DOCSLIB.ORG

Biologisk Mangfoldi Jordbrukets

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Biologisk Mangfoldi Jordbrukets Direktoratet for naturforvaltning (DN) er det sentrale, utøvende og rådgivende forvaltningsorganet innenfor bevaring Utredning 2008-1 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap, inn- og utmark, i Midt-Norge av biologisk mangfold, friluftsliv og bruk av naturressurser. DNs visjon, For liv i naturen og natur i livet, er et uttrykk for dette. DN er administrativt underlagt Utredning 2008-1 Miljøverndepartementet. Myndigheten til å forvalte naturressurser Supplerende kartlegging av er gitt gjennom ulike lover og forskrifter. Ut over lovbestemte oppgaver har direktoratet biologisk mangfold i jordbrukets også ansvar for å identifisere, forebygge og løse miljøproblemer ved samarbeid, kulturlandskap, inn- og utmark, i Midt-Norge rådgivning og informasjon overfor andre Omslag og print: Skipnes myndigheter og grupper i befolkningen. Møre og Romsdal og Oppdal, NOK 50,- med en vurdering av kunnskapsstatus Trykt versjon: Trykt ISBN 978-82-7072-734-6 Elektronisk versjon: ISBN 978-82-7072-733-9 ISSN 0804-1504 TE 1240 7485 Trondheim Telefon: 73 58 05 00 Telefaks: 73 58 05 01 www.dirnat.no Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets Utredninger oversikt kulturlandskap, inn- og utmark i Midt-Norge; 2004 2007 Møre og Romsdal og Oppdal, med 2004-1: Store og Lille Hovvatn i Aust-Agder - 2005-1: Report of the workshop on introduced marine en vurdering av kunnskapsstatus en samlerapport organisms: 2004-1: Store og Lille Hovvatn i Aust-Agder - 2007-1: Den norske våtmarksarven. Styrket en samlerapport etter 25 år med forsurings- forvaltning og utvidelse av nettverket Utredning 2008-1 Ekstrakt: ytre Storfjorden (utenfor verdensarv- undersøkelser og kalking. 50,- av Ramsarområder og andre vernede I 2003 og 2005 har rapportforfatteren utført området), Stranda/Norddal: indre Stor- 2004-2: Sportsfiske etter sjøørret i Trondheimsfjorden våtmarker i Norge. Utgiver: biologiske undersøkelser av semi-natur- fjorden (verdensarvområdet). I høyere- Deltakelse i fisket og estimering av fangst 50,- Tiltaksplan 2007-2010 50,- Direktoratet for naturforvaltning lige arealer i jordbrukets kulturlandskap, liggende områder seks, Rauma: Øvre 2004-3: Satellittdata til kartlegging av arealdekke. 2007-2: Bestandsstatus for laks 2007. både i inn- og utmark, i utvalgte kom- Romsdalen, Sunndal: Grøvuvassdraget med Utprøving av beslutningstremetodikk Rapport fra arbeidsgruppe 50,- Dato: Januar 2008 muner i Møre og Romsdal og i Oppdal, fjellgardene, Surnadal/Rindal: Nordmarka, i Østfold fylke 50,- 2007-3: Reetablering av laks på Sørlandet. Sør-Trøndelag. Arbeidet er en del av en Oppdal: Kleivgardene-Detli, Oppdalsbygda 2004-4: Vannkjemisk og biologisk utvikling Årsrapport fra reetableringsprosjektet 2006 50,- Antall sider: 128 nasjonal supplerende kartlegging av verdi- Lønset-Kongsvoll og Vinstradalen-Loslia. i innsjøen Vegår i Aust-Agder etter 2007-4: Supplerende kartlegging av biologisk fulle naturtyper i jordbrukets kulturland- 17 år med kalking 50,- mangfold i jordbrukets kulturlandskap, Emneord: skap i regi av det interdepartementale og Abstract: 2004-5: Moser i kulturlandskapet og registreringer inn- og utmark, i Rogaland, med en vurdering Biologisk mangfold, Jordbrukets nasjonale prorgrammet for kartlegging In 2003 and 2005, the author has con- i åkerkanter og beitemark i Trondheimsfjord- av kunnskapsstatus. Nasjonalt program kulturlandskap, Prioriterte naturtyper, og overvåking av biologisk mangfold. ducted biological investigations of semi- området. 50,- for kartlegging og overvåking av biologisk Truete vegetasjonstyper, Rødlistearter, mangfold. 50,- Kunnskapsstatus om biogeografisk varia- natural areas in the agricultural landscape, 2004-6: Bestandsstatus for laks i Norge 2003 Nasjonalt program kartlegging og sjon, naturtyper, vegetasjon og rødlistearter both infield and outlaying land, of selected Rapport fra arbeidsgruppe 50,- overvåking i regionens kulturlandskap er oppsummert. municipalities in the county of Møre og 2004 –7: Vossolaksen - bestandsutvikling, 2008 Under registreringene er det samlet data Romsdal, and in Oppdal municipality, trusselfaktorer og tiltak 50,- 2008-1: Supplerende kartlegging av biologisk Keywords: fra 101 lokaliteter, fordelt på kommunene county of Sør-Trøndelag. The project was mangfold i jordbrukets kulturlandskap, Biodiversity, Cultural landscape, inn- og utmark, i Midt-Norge; Møre og Selected naturetypes, Threatened Nesset (4), Rauma (13), Sunndal (18), part of a national initiative. Knowledge on 2005 Volda (11), Ørsta (17) og Oppdal (38). biogeographical variation, nature types, Romsdal og Oppdal, med en vurdering av types of vegetation, Red listed spe- 2005-1: Report of the workshop on introduced kunnskapsstatus. Nasjonalt program for Flertallet av lokalitetene tilhører natur- vegetation and red listed species in the cies, National program for mapping marine organisms: Risks and management kartlegging og overvåking av biologisk and monitoring typen naturbeitemark (72), men det er også region is summarized. During the field measures 50,- mangfold. 50,- undersøkt slåtteenger (15), hagemarker work, 101 localities were investigated, in 2005-2: Nasjonal overvåking av marint biologisk Bestilling: (3), småbiotoper (3), skogsbeiter (2), kyst- the municipalities Nesset (4), Rauma (13), mangfold i kystsonen 50,- Direktoratet for naturforvaltning lyngheier (2), artsrik vegkant (1) og gamle Sunndal (18), Volda (11), Ørsta (17) and 2005-3: Bleka i Byglandsfjorden - bestandsstatus 7485 Trondheim edellauvskoger med styva alm (høstings- Oppdal (38). The majority of the locali- og tiltak for økt naturlig rekruttering 50,- Telefon: 73 58 05 00 skog) (3). Det ble funnet 96 forekomster ties are seminatural grasslands; the types 2005-4: Bestandsstatus for laks i Norge 2004. Telefaks: 73 58 05 01 av 30 rødlistearter etter rødlista av 1999. are the following: unmanured pastured Rapport fra arbeidsgruppe 50,- www.dirnat.no/publikasjoner Totalt er det i Møre og Romsdal registrert (72), meadows (15), wooded meadows 2005-5: Effekter av kalking på biologisk mangfold. 838 lokaliteter (192 av verdi A) innenfor (3), "small habitats" (3), grazed forests (2), Undersøkelser i Tovdalsvassdraget 1999-2001 TE 1240 hovednaturtype kulturlandskap i Naturbase coastal Calluna heath (2), species rich road nettversjon høsten 2007. Tilsvarende er det i Oppdal verges (1) and broadleaved forests with 2005-6: Endringer i norsk flora (trukket tilbake) Refereres som: kjent 162 lokaliteter (79 av verdi A). pollarded trees (3). 2005-7: Utvärdering av Norges nationella Jordal, J. B. 2008. Supplerende I Møre og Romsdal er det etter ny rødliste During the field work, 96 records of 30 övervaknings-program för stora kartlegging av biologisk mangfold i 2006 kjent 621 rødlistearter fra alle orga- redlisted species were found according to rovdjur nettversjon Utredning er utarbeidet av andre på oppdrag av jordbrukets kulturlandskap, inn- og nismegrupper, hvorav 211 er knyttet til the 1999 national red list. Altogether 838 2005-8: Satellittbilder til kartlegging av utmark, i Midt-Norge; Møre og kulturlandskapet. Av disse er 36 planter, biologically important localities (192 of arealdekke endringer - en utprøving av DN eller i et samarbeid med DN. Innholdet har Romsdal og Oppdal, med en vurder- 112 sopp, 12 sommerfugler og 15 fugle- highest value - A, very important) belong- metodikk for utvalgte inngrepstyper 50,- karakter av råd til DN. ing av kunnskapsstatus. Nasjonalt arter. I Oppdal er det etter ny rødliste 2006 ing to the cultural landscape were known 2005-9: Reetablering av laks på Sørlandet. program for kartlegging og over- kjent 240 rødlistearter, hvorav 83 er knyttet in Møre og Romsdal in the autumn 2007, Årsrapport fra reetableringsprosjektet Rapport er utarbeidet av DN, og gir uttrykk for våking av biologisk mangfold. til kulturlandskapet. Av disse er 25 planter, compared to 162 in Oppdal (79 of value 2001-2003 50,- Direktoratet for naturforvaltning direktoratets forslag eller standpunkter. 32 sopp, 7 sommerfugler og 8 fuglearter. A). In Møre og Romsdal, 621 redlisted 2005-10: Reetablering av laks på Sørlandet. Utredning 2008-1. De fleste artene er knyttet til ugjødsla gras- species are known from all taxonomical Årsrapport fra reetableringsprosjektet 2004 50,- Notat er enklere oversikter, sammenstillinger, marker. Metoden er kommentert og resultat- groups, and 211 of these are living in the Omslagsfoto: John Bjarne Jordal ene samt kunnskapsstatus for kulturland- cultural landscape; 36 are vascular plants, referater og lignende. Kulturlandskap med slåtteeng i god 2006 hevd, med bl.a. den rødlistete orki- skap i Møre og Romsdal er drøftet. Det 112 fungi, 12 butterflies and 15 birds. In 2006-1: Effects on the marine environment of Håndbok deen kvitkurle (Dyrkorn, Storfjorden). er gitt en samlet vurdering av de viktigste Oppdal, 240 redlisted species are known, ocean acidification resulting from elevated gir veiledning og konkrete råd om kjente kulturlandskapsområdene i regionen. and 83 of these are living in the cultural levels of CO2 in the atmosphere 50,- forvaltning av naturen, som regel til bruk for Forsidefoto: John Bjarne Jordal Det er foreslått 50 særlig viktige områder, landscape; 25 are vascular plants, 32 fungi, 2006-2: Effekter av klimaendringer på øko- lokale forvaltningsorganer Urterike slåttenger (øvre Romsdalen). hvorav 15 betegnes som "stjerneområder". 7 butterflies and 8 birds. The method is systemer og biologisk mangfold 50,- Det listes seks stjerneområder
Load more

Recommended publications
  • Skogkultur Og NMSK M.M Skogplanting 2019, Tal Planter
    Skogkultur og NMSK m.m Skogplanting 2019, tal planter 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 EIDE AURE HALSA ØRSTA VOLDA FRÆNA NESSET MOLDE SKODJE RAUMA AVERØY VESTNES GJEMNES STRANDA SUNNDAL TINGVOLL VANYLVEN SURNADAL SYKKYLVEN 1554 1551 1529 1548 1576 1535 1519 1511 1502 1528 1525 1543 1557 1539 1563 1560 1520 1571 1566 Tal planta Tal nyplanta Tal supplert Ungskogpleie 2019, daa 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 Planting og ungskogpleie, daa 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Planting Ungskogpleie Suppleringsplanting 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 2015 2016 2017 2018 2019 Forbruk NMSK 2019 900 000 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 0 Gj.sn.kostnader skogkultur 2019 Hogstvolum 2019 1566 - SURNADAL 1519 - VOLDA 1557 - GJEMNES 1560 - TINGVOLL 1576 - AURE 1535 - VESTNES 1539 - RAUMA 1528 - SYKKYLVEN 1534 - HARAM 1524 - NORDDAL 1563 - SUNNDAL 1543 - NESSET 1520 - ØRSTA 1529 - SKODJE 1525 - STRANDA 1548 - FRÆNA 1502 - MOLDE 1551 - EIDE 1571 - HALSA 1523 - ØRSKOG 1514 - SANDE 1531 - SULA 1554 - AVERØY 1511 - VANYLVEN 1504 - ÅLESUND 1505 - KRISTIANSUND 1532 - GISKE 1573 - SMØLA 1517 - HAREID 1526 - STORDAL 1515 - HERØY 0 10 000 20 000 30 000 40 000 50 000 60 000 Hogst planting og Hogst DAA 10000 12000 14000 16000 18000 20000 2000 4000 6000 8000 0 1951 1953 1955 1957 1959 1961 1963 1965 1967 1969 1971 1973 1975 1977 Planting Daa Planting 1979 1981 1983 1985 1987 1989 Hogst m3 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017
    [Show full text]
  • Geological Observations in the Opdal-Sunndal- Troll­ L N
    GEOLOGICAL OBSERVATIONS IN THE OPDAL-SUNNDAL-TROLLHEIMEN DISTRICT By OLAF HOLTEDAHL With 20 figures in the text. Abst rac t. Based on observations made during an excursion together with Prof. T. Barth in the Opdai-Sunndai district in the north-western part of Southern Norway in 1936, the conciusion has been arrived at that rock masses of the said district, hitherto generally regarded as beionging to the Archæan, must represent younger rocks, Iargeiy Eocambrian feidspathic sandstone (sparagmite) in highiy metamorphic facies. The present contribution gives the results of more comprehensive fieid investigations undertaken in 1937 with the object of settling more de finiteiy the question of the age, and aiso of the structurai conditions, of the rock-compiexes. In a following paper, Prof. Barth deais with the petroiogical and chemical character of rocks from the area. Contents. P age In troduction . .. .. .. .. .. 29 Å The Road Sections lbu-Gjøra .. .. ............ ......... .... ...... 34 The Mountain District between Driva River and Gjevii Vann .... ........... 41 Å The District North-East and South-East of ibu . .. ............. ...... ... 45 General Remarks on the Structure of the Districts deait with above ... .. ... 46 The District North of Gjevil Vann . .. .... ........ ... ....... .... .... 48 Remarks on Structural Correiations .......... .. .. .... ... ........ .... 51 Summary of Resuits . .. 52 Introduction. During a short sta y in the Overhalla district of Namdalen (somewhat north of the Trondheimsfjord) in June 1935 I took the opportunity of making a couple of small excursions to the Grong district somewhat further east in Namdalen, where on geological maps of Norway the boundary line between the (Cambro-Silurian) Trond- 30 OLAF HOLTEDAHL heim schists, to the east, and the supposed Archæan 1 to the west, is drawn, in a N.
    [Show full text]
  • The Distribution and Effects on Norwegian Fjord and Coastal Ecosystems of Polycyclic Aromatic Hydrocarbons
    The distribution and effects on Norwegian fjord and coastal ecosystems of polycyclic aromatic hydrocarbons (PAHs) generated by the production of primary aluminium and manganese alloys Kristoffer Na?s Norwt'xiun Institute for Water Research - NIVA Southern Branch Televeien 1 N-4890 Grimstad Norway June 1998 Thesis for the degree of Doctor Philosophiae University of Oslo, Norway © Kristofjer N<Es Design: Fetter Wang Print: Reclarno ISBN 82-577-3464-0 Abstract Discharges of polycyclic aromatic hydrocarbons (P AHs) generated by the production of primary aluminium and manganese alloys have been a serious environmental problem in Norwegian fjords and coastal waters. Scien­ tists have been performing environmental assessments in the receiving waters from these production plants for more than twenty-five years, detecting high P AH con­ centrations in sediments and biota. Most of the assess­ ments have been limited to individual recipient bodies of water. No previous projects have evaluated the results from a holistic point of view, that is, as an integrated analysis within the same ecosystem compartment (for example, inter-fjord sediment to sediment comparison) or between different compartments (e.g. sediments to organisms within and between fjords). Over the past decade, changes in production processes, the installation of scrubbers etc. have drawn attention to the need for a broad-based evaluation of the ecological fate and effects of present and past P AH discharges. Accordingly, the main objective of this study has been to provide a comprehensive environmental risk assess­ ment of discharges to marine waters of P AHs generated by the production of primary aluminium and manganese alloys.
    [Show full text]
  • Del 5. Storfjorden
    Del 5. Storfjorden 31.01.2021 1 5. Storfjorden UKSNESET Gjennom hundreåra vart nok Uksneset ved munninga av Sunnylvsfjorden sett på som ein mystisk og litt skummel plass. Her rodde dei forbi fjordfolket, og det gjekk sikkert i arv frå generasjon til generasjon at her på dette neset hadde noko grufullt skjedd. Lokalhistorikaren Gerhard Kjølås frå Stranda fortel at far hans brukte å fortelje soga om vanlagnaden til Dorte Abrahamsdotter når dei rodde forbi Uksneset på veg til fiskeplassane i Sunnylvsfjorden, og faren sa at han hadde høyrt soga frå sin far og sikkert han frå sin far også. Sakte men sikkert har ho nok klaka på seg, men no har Astor Furseth granska alle tilgjengelege kjelder og i den framifrå boka si «Vargtid» har han presentert dei fakta i saka som lar seg rekonstruere. Onsdag 23. mars 1729 gjekk eit følgje i land på Uksneset. Sokneprest Hans Jacob Hiorth i Ørskog støtta Dorte Abrahamsdotter opp skråninga til rettarstaden som låg der fyrlykta står i dag. Opp dit gjekk også futen på Sunnmøre, Nicolai Astrup, og tenarane hans, den mektige lensmann Peder Langlo frå Jakobgarden på Langlo, der Dorte hadde sete i arresten dei siste vekene, var der også, og truleg møtte også den nye kapellanen i Norddal, Samuel Henriksen Finde. I tillegg møtte sjølvsagt bøddelen. Futen steig fram og las opp dommen. Dorte vart lagd i kne og bøygd fram over stokken på bakken. Bøddelen hogg hovudet av henne, og ein del av dommen var at hovudet skulle setjast på ein stake. Det høyrest barbarisk ut, og var det også.
    [Show full text]
  • Møre Og Romsdal Rv 62 Fressvika — Jordalsgrenda (Skrøotunnelen)
    Statens vegvesen Møteinnkalling Vår sakshandsamar - innvatsnr. Møre og Romsdal Kjell Skotheim - 712 74197 % vegkontor vår dato 2002-09-12 Til: Gunnar Olav Furu, Hogne Frydenlund, Ulf Lucasen, Birger Flemsæterhaug, Anders S. Moen, Yngvild Meinseth, Terje Josefsen, Torkild Åndal Frå: Kjell Skotheim Rv 62 Fressvika — Jordalsgrenda (Skrøotunnelen) Møtestad: Vegkontoret Molde, møterom A Møtedato: 24. september 2002 Møtetid: 0930- 1130 Formål: Kommunedelplan -utarbeiding Saksliste: 1 . Gjennomgang av konsekvensanalyse 2. Kommentarer til tekstdelen (vedlagt e-post) 3. Nødvendige kart 125000 4. Innhald i planhefte - ev. vedlegg utafor heftet? 5. Eventuelt Førebuing: Lese igjennom tilsendt materiale på e—post. Vel møtt ! Post- og konloradr. Telefon Telefax Den norske Bank Elgne kontor Fylkeshuset 71 27 41 00 71 27 41 01 7694 0502558 Årø vegsentral. tll. 71 24 86 00 6404 MOLDE l'irmapostmorgvegvesenno Org nr 971591293 l Statens vegvesen Referat \xusaksbemm‘u mnaxgsm % Møre og Rodal Senioringenior Kjell Skotheim -71 27 —ll 97 . vegkontor mm .me.-1.1 2002-09-27 2002 Cows-(ms ."— 2 et: RikSVeg 62 Fressvika-Jordalsgrenda (Skrootunnelen) - Kommunedelplan Mute nr.: : Dato: 2002-09-24 Sted: Vegkontoret Tid: kl. 0930-1 li') Åloteletler: Kjell Skotheim Referent: Kjell Skoth» 11 Tilstede: l"ra Nesset kommune: Hogne l:I'-tClllLlllLl Fra Sunndal kommune: Gunnar ()laV' l"uru l-ra lfVlkesmannen. mil'oV ernaelinga: l'lt—Lueasen l-"ra Nærings- og tnil'oa.. _\I. og R. t'V lkeskommune: Birger Flemsæterhaug lfra Statens VegVesen XI. og R.: YngVild Meinseth. Anders S. Moan. Torkild Åndal og Kjell Skotheim l-"orfall: Kopi til: Terje Josefsen AnsVar / l'ri st l KonsekVensanalyse l god tid for motet Var et utkast til innhold i samleskiemaer sendt ut til mote- deltakerne pr.
    [Show full text]
  • Fjn 2007 SPA 01 038:Fjn 2007-SPA 01-038
    Explore Fjord Norway 39 Páginas amarillas – contenido Transporte 41 Mapa ______________________ 40 Barcos rápidos ________________ 42 Ferrocarriles __________________ 44 Comunicaciones aéreas __________ 41 La Línea Costera Hurtigruten ______ 42 Carreteras de peaje ____________ 44 Transbordadores del Continente Transbordadores________________ 42 y de Gran Bretaña ______________ 41 Autobuses expresos ____________ 44 Información de viajes 45 Algunas ideas para la Noruega Lugares para vaciar caravanas Cámpings ____________________46 de los Fiordos ________________ 45 y autocaravanas ________________45 Información práctica ____________46 En coche por la Noruega Carreteras cerrados en invierno ____46 Temperaturas __________________47 de los Fiordos __________________45 Rutas donde se pueden dar tramos Impuesto del pescador __________47 El estándar de las carreteras ______ 45 de carretera estrecha y sinuosa ____46 Albergues juveniles Leyes y reglas ________________ 45 Alojamiento __________________46 en la Noruega de los Fiordos ______48 Límites de velocidad ____________45 Tarjeta de cliente de hoteles ______46 Casas de vacaciones ____________48 Vacaciones en cabañas __________46 Møre & Romsdal 49 Información general de la provincia 49 Kristiansund - Nordmøre ________ 51 Geirangerfjord - Trollstigen ______ 53 Molde & Romsdal - Trollstigen - La Ålesund - Sunnmøre ____________ 52 Carretera del Atlántico __________ 50 Sogn & Fjordane 55 Información general de la provincia 55 Balestrand ____________________ 62 Fjærland ______________________64 Stryn
    [Show full text]
  • Lasting Legacies
    Tre Lag Stevne Clarion Hotel South Saint Paul, MN August 3-6, 2016 .#56+0).')#%+'5 6*'(7674'1(1742#56 Spotlights on Norwegian-Americans who have contributed to architecture, engineering, institutions, art, science or education in the Americas A gathering of descendants and friends of the Trøndelag, Gudbrandsdal and northern Hedmark regions of Norway Program Schedule Velkommen til Stevne 2016! Welcome to the Tre Lag Stevne in South Saint Paul, Minnesota. We were last in the Twin Cities area in 2009 in this same location. In a metropolitan area of this size it is not as easy to see the results of the Norwegian immigration as in smaller towns and rural communities. But the evidence is there if you look for it. This year’s speakers will tell the story of the Norwegians who contributed to the richness of American culture through literature, art, architecture, politics, medicine and science. You may recognize a few of their names, but many are unsung heroes who quietly added strands to the fabric of America and the world. We hope to astonish you with the diversity of their talents. Our tour will take us to the first Norwegian church in America, which was moved from Muskego, Wisconsin to the grounds of Luther Seminary,. We’ll stop at Mindekirken, established in 1922 with the mission of retaining Norwegian heritage. It continues that mission today. We will also visit Norway House, the newest organization to promote Norwegian connectedness. Enjoy the program, make new friends, reconnect with old friends, and continue to learn about our shared heritage.
    [Show full text]
  • Biologiskeog Økologiskekonsekvenser Av Klimaforandringeri Norge
    Biologiskeogøkologiskekonsekvenser av klimaforandringeriNorge Redigertav JarleI.Holten Bidrag til Den interdepartementale klimautredningen NORSKINSTITUTTFORNATURFORSKNNG á ds spnerLk an © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no nina utredning 011 Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. Referat Abstract Holten, J.I., red. 1990. Biologiske og økologiske konsekvenser Holten, J.I., ed. 1990. Biological and ecological consequences av klimaforandringer i Norge. - NINA Utredning 11: 1-59. of changes in climate in Norway. - NINA Utredning 11: 1-59. NINA har i perioden 1.12.1989-30.4.1990 utført økologiske During the period from 1.12.1989 to 30.4.1990, NINA has virkningsstudier av mulige klirnaendringer på terrestriske og carried out studies on the ecological impact of possible akvatiske økosystemer i Norge. Utredningen dekker følgende changes in climate with reference to terrestrial and aquatic fagfelter i biologien: Virkninger på egenskaper og prosesser i ecosystems in Norway. The report covers the following as- terrestriske økosystemer, virkninger på flora og vegetasjon, pects: impacts on properties and processes in terrestrial eco- virkninger på fugl og pattedyr, og virkninger på ferskvanns- systems, impacts on flora and vegetation, impacts on birds fauna. Virkningsscenariene med utgangspunkt i det foreløpi- and mammals, and impacts on freshwater fauna. The impact ge, norske klimascenariet, viser at en kan få til dels store øko- scenarios, based on the preliminary Norwegian dimate sce- logiske konsekvenser for norsk natur, både mht. produksjons- nario, may in some cases result in major ecological conse- forhold, biogeografiske forhold, artsdiversitet og biotisk regi- quences for Norwegian nature as regards conditions for pro- oninndeling.
    [Show full text]
  • Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Smøla, Aure, Tingvoll Og Halsa
    Intensjonsavtale for 6-kommunesamarbeidet mellom Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Aure, Tingvoll og Halsa 1. Bakgrunn Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Aure, Tingvoll og Halsa planlegger sammenslutning til en ny og større kommune fra 1. januar 2020, med Kristiansund som naturlig regionsenter. Målet er å etablere en ny, stor og slagkraftig kommune på Ytre Nordmøre der vi i fellesskap videreutvikler attraktive og gode lokalsamfunn, med stabile, forutsigbare og fremtidsrettede tjenester til beste for den enkelte innbygger og for næringslivet. Det er fire hovedgrunner til å skape den nye kommunen: Bedre og mer helhetlig samfunnsutvikling Den nye kommunen ønsker å ta en tydeligere rolle som samfunnsutvikler, ved å i større grad samle Nordmøres ressurser til beste for regionen. Ved å bygge videre på et godt etablert samarbeid med stor grad av tillit og nære relasjoner vil den nye kommunen samordne krefter for ny vekst, nye arbeidsplasser og ta en klarere strategisk posisjon i regionen. En sterkere påvirkningskraft regionalt og nasjonalt Den nye kommunen vil bli en sterkere aktør og et tydeligere talerør for lokale interesser og utvikling både i Møre og Romsdal, i Midt-Norge og nasjonalt. Realisering av viktige samferdselsprosjekter Den nye kommunen vil bygge videre på tidligere suksesser og jobbe målrettet for å realisere viktige samferdselsforbindelser. Dette er viktig for å utnytte kommunens strategiske posisjon på kysten. Den nye kommunen vil løfte fram gode kollektivløsninger, og styrke etablerte samband for å etablere kommunen som et felles bo- og arbeidsmarked samt redusere avstander til kommunesenteret. Større kommune - større fagmiljø Den nye kommunen får et større fagmiljø både administrativt og i basistjenester. Dette kan gi mindre sårbare tjenester, bedre rekruttering og mer og bredere kompetanse, slik at vi samlet sett får bedre grunnlag for en god tjenesteproduksjon.
    [Show full text]
  • Konsekvenser for Natur, Kulturminner Og Kulturlandskap I Eikesdalen
    Kommuneplan for Nesset, 2010-2020. Arealdelen Konsekvenser for natur, kulturminner og kulturlandskap i Eikesdalen Bildet viser hytte i Mardalen, blant styva almetrær og store rasblokker. Plankontoret, 24.11.2011. INNHOLD 2. Innledning .................................................................................................................................. 3 3. Tidligere registreringer og analyser ........................................................................................ 4 2.1 Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap.................................................................................. 4 2.2 Utvalgte kulturlandskap i jordbruket .......................................................................................................... 5 2.3 Registrering av kulturlandskapet i Eikesdalen .......................................................................................... 6 2.4 Inngrepsfrie naturområder i Norge (INON) ............................................................................................... 6 2.5 Kulturminner ...................................................................................................................................................... 6 2.6 Kartlegging av biologisk mangfold - verdisetting av naturtyper ........................................................ 6 2.7 Truede arter........................................................................................................................................................ 7 4. Beskrivelse og vurdering
    [Show full text]
  • Efta Surveillance Authority
    11.9.2003EN Official Journal of the European Union C 216/3 EUROPEAN ECONOMIC AREA EFTA SURVEILLANCE AUTHORITY STATE AID (SAM 030.95010 — Norway) (2003/C 216/03) EFTA Surveillance Authority notice pursuant to Article 1(2) of Protocol 3 of the Surveillance and Court Agreement, to other EFTA States, EU Member States and interested parties regarding proposed state aid in the form of regionally differentiated social security contributions and direct transport (State aid SAM 030.95010) By means of Decision No 141/03/COL of 16 July 2003, the EFTA Surveillance Authority initiated proceedings pursuant to Article 1(2) of Protocol 3 of the Surveillance and Court Agreement. The Norwegian Government has been informed by means of a copy of the decision. I. FACTS By letter from the Mission of Norway to the European Union dated 10 June 2003 (Doc. No 03-3707 A), forwarding a letter from the Ministry of Finance dated 5 June 2003, both received 1. Notification and registered by the Authority on 11 June 2003, the By letter from the Mission of Norway to the European Union Norwegian authorities submitted additional comments and dated 26 March 2003 (Doc. No 03-1846 A), forwarding a information. letter from the Ministry of Trade and Industry dated 25 March 2003, a letter from the Ministry of Finance dated 25 By letter from the Mission of Norway to the European Union March 2003, and a letter from the Ministry of Local dated 19 June 2003 (Doc. No 03-3976 A), forwarding a letter Government and Regional Development dated 25 March from the Ministry of Trade and Industry dated 10 June 2003, 2003, all received and registered by the Authority on 26 both received and registered by the Authority on 20 June March 2003, the Norwegian authorities notified a transitional 2003, the Norwegian authorities submitted a survey of extra period for the regionally differentiated social security transport costs in the proposed area for transport aid (1).
    [Show full text]
  • Meteorological Observations in Tall Masts for Mapping of Atmospheric Flow in Norwegian Fjords
    1 Meteorological observations in tall masts for mapping of atmospheric flow in Norwegian fjords 2 Birgitte R. Furevik1, Hálfdán Ágústsson2, Anette Lauen Borg1, Midjiyawa Zakari1,3, Finn Nyhammer2 and Magne Gausen4 3 1Norwegian Meteorological Institute, Allégaten 70, 5007 Bergen, Norway 4 2Kjeller Vindteknikk, Norconsult AS, Tærudgata 16, 2004 Lillestrøm, Norway 5 3Norwegian University of Science and Technology, Trondheim, Norway 6 4Statens vegvesen, Region Midt, Norway 7 Correspondence to: Birgitte R. Furevik ([email protected]) 8 Abstract. Since 2014, 11 tall meteorological masts have been erected in coastal areas of mid-Norway in order to provide 9 observational data for a detailed description of the wind conditions at several potential fjord crossing sites. The planned fjord 10 crossings are part of the Norwegian Public Roads Administration (NPRA) Coastal Highway E39-project. The meteorological 11 masts are 50 - 100 m high and located in complex terrain near the shoreline in Halsafjorden, Julsundet and Storfjorden in the 12 Møre og Romsdal county of Norway. Observations of the three-dimensional wind vector are done at 2-4 levels in each mast, 13 with a temporal frequency of 10 Hz. The dataset is corroborated with observed profiles of temperature at two masts, as well 14 as observations of precipitation, atmospheric pressure, relative humidity and dew point at one site. The first masts were 15 erected in 2014 and the measurement campaign will continue to at least 2024. The current paper describes the observational 16 setup and observations of key atmospheric parameters are presented and put in context with observations and climatological 17 data from a nearby reference weather station.
    [Show full text]