Gjøre Molde Mer Attraktiv Og Bærekraftig Som Cruisedestinasjon

Gjøre Molde mer attraktiv og bærekraftig som cruisedestinasjon

Oppdraget fra styringsgruppa:

‘For å sikre at vi er attraktive for cruise framover, og for å sikre at vi klarer å oppnå en dobling av antall cruiseanløp som omtalt i cruise strategien til Molde og Romsdal Havn IKS ber styringsgruppa om at de settes ned en arbeidsgruppe bestående av Molde og Romsdal Havn IKS, Masterplan 2030 og Visit Nordvest som jobber med utvikling og markedsposisjonering ift cruise, ekspedisjonskip og kystruten.

Denne gruppa legger frem en plan for å øke attraktiviteten til Molde og Eresfjord som havn for Cruise og Kystruta og for å sikre økonomisk verdiskaping for Molde-regionen, hvor en ser på tiltak og investeringer på miljø (eks strøm/lading), logistikk, vertskap og opplevelser som kan bidra til at Molde tar posisjonen som Nord- Vestlandets bærekraftige havn. Planen leveres parallelt med land-ladestrømgruppa sin rapport 28.mai. Gruppenes rapporter vil være underlaget til for beslutning om Molde kan ta posisjonen på Nord-Vestlandet som bærekraftig havn.’

Arbeidsgruppa består av: Jorid Søvik – markedsansvarlig i Molde og Romsdal Havn IKS, Torunn Dyrkorn – reiselivssjef Visit Nordvest og Hilde Bergebakken – markeds- og produktutvikler Masterplan Reiseliv 2030 fra Molde Næringsforum. Sistnevnte har ført rapporten i pennen. Rapporten er levert 20. oktober 2019

Arbeidsgruppa for å gjøre Molde attraktiv som cruisedestinasjon v/Jorid Søvik, Torunn Dyrkorn og Hilde Bergebakken

Arbeidsgruppa har sett på følgende områder:

1. Bærekraft og overordna strategi – side 3 a. Bærekraft og miljø på selve havna b. Bærekraft er mer enn miljø; planet -people – profit c. Det går mot mer bærekraftige cruisedestinasjoner d. Verdikartet ved cruiseanløp e. Viljeserklæring - 14 forslag til tiltak og virkemidler felles for norske cruisehavner f. Sterk vekststrategi – doble antall anløp g. Anløpsutvikling i Norge og i vestlandske havner h. Havnene på Vestlandet

2. Markedsføring, innsalg og og innsalgsmateriell – side 14 a. Nye bilder av Molde og aktiviteter tilpasset cruise b. Film tilpasset havnene i Romsdalsfjorden c. Produktmanual

3. Vertskap ved cruiseskip sin ankomst i Molde – side 17 a. Bevisstheten som vertskap b. Turistinformasjon og rollen rundt salg av opplevelser c. Status ved ankomst, mangel på salgsområde og om tjenestedesign d. Bunadscrew og verter e. Roseportal – selfiepunkt - Moldelogo f. Kart som deles ut og digitale kartmuligheter g. Voice of Norway h. Euro og valutaveksling – prising i Euro

4. Utviklingsaktører som har cruise på agendaen – side 24 a. Destinasjonsselskapenes rolle b. Kompetansegruppe for cruise i Romsdalsfjorden c. Fylkeskommunen og Vestlandsrådet d. Masterplan Reiseliv 2030 e. Guideselskaper og agenter

5. Utflukter og tilbud på land og fasiliteter - side 30 a. Hva vil cruiseturistene oppleve b. Kompetanse om attraktive pakker for cruisegjester c. Tilgjengelige butikker ved cruiseanløp d. Toaletter tilgjengelig ved utflukter e. Fornying og nyutvikling av utflukter

6. Oppsummering med 10 tiltak for å gjøre Molde mer attraktiv og bærekraftig som cruise destinasjon – side 34

Arbeidsgruppa for å gjøre Molde attraktiv som cruisedestinasjon v/Jorid Søvik, Torunn Dyrkorn og Hilde Bergebakken

1) Bærekraft, ringvirkninger og overordnet strategi

Prognosen på årlig vekst fram til 2060 på cruise i Norge ligger på 2,5%. Det er sterk vekst i passasjerkapasiteten, og man anslår at cruiseturister til Vestlandet vil øke fra 625 000 i 2017 til nær 1 000 000 i 2040. Det er beregnet 89 anløp i 2019 i Romsdalsfjorden med max 176 938 passasjerer, hvorav 37 av anløpene er til Molde havn med 80 590 passasjerer og 4 er til Eresfjord med 3960 passasjerer. På det globale markedet var det 386 skip i 2018, og det er bestilt 112 nye skip fram til 2027. En del skip er samtidig under utfasing. Passasjertallet vil øke fra 25,8 millioner i 2017 til rundt 40 millioner passasjerer globalt i 2027.

Hvilke destinasjoner cruiseskipene kommer til å velge framover vil både handle om etterspørsel fra passasjerene, tilgjengelighet, miljøkrav som må innfris (både globale og nasjonale) og ikke minst destinasjonens evne til å levere opplevelser og tjenester. Det vil være de destinasjoner som evner å tilby gode og attraktive leveranser som bidrar til at rederiene får solgt sine cruise.

Cruise er nedfelt som et av satsningsområdene for Molde og Romsdal Havn IKS (MRH) i deres strategidokument for 2017 – 2021. MRH har ansvaret for havnene Molde, Åndalsnes og Eresfjord, og har i sin strategi lagt føringer for å styrke disse havnene i Romsdalsfjorden for cruise. Havneselskapet jobber aktivt for vekst. Det er en ønsket utvikling på dobling av antall anløp fra 2016 til 2020 med utvidet sesong, etablere et godt mottaksapparat på land, og fokus på samarbeidsklima og avklaring av roller. Cruisetrafikk er en av inntektskildene for havnen. MRH ønsker med vekststrategien å bidra til at cruisetrafikken til området fører med seg lokal verdiskapning.

MRH jobber derfor aktivt med å selge inn attraksjonene i området til cruisemarkedet. Hovedfokuset her er landbaserte aktiviteter og attraksjoner som rederiene kan pakketere og selge. I Molde sentrum har Romsdalsmuseet et godt tilbud som er en av bestselgerne av utflukter som tilbys ombord. I tillegg er utflukt til Atlanterhavsvegen en av hovedattraksjonene i vår region, som blir solgt sammen med besøk hos for eksempel Bergtatt Opplevelser og Håholmen. Bare en tur til Atlanterhavsvegen alene, gir verdiskaping til busselskap og guideselskap, men få andre. Derfor er det viktig å utvikle gode utflukter til våre naturattraksjoner som innebærer mest mulig lokal verdiskaping.

Arbeidsgruppa for å gjøre Molde attraktiv som cruisedestinasjon v/Jorid Søvik, Torunn Dyrkorn og Hilde Bergebakken

Vekststrategien er vedtatt i havnestyret og havneråd der kommunale representanter sitter, men den er ikke behandlet i kommunal sammenheng som formannskap eller kommunestyre i Molde. En cruisestrategi berører hele destinasjonen, og bør forankres i folkevalgte organ. Ønsker vi en økning i cruisetrafikken? Og er vi i så fall beredt til å sette i verk de tiltakene som er nødvendig for at en satsning innen cruise skal bli mer bærekraftig, slik at det legges igjen tilstrekkelig verdiskaping i region. Kommune- og havnestrategier bør samordnes og forankres, da man må tilrettelegge for både miljømessige forbedringer og for at det skal bli enklere for cruiseturister å bruke penger på opplevelser og handel på land.

Et større antall cruisepassasjerer i Molde vil kanskje kunne oppleves som trengsel dersom logistikk og infrastruktur ikke tilrettelegges på en god måte. Likeså vil det være viktig at utviklingsaktører lykkes med tilrettelegging og salg av opplevelser i regionen for å oppnå verdiskaping. Det vil være vesentlig at handelsstanden ønsker å tilrettelegge for et økt antall cruiseturister, slik at det oppnås en større omsetning. Og det vil være essensielt at mulighetene for persontransport med løyver og planer i området spiller på lag med utfordringene vi har med tilrettelegging for større lokal verdiskaping.

Det er gjennomført mange nasjonale målinger på hvor mye en cruiseturist legger i igjen i land. De nasjonale beregninger (NHD i 2010 og Innovasjon Norge 2014) ligger på om lag 900 – 1000 kroner per cruiseturist, prisjustert il 2018-verdier. Innovasjon Norge Snittforbruk i 2014 var beregnet til 860 kroner og da var rederiprovisjonen på 50 prosent trukket fra forhåndskjøpte ekskursjoner og aktiviteter. Menons undersøkelse viser et snitt forbruk på 910 kroner per dag, mens TØIs beregninger i Flåm og Geiranger viser om lag 450 kroner. Vestlandsforskning sin undersøkelse viser et snitt på 652 kroner i Bergen og 263 kroner i Flåm, og den viser også at 3 % av respondentene i undersøkelsen har et forbruk i land på over 2000 per dag. Nullpunktsanalysen på Vestlandet (Menon 2017) viser et forbruk i land uten forhåndsolgte utflukter på kroner 404 per passasjer. Det er stor variasjon i tallene fra undersøkelse til undersøkelse.

Innovasjon Norge har nettopp gjennomført en ny undersøkelse og tallene blir lagt fram i november 2020.

For Molde sitt vedkommende vil da spennet ha en volumverdi per år på mellom 21 til 74 millioner i henhold til snitt tall fra andre undersøkelser – og en dobling av dette vil være 42 til 148 millioner. Det er interessant å få undersøkt dagens omsetningstall i en egen undersøkelse for regionen. Den økonomiske bærekraften og dermed verdiskapingen ved cruise vil være avhengig av hvor godt vi klarer å utvikle opplevelser og tilrettelegge for salg både av opplevelsene og handel.

Arbeidsgruppa for å gjøre Molde attraktiv som cruisedestinasjon v/Jorid Søvik, Torunn Dyrkorn og Hilde Bergebakken

Vi har ingen ringvirkningsanalyse med tall på hvor stor omsetning og hvilken næring som tjener på cruise i vår region. Av erfaring vet vi at mange ønsker å besøke Atlanterhavsveien, og det er viktig at vi kobler på aktører som kan få omsetning i tillegg til busselskaper og guideselskap. Romsdalsmuseet er en av de som har tilrettelagt mye og tjener godt på cruise. Det fører til at cruiseturistene styrker museet, og det gir igjen et bedre tilbud til lokalbefolkningen og tilreisende som ikke kommer via cruise.

Anløp og passasjertall for Molde i perioden 2013 til 2019 gir grunnlag for verdiskaping hos oss;

MOLDE ÅR ANLØP PASSASJERER 2013 44 61714 2014 33 45632 2015 31 45007 2016 37 56234 2017 44 58127 2018 54 91953 2019 * 37 80590

Ringvirkningsanalyse gjennomført i nabobyen

Den nyeste ringvirkningsanalysen fra NHO i 2018, gjennomført av Menon, viser at nabobyen Ålesund tiltrekker seg svært mange besøkende årlig, hvor cruisegjester utgjør den største gruppen. I 2018 stod cruiseturister for 43 prosent av alle besøkende i byen. Norske yrkesreisende er den klart viktigste gruppen tilreisende til Ålesund målt i beregnet omsetning. Antall cruisepassasjerer har økt med over 350 prosent de siste 10 årene og at det var mer enn 100 000 flere cruisepassasjerer som besøkte Ålesund sammenlignet med norske yrkesreisende i 2018. Hele 80 prosent av alle gjestedøgn i Ålesund finner sted i sommersesongen. I vintersesongen er det yrkesreisende som utgjør den største gruppen med 58 prosent. Feriereisende om vinteren representerer kun 22 prosent, fordelt på i underkant av 33 000 gjestedøgn. Døgnforbruket på de 306 647 cruisepassasjerene i 2018 var på NOK 700,-, noe som tilsvarer en årsomsetning på 214,6 mill for reiselivet i Ålesundregionen. Den totale reiselivsomsetningen er beregnet til 580 millioner. Cruiserelatert omsetning utgjør da 37 % av totalen.

Arbeidsgruppa for å gjøre Molde attraktiv som cruisedestinasjon v/Jorid Søvik, Torunn Dyrkorn og Hilde Bergebakken

a) Bærekraft og miljø på selve havna

MRH er underlagt "Lov om havner og farvann" (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-04-17-19), som pålegger å tilrettelegge for god framkommelighet, trygg ferdsel, forsvarlig bruk og forvaltning, og effektiv og sikker havnevirksomhet. Stortingsvedtak lyder; ‘Stortinget ber regjeringen implementere krav og reguleringer til utslipp fra cruiseskip og annen skipstrafikk i turistfjorder samt andre egnede virkemidler for å sørge for innfasing av lav- og nullutslippsløsninger i skipsfarten fram mot 2030, herunder innføre krav om nullutslipp fra turistskip- og ferger i verdensarvfjordene så snart det er gjennomførbart, og senest innen 2026.

Sjøfartsdirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide forslag til strengere regelverk for å redusere utslipp og negativ påvirkning på miljøet i verdensarvfjordene. Den nye forskriften for verdensarvfjordene tredde i kraft 1.mars i år.

Ny forskrift fra Sjøfartsdirektoratet fra 1.mars 2019

 Krav om at skip skal ha rensesystemer som reduserer utslipp av NOx  Kun tillate bruk av drivstoff med lavt svovelinnhold  Synlig utslipp av røyk fra skip skal oppfylle krav til gjennomsiktighet  Rapporteringskrav innføres for alle skip som går inn i verdensarvfjordene

Arbeidsgruppa for å gjøre Molde attraktiv som cruisedestinasjon v/Jorid Søvik, Torunn Dyrkorn og Hilde Bergebakken

 Redusere antall skipsanløp totalt eller per dag/uke  Fastsette maksimal hastighet i definerte soner for å redusere drivstofforbruk og utslipp  Forbud mot utslipp av scrubbervann  Forbud mot utslipp av gråvann  Forbud mot utslipp av kloakk, urenset og renset

Økende omstillingsvilje i bransjen

Det er økende omstillingsvilje i cruisebransjen, men det vil ta tid både i forhold til ombygging av skip, og bygging av nye skip som tilfredsstiller de kommende kravene. Det er også en diskusjon rundt hva som er det riktige valget i fremtiden når det gjelder bruken av LNG, landstrøm, hybridskip osv. Globalt pågår tilsvarende prosesser med diskusjoner rundt miljø og bærekraft i cruiseindustrien, bl.a. i Canada, Antarktis og Venezia.

Environmental Port Index (EPI)

17. oktober 2017 inngikk en rekke av de største cruisehavnene i Norge et samarbeid om en modell for å beregne cruiseskipenes miljøpåvirkning i havnene. Deltakere ved oppstart var initiativtaker Bergen og Omland havnevesen (BOH), Stavangerregionen Havn, Oslo Havn, Aurland Hamnevesen, Stranda Hamnevesen, Ålesundregionens Havnevesen, Trondheim Havn, Destinasjon Eidfjord, Cruise Destinasjon Hardangerfjord, Tromsø Havn, Molde og Romsdal Havn IKS, Norske Havner, Innovasjon Norge og Kystverket. EPI er utviklet og eies av havnene.

Det ble etablert en standard metode for å karakterisere miljøfotavtrykket til cruiseskip i havn. EPI er kalkulert på faktisk forbruk og operasjonelle forhold ved et havneanløp. Dette muliggjør miljødifferensierte havneavgifter. Bergen, Stavanger og Trondheim innførte ordningen i 2019, Molde og Romsdal Havn er i gang med uttesting av systemet og innfører EPI fra januar 2020.

b) Bærekraft er mer enn miljø; Planet – People – Profit

Bærekraft er et begrep som brukes for å karakterisere økonomiske, sosiale, institusjonelle og miljømessige sider ved menneskelige samfunn. Begrepet stammer fra Brundtlandrapporten i 1987, der bærekraftig utvikling defineres som «utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov. I bærekraftig reiseliv er det 10 prinsipper som er gruppert i tre hovedbolker;

Arbeidsgruppa for å gjøre Molde attraktiv som cruisedestinasjon v/Jorid Søvik, Torunn Dyrkorn og Hilde Bergebakken

Bevaring av natur, kultur og miljø 1.Kulturell rikdom, 2.Landskapets fysiske og visuelle integritet 3.Biologisk mangfold 4.Rent miljø og ressurseffektivitet. Her ligger miljøproblematikken ved å minimere reiselivsbedrifters og turisters forurensing av luft, vann og land (inkludert støy), samt å minimere genereringen av deres avfall og forbruk av knappe og ikke-fornybare ressurser.

Styrking av sosiale verdier 5.Lokal livskvalitet og sosiale verdier, 6.Lokal kontroll og engasjement, 7.Jobbkvalitet for reiselivsansatte og 8. Gjestetilfredshet, trygghet og opplevelseskvalitet

Økonomisk levedyktighet 9.Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsdestinasjoner gjennom lokal verdiskapning og 10.Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsbedrifter

En bærekraftig utvikling vil derfor både handle om miljømessige forbedringer og at vi evner å bidra til lokal verdiskaping. Ved en vekst i antall cruiseanløp vil det være tiltak som å fortette sesongen eller å forlenge sesongen, og sørge for at det skjer størst mulig verdiskaping når cruisegjestene er i land. Dette bør avklares sammen med aktørene på land, slik at vi skreddersyr for best mulig opplevelser og verdiskaping.

For å legge til rette for å være en bærekraftig destinasjon, er fortsatt fokus på verdiskapingen rundt cruise avgjørende, i tillegg til fokus på miljø. Hvordan kan utfluktene som tilbys bli gode inntektskilder for lokale tilbydere av aktiviteter og opplevelser, og hvordan kan cruisegjester bli mer involvert i å bidra til at vår destinasjon forbedrer vårt miljøavtrykk. Samspillet mellom de tilreisende og lokalbefolkningen er også et viktig punkt å ta med seg i denne prosessen.

Arbeidsgruppa for å gjøre Molde attraktiv som cruisedestinasjon v/Jorid Søvik, Torunn Dyrkorn og Hilde Bergebakken

I forbindelse med at Rauma skal sertifiseres med Merket for Bærekraftig Destinasjon, skal det utvikles en strategisk utviklingsplan for cruise for en samlet utvikling av cruise- og landbasert turisme. Sentrale reiselivsbedrifter fra cruise- og landbasert turisme, havnevesen, kommune og lokalsamfunn skal være løpende involvert i planleggingen, gjennomføringen og overvåkningen av en slik plan. Masterplan Reiseliv 2030 for nye Molde og Aukra har Merket for Bærekraftige Reisemål med i planen som tiltak nr. 21, og med oppstart i 2021-2022.

c) Det går mot mer bærekraftige cruisedestinasjoner

I flere destinasjoner har kommunene gjort vedtak om utvikling av stedet som cruisedestinasjon. Eksempelvis vedtok Stavanger kommune for mer enn ti år siden å utvikle Stavanger som cruisedestinasjon. De har siden da jobbet målrettet mot cruisemarkedet med å vise seg fram, tilrettelegge for flere anløp, gi god service og bidra til at cruisegjester ønsker å komme igjen som gjester på land. Arbeidet har lyktes takket være et samarbeid mellom havna, kommunen og alle aktørene som bidrar med tilbud og leveranser. Inntektene skaper arbeidsplasser, det er gode inntekter til aktørene som tilbyr sine varer og tjenester og ikke minst betyr det viktige skatteinntekter for kommunen.

d) Verdikartet ved cruiseanløp

Verdikjeden ved et cruiseanløp kan vi se her i framstillingen fra Innovasjon Norge; fordelt på lokale tilbydere som attraksjoner, lokal næring/butikker/servering, aktivitetsleverandører, destinasjonsselskaper/ turistkontor, transport og guideselskaper, servering og overnatting og lokale agenter. Havna /eller destinasjonen med leverandører på mat, teknologi, flyselskaper som bringer til og fra, lokale – regionale og nasjonale nettverk og maritim sektor, skip og skipsteknologi. Andre aktører er skipshåndtering, forsyninger, avfallshåndtering, kystverket og lostjeneste, Nox-fond, sjøverksdirektoratet og nasjonale og regionale agenter.

Arbeidsgruppa for å gjøre Molde attraktiv som cruisedestinasjon v/Jorid Søvik, Torunn Dyrkorn og Hilde Bergebakken

e) Viljeserklæring - 14 forslag til tiltak og virkemidler felles for en rekke norske cruisehavner

På politisk hold har ordføreren signert på et dokument med 14 forslag til tiltak og virkemidler felles for 13 norske havner på Moldes vegne. I uke 33 har det vært nye politiske møter i Oslo om krav og virkemidler, og det er mulig at lista nå utvides til 15 punkter.

Dette er en viljeserklæring som ikke per dato er implementert i lover og regler. Flere av punktene må løses i samarbeidet med både lokale, nasjonale og internasjonale aktører. MRH forholder seg til enhver tids gjeldende regelverk, og vil følge prosessen videre.

Punktene i viljeserklæringa omhandler elementer som:

 Må operere langs hele norske kysten i tråd med Sjøfartsdirektorates forskriftsendring fra 01.03.2019 for utslipp av NOx og SOx  Tilby landstrøm til cruiseskip innen 2025  Utslippsfri drift så snart dette teknisk lar seg gjennomføre  Fra 2021 prioritere anløpende cruiseskip som kan dokumentere bruk av klima- og miljøtiltak  Arbeide for ny lov som tar hensyn til tålegrenser rundt passasjertall og antall anløp daglig  Nullutslippsløsninger i all cruiserelatert busstransport fra og med 2022  Samarbeide politisk for at Enova prioriterer midler til maritim næring

I viljeserklæringen vil eksempelvis ønsket om nullutslipp i all cruiserelatert busstransport måtte løses sammen med Fylkeskommunen der samferdselsutvalget i Møre og Romsdal har akseptert bruk av dieseldrevne busser på rutene fra 2018 og i 12 år framover. Viljeserklæringen ligger med som vedlegg.

f) Sterk vekststrategi – doble antall anløp i Romsdalsfjorden

Havna har en målsetting i sine strategier på en dobling av antall anløp. Prognosen er en total økning i Romsdalsfjorden fra 89 i 2019 til 148 i 2020. Ambisjonen til MRH er å oppnå rundt årlige 170 anløp. Fra ambisjonen ble vedtatt for 2016 – 2020 har MRH oppnådd en økning på totalt 74 % i perioden i antall anløp. Ser vi på antall passasjerer har vi en økning på 108,4 % (basert på max kapasitet i 2020).

For å få til dette legges det større vekt på innsalg og vi må utvikle videre slik at vi er attraktive.

Beregnet økning på totalt antall passasjerer i Molde, Åndalsnes og Eresfjord fra 2019 – 2020 er 131 302 passasjerer basert på maks kapasitet. Vi må derfor være beredt på at Molde som cruisedestinasjon skal være vertskap, ta imot og legge til rette for rundt 50 000 eller flere passasjerer til neste år. Mulighetene for verdiskaping i land øker betraktelig.

Arbeidsgruppa for å gjøre Molde attraktiv som cruisedestinasjon v/Jorid Søvik, Torunn Dyrkorn og Hilde Bergebakken

Tabellen viser totale tall for Molde, Åndalsnes og Eresfjorden.

 Ved stor vekst med flere skip, og flere passasjerer, kan man velge å jobbe for at skipene kommer gjennom hele året dersom man finner det hensiktsmessig. Hovedsesongen er på sommer, men det kommer gradvis flere skip spesielt utover høsten. For å lykkes med å få skipene også på andre tider av året, må det utvikles gode utflukter med tilhørende markedsmateriell som er tilpasset sesongene. Beslutningen om å legge til rette for cruise hele året bør tas i samarbeid med aktørene.

 Cruise Norway jobber for en ny felles kalender for havnene, for å kunne oppnå en spredning i anløpene. Dette vil kunne gi en bedre gjesteopplevelse, og større effekt kommersielt.

 Det er for liten kapasitet på antall busser i regionen til å takle mange store skip samtidig

 I Eresfjord er nå 2 – 4 anløp per år og det er ikke jobbet aktivt med å selge flere. Her må vi tilrettelegge mer med tilbud og kommersielle aktører som er rigget for å ta imot cruise.

Leveransene er i stor grad basert på frivillighet og dugnad. Det må jobbes mer med Eresfjord som cruisedestinasjon i videre utvikling av reiselivet i Nesset.

g) Anløpsutvikling i Norge og i vestlandske havner

Cruiseutviklingen i Norge er i økning, se tabell 1. Blant de 12 største cruisehavner i Norge i 2018 er Romsdalsfjord med alle tre havnene nummer seks, tabell 2. På tabell 3 kommer fordelingen mellom Åndalsnes og Molde fram, der de representerer i størrelse nummer 7 og 9 på lista over alle norske cruisedestinasjoner. Og på tabell 4 ser vi utviklingen i opp- og nedgang på de ulike havner.

Arbeidsgruppa for å gjøre Molde attraktiv som cruisedestinasjon v/Jorid Søvik, Torunn Dyrkorn og Hilde Bergebakken

Tabell 1 – total cruiseutvikling i Norge med fordeling på nasjonaliteter:

Tabell 2 – størrelsen på norske cruisehavner per prognose 2019, antall skip og passasjerer, med fordeling skip per måned. Romsdalsfjord ligger som den 8.største totalt med 89 anløp. Av disse er det 39 anløp i Molde, 46 anløp i Åndalsnes og 4 i Eresfjord. 36 av disse skipene er innom 2 havner i Romsdalsfjorden – slik at ‘unike’ skipsanløp i fjorden ligger på 53 per år i 2019.

Arbeidsgruppa for å gjøre Molde attraktiv som cruisedestinasjon v/Jorid Søvik, Torunn Dyrkorn og Hilde Bergebakken

h) Havnene på Vestlandet

Europas største landstrømanlegg bygges i Bergen, med et tilskudd på 50 millioner fra Enova. Ålesundregionens Havnevesen har søkt og fått tildelt 26 millioner i investeringsstøtte for å bygge ut landstrøm for cruise i Ålesund, og de har ambisjoner om at anlegget kan være klart før cruisesesongen i 2021. Molde og Romsdal Havn har søkt om penger for landstrøm til å dekke Kystruta, og fått et tilskudd på 4,5 mill til dette. Utbygging av landstrøm til cruise utredes.

I oppdraget fra styringsgruppen står bl.a. å utrede om Molde kan ta posisjonen som Nord-Vestlandets bærekraftige havn. Bergen var tidlig ute med dette arbeidet, og Ålesund har også vært aktive og kommet langt i sitt arbeid med å investere i landstrømsanlegg. Dermed blir arbeidet til MRH nå å tilpasse og utvikle seg i samme retning. MRH er i gang med utredning av landstrømsanlegg for cruise. Det er større hensikt for cruiseturismen i Norge (og på Vestlandet) at man tar en felles posisjon for norske cruisehavner, og jobber for at det kommer flere bærekraftige havner som kan tilby skipene for eks. landstrøm. Som en attraktiv cruisedestinasjon bør Molde være en av disse.

Ved å stå sammen om utviklingen av gode og bærekraftige havner langs kysten, vil vi kunne være attraktive for cruiseskip framover. Samarbeid om bærekraftige tiltak med de øvrige havnene i Fjord- Norge vil være vesentlig, samtidig som vi må posisjonere oss slik at vi er en av de mest attraktive cruisedestinasjonene å velge blant.

Arbeidsgruppa for å gjøre Molde attraktiv som cruisedestinasjon v/Jorid Søvik, Torunn Dyrkorn og Hilde Bergebakken

2) Markedsføring, innsalg og innsalgsmateriell

MRH bruker cruisebransjens møtearenaer for å nå ut til næringa, og deltar på en rekke arrangementer i regi av samarbeidspartnerne Cruise Norway og Cruise Europe. Blant annet dekkes arenaene; Seatrade Cruise Global i Florida, Seatrade Cruise Europe i Hamburg, Norway Day i London, Norway Day I Hamburg, Cruise Norway konferansen, Cruise Norway markedsseminar og Cruise Europe konferansen. Det gjennomføres jevnlig møter med rederiene. Det samarbeides med Visit Nordvest om innsalg og markedsbearbeiding. I tillegg har ShorEx agentene med de lokale guideselskapene og skipsagentene stor påvirkningsmulighet, samt cruiseturistenes ønsker og meninger er av stor betydning når rederiene skal velge destinasjoner for sine cruise.

MRH presenterer pr i dag utfluktsmuligheter og cruisedestinasjonen på sine websider www.molde- romsdalhavn.no og har i hovedsak gått bort fra trykt brosjyremateriell. Det brukes minnepenner under utdeling på møtene, spesielt tilpasset mottaker. MRH er medlem i Cruise Norway, som er felles markedsorgan for norske havner, cruisedestinasjoner og tilbydere til cruise. Her blir MRH presentert på websiden www.cruise-norway.no og i egen produktmanual, og det sendes nyhetsbrev ut fra Cruise Norway til rederiene. I tillegg er MRH medlem i Cruise Europe, som er et tilsvarende organ for Europeiske havner, her presenteres MRH; www.cruiseeurope.com.

MRH henvender seg også mot bransjejournalister med nyheter og bildemateriell, og tilrettelegger for journalister som besøker regionen.

Det er et behov for fornying av markedsmateriellet slik at vi har oppdatert og tilpasset markedsmateriell til innsalg på messer, ved rederibesøk, informasjon som ligger på ulike websider, til bruk i produktmanualer og annet markedsmateriell. Bilder og film er i tillegg etterspurt av rederiene som bruker dette i sitt innsalgsarbeid. Det benyttes i stor grad bilder fra Visit Nordvest, i tillegg til noe materiell fra eget arkiv.

Cruiserederier benytter ikke foto-kreditere bilder, vi må derfor ha egne bilder til formålet som kan brukes uten foto-kreditering. Ved innkjøp av nye foto, må dette tas med i avtale med fotograf.

Arbeidsgruppa for å gjøre Molde attraktiv som cruisedestinasjon v/Jorid Søvik, Torunn Dyrkorn og Hilde Bergebakken

For å få til et løft på markedsmateriell er det behov for finansiering utover det vanlige markedsbudsjettnivået til MRH og VN. Havna og destinasjonsselskapet må fortsette å målrette egne midler til formålet. I tillegg kan en se for seg å søke eksternt for et ekstra løft for å dekke opp nye bilder og film tilpasset sesong, løfte det vi allerede har, dekke ulike personas, samt bilder til nye utflukter der det ikke finnes egnet markedsmateriell. Bildene vil antakeligvis koste mer ettersom de ikke kan foto-krediteres.

Et utvalg av utflukter som er tilgjengelige per i dag er:

Arbeidsgruppa for å gjøre Molde attraktiv som cruisedestinasjon v/Jorid Søvik, Torunn Dyrkorn og Hilde Bergebakken

a) Nye bilder av Molde og aktiviteter tilpasset cruise

 Gode bilder som framstiller spreke 50 ++ i ulike sammenhenger ved de ulike aktivitetene som tilbys – flere av dagens bilder har feil personas  Bilder av familieaktiviteter som viser flere generasjoner  Bilder av sesonger. Vi har mest sommer, og har behov for høst, vår og vinter, men vi må også ha bilder med mere voksne folk for sommer  Gode bilder av byen også etter at sjøfronten kommer  Vintercruise er de aller eldste – gjenspeile det med foto; vise framkommelighet og bilder der de kan identifisere seg selv  Må ha nye bilder for å løfte det vi har – samt de nye aktivitetene  Sørge for tilstrekkelig finansiering til formålet

b) Film tilpasset havnene i Romsdalsfjorden  Film er også viktig – kort film med en ca. 2 min felles presentasjon av Molde, Eresfjord og Åndalsnes overfor rederiene. Filmen er beregnet på korte innslag på messer og i møter med rederiene.

c) Produktmanual  Det må produseres manualer i forkant av innsalget, digitalt og i papirversjon. Innsalgsarbeidet pågår kontinuerlig, og salgsperioden går gjerne 2 år frem i tid. Produktmanual vil være et nytt tiltak, og må ha gode tekster, bilder og design.

Manualer fra andre cruise destinasjoner

Arbeidsgruppa for å gjøre Molde attraktiv som cruisedestinasjon v/Jorid Søvik, Torunn Dyrkorn og Hilde Bergebakken

3) Vertskap ved cruiseskip ankomst i Molde

Med et raskt økende antall cruiseskipsanløp og økende fokus på verdiskaping i land som en del av bærekrafta ved å være en cruisedestinasjon, er det avgjørende å legge vekt på vertskapsrollen og sørge for hensiktsmessig logistikk, informasjon og opplevelser når skipene legger til kai.

a) Bevisstheten som vertskap

Gjennom Masterplan Reiseliv 2030 har Molde igangsatt i 2019 et vertskaps og kunnskapsløft som heter Moldevert. Moldevert er kurs i vertskapsrollen og kunnskapskurs om aktiviteter, aktører, kultur og tilbud i Molderegionen. Hovedtanken bak er at vi vil vi møte alle mennesker med respekt, verdighet, glede og omtanke. Vertskap er kunsten å få alle til å føle seg velkomne. Et godt vertskap inneholder begrep som service, imøtekommenhet, arbeidsglede, begeistring og gjestfrihet. Det bidrar til å styrke omdømmet, økt attraksjonskraft og bedre lønnsomhet.

I løpet av 2019 er det arrangert tiltak som vertskapskurs, samt Turist i Molde, Turist i Nesset og Turist i Midsund for å lære både byen og regionen å kjenne. Det kommer i tillegg en e-læringsmodul i høst. Alle som deltar på Moldevert sine aktiviteter blir utstyrt med en rosebutton med en ‘i’ på.

Arbeidsgruppa for å gjøre Molde attraktiv som cruisedestinasjon v/Jorid Søvik, Torunn Dyrkorn og Hilde Bergebakken

b) Turistinformasjon og rollen rundt salg av opplevelser

Molde la ned turistkontoret sitt i 2015. Da Molde hadde turistkontor var et av deres arbeidsområder å være vertskap for cruiseturistene. MRH har tatt noe av koordineringsansvaret som turistkontoret hadde ved å organisere Bunadscrew. Siden Molde la ned turistkontoret, har mange av de norske turistkontorene endret karakter. Fra at turistkontorene kun hadde inntekter fra salg av suvenirer i tillegg til de kommunale bidrag, er stadig flere av de organisert som en salgsarena for lokale utflukter. Noen av disse har stor salgsomsetning ved cruiseanløp, som delfinansierer kontoret og salgsarenaen, i tillegg til å være en viktig verdiskaper for tilbydere i regionen med økt salg av aktiviteter og utflukter.

Det varierer hvor mange passasjerer på cruise som bestiller en utflukt om bord. Disse skal kun vises vei til ventende buss eller oppmøtested for sin utflukt som de har kjøpt på forhånd. Blant de øvrige passasjerer som ikke har forhåndsbooket dagen, er mange på jakt etter å kjøpe en utflukt eller opplevelse etter at de har kommet på land. Noen vil gå rundt på egenhånd og er interessert i kart og audioguider, noen vil finne butikker for å shoppe lokalt, og noen har bestilt turer selv via internett, og har behov for å finne fram til oppmøtested. For disse passasjerene mangler Molde pr i dag et godt mottaksapparat i og med at det ikke finnes en turistkontorfunksjon slik det var tidligere. Bunadscrewet kan ikke erstatte denne funksjonen, selv om dette er et flott tiltak og blir godt tatt imot av cruisepassasjerene. En plan på hvordan byens vertskap og salgsapparat på land skal være i fremtiden, vil være et viktig moment i den videre diskusjonen.

c) Status ved ankomst – mangel på salgsområde og om tjenestedesign

Tjenestedesign (servicedesign) handler om aktiviteten for å planlegge og organisere mennesker, infrastruktur, kommunikasjon og materielle komponenter i en tjeneste for å forbedre kvaliteten og samspillet mellom tjenesteleverandøren og kundene. Formålet med tjenestedesign er å etablere de beste fremgangsmåter for utforming av tjenester i henhold til både kundenes behov og kompetansen og kapasiteten til tjenesteleverandører. Man får avdekket ‘pain-points’ og ‘gain-points; hva fungerer og hva fungerer ikke. Bruker man resultatene til å tilpasse et vellykket tjenestedesign, slik at

Arbeidsgruppa for å gjøre Molde attraktiv som cruisedestinasjon v/Jorid Søvik, Torunn Dyrkorn og Hilde Bergebakken

19 tjenestene er brukervennlig og relevant for kundene, samtidig som de er bærekraftige og konkurransedyktige for tjenesteleverandøren, skaper man en vinn-vinn-situasjon. De som er gode på dette øker sin attraktivitet og verdiskaping.

Dagens situasjon er uten et etablert salgsområde

Vi har i dag ikke noe etablert salgsområde for salg av utflukter hverken ved havna, på Torget eller andre steder i sentrum. Logistikk og vertskap rundt båtenes ankomst vil variere noe både etter type båt, antall passasjerer, volum på forhåndsbestilte turer og ikke minst vær. Det er såpass lite område ved kaia, at området brukes til bussene på forhåndsolgte turer. Salg av øvrige utflukter rigges der det er plass, og ofte på fortauet slik at det kun er synlig for de passasjerer som kommer nærmest.

For de gjestene som ankommer når det er dårlig vær, er det mindre aksept for å bruke tid i et salgsområde uten tak over hodet. Ved finvær kan passasjerer ofte velge å bruke tid ved salgsstasjoner. Felles for begge situasjoner er at det må jobbes med og avklares hvordan vi håndterer utsalgspunkter bedre enn i dag, og gjøre de synlige når mange kommer ut fra skipet samtidig.

Andre cruisedestinasjoner har tilrettelagt for et bedre salg av utflukter fra land enn oss. Ålesund som har dobbelt så mange cruiseankomster som Molde, har fått mer effekt ut av turiststrømmen. Det er veldig populært med Hopp-On & Hopp-Off busser med ulike stopp der turistene kan gå av og på, og man selger mye etter at turisten har kommet på land.

Tross mangel på salgssted, har vi heldigvis tilbydere i Molderegionen som møter opp og prøver å selge turer til passasjerer som ikke har forhåndsbestilt. Når det gjelder deres kår og muligheter til å nå fram til passasjerene kan vi tilrettelegge infrastruktur, slik at de har muligheter til å nå fram til flere walk-in.

Det bør gjennomføres en grundigere tjenestedesign-analyse på hvordan vertskapet og tilbudet om opplevelser i Molde og regionen oppleves. Det er viktig at gjesten får et godt inntrykk av byen fra starten. Cruise er ofte et førstebesøk i et land, og trives gjestene med opplevelsene hos oss, kan de velge å komme tilbake med familien for å feriere i regionen vår. Ethvert besøk er derfor også et potensielt salg og gjenbesøk.

Arbeidsgruppa for å gjøre Molde attraktiv som cruisedestinasjon v/Jorid Søvik, Torunn Dyrkorn og Hilde Bergebakken

Vi kan forbedre oss med å tilrettelegge et salgsområde med tilpasset informasjon. Hensiktsmessige skilter på hva som finnes hvor, samt salgsplakater der aktiviteten og tidspunkter kommer tydelig fram. Noen skal finne sin forhåndsbestilte utflukt, andre skal finne ut hvor utflukter selges og noen skal finne igjen ‘Travel like the locals’ som de selv har bestilt på nett. Andre vil gjerne kjøpe en transport til Varden eller andre steder de har lest om på forhånd. I Ålesund for eksempel er det tydelig skilting hvor de finner sighseeingsbåter, turistkontor og museum.

Språk er viktig, og det er grunn til å notere seg at engelsk kun er det femte største språket på forhåndsbestilte utflukter i regionen, etter tysk, spansk, italiensk og fransk. Sammensetning av nasjonaliteter kan variere en del fra år til år. For Molde sin del i 2018 var sammensetningen med hovedvekt på skip med tyske turister der tallene var Tyskland 57241, USA 9938, Storbritannia 7857, Italia 2738, Nederland 2048, Frankrike 1822 og en samlepost fra ulike land på 10309.

Skal vi hente hente effekter og verdiskaping på land både i Molde sentrum og i Molderegionen og samtidig utnytte økningen i cruisetrafikken, må dette planlegges og tilrettelegges på en bedre måte enn i dag. Et tjenestedesign kan beskrive hvordan vi legger til rette for økt salg i hele sentrum.

Arbeidsgruppa for å gjøre Molde attraktiv som cruisedestinasjon v/Jorid Søvik, Torunn Dyrkorn og Hilde Bergebakken

På veien for å forbedre Molde som cruisedestinasjon, bør det gjennomføres en analyse og jobbes sammen om å utforme et tjenestedesign for cruisegjestene som gir en bedre opplevelse og mer mynt i kassa for alle involverte parter. Produkter som regntøy, ullklær, ytterjakker og paraplyer kan eksempelvis gjerne tilbys ved dårlig vær.

d) Bunadscrew og verter

I Molde har havna tatt en rolle innen vertskap fordi det ikke finnes andre som ivaretar rollen. Som kompensasjon for det manglende vertskapet har havna organisert et Bunadscrew. Det er engasjert rundt 15 unge jenter og gutter som stiller i bunad, og lønnes per time. Noen nye kommer til og må læres opp hvert år. Flere av de som er ansatt i Molde har deltatt på Moldevert og fått info om turist i Molde. Bunadscrewets oppgave er å ønske velkommen, vise vei, dele ut bykart og svare på spørsmål. Ungdommene er ikke tilgjengelig i skoletiden – og her kan man tenke løsninger med andre som kan fylle vertskapsrollen. Tidligere var dette en del av turistkontoret sin oppgave når et båtanløp kom.

Det gir større fleksibilitet om vi kan ha flere ‘med på laget’ og det vil ikke være sårbart for skoletid. Vi må imidlertid tenke språk! De som skal ha denne rollen på kaia, må minimum snakke engelsk, og gjerne tysk også. Spansk er et av de språkene som det også er et stort behov for.

Oslo benytter sykler med stor vogn foran med brosjyrer når der er ankomster. Ålesund har byverter – ungdommer med spesielle drakter i bybildet. I Tromsø organiserer Visit Tromsø verter som selger omvisninger og aktiviteter, samt viser vei. Flere kommuner bidrar med midler til vertskapet.

Vertskapsgruppa har diskutert behovet for byverter i Molde, og er noe delt i synet på om det er nødvendig – men noen ivrer veldig for å forsøke å få det til. Hvis vi skal ha det må det være en organisert sak der noen har ansvar for innhold og kvalitet. Noen mener det er behov kun ved store anløp, andre mener det ville vært et verdifullt tilskudd til ferie/fritid i sentrum om sommeren, og at det er et kjempetiltak fordi Molde ikke har turistkontor. Om det skal organiseres bør det koordineres med Bunadscrew.

Vi må jobbe videre for å se på hvordan dette kan løses, og hvordan det kan bli en permanent ordning.

e) Roseportal – selfiepunkt – Moldelogo

Havna ønsker et selfiepunkt. Tanken var en roseportal med friske levende blomster, men kostnaden og driftsutgiftene på den var vurdert for høy. Det pågår lignende diskusjoner ved andre selfiepunkter i Molde, der MRH er en av aktørene som vurderer å delta. Logopunkter i Molde bør stå i stil med hverandre. En roseportal eller annet selfipunkt på havna bør antakeligvis være flyttbart – slik at det kan flyttes når logistikkbehov og vær krever det.

Havna delte tidligere ut rosebuketter til alle rederier – nå brukes disse pengene til Bunadscrew i stedet. Men det tas fortsatt med bukett til kapteinen når havna skal om bord på besøk på skipet.

Kanskje er løsningen for Molde en flyttbar løsning med roseprofil, informasjon og salgsmateriell, som fleksibelt kan kjøres ut ved behov, men også lagres på en grei måte. Løsningen kan utstyres med

Arbeidsgruppa for å gjøre Molde attraktiv som cruisedestinasjon v/Jorid Søvik, Torunn Dyrkorn og Hilde Bergebakken

Moldelogo, roser og jazzprofil mm, og ha salgs- og vertskapsmateriell tilgjengelig. Kanskje sågar også selge paraplyer når det er behov for det.

Eksempel på bil som kan brukes, samt illustrasjon fra mottaksområdet i Flåm og eksempel på portal som kan lages – for Moldes del må jo elementene lages med rose-motiver, jazzmotiver etc.

f) Kart som deles ut og digitale kartmuligheter

Havna har i løpet av tiden gruppa har jobbet sammen, oppdatert kartene som deles ut. Vi har etter innspill fra kommunen tatt vekk gåmannen for bilveien til Varden, samt tydeliggjort den nye starten på "Den grønne korridor" (Storkaia-Chateauet-Reknesparken-Romsdalsmuseet-Storlia-Varden). Lengden på turstien og høyde over havet har kommet inn, samt oppdaterte bilder på attraksjoner – slik at Reknespaviljongen og Hjertøya nå er med på oversikten.

Visit Nordvest jobber med gode veibeskrivelser i byen tilpasset ulike typer brukere, slik at det er enklere for alle med spesielle behov å finne relevante opplysninger.

g) Voice of Norway

VoiceOfNorway (tidligere Hopperguide) er et audiovisuelt app for blant annet kommuner, fylkeskommuner, reiselivsaktører, destinasjonsselskaper, og persontransport-selskaper. Visjonen deres er å samle Norge i ett strømlinjeformet og sømløst formidlings-system.

Med denne applikasjonen får reisende og besøkende automatisk interessante historier fra din region fortalt rett på øret, med fortellerstemme på valgt språk. VoiceOfNorway formidler kultur, historie, og aktivitetsmuligheter på en ny og skreddersydd måte, for hele Norge.

Hopperguide er en fin audiovisuell guidetjeneste i Molde som vi bør kunne utnytte bedre for cruisegjester. Besøkspunktene tilrettelegges på flere språk – og hvis gjesten laster ned tjenesten før de forlater båten, kan de ha tilgang til individuell guiding uten ekstra kostnad. Det er også mulig å selge denne tjenesten til gjesten om destinasjonen ønsker det.

Informasjon om dette tilbudet bør turistene få både om bord på båten. Det er satt opp et skilt på kaia i dag, men det er behov for mer synlig informasjon. Hopperguide skifter om kort tid navn til Voice of Norway. Voice of Norway er i ferd med å bre seg ut over hele Norge, og er blant annet solgt inn til Hurtigruta som vil legge inn informasjon langs hele kysten vår. Det ligger allerede flere ruter/punkt i Molde sentrum, som man kan høre på, i tillegg til punkt ut til Ona på fergeturen fra Småge.

Arbeidsgruppa for å gjøre Molde attraktiv som cruisedestinasjon v/Jorid Søvik, Torunn Dyrkorn og Hilde Bergebakken

h) Euro og Valutaveksling – prising i Euro

Norge er mer digital på betaling enn de aller fleste andre land. Fremdeles ønsker mange av cruisepassasjerene å betale med penger, og har behov for valutaveksling. Bankene har sluttet med valutaveksling, og de fleste butikker i Molde tar ikke imot Euro. Vi har gjort en henvendelse til Forex om å opprette valutaveksleautomat i Molde, men de har ingen planer om det i overskuelig tid. En løsning for å håndtere Euro er slik som aktører som Romsdalsmuseet, Aandahl og suvenirutsalget på Torget gjør; de tar imot Euro i sedler og sørger selv for veksling. Det er mulighet til å veksle på postkontoret på Roseby, samt ved automater på Gardemoen og Værnes. Moldevert har oppfordret aktører til å ta imot Euro slik at de får gjennomført et salg de ellers mister. Alternativet er dessverre ofte at gjesten ikke bruker penger når han eller hun er i land.

Det er få butikker i Molde som priser sine varer i Euro pr i dag, og dette vil nok være et viktig punkt for å kunne øke omsetningen ved cruiseanløp. Det samme gjelder salg av utflukter i regionen, disse bør også synliggjøres i Euro, slik at vi gjør det enklere å ta beslutningen om å kjøpe en utflukt på land.

Arbeidsgruppa for å gjøre Molde attraktiv som cruisedestinasjon v/Jorid Søvik, Torunn Dyrkorn og Hilde Bergebakken

4) Utviklingsaktører som har cruise på agendaen

Utflukter til cruise selges inn i god tid på forhånd til rederiene. Rederiene selger utfluktene fra båten, og har som regel et godt påslag på utfluktene. Det er fordelaktig å selge andre varianter av utfluktene på land, enn de som selges om bord.

For verdiskapingen rundt cruise i Molde er det viktig at vi klarer å turnere både og. Vi må ha gode og attraktive utflukter som kan selges inn på forhånd, ha et godt tilbud på land til de som ikke har kjøpt seg noe på forhånd. Rederiene bruker guideselskaper og agenter til å utvikle sine cruisedestinasjoner, og det er viktig at vi har et godt samarbeid med disse for å utvikle nye tilbud i vår region. Det vil også være et viktig tiltak å arrangere visningsturer for de ansatte på cruisebåtene, da de driver innsalg og vil være gode ambassadører for vår region.

I masterplan- utviklinga i Molde er guideselskapene bli invitert til utviklingsprosess, slik at utflukter forankres og gode ideer og forslag fanges opp. Det vil til dels være viktig å forbedre og fornye noen av dagens utflukter, samt utvikle nye. Guideselskapene som opererer i Molderegionen i dag er Noreon Guide & Excursions og Møre og Trøndelag guideservice.

Flere aktører har cruise på agendaen i sitt utviklingsarbeid, som vi beskriver her under.

a) Destinasjonsselskapenes rolle

Molde har en lang reiselivshistorie og Molde Reiselivsforening var i mange år organisasjonen som jobbet med reiseliv i Molde. På 90-tallet gikk flere kommuner sammen og etablerte Atlantic Safari AS, som senere ble Destinasjon Molde og Romsdal og fra 2015 ble Visit Nordmøre & Romsdal AS stiftet. Det har vært arbeidet med cruiseutvikling gjennom årene, både med egne ressurser dedikert til cruise

Arbeidsgruppa for å gjøre Molde attraktiv som cruisedestinasjon v/Jorid Søvik, Torunn Dyrkorn og Hilde Bergebakken

25 i destinasjonsselskapet, men ikke de senere årene. Molde og Romsdal Havn IKS ansatte i 2015 egen markedsansvarlig. Masterplan Reiseliv 2030 ble vedtatt i 2018, med fokus på cruise (se eget avsnitt). Her er en oversikt over aktører som jobber med cruise- og reiselivsutvikling i regionen:

Molde Næringsforum – (MN) Visit Nordvest (VNR) Molde og Romsdal Havn IKS (MRH)

Molde Næringsforum (MNF) er en Destinasjonsselskap for Nordmøre og Molde og Romsdal Havn er et upolitisk og uavhengig medlems- Romsdal, der Rauma er en av interkommunale havneselskap for de 6 organisasjon, som samler Molde- eierkommunene og mange romsdalskommunene. Cruise er et av regionens næringsliv, organisasjoner, reiselivsaktører fra Rauma er medlem. satsningsområdene for MRH, og kommuner og har ca. 220 havnedistriktet omfatter de tre medlemmer. MNF jobber for vekst- Hovedstrategien for selskapet er å få cruisehavnene Molde, Åndalsnes og kraft i næringslivet, og samordner, flere til å komme til regionen, forlenge Eresfjord. koordinerer og arbeider på tvers av oppholdstid og bidra til verdiskaping i MRH jobber ikke med produkt- bransjer for å fremme næringslivet i reiselivsnæringen. utvikling, men bidrar til å synliggjøre Molderegionen sine interesser. tilbudet på landsiden overfor agenter og rederi. MNF har prosjektansvaret for Masterplan Reiseliv 2030 for Molde, Midsund, Nesset og Aukra på vegne av aktører i reiselivet og kommuner.

b) Kompetansegruppe for cruise i Romsdalsfjorden

Det ble i 2017 nedsatt en kompetansegruppe for cruise for Romsdalsfjorden som jobber med å bidra til å øke omsetningen i de bedriftene som har cruiseturistene som kunder, samt nye bedrifter som ønsker inn i markedet. Gruppen består av representanter fra havna og reiselivet i Åndalsnes, Eresfjord og Molde. Mandatet til gruppen er rådgivning og utvikling av tilbud, innspill til utvikling av markedsmateriell som havneselskapet benytter, vurdering av eksisterende produkter og komme med utviklingsforslag. Kompetansegruppen skal arbeide for hele regionen og videreutvikle den som cruise destinasjon. Det er naturlig at arbeidet til denne gruppen koordineres med arbeidet som Masterplan Reiseliv 2030 er involvert i.

c) Fylkeskommunen og Vestlandsrådet

Fylkeskommunen i Møre og Romsdal

Fylkeskommunen er en regional utviklingsaktør. De fire fylkeskommunene på Vestlandet har utarbeidet en felles cruisestrategi for regionen, «Cruisestrategi for Vestlandsregionen 2016-2020». Denne ble vedtatt av Vestlandsrådet i november 2016. Det ble deretter utarbeidet «Handlingsplan cruisestrategi for Vestlandsfylka 2018-2020» som ble vedtatt av Vestlandsrådet i juni 2018.

Handlingsplanen tar for seg to av de fire innsatsområdene i cruisestrategien, «Miljø og klima» og «Verdiskaping». Innenfor disse to innsatsområdene er det definert 16 tiltak. Disse skal nå konkretiseres og deretter iverksettes. Til å arbeide med Handlingsplanen er det engasjert ekstern prosessleder som sammen med arbeidsgruppen og styringsgruppen bestående av representanter for de fire fylkeskommunene skal iverksette tiltakene i Handlingsplanen.

Arbeidsgruppa for å gjøre Molde attraktiv som cruisedestinasjon v/Jorid Søvik, Torunn Dyrkorn og Hilde Bergebakken

Arbeidsgruppen består av en representant fra hver av de fire fylkeskommunene. Disse er; Randi Klæbo, Rogaland fylkeskommune, Marta Dixon Rongved, Hordaland fylkeskommune, Anne Silje Sylvarnes, Sogn og fjordane fylkeskommune og Lillian Sæther, Møre og Romsdal fylkeskommune. Trond Amland, 2469 Reiselivsutvikling AS er engasjert som prosjektleder. Gruppa jobber med områder som 1) Tålegrense, 2) Kravet om nullutslipp i Verdensarvfjordene innen 2026, 3) Renere cruisetrafikk gjennom morgendagens løsninger 4) Nasjonal cruisekonferanse, 5) Fakta om cruise

I Handlingsplan cruisestrategi for Vestlandsfylka 2018-2020 er visjonen ‘Det mest bærekraftige reisemålet i Europa, basert på lønnsomme og tilgjengelige naturopplevelser’. Handlingsplanen har målområder med tiltak innen områdene;

1. Innsatsområde miljø og klima 1. Oppfordre til at det blir ei nasjonal utredning med konkrete tilrådninger til hvilken energibruk som vil være framtida for cruisenæringa 2. Konsekvensanalyse av cruisehavner med stor trafikk 3. Sikre at det er gode og samordna beredskapsplaner for Vestlandsregionen knyttet til cruisetrafikk 4. Påvirke til at revidert Havne og farvannslov er tydelige på lokale myndighet og ikke gir grunnlag for ulik tolkning 5. Ta initiativ til at det blir iverksatt ei nasjonal utredning om muligheter og konsekvenser av et nasjonalt miljøvederlag for cruisepassasjerer 6. Be om at anbefalingen fra Sjøfartsdirektorratet med konkrete miljøtiltak for Verdensarvfjordene også blir innført i hele regionen og senere også på nasjonalt nivå 7. Støtte havnene sitt utviklingsarbeid med et nytt miljøindekssystem for cruiseskip (EPI) og bidra til å sikre at dette blir et godt system 8. Ta initiativ til at det blir etablert en egen, nasjonal reiselivsmonitor som cruise er en del av 9. Sikre oppdatert kunnskap om effekter og hva cruiseanløp til regionen betyr for avfalls- og klimautslipp til sjø og luft 10. Kartlegge og hente kunnskap fra ‘best practice’ reisemål som har lykkes med eller er i gang med konkrete tiltak for å oppnå ei bærekraftig utvikling av cruisenæringa 11. Utarbeide retningslinjer og anbefalte løsninger for transport i havner og i land knyttet til cruisetrafikk i Vestlands-fylkene 12. Fellesgodefinansiering

2. Innsatsområde verdiskaping 1. Støtte utvikling av nye attraksjoner og opplevelser i regionen 2. Ta initiativ til samarbeid mellom cruisenæringa og lokale matprodusenter for å få flere lokale matleverandører til cruisenæringa 3. Vurdere oppgavefordeling, roller og ansvar i cruisemarkedsføringen av Vestlandsregionen 4. Kartlegge hva som må til for at aktuelle havner i regionen, dvs. Stavanger og Bergen, kan etablere seg som snuhavner og trekke til seg flere snuanløp 5. Profesjonalisere den landbaserte næringa for å kvalifisere flere som leverandører til cruisenæringa

Vestlandsrådet arrangerer høsten 2019 en Nasjonal konferanse om cruisetrafikk til Norge. Konferansen er aktuell for alle aktører i Norge som er involvert i cruiseturisme samt interesseorganisasjoner, offentlige etater, kommuner, fylker og departementer. Hovedmålet med konferansen er å øke kunnskapen omkring noen av de mange utfordringene knyttet til cruiseturisme i Norge. Både næringen og det offentlige har behov for å planlegge og ta best mulig beslutninger om hvordan en skal

Arbeidsgruppa for å gjøre Molde attraktiv som cruisedestinasjon v/Jorid Søvik, Torunn Dyrkorn og Hilde Bergebakken

27 tilrettelegge og møte den forventede veksten i cruisetrafikken til Norge som prognosene peker på. Fylkeskommunen ser det som en styrke om alle i cruisesegmentet deltar.

d) Masterplan Reiseliv 2030

Masterplan Reiseliv 2030 for Molde, Midsund og Nesset er utarbeidet med bakgrunn av en større workshop som Molde Næringsforum MNF arrangerte for nærings- og samfunnsliv vinteren 2017, der ordførere og næringsliv med reiseliv deltok. Utvikling av reiselivet ble utpekt som et helt sentralt vekstområde for regionen. Workshopen ble fulgt opp med et frokostmøte der sentrale reiselivsaktører var til stede, og det ble konkluderte med at det er behov for en felles plan for utvikling av reiselivet. Ønsket om reiselivsplan ble drøftet nærmere med reiselivsaktører og senere med ordførere i de tre - kommunene. Det ble nedsatt en styringsgruppe det gjennomført et omfattende arbeid i 2017-2018 med å utvikle en masterplan for reiselivsnæringen i Nesset, Midsund, Molde og i sluttfasen Aukra kommune.

Planen konkluderer med at det er store muligheter for økt verdiskaping og flere arbeidsplasser i reiselivsnæringen i de fire kommunene. Det forutsetter blant annet utvikling av flere naturbaserte opplevelser som også involverer attraksjoner utenfor de fire kommunene, men der gjestene overnatter i Molde. Disse produktene kombineres med kulturopplevelser som bidrar til å gi de et særpreg. De samlede kvalitetene og ressursene i de fire kommunene og regionen gir reisemålet internasjonal og nasjonal interesse. Med plassering mellom to av de mest besøkte naturbaserte turistattraksjonene i Norge, Atlanterhavsveien og Trollstigen, har Molderegionen et godt

Arbeidsgruppa for å gjøre Molde attraktiv som cruisedestinasjon v/Jorid Søvik, Torunn Dyrkorn og Hilde Bergebakken

28 utgangspunkt. Regionen er blant landets mest kjente for fjellsport og friluftsliv samt kultur og idrett. Vi har derfor gode forutsetninger for å utvikle og drive ulike former for opplevelsesbasert turisme gjennom hele året. Attraksjonskraften er knyttet til natur og lett tilgjengelige aktiviteter, i tillegg til regionens kultur og historie.

Som et senter for aktivitetsturisme i regionen, og med målsetning om å bli det mest foretrukne reisemålet på Vestlandet for opplevelser innen vandring, sykling og fiske i kombinasjon med kultur- og idrettsarrangementer, er målet å doble verdiskapingen innen 2030.

Målet er å øke den lokale verdiskapingen gjennom en tydelig posisjon og et bredt og godt utviklingssamarbeid aktørene mellom - også de som ikke nødvendigvis definerer seg innenfor reiseliv.

Ambisjonen er at i 2030 er de fire kommunene et senter for aktivitetsturisme i regionen. Kundene som er par, mindre grupper, bedrifter, organisasjoner og cruisegjester kommer til Molde og regionen for helårs soft-adventure opplevelser kombinert med kultur i en urban ramme. De fire kommunene har tatt posisjon som det mest foretrukne reisemålet på Vestlandet for opplevelser innen vandring, sykkel og fiske i kombinasjon med kultur- og idrettsarrangementer. Regionen er dessuten kjent for et høykvalitets lokalmatkonsept.

Det er definert en omforent posisjon og profil for de fire kommunene, og det er satt opp to hovedinnsatsområder;

 Produktutviklingstiltak for å utvikle attraksjonskraft  Markedstiltak for å få flere møter, incentivreiser, konferanser og eventer til Molde (MICE)

Masterplan Reiseliv 2030 har utvikling av nye utflukter til cruisegjester og til Kystruten som en av sine prioriterte oppgaver. Styringsgruppen for Masterplanen ønsker at markeds- og produktutvikler, MRH og VN skal samhandle om utvikling av utflukter, samt posisjonere oss i forhold til tradisjonelle cruise, ekspedisjonskip og kystruta på bærekraft og attraktivitet. Masterplanarbeidet ser det som naturlig å ta kontakt med aktuelle parter for å sørge for at utviklingsaktørene/gruppene jobber i samme retning og at vi kan bruke hverandres arbeid slik at regionen spiller hverandre gode. Produktutviklingen rundt utflukter til cruise løftes inn i andre samarbeid som er på gang direkte med enkeltaktører, med prosjekter som Øyriket og inn Masterplanens geografiske områder som Molde, Midsund, Nesset og Aukra. I tillegg ønsker vi å jobbe godt sammen med aktører i hele regionen, slik at vi får en base av attraktive utflukter i en stor region rundt Molde. Det er viktig for å bli en god cruisedestinasjon at vi evner å samhandle koordinert og godt på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Her er det viktig med en god rolleavklaring slik at vi dekker alle arenaer med våre felles intensjoner.

I Handlingsplanen for Masterplan Reiseliv 2030 faller tiltakene vi omtaler her i ‘Molde som attraktiv som cruisedestinasjon’ innunder disse nummererte punktene i tiltaksplanen for utvikling:

Område 9) Moldevert - fokus på godt vertskap og kryss-salg

Område 10) Utvikle flere utflukter for cruise-gjester, Kystruten og ekspedisjonskip

Område 11) Utvikling og markedsposisjonering i forhold til cruise, ekspedisjonskip og kystruta på bærekraft og attraktivitet

Arbeidsgruppa for å gjøre Molde attraktiv som cruisedestinasjon v/Jorid Søvik, Torunn Dyrkorn og Hilde Bergebakken

Område 14) Gjesteundersøkelse

Område 19) Innsalg Cruiserederier

Område 20) Skiltplan attraksjoner mm

Handlingsplanen ligger vedlagt.

e) Guideselskaper og agenter

Det er cruiseagentene som European Cruiseservice med flere som gjør avtaler med cruiserederiene om utflukter som skal selges om bord. De regionale og lokale guideselskaper leverer utfluktene som selges om bord. Noen guideselskaper deltar aktivt i innsalget. Møre og Trøndelag Guideservice (MTG) er det største guideselskapet i regionen vår, og operer bl.a. i havnene Ålesund, Åndalsnes, Molde, Kristiansund, Geiranger, Olden, Trondheim. De har en omsetning på rundt 15 mill NOK på guiding, og da er ikke buss og inngangspenger mm på stedene de besøker tatt med i det beløpet. MTG er desidert største guideselskap i Molde med en omsetning på rundt 3 mill NOK i 2019. MTG har en base på rundt 160 guider, hvorav 40-50 kommer fra utlandet hver sesong. De som kommer for å jobbe skal gjennomgå et 3 mnd guidekurs på internett og en praktisk opplæring i området ved ankomst. I tillegg ønsker MTG å ta i bruk Moldevert når e-læringsmodulen kommer.

Språk er stadig viktigere; 70 % av alle utflukter guides på tysk, – nest største språk er spansk. MTG har behov for ca. 20 spanske guider hver dag. For guideselskapet er det tredje største språket italiensk, så fransk og engelsk kommer som det femte største språket. MTG deltar på Hurtigruten Campus på Clarion i Trondheim i mars sammen med 300 deltakere/utstillere av utfluktsleverandører. De jobber også gjerne opp imot innsalg av utflukter til båtene etter at ankomst er solgt inn av MRH. Havna og guideselskapene har felles interesse av å samhandle godt for å få flest mulig til å bestille turer på forhånd om bord i cruiseskipene, samt å tilrettelegge for gode salgsområder på land der både utfluktsaktører og guideselskaper kan tilby sine tjenester. Alle parter er også tjent på en best mulig organisering av logistikken ved havna. MTG ønsker primært å selge inn samt drifte og levere utflukter, og ønsker at selve utviklingen av utflukter på land gjøres av utviklingsaktører som destinasjonsselskap, masterplanarbeidet og aktørene. Det er en endring i cruisemarkedet, der stadig flere ønsker aktive turer. Noen vil klatre, det etterspørres sjøopplevelser og fisketurer der vi ikke har mye å tilby i dag. MTG tror at det kan være marked for grupper på rundt 40 pax i mindre båter for sjøopplevelser fort kan fylles. Kajakk og helikopter-sightseeing er også populært. De nye Midsundtrappene kan eksempelvis være fin utflukt fra Molde, både med buss og ferge, men også med charterbåt fra sjøfronten.

Arbeidsgruppa for å gjøre Molde attraktiv som cruisedestinasjon v/Jorid Søvik, Torunn Dyrkorn og Hilde Bergebakken

5) Utflukter, tilbud på land og fasiliteter

a) Hva vil cruiseturistene oppleve

I den siste Turistundersøkelsen ligger denne oversikten over foretrukne aktiviteter blant cruiseturister i Norge. De ønsker i større grad enn landbaserte turister å dra på sightseeing og shopping, samt at vi ser at det å oppleve fjordene, besøke historiske steder og bygninger og naturen står høyt. En del ønsker å oppleve det lokale, alt fra mat til historie, legender, lokal kultur og levemåte.

b) Kompetanse om attraktive pakker for cruisegjester

En cruisegjest besøker ditt lokalsted en svært begrenset tid, og man må derfor tenke annerledes rundt pakking til cruiseturister enn til tradisjonelle gjestegrupper. Innovasjon Norge tilbyr kurs i pakking for cruise. Innovasjon Norge mener det ligger et uforløst potensial på de ulike destinasjonene, og de ønsker å få flere av de lokale aktørene på banen for å øke den lokale verdiskapningen. Dette vil på sikt være viktig for både sysselsetting og for destinasjonsutvikling. Bedrifter som arbeider med cruise, eller har produkter som kan utvikles og pakketeres for å tilbys cruisebesøkende kan få kunnskap og tips om

Arbeidsgruppa for å gjøre Molde attraktiv som cruisedestinasjon v/Jorid Søvik, Torunn Dyrkorn og Hilde Bergebakken

31 hvordan hver enkelt bedrift kan sette sammen gode pakker, for å effektivt tiltrekke og tjene mer penger på cruisegjester. Det gis tilskudd til gjennomføring av kurs. Vi mener det bør gjennomføres kompetanseheving for relevante aktører for å løfte oss ytterligere som cruisedestinasjon.

c) Tilgjengelige butikker ved cruiseanløp Det er stor forskjell på tilrettelegging rundt åpne butikker ved norske havner ved cruiseanløp. Noen byer kan tilby åpne butikker på søndager og helligdager, og har butikker som åpner tidlig hvis cruisebåten ankommer tidlig. Åndalsnes er definert som "turiststed" og har søkt om å få holde åpent på søndager. Det bør diskuteres med Molde sentrum en strategi på hvordan dette med åpent på søndager og helligdager skal håndteres, og før man eventuelt vurderer en søknad om å bli ‘turiststed’.

I Molde er det svært få butikker som innretter åpningstider og tilbud i forhold til cruiseanløpene. Ved mange cruiseanløp kan nok Molde oppleves som en ‘død’ by. Dette er et paradoks når noen av butikkene i Storgata i Molde forteller at cruisetrafikken utgjør en vesentlig del av omsetningen, og at de ikke ville klart seg uten omsetningen til cruiseturister. Ved å se på selve ‘kundereisen’ og hvordan det oppleves å være cruiseturist i Molde, kan vi ved å ta i bruk metoder som tjenestedesign endre hele oppfattelsen av Molde som cruisedestinasjon. Det må være en målsetting å legge til rette for at det skal være enklere for cruisepassasjerene å legge igjen penger i Molde.

Asiatiske turister er for eksempel opptatt av å kjøpe spesielle merker når de er i Norge, eller på cruise generelt. Det skaffe seg økt kunnskap om hva som er attraktivt å kjøpe med seg, vil være nyttig for handelsstanden i sentrum.

Turiststeder i Norge

Det er 85 steder som har fått godkjent søknad som Turiststed i Norge. Åndalsnes er en av disse i vår region, og Bud er også godkjent. Det er Fylkesmannen som kan omsøkes og som godkjenner turiststeder iht Helligdagsloven (lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred). https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1995-02-24-12

Noen byer/havner evner å tilrettelegge rundt havneområdet på en slik måte at byen ikke oppleves ‘stengt’ på søndager og helligdager, selv om de ikke er turiststed. Felles for disse er at de har et salgsområde/ turistkontor i umiddelbar nærhet til havna i kombinasjon med god skilting og transport til attraksjoner som er åpne.

d) Toaletter tilgjengelige ved utflukter

Det er store utfordringer med tilgjengelige toaletter i regionen vår. Noen besøkssteder stenger sine toaletter når det kommer cruisegjester fordi de ikke har noen omsetning fra turistene. Her kan løsningen være å ta seg betalt for toalett fasiliteter, slik at kostnadene ved renhold dekkes inn.

Arbeidsgruppa for å gjøre Molde attraktiv som cruisedestinasjon v/Jorid Søvik, Torunn Dyrkorn og Hilde Bergebakken

I tillegg må det jobbes for at det finnes aktiviteter på disse stedene slik at det kan være en verdiskaping som enten er inkludert i pakka, eller som turistene velger å bruke penger på når guidebussene stopper der. På noen steder er kapasiteten på toaletter alt for liten, for eksempel Atlanterhavsveien der det kun er ett åpent toalett gjennom flere måneder i året. (Statens Vegvesen). Det er flere tilgjengelige toaletter på sommersesong og på noen ukedager utover høst og vår. Når vi jobber med å forlenge sesongen, må vi løse problematikken rundt fasiliteter, inkludert toaletter.

e) Fornying og nyutvikling av utflukter

Reiselivet i Molderegionen er i vekst, og det pågår utvikling både i form av private aktører som bygger opp reiselivsbedrifter og tilbud, lokale mataktører som ønsker å tilby sine varer innen reiseliv, offentlige aktører som museer, teater mm, og ikke minst frivilligheten og organisasjoner som jobber med arrangementer innen kultur, natur og idrett. Masterplan Reiseliv 2030 arbeider med å stimulere til produktutvikling hos alle disse, slik at vi kan nå målet om å være et senter for aktivitetsturisme.

Noen tilbud har vært på markedet lenge og trenger kanskje bare en liten fornyelse. Andre tilbud har vært prøvd uten å lykkes over tid, og trenger kanskje å børstes støv av og gjenoppstå i ny drakt. I tillegg ønsker vi å få til nye attraksjoner og tilbud som kan være relevante og attraktive. Molde står da som nav for aktivitetene, der noen er i gangavstand og andre utflukter ligger rundt om i regionen som halv- eller heldagstilbud. Målet er å ha flere tilgjengelige utflukter også på søndager og helligdager.

OPPGRADERTE OG NYE UTFLUKTER I MOLDE KAN VÆRE:

• Romsdalsmuseet med formidling og kurs, mer iscenesetting • City Tour med Domkirka, Varden og Romsdalsmuseet • Hopp On Hopp Off buss til Varden med Molde panorama • Aker Stadion – omvisning og eventuelt aktiviteter • Tusten – sommer og vinteropplevelser • Jazz opplevelser – også på dagtid – i kombinasjon med roser • Ølsmaking – den norske byggetradisjonen med kveikøl • Rose-historien i Molde, rosenes by • Utflukt til Hjertøya med iscenesettelse av historie og mat; fiskekake på gaffel – koke ball • Utflukt til Veøya med formidling og iscenesettelse

OPPGRADERTE OG NYE UTFLUKTER I REGIONEN VÅR KAN VÆRE:

• Midsundtrappene med Midsundkreps • Nesset – Eresfjord er egen cruisehavn – men også mange utfluktsmuligheter • Mardalsfossen – Eikedalsvatnet - Aursjøveien • Lanulva – Atlanterhavsveien – Derinngården på Eide • Håholmen og Atlanterhavsveien • Bergtatt • Tingvollost • Bud og Hustadvika - fokus på kystkultur • Aukra: fra kval til dagens industri • The Energy Tour/ The Gas Tour – koble mot bærekraft & miljø • Salt – Oppdrettslaks – Klippfisk - Sild • Rauma, Trollstigen, Trollveggen, Raumabanen

Arbeidsgruppa for å gjøre Molde attraktiv som cruisedestinasjon v/Jorid Søvik, Torunn Dyrkorn og Hilde Bergebakken

• Hopp on hopp off båter I Romsdalsfjorden • Hopp on hopp off båter I Øyriket

Listen er eksempler til videre inspirasjon, og på ingen måte uttømmende.

I Bergen er det flere typer City Sightseeing busser – Oslo og flere andre norske byer har tilsvarende, og da stort sett røde busser – mens i Gøteborg er det grønn profilering. I Oslo finnes det også Hopp on and off båt i Oslofjorden

Det er designet og levert nye daglige tilbud til Kystruta v/Hurtigruta fra som legger nordgående rute til kai 2 timer og 45 minutter fra 1.november 2019 til 2.juni 2020. For Hurtigruta sine nye hybride ekspedisjonskip Fritjof Nansen leveres det en spesialutviklet utflukt på Romsdalsmuseet til 500 pax på alle ankomstene. Da er det en logistikk på grupper på 250*2 – og det er engasjert formidlere som viser fram teknikker og historien på en visuell og mer iscenesatt måte enn tidligere.

Arbeidsgruppa for å gjøre Molde attraktiv som cruisedestinasjon v/Jorid Søvik, Torunn Dyrkorn og Hilde Bergebakken

6) Oppsummering med 10 tiltak for Molde som en mer attraktiv og bærekraftig som cruisedestinasjon

For å kunne styrke Molde som cruisedestinasjon er det avgjørende at flere ‘eier’ beslutningen rundt hvordan vi håndterer cruise, hvordan vi innretter oss på å ta imot cruise og hvordan vi rigger opplevelse- og salgsapparatet slik at verdiskapingen fra cruise kan gi arbeidsplasser og ringvirkninger i Molderegionen.

Noen cruise destinasjoner har organisert et eget cruisenettverk. Det er ofte et spleiselag mellom destinasjonsselskaper, kommuner, havna og andre aktører. MRH driver et cruisenettverk for Romsdalsfjorden med et spleiselag blant bedrifter. Cruisenettverket kan videreutvikles og styrkes.

En felles cruisestrategi må utformes og besluttes av kommunen, destinasjonsselskap, havna og næringsforeningen i fellesskap – slik at man blir enige hvilken strategi og hvilke mål man skal styre mot. Hvem som skal ‘eie’ vekststrategien på cruise med mål og tiltak i Molde må derfor avklares av flere enn MRH. Om vi i felleskap ønsker en vekststrategi på cruise, må vi være beredt til å gjøre de tiltakene som er nødvendig for at en satsning slik at cruisetrafikken blir bærekraftig og legger igjen tilstrekkelig verdiskaping i region.

Områdene vi har sett på for å gjøre Molde mer attraktiv som cruisehavn handler om bedre koordinering av utviklingen. Vi må ta grep og sørge for samarbeid i næringen for å fornye og nyutvikle opplevelsene i området. Felles kompetanseheving på området er også viktig, både på pakketering og selve vertskapsarbeidet.

Molde har alle forutsetninger til å kunne bli en mer vellykket og attraktiv bærekraftig cruisedestinasjon. Her trengs en satsning som vi på mange måter er i gang med; både investeringer i tekniske anlegg og en økt satsning på utvikling og markedsføring.

Aktuelle tiltak vil blant være økt satsning på markedsføring av havna, regionen og tilbudene, fortsatt videreutvikling av tilbud og utflukter, en handelsnæring som utnytter potensialet som cruiseturisme kan gi oss og tilrettelegging av logistikk skilting, salgs-arealer for utflukter og opplevelser på land og generelt vertskapsarbeid. Det vil være viktige at vi får gjennomført spørreundersøkelser og beregninger på hvilken verdiskaping cruisenæringa gir Molderegion, og hvilket potensiale den kan gi oss.

Kunnskap og ny viten er viktig for å sette inn de riktige tiltak. Det finnes norske undersøkelser på forbruk i forbindelse med cruise, men disse oppleves generelle. Vi ønsker undersøkelser på verdiskapingen og selve kundereisen i Molde og Molde-regionen. Dette gjelder både statistikk på forbruk og hvordan de oppfatter Molderegionen som destinasjon, inkludert utflukter og vertskap, hva som fungerer og hva som ikke fungerer.

Gruppa ønsker å igangsette dette arbeidet ved å knytte til oss kompetanse fra høyskolemiljø og andre kompetansemiljøer i kombinasjon med intervjuer med gjestene på kaia og og når de kommer tilbake fra byen og utflukter. Det må avstemmes om vi kan gjøre spørreundersøkelsene i samarbeid med andre, som Høgskolen i Molde, Møreforskning eller i det fylkeskommunale prosjektet som er på gang.

Arbeidsgruppa for å gjøre Molde attraktiv som cruisedestinasjon v/Jorid Søvik, Torunn Dyrkorn og Hilde Bergebakken

Undersøkelsene må foregå i samråd med handelsstanden, guideselskapene og utflukts leverandører, og må foretas på ulike type båter og i ulike sesonger. Det bør være en mulighet å kombinere undersøkelsen som et underlag til tjenestedesign ved cruiseankomster til Molde.

Det er viktig å huske på at verdiskapingen ikke skjer i det utflukter eller handelstilbud er ferdig utviklet – verdiskaping skjer først når produktene selges, leveres og betales! Det er særdeles viktig for at cruisegjestene skal kunne legge igjen penger i regionen, at vi gjør det enkelt for dem å bruke pengene, både på handel, opplevelser og utflukter.

Vi har ikke kostnadsberegnet punktene i denne rapporten, da det vil kreve flere avklaringer. Dette vil vi imidlertid jobbe videre med framover. På miljøsiden er det klare investeringer som kostnadsberegnes av en egen gruppe på lade- og landstrøm.

Som gruppe legger vi fram våre 10 anbefalinger på hvilke tiltak vi mener må til for å gjøre Molde mer attraktiv som cruise destinasjon. Tiltakene er ikke i prioritert rekkefølge, og flere av tiltakene vil kunne gjennomføres samtidig. For å bedre attraktiviteten og bærekrafta som cruisedestinasjon, bør alle 10 tiltak etter vår mening gjennomføres;

Arbeidsgruppa for å gjøre Molde attraktiv som cruisedestinasjon v/Jorid Søvik, Torunn Dyrkorn og Hilde Bergebakken

Våre 10 anbefalinger for videre forankring, beslutninger, videreutvikling og markedstiltak for å gjøre Molde mer attraktive som cruise destinasjon:

1. Bredere eierskap til vekststrategien på cruise på reisemålet a) Molde som cruise-destinasjon må ha en tydelig rollefordeling og ansvar lokalt for strategi, mål og tiltak for utvikling, salg og gjennomføring, som er koordinert med den landbaserte turismesatsningen. Masterplan Reiseliv 2030 er den overordnede samhandlingsplanen. Det er naturlig at Molde og Romsdal Havn går inn i styringsgruppa for felles utvikling og koordinering, slik at man er koordinert når det skal satses innen turisme i Molderegionen. b) Cruisestrategien for Molde må forankres i kommunen

2. Økt kunnskap om dagens status i Molde og Romsdalsfjorden a) Turistundersøkelse/ ringvirkningsanalyse med kartlegging av verdiskaping b) Tjenestedesign og kvalitet: Hvordan oppleves Molde som cruisedestinasjon og hva kan vi gjøre for å legge til rette for økt verdiskaping

3. Oppgradere markedsmateriell

4. Sørge for samhandling og tilgjengelighet i verdikjeden slik at vi øker innsalg og omsetning a) Vurdere å søke om at Molde får godkjenning som turiststed

5. Gjennomføre kompetanseheving på pakketering til cruise

6. Videre utviklingsfokus av opplevelsene for verdiskaping på land, og utvikle utflukter som passer til de ulike målgruppene blant cruisegjestene a) Avklare med fylkeskommunen rundt støtte til nye attraksjoner og opplevelser

7. Opprettelse og organisering av salgsområde for utflukter på land

8. Få opp relevante skilter til transport, salg, attraksjoner, audioguide mm

9. Vertskapsfokus rundt cruisemottak i hele reiselivs- og handelsnæringa i Molde

10. Plan på investering av tekniske anlegg for å bli mer miljøvennlige

Molde 22.oktober 2019/HB sign

Arbeidsgruppa for å gjøre Molde attraktiv som cruisedestinasjon v/Jorid Søvik, Torunn Dyrkorn og Hilde Bergebakken