Gjøre Molde Mer Attraktiv Og Bærekraftig Som Cruisedestinasjon
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
1 Gjøre Molde mer attraktiv og bærekraftig som cruisedestinasjon Oppdraget fra styringsgruppa: ‘For å sikre at vi er attraktive for cruise framover, og for å sikre at vi klarer å oppnå en dobling av antall cruiseanløp som omtalt i cruise strategien til Molde og Romsdal Havn IKS ber styringsgruppa om at de settes ned en arbeidsgruppe bestående av Molde og Romsdal Havn IKS, Masterplan 2030 og Visit Nordvest som jobber med utvikling og markedsposisjonering ift cruise, ekspedisjonskip og kystruten. Denne gruppa legger frem en plan for å øke attraktiviteten til Molde og Eresfjord som havn for Cruise og Kystruta og for å sikre økonomisk verdiskaping for Molde-regionen, hvor en ser på tiltak og investeringer på miljø (eks strøm/lading), logistikk, vertskap og opplevelser som kan bidra til at Molde tar posisjonen som Nord- Vestlandets bærekraftige havn. Planen leveres parallelt med land-ladestrømgruppa sin rapport 28.mai. Gruppenes rapporter vil være underlaget til for beslutning om Molde kan ta posisjonen på Nord-Vestlandet som bærekraftig havn.’ Arbeidsgruppa består av: Jorid Søvik – markedsansvarlig i Molde og Romsdal Havn IKS, Torunn Dyrkorn – reiselivssjef Visit Nordvest og Hilde Bergebakken – markeds- og produktutvikler Masterplan Reiseliv 2030 fra Molde Næringsforum. Sistnevnte har ført rapporten i pennen. Rapporten er levert 20. oktober 2019 Arbeidsgruppa for å gjøre Molde attraktiv som cruisedestinasjon v/Jorid Søvik, Torunn Dyrkorn og Hilde Bergebakken 2 Arbeidsgruppa har sett på følgende områder: 1. Bærekraft og overordna strategi – side 3 a. Bærekraft og miljø på selve havna b. Bærekraft er mer enn miljø; planet -people – profit c. Det går mot mer bærekraftige cruisedestinasjoner d. Verdikartet ved cruiseanløp e. Viljeserklæring - 14 forslag til tiltak og virkemidler felles for norske cruisehavner f. Sterk vekststrategi – doble antall anløp g. Anløpsutvikling i Norge og i vestlandske havner h. Havnene på Vestlandet 2. Markedsføring, innsalg og og innsalgsmateriell – side 14 a. Nye bilder av Molde og aktiviteter tilpasset cruise b. Film tilpasset havnene i Romsdalsfjorden c. Produktmanual 3. Vertskap ved cruiseskip sin ankomst i Molde – side 17 a. Bevisstheten som vertskap b. Turistinformasjon og rollen rundt salg av opplevelser c. Status ved ankomst, mangel på salgsområde og om tjenestedesign d. Bunadscrew og verter e. Roseportal – selfiepunkt - Moldelogo f. Kart som deles ut og digitale kartmuligheter g. Voice of Norway h. Euro og valutaveksling – prising i Euro 4. Utviklingsaktører som har cruise på agendaen – side 24 a. Destinasjonsselskapenes rolle b. Kompetansegruppe for cruise i Romsdalsfjorden c. Fylkeskommunen og Vestlandsrådet d. Masterplan Reiseliv 2030 e. Guideselskaper og agenter 5. Utflukter og tilbud på land og fasiliteter - side 30 a. Hva vil cruiseturistene oppleve b. Kompetanse om attraktive pakker for cruisegjester c. Tilgjengelige butikker ved cruiseanløp d. Toaletter tilgjengelig ved utflukter e. Fornying og nyutvikling av utflukter 6. Oppsummering med 10 tiltak for å gjøre Molde mer attraktiv og bærekraftig som cruise destinasjon – side 34 Arbeidsgruppa for å gjøre Molde attraktiv som cruisedestinasjon v/Jorid Søvik, Torunn Dyrkorn og Hilde Bergebakken 3 1) Bærekraft, ringvirkninger og overordnet strategi Prognosen på årlig vekst fram til 2060 på cruise i Norge ligger på 2,5%. Det er sterk vekst i passasjerkapasiteten, og man anslår at cruiseturister til Vestlandet vil øke fra 625 000 i 2017 til nær 1 000 000 i 2040. Det er beregnet 89 anløp i 2019 i Romsdalsfjorden med max 176 938 passasjerer, hvorav 37 av anløpene er til Molde havn med 80 590 passasjerer og 4 er til Eresfjord med 3960 passasjerer. På det globale markedet var det 386 skip i 2018, og det er bestilt 112 nye skip fram til 2027. En del skip er samtidig under utfasing. Passasjertallet vil øke fra 25,8 millioner i 2017 til rundt 40 millioner passasjerer globalt i 2027. Hvilke destinasjoner cruiseskipene kommer til å velge framover vil både handle om etterspørsel fra passasjerene, tilgjengelighet, miljøkrav som må innfris (både globale og nasjonale) og ikke minst destinasjonens evne til å levere opplevelser og tjenester. Det vil være de destinasjoner som evner å tilby gode og attraktive leveranser som bidrar til at rederiene får solgt sine cruise. Cruise er nedfelt som et av satsningsområdene for Molde og Romsdal Havn IKS (MRH) i deres strategidokument for 2017 – 2021. MRH har ansvaret for havnene Molde, Åndalsnes og Eresfjord, og har i sin strategi lagt føringer for å styrke disse havnene i Romsdalsfjorden for cruise. Havneselskapet jobber aktivt for vekst. Det er en ønsket utvikling på dobling av antall anløp fra 2016 til 2020 med utvidet sesong, etablere et godt mottaksapparat på land, og fokus på samarbeidsklima og avklaring av roller. Cruisetrafikk er en av inntektskildene for havnen. MRH ønsker med vekststrategien å bidra til at cruisetrafikken til området fører med seg lokal verdiskapning. MRH jobber derfor aktivt med å selge inn attraksjonene i området til cruisemarkedet. Hovedfokuset her er landbaserte aktiviteter og attraksjoner som rederiene kan pakketere og selge. I Molde sentrum har Romsdalsmuseet et godt tilbud som er en av bestselgerne av utflukter som tilbys ombord. I tillegg er utflukt til Atlanterhavsvegen en av hovedattraksjonene i vår region, som blir solgt sammen med besøk hos for eksempel Bergtatt Opplevelser og Håholmen. Bare en tur til Atlanterhavsvegen alene, gir verdiskaping til busselskap og guideselskap, men få andre. Derfor er det viktig å utvikle gode utflukter til våre naturattraksjoner som innebærer mest mulig lokal verdiskaping. Arbeidsgruppa for å gjøre Molde attraktiv som cruisedestinasjon v/Jorid Søvik, Torunn Dyrkorn og Hilde Bergebakken 4 Vekststrategien er vedtatt i havnestyret og havneråd der kommunale representanter sitter, men den er ikke behandlet i kommunal sammenheng som formannskap eller kommunestyre i Molde. En cruisestrategi berører hele destinasjonen, og bør forankres i folkevalgte organ. Ønsker vi en økning i cruisetrafikken? Og er vi i så fall beredt til å sette i verk de tiltakene som er nødvendig for at en satsning innen cruise skal bli mer bærekraftig, slik at det legges igjen tilstrekkelig verdiskaping i region. Kommune- og havnestrategier bør samordnes og forankres, da man må tilrettelegge for både miljømessige forbedringer og for at det skal bli enklere for cruiseturister å bruke penger på opplevelser og handel på land. Et større antall cruisepassasjerer i Molde vil kanskje kunne oppleves som trengsel dersom logistikk og infrastruktur ikke tilrettelegges på en god måte. Likeså vil det være viktig at utviklingsaktører lykkes med tilrettelegging og salg av opplevelser i regionen for å oppnå verdiskaping. Det vil være vesentlig at handelsstanden ønsker å tilrettelegge for et økt antall cruiseturister, slik at det oppnås en større omsetning. Og det vil være essensielt at mulighetene for persontransport med løyver og planer i området spiller på lag med utfordringene vi har med tilrettelegging for større lokal verdiskaping. Det er gjennomført mange nasjonale målinger på hvor mye en cruiseturist legger i igjen i land. De nasjonale beregninger (NHD i 2010 og Innovasjon Norge 2014) ligger på om lag 900 – 1000 kroner per cruiseturist, prisjustert il 2018-verdier. Innovasjon Norge Snittforbruk i 2014 var beregnet til 860 kroner og da var rederiprovisjonen på 50 prosent trukket fra forhåndskjøpte ekskursjoner og aktiviteter. Menons undersøkelse viser et snitt forbruk på 910 kroner per dag, mens TØIs beregninger i Flåm og Geiranger viser om lag 450 kroner. Vestlandsforskning sin undersøkelse viser et snitt på 652 kroner i Bergen og 263 kroner i Flåm, og den viser også at 3 % av respondentene i undersøkelsen har et forbruk i land på over 2000 per dag. Nullpunktsanalysen på Vestlandet (Menon 2017) viser et forbruk i land uten forhåndsolgte utflukter på kroner 404 per passasjer. Det er stor variasjon i tallene fra undersøkelse til undersøkelse. Innovasjon Norge har nettopp gjennomført en ny undersøkelse og tallene blir lagt fram i november 2020. For Molde sitt vedkommende vil da spennet ha en volumverdi per år på mellom 21 til 74 millioner i henhold til snitt tall fra andre undersøkelser – og en dobling av dette vil være 42 til 148 millioner. Det er interessant å få undersøkt dagens omsetningstall i en egen undersøkelse for regionen. Den økonomiske bærekraften og dermed verdiskapingen ved cruise vil være avhengig av hvor godt vi klarer å utvikle opplevelser og tilrettelegge for salg både av opplevelsene og handel. Arbeidsgruppa for å gjøre Molde attraktiv som cruisedestinasjon v/Jorid Søvik, Torunn Dyrkorn og Hilde Bergebakken 5 Vi har ingen ringvirkningsanalyse med tall på hvor stor omsetning og hvilken næring som tjener på cruise i vår region. Av erfaring vet vi at mange ønsker å besøke Atlanterhavsveien, og det er viktig at vi kobler på aktører som kan få omsetning i tillegg til busselskaper og guideselskap. Romsdalsmuseet er en av de som har tilrettelagt mye og tjener godt på cruise. Det fører til at cruiseturistene styrker museet, og det gir igjen et bedre tilbud til lokalbefolkningen og tilreisende som ikke kommer via cruise. Anløp og passasjertall for Molde i perioden 2013 til 2019 gir grunnlag for verdiskaping hos oss; MOLDE ÅR ANLØP PASSASJERER 2013 44 61714 2014 33 45632 2015 31 45007 2016 37 56234 2017 44 58127 2018 54 91953 2019 * 37 80590 Ringvirkningsanalyse gjennomført i nabobyen Den nyeste ringvirkningsanalysen fra NHO i 2018, gjennomført av Menon, viser at nabobyen Ålesund tiltrekker seg svært mange besøkende årlig, hvor cruisegjester utgjør den største gruppen. I 2018 stod cruiseturister for 43 prosent av alle besøkende i byen. Norske yrkesreisende er den klart viktigste gruppen tilreisende til Ålesund målt i beregnet omsetning. Antall cruisepassasjerer har økt med over 350 prosent de siste 10 årene og at det var mer enn 100 000 flere cruisepassasjerer som besøkte Ålesund sammenlignet med norske yrkesreisende i 2018. Hele 80 prosent av alle gjestedøgn i Ålesund finner sted i sommersesongen. I vintersesongen er det yrkesreisende som utgjør den største gruppen med 58 prosent. Feriereisende om vinteren representerer kun 22 prosent, fordelt på i underkant av 33 000 gjestedøgn.