktive skogareal som er økonomisk drivbare skal brukes til framtidig verdiskaping. Store areal langs Storfjorden er ikke økonomisk drivverdig, og landbrukskontoret mener det bør være mulig å finne skogarealer for vern der. Nordre Sunnmøre landbrukskontor frarår på vegne av Skodje kommune utvidelsen av Ørnakken naturreservat.

Nordre Sunnmøre Skogeierlag støtter Nordre Sunnmøre landbrukskontor sin uttalelse og skriver at produktivt skogareal som er økomisk drivverdig bør brukes til klimavennlig verdiskaping.

Direktoratet for mineralforvaltning (DMF), Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) m.fl. har uttalt seg til oppstartsmeldingen, men har ikke hatt merknader til verneforslaget.

Fylkesmannens kommentarer: Fylkesmannen kommenterer innspillene fra Nordre Sunnmøre landbrukskontor og Nordre Sunnmøre Skogeierlag ved å vektlegge at grunneier har tilbydd eiendommen til vern for å sikre bioligske viktige verdier i et svært verdifult område. Skogtypene her er kystfuruskog, furuskog som vokser innnenfor svært oseanisk bioklimatisk seksjon i Norge, med boreonemoral regnskog. I Møre og Romsdal er området i og rundt Ørnakken kjerneområdet for slik regnskog. Kystfuruskog med regnskogmiljø har samme dekningsgrad og er fragmentert sammenliknet med regnskog med gran i Midt-Norge, blant annet fordi regnskogskvalitetene her ikke har vært i fokus ved opprettelse av tidligere skogvernområder. Området som er tilbudt er en utvidelse av et eksisterende verneområde, og vil dermed være gunstig med tanke på å ikke verne helt nye områder som kan være økonimisk lønnsomme for skogsdrift. I forhold til mangelanalyser for skogvern i Norge, så kan trolig mye føres til det er "sterk oseanisk furuskog". I tillegg finnes "rikt hasselkratt". Edellauvskog (utformingen rike hasselkratt), regnskog, "kystfuruskog" og gammel barskog ble også vurdert som skogtyper med lav vernedekning i evaluering av norske verneområder. To lokaliteter med boreonemoral regnskog tilsvarende temperert regnskog er vurdert som sterkt trua på rødlista for naturtyper, og undersøkelsesområdet Svartavatnet øst blir vurdert som regionalt til nasjonal verdifullt (4 poeng). Det er derfor sannsynlig at de viktigste biologiske verdiene her ikke finnes i samme grad andre steder langs Storfjorden. Allskog har arbeidet aktivt for å få fram frivillig skogvern-områder langs Storfjorden uten at dette har lyktes. I tillegg er dette en utvidelse av et eksisterende verneområde, og vil bidra til å styrke kvalitetene og øke andelen kjerneområder der.

Navn Fylkesmannen tilrår navnet Ørnakken i samsvar med høringsforslaget.

Avgrensing Fylkesmannen tilår avgrensing av verneområdet som i høringsforslaget.

Verneforskrift Fylkesmannen tilrår verneforskriften som i høringsforslaget.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår at området blir vernet som naturreservat med verneforskrift og vernekart i samsvar med høringsforslaget.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter Fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Ørnakken: Miljødirektoratet slutter seg til Fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til Fylkesmannens tilråding og tilrår utvidelse av Ørnakken naturreservat.

3. Geitåa, Surnadal kommune Totalareal 428 daa, hvorav 300 daa er produktiv skog.

Verneformål og særskilte verneverdier Føremålet med naturreservatet er å verne eit stort og godt utvikla skogområde med gamle trær og fleire raudlista artar. Lokaliteten består av ein mosaikk av rik edellauvskog, bekkekløft og bergvegg, gammal lauvskog og eit lite innslag av rik sumpskog.

Området ligger i den sørvendte lia i Bæverdalen melleom Saga og Sæterbø. Det er kartlagt av Miljøfaglig Utredning i 2011 og er verdisett til svært viktig (A) da området er relativt stor med godt utvikla skogstruktur med gamle trær og flere rødlistede arter. Det er ei bratt li med et fossefall ved Geitåa før samløpet med en sidebekk. Begge elveleiene renner gjennom trange kløfter. En slik stor variasjon i topografi har resultert i en mosaikk av naturtyper, som rik edellauvskog, bekkekløft og bergvegg, gammel lauvskog og innslag av rik sumpskog.

Tresjiktet er dominert av hassel og gråor med spredd alm (NT), en del osp og innslag av furu. I feltsjiktet finner vi typiske edellauvskogsarter som skogsvingel, taggbregne, bjønnkam, strutseving og kjempesvingel, samt mer krevende arter som sumphaukeskjegg og dronningmose. I bekkekløfta dominerer gråor nede ved elva og alm dominerer i høgere partier. Feltsjiktet er høgstaudeprega, med arter som kvitsoleie, storklokke, gullstjerne, rød josokblom, turt, lerkespore, skogsalat, firblad, tyrihjelm, skogsvinerot, liljekonvall og nattfiol. På de store almene vokser bl.a. bleikdoggnål (NT), kystvrenge, stiftfiltlav, narrepiggsopp (NT) og lungenever.

Inngrepsstatus: Det er ingen tekniske inngrep innenfor det foreslåtte verneområdet. Det er ingen stier innenfor området.

Høring: Verneforslaget ble i tillegg sendt på høring til berørte grunneiere, Surnadal kommune.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Det har ikke kommet inn høringsuttalelser til verneforslaget. Det har imidlertid kommet en del innspill til oppstartsmeldingen. 24

Kun Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har hatt spesielle merknader til oppstartsmeldingen. De påpekte der tre mulige interessekonflikter. Grensen til det tilbudte området ligger om lag 50 meter fra en 22 kV distribusjonsnettlinje. NVE skriver videre at de overlater til Svorka Energi AS å kommentere om distansen mellom grensen til det foreslåtte verneområdet er tilstrekkelig. NVE viser til digital kartlegging av potensial for småkraft i området. Det er i dag ikke dammer, målestasjoner eller kraftanlegg i området foreslått for vern, men det er et potensiel for vasskraft med en effekt på 1 MW, gitt en vassføring på 0,32 m3/s og en brutto fallhøgde på 261,67 meter. Et mulig kraftverk kan bygges med inntak nord for grensa til det foreslåtte verneområdet og kraftverket sør for grensa. Det kan potensielt bli en konflikt knyttet til tilgang til rørgate og inntak i bygge- og driftsfasen. NVE ber verneforvaltningen vurdere konsekvensene av et vern i forhold til en mulig kraftverksutbygging. Til slutt peker NVE på at området ligger på gensen til et av analyseområdene til Nasjonal ramme for vindkraft. Hvis Geitåa blir plukket ut og foreslått som best egna for vindkraft kan det foreslåtte vernet komme i konflikt med framtidig vindkraftutbygging.NVE foreslår også at verneforskriften bør inkludere en mulighet for at det kan bygges tilkomstveg gjennom området.

Fylkesmannens kommentarer: Fylkesmannen skriver at om det skulle bli behov for vedlikehold av distribusjonsnettlinja til Svorka Energi AS som f.eks. omfatter rydding av skog innenfor verneområdet, vil forvaltningsmyndigheten kunne fatte et vedtak om dispensasjon for aktiviteten gjennom forskriftens § 8. Svorka Energi AS har ikke uttalt seg til høringen.

Deler av området er svært bratt, og Fylkesmannen anser det som lite egnet å bygge veg opp denne lia for eventuelt å komme inn til fjellområdene i nord for potensielt framtidig vindkraftutbygging. Området er dessuten lite, og det bør være mulig å finne adkomstmuligheter utenfor dette arealet. Grunneier har ønsket å holde bekken/fossefall utenfor tilbudsområdet, i tilfelle det skulle bli aktuelt å bygge minikraftverk en gang i framtida. En utbygging her vil imidlertid medføre store investeringskostnader, og anses ikke som sannsynlig per i dag. Det går i dag en traktorveg på østsiden av den aktuelle bekken. Denne kan eventuelt benyttes i forbindelse med en utbygging av et slikt anlegg.

Navn Fylkesmannen tilrår derfor navnet Geitåa i samsvar med høringsforslaget.

Avgrensing Fylkesmannen tilår avgrensing av verneområdet som i høringsforslaget.

Verneforskrift Fylkesmannen tilrår verneforskriften som i høringsforslaget.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår at området blir vernet som naturreservat med verneforskrift og vernekart i samsvar med høringsforslaget. 25

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter Fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Geitåa: Miljødirektoratet slutter seg til Fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til Fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Geitåa som naturreservat.

4. Kanestraum, Tingvoll kommune Totalareal 1.942 daa, hvorav 1.300 daa er produktiv skog.

Verneformål og særskilte verneverdier Føremålet med naturreservatet er å verne eit stort og variert skogsområde som inneheld trua og sjeldan natur. Lokaliteten representerer fleire naturtypar med store verdiar knytt til rik edellauvskog samt gammal furuskog. Skogen er velutvikla og med fleire kravfulle artar.

Det foreslåtte verneområdet er delt i to områder – i vest et område kalt Sjåhaugen og i øst Hundane. Det er registrert 11 naturtyper innenfor områder, hvor 7 områder er verdisatt som svært viktig (A) og 4 som viktig (B).

Sjåhaugen er kartlagt som gammel kystfuruskog, og med rik edellauvskog lengst ned i lia. Lokaliteten har svak lågurtskog, men i øvre deler kommer det inn litt fattigere blåbærskog (delvis fuktskog). I tillegg også et par små, for det meste fattige myrer. Interessant er skorpelav på hassel. I tillegg finnes litt vedboende sopp på død furu. Gubbeskjegg (NT) er ganske vanlig på furu i søkkene. Det er potensial for flere kravfulle og rødlistede arter her, både av lav og sopp. Skogen er i en klar aldersfase og er jamn med gamle furutre (150-250 år). Det er også spredt med gadd og litt læger, inkludert morkne læger. Edellauvskogen har mye hassel i tillegg til litt spredt furu og noe alm (NT), samt selje, bjørk, rogn og gåror. Feltsjiktet er delvis rikt med en god del myske, sanikkel, lundgrønnaks og også kravfulle arter som skogfaks, svarterteknapp, kransmynte, brunrot og skogsalat. Lavfloraen er ganske rik, særlig på bergvegger, den man i sentrale deler har mye sølvnever, samt også kastanjefiltlav (NT), olivenfiltlav (NT), grynporelav, rund porelav, kystnever, lungenever, skrubbenever, grynfiltlav, vanlig blåfiltlav, kystårenever og kystvrenge. I tillegg litt hasselrurlav (NT), vanlig rurlav, sølvpærelav, stjerneflekklav (VU) og blek kraterlav. På bergveggene vokser det også blant annet noe kveilmose, mens dronningmose ble funnet sparsomt i øst og det var også 26

noe glansperlemose på berg. Det er opplagt potensial for flere kravfulle og rødlistede arter her, blant annet av marklevende sopp.

Området rundt Hundane i øst er rik edellauvskog med utforming låurt-hasselkratt. Alm (NT) vokser sparsomt i øvre deler av området, mens det er mye hasselkratt i lia. Det er likevel mest av boreale treslag som bjørk, selje, rogn, osp og furu. I feltsjiktet er det stedvis mye lundgrønnaks. I tillegg en del myske og noe sanikkel. Under bergveggene i øvre deler ble det funnet lundkarse, en svært sjelden art i regionen, som i Tingvoll for øvrig bare er kjent fra en liten forekomst litt lenger sørøst i den samme lia. På lauvtre vokser det en del lav i lungenever-samfunnet, men detter er enda bedre utviklet på berg i øvre deler. Her ble det blant annet funnet sparsomt med kastanjefiltlav (VU), samt noe mer sølvnever. I tillegg arter som lungenever, skrubbenever, vanlig blåfiltlav, grynfiltlav, kystfiltlav og kystvrenge. Området er ikke spesielt grundig undersøkt og det bør være mulig å finne flere kravfulle og rødlistede arter her. Området har en rik varmekjær flora og detter ren del av de best utvikla kusymre-almeskogene i distriktet. Det er ellers en del åpen rasmark innenfor lokalitetene. Lenger øst finnes det gammel kystfuruskog med lungeneversamfunn, samt kravfulle lav- og sopparter knyttet til gammel furuskog.

Området totalt sett har kvaliteter av nasjonal verdi (***) grunnet artsmangfold og størrelsen på området.

Inngrepsstatus: Området grenser til ryddegate for 22 kV-kraftlinje. Det er ingen tekniske inngrep innenfor det foreslåtte verneområdet. En traktorveg går så vidt inn i det vestlige delområdet.

Høring: Verneforslaget ble i tillegg sendt på høring til berørte grunneiere, Tingvoll kommune.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Det har kommet inn én høringsuttalelser til verneforslaget.

NEAS uttaler at de har flere 22 kV-høyspentlinjer i det området som foreslås vernet. De peker på at det er vanskelig å se ut fra høringskartet hvor langt fra verneforslaget disse linjene ligger. NEAS har i dag rettigheter på et ryddebelte på 16 meter for 22 kV-linjer, dvs. 8 meter ut fra hver side av midten på linja. NEAS peker også på at de er avhengige av tilkomst til linjene med motorisert verktøy, men at dette primært vil skje fra eksisterende veg som da ligger på motsatt side av linja i forhold til verneforslaget.

Fylkesmannens kommentarer: Fylkesmannen uttaler at kraftlinja ligger på utsiden av det foreslåtte verneområdet, men viser til at det er litt usikkerhet knyttet til hvordan vernegrensen går i forhold til NEAS sin ryddegate. Fylkesmannen peker på at det er mulig å søke dispensasjon etter verneforskriftens § 8 hvis det viser seg at NEAS vil få behov for å gjøre tiltak eller har behov motoriserte ferdsel innenfor vernegrensen i forbindelse med tiltak.

Navn Fylkesmannen tilrår navnet Kanestraum i samsvar med høringsforslaget.

Avgrensing Fylkesmannen tilår avgrensing av verneområdet som i høringsforslaget.

Verneforskrift Fylkesmannen tilrår verneforskriften som i høringsforslaget.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår at området blir vernet som naturreservat med de endringer i verneforskriften som beskrevet og vernekart i samsvar med høringsforslaget.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter i hovedsak Fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet, men tilrår at grensen legges utenfor ryddesonen også for den østlige delen av området. Per i dag varierer avstanden til kraftlinja i dette området mellom 5 og 7 meter. Vi tilrår at vernegrensen legges minst 8 meter fra kraftlinja.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Kanestraum: Miljødirektoratet slutter seg til Fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet med de endringene som er beskrevet overfor.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til Fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Kanestraum som naturreservat.

SOGN OG FJORDANE FYLKE

Det foreslås opprettelse av tre nye verneområder i Sogn og Fjordane. Bugen og Gaddeskogsvatnet i Bremanger kommune, og Sørebødalen i Høyanger kommune. Områdene er tilbudt av private skogeiere som areal til frivillig vern.

Høring: Områdene har blitt sendt på høring enkeltvis, men alle verneforslagene er sendt på høring til Sogn og Fjordane fylkeskommune, Vest Politidistrikt, Høgskulen på Vestlandet av. Naturforvaltning, Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane, Norges Jeger- og Fiskerforbund NJFF Sogn og Fjordane, Norges vassdrags- og energidirektorat region vest, Sogn og Fjordane Bondelag, Sogn og Fjordane

Bonde- og Småbrukarlag, Sogn og Fjordane Skogselskap, Sogn og Fjordane Turlag, Forum for natur og friluftsliv Sogn og Fjordane, Norsk Ornitologisk Forening avd. Sogn og Fjordane, Statens vegvesen Region vest, Forsvarsbygg, Norges jeger- og fiskerforbund, Technogarden (nødnett), Nors organisasjon for terrengsykling – NOTS, Stadnamntenesta på Vestlandet, Statnett, Avinor, Direktoratet for mineralforvaltning, Universitetsmuseet i Bergen, Den Norske Turistforening- DNT, Det Norske Skogselskap, Fortidsminneforeningen, Luftfartstilsynet, Norges geologiske undersøkelse (NGU), Norges Naturvernforbund, Norges Skogeierforbund, Norsk institutt for naturforskning NINA, Norsk Ornitologisk Forening (NOF), NORSKOG, Riksantikvaren, SABIMA, Universitetet i Bergen Geologisk institutt, WWF Norge, Vestskog, Klima- og miljødepartementet.

5. Bugen, Bremanger kommune Totalareal 385 daa, hvorav 300 daa er produktiv skog.

Verneformål og særskilte verneverdier Føremålet med naturreservatet er å verne eit av dei få lite påverka skogområda som er att i ytre strøk av Vest-Noreg, med sitt biologiske og geologiske mangfald. Her er gammal og variert furu- og bjørkeskog med førekomstar av fleire krevjande og sjeldne artar og ei markant steinur langs fjellsida gjennom området.

Området ligger nord for Husefest, på sørsiden av Furehaugfjellet, helt sørvest i Bremanger kommune. Berggrunnen består utelukkende av sandstein. Området ligger innenfor boreonemoral (til alpin) sone og strekt oseanisk seksjon, vintermild underseksjon.

Ett kjerneområde er avgrenset. Det er kartlagt som mosaikk av bl.a. oseanisk berg og regnskog, og gitt verdi A som naturtype.

Vegetasjonen er ganske variert og omfatter både fattige og middels rike utforminger. Fattige typer dominerer i høyden og på relativt slak mark. Mye av arealet er ellers preget av husdyrbeite. Vanligvis veksler det mellom blåbærskog og svak lågurtskog. Ellers inngår kildesig-påvirket intermediær myrskogsmark og litt rik lågurtskog. Deler av kjerneområdet har affinitet til regskog, men typen er for svakt utviklet og for lite til å bli utfigurert. Bjørk er samlet sett klart dominerende treslag. Furu dominerer tresjiktet nedenfor kraftgatetraséen. Einer opptrer frekvent. Ellers inngår en del hassel, osp, rogn, selje og eik, mens forekomsten av hegg alm og kristtorn er sparsom. Skogen er stort sett ganske gammel og moderat fleraldret og flersjiktet. Både furu- og bjørkeskogen har en dmoinerende aldersklasse på ca. 100 år, og maksalderen ligger på 150 år. Furuskogen er relativt storvoks med mange trær på 40-50 cm dbh, og de største inntil 60 cm. Dødvedelementer av furu opptrer praktisk talt ikke. Bjørka er generelt krokvokst, men likevel ganske storvokst med mange trær på 30-40 cm dbh. Utenfor kjerneområdet er mangofldet av krevende arter relatiuvt lavt. Innenfor er det skjermete mosekledde bergvegger med relativt rikt mangfold av oseaniske kryptogamer. Totalt er det påvist 7 rødlistearter innenfor området.

Området har relativt store natuverdier knyttet til både oseaniske berg/regnskogsmiljø (små areal), storvokst furuskog og relativt gammel bjørkeblandingsskog med innslag av edellauvtrær. Arealet er imidlertid lite og arronderingen er ikke optimal (betydelig 29

utvidelsespotensial). På denne bakgrunnen er området vurdert som lokalt verneverdig (*)

Området oppfyller mangler i skogvernet på mangelnaturtyper og på generelle mangler (lavlandsskog, høybonitetsskog og biologisk gammel skog): Middels mangeloppfyllelse.

Inngrepsstatus: Det går en 22 kV kraftlinje gjennom området. Det går en traktorveg inn i nedre del av området. For øvrig noen stier i øvre del av området.

Høring: Verneforslaget ble i tillegg sendt på høring til berørte grunneiere, Bremanger kommune, Davik/Ålfoten Bondelag, Bremanger skogeigarlag, Svelgen jeger- og fiskarlag, Keipen Turlag,

Sammendrag av høringsuttalelsene: Det har kommet inn 5 høringsuttalelser til verneforslaget.

Riksantikvaren har uttalt at de ikke har merknader til verneforslaget.

Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) uttaler at de ikke kan seat det viktige mineralressurser innenfor det foreslåtte verneområdet og har derfor ingen forslag til verneplanen.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) viser til at det går en 22 kV kraftlinje gjennom området, og poengterer at forskriftens § 6 mangler unntak for motorisert transport for drift og vedlikehold av kraft- og energianlegg ved akutt utfall eller fare for akutt utfall. Unntaket er en del av standardbestemmelser knyttet til kraft- og energianlegg og NVE ber om at dette inkluderes i forskriften. NVE forutsetter at SFE Nett vil uttale seg om 22 kV-linja. NVE ser ikke at det er andre konflikter med energi- og vassdragsanlegg innenfor verneforslaget.

SFE Nett uttaler at de har en 22 kV-linje som etter hvert vil ha et stort vedlikeholds- og reinvesterinsbehov. I forbindelse med oppgradering av linja kan det være aktuetl med justeringer av linjetraséen. Slik SFE Nett tolker forslaget til verneforskriften er det gitt unntak for at bedriften drifte, vedlikeholde og oppgradere linja på en trygg og forsvarlig måte. SFE Nett viser videre til formuleringer i Forskrift om vern av Hålandsheia naturrreservat i Aust- Agder, og peker på at det er avgjørende å kunne bruke motorisert transport og det utstyr som er mest effektivt og tjenelig.

Jaqueline Mannaart (grunneier) ønsker å etablere en natursti i området med små informasjonsskilt med navn på rødlistede lav- og mosearter som befinner seg i området. Det er allerede etablert et tilbud for skoleklasser m.m. knyttet til formidling av kulturminner på eiendommen. Grunneier ønsker å bruke eksisterende traktorveg og stier og dyretråkk i området, og på peker at det ikke er aktuelt med inngrep i området for å gjennomføre dette.

Fylkesmannens kommentarer: Navn Navnet Botnet ble brukt tidlig i verneprosessen, men Bugen er et mer aktuelt navn på området. Språkrådet har støttet bruken av navnet i forbindelse med oppstartsmeldingen. Fylkesmannen tilrår derfor navnet Bugen i samsvar med høringsforslaget.

Avgrensing Fylkesmannen tilår avgrensing av verneområdet som i høringsforslaget.

Verneforskrift Fylkesmannen har lagt inn standard formuleringer om vedlikehold og fornying av kraftlinjer i forslaget til forskrift. Det er også åpnet for motorisert ferdsel ved akutt utfall i forskriftens § 4. Fylkesmannen har også etter høringen tatt inn et punkt om at det kan gis tillatelse til merking og tilrettelegging av natursti i § 7.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår at området blir vernet som naturreservat med de endringer i verneforskriften som beskrevet og vernekart i samsvar med høringsforslaget.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter Fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Bugen: Miljødirektoratet slutter seg til Fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til Fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Bugen som naturreservat.

6. Gaddeskogsvatnet, Bremanger kommune Totalareal 1.670 daa, hvorav 920 daa er produktiv skog.

Verneformål og særskilte verneverdier Føremålet med naturreservatet er å verne eit av dei få lite påverka skogområda som er att i ytre strøk av Vest-Noreg, med sitt biologiske og geologiske mangfald. Området ligg på devonsk berggrunn og er representativt for kystfuruskog på fattig berggrunn, med små dimensjonar trass i stadvis høg alder, og inneheld ein mosaikk av furuskog, bjørkeskog, myr, ferskvatn og snaue fjellknauser. 31

Verneverdiene i området er knyttet til at dette er et stort område med gammel kystfuruskog i et svært naturskjønt og uberørt landskap. Området ble første gang undersøkt i forbindelse med verneplan for barskog fase 1, og deretter i forbindelse med kystfuruskogkartlegging i 2013.

Lokaliteten ligger i den vide dalsenkningen opp mot fjellet sør for Vingen og Vingelva, og består av et større furuskogsområde avgrenset mot bjørkedominert skog innover/høyere, og relativt skarpt mot betydelig mer påvirket skog utover dalen. Berggrunnen består av devonsk sandstein. Skogen er gammel naturskog, men har stor mangel på læger. Gjennomgående svært lite læger gjør at artsmangfoldet er ganske fattig, og bare noen få signal- og rødlistearter er påvist: gubbeskjegg (NT), furuplett (NT), tyrivoksskinn (VU), sistnevnte er en relativt sjelden art. Karplantefloraen er gjennomgående fattig, men de små rikere partiene har en del mer eller mindre vanlige rikmarksarter. Området er oseanisk, og mosefloraen på bergflater og steinblokker bør preg av dette, med bl.a. praktdraugmose (NT) og den vanligere prakttvebladmose flere steder.

Vingelelva er et vassdrag som er vernet mot kraftutbygging. Hovedelva grenser til det foreslåtte verneområdet, og to sideelver ligger inne i tilbudsområdet.

Inngrepsstatus: Det er ingen kjente tekniske inngrep i området. Det går en umerket sti fra Svelgen til Vingelven like på utsiden av det planlagte naturreservatet, og en gren av denne stien går langs Gaddeskogsvatnet og inn i området.

Høring: Verneforslaget ble i tillegg sendt på høring til berørte grunneiere, Bremanger kommune, Davik/Ålfoten Bondelag, Bremanger skogeigarlag, Svelgen jeger- og fiskarlag, Keipen Turlag,

Sammendrag av høringsuttalelsene: Det har kommet inn 2 høringsuttalelser til verneforslaget.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har ikke merknader til verneforslaget, og skriver at det ikke er noen konflikter knyttet til energi- og kraftanlegg som NVE kjenner til i dette området. SFE Nett står på høringslisten og NVE forutsetter at SFE vurderer om verneforslaget kommer i konflikt med eksisterende eller fremtidige nettanlegg- eller prosjekt.

Forsvarsbygg har ingen merknader til verneforslaget, men ber om at standard formuleringer knyttet til forsvarets aktivitet innarbeides i forskriften.

Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) har uttalt seg til oppstartsmeldingen, og uttaler der at det ikke er registrert viktige mineralressurser innenfor det foreslåtte verneområdet og har derfor ingen forslag til verneplanen.

Fylkesmannens kommentarer: Språkrådet har i forbindelse med oppstartsmeldingen støtet bruken av navet Gaddeskogsvatnet.

Fylkesmannen viser for øvrig til at det ikke har kommet negative merknader til verneforslaget verken gjennom oppstarts- eller høringsprosessen. Standarder knyttet til forsvarets aktivitet er innarbeidet i forskriften.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår at området blir vernet som naturreservat med verneforskrift og vernekart i samsvar med høringsforslaget.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter Fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Gaddeskogsvatnet: Miljødirektoratet slutter seg til Fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til Fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Gaddeskogsvatnet som naturreservat.

7. Sørebødalen, Høyanger kommune Totalareal 8.820 daa, hvorav 5.195 daa er produktiv skog.

Verneformål og særskilte verneverdier Føremålet med naturreservatet er å verne eit av dei få lite påverka skogområda som er att i Vest-Noreg, med sitt biologiske og geologiske mangfald. Området er viktig for biologisk mangfald ved at det inneheld mange skogs- og vegetasjonstypar med både rik lauvskog og høgareliggjande furuskog og bjørkeskog,og ved at det fangar opp ein kontinuerlig gradient frrå lågland til fjell. Store fjellskred har laga mektige, storsteina blokkmarker og rasvifter som særpregar dalen.

Sørebødalen ligger sør for Fuglsetfjorden og Øystrebøvatnet, på sørsiden av Sognefjorden. Det er et ganske stort nord-sør-gående U-formet dalføre med dreneringsretning mot nord. Dalbunnen er ganske slak/småkupert og inneholder et lite vassdrag og noen tjern/småvann 33

samt det relativt sett større Almdokkevannet. Dalbunnen er ellerst stedvis preget av storsteinet (men skogkledd) ur/skredmark/blokkmoark, og flere steder i dalsidene ligger det store rasvifter. Berggrunnen består av granittisk til diorittisk gneis. Av NiN-grunntyper i skog dominerer blåbærskog, svak lågurtskog (småbregneskog) og storbregneskog. I tillegg iinngår noe bærlyngskog, fattig sumpskog/myrkantskog, høystaudeskog, og noe som ligner lågurtskog. Mye av vegetasjonen, både i gåror-heggeskog og i bjørkeskog er sterkt dominert av gras (smyle, engkvein og sølvbunke), noe som trolig skyldes tidligere høyt beitetrykk. Med hensyn til frekvensen av trær og busker i området under ett er det meste bjørk og gråor. Det er ellers forekomster av alm, rogn, selje og hassel, mens det er mindre av hegg og osp. Furu opptrer kun på stor høyde lengst sør i dalføret. Søndre del av dalføret (sør for Almdokkevatnet) består i hovedsak av bjørkeskog, men med innslag av rogn, selje (og litt alm på klimatisk særlig gunstige steder). Vegetasjonen er fattig og dominert av blåbær-smyle- og småbregne-utforming. I dalbunnen sør for "Tjørna i botn" er det parti med sølvbunke- dominert bjørkeskog. Oppe i dalsidene (overfor kjerneområdene) ellers i Sørebødalen er det småvokst og dels krattformet skog og buskmark preget av hyppig forstyrrelse (ras, skred), skrint jordsmonn og klimatisk mindre gunstige forhold. De mest artsrike områdene med konsentrasjoner av rødlistede arter er skilt ut som egne naturtypelokaliteter, der en rekke krevende og rødlistede kryptogamer er påvist. De fleste av disse er epifytter tilknyttet gråor og alm. Gode "regnskogsarter" forekommer ikke. Tilknyttet storsteinet blokkmark er det gjennom hele dalføret spredt forekomst av luftfuktighetskrevende / oseaniske til suboseaniske moser som prakttvebladmose, gullhårmose, heimose, småstylte og storstylte. Tilknyttet hovedvassdraget (både sør og nord for Almdokkevatnet) er det god forekomst av flommose (NT), og ellers inngår bl.a. glanssåtemose, pelssåtemose og Fontinalis Squamosa (og trolig flere krevende bekketilknyttete arter). Av noe krevende epifytter inngår bl.a. vrengefellmose, vingemose, kalkraggmose og ryemose. Av lav kan nevnes skrukkelav, brun korallav, bleik kraterlav, skorpefiltlav, grynfiltlav, kystfiltlav, vanlig blåfiltlav, buktporelav, sølvnever og lungenever. Av rødlistede arter er praktlav (VU) og bleik kraterlav (VU) reggistrert i overgangen til de andre naturtypelokalitetene i Sørebødalen. Alm (VU) forekommer også.

Områdets største og viktigste naturverdier er knyttet til gammel gråorskog. Det er også vitkige naturkvaliteter knyttet til hovedvassdraget (Sørebøelva), til storsteinet stabilisert/skogkledd blokkmark, til gammel og rik boreal blandingsskog og til gammel (fattig) bjørkeskog. Under ett skårer området høyt på mange parametre, men kun middels høyt på rikhet, artsmangfold, gamle løv- og edellauvtrær og dødvedmengden. Dødvedkonitinuiteten er tolket som generelt noe svak, men flekkvis moderat god (gåror og bjørk). Området er under ett vurdert som nasjonalt verneverdifullt, og bidrar til å oppfylle viktige mangler i skogvernet som gjelder boreal løvblandingsskog (herunder gråor-heggeskog og rogn-selje-løvblandingsskog). Når det gjelder edellauvskog er verdiene særlig knyttet til kjenområdene.

Inngrepsstatus: Stien (den gamle ferdselsveien) gjennom Sørebødalen opp til stillen er den mest brukte i området. Den mest brukte delen av stien inn til Almedokkevatnet er fint laget med steinmur og med stein som dekke fra da stølsdrifta på Sørebøstølen kom igang på 1880-tallet. Stien er mye brukt, og grunneierne regner med at ca. 3000 personer tar fotturen inn til 34

Almedokkevatnet. Det står et båtopptrekk med vinsj i sørenden av Almedokkevatnet, der stien kommer ned til vannet. De gamle almetrærne i Sørebødalen har tidligere vært styvet. Selve Sørebøstølen er ikke med i forslaget til verneområde.

Det går en 22 kV kraftlinje i nordre del av området, like ved vannet.

Høring: Verneforslaget ble i tillegg sendt på høring til berørte grunneiere, Høyanger kommune, Høyanger Bondelag, Høyanger Bonde- og Småbrukarlag, Søreide grunneigarlag, Høyanger jeger- og fiskarlag, Balestrand og Høyanger Turlag.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Det har kommet inn 7 høringsuttalelser til verneforslaget.

Riksantikvaren, Statens Vegvesen og Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) har alle uttalt at de ikke har merknader til verneforslaget.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) skriver at det i den sørlige delen av verneforslaget ligger en kraftverkstunnel med inntak i Øystrebotnvatnet. Vannet overføres til Matre M kraftverk som BKK Produksjon eier. Selve inntaket er utenfor verneområdet, mens tunnelen ser ut til å gå gjnneom det foreslåtte området. NVE forutsetter at BKK Produksjon vil uttale seg om hvorvidt vern av området vil hindre drift, vedlikehold og oppgradering av overføringstunnelen.

Det er i tillegg kartlagt (digitalt) vannkraftpotensial på 3,54 GWh/år med utløp i Almdokkevatnet. Utbyggingskostnaden er anslått til 3,54 kr/KWh, noe som er relativt lavt sammenliknet med krafverksprosjekter som har konsesjon men ikke er utbygd. NVE kan ikke utelukke at det ville være lønnsomt å utnytte dette potensialet. NVE kjenner ikke til konkrete planer om utbygging.

En distribusjonslinje eid av BKK Nett går gjennom området. NVE anbefaler å inkludere standard betingelser for drift, vedlikehold og oppgradering av kraft- og energianlegg i forskriften.

SFE Produksjon AS skriver at produksjon av fornybar energi fra vannkraft er svart utbredt i det omkringliggende landskapet til Sørebødalen. SFE Produksjon bygger nå Østerbø kraftverk og BKK har flere regulerte og overførte vatn/elver mot sine anlegg i sør. Like øst for Almdokkvatnet, men utenfor verneforslaget, ligger det et ca. 1 kvadratkilometer stort uregulert delfelt med flere småvann som naturlig drenerer til Almdokkvatnet og Sørebødalen. Disse kan potensielt utnyttes til kraftproduksjon. SFE Produksjon mener derfor at verneforskriften må utformes slik at den ikke er til hinder for en optimal utnyttelse av disse vannressursene ved eventuelle tilleggsoverføringer i framtiden.

BKK Produksjon AS uttaler at de ikke har merknader til at det opprettes et naturreservat i det aktuelle området, men etterlyser at det verken i verneforslaget eller i forskriften er nevnt at

Sørebødalen er omfattet av vassdragskonsesjonen for Matre- og Førdevassdragene. Det foreslåtte verneområdet vil derfor bli opprettet med et regulert vassdrag. Det er ikke krav til minstevannsføring ut fra Øysterbotnvatnet som er varig senket med 3 meter. BKK påpeker videre at det ikke trenger å være konflikt mellom vassdragsreguleringen og planlagt vern. Øysterbotnvatnet ligger utenfor det planlagte verneområdet, og reguleringen påvirker ikke verneområdet bortsett fra at vannføringen gjennom Sørebødalen er sterkt redusert i forhold til naturlig vannføring. BKK vil vanligvis ta seg fram til Øystrebotnvatnet med helikopter eller ved å gå siten fra Sørebø gjennom verneormådet, alternativt pover fjellet fra Årdalsvatnet. All landing med helikopter vil også skje utenfor det foreslåtte verneområdet.

BKK Nett AS peker på at det har en 22 kV luftledning gjennom området i nord, og det må tas inn formuleringer i forskriften knyttet til vedlikehold og drift av denne uten at dette må omsøkes. Det må også gis åpning for at linja kan fornyes. Det pekes også på at det må åpnes for bruk av helikopter, inkludert også mulighet for å lande. BKK mener forskriftens § 4 h) ikke er tydelig nok på dette området.

Fylkesmannens kommentarer: Navn Språkrådet har i forbindelse med oppstartsmeldingen gitt støtte til bruken av navnet Sørebødalen.

Avgrensing Det har ikke kommet inn merknader knyttet til avgrensingen av området.

Verneforskrift Fylkesmannen mener at vannkraftproduksjon i elva ned til Almedokkevatnet, som kommentert fra NVE, vil medføre tap av store dokumenterte naturverdier (A-verdi). Fylkesmannen er heller ikke kjent med at det er planer om utbygging her. Det potensielle prosjektet SFE Produksjon tar opp med tilleggsoverføring til eksisterende prosjekt vil etter det Fylkesmannen oppfatter være en mindre uheldig løsning enn et kraftverk i elva som drenerer til Almedokkevatnet. Delfeltene som SFE omtaker liger utenfor det foreslåtte naturreservatet, og Fylkesmannen mener derfor at disse prosjektene derfor ikke skal omtales i verneforskriften.

Fylkesmannen tar BKK Nett sine innspill knyttet til drift, vedlikehold og fornying av 22 kV- linja til etteretning og legger inn standard forumuleringer knyttet til dette i verneforskriften.

Etter befaring med grunneierne i området foreslår Fylkesmannen også å gjøre følgende endringer i forslaget til forskrift: - Det gis åpning for å søke om å gjøre tilretteleggingstiltak på stier i området. - Det gis åpning for å søke om oppsetting av to båtopptrekk med vinsj ved Almedokkevatnet. - Det gis generell åpning for bruk av allerede etablerte bålplasser (ved Almedokkevatnet).

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår at området blir vernet som naturreservat med de endringene i verneforskrift som beskrevet og vernekart i samsvar med høringsforslaget.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter Fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Sørebødalen: Miljødirektoratet slutter seg til Fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til Fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Sørebødalen som naturreservat.

ROGALAND FYLKE

Det foreslås opprettelse av tre nye verneområder i Rogaland. Områdene er tilbudt av private skogeiere som areal til frivillig vern.

Høring: Områdene har blitt sendt på høring enkeltvis, men alle verneforslagene er sendt på høring til Rogaland fylkeskommune, A/S Skog, Allskog AS, Avinor AS, Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, Forsvarsbygg, Forum for natur og friluftsliv i Rogaland, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes landsforbund, kartverket, Komunal og moderniseringsdepartementet, Kommunenes sentralforbund, Landbruksdirektoratet, Luftfartstilsynet, Miljødirektoratet, Naturforbundet i Rogaland, NHO reiseliv, Norsk institutt for bioøkonomi, Norsk institutt for naturforskning, Norges bondelag, Norges geologiske undersøkelser, Norges handikapforbund, Norges idrettsforbund og olypiske og paraolympiske komité, Norges jeger og fiskerforbund, Norges jeger og fiskerforbund Rogaland, Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet, Norges miljøvernforbund, Norges orienteringsforbund, Noges skogeierforbund, Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet, Norsk bergindustri, Norsk biologforening, Norsk bonde- og småbrukarlag, Norsk botanisk foreining, Norsk botanisk foreining Rogaland, Norsk industri, Norsk organisasjon for terrengsykling, Norsk ornitologisk foreining, Norsk ornitologisk foreining Rogaland, Norsk sau og geit, Norsk zoologisk foreining, Norskog, Norges vassdrags- og energidirektorat, Riksantikvaren, Rogaland bonde- og småbrukarlag, Rogaland bondelag, Rogaland sau og geit, Sabima, Skogselskapet i Rogaland, Stadnamntenesta på Vestlandet, Statens vegvesen, Statkraft SF, Statnett SF, Statskog SF,

Stavanger turistforening, WWF, Universitetet i Bergen, Universitetet i Stavanger, Vestskog AS og Haugaland Kraft Nett AS.

8. Torstveit, Vindafjord kommune Totalareal 2.600 daa, hvorav 2.000 daa er produktiv skog.

Verneformål og særskilte verneverdier Føremålet med naturreservatet er å verna eit stort samanhengande, variert, lågtliggande skogområde med alt naturleg plante- og dyreliv. Fattig kystfuruskog er den dominerande skogstypen, på blåbær- og lyngmark. Stadvis førekomstar av gråor-heggskog langs bekker, og flomøyrar. Ein del av skogen ber preg av eldre furutre av stor dimensjon, med både orrfugl- og tiurleik.

Området ligger i sin helhet innenfor eiendommen 144/1 i Vindafjord kommune. I sør starter grensen ved Hovåsen og følger østgrensen til eiendommen til Bårnuten hvor den strekker seg vestover mot Reset. Her følger den vestgrensa til eiendommen et stykke før vernegrensa går øst for gården Torstveit og søt til Hovåsen.

Skogområdent er en typisk vestnorsk furuskog, med myr og bekkesig. Det er skrinn mark dominert av blåbærmark og lyngmark, så området er mindre rikt. Likevel inkluder arealet kjerneområder med grov skog som etter hvert begynner å bli gammel, enkelte trær over 200 år. Skogen i kjerneområdene er i stor grad urørt. Det er en usedvanlig kraftig vekst på skogen, slik at trærne har en god dimensjon til å være i denne regionen, men likevel har ikke trær fysiognomi som karakteriserer de aller eldste trærne i denne type skog, med krøket topp osv. Det er noe lauvtre i området, og da spesielt ved bekkesig og i elveør om lag midt i reservatet. Elveører som en del av et skogområde er sjelden i regionen, og samtidig svært utsatt for inngrep. Det er funnet hettekimmose som er norsk ansvarsart og to knappenållavarter. Det er god viltbestand i området, bl.a. annet med flere faste spillplasser for tiur og orrfugl. I tillegg er det observert hubro og havørn i tilknytning til dette området. Området ligger i nærheten av noen av de mest stabile hekkelokalitetene for havørn i Rogaland.

I regionen vil Torstveit naturreservat bli en del av et større nettverk av verneområder. Området er en typisk representant for vestnorsk furuskog, og vil bidra til å komplementere de øvrige furskogsdominerte naturreservatene i nærheten. Spesielt med hensyn til eldre furuskogspartier på høg bonitet i lavlandet. I Rogaland har det vært et sterkt press på skog og skogsområder. Eldre furuskog er derfor listet opp som en mangel ved skogvernet i Rogaland.

Inngrepsstatus: Området bærer noe preg av kulturpåvirkning, bå de i form av tidligere hogst og beite. Grunneier har sau som beiter i skogen. Det er noen små delområder med gran innenfor området. Sør for området (på samme eiendom) er det områder hvor det er hogd. Tilkomst til disse feltene er utenfor det foreslåtte verneområdet. Det går en kraftlinje gjennom den nordlige delen av området. I tillegg går det flere traktorveger inn i området samt en rekke stier. Stokkadalsvegen, som går fra Vatsfjorden i vest over til Sandvika ved Sandeidfjorden, er bilveg. Et relativt kort strekke av denne vegen

går gjennom området. Det er åpnet for ferdsel på denne vegen i verneforskriftens § 6.

Høring: Verneforslaget ble i tillegg sendt på høring til berørte grunneiere, Vindafjord kommune.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Det har kommet inn 4 høringsuttalelser til verneforslaget. Direktoratet for mineralforvaltning (DMF), Forsvarsbygg og Språkrådet uttaler at de ikke har merknader til saken.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) viser til sin uttalelse i forbindelse med oppstartsmeldingen. Der hadde de tre merknader knyttet til kraftnett, nasjonal ramme for vindkraft og vedlikehold av dam for eksisterende minikraftverk. Vannvegen og inntaksdammen til Sandvik minikraftverk ligger utenfor verneområdet, men ferdsel til elva og til dammen skjer gjennom det foreslåtte verneområdet langs Stokkedalsvegen mellom Torstveit og Sandvika. NVE anser hensynet til dette ivaretatt gjennom verneforskriftens § 6, som gir en generell åpning for transport på den eksisterende vegen. NVE mener også hensynet til eksisterende kraftnett er ivaretatt gjennom forskriften. I uttalelsen til oppstart pekte NVE på at området ligger i utpekt område for Nasjonal ramme for vindkraft. NVE foreslo derfor å inkludere potensiell vindkraftutbygging sammen med nødvendig motorferdsel under spesifiserte dispensasjonsbetingelser i § 7. Fylkesmannen har ikke valgt å ta hensyn til dette, men NVE mener likevel at det kan vurderes unntak gjennom spesifisert dispensasjonsbetingelser på nåværende tidspunkt. NVE peker også på at det tidligere var planer om regulering av Sandviktjørna da Sandvik kraftverk ble bygd. Tapt produksjon ved å la være å regulere ble beregnet til 0,12 GWh i endringsmeldingen, mens kostnaden for reguleringsanlegg er beregnet til 0,39 millioner kroner. NVE skriver videre at etablering av et reguleringsmagasin kan dermed anslås å ha en utbyggingskostnad på 3,25 kr/kWh. Det tyder, ifølge NVE, på at dette er et kraftpotensial som kunne vært lønnsomt å bygge ut.

Fylkesmannens kommentarer: Navn Fylkesmannen tilrår navnet Torstveit som i høringsforslaget.

Avgrensing Fylkesmannen tilrår avgrensningen som i høringsforslaget.

Verneforskrift Fylkesmannen står ved sin vurdering om ikke å ta hensyn til at området er innenfor forslag til nasjonal ramme for vindkraft, og legger ikke inn en spseifisert dispensasjonshjemmel for vindkraft under § 7. Skulle det bli aktuelt må spørsmål om dispensasjon måtte håndteres som normalt etter dispensasjonsreglene i § 8, jf. § 48 i naturmangfoldloven. Fylkesmannen viser videre til de store naturverdiene innenfor området, og at området blir et viktig knutepunkt i et større nettverk av verneområder med fuktig kystnær furuskog. Videre framheves det at området er en del av de mest stabile rekrutteringsområdene for havørn i Rogaland. Området

har både lokale og regionale naturverdier som er viktige med hensyn til de nasjonale målene om å ivareta livskraftige populasjoner og biologisk mangfold.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår at området blir vernet som naturreservat med verneforskrift og vernekart i samsvar med høringsforslaget.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter Fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Fylkesmannen har ikke i sin tilråding kommentert vasskraftpotensialet knyttet til Sandvikstjørna som NVE har spilt inn. I likhet med det utbygde Sandvik kraftverk, ligger Sandvikstjørna utenfor det foreslåtte verneområdet. En eventuell utbygging her vil derfor ikke komme i direkte konflikt med verneformålet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Torstveit: Miljødirektoratet slutter seg til Fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Miljødirektoratet foreslår et tillegg i § 7, som beskrevet over. Det er i tillegg foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til Fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Torstveit som naturreservat.

9. Nordåker, Tysvær kommune Totalareal 773 daa, hvorav 650 daa er produktiv skog.

Verneformål og særskilte verneverdier Føremålet med naturreservatet er å verna eit samnhengande skogsområde med høg variasjon i skogstypar frå lågliggande edellauvskog til ei velutvikla fuktig furuskog. Spesielle kvalitetar finst i rik lågurt-skogsmark med einskilde store styvar og ein haustingsskog med styve ask i hevd. Furuskog på blåbærmark og i rikare parti med storvakste suksesjonar av osp. Skogen har god kontinuitet i daudved både liggande og ståande, noko som gir leveområde for ein rekke arter sopp og insekt. Området har høg verdi som referanseområde for typisk furuskog og edellauvskog i regionen, og området bind saman fleire reservat i et regionalt nettverk.

Området utgjør et større skogområde i sørboreal, sterkt oseanisk sone, noe som tyder på at naturtypene er preget av milde vintrer, 0,1-2 grader, og høg årsnedbør på omtrent 2500 mm. Området strekker seg fra 75 til 415 m.o.h. En østvendt lisidemed rikere markslag strekker seg 40

fra gården Nordåker mot Husafjellet. Bak Husafjellet er det ei gryte med Oldemyr og Stemmyra før området stiger mot sitt høyeste ved Ebne og Angletasteinen i vest.

Nederst i lia mot øst er det registert en naturtype med høstingsskog, verdi A, og et areal regisrtrert som livsmiljøet rik bakkevegetasjon gjennom skogbrukets MiS-kartlegging. Høstingsskogen har høy variasjon i treslag, med flere edellauvtrær, som bl.a.ask (VU), alm (VU), lind, eik og hassel. Markslaget her har klart lågurt-preg med enkelte arter knyttet til høgstaudesamfunn. Det er også registrert flere rødlistede arter knyttet til disse trærne, som for eksempel kranshinnelav (VU), prakthinnelav (VU) og kystprikklav (VU), gul pærelav (NT), bleik kraterlav (VU), Thelopsis rubella (VU) samt flere arter knyttet til lungeneversamfunn. Videre er det registrert bronsesmelle (EN). I selve lia står en del eldre styva alm, og noe ask, mens det nærmere gården finnes flere asketre som er styvet i nyere tid. Disse er registrert i kulturmarkarealet på vernekartet, og er teknt å være i mer aktiv skjøtsel. Ved befaring i området ble det observert innslag av fremmede treslag som platanlønn eller oppslag av granarter.

Oppover lia går vegetasjonen gradvis over mot furuskog, men man finner også holt med osp. Furuskogen har typisk vestnorsk karakter med påvirkning av høg fuktighet, tidvis med torvdanning også i skråningene. Markslaget varier i all hovedsak mellom blåbærmark og lyngmark i disse skogene. I vest er det i gryte med to intakte myrer sentralt. Rundt disse myrene finner man furuskog med noen eldre trær og en god del dødved, ståaende og liggende i varierende nedbrytingsgrad. Mengden med dødved gjrø dette arealet spesielt egnet for arter som er knyttet til dette livsmediet. F.eks. ble det registrert gadd med tydelig tegn etter spetter. På nordsiden av gryta finner man et større holt med osp, og noen av ospetrærne har betydelig dimensjon. Det er et rikt dyre- og fugleliv i området, bl.a. med tilknytning til viktige områder for reproduksjon av havørn.

Området vil med sin nærhet til flere eksisterende naturreservat inngå i et nettverk av naturreservat for kystfuruskog. Disse vil utfylle hverandre ved samlet sett å øke variasjon i habitattyper og livsmedium. Dette vil på sikt gi et mer robust skogsmiljø med hensyn til biologisk mangfold lokalt og regionalt.

Inngrepsstatus: Det står en jaktbu sentralt i området. Sørøst i området er det merket av en høstingsskog i vernekartet. Denne vil behøve skjøtsel i framtida. Det er noe gran utenfor det foreslåtte vernet. Området bærer ellers preg av kulturpåvirkning, både i form av tidligere hogst og beite. Det er ingen stier eller veger i området.

Høring: Verneforslaget ble i tillegg sendt på høring til berørte grunneiere, Tysvær kommune.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Det har kommet inn 3 høringsuttalelser til verneforslaget. Statkraft SF og Statens Vegvesen uttaler at de ikke har merknader til saken.

Norges vassdrags- og energidirektorat peker på at området ligger innenfor forslag til Nasjonal ramme for vindkraft, og ber derfor om å inkludere potensiell vindkraftutbygging sammen med nødvendig motorferdsel under spesifiserte dispensasjonsbetingelser i § 7.

Fylkesmannens kommentarer: Fylkesmannen ser ingen umiddelbare behov for endring av traséen for strømlinja. Skjøtsel av linjetraséen er inkludert som standard formulering i verneforskriften.

Navn Fylkesmannen tilrår navnet Nordåker som i høringsforslaget.

Avgrensing Fylkesmannen tilrår avgrensningen som i høringsforslaget.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår at området blir vernet som naturreservat med verneforskrift og vernekart i samsvar med høringsforslaget.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter Fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Nordåker: Miljødirektoratet slutter seg til Fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Miljødirektoratet foreslår et tillegg i § 7, som beskrevet over. Det er i tillegg foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til Fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Nordåker som naturreservat.

10. Skurvedalen, Forsand kommune Totalareal 2.947 daa, hvorav 818 daa er produktiv skog.

Verneformål og særskilte verneverdier Føremålet med naturreservatet er å verna ein fjorddal med høg grad av urørd naturmiljø med alt plante- og dyreliv intakt. Område inkludera høgareliggande skogområde, med overgang frå kystfuruskog, fjellbjørkeskog og fjellhei. Det omfattar eldre barskog opp mot 230 år gamal, med ein del ståande daud ved. Det er ein rik lav- og moseflora med tyngdepunkt av oseaniske arter som krev mykje råme. Området inkludera viktige bekkekløfter, med mellom anna purpurmose, kystkorallav og fleire lav i Lobarion-gruppa. Område er rikt på naturtypar med tilhøyrande dyre- og planteliv.

Området utgjør den øvre delen av en vestnorsk skogdal knyttet til fjordsystemet Lysefjorden. Området strekker seg fra omtrent 350-850 m.o.h., og inkluderer een kontinuerlig overgang fra kystfuruskog, boreal blandingsskog, fjellbjøkeskog og fjell. Dalen er i høg grad urørt som naturmiljø. Det er registrert et tikt plante-, insekt- og dyreliv intakt, blant annet er området av betydning for kongeørn og vandrefalk. Området er kjent for trær med kraftig dimensjoner, og noen av furuskogen omfatter eldre barskog opp mot 230 år. I skogene er det en betydelig mengde død ved, som sammen med jevn og høg luftfuktighet gir opphav til en rik lav- og moseflora. Det er et klart tyngdepunkt mot oseaniske arter som krever mye fuktighet. Her finner vi bekkekløfter, med bl.a. purpurmose, kystkorallav og flere arter karakteristisk for lungenever-samfunnet. Det er en rik variasjon av treslag med dominans av boreale trær, bl.a. osp, or, bjørk, rogn og selje.

Området vil med sin plassering utgjøre et viktig komplementerende tilskudd til de eksisterende furuskogsreservatene i regionen. Med et rikt innslag av arter som krever oseanisk tilstand blir dette en østlig utpost av kystfuruskog. Dette vil på sikt gi et mer robust skogsmiljø med hensyn til biologisk mangold regionalt. Området har uvanlig store friluftslivskvaliteter.

Inngrepsstatus: Området bærer lite preg av kulturpåvirkning, men tidligere stølsdrift har påvirket de øvre delene av vernearealet. Det er ikke kartlagt større felt med gran i selve verneområdet. Det er ikke fast bosetting eller andre bygninger innenfor verneforslaget. Stølsbygninger og hytter i området er holdt utenfor vernegrensa. Skutertrasé til stølene går gjennom deler av området. Det er ingen veger eller stier innenfor verneforslaget.

Høring: Verneforslaget ble i tillegg sendt på høring til berørte grunneiere og Forsand kommune.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Det har kommet inn 4 høringsuttalelser til verneforslaget. Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) og Lyse Elnett AS uttaler at de ikke har merknader til saken.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) framhever at området ligger utenfor deres forslag til Nasjonal ramme for vindkraft. NVE viser også til at Lyse Elnett og Statnett SF ikke hadde kommentarer til oppstartsmeldinga. NVE ser ikke at verneområdet er i dirkete konflikt med eksisterende eller planlagte nettanlegg.

Statkraft SF har revurdert sin tilbakemelding til oppstartsmeldingen, og kommenterer at det er planlagt en 420 kV transmisjonsnettledning som vil gå omtrent 400 meter sør for vernegrensa. De peker på et behov for ferdsel innenfor vernområdet for å komme ut til anlegget ved Kåsaknuden. Statnett ber derfor Fylkesmannen om å vurdere å tilpasse forskrifta til deres behov for motorisert bakketransport. Særlig ønsker Statnett at det blir gitt unntak fra ferdselsrestriksjoenene for beltekjøretøy på snødekt mark, og foreslår samtidig at det blir utarbeid en transportplan.

Fylkesmannens kommentarer: Navn Fylkesmannen tilrår navnet Skurvedalen som i høringsforslaget.

Avgrensing Fylkesmannen tilrår avgrensningen som i høringsforslaget.

Verneforskrift Fylkesmannen tar Statnett SF sine innspill til etterretning. De fleste behovene om drift, vedlikehold, istandsetting, oppgradering og fornying av ledningsnettet samt motorferdsel til dette er allerede dekket av verneforskriften. Statnett sitt behov for ferdsel vinterstid blir løst med et tillegg til verneforskriften i § 6 andre ledd boksv f) som lyder som følger: "Bruk av lette beltekøyretøy på snødekt mark i samband med arbeid på transmisjonsnett. Ferdsel skal skje langs køyretrasé for snøskuter merka i vernekartet og i samsvar med forvaltningsplanen." For å redusere den totale belastningen av motorisert ferdsel i verneområdet legges det opp til at denne ferdselen skal skje i samme trasé som snøskutertraséen til Songesandstølane. Etter Songesandstølane går den naturlige traséen til Kåsaknuden utenfor vernegrensen i sør.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår at området blir vernet som naturreservat med de endringene i verneforskrift som beskrevet og vernekart i samsvar med høringsforslaget.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter Fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Skurvedalen: Miljødirektoratet slutter seg til Fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Miljødirektoratet foreslår et tillegg i § 7, som beskrevet over. Det er i tillegg foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til Fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Skurvedalen som naturreservat.

11. Nordraheia, Hjelmeland kommune Totalareal 17.865 daa, hvorav 12.647 daa er produktiv skog.

Verneformål og særskilte verneverdier Føremålet med naturreservatet er å verna eit stor samanhengande skogsområde typisk for eit fjordlandskap i Rogaland med ei nordvendt fjordli frå sjøen og over toppane mot sør, med alt naturleg plante- og dyreliv. Fattig og fuktig kystfuruskog dominerer, med preg av gamal furuskog einskilde stader. Det er og innslag av edellauvtre på rikare mark, med nokre grove gamle styvar av ask. Området som er i mindre grad påverka, og i øvre deler er overgangar frå frodig furuskog til bjørk/furuskog til nakent berg mot toppane med høgareliggjande myrer. Mot sør kjem og nokre sørvendte lier inn i området med furu og lauvskog

Nordraheia blir en utvidelse av det eksisterende Nordstølheia naturreservat, det utvidelsesområdet i alle hovedsak ligger innenfor Vormedalsheia landskapsvernområde. Området ligger innenfor klart oseanisk seksjon i sørboreal sone, dvs. at naturtypene er preget av milde vintrer og høg årsnedbør. Området strekker seg fra havflata og opp til 690 m.o.h.

Nordraheia vil komplimentere andre verneområder med å tilføre ven av større kjerneareal med vintermilde og fuktige skoger. Selv om disse skogtypene er typiske for regionen er det få områder der ehele gradienten med skog fra fjord til fjell inngår som en del av det samme skogvernarealet. Nordraheia har klare oseaniske trekk med høg, jevn luftfuktighet langs hele den nordvendte lia fra Jøsenfjorden og opp. Her finner man blant annet viktige treslag for boreonemoral regnskog, som f.eks. osp, ask, hassel og rogn. Dette gir utslag i steder med velutvikla lungenever-samfunn på trærne; lungenever, kystnever, glattvrenge, kystvrenge, muslinglav og stiftfiltlav, og på berg finnes skortemose, spindelmose, kammose og nåleputemose, som indikerer både fukt og noe rikere grunn. Dette passer til karakteristikken som edellauvskog nederst ved Jøsenfjorden der markslaget tenderer mot lågurtmark. Ellers er det aller meste av skogen i lia dominert av furuskog med naturtyper som blåbærskog og lyngskog, alt etter fuktighetsnivået i marka. Disse skogene er mer artsfattige, men karakteristiske for de vestnorske fjordene, med arter som krever mer konstant fuktighet og milde vintrer. Det gir opphav til rik soppflora, insekt- og fugleliv.

Høgere opp i terrenget går skogen over mot bjørkeskog og heivegetasjonen på toppene. I den nordvendte lia og i overgangen mellom skogsmark og hei er det potensial for arter typisk e for levermoserike samfunn, med mellom anna ansvarsartene purpurmose og heimose. Sørvest i tilbudsarealet er det et kjerneområde med en del osp som huser en rekke oseaniske lav og moser, bl.a. skorpefiltlav (NT), og vingemose (ansvarsart). Her det det også gjort funn av knappenålslav på gadder. Gadder og død ved er viktige habitat for flere insekt som igjen gir mat til fugl, blant annet hvitryggspett. I indre deler av det foreslåtte verneområdet er det meste av skogen relativt ung furu- og lauvskog, men fra Kaldavatnet går det dalstrøk som går over til flere bekkekløfter ned mot Jøsenfjorden. Disse har et høgt potensial for naturverdier, med gode lokaliteter for blant annet skorpefiltlav (NT), og ansvarsarter som heimose og bergfrue. I skogområdene finnes flere mindre myrer som bidrar til å øke det biologiske mangfoldet og gi et helhetlig skogmiljø som kan utvikle seg, med blant annet storfugl, hubro og havørn.

Inngrepsstatus: Området bærer lite preg av nyere kulturpåvirkning, både i form av tidligere hogst og beite. Det er bare mindre foreskomster med gran innenfor området. Det er noen mindre inngrep rundt hytteeiendommene i området. Det er en kaste- og låssettingsplass for landnot ved Oksagjuvet. Tilgangen er fra sjøsiden og landnot er lite i bruk i dag. Låssettingsplass er midlertidig lagring av levende fisk uten foring, og vil i liten grad kunne påvirke verneverdiene. Opplag med feste i land er forbudt.

Høring: Verneforslaget ble sendt på høring til berørte grunneiere, Hjelmeland kommune.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Det har kommet inn 5 høringsuttalelser til verneforslaget. Direktoratet for mineralforvaltning (DMF), Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Statens Vegvesen uttaler at de ikke har merknader til saken.

Rogaland Fylkeskommune seksjon for kulturarv framhever at området inkluderer tre støler og en ødeåker med uavklart vernestatus. Disse kulturminnene kan ha opphav før reformasjonen og vil i så fall være automatisk fredede. Fylkeskommunen gjør oppmerksom på at området har potensial for flere funn. I forskrifta er det åpnet for at søknader om istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. Fylkeskommunen peker på at tiltak knyttet til automatisk fredede kulturminner også trenger tillatelse etter kulturminneloven, og Fylkeskommunen krever at dette må framgå av vernereglene.

Stig Bohne eier gnr./bnr. 37/8. Han kommenterer forskriftens manglende hensyn til kulturlandskapet. Han tegner et bilde av tidliger plukkhogst i området og undrer seg over at vernet også omfatter døde busker og trær. Videre nevner han at hans eiendom 37/8 feilaktig ble inkludert i forslag til forskrift som ble vedlagt høringen.

Fylkesmannens kommentarer: Fylkesmannen tar Rogaland fylkeskommunes merknader til orientering og ser at det vil være framtidige interesser i å ta vare på kulturminner, og det er derfor åpnet for søknader om dispensasjon fra vernereglene for skjøtselsarbeid blant annet knyttet til kulturminner. En dispensasjon fra verneområderforvaltningen er bare et lovlig unntak fra vernereglene, det er ikke en tillatelse til de spesifikke tiltakene omtalt i en søknad. Dersom man skal igang med tiltak på/ved et kulturminne så krever dette dispensasjon fra både vernereglene og samtidig også dispensasjon fra vernet etter kulturminneloven. Om det blir gitt dispensajon bare etter en av disse regelverkene er det ikke tilstrekkelig til å gjennomføre tiltak innenfor vernegrensen. Fylkesmannen mener problemstillingen knyttet til kulturminner er forvaltningsrettet og at dette bør løses gjennom en forvaltningsplan for området. Det gjøres også oppmerksom på at fritidseiendommene Jonsstølen og Abrahamsstølen ikke er med i vernet, selv om eiendommene ligger innenfor den ytre grensen til verneområdet.

Fylkesmannen tar merknadene til Stig Bohne til orientering og mener at verneforskriften har tilstrekkelig åpning for skjøtselstiltak. At forskriften inluderer alle typer leveområder er viktige for å bevare biologisk mangfold, og det er flere arter som er direkte eller indirekte avhengige av mengden død ved i et område. Derfor inkluderer skogvernet hele økosystemet i skogsmark. Fylkesmannen kan ikke se at eiendommen 37/8 var inkludert i forslaget til forskrift ved høringen.

Navn Fylkesmannen tilrår navnet Nordraheia som i høringsforslaget.

Avgrensing Fylkesmannen tilrår avgrensningen som i høringsforslaget.

Verneforskrift Fylkesmannen tilrår verneforskriften som i høringsforslaget.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår at området blir vernet som naturreservat med de endringene i verneforskrift som beskrevet og vernekart i samsvar med høringsforslaget.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter Fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Nordraheia: Miljødirektoratet slutter seg til Fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet. 47

Miljødirektoratet foreslår et tillegg i § 7, som beskrevet over. Det er i tillegg foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til Fylkesmannens tilråding og tilrår utvidelse av Nordraheia naturreservat.

AUST-AGDER OG VEST-AGDER FYLKER

Det tilrås vern av 6 nye skogområder som naturreservat samt utvidelse av 3 eksisterende. De to nye områdene er Staven i Bygland, Eldhuslianen i Birkenes, Lillestø i Froland, Frubæråsen i Evje og Hornnes, Lindedalen i Åmli og Hovdefjell i Åmli og Vegårshei kommuner. Områdene som foreslås utvidet er Øykjeheia i Sirdal, Linddalsfjellet og Sydalen i Evje og Hornnes og Bjørnstadfjellet i Gjerstad kommune. Åtte av områdene er tilbudt av private skogeiere som areal til frivillig vern. Bjørnstadfjellet er vern på Statskogs grunn.

Høring: Områdene Øykjeheia, Staven, Lindedalen og Hovdefjell har vært på felles høring, Frubæråsen, og Linddalsfjellet og Sydalen har vært på felles høring, og områdene Eldhusliane, Lillestø og Bjørnstadfjellet har vært på felles høring. Alle verneforslagene ble sendt på høring til AT Skog, Skogtjenester Dag Heintz, Norskog, Agder botaniske forening, Agder Energi, Agder Energi Vannkraft, Agder Historielag, Agder Naturmuseum og botaniske hage, Aust- Agder bonde- og småbrukarlag, Aust-Agder fylkeskommune, Aust-Agder sopp- og nyttevekstforening, Aust-Agder turistforening, DNT Sør, Forum for natur og friluftsliv Agder, Friluftsrådet sør, Iveland IL, Midt-Agder friluftsråd, Naturvernforbundet i Aust-Agder, NJFF Aust-Agder, Norges Bondelag Agderkontoret, Norsk entomologisk forening Agderlaget, Norsk Ornitologisk forening avd. Aust- Agder, Norsk Ornitologisk forening Vest-Agder, Norsk Zoologisk forening sørlandsavdelinga, Statens naturoppsyn, Statens vegvesen region sør, Stiftelsen Steinsfoss Tømmerrenne, Norsk organisasjon for Terrengsykling (NOTS), AVINOR AS, Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, Biologisk institutt, Universitetet i Oslo, Den Norske Turistforening, Fakultetet for naturvitenskap og teknologi – NTNU, Forsvarsbygg, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Jernbaneverket, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Luftfartstilsynet, Natur og Ungdom, NHO Reiseliv, Norges Geologiske Undersøkelser, Norges Bondelag, Norges handikapforbund, Norges Idrettsforbund og olym. og paraolym., Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Luftsportsforbund, Norges Miljøvernforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges Skogeierforbund, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk Biologforening, Norsk Botanisk Forening, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Sau og Geit, Norsk Zoologisk Forening, Norskog, NSB hovedadm., NTNU, Ringve botaniske have, NTNU, Vitenskapsmuseet, Nye Veier, Riksantikvaren, SABIMA, Statens Kartverk, Landbruksdirektoratet, Statkraft SF, Statnett SF, Stedsnavntjenestene for Østlandet og Agderfylkene, Statskog, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Vegdirektoratet, WWF Norge og Villreinrådet i Norge.

12. Øykjeheia (utvidelse), Sirdal kommune Nytt verneareal 2.793 daa, hvorav 1.735 daa er produktiv skog. Nytt totalareal 15.953 daa.

Verneformål og særskilte verneverdier Formålet med naturreservatet er å bevare et av de mest interessante og største sammenhengende gammelskogsområdene i regionen, med området flora, fauna og økologiske prosesser.

Øykjeheia er et stort sammenhengende furuskogsområde på god mark som er upåvirket av moderne skogbruk. Sammen med Maritshei har området særlig betydning for biologisk mangfold og utgjør et typeområde for Sørlandets bjørke- og furuskogregion med en sammenhengende vertikalgradient fra 50-500 m.o.h. Området har også elementer av boreal lauvskog herunder forekomster av gamle ospeholt, rik sumskog og kulturbetinget høstingsskog.

Utvidelsesområdet i Øykjeheia ligger på nordsiden av Lindvatnet og omkring fjellet Middagsknuten. Området ble kartlagt med hensyn til verneverdier i 2017. Skogen er uten nyere inngrep av betydning, og hele arealet består av gammelskog.

Området skårer moderat høut på flere parametere. Bl.a. forekomst av gamle bar- og løvtrær, variasjon, treslagsfordeling og dødvedmengde. Området er relativt stort og vel-arrondert, og grenser dessutne til større areal med liknende skogtyper allerede vernet som skogreservat. Det er også positivt at området er uten nyere inngrep, og at kjerneområdene utgjør en såpass stor andel av totalarealet. Isolert sett er områdets største naturkvaliteter knyttet til de betydelige forekomstene av gammel osp og storvokst (og relativt høyproduktiv) furuskog. Verdifulle tilleggskriterier er knyttet til litt varmekjære vegetasjonssamfunn med barlind, eik og hassel, og til moderate rike bergveggs-samfunn innenfor kjerneområdene.

Kjerneormåde 1 består av gammel kystfuruskog, mens område 2 er gammel boreal lauvskog med utforming gammelt ospeholt. I kjerneområde 1 er tresjiktet dominert av furu og bjørk og skogen er relativt gammel og storvokst. Dominerende aldersklasse på furu er ca. 150 år, men med rimelig god aldersspredning opp til ca. 200 år. De eldste trærne er mellom 200 og 250 år. Tresjiktet i kjerneområde 2 er dominert av bjørk og osp. Skogen er relativt gammel og storvokst med flersjiktet struktur. I nord er det betydelig innslag av både osp og furu på ca. 200 år. Samlet sett for hele utvidelsesområdet er det påvist få krevende arter, derav kun to rødlistearter: Barlind (VU) og Trollringlav (NT).

Området oppfyller mangler i skogvernet primært på ivaretakelse av naturtyper med fylkesvis ansvar. Isolert sett vurderes utvidelsesområdet av Øykjeheia til regionalt verneverdig (**).

Inngrepsstatus: Ingen kjente tekniske inngrep innenfor det foreslåtte utvidelsesarealet. Sør for området går eksisterende sentralnettlinje, samt at det ved Lindvatnet ligger inntaksmagasin til Finså

kraftverk. Alle eksisterende tiltak samt potensielt område for utvidelse/ombygging av kraftledning er utelatt fra arealet som ble sendt på høring.

Høring: Verneforslaget ble i tillegg sendt på høring til berørte grunneiere, Sirdal kommune, Tonstad IL, Flekkefjord og Oplands turistforening.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Det har kommet inn 16 høringsuttalelser til de tre områdene som var på felles høring. Under gjengis de innspillene som berører dette konkrete verneforslaget.

Riksantikvaren, Bane NOR, Språkrådet, Forsvarsbygg, Norges Jeger- og Fiskerforbund Aust- Agder og Vest-Agder fylkeskommune har gitt tilbakemelding om at de ikke har merknader.

Forum for natur og friluftsliv Agder støtter verneforslaget.

Sirdal kommune uttaler at de er positiv til at grunneier benytter seg av ordningen med frivillig vern for dette området og har ingen merknader til verneplanen. Sirdal kommune har forvaltningsansvaret for det eksisterende Øykjeheia naturreservat.

Statnett SF er fornøyd med at deres innspill til oppstartsmeldingen, om å endre avgrensingen av verneområdet, er fulgt opp. De peker imidlertid på at den resterende delen av Statnetts 300 kV transmisjonsnettledning Tonstad-Stokkeland ligger inne i eksisterende naturreservat. Stat ønsker derfor at adgang til motorisert ferdsel i forbindelse med drift og vedlikehold av kraftledninger hjemles i § 6 som et generelt unntak. Statnett foreslår også at det kan utarbeides en enkel transportplan i samråd med vernemyndighetene.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) mener det er positivt at grensen for utvidelsen er flyttet 100 meter nord for eksisterende sentralnettlinje. NVE viser videre til at området ligger innenfor foreslått område i Nasjonal ramme for vindkraft, og de peker på at det kan være arealer innenfor det foreslåtte området som kan være egnet for vindkraft samt at framtidig vindkraftutbygging i nærliggende områder kan kreve naturinngrep i det foreslåtte området i form av veier.

Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) viser til at det ikke er registrert mineralressurser innenfor området, og at det heller ikke er registrert bergrettigheter eller mineraluttak innenfor eller i nært den foreslåtte utvidelsen.

Fylkesmannens kommentarer: Navn Fylkesmannen tilrår navnet Øykjeheia som i høringsforslaget.

Avgrensing Fylkesmannen tilrår avgrensningen som i høringsforslaget.

Verneforskrift Fylkesmannen viser til at det er tatt høyde for i forskriften av eksisterende energi- og kraftanlegg innenfor nåværende naturreservat skal kunne driftes og vedlikeholdes på en sikkerhetsmessig og økonomisk forsvarlig måte. Fylkesmannen forholder seg til de forskriftsmalene som benyttes i forbindelse med skogvernvedtak og peker på at dispensasjonsordninger tas inn for å kunne styre bruken av kjøretøy slik at det ikke oppstår unødvendige konflikter og skader på naturmiljøet. Fylkesmannen viser videre til at det er mulig å gi flerårige dispensasjoner samt at en transportplan kan vurderes i forbindelse med en slik søknad. Til NVE sitt innspill knyttet til Nasjonal ramme for vindkraft viser Fylkesmannen til at det ikke foreligger noen konkrete planer om vindkraftutbygging i dette området, og at det dermed heller ikke er naturlig å ta inn formuleringer om unntak i verneforskriften. Dersom det i framtiden skulle vises seg å oppstå et behov for etabelering av veger mm. i tilknytning til en slik utbygging må man ta stilling til dette gjennom de generelle dispensasjonsreglene i verneforskriftens § 8, jf. § 48 i naturmangfoldloven.

Fylkesmannen tilrår forskriften som foreslått i høringsforslaget.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår at området blir vernet som naturreservat med verneforskrift og vernekart i samsvar med høringsforslaget.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter Fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Øykjeheia: Miljødirektoratet slutter seg til Fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til Fylkesmannens tilråding og tilrår utvidelse av Øykjeheia naturreservat.

13. Staven, Bygland kommune Totalareal 556 daa, hvorav 415 daa er produktiv skog.

Verneformål og særskilte verneverdier Formålet med naturreservatet er å bevare et område som representerer en bestemt type natur i form av gammel og til dels velutviklet alm-lindeskog. Området viser stor variasjon i skogtyper og har også verneverdier knyttet til forekomst av rik blandingsskog og gammel 51

barskog. Området har et rikt artsmangfold og mange rødlistearter.

Det foreslåtte verneområdet ligger i lisida på vestsiden av Byglandsfjorden, om lag to kilometer sør for Frøysnes. Sett under ett har området stor naturvariasjon, med naturskog og relativt stor forekomst av gamle edellauvtrær og død ved fordelt på mange ulike treslag. Verneverdiene i området er hovedsakelig knyttet til en større forekomst av alm-lindeskog. Vegetasjonen er til dels meget rik og inkluderer flere regionalt sjeldne arter som skogfaks og storklokke. Det er dessuten påvist en rekke krevende sopp, lav og moser. Området inneholder ulike skogtyper; rike edellauvskog, rik blandingsskog og gammel barskog. Det er inngår også små areal med sørvendt berg og rasmark. Alm-lindeskog danner en mer eller mindre sammenhengende sone oppunder bergflågene og et stykke ned i dalsiden. Forekomsten med alm-lindeskogen er nesten overalt oppblandet med gran og boreale løvtrær. Dominerende treslag i området er gran, alm og bjørk. Avgrensingen omfatter utelukkende gammelskog. Skogen er heterogen i struktur og utviser stor spredning i alders- og dimensjonsklasser. Dødvedelemneter forekommer spredt til lokalt ganske hyppig, men spesielt grove læger opptrer bare sparsomt. Grovvokste trær forekommer spredt, og fordelt på mange treslag. Særlig grovvokst er enkelte almetrær.

Området har et relativt høyt antall krevende gammelskogsarter, flest tilknyttet alm, men også på andre treslag. Verdt å fremheve er den ganske gode forekomsten av krevende epifytter på alm, slik som blådoggnål. Vegetasjonen er desssuten flekkvis meget rik med innslag av regionalt sjeldne arter, og i kombinasjon med høy skogalder og stor treslagsblanding tyder dette på at det også er potensial for krevende jordboende sopper.

Naturtypekartleggingen som er gjennomført for det aktuelle området ved Staven er gitt verdi A (svært viktig). Området bidrar til å oppfylle mangler i skogvernet på Agder for skogtypen edellauvskog med alm-lindeskogsutforming. Fylkesmannen vurderer det slik at området er regionalt verneverdig (**).

Inngrepsstatus: Det går en eksisterende traktorveg gjennom området. Denne vil måtte benyttes for å få ut bakenforliggende skog. Det er ingen stier i området.

Høring: Verneforslaget ble i tillegg sendt på høring til berørte grunneiere, Bygland kommune.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Det har kommet inn 16 høringsuttalelser til de tre områdene som var på felles høring. Under gjengis de innspillene som berører dette konkrete verneforslaget.

Riksantikvaren, Bane NOR, Språkrådet, Forsvarsbygg, Norges Jeger- og Fiskerforbund Aust- Agder og Vest-Agder fylkeskommune har gitt tilbakemelding om at de ikke har merknader.

Forum for natur og friluftsliv Agder støtter verneforslaget.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) uttaler at området ikke kommer i konflikt med noen av NVE sine interesser.

Statens Vegvesen Region Sør viser til at vernegrensen er lagt tett opp til Riksveg 9 og at et vern derfor vil kunne vanskeliggjøre gjennomføring av eventuelle vegutbedringer i framtiden. De mener også at det knytter seg usikkerhet til dispensasjonsbestemmelsene i verneforskriften § 8 og hvilke tiltak det vil være kurant å få dispensasjon til. Statens Vegvesen viser til sitt brev i forbindelse med oppstartsmeldingen, og ber Fylkesmannen på nytt å trekke vernegrensen 30 meter opp fra midten av dagens RV9.

Bygland kommune viser i hovedsak til sitt innspill til oppstartsmeldingen og kan ikke se at Fylkesmanns kommentarer til dette innspillet endrer kommunens syn på avgrensingen av verneområdet. Bakgrunnen for kommunens innspill om å redusere verneområdet er å trekke området lenger bort fra RV9 samt å ta ut noen områder med yngre produksjonsskog fra det foreslåtte området.

Fylkesmannens kommentarer: Navn Fylkesmannen tilrår å endre navnet fra Kleivstøylheii til Staven etter innspill fra grunneierne i området.

Avgrensing Fylkesmannen er klar over at man kommer tett på RV9 og samtidig også får med noe ungskog, og også en hogstflate, innenfor verneområdet. Fylkesmannen har imidlertid vektlagt å få med hele gradienten av skog fra nederst ved Sandnesfjorden og opp til den bratte bergveggen i vest. Ved takstbefaringen ble det også funnet enkelte elementer med store naturverdier, blant annet flere grove og styva almetrær innenfor disse arealene. Ut over dette, gir den foreslåtte avgrensingen også en god arrondering på verneområdet og legger til rette for en eventuell framtidig utvidelse mot sør. Tilbudt areal som utvidelse av området kartlegges sommeren 2019.

Fylkesmannen tilrår avgrensningen som i høringsforslaget.

Verneforskrift Fylkesmannen har vært i kontakt med Statens Vegvesen etter høringsfristens utløp. Vegvesenet har bekreftet at det ikke foreligger konkrete planer om utvidelse eller ombygging av RV9. Fylkesmannen kan dermed ikke se at det foreligger vektige grunner for å innsnevre verneområdet slik det er tilbudt av grunneier. Av hensyn til trafikksikkerhet/vedlikehold er det imidlertid et reelt behov for å rydde minst ti meter fra vegkant. Fylkesmannen mener en slik rydding vil kunne skje uten at verneverdiene i området tar vesentlig skade da disse i hovedsak er lokalisert lenger vest i området. Det tas derfor inn en spesifisert dispensasjonsbestemmelse 53

i verneforskriften § 7 om at det kan gis dispensasjon for rydding langs riksvegen og innenfor vernegrensa med en bredde på om lag 10 meter.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår at området blir vernet som naturreservat med endinger i verneforskrift som beskrevet og vernekart i samsvar med høringsforslaget.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter Fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Selve Kleivstøylheii blir liggende utenfor det foreslåtte verneområdet. Det er forøvrig få offisielt godkjente stedsnavn innenfor dette området. Staven virker derfor som en fornuftig endring.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Staven: Miljødirektoratet slutter seg til Fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til Fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Staven som naturreservat.

14. Frubæråsen, Evje og Hornnes kommune Totalareal 928 daa, hvorav 1.016 daa er produktiv skog.

Verneformål og særskilte verneverdier Formålet med naturreservatet er å bevare et område med ikke for høytliggende, dels solvarm og storvokst og gammel furuskog. I tillegg til eldre eiekblandingsskog og forekomst av gammel osp og alm-lindeskog i lisiden.

Det foreslåtte verneområdet ligger i Dåsvassdalen i Evje og Hornnes kommune og består i hovedsak av gammelskog uten synlige inngrep i nyere tid. Gammelskogen er furuskog med god aldersspredning opp til ca. 150-200 år. En stor andel av skogen er relativt kompakt og storvokst. I de sørvest-vendte brattliene er det lauvblandingsskog med mye eik og osp. Denne er også storvokst og gammel, men det er ikke gjort funn av hule eiker. Det er totalt påvist 7 rødlistearter. De største natuverdiene er knyttet til relativt store arealer med ikke altfor høytliggende, dels solvarm, og relativt storvokst (og gammel) furuskog, samt til forekomster av eldre eikeblandingsskog og gammel osp.

Inngrepsstatus: Ingen kjente tekniske inngrep innenfor den foreslåtte avgrensingen. Det er ingen stier eller veger innenfor området.

Høring: Verneforslaget ble i tillegg sendt på høring til berørte grunneiere, Evje og Hornnes kommune.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Det har kommet inn 5 høringsuttalelser til de to områdene som var på felles høring. Under gjengis de innspillene som berører dette konkrete verneforslaget.

Bane NOR, Forsvarsbygg, Evje og Hornnes kommune og Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) har gitt tilbakemelding på at de ikke har merknader til verneforslaget.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) påpeker at området ligger innenfor NVE sitt forslag til Nasjonal ramme for vindkraft, og at det derfor kan være areal innenfor de foreslåtte verneområdene som vil være egnet for utbygging av vindkraft. Videre peker NVE at grensen til Frubæråsen i nordvest befinner seg langs Skjerka elvevassdrag som Uleberg kraftverk benytter seg av. NVE vil gjøre Agder Energi oppmerksom på dette i forbindelse med eventuelt vedlikehold av dam og rydding av den nordlige delen av elvevassdraget.

Fylkesmannens kommentarer: Fylkesmannen har ikke mottatt noen innspill fra Agder Energi om nødvendige hensyn langs Skjerka elvevassdrag. Til NVE sitt innspill knyttet til Nasjonal ramme for vindkraft viser Fylkesmannen til at det ikke foreligger noen konkrete planer om vindkraftutbygging i dette området.

Navn Fylkesmannen tilrår navnet Frubæråsen som i høringsforslaget.

Avgrensing Det er tatt ut et parti på 287 daa fra området etter høringsrunden. Mestepartene av dette arealet består av ungskog og hogd areal.

Verneforskrift Fylkesmannen tilrår forskriften som foreslått i høringsforslaget.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår at området blir vernet som naturreservat med verneforskrift i samsvar med høringsforslaget og med endring i vernekart som beskrevet.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter Fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Frubæråsen: Miljødirektoratet slutter seg til Fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til Fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Frubæråsen som naturreservat.

15. Linddalsfjellet og Sydalen, Evje og Hornnes kommune Nytt areal 2.045 daa, hvorav 1.911 daa er produktiv skog. Nytt totalområde 6.833 daa.

Utvidelsen av det eksisterende verneområdet vil bidra til at hele lisiden med store naturverdier knyttet til edellauvskog bevares. Områdets viktigste naturkvaliteter er knyttet til rik og fattig edellauvskog, store gamle trær, liggende død ved, alm-lindeskog, eikeskog og den generelt relativt store variasjonen i terreng og treslag som man finner fra vannkanten og opp til skrinne topper.

Inngrepsstatus: Det går en traktorveg gjennom området innenfor utvidelsesarealet. For øvrig er det ingen tekniske inngrep innenfor denne delen av området. Innenfor det eksisterende vernearealet er det både traktorveger, stier og to hytter.

Høring: Verneforslaget ble i tillegg sendt på høring til berørte grunneiere, Evje og Hornnes kommune.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Det har kommet inn 5 høringsuttalelser til de tre områdene som var på felles høring. Under gjengis de innspillene som berører dette konkrete verneforslaget. 56

Bane NOR, Forsvarsbygg og Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) har gitt tilbakemelding på at de ikke har merknader til verneforslaget.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) påpeker at området ligger innenfor NVE sitt forslag til Nasjonal ramme for vindkraft, og at det derfor kan være areal innenfor de foreslåtte verneområdene som vil være egnet for utbygging av vindkraft. NVE uttaler videre at området for utvidelsen av Linddalsfjellet og Sydalen ligger i nærheten av en 22 kV-linje som eies av Agder Energi Nett. NVE legger merke til at de nødvendige standardbestemmelser knyttet il energi- og kraftanlegg er tatt hensyn til i forskriften og regner med at Agder Energi Nett vil uttale seg hvis disse ikke er dekkende for behov knyttet til drift, vedlikehold og fornyelse av eksisterende eller planlagte energi- eller kraftanlegg.

Evje og Hornnes kommune uttaler at de med hensyn til næringsinteresser i skog henstiller om at området Åsen og furumoen og nederste del av lisida på sørsiden av denne tas ut av verneforslaget. Dette tilsvarer ca. 200 daa av verneforslaget. Plan- og bygningsrådet i kommunen viser til at det i dette området finnes skog i både hogst klasse 2 og 3 som viser at det har vært drevet aktivt skogbruk i nyere tid. Kommunen mener man fortsatt vil få et godt arrondert og sammenhengende verneområde. Kommunen bemerker også at det være rom for vedlikehold og oppgradering av Skatebuvegen. Det er betydelig areal på bakenforliggende skog som vil ha eneste adkomst for skogsdrift via denne vegen.

Fylkesmannens kommentarer: Navn Fylkesmannen tilrår navnet Linddalsfjellet og Sydale som i høringsforslaget.

Avgrensing Det er etter høring tatt ut to mindre områder med furuskog, det ene ned mot Dåsvatn, det andre helt sør. Til sammen utgjør disse arealene ca. 45 daa. En liten del av området ned mot vannet samsvarer med det arealet Evje og Hornnes kommune ønsket tatt ut. Fylkesmannen har hatt dialog med grunneier om det arealet kommunen ønsker ut, men velger likevel å ta det med i tilrådingen blant annet av hensyn til arrondering av området.

Verneforskrift Fylkesmannen kommenterer at Skatebuvegen som Evje og Hornnes kommune nevner i sin høringsuttalelse ligger inne i vernekartet og med åpning for bruk og vedlikehold knyttet til drift av bakenforliggende arealer. Fylkesmannen tilrår forskriften som foreslått i høringsforslaget.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår at området blir vernet som naturreservat med verneforskrift i samsvar med høringsforslaget og vernekart med endringer som beskrevet over..

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter Fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Linddalsfjellet og Sydalen: Miljødirektoratet slutter seg til Fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til Fylkesmannens tilråding og tilrår utvidelse av Linddalsfjellet og Sydalen naturreservat.

16. Eldhusliane, Birkenes kommune Totalareal 412 daa, hvorav 386 daa er produktiv skog.

Verneformål og særskilte verneverdier Formålet med naturreservatet er å bevare et område som representerer en bestemt type natur i form av gammel høyproduktiv granskog og lavlandsblandingsskog.

Det foreslåtte verneområdet ligger vest for Senningtveit i Birkenes kommune og utgjør en kolle med tilhørende vest-nordvestvendte lier. Topografien er noe variert og består av høyereliggende områder i øst med spredte myrpartier, og hovedsakelig vestog nordvestvendte lisider og bergvegger ned mot Sundtjønnhølen. Nord i området renner en bekk i øst-vest-retning og danner en forsenkning i landskapet. Området domineres av fattige vegetasjonstyper med noen partier med vestvendte sigevannspåvirkede og rasutsatte lisider med rikere vegetasjon hvor det forekommer hassel, skogsveve, ormetelg og kystkransmose. I de vestvendte lisidene er det gran som dominerer. På kollene er furu det dominerende treslaget, men i noen partier finnes det en del eik. Området er preget av halvgammel skog, men i nordøst og sørvest er det partier med granskog nær sammenbruddetsfase. Det forekommer også spredte individer av halvgrove eiektrær i lisidene i vest. Det er totalt funnet 6 rødlistede arter. Området er vurdert som lokalt verneverdig (*).

Inngrepsstatus: En traktorveg krysser området i nord. Det er ingen andre kjente tekniske inngrep innenfor den foreslåtte avgrensingen.

Høring: Verneforslaget ble i tillegg sendt på høring til berørte grunneiere, Birkenes kommune.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Det har kommet inn 9 høringsuttalelser til området.

Bane NOR, Forsvarsbygg, Direktoratet for mineralforvaltning (DMF), Språkrådet og Norges Jeger- og Fiskerforbund Aust-Agder har gitt tilbakemelding på at de ikke har merknader til verneforslaget.

Statens Vegvesen viser til innspillet ved oppstart om vegutbedringer på Riksveg 41 og mener det knytter seg usikkerhet til dispensasjonsbestemmelsene i verneforskriften § 8 og hvilke tiltak det vil være mulig å kunne få dispensasjon for. Vegvesenet ønsker derfor en justering av vernegrensen til øst for eksisterende kraftlinje langs riksvegen.

Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) uttaler at området krysses av en 22 kV-linje som tilhører Agder Energi Nett AS. NVE ønsker at formuleringen "Endring av mastepunkt, dvs. mastetype/mastehøyde og evt. For flytting av mastepunkt dersom det er hensiktsmessig" blir tatt med spesifikt i verneforskriften og at tinglyste rettigheter/skjønn videreføres. I tillegg ber NVE om at § 6 d) endres til "nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall og fare for akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg." NVE påpeker også at området ligger innenfor forslag til Nasjonal ramme for vindkraft, og skriver videre at det kan finnes areal innenfor området som kan være egnet til vindkraftutbygging. Dessuten kan framtidig vindkraftutbygging i nærliggende områder kreve naturinngrep i det foreslåtte området i form av veger.

Agder Energi Nett er opptatt av at et vern ikke må svekke deres rettigheter knyttet til drift, vedlikehold og ombygging av eksisterende anlegg i området, inkludert motorferdsel knyttet til dette.

Birkenes kommune ønsker at store deler av verneområdet tas ut da dette er dekningsområde for et veganlegg som er bygget. Birkenes kommune synes det er uheldig at høgproduktive områder blir med i frivillig vern-prosessen med mindre det kan dokumenteres helt spesielle verneverdier. Disse ekstraordinære verdiene mener kommunen ikke er dokumentert.

Fylkesmannens kommentarer: Navn Fylkesmannen tilrår navnet Eldhusliane som i høringsforslaget.

Avgrensing Fylkesmannen mener at dispensasjonsbestemmelsen i § 8 ivaretar Statens Vegvesen sitt innspill knyttet til ev. utbedring av RV41. Det foreligger ingen konkrete planer for utbedring per dags dato. Med hensyn til kommunens ønske om å justere vernegrensen, så kommenterer Fylkesmannen at ikke nødvendigvis alle verneverdier fanges opp i den biologiske rapporten som lages for et område. Fylkesmannen har også vurdert skogbruksplanen og området ved selvsyn og peker på at de ønsker å inkludere partier med høyproduktiv skog som vil gi 59

grunnlag for spesielle biologiske kvaliteter på sikt. Fylkesmannen tilrår derfor å beholde avgrensningen som i høringsforslaget.

Verneforskrift Fylkesmannen har endret verneforskriften § 6 etter NVE sitt innspill. Med hensyn til endring av mastepunkt/mastehøyde og flytting av mastepunkt, så åpner ikke Fylkesmannen for at Agder Energi kan flytte master rundt i verneområdet uten tillatelse fra vernemyndighetene.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår at området blir vernet som naturreservat med endringer i verneforskrift som beskrevet og vernekart i samsvar med høringsforslaget.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter Fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Eldhusliane: Miljødirektoratet slutter seg til Fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til Fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Eldhusliane som naturreservat.

17. Lillestø, Froland kommune Totalareal 253 daa, hvorav 247 daa er produktiv skog.

Verneformål og særskilte verneverdier Formålet med naturreservatet er å bevare et område som representerer en type natur av rik edelløvskog med innslag av gammel grove furu- og eiketrær med synlige råteskader og hulrom samt granskog og blandingsskog i lisider og søkk.

Det foreslåtte verneområdet ligger opp i heia ved gårdene Kleivene og Lillestø i Froland. Området har en ganske variert topografi med avrundete skrinne koller oppbrutt av sprekkedaler og fuktige søkk eller myrdrag. Områdets viktigste naturkvaliteter er knyttet til fattig furu- og eikedominert skog på de skrinne kollene. I lisidene og søkk er det granskog, blandingsskog og rike edellauvskoger som er viktige. Skogen har generelt innslag av en do del gamle grove trær, spesielt av furu og eik. Flere av de gamle eiketrærne har synlige råteskader eller åpne hulruom med vedmuld. Skogen er halvgammel til gammel og godt sjiktet. Det er funnet flere rødlistearter i tilknytning til osp (ospehvitkjuke), eik, alm og gran 60

(svartsonekjuke). Området vurderes som regionalt verneverdig og er verdisatt med to stjerner (**).

Inngrepsstatus: Det er en etablert sti innenfor området som delvis brukes til ridning. Denne er markert på vernekartet. Det er ingen andre tekniske inngrep i området.

Høring: Verneforslaget ble i tillegg sendt på høring til berørte grunneiere, Froland kommune.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Det har kommet inn 6 høringsuttalelser til området.

Bane NOR, Forsvarsbygg, Direktoratet for mineralforvaltning (DMF), Språkrådet, Norges Jeger- og Fiskerforbund Aust-Agder og Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gitt tilbakemeldinger på at de ikke har merknader til verneforslaget.

Fylkesmannens kommentarer: Navn Fylkesmannen tilrår navnet Lillestø som i høringsforslaget.

Avgrensing Fylkesmannen tilrår avgrensningen som i høringsforslaget.

Verneforskrift Fylkesmannen tilrår forskriften som foreslått i høringsforslaget.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår at området blir vernet som naturreservat med verneforskrift og vernekart i samsvar med høringsforslaget.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter Fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Lillestø: Miljødirektoratet slutter seg til Fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til Fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Lillestø som naturreservat.

18. Lindedalen, Åmli kommune Totalareal 933 daa, hvorav 572 daa er produktiv skog.

Verneformål og særskilte verneverdier Formålet med naturreservatet er å bevare et område med rik eike-lindeskog og forekomst av kompakt og relativt høyproduktiv granskog med innslag av osp og edeløvtrær, samt moderat gammel lavtliggende og solvarm bærlyng-fufuskog med innslag av gamle høystubber.

Området er samlet sett variert, men mest dominert av furu, gran, bjørk og einer. Eik og osp er mer begrenset i utbredelse, men er dominerende enkelte steder. Den relaitv produktive skogen ligger innenfor en dominerende aldersklasse på ca. 70-100 (-120) år. Det er også en del eik på inntil 150 år, men få eldre. Likevel finnes minst en eik på ca. 300 år.

Det ble registrert tre kjerneområder, der de rikeste utformingene opptrer i midten av kjerneområde 3. I dette kjerneområdet inngår det små areal med lågurt-eikeskog og et parti med til dels rik og gammel eik-lindeskog. Skogen varierer en del i alder og struktur og bærer preg av hard utnyttelse fra gammelt av. Gran er mange steder i kraftig ekspansjon, ofte på bekostning av både furu, osp, eik og andre edellauvtrær. Særlig påfallende er dette på eikeskogsmark i nedre del av kjerneområdet. Totat 9 rødlistede arter er påvist innenfor det foreslåtte verneområdet. Områdets største og viktigste naturkvaliteter er knyttet til kjerneområdene, og da særlig kjerneområde 3. Tilleggskvaliteter som vi finner blant annet i de to andre kjerneområdene, omfatter forekomst av kompakt og relativt høyproduktiv granskog med innslag av osp og edellauvtrær, samt moderat gammel og noenlunde lavtliggende og solvarm bærlyng-furuskog med spredt innslag av gamle høystubber.

Lindedalen skårer middels høgt på flere av parametrene som legges til grunn for fastsetting av verneverdi; herunder vegetasjonsvarisasjon, treslagsfordeling og artsmangfold. Sett under ett er området vurdert til å være regionalt verneverdig (**).

Inngrepsstatus: Ingen kjente tekniske inngrep innenfor den foreslåtte avgrensingen. Det går ingen stier i området.

Høring: Verneforslaget ble i tillegg sendt på høring til berørte grunneiere, Åmli kommune.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Det har kommet inn 8 høringsuttalelser til området. Under gjengis de innspillene som berører dette konkrete verneforslaget.

Bane NOR, Språkrådet, Norges Jeger- og Fiskerforbund Aust-Agder, Norges Vassdrags- og energidirektorat og Forsvarsbygg har gitt tilbakemelding om at de ikke har merknader.

Åmli kommune skriver at de har forståelse for et ønske om å ta vare på biologiske viktige områder, men at de stiller spørsmål ved om det er nødvendig å ta med så vidt omfattende produktive og vegnære skogareal i verneområdet.

Fylkesmannens kommentarer: Fylkesmannens tilsvar til innspill fra Åmli kommune er at verneverdiene i det foreslåtte naturreservatet er godt dokumentert gjennom naturfaglige registreringer. Området slik det foreslås framstår som godt arrondert og inkluderer alle de tre kjerneområdene som ble registrert samt en rekke MiS-figurer. Til å være relativt lite i areal, inneholder Lindedalen flere rødlistearter, spesielt knyttet til eik, og området er variert med skogtyper som spenner fra gammel eik-lindeskog til relativt høyproduktiv granskog med innslag av osp og edellauvtrær. Både MiS-figurer og kjerneområder ligger tett opp mot den foreslåtte vernegrensen, og Fylkesmannen mener det derfor kan forsvares å også ta med noe produktivt bufferareal ut mot skogsbilveien i vest.

Navn Fylkesmannen tilrår navnet Lindedalen som i høringsforslaget.

Avgrensing Fylkesmannen tilrår avgrensningen som i høringsforslaget.

Verneforskrift Fylkesmannen tilrår forskriften som foreslått i høringsforslaget.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår at området blir vernet som naturreservat med verneforskrift og vernekart i samsvar med høringsforslaget.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter Fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Lindedalen: Miljødirektoratet slutter seg til Fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til Fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Lindedalen som naturreservat.

19. Hovdefjell, Vegårshei og Åmli kommune Totalareal 2.390 daa, hvorav 2.309 daa er produktiv skog.

Verneformål og særskilte verneverdier Formålet med naturreservatet er å bevare et område med en regionalt stor lokalitet gammel granskog med høyt innslag av barlind. Området har også forekomster av lågurt-eikeskog med tilhørende rik karplanteflora samt gammel osp.

Det foreslåtte verneområdet ligger like øst for Simonstad, og nord for Nelaug stasjon. Hoveddelen av området ligger i Åmli kommune, men deler av områdene i nord/nordøst ligger i Vegårshei kommune. Regionalt sett er vegetasjonen i området ganske variert. På rygger/koller er det ofte skrinn lyngskog/knausfuruskog (ofte iblandet eik). Ellers er det mye blåbærskog, grasdominert fattigskog, røsslyng-blokkebærskog, fattig småbregneskog og fattige småmyrer. Rikere skogtyper er i hovedsak begrenset til kjerneområdene, men det finnes også spredte kvaliteter, bl.a. i form av eldre eik, utenfor disse. Spesielt viktig er det relativt store arealet med lågurt-eikeskog (inkludert små areal eik-lindeskog) i kjerneområde 1, samt den forholdsvis store forekomsten av til dels gammel barlind i kjerneområde 2. Her er det moderat gammel granskog med dominerende aldersklasse på ca. 80-100 år, og med øvre alder rundt 120-140 år. Barlinda ser ut til å trives og fremviser ganske stor aldersspredning. De største er over 30 cm i brysthøydediameter, og har i tillegg startet å utvikel hule stammer.

Tilleggskvaliteter omfatter generelt god forekomst av osp, parti med relativt storvokst og død- ved-produserende granskog, og ikke minst spredt forekomst av relativt gammel eik. Det er ellers positivt at en ganske stor del av området har sørlig eksposisjon med god solinnstråling, og heller ikke ligger for høyt i landskapet i forhold til flere varmekjære organismer. Det er også gjort funn av flere meget sjeldne arter.

Området oppfyller mangler i skogvernet gjennom generelle mangler i skogvernet på lavlandsskog, rik skog/høybonitetsskog og gammelskog. Området skårer middels høyt til høyt på flere parametre: Vegetasjonsvariasjon, treslagsfordeling, artsmangfold, rikhet, størrelse og arrondering og vurderes som regionalt verneverdig (**).

Inngrepsstatus: Det er betydelig friluftslivsverdier knyttet til eksisterende merket stinett i området. Ferdselen er særlig knyttet til traéen som går til toppen av Hovdefjell. I tillegg er det en del umerkede stier i området. Det er merket av to traktorveger inn i området.

Høring: Verneforslaget ble i tillegg sendt på høring til berørte grunneiere, Vegårshei kommune, Åmli kommune, Tvedestrand og Vegårshei turlag.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Det har kommet inn 16 høringsuttalelser til de tre områdene som var på felles høring. Under gjengis de innspillene som berører dette konkrete verneforslaget.

Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE), Riksantikvaren, Bane NOR, Språkrådet, Forsvarsbygg, Norges Jeger- og Fiskerforbund Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommune har gitt tilbakemelding om at de ikke har merknader.

Forum for natur og friluftsliv Agder støtter verneforslaget.

Vegårshei kommune er tilfreds med at det er gjort unntak fra vernebestemmelsene slik at merka sti til Hovdefjell, og de sotre friluftsinteressene knyttet til denne, kan oppretteholdes. Kommunen har ingen andre merknader.

Åmli kommune er fornøyd med at Fylkesmannen har tatt hensyn til deres innspill til oppstartsmeldingen og lang på veg har justert avgrensingen av verneområdet i samsvar med dette.

Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) viser til at det i kartbasen fra NGU er registrert to forekomstområder for feltspat. To av disse ligger tett på den foreslåtte grensen for naturreservatet. Det er ikke tilgjengelig tilstrekkelig data for å vurdere potensiell verdi for utvinning av industrimineraler i fremtiden og det er heller ikke registrert bergrettigheter eller mineraluttak innenfor eller nært det foreslåtte verneområdet. DMF har dermed ingen merknader til verneforslaget, men minner om at dersom ny kunnskap i fremtiden viser at det finnes viktige forekomster av mineralske ressurser i verneområdene, må eventuelle uttak av disse vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle ut fra den generelle dispensasjonsbestemmelsen i naturmangfoldsloven § 48.

Fylkesmannens kommentarer: Navn Fylkesmannen tilrår navnet Hovdefjell som i høringsforslaget.

Avgrensing Etter høringen er det gjennomført en mindre grensejustering nordvest i området. Justeringen

innebærer at området blir i underkant av 19 daa større enn høringsforslaget. Bakgrunnen for justeringen er å få medenkelte bestand av gammelskog i sin helhet.

Verneforskrift Etter høringsfristen var gått ut har Fylkesmannen vært i kontakt med Vegårshei kommune angående allerede pågående arrangement i området. Årlig deltar om lag 40 personer i et bakkeløp og inntil 120 personer på friluftsgudstjeneste. Utgangspunktet er at det er forbud mot større arrangement. Fylkesmannen har vurdert det slik at ettersom ingen av arrangementene ikke arrangeres i verneområdet direkte eller påvirker verneverdier av betydning, kan det tas inn unntak i verneforskriften. Det er derfor foreslått en endring i verneforskriften om at friluftsgudstjenesten som avholdes på toppen av Hovdefjell hver Kristihimmelfartsdag kan foregå som før uten av det kreves søknad og godkjenning fra forvaltningsmyndigheten.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår at området blir vernet som naturreservat med verneforskrift og vernekart mewd de endringene fra høringsforslaget som beskrevet.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter Fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Området er utvidet med 19 daa etter høringen. Miljødirektoratet støtter denne endringen som medfører en mer fornuftig arrondering for både grunneier og verneområdeforvaltningen, ved at vernegrensen følger skogbestandet med gammelskog. Utvidelsen er så pass liten og omfatter kun skogareal. Vi finner ikke at andre interesser vil bli berørt av denne endringen.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Hovdefjell: Miljødirektoratet slutter seg til Fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til Fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Hovdefjell som naturreservat.

20. Bjørnstadfjellet, Gjerstad kommune Utvidelsesareal 706 daa, hvorav 679 daa er produktiv skog. Nytt totalareal 1.539 daa.

Verneformål og særskilte verneverdier Formålet med naturreservatet er å bevare et område som representerer en bestemt type natur 66

i form av lågurt-eikeskog, gammel furuskog og høyproduktiv grandominert skog.

Den foreslåtte utvidelsen grenser inn til eksisterende Bjørnstadfjellet naturreservat i nord. Berggrunnen består av granittisk gneis, men med innslag av mørk biotittgnesi. Utvidelsen vil bidra til et mer robust verneområde med større verneverdier enn det eksisterende. Verneverdiene i det samlede området er knyttet til forekomsten av lågurt-eikeskog, spredte kontinutietselementer av eik, uvanlig gammel furuskog og flekkvis høyproduktiv grandominert skog i seine suksesjonsstadier. Sammen med eksisterende verneområde er området vurdert som regionalt verneverdig og er verdisatt med to stjerner (**).

Inngrepsstatus: Ingen kjente tekniske inngrep innenfor utvidelsesområdet, men det er stier samt en hytte/bu innenfor eksisterende areal.

Høring: Verneforslaget ble i tillegg sendt på høring til berørte grunneiere, Gjerstad kommune.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Det har kommet inn 7 høringsuttalelser til dette området.

Bane NOR, Forsvarsbygg, Direktoratet for mineralforvaltning (DMF), Norges Jeger- og Fiskerforbund Aust-Agder og Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gitt tilbakemeldinger på at de ikke har merknader til verneforslaget.

Språkrådet tilrår Fylkesmannen å endre navnet på verneområdet fra Bjørnstadfjell til Bjørnstadfjellet. Sistnevnte er eneste godkjente skrivemåte i SSR på dette området.

Statskog ønsker å fjerne "fra bakken" i § 4 f) slik at det skal være tillatt å fyre bål med tørrkvist generelt.

Fylkesmannens kommentarer: Navn Fylkesmannen tilrår å endre navnet fra Bjørnstadfjell til Bjørnstadfjellet i henhold til innspill fra Språkrådet.

Avgrensing Fylkesmannen tilrår avgrensningen som i høringsforslaget.

Verneforskrift Fylkesmannen tilrår å endre forskriften i samråd med forslag fra Statskog, slik at § 4 f) vil lyde som gjeldende: "Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved i samsvar med gjeldende lovverk. Tørr gran eller furu skal ikke felles eller brukes til bål."

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår at området blir vernet som naturreservat med den endringer verneforskrift som beskrevet og vernekart i samsvar med høringsforslaget.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter Fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Bjørnstadfjellet: Miljødirektoratet slutter seg til Fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til Fylkesmannens tilråding og tilrår utvidelse av Bjørnstadfjellet naturreservat.

TELEMARK FYLKE

Det foreslås vern av 7 nye skogområder som Områdene er Sandvik i Fyresdal, Grønhovdåsen i Fyresdal og Kviteseid, Talleivstaul i Seljord, Bjørndalfjellet og Pindalen Øst i Drangedal, Urdknuten i Drangedal og Skien og Bambleåsen i Bamble kommune. Områdene er tilbudt av private skogeiere som areal til frivillig vern.

Høring: Områdene har vært sendt på separat høring, men følgende parter har mottatt alle verneforslagene: AVINOR AS, Bane NOR SF, Den Norske Turistforening, Direktoratet for kulturminneforvaltning, Direktoratet for mineralforvaltning, Forsvarsbygg, Friluftsrådenes Landsforbund, Institutt for biovitenskap - Universitetet i Oslo, Kommunenes sentralforbund, Landbruksdirektoratet, Luftfartstilsynet, Natur og Ungdom, Naturvernforbundet, NHO Reiseliv, Norges Bondelag, Norges Geologiske Undersøkelser, Norges Handikapforbund, Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Luftsportsforbund, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Norges Miljøvernforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk Biologforening, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Botanisk Forening, Norsk Friluftsliv, Norsk institutt for bioøkonomi, Norsk institutt for naturforskning, Norsk Organisasjon for terrengsykling, Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Sau og Geit, Norsk Zoologisk Forening, NORSKOG, NSB hovedadm., NTNU Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, NTNU Ringve botaniske have, NTNU Vitenskapsmuseet, SABIMA, Statens Kartverk, Statkraft SF, Statnett SF, Stedsnavnetjenesten for Østlandet og Agderfylkene, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Vegdirektoratet, WWF-Norge, Forum for natur og friluftsliv i Telemark, Grenland friluftsråd, Naturvernforbundet i

Telemark, NJFF i Telemark, Norsk Ornitologisk forening i Telemark, NVE Region Sør, Statens Vegvesen Region sør, Telemark Turistforening, Telemark Bonde– og småbrukarlag, Telemark Bondelag, Telemark Botaniske forening, Telemark Orienteringskrets, Telemark Sau og Geit, Vest – Telemark kraftlag og Telemark fylkeskommune.

21. Sandvik, Fyresdal kommune i Telemark Totalareal 1.987 daa, hvorav 1.526 daa er produktiv skog.

Verneformål og særskilte verneverdier Føremålet med naturreservatet er å taka vare på eit område som har særleg verdi for biologisk mangfald på grunn av førekomst av skogtypar som gamal låglandsgranskog og ein betydeleg del furuskog i samanbrotsfase. Området har særskilt naturvitskapeleg verdi på grunn av førekomsten av eldre barskog på høg bonitet og førekomst av sjeldne og truga arter knytt til daud ved.

Området domineres av fattige vegetasjonstyper i skog, men i østre deler av undersøkt område er det noen mindre sørvendte partier med litt rikere vegetasjon av type svak lågurt hvor måtelig krevende arter som kranskonvall, hengeaks og vendelrot forekommer. I samme lisider fns partier med rasmark og blokkmark dominert av løvtrær som bjørk, selje og osp og innslagsvis hassel. Furu dominerer på kollene og i de høyereliggende fatene, samt store deler av lisidene og Hokås i sør, men det er også en god del partier med dels mye gran og osp i varierende tetthet. I store deler av disse lisidene er det god bonitet. Gran er det dominerende treslaget øst for Hokås men det er også en del furu og osp i disse områdene. Det meste av vegetasjonsvariasjonen fns langs tørr-frisk-gradienten og dominerende vegetasjonstyper er blåbær-bærlyngskog, men det er også et visst innslag av fattige myrfater og bakkemyrer. Eldre barskog dominerer undersøkt område. Forholdsvis store arealer i øst og vest har god bonitet og en del grove bartrær, særskilt gran, men også noen grove furutrær. Til tross for at eldre skog dominerer store deler av undersøkt område er det få arealer med riktig gammel skog. Eksempelvis ble gran situert i øst (kjerneområde 1) med bhd. på ca. 50 cm boret og anslått til ca. 140 år, og furu med bhd. på ca. 50 cm situert sentralt i området på kolle boret og anslått til ca. 130 år. Til tross for moderat alder på skogen, samt store arealer med fåaldret skog, er det betydelige arealer med skog som nærmer seg sammenbruddsfase, og kjerneområde 1 og til dels kjerneområde 2 fremstår som gammelskog. Det påviste artsmangfoldet er forholdvis fattig og få krevende arter ble registrert under befaring. Det ble påvist 3 rødlistede arter under feltundersøkelsen. Det er imidlertid et potensial for krevende arter knyttet til død ved særskilt innen artsgruppene sopp og insekter.

Området vurderes som lokalt til regionalt verneverdig (*-**) men som følge av at de faktiske påviste naturkvalitetene begrenser seg til relativt små arealandeler av verneforslaget oppnår Kråknuten kun lokalt verneverdig (*). Det bør imidlertid legges vekt på at forholdsvis store arealer furuskog er nær sammenbruddsfase og vil på sikt utvikle habitatkvaliteter for arter knyttet til død ved og kontinuitet. En del av denne furuskogen står dessuten på høybonitets blåbærmark og eldre furuskog på høybonitetsmark er sjeldent forekommende i regionen.

Området oppnår middels grad av mangeloppfyllelse som følge av 4 kjerneområder som omfatter totalt ca. 108 daa er gammel lavlandsgranskog. Gammel granskog har middels udekket vernebehov i Telemark. I tillegg er det ca. 340 daa middels- høybonitetsskog hvorav en betydelig andel er furuskog. I underkant av 40 daa av dette arealet er avgrenset som naturtypen gammel furuskog. Eldre furuskog på høy bonitet er sjeldent forekommende i regionen.

Inngrepsstatus: Det er ingen kjente tekniske inngrep i området. Det er ingen stier eller veger i området.

Høring: Verneforslaget ble i tillegg sendt på høring til berørte grunneiere, Fyresdal kommune, Fyresdal bomdelag, Fyresdal jakt- og fiskarlag, Vest-Telemark lokallag av Norges Bonde- og Småbrukarlag,

Sammendrag av høringsuttalelsene: Det har kommet inn 6 høringsuttalelser til verneforslaget.

Bane NOR, Norges Jeger- og Fiskerforbund Telemark, Statens vegvesen Region sør og Riksantikvaren har kommet med uttalelse til høringen, men har ikke hatt noen merknader til verneforslaget.

Språkrådet tilrår å endre skrivemåte fra Sandvika til Sandvik i samsvar med skrivemåten i SSR og uttalen i herredsregisteret.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) uttaler at grensen til det foreslåtte verneområdet går helt ned til høyeste regulerte vannstand for reguleringsmagasin for Napevatn. NVE ba i oppstarten om at det måtte legge inn en buffersone ned mot magasinet som tar høyde for framtidige ombygginger av Fjone kraftverk eller at gis en åpning for å heve vannstanden gjennom en dispensasjonshjemmel i § 7.

Fylkesmannens kommentarer: Navn Fylkesmannen tilrår å endre navnet i samsvar med Språkrådet innspill, og tilrår at området vernes med navnet Sandvik.

Avgrensing Fylkesmannen tilrår avgrensningen som i høringsforslaget.

Verneforskrift Fylkesmannen skriver at NVE har vist til at det kan være aktuelt med en økt regulering av Napevatn i framtiden. NVE har påpekt at framtidig konsesjonsprosess for endret reguleringsgrense vil kreve nye vurderinger med hensyn til påvirkning av naturmangfold, verneverdier og miljø. Fylkesmannen mener derfor det vil være tilrådelig å ta inn et nytt punkt i § 7:

i) Mindre endring av HRV ved framtidig endring av konsesjon for regulering av Napevatn.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår at området blir vernet som naturreservat med endring i verneforskrift og navn som beskrevet og vernekart i samsvar med høringsforslaget.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter Fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Sandvik: Miljødirektoratet slutter seg til Fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til Fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Samdvik som naturreservat.

22. Grønhovdåsen, Fyresdal og Kviteseid kommuner i Telemark Totalareal 3.055 daa, hvorav 2.297 daa er produktiv skog.

Verneformål og særskilte verneverdier Føremålet med naturreservatet er å taka vare på eit område som har særleg høg verdi for biologisk mangfald på grunn av førekomst av gamal høgareliggande barskog. Området har særskilt naturvitenskapeleg verdi på grunn av liten påverknad, førekomst av daud ved og brannstubbar og sjeldne arter knytt til desse miljøa.

Verneforslaget omfatter et område med moderat variert topograf og utgjør forholdvis store arealer med vestog sørvendte lisider med høyereliggende gran- og furudominert skog. Myrfater og myrskogsmark utgjør en betydelig del av området. Området domineres av fattige vegetasjonstyper i skog og variasjonen i vegetasjon er i stor grad konsentrert om tørr-fuktig- gradienten. Furudominert bærlyngskog dominerer store deler av området særskilt på koller og i og ved myrområder, mens grandominerte blåbær- og bærlyngskoger dekker store arealer i lisider og områder med tykkere løsmassedekke, samt i en del forsenkninger i landskapet. Bjørk og osp fns spredt gjennom hele området, og innslagsvis rogn. Fattig myr og myrskogsmark utgjør også en betydelig del av området. Eldre skog dominerer innenfor verneforslaget men strukturelementer som død ved og fersjiktet skog er i stor grad konsentrert i kjerneområdene, med unntak av spredte partier med en del ferske vindfellinger. I alle kjerneområdene er det imidlertid en del forekomster av død ved. Spredt i området 71

forekommer enkeltindivider av grov furu og gran og noen grove høgstubber og gadd. Innenfor verneforslaget ble det påvist totalt 4 rødlistede arter hvorav alle er knyttet til en viss grad av kontinuitet. Det er videre et visst potensial for krevende arter knyttet til død ved og gamle brannstubber. Området inneholder 6 kjerneområder.

Området vurderes samlet til lokalt verneverdig (*).

Området oppnår lav grad av mangeloppfyllelse. Det er avgrenset drøyt 230 daa gammel granskog innenfor verneforslaget, men da denne utgjør en forholdsvis liten andel av totalarealet, i tillegg til å bestå av høyereliggende skog er ikke dette nok til å justere mangeloppfyllelsen opp til middels.

Inngrepsstatus: Det er ingen kjente tekniske inngrep i området. Det er ingen stier eller veger i området.

Høring: Verneforslaget ble i tillegg sendt på høring til berørte grunneiere, Fyresdal kommune, Kviteseid kommune, Fyresdal bomdelag, Fyresdal jakt- og fiskarlag, Kviteseid Bondelag, Kviteseid Jeger- og Fiskerforbund, Kviteseid skogeigarlag, Vest-Telemark lokallag av Norges Bonde- og Småbrukarlag,

Sammendrag av høringsuttalelsene: Det har kommet inn 6 høringsuttalelser til verneforslaget. Bane NOR, Norges Jeger- og Fiskerforbund Telemark, Statens vegvesen Region sør, Riksantikvaren, Statnett og Norges vassdrags- og energidirektorat har kommet med uttalelse til høringen, men har ikke hatt noen merknader til verneforslaget.

Fylkesmannens kommentarer: Navn Fylkesmannen tilrår navnet Grønhovdåsen som i høringsforslaget.

Avgrensing Fylkesmannen tilrår avgrensningen som i høringsforslaget.

Verneforskrift Fylkesmannen tilrår forskriften som foreslått i høringsforslaget.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår at området blir vernet som naturreservat med verneforskrift og vernekart i samsvar med høringsforslaget.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter Fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Grønhovdåsen: Miljødirektoratet slutter seg til Fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til Fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Grønhovdåsen som naturreservat.

23. Talleivstaul, Seljord kommune i Telemark Totalareal 697 daa, hvorav 636 daa er produktiv skog.

Verneformål og særskilte verneverdier Føremålet med naturreservatet er å taka vare på eit område med eldre høgareliggjande granskog med stor kontinuitet og mykje daud ved, med innslag av rik blandingsskog og bekkekløft. Området har særskilt naturvitenskapeleg verdi på grunn av førekomst av sjeldne og truga arter og innslag av truga naturtypear som fommyr, myrkant og myrskogsmark og høgstaudegranskog.

Området har forholdsvis variert topograf og omfatter bratte sørøstvendte skråninger, nordvestvendte lisider, tørkeutsatte koller, myrfater og vestvendt skråning mot del av bekkekløft. Forslaget til verneverdig område følger tilbudt areal. Det er imidlertid en del arealer av verdifulle naturtyper som ideelt sett burde vært med i verneavgrensningen, men som per i dag faller utenfor avgrensningen. Dette gjelder naturtypelokaliteter som delvis faller utenfor avgrensningen i øst. Avgrensningen er således ikke optimal for å fange opp påviste naturverdier, men gir gode muligheter for en eventuell fremtidig utvidelse. Det er registrert 7 kjerneområder innenfor verneforslaget. Området domineres av fattige vegetasjonstyper i skog, men det er noen mindre arealer med rike, klimatisk fordelaktige skråninger nord og vest i området. Sentralt i områdets vestre deler dominerer furudominert bærlyng-lyngskog på fattige koller, mens på fatene og i områdets vestre deler er gran det dominerende treslaget. På fatene er det også en del arealer med fattige fastmyrer og noe innslag av fattig sumpskog. Boreale treslag som bjørk, rogn, osp og selje forekommer i varierende grad spredt i området. Helt vest i avgrensningen er det et område med varmekjær rik vegetasjon i skråning ned mot bekkekløft med relativt store forekomster av treslag som alm, spisslønn, selje og gråor. Artsmangfoldet er relativt fattig men det er påvist forholdsvis store forekomster av fere arter med et visst krav til kontinuitet. Totalt ble det registrert 6 rødlistede arter i henhold til Norsk rødliste for arter 2015. Innenfor avgrensningen forekommer to rødlistede naturtyper i henhold til Norsk rødliste for naturtyper, fordelt på tre lokaliteter: Flommyr, myrkant og myrskogsmark (NT) og høystaude-granskog (NT).

Området har mange kjerneområder som dekker en forholdsvis stor del av verneforslaget. 73

Området vurderes samlet som regionalt verneverdig (**).

Området oppnår middels grad av mangeloppfyllelse som følge av 181 daa dødved-rik gammel høyereliggende granskog fordelt på 4 kjerneområder. Naturtypen dekker en forholdsvis stor andel av totalarealet til verneforslaget, og gammel granskog har middels udekket vernebehov i Telemark. I tillegg fns 20 daa rik blandingsskog innenfor verneforslaget. Naturtypen dekker en relativt liten andel av totalarealet, men rik blandingsskog i lavlandet har stort udekket vernebehov i fylket.

Inngrepsstatus: Det ligger en hytte ved Skrøyva, vest i området. Det går noen stier inne i området. For øvrig ingen kjente tekniske inngrep i området.

Høring: Verneforslaget ble i tillegg sendt på høring til berørte grunneiere, Seljord kommune, Seljord Bondelag, Seljord JFL, Seljord skogeierlag, Vest-Telemark lokallag av Norges Bonde- og Småbrukarlag,

Sammendrag av høringsuttalelsene: Det har kommet inn 7 høringsuttalelser til verneforslaget. Bane NOR, Norges Jeger- og Fiskerforbund Telemark, Statens vegvesen Region sør, Riksantikvaren, Språkrådet, Statnett SF og Norges vassdrags- og energidirektorat har kommet med uttalelse til høringen, men har ikke hatt noen merknader til verneforslaget.

Fylkesmannens kommentarer: Navn Fylkesmannen tilrår navnet Talleivstaul som i høringsforslaget.

Avgrensing Fylkesmannen tilrår avgrensningen som i høringsforslaget.

Verneforskrift Fylkesmannen bemerker at det høringsforslaget ikke ble kommentert bruk av sykkel jf. friluftsloven. Bruk av hest og kjerre anses som uaktuelt å bruke på annet enn veger, noe som ikke finnes i dette verneområdet. Fylkesmannen foreslår derfor å endre forskriften i § 5 til å lyde som følger: "b) Sykling og riding utanfor eksisterande stigar er forbode."

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår at området blir vernet som naturreservat med endringer i verneforskrift som beskrevet og vernekart i samsvar med høringsforslaget.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter Fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Talleivstaul: Miljødirektoratet slutter seg til Fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til Fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Talleivstaul som naturreservat.

24. Bjørndalsfjellet, Drangedal kommune i Telemark Totalareal 1.234 daa, hvorav 1.178 daa er produktiv skog.

Verneformål og særskilte verneverdier Formålet med naturreservatet er å bevare et område som har særlig betydning for biologisk mangfold på grunn av forekomst av rik blandingsskog i lavlandet. Området har særskilt naturvitenskapelig verdi på grunn av stort artsmangfold med forekomst av sjeldnre og trua arter av karplanter, sopp og lav.

Området har forholdsvis stor variasjon i topograf og omfatter tre separate dalganger med forholdvis bratte øst-, vestog sørvendte lisider, bekkekløft, furukoller og langstrakte nordvendte lisider. Verneforslaget følger tilbudt areal i vestre del og over på Bjørndalsfjellet, men en del arealer nord og øst for Bjørndalsfjellet er utelatt. Nær sagt hele Bjønndalen er preget av inngrep og ung løvtresuksesjon dominerer i dette dalføret og store deler av lisidene. Med hensyn til fragmentering deler dette feltet i praksis tilbudt område i to med et skille vest for Bjørndalsfjellet. Med unntak av ett kjerneområde i sørøst domineres områdene øst for Bjønndalen av ung til middelaldrende fattig furudominert skog med lite kontinuitetsbærende elementer. Bjønndalen og arealene øst for Bjønndalen er derfor utelatt fra verneforslaget. Sentralt i undersøkt område ligger en tidligere registrert svært viktig (A-verdi) naturtypelokalitet som etter befaring er noe utvidet i nord. Forholdvis store arealandeler av denne lokaliteten faller utenfor tilbudt område i sør.

Det ble registrert 3 kjerneområder innenfor tilbudt areal hvorav 2 er helt og delvis innenfor verneforslaget. Tilbudt område domineres av fattige vegetasjonstyper i skog, men det er også et betydelig innslag av rike naturtyper i området. Dette gjelder særskilt i et par dalfører i vestre del av tilbudt område. I disse lavereliggende områdene fns relativt store arealer med lågurtskog med rik treslagssammensetning hvor gran ofte dominerer men med betydelig innslag av edelløvstrær som eik, spisslønn, ask og noe alm i tillegg til boreale løvtrær, men også mindre partier med tilnærmet ren edelløvskog. I disse områdene ble mer eller mindre krevende arter som myske, blåveis, skogsvingel og hasselmoldmose notert. I friske partier i dalsøkkene fns partier med høgstaudevegetasjon, samt intermediær og rik sumpskog, og et 75

areal med lauvskogsbekkekløft. Svartor forekommer innslagsvis i de friskeste partiene. Fattige fastmattemyrer og myrskogsmark fns ved inn- og utløp til Kursdalstjern og Lille Kursdalstjern. Halvgammel skog dominerer undersøkt område men det er også en del partier med eldre skog. Skogen i dalsøkket vest for Bjørndalsfjellet og dalsøkket nord for Lille Kursdalstjern (kjerneområde 1 og 2) er preget av stor treslagsvariasjon. Det forekommer mindre partier i disse områdene med bl.a. eldre individer av gran og eik, men det er kun forholdsvis små arealer med eldre skog. Det er imidlertid rikelige forekomster med dødt virke i de feste nedbrytningsfaser i disse områdene. Skogen i de høyereliggende områdene vest for Bjørndalen domineres av relativt fåaldret gran- eller furudominert skog, men visse arealer nærmer seg sammenbruddsfase. Det er eldre individer av gran og furu spredt i området men disse dominerer ikke i skogbildet. Artsmangfoldet er forholdsvis rikt men bredden i biomangfoldet er i stor grad knyttet til kjerneområdene. Det ble notert fere krevende arter fordelt på fere artsgrupper med forskjellige økologiske krav. Det ble totalt registrert 8 rødlistede arter (3 VU, 5 NT) under befaring hvorav 6 ble påvist innenfor verneforslaget. Mer eller mindre basekrevende arter som vårerteknapp, myske, trollbær, blåveis, hasselmoldmose og putevrimose ble notert i kjerneområdene.

Verneforslaget vurderes som lokalt til regionalt verneverdig. Det teller positivt at en del skogarealer utenfor kjerneområdene nærmer seg sammenbruddsfase og arealene innenfor verneforslaget vurderes derfor å være i nedre sjikt av regionalt verneverdig (**).

Området oppnår middels grad av mangeloppfyllelse som følge av 130 daa rik blandingsskog i lavlandet. Rik blandingsskog i lavlandet har stort udekket vernebehov i Telemark. I tillegg er omtrent 1/3 av verneforslaget på middels-høy bonitetsmark, og artsmangfoldet samlet sett er relativt rikt og variert.

Inngrepsstatus: Ved Kurdalstjønn ligger to bygninger (hytte og uthus) samt båtplass. Fra Kurdalsbekken går det en ATV-veg/slepe. Videre går det sti innover til Kurdalstjønn og videre langs tjønna til hytta. Det går en traktorveg fra vernegrensa og sørover opp mot Bjørndalen. Derifra går det en sti videre.

Høring: Verneforslaget ble i tillegg sendt på høring til berørte grunneiere, Drangedal kommune, Drangedal/Tørdal Bondelag, Drangedal JFF, Drangedal skogeierlag, Gautefall Turlag, Drangedal Everk KF.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Det har kommet inn 8 høringsuttalelser til verneforslaget. Bane NOR, Statens vegvesen Region sør, Språkrådet, Statnett SF, Riksantikvaren og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har kommet med uttalelse til høringen, men har ikke hatt noen merknader til verneforslaget.

Grunneier Svein Arild Thorsteinson (grunneier) har kommet med supplerende opplysninger om veger og bygninger i området. Grunneier ønsker ryddesone rundt bygningene og

båtplassen samt å bruke eksisterende veger/sleper i forbindelse med uttransport av felt storvilt.

Norges Jeger- og Fiskerforbund Telemark benerker at verneforskriften for området ikke inneholder dispensasjonshjemmel for tiltak i forbindelse med forvalting av vilt og fisk, og ønsker at dette punktet tas inn i forskriftens § 7.

Fylkesmannens kommentarer: Navn Fylkesmannen tilrår navnet Bjørndalsfjellet som i høringsforslaget.

Avgrensing Fylkesmannen tilrår avgrensningen som i høringsforslaget.

Verneforskrift Fylkesmannen kommentereer at grunneiers ønske og muligheter for bruk av ATV-slepe og traktorveg allerede er tatt med i bestemmelsene i § 6 i verneforskriften. Det er dessuten åpnet for bruk av vedlikehold av vegen i § 4 med den standard og vegklasse disse vegene har på vernetidspunktet. Fylkesmannen foreslår derimot å ta inn en bestemmelse i § 4 om ryddesone på inntil 3 daa rundt hytte, uthus og båtplass ved Kurdalstjønn etter nærmere avtale med forvaltningsmyndigheten. Det tilrås også å ta inn standard bestemmelse om tiltak om forvaltning av vilt og fisk som foreslått av NJFF Telemark.

§ 4 k) blir da lydende: "k) Ryddesone på inntil 3 daa rundt hytte, uthus og båtplass ved Kurdalstjønna, etter nærmere avtale med forvaltningsmyndigheten."

§ 7 b) blir da lydende: "b) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk."

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår at området blir vernet som naturreservat med verneforskrift og vernekart i samsvar med høringsforslaget.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter Fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Bjørndalsfjellet: Miljødirektoratet slutter seg til Fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring. 77

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til Fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Bjørndalsfjellet som naturreservat.

25. Pindalen Øst, Drangedal kommune i Telemark Totalareal 686 daa, hvorav 625 daa er produktiv skog.

Verneformål og særskilte verneverdier Formålet med naturreservatet er å bevare et område som har særlig betydning for biologisk mangfold på grunn av forekomst av rik blandingsskog i lavlandet, samt forekomst av lågurt- eikeskog med en del grov eik om mye død ved. Området har særskilt naturvitenskapelig verdi på grunn av forekomst av flere sjeldne og trua arter av sopp, moser og lav.

Området domineres av fattige vegetasjonstyper i skog, med mindre arealer med intermediære til rike vegetasjonstyper. De høyereliggende kollene samt lisidene i nordre del av tilbudt område domineres av bærlyng-lyngskog med furudominans og spredte partier med fattige fastmattemyrer. Det forekommer også noe gran, bjørk og mindre partier med en del osp i disse områdene. De rike arealene har et klart tyngdepunkt i søndre del av tilbudt areal. Her inngår vest-, sør - og østvendte lisider med spredte arealer med bl.a. blokkmark og rikere sig, samt mindre forsenkninger i forholdvis høytliggende områder. I en del av disse områdene er eik det dominerende treslaget, men også osp, gran, og hassel er godt representert. Store deler av området domineres av eldre skog. En god del av skogen i de vest-, sør- og sørøstvendte lisidene har forholdsvis rik treslagssammensetning og det er relativt høye forekomster av død ved i disse områdene. Det er også spredt med grove eiketrær i fere av kjerneområdene. De høyereliggende områdene består i hovedsak av eldre furudominert skog. Det er spredt med gadd av furu i disse områdene og noe læger. Død ved av osp og gran forekommer innslagsvis. De vestvendte lisidene nord i området består av noe yngre furudominert skog.

Det ble påvist 8 rødlistede arter under befaring. Tre av disse artene ble imidlertid påvist i kjerneområde 1 utenfor tilbudt areal. Innenfor verneavgrensningen forekommer små arealer lågurt-eikeskog (NT) som er en rødlistet naturtype i henhold til Norsk rødliste for naturtyper 2011.

Området vurderes som lokalt til regionalt verneverdig (*-**). Verdien trekkes ned ved at den største arealdelen av et kjerneområde i topografsk sammenhengende liside faller utenfor tilbudt areal. Det understrekes at det er i dette området de høyeste påviste verdiene befnner seg. Det er imidlertid tre kjerneområder som dekkes av verneforslaget i sin helhet, samtidig som furuskogen som dominerer tilbudt areal begynner å få kvaliteter i form av død ved og en viss alder. Området vurderes samlet å være i nedre sjikt av regionalt verneverdig (**).

Området oppnår lav mangeloppfyllelse som følge av 34 daa rik blandingsskog i lavlandet fordelt på tre kjerneområder, da dette dekker relativt lite av det totale arealet. Det tas ikke hensyn til eikeskog i denne vurderingen da det er marginale arealer innenfor selve verneavgrensningen. 78

Inngrepsstatus: Det går en traktorveg så vidt inn i området fra sør. For øvrig er det ingen tekniske inngrep i området. Det er ingen stier i området.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Det har kommet inn 7 høringsuttalelser til verneforslaget. Bane NOR, Statnett SF, Statens vegvesen Region sør, Riksantikvaren, Språkrådet og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har kommet med uttalelse til høringen, men har ikke hatt noen merknader til verneforslaget.

Fylkesmannens kommentarer: Navn Det finnes et annet naturreservat i Telemark med nesten identisk navn med det opprinnelig foreslåtte Brokefjellet. Fylkesmannen har vært i kontakt med grunneier og kommet fram til at Pindalen Øst kan brukes. Språkrådet har uttalt at Pindalen er et navn som kan godtas. Siden selve verneområdet ligger øst for Pindalen har Fylkesmannen foreslått at navnet Pindalen Øst brukes.

Avgrensing Fylkesmannen tilrår avgrensningen som i høringsforslaget.

Verneforskrift Fylkesmannen tilrår å ta inn standard bestemmelse om tiltak om forvaltning av vilt og fisk som foreslått av NJFF Telemark.

§ 7 b) blir da lydende: "b) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk."

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår at området blir vernet som naturreservat med endringer i verneforskrift som beskrevet og vernekart i samsvar med høringsforslaget.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter Fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Pindalen Øst: Miljødirektoratet slutter seg til Fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til Fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Pindalen Øst som naturreservat.

26. Urdknuten, Drangedal og Skien kommuner i Telemark Totalareal 469 daa, hvorav 447 daa er produktiv skog.

Verneformål og særskilte verneverdier Formålet med naturreservatet er å bevare et område som har særlig betydning for biologisk mangfold på grunn av stor variasjon i skogtyper som inkluderer rike og varmekjære lokaliteter med forekomst av hule eik og mye død ved av eik, furu og gran. Området har særskilt naturvitenskapelig verdi på grunn av forekomst av naturtypene lågurt-eikeskog, rikere myrflate i låglandet, flommyr og myrkant, samt myrskogsmark.

Området domineres av fattige til intermediære vegetasjonstyper i skog, men det er også et forholdsvis stort innslag av rike vegetasjonstyper særskilt sentralt i området samt i sørvestvendte skråninger og lisider. Det er i tillegg en del innslag av blokkmark og intermediær til rik myr- og sumpskogsmark. På kollene og i lisidene i vestre og søndre del av undersøkt område dominerer furu og eik, men det er også i partier relativt stort innslag av hassel, noe spisslønn, samt boreale løvtrær som selje, bjørk, osp. Det forekommer en del barlind spredt i søndre del av området, samt noen individer i nordøst. I de klimatisk fordelaktige sørvestvendte lisidene dominerer edelløvstrær som eik, hassel og spisslønn, og her forekommer også en del varmekjære og/eller basekrevende arter som myske, lakrismjelt, bergmynte, blåveis, fngerstarr, olavsskjegg og knollerteknapp. I friskere partier og i nordøstvendte skråninger er gran det dominerende treslaget. Svartor forekommer innslagsvis i noen friske partier, og lind forekommer spredt. Eldre skog dominerer undersøkt område. Skogen i de vestog sørvendte lisidene er preget av stor treslagsvariasjon, og dette gjelder også for noen mindre partier i de østre lisidene. I de høyereliggende områdene fns arealer med mer eller mindre ren edelløvskog (lågurt-eikeskog) og store partier hvor furu klart dominerer. På disse kollene er det gjennomgående forholdsvis høy alder på skogen og det er en god del forekomster av død ved i fere faser av eik, furu og innslagsvis gran. En god del av eikene har også synlige hulheter. I lisidene er skogen generelt sett noe yngre men det er allikevel en god del død ved som dels skyldes ustabile miljøer og høy omsetning.

Artsmangfoldet er forholdsvis rikt og det er påvist fere krevende arter fordelt på fere artsgrupper med forskjellige økologiske krav. Det ble påvist 4 rødlistede arter i henhold til 80

Norsk rødliste for arter 2015. Innenfor avgrensningen forekommer fere rødlistede naturtyper i henhold til Norsk rødliste for naturtyper 2011: Lågurt-eikeskog (NT), rikere myrfate i låglandet (EN) og fommyr, myrkant og myrskogsmark (NT).

Det vektlegges at området har mange kjerneområder som dekker et betydelig areal innenfor avgrensningen. Området vurderes samlet som nasjonalt verneverdig (***).

Området oppnår høy mangeloppfyllelse som følge av 55 daa eikeskog hvorav størstedelen er av rik type, og i tillegg over 40 daa rik blandingsskog i lavlandet fordelt på tre kjerneområder. Både eikeskog og rik boreonemoral blandingsskog i lavlandet har stort udekket vernebehov i fylket.

Inngrepsstatus: Det er ingen kjente tekniske inngrep innenfor området. Det er heller ingen stier og veger innenfor området.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Det har kommet inn 8 høringsuttalelser til verneforslaget. Bane NOR SF, Statnett SF, Statens vegvesen Region sør, Språkrådet, Riksantikvaren og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har kommet med uttalelse til høringen, men har ikke hatt noen merknader til verneplanen.

Kjetil og Åse Vinje (grunneiere) uttale et ønske om det skal være åpning for å kunne fyre bål i forbindelse med utøvelse av jakt i området. Området er lite brukt som turområde og grunneier mener derfor det vil ha liten innvirkning på området om bålfyring tillatelse under jakt i området.

Fylkesmannens kommentarer: Navn Fylkesmannen tilrår navnet Urdknuten som i høringsforslaget.

Avgrensing Fylkesmannen tilrår avgrensningen som i høringsforslaget.

Verneforskrift Fylkesmannen vurderer at det er tilrådelig å åpne for bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt

ved innenfor området. Fylkesmannen tilrår også å ta inn standard bestemmelse om tiltak om forvaltning av vilt og fisk som foreslått av NJFF Telemark.

§ 4 h) blir da lydende: "h) Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved, i samsvar med gjeldende lovverk."

§ 7 b) blir da lydende:

"b) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk."

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår at området blir vernet som naturreservat med endringer i verneforskrift som beskrevet og vernekart i samsvar med høringsforslaget.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter Fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restrikjronsnivået.

Tilråding Urdknuten: Miljødirektoratet slutter seg til Fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til Fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Urdknuten som naturreservat.

27. Bambleåsen, Bamble kommune i Telemark Totalareal 1.137 daa, hvorav 1.029 daa er produktiv skog.

Verneformål og særskilte verneverdier Formålet med naturreservatet er å bevare et område som har særlig betydning for biologisk mangfold på grunn av en mosaikk av flere skogtyper med innslag av eldre og varmekjær skog. Området har særskilt naturvitenskapelig verdi på grunn av forekomst av gammel furuskog og eik-furuskog med til dels gode forekomster av død ved og flere trua og sjeldne arter av lav, mose og sopp.

Vegetasjonen i området er ganske variert. Rikere vegetasjonstyper er likevel i hovedsak begrenset til kjerneområde 2. Oppå kollene/ ryggene er det som regel grunnlendt furudominert lyngskog (inkludert knausfuruskog). Nedover i lier og sprekkedaler er det som regel overgang til grandominert blåbærskog. De bratte sørvendte liene er dominert av eik, 82

furu og einer. Særlig i vestre halvdel er skogen for det meste glissen, grunnlendt og fattig, typisk røsslyng-dominert knausskog. I østre halvdel kommer det inn mer ur/skredmark, og fekkvis rikere bærlyng-lågurtskog, med innslag av rasmark-lindeskog og så vidt litt lågurt- eikeskog (NT).

Skogen varierer mye i alder og/eller skogstruktur. Virkelig gammel skog fnnes imidlertid ikke. Spesielt oppå Svarttjennåsen (fremst innenfor naturtypelokaliteten) er det riktignok til dels store mengder død ved (læger) av gran, men dette er generelt ikke-gamle trær som trolig har bukket under for tørkestress. Den dominerende aldersklassen ligger på ca. 80-120(-140) år. Eikeblandingsskogene er også overalt preget av tidligere harde uthogster. Eika er ofte opp mot ca. 100-120 år, men svært sjelden 150 år (eller mer). På grunn av skrinne forhold er eika også generelt tynnstammet og/eller kortvokst.

Et relativt lavt-moderat antall krevende arter er funnet i området, men knyttet til fere elementer; både gran, furu, eik, osp, lind og rik bakke. Totalt 9 rødlistearter er påvist innenfor avgrenset verneverdig areal, men to av disse er de vidt utbredte treslagene alm og ask.

Mye av områdets verneverdi hviler på kvalitetene innenfor kjerneområdene/ naturtypelokalitetene. Og selv innenfor disse er kvalitetene begrenset, selv om ett av dem er vurdert som svært viktig. Likevel er det positivt at; 1) kjerneområdene ligger i en ”matriks” av overveiende eldre skog med rimelig godt utviklingspotensial; 2) området ligger relativt gunstig til i fht. sørlige/ varmekjære arter; og 3) området er heterogent med god forekomst av fere skogtyper. På denne bakgrunn vurderes ”Bambleåsen” som (i øvre sjikt av) lokalt verneverdig (*).

Området vil i moderat grad kunne bidra til oppfylling av viktige mangler i skogvernet

Inngrepsstatus: Det går en 420 kV transmisjonsnettlinje gjennom området. Det går to traktorveger inn i kanten av området i nord. Det går flere stier i området, og en gapahuk er merket av på vernekartet oppe på Bambleåsen.

Høring: Verneforslaget ble i tillegg sendt på høring til berørte grunneiere, Bamble kommune, Bamble Bondelag, Bamble JFL, Bamble skogeierlag, Bamble Turlag.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Det har kommet inn 7 høringsuttalelser til verneforslaget. Bane NOR SF, Statens vegvesen Region sør, Språkrådet og Riksantikvaren har kommet med uttalelse til høringen, men har ikke hatt noen merknader til utvidelsen av området.

Statnett SF uttaler seg til verneplanen som eier av 420 kV transmisjonsnettledningen Arendal- Bamble som går over Bambleåsen. Ledningen er en hovedforbindelse for kraftforsyningen mellom Sørlandet og Østlandet. Statnett er opptatt av at et eventuelt vern ikke må vanskeliggjøre adkomst, ombygging, drift og vedlikhold av linja, og heller ikke reparasjoner ve akutte hendelser. Klausuleringsbeltet til ledningen er 40 meter bredt, dvs. 20 meter til hver side for senter av ledningen. Statnett påpeker at de i sideskrått terreng ofte vil ha behov for å rydde vesentlig bredere enn klausuleringsbeltet. Statnett ba i forbindelse med oppstartsmeldingen om at klausuleringsbeltet i tillegg til et belte på 80 meter sør for ledningen måtte unntas vernet for å sikre drift og mulig bygging av ny ledning. Statnett påpeker at Fylkesmannen har ikke imøtekommet Statnett på dette punktet, ei heller ikke gitt en generell dispensasjon for all motorferdsel i forbindelse med drift og vedlikehold. Statnett gjentar dette ønsket i høringsuttalelsen. Statnett forelår alternativt til en generell åpning for motorisert ferdsel at det kan utarbeides en transportplan i samråd med vernemyndighetene. Statnett legger også til at de forutsetter at av hensyn til sikker strømforsyning, at det kan urføres hogst i skrått sideterreng, også utenfor rettighetsbeltet, med utgangspunkt i et unntak i forskriftens § 4. Det foreslås en endring i § 4 f) som tilføyer "i og inntil verneområdet."

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) uttaler at Bambleåsen krysses av en 450 kV- linje Arendal-Bamble. NVE påpeker at en eventuell ny linje / utvidelse vil trenge konsesjon etter energiloven. I konsesjonsprosessen skal verneverdier vurderes nærmere opp mot forsyningssikkerhet for konkret trasévalg. NVE støtter videre Statnett SF sitt innspill om at en transportplan kan være et alternativ til en generell åpning for motorferdsel gjennom verneforskriften § 6. NVE støtter også Statnett SF sitt innspill om at det må åpnes for hogst også innfor verneområdet for anlegg som ligger på utsiden.

Fylkesmannens kommentarer: Navn Fylkesmannen tilrår navnet Bambleåsen som i høringsforslaget.

Avgrensing Det er gjort en mindre grensejustering for å holde en traktorveg utenfor verneforslaget. Dette medfører en reduksjon i areal på ca. 1 daa i forhold til verneforslaget. Fylkesmannen tilrår for øvrig avgrensningen som i høringsforslaget.

Verneforskrift Fylkesmannen påpeker at det ikke finnes noen konkret plan for utvidelse av eksisterende kraftlinje, og kan ut fra det ikke tilrå at det tas ut en sone på 80 meter bredde tvers gjennom hele det foreslåtte verneområdet, og det foreslås heller ikke å grense ut eksisterende kraftlinje. Fylkesmannen viser til standard bestemmelser for kraftlinjer i §§ 4, 6 og 7. Som generelt unntak fra verneforskriften i § 4 gis det åpning for: - Drift og vedlikehold, samt istandsetting ved akutt utfall av eksisterende energi- og kraftanlegg. - Oppgradering eller fornyelse av kraftledninger når tiltaket ikke skader verneverdiene i verneformålet nevneverdig.

Skulle det senere komme konkrete planer om en helt ny kraftlinje, så må dette håndtere gjennom § 8 i verneforskriften, jf. § 48 i naturmangfoldloven.

Fylkesmannen ønsker ikke å åpne for et generelt fritak for motorferdsel, og legger til grunn at forskriftens formulering i § 6 ivaretar behovene ved akutt utfall på en god måte: "Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall eller fare for akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. Ved bruk av motorisert transport skal det i etterkant sendes melding til forvaltningsmyndigheten"

Motorferdsel i forbindelse med ordinær drift og vedlikehold behandles normalt etter søknad. Det kan imidlertid vurderes flerårige tillatelser til motorferdsel i forbindelse med silk ordniær drift og vedlikhold. Dette kan være effektivt og tidsbesparende for alle parter, under forutsetning av at verneverdiene ivaretas på en god måte, for eksempel ved at motorferdesel begrensens til fastlagte traséer.

Fylkesmannen tilrår å ta inn standard bestemmelse om tiltak om forvaltning av vilt og fisk som foreslått av NJFF Telemark.

§ 7 b) blir da lydende: "b) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk."

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår at området blir vernet som naturreservat med endringer i verneforskrift og vernekart som beskrevet.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter Fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Bambleåsen: Miljødirektoratet slutter seg til Fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til Fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Bambleåsen som naturreservat.

VESTFOLD FYLKE

Det foreslås vern av ett nytt verneområde i Vestfold. Området Kvelderønningen i Larvik er tilbudt av private skogeiere som areal til frivillig vern.

28. Kvelderønningen, Larvik kommune Totalareal 1.026 daa, hvorav 889 daa er produktiv skog.

Verneformål og særskilte verneverdier Formålet med naturreservatet er å bevare et område med rik edeløvskog og gammel barskog i lavlandet, med de naturlig forekommende arter, naturtyper og økologiske prosesser. Lågur- eikeskog er dominerende vegetasjonstype i lisiden og grove, gamle og delvis hule eiker finnes spredt. Området inneholder flere truede og sjeldne arter.

Kvelderønningen er et mindre skogområde som ligger nord for Skjærsjøen i Larvik kommune, vest for Kvelde. Området utgjør sørvestvendte, bratte lisider med rik edleløvskog og et noe flatere åsparti dominert av gammel furuskog. Berggrunnen består av alkaliesyenitt, som avgir nokså mye baseioner og dermed gir grunnlag for et rikt planteliv.

Etter naturfaglig registrering er det avgrenset en stor naturtypelokalitet med rik edelløvskog i lisiden. Dette området er vurdert som regionalt verneverdig. Lokaliteten har klar dominans av rike og varmekjære treslag og planter. Treslag i lokaliteten er eik, spisslønn, hassel, barlind, alm, gran, furu, hengebjørk, osp, selje, rogn, ask, lind, einer og svartor. Karplantefloraen er middels rik til rik i det aller meste av området, og naturtypen lågurt-eikeskog er dominerende, mens alm-lindeskog finnes i partier. Karplanter som ofte dominerer i de rike partiene er skogsvingel, fingerstarr, knollerteknapp, blåveis og myske. Mer sjeldent forekommer storkonvall, sannikel og vårerterknapp, bergmynte og lerkespore.

I partier finnes fattigere blåbær-og røsslyngdominert skog med dominans av furu og med en del eik. På den furudominerte flaten ligger det en grøftet og noe gjengrodd myr. Området har sannynligvis blitt brukt til beite, selv om det ikke sees spor av dette i vegetasjonen i dag. Dødved finnes i begrenset grad og mest som tynnstammete lønn- og eikelæger eller noen govere ospelæger. I øvre partier i lisiden finnes mindre partier hvos skogen er tydelig eldre og rikere på gorve trær og død ved. Her finnes også spredet med grove, gamle og delvis hule eiker.

Det er funn av flere rødlistearter i området, samt den rødlista naturtypen lågurtedellauvskog (VU). Tidligere er billefaunaen blitt kartlagt på utvalgte steder, og mest interessante funn i denne artsgruppen er fem trua billearter inkludert den sterkt trua (EN) hull-råtevedbillen. Det er gjort få og spredte funn av sopp knyttet til dødved, som de nær trua artene ruteskorpe, hvit vedkorallsopp og almekullsopp. Bakkelevende sopp er i begrensa grad undersøkt, men i rik edellauvskog er potensielaet for interessante arter nokså godt. Om lag 30 funn av barlind (VU) er gjort og funn av lavartten blomsterstry (VU) er også interessant. Den sterkt trua (EN) planten ertevikke ble funnet i øst. Dette er en art med begrensa utbredelse i Norge. I tillegg er 86

det registrert flere grove, gamle og delvis hule eiker i området.

Av generelle mangler i skogvernet i Norge dekker Kvelderønningen lavlandsskog og middels- høybonitetsskog på en god måte. Lokaliteten har relativt mye rik edellauvskog, som er en av de fylkesvise manglene i skogvernet. Kvelderønningen vil også bidra til økning av andel vernet skog på produktiv mark i boreonemoral og sørboreal vegetasjonssone.

Kvelderønningen vil inngå i et økologisk nettverk med de tidligere verna skogområdene Jordstøyp naturreservat og Røysa naturreservat, som i sum vil gi bedre muligheter for å sikre levedyktigheten til sjeldne og trua skogarter.

Inngrepsstatus: Det er ingen tekniske inngrep innenfor området, bortsett fra traktorveier og merka stier. Området grenser mot fylkesvei, spredt hyttebebyggelse, ferskvann og kraftlinje. En hyttetomt innenfor området er grenset ut av verneforslaget.

Høring: Verneforslaget ble sendt på høring til berørte grunneiere, Larvik kommune, Vestfold fylkeskommune, NOF avd. Vestfold, Norges Jeger- og Fiskerforbund i Vestfold, Larvik og omegn turistforening, Landbrukskontoret i Hof, Holmestrand og Re, Norges vassdrags- og energidirektorat Region sør, Statens vegvesen Region sør, Tønsberg soppforening, Naturvernforbundet i Vestfold, Vestfold Bonde- og småbrukarlag, Vestfold Bondelag, Forum for natur og friluftsliv, Bane NOR SF, Landbruksdirektoratet, Kommunenes sentralforbund, Forsvarsbygg, Kartverket, Stedsnavnstjenesten for Østlandet og Agderfylkene, Direktoratet for mineralforvaltning, Norges Geologiske Undersøkelser, AVINOR AS, Luftfarstilsynet, Vegdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Norges Bondelag, Norsk Sau og Geit, Norges Bonde- og Småbrukarlag, NORSKOG, Norges Luftsportsforbund, Naturvernforbundet, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Botanisk Forening, Norsk Orkideforening, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, WWF Norge, Den Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite, Norges Orienteringsforbund, Norges Handikapforbund, NHO Reiseliv, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norsk Biologforening, SABIMA, NIBIO, Norsk institutt for naturforskning, Institutt for biovitenskap Universitetet i Oslo, Universitetets naturhistoriske museer og botaniske hage, NNU Fakultet for naturvitenskap og teknologi, NTNU Vitenskapsmuseet, Norges miljø- og biovitenskapelige Universitet, Norsk Industri, Skagerak energi, Viken Skog, Norges Skogeierforbund.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Det har kommet inn 2 høringsuttalelser til verneforslaget.

Larviks Botaniske forening v/ Dagny Mandt kommenterer den geografiske plasseringen av en forekomst av planten ertevikke. Foreningen er for øvrrig positive til verneforslaget, og ønsker også at det jobbes for å få til vern også for området Grasås, øst for verneforslaget.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) viser tilat en mindre del av det foreslåtte verneområde grenser til 24 kV distrtibusjonslinje som eies av Skagerk Nett AS. NVE skriver

videre at ut fra høringskartet går det ikke an å si om foreslått vernegrense ligger utenfor ryddebeltet. Av hensyn til drift og vedlikehold av linjen, bl.a. sikringshogst mener NVE at standardbestemmelser om nettanlegg i § 4, 6 og 7 inkluderes i forskriften. Det foreslås bl.a. at det i § 4 tilføyes: "Drift og vedlikehold, samt nødvendig istandsetting ved akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg i og inntil verneområdet."

Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) har uttalt seg i forbindelse med oppstartsmeldingen. DMF uttaler der at det ikke er registrert viktige mineralske ressurser innenfor det planlagte verneområdet. Det er imidlertid registrert en liten lokalt viktig ressurs av snad og grus ca. 200 meter øst for vernegrensen. Her er det også registrert to masseuttak, der det ene opplyses å være i sporadisk drift mens det andre er nedlagt. Deler av ressursen er i dag bebygd og DMF mener at området dermed ikke vil komme i konflikt med verneinteressene. Ca. 600 meter fra verneområdet er det registreringer av nefelinsyenitt. Forekomsten ligger sør for vannet Skjærsjøen, og vil ut fra den kunnskapen DMF besitter ikke komme i konflikt med verneområdet.

Fylkesmannens kommentarer: Navn Fylkesmannen tilrår navnet Kvelderønningen som i høringsforslaget.

Avgrensing Fylkesmannen tilrår avgrensningen som i høringsforslaget.

Verneforskrift Fylkesmannen presiserer at forslaget til vernegrense er lagt utenforryddebeltet til kraftlinjen. Fylkesmannen mener derfor Skagerak Netts interesser dermed bør være invaretatt i forhold til drift og vedlikehold. Skagerak Nett har ikke uttalt seg til høringen. Fylkesmannen tilrår forskriften som foreslått i høringsforslaget.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår at området blir vernet som naturreservat med vernekart i samsvar med høringsforslaget og med

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter Fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Kvelderønningen: Miljødirektoratet slutter seg til Fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring. 88

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til Fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Kvelderønningen som naturreservat.

ØSTFOLD FYLKE

Det tilrås vern av ett nytt verneområde i Østfold. Området Vestre Risenhøgda i Marker kommune er tilbudt av private skogeiere som areal til frivillig vern.

29. Vestre Risenhøgda, Marker kommune Totalareal 2.356 daa, hvorav 2.159 daa er produktiv skog.

Verneformål og særskilte verneverdier Formålet med naturreservatet er å bevare et skogområde med mye gammel barskog med de naturlig forekommende arter, naturtyper og økologiske prosesser. Av særlig betydning er forekomstene av gammel lavlandsgranskog og andre gammelskogelementer. Området har stor variasjon i vegetasjon og fuktighet og er viktig for biologisk manfold.

Grovt sett består lokaliteten av en rygg eller ås med en markert østvendt li ned mot vannene Store Risen og Damvann og til dels bratt terreng mot vest. Innenfor dette spennet er de tmindre topografisk variasjon som likevel gjør området forholdsvis variert med en rekke småkoller, daler, flater, sumper og myrer samt noen bratte skråninger. Arronderingen vurderes som god da grensene inkluderer mange viktige kvaliteter som gir en langsiktig god avgrensing av et større åspartig uten kanteffekter av tilliggende hogster.

Det aller meste av berggrunnen i området er glimmergneis/skifer, metasandstein og amfibolitt. Det er vanskelig å spore noen rikere berggrunnstyper i vegetasjonen i området, men i enkelte skrenter og i bekkedaler i øst er det noe rikere vegetasjon.

Utforminger av fattig vegetasjon dominerer det meste av området. Hele spennet av fattig skogvegetasjon er representert fra lavskog via lyngskog, bærlyngskog og til blåbærskog. Av våtmark finnes åpen fattig ombrotrof myr, men også noe rikere partier enkelte steder. Det finnes myrkantskog spredt med ulik grad av tredekning. Svak lågurtmark med innslag av en del osp finnes noen steder. Gran og furu er dominerende treslag, mens boreale treslag som osp, selje, rogn og bjørk finnes spredt. Svartoer og gråor samt noe vier finnes i tilknytning til fuktig mark. Den østvendte lia nord for Svartevika bør nevnes spesielt. Her finnes en mer enn 800 meter lang liside med til dels kompakt granskog på rikere blåbærmark og til dels noe lågurtmark. Skogen her er høyreist og til dels ganske grov. Rundt de store myrene i nord er det eldre blandingsskog og vest for Lakentjern er det eldre furuskog. I Steintjernsdalen er det gammel gransumpskog som vil kunne utvikle viktige kvaliteter på sikt. Innimellom er det enkelttrær som som er ganske gamle. Det er rimelig å anta at av furu finnes enkelttrær som er 300-400 år gamle, og opp mot 200 år for gran. De rikere partiene med lågurt- og høgstaudevegetasjon finnes stort sett i daldrag og mange av disse er hogd i senere tid. Det er 89

avgrenset tre kjerneområder som har spesielle kvaliteter. Dette er forkomster med gammel lavlandsgranskog i mosaikk med annen eldre skog.

Det er påvist få sjeldne og truede arter innenfor området. Totalt er tre nær trua (NT) arter og noen få signalarter av lav funnet. Blant disse er hvit vedkorallsopp og skorpepiggsopp funnet på osp. Gubbeskjegg finnes spredet i den eldre barskogen. Det forventes at det ved videre undersøkelser vil finnes flere interessante arter knyttet til gammel osp og på død ved av ulike treslag. Potensialet for sjeldne og trua arter vuderes imidlertid ikke som veldig stort.

Vestre Risenhøgda oppfyller mangler ved skogvernet i Norge først og fremst i form som et lavereliggende område med et forholdsvis inntakt skogbilde. Det er forekomster av gammel lavlandsgranskog i området og det er av en viss størrelse. I den naturfaglige kartleggingen som Biofokus gjennomførte ble området gitt verdien **.

Inngrepsstatus: Den generelle påvirkningen fra tidligere tider er forholdsvis høy og området er preget av å være plukkhogd over tid. Det finnes ungskog og nylig hogd skog på de bedre bonitetene, særlig på østsiden av åsen. En større flate i nordvest. Det finnes en rekke gamle hesteveier som ble brukt i forbindelse med tidligere drifter i området. Risen har vært et viktig fløtningsvassdrag, og vassdraget er regulert. Det går en veg/traktorveg i øst langs Risen til Svartevika. Det er to små hytter i området.

Høring: Verneforslaget ble sendt på høring til berørte grunneiere, Marker kommune, Fylkeskonservatoren i Østfold, Østfold fylkeskommune, Statskog SF, Øsstfold Bondelag, Østfold Bonde- og Småbrukarlag, Forum for natur og friluftsliv, Naturvernforbundet i Østfold, Norsk Ornitologisk Forening Østfold, Østfold Botaniske Forening, Østfold Entomologisk Forening, Norges Jeger- og Fiskerforbund Østfold, Østfold O-krets, DNT Indre Østfold, Naturvernforbundet i Østfold, Naturvernforbundet i Indre Østfold, Mer Villmark Nå, Hafslund Nett, Forsvarsbygg, Statens Kartverk, Språkrådet, Riksantikvaren, Statens vegvesen Region Øst, AVINOR, Luftfartstilsynet, Telenor Norge, Direktoratet for mineralforvaltning, Vegdirektoratet, Oljedirektoratet, Landbruksdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Norges Skogeierforund, Norskog, Norges Bondelag, Norges Bonde- og Småbrukarlag, Reiselivsbedriftenes landsforening, Norges Naturvernforbund, Norsk Botanisk Forening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zooogisk Forening, WWF Norge, Norsk Biologforening, SABIMA, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Den Norske Turistforeing, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norsk organisasjon for terrengsykling.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Det har kommet inn 10 høringsuttalelser til verneforslaget.

Språkrådet uttaler at dersom det anvendte navnet på området skal brukes tilrås skrivemåten Vestre Risen naturreservat i smasvar med vanlig norsk navnelaging. Språkrådet mener likevel at dette navnet ikke er helt optimalt, siden Vestre Risen ikk er et eksisterende navn. De forelår derfor heller Gorotjernshøgda naturreservat, som ut fra kartet ser ut til å være et dekkende navn på området. 90

Østfold fylkeskommune er positive til opprettelsen av reservatet da dette vil bidra til å sikre viktige biotoper, og bevare et viktig friluftsområde. Fylkeskommunen mener det er svært postitivt med vern basert på frivillig skogvern.

Statens vegvesen kan ikke se at forslag om opprettelse av naturreservat har betydning for sitt ansvar som vegadministrasjon eller fagorgan med sektoransvar og har derfor ingen merknader.

Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) kan ikke se at det det foreslåtte verneormådet berører registrerte forekomster av mineralske ressurser, bergrettigheter eller masseuttak. DMF har derfor ingen merknader til forslag om opprettelse av naturreservatet.

Riksantikvaren viser til fylkeskommunen som høringspart.

Norges vassdrags- og energidirketorat (NVE) finner ikken noen konflikter knyttet til egne ansvarsområder. Det er ingen konkrete planer for sentral- eller regionalnett i det foreslåtte området. NVE har generelt ikke nettselskapenes planer for distribusjonsnett og viser til at Hafslund Nett og Statnett står på høringslisten. NVE viser til at området ligger i Haldenvassdraget som er omfattet av verneplan for vassdrag.

Norsk Ornitologsik Forening, avd. Østfold støtter opprettelsen av verneområdet. De peker på at dette vil bli et reservat av betydelig størrelse som er viktig for fuglearter som trives i gammel skog.

Interessegruppa Mer Villmark Nå er positive til at dette naturreservatet opprettes, da området ligger i en del av Østfold med lite vernet skog og naturreservatet vil bedre andelen vernet areal i regionen. Interesesgruppa uttaler videre at de tidligere har kommet med innspill på at større områder bør vernes i dette landskapet, både øst for Risen og i nabokommunen nord og nordvest for Risen. De ber Fylkesmannen arbeide for utvidelser av det foreslåtte reservatet. Når det gjelder vernebestemmelsene mener interessegruppa at jakt ikke skal tillates i naturreservat.

Advokatfirmaet Hjort DA har fremmet synspunkt på vegne av naboeiendom vest for verneforslaget, i Aurskog-Høland. Denne eiendommen benytter veg i vestkant av veneforslaget for drift av tilliggende areal. Hjort mener at forslaget ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til dette. For å sikre en god atkomstløsning foreslås det å justere verneforslagets vestgrense slik at vernet ikke hindrer bruk, vedlikehold og oppgradering. Alternativ må verneforskriften endres slik at denne tar hensyn til vedlikehold og oppgradering samt at det åpnes for motorferdsel. Advokatfirmaet Hjort påpeker også at vegen fortsetter nordover fram til eiendomsteig på 137/4.

Fylkesmannens kommentarer: Navn Språkrådet mener imidlertid navnet Risen Vest ikke er hensiktsmessig og foreslår et 91

navnebytte. Fylkesmannen er enig i at navnet ikke er hensiktsmessig og tilrår å endre navnet til Vestre Risenhøgda naturreservat.

Avgrensing Fylkesmannen er enig med Interessegruppa Mer Villmark Nå at det er potensial for utvidelse av området, og Fylkesmannen er allerede i dialog med grunneiere for å vurdere frivillig vern på enkelte tilgrensende areal. Når det gjelder advokatfirmaet Hjort DA sin bemerkning om avgrensing mot skogsbilveg i nordvest bemerker Fylkesmannen i tilrådingen at avgreningen av det foreslåtte verneområdet går langs vegen, men innbefatter den ikke. Hele vegen med vegskulder og grøft blir liggende utenfor verneområdet, og vernet vil derfor heller ikke være til hinder for bruk, vedlikehold eller oppgradering av vegen. Fylkesmannen bemerker at vegen videre fra snuplass og fram til teig 137/4 i sin helhet ligger på den tilbudte eiendommen 1/7 i Marker. Denne vegen er bygd og finansiert av 1/7, og det foreligger heller ingen hevd eller avtale med andre om kjøring på denne vegen. Fylkesmannen foreslår likevel å justere ut en sone på 20 meter langs denne vegen, slik at et verneområde ikke vil være til hinder for en eventuell vegtrasé her.

Verneforskrift Fylkesmannen tilrår forskriften som foreslått i høringsforslaget.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår at området blir vernet som naturreservat med verneforskrift og vernekart i samsvar med de endringene som er beskrevet overfor.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter Fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Vestre Risenhøgda: Miljødirektoratet slutter seg til Fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til Fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Vestre Risenhøgda som naturreservat.

HEDMARK FYLKE

Det tilrås vern av ett område i Hedmark: Viksætra i Åmot kommune. Området har kommet til gjennom ordningen med frivillig vern.

30. Viksætra, Åmot kommune Totalt verneareal 201 daa, hvorav 167 daa er produktiv skog.

Verneformål og særskilte verneverdier Formålet med naturreservatet er å bevare en bestemt type natur i form av rik sumpskog med mye død ved. Området har stor betydning for biologisk mangfold ved at det er leveområde for en rekke arter knyttet til eldre, rik sumskog og død ved. Området som foreslås vernet er et flatt sumpskogsområde i nærheten av Viksætra, ca. 16 km nord for Rena i Åmot kommune. Området er stedvis kalkrikt og har fuktskog av ulike typer, samt myr. Dette gir opphav til rik bakkevegetasjon. Området er også er rikt på død ved, selv om den døde veden ikke er særlig gammel. Granskog dominerer området, som også har innslag av furu, bjørk og or. Det er liten høydeforskjell i det foreslåtte reservatet, kun 12 meter. Området ligger i sin helhet i mellomboreal vegetasjonssone.

Skogen i området er stort sett produktiv skog, med unntak av skogen på myrene. Boniteten varierer, men mesteparten av skogen ligger på middels bonitet. Gran er dominerende treslag, men det forekommer også en god del bjørk og furu. Nesten all skog i området er i hogstklasse 4 og 5. Det finnes rikelig med død ved av mindre dimensjoner i området.

Fuktskog på bedre boniteter gjør området ideelt for en rekke arter av karplanter, hengelav og vedboende lav og sopp. Det er ikke registrert særlig mange rødlistearter her, men potensialet for rødlistearter knyttet til kalkrik bakke, gamle trær, høy luftfuktighet, samt rikmyr er stort. Av rødlistearter i området er det registrert gubbeskjegg (NT) og huldregras (NT).

Naturverdiene ligger i området langs bekken, som er avgrenset som kjerneområde. Dette utgjøres av rik gran-sumpskog med innslag av intermediære og fattige delområder. Dødvedmengden er delvis veldig høy, særlig andelen liggende død ved, men også stående død ved finnes. Kontinuiteten på liggende død ved antas til å være ganske lav, selv om vurderingen er noe utfordrende pga av det fuktige miljøet som medfører høy nedbrytingsgrad. Læger og gadd er mest av gran, som også dominerer det levende treslaget. Dessuten inngår bjørk og gråor i treslagssammensetningen. Enkelte store gran (over 2m omkrets) og bjørk (over 1,5m omkrets) forekommer langs bekken. Rik til intermediær og intakt sumpskog i mellomboreal vegetasjonssone er ganske sjeldent i landskapet og dermed viktig å ta vare på. Stort sett er skogen utenfor kjerneområdet ganske ung med veldig få eldre trær og dødved. Noen skogområder (utenfor kjernområdet) ble grøftet (vestre og nordvestre del). Hengelavsamfunnet er dessuten nesten like utpreget som i kjerneområdet. Per i dag virker denne delen av skogen som en grei buffersone for den intakte sumpskogen (kjerneområdet) for å minke de negative kanteffektene på selve skogen. I tillegg kan det regnes med at delene 93

med sumpskogskarakter vil på kort tid danne en god del dødved og oppnå naturverdier som vi finner innenfor kjernområdet per i dag. Både kjerneområdet og området totalt sett er gitt verdien **.

Deler av området omfatter en rik til intermediær og inntakt sumskog. Rik sumpskog i Hedmark regnes å ha et middels udekket vernebehov for denne typen og området skårer derfor middels høyt på denne mangelen. Området har noe potensial for restaurering av fremtidig eldre sumpskog.

Planstatus: Området ligger innenfor LNFR-område, og deler av området er omfattet av hensynssone for flom.

Inngrepsstatus: Det er gravd ned en seismisk kabel i områdets søndre del. Presisjoen på kabelens beliggenhet er dårlig, men det antas at den ligger omtrent i den foreslåtte vernegrensa.

Høring: Verneforslaget ble sendt på høring til berørte grunneiere, Åmot kommune, Eidsiva Energi, NHO reiseliv Innlandet- Mjøssenteret Nord, Norsk ornitologisk forening avd. Hedmark, Vegdirektoratet, AVINOR AS, Den Norske Turistforening, Direktoratet for mineralforvaltning, Forsvarsbygg, Forum for natur og friluftsliv-Hedmark, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Hedmark Bonde- og Småbrukarlag, Hedmark Bondelag, Hedmark fylkeskommune, Hedmark Sau- og Geit, Institutt for biovitensakp-UiO, Kommunal- og moderniseringsdepartemementet, Kommunenes sentralforbund, Landbruksdirektoratet, Luftfarstilsynet, Miljødirektoratet, Natur og Ungdom, Naturhistorisk museum og botaniske hage-UiO, Naturvernforbundet i Hedmark, Nord-Østerdal kraftlag SA, Norges Bondelag, Norges Geologiske Undersøkelser, Norges handicapforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund , Norges Jeger- og Fiskerforbund-Hedmark, Norges Orienteringsforbund, Norges Skogeierforbund, Norges vassdrags- og energidirektorat -Region øst, Norsk Biologforening, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Botanisk Forening, Norsk institutt for naturforskning, Norsk Organisasjon for terrengsykling, Norsk Organisasjon for terrengsykling Hedmark, Norsk Ornitologiske Forening, Norsk Sau-og Geit, Norsk Zoologisk Forening, Norskog, Riksantikvaren, Sabima, Skogselskapet i Hedmark, Statens Kartverk, Statens vegvesen Region øst, Statkraft SF, Statnett SF, Statskog, Stednavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene, WWF-Norge.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Det har kommet inn 3 høringsuttalelser til verneforslaget.

Statens vegvesen Region øst, Hedmark fylkeskommune og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) uttalte alle at de ikke hadde merknader til verneforslaget.

Fylkesmannens kommentarer: Navn Fylkesmannen tilrår navnet Viksætra som i høringsforslaget.

Avgrensing Fylkesmannen tilrår avgrensningen som i høringsforslaget.

Verneforskrift Fylkesmannen tilrår forskriften som foreslått i høringsforslaget.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår at området blir vernet som naturreservat med verneforskrift og vernekart i samsvar med høringsforslaget.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter Fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Viksætra: Miljødirektoratet slutter seg til Fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til Fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Viksætra som naturreservat.

MILJØDIREKTORATET TILRÅR:

I. Forskrifter om vern for 30 skogområder i fylkene Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Rogaland, Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold, Østfold og Hedmark fastsettes i samsvar med vedlagte forslag.

Følgende forskrifter endres i samsvar med vedlagte forslag: - Forskrift 19.04.1991 nr. 245 om vern av Vormedalsheia landskapsvernområde, Hjelmeland kommune, Rogaland

Følgende forskrifter oppheves i samsvar med vedlagte forslag: - Forskrift 14.06.2002 nr. 548 om supplering av verneplan for barskog i Vest-Noreg, vedlegg 3, freding av Ørnakken naturreservat, Skodje kommune, Møre og Romsdal, - forskrift 17.12.1999 nr. 1450 om freding av Nordstølhei som naturreservat, Hjelmeland kommune, Rogaland, - forskrift 12.12.2014 nr. 1665 om vern av Øykjeheia naturreservat, Sirdal kommune, Vest- Agder, - forskrift 01.12.2017 nr. 1864 om vern av Linddalsfjellet og Sydalen naturreservat, Evje og Hornnes kommune, Aust-Agder, - forskrift 15.12.2017 nr. 2056 om vern av Bjørnstadfjell naturreservat, Gjerstad kommune, Aust-Agder.