DOCSLIB.ORG

Kartlegging Av Naturtypar I Stordal Kommune

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Kartlegging Av Naturtypar I Stordal Kommune Kartlegging av naturtypar i Stordal kommune Rapport J. B. Jordal nr. 1-2005 Utførande konsulent: Kontaktperson/prosjektansvarleg: Medarbeidarar: Biolog John Bjarne Jordal John Bjarne Jordal Stein Erik Busengdal, Stordal 6610 Øksendal epost: [email protected] og Dag Holtan, Ørskog Oppdragsgjevar: ISBN-nummer: År: Stordal kommune v/Toralv Klokkehaug, Ørskog interkommunale landsbrukskontor, 6240 Ørskog, tlf. 70 27 29 00 82-92647-01-5 2005 Referanse: Jordal, J. B., Busengdal, S.E. & Holtan, D. 2005: Kartlegging av naturtypar i Stordal kommune. Rapport J. B. Jordal nr. 1-2005. 111 s. Referat: Det er utført kartlegging av prioriterte naturtypar, raudlisteartar og vilt i Stordal kommune etter ein fastsett, nasjonal metodikk. Det er avgrensa og skildra 94 naturtypelokalitetar frå hovudnaturtypane havstrand/kyst, kulturlandskap, myr, ferskvatn/våtmark, skog, berg/rasmark og fjell. Fleirtalet av desse er nye basert på feltarbeid, rundt 16 var i den tidlegare Naturbasen til fylket. Det er gjort 196 funn av 44 raudlisteartar av planter og sopp. I tillegg er det kjent 10 hekkefuglar og 4 pattedyr som står på raudlista. Materialet er presentert dels i rapportform, dels i database. Det er laga ei oversikt over viltobservasjonar (m.a. hekkelokalitetar for meir uvanlege/interessante artar) i kommunen (berre database). Stordal sitt særpreg er særleg innanfor naturtypane kulturlandskap med gamle slåtteenger og naturbeitemark, skog med edellauvskogar og litt eldre furuskog, sørvendte berg og rasmarker og kalkrike fjellområde med rik flora. Kommunen har viktige viltområde tilknytt skog, berg/rasmark og fjell. Kommunen har 2 verneområde (Nesplassen, Seljebotsmyrene) som er oppretta i hovudsak for å ta vare på plantelivet. Emneord: Biologisk mangfald Prioriterte naturtypar Planter Kulturlandskap Sopp Myr Pattedyr Skog Fugl Fjell Framsidebilete: Øvst t.v.: Bratte og frodige fjordlier er det mykje av i Storfjorden. Her frå ei skogli med mykje hassel sør for Vidhammer. Øvst t.h.: Utsyn frå Dyrkornfjellet mot Storfjorden og Skotsgardane. I framgrunnen tidlegare beita myrer der det fanst mykje solblomrosettar. Midten t.v.: Kvitkurle er på landsbasis ein sjeldan orkidé som finst mest i gamle slåtteenger og skogsbeite. Stordal er kanskje den kommunen i landet som har mest av akkurat denne planten. Midten t.h.: Solblom har vakre blomar som og insekta vert tiltrekt av. Denne planten trivst og i gamle slåtteenger og skogsbeite, men er i tilbakegang på grunn av attgroing av kulturlandskapet. Nedst t.v.: Beitelandskap ved Langsetrane. Nedst t.h.: Seljebotsmyrene er eit av dei større myrlandskapa i kommunen, det er elles verna som naturreservat. Alle foto: John Bjarne Jordal. 2 FØREORD Forvaltning av natur har tidlegare i særleg grad vore eit statleg ansvar, men kommunane vil no gradvis få ein større del av dette ansvaret. Etter at Noreg slutta seg til Konvensjonen om biologisk mangfald i 1993 har Stortinget bestemt at alle norske kommunar skal gjennomføra ei kartlegging av viktige naturtypar for å styrka vedtaksgrunnlaget i det lokale planarbeidet, jf. St. meld. nr. 58 (1996-97) og St. meld. nr. 42 (2000-2001). Dette arbeidet går no mot slutten både i Møre og Romsdal og resten av landet. Stordal kommune har motteke statleg tilskot til dette arbeidet og også løyvd eigne midlar. Denne rapporten er laga på oppdrag av Stordal kommune av biolog John Bjarne Jordal. Stein Erik Busengdal og Dag Holtan har samanstilt eigne data og også utført feltarbeid. Rapporten er basert dels på samanstilling av kjent kunnskap og dels på innsamling av ny kunnskap gjennom feltarbeid og kontakt med folk. Materialet er systematisert etter ein fast metodikk som gjeld for heile landet. Det er meininga at rapporten skal kunne brukast som eit kunnskapsgrunnlag i både offentleg og privat planlegging. Forfattarane ønskjer å takka alle som har bidratt med opplysningar, både lokalt og elles. Jordalsgrenda 15.12.2004 John Bjarne Jordal prosjektansvarleg 3 INNHALD SAMANDRAG.................................................................................................................................................... 7 INNLEIING....................................................................................................................................................... 11 BAKGRUNN ................................................................................................................................................... 11 KVA ER BIOLOGISK MANGFALD? ............................................................................................................... 11 VERDIEN AV BIOLOGISK MANGFALD ........................................................................................................ 11 TRUGSMÅL MOT DET BIOLOGISKE MANGFALDET ................................................................................... 12 FORVALTNING AV BIOLOGISK MANGFALD I KOMMUNANE.................................................................... 13 FORMÅLET MED RAPPORTEN...................................................................................................................... 13 NOKRE ORD OG UTTRYKK........................................................................................................................... 13 METODAR OG MATERIALE....................................................................................................................... 15 INNSAMLING AV INFORMASJON ................................................................................................................. 15 VERDSETTING OG PRIORITERING ............................................................................................................... 17 PRESENTASJON............................................................................................................................................. 18 NATURGRUNNLAG....................................................................................................................................... 20 LANDSKAP M.M. ........................................................................................................................................... 20 KLIMA............................................................................................................................................................ 20 GEOLOGI ....................................................................................................................................................... 20 LAUSMASSAR ............................................................................................................................................... 21 NATUR- OG BIOGEOGRAFISK PLASSERING ............................................................................................... 21 HOVEDNATURTYPAR.................................................................................................................................. 23 HAVSTRAND/KYST....................................................................................................................................... 23 KULTURLANDSKAP...................................................................................................................................... 23 FERSKVATN .................................................................................................................................................. 23 MYR ............................................................................................................................................................... 23 SKOG.............................................................................................................................................................. 23 BERG, RASMARK OG KANTKRATT ............................................................................................................. 24 FJELL ............................................................................................................................................................. 24 LOKALITETAR............................................................................................................................................... 25 1 STORFJORDEN: SKOTET: YTSTE-SKOTET............................................................................................... 25 2 STORFJORDEN: SKOTET: MESKOTET ...................................................................................................... 26 3 STORFJORDEN: SKOTET: INSTE-SKOTET (SLÅTTEENGER) ................................................................... 26 4 STORFJORDEN: SKOTET: SKOTSHALSEN (SLÅTTEENG)........................................................................ 27 5 STORFJORDEN: LIMURHOLA (EDELLAUVSKOG).................................................................................... 27 6 STORFJORDEN: OVAFOR VIDHAMMAR................................................................................................... 28 7 STORFJORDEN: VIDHAMMARSETRA (NATURBEITEMARK) .................................................................. 28 8 STORFJORDEN: VIDHAMMER-KORSADALSNESET (EDELLAUVSKOG) ................................................ 29 9 STORFJORDEN: KORSADALSELVA-DJUPEGYLET (EDELLAUVSKOG).................................................. 29 10 STORFJORDEN: NORD FOR SKJORTNESET (EDELLAUVSKOG)............................................................ 30 11 STORFJORDEN: SKJORTNESET (SLÅTTEENGER) .................................................................................. 30 12 STORFJORDEN: HOLMEBYGDA-DJUPDALEN (FURUSKOG)................................................................
Load more

Recommended publications
  • Stranda Kommune 2020
    Stranda kommune 2020 Møre og Romsdal fylkeskommune Stab for strategi og styring desember 2020 Innhald/tema: Demografi Folkehelse, barnehage og sjukeheim • Folketal, folketalsvekst og innvandring • Bruttoinntekt, utdanningsnivå og barnehage Næringsstruktur og sysselsetting Bustadar og hushald • Sysselsetting, pendling og næringsstruktur • Bustadar, hushald og bustadbygging Vidaregåande utdanning Kommunal planlegging • Elev- og gjennomføringsstatistikk • Tal på oppstartsvarsel for plansaker Kommunebeskriving Demografi I januar 2019 var folketalet i Stranda 4 565, det er ei endring på -22 personar (-0,5 prosent) frå året før. Folketalsutviklinga er resultatet av fødselsoverskot pluss nettoflytting. Desse komponentane kan vi bryte ned for å forstå utviklinga enda betre. Fødselsoverskotet er talet på fødde eit år minus talet dødde same år. I 2018 blei det fødd 51 barn samstundes som det dødde 45 personar i befolkninga. Det gav eit fødselsoverskot på 6. I 2017 var talet på fødde 37, døde 48 og fødselsoverskotet -11. Fødselstala er låge både regionalt og nasjonalt, og det er svært få kommunar kor fødselstala er høge nok til å oppretthalde befolkningsstorleiken utan tilflytting eller innvandring. Forutan fødselsoverskotet er det innanlandskflytting og innvandring som vil avgjere om ein kommune opplev vekst eller nedgang. For fylket samla er den innanlandske nettoflyttinga negativ, med eit flyttetap på kring 1000 personar årleg i tidsperioden sida 2012. Av det flyttetapet utgjer om lag 60 prosent personar som tidligare har innvandra til fylket. Den innanlandske nettoflyttinga for kommunen var i 2018 på -56 personar. Det er lågare enn året før, med ei endring på -33 personar. Nettoinnvandringa har vore årsaken til den gode folketalsutviklinga fylket har vore gjennom det siste tiåret. Her har særleg arbeidsinnvandringa vore avgjerande.
    [Show full text]
  • Del 5. Storfjorden
    Del 5. Storfjorden 31.01.2021 1 5. Storfjorden UKSNESET Gjennom hundreåra vart nok Uksneset ved munninga av Sunnylvsfjorden sett på som ein mystisk og litt skummel plass. Her rodde dei forbi fjordfolket, og det gjekk sikkert i arv frå generasjon til generasjon at her på dette neset hadde noko grufullt skjedd. Lokalhistorikaren Gerhard Kjølås frå Stranda fortel at far hans brukte å fortelje soga om vanlagnaden til Dorte Abrahamsdotter når dei rodde forbi Uksneset på veg til fiskeplassane i Sunnylvsfjorden, og faren sa at han hadde høyrt soga frå sin far og sikkert han frå sin far også. Sakte men sikkert har ho nok klaka på seg, men no har Astor Furseth granska alle tilgjengelege kjelder og i den framifrå boka si «Vargtid» har han presentert dei fakta i saka som lar seg rekonstruere. Onsdag 23. mars 1729 gjekk eit følgje i land på Uksneset. Sokneprest Hans Jacob Hiorth i Ørskog støtta Dorte Abrahamsdotter opp skråninga til rettarstaden som låg der fyrlykta står i dag. Opp dit gjekk også futen på Sunnmøre, Nicolai Astrup, og tenarane hans, den mektige lensmann Peder Langlo frå Jakobgarden på Langlo, der Dorte hadde sete i arresten dei siste vekene, var der også, og truleg møtte også den nye kapellanen i Norddal, Samuel Henriksen Finde. I tillegg møtte sjølvsagt bøddelen. Futen steig fram og las opp dommen. Dorte vart lagd i kne og bøygd fram over stokken på bakken. Bøddelen hogg hovudet av henne, og ein del av dommen var at hovudet skulle setjast på ein stake. Det høyrest barbarisk ut, og var det også.
    [Show full text]
  • Fjn 2007 SPA 01 038:Fjn 2007-SPA 01-038
    Explore Fjord Norway 39 Páginas amarillas – contenido Transporte 41 Mapa ______________________ 40 Barcos rápidos ________________ 42 Ferrocarriles __________________ 44 Comunicaciones aéreas __________ 41 La Línea Costera Hurtigruten ______ 42 Carreteras de peaje ____________ 44 Transbordadores del Continente Transbordadores________________ 42 y de Gran Bretaña ______________ 41 Autobuses expresos ____________ 44 Información de viajes 45 Algunas ideas para la Noruega Lugares para vaciar caravanas Cámpings ____________________46 de los Fiordos ________________ 45 y autocaravanas ________________45 Información práctica ____________46 En coche por la Noruega Carreteras cerrados en invierno ____46 Temperaturas __________________47 de los Fiordos __________________45 Rutas donde se pueden dar tramos Impuesto del pescador __________47 El estándar de las carreteras ______ 45 de carretera estrecha y sinuosa ____46 Albergues juveniles Leyes y reglas ________________ 45 Alojamiento __________________46 en la Noruega de los Fiordos ______48 Límites de velocidad ____________45 Tarjeta de cliente de hoteles ______46 Casas de vacaciones ____________48 Vacaciones en cabañas __________46 Møre & Romsdal 49 Información general de la provincia 49 Kristiansund - Nordmøre ________ 51 Geirangerfjord - Trollstigen ______ 53 Molde & Romsdal - Trollstigen - La Ålesund - Sunnmøre ____________ 52 Carretera del Atlántico __________ 50 Sogn & Fjordane 55 Información general de la provincia 55 Balestrand ____________________ 62 Fjærland ______________________64 Stryn
    [Show full text]
  • Norway's 2018 Population Projections
    Rapporter Reports 2018/22 • Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Reports 2018/22 Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger In the series Reports, analyses and annotated statistical results are published from various surveys. Surveys include sample surveys, censuses and register-based surveys. © Statistics Norway When using material from this publication, Statistics Norway shall be quoted as the source. Published 26 June 2018 Print: Statistics Norway ISBN 978-82-537-9768-7 (printed) ISBN 978-82-537-9769-4 (electronic) ISSN 0806-2056 Symbols in tables Symbol Category not applicable . Data not available .. Data not yet available … Not for publication : Nil - Less than 0.5 of unit employed 0 Less than 0.05 of unit employed 0.0 Provisional or preliminary figure * Break in the homogeneity of a vertical series — Break in the homogeneity of a horizontal series | Decimal punctuation mark . Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Preface This report presents the main results from the 2018 population projections and provides an overview of the underlying assumptions. It also describes how Statistics Norway produces the Norwegian population projections, using the BEFINN and BEFREG models. The population projections are usually published biennially. More information about the population projections is available at https://www.ssb.no/en/befolkning/statistikker/folkfram. Statistics Norway, June 18, 2018 Brita Bye Statistics Norway 3 Norway’s 2018 population projections Reports 2018/22 4 Statistics Norway Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Abstract Lower population growth, pronounced aging in rural areas and a growing number of immigrants characterize the main results from the 2018 population projections.
    [Show full text]
  • Norway, That Could Affect Norwegian Security and Damage National Interests in the Coming Year
    Analyses of Crisis Scenarios 2019 DSB ANALYSES OF CRISIS SCENARIOS 2019 1 DISASTERS THAT MAY AFFECT NORWEGIAN SOCIETY Issued by: Norwegian Directorate for Civil Protection (DSB) 2019 ISBN: 978-82-7768-472-7 (PDF) Cover and design: Dinamo Printed by: ETN Grafisk, Skien 2 ANALYSES OF CRISIS SCENARIOS 2019 DSB SEVERE WEATHER Hurricane on the coast. Frøya municipality, Trøndelag. / SAMPHOTO WUTTUDAL TORE PHOTO DSB ANALYSES OF CRISIS SCENARIOS 2019 3 4 NASJONALTANALYSES OF RISIKOBILDE CRISIS SCENARIOS 2013 DSB 2019 DSB NATIONAL RISK AND THREAT ASSESSMENTS The DSB’s Analyses of Crisis Scenarios (ACS)1 is one of four threat and risk assessments published every year. The others are published by the Norwegian Police Security Service (PST), the Norwegian Intelligence Service (NIS) and the Norwegian National Security Authority (NSM). The PST’s primary responsibility is to prevent and investigate crimes against national security. The PST’s annual threat assessment discusses situations, usually in Norway, that could affect Norwegian security and damage national interests in the coming year. These include threats from state actors in the form of foreign intelligence services, their current intelligence targets and the services’ operational patterns in Norway. The assessments also deal with threats from non-state actors, especially threats of politically motivated violence by extremist groups or individuals. The assessments have a time horizon of one year and are published in the first quarter. The NIS’s primary task is to warn of external threats and support the development of Norwegian security, foreign and defence policy. The service publishes an annual assessment of the international situation and foreign threats of significance to Norway and Norwegian interests.
    [Show full text]
  • Konfirmantplan for Skodje, Stordal Og Ørskog Sokn
    Konfirmantplan for Skodje, Stordal og Ørskog sokn. Dei tre sokna har konfirmantarbeid kvar for seg, men sidan dei har felles kateket og er saman om fleire av tiltaka vert det laga ein felles plan. Denne planen er ein eigen plan, men er også integrert i den lokale planen for trusopplæring. Undervisningsstader er primært: Skodje, i kyrkja Stordal, i kyrkja (evt. på bedehuset) Ørskog, på Kyrkjetorget (av og til i kyrkja) Ramma for konfirmasjonstida skal være minimum 60 timar. Meir om dette i sjølve planen. Konfirmantåret startar opp i september, og varer til konfirmasjonen i mai. Ansvar for planlegging og gjennomføring av konfirmantåret har kateketen. Sokneprest, diakon, andre tilsette og frivillige tek også del i gjennomføringa. Invitasjon til konfirmantåret vert sendt ut som eit brev like etter at konfirmasjonane er gjennomført. Denne sendast som eit brev til alle medlemmar og tilhørande, samt at det vert gjort kjent med avisannonse i dei aktuelle lokalavisene og på heimesida til kyrkjelydene. Påmelding: Denne skjer gjennom Internett, men i den skriftlege invitasjonen vert det opna for å nytt anna påmelding enn på nettet ved å vende seg til kyrkjekontoret og få innmeldingsskjema, eller på anna måte assistert påmelding. Kjernetiltak: Gudstenester, undervisning, tur, oppleving, diakoni og andaktsliv er sentrale arbeidsformer som konfirmantopplegget vårt er bygd rundt. Tilrettelegging: Kyrkjelydane ønskjer å gje tilbod om konfirmantundervisning til alle døypte, uansett funksjonsdyktigheit. Ved behov for ei eventuell tilrettelegging vil skje som eit tverfagleg samarbeid, sjølvsagt i nært samarbeid med heim og eventuelle andre gode hjelparar. Gruppeorganisering: Gruppeundervisninga av konfirmantane skjer vanlegvis ved at vi nytter dei klassane dei er plassert i på skulane.
    [Show full text]
  • Regulering Av Prostigrenser for Molde Domprosti, Indre Romsdal Prosti Og
    DEN NORSKE KIRKE Møre bispedømeråd Vår ref: 19/01520-2 Dato: 01.04.2019 Høringsnotat - Regulering av prostigrenser for Molde Domprosti og Indre Romsdal prosti og evt Austre Sunnmøre prosti 1. Bakgrunn for saken På bakgrunn av kommune- og regionreformen som regjering har iverksatt, har Stortinget gjort formelle vedtak om endringer i kommunestrukturen i Møre og Romsdal. Endringene i kommunegrensene får konsekvenser fra 1/1 2020. Kommunene dette gjelder er: • Molde, Nesset og Midsund - slås sammen til nye Molde kommune • Ålesund, Haram, Sandøy, Ørskog, Skodje - slås sammen til nye Ålesund kommune • Stordal og Norddal - slås sammen til nye Fjord kommune • Fræna og Eide - slås sammen til nye Hustadvika kommune • Volda og deler av Hornindal slås sammen og blir del av Møre og Romsdal • Halsa slås sammen med Hemne og deler av Snillfjord og går til Trøndelag I tillegg har fylkestinga i Trøndelag og Møre og Romsdal gjort vedtak om å overføre Rindal til Trøndelag med virkning fra 1/1-19. Departementet har gjort vedtak om endring av bispedømmegrenser mellom Møre og Nidaros for Halsa og Rindal blir endret med virkning fra 1/-20 og mellom Møre og Bjørgvin for Hornindal fra 1/1-20. Utover dette er det behandlet en rekke søknader om grensereguleringer mellom kommuner. I tillegg er det fortsatt diskusjoner i enkelte kommuner om mulig sammenslåing. Kommunestrukturen har direkte innvirkning på den kirkelige inndeling ved at det i hver kommune skal være et kirkelig fellesråd, jfr Kirkelovens §5. Ved endring av kommunegrenser vil dette følgelig få konsekvenser for fellesrådets grenser. De vedtatte endringene i kommunestrukturen og søknader om grensereguleringer vil direkte berøre alle prostigrensene i Møre bispedømme.
    [Show full text]
  • Soppognyttevekster.No › Agarica-1998-Nr-24-25 T
    -f 't),.. ~I:WI~TAD t'J'JfORHHMG l "International Mycological Directory" second edition 1990 av G.S.Hall & D.L.Hawkworth finner vi følgende om Fredrikstad Soppforening: MYCOWGICAL SOCIETY OF FREDRIKSTAD Status: Local Organisalion type: Amateur Society &ope: Specialist Conlact: Roy Kristiansen Addn!SS: Fredrikstad Soppforening, P.O. Box 167, N-1601 Fredrikstad, Norway. lnlen!sts: Edible fungi, macromycetes. Portrail: Frederikstad Soppforening was founded in 1973 and isopen to anyone interested in fungi. Its ai ms are to educate the public about edible and poisonous fungi and to improve knowledge of the regional non­ edible fungi. There are currently 130 subscribing members, represented by a biennially serving Board, consisting of a President, Vice-President, Treasurer, Secretary and three Members, who meet six to seven times per year. On average there are six membership meetings (usually two in the spring and four in the autumn) mainly devot ed to edible fungi, with lectures from Society members and occasionally from professionals. Five to six field trips are held in the season (including one in May), when an identification service for the general public is offered by authorized members who are trained in a University-based course. New species are deposited in the Herbaria at Oslo and Trondheim Universities. The Society offers to guide professionals and amateurs from other pans of Norway, and from other countries, through the region in search of special biotypes or races. MHtings: Occasional symposia are arranged on specific topics (eg Coninarius and Russula) by Society and outside specialists which attract panicipation from other Scandinavian countries. Publication: Journal: Agarica (ca 200 pages, two issues per year) is mainly dedicated to macrornycetes and accepts anicles written in Nordic languages, English, French or German.
    [Show full text]
  • Konsekvensanalyse for Fjellskred Frå Åkneset Har Sitt Utspring I Arbeidet Med Å Få På Plass Eit Heilskapleg Plansystem Frå Nasjonal Plan Til Lokale Aktørplanar
    Konsekvensanalyse Fjellskred frå Åkneset Kommunane Norddal, Stordal, Stranda, Sykkylven, Ørskog, Skodje, Ålesund, Sula, Hareid, Ørsta Innhald Innhald ..................................................................................................................................................... 2 1 Innleiing ........................................................................................................................................... 3 2 Kritisk infrastruktur ......................................................................................................................... 5 2.1 Straum ..................................................................................................................................... 5 2.2 Telekommunikasjon ................................................................................................................ 7 3 Bustader og fritidsbustader ............................................................................................................. 8 4 Kommunal infrastruktur .................................................................................................................. 9 4.1 Vatn ......................................................................................................................................... 9 4.2 Avløp ...................................................................................................................................... 10 5 Samferdsel ....................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Map of Assited Areas (Norway)
    EFTA SURVEILLANCE AUTHORITY Doc.No. 97-7890-I Dec. No. 301/97/COL Ref. No. SAM 030.97.010 EFTA SURVEILLANCE AUTHORITY DECISION of 17 December 1997 on a limited extension of the validity of the map of assisted areas (Norway) THE EFTA SURVEILLANCE AUTHORITY, Having regard to the Agreement on the European Economic Area1, in particular to Articles 61 to 63, Having regard to the Agreement between the EFTA States on the establishment of a Surveillance Authority and a Court of Justice2, in particular Article 1 of Protocol 3 thereof, WHEREAS: I. FACTS The EFTA Surveillance Authority approved by Dec. No. 157/94/COL of 16 November 1994 the map of assisted areas eligible for regional investment aid in Norway. The Authority decided in the same decision that, without prejudice to Article 1(1) of Protocol 3 to the Surveillance and Court Agreement, the map of areas eligible for regional investment aid should be applicable until 31 December 1997. On 14 May 1997 (ref. Dec. No. 145/97/COL3, Doc. No. 97-466-I), the Authority drew the Norwegian Government’s attention to the fact that the map of assisted areas eligible for regional investment aid was valid only until the end of 1997, and that eligibility for regional aid is subject to the assessment and decision by the Authority. The Norwegian Government was i.a. requested to submit to the Authority a detailed proposal on the general map of assisted areas eligible for regional aid not later than 15 1 Hereinafter referred to as the EEA Agreement 2 Hereinafter referred to as the Surveillance and Court Agreement 3 Decision of 14 May 1997 to propose appropriate measures to Norway with regard to State aid in the form of regionally differentiated social security taxation (Aid No.
    [Show full text]
  • From an Unstable Rock Slope at Åkerneset to Tsunami Risk in Western Norway
    Coastal Engineering 88 (2014) 101–122 Contents lists available at ScienceDirect Coastal Engineering journal homepage: www.elsevier.com/locate/coastaleng Rockslide tsunamis in complex fjords: From an unstable rock slope at Åkerneset to tsunami risk in western Norway C.B. Harbitz a,b,c,⁎, S. Glimsdal a,b,c, F. Løvholt a,b,c,V.Kveldsvikb,G.K.Pedersena,c, A. Jensen a a Department of Mathematics, University of Oslo, PO Box 1053 Blindern, 0316 Oslo, Norway b Norwegian Geotechnical Institute (NGI), PO Box 3930 Ullevaal Stadion, N-0806 OSLO, Norway c International Centre for Geohazards (ICG), c/o NGI, PO Box 3930 Ullevaal Stadion, N-0806 OSLO, Norway article info abstract Article history: An unstable rock volume of more than 50 million m3 has been detected in the Åkerneset rock slope in the narrow Received 17 December 2012 fjord, Storfjorden, Møre & Romsdal County, Western Norway. If large portions of the volume are released as a Received in revised form 2 February 2014 whole, the rockslide will generate a tsunami that may be devastating to several settlements and numerous vis- Accepted 5 February 2014 iting tourists along the fjord. The threat is analysed by a multidisciplinary approach spanning from rock-slope sta- Available online xxxx bility via rockslide and wave mechanics to hazard zoning and risk assessment. The rockslide tsunami hazard and the tsunami early-warning system related to the two unstable rock slopes at Keywords: Rockslide Åkerneset and Hegguraksla in the complex fjord system are managed by Åknes/Tafjord Beredskap IKS (previous- Tsunami ly the Åknes/Tafjord project). The present paper focuses on the tsunami analyses performed for this company to Risk better understand the effects of rockslide-generated tsunamis from Åkerneset and Hegguraksla.
    [Show full text]
  • 3. Rødlisteartar I Møre Og Romsdal – Planter, Sopp Og
    1 FORORD (Frå Fylkesmannen) Denne rapporten er eit nytt bidrag i arbeidet med å få oversikt over dei biologiske verdiane i Møre og Romsdal, og såleis ein av fleire måtar å følgje opp den nasjonale miljøvernpolitikken, "føre-var"-prinsippet samt anna internasjonalt avtaleverk. I St. meld. nr. 58 om miljøvernpolitikk for ei berekraftig utvikling blir det mellom anna opplyst at tap av biologisk mangfald er eit alvorleg globalt problem som er i ferd med å undergrave grunnlaget for ei berekraftig utvikling. Denne rapporten viser at det også i Møre og Romsdal er behov for ei bevisst haldning til farane mennesket sine daglege inngrep i naturen kan føre til. Fylkesmannen ser det i ein slik samanheng som sers viktig at forskjellige sektorar samt kommunane har ein best mogleg kjennskap til artsmangfaldet i fylket. Kunnskap om det biologiske mangfaldet er avgjerande for at til dømes kommunale planleggarar, landbruksnæringa og andre som arbeider med planlegging og gjennomføring av tiltak rundt i fylket kan ta dei nødvendige miljøomsyn i sitt arbeid. Vi håpar at rapporten også kan auke den almenne interessa og forståinga av naturverdiane i fylket. Fylkesmannen har finansiert utarbeiding av rapporten, medan innsamla data og vurderingar står for forfattarane si rekning. Molde 02.11.1998 Per Fredrik Brun Fylkesmiljøvernsjef (Fra forfatterne) En rekke personer har bidratt til denne rapporten. Siden en betydelig del av materialet (57%) er egne funn skylder vi alle som har hjulpet oss i bestemmelsesarbeidet en stor takk. En del av disse er allerede takket i tidligere rapporter hvor en stor del av materialet er presentert. Likevel er det en god del funn i den foreliggende rapporten som ikke har stått på trykk tidligere.
    [Show full text]