DOCSLIB.ORG

Foreløpig Kvartærgeologisk Kart Eikesdalen

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Foreløpig Kvartærgeologisk Kart Eikesdalen FORELØPIG Tegnforklaring KVARTÆRGEOLOGISK KART 120, Fyllmasse 13, Breelvnedskjæring EIKESDALEN 307, Liten utgliding 21, Smeltevannsløp 401, Liten fjellblotning 101, Elve- eller bekkenedskjering NESSET KOMMUNE 402, Høyt blokkinnhold i overflaten 102, Tidligere elve- eller bekkeløp Målestokk 1:10 000 404, Blokk, mindre enn ca.10 m3 106, Vifteform 405, Stor blokk, større enn ca.10 m3 H H H H H H H H 107, Ravine 419, Bakkeplanering 108, Terrassekant 42, Marin strandavsetning 110, Nedskåret bekkeløp, sjeldent vannførende 451, Steinsprangsblokk . 202, Strandlinje i løsmasser 50, Elve- og bekkeavsetning 301, Skredvifte, ytterkant 504, Massetak i drift 302, Tydelig skredløp 505, Massetak, nedlagt eller i sporadisk drift " " " " " 305, Front av fjellskred 120 70, Forvitringsmateriale " " " " 306, Skredkant Tyvika 309 122 707, Sand 307, Jord- og flomskredløp 309 317 50 310 2019 309 708, Grusig sand 311, Snøskredløp 309 Geologiske kart og data på internett: www.ngu.no 309 309 713, Stein 312, Levé 309 42 307 309 50 + 714, Blokk Ø Ø Ø Ø Ø 313, Skrederosjonskant 309 100 720, Rydningsrøys 351, Rygg 40 307 Almelia 85, Steinsprang 012-Morenemateriale, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen 313 12 309 86, Løsmasseskredmateriale 011-Morenemateriale, sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet 307 313 87, Snøskredmateriale 015-Randmorene/randmorenebelte 130 Gjølbekken 11 130 100 050-Elve- og bekkeavsetning (Fluvial avsetning) 12 11 318 317 41 12 056-Flomavsetning, sammenhengende dekke 308 42 314 317 309 313 318 318 020-Breelvavsetning (Glasifluvial avsetning) 307 130 318 318 310 317 040-Hav- og fjordavsetning, uspesifisert 130 E ik 309 e s 310 d a ls 041-Hav- og fjordavsetning, sammenhengende dekke, ofte med stor mektighet v 313 e 317 g e n 310 310 309 307 042- Marin strandavsetning, sammenhengende dekke fonna Naut 11 42 313 310 11 50 A 309 ura 071-Forvitringsmateriale, sammenhengende dekke 100 100 50 309 305 130-Bart fjell Skogsetura 50 317 11 100-Humusdekke/tynt torvdekke over berggrunn 41 307 20 309 120-Fyllmasse (antropogent materiale) 309 Sandgrova 314 130 20 122-Menneskepåvirket materiale, ikke nærmere spesifisert 11 15 305-Fjellskredavsetning, sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet 310 310 307-Steinsprangavsetning, sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet 310 308-Steinsprangavsetning, usammenhengende eller tynt dekke 56 11 309 a å u 309 r B 309-Snøskredavsetning, sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet 310 310-Snøskredavsetning, usammenhengende eller tynt dekke 20 313-Snø- og jordskredavsetning, sammenhengende dekke 314-Snø- og jordskredavsetning, usammenhengende eller tynt dekke 130 317-Snø- og steinsprangavsetning, sammenhengende dekke 71 317 310 318-Snø- og steinsprangavsetning, usammenhengende eller tynt dekke 309 317 Detaljert kvartærgeologisk kart med fokus på skråninger i M 1: 10 000 Dette kartet er laget av Norges geologiske undersøkelse (NGU), og inngår i en serie med detaljerte kvartærgeologiske kart over områder som skal skredfarevurderes. Kartleggingen er utført i tråd med NGUs standard for kvartærgeologisk kartlegging (Bergstrøm, B. 2001 og Fredin, O. 2014, NGU-rapport 2001-018 og 2014-002), men med spesielt fokus på geologi og geomorfologi som har betydning for skredfarevurderinger. Kartene er basert på detaljert feltkartlegging. I tillegg er tolkningen av sedimentenes og landformenes opphav og utstrekning basert på: - LIDAR-data fra Kartverket (dvs. høyoppløste høydedata) - Terrenskyggebilder avledet fra LIDAR-høydemodellen, med minst to innlysningsretninger. - Ortorektifiserte flyfoto og 3D fotogrammetri Detaljeringsgraden i kartet varierer noe avhengig av tilgjengelighet for feltkontroll, men holder minst 1: 10 000 kvalitet. I de fleste områdene er kartleggingen foretatt i vesentlig større målestokk. Topografisk grunnlag: Kartverkets FKB data Geodetisk grunnlag, kartprojeksjon: WGS84, UTM-sone 33 0 0,25 0,5 1 km Digital produksjon: Lagene for Kvartærgeologi, og Geofarer og jordobservasjon, NGU Feltarbeid utført i 2018 Data hentet ut fra foreløpig kvartærgeologisk database 01.02.2019 Ekvidistanse: 5 m Referanse til dette kartet: Stalsberg, K., Eilertsen, R.S. & Nygård, L, 2019: Utstrekningen av kartutsnittet er avgrenset av prosjektet. $ Foreløpig kvartærgeologisk kart, M 1: 10 000, EIKESDALEN, Nesset kommune. Norges geologiske undersøkelse (NGU). PRODUKTARK: DETALJERTE KVARTÆRGEOLOGISKE KART I BRATT TERRENG - Vistdalen, Eresfjord og Eikesdalen (foreløpige kart), Nesset kommune SKRIVELSE jordskredavsetninger på morene. Lag av andre BESKRIVELSE løsmassetyper kan opptre dypere under overflata, uten at dette fremgår av kartet. Bart fjell uten overdekking av løsmasser er også kartlagt. I tillegg til løsmassetype brukes punktsymboler og linjesymboler for å beskrive avsetninger og overflateformer. FFORMÅLORMÅL/BRUKSOMRÅDE/BRUKSOMRÅDE Disse kartene er laget for å inngå i datagrunnlaget til den konsulenten som skal lage faresonekart i Nesset kommune på oppdrag fra NVE. KVARTÆRGEOLOGI Tettstedet Eresfjord skiller Eresfjorden i nord og Eikesdalsvatnet i sør. Gjennom Eikesdalen renner elva Aura, med utløp i Eikesdalsvatnet. Parallelt med Eresfjorden ligger Vistdalen, en langstrakt dal med elva Visa rennende i dalbunnen. Vistdalen og Eikesdalen er U-daler som ligger orientert i en NV-SØ Disse kartene er laget av Norges geologiske retning og er et tydelig resultat av den mest undersøkelse (NGU), og inngår i en serie med fremtredende isbevegelsesretningen i området detaljerte kvartærgeologiske kart over områder som under gjentatte istider. Møre og Romsdal var skal farevurderes gjennom Norges vassdrags- og fullstendig dekket av innlandsisen under siste istid, energidirektorats (NVEs) program for og hovedisbevegelsen var mot nordvest. Seinere skredfarekartlegging i bratt terreng. Dette fulgte isstrømmene dalgangenes retning, og under produktark gjelder totalt tre delkart i Vang selve isavsmeltingen ble fronten av dalbreen kommune, i målestokk 1:10 000, fordelt på tre gjennom Eikesdalen og Eresfjorden i perioder papirversjoner (pdf). De ulike delkartene heter liggende på fjellterskler, f. eks. ved nordenden av Vistdalen, Eresfjord og Eikesdalen. Eikesdalsvatnet (Follestad, 1994). Dette sees i dag Kartleggingen er utført i tråd med NGUs standard for som en israndavsetning. Store deler av dalsidene er i kvartærgeologisk kartlegging (Bergstrøm mfl., 2001 dag dekket av morene avsatt av breene, og og Fredin mfl., 2014), men med spesielt fokus på randmorener rundt Eikesdalsvatnet i ulike nivå tyder geologi og morfologi som har betydning for på vertikal nedsmelting av isdekket. Landhevningen skredfarevurderinger. etter siste istid førte til at områder som like etter isavsmeltingen var hav- og fjordbunn nå er blitt tørt Kvartærgeologiske kart viser hvilken løsmassetype land. Avsetninger etter denne perioden finner vi i som dominerer i overflaten. Dersom flere dag som hav- og strandsedimenter helt inn til løsmassetyper opptrer sammen, vil det som regel Nerland i Vistdalen og helt inn til Hagan i Eikesdalen. settes på punktsymboler (bokstaver) som Det høgeste nivået havet har stått etter representerer den løsmassetypen det er litt mindre isvsmeltingen kalles marin grense (MG), ca. 125 av. Dette kan for eksempel være når det finnes små moh. i Eikesdalen og ca. 115 moh. i Vistdalen. Over Norges geologiske undersøkelse – februar 2019 dette nivået finner vi breelvavsetniner flere steder i områder slik som f. eks. ved Ødegård. I dalsida begge dalførene. Elvene har seinere erodert i, og mellom Åsnebba og Skardselva ser vi en rekke mer avsatt grus og sand over de marine sedimentene og eller mindre aktive bekkeløp. Enkelte av disse kan dannet et terrassert landskap i dalbunnene. Ulike være masseførende, og en del jord- og skredprosesser har dannet vifteformede flomskredavsetninger er kartlagt. skredavsetninger og ur. Fluvial erosjon i hav- og strandsedimenter har dannet Brekkedalen. Det er funnet flere utglidninger Vistdalen i de bratte elvenedskjæringene. Kartleggingen av dalsidene i de øvre delene av Vistdalen er hovedsakelig basert på Lidardata og flybildetolkning pga. snødekke. Vestsiden av Vistdalen og østsiden innenfor Østsiden av Vistdalen fra Myklebostadstranda til Skardselva Skardselva Området er karakterisert av svært bratte fjell på Under feltarbeidet ble det observert både snøskred begge sider av dalen, og skredavsetninger og og isnedfall fra de bratte fjellsidene mellom Brenslen morenemateriale er utbredt. På vestsiden av vegen og Stornebba. Det er flere gjel langs denne fjellsiden, rett sør for Kvithammaren ligger det mektige som kan knyttes til avsetninger med spor etter snøskred- og steinsprangavsetninger helt ned til kanaler og leveer. Dette tyder på at områdene er Vistdalsvegen. Et fjellskred har løsnet fra påvirket av våtere skredprosesser som våte Kvithammaren (Kvithammarura) og gått over vegen. snøskred, sørpeskred og jord/flomskred. De bratte Videre mot Rødalshøglia ligger det tykke fjellsidene er også kildeområde for steinsprang. steinsprang- og snøskredavsetninger nesten ned til Yttergrensen for steinsprangavsetningene mellom vegen. Tykke snø- og jordskredavsetninger ligger på Myklebostadstranda og Sandvika er usikker da store oversiden av Vistdalsvegen ved Rødalen gård. deler av blokkene i området er dekket med vegetasjon. Det er dermed ikke mulig å være sikker På den andre siden av dalen (østsiden) er på opprinnelsen til blokkene. Man kan heller ikke løsmassene dominert av tykke avsetninger etter utelukke at stein og blokk har blitt vasket ut av snøskred
Load more

Recommended publications
  • A Norway Adventure with Brian Weirum
    A Norway Adventure with Brian Weirum 12 Days A Norway Adventure with Brian Weirum Explore the best of Norway on this intimate journey as you cruise through the country's deep fjords, hike up majestic mountains and through breathtaking national parks, take in the cosmopolitan culture of Oslo, see the bustling wharf of Bergen,the dazzling beauty of UNESCO-protected Geirangerfjord, and the picturesque landscapes of Lofoten Islands. This trip showcases the highlights and shows you Norway's magic at every turn, from the Northern Lights and Viking lore to the midnight sun and Norse mythology. There's nothing like seeing Norway up close and personal, on foot and immersed in its landscapes. Details Testimonials Arrive: Oslo, Norway “Great experience every time with some of the most knowledgeable guides in their fields. We always Depart: Oslo, Norway come home with wonderful memories of the people we meet and things we see.” Duration: 12 Days Bob J. Group Size: 8-14 Guests “We have traveled throughout the world, but never Minimum Age: 18 Years Old experienced a level of service and attention to detail as we did with MT Sobek." Activity Level: Dennis G. REASON #01 REASON #02 REASON #03 We are one of a few, if not the only On this special "one time only" Rejuvenate along the way at North American tour operator, departure, follow longtime MT landscape-inspired lodgings with to offer hikes along Europe's Sobek favorite Brian Weirum, as plenty of chances to unwind in newest long-distance trail. you hike majestic mountains and heated pools, saunas, and Jacuzzis.
    [Show full text]
  • Ritual Landscapes and Borders Within Rock Art Research Stebergløkken, Berge, Lindgaard and Vangen Stuedal (Eds)
    Stebergløkken, Berge, Lindgaard and Vangen Stuedal (eds) and Vangen Lindgaard Berge, Stebergløkken, Art Research within Rock and Borders Ritual Landscapes Ritual Landscapes and Ritual landscapes and borders are recurring themes running through Professor Kalle Sognnes' Borders within long research career. This anthology contains 13 articles written by colleagues from his broad network in appreciation of his many contributions to the field of rock art research. The contributions discuss many different kinds of borders: those between landscapes, cultures, Rock Art Research traditions, settlements, power relations, symbolism, research traditions, theory and methods. We are grateful to the Department of Historical studies, NTNU; the Faculty of Humanities; NTNU, Papers in Honour of The Royal Norwegian Society of Sciences and Letters and The Norwegian Archaeological Society (Norsk arkeologisk selskap) for funding this volume that will add new knowledge to the field and Professor Kalle Sognnes will be of importance to researchers and students of rock art in Scandinavia and abroad. edited by Heidrun Stebergløkken, Ragnhild Berge, Eva Lindgaard and Helle Vangen Stuedal Archaeopress Archaeology www.archaeopress.com Steberglokken cover.indd 1 03/09/2015 17:30:19 Ritual Landscapes and Borders within Rock Art Research Papers in Honour of Professor Kalle Sognnes edited by Heidrun Stebergløkken, Ragnhild Berge, Eva Lindgaard and Helle Vangen Stuedal Archaeopress Archaeology Archaeopress Publishing Ltd Gordon House 276 Banbury Road Oxford OX2 7ED www.archaeopress.com ISBN 9781784911584 ISBN 978 1 78491 159 1 (e-Pdf) © Archaeopress and the individual authors 2015 Cover image: Crossing borders. Leirfall in Stjørdal, central Norway. Photo: Helle Vangen Stuedal All rights reserved. No part of this book may be reproduced, or transmitted, in any form or by any means, electronic, mechanical, photocopying or otherwise, without the prior written permission of the copyright owners.
    [Show full text]
  • Angvik Prosjektering Flomvurdering for Tyvika Hytteområde, Gnr 79 Bnr 6
    Angvik Prosjektering Flomvurdering for Tyvika hytteområde, Gnr 79 Bnr 6 - Nesset Kommune Utgave: 1 Dato: 22.08.2017 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Angvik Prosjektering Rapporttittel: Flomvurdering for Tyvika hytteområde, Gnr 79 Bnr 6 - Nesset Kommune Utgave/dato: 1/ 22.08.2017 Filnavn: Flomvurdering for Tyvika hytteområde, Gnr 79 Bnr 6 - Nesset Kommune.docx Arkiv ID Oppdrag: 614383-01–Flomvurdering- Eikesdalsvatnet i Nesset Kommune Oppdragsleder: Haregewoin Haile Chernet Avdeling: Vann og miljø Fag Hydrologi Skrevet av: Haregewoin Haile Chernet Kvalitetskontroll: Jon Zeigler Asplan Viak AS www.asplanviak.no Angvik Prosjektering Asplan Viak AS 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å Vurdering av flomfare for planområdet – Tyvika hytteområdet GBnr 79/6. Espen Kjærnil har vært kontaktperson for oppdraget. Haregewoin Haile Chernet har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Trondheim, 22.08.2017 Haregewoin Haile Chernet Jon Zeigler Oppdragsleder Kvalitetssikrer Angvik Prosjektering Asplan Viak AS 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning ...................................................................................................................... 4 2 Flomberegning ............................................................................................................... 6 2.1 Nedbørfelt ............................................................................................................... 6 2.2 Vannføringsstasjoner .............................................................................................. 6 2.3
    [Show full text]
  • Fiskebiologiske Undersøkelser I Eikesdalsvatnet Høsten 2009
    578 Fiskebiologiske undersøkelser i Eikesdalsvatnet høsten 2009 Trygve Hesthagen Randi Saksgård Odd Terje Sandlund Antti Eloranta NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk
    [Show full text]
  • Konsekvenser for Natur, Kulturminner Og Kulturlandskap I Eikesdalen
    Kommuneplan for Nesset, 2010-2020. Arealdelen Konsekvenser for natur, kulturminner og kulturlandskap i Eikesdalen Bildet viser hytte i Mardalen, blant styva almetrær og store rasblokker. Plankontoret, 24.11.2011. INNHOLD 2. Innledning .................................................................................................................................. 3 3. Tidligere registreringer og analyser ........................................................................................ 4 2.1 Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap.................................................................................. 4 2.2 Utvalgte kulturlandskap i jordbruket .......................................................................................................... 5 2.3 Registrering av kulturlandskapet i Eikesdalen .......................................................................................... 6 2.4 Inngrepsfrie naturområder i Norge (INON) ............................................................................................... 6 2.5 Kulturminner ...................................................................................................................................................... 6 2.6 Kartlegging av biologisk mangfold - verdisetting av naturtyper ........................................................ 6 2.7 Truede arter........................................................................................................................................................ 7 4. Beskrivelse og vurdering
    [Show full text]
  • Gjøre Molde Mer Attraktiv Og Bærekraftig Som Cruisedestinasjon
    1 Gjøre Molde mer attraktiv og bærekraftig som cruisedestinasjon Oppdraget fra styringsgruppa: ‘For å sikre at vi er attraktive for cruise framover, og for å sikre at vi klarer å oppnå en dobling av antall cruiseanløp som omtalt i cruise strategien til Molde og Romsdal Havn IKS ber styringsgruppa om at de settes ned en arbeidsgruppe bestående av Molde og Romsdal Havn IKS, Masterplan 2030 og Visit Nordvest som jobber med utvikling og markedsposisjonering ift cruise, ekspedisjonskip og kystruten. Denne gruppa legger frem en plan for å øke attraktiviteten til Molde og Eresfjord som havn for Cruise og Kystruta og for å sikre økonomisk verdiskaping for Molde-regionen, hvor en ser på tiltak og investeringer på miljø (eks strøm/lading), logistikk, vertskap og opplevelser som kan bidra til at Molde tar posisjonen som Nord- Vestlandets bærekraftige havn. Planen leveres parallelt med land-ladestrømgruppa sin rapport 28.mai. Gruppenes rapporter vil være underlaget til for beslutning om Molde kan ta posisjonen på Nord-Vestlandet som bærekraftig havn.’ Arbeidsgruppa består av: Jorid Søvik – markedsansvarlig i Molde og Romsdal Havn IKS, Torunn Dyrkorn – reiselivssjef Visit Nordvest og Hilde Bergebakken – markeds- og produktutvikler Masterplan Reiseliv 2030 fra Molde Næringsforum. Sistnevnte har ført rapporten i pennen. Rapporten er levert 20. oktober 2019 Arbeidsgruppa for å gjøre Molde attraktiv som cruisedestinasjon v/Jorid Søvik, Torunn Dyrkorn og Hilde Bergebakken 2 Arbeidsgruppa har sett på følgende områder: 1. Bærekraft og overordna strategi – side 3 a. Bærekraft og miljø på selve havna b. Bærekraft er mer enn miljø; planet -people – profit c. Det går mot mer bærekraftige cruisedestinasjoner d.
    [Show full text]
  • (Merknader Til Vedlegg Til § 2 I Forskrift Om Fiske Etter Anadrome Laksefisk I
    Vedlegg 2 (Merknader til vedlegg til § 2 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag) Oslo og Viken Glomma (ink Aagaardselva) (002.Z) Nedre Glomma Og På generell basis støtter NGOFA forslaget fra Miljødirektoratet. Omland Fiskeadministrasjon (NGOFA) Sarpsborg og Omegn JFF Foreningen uttalelser seg til bare om reglene for Glomma og Aagaardselva. Når det gjelder Glomma har foreningen ingen merknader til forslaget til nye forskrifter. I Aagaardselva gir foreningen full tilslutning til den foreslåtte forskriften, selv om forslaget fraviker vesentlig fra dagens regler. I dagens forskrift er all hunnlaks over 70 cm fredet hele sesongen. Gytebestandsmålet er oppnådd med god margin, noe som ikke gjenspeiles i dagens regler med hensyn på beskatning. Foreningen støtter derfor forslaget til ny forskrift som åpner for mer beskatning og som samtidig er lettfattelig. I dag er reglene meget omfattende og kompliserte. Spesielt byr det på problemer å overholde påbudet om utsetting av nygått, blank hunnlaks. Hvis det skulle bli behov for innstramming senere er det er mer hensiktsmessig å korte inn fisketida, enn å sette ut hunnlaks i form av catch and release. Miljødirektoratet viser til innkomne merknader. Forslag som ble sendt på høring opprettholdes. Gjersjøelva (005.4Z) Oppegård JFF Foreninga har tidligere spilt inn ønske om fisketid i Gjersjøelva. Foreningen ønsker at fisketida settes fra 15.06 til 30.09. Tidligere var den fra 1.06-30.6 og fra 1.8 til 15.10. De peker på at fiske i oktober vil forstyrre gytingen. Videre påpekes det at forslaget har uteglemt fisketid for laks i Gjersjøelva. I dag er det tillatt å fiske laks innenfor fisketida for sjøørret.
    [Show full text]
  • Low Survival of Hatchery-Released Atlantic Salmon Smolts During Initial River and Fjord Migration
    Boreal environment research 16: 115–120 © 2011 issn 1239-6095 (print) issn 1797-2469 (online) helsinki 29 april 2011 low survival of hatchery-released atlantic salmon smolts during initial river and fjord migration eva B. thorstad1)*, ingebrigt Uglem1), Pablo arechavala-lopez2), Finn Økland1) and Bengt Finstad1) 1) Norwegian Institute for Nature Research (NINA), P.O. Box 5685 Sluppen, N-7485 Trondheim, Norway (*corresponding author’s e-mail: [email protected]) 2) Department of Marine Sciences and Applied Biology, University of Alicante, P.O. Box 99, E-03080 Alicante, Spain Received 7 May 2010, accepted 17 August 2010 (Editor in charge of this article: Outi Heikinheimo) thorstad, e. B., Uglem, i., arechavala-lopez, P., Økland, F. & Finstad B. 2011: low survival of hatchery- released atlantic salmon smolts during initial river and fjord migration. Boreal Env. Res. 16: 115–120. Even though release strategies have been improved, recapture rates of hatchery-reared Atlantic salmon as adults have been low in the River Eira, Norway. To evaluate whether loss of fish occurs in the river immediately after release, in the early marine phase in the fjord, or during the subsequent feeding migration at sea, 20 smolts were equipped with acoustic transmitters. The survival and movement pattern of the smolts were monitored along the 9-km-long river and during the first 37 km of the fjord migration. Only 25% of the smolts survived from release in the upper part of the river and until passing the fjord site 37 km from the river mouth. The within-river loss (15%, 3 of 20 smolts) was smaller than the marine mortality (71%, 12 of 17 smolts).
    [Show full text]
  • Aurareguleringen Og Takrenneover- Føringen
    100 Aurareguleringen og Takrenneover- føringen Erfarte skader på fisk, tiltak og utredninger Arne J. Jensen Bjørn Ove Johnsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Aurareguleringen og Takrenneover- føringen Erfarte skader på fisk, tiltak og utredninger Arne J. Jensen Bjørn Ove Johnsen NINA Rapport 100 Aurareguleringen og Takrenneoverføringen. Erfarte skader på fisk, tiltak og utredninger. - NINA Rapport 100. 35 pp. Trondheim, november 2005 ISSN: 1504-3312 ISBN: 82-426-1646-9 RETTIGHETSHAVER © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse TILGJENGELIGHET Åpen PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) REDAKSJON Arne J.
    [Show full text]
  • Eikesdalsvatnet Landskapsvernområde
    Baseheimen v/Tom Erik Heimen Karen Rundsti 20c 6300 ÅNDALSNES Trondheim, 08.03.2016 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Saksbehandler: [Deres ref.] 2015/6381 Pål Foss Digre Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Klage på vedtak om dispensasjon for 20 landinger med helikopter på Katthammaren i forbindelse med filminnspilling - Vedtak i klagesak Miljødirektoratet tar klagen fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal til følge og avslår søknad fra Baseheimen om dispensasjon fra verneforskriften for Eikesdalsvatnet landskapsvernområde for opptil 30 landinger med helikopter på Katthammaren. Flygningene kan påvirke verneverdiene nevneverdig, og det er dermed ikke adgang til å gi dispensasjon etter naturmangfoldloven § 48. Vi viser til brev fra Dovrefjell nasjonalparkstyre av 28. desember 2015, der styret oversender klage fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal på styrets vedtak av 28. september 2015 i utvalgssak 67/2015 til endelig behandling i Miljødirektoratet. Bakgrunnen for saken Eikesdalsvatnet landskapsvernområde ble opprettet ved kronprinsregentens resolusjon av 3. mai 2002, som del av vernevedtaket i nasjonalparkplanen for Dovrefjell. Landskapsvernområdet omfatter fjellområdene øst for Eikesdalsvatnet og Eikesdalen og deler av de bratte liene ned mot vatnet/dalen. I brev til Nesset kommune av 1. mars 2015 søkte enkeltpersonforetaket Baseheimen om løyve etter motorferdselloven for helikopterlanding ved fjelltoppen Katthammaren. Formålet med motorferdselen er å transportere personell og utstyr i forbindelse med et filmprosjekt, der ekstremsportutøverne Jetman og Jetman jr skal kaste seg utfor fjellsida med en vinge med jetmotorer festet til ryggen. De skal videre fly på ca. 10 minutter og deretter lande i fallskjerm på utgangspunktet. Katthammaren er svært egnet til prosjektet da det er relativt plant på toppen, samtidig som det er et overheng på nærmere 450 meter.
    [Show full text]
  • Sunndal and Tingvoll
    2008-09 Lokalguide Sunndal and Tingvoll Toppen av Fjord Norge Spektakulære Aursjøvegen Lokale spesialiteter Kulturkalender Se side 7 Se side 17 Se side 26 R uide okalg l & Rin L urnada Halsa, S ide & algu verøy Lok nd, A ansu Kristi Lok R alguide Smøla & Aure L oka Su lgu nnd ide al & Ting voll Mardalsfossen Innhold/Content/Inhalt Velkommen til Tingvoll og Sunndal! Sunndal s 4 Tingvoll s 5 Turistinformasjonen i Sunndal På toppen av Fjord Norge ligger et kontrastfylt landskap. Norges vakreste fjelldal Innerda - Welcome! Wilkommen ! Innerdalen s 6 Auragata 3 len, den spektakulære Aursjøvegen, mektige Trollheimen og andre flotte vandreområder. Aursjøvegen s 7 6600 Sunndalsøra Gode lakseelver, spennende havfiske, rorbuferie, levende kystsamfunn, sterke trebåttradi - Explore the most beautiful valley of Nor - Die Landschaft im nördlichen Fjordnorwe - Tel: (+47) 71 68 99 70 sjoner, klippfisk, opera og Atlanterhavsveien – opplevelsene venter deg. Velkommen til way, Innerdalen. Drive the spectacular gen ist äußerst kontrastreich: Innerdalen, Seterlandet og kulturminner s 8 Fax: (+47) 71 68 99 71 Nordmøre! mountain road of Aursjøvegen. Enjoy the das schönste Bergtal Norwegens, der Fiske s 9 E-post: [email protected] mighty mountain range of Trollheimen, spektakuläre Aursjøvegen, das mächtige Fantastiske fosser s 10 I Tingvoll finner du mange spennende produsenter av lokalmat. Sunndal har en storslått hike in scenic surroundings. Salmon rivers Trollheimen und andere herrliche Wan - Turistinformasjonen i Tingvoll fjellverden. Gå ikke glipp av Norges vakreste fjelldal, Innerdalen, som ligger midt mellom and deep sea fishing, rorbu holidays, li - dergebiete. Lachsflüsse, Fischen auf Øksendalsøra s 11 c/o Tingvoll Fjordhotell Tingvoll og Sunndal.
    [Show full text]
  • Regional Vassforvaltningsplan for Møre Og Romsdal Vassregion 2022-2027
    Høyringstkast Det verdfulle vatnet vårt REGIONAL VASSFORVALTINGSPLAN 2022–2027 MØRE OG ROMSDAL VASSREGION Innhald Det verdfulle vatnet vårt ......................................................................................................................... 3 Samandrag ............................................................................................................................................... 4 1 Vi treng ein plan for vatnet (planbeskriving) ................................................................................... 9 Kvifor treng vi ein plan? (formål) ..................................................................................... 9 Heimelsgrunnlag og nasjonale føringar ......................................................................... 10 Korleis verkar planen? ........................................................................................................... 11 Konkret gjennomføring av planen ......................................................................................... 12 Usemje om planforslaget ...................................................................................................... 13 Retningslinjer om arealplanlegging etter plan- og bygningsloven og vassforskrifta ............ 14 Planområde – Møre og Romsdal vassregion ......................................................................... 18 2 Miljømål, prioriteringar og tiltak ................................................................................................... 19 Miljømål ................................................................................................................................
    [Show full text]