DOCSLIB.ORG

Angvik Prosjektering Flomvurdering for Tyvika Hytteområde, Gnr 79 Bnr 6

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Angvik Prosjektering Flomvurdering for Tyvika Hytteområde, Gnr 79 Bnr 6 Angvik Prosjektering Flomvurdering for Tyvika hytteområde, Gnr 79 Bnr 6 - Nesset Kommune Utgave: 1 Dato: 22.08.2017 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Angvik Prosjektering Rapporttittel: Flomvurdering for Tyvika hytteområde, Gnr 79 Bnr 6 - Nesset Kommune Utgave/dato: 1/ 22.08.2017 Filnavn: Flomvurdering for Tyvika hytteområde, Gnr 79 Bnr 6 - Nesset Kommune.docx Arkiv ID Oppdrag: 614383-01–Flomvurdering- Eikesdalsvatnet i Nesset Kommune Oppdragsleder: Haregewoin Haile Chernet Avdeling: Vann og miljø Fag Hydrologi Skrevet av: Haregewoin Haile Chernet Kvalitetskontroll: Jon Zeigler Asplan Viak AS www.asplanviak.no Angvik Prosjektering Asplan Viak AS 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å Vurdering av flomfare for planområdet – Tyvika hytteområdet GBnr 79/6. Espen Kjærnil har vært kontaktperson for oppdraget. Haregewoin Haile Chernet har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Trondheim, 22.08.2017 Haregewoin Haile Chernet Jon Zeigler Oppdragsleder Kvalitetssikrer Angvik Prosjektering Asplan Viak AS 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning ...................................................................................................................... 4 2 Flomberegning ............................................................................................................... 6 2.1 Nedbørfelt ............................................................................................................... 6 2.2 Vannføringsstasjoner .............................................................................................. 6 2.3 Klimatillegg .............................................................................................................. 7 2.4 Flomfrekvensanalyser ............................................................................................. 7 2.5 Beregning av Kulminasjonsvannføring .................................................................... 8 2.6 Dimensjonerende 200-årsflom ................................................................................ 9 2.7 Flomvannstander i Eikesdalsvatnet ......................................................................... 9 3 Vannlinjeberegning ........................................................................................................10 3.1 Geometri og elvemodell .........................................................................................10 3.2 Mannings tall (hydrauliske ruhetsverdier) ...............................................................10 3.3 Grensebetingelser ..................................................................................................11 3.4 Kalibrering av modell ..............................................................................................11 3.5 Vannlinje for 200-årsflom .......................................................................................12 3.6 Sikkert nivå for sideareal ........................................................................................14 4 Flomsonekart ................................................................................................................15 5 Oppsummering og anbefaling .......................................................................................17 5.1 Anbefalte tiltak mot en 200-årsflom ........................................................................17 6 Referanser ....................................................................................................................19 7 Vedlegg .........................................................................................................................20 Angvik Prosjektering Asplan Viak AS 4 1 INNLEDNING I forbindelse med detaljregulering av Tyvika hytteområdet Gnr/Bnr 79/6 i Eikesdalen i Nesset kommune er det gjort vurdering av flomfare i henhold til Plan- og bygningsloven (TEK 10 § 7- 2). Planområdet faller innenfor sikkerhetsklasse F2 som betyr at 200-årsflom er dimensjonerende. Rapporten omfatter flomsonekartlegging for planområdet som innebærer flom og vannlinjeberegning for elva strekningen i planområdet. Planområdet er vist i Figur 1-1. Figur 1-1: Plassering av planområdet. Angvik Prosjektering Asplan Viak AS 5 Figur 1-2: Kartutsnitt fra reguleringsplan. Angvik Prosjektering Asplan Viak AS 6 2 FLOMBEREGNING En flomberegning bestemmer sammenhengen mellom flommens gjentaksintervall og tilhørende vannføring. Vannføringen kan deretter brukes til å bestemme vannstand og vannhastigheter gjennom en hydraulisk modell. I henhold til NVEs retningslinjer for flomberegninger (NVE, 2011) og veilederen om tekniske krav til byggverk, TEK10 § 7-2 er 200- årsflommen dimensjonerende vannføring. 2.1 Nedbørfelt Elva Aura starter fra Aursjøen og renner i nordvestlig retning gjennom den trange Eikesdalen og munner ut i Eikesdalsvatnet. I naturlig tilstand har Aura en middelvannføring ved munningen på 29 m³/s* men dette er i dag sterkt redusert på grunn av kraftutbygging. Både hovedelva og de fleste sideelvene ble på 1950-tallet overført til kraftverkene Osbu og Aura kraftverk i Sunndal. Nedbørfeltet har et totalt areal på 843,3 km2 ved utløp i Eikesdalsvatnet. Høydefordelingen strekker seg fra 22 til 1961 moh. Median høyde er på 1265 moh. Felt og feltparametere er beregnet ved bruk av NVE programmet «NEVINA». Feltgrenser samt detaljert informasjon om feltparameterne er vist i Vedlegg 1. Tabell 2-1: Feltparametere for nedbørfeltet. * Felt Skog Dyrket Snaufjell Myr Eff. qN Hmin/Hmax Median Felt areal mark sjø høyde % % % % % l/s/km2 m.o.h m.o.h km2 Aura 843,3 3,8 0,2 80,5 0,5 6,6 32,4 22/1961 1265 *Spesifikk middelavrenning beregnet fra NVE sitt avrenningskart for normalperioden 1961-1990. 2.2 Vannføringsstasjoner Det foreligger vannføringsmålinger fra Eira og Aura fra både før og etter utbyggingsperiodene (Statkraft, 2006). I Eira ble vannføringstasjonen 104.2 Eikesdalsvatnet opprettet allerede i 1902. Det som måles er vannstanden i Eikesdalsvatnet og denne verdien relateres til vannføringen ut av Eikesdalsvatn gjennom en oppmålt vannføringskurve. I Aura ble vannføringstasjonen 104.1 Litle Eikesdalsvannet opprettet i 1906. Uregulert årsmiddel for 1907-1952 var 24,9 m3/s. Målestasjonen har data i perioden 1907-2016, og ble påvirket av regulering i 1953. Feltarealet ved stasjonen er 801 km2. Uregulert restfelt er 128,86 km2. Andre nærliggende og lignende målestasjoner er også vurdert. Feltparameterne er oppsummert i Tabell 2-2. Hypsografisk kurve for stasjonene er vist i Figur 2-2 og stasjonenes geografiske plassering er vist i Figur 2-3. Tabell 2-2: Feltkarakteristika for målestasjoner. Målestasjon Observasjons- Feltareal Eff. qN Hmin/Hmax Meidan period [km2] Sjø [l/s*km2] [m.o.h] høyde [%] [m.o.h] 104.1 Lille Eikesdalsvatnet 1907-2016 801,4 2,9 31,9 139/1954 1267 104.23 Vistdal 1975-2016 66,6 0,2 58,6 46/1525 737 105.1 Osenelv v/Øren 1923-2016 138 4,7 46,9 5/795 235 109.9 Driva v/Risefoss 1935-2016 745 0,03 19,4 556/2283 1347 Angvik Prosjektering Asplan Viak AS 7 Nedenfor gis en kort beskrivelse av aktuelle målestasjoner i nærheten av Aura nedbørfelt. Målestasjon 104.23 Vistdal ligger ca. 26 km nord for Aura nedbørfelt. Vistdal har mindre feltareal, høyere middelavrenning og mindre effektiv sjøprosent sammenlignet med Aura nedbørfelt. For denne målestasjonen foreligger det en vannføringsserie på 41 år. Nedbørfeltet er uregulert. Målestasjonen 105.1 Osenelv v/Øren ligger ca. 40 km nor for Aura nedbørfelt. Osenelv v/Øren har mindre feltareal, høyere middelavrenning og litt mindre effektiv sjøprosent sammenlignet med Aura nedbørfelt. For denne målestasjonen foreligger det en vannføringsserie på 93 år. Nedbørfeltet er uregulert. Målestasjonen 109.9 Driva v/Risefoss ligger ca. 73 km øst for Aura nedbørfelt. Driva v/Risefoss har litt mindre feltareal, mindre middelavrenning og mindre effektiv sjøprosent sammenlignet med Aura nedbørfelt. For denne målestasjonen foreligger det en vannføringsserie på 81 år. Nedbørfeltet er uregulert. Flomforholdene i et nedbørfelt påvirkes både av klimatiske og fysiografiske forhold. Ved valg av representativ frekvensfordeling for umålte felt, er det antatt at klimatiske forhold har størst betydning (NVE, 2011). Driva v/Risefoss har noenlunde lik høydefordeling og antas derfor å ha lignende avrenningsregime som Aura. 2.3 Klimatillegg I henhold til NVE rapport 81/2016 Klimaendring og framtidige flommer i Norge, skal det legges til et klimatillegg på 20% til den beregnede flomvannføringen for å ta hensyn til en forventet økning av flomintensitet i framtiden. 2.4 Flomfrekvensanalyser Flomforholdene i Aura elva er påvirket at vassdraget er regulert for kraftproduksjon. I et slikt regulert vassdrag er det vanskelig å utføre flomfrekvensanalyse slik at flomstørrelser er representative for dagens forhold. Utgangspunktet for flomberegningen er observerte vannføringsdata ved stasjonen 104.1 Lille Eikesdalsvatnet før regulering sammen med tidsserier for vannføring i nærliggende vassdrag. Frekvensfordeling for Lille Eikesdalsvatnet før og etter regulering og nabostasjon er presentert i Tabell 2-3, hvor midlere flom, QM, og forholdstallene QT/QM presenteres. Tabell 2-3: Flomfrekvensanalyser, døgnmiddel av årsflommer. Areal Ant. QM Q10/ Q20/ Q50/ Q100/ Q200/ Stasjon 2 Periode km år l/s*km2 m3/s QM QM QM QM QM 104.1 Lille Eikesdalsvatnet 801,4 1907-1952 45 293 235 1,5 1,75 2,11 2,42 2,76 104.1 Lille Eikesdalsvatnet 801,4 1953-2016 63 88,7 71 1,7 2,2 3,04 3,88 4,95 109.9 Driva v/Risefoss 745 1935-2016 81 242 180 1,48 1,72 2,08 2,36 2,67 Det skal beregnes flomverdier for Aura elva ved utløpe i Eikesdalsvatnet, feltareal
Load more

Recommended publications
  • Aurareguleringen Og Takrenneover- Føringen
    100 Aurareguleringen og Takrenneover- føringen Erfarte skader på fisk, tiltak og utredninger Arne J. Jensen Bjørn Ove Johnsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Aurareguleringen og Takrenneover- føringen Erfarte skader på fisk, tiltak og utredninger Arne J. Jensen Bjørn Ove Johnsen NINA Rapport 100 Aurareguleringen og Takrenneoverføringen. Erfarte skader på fisk, tiltak og utredninger. - NINA Rapport 100. 35 pp. Trondheim, november 2005 ISSN: 1504-3312 ISBN: 82-426-1646-9 RETTIGHETSHAVER © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse TILGJENGELIGHET Åpen PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) REDAKSJON Arne J.
    [Show full text]
  • Vannkraft Og Laks I Aura
    Rapport 0812 Lasse Bræin, Svein Bråthen og Arild Hervik Vannkraft og laks i Aura Et samfunnsøkonomisk perspektiv på reetablering av laks i Aura Lasse Bræin, Svein Bråthen og Arild Hervik VANNKRAFT OG LAKS I AURA Et samfunnsøkonomisk perspektiv på reetablering av laks i Aura Rapport 0812 ISSN 0806-0789 ISBN 978-82-7830-136-4 Møreforsking Molde AS Desember 2008 Tittel: Vannkraft og laks i Aura. Et samfunnsøkonomisk perspektiv på reetablering av laks i Aura Forfattere: Lasse Bræin, Svein Bråthen og Arild Hervik Rapport nr.: 081209 Prosjektnr.: 2216 Prosjektnavn: Samfunnsøkonomisk analyse – Aura-vassdraget Prosjektleder: Lasse Bræin Finansieringskilde: Møre og Romsdal fylke Rapporten kan bestilles fra: Høgskolen i Molde, biblioteket, Boks 2110, 6402 MOLDE. Tlf.: 71 21 41 61, Faks: 71 21 41 60, epost: [email protected] - www.himolde.no Sider: 36 Pris: Kr 50,- ISSN 0806-0789 ISBN 978-82-7830-136-4 Kort sammendrag: Det pågår arbeid med revisjon av konsesjonsvilkårene for Aurareguleringen. NVE har i sluttfasen av arbeidet med revisjon bedt Statkraft Energi om å utrede konsekvensene av vannpåslipp som avbøtende tiltak i Aura. Dette kan skje på ulike måter der formålet er å reetablere laksestammen i Aura. Møreforsking Molde er av Møre og Romsdal fylke bedt om å utarbeide en samfunnsøkonomisk analyse av reetablering av laksestammen og konsekvenser for energiproduksjon. Det er tildels mangelfull informasjon om basisforutsetningene for en slik analyse, og dette knyttes i særlig grad til forventninger om fortsatt økning i nedbør og vanntilsig og modellering av vannforvaltning der økt tilsig legges inn for optimering mht kraftproduksjon og vannslipp for laks. Verdien av reetablering av laks er gjort med utgangspunkt i estimert betalingsvillighet for laksefiske i Eira i dag (bruksverdi) og betalingsvillighetsundersøkelser av lignende problemstillinger når det gjelder ikke-bruksverdier (eksistens- og bevaringsverdier).
    [Show full text]
  • Aurareguleringene. Revisjon Av Konsesjonsvilkår. Nves Innstilling
    Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep. 0033 OSLO Vår dato: Vår ref.: NVE 200700761-41 kv/jaso Arkiv: 312/049.B1 Saksbehandler: Deres dato: Jan Sørensen Deres ref.: Statkraft Energi AS – Aurareguleringene. Revisjon av konsesjonsvilkår. NVEs innstilling. Vilkårsrevisjonen omfatter reguleringskonsesjonene fra 1953 (Aurautbyggingen) og 1959 (takrenneoverføringen) med senere endringer. Nesset, Sunndal og Lesja er vertskommuner for reguleringene. NVE anbefaler innføring av moderne standardvilkår med vilkår om naturforvaltning som vil kunne innfri flere av revisjonskravene og bidra til noe miljøforbedring. Vi anbefaler ikke slipp av minstevannføring i Aura med formål å reetablere laksestammen. Vi mener et nødvendig vannslipp vil gi så store krafttap at det ikke veies opp av mulige positive virkninger. Det er videre betydelig usikkerhet knyttet til om aktuelle vannslipp vil ha ønsket effekt, selv i kombinasjon med fysiske tiltak. I vår avveining har vi også lagt vekt på at Eira/Aura ikke har status som nasjonalt laksevassdrag. Vi ser likevel et potensial i fysisk tilrettelegging på deler av elvestrekningen i Aura, spesielt med tanke på oppvandring for sjøørret og smålaks, og anbefaler at det utarbeides en helhetlig plan som grunnlag for pålegg om konkrete tiltak. NVE foreslår ikke innføring av magasinrestriksjoner i Aursjømagasinet og Osbumagasinet. Slike restriksjoner vil gi mindre fleksibilitet i kraftproduksjonen og øke flomfaren, samtidig som den økologiske effekten forventes å være begrenset. Vi mener biotopforbedrende tiltak i gytebekker ved Aursjømagasinet vil kunne øke fiskeproduksjonen og den naturlige rekrutteringen i dette magasinet. Vi mener videre det ikke finnes tilstrekkelig faglig grunnlag for å anbefale en villreinpassasje over Aursjømagasinet for å gjenskape en tidligere trekkrute. Nyere kunnskap viser at en villreinpassasje i form av en terskel vil ha stor risiko for å mislykkes.
    [Show full text]
  • Eikesdal Bygdelag V/ Inga Berit Utigard Eikesdalsvegen Eikesdal 07.02.2020 6472 Eikesdal
    Eikesdal Bygdelag v/ Inga Berit Utigard Eikesdalsvegen Eikesdal 07.02.2020 6472 Eikesdal Til Molde Kommune v/ kommunestyret Rådhusplassen 1 6413 Molde Krav om revisjon, Grytten kraftanlegg Det er i 2020 50 år sidan konsesjonen til Grytten kraftanlegg vart gitt, og med det er det høve til å kreve revisjon av konsesjonsvilkåra. Eikesdal Bygdelag krev med dette revisjon av konsesjonsvilkåra for Grytten kraftanlegg, og at Molde Kommune sett i gang dette arbeidet umiddelbart. Naturleg samarbeidspart er Rauma kommune. Molde kommune bør også samordne arbeidet med Vannregionens arbeid i arbeidet med revisjonskravet, jf tilrådingar frå LVK. Vårt hovedkrav er at konsesjonen til utbygging av Austre Mardøla blir oppheva og at Mardalsfossen blir ført tilbake til naturen. Det er fleire grunnar til dette kravet: 1. Naturen i Mardalen er langt på veg ødelagt pga mangel på vatn og naturleg fossesprøyt. Jf utredning i forvaltningsplanen for Mardalen Naturreservat, der frislepp av fossen/auka vassføring er det viktigaste tiltaket for å re-etablere naturen i naturreservatet , sjå vedlagt lenke. (Planen er vedteken, men er ikkje ferdigstilt enno). 2. Frislepp av Mardalsfossen er viktig for auka vasstand og dermed for fisket i Eikesdalsvatnet og for laksefisket i Eira. 3. Mardalsfossen er ein av landets (verdas?) flottaste fossar og fremste turistattraksjonar, og burde aldri ha vore utbygd. Vi meiner at det er av stor allmenn interesse at Mardalsfossen blir ført tilbake til naturen. I samband med revisjonen krev Eikesdal bygdelag også: • Statkraft må rydde opp i og halde elveløpet nedover Mardøla fritt for skog/vegetasjon. Dette har ikkje vore utført etter utbygginga i 1970. Trestammer som fell over elveløpet og attgroing er til stor fare ved flaum.
    [Show full text]
  • Kultiveringsplan for Vassdrag I Møre Og Romsdal
    Kultiveringsplan for vassdrag i Møre og Romsdal Rapport 2020:01 Moen, G. & Sættem, L. M. 2020. Kultiveringsplan for vassdrag i Møre og Romsdal. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, miljøvernavdelinga. Rapport 2020:01, 46 s. Molde, juni 2020 ISSN: 1891-876X ISBN: 978-82-7430-287-7 PUBLISERINGSTYPE: Digitalt dokument (pdf) Emneord: Kultivering, kultiveringssone, fiskeutsetting, utsettingspålegg, genetisk integritet, genbank, bestandstilstand Kontaktperson: Geir Moen FRAMSIDEBILDE: Hannlaks i gytedrakt. Foto: Arild Westad SAMANDRAG Første kultiveringsplan for Møre og Romsdal vart laga i 1999. Etter at nye nasjonale retningslinjer for kultivering kom i 2014 er det behov for å revidere dei fylkesvise kultiveringsplanane. Miljødirektoratet har gitt fylkesmannsembeta oppdraget, med unntak for dei fleste haustbare artar av innlandsfisk der Fylkeskommunen tok over forvaltningsansvaret i 2010. Kultiveringspraksisen har endra seg etter førre kultiveringsplan, som følgje av ny kunnskap om effektar av fiskeutsettingar og nye lover og forskrifter. Haldninga til fiskeutsettingar er i dag restriktiv, og omfanget i Møre og Romsdal er redusert i denne perioden. Fiskeutsetting kan føre til utilsikta negativ påverknad med mindre ein tek spesielle omsyn, som er avhengig av utsettingsstadium, utsettingsstad og kor stor del av gytebestanden som stammar frå utsett fisk. Arvelege forandringar aukar over tid, og det er viktig å ta omsyn til dette, særleg der tiltaket er omfattande. Etter innføring av EUs vassdirektiv har norsk vassforvaltning blitt omorganisert og er
    [Show full text]
  • Revisjonsdokument Aurautbyggingen REVISJONSDOKUMENT AURAUTBYGGINGEN
    Naturen i arbeid Revisjonsdokument Aurautbyggingen REVISJONSDOKUMENT AURAUTBYGGINGEN 1 KONSESJONENE ........................................................................................................................................ 3 1.1 OVERSIKT OG VIRKEMÅTE FOR GITTE KONSESJONER OG TILLATELSER .................................................... 3 1.1.1 Hovedkonsesjonen fra 1953 ............................................................................................................ 3 1.1.2 Takrenneoverføringen i 1959 .......................................................................................................... 4 1.1.3 Endringer i konsesjoner i ettertid.................................................................................................... 4 2 AURAUTBYGGINGEN............................................................................................................................... 5 2.1 DE TEKNISKE ANLEGG.............................................................................................................................. 5 2.2 BERØRTE VASSDRAGSOMRÅDER .............................................................................................................. 7 3 HYDROLOGISKE FORHOLD .................................................................................................................. 8 3.1 VANNSTANDER I MAGASINER................................................................................................................... 8 3.2 VANNFØRINGER I ELVER .........................................................................................................................
    [Show full text]
  • Foreløpig Kvartærgeologisk Kart Eikesdalen
    FORELØPIG Tegnforklaring KVARTÆRGEOLOGISK KART 120, Fyllmasse 13, Breelvnedskjæring EIKESDALEN 307, Liten utgliding 21, Smeltevannsløp 401, Liten fjellblotning 101, Elve- eller bekkenedskjering NESSET KOMMUNE 402, Høyt blokkinnhold i overflaten 102, Tidligere elve- eller bekkeløp Målestokk 1:10 000 404, Blokk, mindre enn ca.10 m3 106, Vifteform 405, Stor blokk, større enn ca.10 m3 H H H H H H H H 107, Ravine 419, Bakkeplanering 108, Terrassekant 42, Marin strandavsetning 110, Nedskåret bekkeløp, sjeldent vannførende 451, Steinsprangsblokk . 202, Strandlinje i løsmasser 50, Elve- og bekkeavsetning 301, Skredvifte, ytterkant 504, Massetak i drift 302, Tydelig skredløp 505, Massetak, nedlagt eller i sporadisk drift " " " " " 305, Front av fjellskred 120 70, Forvitringsmateriale " " " " 306, Skredkant Tyvika 309 122 707, Sand 307, Jord- og flomskredløp 309 317 50 310 2019 309 708, Grusig sand 311, Snøskredløp 309 Geologiske kart og data på internett: www.ngu.no 309 309 713, Stein 312, Levé 309 42 307 309 50 + 714, Blokk Ø Ø Ø Ø Ø 313, Skrederosjonskant 309 100 720, Rydningsrøys 351, Rygg 40 307 Almelia 85, Steinsprang 012-Morenemateriale, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen 313 12 309 86, Løsmasseskredmateriale 011-Morenemateriale, sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet 307 313 87, Snøskredmateriale 015-Randmorene/randmorenebelte 130 Gjølbekken 11 130 100 050-Elve- og bekkeavsetning (Fluvial avsetning) 12 11 318 317 41 12 056-Flomavsetning, sammenhengende dekke 308 42 314 317 309 313 318
    [Show full text]
  • Rauma Nesset Vestnes
    sanden Maifjellet Harøya Fosnahøgdin knuken Gjørsvik- Meisingset Såta Istadlia Vetafjellet Kjerringlia Stor- Skårs- Raudsand Torsknyken Handlarstu- Drøppingan Åndal Tussen E39 fjellet hamran fjellet Moldeheia fjellet Kleive 28 Grunnefjorden 12 km 62 Skredin Ålvund Tangen Hjelset Skar Sundsbø Nes 62 Grønfjellet Stortuva Julsundet 13 Varden E39 Eidsøra Raknes Mek Fuglset Rødhesten Toven Rambjøra Molde lufthavn Årø 62 Smisetnebba Harøyfjorden Ræstadhornet Bjørset Eidsvåg Meisal- Fannefjorden Rakvåg Molde 15 stranda Hufatet Otrøya 64 Storhaugen Rød 44 7 Meisalfjellet Snøfjellet Nesset Grånebba Oppstad- Bolsøy Røvika 65 30 Sunndalsfjorden Ljøsta Ranvik 3 Nesset Prestegård hornet Moldefjorden Flånebba Skåla Langfjellet Virom- 64 660 Prestaksla Jordals- Børsetlauvet Midsund Ålvundeidet Horga Langfjorden grenda 59 Skarven kjerringa Karlsøyfjorden Nesjestranda 660 Ålvundeid Myklebostad Eresfjorden 8 UTVALGTE ATTRAKSJONER I Blåfjellet Mittet Lange 39 76 Midfjorden Rekdal 23 Vistdal Mohaugen 54 Rullestol Fiskesenter Sølsnes Daurmål- Kaldberget Rekdals- Vardfjellet 8 SELECTED SIGHTS IN Tomrefjorden 41 Sekken haugen Øksendalsøra Fulånebba hesten 21 Rjuptinden Trolltinden Sandvik- 660 Øksendal Nakke- Holm Øygarden haugen 53 Åsbygda Snarke- Nonshaugen Åfarnes Skarven Øksendals- fjellet Furland 1 7 tinden tunnelen Fiksdalen Vestnes 55 660 Nauste Skrommel- Stor- Blåskjerdingen Stor- Blåfjellet 62 Vestre Vik Helland35 8 60 Romsdalsfjorden 64 46 55 nebba Vinnufjellet fjellet fjellet Husby 2 Vikebukt Nebba 81 Tarløysa Eresfjord Ryssdalsnebba Hovsnebba Grødet
    [Show full text]
  • Aura Utkast Kgl.Res
    KONGELIG RESOLUSJON Olje- og energidepartementet Ref.nr.: Statsråd: Tina Bru Saksnr.: 18/2186 Dato: 23.6.2021 Statkraft Energi AS - Revisjon av konsesjonsvilkår for Aurareguleringene – Sunndal, Lesja og Molde kommuner I - Innledning Det er fremmet krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Aurareguleringene i Sunndal, Lesja og Molde kommuner. I henhold til vassdragsreguleringsloven § 8 kan tidligere gitte tidsubegrensede konsesjoner revideres 50 år etter de ble gitt. Revisjonsadgangen gir innenfor bestemte rammer mulighet for å sette nye vilkår for å rette opp skader og ulemper for allmenne interesser som har oppstått som følge av vassdragsreguleringen. Det kan foretas en generell modernisering av de opprinnelige konsesjonsvilkårene og vilkår som i dag er uaktuelle, kan slettes. Denne revisjonssaken omfatter reguleringskonsesjoner gitt i 1953 (Aurautbyggingen) og 1959 (takrenneoverføringen) som berører Eira/Aura vassdraget, Litledalsvassdraget og Raumavassdraget. Ettersom opprinnelig konsesjon til regulering av er gitt ved kongelig resolusjon fastsettes også endring av vilkår ved kongelig resolusjon. De berørte kommunene har stilt krav om en rekke tiltak for å redusere ulempene for miljø og allmenne interesser i vassdraget, bl.a. krav om minstevannføring i Aura/Eira og fysiske tiltak for å lette fiskens vandring i vassdraget. Kommunene har også stilt krav om endrede økonomiske vilkår. Statkraft Energi AS har utarbeidet revisjonsdokument med en rekke tilhørende fagrapporter. Revisjonsdokumentet har vært på høring, NVE har pålagt tilleggsundersøkelser og utarbeidet en innstilling. NVE oversendte innstilling til departementet den 19.12.2018 der de anbefaler innføring av moderne standardvilkår med vilkår om naturforvaltning som vil kunne innfri flere av revisjonskravene og bidra til noe miljøforbedring. NVE anbefaler ikke slipp av minstevannføring i Aura og heller ikke innføring av magasinrestriksjoner i Aursjømagasinet og Osbumagasinet.
    [Show full text]