DOCSLIB.ORG

GULLRUTA Friluftsliv for Enhver Smak

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
GULLRUTA Friluftsliv for Enhver Smak www.kntur.no GULLRUTA Friluftsliv for enhver smak - sammen med KNT for friluftsglede Gullruta Ønsker du mer informasjon om og bilder av de Romsdal Turistforening (Romsdalsfjella i vest) enkelte hyttene og rutene, kontakt: har også etablert seg her. Deres hytter er merket KNT Postb. 476, 6501 Kristiansund N, med henholdsvis (TT) og (MRT) på kartet. tel 71 67 69 37, mail: [email protected] Området som omfattes av Gullruta er tilgjenge- KNTs webside: www.kntur.no lig fra vei fra alle retninger. I nord som sagt fra Fjordruta var Kristiansund og Nordmøre Turist- Surnadal, i øst fra Hjerkinnomådet på Dovre, forenings siste store løft, og ble åpnet i 2009. sørfra fra Lesja og vestfra fra Aursjøvegen Det er blitt laget et eget hefte tilsvarende dette mellom Sunndalsøra og Eikesdalen i Romsdal. for presentasjonen av Fjordruta, som kjenneteg- Nøkkel til låste hytter i området (se hvilke på nes av sin nærhet til havet, det store spennet hver enkelt hytteomtale) kan skaffes hos DNT mellom forskjellige naturtyper og kulturland- eller fra KNT (se adresseinfo baksiden). skap og lett tilgjengelighet fra vei. Langs store deler av Gullruta er det gode mulig- Men KNT har siden 1888 hatt sitt virkeområde heter for fiske. lenger sør. Fjordruta har representert en utvi- delse av dette historiske området nordover, Fiskekort for Trollheimen se www.inatur.no. siden rutenettene er blitt knyttet sammen, helt For Sunndalsfjella/Dovre: fra havet via lavereliggende landskap til høy- Joker Sunndalsporten, 6613 Gjøra. fjells- og viddeområder. Naturfotografer: Gjennom denne opprinnelige KNT-regionen Roger Brendhagen: finner en Gullruta, knyttet til Fjordruta i nord, S 1: Mogop, jerv med forbindelsen Hermannhytta og Sætersetra, Loennechenbua: Fjellrev Raubergshytta: Rein, videre gjennom de vestlige delene av Trollhei- Åmotdalshytta: Moskus men, via de alpine områdene rundt Innerdalen, Vollasetra: jerv til den mer viddepregete søndre delen av ruta. Magnar Lien: Området avgrenses i sør av Snøhetta og Lesja- S 1: Fjellrype området. I vest ligger områdene rundt Aursjøen. Vindølbu: Orrhane På Gullruta finner vi også legendariske Sætersetra: Hjort S 2: Gammel skog Innerdalen med fylkets største bre, Vinnubreen. S 3: Vannliljer Denne dalen er av enkelte karakterisert som noe KNT takker disse to profesjonelle for deres gene- av det vakreste en kan finne av natur i Norge. røse bidrag til KNT, og også de mange navnløse Området vi nå går inn i er KNTs urområde rent som har bidratt med bilder. historisk. Området preges altså av andre natur- typer enn fjord- og kystlandskap. Dette er innlands-landskap preget av seterdaler, alpin høyfjells- og brenatur og vidde-områder. Det var her det hele begynte i 1880-årene, med de 2 første hyttene i henholdsvis Innerdalen og ved Aursjøen. Siden har foreninga etablert ytter- ligere 11 overnattingssteder i området som omfatter Trollheimen, Sunndalsfjella og Dovre. De to naboforeningene Trondhjem Turistfore- ning (østlige deler av Trollheimen) og Molde og 2 Før du legger ut på tur, kan følgende tips være til nytte: Aursjøhytta Slik bruker du hyttene: Betaling: De fleste hyttene er selv- På alle hyttene finner du en Eiriksvollen betjente. Det innebærer at de betalingsfullmakt, som du er utstyrt for matlaging og kan benytte til betaling for Gammelsætra overnatting. I tillegg finner mat og opphold. Husk bank- du det du trenger av mat på kort. Du kan også betale i Grøvudalshytta hytta, bortsett fra ferskvarer. egen konvolutt med kont- Loennechenbua er ubetjent anter. Husk bankkort og Innerdalen og har ikke proviant. medlemsnummer hvis du er Loennechenbua 3 av hyttene er betjente i medlem. sommersesongen. Disse er Renhold: På hyttene finner Raubergshytta Todalshytta, Aursjøhytta og du alt du trenger for å sette Vangshaugen. Alle disse har hytta i den stand du selv Sætersetra selvbetjenttilbud om ønsker å finne den. vinteren. Todalshytta Nøkkel: Disse hyttene er låst Overnatting: om vinteren med DNT- Vangshaugen Ta med sovepose eller helst nøkkel som kan fås kjøpt hos Vindølbu lakenpose, hyttene er fullt KNT: Todalshytta, Innerdals- utstyrt ellers med dyner og hytta, Eiriksvollen, Aursjø- Vollasetra puter. hytta og Vangshaugen. De øvrige hyttene er ulåste. Åmotdalshytta 3 FAKTA: Kommune: Sætersetra Surnadal Kategori: Gammelt renovert seteranlegg. Hytta binder sammen Hermannhytta og Vin- Selvbetjent, ulåst dølbu, og er altså bindeleddet mellom Fjordruta og Trollheimen / Sunndals- Åpen hele året. fjella og Dovre. Høyde over havet: Anlegget består av to hus, det gamle seterselet og et nybygd uthus. Hytta 320 m. ligger i bjørkeskog ved bekken fra Grytvatnet, med badekulp; fristende for Antall sengeplasser: gjester på varme dager. 8 + 2 i stue. Kart: 1421 II Vinjeøra og 1420 I Snota. 1:100000: Turkart Fjordruta. (Se hjemmeside for oppdateringer). GPS-koordinater: 6984252 (N) 500472 (Ø) Hjemmeside: www.kntur.no Adkomst: Til Vindølbu: Fra Hermannhytta: Merket og vardet, 4 timer. Merket og vardet, ca 3 t. Kryss bekken Gryta og følg Følg merket løype ned til merket sti over Bollin og Solem, videre på vei edover ned Harangsdalen. Ved dalen til hengebru. Over gammel hytte ("Gjetar- brua tiløvre Sæter. Deretter hytta") dreier stien sørover ca 1 km langs riksveien ned Vindøldalen (blå) forbi til Sagatun, hvor skilting Røsta seter til Vindølbu. opp lia på merket løype fram Ved flomstore bekker: til hytta, ca 1 time. Følg stien rett ned fra Parkering ved Sagatun. "Gjetarhytta" til bilveien. Dagstur fra hytta opp til Videre innover etter bil- Grytvatnet (ca 30 min) i veien, ta av merket sti (blå) retning Vindølbu kan anbe- opp lia til Vindølbu. fales for barnefamilier. 4 FAKTA: Vindølbu Kommune: Surnadal Vindølbu ble bygget i 2006-2007. Hytta ligger øst for storbrua litt innenfor Kategori: Langøysetra, og lengst opp i lia av hyttene i området. Fra Vindølbu er det Selvbetjent, ulåst. storslagen utsikt mot sør og vest med fjell på over 1400 m: I sørvest ligger Åpen hele året. Fruhøtta (1435 m) og Blånebba (1421 m), mot øst og bak hytta Tindfjellet på Høyde over havet: vannskillet mellom Vindøldalen og Folldalen. Vindølbu ligger i et flott 480 m. skiterreng, med muligheter for turer i alle retninger. Sommers tid er Vindøla, Sengeplasser: som renner gjennom dalen, en attraksjon i seg sjøl, med sine mange idylliske 17, 9 på soverom, 2 på stue badeplasser. og 6 på hems. Kart: Adkomst: og innover Breiskaret til TT´s rute Gråsjøen 1420 I Snota (1:50 000) Med bil: Vest for Røv i Surnadal, på Vindøla, – Trollheimshytta. Derfra går stien over og turkart Fjordruta (1:100 000). (Se hjemme- (RV 65 ca 9 km øst for Skei), er det skilta til Bosvasshøgda til Trollheimshytta. Den tredje ruta går ned på veien og til Kløftsetra side for oppdateringer med Vindøldalen. Bomvei ca 11 km til Pebua. Fin nye løyper i området. innerst i Vindøldalen. Herfra på merka sti sykkelvei herfra. Hit er veien vinterbrøyta. GPS-koordinater: Videre ca. 2,5 km til Langøysetra (fin bratt opp Skrøådalen til stidele øst for Skrøådalsvatna. 6976853 (N) sykkelvei). Sti til Vindølbu (skilt) tar av rett 500472 (Ø) innafor Langøybekken (ca 30 min). Hytta Vestover er det planlagt forbindelse til Kår- vatn og Todalshytta gjennom Fagerlidalen Hjemmeside: ligger lengst oppe i lia av hyttene i området, www.kntur.no på lyngmark og bakkemyr. via hhv Naustådalen og Romådalen. Til fots: Det er merket rute fra Hermann- Foreløpig uklart om hytta vil bli bygget, hytta over Bollin (805 m) via Sætersetra. men den vil i tilfelle ligge på østsida av Denne ruta er altså forbindelsesrute fra Sprikletjørnin i lia oppe mot Snotdalen. Trollheimen til den søndre delen av Fjord- ruta. Sør for Bollin kan en velge om en vil gå veien eller i skogen på østsida av dalen. Stidele med skilt. Et fint alternativ til dette er en lengre tur over Tindfjellet og ned til Vindølbu. Denne ruta er ikke merket. Sørover er det merka 3 ruter til Trollheims- hytta. Hovedruta går rett opp bak hytta i sør- skråningen av Tindfjellet. Alternativt kan en gå merka rute fra hytta forbi Breiskarsetrene 5 FAKTA: Kommune: Todalshytta Surnadal Kategori: Enten du kommer landeveien eller til fots over fjellet, vil et besøk på Todals- Utenom betjent sesong, fra hytta gi full valuta for tiden du bruker på oppholdet. St. Hans til 1. sept., ube- Todalshytta er et kulturhistorisk klenodium, med sine historiske røtter tilbake tjent, låst. 4 senger i Isbua. til fjellturismens barndom i Norge. Todalshyttas bygghere var den engelske Høyde over havet: forretningsmannen Ethelbert Lort-Phillips. Hytta ble bygget i 1901, og Lort- 50 m. Phillips’s planer med hytta var å tilby laksefiskerne standsmessig losji og Antall sengeplasser: forpleining, noe som også var bakgrunnen for 3 andre tilsvarende bygge- 28 fordelt på 2- og tre- sengsrom. 4 senger i Isbua. prosjekter på Nordmøre. Med Todalshytta som utgangspunkt kan du oppleve hva denne perlen av en nordmørsbygd har å by på. Kart: 1420 IV og turkart Fjordruta (1:100000) Adkomst: Fra Trollheimshytta via Romådalen: 10 t. Kart Snota 1420 I (1:50 000) GPS-koordinater: Med bil til Todalsøra innerst i Todalsfjorden, 693762 (N) derfra ca 3 km oppover dalen til skilting. Følg løypa til stidele i sørenden av 486398 (Ø) Fagerlidalsvatna. Ta av nordvestover langs disse og drei vestover og inn i østenden av Telefon: Fra Innerdalen: 71663836 / 41694312 Romådalen. Telhytta passeres, deretter etter 6 t. Kart: Snota 1420 I, 1420 IV, 1520 IV ca 4 km Halasetra og deretter Husbysetra. Hjemmeside: (1:50 000). www.kntur.no Tilslutt forbi Ytre Halasetra. Herfra bratt ned En av Norges fineste utsiktspunkt, til hengebru over Toåa, forbi Heggøy i Bjøråskaret. Følg ruta til Kårvatn. Nedenfor Todalen. Deretter ca 1 km langs vei til Bjøråvatnet stidele til Todalshytta Todalshytta. 6 FAKTA: Innerdalen Kommune: Trollheimen, «Innerdalen, Norges vakreste dal», hytte fra 1893. Hytta var faktisk den første Sunndal sier mange og ikke uten grunn. større nord for Dovre til dette formålet. GAMMELHYTTA: Kategori: Landets første lanskapsvernområde. Den tilhørende låven ble ombygd til selv- betjent kvarter i perioden 2005-2006.
Load more

Recommended publications
  • Geological Observations in the Opdal-Sunndal- Troll­ L N
    GEOLOGICAL OBSERVATIONS IN THE OPDAL-SUNNDAL-TROLLHEIMEN DISTRICT By OLAF HOLTEDAHL With 20 figures in the text. Abst rac t. Based on observations made during an excursion together with Prof. T. Barth in the Opdai-Sunndai district in the north-western part of Southern Norway in 1936, the conciusion has been arrived at that rock masses of the said district, hitherto generally regarded as beionging to the Archæan, must represent younger rocks, Iargeiy Eocambrian feidspathic sandstone (sparagmite) in highiy metamorphic facies. The present contribution gives the results of more comprehensive fieid investigations undertaken in 1937 with the object of settling more de finiteiy the question of the age, and aiso of the structurai conditions, of the rock-compiexes. In a following paper, Prof. Barth deais with the petroiogical and chemical character of rocks from the area. Contents. P age In troduction . .. .. .. .. .. 29 Å The Road Sections lbu-Gjøra .. .. ............ ......... .... ...... 34 The Mountain District between Driva River and Gjevii Vann .... ........... 41 Å The District North-East and South-East of ibu . .. ............. ...... ... 45 General Remarks on the Structure of the Districts deait with above ... .. ... 46 The District North of Gjevil Vann . .. .... ........ ... ....... .... .... 48 Remarks on Structural Correiations .......... .. .. .... ... ........ .... 51 Summary of Resuits . .. 52 Introduction. During a short sta y in the Overhalla district of Namdalen (somewhat north of the Trondheimsfjord) in June 1935 I took the opportunity of making a couple of small excursions to the Grong district somewhat further east in Namdalen, where on geological maps of Norway the boundary line between the (Cambro-Silurian) Trond- 30 OLAF HOLTEDAHL heim schists, to the east, and the supposed Archæan 1 to the west, is drawn, in a N.
    [Show full text]
  • Litt Om Trollheimen Under Siste Istid 169
    �ORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 32 LITT OM TROLLHEIMEN UNDER SISTE ISTID AV ARNE GRØNLIE. Det har i de siste åra vært ført en livlig diskusjon i Naturen om det var isfri områder i Trollheimen under siste istid. Diskusjonen ble reist av NILS A. SøRENSEN som i mars 1949 hadde en artikkel med tittel: <<Gjevilvasskammene- nunatakker i Trollheimens midte?>>. SøRENSEN peker her på at det på Hemre Gjelvilvasskam i ei høgd på ca. 1400 m o.h. er 3 steinfri jordlag som han meiner er fra siste interglasialtid. På toppen av Midtre Gjevilvasskam (1640 m o.h.) er et liknende jordlag. Vi skal ha å gjøre med dannelser av noenlunde samme slag som ROLF NORDHAGEN har påvist bl.a. på Sørøya (NORD­ HAGE� 1945 og seinere).l Han konkluderer med at dersom forvit­ ringsjordrestene i Gjevilvasskammene er interglasiale, kunne siste istids kåpebre i disse områda ikke ha nådd høgre opp enn til et nivå som i dag ligger ca. 1350 m o.h. Dette meiner han ikke står i strid med resultata av den kvartærologiske forsking på Møre og i Sør­ Trøndelag. For å vise dette finner SøRENSEN gradienten for breen fra Gjevilvasskammene til Ørlandsstadiet og til UNDAs' Rundestadium. 2 Dersom han forutsetter at Ørlandsstadiet representerer yttergrensa for siste istids ismasser, får han en gradient som varierer mellom 1! 70 og 1!100. (Han rekner da gradienten langs de naturlige passa­ sjer og daler som isen måtte følge). Dette meiner han er for store verdier. Der::.om Rundestadiet representerer den ytre grensa, får han en gradient som varierer mellom 1/120 og 1/160 .
    [Show full text]
  • Biologiskeog Økologiskekonsekvenser Av Klimaforandringeri Norge
    Biologiskeogøkologiskekonsekvenser av klimaforandringeriNorge Redigertav JarleI.Holten Bidrag til Den interdepartementale klimautredningen NORSKINSTITUTTFORNATURFORSKNNG á ds spnerLk an © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no nina utredning 011 Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. Referat Abstract Holten, J.I., red. 1990. Biologiske og økologiske konsekvenser Holten, J.I., ed. 1990. Biological and ecological consequences av klimaforandringer i Norge. - NINA Utredning 11: 1-59. of changes in climate in Norway. - NINA Utredning 11: 1-59. NINA har i perioden 1.12.1989-30.4.1990 utført økologiske During the period from 1.12.1989 to 30.4.1990, NINA has virkningsstudier av mulige klirnaendringer på terrestriske og carried out studies on the ecological impact of possible akvatiske økosystemer i Norge. Utredningen dekker følgende changes in climate with reference to terrestrial and aquatic fagfelter i biologien: Virkninger på egenskaper og prosesser i ecosystems in Norway. The report covers the following as- terrestriske økosystemer, virkninger på flora og vegetasjon, pects: impacts on properties and processes in terrestrial eco- virkninger på fugl og pattedyr, og virkninger på ferskvanns- systems, impacts on flora and vegetation, impacts on birds fauna. Virkningsscenariene med utgangspunkt i det foreløpi- and mammals, and impacts on freshwater fauna. The impact ge, norske klimascenariet, viser at en kan få til dels store øko- scenarios, based on the preliminary Norwegian dimate sce- logiske konsekvenser for norsk natur, både mht. produksjons- nario, may in some cases result in major ecological conse- forhold, biogeografiske forhold, artsdiversitet og biotisk regi- quences for Norwegian nature as regards conditions for pro- oninndeling.
    [Show full text]
  • Konsekvenser for Natur, Kulturminner Og Kulturlandskap I Eikesdalen
    Kommuneplan for Nesset, 2010-2020. Arealdelen Konsekvenser for natur, kulturminner og kulturlandskap i Eikesdalen Bildet viser hytte i Mardalen, blant styva almetrær og store rasblokker. Plankontoret, 24.11.2011. INNHOLD 2. Innledning .................................................................................................................................. 3 3. Tidligere registreringer og analyser ........................................................................................ 4 2.1 Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap.................................................................................. 4 2.2 Utvalgte kulturlandskap i jordbruket .......................................................................................................... 5 2.3 Registrering av kulturlandskapet i Eikesdalen .......................................................................................... 6 2.4 Inngrepsfrie naturområder i Norge (INON) ............................................................................................... 6 2.5 Kulturminner ...................................................................................................................................................... 6 2.6 Kartlegging av biologisk mangfold - verdisetting av naturtyper ........................................................ 6 2.7 Truede arter........................................................................................................................................................ 7 4. Beskrivelse og vurdering
    [Show full text]
  • Development of Minor Late-Glacial Ice Domes East of Oppdal, Central Norway
    NGUBull441_INNMAT 21.04.05 14:58 Side 39 BJØRN A.FOLLESTAD NGU-BULL 441, 2003 - PAGE 39 Development of minor late-glacial ice domes east of Oppdal, Central Norway BJØRN A. FOLLESTAD Follestad, B. A. 2003: Development of minor late-glacial ice domes east of Oppdal, Central Norway. Norges geologiske undersøkelse Bulletin 441, 39–49. Glacial striations and ice-marginal forms such as lateral moraines and meltwater channels show that a major north- westerly-directed ice flow invaded the Oppdal area prior to the Younger Dryas (YD) Chronozone.Through the main valley from Oppdal to Fagerhaug and Berkåk, a northerly ice flow followed the major northwesterly-directed flow and is correlated with the early YD marginal deposits in the Storås area. A marked, younger, westerly-directed ice flow from a late-glacial dome east of the Oppdal area is thought to correspond with the Hoklingen ice-marginal deposits dated to the late YD Chronozone in the Trondheimsfjord district. In the main Oppdal-Fagerhaug-Berkåk valley, this younger ice flow turned to the southwest and can be traced southwards to the Oppdal area where it joined the remnants of a glacier in the Drivdalen valley. Along the western side of the mountain Allmannberget, a prominent set of lateral, glacial meltwater channels indicates a drainage which turned westward as it met and coa- lesced with the N-S orientated glacier in Drivdalen. The mountain ridge linking Allmannberget (1342 m a.s.l.) and Sissihøa (1621 m a.s.l.) was a nunatak standing up above these two merging valley glaciers. The surface of the inland ice represented by the Knutshø moraine systems at c.
    [Show full text]
  • Bachelorgradsoppgave
    Bachelorgradsoppgave Isen som ble borte The ice that disappeared Kartlegging av endret isbre-areal ved bruk av historiske kart. Mapping of glacier extent change using historical maps. Elizabeth Peckel Dahle GEO375 Bachelorgradsoppgave i Geografi Avdeling for næring, samfunn og natur Høgskolen i Nord-Trøndelag - 2015 SAMTYKKE TIL HØGSKOLENS BRUK AV KANDIDAT-, BACHELOR- OG MASTEROPPGAVER Forfatter(e): Elizabeth Peckel Dahle Norsk tittel: Isen som ble borte Engelsk tittel: The ice that disappeared Studieprogram: Geografi Emnekode og navn: GEO375 Bachelor i Geografi Vi/jeg samtykker i at oppgaven kan publiseres på internett i fulltekst i Brage, X HiNTs åpne arkiv Vår/min oppgave inneholder taushetsbelagte opplysninger og må derfor ikke gjøres tilgjengelig for andre Kan frigis fra: ________________ Dato: Elizabeth Peckel Dahle Underskrift Underskrift 1 Isen som forsvant Kartlegging av endret isbreareal ved bruk av historiske kart The ice that disappeared Mapping of glacier extent chang using historical maps Skrevet av: Elizabeth Peckel Dahle 2 Forord En bacheloroppgave er avsluttende oppgave som markerer den siste tiden på et bachelorstudie, der mange benytter muligheten til å skrive om det de synes er interessant og vil studere videre eller jobbe med. Jeg har benyttet denne oppgaven til å fokusere på isbreendringer, noe som jeg alltid har lyst til å jobbe med for senere å bli utdannet glasiolog for å studere breer og iskappene på Antarktis og Grønland. Jeg har vært så heldig å få innblikk i hvordan de store forskningsinstituttene jobber med å kartlegge isbreer bade nasjonalt og globalt. Jeg vil rette en stor takk til min lærer og veileder Ivar Svare Holand for å lede meg på rett vei, gi gode råd, privatundervisning i QGIS og støtte til denne oppgaven.
    [Show full text]
  • Grøvudalen: Gammelsetra
    1 2 Adresse til forfattaren: John Bjarne Jordal 6610 Øksendal Telefon 71 69 54 45 epost: [email protected] Rapporten kan tingast frå: Sunndal kommune, kulturetaten Rådhuset 6600 Sunndalsøra tlf. 71 69 91 70 eller Fylkesmannen i Møre og Romsdal Landbruksavdelinga 6404 Molde tlf. 71 25 80 00 Denne rapporten kan refererast som: Jordal, J. B., 2000: Biologiske undersøkingar i fjellgardane og seterdalane i Grøvuvassdraget, Sunndal kommune. Statusrapport for kulturlandskapet. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Landbruksavdelinga, rapport nr. 3-2000. 84 s. ISSN 0906-0363. ISBN 82-91585-12-1. Framsidefoto: Kulturlandskapet i Grøvuvassdraget er uvanleg artsrikt, og er høgt prioritert i ein nasjonal rapport om bevaring av verdifulle kulturlandskap. Biletet viser ei blomstereng ved gammelhusa i Svøu. Denne rapporten gjer opp status for dei biologiske verdiane i området. Fråflyttingsspøkelset trugar, og det er ei stor utfordring å ta vare på desse verdiane for framtida. Foto: Øivind Leren. 3 4 INNHALD INNHALD.......................................................................................................................... 5 SAMANDRAG.....................................................................................................................7 INNLEIING.........................................................................................................................9 MATERIALE OG METODAR................................................................................................. 11 RESULTATOVERSIKT........................................................................................................
    [Show full text]
  • Experiment in Trollheimen Rystet På Hodet Før Han Tok Seg Av Neste Kunde
    med en grei eske, en litt langstrakt margarineske. Det forekom meg at han virket litt irritert. Esken ble helt full, og så var det å betale og si takk og adjø og gå sin vei. Med en kraftanstrengelse fikk jeg. plasert esken under armen og forlot butikken anstrengt uanfektet. Bestyreren måpte og Experiment in Trollheimen rystet på hodet før han tok seg av neste kunde. Det ble en stri tørn gjennom byen, og jeg måtte «skifte arm» Experiment in International Living ofte og sette fra meg esken her og der på trapper og hydranter, for JOHN VROOM, U.S.A. å få de nødvendige kvilepauser. Men selv om jeg slet hardt og snart var varm av svette, var det å gå med en slik margarineske likevel en mer nøytral akt, sosialt sett — og det var ingen som sjikanerte We were a group of ten Americans who came to Norway, through min tungt belessede person. the Experiment In International Living, in order to learn something En halv time omtrent gikk det før jeg var tilbake på «gjemme- about the Norwegian way of life. Part of our seven week program stedet», og nå var det såpass jevn trafikk her, at jeg måtte få med involved a ten day hiking trip through Trollheimen with two expert meg esken borti buskene og foreta «omlastingen» der i skjul. Det guides, Kristen Mo and Berit Skirstad. Little did we realize what gikk forresten greit. Jeg la hermetikk, flasker og margarin nederst an adventure it would be for us. Most of us expected a rather i sekken, og egg og brød øverst, slik det skal gjøres.
    [Show full text]
  • Frosne Funn I Fonn Og Fjell
    Beredskapsplan 2018-2021 Frosne funn i fonn og fjell Innhald 1. Bakgrunn for prosjektet .............................................................................................................. 4 2. Mål og rammer ........................................................................................................................... 9 3. Organisering og samarbeid ....................................................................................................... 14 4. Kriterier for utval av fonneområder ......................................................................................... 15 5. Strategi og metode ................................................................................................................... 18 6. Område 1: Fegervollkollen, Sunndal kommune ....................................................................... 28 7. Område 2: Dordinakkan, Sunndal kommune ........................................................................... 32 8. Område 3: Slanglifjellet, Sunndal/Surnadal kommune ............................................................ 36 9. Område 4: Snota, Surnadal kommune ..................................................................................... 40 10. Område 5: Fløtatind, Nesset kommune ................................................................................... 44 11. Område 6: Geitfjellet, Stranda kommune ................................................................................ 48 12. Område 7: Blåfjellet, Norddal kommune ................................................................................
    [Show full text]
  • Sunndal and Tingvoll
    2008-09 Lokalguide Sunndal and Tingvoll Toppen av Fjord Norge Spektakulære Aursjøvegen Lokale spesialiteter Kulturkalender Se side 7 Se side 17 Se side 26 R uide okalg l & Rin L urnada Halsa, S ide & algu verøy Lok nd, A ansu Kristi Lok R alguide Smøla & Aure L oka Su lgu nnd ide al & Ting voll Mardalsfossen Innhold/Content/Inhalt Velkommen til Tingvoll og Sunndal! Sunndal s 4 Tingvoll s 5 Turistinformasjonen i Sunndal På toppen av Fjord Norge ligger et kontrastfylt landskap. Norges vakreste fjelldal Innerda - Welcome! Wilkommen ! Innerdalen s 6 Auragata 3 len, den spektakulære Aursjøvegen, mektige Trollheimen og andre flotte vandreområder. Aursjøvegen s 7 6600 Sunndalsøra Gode lakseelver, spennende havfiske, rorbuferie, levende kystsamfunn, sterke trebåttradi - Explore the most beautiful valley of Nor - Die Landschaft im nördlichen Fjordnorwe - Tel: (+47) 71 68 99 70 sjoner, klippfisk, opera og Atlanterhavsveien – opplevelsene venter deg. Velkommen til way, Innerdalen. Drive the spectacular gen ist äußerst kontrastreich: Innerdalen, Seterlandet og kulturminner s 8 Fax: (+47) 71 68 99 71 Nordmøre! mountain road of Aursjøvegen. Enjoy the das schönste Bergtal Norwegens, der Fiske s 9 E-post: [email protected] mighty mountain range of Trollheimen, spektakuläre Aursjøvegen, das mächtige Fantastiske fosser s 10 I Tingvoll finner du mange spennende produsenter av lokalmat. Sunndal har en storslått hike in scenic surroundings. Salmon rivers Trollheimen und andere herrliche Wan - Turistinformasjonen i Tingvoll fjellverden. Gå ikke glipp av Norges vakreste fjelldal, Innerdalen, som ligger midt mellom and deep sea fishing, rorbu holidays, li - dergebiete. Lachsflüsse, Fischen auf Øksendalsøra s 11 c/o Tingvoll Fjordhotell Tingvoll og Sunndal.
    [Show full text]
  • Quaternary Glaciations and Their Variations in Norway and on the Norwegian Continental Shelf
    Quaternary glaciations and their variations in Norway and on the Norwegian continental shelf Lars Olsen1, Harald Sveian1, Bjørn Bergstrøm1, Dag Ottesen1,2 and Leif Rise1 1Geological Survey of Norway, Postboks 6315 Sluppen, 7491 Trondheim, Norway. 2Present address: Exploro AS, Stiklestadveien 1a, 7041 Trondheim, Norway. E-mail address (corresponding author): [email protected] In this paper our present knowledge of the glacial history of Norway is briefly reviewed. Ice sheets have grown in Scandinavia tens of times during the Quaternary, and each time starting from glaciers forming initial ice-growth centres in or not far from the Scandes (the Norwegian and Swedish mountains). During phases of maximum ice extension, the main ice centres and ice divides were located a few hundred kilometres east and southeast of the Caledonian mountain chain, and the ice margins terminated at the edge of the Norwegian continental shelf in the west, well off the coast, and into the Barents Sea in the north, east of Arkhangelsk in Northwest Russia in the east, and reached to the middle and southern parts of Germany and Poland in the south. Interglacials and interstadials with moderate to minimum glacier extensions are also briefly mentioned due to their importance as sources for dateable organic as well as inorganic material, and as biological and other climatic indicators. Engabreen, an outlet glacier from Svartisen (Nordland, North Norway), which is the second largest of the c. 2500 modern ice caps in Norway. Present-day glaciers cover to- gether c. 0.7 % of Norway, and this is less (ice cover) than during >90–95 % of the Quater nary Period in Norway.
    [Show full text]
  • Villreinen 1996
    VILLREINEN 1996 A,. T Ef},'å/"\ Å\flEeå:svs] - #g Jtrseå^på^#h'# l'v4å I gutedagane sat eg mange skum- var no oppheva, og far hadde med ei måtte syna særleg omtanke. Heime ringstimar og lydde på når dei vaks- gamal Remingtonrifla. Eit par dagar hjå oss hadde me ei Kragrifla som ne fortalde om opplevingar i fjellet. før dei skulle heim med hestane, var vart sett saman på verkstaden i Gam- Det kunne vera om særlege episodar han ein tur med rifla, og fann ein lastovo, og denne rifla hadde ein kas- i samband med buføring og st@ls- liten dyraflokk i Ervadalen (erv = sert låskasse, eit gamalt skjefte, men drift, eller harde ruskevers-turar i jerv) like innafor Ulvafetet. Han felte ny pipa. Rifla var ikkje med i noko høgfjellet. Men det var nok likevel då ei simla med første skotet, men register. forteljingane om turar i samband det vart ei skår i gleda då han kom Under transport til og frå fjellet med jakt og fiske som vekte aller fram til dyret. Simla var merktl Han lpyste me alltid skjeftet frå og pakka stØrst interesse hjå gutungane. hadde skote tamrein. Far var aldri i det heile inn i gamle klede. Eg kan Både foreldra og besteforeldra tvil om at tilsig av tamrein var ein av ikkje minnast at nokon fekk vanskar hadde opplevd at villreinen på Har- grunnane til at villreinstamma på på grunn av desse lange byltane på dangervidda hadde hatt svært skif- Hardangervidda tok seg så sterkt opp hesteryggen. tande vilkår. Talet på villrein veksla i åra mellom 1910 og fyrst i 20-åra.
    [Show full text]