Konsekvenser for Natur, Kulturminner Og Kulturlandskap I Eikesdalen

Kommuneplan for Nesset, 2010-2020. Arealdelen

Konsekvenser for natur, kulturminner og kulturlandskap i Eikesdalen

Bildet viser hytte i Mardalen, blant styva almetrær og store rasblokker.

Plankontoret, 24.11.2011.

INNHOLD

2. Innledning ...... 3

3. Tidligere registreringer og analyser ...... 4

2.1 Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap...... 4 2.2 Utvalgte kulturlandskap i jordbruket ...... 5 2.3 Registrering av kulturlandskapet i Eikesdalen ...... 6 2.4 Inngrepsfrie naturområder i Norge (INON) ...... 6 2.5 Kulturminner ...... 6 2.6 Kartlegging av biologisk mangfold - verdisetting av naturtyper ...... 6 2.7 Truede arter...... 7

4. Beskrivelse og vurdering av de foreslåtte utbyggingsområdene i kommuneplanen ...... 8

3.1 Generelle hensyn og viktige avbøtende tiltak ...... 9 3.2 Mardalen – Eikesdal nord ...... 9 F39 Ved Mardalssanden ...... 11 F26 Ved Mardalsneset...... 13 F27 Mardalsmoen ...... 15 F30 Almlia ...... 19 F28 Ved vertshuset Eikesdal...... 22 3.3 Eikesdal midtre ...... 24 F31 Ved Eikesdalen feriehus ...... 24 F32 Bjønnøyane...... 26 F33 Ved Hestneset ...... 28 F34 Digerurda ...... 30 Tilleggsområde: Digerurda og Nesset ...... 33 3.4 Ved Sæter...... 35 F40 Kuøyna ...... 35 F41 Reiten - Tvettarholmen...... 37 Tilleggsområde: Ved Høvelhjellen ...... 38 F42 Moen ...... 40 3.5 Finnset ...... 42 F43 Finnset ...... 42 F44 Slette ...... 44

5. Konklusjoner og anbefalinger ...... 47

1. INNLEDNING I forbindelse med utarbeiding av kommuneplan for Nesset 2009-2020, er det foreslått flere områder som er aktuelle for fritidsbebyggelse. Møre- og Romsdal fylkeskommune har varslet innsigelse mot disse områdene, dersom det ikke blir gjort en mer inngående beskrivelse av konsekvensene en framtidig hytteutbygging i Eikesdalen vil få for kulturlandskapet.

Det er tidligere gjort en registrering av kulturlandskapet i Eikesdalen fra sommeren 1991 av Paal Grini og Arthur Botten. Forutsetningene er ikke vesentlig endret siden denne analysen ble gjennomført og konklusjonene i denne rapporten videreføres derfor.

Denne rapporten beskriver hvordan de foreslåtte utbyggingsområdene vil påvirke natur-, kulturminne- og kulturlandskapselementene. Vurderingene har også vektlagt virkningen de planlagte hytteområdene vil få for det særegne landskapet i dette området.

Plankontoret ble engasjert til dette arbeidet. Befaring av områdene ble gjort 24.-25. oktober 2011. Naturforvalterne Ragnhild Grefstad og Audhild Bjerke har skrevet rapporten og utarbeidet kartene.

2. T IDLIGERE REGISTRERINGER OG ANALYSER

2.1 Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap I nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap som ble utført av miljøvernavdelinga i Møre og Romsdal i feltsesongen 1993 ble området Eikesdal - Øverås utvalgt som en av de 22 mest interessante områdene. I rapporten fra 1994 står det at det fortsatt finnes element av gammelt kulturlandskap som for eksempel beite og slåtteenger. Det står videre at beiteområdene i randsonene mot fjellet står i fare for å gro igjen pga lavt beitepress. Som punkt under konflikter står det at ” I dag er det meste av området naturskjønt og idyllisk og inneheld mykje interessant og verdifullt kulturlandskap. Ei uvettig planlegging uten tanke for landskapstilpassing, vegetasjon, dyreliv og lokalhistorie, kan medføre at dette preget lett vert øydelagt”.

I Direktoratet for naturforvaltning sin kulturlandskapsbase er området Eikesdal- Øverås vist i kartutsnitt nedenfor, og vurdert som spesielt verneverdig med stor prioritering for forvaltning. Link til faktaark om området: http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/asp/faktaark.asp?iid=KF00000232

2.2 Utvalgte kulturlandskap i jordbruket I arbeidet med prosjektet Utvalgte kulturlandskap i jordbruket har landbruks-, natur- og kulturminneforvaltningen gått sammen om å gi bonden drahjelp for sikre verdiene i kulturlandskapet gjennom aktiv bruk av områdene. Fylkesmennene fikk i oppgave å velge ut tre områder i sitt fylke. Området Bugge-Eikesdalen var et av de tre utvalgte områdene for Møre og Romsdal i 2008. Området har et helhetlig kulturlandskap med store kulturhistoriske og biologiske verdier og er en god representant for landskapssonen fjord og fjell. Det er positive holdninger til bevaring av kulturlandskapsverdiene i området. Området har noe større utstrekning enn den tidligere registreringen av verdifulle kulturlandskap i 1994.

2.3 Registrering av kulturlandskapet i Eikesdalen På oppdrag av Fylkeslandbrukskontoret i Møre og Romsdal, ble det utført en registrering av kulturlandskapet i Eikesdalen av Paal Grini og Arthur Botten i 1991. Følgende registreringer ble gjort som berører de aktuelle utbyggingsområdene: F 30 Almlia: Området mellom Tyvika - Stormoen blir beskrevet som sammensatt og rotete. F 39, 26 og 27 Mardalen: Gjenværende trær etter gammel frukthage og utmarksareal. Verneverdig hasselskog og gammel furuskog. F31ved skytebane: Beite og slåttemark. F43 Finnset: Beite i bruk.

2.4 Inngrepsfrie naturområder i Norge (INON) Det har siden midten av 1990-tallet vært nasjonal politikk at en ved planlegging skal ta hensyn slik at urørte/ inngrepsfrie naturområder i størst mulig grad bevares for framtida. Storting og Regjering har i denne forbindelsen nevnt hensyn til blant annet naturarv, friluftsliv, reiseliv og biologisk mangfold. I St.prp. nr. 1 (2008-2009) fra Miljøverndepartementet, er INON et eget arbeidsmål: ”Sikre at attværande naturområde med urørt preg blir tekne vare på”. Hele dalføre med de aktuelle områdene for fritidsbebyggelse er allerede regnet som område med inngrep og utbygging vil ikke påvirke INON sonene.

2.5 Kulturminner Register over kjente kulturminner finnes i kulturminnedatabasen til riksantikvaren, Askeladden og SEFRAK-registeret (miljøstatus). Databasen inneholder omfattende data og opplysninger om objekter som er fredet (eller som er inne i en fredningsprosess) etter Kulturminneloven. SEFRAK-registeret viser bygninger fra før 1900. Kjente kulturminner er vist på kartet. Ingen SEFRAK-bygninger er registrert innen de aktuelle områdene. Når det gjelder områder som ikke er undersøkt, har tiltakshaver plikt til å gjennomføre dette dersom fylkeskommunen som sektormyndighet krever det ved utarbeiding av reguleringsplaner.

Det er registrert gravminner som er automatisk freda ved F 32, 33, 40, 41 og gjort funn ved F 31. Ingen av de foreslåtte utbyggingsområdene berører fornminner direkte.

2.6 Kartlegging av biologisk mangfold - verdisetting av naturtyper Siden 1999 er det blitt kartlagt biologisk mangfold i Norge etter DN’s håndbok nr 13 Kartlegging av biologisk mangfold- verdisetting av naturtyper. Kommunenes datasett blir lagt inn på DNs naturbase. Under er en tabell som viser lokaliteter som er kartlagt og som faller noe innenfor planlagte områder for fritidsbebyggelse i forslaget til ny kommuneplan i Nesset kommune.

Område kp Naturtype Verdi F39 Rik edellauvskog viktig F27 Gammel fattig Svært viktig edellauvskog Gammel lauvskog Svært viktig F 34 Rik edellauvskog Svært viktig

2.7 Truede arter Nedenfor er tabell over arter som er registrert i forbindelse med viltkartlegging, etter DN’s håndbok nr 11 Viltkartlegging, og rødlistearter fra Artsdatabanken. Ingen arter er registrert som sterkt eller kritisk truet, som er de mest alvorlige kategoriene som finnes. Rødlistekategoriene benyttes for å indikere sannsynlighet for at en art forsvinner fra Norge. Det er registrert flere arter i områdene som er nær truet og sårbare.

Område kp Art Verdi Art Verdi

F39 Polyporus badius VU(Sårbar) Rådyr og hjort beiteområde Hasselkjuke NT NT (Nær truet) F26 Rådyr og hjort beiteområde F27 Seig østressopp Rådyr og hjort beiteområde Blådoggnål VU (Sårbar) Hasselskrubb Prydhette Falsk brunskrubb NT Duftkorallsopp Bleikdoggnål NT Klosterlav NT Narrepiggsopp NT Skrukkeøre NT Cortinarius corrosus NT Alm NT F30 Indigorødskivesopp NT Hjort beiteområde Gråhegre yngleområde F32 Leucopaxillus paradoxus NT Kjerneklubbe NT Rosenfotkremle NT Skjellet rødskivesopp NT F33 Rimrosettlav VU Skoddelav VU Strangospora ochrophora VU Sprikeskjegg NT Langt trollskjegg VU Narrepiggsopp NT Klosterlav NT F34 Hvithodenål NT Andefugler yngleområde Olivenfiltlav NT Rustdoggnål NT Kort trollskjegg NT Blådoggnål VU Korallpiggsopp NT F42 Mnemosynesommerfugl NT Hjort trekkvei F43 Hjort trekkvei F44 Alm NT Hjort trekkvei Skrukkeøre NT

3. BESKRIVELSE OG VURDERING AV DE FORESLÅTTE UTBYGGINGSOMRÅDENE I KOMMUNEPLANEN

Eikesdalsvatnet

Mardalen

Eikesdal sentrum

Litjvatnet

Sæter

Finnset

Slette

Kartutsnittet av forslaget til kommuneplanen viser utbyggingsområdene for fritidsbebyggelse merket i gul farge i Eikesdalen. I tillegg er to områder ved F 34 og mellom F41 og F42 vurdert.

3.1 Generelle hensyn og viktige avbøtende tiltak Nedenfor er de foreslåtte utbyggingsområdene i Eikesdalen og Mardalen beskrevet og vurdert. Gjennomgående for alle områdene anbefales innføring av enkelte generelle hensyn og avbøtende tiltak for ikke å forringe landskapskvalitetene. Dette blir særlig aktuelt i den videre planleggingen av områdene, ved utarbeidelse av reguleringsplaner, og ved behandling av byggesøknader.

I Eikesdalen er de fleste områdene som har potensial som dyrkbar mark allerede oppdyrket. Slike områder er attraktive og dalen har ikke så mye dyrkbart areal å tilby. Flere av områdene som nå foreslås lagt ut til fritidsutbygging er ulendte, blokkrike områder som ikke er egna til landbruksformål. Like fullt kan disse områdene ha store naturverdier, og vil også kunne få skjemmende landskapsmessige konsekvenser hvis en ikke tar særlige hensyn. Ved en eventuell utbygging i Eikesdalen og Mardalen bør dette utføres på en skånsom og forsiktig måte ved å:

- Være svært nøye når området reguleres med hensyn til plassering og utforming av tomter, slik at naturlige lommer og terrasser i terrenget utnyttes til bebyggelsen. - Unngå lyse og sterke farger som gir stor kontrastvirkning. Bruke mørke jordfarger. - Bruke torvtak eller andre naturmaterialer som gir matt og mørk virkning. - Innføre begrensninger på utnyttelsesgrad av tomtene og byggeareal på enhetene (små enheter kan lettere tilpasses terrenget enn større). - Innføre begrensninger på møne- og gesimshøyde over gjennomsnittlig planert terreng for å begrense hyttenes høydevirkning i terrenget. - Stille krav om bevaring av eksisterende vegetasjon, særlig storvokste trær i området. - Stille krav ved beplantning at en unngår spredning av uønskete arter etter Norsk svarteliste fra Artsdatabanken, da dette kan true kulturlandskapet i dalen. - Stille krav om terrengprofiler ved anlegging av veier. - Stille krav i bestemmelsene til reguleringsplanen om situasjonskart som viser plassering av bygningene ved byggesøknad. - Innføre bestemmelser om at fritidsbebyggelse ikke kan plasseres nærmere enn en minste avstand fra fulldyrka eller overflatedyrka jord.

3.2 Mardalen – Eikesdal nord En utbygging i Mardalen er omstridt, da dette er en nasjonal turistattraksjon. Hovedattraksjonen er Mardalsfossen, som ligger i sentrum av landskapsrommet som åpner seg rundt Mardalen. En må unngå plassering av utbyggingsområder som drar oppmerksomheten bort fra Mardalsfossen, som er det naturlige blikkfanget. Men det er også viktig at ferdselen inn mot Mardalsfossen langs merkede og tilrettelagte løyper ikke berøres av hyttebyggingen, heller ikke at naturopplevelsen langs disse løypene forringes av skjemmende utbygging. Deler av området som er foreslått til hyttebygging ligger innenfor områder registrert som prioritert naturtype. Det er også registrert mange sjeldne arter i området jfr. Artsdatabanken. Mardalen har også rike hasselskoger som gitt grunnlag for en viktig biinntekt i dalen.

Mardalsfossen er en nasjonal turistattraksjon, noen vil også hevde av internasjonalt format. Særlig viktig er opplevelsen av landskapet i Mardalen som en møter når en ankommer Eikesdalen fra fylkesveien på østsiden av vannet. Det er viktig at ikke de planlagte hytteområdene blir det nye blikkfanget.

De foreslåtte utbyggingsområdene i Mardalen er markert med rødt på oversiktsbildet til venstre.

F39 Ved Mardalssanden

Verdifullt naturområde

Bildet viser beliggenhet og avgrensning av område Bildet viser anbefalt avgrensning av området i gult, F39. Verdifullt naturområde har lysegrønn farge og som kan utnyttes ved fortetting. går delvis litt inn i området i vest. Del av området F26 sees i sørøst.

Landskap/beliggenhet Området ligger på opp for Mardalssanden, på nordsiden av utoset til Mardøla, i kanten av dyrka marka. Det ligger flere hytter i området, og et nedlagt lite bruk nede ved vannet fra før, i tillegg er det en hytte i nordre kant av området.

Natur Grenser til, og ligger noe inn ien viktig naturtype definert som rik edelløvskog i DN`s naturbase, som strekker seg lenger opp i dalsiden.

Området er også beiteområde for rådyr og hjort.

Kulturminner/fornminner I registrering av kulturlandskapet i Eikesdalen fra 1991, er det funnet rester etter gammel frukthage, det er drevet en del slått og styving av alm i området. Ingen registrerte kulturminner i området.

F26 11

Kulturlandskap/landbruk Ligger dels inn på dyrka marka.

Vurdering Dyrka marka foreslås tatt ut av området. En må også unngå at området går inn i viktig naturtype, rik edelløvskog. Arealet for øvrig kan egne seg til hyttebygging, da det ligger i tilknytning til eksisterende bebyggelse, og det ikke berører andre vesentlige natur, kulturminne- eller landskapsverdier. En skånsomt utført fortetting vil heller ikke forringe det særpregete kulturlandskapet i området vurdert til å være av nasjonal verdi.

Det vises til generelle hensyn og avbøtende tiltak beskrevet i kapittel 3.1.

Området F39 sett mot nord Eksisterende hytte i område F39

Hytta over ligger i området F39 og er plassert mellom store rasblokker og styva almetrær, lagt på ulike nivåer etter terrenget, og er holdt i mørke jordfarger med torvtak. Hytteanlegget framstår diskret og ligger godt tilpasset landskapet. Utført på en slik måte vil et hytteanlegg kunne oppleves som en berikelse for landskapsbildet.

F26 Ved Mardalsneset

Bildet viser beliggenhet og avgrensning av det foreslåtte området F26.

Landskap/beliggenhet Området ligger ved Mardalsneset i et område med blandingsskog på et elvedelta ned mot Eikesdalsvatnet. Det ligger en hytte nede ved vannet fra før, i tillegg er det en hytte i nordre kant av området.

Naturverdier I naturbasen til DN er det registrert at området er beiteområde for rådyr og hjort.

Kulturminner/fornminner Ikke registrert kulturminner i området.

Kulturlandskap/landbruk I registrering av kulturlandskapet i Eikesdalen fra 1991, er det for området funnet rester etter gammel frukthage og utslått, registrert verneverdig hasselskog og gammel furuskog.

Vurdering En utbygging her vil ikke virke dominerende i landskapet sett fra andre siden av Eikesdalsvatnet. Den vil også bli i tilknytning til allerede eksisterende bebyggelse og vil ikke berøre andre vesentlige natur-, kulturminne-, landskaps- eller kulturlandskapsverdier. For øvrig vises det til kapittel 3.1, Generelle hensyn og viktige avbøtende tiltak.

Bildet viser eksisterende hytte på Mardalsneset i Hytta er holdt i mørke jordfarger, har torvtak og område F26. Det er tatt vare på eksisterende virker derfor ikke dominerende i landskapet. vegetasjon og høye trær rundt hytta.

Bildet viser nordre del av det foreslåtte utbyggingsområdet, med forholdsvis slett terreng og blandingsskog med innslag av høg bjørk og furu.

F27 Mardalsmoen

Bildet viser hele området F 27 i og rundt Mardalsmoen merket i rødt. Hvit, stiplet strek sammen med tekst angir anbefalt utnyttelse av dette området. I tillegg er områder registrert i DN`s naturbase avmerket med lysegrønn farge. Disse områdene går noe inn i det foreslåtte utbyggingsområdet, både langs Mardøla og i sørøst.

Landskap/beliggenhet Området ligger på begge sidene av hovedveien til Mardalen og strekker seg inn over de furukledde grusryggene på Mardalsmoen. Området kan deles i tre soner ut fra landskapsmessige kriterier. 1. Mardalsmoen omfatter området på sørsiden av hovedveien der det er en markant furukledd hylle som ble rasert av orkanen i 1988. 2. Lengst i sørøst på sørsiden av hovedveien ligger en markant rasrygg som ligger i vifteform ned mot vatnet. Den øvre, søndre delen av denne ryggen er kledd med større innslag av edelløvskog enn resten av området, som er mer preget av furu. 3. Området nedenfor veien mot Eikesdalsvatnet

Natur Lengst sør, i øvre del av F 27, er et område avmerket i DN`s naturbase som gammel, fattig edelløvskog med svært viktig verdi. Området går også ned langs Mardøla. Det er innenfor hele området også registrert flere nær trua sopp- og lavarter, i tillegg til å være beiteområde for hjort. De fleste artsregistreringene er gjort i naturområdet avmerket i DN`s naturbase.

Kulturminner/fornminner Ingen registrerte kulturminner i området. Det er innslag av gamle styva almer, særlig rundt området som er registrert som verdifullt naturområde.

Kulturlandskap/landbruk Mardalsmoen er i landbruksplan for Nesset kommune registrert som særs viktig skogmark. Det er referanseområde i Møre og Romsdal for naturlig foryngelse av furu. Området er utbygd med tanke på langsiktig skogproduksjon med driftsveier blant annet. Skogen i hele F27-området har middels bonitet. Norsk institutt for skog og landskap definerer Mardalsmoen i karttjenesten ”Kilden” som dyrkbar jord. Dette innebærer areal som ved oppdyrking kan settes i slik stand at de vil holde kravene til lettbrukt eller mindre lettbrukt fulldyrka jord og som holder kravene til klima og jordkvalitet for plantedyrking.

Vurdering En utbygging av Mardalsmoen vil få en negativ virkning i forhold til opplevelsen av Mardalsfossen som er hovedattraksjonen i området. Hellingen av terrenget er svak, men gir en vinkel som gjør all utbygging her blir godt synlig, særlig fra motsatt side av dalen. En utbygging i dette området vil også kunne forringe opplevelsen i forhold til de merka turløypene inn mot Mardalsfossen. Det bratteste området i skråningen nedenfor veien opp til dagens merka sti til Mardalsfossen, bør også unngås utbygd. Dette vil bli godt synlig og virke skjemmende, jfr. 3.1, Generelle hensyn og viktige avbøtende tiltak. Det arbeides med en ny tilrettelagt turvei på nordsida av Mardøla. Sett fra denne turveien, vil en evt. utbygging bli mindre synlig enn fra dagens løype, så framt bebyggelsen trekkes noe inn på furumoen og en unngår kanten ned mot elva. Utbygging av Mardalsmoen er også uheldig ut fra landbruksinteressene i området.

Området i nedre del av ”rasvifta”, nedenfor verdifullt naturområde, har slak helling i terrenget med flere naturlige ”hyller” som vil kunne egne seg til plassering av hytter. Området er delvis kupert, med noe innslag av blokkmark. En utbygging her vil ikke virke så dominerende i landskapet sett

fra andre siden av Eikesdalsvatnet, da det ligger i ytterkanten av landskapsrommet med Mardalsfossen i sentrum. Dette området kan vurderes som trinn 2 i en eventuell utbygging av Mardalen. En må unngå de øvre delene av området som inngår i området vurdert som svært viktig naturtype i DN`s naturbase. Av naturhensyn i området må det også detaljplanlegges i forhold til funn av flere nær trua arter i området.

For å redusere synligheten i terrenget, anbefales det at hyttefeltet trekkes nedenfor hovedveien. En utbygging her vil ikke virke så dominerende i landskapet sett fra andre siden av Eikesdalsvatnet (jfr. vurderingene for område F 26). Denne delen kan utnyttes til framtidig hytteutbygging, så framt en holder seg nord for eksisterende hytte ved Tømmersanden. Dermed vil også utbyggingen vil bli i tilknytning til allerede eksisterende bebyggelse. Lengst i sør ligger også en flott strand, Bjønnakløvsanden. Området mellom denne stranda og opp mot veien er smalt, og en utbygging her vil virke privatiserende i forhold til verdien av stranda som friluftsområde. For øvrig vises det til kapittel 3.1, Generelle hensyn og viktige avbøtende tiltak.

Bildet over viser Mardalsmoen og området som ble Skogsveien som fører inn mot den merka stien til rasert av orkanen i 1988, og har mye naturlig Mardalsfossen, stiger bratt opp mot Mardalsmoen. foryngelse av furu. Skråninga ned mot veien er bratt og egner seg dårlig for utbygging, og vil virke synlig i terrenget.

Det ligger flere stier og gamle skogsveier i nedre del av ”rasvifta”, nedenfor området avmerket som verdifull edelløvskog i DN`s naturbase.

Bjønnakløvsanden er ei flott strand. Området mellom Videre nordover langs vannet, ligger ei hytte ved nok stranda og opp mot veien er smalt, og en utbygging en flott strand, Tømmersanden. Området fra hytta, her vil virke privatiserende i forhold til verdien av videre nordover og opp mot veien vil kunne egne seg til stranda som rekreasjonsområde. utbygging.

F30 Almlia

Bildet viser områdeavgrensninga for F 30 Almlia, sør Anbefalt avgrenset område for utbygging er markert for bruket Solheim. En ser at området omfatter i gult. dyrka mark og et beiteområde lengst i nord. Verdifullt naturområde er markert i lysegrønt og ligger høyere opp i Almlia i øst.

Landskap/beliggenhet Området ligger i tilknytning til eksisterende utleiehytter. Rett nord for området ved fylkesveien ligger også en campingplass. Utleiehyttene ligger på en naturlig terrasse i terrenget.

Deler av det avmerka området består av innmarksbeite, men også noe dyrka mark. Resten av området lengst sør er skogkledt.

Naturverdier I naturbasen til DN er det registrert at området er beiteområde for hjort, samt leveområde for Indigorødskivesopp, en nær trua art. Området ligger nært opp mot et område registrert i naturbasen som viktig naturtype: gammel, fattig edelløvskog.

Kulturminner/fornminner Ingen registrerte kulturminner i området

Kulturlandskap/landbruk Berører et område med dyrka mark og beiteareal lengst i nord.

I registrering av kulturlandskapet i Eikesdalen fra 1991, er dette beskrevet som en del av Tyvika – Stormoen med preg av nyere tids virksomhet.”Elementer som: ny vei, campingområde delt opp i tre delområder, strandsone med fergekai, båter, drivved og søppel, plenarealer, krattskog, hogstfelt, skole, butikk, sagbruk og furumo med danseplatt – gir et sammensatt og rotete inntrykk”

Vurdering Landbruksjorda innenfor dette området er intensivt drevet uten et spesielt rikt artsmangfold. Men ettersom såpass lettdrevet areal er begrensa i dalføret, bør området ivaretas. Dyrka marka bør derfor utgå, også av hensyn til at Eikesdalen som helhet er registrert som nasjonalt viktig kulturlandskapsområde.

De eksisterende utleiehyttene ligger på en naturlig terrasse i terrenget, og er ikke så godt synlige fra veien, da bygningene er trukket noe tilbake. Området med beite ligger eksponert til og bebyggelse her vil bli synlig fra nede fra veien og fra bygda.

Arealet for øvrig kan egne seg til utbygging, da det ikke vil berøre eller forringe andre vesentlige natur-, kulturminne-, landskaps- eller kulturlandskapsverdier.

For øvrig vises det til kapittel 3.1, Generelle hensyn og viktige avbøtende tiltak.

Bildet viser beitet og deler av dyrka marka på Hyttefeltet F30 er tenkt plassert i tilknytning til området F30, som strekker seg lenger til venstre på eksisterende utleiehytter i området. Det kommer klart bildet. fram at blå farge får hytten til å virke godt synlig, framfor bruk av mer mørke, dempede jordfarger.

Området med eksisterende utleiehytter sett nede fra fylkesveien. Området F30 omfatter beitet rett bak hytta midt i bildet.

F28 Ved vertshuset Eikesdal

Bildet over viser områdeavgrensninga for F 28, areal ved Vertshuset Eikesdal. Campingplassen ligger på andre siden av fylkesveien. Anbefalt avgrensning av utbyggingsområdet er markert i gult.

Landskap/beliggenhet Ligger nede ved vannet, på et nes ved utløpet av Aura. Området grenser mot et areal som er planlagt til utleiehytter, men som ikke er utbygd ennå. Her finnes også en sommeråpen butikk/vertshus. Det ligger også en campingplass på andre siden av fylkesveien.

Naturverdier Det er viktig å bevare en sone langs Eikesdalsvatnet og elva for ferdsel og friluftsliv.

Kulturminner/fornminner Ingen registrerte kulturminner i området.

Kulturlandskap/landbruk Deler av området er dyrka mark.

Vurdering Dyrka marka foreslås tatt ut av området. Fjernvirkningen av utbygging av hytter vil også bli minst dersom de legges inn i skogbrynet utenfor dyrka marka.

Det er viktig å bevare en sone ned mot vannet til friareal, da det er store friluftsverdier knyttet til et sammenhengende turnett langs vannet. Med litt opprydding kan det også bli en fin badestrand.

Arealet for øvrig kan egne seg til hyttebygging, da det ligger i tilknytning til eksisterende bebyggelse, og det ikke berører eller vil forringe andre vesentlige natur-, kulturminne-, landskaps- eller kulturlandskapsverdier. Det vises også til kapittel 3.1, Generelle hensyn og viktige avbøtende tiltak.

Bildet er tatt nede ved vannet på odden der området F28 ligger, ved utløpet av Aura.

3.3 Eikesdal midtre

F31 Ved Eikesdalen feriehus

Bildet over viser beliggenheten av F 31 med Anbefalt avgrensning av utbyggingområdet er eksisterende utleiehytter i nordre hjørne av området. avmerket i gult.

Landskap/beliggenhet Området ligger ved et område der det er to utleiehytter fra før, Eikesdalen feriehus. Det er foreslått å ta i bruk noe dyrka mark i tillegg til skogsområdet ved eksisterende hytteområde. Området er ikke synlig fra fylkesveien, og ligger på sletta sør for elva Aura mellom Eikesdal skyterbane og settefiskanlegget. Det ligger en høgspentlinje tvers gjennom det foreslåtte området.

Natur Ingen spesielle verdier registrert

Kulturminner/fornminner Det er registrert et funnsted i nærheten av området, på Hagareiten, uten at det berøres direkte av en eventuell utbygging.

Kulturlandskap/landbruk I registrering av kulturlandskapet i Eikesdalen fra 1991, er dette beskrevet som en del av beite og slåttemark.

Det er foreslått å ta i bruk noe dyrka mark i tillegg til skogsområdet ved eksisterende hytteområde. Det ligger et smalt belte rundt dyrka marka registrert som dyrkbar jord i karttjenesten ”Kilden”. Dette innebærer areal som ved oppdyrking kan settes i slik stand at de vil holde kravene til lettbrukt eller mindre lettbrukt fulldyrka jord og som holder kravene til klima og jordkvalitet for plantedyrking.

Vurdering Det foreslås at området med dyrka mark, og det som er registrert som dyrkbar mark tas ut. Området for øvrig egner seg godt til hyttebygging, da

det ligger i tilknytning til eksisterende utleiehytter, og det ikke vil berøre eller vil forringe andre vesentlige natur, kulturminne- eller landskapsverdier.

Det vises også til generelle hensyn og avbøtende tiltak beskrevet i kapittel 3.1.

Bildet er tatt sørøstover, og viser deler av dyrka Eikesdal feriehus marka som bør tas ut av området for planlagt hyttebygging i kommuneplanen.

F32 Bjønnøyane

Bildet over viser avgrensing og beliggenhet av område F 32. Området kan utnyttes så framt en unngår de mest blokkrike partiene.

Landskap/beliggenhet Området ligger mellom fylkesveien og elva Aura, mellom Litjvatnet og Eikesdal skytebane. Det er ingen hytter fra før i området, eller i umiddelbar nærhet. Området har stor andel blokkrik mark. Det går en høgspentlinje tvers gjennom det foreslåtte området.

Natur Området er ikke registrert som verdifull naturtype i DN`s naturbase.

Inneholder en blokkrik naturtype beskrevet i DN`s håndbok nr 13, 2006, hovednaturtype ”Rasmark, berg og kantkratt”. Naturtypen er knyttet til både tresatt og ikke tresatt vegetasjon under skoggrensen. Dette er ofte lysåpne lokaliteter med ekstrem topografi, spesielt lokalklima eller spesiell geologi. Av rasmarkene er det først og fremst de sør- og vestvendte lokalitetene som er spesielt artsrike. Berg og rasmarker, særlig på kalkrik mark, utgjør en spesiell naturtype som er rik på arter, også rødlistearter. Noen av områdene er ofte så lite tilgjengelige at de har fått ligge i fred inne i sterkt utnyttede jordbruksområder. Områdene huser lys- og varmekrevende og tørketålende arter.

Det er registrert flere nær trua sopparter i området.

Kulturminner/fornminner Det er registrert gravminner på andre siden av fylkesveien, men disse berøres ikke av en eventuell utbygging av F32.

Kulturlandskap/landbruk Ikke berørt av området.

Vurdering Blokkmarka i F 32 ligger i dalbunnen, og forventes derfor ikke å være blant de mest artsrike, som en mer kan forvente å finne i den sørvendte siden av dalføret. Like fullt er dette en særegen naturtype som på grunn av sin ekstreme topografi har blitt liggende ”urørt”. Sett i forhold til § 9, ”føre- var- prinsippet” i naturmangfoldloven, må slike områder behandles med omtanke. Funn av flere nær trua sopparter indikerer også at området er særegent.

De mest blokkrike og ulendte delene av området bør også unngås utbygd av landskapsmessige hensyn. Utbygging her vil medføre store inngrep som vil være skjemmende. Selv om F 32 har stor andel ulendt blokkmark, finnes det også lommer med områder som kan være egnet for bygging av fritidsbolig. Disse lommene består av roligere topografi med mindre andel blokkrik mark, og kan utnyttes ved skånsom planlegging, jfr. 3.1, Generelle hensyn og viktige avbøtende tiltak.

Det er også viktig at området for fritidsbebyggelse trekkes opp fra elva Aura slik det er foreslått, så en bevarer en sone for ferdsel og friluftsliv. For øvrig berører ikke en eventuell utbygging i F32 andre vesentlige kulturminne -, eller kulturlandskapsverdier.

Bildene over viser den blokkrike naturtypen som området F32 består av. Store deler av området har utilgjengelig topografi, der en utbygging ikke vil kunne gjøres uten store naturinngrep.

F33 Ved Hestneset

Bildet over viser avgrensing og beliggenhet av område F 33.

Landskap/beliggenhet Ligger mellom Litjvatnet og fylkesveien på en rundt 500 meter bred landstripe med slak helling ned mot vatnet.

Det er ingen hytter fra før i området. Området har noe innslag av blokkrik mark. Området har likevel en mye roligere og flatere topografi enn de to andre blokkrike områdene, F32 og F 34. Andelen blokkmark er størst lengst i øst, ned mot stranda som er avbildet under.

Det ligger en høgspentlinje lengst i vest gjennom det foreslåtte området.

Naturverdier Området er ikke registrert som verdifull naturtype i DN`s naturbase. Inneholder en blokkrik naturtype slik beskrevet for område F 32 over. Det er også registrert noen sårbare og nær truete lav- og sopparter i området.

Det ligger en fin sandstrand øst for der området er avmerket ved Litjvatnet. Sandstranden er lett tilgjengelig og har verdi for friluftslivet, i tillegg er det fine fiskeplasser langs land flere steder.

Kulturminner/fornminner Det er registrert et gravminne på Linset, på andre siden av fylkesveien, uten at dette berører direkte F33.

Kulturlandskap/landbruk Ikke berørt av området.

Vurdering Området er lett tilgjengelig, og består i stor grad av ”rolig” topografi med slak helling ned mot vannet med områder egnet til hyttebygging.

Området har partier med blokkmark som bør unngås ved en eventuell utbygging. Dette området forventes ikke å være så artsrikt som en kan forvente å finne i den sørvendte siden av dalføret. Like fullt er de blokkrike partiene en særegen naturtype som på grunn av sin ekstreme topografi har blitt liggende ”urørt”. Sett i forhold til § 9, ”føre- var- prinsippet” i naturmangfoldloven, må slike områder behandles med omtanke. Dette understrekes også av funn av sårbare og nær trua sopp- og lavarter i F33.

Det er viktig å beholde en utbyggingsfri sone langs Litjvatnet, særlig må denne sonen strekkes et stykke opp for stranden i sørøst, hvor det også er svært blokkrik mark. Dette hensynet er ivaretatt gjennom foreslått avgrensning av området. For øvrig berører ikke en eventuell utbygging i F33 andre vesentlige kulturminne - eller kulturlandskapsverdier.

Det vises til generelle hensyn og avbøtende tiltak beskrevet i kapittel 3.1.

Det ligger ei lita flott strand ved Litjvatnet helt sørøst i Det går enkelte stier fra fylkesveien ned mot vannet, området som må skjermes for utbygging. Det er som også har verdi i forhold til friluftsliv. viktig at et eventuelt hytteområde trekkes litt bak åsen som ligger opp fra stranda.

Partier med rolig topografi og innslag av hasselskog Andre partier har mer innslag av blokkrik mark med furu og blandingsskog

F34 Digerurda

Litjvatnet

Keila

Nesset

N Verdifullt naturområde Sundet

Bildet over viser beliggenhet og avgrensning av området F 34. Verdifulle naturområder er avmerket i lysegrønn farge.

Landskap/beliggenhet Området ligger på en markant rygg øst for Litjvatnet og vest for Sundet. Det er ingen hytter fra før i området. Området har meget spesielt landskap med ulendt ur og store steinblokker. Området er grovsteinet og vanskelig å ta seg fram i. I senter av området ligger Keila, et vanndekt krater med preg av tilnærmet ”månelandskap”.

Natur Inneholder en blokkrik naturtype slik beskrevet for område F31 og F32, men bokkmarka er mest utpreget for dette området, F 34. Området er ikke registrert som verdifull naturtype. Men området grenser inn mot en registrert svært viktig naturtype i DN`s naturbase, godt utvikla og variert gammel edelløvskog, som ligger på andre siden av fylkesveien.

Det er registrert mange rødlistearter av ulike lav- og sopparter i området. Store deler av området er også registrert som yngleområde for andefugler.

Kulturminner/fornminner Gammelveien ligger parallelt med veien rundt 200 meter opp fra Litjvatnet i sør. Gammelveien er tilrettelagt for ferdsel gjennom skilting og skjøtsel.

Kulturlandskap/landbruk Ikke berørt av området.

Vurdering Området består av blokkmark. Dette området forventes ikke å være så artsrikt som en gjerne finner i den sørvendte siden av dalføret. Like fullt er de blokkrike partiene en særegen naturtype som på grunn av sin ekstreme topografi har blitt liggende ”urørt”. Området grenser også inn mot et verdifullt naturområde med tilsvarende topografi og naturgitte forhold. Sett i forhold til § 9, ”føre- var- prinsippet” i naturmangfoldloven, må slike områder behandles med omtanke, og en må kunne forvente ved nærmere undersøkelser å finne verdifulle arter også i området F34.

En eventuell utbygging vil medføre store naturinngrep som vil virke skjemmende.

Området anbefales ikke utbygd ut fra hensyn til landskaps- og naturverdier.

Deler av ryggen sett nordvestover fra Sundet, Kjøtaå Blokkrik mark. foss i bakgrunnen.

Gammelveien ligger parallelt med veien rundt 200 En ser hvordan fylkesveien er lagt gjennom meter opp fra Sundet i sør. Hele området består av blokkområdet, det har vært nødvendig å sprenge grov stein og ulendt terreng. noen av de større blokkene. Sprenging av stein for å anlegge vei vil virke skjemmende i landskapet, og vil ha gjødslende effekt på vassdraget rundt.

Tilleggsområde: Digerurda og Nesset

LItjvatnet

Digerurda

Mudderbank, verdifullt naturområde

Nesset

Sundet

Bildet over viser beliggenhet og avgrensning av det foreslåtteområdet i rødt. Området på Digerurda overlapper noe av det som allerede er beskrevet og vurdert for område F34. De lysegrønne feltene viser viktige naturområder fra DN`s naturbase.

Landskap/beliggenhet Omfatter deler av eiendommene GID 080/001 og 080/004. Området ligger på Digerurda, en markant rygg øst for Litjvatnet og vest for Sundet. Området overlapper tidligere beskrevet F34, men omfatter hele ryggen ut mot Litjvatnet i nord. Det er ingen hytter fra før i området. Området har meget spesielt landskap med ulendt ur og store steinblokker. Området er grovsteinet og vanskelig å ta seg fram i.

I tillegg ligger det et område på en rygg øst for Sundet, som også består av grov blokkmark. Området framstår som en del av et større område som preges av en mosaikk av dyrkamark, beiter og lommer av skog mellom elva Auras utløp i Litjvatnet med bakevjer og bukter.

Natur Inneholder en blokkrik naturtype slik beskrevet for områdene F31, F32 og F34. Området er ikke registrert som verdifull naturtype i DN`s naturbase. Men området grenser inn mot en registrert svært viktig naturtype, godt utvikla og variert gammel edelløvskog, som er beliggende på andre siden av fylkesveien, kalt Digerurda, lokalitet 109 i rapport ”kartlegging av naturtypar i Nesset kommune, nr. 6, 2005”.

Det er registrert mange rødlistearter av ulike lav- og sopparter i området. Størsteparten av det foreslåtte området, både øst og vest for Sundet er også registrert som yngleområde for andefugler.

På spissen av Nesset, øst for Sundet, er en regionalt sjelden naturtype som er registrert som viktig i DN`s naturbase, en mudderbank. Flere av bakevjene i området skulle vært undersøkt, og lokaliteten kan være større enn det som er avgrensa.

Kulturminner/fornminner Ingen registrerte kulturminner i området.

Kulturlandskap/landbruk Området grenser mot dyrka mark i øst, og et beite i sør, ned mot Sundet. Området er en del av et svært særpreget kulturlandskap, med nasjonal verdi.

Vurdering Området på Digerurda og dels på Nesset består av blokkmark. Dette området forventes ikke å være så artsrikt som en gjerne finner i den sørvendte siden av dalføret. Like fullt er de blokkrike partiene en særegen naturtype som på grunn av sin ekstreme topografi har blitt liggende ”urørt”. Området grenser også inn mot et verdifullt naturområde med tilsvarende topografi og naturgitte forhold. Området med mudderbank har også en noe usikker avgrensning, og anbefaler ytterligere undersøkelser av tilsvarende områder i nærheten. Sett i forhold til § 9, ”føre- var- prinsippet” i naturmangfoldloven, må slike områder behandles med omtanke, og en må kunne forvente ved nærmere undersøkelser å finne flere verdifulle arter også i det foreslåtte utbyggingsområdet.

En eventuell utbygging videre ut på spissen av Digerurda, vil medføre store naturinngrep som vil virke skjemmende.

En eventuell utbygging i området øst for Sundet vil kunne medføre skjemmende inngrep i et verdifullt landskap som også innehar store kulturlandskapsverdier av nasjonal betydning.

Områdene anbefales ikke utbygd ut fra hensyn til landskaps-, kultur - og naturverdier.

3.4 Ved Sæter

F40 Kuøyna

Bildet over viser avgrensning av det foreslåtte En avgrensning av utbyggingsområdet på Kuøyna er utbyggingsområdet F40 i rødt grovt angitt i gult.

Landskap/beliggenhet Området ligger ved Kuøyna, like ved en oppusset, gammel skole, øst for fylkesveien og vest for elva Aura. Området omfatter noe dyrka mark, rundt 1,5 dekar. Kuøyna er en halvøy mellom elva Aura og en sidegren/kanal av elva som ligger nærmere fylkesveien. Det er et relativt flatt område. Dominerende i landskapsbildet er beitet på vestsiden av fylkesveien, et åpent og langstrakt område.

Natur Ingen registrerte naturverdier.

Kulturminner/fornminner Fornminnefeltet på Sæter ligger på andre siden av fylkesveien i et område som brukes til beite. Det er også et funnsted på Tuset med uavklart status, men ligger utenfor det foreslåtte utbyggingsområdet.

Kulturlandskap/landbruk Noe dyrka mark omfattes av det planlagte området.

Vurdering Fornminnefeltet på Sæter med beitemark og kulturlandskapet rundt utgjør en verdifull helhet med nasjonal verdi. Det er viktig at en eventuell utbygging ikke utføres slik at det forringer denne landskapsopplevelsen. Dyrka marka må utgå av det foreslåtte utbyggingsområdet. Det skogkledde

området på Kuøyna kan egne seg til hyttebygging, avgrenset på bildet med gult. Trebeltet av bjørk bør bevares langs fylkesveien, i tillegg til et skogsbelte i vestkant av Kuøyna for å få en buffer mot de automatisk freda kulturminnene på motsatt side av vegen. Dette vil kunne bidra til at en eventuell utbygging ikke blir framtredende i det flate landskapet, som preges i dag av beitet og kulturminnet på andre siden av fylkesveien.

Hvis området reduseres og utnyttes i tråd med beskrivelsene over, vil en kunne ivareta særlige hensyn så ikke det nasjonalt verdifulle kulturlandskapet i området forringes. Det vises også til kapittel 3.1, Generelle hensyn og viktige avbøtende tiltak.

Bildet viser den gamle skolen. Det aktuelle Bildet over er tatt nordvestover og viser området omfatter noe av Dyrka marka i forkant, kulturminnet vest for veien ved Sæther. og skogsområdet til høyre på bildet.

Vi ser en driftsvei gjennom bjørkebeltet ved Bildet viser beltet med bjørk som skjermer fylkesveien i retning Kuøyna. fylkesveien fra arealet bakenfor.

F41 Reiten - Tvettarholmen

Bildet over viser beliggenhet og avgrensning av F41. Området omfatter i stor grad dyrka mark.

Landskap/beliggenhet Området ligger øst for fylkesveien og vest for elva Aura. Området omfatter for det meste dyrka mark. Det er et relativt flatt område preget av dyrka mark og lommer av skog. Dominerende i landskapsbildet er beitet på vestsiden av fylkesveien, et åpent og langstrakt område. Dette beitet grenser mot et skogsområde som blir liggende på andre siden av fylkesveien for det planlagte hytteområdet.

Natur Ingen registrerte naturverdier i området. På andre siden av fylkesveien ligger et lokalt viktig naturområde, naturbeitemark.

Kulturminner/fornminner Registrerte gravminner ligger på andre siden av fylkesveien, innenfor området brukt til beite.

Kulturlandskap/landbruk Området består overveiende av dyrka mark.

Vurdering Da området overveiende består av dyrka mark, anbefales det at det utgår i sin helhet. En utbygging her vil også forringe kvalitetene i et område definert som nasjonalt viktig kulturlandskapsområde, og vil dominere landskapsbildet, selv om området er trukket noe unna fylkesveien.

Bildet viser landskapet fra fylkesveien mot elva Aura, Det går en driftsvei ned mot det planlagte området. som er relativt flatt med dyrka mark og lommer av skog.

Tilleggsområde: Ved Høvelhjellen

Bildet over viser beliggenhet og avgrensning av området. Viktig naturområde, naturbeitemark, er merket med lysegrønn farge.

Landskap/beliggenhet Del av eiendommen GID 080/003, området ligger vest for fylkesveien, mellom Sæter og Finnset. Området har helling ned mot fylkesveien og består av skog og noe innmarksbeite (jfr. karttjenesten Kilden, Skog og landskap).

Natur Området grenser til et lokalt viktig naturområde, naturbeitemark.

Kulturminner/fornminner Ligger i nærheten av det store fornminnefelt ved Sæter lenger vest.

Kulturlandskap/landbruk Området henger naturlig sammen med kulturlandskapet i forlengelsen av fornminnefeltet og beitemarka ved Sæter. Det foreslåtte området innehar også noe beitemark.

Vurdering En stykkvis utbygging med to hyttetomter på vestsiden av fylkesveien vil være uheldig med tanke på kulturlandskapet og fornminnefeltet ved Sæter. Området utgjør en del av et kulturlandskap vurdert til å være av nasjonal verdi. Den foreslåtte utbyggingen i dette området vil forringe landskapet. Det er også vurdert uhelding med en utbygging på samme side av veien som fornminnefeltene. Annen bebyggelse i Eikesdalen er overveiende holdt på østsiden, og en motsatt utbygging vil bryte med dette landskapstrekket.

F42 Moen

masseuttak

Bildet over viser beliggenhet og avgrensning av det foreslåtte utbyggingsområdet F 42.

Bildet over viser anbefalt avgrensning av F 42 markert i gult.

Landskap/beliggenhet Består av et skogkledt, flatt område øst for elva Aura, på vestsiden av en jordbruksvei fra Finnset. Det ligger et masseuttak like ved, ved Moen.

Natur Det er registrert trekkvei for hjort i området i DN`s naturbase. Det er også registrert funn av Mnemosynesommerfugl, en nær trua art. Det er også gjort funn av denne arten lenger oppe langs elva, ved Finnset. Ellers er det ingen registrerte naturverdier.

Kulturminner/fornminner Ingen registrerte kulturminner i området.

Kulturlandskap/landbruk Området grenser inn til landbruksveien med dyrka mark på østsiden. Det står en velpleid bjørkeskog langs elva i ytterkanten av området, oppført i hogstklasse III, og et mindre plantefelt i hogstklasse II.

Vurdering Området egner seg til hyttebygging, selv om området er smalt mellom landbruksveien og elva. Aura er på grunn av regulering av vassdraget ikke særlig flomutsatt.

Området ligger i god avstand fra fylkesveien, og eventuelle hytter vil ikke bli godt synlig sett fra fylkesveien. Byggegrensen bør trekkes noe opp fra elva, da det er viktig å kunne bevare en byggefri sone langs elva for ferdsel og friluftsliv. Det visuelle inntrykket av hytter i dette flate området vil også bli mer skjermet om det bevares en buffersone med bjørk ut mot Aura. Bjørkebeltet har også landbruksverdi.

For øvrig berører ikke en eventuell utbygging i F32 andre vesentlige natur, kulturminne-, landskaps- eller kulturlandskapsverdier. Det vises også til kapittel 3.1, Generelle hensyn og viktige avbøtende tiltak.

Som bildene viser, er området flatt, skogkledt med landbruksvei inn i området, dyrka mark på motsatt side.

3.5 Finnset

F43 Finnset

Bildet over viser beliggenhet og avgrensning av det Anbefalt avgrensning av utbyggingsområdet er vist i planlagte hytteområdet F43 ved Finnset gård. gult.

Landskap/beliggenhet Området ligger i sørhellinga rett nord for gårdsbebyggelsen på Finnset. Området grenser i vest mot beite. Består av grovsteinet ur, med variert edelløvskog. Deler av området ned mot landbruksveien, som går inn mot Slettet, er brukt til lagring av landbruksredskap og ved/trevirke med mer. I øst grenser området inn mot planlagt boligområde, det ligger også en bolig her fra før.

Natur Ingen registrerte naturverdier i området. Området er trekkvei for hjort. Ligger noe nedenfor en svært viktig naturtype: Berg, rasmark og kantkratt, rik og gammel edelløvskog, hagemark i lokalitet 116, Skarbekken -Slettet søraust for Finnset i rapport ”kartlegging av naturtypar i Nesset kommune, nr. 6, 2005” og i DN`s naturbase. Stor artsrikdom og flere rødlistefunn. Kulturminner/fornminner Ingen registrerte kulturminner i området.

Kulturlandskap/landbruk Området ligger inn mot et beite i vest. Det ligger også noe dyrka mark lengst i sørvest.

Vurdering Dyrka marka må utgå av utbyggingsområdet.

Området ligger i tilknyting til gården Finnset og eksisterende bolig øst for gården. En utbygging vil framstå som en fortetting av et allerede utbygd område. Ved en skånsom utbygging, vil det ikke forringe inntrykket av gårdsbebyggelsen på Finnset som en helhet, da området ligger trukket noe opp i lia ovenfor gården. Området har stor andel blokkmark, men har også lommer med områder som er egnet for bygging av fritidsbolig.

For øvrig berører ikke en eventuell utbygging i F43 andre vesentlige natur, kulturminne-, landskaps- eller kulturlandskapsverdier. Det vises også til kapittel 3.1, Generelle hensyn og viktige avbøtende tiltak.

Deler av området ned mot veien benyttes til lagring Området er markert i rødt. Finnset ligger rett av landbruksredskap og trevirke. nedenfor det markerte området.

F44 Slette

Pe-Nilsespranget

Brudesløret

Bildet over viser beliggenhet og avgrensning av området F44, Slette.

Landskap/beliggenhet Området ligger innerst i Eikesdalen. Dalen vider seg ut med et åpent kulturlandskap i bunn av dalen, omkranset av bratte fjellvegger på alle sider med flotte fossefall. Området framstår som veldig særegent landskapsrom.

Ferdsel videre innover Eikesdalen til fots er ikke mulig. Slette er tilrettelagt med en gapahuk, og blitt et populært utfartsmål for besøkende.

Det er planlagt et alpinområde her, men status for dette er foreløpig uklart.

Natur Det er registrert alm og skrukkeøre, nær trua arter på Slette. Det går også et hjortetrekk her.

Området er ikke registrert som en viktig naturtype, men ligger rett nedenfor en svært viktig naturtype: Berg, rasmark og kantkratt, rik og gammel edelløvskog, hagemark i lokalitet 116, Skarbekken -Slette søraust for Finnset i rapport ”kartlegging av naturtypar i Nesset kommune, nr. 6, 2005”. Stor artsrikdom og flere rødlistefunn.

Kulturminner/fornminner Ingen registrerte kulturminner i området. Området ligger innenfor Pe- Nilsespranget, der den fredløse Nils skulle ha hoppet over for å redde seg fra

sine forfølgere. Her er det også rester av gamle brukar.

Kulturlandskap/landbruk Ligger innenfor området Bugge-Eikesdalen, som et av tre utvalgte kulturlandskap i jordbruket, utplukket av Møre og Romsdal fylke i 2008. Det er stort innslag av styva almer på Slette, og området har nylig blitt ryddet og satt i stand slik at almene trer tydelig fram i landskapet. Det ble hentet ut store mengder trevirke brukt til ved under ryddingen.

Det er også gjort en forbygging av Slettabekken, nedenfor fossen Brudesløret, som nå gjør at vannet ledes inn i Aura. Tidligere flommet bekken over hele Slette i utsatte perioder. Området er nå brukt som beite.

Vurdering Slette er et helt særegent kulturlandskaps- og naturområde som vil forringes ved en eventuell utbygging. Området anbefales derfor ikke utbygd ut fra hensyn til landskapet, der også kulturpåvirkningen med styva almetrær er et viktig element.

Slettet sett innover dalen mot øst, andelen Veien inn til Slettet, som leder fram til den mye blokkmark blir større innover dalen. Innslag av styva brukte gapahuken. almer er framtredende, og bratte fjellsider reiser seg på alle kanter.

Slettet sett vestover, mot Finnset. Slettet sett fra gapahuken, mot Finnset.

Slettabekken med fossen Brudesløret.

4. KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER For mer detaljert beskrivelse og begrunnelse sammen med kartillustrasjoner, vises til kapittel 3.

Områder Konklusjoner og anbefalinger Mardalen – Eikesdal nord F39 Ved Mardalssanden Dyrka marka og området med verdifull naturtype foreslås tatt ut. Arealet for øvrig kan fortettes ved skånsom utbygging. F26 Ved Mardalsneset Området kan bygges ut. F27 Mardalsmoen Området nedenfor veien til Mardalen, men nord for eksisterende hytte ved Tømmersanden kan bygges ut som trinn 1. Området nedenfor verdifullt naturområde, ned mot veien kan bygges ut som trinn 2. Mardalsmoen og den bratte skråningen ned mot veien anbefales ikke utbygd, da landskapsvirkningen vil bli for stor. F30 Almlia Dyrka marka og beitet foreslås tatt ut av utbyggingsområdet. F28 Ved vertshuset Eikesdal Dyrka marka og et belte ned mot Eikesdalsvatnet foreslås tatt ut av utbyggingsområdet. Eikesdal midtre F31 Ved Eikesdal feriehus Dyrka marka og dyrkbar mark foreslås tatt ut av utbyggingsområdet. F32 Bjønnøyane Lommer av området med roligere topografi og mindre andel blokkrik mark kan utnyttes ved skånsom planlegging. F33 Ved Hestneset Det foreslåtte området kan bygges ut, såframt en unngår de mest blokkrike områdene. F34 Digerurda Anbefales ikke bygd ut av natur- og landskapshensyn. Tilleggsområde: Digerurda og Nesset Anbefales ikke bygd ut av natur-, landskaps- og kulturlandskapshensyn. Ved Sæter F40 Kuøyna Et område på Kuøyna kan bygges ut, forutsatt en bevaring av vegetasjon og trerekke mot fylkesveien og mot kanalen. Dette vil utgjøre en buffer mot det verdifulle fornminnet på andre siden av veien. F41 Reiten-Tvettarholmen Anbefales ikke bygd ut av hensyn til dyrka marka. Tilleggsområde: Ved Høvelhjellen Anbefales ikke bygd ut, da en stykkvis utbygging på denne siden av fylkesveien vil forringe opplevelsen av det verdifulle kulturlandskapet og fornminnene i området. F42 Moen Området kan bygges ut, men anbefaler å bevare en sone med vegetasjon langs elva. Finnset F43 Finnset Området kan bygges ut, så framt en unngår dyrka mark og de mest blokkrike områdene. F44 Slette Anbefales ikke bygd ut av hensyn til særegne kulturlandskaps- og naturverdier.