Vannkraft Og Laks I Aura
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Angvik Prosjektering Flomvurdering for Tyvika Hytteområde, Gnr 79 Bnr 6
Angvik Prosjektering Flomvurdering for Tyvika hytteområde, Gnr 79 Bnr 6 - Nesset Kommune Utgave: 1 Dato: 22.08.2017 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Angvik Prosjektering Rapporttittel: Flomvurdering for Tyvika hytteområde, Gnr 79 Bnr 6 - Nesset Kommune Utgave/dato: 1/ 22.08.2017 Filnavn: Flomvurdering for Tyvika hytteområde, Gnr 79 Bnr 6 - Nesset Kommune.docx Arkiv ID Oppdrag: 614383-01–Flomvurdering- Eikesdalsvatnet i Nesset Kommune Oppdragsleder: Haregewoin Haile Chernet Avdeling: Vann og miljø Fag Hydrologi Skrevet av: Haregewoin Haile Chernet Kvalitetskontroll: Jon Zeigler Asplan Viak AS www.asplanviak.no Angvik Prosjektering Asplan Viak AS 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å Vurdering av flomfare for planområdet – Tyvika hytteområdet GBnr 79/6. Espen Kjærnil har vært kontaktperson for oppdraget. Haregewoin Haile Chernet har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Trondheim, 22.08.2017 Haregewoin Haile Chernet Jon Zeigler Oppdragsleder Kvalitetssikrer Angvik Prosjektering Asplan Viak AS 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning ...................................................................................................................... 4 2 Flomberegning ............................................................................................................... 6 2.1 Nedbørfelt ............................................................................................................... 6 2.2 Vannføringsstasjoner .............................................................................................. 6 2.3 -
Aurareguleringen Og Takrenneover- Føringen
100 Aurareguleringen og Takrenneover- føringen Erfarte skader på fisk, tiltak og utredninger Arne J. Jensen Bjørn Ove Johnsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Aurareguleringen og Takrenneover- føringen Erfarte skader på fisk, tiltak og utredninger Arne J. Jensen Bjørn Ove Johnsen NINA Rapport 100 Aurareguleringen og Takrenneoverføringen. Erfarte skader på fisk, tiltak og utredninger. - NINA Rapport 100. 35 pp. Trondheim, november 2005 ISSN: 1504-3312 ISBN: 82-426-1646-9 RETTIGHETSHAVER © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse TILGJENGELIGHET Åpen PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) REDAKSJON Arne J. -
Aurareguleringene. Revisjon Av Konsesjonsvilkår. Nves Innstilling
Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep. 0033 OSLO Vår dato: Vår ref.: NVE 200700761-41 kv/jaso Arkiv: 312/049.B1 Saksbehandler: Deres dato: Jan Sørensen Deres ref.: Statkraft Energi AS – Aurareguleringene. Revisjon av konsesjonsvilkår. NVEs innstilling. Vilkårsrevisjonen omfatter reguleringskonsesjonene fra 1953 (Aurautbyggingen) og 1959 (takrenneoverføringen) med senere endringer. Nesset, Sunndal og Lesja er vertskommuner for reguleringene. NVE anbefaler innføring av moderne standardvilkår med vilkår om naturforvaltning som vil kunne innfri flere av revisjonskravene og bidra til noe miljøforbedring. Vi anbefaler ikke slipp av minstevannføring i Aura med formål å reetablere laksestammen. Vi mener et nødvendig vannslipp vil gi så store krafttap at det ikke veies opp av mulige positive virkninger. Det er videre betydelig usikkerhet knyttet til om aktuelle vannslipp vil ha ønsket effekt, selv i kombinasjon med fysiske tiltak. I vår avveining har vi også lagt vekt på at Eira/Aura ikke har status som nasjonalt laksevassdrag. Vi ser likevel et potensial i fysisk tilrettelegging på deler av elvestrekningen i Aura, spesielt med tanke på oppvandring for sjøørret og smålaks, og anbefaler at det utarbeides en helhetlig plan som grunnlag for pålegg om konkrete tiltak. NVE foreslår ikke innføring av magasinrestriksjoner i Aursjømagasinet og Osbumagasinet. Slike restriksjoner vil gi mindre fleksibilitet i kraftproduksjonen og øke flomfaren, samtidig som den økologiske effekten forventes å være begrenset. Vi mener biotopforbedrende tiltak i gytebekker ved Aursjømagasinet vil kunne øke fiskeproduksjonen og den naturlige rekrutteringen i dette magasinet. Vi mener videre det ikke finnes tilstrekkelig faglig grunnlag for å anbefale en villreinpassasje over Aursjømagasinet for å gjenskape en tidligere trekkrute. Nyere kunnskap viser at en villreinpassasje i form av en terskel vil ha stor risiko for å mislykkes. -
Eikesdal Bygdelag V/ Inga Berit Utigard Eikesdalsvegen Eikesdal 07.02.2020 6472 Eikesdal
Eikesdal Bygdelag v/ Inga Berit Utigard Eikesdalsvegen Eikesdal 07.02.2020 6472 Eikesdal Til Molde Kommune v/ kommunestyret Rådhusplassen 1 6413 Molde Krav om revisjon, Grytten kraftanlegg Det er i 2020 50 år sidan konsesjonen til Grytten kraftanlegg vart gitt, og med det er det høve til å kreve revisjon av konsesjonsvilkåra. Eikesdal Bygdelag krev med dette revisjon av konsesjonsvilkåra for Grytten kraftanlegg, og at Molde Kommune sett i gang dette arbeidet umiddelbart. Naturleg samarbeidspart er Rauma kommune. Molde kommune bør også samordne arbeidet med Vannregionens arbeid i arbeidet med revisjonskravet, jf tilrådingar frå LVK. Vårt hovedkrav er at konsesjonen til utbygging av Austre Mardøla blir oppheva og at Mardalsfossen blir ført tilbake til naturen. Det er fleire grunnar til dette kravet: 1. Naturen i Mardalen er langt på veg ødelagt pga mangel på vatn og naturleg fossesprøyt. Jf utredning i forvaltningsplanen for Mardalen Naturreservat, der frislepp av fossen/auka vassføring er det viktigaste tiltaket for å re-etablere naturen i naturreservatet , sjå vedlagt lenke. (Planen er vedteken, men er ikkje ferdigstilt enno). 2. Frislepp av Mardalsfossen er viktig for auka vasstand og dermed for fisket i Eikesdalsvatnet og for laksefisket i Eira. 3. Mardalsfossen er ein av landets (verdas?) flottaste fossar og fremste turistattraksjonar, og burde aldri ha vore utbygd. Vi meiner at det er av stor allmenn interesse at Mardalsfossen blir ført tilbake til naturen. I samband med revisjonen krev Eikesdal bygdelag også: • Statkraft må rydde opp i og halde elveløpet nedover Mardøla fritt for skog/vegetasjon. Dette har ikkje vore utført etter utbygginga i 1970. Trestammer som fell over elveløpet og attgroing er til stor fare ved flaum. -
Kultiveringsplan for Vassdrag I Møre Og Romsdal
Kultiveringsplan for vassdrag i Møre og Romsdal Rapport 2020:01 Moen, G. & Sættem, L. M. 2020. Kultiveringsplan for vassdrag i Møre og Romsdal. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, miljøvernavdelinga. Rapport 2020:01, 46 s. Molde, juni 2020 ISSN: 1891-876X ISBN: 978-82-7430-287-7 PUBLISERINGSTYPE: Digitalt dokument (pdf) Emneord: Kultivering, kultiveringssone, fiskeutsetting, utsettingspålegg, genetisk integritet, genbank, bestandstilstand Kontaktperson: Geir Moen FRAMSIDEBILDE: Hannlaks i gytedrakt. Foto: Arild Westad SAMANDRAG Første kultiveringsplan for Møre og Romsdal vart laga i 1999. Etter at nye nasjonale retningslinjer for kultivering kom i 2014 er det behov for å revidere dei fylkesvise kultiveringsplanane. Miljødirektoratet har gitt fylkesmannsembeta oppdraget, med unntak for dei fleste haustbare artar av innlandsfisk der Fylkeskommunen tok over forvaltningsansvaret i 2010. Kultiveringspraksisen har endra seg etter førre kultiveringsplan, som følgje av ny kunnskap om effektar av fiskeutsettingar og nye lover og forskrifter. Haldninga til fiskeutsettingar er i dag restriktiv, og omfanget i Møre og Romsdal er redusert i denne perioden. Fiskeutsetting kan føre til utilsikta negativ påverknad med mindre ein tek spesielle omsyn, som er avhengig av utsettingsstadium, utsettingsstad og kor stor del av gytebestanden som stammar frå utsett fisk. Arvelege forandringar aukar over tid, og det er viktig å ta omsyn til dette, særleg der tiltaket er omfattande. Etter innføring av EUs vassdirektiv har norsk vassforvaltning blitt omorganisert og er -
Revisjonsdokument Aurautbyggingen REVISJONSDOKUMENT AURAUTBYGGINGEN
Naturen i arbeid Revisjonsdokument Aurautbyggingen REVISJONSDOKUMENT AURAUTBYGGINGEN 1 KONSESJONENE ........................................................................................................................................ 3 1.1 OVERSIKT OG VIRKEMÅTE FOR GITTE KONSESJONER OG TILLATELSER .................................................... 3 1.1.1 Hovedkonsesjonen fra 1953 ............................................................................................................ 3 1.1.2 Takrenneoverføringen i 1959 .......................................................................................................... 4 1.1.3 Endringer i konsesjoner i ettertid.................................................................................................... 4 2 AURAUTBYGGINGEN............................................................................................................................... 5 2.1 DE TEKNISKE ANLEGG.............................................................................................................................. 5 2.2 BERØRTE VASSDRAGSOMRÅDER .............................................................................................................. 7 3 HYDROLOGISKE FORHOLD .................................................................................................................. 8 3.1 VANNSTANDER I MAGASINER................................................................................................................... 8 3.2 VANNFØRINGER I ELVER ......................................................................................................................... -
Foreløpig Kvartærgeologisk Kart Eikesdalen
FORELØPIG Tegnforklaring KVARTÆRGEOLOGISK KART 120, Fyllmasse 13, Breelvnedskjæring EIKESDALEN 307, Liten utgliding 21, Smeltevannsløp 401, Liten fjellblotning 101, Elve- eller bekkenedskjering NESSET KOMMUNE 402, Høyt blokkinnhold i overflaten 102, Tidligere elve- eller bekkeløp Målestokk 1:10 000 404, Blokk, mindre enn ca.10 m3 106, Vifteform 405, Stor blokk, større enn ca.10 m3 H H H H H H H H 107, Ravine 419, Bakkeplanering 108, Terrassekant 42, Marin strandavsetning 110, Nedskåret bekkeløp, sjeldent vannførende 451, Steinsprangsblokk . 202, Strandlinje i løsmasser 50, Elve- og bekkeavsetning 301, Skredvifte, ytterkant 504, Massetak i drift 302, Tydelig skredløp 505, Massetak, nedlagt eller i sporadisk drift " " " " " 305, Front av fjellskred 120 70, Forvitringsmateriale " " " " 306, Skredkant Tyvika 309 122 707, Sand 307, Jord- og flomskredløp 309 317 50 310 2019 309 708, Grusig sand 311, Snøskredløp 309 Geologiske kart og data på internett: www.ngu.no 309 309 713, Stein 312, Levé 309 42 307 309 50 + 714, Blokk Ø Ø Ø Ø Ø 313, Skrederosjonskant 309 100 720, Rydningsrøys 351, Rygg 40 307 Almelia 85, Steinsprang 012-Morenemateriale, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen 313 12 309 86, Løsmasseskredmateriale 011-Morenemateriale, sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet 307 313 87, Snøskredmateriale 015-Randmorene/randmorenebelte 130 Gjølbekken 11 130 100 050-Elve- og bekkeavsetning (Fluvial avsetning) 12 11 318 317 41 12 056-Flomavsetning, sammenhengende dekke 308 42 314 317 309 313 318 -
Rauma Nesset Vestnes
sanden Maifjellet Harøya Fosnahøgdin knuken Gjørsvik- Meisingset Såta Istadlia Vetafjellet Kjerringlia Stor- Skårs- Raudsand Torsknyken Handlarstu- Drøppingan Åndal Tussen E39 fjellet hamran fjellet Moldeheia fjellet Kleive 28 Grunnefjorden 12 km 62 Skredin Ålvund Tangen Hjelset Skar Sundsbø Nes 62 Grønfjellet Stortuva Julsundet 13 Varden E39 Eidsøra Raknes Mek Fuglset Rødhesten Toven Rambjøra Molde lufthavn Årø 62 Smisetnebba Harøyfjorden Ræstadhornet Bjørset Eidsvåg Meisal- Fannefjorden Rakvåg Molde 15 stranda Hufatet Otrøya 64 Storhaugen Rød 44 7 Meisalfjellet Snøfjellet Nesset Grånebba Oppstad- Bolsøy Røvika 65 30 Sunndalsfjorden Ljøsta Ranvik 3 Nesset Prestegård hornet Moldefjorden Flånebba Skåla Langfjellet Virom- 64 660 Prestaksla Jordals- Børsetlauvet Midsund Ålvundeidet Horga Langfjorden grenda 59 Skarven kjerringa Karlsøyfjorden Nesjestranda 660 Ålvundeid Myklebostad Eresfjorden 8 UTVALGTE ATTRAKSJONER I Blåfjellet Mittet Lange 39 76 Midfjorden Rekdal 23 Vistdal Mohaugen 54 Rullestol Fiskesenter Sølsnes Daurmål- Kaldberget Rekdals- Vardfjellet 8 SELECTED SIGHTS IN Tomrefjorden 41 Sekken haugen Øksendalsøra Fulånebba hesten 21 Rjuptinden Trolltinden Sandvik- 660 Øksendal Nakke- Holm Øygarden haugen 53 Åsbygda Snarke- Nonshaugen Åfarnes Skarven Øksendals- fjellet Furland 1 7 tinden tunnelen Fiksdalen Vestnes 55 660 Nauste Skrommel- Stor- Blåskjerdingen Stor- Blåfjellet 62 Vestre Vik Helland35 8 60 Romsdalsfjorden 64 46 55 nebba Vinnufjellet fjellet fjellet Husby 2 Vikebukt Nebba 81 Tarløysa Eresfjord Ryssdalsnebba Hovsnebba Grødet -
Aura Utkast Kgl.Res
KONGELIG RESOLUSJON Olje- og energidepartementet Ref.nr.: Statsråd: Tina Bru Saksnr.: 18/2186 Dato: 23.6.2021 Statkraft Energi AS - Revisjon av konsesjonsvilkår for Aurareguleringene – Sunndal, Lesja og Molde kommuner I - Innledning Det er fremmet krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Aurareguleringene i Sunndal, Lesja og Molde kommuner. I henhold til vassdragsreguleringsloven § 8 kan tidligere gitte tidsubegrensede konsesjoner revideres 50 år etter de ble gitt. Revisjonsadgangen gir innenfor bestemte rammer mulighet for å sette nye vilkår for å rette opp skader og ulemper for allmenne interesser som har oppstått som følge av vassdragsreguleringen. Det kan foretas en generell modernisering av de opprinnelige konsesjonsvilkårene og vilkår som i dag er uaktuelle, kan slettes. Denne revisjonssaken omfatter reguleringskonsesjoner gitt i 1953 (Aurautbyggingen) og 1959 (takrenneoverføringen) som berører Eira/Aura vassdraget, Litledalsvassdraget og Raumavassdraget. Ettersom opprinnelig konsesjon til regulering av er gitt ved kongelig resolusjon fastsettes også endring av vilkår ved kongelig resolusjon. De berørte kommunene har stilt krav om en rekke tiltak for å redusere ulempene for miljø og allmenne interesser i vassdraget, bl.a. krav om minstevannføring i Aura/Eira og fysiske tiltak for å lette fiskens vandring i vassdraget. Kommunene har også stilt krav om endrede økonomiske vilkår. Statkraft Energi AS har utarbeidet revisjonsdokument med en rekke tilhørende fagrapporter. Revisjonsdokumentet har vært på høring, NVE har pålagt tilleggsundersøkelser og utarbeidet en innstilling. NVE oversendte innstilling til departementet den 19.12.2018 der de anbefaler innføring av moderne standardvilkår med vilkår om naturforvaltning som vil kunne innfri flere av revisjonskravene og bidra til noe miljøforbedring. NVE anbefaler ikke slipp av minstevannføring i Aura og heller ikke innføring av magasinrestriksjoner i Aursjømagasinet og Osbumagasinet.